Otto Hahn

tysk kjemiker

Otto Hahn (1879–1968) var en tysk kjemiker. I 1944 fikk han nobelprisen i kjemi.

Otto Hahn
Født8. mars 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[5]
Død28. juli 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Göttingen (Niedersachsen, Vest-Tyskland)[5]
BeskjeftigelseKjemiker, universitetslærer, sakprosaforfatter, kjernefysiker, selvbiograf Rediger på Wikidata
Akademisk gradProfessor
Utdannet vedPhilipps-Universität Marburg (18971901) (studieretning: kjemi)
Ludwig-Maximilians-Universität München (studieretning: kjemi)
Humboldt-Universität zu Berlin
Doktorgrads-
veileder
Theodor Zincke
EktefelleEdith Junghans
BarnHanno Hahn
NasjonalitetVest-Tyskland
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
GravlagtStadtfriedhof Göttingen[6][7]
Medlem av
19 oppføringer
Royal Society (1957–)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie der Wissenschaften der DDR
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Kungliga Vetenskapsakademien
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det pavelige vitenskapsakademi[8]
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Mainz vitenskaps- og litteraturakademi
Göttingens vitenskapsakademi
Det finske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales[9]
De atten fra Göttingen
Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Det rumenske akademi
Indias nasjonale vitenskapsakademi
Landsmannschaft Nibelungia Marburg
Utmerkelser
27 oppføringer
Offiser av Æreslegionen (1959)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1952)
Æresborger av Berlin
Offiser av Den britiske imperieordenen (1957)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1954)
Faraday Lectureship Prize (1956)
Ernst-Reuter-Plakette (1959)
Albrechts-ordenen (1917)
Nobelprisen i kjemi (1944)[10][11]
Max Planck-medaljen (1949)
Æresborger av Frankfurt am Main (1959)
Harnack-medaljen (1954)
Wilhelm-Exner-medaljen (1958)[12]
Helmholtz-medaljen (1959)
Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1944)
Cothenius-Medaille (1944)
Emil Fischer Medal (1919)[13]
Fresenius Prize (1919)[14]
Enrico Fermi-prisen (1966) (for verk: kjernefysisk fisjon)[15]
Ridder av Hohenzollerns kongelige husorden (1917)
General Honor Decoration (1916)
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Utenlandsk medlem av Royal Society (1957)[16]
Pro Ecclesia et Pontifice
Pour le Mérite
Paracelsus Prize (1953)[17]
Arbeidssted
6 oppføringer
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
University College London (19041905)
McGill University (19051906)
Humboldt-Universität zu Berlin (19071933)
Cornell University (19331933)
Freie Universität Berlin
FagfeltRadiokjemi, kjernekjemi
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Walter Seelmann-Eggebert
Abdul Hafeez
Aristid von Grosse
Clara Lieber
Fritz Straßmann
Salomon Rosenblum
Hans-Joachim Born
Siegfried Flügge
Nikolaus Riehl
Signatur
Otto Hahns signatur

Nobelprisen i kjemi
1944

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Otto Hahn var yngste sønn av glassmesteren og forretningsmannen Heinrich Hahn (1845–1922) og hans hustru Charlotte Hahn, født Giese (1845–1905). I 15-årsalderen ble han grepet av kjemien og foretok eksperimenter i morens vaskekjeller.

Etter å ha tatt Abitur begynte Hahn å studere kjemi ved Philipps-Universität Marburg i 1897. Senere studerte Hahn også ved Universität München. I 1901 tok han doktorgraden i Marburg med avhandlingen «Über Bromderivate des Isoeugenols».

Karriere

rediger

I 1904 dro Hahn til University College London, der han sammen med William Ramsay forsket innenfor radiokjemi. Der oppdaget han radiothorium, som han først trodde var et nytt radioaktivt element. Noen år senere viste det seg å være en isotop av thorium med massetall 228. I 1905 dro han til McGill-Universitetet i Montréal for å arbeide med Ernest Rutherford, men dro tilbake til Tyskland året etter, der han ble habilitert etter et år.

Ved Universitetet i Berlin begynte han et samarbeid med Lise Meitner. Hahn og Meitner greide i 1918 å fremstille den første stabile isotopen av grunnstoffet protactinium.

Senere samarbeidet Hahn med kjemikeren Fritz Straßmann, etter at Meitner i 1938 var blitt tvunget til å forlate landet etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse. Sent på høsten samme år klarte de å splitte uranatomer ved å bombardere dem med nøytroner og hadde dermed påvist for første gang at kjernefysisk fisjon var mulig. Hahn fortsatte å forske på dette i løpet av andre verdenskrig. Ved krigens slutt var han derfor i de alliertes søkelys og ble tatt til fange. Høsten 1945 visste han derfor ikke at han var tildelt nobelprisen i kjemi for 1944, da han satt internert i alliert fangenskap i England. Da Hahn i desember 1945 mottok prisen i Stockholm, kom han med en militær vokter.

Etter krigen ble Hahn president i Max-Planck-Gesellschaft. Denne posisjonen hadde han fra 1948 til 1960. Hahn engasjerte seg på denne tiden i arbeidet mot atomvåpen, etter å ha sett disses grusomme effekt i bombingene av Hiroshima og Nagasaki. Han var en av initiativtagerne til Mainau-eklæringen mot bruken av atomvåpen i 1955.

Hahn ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste og i 1959 den østerrikske Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst.

Hahn-Meitner-Institut i Berlin er oppkalt etter Otto Hahn og Lise Meitner.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Otto-Hahn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000014, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24078[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ган Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.friedhofguide.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/hahn[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.rac.es[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ en.gdch.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ en.gdch.de[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ science.osti.gov[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 152[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ scg.ch[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger