Fritz Strassmann
Friedrich Wilhelm «Fritz» Strassmann (tysk: Straßmann) (født 22. februar 1902, død 22. april 1980) var en tysk fysiker, for ettertiden mest kjent for å sammen med Lise Meitner og Otto Hahn å ha oppdaget kjernefysisk fisjon. Sammen med Meitner og Hahn mottok han Enrico Fermi-prisen i 1966.
| Fritz Strassmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | Friedrich Wilhelm Straßmann 22. feb. 1902[1][2][3][4]  Boppard[5] | ||
| Død | 22. apr. 1980[1][2][4][6] (78 år) Mainz[7] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, kjernefysiker, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Gottfried Wilhelm Leibniz Universität Hannover | ||
| Doktorgrads- veileder | Otto Hahn | ||
| Søsken | Otto Straßmann | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | De atten fra Göttingen | ||
| Utmerkelser | Enrico Fermi-prisen (1966)[8] Rettskaffen blant nasjonene (1985)[3] | ||
Liv og karrière rediger
Fritz Strassmann ble født i Boppard og begynte studier i kjemi i 1920 ved Technische Hochschule i Hannover hvor han avla doktorgrad i 1929. Hans doktorgradavhanndlig var om oppløsningen av ioniserte gasser i karbonsyre. Strassmann fortsatte med forskning da mulighetene for arbeide i den kjemiske industrien var svært dårlige på den tiden.
Fra 1929 arbeidet Strassmann ved Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft i Berlin-Dahlem.
I 1933 trakk han seg fra foreningen for tyske kjemikere da den ble en del av en organisasjon kontrollert av det nye nasjonalsosialistiske (nazistiske) styret under Adolf Hitler. Han ble svartelistet. Hans kolleger og venner Otto Hahn og Lise Meitner ordnet en assistentstilling på halv lønn for han. Strassmann anså seg selv som heldig, for «til tross for min interesse for kjemi verdsetter jeg min frihet så høyt at for å bevare den vil jeg hogge stein som et levebrød». Under andre verdenskrig skjulte han og hans hustru en jødisk venn i leiligheten i månedsvis, noe som utsatte familien for en stor risiko.
Strassmanns kunnskaper i analytisk kjemi ble benyttet av Otto Hahn og Lise Meitner i deres undersøkelser av resultatene av bestråling av uran med nøytroner. I desember 1938 sendte Hahn og Strassmann et manuskript til det tyske vitenskapelige tidsskriftet Naturwissenschaften hvor de beskrev at de hadde oppdaget grunnstoffet barium etter bestråling av uran med nøytroner;[9] Meitners nevø Otto Robert Frisch bekreftet dette ved et eksperiment den 13. januar 1939.[10] Otto Hahn fikk i 1944 Nobelprisen i kjemi for denne forskningen, oppdagelsen av Kjernefysisk fisjon.
Fra 1939 til 1946 bidro han til forskning ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Chemie om fisjonsproduktene fra spalting av thorium, uran og neptunium. I 1946 ble han utnevnt til professor i uorganisk kjemi ved Johannes Gutenberg-Universität Mainz og i 1948 direktør ved det nyetablerte Max-Planck-Institut für Chemie. Han grunnla etterhvert instituttet for kjernefysisk kjemi.
I 1957 var han en av De atten fra Göttingen (tysk: Die Göttinger Achtzehn), som protesterte mot regjeringen Adenauers planer om å utstyre Bundeswehr, Vest-Tysklands væpnede styrker, med taktiske atomvåpen.
I 1966 ble Otto Hahn, Lise Meitner og Fritz Strassmann hedret av USAs presiden Lyndon B. Johnson med Enrico Fermi-prisen. Den internasjonale astronomiske union oppkallte en asteroide etter han: 19136 Strassmann.
Den 22. april 1980 døde Fritz Strassmann i Mainz.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Fritz Strassmann, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fritz-Strassmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58326[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Fritz Strassmann, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064250[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ science.osti.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ O. Hahn and F. Strassmann Über den Nachweis und das Verhalten der bei der Bestrahlung des Urans mittels Neutronen entstehenden Erdalkalimetalle (On the detection and characteristics of the alkaline earth metals formed by irradiation of uranium with neutrons), Naturwissenschaften Volume 27, Number 1, 11-15 (1939). The authors were identified as being at the Kaiser-Wilhelm-Institut für Chemie, Berlin-Dahlem. Received 22 December 1938.
- ^ O. R. Frisch Physical Evidence for the Division of Heavy Nuclei under Neutron Bombardment, Nature, Volume 143, Number 3616, 276, The paper is dated 17 January 1939. [The experiment for this letter to the editor was conducted on 13 January 1939; see Richard Rhodes The Making of the Atomic Bomb 263 and 268 (Simon and Schuster, 1986).]
Litteratur rediger
- Fritz Krafft: Im Schatten der Sensation. Leben und Wirken von Fritz Straßmann. Verlag Chemie, Weinheim, 1981. ISBN 3-527-25818-3
- Peter Brommer, Günter Herrmann: Fritz Straßmann (1902–1980). Mitentdecker der Kernspaltung. Inventar des Nachlasses und Kommentierung der Versuche zur Kernspaltung. Verlag der Landesarchivverwaltung Rheinland-Pfalz, Koblenz, Band 95, 2001. ISBN 3-931014-57-6
- Günter Herrmann: Fritz Straßmann – Mitentdecker der Kernspaltung. In: Vierteljahreshefte für Kultur, Politik, Wirtschaft und Geschichte. 16. Jahrgang, Nr. 1, 1996, Seite 29–33 (mit 3 Fotos von Fritz Straßmann)
- Broschüre der GDCh: Historische Stätten der Wissenschaft. Lise Meitner, Otto Hahn und Fritz Straßmann. Mainz, 22. Februar 2002 (mit 4 Fotos von Fritz Straßmann)
- Fritz Krafft: Fritz Straßmann und der Aufbau der Mainzer Chemie. In: Michael Kißener, Friedrich Moll (Hrsg.): Ut omnes unum sint (Teil 3). Gründungsprofessoren der Chemie und Pharmazie. (Beiträge zur Geschichte der Universität Mainz, N.F. 7, Seite 13–68 ). Stuttgart: Franz Steiner 2009. ISBN 978-3-515-09302-6.
Eksterne lenker rediger
- Om familien Strassmann, fra nettstedet yadvashem.org (engelsk)