William Ramsay
| William Ramsay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. oktober 1852 Glasgow, Skottland | ||
| Død | 23. juli 1916 (63 år) High Wycombe, Bucks., England | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1878), University of Glasgow | ||
| Doktorgradsveileder | Rudolph Fittig | ||
| Beskjeftigelse | kjemiker, akademiker, professor | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Royal Society Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Royal Society of Edinburgh Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Accademia delle Scienze di Torino Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen |
||
| Utmerkelse | 12 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Leconte-prisen (1895), Nobelprisen i kjemi (1904), Elliott Cresson-medaljen (1913), Matteucci-medaljen, æresdoktor ved universitetet i Krakow (1900), August Wilhelm von Hofmann-medaljen (1903), Order of the Bath, Davymedaljen (1895), Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh
|
||
| Institusjoner | University College, Bristol (1880–87) University College London (1887–1913) | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Jaroslav Heyrovský | ||
| Kjent for | Edelgasser | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1904 |
William Ramsay (født 2. oktober 1852 i Glasgow, død 23. juli 1916 i High Wycombe, Buckinghamshire) var en britisk kjemiker. Han oppdaget edelgassene og mottok Nobelprisen i kjemi i 1904 «for sin oppdagelse av ureaktive gassformede grunnstoff i luft, og bestemmelsen av deres plass i det periodiske system» (sammen med John William Strutt som mottok Nobelprisen i fysikk samme året for sin oppdagelse av argon).
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
William Ramsay var sønn av William Ramsay og hans hustru Catherine, født Robertson. Han var brorsønn av Andrew Crombie Ramsay. Fram til 1870 studerte han i sin hjemby Glasgow og deretter ved Rudolph Fittigs laboratorium i Tübingen.
KarriereRediger
Ramsey ble i 1872 doktor ved universitet i Tübingen på en doktoravhandling om ortotoluensyre og dens derivater.[1] Han virket deretter som assistent for sin tidligere lærer ved Anderson College. Han ble utnevnt til professor innen kjemi ved universitetet i Bristol i 1879.
Han oppdaget argon i 1892 sammen med John William Strutt, noe de tilkjennegav ved et møte med British Science Association i august 1894. De framstilte året etter helium fra mineralet cleveitt. Helium var tidligere blitt oppdaget på solen ved hjelp av spektralanalyse av sollys. Sammen med Morris William Travers oppdaget han mellom 1898 og 1900 grunnstoffene neon, krypton og xenon, som alle finnes i luft. Han gjorde disse oppdagelsene ved metodisk å lete etter de uoppdagede edelgasser som burde finnes i følge det periodiske system slik som det var blitt utformet av Dmitrij Mendelejev.[1]
Ved spektralanalyse oppdaget Ramsay sammen med Frederick Soddy i 1903 at helium ble dannet ved stråling fra radium. Det var første gangen et eksperimentelt bevis ble funnet for muligheten av et grunnstoffs tilkomst fra et annet.[trenger referanse] Ramsay bestemte også radiums atomvekt og oppdaget radiumstrålingens spektrum.
I 1910 greide han å isolere og beskrive radon, som tidligere bare var observert som restprodukt av radioaktiv nedbrytning.
Ramsey ble i 1902 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han var medlem av den prøyssiske Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Mauritz Kartevold fra Sandnes samarbeidet med Ramsey i forbindelse med utvikling av uranforekomstene i Vats.
Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i kjemi 1904 hos Nobelprize.org
- (en) William Ramsay hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1904