William Ramsay

William Ramsay
Født		2. oktober 1852 Glasgow, Skottland
Død		23. juli 1916 (63 år) High Wycombe, Bucks., England
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen (1878), University of Glasgow, The Glasgow Academy
Doktorgrads- veileder		Rudolph Fittig
Beskjeftigelse		Kjemiker, professor
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av		12 oppføringer Royal Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Royal Society of Edinburgh, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1904–), Accademia delle Scienze di Torino (1897–)
Utmerkelser		12 oppføringer Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Leconte-prisen (1895), Nobelprisen i kjemi (1904), Elliott Cresson-medaljen (1913), Matteucci-medaljen (1907), æresdoktor ved universitetet i Krakow (1900), August Wilhelm von Hofmann-medaljen (1903), Order of the Bath, Davymedaljen (1895), Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Institusjoner		University College, Bristol (1880–87) University College London (1887–1913)
Fagfelt		Kjemi
Doktorgrads- studenter		Jaroslav Heyrovský
Kjent for		Edelgasser
William Ramsay på Commons

Nobelprisen i kjemi 1904

William Ramsay (født 2. oktober 1852 i Glasgow, død 23. juli 1916 i High Wycombe, Buckinghamshire) var en britisk kjemiker. Han oppdaget edelgassene og mottok Nobelprisen i kjemi i 1904 «for sin oppdagelse av ureaktive gassformede grunnstoff i luft, og bestemmelsen av deres plass i det periodiske system» (sammen med John William Strutt som mottok Nobelprisen i fysikk samme året for sin oppdagelse av argon).

Liv og virke

Bakgrunn

William Ramsay var sønn av William Ramsay og hans hustru Catherine, født Robertson. Han var brorsønn av Andrew Crombie Ramsay. Fram til 1870 studerte han i sin hjemby Glasgow og deretter ved Rudolph Fittigs laboratorium i Tübingen.

Karriere

Ramsey ble i 1872 doktor ved universitet i Tübingen på en doktoravhandling om ortotoluensyre og dens derivater. Han virket deretter som assistent for sin tidligere lærer ved Anderson College. Han ble utnevnt til professor innen kjemi ved universitetet i Bristol i 1879.

Han oppdaget argon i 1892 sammen med John William Strutt, noe de tilkjennegav ved et møte med British Science Association i august 1894. De framstilte året etter helium fra mineralet cleveitt. Helium var tidligere blitt oppdaget på solen ved hjelp av spektralanalyse av sollys. Sammen med Morris William Travers oppdaget han mellom 1898 og 1900 grunnstoffene neon, krypton og xenon, som alle finnes i luft. Han gjorde disse oppdagelsene ved metodisk å lete etter de uoppdagede edelgasser som burde finnes ifølge det periodiske system slik som det var blitt utformet av Dmitrij Mendelejev.

Ved spektralanalyse oppdaget Ramsay sammen med Frederick Soddy i 1903 at helium ble dannet ved stråling fra radium. Det var første gangen et eksperimentelt bevis ble funnet for muligheten av et grunnstoffs tilkomst fra et annet. Ramsay bestemte også radiums atomvekt og oppdaget radiumstrålingens spektrum.

I 1910 greide han å isolere og beskrive radon, som tidligere bare var observert som restprodukt av radioaktiv nedbrytning.

Ramsey ble i 1902 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han var medlem av den prøyssiske Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Mauritz Kartevold fra Sandnes samarbeidet med Ramsey i forbindelse med utvikling av uranforekomstene i Vats.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1895 – Davymedaljen

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i kjemi 1904 hos Nobelprize.org
• (en) William Ramsay hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1904