Ernest Rutherford
Ernest Rutherford LOC.jpg
Født30. august 1871
Nelson
Død19. oktober 1937 (66 år)
Cambridge
Gravlagt Westminster Abbey
Ektefelle Mary Georgina Rutherford
Utdannet ved University of Canterbury, University of Cambridge, Trinity College, Nelson College
Doktorgradsveileder Alexander William Bickerton, Joseph John Thomson
Beskjeftigelse kjernefysiker, kjemiker, fysiker, professor
Nasjonalitet New Zealand, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Medlem av Order of Merit
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det pavelige vitenskapsakademi
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
American Philosophical Society
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser
13 oppføringer
Hector Memorial Medal (1916), Nobelprisen i kjemi (1908), Matteucci-medaljen (1913), Copleymedaljen (1922), Franklinmedaljen (1924), Elliott Cresson-medaljen (1910), Fellow of the Royal Society, Faraday Lectureship Prize (1936), Wilhelm-Exner-medaljen (1936), Faradaymedaljen (1930), Rumfordmedaljen (1904), Albert-medaljen (1928), Bakerian Lecture (1920)
InstitusjonerUniversity of Manchester
McGill University
Fagfeltfysikk, kjernefysikk
Signatur
s signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1908

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i New Zealand, død 19. oktober 1937) var en newzealandsk fysiker. Han er kjent for å ha lansert en ny atommodell med en sentral kjerne og med elektroner som går i bane rundt denne. Modellen baserte seg på gullfolieeksperimentet utført av hans nære medarbeidere Ernest Marsden og Hans Geiger i 1911. I 1919 oppdaget han at en atomkjerne inneholder positivt ladde protoner. Han utarbeidet Rutherfords atommodell. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1908.

Han kom til Storbritannia i 1895 for videregående studier ved Cavendish Laboratory, University of Cambridge. Etter studiene dro han i 1898 til McGill University i Montréal, Canada (som "Chair of physics"). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved University of Manchester. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: James Chadwick for å ha oppdaget nøytronet, John Cockcroft og Ernest Walton for kjernefysisk fisjon med partikkelaksellerator og Appleton for påvisning av ionosfæren.

Ernest kom fra New Zealand og gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Eksperimentet gikk ut på å skyte noen positivt ladde partikler mot en tynn gullfolie. De hadde stor fart. Rutherford regnet med at alle partiklene ville gå rett igjennom gullatomene, omtrent som kuler som vi skyter gjennom papir. Han ble veldig overrasket da noen av de små partiklene ble kraftig avbøyd og noen spratt tilbake. Han måtte lage en ny modell av atomet. Han skjønte at det ikke kan være slik at massen til atomet er jevnt fordelt i hele atomet. Han tenkte seg at mesteparten av atomet er tomrom, men det inneholder en bitteliten tett kjerne med positiv ladning. Elektronet, som har negativ ladning, flytter seg rundt denne positive kjernen. Seinere fant han ut at også atomkjernen består av partikler. Partiklene som Rutherford oppdaget, har positiv ladning og kalles protoner. Vi kan ikke se atomene direkte, og vi er derfor avhengig av andre metoder for å lage en modell av atomene. Fordi Rutherford fant en metode for å kunne lage et slags bilde av hvordan det ser ut inni atomet, er eksperimentet hans blitt berømt. Han oppdaget nøytronet. I tillegg til å motta nobelprisen i kjemi, ble han også gjort til ridder i 1914.

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger


Eksterne lenkerRediger