Ernest Rutherford

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker. Han er kjent for å ha lansert en ny atommodell med en sentral kjerne og med elektroner som går i bane rundt denne. Modellen baserte seg på gullfolieeksperimentet utført av hans nære medarbeidere Ernest Marsden og Hans Geiger i 1911. I 1919 oppdaget han at en atomkjerne inneholder positivt ladde protoner. Han utarbeidet Rutherfords atommodell. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1908.

Ernest Rutherford
Ernest Rutherford LOC.jpg
Født30. august 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nelson[2][4], Spring Grove[1], BrightwaterRediger på Wikidata
Død19. oktober 1937[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Groove Street[2][6], Cambridge[1][4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Westminster Abbey[2][7]Rediger på Wikidata
Ektefelle Mary Georgina Rutherford (1900–)[2][8]Rediger på Wikidata
Far James RutherfordRediger på Wikidata
Barn Eileen Mary RutherfordRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Canterbury[2], University of Cambridge[2], Trinity College[2], Nelson College[2]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Alexander William Bickerton, Joseph John ThomsonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjernefysiker[2], kjemiker[2], fysiker[2], professor[9], politikerRediger på Wikidata
Embede President of the Royal Society (19251930), medlem av Overhuset (19311937)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet New Zealand, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata
Medlem av
17 oppføringer
Order of Merit, Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det pavelige vitenskapsakademi, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, American Philosophical Society, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1911–), Manchester Literary and Philosophical Society, Accademia delle Scienze di Torino (1922–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
20 oppføringer
Hector Medal (1916)[2], Nobelprisen i kjemi (1908)[2][10][11], Matteucci-medaljen (1913)[2], Copleymedaljen (1922)[12][2], Franklinmedaljen (1924)[2], Elliott Cresson-medaljen (1910)[2], Fellow of the Royal Society[2], Faraday Lectureship Prize (1936)[2], Wilhelm-Exner-medaljen (1936)[2], Faradaymedaljen (1930)[2], Rumfordmedaljen (1904)[2], Albert-medaljen (1928)[2], Bakerian Lecture (1920), Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1919)[13], Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Guthrie Lecture (1927), T. K. Sidey Medal (1933)[14], Premio Bressa (1903)[15], Knight Bachelor, Order of Merit[16]Rediger på Wikidata
InstitusjonerVictoria University of Manchester
McGill University
Cavendish Laboratory
FagfeltFysikk,[17] kjernefysikk[17]
Doktorgrads-
studenter
Nazir Ahmed, Norman Alexander, Edward Victor Appleton, Robert William Boyle, Rafi Muhammad Chaudhry, Alexander McAulay, Cecil Powell, Henry DeWolf Smyth, Ernest Walton, C. E. Wynn-Williams, Yulii Borisovich Khariton, Hans Geiger, Pjotr Kapitsa, David Shoenberg, Charles Drummond Ellis, James Chadwick, Ralph H. Fowler, Douglas Hartree, Mark Oliphant, John Cockcroft, Leslie Fleetwood Bates, Patrick Maynard Stuart Blackett, Ernest Marsden, Henry De Wolf Smyth, John Douglas Cockcroft, Alexander Leicester McAulay, Ernest Marsden, Marcus Laurence Elwin Oliphant, Ernest Walton
Akademisk gradbachelorgrad, mastergrad, Bachelor of Science, doctor scientiarum
Signatur
Ernest Rutherfords signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1908

Han kom til Storbritannia i 1895 for videregående studier ved Cavendish Laboratory, University of Cambridge. Etter studiene dro han i 1898 til McGill University i Montréal, Canada (som Chair of physics). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved University of Manchester. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: James Chadwick for å ha oppdaget nøytronet, John Cockcroft og Ernest Walton for kjernefysisk fisjon med partikkelaksellerator og Appleton for påvisning av ionosfæren.

Ernest kom fra New Zealand og gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Eksperimentet gikk ut på å skyte noen positivt ladde partikler mot en tynn gullfolie. De hadde stor fart. Rutherford regnet med at alle partiklene ville gå rett igjennom gullatomene, omtrent som kuler som vi skyter gjennom papir. Han ble veldig overrasket da noen av de små partiklene ble kraftig avbøyd og noen spratt tilbake. Han måtte lage en ny modell av atomet. Han skjønte at det ikke kan være slik at massen til atomet er jevnt fordelt i hele atomet. Han tenkte seg at mesteparten av atomet er tomrom, men det inneholder en bitteliten tett kjerne med positiv ladning. Elektronet, som har negativ ladning, flytter seg rundt denne positive kjernen. Seinere fant han ut at også atomkjernen består av partikler. Partiklene som Rutherford oppdaget, har positiv ladning og kalles protoner. Vi kan ikke se atomene direkte, og vi er derfor avhengig av andre metoder for å lage en modell av atomene. Fordi Rutherford fant en metode for å kunne lage et slags bilde av hvordan det ser ut inni atomet, er eksperimentet hans blitt berømt. Han oppdaget nøytronet. I tillegg til å motta nobelprisen i kjemi, ble han også gjort til ridder i 1914.

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernest-Rutherford, besøkt 26. desember 2020
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y «Ernest Rutherford», besøkt 29. juli 2018
  3. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, «Ernest Rutherford», CTHS person-ID 117554
  4. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID ernest-rutherford, besøkt 1. desember 2020
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Резерфорд Эрнест, besøkt 28. september 2015
  7. ^ www.westminster-abbey.org
  8. ^ The Peerage person ID p11785.htm#i117848, besøkt 7. august 2020
  9. ^ «Ernst Rutherford», besøkt 29. juli 2018
  10. ^ www.nobelprize.org
  11. ^ www.nobelprize.org
  12. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  13. ^ www.royalsociety.org.nz, besøkt 1. februar 2021
  14. ^ royalsociety.org.nz
  15. ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it
  16. ^ www.royalsociety.org.nz, besøkt 22. februar 2021
  17. ^ a b «Ernest Rutherford». Besøkt 29. juli 2018. 

Eksterne lenkerRediger