Åpne hovedmenyen
Hermann Emil Fischer
Hermann Emil Fischer c1895.jpg
Hermann Emil Fischer
Født9. oktober 1852[1][2][3][4]
Euskirchen
Død15. juli 1919[1][4][5] (66 år)
Berlin[6]
Gravlagt Friedhof Wannsee, Lindenstraße
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität Straßburg
Doktorgradsveileder Adolf Baeyer
Beskjeftigelse Biokjemiker, kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Det tyske keiserrike
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Göttingens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Académie nationale de médecine, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser
10 oppføringer
Faraday Lectureship Prize (1907), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi (1902)[7][8], Elliott Cresson-medaljen (1913), Helmholtz-medaljen (1909), Cothenius-Medaille (1898), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1898), Davymedaljen (1890)[9], Foreign Member of the Royal Society, Baly Medal (1909)
InstitusjonerUniversitetet i München (1875-81)
Universitetet i Erlangen (1881-88)
Universitetet i Franken (1888-92)
Universitetet i Berlin (1892-1919)
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Otto Diels
Julius Tafel
Kjent forStudier av sukker og puriner

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1902

Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1902 for sitt arbeid om sukker- og purinsyntesene.

Liv og virkeRediger

Emil Fischer vokste opp i Euskirchen som de yngste barn og eneste sønn ved siden av seks døtre til Laurenz Fischer (1807–1902) og hans hustru Julie Poensgen (1819–1882), tanten til Düsseldorf-forretningsmannen Carl Poensgen.

I februar 1888 giftet han seg i Erlangen med Agnes Gerlach (ca. 1861–1895), datter av anatomiprofessor Joseph von Gerlach. Paret fikk tre barn: den senere kjemiker Hermann Fischer (1888–1960), Walter (1891–1916) og Alfred (1894–1917).[10][11]

To av hans mest kjente bøker er Untersuchungen über Aminosäuren, Polypeptide und Proteine (1906) og Anleitung zur Darstellung organischer Präparate (1887). Sammen med Jacob Volhard utgav han 1902 en biografi om August Wilhelm von Hofmann.

Fischer var medlem av vitenskapsakademiene i mange land. Han mottok Davymedaljen 1890 og Nobelprisen i kjemi i 1902.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, http://cths.fr/an/prosopo.php?id=119087, Emil Hermann Fischer, 119087
  3. ^ Académie nationale de médecine, 9. okt. 2017, Emil FISCHER, 1316
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Hermann Emil Fischer, w6st8jct
  5. ^ Biografisch Portaal, http://www.biografischportaal.nl/persoon/76351363, Hermann Emil Fischer, 76351363
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  8. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1902/
  9. ^ engelsk, 30. des. 2018, Award winners : Davy Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1021770356&single=true
  10. ^ Max Bergmann (Hrsg.), Emil Fischer: Aus meinem Leben. Geschrieben in dem Unglücksjahre 1918. Berlin, Julius Springer, 1922. Onlineversjon)
  11. ^ Dörthe Kähler (Hrsg.), Andrea Tran-Betcke, Emil Fischer: Der Nobelpreisträger - Emil Fischer in Berlin. Eine Erkundungsreise. Verlag rainStein-Bibliothek, 2009, ISBN 978-3-940634-09-2

Eksterne lenkerRediger