August Wilhelm von Hofmann

tysk kjemiker

August Wilhelm von Hofmann (født 8. april 1818 i Giessen i storhertugdømmet Hessen, død 5. mai 1892 i Berlin[11]) var en tysk kjemiker. Hofmann oppdaget Hofmanneliminasjon, som er en vanlig kjemisk reaksjon innen den organisk kjemien.

August Wilhelm von Hofmann
August Wilhelm von Hofmann.jpg
Født8. april 1818[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gießen[3]Rediger på Wikidata
Død5. mai 1892[2][5][6][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Berlin[3][7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder[8]Rediger på Wikidata
Barn Albert HofmannRediger på Wikidata
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i GiessenRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Justus von Liebig (1841)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[9], universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
14 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Royal Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Det ungarske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale dei Lincei, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1887–), Accademia delle Scienze di Torino (1847–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1875)[10], Faraday Lectureship Prize (1875), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Royal Medal (1854), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1870), Albert-medaljen (1881)Rediger på Wikidata
InstitusjonerRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Imperial College London
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Humboldt-Universität zu Berlin
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Wilhelm Traube, Karl von Auwers, Richard Abegg

Hofmann arbeidet en tid som assistent hos Justus von Liebig, ble i 1845 førsteamanuensis i Bonn, men ble ansatt samme år som lærer ved den nyopprettede College of Chemistry i London. I årene 1856-1865 var han wardein ved det britiske myntverket og ble i 1861 valgt til president for Chemical Society. I årene 1864-65 var han professor i Bonn og siden 1865 i Berlin, der han også var professor i kjemi ved Friedrich-Wilhelms-institutet. I Berlin førte han til at det ble en ny vekkelse innen den kjemiske forskningen, spesielt ved at han i 1868 stiftet Deutsche Chemische Gesellschaft.[12]

Hofmanns vitenskaplige arbeider behandler først og fremst den organiske kjemien. Hans arbeider med anilin, med ammoniakk og dets derivater bidrog i vesentlig grad til typeteoriens utvikling, og i den retningen fortsatte kjemien siden i årevis. Også den metoden, som han anvendte ved framstillingen av de organiske basene, fikk allmenn betydning. Særlig viktig var hans undersøkelser av blant annet fosforbaser, polyaminer, og cyanforbindelser. Han oppdaget i 1858 anilinfargene, som ble betydningsfulle for industrien. Hofmann ble tildelt Royal Medal i 1854 og Copleymedaljen i 1875.[13]

Blant hans øvrige arbeider legger en merke til hans ekstremt verdifulle rapport om fargestoffene fra steinkullskjæreVerdensutstillingen i Paris i 1867 og rapporten Entwickelung der chemischen Industrie des letzten Jahrzehnts som han sammen med mengde andre forskere hadde utarbeidet i anledning av Wien-eksposisjonen i 1873. Som lærebokforfatter rangerte han høyt med sin Introduction to Modern Chemistry (1865). Hofmann fikk i 1888 personlig[14] og i 1890 arvelig adelskap og var medlem av fleste vitenskaplige samfunn på sin tid (medlem av svenske Kungliga Vetenskapsakademien fra 1872).

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Wilhelm-von-Hofmann, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID August-Wilhelm-von-Hoffmann, besøkt 1. desember 2020
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 25901
  5. ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020
  6. ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID August-Wilhelm-von-Hoffmann
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гофман Август Вильгельм, besøkt 28. september 2015
  8. ^ Q91808012, side(r) 26, 74-75
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  10. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  11. ^ Grete Ronge: «Hofmann, August Wilhelm von (preußischer Adel 1888).» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 446–450 (digitalisering).
  12. ^ (en) August Wilhelm von Hofmann hos Encyclopædia Britannica
  13. ^ Chemical News and Journal of Industrial Science. Journal of Industrial Science. Besøkt 5. februar 2009. 
  14. ^ Brock, W. H. (2008). «Hofmann, August Wilhelm Von». Complete Dictionary of Scientific Biography. Besøkt 20. november 2014. 

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger