Åpne hovedmenyen
Flagg
Flagg
Basisdata (1900)
Landshovedstad: Darmstadt
Areal: 7.692 km²
Innbyggere: 1.119.893
Befolkningstetthet: 145 innb./km²
Stemmer i Forbundsrådet: 3
Bilkjennetegn: VO, VR, VS
Kart
Hessen 1866–1945

Storhertugdømmet Hessen (Großherzogtum Hessen, også Hessen-Darmstadt) var en stat som eksisterte i Tyskland frem til 1919.

Innhold

HistorieRediger

Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.

I 1622 ble Hessen-Homburg skilt ut fra Hessen-Darmstadt.

Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.

Under marsrevolusjonen 1848 ble den kjente liberaleren Heinrich von Gagern kortvarig statsminister i storhertugdømmet. Han representerte de rhinhessiske områdene i Frankfurtparlamentet, som han tidvis var president for.

Etter første verdenskrig måtte storhertugen abdisere, og Hessen-Darmstadt ble til Folkestaten Hessen.

LandgreverRediger

StorhertugerRediger

1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.

ForvaltningsinndelingRediger

Storhertugdømmet bestod av tre provinser:

Eksterne lenkerRediger