Storhertugdømmet Hessen
Storhertugdømmet Hessen (Großherzogtum Hessen, også Hessen-Darmstadt) var en stat som eksisterte i Tyskland frem til 1919.
| Flagg | ||
|---|---|---|
| ||
| Basisdata (1900) | ||
| Landshovedstad: | Darmstadt | |
| Areal: | 7.692 km² | |
| Innbyggere: | 1.119.893 | |
| Befolkningstetthet: | 145 innb./km² | |
| Stemmer i Forbundsrådet: | 3 | |
| Bilkjennetegn: | VO, VR, VS | |
| Kart | ||
 | ||
Historie Rediger
Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.
I 1622 ble Hessen-Homburg skilt ut fra Hessen-Darmstadt.
Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.
Under marsrevolusjonen 1848 ble den kjente liberaleren Heinrich von Gagern kortvarig statsminister i storhertugdømmet. Han representerte de rhinhessiske områdene i Frankfurtparlamentet, som han tidvis var president for.
Etter første verdenskrig måtte storhertugen abdisere, og Hessen-Darmstadt ble til Folkestaten Hessen.
Landgrever Rediger
- 1518–1567 – Philipp I., der Großmütige
- 1568–1596 – Georg I.
- 1596–1626 – Ludwig V.
- 1626–1661 – Georg II.
- 1661–1678 – Ludwig VI.
- 1678 – Ludwig VII.
- 1678–1739 – Ernst Ludwig
- 1739–1768 – Ludwig VIII.
- 1768–6. april 1790 – Ludwig IX.
- 6. april 1790–6. april 1830 – Ludwig X (fra 14. august 1806 som storhertug Ludwig I)
Storhertuger Rediger
- 6. april 1790–6. april 1830 – Storhertug Ludvig I.
- 6. april 1830–16. juni 1848 – Storhertug Ludvig II
- 16. juni 1848–13. juni 1877 – Storhertug Ludvig III
- 13. juni 1877–13. mars 1892 – Storhertug Ludvig IV
- 13. mars 1892–Novemberrevolusjonen 1918 – Storhertug Ernst Ludwig
1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.
Forvaltningsinndeling Rediger
Storhertugdømmet bestod av tre provinser:
- Starkenburg, sete: Darmstadt (området til høyre for Rhinen og sør for Main)
- Rheinhessen, sete: Mainz (området til venstre for Rhinen)
- Oberhessen, sete: Gießen (området nord for Main, skilt fra de øvrige områdene av byen Frankfurt am Main)