Encyklopedi

type oppslagsverk

En encyklopedi (fra gresk ἐγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «allmenn dannelse», der enkyklios betyr «sirkel», «krets» eller «fullstendig system» og paideia betyr «undervisning», «oppdragelse»[1][2]) er et oppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.[3] Det skilles mellom universelle og fagspesifikke encyklopedier. De første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens de siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig.[3] En encyklopedi inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et konversasjonsleksikon.[4] Encyklopedier er gjerne sortert alfabetisk og inndelt i artikler. Artiklene i encyklopedier er vanligvis lengre enn oppslagene i en ordbok.

Encyclopédie fra 1772.
Faksimile av tittelblad til Encyclopædia Britannica, første bind, første utgave, utgitt 1771.
En flerbinds encyklopedi.

Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.

HistorieRediger

Den eldste bevarte encyklopedi (med noe tvilsom vitenskapelig verdi) går for å være Plinius den eldres Naturalis historia, fullført i 77 e.Kr.[5] Men grensene mellom forskjellige typer kunnskapsverker var og er flytende. Man kan kanskje innordne encyklopediene mellom lærebøkene på den ene side, og ordbøkene på den andre. Å gjøre en alfabetisk systematikk til et kjennemerke, ville være uhistorisk; et encyklopedisk verk kan godt være bygd opp etter en annen metodikk.

Selve uttrykket «encyklopedi» slo gjennom i 1640-årene, ofte i forbindelse med den franske Encyclopédie (1751–1765).[6]

Tanken bak en 'encyklopedi' strekker seg meget lenger tilbake enn til opplysningstiden og til Frankrike. Men det var særlig da og der at en fornyet iver gjorde seg gjeldende. En del opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.

Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet sitt omfattende arbeid med å samle all verdens kunnskap i et stort leksikon – en encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt «encyklopedister». Arbeidet tok over 30 år, og verket ble solgt i store opplag, først i 1772 under tittelen Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers.

Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, utgitt i Edinburgh i Skottland i 1771. Dette var en omfattende encyklopedi, hvor dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, særlig innenfor naturvitenskap og geografi. Derfor blir denne førsteutgaven, Britannica av 1771,[7] fortsatt utgitt som et leseverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.

Opplysningstidens leksikon røpet ofte et kritisk syn på kirken og adelen, eksempelvis Diderots leksikon som tok stilling for Newton og måtte skrives av anonyme forfattere for å unngå kirkelig forfølgelse. Jevnt over var teksten i de tidligste encyklopedier preget av liberale grunntanker.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger