Øst-Berlin

Øst-Berlin er den delen av Berlin som under den kalde krigen var den sovjetiske sektoren av byen, som var knyttet til den den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR, også kalt Øst-Tyskland). Berlinmuren skilte fra 1961 Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR.

Øst-Berlin sommeren 1989, kort før murens fall

Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor

Øst-Berlin dekket et areal på 403 km² og hadde i 1982 1,13 millioner innbyggere. Øst-Berlin og Vest-Berlin hadde i alt 182 km vannveier kontrollert av DDR. Berlins sentrum (Mitte), med blant annet Unter den Linden, Brandenburger Tor, Humboldt-universitetet Operaen og Alexanderplatz, lå i øst. I 1945 var halvparten av alle boliger i Øst-Berlin ødelagt, og i 1982 hadde fortsatt mange boligblokker skader fra krigen.^[1]

Berlin ble delt etter at Sovjetunionen ikke aksepterte valget av Ernst Reuter til overborgermester, og derfor innsatte sin egen overborgermester for Øst-Berlin i 1948. Den andre delen av Berlin ble kjent som Vest-Berlin. DDRs forfatning fra 1949 erklærte «Berlin» (i realiteten Øst-Berlin) som hovedstad i DDR. DDR-myndighetene kalte Øst-Berlin for Demokratischer Sektor von Berlin (den demokratiske sektoren i Berlin) og Demokratisches Berlin (demokratisk Berlin). Etter at DDR bygget Berlinmuren for å skille Øst-Berlin fra Vest-Berlin i 1961 brukte DDR vanligvis betegnelsen Berlin (Hauptstadt der DDR) eller Berlin om Øst-Berlin. Vest-Berlin ble omtalt som Berlin (west) eller Westberlin. I Vest-Tyskland ble Øst-Berlin referert til som Øst-Berlin eller Berlin (øst).

Øst-Berlin var fra de allierte maktenes synspunkt aldri del av DDR. Storbritannia, USA og Frankrike hadde ambassader i Øst-Berlin. Også etter muren ble reist opprettholdt de tre vestlige maktene retten til å sende militære inspektører inn i den østlige halvdelen av byen. På samme måte sendte Sovjetunionen patruljer til den vestlige siden.^[1]

Avtalen mellom de fire okkupasjonsmaktene fra 1971 ga vestberlinere adgang til å besøke øst 30 dager hvert år. Øst-Berlin var den mest fremgangsrike og velstående byen i østblokken.^[1]

Versöhnungskirche i Bernauer Straße innestengt bak muren fra alle kanter, her sett fra vest, og var ute av bruk fra 1961 til den ble sprengt i 1985

Versöhnungskirche i Bernauer Straße havnet ved oppdelingen av Berlin i ingenmannsland. Bygningen var formelt i øst, men menigheten i vest. Muren gikk både foran og bak kirken slik at bare DDRs grensevakter hadde adgang og den ble da brukt som observasjonstårn.^[1] Kirken ble sprengt i 1985.

Berlinmuren falt 9. november 1989, og Berlin ble gjenforent 3. oktober 1990. I anledning murens fall var DDRs ambassadør til Norge invitert til NRK Dagsrevyen for å kommentere fallet. Han ble også tilbudt berlinerboller i studio, noe han takket nei til.