Walter Ulbricht

tysk politiker

Walter Ernst Paul Ulbricht (født 30. juni 1893 i Leipzig, død 1. august 1973 i Groß Dölln) var fra 1949 den ledende politikeren i Den tyske demokratiske republikk til han gikk av i 1971. Han var blant annet hovedansvarlig for byggingen av Berlinmuren.[8][9]

Walter Ulbricht
Walter Ulbricht
FødtWalter Ernst Paul Ulbricht
30. juni 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leipzig[5][6]
Død1. aug. 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Groß Dölln (Templin, Øst-Tyskland)
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedDen internasjonale Lenin-skolen
EktefelleLotte Ulbricht
BarnBeate Ulbricht
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (19121917)
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (19171920)
Kommunistische Partei Deutschlands (19201946)
Nationalkomitee Freies Deutschland (19431945)
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (19461973)
NasjonalitetØst-Tyskland
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Utmerkelser
15 oppføringer
Helt av Sovjetunionen (1963)[7]
Leninordenen
Arbeidets røde fanes orden
Nilens orden
Ordenen folkenes vennskap
Oktoberrevolusjonsordenen (1968)[7]
Fritz-Heckert-Medaille
1. klasse av Fedrelandskrigens orden
2. klasse av Fedrelandskrigens orden
Held der Arbeit (1953)[7]
Held der Arbeit (1958)[7]
Held der Arbeit (1963)[7]
Karl Marx-ordenen[7]
Karl Marx-ordenen[7]
Karl Marx-ordenen[7]
Statsoverhode (Formann for statsrådet i DDR)
12. september 19601. august 1973
ForgjengerWilhelm Pieck (som DDRs president)
EtterfølgerWilli Stoph
Generalsekretær i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
25. juli 19503. mai 1971
ForgjengerWilhelm Pieck og Otto Grotewohl
EtterfølgerErich Honecker

«Broderkyss» mellom Leonid Bresjnev, generalsekretær i sentralkomiteen i det sovjetrussiske kommunistpartiet og Walter Ulbricht, førstesekretæren i det østtyske, under partidagene i Berlin april 1967. Omfavnelsen var et uttrykk for den tette forbindelsen mellom de to partiene.

Liv og virke rediger

Foreldrene til Ulbricht var aktive i SPD, det sosialdemokratiske partiet. Ulbricht ble også selv med der i 1912. Fra 1915 til 1917 tjenestegjorde han som soldat i Galicia og Balkan under første verdenskrig, men deserterte siden han hadde vært mot krigen fra starten av. I 1919 var han med på å grunnlegge Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). I mellomkrigstiden satt han i Sachsens parlament fra 1926, og fra 1928 til Hitlers maktovertagelse i 1933 satt han i Weimarrepublikkens parlament, Riksdagen.

Under Hitlers styre måtte Ulbricht i eksil, og han bodde i Praha og Paris frem til 1938 da han dro til Moskva. Etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen begynte i 1941, reiste Ulbricht ofte til fronten eller besøkte tyske krigsfanger for å drive propagandavirksomhet for Sovjetunionens sak. I samme hensikt knyttet han seg i 1943 til Nationalkomitee Freies Deutschland, en anti-nazistisk aksjonsgruppe bestående av omvendte tyske krigsfanger i Sovjetunionen.

Allerede 30. april 1945 var han tilbake i det krigsødelagte Tyskland, etter at sovjeterne hadde utpekt ham til å lede gjenoppbyggingen av KPD. Sovjeterne fikk det påfølgende året tvangssammenslått partiet med SPD, slik at det heretter fremstod under navnet SED, om enn like fullt under kommunistenes overveldende dominans.

Han spilte en fremtredende rolle i oppbyggingen av den kommunistiske vasallstaten som tok form og plass i den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. I 1949 ble Ulbricht leder for SED og ble etter hvert også den mest innflytelsesrike politikeren i Den tyske demokratiske republikk. I 1960 ble han også utnevnt til DDRs president.

 
Karikatur av Walter Ulbricht, som sa «Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten ...» 15. juni 1961. Illustrasjon: Stian Tranung, 2014

«Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten...» («Ingen har til hensikt å bygge en mur») uttalte Walter Ulbricht på en internasjonal pressekonferanse i 15. juni 1961 – selv om han ikke ble stilt noe spørsmål om dette.[trenger referanse] DDRs økonomi truet med å kollapse på grunn av en stadig voksende flyktningstrøm mot vest, og knappe to måneder senere (søndag 13. august 1961) ble Berlinmuren påbegynt.

I 1971 ble Ulbricht fjernet fra makten av Erich Honecker, som etterfulgte ham som ny generalsekretær i SED. Ulbricht beholdt riktignok vervet som leder i statsrådet og president, men hans fortsatte maktposisjon var bare en illusjon. I virkeligheten ble Ulbricht ganske fort en ikke-person i DDR. Stasi overvåket ham kontinuerlig, avisene hadde instruksjoner om å gi ham begrenset omtale, og hans gamle venner unngikk ham. I hans siste leveår ble Ulbrichts navn stort sett utelatt fra østtyske historiebøker, enda han tidligere hadde hatt posisjonen som DDR-statens far.

19. juli 1973 ble Ulbricht rammet av et hjerneslag og falt i koma. Han døde av hjertesvikt alene i et av Sentralkomiteens gjestehus 1. august 1973. Myndighetene ønsket at begravelsen skulle foregå i all stillhet og behandlet dødsfallet deretter. Men den sovjetiske politiske ledelsen beordret SED-regimet til å organisere en statsbegravelse av første klasse for Ulbricht. Dermed ble det slik.

Befolkningens overraskende store fremmøte ved Ulbrichts begravelse i Øst-Berlin 7. august viste at han langt fra var glemt. Like fullt kan det sies at han hadde vært fryktet og respektert som leder, men ikke elsket.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001759, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 63080[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Ульбрихт Вальтер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Harrison, H. (2000). Driving the Soviets up the Wall: A Super-Ally, a Superpower, and the Building of the Berlin Wall, 1958-61. Cold War History, 1(1), 53-74.
  9. ^ Bruner, M. S. (1989). Symbolic uses of the Berlin Wall, 1961–1989. Communication Quarterly, 37(4), 319-328.

Kilder rediger

  • Mario Frank, Walter Ulbricht. Eine deutsche Biografie, 2000, Siedler-Verlag, ISBN 3-88680-720-7

Eksterne lenker rediger