Otto Grotewohl

tysk politiker

Otto Grotewohl (født 11. mars 1894 i Braunschweig, død 21. september 1964 i Berlin) var politiker i DDR (SPD, fra 1946 SED). Han var ministerpresident i DDR, fra 1949 til sin død i 1964.

Otto Grotewohl
FødtOtto Emil Franz Grotewohl
11. mars 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Braunschweig (Det tyske riket)[5][6]
Død21. sep. 1964[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Øst-Berlin (Øst-Tyskland)[7][8]
BeskjeftigelsePolitiker, boktrykker Rediger på Wikidata
Embete
  • Leadership of East Germany (1949–1964)
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av DDRs Volkskammer
  • formann i DDRs ministerråd (1949–1964) Rediger på Wikidata
PartiUnabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetØst-Tyskland
Tyskland[9]
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem avZentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
UtmerkelserLeninordenen
Karl Marx-ordenen
Fedrelandets fortjenstorden i gull
Storkors av Ordenen Polonia Restituta

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Otto Grotewohl vokste opp i Braunschweig. Hans far var enten ufaglært arbeider[10] eller, ifølge andre kilder, mesterskredder.[11] Fra 1908 til 1912 lærte Otto seg boktrykkerhåndverket.[12]

Politikk rediger

Grotewohl ble medlem av SPD i 1912.[10] Fra 1918 tilhørte han Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti (USPD), idet han motsatte seg SPD-ledelsens regjeringstro holdning under første verdenskrig, den såkalte borgfredspolitikken. I november 1921 ble han utnevt til folkeutdanningsminister i regjeringen til ministerpresident Sepp Oerter (USPD).[10] Da de to sosialdemokratiske partiene slo seg sammen også i Braunschweig i oktober 1922, ble han sammen med en SPD-mann formann av fellesfraksjonen.[10] Han var parlamentariker og minister i Fristaten Braunschweig 1920–25 samt fristatens SPD-leder og riksdagsmann 1925–33.[10]

Under nazisttiden arbeidet Grotewohl som selger, og ble fengslet flere ganger.[10]

Etter annen verdenskrig deltok Otto Grotewohl i etableringen av partiet også i den sovjetiske okkupasjonssonen.[13] Som medlem av sentralkomiteen i SPD i østsonen, var han i april 1946 medansvarlig for tvangssammenslåingen av SPD med KPD til SED.

Ministerpresident rediger

Grotewohl ble den første ministerpresident i DDR fra oktober 1949, og forble i dette embete til sin død.[13] Med opprettelsen av Ministerrådet i DDR i november 1954 ble han også den første formann i dette rådet, mens han beholdt stillingen ministerpresident.

I januar 1951 gikk han inn for frie valg i DDR.[14]

I 1960 ble han diagnostisert med leukemi, som han døde av 21. september 1964. Han var ikke fullt aktiv i sin post etter 1961, da han begynte å motta medisinsk behandling i Sovjetunionen.

Skrifter rediger

  • Die Verfassung der Gemeinden und Kreise im Freistaat Braunschweig. Zweite, neu bearbeitete und ergänzte Auflage, Braunschweig 1928.
  • Dreissig Jahre später. Die Novemberrevolution und die Lehren der Geschichte der deutschen Arbeiterbewegung. Dietz, Berlin 1948.
  • Die Rolle der Arbeiter- und Bauernmacht in der Deutschen Demokratischen Republik. Referat auf der 3. Parteikonferenz der Sozialistischen Einheitspartei Deutschlands, Berlin, 24. bis 30. März 1956. Dietz, Berlin 1956.
  • Im Kampf um die einige Deutsche Demokratische Republik. Reden und Aufsätze. 6 Bände. Berlin 1959–1962.
  • Über Politik, Geschichte und Kultur. Ausgewählte Reden und Schriften 1945–1961. Dietz, Berlin 1979.
  • Skizzen, Zeichnungen, Aquarelle, Gemälde. Dietz, Berlin 1984.

Galleri rediger

Litteratur rediger

  • Heinz Voßke: Otto Grotewohl. Biographischer Abriß. Dietz Verlag, Berlin 1979.
  • Ditmar Staffelt: Der Wiederaufbau der Berliner Sozialdemokratie 1945/46 und die Einheitsfrage – ein Beitrag zur Nachkriegsgeschichte der unteren und mittleren Organisationsgliederungen der SPD. Verlag Peter Lang, Frankfurt u.a. 1986, ISBN 978-3-8204-9176-0, S. 429. (Zugleich: Göttingen, Universität, Dissertation, 1986).
  • Markus Jodl: Amboß oder Hammer? Otto Grotewohl; eine politische Biographie. Aufbau-Taschenbuch, Berlin 1997, ISBN 3-7466-1341-8.
  • Wolfgang Triebel: Gelobt und geschmäht. Wer war Otto Grotewohl? Aufsätze und Interviews mit Zeitzeugen. Trafo-Verlag Weist, Berlin 1998, ISBN 3-89626-133-9.
  • Matthias Loeding: Der Handlungsspielraum des Zentralausschusses (ZA) der SPD in Berlin im Jahre 1945. Dissertation, Hannover 2002.
  • Matthias Loeding: Führungsanspruch und Einheitsdrang. Der Zentralausschuss der SPD in Berlin im Jahre 1945. Kovac, Hamburg 2002, ISBN 3-8300-0770-1.
  • Matthias Loeding: Erste politische Akzente der Berliner SPD nach dem Zusammenbruch: Die Rede Otto Grotewohls auf der ersten Nachkriegsfunktionärskonferenz der SPD am 17. Juni 1945 in Berlin. In: Beiträge zur Geschichte der Arbeiterbewegung 45, 2003, Heft 4, S. 101–110.
  • Matthias Loeding: Otto Grotewohl kontra Kurt Schumacher. Die Wennigsener Konferenz im Oktober 1945. Kovac, Hamburg 2004, ISBN 3-8300-1391-4.
  • Matthias Loeding: Von der Wennigsener zur 1. Sechziger Konferenz. Der Zentralausschuss der SPD im Kampf um seine Eigenständigkeit. Kovac, Hamburg 2005, ISBN 3-8300-2049-X.
  • Matthias Loeding: Wie Phönix aus der Asche: Zur Rolle Otto Grotewohls bei der Gründung des Zentralausschusses der SPD in Berlin im Frühjahr/Sommer 1945. Grin-Verlag, München 2008, ISBN 978-3-638-94173-0. (Elektronische Ressource).
  • Dierk Hoffmann: Otto Grotewohl (1894–1964). Eine politische Biographie. Oldenbourg, München 2009, ISBN 978-3-486-59032-6 (Veröffentlichungen zur SBZ-/DDR-Forschung im Institut für Zeitgeschichte).[15]
  • Matthias Loeding: Zwischen Führungsrolle, Konfrontation und Kooperationswillen. Der Zentralausschuss der SPD und das Büro Schumacher in Hannover im Vorfeld der Wennigsener Konferenz. In: Beiträge zur Geschichte der Arbeiterbewegung, 48, 2006 (2008), H.1, S.113–140.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000275, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 23518[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 24655[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гротеволь Отто, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Гротеволь Отто», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 14. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f Max, Bloch,. «Rezension zu: D. Hoffmann: Otto Grotewohl». H-Soz-Kult. Kommunikation und Fachinformation für die Geschichtswissenschaften (tysk). Besøkt 1. april 2018. 
  11. ^ Dennis Kavanagh (1998). «Grotewohl, Otto». A Dictionary of Political Biography. Oxford: OUP. s. 199. Arkivert fra originalen 20. mai 2019. Besøkt 4. september 2013. (Abonnement påkrevet)
  12. ^ «Rezension: Sachbuch: Der größte Sozialist der Welt». FAZ.NET (tysk). 13. november 1997. ISSN 0174-4909. Besøkt 1. april 2018. 
  13. ^ a b Deutschland, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Otto Grotewohl». www.hdg.de. Besøkt 11. oktober 2016. 
  14. ^ «Zum Problem der Freiheit des Journalisten» (PDF). Institut für Zeitgeschichte. 1975. Besøkt 1. april 2018. 
  15. ^ Max Bloch: Rezension zu: Hoffmann, Dierk: Otto Grotewohl (1894–1964). Eine politische Biographie. München 2009. In: H-Soz-u-Kult, 4. Dezember 2009.

Eksterne lenker rediger