Babylon Berlin

tysk tv-serie fra 2017

Babylon Berlin er en tysk tv-serie som forener thriller-genren og politisk-historisk drama. Den er en samproduksjon mellom de tyske selskapene X Filme Creative Pool, Degeto Film (en avlegger av ARD) og Sky Deutschland, et datterselskap av britiske Sky plc. Serien er lagt til Weimarrepublikken på slutten av 1920-årenes Berlin, noen år før nazistenes maktovertagelse. Innspillingene begynte våren 2016, og i 2022 var det produsert fire sesonger av serien.

Babylon Berlin
Serieskaperne Tom Tykwer, Hendrik Handloegten og Achim von Borries ved premieren. Foto: Daniel Hinz
Generell informasjon
SjangerThrillerserie, historisk drama, TV-serie basert på en roman, kostymedrama, krim
Prod.landTyskland
Sesonger4
Episoder40
Lengde45 minutter (per episode)
SpråkTysk
Basert påDen våte fisken, Den stumme døden
Foran kamera
Medvirkende
66 oppføringer
Volker Bruch
Liv Lisa Fries
Benno Fürmann
Hannah Herzsprung
Matthias Brandt
Lars Eidinger
Fritzi Haberlandt
Sebastian Urzendowsky
Karl Markovics
Christian Friedel
Saskia Rosendahl
Severija Janušauskaitė
Ivan Shvedoff
Mišel Matičević
Jens Harzer
Jeanette Hain
Ernst Stötzner
Joachim Paul Assböck
Thomas Thieme (rollefigur: Karl Friedrich Zörgiebel)
Jördis Triebel
Anton von Lucke
Denis Burgazlijev
Dmitri Alexandrov
Waléra Kanischtscheff
Oleg Tikhomirov
Ivo Pietzcker
Hanns Zischler
Thorsten Merten
Jacob Matschenz
Julius Feldmeier
Henning Peker
Marc Hosemann
Pit Bukowski
Hildegard Schroedter
Lilli Fichtner
Marie Gruber
Udo Samel (rollefigur: Ernst Gennat)
Luc Feit
Godehard Giese
Waldemar Kobus
Johann Jürgens
Frank Künster
Holger Handtke
Marie Anne Fliegel
Florian Panzner
Detlef Bierstedt (rollefigur: Gustav Böss)
Günter Lamprecht (rollefigur: Paul von Hindenburg)
Werner Wölbern (rollefigur: Gustav Stresemann)
Rolf Kanies (rollefigur: Aristide Briand)
Hendrik Heutmann
Anton Rattinger
Tim Fischer
Natalia Mateo
Franciska Friede
Meret Becker
Ronald Zehrfeld
Martin Wuttke
Nina Gummich
Trystan Pütter (rollefigur: Hans Litten)
Caro Cult
Sabin Tambrea
Bernhard Schütz
Peter Jordan
Hanno Koffler (rollefigur: Walther Stennes)
Gerdy Zint
Gloria Endres de Oliveira
Bak kamera
ProdusentStefan Arndt, Uwe Schott, Michael Polle
ManusTom Tykwer, Achim von Borries, Hendrik Handloegten
RegiTom Tykwer, Achim von Borries, Hendrik Handloegten
TittelmusikkZu Asche, zu Staub
MusikkJohnny Klimek
FotoBernd Fischer, Frank Griebe, Philipp Haberlandt
Prod.selskapX-Filme Creative Pool, Beta Film, Degeto Film
Sending
Periode13. okt. 2017
TV-kanalSky 1 (13. oktober 2017)[1][2]
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Handling

rediger

Serien er et thrillerpreget politidrama med inspektør Gereon Rath (Volker Bruch), en veteran fra skyttergravene i verdenskrigen, i sentrum. Han er sendt til Berlin fra sedelighetsavdelingen i sin hjemby Köln for å efterforske politisk utpressing på bakgrunn av seksuelle avvik i miljøet omkring Konrad Adenauer. Rath samarbeider med en eldre kollega, Bruno Wolter (Peter Kurth), en politimann som viser seg å ha ekstremnasjonalistiske holdninger, og Charlotte Ritter (Liv Lisa Fries), en ung kvinne fra en svært fattig familie som må livnære seg av strøjobber og deltidsprostitusjon.

Til tross for sin bakgrunn har hun ambisjoner om selv å bli politiefterforsker. I løpet av saken blir de tre innblandet i en affære som er preget av blant annet en illegal gulltransport, kupplaner, terrorisme, korrupsjon og internasjonal våpenhandel.[3]

Handlingen er innfelt i en større internasjonal sammenheng, hvor forholdet til den unge stalinistiske Sovjetunionen og dens kamp mot Leo Trotskijs tilhengere spiller en sentral rolle.[4] Alle de politiske fraksjonene og noen av enkeltpersonene er på jakt efter en mystisk gulltransport som er fraktet med et tog fra Sovjetunionen til Tyskland og skal vise seg å spille en sentral rolle i handlingsforløpet.[5]

Babylon Berlin skildrer blant annet de sosiale forholdene i Tyskland på slutten av 1920-tallet og tidens stadig mer brutale sammenstøt mellom forskjellige fraksjoner, deriblant det gryende NSDAP, de tyske kommunistene og den nasjonalkonservative bevegelsen. Mens denne politiske bevegelsen har organisert seg både i militære og paramilitære enheter, samarbeider den med sovjetiske myndigheter for å omgå begrensningene Versaillestraktaten la på tysk gjenopprustning.

Rollefigurene

rediger
 
Volker Bruch spiller hovedrollen som inspektør Rath
 
Liv Lisa Fries spiller den ærgjerrige Charlotte Ritter.
 
Skuespilleren Peter Kurth fotografert i 2018

Fiktive personer

rediger
  • Gereon Rath, inspektør i Kölns politi og veteran fra verdenskrigen. Han er stasjonert i Berlin for å oppspore filmmateriale som kan kompromittere høytstående borgere fra hjembyen. Rath har pådratt seg en posttraumatisk stresslidelse, ukontrollerbare skjelveanfall, på grunn av sine frontopplevelser, og er avhengig av morfin for å dempe dem.[6]
  • Charlotte Ritter, en ung kvinne fra fattige forhold som har ambisjoner om å bli den første kvinnelige efterforskeren i byens politikorps. For å spe på familiens svært vanskelige kår har hun virket som deltidsprostituert, men efterhvert får hun innpass i politiet og en stilling som kriminalmedarbeider.
  • Inspektør Bruno Wolter, Gereon Raths kollega med forbindelser til det tysknasjonale miljøet og tilknytning til revolusjonær, illegal virksomhet.
  • August Benda, den sosialdemokratiske lederen for Berlins politiske politi.
  • Greta Overbeck, barndomsvenninne av Charlotte Ritter, som skaffer henne post som hushjelp hos familien Benda, men blir forledet til å delta i et attentat mot familiefaren.
  • Generalmajor Wilhelm Seegers i Reichswehr og en av lederne for et kuppforsøk mot den valgte regjeringen.
  • Oberst Trotsjin, sovjetisk diplomat og offiser i landets hemmelige politi OGPU (ОГПУ), forgjengeren til GRU.
  • Artisten Nikoros / grevinne Svetlana Sorokina, en russisk emigrant med relasjoner både til Sovjetregjeringen og den trotskistiske eksilopposisjonen.
  • Helga Rath, enken efter Anno Rath, Gereon Raths bror. Hun og Gereon har et forhold.
  • Moritz Rath, sønnen til Helga og Annon Rath.
  • Ivan Shvedoff: Alexei Kardakov, lederen av en trotskistisk celle i Berlin.
  • Alfred Nyssen, våpenprodusent
  • Stephan Jänicke, en ung etterforsker i Berlin-politiet
  • Edgar «Armeneren» Kasavian som driver underholdningsstedet Moka Efti og leder en kriminell organisasjon.
  • Doktor Anno Schmidt, en psykolog som har spesialisert seg på post-traumatiske lidelser. Det er tenkelig at han i realiteten er Gereon Raths antatt omkomne bror og Helga Raths ektemann.
  • En sanger på kabareten Moka Efti

Historiske personer

rediger

Rolleliste fiktive personer

rediger
  • Politiinspektør Gereon Rath – spilles av Volker Bruch
  • Charlotte Ritter – spilles av Liv Lisa Fries
  • Politiinspektør Bruno Wolter – spilles av Peter Kurth
  • August Benda, leder for Berlinerpolitiets politiske avdeling – spilles av Matthias Brandt
  • Greta Overbeck, barndomsvenninne av Charlotte Ritter – spilles av Leonie Benesch
  • Generalmajor Wilhelm Seegers i Reichswehr – spilles av Ernst Stötzner
  • Den sovjetrussiske diplomaten oberst Trotsjin – spilles av Denis Burgazliev
  • Artisten Nikoros / grevinne Svetlana Sorokina – spilles av Severija Janušauskaitė
  • Helga Rath – spilles av Hannah Herzsprung
  • Moritz Rath, sønn av Helga Rath – spilles av Ivo Pietzker
  • Kommunisten Alexei Kardakov – spilles av Ivan Shvedoff
  • Våpenprodusenten Alfred Nyssen – spilles av Lars Eidinger
  • Edgar «Armeneren» Kasavian – spilles av Mišel Matičević
  • Stephan Jänicke, politietterforsker – spilles av Anton von Lucke
  • Psykologen Anno Schmidt – spilles av Jens Harzer
  • En sanger ved kabareten Moka Efti – spilles av Bryan Ferry

Opphav

rediger

De første to sesongene bygger på politiromanen Der nasse Fisch (Den våte fisken, «en uoppklart sak» i tysk politiargot[7]) av Volker Kutscher.[8][9] Tredje sesong baserer seg på romanen Der stumme Tod (Den stumme døden).[10]

Produksjon

rediger

X Filme Creative Pool sikret seg filmrettighetene til Volker Kutschers bokserie i 2013, og planlegningen av dramatiseringen begynte i 2014.[11] I oktober samme år inngikk tv-senderne ARD, Sky Deutschland og Beta Film en avtale om å koprodusere serien. Beta Film fikk ansvaret for den internasjonale distribusjonen.[12]

Med et anslått budsjett på rundt 40 til 45 millioner dollar for 16 episoder er serien den mest kostbare ikke-engelsksproglige tv-produksjonen noensinne.[13][14]

Ialt omfattet de to første sesongene over 300 innspillingssteder og 185 dager med cirka 5 000 statister, hvilket resulterte i rundt 2 200 timer råfilm.[15] Oktober 2018 var starttidspunkt for innspillingen av tredje sesong.[16][17][18] Innspillingen pågikk frem til mars 2019 og gjorde bruk av omtrent 3 000 statister.[19]

Opptakene begynte i april 2016, og høsten 2022 var fire sesonger ferdig innspilt.[20][21][22]

Innspillingssteder

rediger
 
Settet til en «Berlingate» for serien i Potsdam-Babelsberg

Eksteriørscenene fra Berlin ble tatt opp utendørs i Europas største filmstudio, Studio Babelsberg i Potsdam. Fire gateløp med modulært utskiftbare fasadedeler fremstiller forskjellige strøk i 20-tallets Berlin. Ialt strekker kulissene seg over 15 000 kvadratmeter og har kostet rundt 12 millioner euro (cirka 150 millioner norske kroner).[23][24] «Bydelene» som er konstruert erstatter et tidligere kulissesett, den såkalte «Berliner Straße» («Berlingate»), som hadde vært i bruk siden 1998, til fordel for en nybygget «Neue Berliner Straße».[25]

 
Interiøret i kinoen «Delphi» ble restaurert i 2017.

Interiørscenene i nattklubben «Moka Efti» ble spilt inn i den tidligere stumfilmkinoen «Delphi» i bydelen Weißensee. Lokalet ble gjenåpnet 2. desember 2017 efter å ha blitt restaurert og delvis ført tilbake til sin opprinnelige tilstand fra 1929, samme år som de første episodene i tv-serien utspiller seg. Kinoen var forfalt i den tiden den lå i DDR.[26] Det opprinnelige «Moka Efti» var et stort dansepalé (Tanzpalast) i Leipziger Straße i byens sentrum, og var blant annet kjent for sine swing-orkestre, hva nasjonalsosialistene mislikte, siden det ikke var «arisk» musikk.[27] Efter krigsutbruddet ved begynnelsen av 1940-tallet ble offentlige dansetilstelninger forbudt. Enda «Moka Efti» var en svært omfattende virksomhet, som blant annet hadde sitt eget konditori, en barbersalong og sekretærer som sto til disposisjon for å ta diktat, ble det ikke drevet bordellvirksomhet i underetasjen, slik det er fremstilt i Babylon Berlin. Imidlertid var det ikke uvanlig med utstrakt prostitusjon på dansesteder av denne typen.[28][29]

Distribusjon og mottagelse

rediger

Babylon Berlin er blitt solgt til en rekke utenlandske tv-distributører i over 90 land,[10][16][30] deriblant Netflix og NRK, hvor den først ble sendt 1. oktober 2018.[31][32][33]

Første sesong hadde tysk premiere på Kölns filmfestival 30. september 2017 og tysk tv-premiere 13. oktober.[34] Annen sesong ble først vist på internett og tysk tv i begynnelsen av november 2017.[20]

Tredje sesong på tolv episoder debuterte på Sky 24. januar 2020,[35][36][37] og er forhåndssolgt til over 100 distributører i mer enn 35 land, deriblant Norge, hvor NRK vil fortsette å sende serien.[38][39]

En fjerde sesong begynte innspilling våren 2021 og hadde tysk premiere 8. oktober 2022.[40][41][42][43][44][22]

Serien har gjennomgående mottatt svært positiv kritikk, som legger vekt på det autentiske tidsbildet, realistiske personskildringer og handlingsfylt intrige.[21][45] På nettstedet Rotten Tomatoes, som samler og vekter filmanmeldelser, scoret serien 100 prosent positiv respons.[46]

Utmerkelser

rediger

I 2018 ble Babylon Berlin tildelt den tyske fjernsynsprisen «Deutscher Fernsehpreis» i fire kategorier, deriblant som beste dramaserie.[10] Den ble også kåret til vinner av fjorten priser i den årlige utdelingen av Tysklands Grimme-Preis, blant annet for beste manus, regi, scenografi og filmmusikk[47], der gjennomgangsstykket er sangen «Zu Asche, zu Staub». Under Shanghais årlige tv-festival hedret juryen serien med hovedpremien, «Magnolia-prisen».[48][49]

Volker Bruch, som spiller den mannlige hovedrollen, mottok i 2018 den tyske filmprisen Goldene Kamera for sin innsats i serien.[50] I tillegg ble både han, Peter Kurth og Liv Lisa Fries hedret med Grimme-prisen 2018 for beste rolletolkninger.

Samme år ble Babylon Berlin kåret til «årets tv-begivenhet» under utdelingen av den østerrikske film- og fjernsynsprisen Romy, som ble opprettet i 1990 til minne om Romy Schneider.[51]

Bayerns delstatsregjering tildelte serien spesialprisen under arrangementet Bayerischer Fernsehpreis 18. mai 2018.[52]

Serien er også kåret til vinner i European Film Awards' nystiftede tv-kategori «beste fiksjonsserie». Prisen ble utdelt 7. desember 2019 i Berlin.[53]

Referanser

rediger
  1. ^ ""Babylon Berlin": Hier können Sie die teuerste deutsche Serie für unter 2 Euro sehen"; publisert i: Stern; utgivelsesdato: 13. oktober 2017.
  2. ^ «“Babylon Berlin” – Umjubelte Weltpremiere im Berliner Ensemble». Degeto Film. 
  3. ^ «Preisregen für Babylon Berlin» (på tysk). sky.de. Besøkt 19. mai 2018. 
  4. ^ Bettina Peulecke (12. oktober 2017). «"Babylon Berlin": Mord und Intrigen in den 20ern» (på tysk). Norddeutscher Rundfunk. Besøkt 19. mai 2018. 
  5. ^ Kathryn VanArendonk (15. februar 2018). «Let’s Talk About the Twisty, Shocking End of Babylon Berlin» (på engelsk). Vulture. Besøkt 26. juni 2018. 
  6. ^ Kai Müller (28. september 2017). «Die Metropole des Tempos und der Exzesse» (på tysk). Der Tagesspiegel. Besøkt 20. juli 2018. 
  7. ^ Carsten Jaehner. «Der nasse Fisch» (på tysk). Histo-Couch.de. Besøkt 2. oktober 2018. 
  8. ^ Scott Roxborough (9. februar 2017). «'Babylon Berlin': How the German Series Could Change High-End TV» (på engelsk). The Hollywood Reporter. Besøkt 19. mai 2018. 
  9. ^ Jenni Zylka (5. desember 2017). «Zu Asche, zu Staub, zum Hype» (på tysk). Die Zeit. Besøkt 20. juli 2018. 
  10. ^ a b c brs/dpa (25. juli 2018). «"Babylon Berlin" bekommt dritte Staffel» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 25. juli 2018. 
  11. ^ «Babylon Berlin». tomtykwer.de. 23. oktober 2013. Arkivert fra originalen 6. september 2014. Besøkt 24. mai 2018. 
  12. ^ «ARD, Sky Germany and Beta Film join the team on BABYLON BERLIN» (på engelsk). X-Filme Creative Pool. 16. oktober 2014. Arkivert fra originalen 24. mai 2018. Besøkt 24. mai 2018. 
  13. ^ Mark Kelly (30. januar 2018). «‘Babylon Berlin’: Germany’s $40 Million TV Show Comes to Netflix» (på engelsk). The Wall Street Journal. Besøkt 19. mai 2018. 
  14. ^ Scott Roxborough (12. mai 2017). «Netflix Takes German Series 'Babylon Berlin' for U.S.» (på engelsk). The Hollywood Reporter. Besøkt 19. mai 2018. 
  15. ^ Michael Brettin (23. november 2017). «20er-Jahre-Krimiserie So viel echte Geschichte steckt in "Babylon Berlin"» (på tysk). Berliner Kurier. Besøkt 8. august 2018. 
  16. ^ a b Christian Buß (15. november 2017). «Es geht weiter mit „Babylon Berlin“» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 19. mai 2018. 
  17. ^ Stewart Clarke (23. mai 2018). «‘Babylon Berlin,’ Mainland Europe’s Most Expensive Show, Set for Third Season» (på engelsk). Variety. Besøkt 24. mai 2018. 
  18. ^ Stewart Clarke (23. mai 2018). «‘Babylon Berlin,’ Mainland Europe’s Most Expensive Show, Set for Third Season» (på engelsk). Variety. Besøkt 24. mai 2018. 
  19. ^ mlp (16. august 2018). «Historische Großproduktionen suchen 3000 Komparsen» (på tysk). Berliner Kurier. Besøkt 21. august 2018. 
  20. ^ a b Michael Pickard (11. mars 2016). «To Babylon and beyond» (på engelsk). Drama Quarterly. Besøkt 19. mai 2018. 
  21. ^ a b Siobhán Dowling (7. november 2017). «Sex, Drugs and Crime in the Gritty Drama ‘Babylon Berlin’» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 19. mai 2018. 
  22. ^ a b «'Babylon Berlin' set in Germany's dark 1930s – DW – 10/08/2022». dw.com (på engelsk). Besøkt 16. mars 2023. 
  23. ^ «Berlin’s Studio Babelsberg Invests $13.2 Million in Backlot Set, Starts Construction» (på engelsk). Variety. 14. desember 2015. Besøkt 12. juni 2018. 
  24. ^ «Behind the Scenes» (på engelsk). X Filme Creative Pool. Besøkt 12. juni 2018. 
  25. ^ «Babelsberg bekommt eine neue "Berliner Straße"» (på tysk). Der Tagesspiegel. 27. desember 2015. Besøkt 24. juni 2018. 
  26. ^ Esteban Engel (30. november 2017). «Drehort von "Babylon Berlin" Ex-Stummfilmkino Delphi macht wieder auf» (på tysk). Berliner Kurier. Besøkt 8. august 2018. 
  27. ^ Michael H. Kater (1995). Gewagtes Spiel. Jazz im Nationalsozialismus (på tysk). Berlin: Kiepenheuer und Witsch. 
  28. ^ Philip Oltermann (24. november 2017). «Sex, seafood and 25,000 coffees a day: the wild 1920s superclub that inspired Babylon Berlin» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 8. august 2018. 
  29. ^ Jens Maier (5. oktober 2018). «"Babylon Berlin": Das Moka Efti gab es wirklich: War es das Berghain der 1920er-Jahre?» (på tysk). Stern. Arkivert fra originalen 24. november 2018. Besøkt 29. september 2019. 
  30. ^ Stewart Clarke (12. oktober 2017). «HBO Europe Picks Up German Drama ‘Babylon Berlin’» (på engelsk). Variety. Besøkt 19. mai 2018. 
  31. ^ NRK (27. april 2018). «Babylon Berlin er planlagt til høsten på NRK1 og NRK TV.». Twitter. Besøkt 19. mai 2018. 
  32. ^ «TRAILER: Babylon Berlin». NRK. Arkivert fra originalen 27. september 2018. Besøkt 6. september 2018. 
  33. ^ «Babylon Berlin (1:8) – Premiere!». NRK. 17. september 2018. Besøkt 2. oktober 2018. 
  34. ^ «Sky "Babylon Berlin" startet mit viel Sex und starken Bildern!» (på tysk). Berliner Woche. 13. oktober 2017. Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 19. mai 2018. 
  35. ^ B.Z. (10. oktober 2019). «Babylon Berlin – Wann es wieder sündig wird» (på tysk). Berliner Zeitung. Arkivert fra originalen 11. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  36. ^ Adam Soboczynski (22. januar 2020). «Kapitale Verbrechen» (på tysk). Die Zeit. Arkivert fra originalen 24. januar 2020. Besøkt 22. januar 2020. 
  37. ^ «Alles zu Babylon Berlin» (på tysk). Sky.de. Arkivert fra originalen 15. oktober 2019. Besøkt 6. november 2019. 
  38. ^ «Erster Trailer der neuen Staffel online» (på tysk). ARD. 7. oktober 2019. Arkivert fra originalen 11. oktober 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  39. ^ Ed Meza (8. april 2019). «‘Babylon Berlin 3’ Sells to More Than 35 Countries, Including Netflix for U.S.» (på engelsk). Variety. Arkivert fra originalen 10. april 2019. Besøkt 15. september 2019. 
  40. ^ «"Babylon Berlin" soll eine vierte Staffel bekommen» (på tysk). Spiegel Online. 23. oktober 2020. Besøkt 11. august 2022. 
  41. ^ «"Babylon Berlin" Staffel 4 auf Sky: Start, Inhalt, Darsteller» (på tysk). TV Movie. 31. mars 2021. 
  42. ^ Augsburger Allgemeine. «Start, Handlung, Besetzung: Was zu Staffel 4 von "Babylon Berlin" bekannt ist» (på tysk). Besøkt 13. juli 2021. 
  43. ^ «Babylon Berlin – Staffel 4». vybe.ch. Besøkt 23. desember 2021. 
  44. ^ Helena Ceredov (28. mai 2020). «„Babylon Berlin“ Staffel 4: Start, Handlung, Cast – so geht es weiter» (på tysk). kino.de. Arkivert fra originalen 31. august 2020. Besøkt 31. august 2020. 
  45. ^ Noah Isenberg (28. april 2018). «Voluptuous Panic» (på engelsk). The New York Review of Books. Besøkt 24. juni 2018. 
  46. ^ (en) Babylon BerlinRotten Tomatoes   Besøksdato: 24. juni 2018 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2019. Besøkt 15. september 2019. 
  47. ^ «54. Grimme-Preis 2018: Babylon Berlin (ARD Degeto/Sky)» (på tysk). Grimme Institut. Besøkt 25. juli 2018. 
  48. ^ Sherlyn Seah (2. juli 2018). «“Babylon Berlin” wins top prize at Shanghai TV Festival» (på engelsk). Television Asia. Besøkt 25. juli 2018. 
  49. ^ «Winners of the 24th Magnolia Awards» (på engelsk). Shanghai internasjonale film- og tv-festival. 16. juni 2018. Arkivert fra originalen 25. juli 2018. Besøkt 25. juli 2018. 
  50. ^ apr/dpa/AFP (23. februar 2018). «Petra Schmidt-Schaller und Volker Bruch sind beste Schauspieler» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 10. juli 2018. 
  51. ^ Christoph Silber (29. mars 2018). «ROMY-Sonderpreise: Schweighöfer, "Babylon", Ninjas & Universum» (på tysk). Der Kurier. Besøkt 28. juli 2018. 
  52. ^ «Bayerischer Fernsehpreis: Sonderpreis für Erfolgsserie „Babylon Berlin“» (på tysk). Film und Medien Stiftung NRW. 19. mai 2018. Besøkt 28. juli 2018. 
  53. ^ Orlando Parfitt (10. september 2019). «European Film Awards adds TV category» (på engelsk). Screen Daily. Arkivert fra originalen 11. september 2019. Besøkt 15. september 2019. 

Eksterne lenker

rediger