Åpne hovedmenyen

Ernst Gennat

Tysk kriminalpolitimann
Ernst Gennat
Født1. januar 1880
Plötzensee
Død21. august 1939 (59 år)
Berlin
Beskjeftigelse Embetsmann, kriminolog
Nasjonalitet Tyskland

Ernst Gennats grav

Ernst August Ferdinand Gennat (født 1. januar 1880 i Plötzensee i Preussen i Det tyske rike, død 20. august 1939 i Berlin) wvar direktør for kriminalpolitiet i Berlin. Han virket under tre politiske systemer i løpet av sine 30 år lange karriere som en av de mest begavede og fremgangsrike kriminologer i Tyskland. Han arbeidet blant annet med Fritz Haarmann- og Peter Kürten-sakene.

Bak hans rygg gav hans kolleger ham vennlig tilnavnene «Buddha der Kriminalisten» eller «Der volle Ernst»; grunnen var hans kroppsfylde.[1]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

I barndommen bodde han med sine foreldre i stabskvarterene knyttet til straffeanstalten i Berlin-Plötzensee. Han tok sitt abitur, examen artium, den 13. september 1898, og begynte ved Friedrich-Wilhelms-universitetet den 18. oktober 1901. I de mellomliggende to år antas det at han gjorde militærtjeneste.

KriminalpolitietRediger

 
Alexanderplatz i Berlin ca 1900 (fra venstre til høyre: Lehrervereinshaus, Polizeipräsidium (politipresidiet), Aschinger).

Den 12. juli 1905 forlot han universitetet uten avslutningseksamen, kort før semesterslutt. Grunnen var at han hadde fått ansettelse i politiet – han hadde begynt i 1904 og hadde klart opptaksprøven som kriminalpolitibetjent den 30. mai 1905. To dager etter begynte han som detektivassistent, og 1. august ble han forfremmet til kriminaldetektiv.

Da Ernst Gennat begynte i kriminalpolitiet hadde den ingen egen drapsavdeling. Det var også bare siden 25. august 1902 at man hadde en drapsberedskap med at det ble tildelt øremerkede politifolk etter behov i de konkrete tilfeller. Dette var fortsatt ikke blitt annerledes innen Berlin-politiet ble reorganisert 1. juni 1925. Det var bare ved Gennats innsats og påtrykk at det ble opprettet en egen mordkommisjon. Han ble da, i en alder av 45 år, forfremmet til løytnantsinspektør. Han var blitt hoppet over for denne forfremmelse tidligere; hans kraftige kritikk av forholdene i kriminalpolitiet hadde bremset ham.

 
Mordkommisjonens organisasjon

Etter opprettelsen av denne Zentrale Mordinspektion, oppviste avdelingen hurtig det ene store gjennombrudd etter det andre i vanskelige mordsaker under Gennats lederskap. I 1931 løste mordkommisjonen 108 av sine 114 forbrytelser, det vil si en oppklaringsrate på 94,7 prosent. Gennat var personlig engasjert i oppklaringen av 298 drapssaker.

Hans avdeling var organisert med en stående etterforskningsgruppe med to reserveenheter. Den aktive gruppen hadde en ledende drapsinspektør og en junior; under disse inspektørene arbeidet det fire, inntil ti, kriminalpolitifolk, en stenograf og en hundefører. Reservegruppene hadde også en senior og en junior-leder (knyttet sammen i et såkalt «Mord-Ehe» /drapsekteskap) pluss to til tre politifolk og en stenograf. Sammensetningen av den aktive gruppe ble endret hver fjerde uke for å sikre at hver politibetjent i mordkommisjonen opparbeidet nok erfaring.

Ernst Gennat reorganiserte meget av strukturen av hvordan drap skulle etterforskes. Han utviklet det meste av det som i dag går under betegnelsen gjerningsmannsprofilering – offender profiling. Hans arbeide er dokumentert i artikler som for eksempel publikasjonen «Die Düsseldorfer Sexualverbrechen» (1939) om Peter Kürten. Her ble Gennat den første til å benytte uttrykket «Serienmörder» (seriemorder).

Under Det tredje rike var han i stand til å fortsette sitt arbeide selv om han holdt sin distanse til nazistpartiet. Hans meritter gjorde at han til og med ble forfremmet i 1934 og i 1935 – da til visedirektør for hele politistyrken i Berlin.

Han giftet seg med kriminalinspektør Elfriede Dinger kort før sin død. Han led av kreft, men dødsfallet kom så brått på at det sannsynligvis skyldtes et slag.

I populærkulturRediger

Ernst Gennat inspirerte den fiktive skikkelse inspektør Karl Lohmann, som først opptrer i Fritz Langs film M (1931, med undertittelen – Eine Stadt sucht einen Mörder) og Das Testament des Dr. Mabuse (1932). Han opptrer også i kriminaldramaet Babylon Berlin, inspirert av Volker Kutschers Gereon Rath-romaner.

Gennat opptrer som en sentral skikkelse i Philip Kerrs roman Metropolis.

VerkerRediger

  • Ernst Gennat: Die Düsseldorfer Sexualmorde. In: Kriminalistische Monatshefte 1930, S. 2–7, 27–32, 49–54, 79–82.
  • Ernst Gennat: Der Kürtenprozeß. In: Kriminalistische Monatshefte 1931, S. 108–111, 130–133.

LitteraturRediger

  • Karl Berg: Der Sadist, Der Fall Peter Kürten. Belleville, München 2004 ISBN 3-923646-12-7 (Gerichtsärztliches und Kriminalpsychologisches zu den Taten des Düsseldorfer Mörders Peter Kürten)
  • Dietrich Nummert: Buddha oder der volle Ernst. Der Kriminalist Ernst Gennat (1880 - 1939). In: Berlinische Monatsschrift, 1999, Heft 9, S. 64 - 99 Volltext
  • Franz von Schmidt: Vorgeführt erscheint. Erlebte Kriminalistik. Stuttgarter Hausbücherei, Stuttgart 1955
  • Franz von Schmidt: Mord im Zwielicht. Erlebte Kriminalgeschichte. Verlag Deutsche Volksbücher, Stuttgart 1961
  • Regina Stürickow: Habgier. Berlin-Krimi-Verlag, Berlin-Brandenburg 2003 ISBN 3-89809-025-6 (Historischer Kriminalroman, basierend auf dem authentischen Mordfall Martha Franzke von 1916)
  • Regina Stürickow: Der Kommissar vom Alexanderplatz. Aufbau Taschenbuch-Verlag, Berlin 2000 ISBN 3-7466-1383-3 (Biografie)
  • Regina Stürickow: Mörderische Metropole Berlin, Kriminalfälle 1914 - 1933. Militzke, Leipzig 2004 ISBN 3-86189-708-3
  • Regina Stürickow: Mörderische Metropole Berlin, Kriminalfälle im Dritten Reich. Militzke, Leipzig 2005 ISBN 3-86189-741-5

ReferanserRediger

  1. ^ Dietrich Nummert: Buddha oder der volle Ernst. Der Kriminalist Ernst Gennat, i Berlinische Monatsschrift (Luisenstädtischer Bildungsverein), hefte 10, 1999, s 64–70

Eksterne lenkerRediger