Åpne hovedmenyen

Robert Koch

tysk lege og bakteriolog
Robert Koch
Robert Koch.jpg
FødtHeinrich Hermann Robert Koch
11. desember 1843[1][2][3][4]
Clausthal
Død27. mai 1910[1][5][6][2] (66 år)
Baden-Baden[7][8]
Ektefelle Emmy Koch (18671893), Hedwig Koch (1893–), Emmy Fraatz
Far Geheimer Bergrat Koch
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgradsveileder Georg Meissner, Rudolf Virchow
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Biolog, lege, oppfinner, fotograf, universitetslærer, kjemiker
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Det tyske forbund
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, Det russiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademiet, Académie nationale de médecine, National Academy of Sciences (1903–)
Utmerkelser
7 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1905)[9][10], æresborger av Berlin, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1909), æresborger av Clausthal-Zellerfeld, Den røde ørns orden, Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerHumboldt-Universität zu Berlin
Fagfeltmikrobiologi
Doktorgrads-
studenter
Emil Adolf von Behring, Friedrich Loeffler, Kitasato Shibasaburō, August von Wassermann
Kjent forOppdaget bakteriologi
Influert avFriedrich Loeffler
Akademisk graddoktorgrad
Signatur
Robert Kochs signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1905

Heinrich Hermann Robert Koch (født 11. desember 1843 i Clausthal, død 27. mai 1910 i Baden-Baden) var en tysk lege og bakteriolog. Han er kjent for sine mange bidrag innenfor bakteriologi, især beskrivelsen av mikrobene som forårsaker tuberkulose (Mycobacterium tuberculosis), kolera og miltbrann. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1905.

BiografiRediger

Koch ble doctor medicinae i 1866 og distriktslege i Wollstein (Posen) i 1872. Ved siden av sin virksomhet som lege, gjorde han omfattende forskning angående miltbrannens årsak, Zur Ätiologie des Milzbrandes (1876). Etter at han offentliggjorde sine studier om sårinfeksjonssykdommer i 1878 (Untersuchungen über die Ätiologie der Wundinfektionskrankheiten), ble han i 1880 fast medlem av Reichsgesundheitsamt i Berlin. Der fortsatte han arbeidet med miltbrannen, og endret læren om desinfisering fullstendig. En viktig oppfinnelse av Koch var å dyrke bakterier på faste eller stivnede medier, noe som gjorde det mulig å få fram omstillingen av ulike arter av bakterier, og dermed relativt enkelt og trygt isolere sykdommsbringende mikroorganismer fra en blanding av flere mikroorganismer. I tillegg oppdaget han tuberkelbasillen og beviset på at dette er årsaken til tuberkulose (Beiträge zur Ätiologie der Tuberkulose, 1882).

I 1883 ble Koch sendt til Egypt og Østindia som leder for den tyske kolerakommisjonen, og oppdaget i forbindelse med det kolerabasillen. Ved hjemkomsten i 1884 mottok Koch en donasjon på 100 000 riksmark fra den tyske riksdagen. I 1885 ble Koch utnevnt til professor i infeksjonsmedisin ved universitetet i Berlin og gjenopptok sitt arbeid med tuberkulosen, med den hensikt å finne et botemiddel. Ved den internasjonale medisinske kongressen i Berlin i 1890 gjorde han en meddelelse om tuberkulinet som vakte stor oppmerksomhet og ga forhåpninger, som dessverre aldri ble fullbyrdet. Senere forskning viste at tuberkulinet er en god hjelp for å stille en tidlig diagnose på tuberkulose.

I perioden 1891 til 1904 var Koch sjef for instituttet for infeksjonssykdommer i Berlin og forble bare som honorarprofessor ved universitetet. I 1896 ble han kalt til Tysk Øst-Afrika for å undersøke en pest blant storfeet. Selv om han ikke lyktes i å oppdage denne sykdommens smitteemne, fant han i stedet et middel som kunne gjøre dyrene immun for det samme. Derpå fulgte Kochs undersøkelser om pesten hos mennesker, om sykdommen som forekommer blant storfe og hester i tropene, samt om texasfeberen. Koch samlet også rike erfaringer angående malariaen, og kort tid etter hjemkomst fra den forrige reisen ble han sendt som sjef for en malariaekspedisjon til Italia og tropene. Der kunne han blant annet bekrefte riktigheten av Ronald Ross' resultat om måten for sykdommens overføring i tillegg til at han oppnådde atskillige nye, praktiske og betydningsfulle resultater.

Koch ble medlem av Vetenskaps- och vitterhetssamhället i Göteborg 1885, av svenske Vetenskapsakademien i 1893 og av Vetenskapssocieteten i Uppsala i 1894.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Robert Koch, biography/Robert-Koch
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Robert Koch, koch-robert
  3. ^ Southern Africa Association for the Advancement of Science, 9. okt. 2017, Robert Koch, 1556
  4. ^ Luminous-Lint, 9. okt. 2017, Robert Koch, Robert__Koch
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  6. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120265460
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Кох Роберт, 28. sep. 2015
  9. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  10. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/1905/

LitteraturRediger

  • Bernhard Möllers: Robert Koch. Persönlichkeit und Lebenswerk 1843–1910. Schmorl & von Seefeld Nachf., Hannover 1950.
  • Werner Friedrich Kümmel: «Koch, Robert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 251–255 (digitalisering).
  • Thomas D. Brock: Robert Koch. A Life in Medicine and Bacteriology. Science Tech, Madison (Wisconsin) 1988.
  • Manfred Vasold: Robert Koch, der Entdecker von Krankheitserregern. Spektrum der Wissenschaften Verlagsgesellschaft, Heidelberg 2002, ISBN 3-936278-21-0.
  • Christoph Gradmann: Krankheit im Labor. Robert Koch und die medizinische Bakteriologie. Wallstein, Göttingen 2005, ISBN 3-89244-922-8.
  • Johannes W. Grüntzig, Heinz Mehlhorn: Expeditionen ins Reich der Seuchen. Medizinische Himmelsfahrtskommandos der deutschen Kaiser- und Kolonialzeit. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2005, ISBN 3-8274-1622-1
  • Johannes W. Grüntzig, Heinz Mehlhorn: Robert Koch. Seuchenjäger und Nobelpreisträger. Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2010, ISBN 978-3-8274-2710-6.
  • Barbara Rusch: Robert Koch. Vom Landarzt zum Pionier der modernen Medizin. Bucher, München, 2010, ISBN 978-3-7658-1823-3.
  • Friedrich Hofmann: "Tödliche Welten – Die unglaubliche Geschichte von drei Medizinern, die Millionen Menschen das Leben retteten." Herder, Freiburg im Breisgau 2010, ISBN 978-3-451-06202-5.

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)