Max Born
Max Born (født 11. desember 1882 i Breslau, død 5. januar 1970 i Göttingen) var en tysk matematiker og fysiker. Han fikk nobelprisen i fysikk i 1954.
| Max Born | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. des. 1882[1][2][3][4] Wrocław, Det tyske keiserrike[5][6][7][8] | ||
| Død | 5. jan. 1970[1][2][3][4] (87 år) Göttingen[9][10][11] | ||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
Fysiker[12][13][14], matematiker, akademiker, universitetslærer, sakprosaforfatter, teoretisk fysiker, forsker[15]
|
||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1904–1906), Universitetet i Heidelberg (1902–1902), Universitetet i Wrocław (1901–1904), Universitetet i Zürich (1903–1903), Gonville and Caius College |
||
| Doktorgrads- veileder |
Carl Runge |
||
| Ektefelle | Hedwig Born |
||
| Far | Gustav Jacob Born |
||
| Mor | Margarethe 'Gretchen' Kauffmann[16] |
||
| Barn | Gustav Victor Rudolf Born, Irene Helen Käthe Born |
||
| Nasjonalitet | Det tyske riket, Storbritannia (1939–), Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) |
||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[17] |
||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, De atten fra Göttingen, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Royal Society of Edinburgh, National Academy of Sciences (1955–)
|
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1939)[18], stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959), Nobelprisen i fysikk (1954)[19][20], Max Planck-medaljen (1948), Hughesmedaljen (1950), Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1937), Guthrie Lecture (1953), Makdougall Brisbane Prize (1942)
|
||
| Arbeidssted | Johann Wolfgang Goethe-Universität (1919–1921), Georg-August-Universität Göttingen (1908–1914), Humboldt-Universität zu Berlin (1914–1919), University of Edinburgh (1936–1952), Georg-August-Universität Göttingen (1921–1933) | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk, fysikk,[21] kvantemekanikk[21] | ||
| Doktorgrads- studenter | 20 oppføringer
Robert Oppenheimer (1927), Pascual Jordan (1925), Klaus Zweiling (1923), Maria Goeppert-Mayer (1930), Friedrich Hund (1922), Victor Weisskopf (1931), Herbert S. Green (1947), Maurice Pryce (1937), Siegfried Flügge (1933), Carl Hermann (1923), Edgar Krahn (1925), Alister McLellan (1948), Sheila Christina Tinney (1941), Bertha Swirles (1929), Paul Weiss (1936), A. Lees, Klaus Johann Gottfried Richard Zweiling, Antonio Eduardo Rodríguez, Carl Hermann, Kathleen Sarginson
| ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i fysikk 1954 |
Liv og virkeRediger
Bakgrunn, studietidRediger
Max Born var sønn av professor Gustav Born, anatom og embryolog, og hans kone Margarete (født Kauffmann), som kom fra en schlesisk tekstilfabrikørfamilie. Han studerte ved König Wilhelm Gymnasium i Breslau, men oppviste ikke da noen større studiebegavelse.
Han leste senere ved universitetet i Breslau, der han blant annet studerte matrisekalkyle under David Hilbert, samt ved universitetene i Heidelberg, Zürich, Göttingen og for en kortere tid i Cambridge.
Akademisk karriereRediger
Han tok doktorgraden i 1906 i Göttingen. Her beskjeftiget han seg blant annet med følgene av Albert Einsteins relativitetsteori innen fysikken for faste legemer og med teorien om atomære krystallgitre. Om dette publiserte han i 1915 boken Dynamik der Kristallgitter.
Han ble ekstraordinær professor i teoretisk fysikk i Berlin hvor han samarbeidet med Max Planck, Albert Einstein og Walther Nernst.
Fra 1921 til 1933 var han professor i Göttingen. Her utviklet han sammen med Wolfgang Pauli, Werner Heisenberg og Pascual Jordan store deler av den moderne kvantemekanikken. Til de viktigste resultater hører den såkalte Born-Oppenheimer-Approksimeringen, som i 1928 førte til orbitalmodellen. Han utviklet den statistiske tolkning av bølgefunksjonen, som senere ble kjent som Københavnertolkningen, og som han i 1954 mottok nobelprisen i fysikk for.
Max Born beskjeftiget seg også med teoretisk optikk som han sammen med Emil Wolf skrev en betydningsfull lærebok om.
I 1933 ble Max Born på grunn av sin og sin kones delvis jødiske herkomst fratatt professoratet. Han emigrerte til Edinburgh, hvor han arbeidet som dosent frem til 1954, samme år han fikk nobelprisen. Dette året vendte han tilbake til hjemlandet og arbeidet så der fram til sin død.
Ved siden av sitt vitenskapelige arbeid beskjeftiget han seg med filosofiske og politiske temaer og argumenterte blant annet mot atomopprustning.
To gymnasier er oppkalt etter ham, i Germering ved München og i Backnang ved Stuttgart. Det samme er Max-Born-Institut i Berlin.
Hans barnebarn er sangerinnen Olivia Newton-John.[22]
Priser (utvalg)Rediger
Utvalgte verkerRediger
- Dynamik der Kristallgitter (1915)
- Die Relativitätstheorie Einsteins (1920)
- Vorlesungen über Atommechanik (1925)
- Experiment und Theorie in der Physik
- Der Luxus des Gewissens (medforfatter) (1969)
- Optik : ein Lehrbuch der elektromagnetischen Lichttheorie (1933)
- Principles of Optics (med Emil Wolf) (1959)
- Physik im Wandel meiner Zeit
- Von der Verantwortung des Naturwissenschaftlers
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 8814[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Are jews smarter than everyone else?, www.ncbi.nlm.nih.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ Linear Birefringence in Diisopropylammonium Bromide Crystal, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Über Quantenmechanik, link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The End of the Certain World: The Life and Science of Max Born, the Nobel Scientist who Ignited the Quantum Revolution, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Transnational academic mobility, knowledge, and identity capital, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rutherford Memorial Lecture, 1979. The New Physics, www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1954», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153872, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Olivia Newton-John, star of Grease, dies aged 73». the Guardian (engelsk). 8. august 2022. Besøkt 15. august 2022.
LitteraturRediger
- Nancy Thorndike Greenspan: Max Born – Baumeister der Quantenwelt. Eine Biographie. 2005. Spektrum Akademischer Verlag. ISBN 3-8274-1640-X