Robert Oppenheimer
| Robert Oppenheimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. april 1904[1][2][3][4] New York[5][6][7][8] | ||
| Død | 18. februar 1967[1][2][3][4] (62 år) Princeton[9][6] | ||
| Ektefelle | Katherine Oppenheimer |
||
| Søsken | Frank Oppenheimer |
||
| Utdannet ved | 7 oppføringer
Christ's College, Harvard University[10], Cavendish Laboratory, Georg-August-Universität Göttingen[10], Ethical Culture Fieldston School, Jesus College, Harvard College
|
||
| Doktorgrads- veileder |
Max Born, Wolfgang Pauli |
||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, ingeniør, kjernefysiker, kunstsamler, universitetslærer |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Royal Society (1962–), American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, National Academy of Sciences |
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Enrico Fermi-prisen (1963)[10], ridder av Æreslegionen (1958), Medal for Merit (1946)[11], Prix des trois physiciens (1958)[12], Prix Nessim-Habif (1962)[13], æresdoktor ved Princeton University, Richtmyer Memorial Award (1947)[14], Fellow of the American Physical Society, utenlandsk medlem av Royal Society[15], honorary doctor of the University of Calcutta
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904, New York, død 18. februar 1967, Princeton) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.
Faren, en rik tekstilimportør, hadde utvandret fra Tyskland i 1888. Robert Oppenheimer studerte fysikk, klassisk filologi, orientalistikk og kjemi ved Harvard, Cambridge og Göttingen. Han tok doktorgraden ved Göttingen, og arbeidet her med Niels Bohr og Edward Teller. I 1929 ble han professor ved Berkeley-universitetet i California.
Fra 1943 til 1945 ledet han Manhattanprosjektet i New Mexico, som hadde som mål å utvikle atombomben. Han kalles gjerne «atombombens far». Etter å ha sett hvilke redsler bomben forårsaket i Hiroshima og Nagasaki ble han imidlertid en overbevist motstander av bruk av atomvåpen, og nektet å delta i utviklingen av hydrogenbomben. Han engasjerte seg i internasjonal lobbyvirksomhet for nedrustning og for internasjonal kontroll av alle atomvåpen. På 1950-tallet ble han beskyldt for anti-amerikansk virksomhet og påståtte tidligere kommunistsympatier, og ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Selv om han hadde mistet all innflytelse i USA, fortsatte han å undervise, skrive og arbeide med fysisk forskning. Han ble først rehabilitert i 1963 av president Lyndon B. Johnson.
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 45298
- ^ a b Babelio, oppført som J.R. Oppenheimer, Babelio forfatter-ID 117273
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Оппенгеймер Роберт, besøkt 28. september 2015
- ^ www.famousbirthdays.com
- ^ www.famousbirthdays.com
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
- ^ a b c Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 382, bind Suplemento 1967-1968
- ^ www.presidency.ucsb.edu
- ^ www.phys.ens.fr
- ^ www.arts-et-metiers.asso.fr
- ^ www.aapt.org
- ^ royalsociety.org
Eksterne lenkerRediger
- (en) J. Robert Oppenheimer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) J. Robert Oppenheimer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert Oppenheimer på Internet Movie Database
- (en) Robert Oppenheimer på Discogs
- (en) Robert Oppenheimer hos American National Biography