Robert Oppenheimer
| Robert Oppenheimer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. april 1904[1][2][3][4] New York[5][6][7][8] | ||
| Død | 18. februar 1967[1][2][3][4] (62 år) Princeton[9][6][10] | ||
| Ektefelle | Katherine Oppenheimer |
||
| Søsken | Frank Oppenheimer |
||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Christ's College, Harvard University[11], Cavendish Laboratory, Georg-August-Universität Göttingen[11], Ethical Culture Fieldston School, Jesus College
|
||
| Doktorgrads- veileder |
Max Born, Wolfgang Pauli |
||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, ingeniør, kjernefysiker, kunstsamler, universitetslærer |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | Royal Society (1962–), American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, National Academy of Sciences |
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Enrico Fermi-prisen (1963)[11], ridder av Æreslegionen (1958), Medal for Merit (1946), Prix des trois physiciens (1958), Prix Nessim-Habif (1962), æresdoktor ved Princeton University, Richtmyer Memorial Award (1947), Fellow of the American Physical Society, Foreign Member of the Royal Society, honorary doctor of the University of Calcutta
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904, New York, død 18. februar 1967, Princeton) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.
Faren, en rik tekstilimportør, hadde utvandret fra Tyskland i 1888. Robert Oppenheimer studerte fysikk, klassisk filologi, orientalistikk og kjemi ved Harvard, Cambridge og Göttingen. Han tok doktorgraden ved Göttingen, og arbeidet her med Niels Bohr og Edward Teller. I 1929 ble han professor ved Berkeley-universitetet i California.
Fra 1943 til 1945 ledet han Manhattanprosjektet i New Mexico, som hadde som mål å utvikle atombomben. Han kalles gjerne «atombombens far». Etter å ha sett hvilke redsler bomben forårsaket i Hiroshima og Nagasaki ble han imidlertid en overbevist motstander av bruk av atomvåpen, og nektet å delta i utviklingen av hydrogenbomben. Han engasjerte seg i internasjonal lobbyvirksomhet for nedrustning og for internasjonal kontroll av alle atomvåpen. På 1950-tallet ble han beskyldt for anti-amerikansk virksomhet og påståtte tidligere kommunistsympatier, og ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Selv om han hadde mistet all innflytelse i USA, fortsatte han å undervise, skrive og arbeide med fysisk forskning. Han ble først rehabilitert i 1963 av president Lyndon B. Johnson.
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12365074z
- ^ a b Store norske leksikon, Robert Oppenheimer, Robert_Oppenheimer
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Julius Robert Oppenheimer, oppenheimer-julius-robert
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Оппенгеймер Роберт, 28. sep. 2015
- ^ http://www.famousbirthdays.com/profession/from/scientist-newyork.html
- ^ http://www.famousbirthdays.com/people/robert-oppenheimer.html
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ http://muse.jhu.edu/books/9781400864492
- ^ a b c Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, 382, Suplemento 1967-1968
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:J. Robert Oppenheimer – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) J. Robert Oppenheimer – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons