Walther Nernst
Walther Hermann Nernst (født 25. juni 1864 i Briesen i Vestpreussen, død 18. november 1941 i Zibelle i Oberlausitz ved Bad Muskau) var en tysk fysiker og kjemiker. Han var en av grunnleggerne av den moderne fysiske kjemi, og bidro innen elektrokjemi, termodynamikk og fotokjemi. Han er også kjent for å ha oppdaget Nernst-ligningen. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1920.
Nobelprisen i kjemi 1920 |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerNernst var sønn av Gustav Nernst (1827-1888) og Ottilie Nerger (1833-1876).[12] Faren var fylkesdommer. Nernst hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Den tredje søsteren døde av kolera.[trenger referanse]
Studier
redigerEtter artium ved gymnasiet i Graudenz studerte han i Zürich, Berlin og Graz. Nernst bedrev studier under flere berømte forskere, blant annet med Svante Arrhenius i Graz under Ludwig Boltzmann og Albert von Ettingshausen.[trenger referanse]
Karriere
redigerHan tok doktorgraden i 1887 under veiledning av Friedrich Kohlrausch i Würzburg. I 1889 habiliterte han under veiledning av Wilhelm Ostwald i Leipzig. 1889 ble han assistent og privatdosent for Eduard Riecke i Göttingen.
I 1892 ble han gift med Emma Lohmeyer, datter av en medisinprofessor og kirurg fra Göttingen. I ekteskapet fikk han døtrene Hildegard, Edith og Angela og sønnene Rudolf og Gustav. I 1899 anskaffet Nernst seg den første privatbilen i Göttingen.[trenger referanse] En lidenskap for Nernst var jakt.[trenger referanse]
Etter at par år å ha virket i Göttingen som ekstraordinær professor ble Nernst ordinær professor i 1894. Her innrettet han det nye fysikalsk-kjemiske instituttet. Fra mange land strømmet studenter, og med dem utførte Nernst et tett samarbeid med rike frukter.[trenger referanse] I sine første år her utarbeidet han sin Theoretische Chemie (1893), som kom til å innta en dominerende stilling og utkom i flere opplag.[trenger referanse] I Göttingen-tiden skrev han også sammen med Arthur Moritz Schoenflies Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. De viktigste undersøkelsene fra disse år vedrører fordelingssatsen, dielektrisititetskonstanten og elektrostrisjonen. I 1897 løste han et teknisk problem idet han konstruerte den såkalte Nerstlampen. I en rekke år redigerte han det av Wilhelm Borchers utgitte Zeitschrift für Elektrochemie.
Nernst ble i 1905 kalt til Berlin som professor i fysikalsk kjemi. Nernst og hans skoles undersøkelser kom her å konsentreres på det termodynamiske område. Det viktigste resultatet ble oppdagelsen av den såkalte Nernste varmesats. Denne sats kom Nernst med sine elever å utprøve i et antall svært nøyaktige eksperimentalundersøkelser. En stor del av disse gjelder atomvarmer ved lave temperaturer og gav resultater som stred mot den klassisk-kinetiske teori, men stemte med de på kvanteteorien baserte beregninger foretatt av Albert Einstein og Peter Debye. Derved bidro de til kvanteteoriens gjennombrudd.[trenger referanse]
En sammenfatning av sine 1906 påbegynte arbeider over dithørende spørsmål gav Nernst i Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes (1918).
Krigsårene under første verdenskrig betegnet han som år av nød og dysterhet.[trenger referanse] Begge hans sønner falt som offiserer. Selv tjenestegjorde han ved en kjemisk fabrikk. Etter krigen fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. I 1920 fikk han Nobelprisen i fysikk, og i 1922 overtok han presidiet for Physikalisch-technische Reichsanstalt, men forlot det allerede i 1924 for istedet å etterfølge Heinrich Rubens som professor i fysikk ved Universitetet i Berlin. I 1922 kjøpt han riddergodset Ober-Zibelle ved Muskau, hvor han trakk seg tilbake etter at han ble pensjonert.
Et termodynamisk postulat med stor gyldighet som ble formulert av Nernst sier at det ikke er mulig å med hjelp av noen som helst anordning å senke temperaturen hos et system til det absolutte nullpunkt.[trenger referanse]
Verker
rediger- Theoretische Chemie vom Standpunkte der Avogadroschen Regel und der Thermodynamik. Stuttgart 1893
- mit A. Schönflies: Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. München 1895
- Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes. Halle 1918
Litteratur
rediger- Hans-Georg Bartel: Walther Nernst. Teubner, Leipzig 1989, ISBN 3-322-00684-0
Galleri
rediger-
Portrait av Max Liebermann i 1912
-
Nernst i 1920
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Walther Hermann Nernst, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walther-Nernst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Walter Nernst, Munzinger IBA 00000000497, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Walter Hermann Nernst, Accademia delle Scienze di Torino ID walter-hermann-nernst, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID walter-hermann-nernst, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1920», verkets språk engelsk, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Inventors Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame ID walther-h-nernst[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 259[Hentet fra Wikidata]
- ^ [1]
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Walther Nernst i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Offisielt nettsted
- (en) Walther Nernst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Walther Hermann Nernst – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1890)
- (en) Nobelprisen i kjemi 1920 hos Nobelprize.org
- (en) Walther Nernst hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1920