Walther Nernst

Walther Nernst
Walther Nernst.jpg
Født25. juni 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Briesen, Vestpreussen/Pommern
Død18. november 1941 (77 år)
Zibelle, Lausitz, Tyskland
Gravlagt Stadtfriedhof GöttingenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Zürich (1883–), Karl-Franzens-Universität Graz (1886–), Humboldt-Universität zu Berlin (1885–), Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1886–), Universitetet i LeipzigRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Friedrich KohlrauschRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[6], fysiker[6], universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tysk
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di TorinoRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi (1920)[7][8], National Inventors Hall of Fame, Robert Wilhelm Bunsen Medal (1914), Franklinmedaljen (1928), Foreign Member of the Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Göttingen
Humboldt-Universität zu Berlin
Universität Leipzig
FagfeltFysikalsk kjemi
Doktorgrads-
studenter
Irving Langmuir
Kjent forTermodynamikkens tredje lov
Nernstlampe
Nernst-ligningen
Akademisk graddoktorgrad, habilitasjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1920

Walther Hermann Nernst (født 25. juni 1864 i Briesen i Vestpreussen, død 18. november 1941 i Zibelle i Oberlausitz ved Bad Muskau) var en tysk fysiker og kjemiker. Han var en av grunnleggerne av den moderne fysiske kjemi, og bidro innen elektrokjemi, termodynamikk og fotokjemi. Han er også kjent for å ha oppdaget Nernst-ligningen. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1920.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nernst var sønn av Gustav Nernst (1827-1888) og Ottilie Nerger (1833-1876).[9] Faren var fylkesdommer. Nernst hadde tre eldre søstre og en yngre bror. Den tredje søsteren døde av kolera.[trenger referanse]

StudierRediger

Etter artium ved gymnasiet i Graudenz studerte han i Zürich, Berlin og Graz. Nernst bedrev studier under flere berømte forskere, blant annet med Svante Arrhenius i Graz under Ludwig Boltzmann og Albert von Ettingshausen.[trenger referanse]

KarriereRediger

Han tok doktorgraden i 1887 under veiledning av Friedrich Kohlrausch i Würzburg. I 1889 habiliterte han under veiledning av Wilhelm Ostwald i Leipzig. 1889 ble han assistent og privatdosent for Eduard Riecke i Göttingen.

I 1892 ble han gift med Emma Lohmeyer, datter av en medisinprofessor og kirurg fra Göttingen. I ekteskapet fikk han døtrene Hildegard, Edith og Angela og sønnene Rudolf og Gustav. I 1899 anskaffet Nernst seg den første privatbilen i Göttingen.[trenger referanse] En lidenskap for Nernst var jakt.[trenger referanse]

Etter at par år å ha virket i Göttingen som ekstraordinær professor ble Nernst ordinær professor i 1894. Her innrettet han det nye fysikalsk-kjemiske instituttet. Fra mange land strømmet studenter, og med dem utførte Nernst et tett samarbeid med rike frukter.[trenger referanse] I sine første år her utarbeidet han sin Theoretische Chemie (1893), som kom til å innta en dominerende stilling og utkom i flere opplag.[trenger referanse] I Göttingen-tiden skrev han også sammen med Arthur Moritz Schoenflies Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. De viktigste undersøkelsene fra disse år vedrører fordelingssatsen, dielektrisititetskonstanten og elektrostrisjonen. I 1897 løste han et teknisk problem idet han konstruerte den såkalte Nerstlampen. I en rekke år redigerte han det av Wilhelm Borchers utgitte Zeitschrift für Elektrochemie.

Nernst ble i 1905 kalt til Berlin som professor i fysikalsk kjemi. Nernst og hans skoles undersøkelser kom her å konsentreres på det termodynamiske område. Det viktigste resultatet ble oppdagelsen av den såkalte Nernste varmesats. Denne sats kom Nernst med sine elever å utprøve i et antall svært nøyaktige eksperimentalundersøkelser. En stor del av disse gjelder atomvarmer ved lave temperaturer og gav resultater som stred mot den klassisk-kinetiske teori, men stemte med de på kvanteteorien baserte beregninger foretatt av Albert Einstein og Peter Debye. Derved bidro de til kvanteteoriens gjennombrudd.[trenger referanse]

En sammenfatning av sine 1906 påbegynte arbeider over dithørende spørsmål gav Nernst i Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes (1918).

Krigsårene under første verdenskrig betegnet han som år av nød og dysterhet.[trenger referanse] Begge hans sønner falt som offiserer. Selv tjenestegjorde han ved en kjemisk fabrikk. Etter krigen fortsatte han sitt vitenskapelige arbeid. I 1920 fikk han Nobelprisen i fysikk, og i 1922 overtok han presidiet for Physikalisch-technische Reichsanstalt, men forlot det allerede i 1924 for istedet å etterfølge Heinrich Rubens som professor i fysikk ved Universitetet i Berlin. I 1922 kjøpt han riddergodset Ober-Zibelle ved Muskau, hvor han trakk seg tilbake etter at han ble pensjonert.

Et termodynamisk postulat med stor gyldighet som ble formulert av Nernst sier at det ikke er mulig å med hjelp av noen som helst anordning å senke temperaturen hos et system til det absolutte nullpunkt.[trenger referanse]

VerkerRediger

  • Theoretische Chemie vom Standpunkte der Avogadroschen Regel und der Thermodynamik. Stuttgart 1893
  • mit A. Schönflies: Einführung in die mathematische Behandlung der Naturwissenschaften. München 1895
  • Die theoretischen und experimentellen Grundlagen des neuen Wärmesatzes. Halle 1918

LitteraturRediger

GalleriRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger