Ludwig Boltzmann
Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.
| Ludwig Boltzmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ludwig Eduard Boltzmann 20. feb. 1844[1][2][3][4]  Wien (Keiserdømmet Østerrike)[5][6][7] | ||
| Død | 5. sep. 1906[2][3][4][8] (62 år) Duino-Aurisina (Küstenland, Østerrike-Ungarn)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker | ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1866) (deles ut av: Universitetet i Wien)[9] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Doktorgrads- veileder | Josef Stefan[10] | ||
| Ektefelle | Henriette Boltzmann | ||
| Barn | Henriette Boltzmann Ida Boltzmann | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Medlem av | 16 oppføringer
Royal Society (1899–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1900–1902) (ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1899–) (korresponderende medlem) Det franske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det østerrikske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1897–) (utanlandsk medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1902–) (utanlandsk medlem) Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1896–)[6] | ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899) Æresdoktor ved Universitetet i Oslo Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Utenlandsk medlem av Royal Society (1899)[11] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Wien Universitetet i Leipzig Karl-Franzens-Universität Graz Ludwig-Maximilians-Universität München (1890–1894) | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Paul Ehrenfest (1904)[12] Lise Meitner (1906)[13] Gustav Herglotz (1900)[9] Philipp Frank[9] Hermann von Lewinski[14] | ||
| Kjent for | 6 oppføringer
Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns lov Stefan-Boltzmanns konstant Boltzmann-ligningen boltzmannfordeling boltzmannformelen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.
Han fikk sin første skolegang fra privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.
Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (1863–1866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.
Fysiker rediger
I 1869 fikk et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz (fra 1869 til 1873) og deretter i fysikk fra 1876 til 1890.
Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.
Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB som er målt til:
Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Boltzmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 118936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ludwig-boltzmann, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Больцман Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8573[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 20. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
- Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
- Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
- John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
- David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
- Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8.
- Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.
Eksterne lenker rediger
- (en) Ludwig Boltzmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludwig Boltzmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1900 til sommersemestret 1902)