Ludwig Boltzmann

østerriksk kjemiker og fysiker
Ludwig Boltzmann
Boltzmann-Ludwig.jpg
FødtLudwig Eduard Boltzmann
20. februar 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6]Rediger på Wikidata
Død5. september 1906[2][3][7][8]Rediger på Wikidata (62 år)
Duino-AurisinaRediger på Wikidata
Gravlagt Wiener ZentralfriedhofRediger på Wikidata
Barn Henriette Boltzmann, Ida BoltzmannRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Josef StefanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Medlem av
16 oppføringer
Royal Society (1899–), Det saksiske vitenskapsakademiet (19001902), Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1899–), Det franske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1897–), Det saksiske vitenskapsakademiet (1902–), Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, Accademia delle Scienze di Torino, National Academy of Sciences (1904–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899), æresdoktor ved Universitetet i Oslo, æresdoktor ved Universitetet i Oxford, utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Wien
Universitetet i Leipzig
Karl-Franzens-Universität Graz
Ludwig-Maximilians-Universität München
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
Paul Ehrenfest, Lise Meitner, Gustav Herglotz, Philipp Frank
Kjent forBoltzmanns konstant, Stefan-Boltzmanns lov, Stefan-Boltzmanns konstant, Boltzmann equation, boltzmannfordeling, boltzmannformelen
Akademisk gradph.d.
Signatur
Ludwig Boltzmanns signatur

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.

Han fikk sin første skolegang fra privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.

Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (18631866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.

FysikerRediger

I 1869 fikk et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz (fra 1869 til 1873) og deretter i fysikk fra 1876 til 1890.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan–Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB som er målt til:

kB = 1.380 6505(24) × 10−23 J/K

Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Ludwig Boltzmann, biography/Ludwig-Boltzmann
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12095244p
  4. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Ludwig Boltzmann, thinker/2677
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Больцман Людвиг, 28. sep. 2015
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Ludwig Boltzmann, 0010986
  8. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Ludwig Boltzmann, 118936

LitteraturRediger

  • Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
  • Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
  • Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
  • John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
  • David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
  • Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8.
  • Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.

Eksterne lenkerRediger