Svante Arrhenius

svensk astronom, kjemiker og fysiker

Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859slottet Wijk nær Uppsala, død 2. oktober 1927 i Stockholm) var en svensk kjemiker og fysiker.

Svante Arrhenius
Arrhenius2.jpg
FødtSvante August Arrhenius
19. februar 1859[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Balingsta församling[2], Uppsala[5]Rediger på Wikidata
Død2. oktober 1927[1][6][3][5]Rediger på Wikidata (68 år)
Stockholm[5][7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård (1927)[8][9]Rediger på Wikidata
Ektefelle Maria Arrhenius (1905–), Sofia Rudbeck (1894–)Rediger på Wikidata
Barn Olof Arrhenius, Anna-Lisa ArrheniusRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitet, Stockholms universitetRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Per Teodor CleveRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Astronom, kjemiker[2], fysiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av
15 oppføringer
Royal Society (1910–), Kungliga Vetenskapsakademien, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det Norske Videnskaps-Akademi, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, Det russiske vitenskapsakademi, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, National Academy of Sciences (1908–), Accademia delle Scienze di Torino (1905–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
16 oppføringer
Faraday Lectureship Prize (1914), Nobelprisen i kjemi (1903)[10][11], Willard Gibbs-prisen, æresdoktor ved University of Edinburgh, Davymedaljen (1902)[12], Silliman minneforelesninger (1910), Franklinmedaljen (1920), æresdoktor ved universitetet i Cambridge, æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen, æresdoktor ved universitetet i Heidelberg (1903), æresdoktor ved universitetet i Leipzig, æresdoktor ved Universitetet i Oxford, æresdoktor ved Universitetet i Birmingham, AAAS Fellow, utenlandsk medlem av Royal Society, Echegaray Medal (1919)[13]Rediger på Wikidata
InstitusjonerDet tekniske universitetet i Riga
Stockholms universitet
Uppsala universitet
FagfeltFysikk, kjemi
Doktorgrads-
studenter
Oskar Benjamin Klein
Kjent forArrhenius' ligning
Teorien om ionisk Dissosiasjon
Syre-base-reaksjoner

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1903

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Svante Arrhenius var sønn av Svante Gustaf Arrhenius og Carolina Christina Thunberg, og brorsønn til Johan Arrhenius.[14]

Hans forfedre var jordbrukere og hans far hadde studert til landmåler og tatt eksamen i 1834. Han var fra 1847 ansatt av Uppsala universitet som forvalter av universitetets eiendommer i vestre Uppland. Etter å ha giftet seg i 1855 tok han en andre tjeneste som forvaltere av Viks gods (også den gang kalt Wikjs slott), der Svante Arrhenius ble født som familiens andre barn. Familien flyttet til Uppsala i 1860, der faren ble akademifogde.[15]

Svante Arrhenius gikk på Katedralskolan, viste i unge år en egnethet for matematikk og interesserte seg også for fysikk. I 1876 tok han studentexamen i Uppsala med gode karakterer, skjønt ikke som den beste i sin klasse.[15]

Høyere studierRediger

Arrhenius studerte ved universitet i Uppsala fra 1876 til 1881, og fra 1881 til 1884 i Stockholm. I 1884 ble han lisensiat, samme år tok han doktorgraden og ble privatdosent i fysisk kjemi ved Uppsala universitet.

ForskningRediger

Hans doktoravhandling omhandlet undersøkelser av elektrolyttenes galvaniske ledningsevne; den vant ikke noen anerkjennelse ved Uppsala Universitet umiddelbart ved dens presentasjon, men det viste seg snart at de undersøkelser som den omhandlet, skulle bli av meget stor betydning for den fysiske kjemi.

I 1880-årene gransket han hva som skjedde når man ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at når en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den måtte derfor inneholde ioner. Arrhenius definerte syrer og baser slik:

  • syrer spaltes i vann og gir H+ -ioner
  • baser spaltes i vann og gir OH- -ioner

Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903.[16]

DrivhuseffektenRediger

I 1896 tallfestet Arrhenius som den første drivhuseffektens betydning for oppvarming av jordoverflaten og atmosfæren (karbondioksidens og andre gassers evne til å stenge inne varmestråling). Han oppdaget med sine beregninger også en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom istider og varme perioder beroende på endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til å vurdere spørsmålet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp.

Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO2-innhold ville gi en temperaturøkning på 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene på jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte områder). Drivhuseffekten ble tidligere beskrevet av Joseph Fourier. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne.[16][17] Grunnlaget for Arrhenius arbeid var Samuel Langleys forskning på varmestråling.

Bakgrunnen for Arrhenius' forskning på drivhuseffekten var debatten blant svenske fysikere om årsaken til istiden.[18]

Annet vitenskapelig arbeidRediger

Han er også en av opphavsmennene bak Arrhenius' ligning. Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.

Arrhenius var også populærvitenskapelig forfatter og skrev Världarnas utveckling (1906), Människan inför världsgåtan (1907), Smittkoppar och deras bekämpande (1913), Stjärnornas öden (1915) samt Kemien och det moderna livet (1919).

I 1909 ble Svenska sällskapet för rasehygien etablert i Stockholm, med Arrhenius som styremedlem[19]. Arrhenius bidrag var innen prevensjon, noe som var med på å bane vei for nazistenes rasehygienepolitikk og senere massesterilisasjon av funksjonshemmede, jøder og andre[20].

FamilieRediger

Han var far til Olof Wilhelm Arrhenius.

Priser og utmerkelser (utvalg)Rediger

Årstall Pris
1911 Willard Gibbs-prisen
1903 Nobelprisen i kjemi
1902 Davymedaljen

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svante-Arrhenius, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Svante A Arrhenius», Svenskt biografiskt lexikon 18848
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1903 (Svante Arrhenius)», besøkt 12. desember 2014
  5. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID svante-august-arrhenius, besøkt 1. desember 2020
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Аррениус Сванте Август, besøkt 28. september 2015
  8. ^ Svenska kyrkan, «Svante Arrhenius1859–1927», besøkt 23. mai 2019
  9. ^ Svenskagravar, «Arrhenius, Svante», besøkt 25. juli 2020
  10. ^ www.nobelprize.org
  11. ^ www.nobelprize.org
  12. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  13. ^ www.rac.es
  14. ^ The Nobel Prize in Chemistry 1903: Svante Arrhenius - Biography, Nobelprize.org
  15. ^ a b A Tribute to the Memory of Svante Arrhenius (1859–1927) - a scientist ahead of his time Arkivert 6. mars 2017 hos Wayback Machine., minnesskrift från Ingenjörsvetenskapsakademien (2008)
  16. ^ a b Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
  17. ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.
  18. ^ Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." Ambio, 26 (1997): 6-11.
  19. ^ «Kapitel 3: Rasbiologin i Sverige». Forum för levande historia. Besøkt 13. juni 2020. 
  20. ^ «Climate change: anniversary of Arrhenius». the Guardian (engelsk). 19. februar 2009. Besøkt 13. juni 2020. 

Eksterne lenkerRediger