Svante Arrhenius
Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859 på slottet Wijk nær Uppsala, død 2. oktober 1927 i Stockholm) var en svensk kjemiker og fysiker.
| Svante Arrhenius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Svante August Arrhenius 19. feb. 1859[1][2][3][4]  Balingsta församling[2] Uppsala (kildekvalitet: nær)[5] | ||
| Død | 2. okt. 1927[1][6][3][7] (68 år) Stockholm[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, kjemiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet Stockholms universitet | ||
| Doktorgrads- veileder | Per Teodor Cleve | ||
| Ektefelle | Maria Arrhenius (1905–) Sofia Rudbeck (1894–) | ||
| Far | Svanta Gustav Arrhenius[10] | ||
| Mor | Carolina Christina Thunberg[10] | ||
| Barn | Olof Arrhenius Anna-Lisa Arrhenius | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1927)[11][12] | ||
| Medlem av | 15 oppføringer
Royal Society (1910–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Kungliga Vetenskapsakademien Göttingens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det Norske Videnskaps-Akademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det russiske vitenskapsakademi Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab National Academy of Sciences (1908–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1905–)[8] | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Faraday Lectureship Prize (1914)
Nobelprisen i kjemi (1903)[13][14] Willard Gibbs-prisen (1911)[15] Æresdoktor ved University of Edinburgh Davymedaljen (1902)[16] Silliman minneforelesninger (1910) Franklinmedaljen (1920) Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg (1903) Æresdoktor ved universitetet i Leipzig Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved Universitetet i Birmingham Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1910)[17] Echegaray Medal (1919)[18] | ||
| Arbeidssted | Det tekniske universitetet i Riga Stockholms universitet Uppsala universitet | ||
| Fagfelt | Fysikk, kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Per Teodor Cleve Erik Edlund | ||
| Doktorgrads- studenter | Oskar Benjamin Klein | ||
| Kjent for | Arrhenius' ligning Teorien om ionisk Dissosiasjon Syre-base-reaksjoner | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1903 |
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Svante Arrhenius var sønn av Svante Gustaf Arrhenius og Carolina Christina Thunberg, og brorsønn til Johan Arrhenius.[19]
Hans forfedre var jordbrukere og hans far hadde studert til landmåler og tatt eksamen i 1834. Han var fra 1847 ansatt av Uppsala universitet som forvalter av universitetets eiendommer i vestre Uppland. Etter å ha giftet seg i 1855 tok han en andre tjeneste som forvaltere av Viks gods (også den gang kalt Wikjs slott), der Svante Arrhenius ble født som familiens andre barn. Familien flyttet til Uppsala i 1860, der faren ble akademifogde.[20]
Svante Arrhenius gikk på Katedralskolan, viste i unge år en egnethet for matematikk og interesserte seg også for fysikk. I 1876 tok han studentexamen i Uppsala med gode karakterer, skjønt ikke som den beste i sin klasse.[20]
Høyere studier rediger
Arrhenius studerte ved universitetet i Uppsala fra 1876 til 1881, og fra 1881 til 1884 i Stockholm. I 1884 ble han lisensiat, samme år tok han doktorgraden og ble privatdosent i fysisk kjemi ved Uppsala universitet.
Forskning rediger
Hans doktoravhandling omhandlet undersøkelser av elektrolyttenes galvaniske ledningsevne; den vant ikke noen anerkjennelse ved Uppsala Universitet umiddelbart ved dens presentasjon, men det viste seg snart at de undersøkelser som den omhandlet, skulle bli av meget stor betydning for den fysiske kjemi.
I 1880-årene gransket han hva som skjedde når man ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at når en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den måtte derfor inneholde ioner. Arrhenius definerte syrer og baser slik:
- syrer spaltes i vann og gir H+ -ioner
- baser spaltes i vann og gir OH- -ioner
Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903.[21]
Drivhuseffekten rediger
I 1896 tallfestet Arrhenius som den første drivhuseffektens betydning for oppvarming av jordoverflaten og atmosfæren (karbondioksidens og andre gassers evne til å stenge inne varmestråling). Han oppdaget med sine beregninger også en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom istider og varme perioder beroende på endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til å vurdere spørsmålet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp.
Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO2-innhold ville gi en temperaturøkning på 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene på jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte områder). Drivhuseffekten ble tidligere beskrevet av Joseph Fourier. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne.[21][22] Grunnlaget for Arrhenius arbeid var Samuel Langleys forskning på varmestråling.
Bakgrunnen for Arrhenius' forskning på drivhuseffekten var debatten blant svenske fysikere om årsaken til istiden.[23]
Annet vitenskapelig arbeid rediger
Han er også en av opphavsmennene bak Arrhenius' ligning. Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.
Arrhenius var også populærvitenskapelig forfatter og skrev Världarnas utveckling (1906), Människan inför världsgåtan (1907), Smittkoppar och deras bekämpande (1913), Stjärnornas öden (1915) samt Kemien och det moderna livet (1919).
I 1909 ble Svenska sällskapet för rasehygien etablert i Stockholm, med Arrhenius som styremedlem[24]. Arrhenius bidrag var innen prevensjon, noe som var med på å bane vei for nazistenes rasehygienepolitikk og senere massesterilisasjon av funksjonshemmede, jøder og andre[25].
Familie rediger
Han var far til Olof Wilhelm Arrhenius.
Priser og utmerkelser (utvalg) rediger
| Årstall | Pris |
|---|---|
| 1911 | Willard Gibbs-prisen |
| 1903 | Nobelprisen i kjemi |
| 1902 | Davymedaljen |
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svante-Arrhenius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Svante A Arrhenius», Svensk biografisk leksikon-ID 18848[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1903 (Svante Arrhenius)», besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Arrenius, Svant-Avgust[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Svante Auguste ArrhÉnius, CTHS person-ID 118032, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID svante-august-arrhenius, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Аррениус Сванте Август, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska kyrkan, «Svante Arrhenius1859–1927», besøkt 23. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Arrhenius, Svante», besøkt 24. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ chicagoacs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rac.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Nobel Prize in Chemistry 1903: Svante Arrhenius - Biography, Nobelprize.org
- ^ a b A Tribute to the Memory of Svante Arrhenius (1859–1927) - a scientist ahead of his time Arkivert 6. mars 2017 hos Wayback Machine., minnesskrift från Ingenjörsvetenskapsakademien (2008)
- ^ a b Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
- ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.
- ^ Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." Ambio, 26 (1997): 6-11.
- ^ «Kapitel 3: Rasbiologin i Sverige». Forum för levande historia. Besøkt 13. juni 2020.
- ^ «Climate change: anniversary of Arrhenius». the Guardian (engelsk). 19. februar 2009. Besøkt 13. juni 2020.
Eksterne lenker rediger
- (en) Nobelprisen i kjemi 1903 hos Nobelprize.org
- (en) Svante Arrhenius hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1903
- Bøker av Svante Arrhenius i digitalisert form på Runeberg.org.