Joseph Fourier
Jean Baptiste Joseph Fourier (født 21. mars 1768 i Auxerre i Burgund, død 16. mai 1830 i Paris) var en fransk matematiker og fysiker.
| Joseph Fourier | |||
|---|---|---|---|
 Jean Baptiste Joseph Fourier | |||
| Født | Jean-Baptiste Joseph Fourier 21. mars 1768 Auxerre, Burgund (nå i Yonne), Frankrike | ||
| Død | 16. mai 1830 (62 år) Paris, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
|
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | L'École normale (1794–)[2], École normale supérieure[3] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Joseph-Louis Lagrange |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Nasjonalitet |  Fransk |
||
| Gravlagt | Père Lachaise[4] |
||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society (1823–), Académie française (1826–1830), Kungliga Vetenskapsakademien (1830–), Det franske vitenskapsakademiet (1817–), Det russiske vitenskapsakademi (1829–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1826–), Académie nationale de médecine
|
||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen, Grand prix des sciences mathématiques (1812), utenlandsk medlem av Royal Society (1823)[5], Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[6] |
||
| Bopel | Frankrike | ||
| Arbeidssted | École normale École polytechnique | ||
| Fagfelt | Matematiker, fysiker og historiker | ||
| Doktorgrads- veileder | Joseph Lagrange | ||
| Doktorgrads- studenter | Gustav Dirichlet Giovanni Plana Claude-Louis Navier | ||
| Kjent for | Fourier-rekker Fouriertransformasjon Fouriers lov | ||
| Signatur | |||
 | |||
Han ble tidlig foreldreløs, men på grunn av sin begavelse ble han opptatt som elev ved en militærskole. Fourier var revolusjonær og ble flere ganger arrestert under den franske revolusjonen. Også senere fikk han problemer på grunn av sin fortid. Han fulgte Napoleon som vitenskapelig rådgiver under felttoget i Egypt, og ble utnevnt til flere høye stillinger under Napoleon. I ettertid er Fourier best husket for å ha utviklet det franske vitenskapsakademiet.
Fourier ga et viktig bidrag i fysikken med sin matematiske beskrivelse av varmeledning. Denne kom han frem til i 1812 i en konkurranse arrangert av det franske vitenskapsakademiet. Denne nye innsikten skrev han sammen i verket Thêorie analytique de la chaleur som kom ut i 1822.
Dette verket inneholder også grunnleggende bidrag til funksjonsteorien med mange viktige bruksområder. Fourier viser her at alle periodiske funksjoner kan framstilles som en sum av sinus- og cosinusfunksjoner. Dette kalles i dag for Fourieranalyse og spiller en stor rolle i alle grener av fysikk og matematikk. Fourier utviklet også ligningsteorien og sannsynlighetsteori.
Fourier beskrev som den første drivhuseffekten i 1824; senere tallfestet den svenske fysikeren og kjemikeren Svante Arrhenius (1859–1927) hva drivhuseffekten består av.[7] Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne. Grunnlaget for Arrhenius arbeid var imidlertid den amerikanske astronomen og fysikeren Samuel Langleys (1834–1906) forskning på varmestråling.[8]
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 21. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 162[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 127[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.toureiffel.paris[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
- ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Joseph Fourier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Fourier.html
