Altenburggården

Taket og et av vinduene til Altenburggården ses i midten av bildet
Kjøpmann i Skien Johan Andreas Altenburg, som var morfar til Henrik Ibsen

Altenburggården var en bygård i sentrum av Skien med adressen Skistredet 20, som var Henrik Ibsens barndomshjem fra 1831 til 1836. Gården brant ned under brannen i Skien 1886.

Altenburggården i Altenburg/Paus/Ibsenfamiliens tidRediger

 
Silhuett av familien som bodde i Altenburggården, ca. 1820. Fra venstre Marichen Bomhoff, Henrik Johan Paus, Hedevig Altenburg f. Paus, Johan Andreas Altenburg, Christine Altenburg og Marichen Altenburg. Marichen Bomhoff og Henrik Johan Paus var pleiebarn i familien og var kusine og fetter av Marichen Altenburg; Henrik Johan Paus var dessuten Knud Ibsens halvbror

Altenburggården har navnet etter Henrik Ibsens morfar, kjøpmann i Skien Johan Andreas Altenburg, som trolig var gårdens første eier.[1] Altenburg var skipsreder og drev i tillegg både trelasthandel og butikkhandel, og eide et brennevinsbrenneri på Lundetangen. Altenburggården hadde ingen hage, men Altenburg eide en av Århusgårdene ved Skien som familien brukte som landsted.

Johan Andreas Altenburg var gift med Hedevig Christine Paus, og etter ektemannens død i 1824 overtok Hedevig bygården. Henrik Ibsens mor Marichen Altenburg vokste opp i Altenburggården.

Hedevigs far Cornelius Paus flyttet inn hos datteren og svigersønnen i sitt siste leveår og døde der i 1799. Samme år flyttet Johan Andreas Altenburgs søster Kristine Cathrine Ploug (f. Altenburg), kalt «faster Ploug» i Altenburg- og senere Ibsen-familien, inn. Hedevigs nevø og Marichens fetter Henrik Johan Paus – som også var halvbror til Marichens senere ektemann Knud Ibsen – bodde i Altenburggården som pleiebarn hos onkelen og tanten fra femårsalderen rundt 1804 til han flyttet hjemmefra et tiår senere. Også Marichens kusine på farssiden Marichen Bomboff (f. 1806) bodde hos familien,[2] og var i folketellingen i 1825 oppgitt å være husjomfru i familien;[3] Marichen Bomhoff var datter av Johan Andreas Altenburgs yngre halvbror proprietær Bertel E. Bomhoff (1768–1844),[4] og begge var oppkalt etter den felles farmoren Marichen Barth (1737–1769), som første gang var gift med sagbruksforvalter på Ulefoss Diderik Altenburg (1719–1766) og andre gang (1767) med proprietær Engebret Bomhoff. Det var vanlig på denne tiden, også i kondisjonerte familier, at barn ble sendt for å leve med slektninger av forskjellige grunner, f.eks. dersom barna kom fra store barneflokker mens slektningene de bodde hos hadde få eller ingen barn. Johan Andreas Altenburg og Hedevig Paus hadde to døtre, mens Hedevigs bror Ole Paus hadde ni egne barn samt stesønnene Knud Ibsen og Jacob von der Lippe Ibsen, og dette var kanskje en av grunnene til at den ene sønnen bodde hos onkelen og tanten. Bertel Bomhoff hadde også en rekke barn, og Marichen Bomhoff mistet moren sin da hun var ett år gammel; hun ble i 1846 gift på Hedenstad med Johan Frederik Svendsen.[4]

Enkefru Hedevig Altenburg skjøtet bygården over til svigersønnen Knud Ibsen i 1830, og Ibsen-familien flyttet inn i 1831. I 1835 solgte Knud Ibsen Altenburggården til kjøpmann Teleph Stub Plesner (1811–1852), og Ibsen-familien flyttet året etter til landstedet Venstøp.

Nærmeste nabo til Altenburggården ved folketellingen i 1801 var Hans Christophersen Blom; han var fetter til Cornelius Paus som døde i Altenburggården i 1799.[5]

Etter Ibsens tidRediger

Teleph Stub Plesner drev kjøpmannsforretning og kornimport, var medeier i Skiens Brænderi og direktør i Skiens Sparebank. Kornhandelen var en risikabel virksomhet som førte til at firmaet måtte innstille virksomheten i 1849. Plesner skal ha bodd i gården til sin død i 1852, og hans enke bodde der i ytterligere et par år. Fra 1857 ble gården eid av firmaet Ths. Offenberg. Den brant ned under brannen i Skien 1886.

BeskrivelseRediger

Altenburggården var en hjørnegård på hjørnet av Prinsens gate og Skistredet i byens forretningssentrum, med to fulletasjer og loft. Den hadde ti beboelsesrom samt kjøkken, kjellere og boder. I en sidebygning mot nord var det bryggerhus, bakstestue og boder, og i en annen sidebygning mot øst var det plass for tjenestefolkene. Det var også stall. Det meste av gården var Altenburgfamiliens og senere Ibsenfamiliens private hjem og husholdning, men gården hadde også en mindre butikk i første etasje med kontor på hjørnet og to værelser til Skistredet for personalet.[6][7]

Henrik Ibsen, som bodde i Altenburggården fra han var 3 til han var 8 år, gav mange ganger uttrykk for at gården hadde gjort stort inntrykk på ham i hans barndom. Han beskrev gården slik: «Dette mit nye hjem var en hjørnegård, som lå lit højere oppe i byen, lige ved foden af «Hundevadbakken» [...] I dette hus var mange og store stuer både nedenunder og ovenpå og her blev ført et meget selskabelig liv.»[1]

Kjente beboereRediger

Altenburg/Paus/Ibsen-familien (relasjon til Henrik Ibsen i parentes foran)
  • (morfar) Johan Andreas Altenburg (til 1824)
  • (mormor) Hedevig Christine Altenburg f. Paus, gift med Johan Andreas Altenburg
  • (oldefar) Cornelius Paus, Hedevigs far, bodde i Altenburggården i sitt siste leveår og døde der 1799
  • (grandtante) Kristine Cathrine Plougfaster Ploug»), søster av Johan Andreas Altenburg, bodde i Altenburggården 1799–1836
  • (mor) Marichen Altenburg (gift Ibsen), bodde i Altenburggården 1799–1825 og 1831–1836
  • (tante) Christine Altenburg (gift Stenersen), bodde i Altenburggården 1798–1827
  • (onkel; fars bror og mors fetter) Henrik Johan Paus, bodde i Altenburggården fra femårsalderen og i minst ti år fremover
  • (filletante) Marichen (Mariken) Bomhoff (født 1806), Marichen Altenburgs kusine på farssiden
  • (far) Knud Ibsen, bodde i Altenburggården 1831–1836
  • Henrik Ibsen, bodde i Altenburggården 1831–1836
  • (søster) Hedvig Ibsen, bodde i Altenburggården 1831–1836

ReferanserRediger

  1. ^ a b Leif K. Roksund (1995). «Altenburggården». Lokalhistorisk vandring i Skien. [Skien]: Fortidsminneforeningen i Telemark. s. 74. ISBN 8290052499. 
  2. ^ Jon Nygaard (2013). «Af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien. Senter for Ibsen-studier. s. 67. ISBN 9788291540122. 
  3. ^ Mariken Bomhoff i folketelling 1825 for Skien prestegjeld
  4. ^ a b Tandberg, Elisa (1950). Slekten Bomhoff. Oslo: I komm. hos Grøndahl. s. 90–92. 
  5. ^ Nygaard (2013) s. 93
  6. ^ J[ames] Borchsenius (1934). Skien før branden 1886. Oslo: Fabritius & sønners forlag. s. 84–87. 
  7. ^ Einar Østvedt (1966). Henrik Ibsen og hans barndomsmiljø. Skien: Forbundet. s. 9ff.