Erwin Schrödinger

Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (1933).jpg
FødtErwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger
12. august 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6]Rediger på Wikidata
Død4. januar 1961[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (73 år)
Wien[8]Rediger på Wikidata
Gravlagt AlpbachRediger på Wikidata
Far Rudolf SchrödingerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Friedrich Hasenöhrl (1910), Franz-Serafin ExnerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Fysiker, teoretisk fysiker, akademiker, professor, faglitterær forfatter, matematikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike, Irland, Tyskland, Østerrike-Ungarn, Nazi-TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
10 oppføringer
Royal Society, Akademie der Wissenschaften der DDR, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det pavelige vitenskapsakademi, Det østerrikske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XLRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Matteucci-medaljen (1927), Max Planck-medaljen (1937), Nobelprisen i fysikk (1933)[9][10], Erwin Schrödinger-prisen (1956), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Haitinger Prize (1920), Prix Paul Doistau-Émile Blutet de l’Information Scientifique (2005), Fellow of the American Physical Society, Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1957), Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1956), utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Wien
Universität Stuttgart
Friedrich-Schiller-Universität Jena
Universitetet i Zürich
Magdalen College
Karl-Franzens-Universität Graz
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin
Universitetet i Wrocław
Humboldt-Universität zu Berlin
University of Oxford
Universitetet i Gent
FagfeltTeoretisk fysikk
Kjent forSchrödinger-ligning, Schrödingers katt
Signatur
Erwin Schrödingers signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1933

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–27, Berlin, Oxford 1933–36 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble professor emeritus i 1958.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var sønn av Rudolf Schrödinger (botaniker) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i kjemi ved Technische Universität Wien). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra Leamington Spa.

Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var katolikk og hans mor var lutheraner.

I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.[11]

KarriereRediger

I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av Arthur Schopenhauer.[12] Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, filosofi[13], persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt vedanta.

I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (venia legendi). Mellom 1914 og 1918 deltok han i krigsarbeidet som offiser ved det østerrikske artilleriet (Gorizia, Duino, Sistiana, Prosecco, Wien).

Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Samme år ble han assistent hos Max Wien i Jena, og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (Ausserordentlicher Professor) i Stuttgart. I 1921 ble han Ordentlicher Professor i Breslau. I 1921 flyttet han til Universitetet i Zürich.

Etter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödinger-ligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lykkes det ham å påvise den matematiske ekvivalensen av hans egne hypoteser med den matrisemekanikken som Werner Heisenberg hadde utviklet. Københavnerskolens tolkning av kvantemekanikken avviste Schrödinger, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.

Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

VerkerRediger

  • «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984.

LitteraturRediger

  • W.T. Scott: «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 9. april 2014
  2. ^ nevnt i: Autorités BnF , besøksdato: 10. oktober 2015 , referanse-URL: data.bnf.fr
  3. ^ a b nevnt i: Gran Enciclopèdia Catalana , oppført som: Erwin Schrödinger , Gran Enciclopèdia Catalana-ID: 0061434
  4. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie , oppført som: Erwin Schrödinger , Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: schrödinger-erwin
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 10. desember 2014
  6. ^ nevnt i: Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978) , avsnitt, vers eller paragraf: Шрёдингер Эрвин , besøksdato: 27. februar 2017
  7. ^ nevnt i: Munzinger-Archiv , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Erwin Schrödinger , Munzinger IBA: 00000000882
  8. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 30. desember 2014
  9. ^ referanse-URL: www.nobelprize.org
  10. ^ referanse-URL: www.nobelprize.org
  11. ^ Karl Grandin, ed. (1933). «Erwin Schrödinger Biography». Les Prix Nobel. The Nobel Foundation. Besøkt 29. juli 2008. 
  12. ^ A Life of Erwin Schrödinger, Chapter 4
  13. ^ In his lecture "Mind and Matter," Chapter 4, he said that a phrase "that has become familiar to us" is "The world extended in space and time is but our representation (Vorstellung)." This is a repetition of the first words of Schopenhauer's main work.

Eksterne lenkerRediger