Charité

universitetssykehus i Berlin

Charité [ʃaʀiˈteː] (fr. «barmhjertighet») er et universitetssykehus i Berlin, som tradisjonelt har vært knyttet til Humboldt-Universität zu Berlin. Siden 2003 har det vært felles medisinsk fakultet for både Humboldt-universitetet og Freie Universität Berlin.

Charité
Charité
2016 Charite Hospital.jpg
Offisielt navnCharité – Universitätsmedizin Berlin
Stiftet1710
LandTyskland
HovedkontorBerlin (Campus Charité Mitte, Charitéplatz 1)
StyrelederHeyo K. Kroemer (september 2019)
VirkeområdeBerlin
Omsetning2 000 000 000 EUR[1]
Ansatte18 700 (2019)[2]
MottoForschen, lehren, heilen, helfen
Nettstedhttps://www.charite.de/ (tysk, engelsk)

Sykehuset eies av delstaten Berlin. Det hadde per 2020 i Berlin 15 500 ansatte, 3 500 sengeplasser, 8 000 studenter og en årlig omsetning på to milliarder euro. Sykehuset er fordelt på fire campuser som igjen er oppdelt i 17 sentra, bestående av cirka 100 klinikker og institutter.[3]

HistorieRediger

 
Charité i 1740

I 1710 truet pesten Berlin, og på ordre fra Preussens konge Fredrik I begynte byggingen av et såkalt karantenehus (pesthus) foran Spandowsche Tor. Etter pesten ble dette benyttet som sykehus for fattige. Senere ble det garnisons- og borgerlasarett og fikk ansvaret for utdannelse av leger for arméen. Soldatkongen Fredrik Wilhelm I gav sykehuset 1727 navnet Charité (fransk var hoffets foretrukne språk). Behandlingen ved sykehuset ble dermed også gratis.[4]

 
4 bygninger av Charité:
CCM: Campus Charité-Mitte i Mitte
CBB: Campus Berlin-Buch i Pankow
CVK: Campus Virchow-Klinikum i Wedding, Mitte
CBF: Campus Benjamin Franklin i Dahlem, Steglitz-Zehlendorf

I 1810 ble Humboldt-universitetet grunnlagt, og universitetet valgte først å drive sin egen universitetsklinikk.[4] Da dets første medisinske dekanus Christoph Wilhelm Hufeland imidlertid også var en ledende lege ved Charité, knyttet han sykehuset til universitetsvirksomheten, inntil sykehuset og det medisinske fakultetet smeltet sammen.

I perioden 1896 til 1917 ble Charité bygget i rød mursten. Rudolf Virchow-klinikken ble åpnet i 1906. Jødiske leger og personell ble fordrevet fra sykehuset under nasjonalsosialismen. Under krigen ble sykehuset ødelagt av bombing, men bygget opp igjen fra 1945. Charité var DDRs fremste sykehus i perioden 1946 til 1989.

Universitätsklinikum Benjamin Franklin ble åpnet i Steglitz i 1968 og lå dermed i Vest-Berlin i amerikansk sektor. I 1998 ble Humbolt-universitetets medisinske fakultet fusjonert med Virchow-klinikken og i 2003 ble Benjamin Franklin-klinikken også inkludert i sykehuset.[4]

I den følgende tiden ble Charité verdersberømt gjennom fremragende leger og forskere som Rudolf Virchow, Hermann von Helmholtz, Robert Koch, Paul Ehrlich, Emil Adolf von Behring, Ferdinand Sauerbruch, Wilhelm Griesinger, Heinrich Schulte, Johann Otto Leonhard Heubner, Caspar Friedrich Wolff, Karl Bonhoeffer, Heinrich Adolf von Bardeleben, Hans Erhard Bock, August Bier, Walter Stoeckel, Johann Friedrich Dieffenbach, Traube, Gutzmann, Aschheim og Zondek. Åtte senere Nobelprisvinnere i medisin påbegynte sin vitenskapelige karrière ved Charité, som Werner Forssmann og Albrecht Kossel.

BildegalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.charite.de/en/the_charite/about_us/facts_figures/.
  2. ^ «Kennzahlen zur Charité – Universitätsmedizin Berlin». Charité. Arkivert fra originalen 8. september 2020. Besøkt 16. september 2020. 
  3. ^ Berlin, Charité-Universitätsmedizin. «Zahlen & Fakten». www.charite.de (tysk). Besøkt 22. august 2020. 
  4. ^ a b c Berlin, Charité-Universitätsmedizin. «Historie». www.charite.de (tysk). Besøkt 22. august 2020. 

Eksterne lenkerRediger