Stor-Berlin

lov om Stor-Berlin

Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) er en betegnelse for det Berlin som ble skapt i 1920 gjennom kommunesammenslåinger. En rekke omkringliggende kommuner og forsteder, også flere selvstendige byer, ble innlemmet i Berlin. Loven for dannelsen av en ny bykommune Berlin (tysk: Gesetz über die Bildung einer neuen Stadtgemeinde Berlin), også kalt Stor-Berlin lovene, ble vedtatt av regjeringen i Fristaten Preussen for å gjøre Berlin til en selvstendig, administrativ delstat. Før reformen var Berlin en del av provinsen Brandenburg, som omkranset byen. Etableringen av Stor-Berlin gjorde det mulig å føre en felles politikk for hele byen, og medvirket blant annet til at Berlin ble et kulturelt sentrum i Europa på 1920-tallet.

Kart over Stor-Berlin som viser den planlagte, men for størstedelens vedkommende ikke realiserte utvidelser av Berlins undergrunnsbane.
Det opprinnelige Berlin (mørkerødt) og Stor-Berlin (lyserødt).

Reformen førte til at byens befolkning økte til rundt 4 millioner, mens arealet vokste fra 66 km² til 883 km². Stor-Berlin bestod av 20 administrative bydeler eller Verwaltungsbezirke):

I 2001 gikk bydelene gjennom en reform, og idag består byen av 12 administrative bydeler. Bortsett fra en del mindre endringer, er det likevel fortsatt grensen for Stor-Berlin som utgjør det moderne Berlins grense.

Autoritetsdata