«Då Erik Bolstad bløffa på jobbintervju» er tittelen på et intervju med Store norske leksikons påtroppende redaktør, der han forteller hvordan han vel femten år tilbake løy seg vei til en jobb i NRK. Intervjuet står på trykk i Noregs Mållags blad Norsk Tidend (Nr 5, side 10) Det er interessant lesestoff for oss som lager leksikon, både hans betraktninger om SNL og hans ambisjoner om å øke nynorskandelen der. Men når han nå påstår at SNL «er Noregs største skulebok» får det meg til å undres... Skal man aksle tittelen sjefredaktør i SNL er det kanskje på tide å slutte å bløffe og heller holde seg til sannheten? Kimsaka (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 22:16 (CET)
Forhåpentligvis dukker nr. 5 2016 opp som pdf.fil på denne siden om ikke lenge (akkurat nå ligger til og med nr. 4). Er ikke forbauset over henvisningen til "skulebok". snl.no har lenge satset på elevene i skolen. Det har jeg lenge regnet med får konsekvenser for hvordan artiklene skrives, mao et leksikon tilpasset skoleelever. WP er et leksikon for langt flere enn det og er slett ikke forenklet eller tilpasset skoleelevene, men kanskje det er akkurat det elevene trenger? Litt utfordrende og komplisert lesning med referanser osv. Lærebøkene til elevene er i alle fall ikke kjent for god bruk av referanser om de i det hele tatt har referanser. «Look to Wikipedia» for referanser (i alle fall når vi får revidert "gullalderen" med alle de referanseløse og det kommer nok smått om senn). --ツツDyveldi☯ prat✉ post22. nov. 2016 kl. 00:02 (CET)
Mitt inntrykk er også at artiklene i SNL er «enkle», altså laget på en passe enkel og pedagogisk måte, mens på WP blir artiklene stadig utdypet med avansert stoff og heller ikke lagt opp til «utglatting» av vanskelige ting som jeg får inntrykk av SNL driver med. Oppdaget forresten eksempel på åpenbare feil hos SNL Sognefjord der Bekkjarvik og Rosendal plasseres ved Sognefjorden, slike feil blir fort luket bort i WP. Så det er ikke sikkert at et redigert leksikon er så mye bedre enn et dugnadsleksikon. --Mvh Erik d.y.22. nov. 2016 kl. 16:37 (CET)
Til Erik d.y.: Det går kanskje raskere å rette feil i Wikipedia, men det er bare å rapportere feil i SNL også. Jeg gjør det stadig vekk. Jeg vil jo at det som står på nettet, skal være mest mulig riktig. Vinguru (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 06:14 (CET)
Til Erik d.y.: Når det gjelder enkelt/avansert så dekker Wikipedia (iht Marte Blikstad-Balas forskning) begge deler, se gjerne 11:50 ut i videoen. Slik jeg tolker det så bekrefter hennes forskning det mange av oss lenge har trodd, at bra ingresser som f.eks i artikkelen Holocaust i Norge gir rask informasjon til de som trenger og ønsker det, mens artikkelens lengde gir fordyping til de som søker det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 09:40 (CET)
Bra. Stemmer med mitt inntrykk at WP i mange tilfeller har mer dybde enn SNL. At WP er Norges største skolebok er hyggelig, men også forpliktende på flere plan: På et konkret plan betyr at viktige artikler har høy standard i form av objektivitet, balanse mellom ulike deler, nøyaktighet. På et mer abstrakt plan kan det handle om å lære elevene om verdien av ryddighet, etterrettelighet, skille mellom fakta og meninger etc. --Mvh Erik d.y.23. nov. 2016 kl. 10:36 (CET)
Monitor. Mediebruk i norsk skole 2011. Den ferskeste publiserte (kvantitative) undersøkelsen av hva som brukes mest i norsk skole.
En liten begrepsavklaring: Skolefolk skiller ofte mellom «læremidler» og «læringsressurser». En læringsressurs er hva som helst som kan brukes som kilde, informasjon eller oppgave i læring, mens læremidler er læringsressurser som er laget med henblikk på at de skal oppfylle kompetansemålene som elevene skal lære. En samling nettsider regnes neppe som læremidler før det er gjennomgått og knyttet til læringsmålene i faget de skal brukes i. Så å omtale nettleksikonartikler som skulebok /læremiddel er ikke helt i tråd med tradisjonell forståelse av lærebøker/læremidler er. Hvorvidt dette skillet er meningsfullt lenger er en annet spørsmål. (Marte Blikstad-Balas har argumentert for at skillet ikke gir mening i Google-alderen).
Besøkstallene for Wikipedia er ca 13-15 ganger så stort som tallene for SNL. Tviler på at brukeratferden til elever (untatt på eksemen hvor SNL er åpnet og WP ofteste blokkert) er så voldsomt forskjellig at SNL og WP skulle ha blitt javmnstore i skolen H@r@ld (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:23 (CET)
At Wikipedia har dette overtaket, til tross for at lærerne ganske massivt agiterer for at elevene skal bruke SNL sier jo sitt... Samtidig er det tilnærmet uendelig mye jobb som gjenstår på Wikipedia på norsk (samisk, nynorsk og bokmål/riksmål) og jeg undres over at ikke uavhengige fornuftige mennesker ser hva dette egentlig betyr.
De elevene som behersker engelsk får tilgang til vesentlig større ressurser for læringen enn de som kun forholder seg til norsk. For vår del er ikke det noe som helst problem, men det burde vekke stor bekymring blant elever, lærere, foreldre og det offentlige. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 18:42 (CET)
@H@r@ld: Som skoleelev selv kan jeg bekrefte at Wikipedia brukes voldsomt mye mer enn SNL. SNL brukes kun når WP ikke er tilgjengelig, slik som på eksamen/tentamen/prøver. En annen grunn til at elever bruker SNL er fordi det «ikke er Wikipedia», altså liker lærerne det. Avslutter man er foredrag for klassen med kun WP som kilde (selv om man har sjekket kildene på WP og brukt flere språkversjoner) blir man slakta. Om det kun er SNL derimot, er alt greit. --Tarjeimo (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 19:26 (CET)
@Tarjeimo: Takk skal du ha for dette innblikket, det er interessant. Jeg går ut fra at det gjelder videregående. Hva lærer dere der om kildekritikk? Mitt inntrykk har vært at dette er sterkere vektlagt i løpet av de siste årene, men skulle gjerne høre hva en en røst fra innsiden mener. – Ordensherre (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 19:56 (CET)
Kan bekrefte det Tarjeimo har sagt. Bruk av Wikipedia, selv om man har gjort det riktig ved å sjekke Wikipedias kilder og krysssjekket med andre kilder, sees ned på av et flertall av lærere. SNL har derfor en virtue i at det ikke er Wikipedia, og antageligvis det beste norskspråklige alternativet (ihvertfall det mest kjente). Aller helst vil elever bruke Wikipedia. Når det gjelder kildekritikk, syns jeg å huske at vi tokk det opp i førsteklasse på videregående og en eller annen gang på ungdomsskolen, uten at jeg egentlig ikke husker så mye av hva som ble sagt.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. des. 2016 kl. 20:04 (CET)
@Ordensherre: Dette er videregående, ja, men gjelder også i stor grad ungdomsskolen, selv om WP er litt mer godtatt der mener jeg å huske. Vi har ikke vært veldig inne på kildekritikk. Jeg kan se om jeg får spurt noen av lærerne mine litt hva de tenker om Wikipedia som kilde. Jeg tror nok det er mange som går til engelsk wikipedia for å finne ut av ting, det gjør jeg selv når den norske artikkelen ikke er dyp nok (eller jeg har skrevet den selv...). Ulempen er jo at absolutt ingen bidrar. Videre kan jeg med nokså stor sikkerhet også si at vandalismen kommer ikke fra VGS, men heller slutten av barneskoletrinnene og ungdomskolene. På vgs "gidder" man ikke sånt tull. (Gjelder min skole i Bærum, andre deler av landet kan ha andre kulturer på dette) --Tarjeimo (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 22:12 (CET)
Om SNL: Jeg var for noen tid siden og bisto en ny bidragsyter. Det var et hyggelig treff, fikk god kaffe og bakverk av fruen og vedkommende bidragsyter tror jeg blir en ressurs fremover på sitt fagområde. Under kaffen kom praten inn på SNL kontra Wikipedia og jeg sa, som sant var, at SNL er best. Fordi. Du kan ikke stole på Wikipedia, men det kan du på SNL. Jeg skulle selvfølgelig gjerne sagt noe annet, men det hadde vært blank løgn.
Men deretter sa jeg at det hjelper ikke. SNL har pengene og lærerne, men vi har leserne - og det er hva som betyr noe.
Dessverre for oss er leserne fra Norge mer interessert i Wikipedia på engelsk enn norsk. Det betyr at Wikipedia er et klassepørsmål, som vi sa i AKP den gang jeg var med der. Og NB: AKP var ikke på viddene i alt (bare nesten). Så ungene til overklassen og middelklassen har et flott leksikon å forholde seg til (Wikipedia på engelsk), mens slummen får klare seg selv.
Igjen, dette er ikke mitt problem. For meg er det faktisk en stor fordel at Wikipedia på bokmål/riksmål er så dårlig som det er, det betyr at jeg har morsom og interessant redigering foran meg inntil jeg ligger i graven. Det betyr heller ikke at Wikipedia bør inn på statsbudsjettet, snarere tvert i mot. Men det er veldig mange som har veldig mye tid her i landet. Om for eksempel Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hadde stilt opp på en video og sagt at «Mye er vi uenige om, men Wikipedia støtter vi og bidrar vi til - gjør du?» - da hadde mye vært gjort. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 20:33 (CET)
Her synes jeg ellers så fornuftige Ulf er på viddene i alt (bare nesten) :)
Hva mener pleier brukerne å vektlegge når en skal avgjøre hva som teller når en skal regnes som "best" av nettleksikon? Lav feilrate, godt språk, og forfattere med ekspertise er fortrinn som ofte omtales som å telle i SNLs favør. Hyppig oppdatering, flest artikler og best dekning, relevante eksterne lenker, referanser, flere og bedre illustrasjoner, kart, lenker til samme artikkel på andre språk (interwikilenker), del av internasjonal publikasjon, inklusjon av trivia og popkultur teller i Wikipedias favør.
Som et eksempel trakk jeg ut 10 random artikler fra SNLs artikkelbase med dataprogram og sammenlignet med tilsvarende artikler på Wikipedia på norsk. Min subjektive vurdering i kolonna til høyre.
Et utvalg på 10 er selvfølgelig for lite til å være representativt. Men større sammenligninger vil gi samme inntrykk.
Selv om mange av de mest besøkte og nyest oppdaterte SNL-artiklene - gjerne om skolerelevante tema - er veldig gode, er mesteparten av teksten i de 175 000 artiklene ikke oppdatert siden papirutgaven utgitt 1986-1989 og skrevet i telegrafstil. SNL har sammenlignet med Wikipedia nesten ingen eksterne lenker, få litteraturreferanser, få illustrasjoner og få kart. Ingen lenker til artikler på andre språk. Så hvis "bedre" defineres som "gir svar på det du lurer på" eller "hjelper deg til sikkert svar med bilder, språklenker, eller lenker" vil norsk Wikipedia score bedre enn SNL 60-90% av vanlige spørsmål (kvalifisert gjetting).
H@r@ld (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 23:34 (CET)
Til H@r@ld: Gjentar det jeg skrev over - om jeg med hånden på hjertet kunne, så hadde jeg skrevet at Wikipedia på bokmål er bedre enn SNL. Nen. Prøv f.eks å søk på "norsk kultur/kultur i norge" så forstår du hva jeg mener. Mange av våre artikler innen kulturfeltet er like bra, eller bedre enn hva SNL har - men hvor er oversiktsartikkelen?
Mange av våre artikler er bra, tildels svært bra, men det hjelper ikke når en god del er dårlige. Jeg har brukt over 6 årsverk på dette dugnadsprosjektet (og om jeg lever skal jeg bruke nye 6+ årsverk), men så langt blir vi slått av SNL på jevn kvalitet. Om en slår opp på SNL kan en stole på at det som står der er i samsvar med virkeligheten, det kan man ikke alltid med Wikipedia. Dessverre. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 23:49 (CET)
Denne diskusjonen om hvem som er best av SNL og Wikipedia dukker opp gang på gang, men faktum er at ingen av dem er best for de er forskjellige. Ta Caplex som eksempel. Siden 2007 har vi hatt en liste av artikler som fantes hos dem, og vi har ennå ikke klart å få på plass alle artiklene. Sammenligningen finnes på Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia, og merk at det fortsatt finnes udekte områder (røde lenker). Vi er nesten der, men ikke ennå. Forskjellene mot Store Norske Leksikon er større, og de orienterer seg mot å bli mer forskningsorientert (science lexicon). Det kan gjøre det vanskelig å konkurrere mot dem. Det har ikke bare med oppslagsordene, men med dybden i de enkelte artiklene. Vi vil nok forbli det største både i antall artikler og akkumulert størrelse, men innen spesielle fagområder kan spriket mellom oss bli svært stort. — Jeblad7. des. 2016 kl. 02:11 (CET)
Sammenligning i antall anslag over artikler som finnes både på Wikipedia og Store Norske Leksikon. Utvalget er hentet fra kategorien «Meteoritter» på nowiki og tilsvarende taksonomi på SNL.
Lagde en sammenstilling over Meteoritter på Wikipedia og Store Norske Leksikon. Dette er kun to opplistinger av artikler som samsvarer sånn noenlunde på de to oppslagsverkene, og brukes det andre kategorier/taksonomier så vil resultatet bli litt annerledes. Trenden er imidlertid nokså typisk. Forskjellen mellom hva vi omtaler og hva SNL omtaler er betydelig, men der vi omtaler det samme så ender vi opp med en tekst som stort sett inneholder mye av det samme. Hvem som er best? Det blir som å sammenligne bensinforbruk på røde og blå biler. — Jeblad8. des. 2016 kl. 01:13 (CET)
En sak som nevnes i intervjuet er interessant: «Redaksjonen i SNL jobbar no med korleis ein kan få kjensla av å bla seg framover på nett.». Nettopp. Etter Amalgam kommer...? I et papirleksikon hadde det vært enkelt. Jeg har foreslått det selv, for om lag 10 år siden, når SNL er på saken kan det tyde på at flere enn meg finner det interessant. Burde vel være en enkel sak for Astrid Carlsen (WMNO) med støtte av Jeblad å få dette på plass, før SNL. Jeg er klar over at vi ikke kan ha det i morgen, men neste uke bør holde. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 13:01 (CET)
Hva som kommer etter en oppføring er gitt av tema, og er ikke helt opplagt. En slik funksjon er å gå rett på neste oppføring alfabetisk eller nummerisk, artikler har en numerisk artikkelid, men ingen av disse er spesielt gode. Det pågår et forsøk med «relaterte sider» (slå den på via betainnstillinger) som er basert på hvor lik teksten i den enkelte artikkelen er andre artikler. Hvis artiklene er små så blir resultatet ofte litt merkelig. Det finnes i alle fall to alternativer; en for brukertilpassede relaterte artikler og en for trafikkjusterte utvalg. Den første går ut på at de artiklene du har lest i samme sesjonen brukes for å påvirke utvalget, den andre går ut på å bruke tidligere trafikk fra artikkelen til å bedømme hvilken artikler som er mest relevante. Den første vil gi et mer utforskende utvalg, det andre gjør at leserne følger mer etablerte trender. Det er den siste som ofte omtales som «anbefalingssystemer», men da ofte knyttet opp mot tilbakemeldinger fra brukere.
Vi kan melde oss på et utvidet forsøk med denne funksjonen, og også be om at spesifikke varianter testes ut. Jeg tror at en brukertilpasset modell er den beste. Skal vi gjøre det så må vi nok ha en rimelig solid konsensus på at dette er noe vi ønsker å slå på for alle, og ikke bare ha som en betafeature. Kanskje vi bør diskutere dette i en separat tråd? — Jeblad23. des. 2016 kl. 12:32 (CET)
En sak til: SNL kjører frem at de er leksikonet en kan stole på. Hva om vi gjør motsatt? Som Tarjeimo og Telaneo forteller (og som vi allerede vet fra Marte Blikstad-Balas' forskning) blir jo Wikipedia sett ned på av lærerstanden. Hva om vi tar de på ordet?
For mange år siden arbeidet jeg en kort periode for Avis bilutleie, og de gjorde nettopp det, dvs. snudde på den overlegne konkurrentens posisjon og brukte det for markedsføring med slagorde «We're number 2, we try harder». Fordelene ved å få forbeholdet opp i dagen (altså øverst på siden) er både at flere vil få det med seg, men det er også en interessant vinkel på det for media: «Nå advarer Wikipedia deg...» osv.
Så summen av å flytte advarselen opp er at den blir mer synlig, at våre lesere da forhåpentligvis vil bruke Wikipedia med mer kritiske øyne og i tillegg kan vi håpe på endel oppmerksomhet rundt det fra media, noe som både kan gi flere lesere og bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 13:12 (CET)
Senter for IKT i utdanningen har publisert Monitor 2016, på side 29 har den en oversikt over kilder i skolearbeid. De som nevnes er forlagssider, lærebøker, YouTube, Wikipedia og Google. Ikke uventet brukes Google mest, men noe av trafikken dit er vel kanskje egentlig betjent fra oss, hvor data fra Wikipedia presenteres av faktabokser. Uansett så kommer vi godt ut, med 60 % daglig/ukentlig bruk. Det er klart bedre enn forlagssider, som kun benyttes av 37 % daglig/ukentlig. Hadde vært bra om H@r@ld kunne lagt ut denne oversikten som en egen fil på Wikimedia Commons. Hva synes herrene Tarjeimo og Telaneo, synes tabellen på side 29 i monitor 2016 å stemme med deres erfaringer fra skolen? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 06:46 (CET)
Jeg hadde tenkt å skrive om funnene om bruk av Wikipedia i skolen i følge Monitor-undersøkelsen en gang i romjula. Årets undersøkelse er begrenset til elever på 7. trinn for å kartlegge digital kompetanse, utstyrssituasjon og holdninger til IKT og læring. I undersøkelsen er elever og lærere spurt om de stoler på henholdsvis artikler i Wikipedia og SNL, og hvor ofte de bruker Wikipedia. H@r@ld (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 21:23 (CET)
Etter min erfaring virker disse tallene ganske riktige. Forlagssidene er sjeldent relevante for elevene siden de har lite innhold som ikke allerede dekkes av skolebøkene, og når man må finne ut av noe som da ikke står der, er gjerne første reaksjon å heller søke det opp i Google, for så å havne på Wikipedia eller en annen relevant side. Youtube med et relativt høyt tall her overrasker meg heller ikke, siden et søk på Youtube vil returnere en hel masse ganske så gode videoer som forklarer helheten (for eksempel denne om første verdenskrig: World War 1 in 6 Minutes) på ganske kort tid. Telaneo (Diskusjonsside) 23. des. 2016 kl. 22:50 (CET)
Jeg deler Telaneos syn her. Forlagssidene gir ofte ingen eller lite informasjon utover lærebøkene, og gir dermed ikke det påfyllet eller den alternative vinkelen man ser etter når man går til andre kilder som Internett for å finne info. Jeg tror veldig mange googler noe først. Svært få søker rett i Wikipediasøkefeltet, tror jeg. YouTube har jeg også selv brukt, og det er nok mange skippertak før prøver som blir tatt på YouTube. Jeg synes 37 % på forlagssidene til og med hørtes mye ut, men så varierer det vel litt geografisk og hvilke fag man tar. For info tar jeg studiespesialiserende (allmenn), språk, samfunsfag og økonomi (SSØ) i Akershus. --Tarjeimo (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 00:11 (CET)
Jeg har lest deler av debatten her og registrerer at enkelte mener at SNL slår Wikipedia på kvalitet. Det er godt mulig, men hva om vi som er etablerte bruker hadde satt i gang med en dugnad på starten av januar der vi kun hadde forbedret/utvidet eksisterende artikler og lot være å bruke tid på oppretter nye (med unntak av omdirigeringer og kategorier). Et slags selvpålagt forbud mot å opprette nye artikler frem til påske?--Ezzex (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 01:25 (CET)
God idé fra Ezzex, synes jeg! Jeg kunne tenke meg å prøve! Jeg vet om endel artikler som kunne trenge en hjelpende hånd. (Det er det sannelig i en: også! Ihvertfall innen de feltene som interesserer meg, men det er en annen sak). Ja til forbedringsdugnad fra meg! Kjersti L. (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 14:02 (CET)
Enig i at ideen er god. Hvis en slik aksjon skal kunne gi et løft, bør vi se på hvordan innsatsen bør fordeles. Jeg snakket for en tid siden med en ungdomsskolelektor som virkelig syntes at Wikipedia var strålende. Han brukte det daglig, og fant ofte det han trengte på noWP. Hvis han trengte mere fyldig stoff, var enWP neste trinn. Dette syntes han var tidsbesparende, og sjelden så feilaktig at han reagerte på det. SnL ble ikke nevnt.
Jeg tenker at her kan innsatsen først og fremst legges på å fylle ut stubber slik at de dekker temaet best mulig som ingress. Jeg ser mange slike, der både deWP og engelskutgaven har side opp og side ned med ørten referanser til, mens vi har en to-trelinjer.
Å lage fyldige oversettelser er noe som gjerne kunne gjøres, men i forhold til problemstillingen her, synes det å gi mere tidsforbruk enn nytteeffekt. Bedre å prøve å få ingressen best mulig, og ta resten senere.
Jeg mener også at noen bør kunne slå seg sammen om å korrekturlese oversettelser, slik at de blir mest mulig i tråd med den opprinnelige saken. Der ser jeg forøvrig at tyskerne av og til lager sine egne artikler - og så er der noen ganger sprik mellom versjonene (husker dessverre ikke når og hvor, bare at).
WP's sterkeste side tror jeg er alle ajourføringene og p.t. alle småartiklene om idrettsfolk (OL-deltakere bl.a.), samt veioversiktene. Skulle dette blitt gjort i regi av SnL, ville millionene rullet ganske så fort. Når det gjelder steder i Norge har vi et stykke å gå før vi dekker NAFs veibok – men de har et forsprang som går på tiår. Det ser ut til å komme etterhvert også her. Vi må bare være tolerante mht hva som leveres, og ikke slette eller rydde for hardhendt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 14:48 (CET)
Er med på dugnad! Forøvrig synes jeg alt [Bruker:Bjørn som tegner|Bjørn som tegner]] virker veldig sant og fornuftig. To-linjer-artiklene er de letteste å løfte siden de har mest stoff.--Tarjeimo (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 14:40 (CET)
Synes også at Ezzex kom med en god ide! Skulle vi fulgt opp med konkurranser relatert rundt dette? Nominasjonsprosesser bare på sider som blir løftet i denne perioder? Hva med tekst øverst på Wikipedia som oppfordrer alle registrerte brukere til å delta. Hva med å velge ut artikler fra statistikken over de mest leste artiklene i 2016? Kanskje de 10 000 mest leste artiklene, der det forsøkes med en inndeling i kategorier? F.eks. mest leste artikler innenfor norsk geografi, norske vitenskapsfolk, teknologi, samfunn, etc. etc. Tenker at vi både bør skape best mulig dugnadsånd, og samtidig prøve å være målrettet. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 20:34 (CET)
Signerer Ezzex og andre som støtter forslaget. Én måned med dugnad hvor vi kun arbeider med å forbedre eksisterende artikler bør vel dels kunne få løftet endel artikler, men vil og kunne sette lys på at mye her trenger forbedring. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. des. 2016 kl. 22:03 (CET)
"Løkk med jula", alle! Hva skjer med Ezzexs dugnadsforslag? Blir det en dugnadsmåned – eller flere? Skal jeg bare ha et eget nyttårsforsett om å forbedre eksisterende artikler der jeg har sett stort behov for dette, istedenfor å opprette nye artikler, eller blir det noe mer organisert? Kjersti L. (diskusjon) 26. des. 2016 kl. 18:25 (CET)
Det er jo stadig konkurranser, men personlig er jeg ikke et konkurransemenneske. Det blir mer innfallsmetoden ettersom hva jeg snubler over. Hele Wikipedia er jo verdens største dugnad (trenger ikke referanse, det er min påstand).
-- Vi har jo Kategori:Stubber etter størrelse med underkategoriene
► Ekstra små stubber (51 sider)
► Veldig små stubber (10729 sider)
► Små stubber (59050 sider)
► Normale stubber (17150 sider)
► Store stubber (2381 sider)
► Veldig store stubber (230 sider)
► Ekstra store stubber (4 sider)
► Feilmerkede stubber (tom)
Tilsammen 89595 artikler som helt sikkert trenger all den hjelpen de kan få.
-- Min erfaring når jeg kommer over stubber er at her er det en og annen slettekandidat. Er det tvil om relevans kan det være en fordel å merke med {{relevans}}. Per nå er det 50 artikler som er merket med spørsmål om de er relevante. Hvis artikkelen etterpå slettenomineres er det to brukere som har stilt spørsmål ved relevans og det kan være en fordel med en "second opinion".
-- Oftest er det jo nok å undersøke litt, som for eksempel her hvor det heldigvis lot seg etablere relevans ganske fort.
-- Noen av stubbene har jo også en engelsk tvilling og er den fremmedspråklige tvillingen i orden så går det jo an å oversette derfra.
-- Om vi skal ha noe slags system for å telle innsatsen á la konkurransene vet jeg ikke. Det ligger utenfor hva jeg kan få til å telle. --ツツDyveldi☯ prat✉ post1. jan. 2017 kl. 18:10 (CET)
Jeg stusset litt over at vi har artikkelen Indrefilet som beskriver muskelen generelt, og Indrefilet (kjøtt) som beskriver kjøttstykket. Jeg er ingen medisiner eller biolog, men snakker man virkelig om indrefilet hvis man ikke har planer om å spise den? Ville det ikke være mere naturlig at muskelen lå under vitenskapelig navn musculus psoas major, alternativt (store) lendemuskel eller som hos SNL (store) psoasmuskel? Så kan kjøttstykket få oppslaget Indrefilet? --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 11:21 (CET)
Gå inn på dine instillinger i Wikidata, og velg "Merge" i fanen Tilleggsfunksjoner. Da får du anledning til å flette to "items" (valget blir tilgjengelig i fanen "Mer"). - 4ing (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 21:44 (CET)
Jeg foreslår at vi reverserer, dessuten bør feks nåværende Stokke endres til tidligere kommune, ikke til tettsted, se mitt innlegg nedenfor. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 01:04 (CET)
Bra dugnad! Jeg foreslår altså konkret at artikler om kommuner som forsvinner blir endret til «tidligere kommune», mens innholdet ellers beholdes. Beskrivelsen av Stokke og andre tettsteder innenfor Nye Sandefjord kommune kan gjøres i artikkelen om Nye Sandefjord, evt i egne artikler for hvert tettsted/by, feks «Sandefjord (by)» og «Sandefjord (kommune)», og Stokke (by) og Stokke (tidligere kommune).
Ser forresten at Nye Sandefjord får nytt kommunenummer, så den Sandefjord kommune som eksisterer noen timer til bør kanskje døpes om til Sandefjord (tidligere kommune) - innlemmelsen av naboene er jo en ganske grunnleggende endring og ikke bare en videreføring av Sandefjord selv om navnet er likt? Kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen, men formelt riktig. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 12:23 (CET)
Jeg er enig. Vi bør ha både Sandefjord (tidligere kommune), Sandefjord (kommune) og Sandefjord (by). Den gamle Sandefjord kommune er jo like nedlagt som Stokke og Andebu, selv om den nye kommunen heter det samme. -PeterFisk (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 13:11 (CET)
Enig med 4ing at det vil være krøkkete med to artikler om Sandefjord kommune (gammel og ny), men formelt mener jeg det er riktig med «Sandefjord kommune (1968-2016)» (blant annet er det nytt kommunenummer), så begynne på null med «Nye Sandefjord» (altså 1. januar 2017 som dag 1 i historikken). Med såpass store kommunesammenslåinger så blir det faktisk litt misvisende at Gamle Sandefjord lever videre i opprinnelig artikkel, mens Stokke og Andebu kommer inn fra siden. Kontinuiteten her er vel primært navnet samt Sandefjord som den dominerende, men la oss si at kommunen i stedet fikk navnet Stokkandfjord - da ville det vært mye ryddigere å begynne på null 1. januar 2017. Dersom det blir flere slike sammenslåinger så ser jeg for meg dette som prinsipielt spørsmål. Et godt eksempel fra tidligere sammenslåing er Rauma, Grytten var storebror i fusjonen med blant annet Åndalsnes, men kommunen fikk nytt navn etter elven i det store dalføret. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 14:30 (CET)
Jeg tror det finnes så mange forskjellige eksempler og kombinasjoner ger, slik at en enkel, generell løsning neppe vil være hensiktsmessig. Horten kommune er et eksempel som viser at generelle regler gjerne kommer til kort. - 4ing (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 14:41 (CET)
Enig i at dette er vanskelig å få helt strømmelinjeformet etter generelle regler. Jeg tror faktisk at dette blir tydeligere når kommunen får helt nytt navn slik at vi ikke henger fast i det gamle, Rauma er et eksempel. Hadde Borre+Horten fått navnet Borten ville det vært naturlig med ny artikkel . Dette fører til en del uklarheter, for eksempel handler Borre om flere ting: Formannskapsdistrikt (1837-1858, inkl Horten), kommune1 (til 1965), kommune2 (til 1988), kommune3 (1988-2012, med Horten), dessuten tettstedet Borre. Borgund (Møre og Romsdal) var større enn Ålesund da de to ble slått sammen, men det ser ut til kontinuiteten er hektet på navnet Ålesund. På nynorsk WP er det dessuten to artikler, en om byen (tettstedet) Ålesund og en om kommunen Ålesund - noe BM WP også burde vurdere. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 15:09 (CET)
Jeg går inn for at vi i det minste skiller mellom tettsted og kommune. Noen tettsteder omfatter flere kommuner (Stor-Oslo for eksempel) og noen kommuner omfatter flere tettsteder særlig etter reformen - der kommunen har navnet etter et tettsted foreslår jeg at tettstedet skilles ut med egen artikkel. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 16:07 (CET)
Kommuneartiklene våre er en mix av informasjon om kommunen (ordførere etc.), om tettstedet (folketall), om stedet/byen (litt av hvert) og om området stedet er en del av (mye av historien). Hvis vi lot artiklene om kommunene være spesifikt om det som hører til det å være kommune, burde vi hatt en artikkel om Sandefjord kommune (xxxx-2016) og en ny om den nye kommunen. Jeg tror en slik opprydning ville være av det gode både for å gjøre det enklere med kommuneendringer nå og i fortid, men også for våre lesere. Men jeg er enig i at helt enkelt å finne en ideell løsning er det ikke. Haros (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 16:56 (CET)
Og: Infoboksene ser ut til å være beregnet for eksisterende kommuner. Fjerne eller lage egen infoboks for tidligere kommuner? Det er jo en del, og flere blir det - lettere å gjøre dette riktig når vi følger utviklingen realtime. --Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 17:20 (CET)
Mitt inntrykk av prosessen, som riktignok er litt på sidelinja, er at per 1. januar 2017 så er Sandefjord en forhenværende norsk kommune, men at det også finnes en aktiv kommune som heter Sandefjord. Dette er prinsipielt to forskjellige kommuner. For å tenke litt fremover, så ser det ut som om alle kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag prinsipielt vil bli erstattet av nye kommuner også, siden de får nye kommunenumre. Hvordan vi skal organisere artiklene er hovedsakelig et spørsmål om vi skal lage strengt definerte dataelementer eller mer utfyllende prosatekster, med en slags mellomting hvor vi samler alt i en hovedartikkel og har mindre stubber for ting som forhenværende kommuner og SSB-tettsteder hvor det ikke er så mye prosa å skrive (her blir det da noe dobbeltarbeid). Disse stubbene kan kanskje inneholde en del relevante lister (ordførere) og tabeller med statistikk (folketall), men det argumenteres jo også for at dette bør være egne sider. Ters (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 17:30 (CET)
Enig med Haros i at per nå er artikler om kommuner et lett blanding av litt av hvert, både det som spesifikt gjelder kommuner som politisk-administrativ enhet (politikk særlig, men også folketall) og det som gjelder andre forhold innenfor kommunens grenser (natur, næringsliv). Særlig for natur (landskap, geologi, elver og vann, levende natur) er ikke kommunegrenser det beste utgangspunktet, fjorder og fjell ligger jo ofte på kommune- og fylkesgrenser, Sognefjorden bryr seg dessuten ikke om kommunegrenser, den er der den er uansett hvilke grenser politikerne trekker opp. Samtidig er kommuner og fylker nyttige for å plassere ting i landet og i relasjon til offentlige myndigheter med geografisk ansvarsområde. Forsøksvis konklusjon: Ved kommunesammenslåing bør kommunene som inngår (og dermed forsvinner) beholdes som egne artikler av typen tidligere kommune og disse artiklene bør inneholde den nedlagte kommunens historikk (folketall, utstrekning og politikk). Kommuner skapt ved sammenslåing bør få ny artikkel, denne kan godt få overført informasjon om for eksempel naturforhold/landskap og næringsliv fordi det er beskrivelse av kommunen per d.d.. --Mvh Erik d.y.1. jan. 2017 kl. 18:02 (CET)
Jeg har ingen spesielle innvendinger mot det. Det er noen riktignok noen uavklarte punkter, slik som hvordan vi håndterer flere utgåtte kommuner med samme navn, og hvorvidt det utgår og oppstår en haug med trønderkommuner om (bittelitt under) et år. Trondheim er kanskje et bra eksempel på hvordan ting kan bli litt rart. Den ble jo sammenslått med andre kommuner i 1964, men beholdt kommunenummeret (eller kanskje kommunenummer ikke var oppfunnet enda). Snakker vi da om to forskjellige Trondheim-kommuner, eller den samme? 1. januar 2017, så legges Nord- og Sør-Trøndelag ned og erstattes av Trøndelag. Rent teknisk innebærer dette (i alle fall i noen sentrale datasystemer) at dagen Trondheim kommune (1601) avvikles og erstattes av en ny kommune (5001 Trondheim), men jeg tror ikke folk flest vil oppfatte det slik. Jeg vet ikke hva som anses å skje rent formelt. Og så har Trondheim og Klæbu vedtatt å slå seg sammen, sannsynligvis fra og med 1. januar 2019 hvis jeg forstår prosessen rett, og jeg antar den nye kommunen blir hetende Trondheim. Dette kan i fremtiden (2019) gi alt fra to (dagen Trondheim, samt den i fremtiden nåværende Trondheim+Klæbu) til fire (Trondheim før 1964, dagens Trondheim (knr 1601), Trondheim anno 2018 (knr 5001), og Trondheim+Klæbu (knr 5002 antagelig)) artikler om kommuner alene. Nå er ikke akkurat dette noe som haster umiddelbart, men jeg håper det er OK at jeg nevner problemstillingen(e) mens jeg tenker på dem. Ters (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 11:00 (CET)
Det er flere interessante sider her som bør tenkes nøye gjennom. Men jeg trur nok vi ganske fort kan slå fra oss tanken om at et nytt kommunenummer for en ellers uendra kommune skulle ha noen betydning. Nummeret er ei tilleggsopplysning for å identifisere kommunen, det er ikke kommunen som sådan. Det er vel sammenliknbart med at en person gifter seg og skifter etternavn – det fører ikke til at vi må skrive en ny artikkel for perioden etter bryllupet. Hilsen GAD (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 11:16 (CET)
Jeg vil se på det mer som at en person får nytt fødselsnummer, for en kommune kan like godt endre navn som en person. Men vi lager jo ikke nye artikler av den grunn (riktignok fordi vi ikke vet noe om det). At en kommune har mer enn ett kommunenummer, riktignok med alle unntatt maks ett som historisk, kan kanskje skape litt trøbbel i Wikidata. Man kan jo lage en annen egenskap for tidligere kommunenummer, men da bør det vel i så fall være kun denne egenskapen som brukes på utgåtte kommuner, eller? Det er jo også en del andre id-er som ligger på kommuner i Wikidata som man må finne ut om skal overføres eller om det skal lages nye. Ters (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 16:32 (CET)
Enig med GAD. Det må være en «substansielt» ny kommune, sammenslåing av Sandefjord, Stokke og Andebu mener jeg har preg av at det blir en substansielt ny kommune (ikke bare flikking på en eksisterende) - nytt kommunenummer indikerer også det. På samme måte er Trøndelag et substansielt nytt fylke, det er ikke bare utvidelse av Sør-Trøndelag med noen arealer i nord. Men det er ingen grunn til å lage nye artikler for alle kommuner i Trøndelag bare fordi de får nytt nummer. --Mvh Erik d.y.2. jan. 2017 kl. 17:27 (CET)
Enig med Ters i at det ikke er helt lett å følge en generell regel konsekvent, som andre har også nevnt. Sammenslåing av Trondheim med Klæbu blir vel strengt tatt også en helt ny kommune, men i dette tilfellet blir det kanskje enklest å videreføre artikkelen om dagens Trondheim med Klæbu tilføyd - blant annet fordi Klæbu (6000) er veldig mye mindre en Trondheim og fordi Trondheim i likhet med Bergen og Oslo har blitt utvidet en rekke ganger ved å innlemme omkringliggende landkommuner. Helt ryddig blir det likevel ikke, og vi må kanskje være nøye med å henvise til artikkel om «avsluttet» for historie før sammenslåing. --Mvh Erik d.y.2. jan. 2017 kl. 17:35 (CET)
De nye kommunene er nye enheter. De gamle enhetene som nå slutter å eksistere vil fortsatt ha eksistert historisk og vi trenger artiklene om dem. Sammenligningen med nytt fødselsnummer er egentlig både god og dårlig, nytt fødselsnummer vil si at personen har fått en ny identitet, selv om personen er den samme. De nye kommunene har avgjort helt nye identieter, men i tillegg dekker de også et forskjellig område og har forskjellig administrasjon mv. Vi bør vel heller skille ut av stedsartiklene, som Trondheim det som gjelder både ny og gammel kommune, som valgresultater, kommuneadministrasjon mv. og ha to artikler en om kommunen og en mer overordet om stedet Trondheim hvor de historiske linjer trekkes bakover og hvor det kan henvises til utdypende artikler om kommunen som tross alt bare har eksistert siden kommunelovene kom på 1800-tallet. ツツDyveldi☯ prat✉ post2. jan. 2017 kl. 20:29 (CET)
Nå ble kommunene opprettet på basis av prestegjeldene, så det går an å følge den administrative inndelingen lenger bakover hvis man vil det. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor man ikke kan projisere dagens kommuner bakover i tid for å gruppere lokalhistorie når man kan gjøre det med land. Fylker og deres historie har vel foreløpig ikke vært diskutert. Selv om konseptet med fylker går langt tilbake, under forskjellige navn, har det jo også skjedd en del strukturendringer opp gjennom tiden. Ters (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 07:12 (CET)
For mange år siden hadde man forstørrelsesmuligheter med bilder, dette hadde ikke vært mulig på en god stund etter det var innført en «standardisering» som innebar at bildeplasseringen blir mindre enn det som finnes i en.wiki, da.wiki og sv.wiki - aktuelt er de norske infoboksene smalere og «dårligere», som hvis disse tilhørte en fjern fortid. Snart er det bare no.wiki som har infobokser som ikke tillatt bildeforstørrelse opptil 300 til 400px, hvorfor er det slikt? Det gjør artiklene styggere her i no.wiki enn annetsteds. Jeg hadde prøvd å fikse problemet, men saken er; noen hadde sørget for at det ikke er mulig. Dere kan umulig ha unngått å se de voldsomme forskjellene mellom [1] hvor det er meget fint, og den norske NSB type 70. Det klokeste er å gjøre det samme som resten av wikipedia i denne saken, spesielt hvis man vil ha mange flere artikler oversatt fra andre wiki artikler. Det hjelper lite å komme med argumentene når «de store» i wikipedia hadde tillatt finere og bedre egnede mal på infoboks. Varulv2468 (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 02:19 (CET)
De fleste infoboksene er satt opp til å bruke størrelsen satt i instillingene til enkeltbrukeren. Hvis du har lyst på større bilder, kan du andre på det der. Hvis noen andre har lyst på mindre, kan de endre på det der, helt uavhengig av hverandre. I tillegg, uten faste størrelser blir ikke bildene absurd store på små skjermer (som mobiler). Derfor er det standardisert til at man ikke kan sette en egen størrelse (men dette gjelder ikke alle infoboksene).--Telaneo (Diskusjonsside) 31. des. 2016 kl. 12:32 (CET)
Sammenfatta: No.wiki gir komplett blanke i lesere som ikke har konto. Få deg en konto og fiks ting som du vil ha dem og slutt å tyte, ellers er du ikke noe å bry seg om. Det bør fikses så dem som ikke har konto er de viktigste, dem som har konto kan forandre så dem får det som dem vil. På tide å forandre litt her. 193.90.152.21031. des. 2016 kl. 12:40 (CET)
Telaneo - at du ikke har forstått at Wikipedia skal være et leksikon for alle og da må ta hensyn til det er veldig trist. Du tror visst Wikipedia bare er for dem som logger inn. Det er det ikke. Det betyr at de uinnlogga leserne er viktigere enn de som logger inn og kan fikse ting sjøl. Ta hensyn, og slutt å være ego! 193.90.152.21031. des. 2016 kl. 17:29 (CET)
Hvis du har en bedre ide for hva man kan gjøre for folk som ikke vil registrere seg enn å bruke standarden, så får du for all del komme frem med den. Det er nå en avstemning på tinget for å endre denne standarden, men hvis noe annet enn den skal brukes, hva annet‽ Telaneo (Diskusjonsside) 1. jan. 2017 kl. 14:36 (CET)
Det er på vei client hints, men dette er kun implementert i Chromium. Inntil dette er på plass er det i praksis kun mulig å sette en enkelt standardstørrelse. — Jeblad3. jan. 2017 kl. 06:09 (CET)
Vedkommende har vært her i mange år og er ikke «uregistrert». Du har åpenbart ikke fått med deg hovedforskjellen mellom en.wiki og no.wiki, nemlig at man har |---px mulighet i infobokset. Det er likedan i andre wiki som har standardiserte infoboks etter størrelse, det som er hovedfeilen med no.wiki er at infoboksene her er de smaleste i den europeiske delen av wikipedia. Etter å ha sjekket oppdaget jeg at bredden er fastslått og umulig å endre uten konsensus, for alle infoboksene bruker en standardmal hvis størrelse lot til å ha blitt fastslått. Hva no.wiki trenger er ikke ulike størrelser, men samme bredde som i da.wiki, sv.wiki og en.wiki. Det er hvorfor jeg tok dette opp her, det er en uregelmessighet som plasser dårlig når man vil sammenligne no.wiki med andre wiki. Etter min mening hadde noen gjort en feil, endringene av infoboksene er ikke umulig, det er størrelsen det er noe galt med. De som prøver å være bråkjekk her, vennligst prøver å forstørre bildet i BM 70-infobokset så den blir lik stor som i en.wiki. Varulv2468 (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 13:27 (CET)
Enig med Varulv i at bildet i en.wiki er penere, men jeg har forstått det slik at det ikke er ønskelig med "hardkoding" av bildestørrelse (for eksempel 300px som i artikkelen NSB Class 70) fordi det blir krøll med visning på ulike skjermer. Mvh Erik d.y.31. des. 2016 kl. 13:40 (CET)
Jeg har fått med meg poenget ditt. Poenget mitt er at hardkoding av størrelser ikke er ønskelig, og at bildestørrelsen i infoboksene justeres etter hva som er satt i innstillingene til enkeltbrukeren. Juster det der hvis du har lyst på større bilder, uten å påvirke resten. Telaneo (Diskusjonsside) 31. des. 2016 kl. 13:50 (CET)
Tror ikke du har fått med deg at det går an å sette bildestørrelsen i kodinga for malene eller for wikiene. Tror Jon Harald og Profoss vet hvordan sånt kan fikses. Spør andre før du slår fast ting sånn som du gjør nå. 193.90.152.21031. des. 2016 kl. 17:31 (CET)
Ikke trekk meg inn i mobbingen din. Det er innlegg som de du har hatt i denne diskusjonen som får folk til å forlate Wikipedia. Profoss (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 05:02 (CET)
Hvis malen har blir lagd riktig, så bruker den bildestørrelsen satt til enkeltbrukeren. Det finnes noen maler som bare bruker standard, og noen som har satt en fast størrelse, noen trenger parameter. Disse gjør det feil, og da ligger problemet der. Telaneo (Diskusjonsside) 1. jan. 2017 kl. 14:36 (CET)
Har dette noe med at bildet på en:wp flyter ut i kantene innenfor infoboksen mens den ikke gjør det på no:wp ? Selv synes jeg at nåværende løsning er grei med det infoboks-oppsettet vi har. Hvis vi skal endre slik at bildet dekker bredden innenfor infoboksens venstre- og høyre-rammer så bør vel det, da også være noe endring i layout ved artikkelnavn og første info rett under bildet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 14:07 (CET)
Uansett er bredden på infobokset hovedproblemet. Det blir noe sært når man ser at fr.wiki og es.wiki som har fast størrelse som ikke kan endres, har større bredde, og ingen andre wiki har samme bildeopplegg som no.wiki, man villig lot bildet flyter ut så det fylle ut bredden fremfor å ha for stor rom mellom bildet og kantene. Varulv2468 (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 14:13 (CET)
Infoboksene følger stort sett brukernes valg av thumb-størrelse (feil i malverk i noen bokser, hardkodet størrelse noen steder, tekst som sprenger opp boksene, osv), men fordi det finnes en felles thumb-størrelse for alle uinnloggede så vil disse da få en felles størrelse på 220px. Det er infoboksen som tilpasser seg bildet, og ikke omvendt. Marger er satt så det matcher med bredden på ordinær thumb-størrelse på resten av siden. Størrelsen ble valgt for noen år siden, og basert på at det den gangen fortsatt var mange som brukte skjermer helt ned i 800px. Hvis det er enighet om å øke størrelsen, så kan vi vel gå opp til 300px. Standardstørrelsen kommer fra konfigurasjonen til nowiki, ikke fra styling. Det er på gang en standard med client hints som kan brukes for å sette denne til mer fornuftige verdier. — Jeblad31. des. 2016 kl. 14:24 (CET)
Så har jeg fått en forklaring på denne saken, og takket for hjelp i det respekt. Det er selvsagt på tid at vi skulle oppgradere infobokset i tråd med utviklingen i skjermvisning ettersom vi har fått bedre bildeoppløsning og større bildeskjerm etter hvert som årene gikk. Varulv2468 (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 15:40 (CET)
Denne nye funksjonen med kort iw-liste ser ut til å være noe som er innført sentralt, men også noe som endel wikipediaversjoner har valgt bort (bl.a. engelsk, tysk, fransk, svensk). Er det noe vi også kan vurdere å velge bort? Jeg mener selv at det er ganske irriterende å ikke få opp alle språkene. Typisk vil jeg ofte ønske å se den franske artikkelen om en fransk kommune, den tyske om en tysk politiker osv. og ikke begrenses til noen få forhåndsbestemte språk. Vet ikke om man kan ha en kort avstemning for å se hva folk mener om dette. Hvilke prosedyrer førte til at f.eks. svensk ikke har dette? --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 12:33 (CET)
Mystisk. Nå virker det som om jeg har fått tilbake full iw-liste i artikler (men ikke her på Torget). Har så vidt jeg vet ikke endret noen innstillinger. --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 12:58 (CET)
Hvis den korte lista med språklenker har sluttet å fungere, så kan det bety at du har en tilleggsfunksjon med feil. Hvis du kan finne ut hvilken det er så kan kanskje noen gjøre et forsøk på å få det fikset. — Jeblad2. jan. 2017 kl. 20:16 (CET)
Kan virke som det er litt avhengig av hvilken maskin jeg bruker. Nå er kortliste tilbake (bruker mac), mens da den var borte, brukte jeg Windows-maskin (men jeg mener den var litt av og på avhengig av artikkel). Skal komme tilbake med noe mer konkret hvis det skjer igjen. Mulig den maskinen jeg brukte blokkerer noe javascript e.l. hvis det kan ha betydning. --Wikijens (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 10:57 (CET)
Etter at arkeologene (sannsynligvis) har funnet Klemenskirken i Trondheim, gikk jeg til en dag til utgravningsfeltet for å ta et bilde til artikkelen Klemenskirken. Der var det satt opp et stort telt over ruinene/utgravningsfeltet, med en vennlig, men bestemt avvisning, pga sikkerhet og arbeidsforhold. Jeg skrev da til prosjektleder Anna Petersén, NIKU, og spurte om de hadde ett eller flere bilder jeg kunne få lov til å laste opp under fri lisens. Dette er svaret jeg fikk. Jeg legger det ut her på Torget, med Peterséns tillatelse, med håp om at noen korrigerer (og utvider?) artikkelen, så vi kan få frigitt bilder fra NIKU:
«Hei Kersti, Takk for din henvendelse. Jeg har lest wikiteksten om Klemenskirken. Jeg har registret faktafeil, så som teksten står nå er det mange sammenblandinger av de hendelser som er beskrevet i sagaen. Så her bør noen gå over teksten og rette opp. Klemenskirken ble etter det vi oppfatter det aldri bygget om fra tre til stein. Det var en trekirke så lenge den stod. Den første gang Klemenskirken blir nevnt, er da Olav Haraldsson lar oppføre en kirke som han lar vie til St. Klemens. Olav Tryggvasson hadde ganske sikkert en kirke eller et kapell i tilknytting til sin kongsgård, men sagaen gir ikke mange opplysninger om dette. Kaupangen i Nidaros forfaller etter OTs død år 1000, og det er Olav Haraldsson som ca. år 1015 bygger opp den på ny, sammen med en ny kongsgård og kirke. Olav Hs lik blir ca. 1030 blir først gravlagt ved Klemenskirken. Siden blir den tatt opp og kisten plassert inne i kirken, over høyalteret, men det skal ikke nødvendigvis leses som på høyalteret. Det kan like gjerne bety fremfor eller bakom altaret. Kisten flyttes først da Magnus Haraldsson Olavskirke, en steinkirke står ferdig, ca. 30 år seinere.
Vi venter med å gi fra oss foto av kirken til feilene i teksten er rettet opp. Det er en ingen vanskelig sak, det meste er å finne i Snorres Kongesagaer.
Jeg har ikke særlig kunnskap om temaet, men har sett litt på diverse bøker og kildematerialet. Jeg fant ingenting om at Klemenskirken noen gang var en steinkirke (slik som Olavskirken), så det utsagnet fjernet jeg. Petersén har også rett i at Olav den helliges kiste var over kirken, så jeg har endret ordlyden. Imidlertid er Klemenskirken nevnt ved navn i Den større saga om Olav Tryggvason, og i denne oversettelsen står det følgende:
«Kong Olaf opholdt sig der paa den Tid med en betydelig Mængde Folk; han lod der udføre et stort Værk, thi han lod anlægge Kjøbstaden Nidaros, og opbygge en Kongsgaard lige for Enden af Skibekrog, hvor han ogsaa lod rejse en Kirke om Høsten. [...] Kong Olaf havde der ladet opbygge en Kongsgaard om Høsten, og fore derhen alt, hvad der behøvedes til Vinterophold. Der lod han ogsaa bygge Clemens Kirke, som var bygget færdig og heel i Stand til Julen, og Kongen og Biskoppen agtede, at Julehøjtid skulde holdes i den.»
I følge Edvard Bull er kirken viet til «sjøfarerhelgenen Klemens», og han mente dette kom fra Klemenskirken i London som var nordboernes sognekirke der siden Tryggvasson hadde vært i England noen år (side 187). Disse to kildene har ikke årstall, Om Throndhjems Domkirke (1899) s. 2-3 ble den bygget ca. 997, og ble gjenreist av Olav den hellige i 1016. I følge Norsk kirke i tusen år (1978) s.23 ble Olav Tryggvassons kirke gjenreist av Olav den hellige etter brann. Artikkelen vår bygger nok mest på artikkelen i SNL. –Mathias-S30. des. 2016 kl. 13:40 (CET)
All heder til Kjersti L. for både oppsøkende virksomhet og skriftlig henvendelse til prosjektlederen. Den pågående utgravningen er utrolig spennende, og tenk så flott om vi kan få inn bilder i artikkelen om Klemenskirken nå som funnet er spildrande nytt! (Jeg tok en liten runde og supplerte artikkelen med litt mer info fra og henvisninger til Snorres kongesagaer.)Annelingua (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 22:13 (CET)
Takk for heder! Jeg har igjen skrevet til Petersén og bedt henne lese gjennom artikkelen, og gjerne komme med kommentarer. Eventuelle bilder sender hun til meg, som så laster opp og legger inn i artikkelen. Takk for flott innsats, Mathias og Annelingua! Kjersti L. (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 11:12 (CET)
Jeg klarer visst ikke å bli helt ferdig med Klemenskirken - jeg begynte å lure på hvilken helgen som har gitt navn til Klemenskirken i Trondheim? På engelsk Wikipedia har de en liste med helgener som het Clemens - og nederst i den artikkelen (https://en.wikipedia.org/wiki/Saint_Clement) er det et avsnitt ("Other uses") der "vår" kirke kunne vært oppført. Vi burde jo ha innlemmet i artikkelen om Klemenskirken i Trondheim hvem som ble utpekt til kirkens skytshelgen? Dernest: vi har en artikkel TIL om Klemens kirke (https://no.wikipedia.org/wiki/Klemens_kirke) - og den angår en kirke på Bornholm. Jeg husker ikke lenger hvordan man oppretter pekersider og sånt, men vi bør visst ha en slik - og kanskje omdøpe våre ulike artikler om Klemens-kirker slik at de får stedsnavnet i parentes etter seg? (Det finnes en ruin av en Klemenskirke på Gotland også, bare for å ha nevnt det. Og det skal ha vært én i Oslo også? Den kunne vel OGSÅ fortjene en artikkel etter hvert?) Jeg er usikker på hvordan disse parallell-opplysningene og lakunene best kan håndteres, derfor kaster jeg hansken inn på Torget nå. Noen som føler seg kallet? Annelingua (diskusjon) 4. jan. 2017 kl. 00:03 (CET)
Ja, selvfølgelig - jeg søkte ikke på navnet med "C"! Takk skal du ha, Anne-Sophie. Men med henvisning til *den* artikkeltittelen: dette bekrefter vel at vi bør ha stedsnavn med i titlene på alle artikler om Klemenskirker/Clemenskirker? Annelingua (diskusjon) 4. jan. 2017 kl. 23:30 (CET)
«Et eksempel her er Olav Trygvassons kirke til St. Klemens som klart fikk denne dedikasjonen til minne om Klemenskirken som var nordboernes sognekirke i London. Olav Trygvassons Klemenskirke ga igjen inspirasjon til en Klemenskirke på Island.» med sitering til Edvard Bull s. 187. Men se spesielt side 88 i masteroppgaven der det er skrevet mer inngående om hvor Olav Tryggvason antageligvis hentet navnet fra. Det blir i alle fall stadfestet at kirken er oppkalt etter pave (og helgen) Klemens I. –Mathias-S4. jan. 2017 kl. 00:26 (CET)
Den hovedfagsoppgaven til Pernille H. Fredriksen ser interessant ut - jeg la den inn under "Eksterne lenker" i artikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Helgen, er du ikke enig i at den har sin plass der (også)? Jeg får ikke gjort mer med Klemenskirke-artikkelen/-artiklene p.t., men Fredriksen nevner Dietrichson som en av sine kilder. Dermed begynte jeg å lese i Dietrichsons "Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden" fra 1888 ("digitalutgaven på NBs nettside", så klart), og han nevner foruten Clemens-kirker i Oslo og Trondheim også en Clemens-kirke i Hamar bispedømme, én i Stavanger bispedømme, et St. Clemens kapell i Erkebispegården i Bergen, enda et Clemens-kapell i Bjørgvin bispedømme, samt en eldre og en yngre Clemens-kirke i Trondheim. Til sammen seks Clemens-kirker. Så det er mye kirkehistorie å kaste seg over for wikipedianere... ;) Annelingua (diskusjon) 4. jan. 2017 kl. 23:58 (CET)
Er masseskyting et ord man kan bruke på norsk? Det vil i være et beskrivende ord, og som ikke forutsetter at gjerningsmannen også har til hensikt å skape frykt hos andre enn de som blir umiddelbart skadet (terror). Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 23:35 (CET)
Har sett ordet brukt på norsk nylig med definisjon at fire eller flere er drept av samme person ved samme hendelse. GAD (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 07:32 (CET)
Massemord beskriver objektivt en handling med bare ett utfall. Masseskyting (mass-shooting) kan etter sin ordlyd omfatte handling (skyting) som også medfører skade på mennesker, ikke kun dødelig utgang. Terrorangrep krever i tillegg konstatering av et subjektivt element, nemlig en hensikt hos gjerningsmannen for å skape frykt og kanskje handlingslammelse hos mennesker som ikke er angrepet. Det er dessuten et skjønnsmessig begrep som bør forankres i autoritative kilder, og det gjøres nok best når det er gått litt tid siden hendelsen. Dersom vi skal si ting som de er, må vi ha et språk med mange ord, og det har vi tilsynelatende. Også for de mørke sider ved tilværelsen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 09:26 (CET)
Basert på en skrøpelig hukommelse tror jeg uttrykket har vært brukt om første fase i Holocaust da jøder (hovedsakelig) ble drept ved skyting, muligens for å poengtere metode. --Mvh Erik d.y.3. jan. 2017 kl. 23:16 (CET)
Søkte litt på Nasjonalbiblioteket etter masseskyting og fant ut at flesteparten av de få oppføringene handlet om henrettelser av jøder eller russiske/jugoslaviske krigsfanger under krigen, forøverig var det også nevnt som:
Masseskyting av kanin i Australia
Masseskyting på skoler i nyere aviser (muligens direkteoversatt fra engelsk)
Masseskyting av kyllinger i Herefoss 1939,
Masseskyting brukt en gang om automatgevær
Masseskyting i vill vestfilm,
Masseskyting som utslitningsprøver med militærgeværer.
Kan noen sjekke artikkelen om Gävledala, et svensk lokal-tv-program omtrent som Midtnytt. Lenken virker ikke lenger. Kanskje sendingene er nedlagt eller slått sammen med en annen region. Kanskje Gävleborg?--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 16:51 (CET)
Jeg har skrevet flere artikler om utenlandske sanger og har vært svært opptatt av om de finnes med norsk tekst og i norske innspillinger. Slik også med Taubes Möte i monsunen, en artikkel jeg allerede skrev i juni 2010, men bruker Pkw har fjernet opplysningen om norsk versjon. Jeg trodde det var et mistak og satte den inn igjen, men Pkw har fjernet den på nytt. Jeg vet at Wikipedia er internasjonal, men det har liksom vært et hjertebarn for meg. --Mbakkel2 (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 00:46 (CET)
Støtter deg i at sånt bør nevnes i sånne artikler som dette og gjerne ha omdirigering fra norsk navn i tillegg. Skjønner ikke hva Pmt tenker på når han hiver ut relevant informasjon sånn. 193.90.152.21028. des. 2016 kl. 16:26 (CET)
Oversettelser til norsk og innspillinger er klart relevante opplysninger. Det dreier seg om bruker Pkw, ikke Pmt som IP skriver. --Mvh Erik d.y.29. des. 2016 kl. 00:33 (CET)
Enig i at det er relevant å nevne norske oversettelser og gjerne med omdirigeringer. Selv om WP er internasjonalt, bør slikt kunne nevnes og refereres til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 00:26 (CET)
Wikidata - Eksterne lenker som ikke kommer opprediger
Er det noen som vet hvorfor den eksterne lenken for Svensk Filmdatabas ikke kommer opp i denne?. Koden er etter hva jeg kan se innlagt korrekt på wikiedata--Ezzex (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 15:37 (CET)
Lenke til riktig seksjon ved redigering i WikitextEditorrediger
Lenke til riktig seksjon er nå på plass i redigeringssammendraget til WikitextEditor. Hvis du ikke får opp et ferdig sammendrag med noe ala /* Lenke til riktig seksjon ved redigering i WikitextEditor */ så prøv Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. — Jeblad5. jan. 2017 kl. 22:52 (CET)
Noen som vet hvordan valutasymboler skal plasseres på norsk? På engelsk pleier de å sette tegnet foran tallet (eks. $50 million), men er det samme standard på norsk? Kroner (kr) skrives jo etter tallet. Som regel pleier jeg bare å skrive valutanavnet bak, siden jeg strengt tatt ikke vet regelen. Er det liksom «50 millioner $»?--Simen113 (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 12:15 (CET)
"EUs publikasjonskontor anbefaler at eurosymbolet (eller forkortelsen EUR) med et mellomrom plasseres etter beløpet.[13]. Denne anbefalingen gis for alle språk med unntak av engelsk, irsk og latvisk." står det ihvertfall her. "Symbolet $, vanligvis skrevet før den numeriske beløpet, brukes til amerikanske dollar" står det her. -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 13:53 (CET)
I løpende tekst er det gjerne lurt å skrive dollar, euro, pund med bokstaver. Symboler og forkortelser bør bare brukes der det er plassproblem, for eksempel i tabeller. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 14:20 (CET)
$ er da like generisk som dollar. Jeg pleier å skrive [[amerikanske dollar|dollar]] (eller [[amerikanske dollar]] om det er rom for misforståelse). –Mathias-S6. jan. 2017 kl. 17:47 (CET)
Jeg har også begynt å skrive amerikanske dollar, siden det finnes så mange dollartyper. Det er utvilsomt størst sannsynlighet for at det er den amerikanske dollaren det snakkes om uansett, men bare for å fjerne all tvil. På engelsk skriver de ofte US$ for amerikanske dollar. Dette ser jo ikke så fint ut på norsk. For å ta et eksempel, hvordan ville dere skrevet femti millioner britiske pund? 50 000 000 £, £50 000 000, eller 50 000 000 pund?--Simen113 (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 18:14 (CET)
Referanseverktøylinje (sitering) har forsvunnet fra verktøylinjen min, selv om den er påskrudd i innstillinger. Hvordan får jeg den tilbake? -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 14:51 (CET)
Hvis du går inn på [2], får du da en verktøylinje hvor verktøyet er listet? Dvs som «Sitering»? (Det er avvik i lokale sider som kan være grunnen til at ting feiler, dvs de lokale sidene er utdaterte.) — Jeblad6. jan. 2017 kl. 21:09 (CET)
Endringen er lagt inn, men jeg ser ikke noe forskjell. Nettleseren (Firefox) kommer med følgende feil: This page is using the deprecated ResourceLoader module "jquery.ui.position", "jquery.ui.widget", "jquery.ui.core". Please use "mediawiki.ui.button" or "oojs-ui" instead. og Use of "mwCustomEditButtons" is deprecated. Use mw.toolbar instead. -PeterFisk (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 23:06 (CET)
Ja, mye av denne funksjonen er utdatert. Det er planlagt en oppdatering, men jeg har ikke sjekket hva som skjer.
Jeg har for en tid tilbake postet artikkelen Elbefilharmonien. Jeg har ved navnebruken forsøkt å holde meg navnekonvensjonen etterrettelig, men jeg synes ikke den er så lett å tolke. Under overskriften Norsk form benyttes, står det blant annet:
«Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).
Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.»
På tysk heter det Elbphilharmonie. Det finnes ingen «norsk form» fra før. Jeg har vel da kanskje «funnet på» et ord, men det finnes intet som «vanligvis er i bruk». Har jeg gjort rett eller feil, ved å kalle huset for Elbefilharmonien? Elbe er en norsk variant av Elben, men Elbenfilharmonien syntes jeg var litt tungt. Jeg kom bare litt i tvil.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 16:35 (CET)-
Det å bruke det tyske navnet er alternativet. Hvis det er mer i samsvar med navnekonvensjonene våre,så gjør vi det. Elben er den mest brukte norske form, men jeg mener at Elbe er en alternativ form, på norsk. Problemet jeg ser for meg, er hvordan navnet skal brukes. Det blir fort Elbfilharmonien (uten ph), på norsk og det er åpenbart en blandingsform.--Trygve Nodeland (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 18:24 (CET)
Jeg tolker -(e)n i Elben på norsk som artikkel, tilsvarende Themsen, Seinen, Rhinen osv. Hvis jeg skulle lage et sammensatt ord med Elben som førstestavelse, tror jeg at bare Elb- faller mest naturlig, altså Elbfilharmonien i ditt tilfelle. I alle tilfeller uten -n'en. Vi sier vel f.eks. Rhinlender om hesterasen, men der er selvfølgelig elvens navn Rhein uten -e. Altså min vurdering: Elbfilharmonien svakt å foretrekke foran Elbefilharmonien, men i alle fall ikke Elbenfilharmonien. Alternativt bruke tysk navn. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 7. jan. 2017 kl. 20:20 (CET)
Jeg tenkte først at dette var navnet på et orkester, men det er altså et konserthus. Da heller jeg til at det er forvirrende å fornorske. En filharmoni er på norsk et generelt uttrykk for et orkester, ikke for ei bygning. Så jeg trur jeg går for å beholde det tyske navnet. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 02:25 (CET)
I en artikkel fra The Signpost (ukentlig internavis på engelskspråklig Wikipedia) er tittelen omtrent slik oversatt, «Operation successful, patient dead: Outreach workshops in Namibia». Vedkommende som skriver oppsummerer kurs/workshop med at selv om de gjennomføres med suksess, så fungerer de ikke, deltakerne fortsetter ikke å bidra etter kursene.
Det er vel omtrent det samme vi har sett her i landet og ut fra kommentarene etter artikkelen virker det som mange har samme erfaring. Det er endel kommentarer og det er mye nytting informasjon der om kurs, hva som fungerer osv. Antar dette bør være av interesse for flere, kanskje særlig Astrid Carlsen (WMNO) og Jorid Martinsen (WMNO).
Kursene kan komme i utakt med deltagernes ønsker på flere vis.
Et ønske om å lære er ikke det samme som et ønske om å gjøre. Om jeg ønsker å lære om dynamikken ved fallskjermhopping så betyr ikke det at jeg faktisk ønsker å hoppe i fallskjerm. Det samme skjer når noen ønsker å lære om artikkelproduksjon på Wikipedia.
Hvis noen ønsker å lære om Wikipedia på et gitt tidspunkt så betyr det heller ikke at vedkommende ønsker det samme på et senere tidspunkt. Motivasjonen som fantes når personen meldte seg på et kurs kan være borte når personen senere faktisk er på kurset.
Det en person ønsker å lære på et kurs kan være i utakt med det som faktisk undervises på kurset. Hvis jeg har et løst formulert ønske om å lære å fly, så er det kanskje aerodynamikk og meteorologi jeg ønsker å lære. Når jeg da kommer på kurset og må lære om ICAO-bestemmelser så kan det oppfattes som unødvendig eller til og med uønsket.
Det er selvfølgelig også problemet som oppstår når "fallskjermhopperen" blir påsatt ryggsekk og forsøkt hivd ut av flydøren (les: oppretter artikler som momentant blir slettet)
Skal vi finne ut hvorfor kursene ikke fungerer så må det gjøres spørreundersøkelser, og det tar tid. Tidligere forslag om dette har ikke blitt tatt veldig godt imot.
Nybegynnere må få en mulighet til å sjekke ut hva Wikipedia er uten at det skal medføre krav om å bli faste bidragsytere. De har noen ønsker som gjør at de vil prøve ut Wikipedia, og det er ofte knyttet til en eller noen få nokså spesielle artikler. Disse representerer deres behov, og om vi blir for opptatt med å fjerne dette behovet (slette artikkelen) så forsvinnerden potensielle bidragsyteren.
Vi må også legge til rette for at potensielle nybegynnere kan prøve ut redigering på Wikipedia. Det betyr at nybegynnerne både må få tilstrekkelig informasjon og tilstrekkelig hjelp til å finne frem, og dette må være tilgjengelig når de potensielle nybegynnerne har tid og mulighet. Disse brukernes behov for informasjon og hjelp er ikke det samme som for de etablerte brukerne som vet hvor informasjonen finnes.
Vi har også problemet med at noen gjerne vil styre hvilken informasjon som skal være tilgjengelig når og hvor, og at dette ikke alltid stemmer overens med når informasjonen må være tilgjengelig. For å ta et eksempel; vi hadde en pågående diskusjon om hva som kunne gjøres for å få flere nybegynnere, men så fikk noen det for seg at diskusjonen skulle tas off-wiki på et møte i januar. Nå er diskusjonen død, og det er ikke engang sikkert om de som vet noe om forholdene vil være tilstede på møtet. Det er igrunnen merkelig, hvorfor skal noe diskuteres off-wiki som kun kan løses on-wiki? — Jeblad31. des. 2016 kl. 13:05 (CET)
Jeblad skriver følgende: «Skal vi finne ut hvorfor kursene ikke fungerer så må det gjøres spørreundersøkelser, og det tar tid. Tidligere forslag om dette har ikke blitt tatt veldig godt imot.». Javel? Ukjent for meg og jeg har kjørt ganske mange kurs. For min del må det gjerne foretas spørreundersøkelser, jeg kjenner heller ikke til at noen andre har motsatt seg det.
Jeblad skriver deretter: «Nybegynnere må få en mulighet til å sjekke ut hva Wikipedia er uten at det skal medføre krav om å bli faste bidragsytere.». Enig. Igjen ukjent for meg at noen har stilt noe slikt krav. I et dugnadsprosjekt så er vel det knapt mulig, men må ansette folk for å kunne stille slike krav.
Til det siste punktet, om diskusjon off-wiki, så er det også ukjent. Jeg kan ikke se at noen har stilt noe krav om at diskusjonen om flere bidragsytere og bedre internt miljø skal foregå utenfor Wikipedia. Derimot er det ofte enklere å komme videre i en diskusjon når man møtes i en gruppe, noe som altså skjer i Oslo den 17. januar. Men igjen, det utelukker ikke at det pågår diskusjoner her, eller at noen reiser nye diskusjonstråder, det være seg på Torget eller Tinget. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 22:48 (CET)
Til Jeblad: Jeg har ingen ting imot evalueringer, men. Jeg har brukt mye tid (ubetalt) på å avholde kurs og samlinger. Jeg ser derfor ikke det rimelige i at jeg da som straff skal pålegges å evaluere. Men for å gjenta meg selv, så betyr ikke det at jeg er mot evalueringer, jeg er for. Men når jeg har planlagt og gjennomført dusinvis av kurs så synes jeg noen andre kan ta oppgaven å evaluere. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 08:57 (CET)
Hmmmm! Ett av de beste kursene jeg har opplevd, var et tredagers, der evaluering foregikk gruppevis blant deltakerne som siste timer før avslutning. Kursleder forklarte dette slik:
hun ville gjerne ha innspill som muliggjorde forbedringer. Vi sto fritt til å skrive slik vi ønsket – ingen bundne spørsmål.
Rapport og kursagenda skulle gå til betaleren (et direktorat), og kunne spres til potensielt andre deler av landet slik at andre kunne nyte godt av også vår (lille) innsats.
Viktig å vise om ressursbruken var nyttig – alternativt om akkurat denne typen kurs ikke hadde noe for seg.
Dette må sees opp mot hva en har som ønskemål for virksomheten. Er en ny WP-aktiv pr. ti kurs OK? En fra 100? Ikke godt å si noe sikkert. Av og til vil en treffe noen hjemme, andre ganger ikke. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jan. 2017 kl. 20:21 (CET)
Har vi noen retningslinjer for hvor denne malen skal plasseres? Øverst i artikkelen virker kanskje mest naturlig. Er det i så fall mulig for en bot å flytte denne malen til denne posisjonen? --Wikijens (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 22:51 (CET)
sjekk om den lager ekstra linjeskift og dytter artikklen lengre ned. Virker ikke som noe som trenger forkjørsrett i rydding men som kan tas når folk kommer borti at det er der. Nok bråk på siste endringer med awb nå. 193.90.152.21030. des. 2016 kl. 11:45 (CET)
Malen er et overkonstruert problem. Bruk parserfunksjonen da er det mye klarere hva som skjer, og da er det også klart at det ikke er en mal og at stedet hvor den står er likegyldig. — Jeblad30. des. 2016 kl. 12:01 (CET)
Og til sist, er det mulig å få lagt til {{DISPLAYTITLE}} som hurtigknapp over eller under redigeringsvinduet (eller begge deler slik som med {{STANDARDSORTERING}})? --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:08 (CET)
Det er ikke nødvendig å gi displaytitle noen bestemt plassering på siden, for det er ikke sidens innhold som endres. Det er sidens tittel som endres, og den er utenfor sidens innhold. Når det gjelder bruk av parserfunksjonen vs malen så er det min personlige mening at malen ikke gir ekstra informasjon, men nettsamfunnet har valgt å bruke den, dermed blir det mer «fred i landet» om en bruker malen. En ting som taler for bruk av maler er at VisualEditor ikke håndterer parserfunksjoner, dermed blir redigering noe enklere med maler. (Sammenlign med mal og parserfunksjon) — Jeblad1. jan. 2017 kl. 13:28 (CET)
Takk for svar. Jeg foretrekker at dette ligger øverst (enten man bruker mal eller parserfunksjon) siden jeg innbiller meg at det er der noen intuitivt vil lete etter kode som angår tittelen hvis de vil endre (eller eventuelt kopiere over til annen tilsvarende artikkel). Hvis det brukes mal, er det riktig at noen lager ekstra linjeskift i toppen, men tror ikke det er tilfelle med denne. På sikt bør etter min mening all slik metainformasjon på et eller annet vis flyttes ut av redigeringsvinduet og heller inn i en metainformasjonboks (samme med standardsortering, kategorier osv) slik at selve redigeringsvinduet blir "renest" mulig. --Wikijens (diskusjon) 1. jan. 2017 kl. 13:52 (CET)
Ville det være mulig at kursiv tittel aktiveres via wikidata? F.eks. at hvis d:Property:P31 (instance of) er d:Q482994 (album) skal tittelen stå i kursiv? Hvilke eventuelle problemer ville det kunne være? Kan parenteser som ikke skal i kursiv håndteres? --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 20:41 (CET)
Kort svar: Ja det er mulig, men da må nok nettsamfunnet gi uttrykk for at dette er ønsket funksjonalitet.
Det litt lengre svaret: Ikke slik dette er gjort nå, men problemet du skisserer er interessant. Det er skrevet kode for egenskaper som trenger litt spesiell behandling, slik som for eksempel matematiske uttrykk, og det er nokså trivielt å gjøre noe tilsvarende for «displaytitle». Det vi trenger i tillegg er litt skreddersøm på serveren for å få «displaytitle» til å følge egenskapen. Tittelen vil da først bli forsøkt erstattet av egenskapen fra Wikidata, og dernest av lokal «displaytitle». Vi kan dermed tvinge tittelen tilbake hvis vi ikke ønsker å bruke det samme som på Wikidata.
Teknisk: Det er egentlig to problemer. Det ene er å lage erstatningstittelen, og det andre er å legge den inn. Den eksisterende løsningen i Wikidata legger opp til å lage erstatningstittelen (egentlig mattefrmler) ved å bruke LaTeX, og dette gjør at det kan lages titler med en motor for fullstendig typografi. Dette er ikke begrenset til html. Kan vi vektorisere varemerket så kan vi høyst sannsynlig lage en fungerende tittel. Den eksisterende løsningen vil ikke legge inn erstatningstittelen, men den koden er nokså lik deler av koden som setter inn språklenker, så problemet er nesten løst allerede.
Jeg kan ikke se noen umiddelbare ulemper der vi idag bruker {{kursiv tittel}}, men det kan muligens bli problemer når vi omtaler varemerker. Hvis vi skriver noe ala LaTeX (fri kildekode), men for et ordinært varemerke slik som , er vi da for tett på? Kanskje holder det med ™ (uregistrert) eller ® (registrert) for å unngå problemer, men jeg vet ikke. — Jeblad10. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
Vi kan vel eventuelt bare sette inn {{kursiv tittel}} i {{infoboks film}}, og i {{infoboks musikk}} om det er snakk om et album (fra Wikidata-egenskapen)? Da slipper man å sette koden inn i artiklene, og filmer, album osv bør vel uansett ha en infoboks. Jeg registrerer at noe slikt har blitt gjort på engelsk Wikipedia, i alle fall for filminfoboksen, så det fører neppe til noen store problemer. –Mathias-S11. jan. 2017 kl. 00:26 (CET)
Der har de et attributt italic title, så man kan bruke italic title=no. Det kan vi jo også gjøre. Men om vi implementerer noe slikt bør vi nok ha en bot som gjennomgår artiklene som bruker disse infoboksene og som samtidig bruker {{DISPLAYTITLE}}. Men det spørs jo om vi prøver å løse et ikke-eksisterende problem... –Mathias-S11. jan. 2017 kl. 00:34 (CET)
Jernbaneverket er avviklet Bane NOR opprettetrediger
Er det noen som er så interessert i dette temaet at de vil ta på seg å rydde i artikler der Jernbaneverket nevnes? F.eks. er det en artikkel som omhandler Bane Energi som for flere år siden opphørte å eksistere. Nå heter avdelingen bare «Energi». Så fort som moderne organisasjoner skifter navn på avdelinger og divisjoner, er det mye å vedlikeholde om Wikipedia skal ha artikler om disse. Det vil sikkert være tilstrekkelig med en artikkel om selve Bane NOR der andre avdelinger nevnes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 12:20 (CET)
Det er 772 lenker inn til Jernbaneverket. Mange kommer fra Mal:Rf-transport hvor navnet Jernbaneverket er lagt inn manuelt, se for eksempel Hakadal stasjon og Varingskollen holdeplass. Vet ikke om det kan være flere maler som fører til alle disse lenkene inn. Er dette noe bot-snekkerne kan fikse? Manuelt er det en kjempejobb og vil det være riktig å erstatte Jernbaneverket med Bane NOR i malen?
-- Bane Energi burde vel vært en omdirigering og inkludert i artikkelen om Jernbaneverket, men de to referansene som er oppgitt i artikkelen er døde og den arkiverte varianten så ikke ut til å nevne Bane Energi. Mesteparten av artikkelen er vel heller ikke verdt å inkludere, men noe kan det jo være, mendet betyr at det bør finnes frem referanser før det inkluderes noe i artikkelen om Jernbaneverket. Omdirigere allikevel? --ツツDyveldi☯ prat✉ post8. jan. 2017 kl. 14:03 (CET)
Her er en lenke til Bane NORs beskrivelse av avdelingen som tidligere het Bane Energi: Energi et nettselskap i Bane NOR. Om dette er interessant nok til å fortjene en egen artikkel kan sikkert diskuteres. Jeg tror dessverre at en del arbeid må gjøres manuelt fordi det må avgjøres i tilfele til tilfelle om det er relevant med lenke til fortidens Jernbaneverket eller dagens Bane NOR. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 15:37 (CET)
Hadde et håp om at malsnekkerne kunne se på kildekoden:
{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Jernbaneverket}}
{{Rf-linje|system=Jernbaneverket|linje=Gjøvikbanen|forrige=Elnes|neste=Varingskollen}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Lokaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=L3|forrige=Stryken|neste=Varingskollen}}
{{Slutt boks}}
og gjøre et søk erstatt i kildekoden og bytte ut Jernbaneverket med Bane NOR i kildekoden (dersom det blir riktig da). Når jeg ser på artikkelen så skjønner jeg ikke helt hvorfor det står Jernbaneverket i malen, kan hende det burde stått noe annet?. Er det mulig å automatisere noe her. Kategori:Jernbanestasjoner i Norge etter fylke inneholder mer enn 100 jernbanestasjoner og etterpå går det jo an å se om det finnes flere maler som kan autmatisk søk/erstattes. Til slutt vil det jo stå igjen en del manuelt arbeid, men mengden er vesentlig redusert. Men vil det være riktig å bytte ut Jernbaneverket med Bane NOR i alle disse jernbanestasjonartikkelmalene? --ツツDyveldi☯ prat✉ post8. jan. 2017 kl. 17:03 (CET)
Tusen takk. Si fra når du bunner på hva som kan gjøres per bot. Jeg mistenker at Frankemann har rett i at det kan være igjen noe som må sjekkes manuelt om det skal til gamle Jernbaneverket eller til nye Bane NOR. Men det er veldig kjekt at det ikke er over 700 lenker som må sjekkes.ツツDyveldi☯ prat✉ post8. jan. 2017 kl. 18:11 (CET)
Jeg har nå oppdatert alle stasjonene, uten bot, ved hjelp av omdirigering til nytt logo. Omdirigeringen kan nå elimineres ved hjelp av bot. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 18:16 (CET)
Helt sikker på at jeg ikke helt skjønner hva BjørnN skriver, men det gjenstår nå 137 lenker inn til Jernbaneverket og det er langt mer overkommelig. Hvis ingen andre har veldig lyst skal jeg gå gjennom det som er igjen. Spørsmål; det står fortsatt Jernbaneverket i kildekoden (men artikkelen viser logoen til Bane NOR), bør kildekoden også endres sånn på sikt? For de av oss som leser kildekode er det litt forvirrende:ツツDyveldi☯ prat✉ post8. jan. 2017 kl. 19:04 (CET)
Boten er igang, når den er ferdig står det også Bane NOR i kildekoden. Dette gjelder bare malene, brødteksten må siktes og endres manuelt, der kommer det an på sammenhengen om en må bytte lenke. Et klikk på logoen fører allerede til artikkelen om Bane NOR. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. jan. 2017 kl. 19:14 (CET)
Påstanden «Jernbaneverket er avviklet Bane NOR opprettet» er nokså frisk. Det de sier selv er at «Som et resultat av Jernbanereformen ble Jernbaneverkets virksomhet omdannet til statsforetaket Bane NOR fra 1.1.2017.»[4] Det betyr endret navn og organisasjonsform. Det betyr også at ganske mye ansvar flyttes på, men innenfor det omdannede statsforetaket. Tror kanskje vi skal være litt mer nøye med detaljene. — Jeblad8. jan. 2017 kl. 19:21 (CET)
Rent formelt er jo det korrekt at Jernbaneverket er nedlagt som etat, men virksomheten videreføres jo i sin helhet. Så ja nyansene må med. --Mvh Erik d.y.10. jan. 2017 kl. 13:59 (CET)
Fikk ingen svar på malens diskusjonsside, så jeg prøver meg igjen her:
Se for eksempel Jødisk_Museum_i_Oslo#Eksterne_lenker. Her har man to likelydende oppføringer, der den første går til museets engelskspråklige nettsider, og den andre til de norskspråklige.
Jeg minnes at man en gang i tiden hadde noe som indikerte språket på en offisiell lenke hentet fra Wikidata, slik at leserne kan se forskjellen på de to. Hva skjedde egentlig med dette? Noe vi kan ordne opp i? Mvh. Kjetil_r8. jan. 2017 kl. 23:36 (CET)
Jeg har siden starten av desember hatt problemer med at knapperaden ofte ikke kommer frem når jeg åpner for redigering i kilde (jeg må ofte trykke på Forhåndsvisning en 2-3 ganger før knappene fremkommer). Dette problemet har også (til en viss grad) forplantet seg til hotcat-funksjonen. Jeg tok opp dette for en måned siden, men intet endret seg siden da. Jeg har en laptop som dessverre er litt treg, men jeg har aldri (før desember) hatt problemer med at menyen ikke kommer frem. Bruker Firefox som nettleser (i ca 7-8 år)
Jeg har nå testet ut det samme på en 6-7 andre wikipediaer og der oppstår ikke dette problemet (selv om det går litt tregt også der). Det må derfor være her på bokmåls wikipedia at problemet ligger, og at det i månedskiftet november/desember må ha blitt gjort visse tekniske endringer. Dette må i så fall endres!--Ezzex (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 23:45 (CET)
Det er Javascripten som nekter å laste en gang i blant. Har lagt merke til det samme, men har ikke klart å finne årsaken ennå. Bruker Firefox på Windows 10, Windows 7 og OS X 10.9. Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2017 kl. 23:47 (CET)
Vanskelig å vite uten å vite hva det er som forårsaker det. Det er ingen skript som har endret seg på denne wikien så snart jeg vet, men det kan hende noe har blitt utdatert eller noe. Telaneo (Diskusjonsside) 11. jan. 2017 kl. 00:01 (CET)
Det virker som om feilen ligger i InterwikiOrder-tilleggsfunksjonen (får lang feilmelding i Javascript-konsollen derfra når Javascripten ikke laster). Jeg slo den av, og nå laster sider konsekvent. Prøv å slå den av og se om det funker? Antagelig burde tilleggsfunksjonen fikses.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. jan. 2017 kl. 00:19 (CET)
Det er uheldig hvis flere av de funksjonene på Instillinger påvirker ting her slik at de ikke funker. Det er en masse funksjoner der (jeg skjønner ikke halvparten)--Ezzex (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 00:36 (CET)
Jeg fotograferer en god del kulturminner både i forbindelse med den årlige «Wiki loves monuments» og ellers, og jeg er langt fra alene om det. Det er noen utfordringer knyttet til denne fotograferingen som jeg gjerne skulle ha diskutert med flere.
Jeg forstår det slik at vår avgrensning av kulturminner er knyttet til Riksantikvarens Kulturminensøk og IDene som brukes der. Greit nok, men iblant kreves en god del research for å finne riktig sted med ønsket grad av sikkerhet (bl.a. fordi feil forekommer), og det kan være krevende å finne ut om man har fotografert riktig bygning osv., da den aktuelle bygningen kan være revet for lenge siden og sporene utslettet. Det hender man må pløye gjennom flere bygdebøker eller andre historiebøker bare for å sjekke én enkelt bygning. Jeg antar at andre driver med lignende research i forbindelse med sin fotografering, og jeg synes vi burde ha en slags sladresentral for utveksling av denne typen informasjon. Det er nyttig for å unngå en god del dobbeltarbeid og kanskje for å få en second opinion, slik at man er tryggere på at man har vurdert riktig.
Så hva gjør vi? Strengt tatt sorterer vel dette under underprosjektet Kulturminner, men aktivitetsnivået på sidene der er ikke spesielt høyt, og sjansen for å få svar er tilsvarende liten. Jeg synes egentlig at vi bør bygge opp en slags lister med kommentarer (ganske korte i de fleste tilfeller) som er nyttige for folk som vil jobbe videre med saken. Det kan gjelde hva man har sett, hvor lett det er å komme til, hvor man finner informasjon osv. Dette skulle vel tilsi en struktur av undersider, kanskje lagt under en eller annen flik på underprosjektsiden. Skal vi prøve å blåse liv i prosjektet igjen — og kanskje omstrukturere litt? Hva tenker andre om saken? — Vinguru (diskusjon) 5. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)
Kulturminner har en objekt-id som finnes innenfor en lokalitets-id, hvor den første er et punkt (eller et tilnærmet punkt) og den siste er et område. Området kan også være diskontinuerlig. Dessverre har vi brukt lokalitets-id som om den er objekt-id, med de problemene det utløser. For eksempel er ikke lokalitets-id unik for et enkelt objekt, det er felles for alle objekter innenfor det angitte området. Typisk er et kirkested lokaliteten, mens kirken er et objekt. Kirkestedet har kirken som objekt, kirken er ikke kirkestedet. Samme feil er gjennomgående for nesten alt av kulturminner. Jeg har tatt det opp tidligere uten å få særlig respons, men på et eller annet tidspunkt må det rettes opp. — Jeblad5. jan. 2017 kl. 12:28 (CET)
Ser ut som de tidligere id-ene for lokalitet og objekt er slått sammen i en ny KulturminneID, hvor tidligere id fra lokalitet er beholdt og objektet har fått et løpenummer innenfor lokaliteten. Dermed er Bagn kirkested «83834» og Bagn kirke «83834-2». Det gjør det noe enklere å rette opp feilene vi har gjort på Wikidata, og her inne, men skal vi få dette rett så bør vi bruke «data.kulturminne.no» som referanse i Wikidata. Da er vi over på data-referanser, og det fungerer ikke på Wd. Det har faktisk blitt et eneste rot med de nye omdirigeringene der inne. — Jeblad5. jan. 2017 kl. 17:18 (CET)
kulturminnesok.no ble jo relansert i helt ny drakt i fjor høst så tviler på at det er noen umiddelbare planer om å legge ned nettstedet. Jeg kjente ikke til Wikipedia:Underprosjekter/Kulturminner før, men har i alle fall lagt undersidene der til på min overvåkingsliste. TommyG (d^b) 8. jan. 2017 kl. 15:45 (CET)
TommyG, det illustrerer vel litt status for underprosjektene. Jeg synes det er en god idé å ha disse dugnadsprosjektene (eller hva jeg skal kalle dem) med litt lengre perspektiv enn konkurransene, men må samtidig beklage at de ikke virker så livskraftige som de godt kunne ha vært. Kanskje noen må være innpiskere — eller redaktører i en eller annen betydning av ordet — og kanskje det å stå på listen burde medføre at man godtar å utsette seg for litt mas en gang imellom, oppfordringer til gruppen om at vi får unna ting. For kulturminner dreier det seg dels om sentrale artikler på området (kanskje helst en jobb for fagspesialistene, uten at det nødvendigvis er et krav) og dels om massevis av små detaljer som må sjekkes, og bilder som må tas. — Vinguru (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 10:01 (CET)
Artikkelen omtaler mest engelsk Wikipedia, men prinsippene gjelder vel her også. Det er opp imot 80-90 % hvite menn som redigerer og skriver, så derfor er deres interesser godt representert med lange artikler, mens andre områder har som oftest små, ikke spesielt bra, og mange ganger manglende artikler. Kjente kvinner og afrikanske forhold ikke noe Wikipedia har en overflod med artikler om. Telaneo (Diskusjonsside) 9. jan. 2017 kl. 01:23 (CET)
Merknad i margen: Jeg blir litt sur når folk klager over tematisk ubalanse i WPs dekning - for da er det jo bare å gå i gang å skrive artikler som mangler! Mvh Erik d.y.10. jan. 2017 kl. 13:57 (CET)
Enig med deg. At enkelte grupper i større grad enn andre bruker tid på frivillig arbeid bør ikke legges disse til last. Og angående kjønnsmessig og etnisk ubalanse i antall artikler, er det nå en gang sånn at visse grupper historisk har hatt mere dominerende betydning enn andre, og i større grad er kildebelagt enn andre. Det vil nødvendigvis være flere artikler i Kategori:Grekere fra oldtiden enn i Kategori:Germanere fra oldtiden, og det lever vi vel helt greit med som nordmenn. Det vil også nødvendigvis være langt færre "viktige" kvinner fra tidligere tider, og det vil gjenspeiles også her. Etterhvert som ting jevner seg ut i virkeligheten, gjør det vel også det på wikipedia. En kvinnelig statsleder som Merkel er neppe dårligere dekket på de ulike språkversjonene enn f.eks. Hollande. --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 15:42 (CET)
For balansens skyld bør det nevnes at artikler basert på fjerne språk eller fjerne land er vanskelig å kvalitetssikre, både fordi de fleste bidragsyterne på NO WP (antar jeg) ikke kan swahili eller tibetansk, og fordi det er vanskeligere å vurdere kildenes troverdighet (et av problemene som nevnes i TU artikkelen). NY Times og Frankfurter AZ vet vi hva er, men hva er tilsvarnede aviser i Angola eller Mongolia? Nå har jeg rett nok ikke sett slettediskusjoner der dette har vært en issue. På NO WP tror jeg rett og slett antall bidragsytere med interesse er den begrensende faktoren. --Mvh Erik d.y.10. jan. 2017 kl. 17:31 (CET)
For balansens skyld kan det jo sies at det meste sakprosabøker (med samme saklighetsnivå som et leksikon) inntil nylig overveiende har vært skrevet av hvite menn som har utdanning, alder og inntekt langt over snittet. Så ensidig forfatterrekruttering på dette prosjektet er selvfølgelig veldig leit, og gjør at vi går glipp av mye kvalitet, bredde og dybde. Men vi fortjener ikke å bedømmes etter en helt annen skala enn et hvilket som helst annet sakprosaprosjekt. H@r@ld (diskusjon) 11. jan. 2017 kl. 22:08 (CET)
Er det teknisk mulig å eksportere artikler (inkl. historikk) til f.eks. wiktionary på samme måte som man kan importere fra andre språkversjoner? Det dukker av og til opp artikler som mere omhandler ord eller uttrykk, som gjerne kunne flyttes til wiktionary i stedet for å slettes, og da helst med historikk hvis mulig. Kunne vi få til en slags rutine for dette, kanskje koordinert med Bruker:Mede eller Bruker:Teodor605 eller andre som er aktive på Wiktionary slik at de kan tilpasse overskrifter/maler osv. til deres oppsett? --Wikijens (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 10:37 (CET)
Ville trodd at Wiktionary har tilsvarende importverktøy. Hvis de har det så er det vel bare å si ifra om at det finnes en artikkel her som burde importeres herfra over dit. Hvis de ikke har det, så kanskje det er mulig å skru på? Telaneo (Diskusjonsside) 10. jan. 2017 kl. 11:05 (CET)
Ja, men det må meldes inn at det skal åpnes for import på Wiktionary fra Wikipedia for de enkelte språkene. En slik forespørsel må komme fra Wiktionary (wikt:no:Wiktionary:Tinget#Import/eksport), og vil ikke gi brukere på dette prosjektet spesielle rettigheter. Funksjonen er for import til en wiki, ikke for eksport fra en wiki. En tidligere bestilling for Wikibooks finnes på Phab:T12485.
Merk at påstander på dette prosjektet om at noe er «ordbokoppslag» som oftest er feil, og at artiklene er lite egnet for flytting til Wiktionary. Artikler på Wiktionary omhandler bruk av selve ordet, mens artikler her inne omhandler innholdet som ordet eller frasen representerer. Vi kan ha artikler hvor tittelen er en beskrivelse, og det ikke finnes noe entydig oppslagsord. På Wiktionary vil aldri oppslagsordet mangle. — Jeblad10. jan. 2017 kl. 23:03 (CET)
Takk for begge svar. Vi får vel avvente og se om noen av de aktive på Wiktionary melder interesse. Angående «ordboksoppslag» er det ikke på noen måte ment som en negativ karakteristikk. Jeg mener at f.eks. et ord som Smalahove egner seg på Wikipedia fordi det også er en kjent og mye omtalt matrett. Hadde det derimot ikke vært det, og det i artikkel hadde stått: "Smalahove er et dialektord for sauehode. Ordet smalahove kommer av dialektordet smale, som betyr «småfe» eller «sau»...", uansett hvor mye og interessant informasjon vi kunne ha om ordet, mener jeg det da ville ha vært et ordboksoppslag. Tanken med å flytte noen av de bedre artiklene om ord og begreper til Wiktionary, er også å gi det prosjektet litt hjelp. --Wikijens (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 13:20 (CET)
Jeg har nettopp forsøkt å legge inn et panoramabilde i denne artikkelen Qiao Xiaoguang. Jeg apte etter måten det var gjort på i artikkelen Islands Brygge, men der er det oppgitt en fast størrelse (1400px). Jeg valgte 950px for å få med hele bildet – på min skjerm, men hvordan kan jeg oppgi "flytende størrelse", så det tilpasser seg ulike skjermstørrelser, kanskje bortsett fra mob.telefoner, panoramabilder er neppe "tingen" der? Kjersti L. (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 16:28 (CET)
Pretty much. Det beste alternativet er å bruke {{panoramabilde}} med full bildebredde (native til bildet), med mindre det er absurd stort. Det pleier å tilpasse seg greit, men man blir nødt til å scrolle på mindre skjermer uansett egentlig. Telaneo (Diskusjonsside) 28. des. 2016 kl. 20:37 (CET)
Det er mulig å få til bilder som dekker hele w:viewport, eller en del av denne, men det må meldes inn som en oppgave. Isteden for «thumb» vil en da oppgi «viewport». Det må antakelig oppgis om bildet skal stå i ro, eller om det skal følge teksten. (Tror ikke dette prosjektt blir enige om en standard metode.) Fordi dette vil støtte seg på eksperimentell funksjonalitet, så må det finnes en reserveløsning. Det er ikke klart hva denne reserveløsningen skal være, muligens vil det bli et midtstilt bilde av passende størrelse. (phab:T154283) — Jeblad29. des. 2016 kl. 12:37 (CET)
Er det mulig å få til tilstrekkelig konsensus om at vi ønsker bilder i fullbredde? Det betyr at vi kan skrive [[Fil:Elg i solnedgang.jpg|viewport|Elg i solnedgang]] og få et bilde som fyller hele bredden på innholdet, uavhengig av hva slags skjerm leseren har. I noen tilfeller (bl.a. når leseren har slått av Javascript) vil det bli et midtstilt bilde av fast størrelse, men det kan vi ikke gjøre så mye med foreløpig. — Jeblad5. jan. 2017 kl. 17:42 (CET)
Hvis det er ønskelig å se hvordan dette arter seg, så er det laget demokode. Den finnes på MediaWiki-diskusjon:Gadgets-definition#Test av bilder i full bredde, og en tilhørende mal {{Stort bilde}}. Demokoden er kun for å gi et inntrykk av hvordan bilder i full bredde vil arte seg, det er ikke slik det vil bli gjort i produksjon. Det betyr også at malen ikke skal brukes på annet enn noen få demosider. Den legger først inn et mindre bilde, dernest skaleres dette bildet opp, før bildet kommer i stor oppløsning. Demokoden vil feile hvis bildet er for lite for det som blir endelig oppløsning. — Jeblad8. jan. 2017 kl. 19:10 (CET)
Dette er panoramaet «Brygge i Gulen» som blir vist i full bredde hvis demokoden er lagt inn som tilleggsfunksjon og du har slått den på under «Prosjekter» på «Tilleggsfunksjoner»
For om dette er noe det er støtte for. Men i mellomtiden, kan man ikke sette bildestørrelsen til å være f.eks. 1500px og så med CSS sette width:100%;max-width:1500px? Det vil vel være en litt midlertidig løsning. –Mathias-S5. jan. 2017 kl. 20:29 (CET)
Demokoden er ikke lagt inn, og med nokså få som er interessert, så regner jeg med at det er begrensede muligheter for å få konsensus om dette. — Jeblad13. jan. 2017 kl. 20:54 (CET)
Slik jeg ser det er det minst en dobbelt god nyhet: 1) Mye penger til et konkret prosjekt som vil være til nytte for oss alle (både internt og eksternt), 2) Giver er Sloan Foundation som før har gitt en god del millioner dollar, noe som må bety at de synes de har fått noe igjen for pengene.
Wikimedia Commons har etterhvert en anseelig samling mediefiler og i tillegg til bruken internt på prosjektene så brukes samlingen stadig mer av eksterne aktører. Typisk ble en artikkel av Erna Solberg i forrige uke i Dagens Næringsliv illustrert med et foto fra Wikimedia Commons. Å finne frem der, dvs. få tak i passende bilder, er imidlertid ofte et mareritt, så alt som kan gjøre samlingen mer tilgjengelig må ansees som en investering med høy kost/nytte-verdi. Pengene vil også benyttes for å koble Wikimedia Commons nærmere til Wikidata, noe som høres svært fornuftig ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 18:02 (CET)
Det er nok feil å si at Commons skal knyttes nærmere Wikidata, det som er riktig er at Commons i fremtiden kan brukes på samme vis som Wikidata. En vktig beskrivelse er strukturerte data (datamodellering) og da hvordan (det digitale) media-objektet relaterer til entiteter i den virkelige verden. Vi vil når dette er på plass kunne gjenbruke metadata om bilder på samme vis som vi nå gjenbruker metadata om franske kommuner, og muligens vil vi kunne hente ut ytterligere info om det som er i bildet. (Se for dere en mal hvor du/dere stiller krav til illustrasjonen, for eksempel «Erna Solberg», «Landsstyremøte», «portrett», og «nyeste».) — Jeblad12. jan. 2017 kl. 19:52 (CET)
Jeg er positiv til dette, selv om jeg er spent på hvordan det blir. Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil, men slik jeg forstår det, vil det forandre Commons ganske kraftig, og bl.a. erstatte kategorisystemet. Det blir spennende å se om de som er mest aktive på Commons vil henge med videre når dette blir innført.
Dette er vel noe som på sikt også vil bli integrert i andre foto-/filarkiv, som f.eks. Digitalt Museum. KulturIT, som driver Digitalt Museum, er obs på Wikidata. Men det er nok ganske mange ellers i norske GLAM-institusjoner som ikke engang har hørt om Wikidata, og det renner ikke over av penger til satsing på foto i institusjonene, så det er langt fram til den dagen da mulighetene som (antakelig) ligger der kan utnyttes fullt ut. Blue Elf (diskusjon) 12. jan. 2017 kl. 21:45 (CET)
Commons har levert (delvis) strukturerte data via API-et nokså lenge, men dette er det vanskeligere å bruke. Det er heller ikke så godt integrert i arbeidslyten til de andre Wikimedia-prosjektene (egentlig ikke integrert overhodet). — Jeblad13. jan. 2017 kl. 10:47 (CET)
Som målgruppe for rekruttering av nye bidragsytere har Trygve Nodeland foreslått kommende pensjonister, gjennom større bedrifter som driver «pensjonistkurs». Jeg har forsøkt å komme i kontakt med aktuelle bedrifter gjennom en enkel e-post til NHO uten noe respons så langt.
Det synes som andre er inne på samme tanken, blant annet har Frivillighet Norge en artikkel om dette: «Tid som teller». Dessverre er ikke Wikimedia Norge (WMNO) medlem av Frivillighet Norge og forslag om medlemskap har tidligere blitt avvist, så vi må søke andre kanaler.
Dersom det er noen som har tilknytning til større bedrifter, private eller statlige, som kan tenkes å kjøre slike internkurs for snarlige pensjonister, så hadde det vært interessant om de tok kontakt og opplyste om mulighet for foredragsholdere fra oss om vår kunnskapsdugnad på Wikipedia. Jeg har selv kommet over én, nemlig Utdanningsforbundet, de har en side om dette på sitt nettsted: «Er du - eller skal du snart bli pensjonist?». Jeg skal sende de en e-post med tilbud om foredrag.
Dersom andre også sender e-post om dette til relevante organisasjoner/bedrifter, er det fint om de både setter WMNO på kopi + legger en kort melding om det her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:23 (CET)
Dette har sikkert blitt tatt opp før, men jeg finner ikke trådene. Hvordan var det vi gjorde det med sovjetiske personer som senere naturligvis har blitt russiske eller tadsjikiske eller ukrainske osv. Når bruker man at en person er "sovjetisk", og når bruker vi kategorien Kategori:Sovjetere og underkategorier? Se Yury Sharov som nyeste eksempel. Han er født i Sovjetunionen, konkurrerte for Sovjetunionen, men er nå russer. Hvordan skal det skrives i tekst, og hvilken kategori skal han ha? Samme gjelder naturligvis andre land, men kan ikke se at vi har kategorien "Vesttyskere". --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 04:35 (CET)
Det ser ut som han har heile sin relevante karriere i sovjetisk tid, og da mener jeg den er rett kategorisert slik det står. Men burde han ikke hete Jurij Sjarov eller noe slikt i norsk transkripsjon? Hilsen GAD (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 11:49 (CET)
Det skal han sikkert (kan ikke med det der). Men hva om han hadde deltatt i OL både i 88 og 96? Og det blir vel feil å kalle han en sovjetisk fekter i tekst? Og hva om han hadde dødd før Sovjet ble delt? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 13:03 (CET)
Har flyttet artikkelen til norsk transkripsjon. Ang. russisk/sovjetisk foreslår jeg å gjøre som du har gjort. Altså kategoriser som Sovjetiske ... hvis de kun konkurrerte i den tiden, men hvis du i tillegg vet hvilken del av Sovjetunionen de kom fra (teoretisk var vel Sovjetunionen en føderasjon av nasjonale sovjetrepublikker, som mer eller mindre svarer til de senere uavhengige landene), kan du i tillegg kategorisere i henhold til dette, og også bruke det i selve teksten, altså "en russisk fekter som representerte Sovjetunionen" e.l. Jeg vil tro at enhver person i Sovjetunionen på en eller annen måte formelt var tilknyttet den russiske, ukrainske, litauiske osv. SSR. I de fleste tilfeller tipper jeg du bare kan stole på det andre språkversjoner kaller dem – et sterkt hint vil jo også være navnet og at eventuelt vedkommende språk har artikkel. Altså hvis personen heter -enko og har artikkel på ukrainsk, er det sannsynligvis en ukrainer osv. Hvis du ikke finner ut dette, bare skriv f.eks. "var en fekter som representerte Sovjetunionen", og kategoriser bare som sovjetisk, så ser vi hva vi får gjort med tiden. Eventuelle tvils- eller konflikttilfeller får vi bare ta etterhvert som de dukker opp, tror jeg. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:48 (CET)
Er slik jeg har gjort det før, og er slik det er med vest- og øst-tyskere. Er dette og briter/engelskmenn som går igjen på hva jeg alltid blir usikker på når jeg nærmer meg disse. --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 14:56 (CET)
I tilfellet Tyskland var det jo i praksis slik at Vest-Tyskland "slukte" Øst-Tyskland, og det oppleves dermed kanskje mindre naturlig å eksplisitt markere vesttyskere som gikk over til å bli bare tyskere. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:02 (CET)
Briter tror jeg stort sett jeg har behandlet som kun "briter" med unntak av fotballspillere (og noen få andre) som da blir engelske, skotske osv. At f.eks. Andy Murray er skotte, er jo noe som nevnes rett som det er, og dermed sikkert nevnes i artikkelen, men en tilfeldig britisk OL-deltager tipper jeg i de fleste tilfeller ikke vil være markert som engelskmann eller skotte. --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:05 (CET)
Ja, var det jeg også landet på for noen år siden. Golfspillere og fotballspillere er unntakene (heldigvis ikke noen britiske fotballspillere i OL mer). --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 15:12 (CET)
Tror dette kommer veldig an på hva man mener å fortelle med det man skriver. Ordet sovjeter antyder jo bare at en person er fra Sovjetunionen (føderasjonen), mens det innen føderasjonen er en rekke folkegrupper (nasjoner). Hvis poenget er å fortelle hvilket land personen var fra (statsborgerskap/statstilhørighet) er det naturlig å bruke sovjeter. Hvis man vil skille mellom etnisitet kan man ikke bruke ordet sovjeter i det hele tatt, men russer, kasakher, tadsjiker etc. En etnisk kasakher, aserbajdsjaner eller ukrainer var av samme etnisitet både før og etter Sovjetunionen, på samme måte som at en krim-tatar er en krim-tatar enten området er okkupert av Russland eller Ukraina. Hvis man kun er ute etter å vise hvilket land noen er fra, ville det for fem år siden være naturlig å omtale en krim-tatar som ukrainer, mens det nå vil være naturlig å omtale disse som russere. På samme måte viser begrepene øst- eller vesttysker kun til at dette var en person fra Øst- eller Vest-Tyskland, men både øst- og vesttyskere var tyskere før murens fall og etter. På samme måte er både nord- og sørkoreanere koreanere, men hvis poenget er å fortelle hvilket land koreneren er fra omtales disse som nord- eller sørkoreanere. TorbjørnS (ʦ) 13. jan. 2017 kl. 16:07 (CET)
Ja, det kommer vel mye an på sammenhengen hva som oppleves som naturlig. For Løken vet jeg at det først og fremst dreier seg om OL-deltagere, så mine forslag gjelder slike artikler. Jeg har ikke tenkt så nøye gjennom hva som er hensiktsmessig i andre sammenhenger. For noen politikere eller aktivister vil vel etnisitet være noe som fremheves, mens for andre er det nesten motsatt (Tito er vel først og fremst jugoslav og ikke kroat). --Wikijens (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 16:29 (CET)
Det blir vel kanskje litt vanskelig da, spesielt når det gjelder OL-deltakere som har deltatt både før og etter Sovjet, så kanskje det enkleste er å skrive noe ala "X var en russisk stuper som representerte/deltok for Sovjetunionen" eller Y var en aserbajdsjansk bryter som deltok for Sovjetunionen i 1988 og Aserbajdsjan i 1998"? Er ikke "nasajonalitet" oppgitt i kilder for de fleste gamle sovjetere? --TorbjørnS (ʦ) 13. jan. 2017 kl. 16:43 (CET)
Dette er nok fasit, og egentlig det samme som vi begge har sagt. Det var bare for at jeg skulle bli konsekvent en gang for alle at jeg tok opp dette. Kildene mine oppgir bare hvilken nasjon personen har representert, og hvor de er født (som jo ikke er det samme som nasjonalitet.) Har dermed egentlig bare gått ut i fra at for eksempel Yury Sharov er russer (født i Saratov). --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:15 (CET)
Min praksis har etter hvert blitt å kategorisere sovjetiske utøvere som både sovjetere og utøvere fra det landet de ville regnes fra i dag (eller nasjonalitet, om man vil). Samme med Tsjekkoslovakia. Jeg går ut fra at f.eks. dagens Georgia regner Koba Tsakadze som georgier og ikke som sovjeter, selv om han representerte Sovjetunionen og aldri et uavhengig Georgia, og da synes jeg ikke det blir helt dekkende å bare ha med den sovjetiske statstilhørigheten. Men det blir på sett og vis et kompromiss uansett. Blue Elf (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:11 (CET)
For å ta siste lille mulighet til definisjon: Hva med personer som Georgij Malenkov som døde før delingen? Også andre som "bare" har vært del av en nasjon (Sovjet) som altså har levd mellom 1925 og 1991? --- Løken (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:27 (CET)
Iallfall hvis han hadde vært idrettsutøver, ville jeg nok ha kategorisert ham både som russer og sovjeter. Men jeg ser at det er et valg som kan diskuteres. Blue Elf (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 19:05 (CET)
Jeg har som tommelfingerregel at for statstilhørighet (upresist kalt «nasjonalitet» i infoboksen) bruker jeg personens nåværende pass eller for avdøde bruker jeg det statsborgerskapet vedkommende hadde sist, altså «sovjetisk» for Georgij Malenkov og «russisk» for Boris Jeltsin, men biografien bør naturligvis også angi tidligere tilknytninger og det blir russisk (tsarriket) for Malenkov og sovjetisk for Jeltsin. Idrettsutøvere er vel normalt borgere av det landet de representerer, tror faktisk det er et krav i OL og VM. For idrettsutøvere som representerte Sovjetunionen men som nå er (eller døde som) borgere av Russland bør de kategoriseres som idrettsutøvere fra Sovjetunionen, for Russland stilte vel ikke eget lag i OL før 1990? --Mvh Erik d.y.14. jan. 2017 kl. 17:38 (CET)
@Erik den yngre: OL har blitt arrangert i årene 1984 (S+V), 1988 (S+V), 1992 (S+V), 1994 (V), 1996 (S), 1998 (V), i 1988 var det vel som Sovjetunionen, i 1992 som Samveldet av uavhengige stater og under OL-flagget, i 1994 som Russland, og de andre republikkene som hadde utøvere med i Vinter-OL. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. jan. 2017 kl. 18:52 (CET)
Blir det ikke egentlig merkelig å definere en persons statstilhørighet ut fra hvilken statstilhørighet personen hadde da h*n gjorde det eller det? Jeg mener: En person som lever nå, og som var OL-deltaker i 1984, må vel ha en biografi der innledningen reflekterer hva han er nå, altså... bosatt i Russland blir en russer mens bosatt i Ukraina blir en ukrainer? Deretter skriver man hvilket land denne personen representerte under de ulike OL og VM? At en person var "sovjetisk" i 1984 gjør vel egentlig ikke at man bør presentere personen som sovjetisk i nåtid, uansett om vedkommende representerte Sovjetunionen i et OL for mange år siden... Eller, sagt på en enklere måte: man må skille mellom hvilken stat en person bor i, og hvilke stater denne personen har måttet representere en eller annen gang... mvh TorbjørnS (ʦ) 15. jan. 2017 kl. 12:39 (CET)
Vedkommende maa helt klart presenteres med naavaerende statstilknytning, men det boer samtidig fremgaa hvilket land de representerte i OL X eller VM Y. Det viktigste her er vel at kategorisystemet fanger opp at vedkommende representerte Sovjet selv om vedkommende naa er russisk eller ukrainsk borger. --Mvh Erik d.y. 15. jan. 2017 kl. 13:02 (CET) PS. slik det er gjort gjor Jurij Sjarov mener jeg er riktig. --Mvh Erik d.y.15. jan. 2017 kl. 13:04 (CET)
På Tinget pågår en viktig diskusjon om hvordan vi behandler flette/flyttforslag. Uansett utfallet av den diskusjonen vil jeg slå et slag for en flettedugnad. Det er nå 267 artikler merket med fletteforslag, det tyder på at vi har mange til dels viktige artikler med strukturproblemer. Noen artikler har vært merket i mange år for eksempel Stavanger før 1135 der diskusjonen har stått stille i 5 år. Jeg synes dette er uheldig og det bør være mulig å avrunde diskusjonen for en del av disse med konklusjon om flette/ikke flette. Foreløpig synes jeg disse artiklene er så viktige at de trenger en fast hånd:
Vær så snill å lag én tråd per artikkelkompleks det er ønskelig å gjøre noe med. Si noe om hva som lenker inn til artiklene og hvilke andre artikler som berøres. Forsøk å finn utfyllende informasjon som berører forslaget.
-- For eksempel finnes det omkring 14000 grunnkretser i Norge. Dette leder frem til Lister over grunnkretser i Norge med tilhørende Kategori:Grunnkretser i kommuner. I denne kategorien er det 432 botopprettede artikler som lenker til en død lenke (404) hos SSG. Dette ser ikke ut til å være revidert siden 2006. Hvorvidt disse grunnkretsene fortsatt er riktig vet jeg ikke. Er grunnkretsene endret i de siste 10 år risikerer vi å ha over 400 artikler som må revideres eller i verste fall som er slettekandidater.
-- Hvis hver av eksemplene ovenfor kan få en egen tråd så ber jeg om at forslagsstiller maksimum lager ett forslag per uke, i alle fall der hvor det berører mange artikler. Hvert forslag kan i noen tilfelle vise seg å være omfattende og skal de diskuteres på Torget bør det ikke være så mange eller komme så tett at brukerne ikke klarer å følge med. Alle som leser og skriver på Torget bør få være med i og påvirke diskusjonene. Folk skal jo også ha tid til å gjøre noe med artiklene.--ツツDyveldi☯ prat✉ post14. jan. 2017 kl. 17:00 (CET)
Mulig at det er en liten misforståelse her. Dette var et oppspill til en dugnad med eksempel på hvilken ende vi kan begynne i, jeg mener ikke at vi skal diskutere alle detaljer her. Men vi kan gjerne diskutere hvordan vi griper dette an. Mvh Erik d.y.14. jan. 2017 kl. 17:27 (CET)
Artikkelen om bandet var ganske tynn og jeg hadde litt problemer med å finne informasjon på Google og. Er det noen som kan hjelpe til å identifisere personene på bildene under som angivelig skal være medlemmer av bandet?
Kjenner ikke til bandet overhode. Drev bare og tok en gjennomgang av kjente norsk museer/biblioteker/arkiver som er på Flickr og som publiserer bilder med en Commons-kompatibel lisens og disse var noen av bildene jeg overførte fra Bergen Offentlige Bibliotek sin photostream. TommyG (d^b) 15. jan. 2017 kl. 19:45 (CET)
Når vi slo på Flow (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-19#Diskusjonssystemet Flow) så var en forutsetning at vi skulle ta en evaluering av hvordan diskusjonssystemet fungerte. Mens det har vært påslått ble det funnet et problem med oppsettet, og det har gjort at det ble nødvendig å slå av de delene som gjorde det mulig å ha den som en betafunksjon. De som hadde slått på funksjonen var stuck med den, og andre som ville prøve kunne ikke slå den på om de ønsket det. Det har gjort at kun 35 brukere benytter funksjonen nå, og det er vel rundt 40-50 som har prøvd den ut. Det er 11 gjenopprettinger av diskusjonssider, men noen har slått Flow på og av flere ganger. Hvis du ønsker å teste uten å endre din brukerdiskusjon, så kan du teste på Wikipedia:Flow/sandkasse.
Teamet som utvikler denne funksjonen vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger, liason for prosjektet er Trizek, så om vi kan formulere noen argumenter for og imot løsningen så er det fint. Skriv konkret om hva som er bra og mindre bra, forsøk å fokusere på konkret funksjonalitet. Dette omtales i litt tekniske termer som «actionable items», de tingene en kan gjøre noe med. Hvem som liker og ikke liker løsningen er meninger som igrunnen gis av hvem som har slått den på. — Jeblad24. des. 2016 kl. 10:19 (CET)
Det er enkelt å svare på tidligere innlegg (det brukes en modell «branch on necessity»).
Det er mulig å redigere med en delvis VE-metodikk, samtidig som oldtimers som kan alle små detaljer kan bruke wikitekst.
Permanente lenker er virkelig permanent, og ikke som fragmentlenker til seksjoner som ofte blir feil etter en stund.
Innlegg som kun er støy kan fjernes uten større problemer, men samtidig gjenfinnes om nødvendig.
Saker kan bli sammenfattet, og dermed gjøres mer tilgjengelig for senere oppslag.
Det er mulig å få til avstemming på innlegg, selv om dette ikke er implementert (dvs «liker» og «misliker»).
Gjenbruk av saker på forskjellige sider, selv om heller ikke dette er ferdig implementert (en sak som gjelder brukerne Per og Pål kan stå på begge brukernes tavler).
Svar til første innlegg burde ha et innrykk. Fordi dette innrykket mangler så fremstår svar som om det kom på foregående innlegg, noe som ikke alltid er korrekt.
The current indentation model in Flow will give this result for a sequence of posts wher each one is a reply to the given previous post.The wanted indentation model in Flow will give this result for a sequence of posts wher each one is a reply to the given previous post. I made a reply in the bug, but to the right I have shown the difference. — Jeblad13. jan. 2017 kl. 20:15 (CET)
Det er ikke klart hvordan en markerer uenighet med siste skribent («disagree on last»).
Central column has a limited width to improve readability, but I understand that some users want that not to exist. This can be fixed (or at least minored) by using CSS in the common.css. Trizek (WMF) (diskusjon) 13. jan. 2017 kl. 18:41 (CET)
Den genererte wikitexten kan bli litt forvirrende. (Maler for brukerlenker osv.)
Some previous wikitext had really long template names, with confusing parameters. On later checks I could not find those template names, so either I mixed some pages or the problem is now gone. — Jeblad13. jan. 2017 kl. 21:06 (CET)
Lenker til saker er uleselige. (Kan disse gjøres til ordinær tekst for første forekomst?)
En del oldtimers har problemer med å se hvordan de skifter mellom VE-modus og wikitekst-modus. (Muligens fordi symbolene ikke gir inntrykk av å være klikkbare. [De er blå nå, min feil!])
Finnes ikke dette allerede? Det er en lenke i wikitekstmodus som sier «Wikitekst støtter markering og du kan forhåndsvise resultatet når som helst.» og bytter over til VE, så ser du hvordan innlegget ender opp? Skal du fortsette å skrive er det bare å bytte tilbake?--Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:44 (CET)
Historikken er litt klunkete å navigere i, siden det ikke brukes differ med mindre noen redigerer innlegg. Kanskje burde vært mulig å se diff fra ingenting til nytt innlegg? (her mener jeg innen individuelle saker) Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:34 (CET)
Automatisk lasting av eldre innlegg når man kommer til bunnen av siden er idiotisk og har alltid vært det. La det være en knapp eller noe så hvis man faktisk skal til bunnen så kan man faktisk komme dit slik det gir mening å gjøre det.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:49 (CET)
Uoversiktlig og tunglest gjennom historikken og det gjør det umulig å få flyten i hvem som svarer hva når og hvor. Veldig egna for dem som ikke vil at andre skal ha oversikt over hva som skjer (sørge for å forvirre folk for å beholde kontrollen). 193.90.152.21026. des. 2016 kl. 15:53 (CET)
Det mangler en spesialside for å list saker som går veldig langt tilbake i tid. Dette kan også løses ved å lage en skikkelig søkeside. — Jeblad27. des. 2016 kl. 22:58 (CET)
Tenk etter hvorfor bruker «jeg» ikke Flow, og hva kunne gjøre at «jeg» endrer mening. Eventuelt bare kommentarer for og imot løsningen.
Ser at det er kommet et par kommentarer på historikken til saker, men denne er såvidt jeg kan se komplett? Den lister hva som er skrevet, og når det er skrevet, og det vil ikke være noen diff mot andres innlegg fordi diffen alltid er endring mot foregående tekst. Fordi hvert innlegg er en ny tekstblokk så vil en diff kun oppstå om denne tekstblokka endres. Er det navigeringen mellom differ som savnes? — Jeblad26. des. 2016 kl. 18:04 (CET)
Historikken til brukerdiskusjonssida i sin helhet er problemet. Ikke subatomene som kallas saker. Er umulig å kjøre differ på skikkelig vis, flow mangler flyt og minner mer om padling i Niagara enn på Glomma. 193.90.152.21027. des. 2016 kl. 20:27 (CET)
Hvis jeg har en tekst «Dette er foo» og en annen tekst «Dette er bar» så kan jeg finne ut at «foo» er endret til «bar». Dette blir gjort ved å ta en diff. Hvis tekstene er «Lille trille lå på hylle» og «Tresmå kinesere», så er det ingen samsvar. Det er hva som skjer i historikken når det ikke er noe samsvar mellom innleggene. Dere ber om at diff skal produsere en forskjell som ikke finnes. Det finnes innlegg forut og etter innlegget, og disse fremgår av historikken, men det er ingen resultat fra diff om ikke innlegget er redigert. En ting vi kanskje kan få på plass er å eksplisitt lenke til innlegget som fysisk står ovenfor og nedenfor, dvs ikke i kronologisk rekkefølge men i logisk rekkefølge, men det har ingenting med diff å gjøre. Kanskje er det dette dere tenker på? — Jeblad27. des. 2016 kl. 20:39 (CET)
Det burde være mulig å sammenligne forrige og gjeldende innlegg, altså se dem samtidig, kanskje i par. Når en ser i historikken ser man gjerne bare mange enkeltinnlegg, uten å få noen kontekst mellom dem med mindre man ser på hele saken og ikke historikken. For de som leser innlegg på diff gjør dette Flow diskusjonssider vanskelig, siden det er egentlig ingen differ (ihvertfall ingen man bryr seg om). Telaneo (Diskusjonsside) 27. des. 2016 kl. 20:50 (CET)
Ja dette omtales som kontekst. Muligens er det nettopp dette som er problemet, men så omtales det som diff og så blir det isteden en diskusjon om feil delsystem. Kontekst burde muligens være foregående innlegg i logisk følge, selv om dette strengt tatt er synlig i sakens fremstilling. Dvs, det er vel logisk forutstående innlegg slik det var når påfølgende innlegg ble skrevet? — Jeblad27. des. 2016 kl. 21:22 (CET)
(marg): Generelt er Flow noe tull. Prøv å tenk dere Ting og Torg redigert med Flow. Det jeg da vil savne er en agenda i høyremargen, slik at en kan se hva som har foregått tidligere uavhengig av tema. Bare glem det med etasjen over og under – det blir omtrent som digitale speedometre, der finnes bare øyeblikket her og nå. De fleste av oss er nok ikke så gira på den typen endringer som ikke gir litt uarkivert fortid. Den bør være rimelig lett å finne fra brukerdisk.-siden. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 21:42 (CET)
Hvis det er en innholdsfortegnelse du har lyst på, så finnes det en knapp som sier «Bla gjennom saker», som viser listen over saker. Jeg sliter med å se problemet med å drive ting eller torg med Flow. Diskusjonssidene på Mediawiki bruker det allerede og der fungerer det vidunderlig. Telaneo (Diskusjonsside) 27. des. 2016 kl. 21:48 (CET)
Den største ulempen med Flow som jeg ser det er at eieren av diskusjonssiden får for mye muligheter til å skjule kommentarer man ikke liker, åpne og avslutte diskusjoner etter eget forgodtbefinnende og generelt gjøre grep som forvitrer debattene. Det er andre fordeler og ulemper, men på grunn av dette hadde jeg stemt imot Flow om det hadde kommet opp forslag i dag, og for å fjerne det totalt. --- Løken (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 14:43 (CET)
Det Løken peker på er viktig og gjør sidene ofte uleselige, de er for lette å manipulere. Oppsummeringene er verdiløse og hvorfor skal de avsluttes i det hele tatt. La heller arkivboten ta dem til et arkiv. I tillegg er historikken lite verdt. Det går ikke an å bla seg fra innlegg til innlegg og se sammenheng og rekkefølge på innleggene. Å finne differ er håpeløst. Sidene er har heller ikke særlig tiltalende layout. Det er heller ikke fristende å skrive på disse sidene. Det hadde vært en fordel å slå det helt av. Jeg ser ingen fordeler med Flow og listen med fordeler ovenfor kan i hovedsak like gjerne listes under ulemper. ツツDyveldi☯ prat✉ post2. jan. 2017 kl. 15:12 (CET)
Jeg er også enig med Løken når det gjelder eier av diskusjonssidens mulighet til å forvitre og gjemme bort debatter, dette er helt klart et problem. Jeg synes likevel ikke problemet er stort nok til å forkaste Flow, for vi må vel legge til grunn at de aller fleste bidragsytere er konstruktive og ikke misbruker programvaren. Vi bør i alle fall ikke optimalisere for 1%-tilfellene. Hilsen Kjetil_r2. jan. 2017 kl. 16:14 (CET)
Det er kun innspill som er gjennomførbare (actionable) som jeg vil ta videre. Ikke minst vil ingen ting tas videre som er i strid med lokale regler. Opprydding på egen diskusjonsside er akseptert på dette prosjektet, og ønsker om å blokkere dette vil dermed ikke være gjennomførbart. — Jeblad2. jan. 2017 kl. 20:09 (CET)
Du kan ta videre hva du vil, men dette er iallefall grunnen til at jeg ikke er positiv til Flow. Det skal selvfølgelig vært lov å rydde på sin egen diskusjonsside, men problemet med Flow er at det er mye mer en mye mer uoversiktlig historikk, når man må inn på den enkelte sak for å se historikk, samt at det er mye mer i historikken som gjør ting uoversiktlige som gjenoppretting, sakssammendrag, skuling, kommentering og markering. Det er altså ikke opprydningen, men uoversikten opprydning på Flow-sider som jeg gir beskjed om at er årsak. --- Løken (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 14:58 (CET)
Løken svarer godt her. Jeg skyr flow som pesten fordi historikken saboteres totalt. Da tar jeg heller ting til torget eller tinget enn å prøve å komme med noe innlegg på en flow-brukers diskusjonsside. De er alt for enkle å manipulere så emner forsvinner eller fordunkles til det ugjenkjennelige. Diskusjonssider som kan leses via historikken er langt mer oversiktlige og greie å få sammenheng i. Videre er det en uhorvelig mengde overflødig luft som ikke akkurat bidrar til en godt lesbar side. Flow bidrar ikke til et transparant samfunn med klar kommunikasjon. Mvh Noorse16. jan. 2017 kl. 15:30 (CET)
Det diskuteres en versjon 2 av verktøylinja i Flow, det vil si den som finnes når en skifter til "VisualEditor"-modus. Er det noen som har innspill på hva som bør med så skriv det nedenunder eller legg det til i Flow's VE toolbar v2. — Jeblad13. jan. 2017 kl. 23:11 (CET)
Jeg forsøker meg på å igangsette en frivillig dugnad på bokmåls wikipedia. Dugaden går ut på å rette all vår aktivitet inn mot allerede eksisterende artikler, noe som innebærer å avstå fra å opprette nye artikler (unntagen kategorier og omdirigeringer). Jeg ser fra denne oversiden at Norsk bokmåls-wikipedia bare har «depth» på 36 (på 56-plass av 133), mens engelsk har 954, Tysk 100, Fransk 213, Italiensk 122, Russisk 140, finsk 45, polsk 24, og Svensk bare 5 (120-plass av 133 språk). (disse tallene sier noe om kvaliteten på artiklene, og desto lavere tall jo lavere kvalitet).
Dugnadens varer til og med 28. februar og starter i dag.--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 03:18 (CET)
Fint initiativ. Kan i den anledning tipse om siden Wikipedia:Stillestående sider som viser de 2000 artiklene som det er lengst siden noen redigerte. Disse er vel sider som også knapt leses, sannsynligvis få inngående lenker, ingen iw-lenker osv. Noen er kanskje duplikater og kan slettes eller flettes, noen trenger kanskje enkel oppdatering eller rydding og kanskje litt aktiv lenking til siden, hvis det er naturlig. Den inkluderer også pekersider, som er markert med kursiv. Kanskje er det mulig å få laget en parallelside som ekskluderer pekersider? --Wikijens (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 10:48 (CET)
Fint at denne ble husket fra i fjor. Der er flere kategorier som kan gåes løs på. Noen av dem er ikke av typen som oppdaterer seg automatisk. Dermed kan en lett havne på felter som allerede er ordnet. Disse bør oppdateres før en går i gang. Min favoritt her er Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til der jeg nok har laget litt rot. Kan noen med peil justere, slik at jeg ikke bare havner på artikler som allerede er fikset?
Et spørsmål i den anledning: Hvis jeg fjerner en oppføring der der fortsatt er ujusterte igjen – dukker de opp automagisk igjen med nytt tall og liste?
Det dukker stadig opp sider – og verktøy – jeg ikke kjente til, i min nærsynte artikkel- og tekstproduksjon. Det hadde vært så bra å få dem samlet på ett sted, både referansejegerverktøy, stubb-kategorier mm. Nå finner jeg f.eks. ikke igjen Jon Haralds ref.jegerverktøy, som jeg har brukt et par ganger allerede, for å kildebelegge artikler. Sikkert min sløvhet, men jeg ønsker meg et artikkelforbedringsverktøysted! Kjersti L. (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 12:22 (CET)
Skal vi ha noen mer konkrete mål for denne dugnaden? Se for øvrig tidligere diskusjon lenger opp, Bjørn som tegner hadde jo en del tanker om dette. Både Stillestående sider og Stubber angir et helt aldeles overveldende antall artikler. Hva med å konsentrere seg om én eller noen få kategorier innenfor disse? F.eks. bare artikler om norsk geografi? De meste leste stubene om alle typer norske forhold? Eller de mest leste stubbene der engelsk wikipedia heller ikke har gode artikler? Eller de mest leste stubbene der engelsk wikipedia har gode artikler som lett lar seg oversette? Artikler som ikke er gode på hverken engelsk eller norsk versjon av Wikipedia er gjerne det som flest blir skuffet over.
Skal det være et mål å skrive omfattende, eller satse på kvantitet? F.eks. løfte flest mulig artikler opp til en eller to avsnitt (selvsagt med ordentlige referanser og det som ellers kreves). Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 21:45 (CET)
Jeg foreslår at bidragsyterne går etter det de vil. Enten rydding, videreutviklig av artikler eller retting. Stillestående sider, stubber etc.--Ezzex (diskusjon) 3. jan. 2017 kl. 11:52 (CET)
Tror det er best å ta dette som en dugnad uten noen kåring av de flittigste til slutt. Men man bør ha en evaluering av virkningene etter prosjektets slutt.--Ezzex (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 17:07 (CET)
Bare til det med «depth». Ikke la det tallet være noe mål. Det står beskrevet som at det er en rough indicator . Ut fra formelen synes jeg den betegnelsen er en meget grov indikator på hvor verdifullt det tallet er. Haros (diskusjon) 2. jan. 2017 kl. 17:20 (CET)
Er det sånn at dugnaden går ut på å oppfriske og gjennomgå gamle, uendrede sider, eller rydde opp og kildeføre ikkekildebelagte artikler? Jeg vet ikke om det er relevant å si, men jeg kan gjerne ta for meg og forbedre en del artikler om forskjellige språk og språkfamilier, og om folkegrupper. Har også et ganske urelatert spørsmål: Er det slik at omdirigeringer telles på en wikis totale antall artikler? Eller går disse under «annet»?--Simen113 (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 08:53 (CET)
Hei Ezzex, da går jeg igang med en dugnad etter mitt eget kriterium: Forbedring av artikler med mange lesere, ikke så god norsk artikkel og gode muligheter for delvis oversetelse fra engelsk WP. Se Brukerdiskusjon:Frankemann hvor jeg har listet opp de artiklene jeg har utpekt. Om andre har forslag til flere artikler av denne typen som bør «kanoniseres» så si gjerne fra på diskusjonssiden min. En god ide er sikkert å sette opp advarsel «Arbeid pågår» på artikkelen som forbedres, trist om to eller flere wikipedianere bruker en uke på å oversette samme artikkel. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 18:49 (CET)
Foreslår en liten utbedring av artikkelen om Stormolla, på grunn av NRKs serie om et ektepar som bor der. Artikkelen hadde over 200 visninger den dagen første episode gikk. Tenkte å ta tak i artikkelen, men finner ikke motivasjonen. mvh --TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2017 kl. 20:02 (CET)
Haha... takk... kjenner den kommer sakte men sikkert. Begynte å tenkte på at 200 visninger er jo ikke det de fleste her vil tenke på som mange, men i nordnorsk målestokk så er det ikke så verst for en liten ukjent øy «oppi gokk». :) TorbjørnS (ʦ) 6. jan. 2017 kl. 20:17 (CET)
Høres bra ut. Jeg har holdt på med rydding (primært film og TV-program) i en 9-10 måneder nå og det er kanskje årsaken til at jeg ønsker å motivere andre til lignende aktivitet. Hovedårsaken bak mitt forslag er imidlertid at det ved flere anledninger har vært et uttrykt ønske om å heve kvaliteten på wikipedia. Det kan gjøres på flere måter, som f.eks. rydding av kategorier, skrivefeil, videreutvikling av små artikler og div. rydding, referanser og andre utbedringer.--Ezzex (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 20:59 (CET)
En måte å få ned antallet "problematiske" artikler, er å slå sammen diverse lister og lignende, som ikke har noen naturlig avgrensning, men snarere er delt etter (tidligere?) tekniske begrensninger. F. eks. skulle jeg mene alle listene i Kategori:Lister over flyplasser etter IATA-kode kan slås sammen til én liste, så har man "fjernet" 25 kildeløse artikler i et jafs. Tror også det er større sjanse for at slikt holder seg nogenlunde oppdatert som én liste heller enn som mange. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 21:18 (CET)
Flere tilsvarende: 6 Lister i Kategori:Konsistorier kan slås sammen til én; 20 lister i Kategori:Fantomet-historier kan slås sammen til én. Igjen tror jeg det vil være mere sannsynlig at de vedlikeholdes og utvides hvis de er samlet, og i tillegg blir vedlikeholdskategoriene mindre overveldende. Mtp. historikk, bør kanskje dette rent teknisk flettes av administratorer, så kan andre hjelpe til med å flikke og rydde etterpå. --Wikijens (diskusjon) 6. jan. 2017 kl. 21:26 (CET)
Gammelt wiki-ord: «Det som slåes sammen i dag vil splittes i morgen, og det som splittes i dag slåes sammen i morgen.» Støtter generelt sett ikke slik fletting, da det for lett leder til lange og uoversiktlige lister, og om en stund kommer en annen til å se lyset og begynne å splitte igjen.
Takk for innspill. Til eksempelet med Fantomet. Jeg mener én lang liste er mere oversiktelig. Slik det er nå har Wikipedia bestemt at leseren ønsker å få oversikt over hvilke historer som angår et bestemt fantom, men en leser kunne også tenkes å ønske liste etter forfatter, tegner, utgivelse eller annet, noe funksjonaliteten med kolonnesortering tillater, men selvfølgelig kun hvis det er én sammenhengende liste. Av samme grunn er jeg også generelt imot oppsplitting av lister med underavsnitt, noe som forekommer endel. Når det gjelder konsistoriene er det dessuten den tilsynelatende vilkårlige inndelingen (112–701, 701–999 osv.), som jeg mener er unødvendig. Jeg mener det ikke bør være et mål å gjøre artikler "passe" lange – altså hvis en naturlig avgrenset liste er lang, så er den lang, hvis den er kort, så er den kort. Jeg ser endel av denne unaturlige oppsplittingen som en rest fra "gamle dager" hvor det dels var om å gjøre at Wikipedia fikk et høyt antall artikler, dels var tekniske begrensninger/problemer med artikler over en viss størrelse. --Wikijens (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 20:33 (CET)
Når jeg legger inn infoboks biografi via Visual Editor kommer det alltid frem en blank linje som skaper ujevn toppmarg, ved at infoboksen blir stående høyere enn brødteksten. Er dette noe vi kan endre på? --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 13:18 (CET)
Det har kommet nye tall for brukere på dette prosjektet, og dette var litt forstemmende. Tall blir ofte påvirket av annen aktivitet, og importering av sider med historikk kan gi et uberettiget tilsig av nye brukere. På samme vis kan aktivitet på slettesiden gjøre at nye bruker forsvinner fordi sider hvor de har aktivitet fjernes. Sommerens laveste var på 47 nye brukere, og oppdaterte tall er nå 38 i juli. Dette er et uvanlig stort fall, og det er meget mulig at noe er feil. Tall for desember er kun 35 nye brukere, og dette er 20 under desember 2015. Jeg skal se forsøke å lage noen grafer, men det kan ta litt tid. — Jeblad14. jan. 2017 kl. 16:19 (CET)
Minner om Wikitreff i Oslo 17. januar 2017. Det er allerede laget grafer som Ulf Larsen og andre sikkert vil snakke om [[5]]. Det kommer sikkert også et referat etterpå som kan undergis behørig diskusjon og innspill fra alle andre på Torget.
-- I det nye året tillater jeg meg å minne om at Wikipedia erverdens mest hjelpsomme nettsted. Litt sent, men gratulerer med nytt år og nye muligheter til alle sammen. Ryddeprosjekter, dugnader og alt det gode arbeidet. Takk for all hjelp jeg har fått og takk for all hjelp jeg ser at andre få hver eneste dag. --ツツDyveldi☯ prat✉ post14. jan. 2017 kl. 17:22 (CET)
Joda,eg er klar over at du ikke har noen tro på hva jeg skriver. Antall nye brukere har falt fra 227 til 35, og fortsatt er det enkelte som ikke tror på dem. Skal problemet løses så må noe gjøres on-wiki. Det hjelper ikke hva folk diskuterer off-wiki. Slik tallene ser ut nå så ligger det an til de første månedene uten nye brukere allerede neste vinter, men kanskje trenden kan snus? (Nei jeg tror ikke det, vi skulle gjort noe med dette så snart vi så trendene.) — Jeblad14. jan. 2017 kl. 17:47 (CET)
Når det gjelder fallet i antall bidragsytere så er det noe som må diskuteres på Wikipedias nettsider, altså her. Derom er det ingen uenighet. Kun vedtak fattet på egnet sted (her på Torget eller Tinget) kan forsøke å endre det som over tid gjør at vi får færre bidragsytere.
Tall for nye brukere, brukere med mer enn fem bidrag, og brukere med mer enn 100 bidrag faller. Grafene er vist ute til høyre. Nye brukere kan gå i null sommeren 2019, eller noe senere. I 2021 er det 50% sannsynlighet for at måneder vil gå i null. Brukere med mer enn fem bidrag hadde en bedring, men faller nå nærmest som tidligere. Brukere med mer enn 100 bidrag har en tid hatt en positiv utvikling, men er nå iferd med å falle på nytt. Det er for lite data til at det er klart om dette blir en vedvarende trend. — Jeblad16. jan. 2017 kl. 13:16 (CET)
Din tolkning av tallene blir ikke bedre av å gjentas Jeblad. Det stemmer fortsatt ikke at Vikingene var 29 cm høye. SSB hadde nok mye moro med sjefens eskapader i form av sitater hos Kjell Aukrust. Når man legger en linjal på noen punkter på en kurve så får man ikke svar på verken fortidig eller fremtidig utvikling.
--Jeg er solid lei av disse dommedagsfremskrivningen til Jeblad og ønsker at de nå opphører. Wikipedia på norsk er ikke en spåkule og dommedagsprofetier er ikke et rekruteringstriks. Det skaper bare nederlagsstemning og oppgitthet. Det skaper negative forventninger og fester man lit til dette kan det bli et selvoppfyllende profeti, hvem vi være med på en synkende skute. Vel denne skuta flyter godt. Skal verden gå under i 2019 så kan Jeblad vente med å skrive noe mer om det til da. Det er nok dommedagsprofetier nå.
-- Rekruttering gjør man med optimisme, godt humør, saklighet og ved å hjelpe både nye og gamle brukere til rette. Det fungerer alltid.
-- En gang for lenge siden patruljerte jeg og jeg la merke til en serie revisjoner i en artikkel foretatt av en ip-adresse, se på denne revisjonshistorikken i mars 2013. Jeg mente jeg så noe i revisjonene og tillot meg å gi litt råd til ip-adressen. Jeg kan ikke vite om rådene nådde frem, men kort etter hadde vi en registrert bruker og en drøy måned senere hadde vi Wikipedia:Kandidatsider/John Theodor Lund. Det var ikke meg som hjalp artikkelen frem til anbefalt, det var det mange andre som gjorde og artikkelforfatteren kunne sannelig skrive. Jeg la en del arbeid i hjelpen, jeg har valgt å tro at den var en liten dytt på wikipedianerveien og ett av mange bidrag som førte frem til en AA.
-- Det er ikke alltid at en liten dyttehjelp kan resultere i en anbefalt artikkel, det er er ofte det ikke skjer noe som helst, men i det lange løp så fungerer mange slike små dytt. Dette er veien som mange går hver eneste dag og dette er det vi må bygge på og dyrke videre. --ツツDyveldi☯ prat✉ post16. jan. 2017 kl. 20:04 (CET)
Hvis du mener at tallene er feil så er det bare å sette seg ned og gå gjennom tilgjengelig tallmateriale, det er åpent tilgjengelig på nettet.[6] Eller er også WMF sitt tallgrunnlag «feil»? Du kan til og med få hjelp av meg til å konvertere aktuelle tabeller, men du får lære deg statistikk selv! (Du finner bakgrunnsmateriale på w:Mean, w:Standard deviation og w:Moving average. Merk at dette er helt ordinær S2-matte.[7]) — Jeblad16. jan. 2017 kl. 20:53 (CET)
Jeg mener at Jeblad sin tolking av tallene er feil. Det blir ikke statistikk av å legge en linjal på en kurve. Kurver er nettopp det, kurver, de bøyer seg og snirkler og går opp og ned, slett ikke alltid systematisk. Hva tallene betyr kan være så mangt. Noen ganger viser fremtiden hva som er en riktig tolking av fortiden, men da må først nutiden bli fortid og ha vært det en stund. Det er mange mulige forklaringer, en er at tilveksten var for stor, dvs en funksjon av at det var nytt, en annen er at folk har registrert seg tidligere og bruker samme brukeridentitet omigjen, men kanskje med lange mellomrom. På engelsk snakker de om «right sizing» når noe bør reduseres. Hva som er de riktige sammenhengene her blir spekulasjon. At dommedag kommer i 2019 eller kort etter tillater jeg meg å betvile. --ツツDyveldi☯ prat✉ post16. jan. 2017 kl. 22:09 (CET)
Når man skal lage brukbar statistikk, er det trolig en fordel å ha lange dataserier å gå ut fra. Selv da kan noe slå skjevt ut, slik Værsentralens spådommer vedrørende springflo her forleden. Vinden dreide i annen retning, og sjøstøvlebehovet var vekk. Ekstrapolering ut fra rundt 100 år med data var altså ingen garanti. Men: det var ganske så nære på. (Høy springflo).
Vi har 168 datapunkt siden januar 2003. Jeg vil tro månedlige tall over 14 år er tilstrekkelig for å si noe om hvordan bidragsutviklingen har endret seg. For meg viser tråden rimelig godt hvorfor dette prosjektet har alvorlige problemer. Det er brukere her inne som rett og slett definerer at vi ikke har et problem, og at å påpeke dette er feil i utgangspunktet. For å løse et problem må en først akseptere en observasjon om at det er et problem. I henhold til Zachte hadde vi i desember 2016 15 % av antallet nye skribenter i forhold til mars 2007. Javisst varden måneden vår beste, men 15 %! Har vi et problem, eller har vi ikke et problem?
Hvis noen vil sjekke tallene (GitHub: jeblad/wpnostats) så er faktisk middelverdien for høy, det vil si at situasjonen er verre en det som fremkommer i grafene. Standardavviket er også større enn det behøver å være, som gir bedre nedre grense. Det kan jo være en liten oppgave å finne ut hvorfor, hvor mye, og ikke minst hvorfor jeg likevel kan si at de er «riktige». — Jeblad16. jan. 2017 kl. 22:45 (CET)
Skal se om jeg får laget tall for noen flere språk. Kommer ikke til å laste dem opp på Commons, legger dem i GitHub: jeblad/wpnostats. Det er tall for svwiki der, og noen grafer. Tallene for svwiki gir et litt mer moderat fall enn på nbwiki. — Jeblad17. jan. 2017 kl. 01:31 (CET)
Jeg synes at dette er et betimelig oppspill til diskusjon fra Jeblad. Med et stadig mer utfyllende oppslagsverk vil utvalget av potensielle nye bidragsytere minke naturlig, men det skjer også avskalling, så dårlig rekruttering bør vi ta på største alvor. Jeg merker meg at de fleste av disse diskusjonene umiddelbart handler om den sosiale omgangen på Wikipedia. Det er meget mulig at det hersker en ukultur i gjenger og situasjoner som jeg pleier å unngå – for jeg har aldri vært her for annet enn å lære, og kunne lære det samme bort til andre. Så det kan hende at jeg synder mot den filosofien i kveld, for det neste jeg kommer til å si, pleier å bli fornektet på samme måte som Jeblads grafer: En av Wikipedias opprinnelige styrker, var at det var enkelt å bidra. Det er det ikke lenger. Det blir stadig flere teknikaliteter å sette seg inn i for å bidra med de mest banale tingene. Hvor mange maler og Wikidata-elementer behøvde du for å opprette en artikkel som noen kunne rose deg for i 2007? Jeg er ingen wikiludditt, men jeg er fortørnet. Snart trenger vi også noen apparatsjiker for å administrere våre egne retningslinjer. Hvor mange runder til tror vi at vi kan skru stikken uten at det blir vanskelig for enda noen til å bidra til Wikipedia? Men vi klarer oss kanskje uten akkurat dem. Erik F.17. jan. 2017 kl. 00:28 (CET)
Det er da nærliggende å se på om ikke enkelte av de som hyppigst peker på dette rekrutteringsproblemet, også er de som ivrer mest for flere teknikaliteter. Skal Wp være et dugnadsprosjekt, kan man ikke utvikle det til noe som bare proffene behersker. Eller motsatt: Ta konsekvensen av kompleksiteten og utvikle systemet på profesjonelle premisser, som vel blir en betalingsløsning. Hebue (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 02:15 (CET)
Kunne noen med en veldressert bot utføre en liten ryddejobb for islandske personer? Mange av disse har en skjult melding ved kategoriene som forteller at i islandske kategorier skal det sorteres etter fornavn. Disse har i mange tilfeller stått etter alle relevante kategorier, men er i forbindelse med andre ryddejobber ofte blitt flyttet over kategoriene. Jeg tror dette holder at det står én gang, og da på linjen med standardsortering, altså som f.eks. i Geir Sveinsson. Konkret ønsker jeg altså at alle ekstraforekomster av denne strengen:
<!-- Fornavn først på islandske kategorier -->
slettes, og at den ene flyttes til posisjonen på standardsorteringslinjen. Eventuelt kunne man legge inn denne i alle islandske biografier, men det kan også godt vente eller bare gjøres litt etter litt. --Wikijens (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 12:50 (CET)
Når en ny bruker begynner å skrive på Wikipedia, så har han eller hun noe som er viktig å formidle. Det kan være viktig fordi personen selv mener det, for eksempel et ønske om å formidle materialet, eller det kan være viktig fordi andre øver et påtrykk om at materialet skal eller bør formidles. Disse faktorene kan en oppfatte som påtrykket eller drivet personen har til å formidle. Det er uavhengig av den faktiske kunnskapen som brukeren formidler, den trenger ikke egentlig være tilstede, og den kan også være feil. Se for dere en skoleelev som blir drevet til å skrive tøys om «pene Belinda i 6c», hva han gjør er helt tilsvarende.
Det samlede påtrykket brukeren opplever til å skrive artikkelen er en sum av alle enkeltpåtrykk, vi kan kalle det «opplevelsen av å skrive på Wikipedia». Denne begynner altså før brukeren overhodet har åpnet redigeringsvinduet. De enkelte delene av dette påtrykket trenger ikke å være logisk riktig på noe vis, det er denne brukerens opplevelser og hvordan han instinktivt velger å vekte dem.
Noen av disse påtrykkene endrer seg lite over tid, for eksempel en brukers ønske om å formidle egen kunnskap, mens andre av påtrykkene er mer noe som skjer i øyeblikket slik som skoleelever som forsøker å få «Simen 6 år» til å skrive om «teite Per». Når påtrykkene er tilstrekkelig store, gitt angsten for det ukjente (å skrive artikkelen), opplevd grad av anonymitet, og forventet grad av konflikt ved artikkelen, så overvinnes angsten og en skriver artikkelen. En kan også si at det å skrive artikkelen medfører en viss risiko, som også er en sum, og det samlede påtrykket til å skrive artikkelen må være større enn summen av den samlede risikoen før brukeren velger å skrive den.
Når brukeren har skrevet artikkelen, så vil han oppleve en selvtilfredstillelse. Kanskje vil han også vise den frem for andre, og få ytterligere ros for det han har laget. Det betyr ikke nødvendigvis at artikkelen er god for oss, men gitt gruppen brukeren opptrer i vil den oppleves som god. Dette gir et positivt bidrag til den samlede summen av brukerens opplevelser.
Frem til nå har brukeren opptrådt i en sone hvor han har rimelig grad av kontroll. Nå mister han kontrollen og alt som skjer vil vektes mer enn tidligere, han er blitt rådyret som er utenfor sine faste beitemarker. Når noen er utenfor sin trygghetssone så vil de naturlig vekte påtrykk som mer dramatiske og ikke minst mer negative enn enn det de normalt burde være. Det har med at vi går i flukt-modus. Tilsvarende er vi mer villige til å angripe om vi oppfatter noe som vår hjemmearena.
Når brukeren har skrevet sin artikkel får han tilbakemeldinger i artikkelen via artikkelmerker og tilbakestillinger, på diskusjonssiden via spørsmål i tråder, på egen diskusjonsside via tråder, via adminaksjoner slik som blokkering, og via fellessider slik som slettesiden. Disse påtrykkene kan være positive eller negative. De vil også vektes litt forskjellig gitt hvor nær de kommer i tid, og hvordan de er formulert. Nærmere i tid mot lagring av artikkelen vil gi større vekting av hendelsen. Alle bidrag vil imidlertid gå i den samme fellessummen av brukerens opplevelser om hvordan det er å skrive på Wikipedia. Brukeren har et overskudd av positive opplevelser opp til at han trykket på «lagre», det er derfor han trykket på knappen, men overskuddet er ikke nødvendigvis stort. Første tilbakemelding brukeren får kan være (og ofte er) det som bestemmer om brukeren fortsetter.
Gitt at brukeren fortsetter så vil hver enkelt tilbakemelding gå inn i den samme summen «opplevelsen av å skrive på Wikipedia». Når brukeren sendes ned i avgrunnen på slettesiden, så vil alle bidrag i tråden summeres opp til et totalt inntrykk. Når noen skriver «[e]llers framstår dette som en kompisskrevet kollegabiografi med private, uverifiserte opplysninger om jobbtilbud»[8] så fungerer det kanskje som humor internt, men for brukeren som skrev dette oppleves det som en fullstendig diskreditering og realt spark på veien ut døra. Brukeren er da heller ikke observert siden. (Om noen vil diskutere sletteforslaget og den som postet det, ikke gjør det, for isolert sett løser det ingen ting.)
Det som gjør dette litt komplisert er at alle mennesker vil vekte påtrykk fra omgivelsene ulikt. Noen har en større evne til «pyttpyttisering» som en en psykolog i et prosjekt sa det. Når evnen til «pyttpyttisering» blir stor nok så vil kanskje ikke brukeren forsvinne selv om kritikken er ramsalt. Satt på spissen så vil Wikipedia filtrere ut de som tåler kritikken og vil deretter nå et stabilt nivå hvor innsiget balanserer frafallet av brukere som er så tøffe at de overlever på Wikipedia. Det vi da opplever i frafall av nye skribenter er rett og slett en observasjon av at vi tømmer lageret for «tøffe nok mennesker» mens de gjenværende blir jagd på dør. Spørsmålet da blir om vi ønsker denne gruppen av «tøffe nok mennesker» eller om vi ønsker brukere fra gruppen «kunnskapsrike mennesker». Hvis vi ønsker «kunnskapsrike mennesker» som ikke er «tøffe nok mennesker» så må vi gjøre noe med hvordan vi samarbeider og hvilke signaler vi sender ut.
Fordi brukeren er i en utsatt posisjon når han har trykket på knappen for å lagre, så kan det være en stor hjelp om brukeren har tilstrekkelig kunnskap om hva som skjer deretter. Nå kommer første malklistring som et sjokk på den nye brukeren, men hvis vi kan snu dette til en forventning om hva som vil skje så kan det være nok til at brukeren overlever det første møtet med Wikipedia. Kanskje en løsning er å avvikle slettesiden og å opprette en obligatorisk relevansvurdering. Ulempen er at det antakelig inviterer til mer sletting enn nå.
Det kan være verdt å merke seg at samarbeidet på Wikipedia i hovedsak er konfliktdrevet. Noen ser noe som er en feil, og det utløser et samarbeid av noe slag. Ved å fjerne samarbeidet, og la hver enkelt bruker gjøre som han selv vil, så vil konfliktnivået reduseres. I praksis er nok det uaktuelt fordi det gjør at søpla vil hope seg opp. En mellomløsning er å la en redaksjon håndtere oppryddingen, for denne kan da opptre litt mer nennsomt ovenfor nye brukere.
Hvis noen vil grave i matematikken som ligger til grunn for det her så er spillteori et startsted. Sjekk for eksempel; Myerson (1991). Cambridge: Harvard University Press. ISBN0674341163.Teksten «tittel Game Theory: Analysis of conflict» ignoreres (hjelp); Teksten «fornavn Roger B.» ignoreres (hjelp); Manglende eller tom |tittel= (hjelp). Ellers finnes det vel en del aktuelt i Borgerlig offentlighet, m.fl. Siste finnes i Bokhyla; Habermas, Jürgen (1991). Borgerlig offentlighet: dens fremvekst og forfall : henimot en teori om det borgerlige samfunn. Oslo: Gyldendal. ISBN8205193401.. Kanskje det også er noe å hente i Clay, Shirky (2008). «Chapter 8: Solving Social Dilemmas». Here Comes Everybody: The Power of Organizing without Organizations. The Penguin Press. s. 188-211. ISBN9781594201530.. Det finnes også en bok om konflikter på Wikipedia [eg. nettsamfunn], men jeg må legge den til siden. — Jeblad17. jan. 2017 kl. 16:21 (CET)
Et veldig enkelt grep man kan gjøre for å holde (den evige) opprydningen i gang, men samtidig unngå å demotivere nye brukere, er rett og slett å begynne opprydningen i motsatt ende, altså med gamle – ikke nye artikler. --Wikijens (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 20:00 (CET)
Ja, det vil fungere om en gir artikkeloppretter en graceperiod (hva er det på norsk?) hvor andre må holde seg unna. Da vil den nye brukeren ha roet seg litt ned. I denne perioden kan en heller skrive på diskusjonssiden. Problemet da er at det ganske sikkert vil bli en del malklistring på diskusjonssiden istedenfor samtale. Det vil også fungere å sende alle nye artikler inn i en obligatorisk ryddeprosess. Da vil den nye brukeren få en forventing om hva som vil skje, og at prosessen er noe alle artikler må gjennom. En obligatorisk prosess kan også gjennomføres uten malklistring på artikkelsiden. En tredje metode er å gi hver ny artikkel (eller bruker) en mentor som kan hjelpe denne gjennom den første tiden.
Alle disse løsningene har noe av det samme problemet; de vil ikke gi brukeren en klar formening om hva som er relevant for Wikipedia før han trykker på «lagre». Fordi brukeren ikke gis denne forståelsen, så vil det lages artikler som ender med sletting, og dermed er brukeren allerede plassert i en konflikt. Brukeren må gis denne informasjonen tidlig nok til at konflikten unngås, og han heller ledes inn på å lage artikler hvor risikoen for konflikt er mindre. Vi trenger kort sagt noen mekanismer som hjelper ham gjennom de innledende rundene, og på en slik måte at hans første artikkel beholdes. — Jeblad17. jan. 2017 kl. 21:23 (CET)
Når underlagsdata hentes inn av citoid, greia som lager en komplett referanse i VisualEditor og WikitextEditor, så blir også feltet for URL fylt ut. Fordi citoid bruker flere forskjellige mekanismer, og hvor noen av disse mekanismene blir bestemt av de som leverer dataene, så kan en eller annen leverandør sette lenka til å peke på egen katalogpost. Vi kan nok ønske at lenka skal gå til en bestemt bok,slik som i Bokhylla, men den kan også gå til en katalogpost om boka i Oria. Lenka kan til og med gå til forlagets omtale av boka, eller (Gud forby!) til en bokhandel. I artikkelen om boka Borgerlig offentlighet har første litteraturoppføringen en lenke til katalogposten i Oria, mens den andre har en lenke til en scannet bok i Bokhylla.
Jeg tenker nok som så at det er en klar fordel om eldre bøker har en lenke til en autorativ og stabil katalogpost, men at dette ikke er nødvendig for nyere bøker så lenge det finnes oppføring for ISBN. Målet må være at det er enkelt for en leser å finne den angitte boka. Det er imidlertid fjernet en del lenker til katalogposter, og det gjør at jeg lurer på om det finnes et godt argument for for å tenke annerledes rundt disse lenkene. Nå klarer vi ikke å skille en lenke til katalogposten fra en lenke til en e-boka, men kanskje vi kan få det til via ekstra kode. Spørsmålet er om forskjellen er vesentlig for oss? Selv tror jeg kanskje ikke det, men finnes det argumenter for at dette skal fikses? (phab:T155521)— Jeblad17. jan. 2017 kl. 19:42 (CET)
Noe går galt med lasting av bilder i «wikiheder»-funksjonaliteten på denne wikien. (Se screenshot). Det ser imidlertid ut til at det fungerer som det skal på andre wikipedia-utgaver. Er det noe vi har konfigurert feil her hos oss? Mvh. Kjetil_r18. jan. 2017 kl. 15:00 (CET)
Hei! Vet noen her om en som er god på å lage kart? Særlig lik disse: en:File:Diadochen1.png og en:File:Khazar Empire.jpg? Har tilgang til et kart i Ole J. Benedictows bok om hele Svartedauden. Der er det et fabelaktig kart som vil forbedre både norsk artikkel, og den engelske der det benyttes en animert gif som har store feil. Jeg ser at begge jkartene jeg har lagt ved bruker informasjon fra satelitter, osv. men jeg har ingen kunnskap om hvordan jeg skal benytte dette og «skravere» deler av kartet. Noen som kan hjelpe?--Simen113 (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 20:18 (CET)
Jeg er ikke akkurat noen grafisk designer, men jeg kan gjerne gjøre et forsøk. Kan du kanskje sende meg en email med et foto av kartet du vil ha brukt som kilde? Mvh. Kjetil_r18. jan. 2017 kl. 20:44 (CET)
Jeg har satt inn Mal:Taksoboks i artikkelen Skjeggkre slik at det har det kommet inn noen opplysninger, bl.a. bilde, fra Wikidata. Men taksoboksen har lagt seg nederst i artikkelen og ikke øverst, slik det burde være. Er det noe som kan gjøres med dette? M14 (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 23:07 (CET)
En ting har jeg lenge lurt på (irritert meg litt over): Når jeg lager biografier, så prøver jeg å legge til kategorien Personer fra <By>. Da går jeg inn på artikkelen om byen, f.eks no:Kategori:Kansas City (Missouri), men her ligger ingen underkategori Personer fra Kansas City i Missouri. Da må jeg navigere meg "oppover" i kategoriene, og finne hvilket county / distrikt / etellerannet som byen ligger i, ofte må jeg innom engelsk wiki for å drille meg opp, deretter ned til samme by på engelsk wiki, og derifra tilbake til nowiki for å finne underkategorien jeg leter etter. Nesten konsekvent så mangler nowiki kategorien Personer fra <By> under kategorien <By>. Er dette tilfeldig, eller har det vært noen beslutning på at det skal være slik? I tilfellet med Kansas måtte jeg via:
Kategori:Kansas City (Missouri)
Kategori:Byer i Missouri
Kategori:Missouri
Kategori:Personer fra Missouri
Kategori:Personer fra Jackson County i Missouri (etter å ha dobbelsjekket hvilket county Kansas lå i)
I dette konkrete tilfellet ble kategorien om byen opprettet en god stund etter at Kategori:Personer fra Kansas City i Missouri ble opprettet. Det er ikke alltid så lett, eller i kategorioppretters tanker, å finne alle artikler og kategorier som bør legges inn i den nye kategorien (som ofte opprettes for et konkret, snevert formål). - 4ing (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 08:39 (CET)
Jeg er jo uenig i at kategorien Personer fra By er snevert da. Men da ser jeg i alle fall at det ikke er besluttet at det skal være sånn, så da kan jeg opprette dette selv, når jeg kommer borti dette. Ssu (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 09:12 (CET)
I går, tirsdag, ble det annonserte åpne wikitreffet på Litteraturhuset i Oslo avholdt. Arrangementet besto av et planlagt opplegg i lokalene i 2. etasje fra klokken 5 til 8, og deretter et uformelt sosialt treff med enda mer Wikipedia-prat nede i Litteraturhusets restaurant/bar fra klokken 8 og til litt over midnatt. Wikimedia Norge sto som arrangør, og spanderte bagetter og brus klokken fem, og Jorid Martinsen som WMN-representant ønsket velkommen og oppdaterte de fremmøtte om aktuelt fra foreningens arbeid.
Det ble dessuten delt ut diplom til førsteprisvinneren i Armenia-konkurransen: Bruker:Telaneo. Gratulerer! (Armenia har panoramafrihet, så bare ta med kamera) Fullstendige detaljer om juryens avgjørelser skal snart komme på den aktuell konkurransesiden, men denne katten slapp ut av sekken alt i går kveld.
Oppmøtet på disse faglige + sosiale treffene vi nå har hatt en del av på Litteraturhuset, og før dette på Oslo S, har vært stigende jevnt godt. Totalt 25 deltagere i går på arrangementets første del, både erfarne wikipedianere fra norsk og engelsk wp, så vel som noen (det jeg vet) ukjente fjes i wikipedia-sammenheng.
Hovedtemaet for kvelden var rekruttering av bidragsytere og arbeidsmiljø på Wikipedia. Espen Andersen fra BI og to aktive bidragsytere herfra (Ulf Larsen og Tarjei Mo) hadde sine innledninger med ulike innfallsvinkler til videre debatt i salen om dette.
Blant annet ble det diskutert hvordan Wikipedia har vokst over tid i innhold, tekniske og stilmessige krav, og hvordan det er og har vært å komme inn som ny bruker på ulike stadier i kunnskapsdugnaden. Et annet interessant tema var kostnad og nytte ved henholdsvis forsøk på nyrekruttering av ulike brukertyper, holde på brukere som allerede er aktive, og ikke minst hva som kan gjøres for å følge opp nye brukere som gjør sin første redigering. Vår mann på BI kom blant annet med en påstand om at rundt 80 prosent av de studentene han hadde sendt ut på Wikipedia for å redigere rapporterte om et negativt førstemøte med prosjektet, et tankevekkende enkelteksempel med nyregistrerte som faktisk kommer med konstruktive hensikter. Hvordan vi kommuniserer med nye brukere i tekst og maler, og hvordan artikler og redigeringer fra nybegynnere best kan håndteres på en oppmuntrende måte ble diskutert vidt og bredt.
Det vil føre for langt å referere alle synspunkter og avsporinger i debatten, og ingen vedtak kunne fattes i et slikt forum, men for aktive bidragsytere var det mange interessante tanker å ta med seg i videre arbeid på Wikipedia. Med såpass mange fremmøtte et poeng i seg selv. Det ble også nevnt flere konkrete ideer til endringer som nok vil nok vil bli tatt opp og diskutert on-wiki fremover, begrunnelse og diskusjon om enkeltforslag må best få sine egne diskusjonstråder på Torget og Tinget.
Det oppfordres på det sterkeste til å møte opp på kommende wikitreff om man har muligheten, og om noen ønsker å ta initiativ til faglige og sosiale wikitreff utenfor Oslo må de gjerne spørre Wikimedia Norge hva de kan bidra med. Ooo86 (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 12:43 (CET)
Godt sammendrag, Ooo86! Det var et bra treff, og jeg, som sikkert mange andre, sitter igjen med mye tanker og refleksjoner. Jeg håper noe av dette, blant annet noen av forslagene Ulf hadde, lar seg gjennomføre. --Tarjeimo (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 14:01 (CET)
Ovenstående linjer er vel anerkjennelse tydelig nok, men jeg synes også det er grunn til å takke Anne-Sophie Ofrim og Ulflarsen ved navns nevnelse, for initiativet og gjennomføringen. Enkelt, nyttig og hyggelig. Ikke rart at folk kommer langveisfra for å delta.Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jan. 2017 kl. 15:25 (CET)
Takk for at du referer fra møtet, Ooo86! Jeg fikk dessverre ikke deltatt denne gangen. Av min erfaring er det veldig interessante mennesker som møter opp på disse samlingene og jeg skal gjøre mitt ytterste for å få det til neste gang! Hogne (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 11:26 (CET)
Fint om de som tok bilder under møtet legger de ut, gjerne også et par bilder her. Det er mest for dokumentasjon overfor Wikimedia Foundation, så de ser at vi gjør noe fornuftig for pengene de gir oss. Ellers blir det ny samling på Litteraturhuset 23. mai, da er tema «Wikipedia på sitt beste – samarbeidsprosessene og lekmannsskjønnet omkring Wikipedias stjerne-artikler» og innledning blir ved Morten Olsen Haugen, bibliotekar, mangeårig Wikipedianer og sentral i arbeidet med anbefalt- og utmerkede artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 20:59 (CET)
Jeg kan ikke skjønne annet enn at saken er klar her og at svaret må være "Ja, du kan forsyne deg". I og med at fotografen døde for mer enn 70 år siden, er bildet falt i det fri, og vi har panoramafrihet for byggverk i Norge. Blue Elf (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 18:01 (CET)
Originalen er fri, men det er ikke gitt at reproduksjonen er fri. Når det ikke settes på en fri lisens så er det gjerne et hint om at en eller flere av de som har gjort reproduksjoner ikke aksepterer at deres arbeid kan fritt gjengis. WMF ser bort fra reproduksjon som selvstendig verk, men det er ikke gitt at en sak i Norge vil ende med det samme. Dermed er det vel opp til den enkelte opplaster. [Merk at jeg ikke liker slik «fornying» av opphavsretten, men det er ikke hva jeg liker og ikke liker som er saken her.] — Jeblad19. jan. 2017 kl. 18:14 (CET)
Er vel ikke nødvendig å laste opp dette bildet. Det finnes alt en variant av det. Alltid lurt å gjøre et kjapt søk på commons før man laster opp filer, da det etterhvert er blitt importert ganske mange og store samlinger fra ymse kilder dit. Riktignok ikke 100% det samme bildet. (edit: Fant samme bildet, dog tydeligvis en annen versjon av det) TommyG (d^b) 19. jan. 2017 kl. 18:38 (CET)
Takk, Jeblad – og takk, TommyG, både for påminnelse og beskjæring! Jeg kunne muligens vurdere å bli fornærmet over at du trodde jeg ikke søkte før jeg lastet opp bilder, MEN denne gangen hadde jeg nok glemt det! *rødme* Kjersti L. (diskusjon) 19. jan. 2017 kl. 21:42 (CET)
Nok et spørsmål om bilder, har sett gjennom katalogen over BDSs skip og virker ikke som vi har noen av MS «Venus» (levert 1931). I første omgang skulle jeg gjerne hatt et bilde til artikkelen om «Trym»s forlis, men når forbedringsdugnaden er ferdig utpå våren kan jeg også tenke meg å lage en egen artikkel om MS «Venus». Om noen som kan Digitalmuseum kan fikse det, som f.eks TommyG så hadde det vært flott. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 21:07 (CET)
Venus var jo en veldig unik og entydig søketerm. Spørs hvor lett det blir å finne noe relevant. ;-) Edit: Fant i alle fall ut at å søke på Flickr etter «Ms Venus» *ikke* var en god ide. TommyG (d^b) 20. jan. 2017 kl. 21:43 (CET)
Dette bildet er ikke knallgodt, men det har iallfall akseptabel lisens. Norsk Maritimt Museum har flere bilder av skipet som er bedre, blant annet dette, men de er merket med Copyright. Jeg mener den merkingen sannsynligvis er feil, men jeg ville nok også ha valgt det lisensierte bildet. Blue Elf (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 22:26 (CET)
Min oppfatning er at det alltid er bedre med et dårlig bilde enn intet, så om det første kan lastes opp til Wikimedia Commons så jeg kan hente det derfra så hadde det vært fint. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 23:05 (CET)
En artikkel på NRK.no lenker til vår artikkel Identitærbevegelsen. Artikkelen er nokså nyskrevet (Jan. 2017) av en engangsbruker. Den er gjennomarbeidet og virker seriøs, men en del avsnitt har ikke det vi vanligvis regner som pålitelige og relevante kilder, men blogger og primærkilder. Kanskje noen kunne tenke seg å se på det? Iselilja (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 20:42 (CET)
Når jeg skumleser den, virker den balansert og velinformert, men, som mange samtidige strømninger, preget av hendelser og uttalelser fremfor analyse. Selv kjenner jeg ikke stort til denne strømningen ut over hva den allerede siterte Asle Toje har beskrevet. Han skriver også om den franske identitærbevegelsen i Jernburet: Liberalismens krise, som jeg har for hånden. Jeg skal se om jeg kan finne noen relevante akademiske kilder også. I denne omgang har jeg justert på noen referanser så lenkene faktisk leder dit de skal. Fint om flere også kan gjøre seg opp en mening. Erik F.17. jan. 2017 kl. 22:05 (CET)
Trenger en solid gjennomgang. Den bruker document.no, Hege Storhaug, Facebook og Youtube som referanser samt at det ser ut til å være en hel del blogger representert, uvisst hvor relevante de er. Her kan det være mye som ikke hører hjemme i en leksikonartikkel. En god del av referansene er i notable publikasjoner, men det bør undersøkes om dette er leserinnlegg eller redaksjonelle artikler. Det bør undersøkes om her er Wikipedia:Original forskning og/eller essaystoff e.l.. Bruken av referanser i artikkelen fremstår ikke som tillitvekkende, men det kan skyldes at artikkelforfatteren ikke er erfaren. Her må det gås inn i alle referansene, finne ut om de hører hjemme i artikkelen, dvs er anlyser av pålitelige referanser eller er rene meningsytringer. Den engelske tvillingen er tydeligvis under utvikling, men den tyske ser langt mer gjennomarbeidet ut og det kan være ting å hente derfra, ikke minst i hvordan de fremstiller dette. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jan. 2017 kl. 21:06 (CET)
Hei! Jeg lurte på hvordan man skal føre opp bøker fra bokhylla.no som kilde? Som bok eller lenke til siden? Selv tenker jeg det er praktisk med lenke i og med at den fører en direkte til siden man har hentet informasjonen fra. --Sabinitus (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 09:33 (CET)
Det ligger en ferdigformatert kildemal på hver bok i bokhylla. Den ligger under «referere». Kopier den, putt den mellom noen <ref>-tagger, så har du en referanse.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jan. 2017 kl. 10:21 (CET)
Til Sabinitus: Det er forsåvidt flere måter det kan gjøres på, men jeg synes bøker fra NB (altså bokhylla.no) stort sett bør inn under seksjonen Litteratur og da igjen pekes til derfra, som i denne artikkelen. Merk at selve lenken til boken hos NB kommer helt til slutt. Dette er forøvrig en måte å merke på som jeg har kopiert fra Morten Olsen Haugen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 13:22 (CET)
Hvis det refereres til forskjellge sider i samme bok flere ganger, så er dette en god måte å gjøre det på. Om så boken bare brukes en gang, er den nok greiest som enkeltreferanse. --Telaneo (Diskusjonsside) 20. jan. 2017 kl. 13:24 (CET)
Forslaget som diskuteres er <refrefines="animal"name="animalpage25">Side 25</ref> eller <refrefines="animal"name="animalpage25"refine-data="Side 25"/>. Dette vil bli vist som noe ala
Bok som er brukt som kilde
Side 20
Side 25
Side 30
Selvfølgelig med ekstra pynt, og nødvendig lenking, men dere skjønner tegninga. Det siste forslaget ovenfor kan komme til å bli justert til å modifisere en mal, men det er litt uklart hva som faktisk er foreslått. At attributtet skal hete «refine-data» virker som en skrivefeil, det skal antakelig være «data-refine». — Jeblad20. jan. 2017 kl. 18:55 (CET)
Veldig bra forslag! Det ville gjort mange referanseseksjoner mer oversiktlige. Bare å håpe på at en god løsning blir implementert... –Mathias-S21. jan. 2017 kl. 01:31 (CET)
Tror ikke jeg skal ha æren for det der! Løsningen ser ut til å være skrevet av Tobias hos WMDE. (Både flink og hyggelig fyr!) — Jeblad21. jan. 2017 kl. 03:30 (CET)
Dette er allerede løst med {{rp|s.123}} som fungerer slik (se også §002 straffeloven 1902 i tabellen) hvor det står: Fra forarbeidene: «.. at det i dag verken er hensiktmessig eller påkrevd ... bagatellmessige lovbrudd.»[1]:s.19,35,55-57 ... «I proposisjonen her brukes »[1]:s.66 -- dvs etter referansen går det an å se hvilke sider i publikasjonen som er brukt og i listen over referanser ser det da slik ut:
Dette gjør det lett å gjenbruke samme referanse og henvise til forskjellige sider. Det gjør det lett å se av referanselisten hvor mange ganger samme referanse er brukt. Det gjør også at det er helt unødvendig å ha en egen seksjon for kilder/litteratur. Seksjonen for kilder/litteratur er ofte temmelig misforstått og inneholder mange ganger ikke det samme som seksjonen for referanser. Eksemplet Ulf viser til er en bastardisering av w:en:APA style som strengt tatt ikke har referanser som noter i det hele tatt. Referansestilen fungerer godt i vitenskapelig publisering på trykk hvor leseren kjenner forfatterne det henvises til fra før, men er ikke spesielt praktisk på Wikipedia.
-- Dobbeltføring av referanser/kilder hvor en svært forkortet versjon føres i seksjonen referanser og en lengre versjon føres i seksjonen kilder/litteratur fører også til at bruk av hoovercards ikke virker. Hoovercards er en funksjon som når du holder musepekeren over referansenummeret så får du se hva den underliggende referansen heter. Det er svært nyttig under lesning av en artikkel raskt kunne seg hva setningen refererer til. Hvis referansen heter Hansen 1980 så blir du som leser ikke mye opplyst og du må klikke det flere ganger frem og tilbake for å finne ut hvor stoffet kommer fra. Det bryter lesningen og gjør det unødvendig vanskelig å se hvor ting kommer fra.
-- Som leser skulle jeg virkelig ønske meg at det ikke ble flere artikler som refererte på den måten Ulf viser til her denne artikkelen. Som leser å avskrekkes jeg fra å forsøke å finne ut både hva det henvises til og ikke minst det usynliggjør hvor mange ganger den enkelte referanse er brukt. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jan. 2017 kl. 13:22 (CET)
Det er gjort et utall forsøk på å løse dette problemet, uten at noen er spesielt god, så det kommer til å bli en omfattende oppryddingsjobb. Metoden Dyveldi viser til ble forsøkt brukt i kode for Cite som ble skrevet våren 2016, men som siden ikke er fulgt opp. Eksempelet jeg viser til ovenfor (phab:T151301) er den det jobbes med, og såvidt jeg kan forstå den som vil bli rullet ut. Hvis noen mener at dette ikke er riktig/ønsket løsning så må de komme opp med argumenter rimelig raskt.
Hovercards er for intern lenking, og vil ikke vise referanser. Derimot finnes det en tilleggsfunksjon for mw:Reference Tooltips som formaterer referansene i en hjelpeboble som minner om hovercards. Denne forstyrres ikke av Ulfs måte å vise til litteratur. — Jeblad21. jan. 2017 kl. 13:50 (CET)
Fint, funker som hovercards er godt nok for meg, fint at det lenkes til der det vises frem. Løsningen funker den og jeg anbefaler den brukt. Det jeg kritiserer er at når jeg holder musepekeren over referansenummeret i Ulfs eksempel så vises følgende:
Axel Coldevin 1966, s. 90-92
Dette blir jeg ikke opplyst av. For å vurdere en referanse trenger jeg også full tittel og utgiver. Det burde stått:
Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966, utgitt av Bodø kommune, 1966
Det er helt unødvendig å måtte gå ut av lesemodus, ned til seksjonen for «referanser» og klikke videre til seksjonen for «kilder/litteratur» for å finne ut hva det henvises til. Deretter må leseren finne igjen stedet hvor vedkommende leste. Dette er en veldig upraktisk omvei. Metoden gjør det også umulig å se hvor mange ganger den enkelte referanse er brukt. Når jeg leser en artikkel så ser jeg jo på referanselista hvilke referanser som er brukt ofte eller lite. Hvor kommer stoffet i artikkelen fra. Med den bastardiserte varianten av APA må jeg manuelt telle hvor mange ganger Coldevin er brukt og ditto for de andre referansene. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jan. 2017 kl. 14:35 (CET)
Bruk av de forskjellige mekanismene (det skal være flere slike maler)
Altså, om det kommer en standardisert måte å ha «underreferanser» eller lignende som Jeblad skisserer ovenfor, så kan nok hovercards oppdateres ved å ta med både «hovedreferansen» (f.eks. boka) og «underreferansen» (f.eks. sidetallet). Slik det gjøres nå, i alle fall i veldig mange artikler, er å ha en «litteratur»-seksjon separat fra referansene. Det synes jeg er tungvint som leser, og hovercards funker i alle fall ikke. Så dagens løsning er langt fra optimal. –Mathias-S21. jan. 2017 kl. 15:26 (CET)
Plutselig ble redigeringsvinduet veldig høyt. Da jeg gikk inn for å endre det tilbake, var den muligheten vekk. Noen som vet hva som skjer? Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 00:21 (CET)
Ok, så det ikke før nå. Bruker Chrome, så skravuren og prøvde å dra den opp, fungerte ikke. Gikk over til Firefox, der virket det og fikk satt vinduet smalere. Tilbake til Chrome, men feltet der var fremdeles like stort. Over til MSIE, der var redigeringsfeltet som i Firefox. Jeg forsøkte også å lukke/åpne Chrome, ingen forskjell. Det eneste jeg ikke har gjort så langt er å stoppe/starte PCen.
Dette er en detalj, men når en bruker dette vinduet mye så går det ekstra tid, skal jeg se knapp for lagring så ser jeg ikke knapperaden og omvendt. Jeg må altså stadig ut på høyresiden og dra siden ned og opp.
Da har jeg slettet mellomlager for Chrome (tok en liten evighet), stoppet og startet PCen igjen. Fremdeles ikke mulig å skyve redigeringsvinduet sammen. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 14:05 (CET)
Aftenposten har i dag en relativt lang artikkel om Wannsee-konferansen. Etter artikkelen nevnes kildene, blant de Store norske leksikon (SNL). Greit nok, de har jo en artikkel om emnet, selv om den kun er fire linjer, mens vår artikkel om Wannsee-konferansen er på rundt 5 sider, med bilder, oversikt over møtedeltakerne og lenker til artikkel om hver av de, geografiske koordinater for villaen osv.
Pussig nok har Aftenpostens artikkel hele fem lenker til Wikipedia, dog ikke til selve artikkelen, men til deltakere osv. For meg virker det som de prøver å vise til det de anser som gode kilder, og det er greit nok, samtidig kommer de ikke unna å lenke til oss fordi mange av våre artikler sannsynligvis er såpass mye bedre enn hva SNL kan stille med. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 12:01 (CET)
Hva mener vi om artikkelen John Titor? Historia er ganske underholdende, selv om det er ytterst lite i artikkelen vi har. Det står litt mer i en fjernet revisjon som aldri er lagt tilbake. Dette er igrunnen et godt eksempel på falsk informasjon, som likevel er blitt en del av kollektiv kunnskapsbase. Det vil si at vi vet at informasjonen er falsk, men likevel så lever kunnskapen videre. Dette er et problem på Wikidata fordi nettstedet mangler metoder for å representere falsk informasjon. Se John Titor (Q1054235) og tenk etter om John Titor faktisk er «human». [Jeg rettet det til «fictional human».] — Jeblad21. jan. 2017 kl. 16:34 (CET)
Fikset noe, nå kommer tekst frem i alle fall. Bildet kommer ikke frem, men infoboksen er litt for uryddig til at jeg klarer å se hva som er galt. --- Løken (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 16:11 (CET)
Kan bekrefte at i Retriever Norge ligger den teksten som har blitt borte i web-artikkelen: «Wikipedia: Jimmy Wales kunne vært mangemilliardær, men valgte utopisk idealisme. KRONIKK: Timothy Garton Ash Professor i europeiske studier ved Oxford-universitetet Wikipedia blir ti år i dag. Det er den femte mest besøkte siden på Internett. » Jeg har streket under det som manglet. Men lenken til artikkelen bør vel flyttes til et klipparkiv om Wikipedia og ikke stå i seksjonen eksterne lenker. --ツツDyveldi☯ prat✉ post22. jan. 2017 kl. 21:45 (CET)
Det er en betafunksjon «Hovercards» som det er et ønske om å ta ut av beta og sette opp som standard på alle prosjektene. (Gather community feedback for hovercards stage 1 rollouts) Nokså mange på dette prosjektet bruker denne funksjonen, og det virker som den er populær. Det kan imidlertid virke som om den i noen tilfeller blokkerer klikking på lenker, uten at det er helt klart hva som skjer. Er det noen som opplever dette problemet? Hva slags nettleser bruker dere, og ser dere eventuelt problemet på flere maskiner? Det kan muligens være en nettleser eller en nettlesermotor som har problemer, eller det kan være hastigheten på nettverk eller maskin. [Klikk rundt på testwikien og se om alt fungerer som forventet.] — Jeblad23. jan. 2017 kl. 20:32 (CET)
Med rollout av Hovercard har vi fått et fall i antall sidevisninger. Grunnen er at popupene ikke telles i statistikken, mens navigering til sidene ble telt opp. Med andre ord så reduseres mengden feilnavigering. Vi har ikke gode tall for hvor stort trafikktall dette representerer. — Jeblad23. jan. 2017 kl. 21:19 (CET)
For å få automatisk kvalitetssikring til å fungere så trenger vi treningssett, og disse lages med Wikipedia:Etiketter. Hvis flere kan ta en runde ville det være veldig kjekt! Du kan klikke deg inn på siden, eller gå til m:Wiki labels, så får du en forklaring på hva du skal gjøre. Alternativt kan en administrator sette opp en tilleggsfunksjon med m:MediaWiki:Gadget-WikiLabels-loader.js, så blir det lett å sette den opp med et par-tre klikk.
Hvis hver av de aktive kan ta ett slikt arbeidssett på 50, så er vi nesten i mål med det første treningssettet. — Jeblad21. jan. 2017 kl. 21:04 (CET)
Jeg begynte på det, men det var så drepende kjedelig at jeg ikke kom særlig langt. Jeg syns det er naturlig å sammenligne det med å patruljere, og sammenlignet med patruljering har dette ingen umiddelbar gevinst for WP. Og det er mye vanskeligere å hoppe over endringer du ikke vil ta stilling til. Så belønningen er mindre, og innsatsen større og mer railroadet. Funksjonen trenger kanskje litt gamification, eller i det minste et mer tiltalende/givende/strømlinjeformet UI, IMHO. jm2c. - Soulkeeper (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 12:39 (CET)
Statens kartverk har tilsynelatende gjort en endring på sitt nettsted slik at alle SSR-lenkene nå ikke fungerer lenger. Jeg klarer heller ikke å finne den nye syntaksen, noen som kjenner til dette og kan oppdatere i Wikidata? ---- cavernia -- (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 14:56 (CET)
Jeg antar du sikter til faktaarket. Syntaksen som brukes for lenker fra Norgeskart er https://stadnamn.kartverket.no/fakta/<stedsnummer>. Norgeskart sender også med noen koordinater, men dette ser ikke ut til å bli brukt til noe. Stedsnummer er noe helt annet enn den SSR-ID-en som ble brukt før. SSR-ID var dessuten for stedsnavnet, mens dagens faktaark er for hele stedet. For mer informasjon, så må du kontakte Kartverket. De har en oversikt over koblingen mellom SSR-ID fra gammel system, og nummereringen i det nye systemet. Med mindre noen andre her allerede har gjort det, for dette har blitt diskutert flere ganger før. Ters (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 17:00 (CET)
Kan noen som skjønner seg teknisk på dette implementere det som her sies med riktig format i Wikidata (formodentlig i P1850). Og ja, det er riktig at dette har vært diskutert før, men det er like uklart som den gang hvilken betydning det har (i denne sammenheng) å skille på f.eks. «navnet» Hakkloa og «hele stedet» Hakkloa. Det vi er ute etter er en lenke til det faktaarket der navnet og dets skrivemåte(r) finnes, uansett hvordan Kartverket forholder seg til semantikken. Hebue (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 17:59 (CET)
Testet å endre dette i Wikidata nå, men som det antydes av Ters så stemmer ikke numrene overens, så da er vi like langt. Jeg prøver å sende en e-post til Kartverket. ---- cavernia -- (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 20:55 (CET)
Jeg forstår ikke hva vi skal med to numre (som ikke stemmer overens). Vi trenger ett nummer, som leder til faktaarket! Blås i hva det nye nummeret ikke stemmer overens med (det gamle nummeret)! Bruk Skulerudvannet som eksempel: Denne artikkelens referanse nummer 3 fungerer helt fint. Hvorfor går det ikke an å få en slik lenke til å fungere i Wikidata?!? Hebue (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 21:59 (CET)
Tror det trengs en formell beskrivelse skal dette endres, hvis ikke ender vi med samme problemene som tidligere. Det er i alle fall tre forskjellige identifikatorer; det geografiske stedet, området hvor navnet brukes, og navnets skriveform. Vi kan ha en fjelltopp som har forskjellig navn i to tilstøtende daler, og med flere forskjellige lokale skriveformer. Det får konsekvenser for hva oppføringene kan være referanse for på Wikidata.
Merk at inne på Wikidata så endres dette ved å opprette en ny egenskap som identifikator, denne tas ibruk for aktuelle dataelement, og deretter slettes forekomster av tidligere brukte egenskaper. — Jeblad24. jan. 2017 kl. 22:12 (CET)
Jeg skjønner ikke hvem det er som påstår at vi trenger to numre, bortsett fra kanskje Jeblad, men det innlegget kom etterpå og nevner hele tre. Skulerudvannet bruker det nye stedsnummeret for å hente opp faktaarket (riktignok via en gammel URL som nå bare sender videre til den riktige, men det er ren søk og erstatt-jobb å fikse). Det som kan være uheldig er at stedsnummeret har blitt lagt inn i SSR-ID-egenskapen i Wikidata, da SSR-ID ikke lenger er noe begrep i det nye systemet, men det tror jeg at Jeblad har mer peiling på enn meg. Hvis P1850 skal gjenbrukes, så bør den i det minste skifte beskrivelse, for det er ikke stedsnummer er ikke en navne-id. Hvis man skal referere til et bestemt stedsnavn, så må man kombinere stedsnummeret med det underliggende stedsnavnnummeret (kombinasjonen ser også ut til å omtales som stedsnavnnummer, av mangel på annet begrep), men jeg vil tro at Wikidata-elementene er for stedet, ikke navnet (noen få unntak kan det kanskje være). Dermed bør det holde med stedsnummer, med mindre noen vil beholde SSR-ID av historisk interesse (det finnes sikkert gamle kilder som refererer til det), men for noen steder vil det da være aktuelt med flere SSR-ID-er hvis de har flere navn. Ters (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 07:58 (CET)
Til bruker Hebue: I tilfellet du nevner er denne lenken lagt inn manuelt som en referanse, utfordringen her er at et stort antall geografiske steder er registrert med en SSR-ID i Wikidata, dvs. at når vi legger inn malen for autoritetsdata så lenkes det automatisk til nettsiden til Kartverket. Se f.eks. Glittertinden. Når disse numrene ikke lenger stemmer overens har vi X antall lenker som nå peker til feil faktaark. Ja, det er en "søk og erstatt"-jobb å fikse, men dette gjelder et stort antall artikler slik at det hadde vært hensiktsmessig med en oversettelsestabell som vi kunne ha fulgt, evt. om det ble kjørt som en bot-jobb. ---- cavernia -- (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 12:07 (CET)
Det ser kanskje ikke ut som vesentlige forskjeller, men det er noen fallgruver her. Glittertinden (faktaark) er en fjelltopp, og den har en objekt-id i SSR (nå stedsnummer). Denne fjelltoppen har også et navn (har også stedsnavnnummer), og dette navnet har en skriveform, som så har en navneform-id (nå skrivemåtenr). Vårt dataelement har offisielle navn, som så eventuelt har referanser til navneform i SSR. Avhengig av hvordan SSR organiserer oppslaget så blir dette autoritetsdata om objektet (aka lenke til faktaarket) eller om navneformen (aka lenke til fragmentet), det vil si offisielt navn hos oss. — Jeblad25. jan. 2017 kl. 15:06 (CET)
For enkelt filter. Det er en del ord som kun er et problem i når de står bestemte steder i en term, eller når de står bestemte steder i en frase. Det er imidlertid vanskelig å sette opp slike filtre. Enkleste løsningen er å gå gjennom loggen og fjerne feil merker. — Jeblad24. jan. 2017 kl. 22:49 (CET)
Da mister en slikt som «apeanus». Problemet er her at alt av artsnavn og en god del mer kan gå som prefiks for en fyord, og i tillegg kommer alle bøyninger som suffiks. — Jeblad25. jan. 2017 kl. 00:16 (CET)
Min personlige mening er at skal vi ha et slikt filter så trenger vi bedre mekanismer for å fange opp hva som er fyord, vi kan ikke bare anta at at slike svært korte fragmenter er pubertale utbrudd. Skal vi få dette til så forutsetter det at vi både kan analysere ordet hvor forekomsten finnes, og hele bidraget hvor ordet er brukt. Begge deler forutsetter ny kode, og ikke minst at vi klarer å lage basissettene for Wikipedia:Etiketter. — Jeblad25. jan. 2017 kl. 13:25 (CET)
Hovedproblemet er kanskje at filtrene ikke kan tolke intensjon. Ordet «Uranus» er helt greit i en artikkel om planeter, men kan ha et helt annet innhold i en artikkel om armbåndsur (eller filmen Pulp Fiction). Den dagen kunstig intelligens klarer dette, er vi alle arbeidsledige. - Soulkeeper (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 13:30 (CET)
En annen ting er kost/nytte av et mer «intelligent» filter. Det er ikke så ofte jeg ser redigeringer merket med stygge ord, og de gangene jeg ser det er det gjerne riktig merking. Jeg ser det mer som et lite varsel om at dette er en redigering man bør prioritere å sjekke. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 13:48 (CET)
Er det teknisk mulig at taggen fjernes når endringen er patruljert, så slipper vi at slikt som det første eksempelet blir hengende med "Stygge ord" i historikken? --Wikijens (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 13:55 (CET)
@Soulkeeper: Noe av trikset er at «anus» er legitimt i medisinske artikler, og også hvis første del av et sammensatt ord med «anus» er et artsnavn. Da må artikkelen være i en zoologikategori for at en kan si om ordet muligens er legitimt. I andre tilfeller så er ordet muligens vandalisme. Hvis fragmentet dukker opp i en setning med et personnavn så er det høyst sannsynlig vandalisme. Slike regler kan formaliseres, men det forutsetter litt mer kode enn det som nå brukes i filtrene. Det er ikke spesielt vanskelig å få til, men det er som Apple farmer sier et spørsmål om kost/nytte. Skal noe slikt bli gjort så må vi også få ORES (dvs Wikipedia:Etiketter) til å fungere. — Jeblad25. jan. 2017 kl. 14:52 (CET)
Gjør om taggen fra «Stygge ord» til «Stygge ord?» så har vi tatt høyde for at dette er automatisk generert og i mange tilfelle faktisk et stygt ord, men noen ganger er det bare tilsynelatende et stygt ord som f. eks. «dekanus». Merkingen gjør det synlig i alle typer historikklister og det er praktisk, men den lille usikkerheten bør synes. --ツツDyveldi☯ prat✉ post25. jan. 2017 kl. 21:24 (CET)
Eller «upassende ord»? (med eller uten spørsmålstegn). Det er vel egentlig bare en tagg ment for patruljører, så hva den sier er ikke så viktig bare man forstår hva den vil si... mvh TorbjørnS (ʦ) 25. jan. 2017 kl. 21:35 (CET)
Det skulle vel ikke være så vanskelig å gjøre unntak for ord fra ordboka? Max Manus, manuskript og Janus er de jeg kommer på, i tillegg til Stefanus og dekanus. Iceblock (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 21:27 (CET)
Du/Dere kan prøve insource:/anus/(søk) og samtidig ha i bakhodet at det må tas høyde for både prefiks og suffiks, og at det i tillegg kan forekomme infiks. I tillegg er det typisk forskjeller mellom prefiks og suffiks for forskjellige fragmenter. Det vil si at «anus» og «peis» ikke bruker samme inklusjons/eksklusjonsregler. Merk at jeg ikke sier at disse reglene ikke kan forbedres, det jeg sier er at vesentlig bedre regler er mye mer komplekse.
Det sagt så finnes det en mulig forbedring hvor en sjekker om fyordet allerede finnes i teksten. Hvis det finnes så kan en antakelig ekskludere senere forekomster. — Jeblad25. jan. 2017 kl. 22:40 (CET)
Bilder fra Handbok i norrøn filologi og opphavsrettigheterrediger
Har en sak her jeg er litt usikker på med hensyn til opphavsrettighet til bilder, regner med det er flere her som er mer drevne på dette enn jeg, så spør her. Det dreier seg om Handbok i norrøn filologi, en onlineversjon med bilder av eldre nordiske dokumenter. Flere av dem kunne vært aktuelle å bruke her. Bruksvilkårene for bildene sier følgende: «Materialet på denne sida kan brukast til studieføremål, i undervisningssamanheng og leggjast inn i skriftlege elev- og studentarbeid. Det kan ikkje brukast i kommersiell samanheng, og det må ikkje distribuerast vidare.» Er disse bildene OK å legge ut på commons? Mvh --IdaScott (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 09:07 (CET)
Bøkene her er jo så gamle at de har falt i det fri. Spørsmålet er om nye avfotograferinger av et verk dermed også er frie. Du ser taggen på filsidene hvor det står at: «The official position taken by the Wikimedia Foundation is that "faithful reproductions of two-dimensional public domain works of art are public domain". This photographic reproduction is therefore also considered to be in the public domain in the United States. In other jurisdictions, re-use of this content may be restricted; see Reuse of PD-Art photographs for details.» Det er en flott forståelse, men det har også vært eksempler på at slett ikke alle er enig med Foundation i dette. Det kan også være et spørsmål hvilke jurisdiksjon opplasting og ulike former for videre gjenbruk vurderes under, og hvor simpel og direkte gjengivelse fotografiet er. Jeg vet ikke hvem som er fotograf, men kilden du viste til for bildefilene er i alle fall klar på at slik gjenbruke som en opplasting/lisensiering på Commons innebærer, ikke aksepteres. Så kan man eventuelt være uenig med dem i det inntil det konkrete tilfellet er avgjort i en domstol. Det er nok også en vesentlig forskjell på den gjenbruk en bruk til illustrasjon på tilhørende Wikipedia-artikkel er, og den gjenbruk påkrevde lisenser på Commons vil åpne for, men dette Wikipedia-prosjektet har ikke satt opp noen unntaksregler for å benytte bilder som ikke ligger på Commons lokalt. For øvrig er det alltid mulig å kontakte de som sitter på bilder for å forklare hvor dumt det er at de ikke kan brukes på Wikipedia. --Ooo86 (diskusjon) 25. jan. 2017 kl. 11:42 (CET)
Merk at hvordan kopieringen skjer er bestemmende for hvorvidt en kan hevde at det er et fotografisk bilde. Uansett kan bildet lastes opp på Commons, og det vil sannsynligvis beholdes, men det betyr ikke at opplaster ikke kan få problemer i Norge. — Jeblad27. jan. 2017 kl. 19:09 (CET)
Merkelig. WD-elementet er riktig, så det må være selve nettstedet markrutte.nl som rett og slett er satt opp til å peke mot den YouTube-videoen. Altså utenfor vår kontroll. --Tarjeimo (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 14:33 (CET)
Sjekk med nederlandsk wikipedia, de pleier ha gode lenker til slikt. Gå evt via engelsk wikipedia til nederlandsk, det er den letteste veien om det ikke skal googles for å finne til nl-wiki nå. Mvh Noorse26. jan. 2017 kl. 17:40 (CET)
Nå har jeg fjernet omdirigeringen til YouTube på WikiData, den hadde norsk WP som referanse. Jeg var ikke i stand til å finne ut om omdirigeringssiden faktisk tllhørte Mark Rutte, opplysningen om eierskap var ikke offentlig ved Whois søk. Jeg har erstattet den med hans offisielle nettside hos Nederlands regjering. På nederlandsk WP har jeg fjernet en ekstern lenke til et svindelnettsted. Håper de godtar denne rettingen fra noen som ikke kan nederlandsk. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. jan. 2017 kl. 20:55 (CET)
Jeg finner ikke ut hvordan man endrer offisiell webadresse i en artikkel. Jeg skjønner at denne må beskyttes litt mer enn øvrig tekst, men det bør jo ikke være så voldsomkt vanskelig å finne ut hvordan man endrer den. Kan noen hjelpe?JW (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 21:32 (CET)
Til JW: Min erfaring er at malen offisielt nettsted feiler en del ganger. Da pleier jeg å fjerne den og i stedet skrive inn offisielt nettsted for hånd. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. jan. 2017 kl. 22:32 (CET)
Høres fornuftig ut. Men. Det krever jo at man vet lenken/lenkene kommer fra Wikidata, noe jeg ikke var klar over. Når jeg da har sett artikler hvor dette ikke fungerer, så har jeg valgt den løsningen jeg kjenner. Det er kanskje en fordel at de som legger inn disse malene sjekker at de virker som forutsatt i hver enkelt artikkel de legges inn i? Jeg pleier alltid å sjekke både interne og eksterne lenker, før jeg går videre til neste artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 09:32 (CET)
Der eksterne lenker er hentet fra Wikidata, kommer det opp et lite ikon () til høyre for lenken. Klikk på ikonet, og du kan redigere lenken på Wikidata. –Mathias-S17. jan. 2017 kl. 13:02 (CET)
Til Telaneo: Du skriver følgende: «Det ligger fortsatt en del av dem ute som er lagt inn med bot og ikke har blitt sjekket». Javel? Hvordan kan man legge ut noe slikt uten å sjekke det? Man kopierer inn en mal, sjekker det, resultat ok og går videre, eller?
Jeg mener jeg har vist at jeg ikke er noen motstander av Wikidata, snarere tvert i mot, jeg mener vi burde hatt det for ti år siden. Men. Det bør være en forutsetning at en så langt en kan forsøker å dra med seg andre. Det er ikke intuitivt at en må klikke på et ikon for å komme til Wikidata for å endre det der. Følgelig mener jeg en må ta den tiden som trengs, om en legger inn slike maler, dvs. teste resultatet i hver og en artikkel. Se forøvrig kommentar om det samme fra bidragsyter Erik Fløan. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jan. 2017 kl. 13:25 (CET)
Jeg holder på å lese korrektur på artikkel om transformator og der er malen {{Offisielle lenker}} brukt. Resultatet er to stk lenker til Wikimedia Commons. Jeg går så inn på lenke til Wikidata i menyen til venstre, men jeg finner ikke noe der, dvs. hvordan jeg kan fjerne den ene lenken.
To slike lenker er én for mye. Enten må noen gå inn og fjerne den ene på Wikidata, eller jeg må fjerne malen. En annen sak er at noen bør ta en kontroll på alle de stedene denne malen er brukt, det gir ikke noe bra inntrykk at lenker vises dobbelt eller trippelt, som jeg også har sett. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 18:20 (CET)
Merk at lenkene går til forskjellige steder. Den ene går til kategorien på Commons, den andre til et galleri på Commons. Både kategorien og galleriet er listet opp på Wikidata, og begge er riktige. Hvis noe skal gjøres her, så er det eneste alternativet å fjerne malen. Telaneo (Diskusjonsside) 20. jan. 2017 kl. 18:50 (CET)
Greit nok at de to lenkene går til forskjellige steder, men mens den første lenken går til den overordnede kategorien for transformatorer, så går den andre lenken til en underkategori av første og det må vel være feil?
Om jeg f.eks skriver om en norsk offiser så bruker jeg jo de kategoriene jeg trenger, men ikke overlappende. Tilsvarende for Otto Ruge hadde jo da blitt både norsk general og norsk offiser og det må jo være feil. Jeg er som kjent en stor tilhenger av både Wikidata og maler, men vi må forsøke å få resultatene så korrekt som mulig. Her må det vel være en feil i Wikidata, da er det fint om noen kan fikse det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 20:54 (CET)
Det er forøvrig samme sak mht. artikkel om Wannsee-konferansen, altså to lenker til Wikimedia Commons. Det må holde med én lenke dit. Kan noen ordne det, både i artikkel om transformator, Wannsee-konferansen, og i tilsvarende artikler? Ulf Larsen (diskusjon) 21. jan. 2017 kl. 11:43 (CET)
Jeg tok ut galleri-lenkene fra begge de to artiklene du viser til, det gjør man slik.
Mer generelt synes jeg det er overflødig å vise galleri-lenke dersom man har en kategori-lenke, så for min del kan vi gjerne endre malen slik at førstnevnte alltid filtreres ut dersom sistnevnte er der. (Forutsatt at slikt er mulig i slike maler, men jeg vil anta det.) Hilsen Kjetil_r22. jan. 2017 kl. 00:38 (CET)
Enig med Kjetil_r at malen bør endres permanent, det har lite for seg å vise både galleri- og kategorilenke. For de som i det hele tatt ser lenken vil jeg tro at kategorilenken er hva de søker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jan. 2017 kl. 17:58 (CET)
Tja, det er mulig å legge til en enkel sjekk i selve oppkallet (altså i {{Offisielle lenker}}) slik: |prop={{#if:{{#property:p373}}|{{#if:{{#property:p935}}|-P935}}}} som da vil sjekke om både kategori og bildegalleri finnes og i så tilfelle vil den fjerne bildegalleriet. Spørsmålet er om det er ønskelig i alle tilfeller? -- Stigmj (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 18:56 (CET)
I Infoboks musikk er det noe surr når Mal:Ekstra kronologi brukes. Når malen brukes som angitt i maldokumentasjonen med linja | tittel = fungerer alt som det skal. Men flere steder er linja | artist = benyttet, og det fungere ikke. Jeg er usikker på hvor mange steder dette problemet eksisterer, og hva som må fikses? Bør en bot erstatte alle artist med tittel? Eller bør det gjøres noe med malen? (For å illustrere problemet rettet jeg dette i de to første kronologiene i boksen på siden Hallelujah Live, men ikke de to siste) Kimsaka (diskusjon) 26. jan. 2017 kl. 09:28 (CET)
Jeg lurer på hvordan vi bør navngi artikler om internasjonale mesterskap i paraidrett. Se Kategori:Handikappidrett, her er det ulike standarder. Jeg tenker vi må velge mellom:
Para-VM i friidrett
VM i parafriidrett
VM i friidrett for handicappede/funksjonshemmede e.l.
@Ssu:: Vil anbefale Para-VM, da vi allerede har Ungdoms-VM, Junior-VM, U23-VM, etc. for å definere mesterskap i andre klasser. =) Evt. IPC-VM, men vi har ikke tradisjon for å inkludere forbundsnavnet i mesterskap her på no:WP og vi må vel da også ha IAAF-VM... Mvh. lil2mas (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 13:36 (CET)
Utfra antall nye oppføringer på siden så er det nokså klart at navnet «Begynner?» ikke gir de ønskede assosiasjonene. Foreslår derfor at andre navn blir prøvd. Problemet kan muligens være det samme som at bruksanvisninger ikke lese, de kastes. Årsaken til det er at folk oppfatter seg som smartere enn det de er, det vil si at de ikke definerer seg i boksen «nybegynner». Dette er mest synlig når en bruker overskriften «hjelp». Ingen roper på hjelp før de drukner. — Jeblad27. jan. 2017 kl. 16:51 (CET)
Det forumet har vært nokså dødt fra før av, men jeg vil si det er bedre enn det var før, men det kan kanskje bli enda bedre hvis et annet navn brukes, som ikke gir konnotasjoner om at man er en n00b hvis man spør om noe der. Forslag? Telaneo (Diskusjonsside) 27. jan. 2017 kl. 22:32 (CET)
Vi har tidligere hatt et tilsvarende dødt forum kalt Wikipedia:Oraklet. Det navnet er igrunnen ganske beskrivende for den her typen side. Kanskje det navnet kan gjenbrukes? — Jeblad27. jan. 2017 kl. 23:40 (CET)
Dette forumet er laget med de beste hensikter, men jeg mener det er en bakevje. «Nybegynnerne» har nok med å lage artikler eller rette på noen av de eksisterende. Etter en tid vil de oppdage de ulike fora som finnes, og etter en ny periode tørre å poste et spørsmål på Torget. Men først vil de lese Torget, og lære av det. Og hvor lenge er man egentlig nybegynner? Man kunne like godt dele opp mellom dumme og gode spørsmål. Selv foretrekker jeg å poste i første kategori, og på et sted som blir lest, nemlig Torget. Uansett. Det gjelder også spørsmål som burde blitt postet på diskusjonssider, for der blir de ikke lest. Hadde vi levd i en ideell verden ville hver nybegynner automatisk fått tildelt en fadder. Et slikt lavterskeltilbud ville de nye tørre å benytte seg av.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 11:07 (CET)
Da har forumet fått noe trafikk, og man merker seg at det kanskje burde kobles inn en arkiveringsbot der (eldste sak fra 2014)? Eller skal man la ting stå lenge i tilfelle det kan komme til nytte for andre nye brukere? Man kan kanskje ikke forvente at nye kjenner til arkivet... Pål N. (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
Hei om jeg bruker maskinoversettelse av en artikkel hvordan lagrer jeg den på en kladdeside i stedet for i hovedrommet? mvh --Pmt (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 12:36 (CET)--Pmt (diskusjon) 28. jan. 2017 kl. 12:36 (CET)
Jeg holder på med å legge mere klare adresser til lenkene for Makedonia. Vanligvis går det greit – bortsett fra enkelte idrettsarrangementer, som nekter å fjerne seg fra oversikten tross meldinger om at navnet Makedonia ikke finnes som direktelenking i artikkelen.
Da går mistanken til malverket som er brukt, og den styrkes av at lenken til flagget i infoboksen går til en pekerside, uten at jeg vet nok om hva dette medfører. Kanskje Wikijens eller Bruker:Jon Harald Søby kan hjelpe? Artiklene i seg selv er ca 240 bakover i listen som kommer opp på «hva lenker hit», og malen heter: «Makedonias flagg»
Kan du komme med et spesfikt eksempel? Det er ingen sider i malrommet som lenker til Makedonia og Mal:Flagg/Makedonia omdirigerer for å hindre feillenking, så det er vanskelig å se hvor lenkingen kan komme fra. Virker som om OL-infoboksene lenker riktig også. Telaneo (Diskusjonsside) 26. jan. 2017 kl. 00:17 (CET)
Løken, er det ikke begrepskrasj i de artiklene nå? Det er bare flagget som viser navnet "Republikken Makedonia" i klartekst, resten henviser til [[Republikken Makedonia|Makedonia]]. Bør ikke dette være entydig? Mvh Noorse26. jan. 2017 kl. 17:43 (CET)
Kan man ikke enkelt og greit flytte artikkelen om landet til Makedonia, slik at man slipper å bruke pipelenker hele tiden? Det finnes ingen andre anerkjente land med navnet Makedonia og det er henvisning til landet som er mest brukt i artikler vil jeg tro. Vi bruker jo ikke Kongeriket Nederlandene, Kongeriket Norge eller Republikken Kypros til vanlig? Ser at både dansk, svensk og tysk Wikipedia har gjort dette... =) Mvh. 26. jan. 2017 kl. 23:32 (CET)
Det finnes ingen anerkjente land som heter Makedonia, og nettopp derfor bør ikke artikkelen flyttes dit. Man kan ikke sammenligne Kongeriket Norge, som kun er det offisielle navnet på Norge, med Republikken Makedonia, som er det faktiske navnet på landet... Altså, landet heter simpelthen bare ikke Makedonia. Strengt tatt heter landet, offisielt og i FN, «Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia.» TorbjørnS (ʦ) 27. jan. 2017 kl. 00:07 (CET)
Uansett burde ikke Makedonia være en pekerside, for 99 % av de som søker på Makedonia søker på landet/republikken Makedonia. --- Løken (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 00:11 (CET)
Enig i at lenken fra Makedonia burde gå rett til Republikken Makedonia, så kan alle andre Makedoniaer få en parantesform. TorbjørnS (ʦ) 27. jan. 2017 kl. 00:19 (CET)
Anbefaler at vi beholder artikkelen på Republikken Makedonia og lar Makedonia være pekerside. Det er nok det mest nøytrale. Litt mere jobb, men slik tar vi ikke stilling i en konflikt. I tillegg er det også generell praksis at utover hva som er mest søkt/lenket til, er det også et kriterium hva som er avledet av hva, altså selvom f.eks. en film basert på en bok (Fight Club?) kanskje er mere søkt etter og lenket til, skal det mye til for at den overtar som hovedbetydning. --Wikijens (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 11:08 (CET)
Når det er sagt, mener jeg egentlig, uavhengig av denne konkrete diskusjonen, at vi på sikt bør gå over til "lange" artikkelnavn, ikke kortest mulig. Jeg mener å ha tatt det opp for endel år siden, og hovedargumentet gjelder nå i enda større grad, nemlig at vi får flere og flere flertydige titler ettersom vi vokser, og at det da er bedre at man som standard bruker fullest mulig navn og slik begrenser behovet for parentesformer. Med bruk av omdirigeringer finner man fortsatt raskt artiklene, og det gir egentlig en enkel og konsis tilleggsopplysning til leseren når Syria omdirigeres til Den arabiske republikk Syria eller Bill Clinton omdirigeres til William Jefferson Clinton. I infobokser o.l. kan man da heller ha kortformen og selvfølgelig også i den løpende teksten med unntak av innledningssetningen. --Wikijens (diskusjon) 27. jan. 2017 kl. 11:18 (CET)
Det er gjennomgående forskjell på et geografisk landområde og en statsdannelse, men begge havner gjerne på samme generiske navnet. Slik er det litt udefinerbare «Norge» både oppfattet som det geografiske området Norge og som Kongeriket Norge, men hvor statsdannelsen kun er for et begrenset tidsrom i nyere tid. Statsdannelsen har gjerne et veldefinert tidsrom hvor den eksisterer. Navnet «Makedonia» er vanskelig fordi det både brukes om Republikken Makedonia og om Makedonia i Hellas. De som har vært mest verbale om navnet er Hellas, og de har klart å tvinge frem et nokså merkelig navn i enkelte organisasjoner. Bakgrunnen er litt mer komplisert enn at dagens republikk var en del av Jugoslavia, det har en historisk bakgrunn i Kongeriket Makedonia, og at Hellas frykter separatisme i regionen. Jeg mener at den overordnede «Makedonia (region)» bør ha en artikkel, og at denne bør være hovedoppslaget. Dette er en omtale av det geografiske området. Denne bør nevne både republikken, regionen i Hellas, og den tidligere historien. Denne artikkelen bør ha en henvisning til en pekerside hvor alle navn listes. — Jeblad27. jan. 2017 kl. 17:40 (CET)
Å flytte artikkelen til Makedonia ville være som å for eksempel flytte artiklene om Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo til Kongo bare fordi man ikke liker navnet, eller fordi det ikke passer Wikipedia at landene heter det de heter. --TorbjørnS (ʦ) 27. jan. 2017 kl. 18:06 (CET)
Jeg var vel litt upresis, men det jeg mener er at man ikke har noe land som ligger på oppslaget Kongo fordi det ikke fins noen land som heter Kongo, på samme måte fins det ingen land som heter Makedonia. Landet heter Republikken Makedonia, akkurat som Kongo-statene heter Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo. Vi ville heller ikke lagt en artikkel om Den dominikanske republikk til for eksempel «Dominika», rett og slett fordi navnet på landet er Den dominikanske republikk. Noen land har simpelthen betegnelsen med i landsnavnet av historiske eller praktiske årsaker, mens de fleste land (Norge, Sverige, Nederland, Frankrike) ikke har det, annet enn hvis man skal bruke den offisielle betegnelsen, noe man ikke vanligvis gjør i en artikkeltekst på WP). Det å flytte artikkelen til Makedonia vil også være å ta side i en langvarig navnekonflikt mellom Republikken Makedonia og Hellas. Vet ikke om denne forklaringen ble enda mer uforståelig, egentlig. --TorbjørnS (ʦ) 27. jan. 2017 kl. 18:20 (CET)
Vær forsiktig med det nokså generiske «land» om statsdannelser. Et land er oftest tolket som et geografisk område, mens en stat er en form for administrativ enhet som har et geografisk område. Når vi snakker om «Norge» så er det ikke klart om vi snakker om landet eller statsdannelsen. Bytt ut Norge med noe annet hvis det er enklere å ha litt distanse til det som omtales. — Jeblad27. jan. 2017 kl. 19:07 (CET)
Det er en fordel at Makedonia er en pekerside. Det er per nå 176 sider som lenker til pekersiden og det er er en masse av artiklene som ikke skal til republikken. For det første kommer leseren riktig frem hvis Makedonia er en pekerside (en pekerside er riktig fordi leseren da kan velge riktig Makedonia selv). For det andre vil den som lenker ha en sjanse til å finne riktig artikkel å lenke til. For det tredje er det mulig å rydde opp, dvs finne lenkene og endre dem til å gå rett til riktig side. Som hovedregel bør ikke artikler lenke til pekersider og dette bør ryddes. Etter opprydding vil det stå igjen noen få lenker som skal til pekersiden. Etter det vil det gå an å titte med ujevne mellomrom og se om det har kommet til noen lenker som skal endres. Blir oppslaget «Makedonia» gjort oppslag for republikken vil det alltid skulle lenke en masse artikler inn til siden og å oppdage det som måtte være av feillenker vil være håpeløst. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. jan. 2017 kl. 20:06 (CET)
Kommentarer:
Nå har jeg omorganisert lenker fra ren Makedonia til andre artikkelnavn etter beste skjønn, til der nå er (lenke): under 50 igjen. De nederste åtte er stridige.. Det må være noe inne i malene som er brukt, siden Ctrl+F gir meldingen om at ingen med slik lenke er funnet.
Oldtidens Makedonia oppfatter jeg som å omfatte tiden før + kongeriket. Slik sett kan det kanskje være tjenlig med egen artikkel slik at de første bosettingssporene har egen artikkel. Da blander de seg ikke fullt så lett med spor etter andre folkeslag i samme område eller region. Men det er vel, et arkeologisk problem å legge en slik artikkelløype.
Et annet mysterium er hvordan håndtere de 9 artiklene som finnes innrykket etter Makedonia (historisk region). Der virker også CtrlF usikker.
Der var over 400 artikler som brukte lenken til omdirigeringssiden. Det skulle vel mane artikkelforfattere til å tenke seg om både tre og fire ganger før navnet alene brukes og lenkes i nye artikler. Det vil jo stadig dukke opp nye sportsbegivenheter. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 13:12 (CET)
Diskusjonen om tomme felter i infobokser ble arkivert uten at den var helt avklart. Det stod vel tildels på hvordan det praktisk skulle gjennomføres. Kunne det være en idé som en slags test å fjerne tomme felter i biografier om død, altså død=, dsted= osv.? Akkurat disse er det vel egentlig ikke så viktig at det skal være "lett" å endre. Så får man samtidig sett og prøvd ut hvordan boter gjør dette og kan ta det med i vurderingen om å fjerne tomme felter generelt. --Wikijens (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 08:28 (CET)
Ok. Kanskje kunne vi prøve med en ikke så mye brukt mal å fjerne tomme felter, og så kan man for en periode prøve ut i praksis hvordan det fungerer? --Wikijens (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 11:32 (CET)
Jeg har unngått denne diskusjonen, men er det slik at alle tomme felt skal fjernes, eller bare de der man kan eller det er lagt inn på Wikidata? Det er jo ikke alle infobokser som henter fra WD? --- Løken (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 15:15 (CET)
Det er en som driver å fjerner flere tomme linjer der det kan tenkes å komme informasjon på et senere tidspunkt. F.eks bilde og produsent i filmbokser.--Ezzex (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 15:27 (CET)
(red.koll.) Til Løken: Tror ikke det ble helt avklart. Tanken med å ta det opp igjen nå, var å få testet ut på et mindre sett i praksis, så kanskje det viser seg fordeler og ulemper og eventuelt hvordan de veies mot hverandre. Det langsiktige målet blir vel, hvis dette ønskes, at det skal gjelde alle infobokser, i det hele tatt ville det være en fordel at infoboksene etterhvert ble vesentlig forenklet, men ikke klart for meg hva som er den mest fornuftige enden å begynne i. Selvom vi nå er vant til en kjemperemse med parametre (hvorav en masse mest sannsynlig aldri vil eller skal brukes), er jeg ganske sikker på at dette ikke er en god løsning på sikt, men igjen er det viktig at man tar fatt i riktig ende og unngår at man forvirrer og irriterer folk underveis. --Wikijens (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 15:29 (CET)
Det er også en radikalt mye enklere måte å lage infobokser, men den forutsetter at vi blir enige om hvordan det her skal gjøres. Kortversjonen er at vi ikke trenger å lage spesifikke maler, vi kan ha en generisk supermal som vet hvordan den skal tilpasse seg forskjellige tema. — Jeblad29. jan. 2017 kl. 16:03 (CET)
Sedvane er nå omdirigert til sedvanerett slik den opprinnelig ble laget ved opprettelse. Vi har også Hevd (rettighet) og vi har Alders tids bruk og jeg er slett ikke sikker på om w:en:Usucaption bør dele WikiDataelement med Hevd (rettighet). Norsk og engelsk rett er temmelig forskjellig. Det meste av det vi har av jussrelaterte artikler trenger gjennomgang og revisjon. Jeg har skaffet meg boka om Allemannsretten og planer om å skaffe meg kommentarutgaven om Lov om hevd (vi trenger kanskje heller ikke to artikler, én om Hevd (rettighet) og en om Lov om hevd), men en skrivejobb ligger for meg etter en lang lesejobb og dette kommer ikke jeg til å prioritere på en lang stund. Her trengs ganske riktig rydding i ganske mange artikler, men mye av dette krever at det leses juridiske kommentarutgaver og det er ikke verdens enkleste materie å fordøye. --ツツDyveldi☯ prat✉ post29. jan. 2017 kl. 12:31 (CET)
Sedvanerett er definert i Juridisk leksikon av Gulbrandsen og finnes på nb.no. Rett i sedvanerett er uttrykk for at lang skikk og bruk (sedvane), er blitt en rettsregel. Det er en regel som har vunnet hevd. Sed som i sed og skikk, er ifølge riksmålsordboken en måte å opptre på. Det kommer visstnok av norrønsk. Norsk etymologisk ordbok antyder at sed kommer av den germanske sai- som har med bånd å gjøre. Sedvane er praksis over lang tid. Den vil kunne bli vektlagt for eksempel som et tolkningsmoment, mens sedvanerett er juridisk bindende. Hevd som selvstendig begrep, er når A vinner rett over Bs eiendom. Det kreves lang tid og god tro. I kjernen av hevd vil det alltid finnes en avtale eller forståelse, men som vi ikke riktig finner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 14:23 (CET)
Vane er – i hvertfall for meg – det at et individ handler og reagerer i forutsigbare mønstre (en:Habit, fr:Habitude). Man har for vane å gjøre dette på denne måten. Man har for vane å tenke slik om slikt. Tankevaner skrenser inn på heuristikken, men også på individualpsykologien, for å nevne noen. Sedvane er mønstre som består over tid og er på deling. Kan kanskje brukes om religiøs og politisk gruppeidentifikasjon (POV så det suser). Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 14:50 (CET) (halvstudert røver)
Vi skal nok skille mellom vaner vi generelt har vent oss til å ha og sedvaner som bør høre til jussen, herunder også hevdslæren («Mange av dei viktigaste reglane i hevdslæra har heimel i sedvane og rettspraksis og ikkje i skriven lov.» «Ot. prp. nr. 30. Om lov om hevd.». Stortingsforhandlinger. 1965/66 Vol. 110 Nr. 4a. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. -. s. 14.Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)). I jussen har vi også Konstitusjonell sedvanerett som også er godt moden for revisjon.
-- Vanene tåler jo mye revisjon. Herunder Skikk og bruk (som ikke har noen interwiki og på engelsk har de heller ikke artikkelen w:en:When in Rome (vi henvises til Wiktionary) og diverse vaner se w:en:Custom (her var det noen som ikke hadde norsk artikkel). (Vanene kan vi heldigvis i denne sammenhengen overse).
Hei til de som er interessert og involvert i underprosjektenes artikkel-kategorisering. Så nettopp nå at det er et forslag om å endre på nåværende praksis på her, og lurer på om det er noen som har kommentarer før endringen utføres med bot ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. jan. 2017 kl. 20:12 (CET)
Funksjonen: Legg til sider og filer jeg endrer på i min overvåkingslisterediger
Hadde det ikke vært mulig å hatt en funksjon som hadde utelukket endringer man gjør i hotcat, selv om man hadde på funksjonen: "Legg til sider og filer jeg endrer på i min overvåkingsliste".--Ezzex (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 15:59 (CET)
Du har eksplisitt bedt om at sider blir lagt til overvåkingslista når du redigerer. HotCat er en funksjon som redigerer, og sider blir dermed lagt til overvåkingslista. Det finnes imidlertid en parameter for å beholde watchlist-status som den er,[9] slik at om noen vil skrive ekstra kode så er det fullt mulig. Vår versjon av HotCat blir imidlertid hentet fra Commons, så en diskusjon om å endre denne må enten tas der eller så må vi lage vår egen versjon. — Jeblad30. jan. 2017 kl. 18:21 (CET)
Det er noen som ønsker å ordne kategorier, dvs nederst i artikler, uten at denne ordningen kan oppnås slik vi håndterer kategorier nå. Hvis vi for eksempel inkluderer en kategori fra en mal i wikiteksten så vil denne komme tidlig (kanskje først) i lista av kategorier. Det gjør at blant annet ikke-skjulte vedlikeholdskategorier kommer tidlig i lista.
For å ungå dette har vi tidligere sagt at vi ikke skal kategorisere fra maler, dermed gjør vi en del dobbeltarbeid ved at vi kategoriserer i tillegg til å bruke maler, eller at vi ikke bruker maler fordi nytten ved å bruke dem blir for liten. Dette er noe av grunnen til at vi ikke bruker maler for å angi fødsels- og dødsdato, og fødsels- og dødssted.
Vi kan antakelig få til dette ved å gi kategorier en vekt og så sortere på denne vekten. Hvis kategorier har lik vekt så kan de komme i rekkefølgen de står i teksten, og i ytterste konsekvens så vil artikler uten vekt plasseres sammen. Det vil si at standard organisering vil være som dagens løsning.
I praksis vil dette se ut som {{SORTWEIGHT:100}} og bli plassert på kategorisidene. En høy vekt vil bevege en kategori fremover i lista, en lav vekt skyver den bakover. I eksempelet er verdien 100 og en kategori med en slik verdi vil bli listet tidligere enn kategorier uten en slik merking. [Klargjøring: Dette vil dermed også fungere for kategorier inkludert via maler.]
Er dette noe vi ønsker, eller er det noe som skaper en unødig kompleksitet? Ordning av kategoriene gir ingen ekstra nytteeffekt utover hvordan de vises frem! [Dette vil ikke bli meldt inn som en ønsket oppgave hvis det ikke er et solid ønske om å få en slik funksjonalitet.] — Jeblad¨
Det som diskuteres der er lokal bruk av botter på dette prosjektet, noe som vil kreve vedvarende endring av sider, og som ikke vil gi permanente endringer. Det jeg snakker om er et forslag om endring av programvaren, noe som kun kan foreslås av et lokalt prosjekt, ikke vedtas av det lokale prosjektet. Tror de fleste ser forskjellen. (Jeg er ikke for bot-prosjektet, Løken ønsker det, men det er ikke vesentlig.) — Jeblad30. jan. 2017 kl. 19:40 (CET)
Se også ovenstående relaterte tråd Underprosjektsartiklers kategorisering. Jeg trodde dette i hovedsak gjaldt de kategoriene for Fødsler i yyyy og eventuelle Dødsfall i yyyy+x samt nyinnlagte HotCat-kategorier og de skjulte underprosjektskategoriene. Det er vel ikke helt sant at det ikke kategoriseres via malbruk siden flere skjulte kategorier blir lagt til fra infoboksbruk som f.eks. kjønn og fødselsdato uten fødselsår siden Fødsler i yyyy er en ikke-skjult kategori. For eksempel så har skihopperen Noriaki Kasai 5 skjulte kategorier (Fødsler 6. juni | Menn | Artikler uten comcat | Artikler med sportslenker fra Wikidata | Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata) og en masse deltager-kategorier, siden han er en veteran i sin sport. Jeg synes det at er naturlig at disse kommer i en naturlig rekkefølge dvs etter årstall for deltagelse. Sortweight ser ut som et mulig forslag men den gjelder vel egentlig kun for hvordan de vises og ikke hvordan de er i wikitekst som jeg egentlig trodde ble diskustert her. Hvordan blir dette med nedlastingstid for siden med denne sortweight, vil ikke også denne medføre ytterligere skript-lignende nedlastingstid, noe som jeg egentlig hater. Ellers støtter jeg forslaget om å diskutere videre der tråden egentlig ble startet på dugnadskontoret og på siden for standardisere kategorier i wikiteksten. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. jan. 2017 kl. 21:35 (CET)
Det jeg har foreslått i denne tråden er en ordning av kategorier når de vises frem. Dette vil skje i tillegg til hvordan de er organisert i wikiteksten. Ordning av kategorier i wikiteksten kan ikke påvirke annet enn de kategoriene som er eksplisitt listet. — Jeblad30. jan. 2017 kl. 23:34 (CET)
Er det slik kategoriene i artiklene flyttes automatisk noen dager etter at selve kategorien er flyttet? — Dette usignerte innlegget ble skrevet avEzzex (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
@Ezzex: Dessverre må CocuBot kjøres manuelt, se sak:Tjhle97nypxvmzak. Har nå vært 11 dager siden sist kjøring, før det var det gått 65 dager, så det kan være du må smøre deg med litt tålmodighet ... evt. spørre Cocu pent om han kan foreta en ny kjøring! =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 31. jan. 2017 kl. 18:06 (CET)
. Dette fører til en del uklarheter, for eksempel handler Borre om flere ting: Formannskapsdistrikt (1837-1858, inkl Horten), kommune1 (til 1965), kommune2 (til 1988), kommune3 (1988-2012, med Horten), dessuten tettstedet Borre. Borgund (Møre og Romsdal) var større enn Ålesund da de to ble slått sammen, men det ser ut til kontinuiteten er hektet på navnet Ålesund. På nynorsk WP er det dessuten to artikler, en om byen (tettstedet) Ålesund og en om kommunen Ålesund - noe BM WP også burde vurdere. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 15:09 (CET)
--- mvh Løken (diskusjon) 4. jan. 2017 kl. 16:29 (CET)
, er vi da for tett på? Kanskje holder det med ™ (uregistrert) eller ® (registrert) for å unngå problemer, men jeg vet ikke. — Jeblad 10. jan. 2017 kl. 22:44 (CET)
Kjetil_r 10. jan. 2017 kl. 13:48 (CET)
For at vi ber om å få på plass bilder i full spaltebredde. — Jeblad 5. jan. 2017 kl. 17:42 (CET)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Nye brukere
Brukere med mer enn 5 bidrag
Brukere med mer enn 100 bidrag
Kjersti L. (diskusjon) 20. jan. 2017 kl. 14:45 (CET)
) til høyre for lenken. Klikk på ikonet, og du kan redigere lenken på Wikidata. –Mathias-S 17. jan. 2017 kl. 13:02 (CET)
