Jeg vil gjerne endre kategorien Kategori:Oscar-vinnere (film) til Kategori:Oscar for beste film. Jeg synes denne kategorien (slik den fremstår nå) er litt teit. Jeg ser også at svensk og dansk benytter «Oscar for beste film». Er det OK å endre den ? Ezzex 2. sep 2010 kl. 20:37 (CEST)
Etter min mening helt OK. Utvik 2. sep 2010 kl. 20:57 (CEST)
Høres bra ut for meg. Dette er vel gjerne ett av tilfellene som passer {{kategoriomdirigering|Oscar for beste film}}? (Ingen hast og kjedelig å gjøre manuelt.) — the Sidhekin (d) 2. sep 2010 kl. 23:04 (CEST)
Jeg vil hevde at det kun er de to siste som har rett tittel: I Norge er det ingenting som heter «folkeavstemning», alle lover og regler lages av folkets valgte representanter i Stortinget. Dersom de vil lage en regel som vil forandre grunnloven, må loven vedtas to ganger, én gang før, og én gang etter et Stortingsvalg. Ikke noe sted finnes det et krav om at en «folkeavstemning» skal finne sted for at et Stortingsvedtak ansees som gyldig. Alle de folkeavstemningene Norge har hatt, må derfor ansees som «rådgivende»: Det var Stortinget som avgjorde hva som skulle skje, men gjennom folkeavstemninger fikk Stortingets politikk økt legitimitet. At disse avstemningene ikke var avgjørende for utfallet kan sees av formuleringen av spørsmålet som ble stilt i de to første avstemningene: «Var folket enig i Stortingets politikk?»
Jeg vil derfor foreslå at de fire første artiklene flyttes til «rådgivende folkeavstemning om...». V85 30. aug 2010 kl. 21:44 (CEST)
Spørsmålet er vel hva Stortinget selv har kalt det når de har bedt om disse avstemningene. At man i 1972 fant ut at man ikke behøvde å bry seg om hva folket mente, og sa dette i tittelen, betyr ikke at Stortingene før dette mente at de måtte forholde seg til hva en folkeavstemning sa. Laaknor 30. aug 2010 kl. 21:55 (CEST)
Jeg mener bare «Folkeavstemning» er mest riktig benevnelse. «Rådgivende» er en presisering og burde kanskje heller være en del av tekstens innledning. Ezzex 31. aug 2010 kl. 00:11 (CEST)
Det kan virke som om artikkelen om folkeavstemning er litt tynn. Det er ikke noe i ordet som tilsier at resultatet skal være bindende. Hilsen GAD 31. aug 2010 kl. 07:19 (CEST)
Ssb bruker forøvrig rådgivende på samme måte som oss. Hvis det finnes gode kilder på at avstemningene ble kalt noe annet enn det de heter hos oss, bør vi selvsagt flytte, uten slike kilder tror jeg vi gjør klokt i å la artiklene stå. Jeg er forøvrig helt enig i at artikkelen om folkeavstemning godt kan forbedres. Haros 31. aug 2010 kl. 07:34 (CEST)
Tja, slike folkeavstemninger er vel i politisk forstand bindende, men i juridisk forstand rådgivende. Det eksisterte vel flertall på Stortinget for norsk EU-medlemskap. Hadde de gått mot folkeavstemningens resultat hadde det vel fått store konsekvenser for de partier som gikk imot folkets vilje. Kanskje man kan beskrive den som en avstemning som i teori er rådgivende, men i realiteten bindende?Ezzex 31. aug 2010 kl. 09:52 (CEST)
Det er naturligvis rett at vi ikke har noe konstitusjonelt grunnlag for bindende folkeavstemninger i Norge. Slik sett kan «rådgivende» sikkert være riktig for alle seks. På den andre sida er det ingenting i enkeltordet «folkeavstemning» som sier noe om videre behandling av spørsmålet det stemmes over. Det kan dermed være like rett å sløyfe «rådgivende» i navnet på de to EF/EU-avstemningene. Om en da insisterer på å ha det likt.
For moro skyld har jeg snoka litt i originalkildene. Den første avstemninga, i 1905 om unionsspørsmålet, blei avholdt etter at Stortinget hadde vedtatt og delvis iverksatt unionsoppløsninga. De stemmeberettiga skulle «give svar paa det spørgsmaal, om de er enige i den stedfundne opløsning af unionen eller ikke». Det er ikke åpenbart at en her ber om et råd, men altså mer om en støtte. Hva skulle Stortinget gjøre om det blei flertall mot? Antakelig følte en seg såpass sikker på utfallet at det ikke var særlig grunn til å tenke over muligheten. Begrunnelsen for å avholde folkeavstemning var jo i hovedsak å overbevise utlandet om at dette ikke bare var et politikerpåfunn.
I avstemninga samme høst om kongevalget er Stortingets vedtak av 31. oktober så nært en vel kan komme å erklære folkemeninga for bindende: «Stortinget bemyndiger regjeringen til at optage forhandlinger med prins Carl af Danmark om at modtage valg som Norges konge under forudsætning af, at det norske folk tiltræder denne Stortingets beslutning gjennom flertallet af de afgivne stemmer ved en folkeavstemning ...»
Den første spritavsteminga i 1919 omtales slik i stortingsdebatten om den neste (7.5.1926, representanten Hjelmtveit): «Avstemningen skulde kun være rådgivende, der var ikke konstitusjonell adgang til å gjøre den bindende. Men praktisk talt alle som uttalte sig, da Odelstinget i 1919 behandlet saken, var enige i at avstemningsresultatet måtte få avgjørende innflytelse på Stortingets stilling.» (Saken var at det var innført et midlertidig spritforbud under første verdenskrig, og at politikerne ikke klarte å lese folkemeninga om dette ut av valgresultatet i 1918.) Hjelmtveits utsagn gir grunn til å anta at det samme var holdninga i 1926. Og når flertallet denne gangen var mot videre spritforbud, var det ingen som stemte mot endringa i alkoholloven som var nødvendig. (Det var imidlertid ganske divergerende meninger om ei rekke andre spørsmål når det gjaldt spritomsetning.) Hilsen --GAD 3. sep 2010 kl. 23:48 (CEST)
Hva kan jeg gjøre når jeg ikke finner meg igjen i min egen biografi?rediger
Hei, god morgen!
Først beklager jeg at jeg er ny til wiki teknologien og sikkert gjør mange feil! Beklager så mye!
Jeg er umåtelig takknemlig for at det finnes personer i Norge som gir sin tid til å arbeide med min biografi på Wikipedia! Hvordan kan jeg kommunisere med dem?
Hva kan jeg gjøre når jeg ikke finner meg igjen i min egen biografi? Jeg har prøvd å forandre min bio (Evelin Lindner) så at det stemmer med hvem jeg faktisk er, men hver gang jeg går tilbake til min Wikipedia side, har det blitt forandret og faktiske feil har blitt introdusert.
Jeg har prøvd å rette på feilene, men omtrent neste dag er nye feil introdusert.
Aller først: Det anbefales ikke å redigere en biografi om seg selv, fordi det er et tema man er ute av stand til å være objektiv om. Bruk derfor Diskusjon:Evelin Lindner for å fremsette konkrete endringsforslag, slik at mer nøytrale bidragsytere kan gjøre en forhåpentligvis objektiv vurdering om hvordan ta hensyn til forslagene. Ellers er det ideelt de eksterne referansene som bestemmer hva som skal stå på Wikipedia. - Soulkeeper 31. aug 2010 kl. 09:42 (CEST)
Det Soulkeeper skriver er helt korrekt. Det kan fort virke ganske sært at den personen som tross alt vet det best ikke er den som bestemmer hva som skal stå i artikkelen. Jeg ville bare legge til at dersom det er ønskelig med en mer tradisjonell tilnærming til kommunikasjon med noen som driver med Wikipedia så går det an å sende en gammeldags e-post til info-nowikipedia.no. Det kan dog ta noe lenger tid å få svar enn ellers. -- Hans-Petter 3. sep 2010 kl. 07:23 (CEST)
Jeg mener det for en stund siden ble antydet at vi burde bruke #OMDIRIGERING [[...]] heller enn #REDIRECT [[...]]. Hvis dette er tilfelle, er noen i stand til å endre knappen over redigeringsvinduet, slik at den gir #OMDIRIGERING [[Målsidenavn]]]? På forhånd takk. --Wikijens 4. sep 2010 kl. 11:30 (CEST)
Den gjør da det[1] … ah, avhengig av hvilket utseende man bruker. :-P Jepp; det bør fikses i vector også. Men hvor defineres disse knappene i vector? Noen som vet? (Ellers får jeg vel begynne å lete … senere.) — the Sidhekin (d) 4. sep 2010 kl. 11:50 (CEST)
Jeg har selv testet at workarounden fungerer. Den er ikke ren, men hva kan man vente av en workaround? Jeg går offline nå, men om ingen protesterer (eller kommer meg i forkjøpet), legger jeg den inn i MediaWiki:Vector.js senere i kveld. — the Sidhekin (d) 4. sep 2010 kl. 18:18 (CEST)
Okay, den er lagt inn. Si fra om den trøbler; jeg har testet, men jeg pleier ikke å bruke WikiEditor, så jeg følger ikke akkurat med. — the Sidhekin (d) 4. sep 2010 kl. 21:50 (CEST)
Det ser ut til å fungere. Takk! --Wikijens 5. sep 2010 kl. 10:54 (CEST)
Hvis det er noen som leter etter ideer til lister å jobbe med over tid, gjerne med tanke på å fullføre og føre fram til GL-status, kan jeg f.eks. foreslå
en:100 Greatest Britons, som godt kan oversettes til norsk, da får vi samtidig sjekket vår dekningsgrad
en:The Greatest American, som godt kan oversettes til norsk, da får vi samtidig sjekket vår dekningsgrad
Stilig! De hadde jeg ikke fått med meg. Jeg tenkte at det var lettere å fullføre ferdige lister fra UK og USA, med utgangspunkt i artikler vi allerede har, men dekningsgraden på spanske og franske biografier er også respektabel :-) Mvh MHaugen 5. sep 2010 kl. 22:15 (CEST)
Oversettelsesspørsmål: Hva er en "gun platform"?rediger
Hei!
jeg har en litt snodig forespøsel: Jeg skal ovesettte et utsagn fra en kampflyver fra andre verdenskrig. Han beskriver flyet sitt (Hawker Hurricane) som «a wonderful gun platform». Hva betyr egentlig gun pltform i dette tilfellet? Et fly er jo åpenbart ikke en hevet flate til å ha kanoner på, slik den originale betydningen av ordet (i følge Websters) er. Noen som kan hjelpe meg? Petter Bøckman 3. sep 2010 kl. 22:09 (CEST)
Feltkanoner ble transportert på lavetter, så «herlig/deilig/vidunderlig flyvende lavett» skulle vel dekke. Husk bare differensieringen mellom kanon, maskinkanon og mitraljøse, hvor gjengs jagerflybestykning vel dreide seg om de to siste. Manuell ladning av meget grovt skyts nyttet ikke på fly. Dessuten befant vel flyene seg høyt nok i tjeneste til at plattform ikke var helt ueffent? (;-§) Bjørn som tegner 3. sep 2010 kl. 22:38 (CEST)
(ec; du har forslag til oversettelse allerede, men litt mer om betydningen kan vi vel ta) Jeg er rimelig trygg på at han snakker om flyets stabilitet i kampsituasjoner, og hva slags presisjon man dermed kan forvente i ildgivingen – at man kan sikte og håpe å treffe, og ikke kun skyte vilt. Gun i denne sammenhengen er vel mitraljøse heller enn kanon, men hvordan man ellers uttrykker dette i militær sjargong, tror jeg jeg overlater til andre ... — the Sidhekin (d) 3. sep 2010 kl. 22:42 (CEST)
Hva med våpenplattform, det er jo et relativt vanlig norsk militært uttrykk. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2010 kl. 22:55 (CEST)
Våpenplattform er nok det riktige ordet her ja. Stigmj 3. sep 2010 kl. 22:58 (CEST)
Hva betyr egentlig «våpenplatform» på norsk? Et fartøy/kjøretøy/fly med monterte skytevåpen? Er utrykket brukt likt på norsk og engelsk? Ble utrykket brukt likt på engelsk i 1940 som på norsk i 2010? Det finnes jo uoversettelige utrykk («vehicle» for eksempel). Jeg er enig i Sidhekins vurdering av at det er snakk om stabiliteten i flyet: Originalteksten lyder «She was steady as a rock and a wonderful gun platform.» Første del er ikke noe problem («stødig som en klippe»), sier han egentlig det samme to ganger?
Jeg vurderte begrepet våpenplattform, men det er et helt moderne utrykk, og jeg ville forsøke å bevare intrykket av et utsagn fra 1940. «Våpenplattform» et av disse fæle råoversatte engelske utrykkene som eksisterer som fagterminologi i militæret (og akademia, sukk), og burde aldri forekomme i et allmennleksikon annet enn som oppslag over et snodig ord. Det bringer dessuten tankene henn på kamphelikoptere og F-35 jagerfly, ikke på en litt dorsk propelljager fra mellomkrigstiden. Petter Bøckman 3. sep 2010 kl. 23:16 (CEST)
Engelske «gun plattform» er «våpenplattform» på norsk. Det er noe å sette våpen på; mtb, uav, uva, eller en Hawker Hurricane. Det har ikke noe med høyde å gjøre i moderne betydning, men brukes om noe som kan påmonteres våpen. — Jeblad 4. sep 2010 kl. 03:01 (CEST) (pokker, jeg er på wikibreak)
Konkret er nok våpenplattform korrekt betydning. Men i den sammenhengen her hvor uttrykket brukes av en krigsflyver, vil jeg tro han gir uttrykk for at han opplevde Hawker Hurricane som et herlig krigsfly/kampfly/våpen/fly å gå i kamp med. 91 4. sep 2010 kl. 10:13 (CEST)
Har sett sitatet før, og det har vært brukt magnificent, terrific, remarkably good. Men wonderful? Her er det snakk om en yrkeskriger med 27 bekreftet nedskutte pluss 6 mulig nedskutte fiendefly, som rømte fra tyskerne og sloss sammen med russerne på veien hjem. Ikke en fotformskososiolog på sherryfylla. Ikke en gang om han inhalerte soppene han faktisk dyrket kan jeg forestille meg at denne mannen har tatt «vidunderlig» i sin munn. Kan vi ikke i det minste prøve å tenke litt kontekst'a?!!?Paaln 6. sep 2010 kl. 22:52 (CEST)Suveren, muligens, men aldri i livet vidunderlig...
Hm, jeg har bare sett det i "The Hurricane story" som jeg har ført opp som kilde. Har du en bedre kilde på original ordlyd? Jeg er enig i at Tuck ikke høres ut som en fyr som ville slått om seg med "wondefull", men han kan jo ha uttalt seg i havfylla, eller det kan være et sitat fra hans eldre dager hvor han muligens hadde moderert seg? Han ble jo en fredelig soppdyrker med kone og stabilt familieliv på sine gamle dager, selv om han startet i sjefsjobben No 257 Squ med å bælme i seg en øl, rape og så begynne å snakke til pilotene sine. Petter Bøckman 6. sep 2010 kl. 23:09 (CEST)
Bare for å avspore diskusjonen litt (men la nå ikke min avsporing, uhm, avspore diskusjonen, hvis det gir noen mening)… Dette synes jeg er et stort problem på nowiki: når vi oversetter direkte sitat selv, i stedet for å gjengi den oversettelsen som en kilde har gjort, så begår vi original forskning. Dersom vi, i dette tilfellet, benytter våpenplatform, så tillegger vi en betydning til uttalelsen til denne kamplflygeren som vi ikke har noen kilde for. Det kan hende at the orginale uttrykket, i sin orginale kontekst, ville ha en helt annen betydning; og det kan hende at det ikke er gjort noen forskning på dette (i.e. det finnes ikke noen kilde vi kan støtte oss på), men at en fremtidig lingvist eller milirtærhistoriker vil komme opp med en annen betydning for utsagnet. Min helt bestemmte oppfattning er at vi aldri skal begå oversettelser av direkte sitat uten å ha en kilde for oversettelsen, og der slik mangler gir vi sitatet på orginalspråket og en forklaring på norsk ved siden av (i en parantes eller lignende, avhengig av hva som passer). Der det er god grunn til å tro at de fleste lesere vil forstå det orginale sitatet (i.e. Engelsk, som de fleste lesere av nowiki kan forventes å forstå til en viss grad) så bør vi faktisk vurdere hvorvidt det bør få stå alene og bare forklare eventuell fagterminologi eller relevante kulturelle forskjeller og kontekst. Men når det er sagt så tror jeg «våpenplatform» er et helt greit valg her; og diskusjonen i paragrafen over må regnes som mitt helt personlige hjertesukk på generell basis, som ikke er overvettes relevant for emnet i dette avsnittet (det gav meg bare et ypperlig påskudd til å lette hjertet). --Xover 4. sep 2010 kl. 11:17 (CEST)
I min tid brukte vi også våpenbærer. KjellG 4. sep 2010 kl. 18:38 (CEST)
Egentlig er jeg enig med Xover. Hva om jeg bruker den originale engelske texten, og eventeult gir en oversettelse sammen med kilden i en note? Jeg mener fremdeles at nyord som "våpenplatform" bør holdes langt unna Wikipedia.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 19:45 (CEST)
Det høres veldig riktig ut. Men det er et litt langt sitat, da – blir det kanskje vanskelig tilgjengelig for de av våre lesere som ikke behersker engelsk like godt? Jeg syns egentlig du har gjort en god jobb med det – og da blir det mindre viktig hva som er «veldig riktig». — the Sidhekin (d) 4. sep 2010 kl. 20:15 (CEST)
Jeg mener stikk motsatt. Dersom ei setning ikke kan oversettes, trenger den stort sett ikke å siteres. Imidlertid er det en god del tilfeller der det vil være lurt å gjengi originalteksten i ei fotnote (eller i en parentes ved korte sitater). Det kan for eksempel være om en har valgt en noe friere oversettelse en ord for ord. Det er greitt nok at mange som bruker norsk Wikipedia, også behersker engelsk på et visst nivå, men det finnes mange andre språk enn engelsk å sitere fra, så hvorfor gi det språket særregler? Hilsen GAD 4. sep 2010 kl. 20:29 (CEST)
Enig: Norsk oversettelse med engelsk originaltekst i fotnote, eller engelsk originaltekst med norsk oversettelse i fotnote. Skal iverksette.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 22:30 (CEST)
Til det Xover skriver: Dersom det er originalforskning å oversette et sitat, er det ikke da også "originalforskning" å oversette en artikkel fra f.eks. engelsk WP til norsk dersom dette ikke er gjort av en refererbar kilde? Når en hevder:"Det kan hende at the orginale uttrykket, i sin orginale kontekst, ville ha en helt annen betydning;" da kan en vel si det samme om et originalt tekstavsnitt (ikke sitat) i den engelske artikkelen? Artikkelen/temaet må altså være forskningsmessig behandlet på norsk slik at vi har en kilde å refere til? Når det antas at norske lesere er så flinke at de kan lese engelske sitater på engelsk, så kan de vel også lese hele artikkelen på engelsk? Mhp Sidhekins vurdering av Hurriacane som våpenbærer: Omtalen kan betyr mye annet en flyets stabilitet i kamp. Noen parametre: Manøverevne, oversikt fra cockpit, pansring, pansring av drivstopptanker/motor/oljekjøler osv, drivstofftankene i kroppen ikke i vingen for å øke rollrate, landing/takeoff, reloading, refueling, kaliber/evne/skuddtakt/magasinkapasitet/driftsikkerhet/siktemidler på MG/kanon.... Han mente kanskje at Hurricane var et godt kampfly som var sine motstandere likverdig eller bedre. KjellG 4. sep 2010 kl. 22:46 (CEST)
Som litterær oversettelse er det genialt. Faglig er det vel noe mere usikkert, siden du har skydd unna det opprinnelige problemet med våpenstativet samtidig som du har løst det opp. Jeg tror nok at et lite fritt oversatt i parentes nær sitatet vil gi deg mere av en absolusjon for eventuelle dikteriske friheter. Jeg kjenner desverre bare til en engelsk offiser (army, retired) med nok norskkunnskap for oss, og han er inntil nå ikke WP-engasjert, så ytterligere assistanse får utstå til jeg evt får ham på nett.
Måtte dog alle oversettelser bli like gode. Jeg vil tro at bare petenetete perfeksjonister vil ha innvendinger. Bjørn som tegner 5. sep 2010 kl. 23:35 (CEST)
Petter: i forhold til akkurat denne artikelen synes jeg løsningen er fin den (så i den sammenhengen kan du ignorere det under). KjellG: Nei, å oversette direkte sitater og å oversette en artikel fra enwiki er ortogonale konsepter. Det vi oversetter fra enwiki skal være kildebelagt så det er ingen forskjell mellom å oversette fra enwiki eller å skrive teksten fra eget hode; det er dette wikipedianere gjør hele tiden når de skriver artikler, og det er derfor det er så viktig at alt innhold er belagt med referanser. Hawker Hurricane og Petter's løsning er et godt eksempel: han har oversatt «gun platform» som «lett å skyte med». Hvorvidt den er lett å skyte med er kun en av flere nevneverdige egenskaper ved en våpenplatform; og disse inkluderer de tingene du selv nevner over. I denne sammenhengen må ordet «platform» forståes brukt omtrent slik man ofte bruker ordet i IKT sammenheng: en maskinvareplatform, en utviklerplatform, eller operativsystemplatform. Men ved å oversette det slik har Wikipedia begått orginal forskning; vi har bestemt at «gun platform» er ekvivalent med hvor enkel den er å skyte med. Og det hadde ikke blitt noe bedre om du hadde brukt min beskrivelse av en våpenplatform her heller; alt du da hadde gjort var å bytte ut Petter's orginale forskning med min orginale forskning. Et direkte sitat skal direkte reflektere hva kilden sier, og hvis du skal ha et sitat på norsk så må du ha en kilde som gir sitatet på norsk. Hvis du gir sitatet på orginalspråket (her engelsk), eller ganske enkelt beskriver hva personen har sagt uten å sitere, så holder det med enhver ellers akseptabel kildehenvisning. Dersom vi endrer på et direkte sitat så legger vi ord i munnen på kildene våre! Jeg er spesiellt oppmerksom på dette problemet fordi mitt interessområde på Wikipedia er Shakespeare, og der kan du bort i mot plukke en hvilken som helst settning fra skuespillene og finne minst tre forskjellige tolkninger av hva den betyr. Et kroneksempel er hvorvidt Ferdinand gleder seg over en kone eller en vis svigerfar i Stormen (ordet er enten «wife» eller «wise», og du kan ta en doktorgrad på å forsøke å finne ut hvilken som er riktig, selv om du tar feil!). Selv det å oversette Shakespeare fra Elisabethanskortografi til moderne engelsk krever betydelig fagekspertise; og når det skal oversettes til norsk begynner vi å snakke om multidisiplinær ekspertise og betydelig forskning for å i det hele tatt komme i nærheten. Nå er ikke militær terminologi fra andre verdenskrig på langt nær like infløkt, men det samme prinsippet gjelder: å oversette direkte sitat innebærer nødvendigvis orginal forskning i alt annet en de meste trivielle tilfeller (og i disse tilfellene er neppe sitatet verd å sitere i utgangspunktet). GAD: Jeg er tilbøyelig til la meg overbevise av et argument om at engelsk ikke skal ha noen særstilling i denne sammenhengen, siden det rent logisk ikke er noen forskjell; men rent pragmatisk tror jeg det er belegg for å si at engelsk, svensk, og dansk er i en litt spesiell situasjon i norge (og på nowiki). For disse språkene er jeg tilbøyelig til å mene at de kanskje fortjener en særstilling på det grunnlaget, uten at jeg nødvendigvis har tenkt over akkurat det spørsmålet så veldig nøye. --Xover 5. sep 2010 kl. 01:36 (CEST)
(Laget en ny overskrift jeg, enklere å redigere slik)
Jeg ser godt problemene du skisserer Xover, men jeg mener at dette er et problem vi dumper borti hver gang vi taster i et ord. Alt vi skriver, uansett hvor nøytrale vi forsøker å forholde oss, er i noe grad personlige tolkninger. I forhold til Shakespeare er dette helt opplagt, men også i forhold til mer "tekniske" artikler. Om vi nå tar Hawker Hurricane (sorry folkens, jeg er ganske nerdete), er det tolkningsproblemer som er atskillig mye verre enn betydningen av «gunplatform». Jeg harfor eksempel skrevet mye om Hurricanens fortrinn, men lite om hvorfor den ble faset ut som førstelinjejager ganske tidlig i krigen. Hva er viktigst, den forttrinn eller ulemper? Hva jeg finner det verdt å trekke inn reflekterer i stor grad mine preferanser. Jeg liker Hurricanen, og det framgår ganske tydelig av artikkelen. Den framstår den nermest litt heroisk. Det er jo naturlivis tull (det måtte eventuelt være pilotene som var heroiske), men jeg har valgt å bruke den vinkelen for å gjøre artikkelen mer lesbar (et stilistisk virkemiddel).
Tilsvarende har jeg moderert en del utsagn i artikkelen om P-51 Mustang (den var ikke et sååååå fantastisk jagerfly), igjen et spørsmål om personlig sympati og antipati (som trolig i siste instans bunner i at jeg som alle andre har estetiske og politiske preferanser). På toppen kommer spørsmål om hvilke artikler vi legger vekt på: Hvorfor er for eksempel artikler om jagerfly gjennomgående lengre enn artikler om bombefly? Hvorfor finnes det nesten ikke artikler om transportfly eller trenisngfly, for ikke å nevne sivile flymodeller? Jeg tør ikke engang tenke på hvilke metodiske problemer som ligger bak en Shakespeare-artikkel.
Ingen oppslagsverk vil kunne være helt nøytrale, det vil alltid være et element av personlig tolkning i bunnen. Dette er ikke noe særtrekk ved Wikipedia, alle oppslagsverk er skrevet av folk som er mer eller mindre oppmerksome på sine personlige preferanser. Wales' ide er at vi som den «opplyste allmuen» er i stad til å gjøre fornuftige personlige vurderinger når vi skriver, og at vi vil korrigere hverandre om vi havner for langt ut til den ene eller andre siden. Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så mye om dise problemene så lenge vi er ærlige nok til å inrømme for oss selv at vi alltid har en slagside de ene eller andre veien, og forsøker å ta høyde for den.--Petter Bøckman 5. sep 2010 kl. 09:31 (CEST)
Enig med Petter her. Jeg skjønner hva Xover mener, men det er et synspunkt som dratt noe ut vil ende med at det er tilnærma umulig å lage Wikipedia-artikler. Resonnement: 1) Det er ikke lov å drive original forskning. 2) Det er original forskning å velge ut og/eller oversette tekst fra kilder. (For når en ikke kan oversette et sitat fra engelsk, kan en neppe velge ut ei setning eller to fra en kilde på norsk. Ei heller omformulere norsk tekst.) 3) Åndsverkloven gjør det ulovlig å fullsitere større utdrag av det meste av nyere tekster.
Jeg er heilt enig i at det kan være problemer knytta til oversetting (som med så mangt annet ved artikkelskriving). Det løser vi ved å gjøre oppmerksom på problemene. Enten ved å gjengi originalen (Petters variant) eller ved å fortelle om Ferdinands svigerfar (Xovers eksempel). Hilsen GAD 5. sep 2010 kl. 10:33 (CEST)
Jeg er, nær sagt selvfølgelig, enig i at dette ikke er det største problemet på nowiki. Som jeg nevnte over et sted så var dette et lite og høyst subjektivt hjertesukk når anledningen bydde seg. Jeg ser en veldig sterk tendens til å ville fornorske alt, nesten til enhver pris (for å sette det litt på spissen), på nowiki; så dette er å regne som et forsøk på å bidra med litt motvekt mot det. Så langt som mulig og praktisk bør vi forklare hva noen har sagt heller enn å selv oversette utsagnet; på samme måte som at vi bør være var ovenfor problemer med balanse, bias i utvelgelse av kilder og kildemateriale, og nyskapende syntese av kilder. Uansett, jeg finner det betryggende at det stort sett er vektlegging og detaljer i hvordan det bør implementeres, og ikke det grunnleggende prinsippet, vi er uenige i. Og, Petter, jeg beklager at jeg sporet av tråden din her; jeg skulle nok ha satt den under en egen overskrift fra starten av alikevel. Mea culpa. --Xover 5. sep 2010 kl. 12:31 (CEST)
Ingen grunn til å beklage. Vi har alle godt av å tenke gjennom slike problemstillinger av og til--Petter Bøckman 5. sep 2010 kl. 12:54 (CEST)
Jeg har med stor interesse lest Xovers artikler om Shakespeare, og jeg er enig at vi gir oss ikke inn på å oversette litterære tekster og dikt som Shakespeare. Vi hadde den diskusjonen om artikkelen Alvekongen. Jeg var blant de som var imot å skrive en oversettelse av diktet i folkeopplysnings navn. Ingen regel uten unntak dog. Det er viss eldre dikt uten rytme og rim som kan oversettes. Jeg har dog et helt annet inntrykk av fornorskingen her på Wikipedia, men det har kanskje betydning av hvilke artikler man leser: jeg ser altfor mye giddaløse engelske ord og uttrykk der hvor vi faktisk har et meget hendig norsk tilgjengelig. Beklager, men jeg synes at vi for nesten enhver pris (neseblod inkludert) bør etterstrebe oss på å skrive norsk - også der hvor det er vanskelig og ikke opplagt - hvis ikke kan vi gi opp og heller skrive på engelske Wikipedia. --Finn Bjørklid 6. sep 2010 kl. 01:49 (CEST)
Dagbladet melder at Wikipedia (engelsk må vite) avslører «hemmeligheter», slikt som løsningen på et teaterstykke i London. Etter den noe tabloide innledningen er resten av artikkelen grei nok, som at det er ulik praksis mellom de ulike språkversjonene: noen avslører ikke, noen kommer med advarsel, og noen advarer ikke. Advarsel er en «spoiler». Også på vår herværende Wikipedia har dette vært diskutert. Personlig heller jeg til den oppfatning, som en tidligere pressetalsmann hos oss fremmet, at hvis man leser om artikkel om Hamlet, er det også rimelig å forvente at det står at han dør i slutten av artikkelen. En spoiler her blir da noe søkt. Skal vi ha en advarsel før avsnittet om korsfestelsen i artikkelen om Jesus også? Uansett, ikke la mine meninger påvirke dere, les Dagbladets artikkel: «Wikipedia avslører teaterets best bevarte hemmelighet» --Finn Bjørklid 1. sep 2010 kl. 14:49 (CEST)
Så om noen lurer på når Hamlet ble skrevet, så får de kjøpe den på video eller reise et sted hvor den spilles på teater, slik at de i etterkant kan lese artikkelen vår? Greit nok at vi ikke holder tilbake informasjon, men artiklene vår bør også kunne gi visse basisfakta uten å avsløre overraskende elementer i en bok, et teaterstykke eller en film. I det minste bør ingressen være fri for slikt, og det tror jeg stort sett at de er. Det beste hadde vært om alle slike avsløringer hadde vært under overskiften «Handling» eller lignende (leser man den har man bare seg selv å takke), men det vil nok være vanskelig. For eksempel er det vanskelig å omtale hvordan den overraskende handlingsvrien i Imperiet slår tilbake ble holdt tilbake selv fra skuespillerne og hvordan publikum reagerte på dette, uten å på noen måte hinte om hva overraskelsen var. At Jesus ble korsfestet vil jeg ikke kalle for noen overraskende handlingsvri, da det er en viktig del av det som gjør at vedkommende har en artikkel her i utgangspunktet. Ters 1. sep 2010 kl. 17:54 (CEST)
Vel, de fleste visste hva som skjedde i slutten på filmen Titanic, men det stoppet dem ikke fra å se filmen for det :-) KEN 1. sep 2010 kl. 21:26 (CEST)
Skipets skjebne er nok velkjent, men det som skjedde helt på slutten, og da tenker jeg på skjebnene til de fiktive hovedpersonene, er noe vi ikke bør (og ikke trenger) avsløre andre steder enn i sammendraget. Det bør folk få lov til å se selv, selv om de besøker oss for å finne ut f.eks. hvem regissøren var. Ters 1. sep 2010 kl. 21:39 (CEST)
Vel, WP er at faktaleksikon, og jo mer fakta jo bedre. Jeg vil jo si at det er en mangel hvis en artikkel om en film ikke har med handling, også slutten. Om man ikke vil vite ALT om filmen, så la vær å les på WP før en skal se den da. Sjekk IMDB istedenfor. De har spoilervarsel. KEN 1. sep 2010 kl. 21:58 (CEST)
Selvfølgelig skal Wikipedia omtale slutten. Jeg har aldri ment noe annet. Poenget mitt er at dette bør ligge i avsnitt som det er naturlig at er spoilere i. Ingress og infoboks bør kunne leses av alle, enten de kjenner handlingen eller ikke har lyst til å vite den enda. Litt av handlingen må avsløres i ingress for å forklare hva slags film det er, men det bør være på samme nivå som det som avsløres i promoteringsmateriell eller anmeldelser. Ters 2. sep 2010 kl. 17:36 (CEST)
Jeg synes ikke noe særlig om at man røper slutten på en film uten advarsler. Jeg unngår vanligvis å skrive detaljer om slutten. Jeg synes informasjonen vedrørende filmen er mer relevant en detaljert info om handlinga.Ezzex 1. sep 2010 kl. 22:03 (CEST)
Blant mine redigeringstips står det noe om forskjellen mellom å omtale bøker på en refleksiv og en emosjonell måte. Vi er et leksikon, og vårt mandat er (på en nøytral og objektiv måte, selvsagt...) å hjelpe leseren til å reflektere over bokas/filmens budskap, tema og virkemidler. Da kan vi ikke være misforstått snille og la være å røpe «hvordan det går...». Hvordan en film slutter, sier mye om hvilke verdier den avspeiler. Mvh MHaugen 7. sep 2010 kl. 22:15 (CEST)
Oversettelsesspørsmål: Hva er en "gun platform"?rediger
Hei!
jeg har en litt snodig forespøsel: Jeg skal ovesettte et utsagn fra en kampflyver fra andre verdenskrig. Han beskriver flyet sitt (Hawker Hurricane) som «a wonderful gun platform». Hva betyr egentlig gun pltform i dette tilfellet? Et fly er jo åpenbart ikke en hevet flate til å ha kanoner på, slik den originale betydningen av ordet (i følge Websters) er. Noen som kan hjelpe meg? Petter Bøckman 3. sep 2010 kl. 22:09 (CEST)
Feltkanoner ble transportert på lavetter, så «herlig/deilig/vidunderlig flyvende lavett» skulle vel dekke. Husk bare differensieringen mellom kanon, maskinkanon og mitraljøse, hvor gjengs jagerflybestykning vel dreide seg om de to siste. Manuell ladning av meget grovt skyts nyttet ikke på fly. Dessuten befant vel flyene seg høyt nok i tjeneste til at plattform ikke var helt ueffent? (;-§) Bjørn som tegner 3. sep 2010 kl. 22:38 (CEST)
(ec; du har forslag til oversettelse allerede, men litt mer om betydningen kan vi vel ta) Jeg er rimelig trygg på at han snakker om flyets stabilitet i kampsituasjoner, og hva slags presisjon man dermed kan forvente i ildgivingen – at man kan sikte og håpe å treffe, og ikke kun skyte vilt. Gun i denne sammenhengen er vel mitraljøse heller enn kanon, men hvordan man ellers uttrykker dette i militær sjargong, tror jeg jeg overlater til andre ... — the Sidhekin (d) 3. sep 2010 kl. 22:42 (CEST)
Hva med våpenplattform, det er jo et relativt vanlig norsk militært uttrykk. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2010 kl. 22:55 (CEST)
Våpenplattform er nok det riktige ordet her ja. Stigmj 3. sep 2010 kl. 22:58 (CEST)
Hva betyr egentlig «våpenplatform» på norsk? Et fartøy/kjøretøy/fly med monterte skytevåpen? Er utrykket brukt likt på norsk og engelsk? Ble utrykket brukt likt på engelsk i 1940 som på norsk i 2010? Det finnes jo uoversettelige utrykk («vehicle» for eksempel). Jeg er enig i Sidhekins vurdering av at det er snakk om stabiliteten i flyet: Originalteksten lyder «She was steady as a rock and a wonderful gun platform.» Første del er ikke noe problem («stødig som en klippe»), sier han egentlig det samme to ganger?
Jeg vurderte begrepet våpenplattform, men det er et helt moderne utrykk, og jeg ville forsøke å bevare intrykket av et utsagn fra 1940. «Våpenplattform» et av disse fæle råoversatte engelske utrykkene som eksisterer som fagterminologi i militæret (og akademia, sukk), og burde aldri forekomme i et allmennleksikon annet enn som oppslag over et snodig ord. Det bringer dessuten tankene henn på kamphelikoptere og F-35 jagerfly, ikke på en litt dorsk propelljager fra mellomkrigstiden. Petter Bøckman 3. sep 2010 kl. 23:16 (CEST)
Engelske «gun plattform» er «våpenplattform» på norsk. Det er noe å sette våpen på; mtb, uav, uva, eller en Hawker Hurricane. Det har ikke noe med høyde å gjøre i moderne betydning, men brukes om noe som kan påmonteres våpen. — Jeblad 4. sep 2010 kl. 03:01 (CEST) (pokker, jeg er på wikibreak)
Konkret er nok våpenplattform korrekt betydning. Men i den sammenhengen her hvor uttrykket brukes av en krigsflyver, vil jeg tro han gir uttrykk for at han opplevde Hawker Hurricane som et herlig krigsfly/kampfly/våpen/fly å gå i kamp med. 91 4. sep 2010 kl. 10:13 (CEST)
Har sett sitatet før, og det har vært brukt magnificent, terrific, remarkably good. Men wonderful? Her er det snakk om en yrkeskriger med 27 bekreftet nedskutte pluss 6 mulig nedskutte fiendefly, som rømte fra tyskerne og sloss sammen med russerne på veien hjem. Ikke en fotformskososiolog på sherryfylla. Ikke en gang om han inhalerte soppene han faktisk dyrket kan jeg forestille meg at denne mannen har tatt «vidunderlig» i sin munn. Kan vi ikke i det minste prøve å tenke litt kontekst'a?!!?Paaln 6. sep 2010 kl. 22:52 (CEST)Suveren, muligens, men aldri i livet vidunderlig...
Hm, jeg har bare sett det i "The Hurricane story" som jeg har ført opp som kilde. Har du en bedre kilde på original ordlyd? Jeg er enig i at Tuck ikke høres ut som en fyr som ville slått om seg med "wondefull", men han kan jo ha uttalt seg i havfylla, eller det kan være et sitat fra hans eldre dager hvor han muligens hadde moderert seg? Han ble jo en fredelig soppdyrker med kone og stabilt familieliv på sine gamle dager, selv om han startet i sjefsjobben No 257 Squ med å bælme i seg en øl, rape og så begynne å snakke til pilotene sine. Petter Bøckman 6. sep 2010 kl. 23:09 (CEST)
Bare for å avspore diskusjonen litt (men la nå ikke min avsporing, uhm, avspore diskusjonen, hvis det gir noen mening)… Dette synes jeg er et stort problem på nowiki: når vi oversetter direkte sitat selv, i stedet for å gjengi den oversettelsen som en kilde har gjort, så begår vi original forskning. Dersom vi, i dette tilfellet, benytter våpenplatform, så tillegger vi en betydning til uttalelsen til denne kamplflygeren som vi ikke har noen kilde for. Det kan hende at the orginale uttrykket, i sin orginale kontekst, ville ha en helt annen betydning; og det kan hende at det ikke er gjort noen forskning på dette (i.e. det finnes ikke noen kilde vi kan støtte oss på), men at en fremtidig lingvist eller milirtærhistoriker vil komme opp med en annen betydning for utsagnet. Min helt bestemmte oppfattning er at vi aldri skal begå oversettelser av direkte sitat uten å ha en kilde for oversettelsen, og der slik mangler gir vi sitatet på orginalspråket og en forklaring på norsk ved siden av (i en parantes eller lignende, avhengig av hva som passer). Der det er god grunn til å tro at de fleste lesere vil forstå det orginale sitatet (i.e. Engelsk, som de fleste lesere av nowiki kan forventes å forstå til en viss grad) så bør vi faktisk vurdere hvorvidt det bør få stå alene og bare forklare eventuell fagterminologi eller relevante kulturelle forskjeller og kontekst. Men når det er sagt så tror jeg «våpenplatform» er et helt greit valg her; og diskusjonen i paragrafen over må regnes som mitt helt personlige hjertesukk på generell basis, som ikke er overvettes relevant for emnet i dette avsnittet (det gav meg bare et ypperlig påskudd til å lette hjertet). --Xover 4. sep 2010 kl. 11:17 (CEST)
I min tid brukte vi også våpenbærer. KjellG 4. sep 2010 kl. 18:38 (CEST)
Egentlig er jeg enig med Xover. Hva om jeg bruker den originale engelske texten, og eventeult gir en oversettelse sammen med kilden i en note? Jeg mener fremdeles at nyord som "våpenplatform" bør holdes langt unna Wikipedia.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 19:45 (CEST)
Det høres veldig riktig ut. Men det er et litt langt sitat, da – blir det kanskje vanskelig tilgjengelig for de av våre lesere som ikke behersker engelsk like godt? Jeg syns egentlig du har gjort en god jobb med det – og da blir det mindre viktig hva som er «veldig riktig». — the Sidhekin (d) 4. sep 2010 kl. 20:15 (CEST)
Jeg mener stikk motsatt. Dersom ei setning ikke kan oversettes, trenger den stort sett ikke å siteres. Imidlertid er det en god del tilfeller der det vil være lurt å gjengi originalteksten i ei fotnote (eller i en parentes ved korte sitater). Det kan for eksempel være om en har valgt en noe friere oversettelse en ord for ord. Det er greitt nok at mange som bruker norsk Wikipedia, også behersker engelsk på et visst nivå, men det finnes mange andre språk enn engelsk å sitere fra, så hvorfor gi det språket særregler? Hilsen GAD 4. sep 2010 kl. 20:29 (CEST)
Enig: Norsk oversettelse med engelsk originaltekst i fotnote, eller engelsk originaltekst med norsk oversettelse i fotnote. Skal iverksette.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 22:30 (CEST)
Til det Xover skriver: Dersom det er originalforskning å oversette et sitat, er det ikke da også "originalforskning" å oversette en artikkel fra f.eks. engelsk WP til norsk dersom dette ikke er gjort av en refererbar kilde? Når en hevder:"Det kan hende at the orginale uttrykket, i sin orginale kontekst, ville ha en helt annen betydning;" da kan en vel si det samme om et originalt tekstavsnitt (ikke sitat) i den engelske artikkelen? Artikkelen/temaet må altså være forskningsmessig behandlet på norsk slik at vi har en kilde å refere til? Når det antas at norske lesere er så flinke at de kan lese engelske sitater på engelsk, så kan de vel også lese hele artikkelen på engelsk? Mhp Sidhekins vurdering av Hurriacane som våpenbærer: Omtalen kan betyr mye annet en flyets stabilitet i kamp. Noen parametre: Manøverevne, oversikt fra cockpit, pansring, pansring av drivstopptanker/motor/oljekjøler osv, drivstofftankene i kroppen ikke i vingen for å øke rollrate, landing/takeoff, reloading, refueling, kaliber/evne/skuddtakt/magasinkapasitet/driftsikkerhet/siktemidler på MG/kanon.... Han mente kanskje at Hurricane var et godt kampfly som var sine motstandere likverdig eller bedre. KjellG 4. sep 2010 kl. 22:46 (CEST)
Som litterær oversettelse er det genialt. Faglig er det vel noe mere usikkert, siden du har skydd unna det opprinnelige problemet med våpenstativet samtidig som du har løst det opp. Jeg tror nok at et lite fritt oversatt i parentes nær sitatet vil gi deg mere av en absolusjon for eventuelle dikteriske friheter. Jeg kjenner desverre bare til en engelsk offiser (army, retired) med nok norskkunnskap for oss, og han er inntil nå ikke WP-engasjert, så ytterligere assistanse får utstå til jeg evt får ham på nett.
Måtte dog alle oversettelser bli like gode. Jeg vil tro at bare petenetete perfeksjonister vil ha innvendinger. Bjørn som tegner 5. sep 2010 kl. 23:35 (CEST)
Petter: i forhold til akkurat denne artikelen synes jeg løsningen er fin den (så i den sammenhengen kan du ignorere det under). KjellG: Nei, å oversette direkte sitater og å oversette en artikel fra enwiki er ortogonale konsepter. Det vi oversetter fra enwiki skal være kildebelagt så det er ingen forskjell mellom å oversette fra enwiki eller å skrive teksten fra eget hode; det er dette wikipedianere gjør hele tiden når de skriver artikler, og det er derfor det er så viktig at alt innhold er belagt med referanser. Hawker Hurricane og Petter's løsning er et godt eksempel: han har oversatt «gun platform» som «lett å skyte med». Hvorvidt den er lett å skyte med er kun en av flere nevneverdige egenskaper ved en våpenplatform; og disse inkluderer de tingene du selv nevner over. I denne sammenhengen må ordet «platform» forståes brukt omtrent slik man ofte bruker ordet i IKT sammenheng: en maskinvareplatform, en utviklerplatform, eller operativsystemplatform. Men ved å oversette det slik har Wikipedia begått orginal forskning; vi har bestemt at «gun platform» er ekvivalent med hvor enkel den er å skyte med. Og det hadde ikke blitt noe bedre om du hadde brukt min beskrivelse av en våpenplatform her heller; alt du da hadde gjort var å bytte ut Petter's orginale forskning med min orginale forskning. Et direkte sitat skal direkte reflektere hva kilden sier, og hvis du skal ha et sitat på norsk så må du ha en kilde som gir sitatet på norsk. Hvis du gir sitatet på orginalspråket (her engelsk), eller ganske enkelt beskriver hva personen har sagt uten å sitere, så holder det med enhver ellers akseptabel kildehenvisning. Dersom vi endrer på et direkte sitat så legger vi ord i munnen på kildene våre! Jeg er spesiellt oppmerksom på dette problemet fordi mitt interessområde på Wikipedia er Shakespeare, og der kan du bort i mot plukke en hvilken som helst settning fra skuespillene og finne minst tre forskjellige tolkninger av hva den betyr. Et kroneksempel er hvorvidt Ferdinand gleder seg over en kone eller en vis svigerfar i Stormen (ordet er enten «wife» eller «wise», og du kan ta en doktorgrad på å forsøke å finne ut hvilken som er riktig, selv om du tar feil!). Selv det å oversette Shakespeare fra Elisabethanskortografi til moderne engelsk krever betydelig fagekspertise; og når det skal oversettes til norsk begynner vi å snakke om multidisiplinær ekspertise og betydelig forskning for å i det hele tatt komme i nærheten. Nå er ikke militær terminologi fra andre verdenskrig på langt nær like infløkt, men det samme prinsippet gjelder: å oversette direkte sitat innebærer nødvendigvis orginal forskning i alt annet en de meste trivielle tilfeller (og i disse tilfellene er neppe sitatet verd å sitere i utgangspunktet). GAD: Jeg er tilbøyelig til la meg overbevise av et argument om at engelsk ikke skal ha noen særstilling i denne sammenhengen, siden det rent logisk ikke er noen forskjell; men rent pragmatisk tror jeg det er belegg for å si at engelsk, svensk, og dansk er i en litt spesiell situasjon i norge (og på nowiki). For disse språkene er jeg tilbøyelig til å mene at de kanskje fortjener en særstilling på det grunnlaget, uten at jeg nødvendigvis har tenkt over akkurat det spørsmålet så veldig nøye. --Xover 5. sep 2010 kl. 01:36 (CEST)
(Laget en ny overskrift jeg, enklere å redigere slik)
Jeg ser godt problemene du skisserer Xover, men jeg mener at dette er et problem vi dumper borti hver gang vi taster i et ord. Alt vi skriver, uansett hvor nøytrale vi forsøker å forholde oss, er i noe grad personlige tolkninger. I forhold til Shakespeare er dette helt opplagt, men også i forhold til mer "tekniske" artikler. Om vi nå tar Hawker Hurricane (sorry folkens, jeg er ganske nerdete), er det tolkningsproblemer som er atskillig mye verre enn betydningen av «gunplatform». Jeg harfor eksempel skrevet mye om Hurricanens fortrinn, men lite om hvorfor den ble faset ut som førstelinjejager ganske tidlig i krigen. Hva er viktigst, den forttrinn eller ulemper? Hva jeg finner det verdt å trekke inn reflekterer i stor grad mine preferanser. Jeg liker Hurricanen, og det framgår ganske tydelig av artikkelen. Den framstår den nermest litt heroisk. Det er jo naturlivis tull (det måtte eventuelt være pilotene som var heroiske), men jeg har valgt å bruke den vinkelen for å gjøre artikkelen mer lesbar (et stilistisk virkemiddel).
Tilsvarende har jeg moderert en del utsagn i artikkelen om P-51 Mustang (den var ikke et sååååå fantastisk jagerfly), igjen et spørsmål om personlig sympati og antipati (som trolig i siste instans bunner i at jeg som alle andre har estetiske og politiske preferanser). På toppen kommer spørsmål om hvilke artikler vi legger vekt på: Hvorfor er for eksempel artikler om jagerfly gjennomgående lengre enn artikler om bombefly? Hvorfor finnes det nesten ikke artikler om transportfly eller trenisngfly, for ikke å nevne sivile flymodeller? Jeg tør ikke engang tenke på hvilke metodiske problemer som ligger bak en Shakespeare-artikkel.
Ingen oppslagsverk vil kunne være helt nøytrale, det vil alltid være et element av personlig tolkning i bunnen. Dette er ikke noe særtrekk ved Wikipedia, alle oppslagsverk er skrevet av folk som er mer eller mindre oppmerksome på sine personlige preferanser. Wales' ide er at vi som den «opplyste allmuen» er i stad til å gjøre fornuftige personlige vurderinger når vi skriver, og at vi vil korrigere hverandre om vi havner for langt ut til den ene eller andre siden. Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så mye om dise problemene så lenge vi er ærlige nok til å inrømme for oss selv at vi alltid har en slagside de ene eller andre veien, og forsøker å ta høyde for den.--Petter Bøckman 5. sep 2010 kl. 09:31 (CEST)
Enig med Petter her. Jeg skjønner hva Xover mener, men det er et synspunkt som dratt noe ut vil ende med at det er tilnærma umulig å lage Wikipedia-artikler. Resonnement: 1) Det er ikke lov å drive original forskning. 2) Det er original forskning å velge ut og/eller oversette tekst fra kilder. (For når en ikke kan oversette et sitat fra engelsk, kan en neppe velge ut ei setning eller to fra en kilde på norsk. Ei heller omformulere norsk tekst.) 3) Åndsverkloven gjør det ulovlig å fullsitere større utdrag av det meste av nyere tekster.
Jeg er heilt enig i at det kan være problemer knytta til oversetting (som med så mangt annet ved artikkelskriving). Det løser vi ved å gjøre oppmerksom på problemene. Enten ved å gjengi originalen (Petters variant) eller ved å fortelle om Ferdinands svigerfar (Xovers eksempel). Hilsen GAD 5. sep 2010 kl. 10:33 (CEST)
Jeg er, nær sagt selvfølgelig, enig i at dette ikke er det største problemet på nowiki. Som jeg nevnte over et sted så var dette et lite og høyst subjektivt hjertesukk når anledningen bydde seg. Jeg ser en veldig sterk tendens til å ville fornorske alt, nesten til enhver pris (for å sette det litt på spissen), på nowiki; så dette er å regne som et forsøk på å bidra med litt motvekt mot det. Så langt som mulig og praktisk bør vi forklare hva noen har sagt heller enn å selv oversette utsagnet; på samme måte som at vi bør være var ovenfor problemer med balanse, bias i utvelgelse av kilder og kildemateriale, og nyskapende syntese av kilder. Uansett, jeg finner det betryggende at det stort sett er vektlegging og detaljer i hvordan det bør implementeres, og ikke det grunnleggende prinsippet, vi er uenige i. Og, Petter, jeg beklager at jeg sporet av tråden din her; jeg skulle nok ha satt den under en egen overskrift fra starten av alikevel. Mea culpa. --Xover 5. sep 2010 kl. 12:31 (CEST)
Ingen grunn til å beklage. Vi har alle godt av å tenke gjennom slike problemstillinger av og til--Petter Bøckman 5. sep 2010 kl. 12:54 (CEST)
Jeg har med stor interesse lest Xovers artikler om Shakespeare, og jeg er enig at vi gir oss ikke inn på å oversette litterære tekster og dikt som Shakespeare. Vi hadde den diskusjonen om artikkelen Alvekongen. Jeg var blant de som var imot å skrive en oversettelse av diktet i folkeopplysnings navn. Ingen regel uten unntak dog. Det er viss eldre dikt uten rytme og rim som kan oversettes. Jeg har dog et helt annet inntrykk av fornorskingen her på Wikipedia, men det har kanskje betydning av hvilke artikler man leser: jeg ser altfor mye giddaløse engelske ord og uttrykk der hvor vi faktisk har et meget hendig norsk tilgjengelig. Beklager, men jeg synes at vi for nesten enhver pris (neseblod inkludert) bør etterstrebe oss på å skrive norsk - også der hvor det er vanskelig og ikke opplagt - hvis ikke kan vi gi opp og heller skrive på engelske Wikipedia. --Finn Bjørklid 6. sep 2010 kl. 01:49 (CEST)
Anbefalingsbot mente at jeg ville ha glede av å redigere på stubben Norges historie. Jeg var ikke enig, men tenkte jeg kunne jo se på den. Det viste seg at den stubben var et fullvokst tre, minst, i alle fall i antall bytes: 23 682 bytes. Jeg jeg hadde glede av å redigere den stubben, jeg fjernet hele stubbmerket. Tror det hadde stått der i fem år. Vi burde hatt en offensiv for å fjerne slike etterlatenskaper. Mvh Harald Haugland 4. sep 2010 kl. 14:46 (CEST)
Jeg tror det skulle være en overkommelig oppgave å få laget en liste over potensielt feilmerkede stubber basert på den listen over stubber AnbefalingsBot bruker, så kan de som ønsker gå gjennom de og sjekke. Det eneste jeg da lurer på er hvor grensen burde gå, og evt om jeg bør splitte listen opp over flere sider. Tusen bytes er kanskje litt lite (har inntrykk av at det er omtrentlig hundre ord), hva med å liste opp de mellom 2 000 og 5 000 bytes som mulige kandidater, og de over 5 000 bytes som sterke kandidater? Nettrom 4. sep 2010 kl. 16:18 (CEST)
Det kommer an på hvor mye det er å skrive om et emne. I noen tilfeller er det bare noen få linjer + noen kilder. Det er umulig å lage noen regler for dette. Jeg tror at en rekke av disse stubbene med fordel bare kan fjernes om det ikke er et emne som skriker etter mer tekst. At de står i flere år uten at noe skjer er vel en indikasjon på at stubbmerkingen ikke svarer etter hensikten. Forøvrig mener jeg at det tyske prosjektet ikke bruker stubbmerking og at det muligens heller burde vært en skjult kategori på de som burde vært utvidet. Det er ikke lengden på en artikkel som er viktig, det er at det som står der er essensielt og sier noe vesentlig om temaet for artikkelen. --Nina 4. sep 2010 kl. 16:30 (CEST)
Noe av problemet er også at vi bruker stubbmerking for å merke artikler med tvilsom kvalitet (uleksikalsk, dårlige kilder etc). En «stubb» kan derved fot være lang som et vondt år. Etter mitt skjønn er det heller begrepet «stubb» som sådan enn merkingen av artikler som er problemet.--Petter Bøckman 4. sep 2010 kl. 17:29 (CEST)
Det er kanskje slik at vi er litt uenige om premissene her, Nina? Jeg er ikke ute etter å lage regler for hvordan ting skal være, men heller forsøke å lage et verktøy som kan gjøre det lettere for brukerne her å finne artikler som trenger bedømming av hvorvidt en gitt kategorisering av artikkelen er korrekt eller ei. Kanskje burde lange artikler som er stubbmerket heller være merket med «Trenger utvidelse»? Dette kan ikke jeg bedømme, siden jeg ikke er en erfaren Wikipedianer, men jeg vil gjerne stille spørsmålene og se om det er noe som har relativt enkle løsninger hvor den informasjonen som AnbefalingsBot bruker kan være nyttig. Nettrom 4. sep 2010 kl. 17:43 (CEST)
Det enkleste er å fjerne stubbmerkingen på disse. Slik den er nå settes det på og ingen tar den vekk når artikkelen utvides. Sjekk historikken så ser du det. Det finnes ingen regler for hva som skal stubbmerkes det er opp til forfatteren, og dette er en rest fra wikiene var nye og det skulle være et middel til å få folk til å bidra. Nå oppleves stubbmerkingen som en mangel med en artikkel som ofte er helt ok noe jeg har hørt fra lesere som ikke skriver på wikipedia. --Nina 4. sep 2010 kl. 17:51 (CEST)
Hvis det er en lang artikkel og stubbmerket ikke oppgir hva som mangler (parameteren grunn), så bør stubbmerket fjernes. Mvh Mollerup 4. sep 2010 kl. 17:56 (CEST)
Jeg har inntrykk av at vi alle er enige om at det eksisterer en del artikler som er stubbmerket, hvor merkingen godt kunne fjernes. Det kan også se ut som det kan være lurt å starte en diskusjon om hvilke kategorier som skal eksistere og hvordan de bør brukes, men det er en diskusjon jeg ikke har erfaring nok til å begi meg inn på. I stedet har jeg foreslått at jeg kan hjelpe til å snekre sammen en liste over potensielt feilmerkede artikler som de som har lyst kan gå gjennom (listen er da basert på at AnbefalingsBot allerede har trålet stubbkategoriene), men dersom ingen syns det er en lur idé kan jeg fint la være. Nettrom 5. sep 2010 kl. 22:42 (CEST)
Har vi en «mal: utvidelsespotensiale - ( sjekk enWP eller deWP for mere)»? Ofte gjør jeg meg ferdig nok med en biografi, til at stubbmerket egentlig blir noe feil - Jeg har laget en 5-linjer, engelsk har en ørtenlinjer, så jeg stubbmerker i håpet om at «noen» følger opp. Tanken er jo å komme tilbake til saken, men det skjer vel ikke så altfor ofte.
Ellers er det jo et faktum at store deler av SnL består av stubber og substubber etter vår standard. Går en på research fra stikkordet, vil ofte Google gi mye mere. Ikke alt det som da kommer opp har relevans, så klokskap må utvises - men vi har gjerne flere ord på våre korte artikler - med og uten økt informasjonsverdi.
Alt i alt blir det da et skjønnsspørsmål når det er nok data til at stubbmerkingen bør fjernes. Utfordringen om å legge inn det en måtte ha av tillegg står jo ved lag uansett - men stubbmerket skulle vel friste litt mer? Bjørn som tegner 5. sep 2010 kl. 23:15 (CEST)
Jeg vet ikke om vi har noen generell mal for utvidelsespotensiale, men Mal:Nynorsk fungerer i alle fall på den måten vis-a-vis nynorsk. Mvh MHaugen 7. sep 2010 kl. 09:12 (CEST)
Jeg har sett på – og brukt – {{stubb}} som generell mal for utvidelsesbehov. Alt har potensial. — the Sidhekin (d) 7. sep 2010 kl. 09:46 (CEST)
Ukens konkurranse denne uken handler om å finne bilder til artikler som ikke har illustrasjoner. Det er en ny type konkurranse, tror ikke vi har hatt den før. Ta en titt på konkurransesiden, så får du en peiling på opplegget. Laaknors tools kan også hjelpe til å finne artikler uten bilder, så da får du erfaring i å bruke den til noe annet enn å sjekke hvor mange upatruljerte artikler vi har. Harald Haugland 6. sep 2010 kl. 16:15 (CEST)
Kjempeflott, som Hans-Petter sa lengre oppe. Dette er en aktivitet som er både interessant og krever litt hendig detektivarbeid. Jeg kommer ofte over artikler som ikke har bilde, og tenker, nåda, hvorfor ikke? Først kan titte innom de andre språkene for å se om de har løst emnet - ofte har de det - og da er jobben veldig enkel. Kopier hele lenken, men husk å skrive en kort, men relevant billedtekst. Engelske Wikipedia er litt mer kinkig i og med at de bruker bilder som vi ikke kan bruke. Klikk på bildet for å se om det ligger på Commons. Hvis det gjør det er bare å sette i gang. En gang mellom er det ingen av de nærmeste språkene (svensk, dansk, tysk eller engelsk) som har illustrert artikkelen. Da kan man lete litt i kategoriene på Wikipedia Commons - hvis man tenker litt over hva artikkelen handler om generelt grunnlag kan man ofte finne et bilde, et kart, en person som er referert og lignende. Man må bare tenke som Varg Veum. --Finn Bjørklid 7. sep 2010 kl. 10:22 (CEST)
Vil bare legge til at dersom man finner illustrasjoner på f.eks. tysk men ikke på svensk og dansk, er det fint om man legger inn bildet på andre språkversjoner i tillegg til norsk også. Så hjelper man søsterprosjektene i tillegg. Mvh Finn Rindahl 7. sep 2010 kl. 13:17 (CEST)
Jeg har nå begynt å skrive artikler om gater og veier i Larvik kommune. I den anledning bruker jeg Per Nyhus' bok Larvik A til Å som kilde, noe jeg også oppgir. Må jeg spørre Per Nyhus om tillatelse, selv om jeg omskriver artiklene? Takknemlig for svar! Mvh. Mbakkel2 7. sep 2010 kl. 15:36 (CEST)
Jeg mener at du ikke trenger det om du ikke kopier hva han har skrevet, men bruker han som kilde. Å kreditere ham som kilde er jo også en fin måte å si takk på. KEN 7. sep 2010 kl. 16:04 (CEST)
Jeg bruker mye Olav Torvund som rettesnor når det gjelder opphavsrett, og han skriver: Det er formen, ikke innholdet som er vernet. [2] Det gjør at en er fri til å bruke alle kilder så lenge en gir innholdet en ny form (ikke skriver av) og setter det inn i en ny sammenheng. Du kan altså fritt bruke denne kilden, men som KEN sier han må krediteres. En annen ting bruk Gatenavn (Larvik) som navn på artiklene. Det finnes knapt et gatenavn som bare eksisterer på et sted og dette viser også med en gang leseren hvor gaten ligger. Lykke til videre! --Nina 7. sep 2010 kl. 16:27 (CEST)
Hei, KEN og Nina! Takk for svarene. Mvh. Mbakkel2 7. sep 2010 kl. 22:40 (CEST)
Ikke glem å lenke veiene inni artikkelen også, samt i infoboksen. KEN 7. sep 2010 kl. 23:06 (CEST)
Hei alle sammen. Det hadde vært fint med diskusjon/kommentarer til Brukerdiskusjon:KEN#Beskyttelse her på Torget, i håp om å komme til en løsning. Iceblock (d) 7. sep 2010 kl. 16:47 (CEST)
Det hadde kanskje vært greit å forklare utgangspunktet for malene du har laget, om jeg skjønner deg rett ønsker du flere advarselsnivåer enn vi har i eksisterende malverk - og det er dette du først og fremst vil ha en diskusjon om? Eller er det tematikken rundt egendefinerte kommunikasjonsmaler du vil ta opp? Mvh Finn Rindahl 7. sep 2010 kl. 20:09 (CEST)
Jeg er litt spørrende til motstanden mot egendefinerte maler som kommer fram i den diskusjonen. Det har jeg brukt lenge uten at noen har sagt noe som helst, og jeg har i sin tid kopiert malene fra en eller annen annen (H92?). Jeg ser ikke helt hvorfor dette skulle være et problem, like lite som om folk skriver sine egne vandalismeadvarsler... Mvh 3s 7. sep 2010 kl. 21:10 (CEST)
Hvis malene substes kan det ikke være stor grunn til å være skeptisk. Hvis ikke, så kan en vandalisme få følger. Normale maler vil mange ha på overvåkningslisten, en underside til en enkelt bruker kan langt lettere bli oversett. Haros 7. sep 2010 kl. 21:33 (CEST)
Artikkelen Kavliprisen er uten illustrasjon, men prisens nettsted har bilde av medaljene med følgende tekst: «There is no restrictions on the use of the photos, but the photographer's name should be quoted.» Kan vi bruke disse bildene? Vennlig hilsen, Ordensherre 7. sep 2010 kl. 21:07 (CEST)
Hadde de bare brukt cc-by lisensen som dette ligner på, hadde det vært enkelt å svare ja på det. Slik det nå er ville jeg spurt på commons. (Commons:Village_pump) Alternativt går det an å spørre kavliprize om ikke de kunne benytte den lisensen. Haros 7. sep 2010 kl. 21:37 (CEST)
En tanke som slo meg: Går det an å finne noe statistikk på hvilke artikler som vandaliseres mest, dvs hvor "tilbakestill" har blitt brukt mest? Mvh Mollerup 2. sep 2010 kl. 23:51 (CEST)
Artikler om kjente personer f eks Marianne Aulie Paalso 3. sep 2010 kl. 16:37 (CEST)
Ut fra min overvåkingsliste ser det ut til at medlemmer av kongefamilien, pluss Martin Luther King, Mahatma Gandhi og Nelson Mandela er svært populære vandaliseringsobjekter. Får tro at de tre siste er utslag av oppgavene skoleelever har å arbeide med. –Ordensherre 6. sep 2010 kl. 17:47 (CEST)
Skulle likt å se noe konkret statistikk på dette, men basert på egne erfaringer fra patruljering av siste endringer er det spesielt fotballspillere som synes mest utsatt. Sjekk historikken på f.eks. Fernando Torres, Wayne Rooney og Christiano Ronaldo. Blant andre utsatte artikler er fotballag (spesielt de store engelske), samt enkelte populære artister og skuespillere. Mvh Geanixx 6. sep 2010 kl. 19:43 (CEST)
Kategori:Utgivelser mangler men har flere kategorilenker til seg. Noen som tar å kikker på det ? KEN 8. sep 2010 kl. 18:11 (CEST)
Det var fem år som hadde kategorien «Utgivelser i ...» (1992, 2008, 2009, 2010 og 2011). Jeg har sletta alle henvisningene til disse, ettersom det var snakk om dobbeltkategoriseringer (f.eks både Bøker etter årstall, 1992 og Utgivelser i 1992). Det er dermed ingen underkategorier til «Utgivelser» lenger. Den som har mulighet kan også slette de fem tomme «Utgivelser i ...»-kategoriene. Hilsen GAD 8. sep 2010 kl. 20:23 (CEST)
hvorfor virker ikke dette bildet på norsk wikipedia?rediger
Ser ut til at det ikke ble spesielt godt likt på Commons, er merket for sletting pga mangel på opphav. KEN 31. aug 2010 kl. 14:18 (CEST)
(Fjerner innrykk) Jeg har prøvd å fikse på lisensen, vi får se om det overlever. Men greide du å bruke et av flytteverktøyene, KEN? Hvilket isåfall? Jeg har fortsatt ikke klart det... Asav 9. sep 2010 kl. 02:31 (CEST)
Hei. Jeg lurte på, siden jeg vet om en side som ble slettet her (DidlDadl).
Jeg ville gjerne vite hva som stod på den, men jeg finner den ikke i "dårlige spøker og annet slettet sludder" (eller hvordan dere kaller det) Kan dere fikse det? PS! Jeg er litt ny her, så jeg vet ikke helt hvordan dere legger inn ting.Wiki1643 9. sep 2010 kl. 20:45 (CEST)
Slettede sider blir slettet, og kan ikke sees noen steder annet enn av administratorer. Å opprette sider for å prøve å komme på "idiotlisten" anses som vandalisme, og kan medføre blokkering av IP eller brukerkonto. Dette er et leksikon, ikke en lekeplass. KEN 9. sep 2010 kl. 22:54 (CEST)
For følge KENs tanker et skritt videre. I den grad dette ikke er en lekeplass, betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan være morsomt å jobbe her. Aller mest moro er det å lage artikler som blir stående og som andre finner interessante. Varige gleder varer lengre enn korte gleder, med andre ord. :-) --Finn Bjørklid 10. sep 2010 kl. 09:28 (CEST)
Det var virkelig et verdifullt arbeidsredskap, men nå melder det at «Tjenesten er utløpt» i halvfete, røde bokstaver! Kan vi få det igjen, eller er det for dyrt? Asav 9. sep 2010 kl. 02:34 (CEST)
Det ser ut til at det fungerer igjen nå heldigvis.nsaa (disk) 9. sep 2010 kl. 15:50 (CEST)
Jeg får fremdeles beskjed om at tjenesten er utløpt. Atekst er et viktig redskap.Ezzex 9. sep 2010 kl. 15:53 (CEST)
«Tjenesten er utløpt» hos meg og. Fra Jeblad sin diskusjonsside: «Jeg vet ikke hva som skjer videre med Atekst. Vi trenger en del backing for å få fremdrift, men det er en del motstand.» Mvh Mollerup 9. sep 2010 kl. 16:40 (CEST)
Mulig at ikke alle demoidentene kom med, skal sjekke ikveld. — Jeblad 9. sep 2010 kl. 16:47 (CEST)
Skal være fikset. Kan noen sjekke, jeg er på mobil. — Jeblad 10. sep 2010 kl. 16:59 (CEST)
Innloggingen funket hos meg nå.Ezzex 10. sep 2010 kl. 17:42 (CEST)
Woohoo! Valdres, gi den mannen en statue! Paaln 10. sep 2010 kl. 17:47 (CEST)
Vet du hvor lenge vi har det?Ezzex 10. sep 2010 kl. 17:48 (CEST)
For øyeblikket har vi demoidenter, det vil si at vi prøver og feiler for å se hva som fungerer. Planen er å få til en litt mer permanent løsning, men akkurat hvordan den permanente løsningen blir er litt uklart. Hovedsakelig er problemet tredelt; pålogg og søketilgang for skribenter (pålogg i Atekst som nå krever passord), lesetilgang for de som skal sjekke referanser fra artikler (helst uten passord), og andre aktuelle tjenester. De siste forutsetter en mer permanent løsning for APIet til Atekst har noen krav. En løsning som er diskutert helt flyktig er en virtuell boks hos toolserver.org, en annen mulighet er en virtuell boks hos et av de andre selskapene som er involvert i fri programvare. Det er endringer på gang ifm toolserver.org (Toolserver Governance) så det er ikke fullt så enkelt som bare å sette opp en bruker og håpe alt skal funke.
Det er en del som lurer på «whats in it for me» for Retriever, men det er igrunnen så enkelt som at de lever av å selge analysetjenester til aviser, journalister og andre storforbrukere av slik informasjon. For dem er Wikipedia en av flere arenaer hvor informasjonssøk starter. De har nok tenkt grundig gjennom hvorvidt dette gir inntjening for dem, jeg tror ikke vi skal innbille oss noe annet.
Skjermdump av funksjonen for å påvise artikkelforfattere
Det er laget en tilleggsfunksjon for å påvise hvem som er artikkelforfattere. Funksjonen er et proof of concept og vil nok i en produksjonsutgave fungere noe annerledes. Som tilleggsfunksjon er den særdeles tung for nettleseren, så lagre det du eventuelt skriver på før du prøver den. Det er en hjelpeside som forklarer prinsippene som ligger til grunn, men dette er nok litt vanskelig stoff.
Det er viktig å være klar over at tallene som fremkommer ikke representerer det som kalles anslag eller «bokstaver», det er et mål for veien artikkelen har tilbakelagt i et flerdimensjonalt rom. Alle som skriver på artikkelen flytter den et lite stykke på denne veien, og tallene sier noe om hvor langt de flyttet artikkelen totalt. Fordi noen har en skrivestil som er mer metodisk, mens andre sletter og flytter og surrer ille mye, så vil ikke målet alltid være helt pålitelig. Noe surr blir filtrert bort, men ikke alt. Det finnes mer pålitelige algoritmer, men de har andre problemer. Målet var å lage en løsning som kan implementeres i serverene uten å kreve vedvarende rekalkulering av tidligere lagrede revisjoner.
Du kan slå på funksjonen via Spesial:Innstillinger, gå til «Tilleggsfunksjoner» og så finner du den nederst som «Forfattere av sider: Legger til funksjoner for å sortere ut hvilken av bidragsyterne som er hovedforfatter, medforfattere og andre». — Jeblad 22. jul 2010 kl. 12:33 (CEST)
Fint tiltak! Hvordan får man opp oversikten for en artikkel, den som ser ut som skjermdumpet? Jeg har slått på tilleggsfunksjonen (og omstartet nettleseren), men finner ikke ut av hvor man går for å se ”artikkelforfatter”-beregningen. –Ordensherre 22. jul 2010 kl. 13:00 (CEST)
Det er en lenke i menyen som henger på den lille trekanta pila på toppen av siden. Jeg vet ikke hvor lurt det er å gjemme bort lenker i denne menyen, men det er der funksjoner legges som åpner egne meldingsbokser i toppen av siden. Min feil at jeg ikke var tydeligere på hvor lenka havnet. — Jeblad 22. jul 2010 kl. 13:06 (CEST)
Aha! Den nedovervendte trekantpilen ved siden av stjernen, den nedtrekksmenyen som før bare inneholdt funksjonen for ”flytt”. Takk skal du ha! –Ordensherre 22. jul 2010 kl. 13:20 (CEST)
Et forsøk på "Egypt" krasjet nettleseren min etter å ha lastet ned 540 revisjoner (!). Dersom dette er et proof of concept - hvorfor er den satt "i produksjon" og ikke plassert i Jeblads brukerrom? Jeg tør ikke tenke på regninga til noen med mobilt bredbånd som skrur på denne funksjonen i utlandet. Og for å følge opp tidligere diskusjoner rundt kvalitetssikring av artikler om kraftstasjoner i Brasil, hvem kvalitetssikrer og velikeholder disse tilleggsfunksjonene (å implementere dette utelukkende via JavaScript på klientsiden er ikke spesielt elegant, proof of concept eller ei)? Og hvem har etterspurt denne funksjonaliteten? --Bep 22. jul 2010 kl. 16:05 (CEST)
@bep, mulig du gikk glipp av setningen «Som tilleggsfunksjon er den særdeles tung for nettleseren, så lagre det du eventuelt skriver på før du prøver den». Den står som tredje setning i tråden. Hvis du fyrer opp det her på en mobil (og klikker på lenka for å starte analysen) så vil resultatet bli omtrent det samme som om du laster ned musikk til mobilen, det er et mer eller mindre bevist valg du gjør som medfører nettverkstrafikk og som gir trekk på kontoen din. — Jeblad 22. jul 2010 kl. 16:40 (CEST)
Neida, jeg så den. Men ikke alle leser Torget, og denne tråden forsvinner om en stund. Om jeg laster ned en mp3-fil, vet jeg at det kommer noen megabyte med data. Om jeg trykker på en lenke med navnet "Vis forfattere", forventer jeg å få opp en side med en liste over forfattere - ikke at alle versjoner av artikkelen lastes ned og prosesseres. Og så var det det med kvalitetssikring og om dette er funksjonalitet som er etterspurt ... --Bep 23. jul 2010 kl. 15:54 (CEST)
Joda det er etterspurt og at vi har noe slikt har fått opptil flere å sette teen i vrangstrupen. Det var definert som «umulig» selv om opptil flere forskningsarbeider har brukt lignende metoder i flere år. Jeg håper det kan komme mer effektive implementasjoner, men foreløpig er det kun satt opp som et proof of concept. Og nei, konseptet som skal bevises er ikke bruk av Javascript. Se også tråden Utvidet historikk på Torget fra juli 2010. — Jeblad 23. jul 2010 kl. 20:13 (CEST)
Kanskje en løsning kan være at det kommer en informasjonsside opp når "vis forfattere" velges - slik at en kan angre før det beviste valget gjøres. --krg 23. jul 2010 kl. 23:49 (CEST)
@Jeblad Joda - jeg ser at dette kan vere en nyttig funksjon (forutsatt at dette i større grad beregnes serverside), men det forutsetter at tallene gir et riktig bilde. Og hvem kvalitetssikrer det? Ta feks. Fulton_County_(Illinois). Her er Lonestar eneste reelle bidragsyter (utover noen botter som har lagt inn IW), men står kun oppført med 24%. Summererer en opp prosentene kommer en for øvrig til 101%. --Bep 24. jul 2010 kl. 13:12 (CEST)
Teksten LoneStar har lagt inn er så marginal at endringer knyttet til iw-lenking får stor innflytelse. Jeg mener ganske sikkert at det ikke står noe sted at boter er ekskludert fra beregning av bidrag. Beregning av bidrag hvor en ekskluderer boter er mye mer omfattende, og slik Wikipedia fungerte tidligere så er det i praksis umulig. (Dette er «identifisere en anonym bruker som en bot etter en eller noen få bidrag».) En del brukere har også kjørt boter på sine egne kontoer og det vil være svært vanskelig å skille ut slikt – men ikke umulig. (Dette er «identifisere en bruker som bot etter vedvarende like bidrag».)
Det er summer og «differanse» av reals som presenteres som avrundete tall, de kan sikkert fikses så de summerer til 100% men nå representerer «differansen» den faktiske summen på avrundet form og ikke en beregnet differanse. Det kan jo tas som en kveldsøvelse hva som skjer når en har en serie av tall som rundes av vs hva som skjer når en summerer en serie av avrundete tall. Problemet er igrunnen velkjent, og jeg tror presentasjonen med fordel kan beholdes slik den er. — Jeblad 24. jul 2010 kl. 14:32 (CEST)
Nå var ikke mitt poeng å diskutere detaljer rundt hva som er korrekt eller ei i denne implementasjonen - men jeg etterlyser kvalitetssikring. Tallet 24% i tilfellet LoneStar er et tall som Jeblad alene har kommet fram til. Algoritmene som brukes er delvis dokumenterte, men det finnes ingen konsensus på at de gir et korrekt resultat. Og når vi først prater om LoneStar sitt "marginale" bidrag (Jeblads ord) til den nevnte artikkel, så er det faktisk HELE artikkelen. IW-pekere er kun metadata (relasjoner til andre Wikier), ikke reelle leksikalske forfatterbidrag. Jeblad har rett i at det ikke står noe sted at "botter skal ekskluderes", da dette er et soloprosjekt fra Jeblad - men da bør lenketittel Forfatter skiftes ut. Et interessant soloprosjekt, men likevel et soloprosjekt. --Bep 25. jul 2010 kl. 22:45 (CEST)
Matematikk er ikke et konsensusprosjekt. Hvis du mener algoritmene er feil og/eller at implementasjonen inneholder feil så dokumenter det. Da vil du hjelpe både meg og andre som jobber med den her typen problemstilling.
Du hevder at jeg har kommet frem til tallet 24%, men det er algoritmen som kommer frem til tallet. Jeg har beskrevet hvordan algoritmen fungerer. Identifiser premisser og resultater som gir feil i algoritmen, ikke hvorvidt jeg personlig har rett eller feil.
Det ikke LoneStar sitt bidrag isolert sett som er marginalt, det er bidraget i relasjon til annet på siden. Når vi definerer «verket» til å være all lagret wikitekst så er det gitt at bidrag skal beregnes utfra alle endringer. Jeg tror ikke det er vilje til å endre dette premisset, men du kan jo gjøre et forsøk.
Resten av det du skriver avstår jeg fra å kommentere. — Jeblad 26. jul 2010 kl. 00:04 (CEST)
Dette synes å være en veldig ålreit utvidelse, og jeg håper kodesnekkerne jobber videre med dette. En del av kritikerne av Wikipedia løfter stadig fram argumentet at Wikipedia er produsert av anonyme (derav også skumle) brukere mens vi vet at det ikke er riktig - «bare gå og titt i historikken», sier vi. Samtidig kan vi selv gå i historikken på en artikkel som vi vet har skrevet, og ikke lenger kan finne våre egne brukernavn. Hvorfor bla gjennom lag på lag i historien etter de få vesentlige forfatterne når dette tillegget gir svaret man trenger? Ros til de som forsøker å gjøre Wikipedia bedre. --Finn Bjørklid 26. jul 2010 kl. 10:33 (CEST)
Enig med Finn B i dette. Jeg håper også at dette verktøyet utvikles videre. Det er med på å synliggjøre forfatterinnsats på en måte jeg synes har manglet til nå. Som bruker kan man opparbeide seg mye wikipediansk kapital gjennom å gjøre mange og små endringer, da antall redigeringer ofte benyttes som mål på en bidragsyters innsats (og benyttes for å vurdere tillit). Men om en bruker skiver omfattende og solide bidrag, som er så gode at de blir stående, så vises ikke det like lett noe sted. Jeg skulle gjerne ønske at forfatterverktøyet Jeblad har utviklet på sikt kunne aggregeres, slik at en kunne få samlede oversikter over innholdsprodusenter - tilsvarende det vi nå har for brukerinnsats i rene antall redigeringer. –Ordensherre 26. jul 2010 kl. 11:05 (CEST)
En interresant idé kunne vært om man hadde fått en fargelagt versjon av artikkelen der man kunne se akkruat hvilke deler av den nåværene artikkelen som stammer fra hvilken person. Litt som en stor transparent diff. Jeg vet ikke om det er teknisk mulig dog. Profoss(diskusjon - bidrag) 26. jul 2010 kl. 11:40 (CEST)
@Finn Bjørklid; målet er å få til en bedre presentasjon av hvem som er hovedforfattere av en artikkel. Andre ser på tilsvarende problemer knyttet til forfatter- og bidragslistinger og gjør presentasjon og beregning på annet vis. Mange av de samme problemene dukker opp også i disse problemstillingene. Helt sentralt er hva som kan regnes som et forfatterskap i en artikkel. Jeg har valgt å bruke en algoritme som gir et tall for arbeidet som nedlegges i å skape verket (artikkelen). Et poeng er å finne frem til algoritmer som gir liten last på serveren og som likevel gir noenlunde representative tall. Verket er det vanlig å definere som det visuelle uttrykket eller formen. Det kan være betydelige forskjeller mellom hvor mye arbeid som legges ned i et verk og hvor stor andel av den visuelle representasjonen dette gir.
@Ordensherre; det jobbes også med løsninger for å kunne si hvilken bidrag som blir stående og hvor lenge. Dette er et mye mer komplekst problem, ikke minst da algoritmene er svært tunge. For å få til noe slikt må bidrag spores over tid. Det er gjort noen forsøk på å lage løsninger som tar vare på mellomregninger, men det virker for meg som om veien frem er lang. De fleste som er involvert i dette ser på tiltro i den endelige teksten og ikke hvem som faktisk skrev den. Dette problemet er faktisk noe enklere. En løsning bruker andel tekst som hver enkelt har skrevet av en 6-ord frase og så spores andel av bidrag innen frasen med et Levensthein mål på endringer. Det hele er nokså regneintensivt.
Aggregering av måltallet til algoritmen burde være mulig, men i nåværende versjon tror jeg det blir for tungt. Istedenfor å beregne nødvendig datagrunnlag for en hel artikkel slik som nå så trenger en bare lagret datagrunnlag for en kort seksjon og så summeres denne over artikler hvor en enkelt bruker har skrevet bidrag. Jeg tror det er lurt å ha noe slikt for å vise at en del vaktmestere gjør en veldig viktig jobb selv om de ikke ender som hovedforfattere på artikler.
@Profoss; dette er tilsvarende løsningene som brukes for fargekodet tiltro, men veien frem er nok ganske lang. Det finnes imidlertid en snarvei som er spennende og som går ut på å identifisere hvem som skrev et tekstfragment første gangen, noe ala «kreditering av førstegangsforfatter av informasjon». Den blir kreditert teksten som har skrevet lengste sammenhengende tekststreng som er beholdt i den endelige utgaven. Algoritmen er veldig enkel og effektiv, men produserer veldig mye underlagsdata. Kanskje det er mulig å få til noe med en fornuftig deling av prosessering mellom server og klient. Algoritmen er noe følsom og selv små endringer stjeler eierskap på store tekstblokker. — Jeblad 26. jul 2010 kl. 14:48 (CEST)
Imponerende mekking, funker fint i min Mozilla Firefox. Men ikke i IE8... I IE8 rapporteres bare tittelen «Forfattere» og deretter kommer ingenting før linja «Bidrag fra andre forfattere .....». Hmm? Kimsaka 27. jul 2010 kl. 20:09 (CEST)
Hm, kjørte en 64bitsversjon av IE8 og da funka det? — Jeblad 27. jul 2010 kl. 20:39 (CEST)
Prøvde på en annen boks med IE8. Da kom bare tittelen «Forfattere» opp. Da jeg prøvde på en «tung» wiki-side kom varselmeldinga: ”Vil du stoppe kjøringen av skriptet? Et skript på denne siden fører til at Internet Explorer kjører sakte. Hvis skriptet fortsetter å kjøre, kan det hende at datamaskinen ikke vil reagere.” Ja - Nei. Og ingen av de to valgene funka... Kimsaka 28. jul 2010 kl. 09:32 (CEST)
Beklager men dette er ikke tilstrekkelig for å identifisere hva som skaper problemer hos deg. Som jeg skrev litt lengre oppe så kjører tillegget i IE8. Det er kjent at tillegget er tungt, og at noen looper tar såvidt lang tid at flere nettlesere varsler om det de tror er et script ute av kontroll. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 11:09 (CEST)
(trekker inn) @Jeblad Du har innført et nytt begrep, "Forfattere av en Wikipedia-artikkel" (som det ikke finnes noen definisjon på, så vidt jeg greier å finne), som du så har valgt en algoritme for å finne fram til ("men det er algoritmen som kommer frem til tallet", sitat Jeblad). Det finnes mange algoritmer, du har valgt denne. Jeg har en forventning av at du kommer til å overse dette innlegget. --Bep 28. jul 2010 kl. 19:28 (CEST)
Helt korrekt, du er forventningsrett. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 19:51 (CEST)
Jeg klarer ikke helt å se hva problemet her er, jeg. Hvordan «forfatter» defineres avhenger av hva en ønsker å vektlegge i definisjonen. I Does it matter who contributes… tas det utgangspunkt i anbefalte artikler; Creating, Destroying, and Restoring Value in Wikipedia kobler brukeres bidratte ord sammen med sidevisninger for å skape et begrep om «bidratt verdi»; A jury of your peers… tar utgangspunkt i brukeres bidratte ord og ser hvor mange revisjoner de varer for å få en idé om hvor dyktige bidragsytere er; og i tillegg kommer for eksempel WikiTrust og WikiReputation, men jeg husker ikke i øyeblikket akkurat hvordan de fungerer. Så ideen om å finne ut hvem som bidrar og hva de bidrar med er ikke akkurat ny, liksom. Nettrom 28. jul 2010 kl. 21:21 (CEST)
Et av hovedpoengene med dette forsøket er å finne frem til et måltall, eventuelt mellomregninger, som effektivt lar seg lagre i en database. Det finnes andre og mer presise måltall, men gjengangeren er at måltall og mellomregninger i liten grad lar seg cache effektivt. WikiTrust bruker et avstandsmål mellom opprinnelig redigering slik det fremstod når revisjonen ble lagret og en fremtidig versjon ved å se på edit distance på grupper på seks ord. Beregning av edit distance (Levensthein) på lange tekstfragementer er uhyggelig tungt. WikiReputation bruker antall sidevisninger (en form for aldring) på et tekstfragment, men hvordan de sporer tekstfragmentet vet jeg ikke. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 21:39 (CEST)
Et spørsmål til Jeblad: Funker ikke dette i Modern, eller er det bare jeg som har vært uheldig når jeg har prøvd? Liker godt Modern-skinet, men dette ser ikke ut til å fungere der.... Mvh 3s 28. jul 2010 kl. 19:37 (CEST)
Det er litt forskjeller mellom de forskjellige skin'ene. Stort sett er det bare noen forskjeller i navn på identifikatorer, men i dette tilfellet er det et manglende bibliotek. Etter litt triksing fungerer utvidelsen i enkel, chick, moderne, monobook og vector. Den fungerer ikke i nostalgi, standard og kølnerblå. De siste har en annerledes struktur og det må til en del flere endringer skal den fungere i disse. — Jeblad 28. jul 2010 kl. 19:54 (CEST)
@Nettrom: "Hvordan «forfatter» defineres avhenger av hva en ønsker å vektlegge i definisjonen." Akkurat, Jeblad har laget sin egen definisjon (han har valgt noen algoritmer som vektlegger hans syn). Diskusjonen er ikke ny - definisjonen er ny. Og strider blant annet med nowikis egen artikkel om forfatter. Jeg er pragmatisk nok til å se at dette må sees i sammenheng med hva som er teknisk praktisk mulig, men mener at en før en begynner å "peke ut en forfatter" bør bli enige om en definisjon - og så se på om Jeblads algoritmer treffer. Mitt hovedpoeng: Det finnes milevis av slettedebatter i hovednavnerommet, men for tilleggsfunksjonene (som kan inneholde ondsinnet kode, og skal kvalitetssikres og vedlikeholdes av hvem?) ser det altså ut til å være fritt fram. I dette tilfellet handler det om et "proof of concept" som er satt i produksjon --Bep 30. jul 2010 kl. 19:22 (CEST)
Vi har en artikkel som beskriver en forfatter uten å gå inn på hva som er en teknisk beskrivelse, hvordan algoritmen kan være i strid med denne artikkelen vet jeg ikke. Fra innledningen av artikkelen «En forfatter er en person som skriver en tekst. «Forfatter» er ingen beskyttet yrkestittel og alle som skriver, kan i prinsippet kalle seg forfattere.» Mener du at fordi noen ikke listes så er de ikke å regne som «forfatter»? Artikler hos oss er dobbeltlisensiert under GFDL og CC-by-sa og de har begge et krav om å identifisere forfattere. At noen identifiseres som forfatter (eller principal authors) betyr ikke at det ikke finnes andre forfattere, det betyr at de i denne konteksten ikke er er identifisert som en forfatter som har nedlagt tilstrekkelig mye arbeid til å bli listet.
Fra Wikipedia:GNU FDL har vi «List on the Title Page, as authors, one or more persons or entities responsible for authorship of the modifications in the Modified Version, together with at least five of the principal authors of the Document (all of its principal authors, if it has fewer than five), unless they release you from this requirement.» Vi har også henvisninger i artikkelteksten til «original publisher», noe vi også reitererer i flere sammenhenger.
For CC-by-sa har vi i bruksvilkårene «To re-distribute a text page in any form, provide credit to the authors either by including a) a hyperlink (where possible) or URL to the page or pages you are re-using, b) a hyperlink (where possible) or URL to an alternative, stable online copy which is freely accessible, which conforms with the license, and which provides credit to the authors in a manner equivalent to the credit given on this website, or c) a list of all authors. (Any list of authors may be filtered to exclude very small or irrelevant contributions.)» Løsningen er fokusert på de tilfeller hvor punkt c kommer til anvendelse, og er da tolket i konteksten til GFDL det vil si at «small» er de som ikke kommer opp blant de fem største bidragsyterne.
Åndsverksloven §3, §6, §7, §8 har også en del om hvorfor og hvordan. Selv om vi lisensierer med en åpen lisens for å få deling av kunnskap så er vi fortsatt berørt av Åndsverksloven. For å skape verket så må det gjennomføres et arbeid, og selv om ikke arbeidet er verket så representerer det andelen av forfatterskapet. Det er en grei innføring i åndsverk på Olav Torvund - Ophavsrett: 2. Hva er et åndsverk?.
De siste utgavene av disse funksjonene opererer med artikkeloppretter som alltid tas med, de største forfatterne inkluderes slik at det minst er med fem forfattere, alle som deretter har gjort mer enn 5% av arbeidet er deretter tatt med. Muligens bør tallene justeres slik at det tas med fem store forfattere i tillegg til artikkeloppretter hvis denne ikke er med blant de fem største. Muligens bør det også tas med forfattere som har bidratt mer enn en gitt fast grense. Muligens bør nedlagt arbeid i en versjon beregnes med en klassisk Levenshteinn algoritme. Muligens skal vi godta ikke-kausale algoritmer. Muligens er ikke verden rund.
Det er mulig å lage andre måltall som til og med vil gi andre individuelle rankinger i grensetilfeller. Du må gjerne lage noen definisjoner og også forsøke å få de akseptert som bedre. Som it-konsulent og administrator på nynorsk kan du sikkert både skrive nødvendig kode og implementere den som proof of concept på nynorskutgaven. Jeg kan til og med sette deg i kontakt med aktuelle aktører som ønsker en løsning på dette. Det forutsetter imidlertid at du faktisk leverer noe som kan brukes for å definere en algoritme. — Jeblad 30. jul 2010 kl. 20:49 (CEST)
@Jeblad, "«En forfatter er en person som skriver en tekst". En bott er ingen person. Dette er imidlertid ikke mitt hovedpoeng, som du med ditt lange innlegg velger å se bort fra. Hva du forventer å oppnå med å trekke inn mitt yrkesliv og min rolle på nnwiki inn dette, må du nesten utdype. Særlig saklig er det ikke, for å si det mildt. --Bep 30. jul 2010 kl. 21:16 (CEST)
En bot kjøres av en person og hvis denne personen har forberedt en tekst som lastes opp så vil det være botoperatøren som er verkets opphavsmann. Når du legger inn et musikkstykkke i en synth så er det ikke synten som blir opphavsmannen til verket, det er den som legger det inn. Du har tidligere hevdet at du har store kunnskaper om IT og har også presisert dette på din side på nynorsk. Vel, her har du muligheten, vis at du kan komme opp med noe bedre. Det sitter folk på flere universitet og høyskoler som gjerne vil ha en løsning, det er til og med åpne bugs på å få til løsninger! Det eneste som mangler er vilje til å bidra konstruktivt. — Jeblad 30. jul 2010 kl. 21:25 (CEST)
Ok, du er fortsatt langt unna mitt poeng: Hvorfor er dette "proof of concept" satt i produksjon uten noen form for kvalitetssikring (som feks. at den kommer fram til tall som er konsensusbelagt (at botter er personer etc.) og at scriptet ikke har uheldige sideeffekter). Dette er for øvrig en generell problemstilling som sikkert kunne hørt hjemme på Tinget. Vandalisme via artikler blir fanget opp relativt raskt, for tilleggsfunksjonene er sikkerhetshullet åpent som låvedøren. Slike eksperimenter ("proof of concept") har sin plass på en brukers navnerom evt. egen server. --Bep 30. jul 2010 kl. 21:35 (CEST)
Da har du fått svar på alt du har spurt om og er tilbake til «jeg liker ikke tallet» og «jeg liker ikke tilleggsfunksjoner». Tror jeg tar kvelden, det her gir ingen mening. — Jeblad 30. jul 2010 kl. 23:20 (CEST)
God natt, Jeblad. Du har en interessant måte å diskutere på. Det gir ingen mening (og da mener jeg virkelig INGEN MENING), men det er interessant. --Bep 30. jul 2010 kl. 23:38 (CEST)
(Tilbake til marg) Denne funksjonen har, såvidt jeg begriper, minst to funksjoner. Til innvortes bruk, - både informativ, engasjerende og motiverende for alle bidragsytere! Yessør!
Men kanskje viktigere - til utvortes bruk. Den kan gi alle som «bare» bruker leksikonet som et leksikon, til oppslag, en ekstra mulighet for innsyn og kildekritikk. Høyst begrenset, javel, men dog. (Hvor mange har bidratt, hvor stor spredning i bidragene, hva fins av info på deres brukersider, hva annet har de gjort her...) Dette oppfatter jeg som et poeng, fordi det bidrar litt til å svare på det ene s t o r e spørsmålet a l l e har vis-a-vis Wikipedia: Kan vi stole på WP??
Ut fra et sånt ståsted foreslår jeg litt justeringer: I drop-down-menyen kan det gjerne stå «Forfattere» for min del. Men kanskje «Kilder» er bedre? Hva med «Opphav»? Ordet bør være kort. Men siden det uansett ikke blir korrekte/dekkende bør man bøte på det ved en mer korrekt tittel i vinduet som kommer opp, der man har plass, noe ala: «Følgende bidragsytere har skrevet på artikkelen». Til gjengjeld bør den vesle teksten nederst med info (?) om de ubegripelige beregningene kuttes. Skriv heller et kort forbehold om at beregningene ikke er eksakte, og henvis til hjelpe-siden.
Forøvrig: Den forenklede beregningen funker bedre enn den tunge. Hastigheten er mye viktigere enn desimalene!
Det tekniske skal jeg ikke blande meg oppi, men jeg har fortsatt bare glede av funksjonen med Firefox, IE8 funker ikke (har prøvd tre ulike bokser) Kimsaka 9. aug 2010 kl. 21:50 (CEST)
Tror ikke det blir gjort noe mer med denne funksjonen i denne omgang, det var en sjekk for å se om det kunne lages en algoritme som kunne løse noen konkrete problemer. Disse dukker opp i påvisning av forfattere/skribenter, generering av diagrammer for history flow, generering av bidragstrær for å se hvilken revisjoner som er koplet av hovedtråden, visualisert bidragshistorie for brukere, og så videre. Alle disse analysene ender opp med de samme problemstillingene; hvilken revisjoner er identiske, hvilken revisjoner er nesten like, og hvor mye arbeid har det gått med for å bringe artikkelen fra revisjon A til revisjon B. Vi ønsker ikke å gjøre dette i Javascript, men Javascript gjør det mulig å se om algoritmen fungerer og gir de resultater brukere forventer. Algoritmen er anvendelig (og viktig) for flere enn brukere av Wikipedia, men jeg tror ikke det er lurt å ta noen diskusjon om det her og nå. Det holder å si at aktuelle brukere driver med en:Commons-based peer production (CBPP). Wikipedia er bare ett slikt system, det finnes mange og noen av de er ikke engang wikibasert eller på nettet overhodet. Det er mer om løsningen på Ranking of authors in the Norwegian (bokmål) Wikipedia, men merk at dette er work in progress. — Jeblad 9. aug 2010 kl. 23:41 (CEST)
OK, da kan vel en admin som føler seg kallet fjerne denne tilleggsfunksjonen. --Bep 12. aug 2010 kl. 23:14 (CEST)
Fjerne??! Jeg bruker den stadig!! Kimsaka 14. aug 2010 kl. 21:07 (CEST)
Jeg ser poenget til BEP over at slik javakode kan være skadelig om hvem som helst får skrive hva som helst og så legge en lenke inn på Spesial:Innstillinger under «Tilleggsfunksjoner». Selv så fungerer ikke denne forfatter-tilleggsfunksjonen for meg da jeg har valgt mange andre tilleggsfunksjoner som tydeligvis krasjer med denne. Jeg hadde håpet at alle som skrev disse tilleggsfunksjonene la ut lenker til beskrivelsene av koden og hvor den finnes på Spesial:Innstillinger. I dag er det en rekke funksjoner som overhode ikke er dokumentert med egne undersider. Det er en problemstilling da det gjør uavhengig verifikasjon av kode tyngre tilgjengelig. F.eks. hvor er koden som styrer «Styling: Legg til ikoner foran lenker som går til anbefalte eller utmerkede artikler.» etc. Såvidt jeg ser så er denne funksjonen med forfattere bedre dokumenterte av slike tilleggsfunksjoner vi har: «Forfattere av sider (enkel): Legger til funksjoner for å sortere ut hvilken av bidragsyterne som er hovedforfatter, medforfattere og andre. Denne varianten bruker en forenklet og optimalisert kalkulering.» som lenker til Hjelp:Forfattere av sider. Dessverre viser ikke hjelpesidene til selve javascriptimplementasjonen såvidt jeg ser (hvor ligger .js-filene for denne implementasjone?).
Denne type implementasjoner er strålende å få gjort, men det er viktig med åpenhet rundt kodingen (i.e. legg ut lenker til hvor koden ligger) og skal det inn nye oppslag i Spesial:innstillinger bør vi muligens ha det gjennom Tinget før det legges ut som en "offisiell" utvidelse? Jeg bruker forøvrig min testbruker nsaatest for å få kjørt den :-) nsaa (disk) 19. aug 2010 kl. 22:44 (CEST)
Nei, ikke plag Tinget med rutinearbeid. Det er ikke «hvem som helst» som får legge inn tilleggsfunksjoner: Man må redigeringsmuligheter i mediawiki-navnerommet. Dette er det kun tillitsvalgte som får tilgang til – kan vi ikke stole på det disse legger inn, har vi større problemer. Når det gjelder hvor koden ligger, er det ingen hemmelighet – MediaWiki:Gadgets-definition spesifiserer både tekst og funksjon, skjønt det kunne kanskje vært klarere: Hvor det f.eks står «Twinkle-slettnom|Twinkle-slettnom.js», så må man legge hver av disse til «MediaWiki:Gadget-», og får således MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom (teksten) og MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom.js (definisjonen, skjønt det meste nå ligger i «importScript("MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom-body.js")», som igjen laster MediaWiki:Gadget-Twinkle-slettnom-body.js). Joda, det kunne vært enklere tilgjengelig ... og jeg tror ikke noen vil protestere mot forsøk på å gjøre det så. Ideer? — the Sidhekin (d) 19. aug 2010 kl. 23:00 (CEST)
Alle tilleggsfunksjoner og deres sider defineres via siden MediaWiki:Gadgets-definition og blir gjort tilgjengelig på Spesial:Tilleggsfunksjoner, deretter vil seksjonen «Tilleggsfunksjoner» på siden Spesial:Innstillinger bli oppdatert. Sett siden MediaWiki:Gadgets-definition på overvåking og du ser hva som er på gang av endringer. Lurer du på hvordan implementasjonen ser ut så gå på siden Spesial:Tilleggsfunksjoner og klikk deg inn til de aktuelle sidene. Hvis du ønsker å bruke en av tilleggsfunksjonene så slår du de på ved å gå på siden Spesial:Innstillinger. Ønsker du å få en oversikt over hva som finnes av dokumentasjon så kan du gå til Kategori:Tilleggsfunksjoner, men ikke alt er dokumentert og det er litt varierende hvor grundig ting er dokumentert. Det er også et spørsmål om hva som er målgruppen for dokumentasjonen, er det brukere av funksjonene eller er det programmerere som skal vedlikeholde funksjonene. Kanskje bør det skrives to sett av dokumentasjon, men da er det et spørsmål hvem som skal skrive dokumentasjon i de tilfellene hvor kode fra andre prosjekter tas ibruk hos oss. — Jeblad 20. aug 2010 kl. 00:15 (CEST)
Takk for god beskrivelse. Jeg har nå lagt opp en beskrivelse av implementasjonen på en tilfeldig (den første) hjelpesiden over slike tilleggsfunksjoner: Hjelp:Koordinater.js#Implementasjon. nsaa (disk) 20. aug 2010 kl. 14:37 (CEST)
Tilleggsfunksjonene er fjernet. — Jeblad 30. aug 2010 kl. 05:59 (CEST)
Eg saknar også denne tilleggsfunksjonen, av følgjande grunn: For å gjere det mogleg å kreditere akademikarar sine bidrag for formidling må vi vere i stand til med eit mål å seie "den og den personen har bidrege med __x__ til den-og-den artikkelen (korleis __x__ skal målast og bestemmast er nett det vi treng å finne ut av). For Wikipedia er det viktig: Med ein slik funksjon på plass kan tilsette på norske universitets- og høgskolar få utteljing for arbeid på Wikipedia, utan ein slik funksjon kan dei det ikkje. Det er ikkje meininga at kvar og ein brukar skal slå han på (for min del må det gjerne stå "slå ikkje på med mindre du XYZ"). Viss brukarar har problem etter at dei har slått han på er det ein svært god medisin tilgjengeleg: la vere å slå på. Det å stoppe dette utviklingsarbeidet er kontraproduktivt for eit arbeid som er svært viktig for Wikipedia si framtid. Trondtr 12. sep 2010 kl. 14:44 (CEST).
Det er flere grunner til at denne funksjonen og flere andre ble fjernet. Dels er det vanskelig å få aksept for en del slike funksjoner, det argumenteres med at man skal ha konsensus før slikt legges inn og at det skal utvikles andre steder. Dels kommer det argumenter som er mer eller mindre vås, dette er en wiki men det virker ikke som en del brukere er klar over det og at det betyr at nettstedet har en god del spesielle sikkerhetsproblemer. Det er også en del problemer med nettstedet slik det nå fremstår og dette skaper problemer i forbindelse med nokså mange av tilleggsfunksjonene. Kort sagt må nokså mange av dem endres en god del, i tillegg til at biblioteker som de baserer seg på vil måtte oppdateres – de er utgamle. Dermed ender en opp med en diger vedlikeholdsjobb som er høyst upopulær og som sannsynligvis må gjøres om flere ganger.
En god del av diskusjonen går på bruk av Javascript i og med at tilleggsfunksjoner bruker dette scriptspråket. Javascript brukes idag av nesten alle nettlesere, men i enkelte nettlesere kan en slå av kjøring av script. En del brukere slår av slikt (ikke mange) fordi det gir høyere sikkerhet. Dette er eneste måten å stoppe sikkerhetsproblemer som kommer med Javascript. Nesten alt av filer som kommer over nettet kan infiseres med ondsinnet kode (angrepsvektorer) på ett eller annet vis, Javascript er kun en av flere mulige veier. En veldig populær løsning var tidligere å bruke JPG-filer (billedfiler) som bærere av kode. En annen populær løsning var fontdefinisjoner i CSS-filer. En tredje populær metode er cache poisoning hvor refererte sider blir endret til noe helt annet. Det siste er spesielt attraktivt i forbindelse med Windows. I tillegg til disse er det noen problemer som er spesielle for Mediawiki, og noen vi har pådratt oss selv slik som å embedde ordinært malverk i systemmeldinger.
Når det lages tilleggsfunksjoner i Wikipedia så er dette synlig for alle og det er fritt frem å melde inn mulige problemer eller å fikse disse. Det er imidlertid veldig mye FUD (Fear, Uncertainty, and Doubt) om slike tilleggsfunksjoner og en del brukere har en liten hang til å skylde sikkerhetsproblemer på Javascript som kommer fra OSet i boksen de bruker. Kortversjonen er «alt var så meget bedre før» og de har ikke fått med seg at verden går mot Web 2.0 med langt høyere grad av interaktivitet. Ikke minst går Wikipedia mot løsninger basert på heftig bruk av Javascript, for eksempel er nå WikiEditor basert på omfattende bruk av Javascript of jQuery og denne editoren brukes i samtlige drakter – ikke bare Vector!
Diskusjoner rundt tilleggsfunksjonen for bidragstelling har dels gått på at en del brukere ikke får tilstrekkelig cred (funksjonen måler mengde bidratt tekst), dels har det gått på brukere som prøver å kjøre funksjonen fra mobiler (funksjonen laster ned samtlige revisjoner), dels har det gått på at tilleggsfunksjonen hadde begrenset bruksområde (den var et proof of concept). For å begrense diskusjonen ble den derfor fjernet. De som trenger tilgang til den kan laste den rett fra min underside. Alle de fjernede tilleggsfunksjonene ligger der; Spesial:Prefiksindeks/Bruker:Jeblad/. Ved å legge til ett eller flere av de etterfølgende kodestubbene på sin egen «vector.js»
Forfatterlisting (enkel)
Bruker en forenklet modell for bidragstelling basert på en digest og et begrenset (foldet) fingerprint. Mest aktuelle løsning for en produksjonsløsning, men gir en liten og tilfeldig distribuert målefeil.
Bruker en modell for bidragstelling basert på en digest og et komplett fingerprint og en locality sensitive hash. Mer korrekt resultat for mengde bidrag, men har problemer under resynkronisering etter vandalisering i store artikler (kommer av egenskaper ved Nilsimsa-digest).
For mer om disse løsningene, se Bruker:Jeblad/Hjelp:Forfattere av sider. En produksjonsversjon burde nok implementeres som en spesialside i tillegg til at den burde være tilgjengelig via Mediawiki sitt API. Det er flere tjenester som kan dra nytte av en produksjonsversjon slik som grafikk over artikkelhistorikken[3] og varianter slik som grafikk over brukerbidrag [4][5], historyflow [6] og tildels også samhandling [7]. En produksjonsversjon vil også åpne for at det kan gjøres raske analyser slik som «hvor mye mekanisk redigering har bruker XX i kategori YY» og «hvor mye har bruker XX bidratt på artikler i clusteret av artikler lenket fra YY». — Jeblad 13. sep 2010 kl. 05:43 (CEST)
Håper jeg skriver riktig sted nå. Er lege, har jobbet som lektor for sykepleiestudenter i noen år. Har midlertidig uvanlig rolige arbeidsforhold denne høsten og kommer sannsynligvis endelig til å rekke å bidra litt i norsk Wikipedia i mine fagfelt. To spørsmål til folket her:
1)Vil svært gjerne ha forslag til medisinske artikler som bør forbedres eller skrives.
2)Hvordan bør den generelle oppbygningen av medisinske artikler her være? Gode eksempler?Maas kø 3. sep 2010 kl. 12:03 (CEST)
Hei! Alltid fint å se nye, ivrige brukere på Wikipedia. Innenfor medisin og helse er vi nesten tomme for artikler av holdbar kvalitet. Du kan jo starte med å se i Kategori:Medisinstubber, der alle korte medisinrelaterte artikler ligger samlet. Disse artiklene eksisterer allerede, men de har som nevnt forbedringspotensial. Kategori:Patologi, Kategori:Farmakologi og Kategori:Farmakologistubber kan også være av interesse. Ellers er det bare å skrive om det du måtte ha lyst til, Wikipedia er et åpent samarbeidsprosjekt.
Takk for hyggelig hilsen og nyttige tips. Maas kø 3. sep 2010 kl. 17:57 (CEST)
Når det gjelder generell oppbygging av helserelaterte artikler kan du ta en titt på Wikipedia:Stilmanual/Helse, som gir en uformell beskrivelse av innhold og strukturering. Det finnes dessverre ikke så mange gode artikler om medisin generelt, det er et fagfelt av høyeste prioritet, men med få skribenter her på norsk Wikipedia. Jeg har selv tenkt å begynne på et prosjekt som vil gå ut på å skrive artikler om det biokjemiske/- fysiske grunnlaget for medisin i løpet av den nærmeste tiden. Artiklene om spedalskhet, insulin og ibogain kan likevel gi deg et visst inntrykk av struktur og innhold i medisinrelaterte artikler. Lykke til med artikkelskrivingen! Mvh Sandip90 3. sep 2010 kl. 12:56 (CEST)
Nettstedet helsebiblioteket har engasjert seg noe i å forbedre artikler og har informasjon om det, som denne artikkelen. Deres erfaring er at helseartikler her leses svært mye, så det er vel verdt å bidra til å forbedre de. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2010 kl. 13:20 (CEST)
En artikkerl om graviditet begynte bra, men er helt ufullstendig. Beskrivelsen av fostrets utvikling slutter på uke 9. Deretter litt om faren ved bruk av alkohol. Kan være et bra sted å begynne, sånn omtrent på begynnelsen :) Paalso 3. sep 2010 kl. 16:39 (CEST)
Takk skal dere ha alle sammen. I de første løse timene de neste ukene skal jeg lese gjennom tipsene om maler og anbefalte artikler, deretter setter jeg graviditet øverst på listen. Hva er forresten det beste stedet for tekniske spørsmål som dukker opp underveis? Maas kø 3. sep 2010 kl. 17:57 (CEST)
Dette er et veldig godt sted å begynne; Torget er til for slike ting ;) Laaknor 3. sep 2010 kl. 18:36 (CEST)
Ikke bare graviditet, men det tilstøtende temaet embryologi er dårlig dekket hos oss. Da jeg redigerte artikkelen om egg, ble jeg nødt til å skrive en del "nødoppslag" som som langt fra holder vann, og det er andre som er heller tynnt belagt. Her en noen eksempler:
Vi har desperat behov for noen med gode basiskunnskaper innefor disse emnene. Jeg antar du vil finne nok å henge fingrene i! Petter Bøckman 3. sep 2010 kl. 19:00 (CEST)
Jeg driver med studier innen generell kjemi og biokjemi for tiden og har tenkt å skrive en del bakgrunnskunnskap relatert til disse fagfeltene. Jeg skal først bli ferdig bli kvitt rødlenkene i Afghanistan (UA), før jeg oversetter den utmerkede artikkelen en:Metabolism (stoffskifte) fra engelsk. Det går langt mellom hver gang vi får en ny realfagartikkel, men når tiden strekker til skal jeg nok få dekket en del. Sandip90 3. sep 2010 kl. 19:16 (CEST)
Jeg vil også ønske deg lykke til og understreke at det er gledelig at noen med fagkunnskap ønsker ta fatt på oppgaver her. Ta i tillegg til det du har fått av hint her, en titt på den lenken Nina ga deg. Der vil du finne lister over ting noen som arbeidet med det en periode mente var vesentlig. Det er ikke sikkert du er enig, og du vil ganske sikkert raskt finne temaer selv som du vurderer viktige. Jeg vil imidlertid understreke en oppgave som er viktig - faglig oversyn av det vi allerede har. Haros 3. sep 2010 kl. 19:25 (CEST)
Stilmanualen for helse (Hjelp:Helse) er skrevet for å bygge på et pågående arbeid hos Helsebiblioteket. Ett av fagområdene de har jobbet med er psykiatri. For å understøtte arbeidet er det lagd en lemmaliste for psykisk helse. Det er også lister Wikipedia:Liste over helsetilstander, Wikipedia:Liste over påvisning av helsetilstander, og Wikipedia:Liste over oversiktsartikler om helsetilstander. Det er ikke sikkert alle er hensiktsmessige. Denne kommer fra BestPractice sin oversikt. Åpne siden, åpne deretter «Bla gjennom tilstander», scroll ned til «Psychiatry», klikk på denne og det lages en oversikt i høyrefeltet som er omtrent identisk med vår lemmaliste for psykisk helse. Disse oversiktene er et godt utgangspunkt for å lage lemmalister over de viktigste forekommende tilstander. Slike lister må oversettes til norsk, selv om latinske navn må beholdes som omdirigeringer. Noen av navnene har vi ikke etablert omskriving av, så der gjenstår det en jobb. Blir det flere lister så bør de krysslenkes på noe vis. Det kan også være lurt å ta en prat med Øystein Eiring (for artiklene om psykiatri) eller Runar Eggen (for slike artikler generelt) ved Helsebiblioteket. Sistnevnte har også opparbeidet en betydelig samling medisinske fraser i en «translation memory» for Google Translate. På Wikipedia er Bruker:Reodor og Bruker:Nina aktuelle kontakter, selv om det finnes flere som har varierende bakgrunn innenfor medisin og helse. — Jeblad 3. sep 2010 kl. 20:05 (CEST)
På vårt søsterprosjekt på engelsk er det en del artikler som viser hva dette prosjektet betrakter som sine beste artikler (en:WP:FA). Se en:Wikipedia:Featured_articles#Health_and_medicine for spesifike eksempler innenfor medisin. nsaa (disk) 3. sep 2010 kl. 20:59 (CEST)
Takk for masse nyttige innspill gjennom helgen. Har fått jobbet et par timer i dag, mer sent i denne uka. Svangerskap har jeg sett på, kan senere i høst gjøre en del generelt med artikkelen, men hvordan følge opp når detaljeringsnivået fra starten er såpass omfattende?
Ble deretter sittende og flikke på hemokromatose, der det var markering om manglende referanse. Oppdaget deretter at det er endel vi mangler om genetikk. Tar svært gjerne kommentarer om disponering, oppsett, språkføring og annet på brukersiden? Maas kø 6. sep 2010 kl. 10:10 (CEST)
Et par spørsmål i forbindelse med jobb med medisinartikler.
1) Har forsøkt å legge inn en infoboks med ICD-10-kode under håndleddsbrudd Grafisk blir den ikke så pen hos meg med linjeskift mellom ICD og 10. Finnes det en metode for å justere på det?
2) Her, som ved mange andre sykdommer er det flere ulike diagnosekoder som passer til ett begrep på norsk (her både ICD S52.5 og S52.6, avhengig av om ulna også er rammet) Har noen av dere forslag til hvordan det da bør settes opp?
Det er en del flinke folk her som sikkert hjelper til med å formatere infobokser slik at de passer. Alternative ICD-koder har jeg ikke sett på, noen andre med gode forslag? Kanskje bare liste de aktuelle kodene og så sette en forklaring i parentes? Husk også på at det bør settes opp omdirigering på ICD-kodene, det kan sikkert noen hjelpe med. Ta også en telefon til Runar Eggen på Helsebiblioteket slik at det blir litt enhetlig, eller snakk med Bruker:Reodor (E-post). — Jeblad 11. sep 2010 kl. 14:59 (CEST)
Så vidt jeg vet er eksterne lenker (inkludert lenker til andre språkversjoner av Wikipedia) uønsket i artiklenes brødtekst. Såfremt dette stemmer, er noen i stand til å sette opp en liste med artikler hvor det forekommer eksterne lenker før overskriften "Eksterne lenker"? Denne listen måtte helst sile ut eksterne lenker innenfor referanser og kanskje også innenfor infobokser. Dette kunne være en hjelp for å ta en liten opprydning i dette, enten det rent faktisk gjelder eksterne lenker i brødteksten eller manglende/feilskrevet overskrift "Eksterne lenker". --Wikijens 13. sep 2010 kl. 23:20 (CEST)
Retningslinjen er for å skape forutsigbarhet i hvor en bruker havner hen ved klikk på lenke. Eksterne lenker forekommer (og bør forekomme) i enkelte maler, og da passer de bra utenom eksterne lenker-avsnittet. Av brukervennlighetsgrunner er jeg personlig tilhenger av eksterne lenker i bibliografier hvis nettversjon av boka finnes på nett (f.eks. i prosjekt Runeberg eller Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no). Direktelenker i bibliografier kan da gi informasjon om at teksten er tilgjengelig uten å måtte ta en tungvindt rundtur om referanse- og eksterne lenker-avsnittet. H@r@ld 14. sep 2010 kl. 13:49 (CEST)
Jeg tenkte på om noen var i stand til å opprette en form for hjelpeside, som man kunne gå gjennom manuelt for å fjerne eksterne lenker som er uønskede (f. eks. lenker midt i et avsnitt til engelsk wikipedia fordi noen ville unngå rød lenke eller til et firmas hjemmeside i stedet for til wikipedias artikkel om firmaet osv). Jeg vet ikke hvor komplisert det er å sette sammen noe slikt. --Wikijens 14. sep 2010 kl. 19:27 (CEST)
Nettstedet DinSide har en artikkel om en nyttig funksjon som er lansert av Wikipedia: «Lag en bok av Wikipedia. Book creator tool lar deg bestille bøker om akkurat hva du vil.» Med book creator tool er det nå blitt mulig å bestille en bok med utvalgte artikler, eller lagre den som PDF og eventuelt skrive ut selv, eller bestille boka via PediaPress med egendefinert farge på bokomslaget, valgt bilde, egen tittel etc. Jeg antar det er andre her som er involvert som kan gi svar på spørsmål, men artikkelen ligger på DinSide: Lag en bok av Wikipedia. --Finn Bjørklid 10. sep 2010 kl. 09:25 (CEST)
God ide. Men da jeg prøvde å lage en PDF på denne måten fikk jeg meldingen «En feil oppsto på rendreringsserveren: system overloaded. please try again later.». Håper det ikke er en veldig vanlig feil. - Soulkeeper 15. sep 2010 kl. 13:47 (CEST)
Høres bra ut. --Kjetil_r 15. sep 2010 kl. 10:15 (CEST)
Fra den danske artikkelen, «Terrorangrebet den 22. juli 1985», til norsk tittelrediger
Jeg har tenkt å skrive en artikkel som kanskje kan hete Bombingen i København 22. juli 1985, fra denne artikkelen, http://da.wikipedia.org/wiki/Terrorangrebet_den_22._juli_1985 ? Jeg ser ikke helt hvorfor den norske artikkelen behøver å bruke ordet «terrorangrep» – det blir kanskje bedre å bruke ordet «bombingen». (Begrepet «terrorangrep» kan bety mange forskjellige ting, mens en «bombing», «bombingene», eller «bombeangrepene» beskriver hendelsene bedre, kanskje.) --Knappeskuffen 15. sep 2010 kl. 10:31 (CEST)
Hva er dette for tvilsomt? Miniwikipedia Noen som kjører en test? Svindel? Et speilbilde av Wikipedia? Det kommer uansett opp på søk i Google, og vil da konkurrere direkte med den ekte varen. --Finn Bjørklid 13. sep 2010 kl. 17:58 (CEST)
Ser ut til å være en slags proxy. Prøv for eksempel å redigere, da kommer det opp en melding som ser ut til å være fra den ordentlige Wikipedia om at man er blokkert. ZorroIII 13. sep 2010 kl. 18:13 (CEST)
Er det ikke bekymringsverdig at man kan forsøke å logge inn med brukernavn og passord på en fremmed side som er til forveksling lik Wikipedia? Det ligger i grenselandet til phishing, spør du meg. Det er uansett ikke lov å publisere en nettside som bruker Wikipedia-logoen. I motsetning til det meste annet på Wikipedia, er logoen copyrightet. Det ser ut til at det er firma i Hong Kong som har registrert domenenavnet. - Soulkeeper 15. sep 2010 kl. 12:36 (CEST)
Siden sier selv: «This site is intended to connect people behind the wall with the world of knowledge, however some political contents have been screened out by our system for the reason we all know. Contents are simultaneously updated with Wikipedia and published under the license of GNU.»[8] - så det ser altså ut til å være et forsøk på å komme seg gjennom Den kineniske brannmuren via en proxy. Hvis dette ikke er autorisert av WikiMedia, har de likevel bare å fjerne logoen. Å også speile innloggings-sidene, slik de har gjort det, virker direkte amatørmessig (for å tolke det i beste mening). - Soulkeeper 15. sep 2010 kl. 12:43 (CEST)
Jeg har nå vært i kontakt med mannen bak Miniwiki. Han forklarte meg at Wikipedia-logoen tidligere ble byttet ut, men mekanismen for dette sviktet da Wikipedia skiftet skinn. Han sier han skal se på dette i oktober. Jeg fikk inntrykk av at han også skal gjøre noe med innloggings-sidene da. - Soulkeeper 18. sep 2010 kl. 03:56 (CEST)
Wikipedianere med stand på Oslo bokfestivalrediger
Foto: Bjarne Thune
Foto: Bjarne Thune
Foto: Bjarne Thune
Flere bidragsytere fra Wikipedia-miljøet skal på Oslo Bokfestival den 17.-19. september. Her skal vi ha stand der vi foreteller om de norskspråklige Wikipediaprosjektene, og om hvorfor og hvordan folk kan bidra. Vi skal også prøve å gjøre Wikimedia Norge mer kjent, og satser også på å verve medlemmer til foreningen. Vi tar også med laptoper slik at vi kan gjøre en livedemo av hvordan redigering fungerer, og noen bunker med utskrifter av diverse utmerkede artikler til utdeling.
Anne-Sophie, Ulf Larsen og Kjetil stiller opp, og vi håper også at flere har tid og lyst til å hjelpe til. Ta gjerne kontakt med en av oss om du kan.
Kanskje vi kan poste noe i sitenotice her noen dager i forveien for å skape oppmerksomhet om standen? Hva med for eksempel «Møt erfarne Wikipedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» (med lenke til festivalens nettsider)? Mvh. Jarle Vines 4. sep 2010 kl. 22:51 (CEST)
Jeg synes dette hørtes kjempebra ut! Jeg skal gjøre det kan for å hjelpe til! -- Hans-Petter 5. sep 2010 kl. 17:53 (CEST)
Er det noen som har motforestillinger ang en sitenotice slik Jarle beskrev? Eller er det noe som må innom Tinget først? -- Hans-Petter 6. sep 2010 kl. 01:38 (CEST)
Tror det må på Tinget, men helt ærlig så tror jeg reklame på Wikipedia er feil. Det blir en situasjon hvor en har reklame på Wikipedia for en ekstern aktivitet som skal trekke brukere til Wikipedia, men reklamen på Wikipedia når de som allerede er frelste. Det reklamen da egentlig er, er reklame for Bokdagene og ikke for Wikipedia. Ikke ta det jeg sier på face value, snakk med noen som driver med reklame. For å ta utgangspunkt i hva vi gjorde tidligere; vi var på NVU-konferansen og Mediedagene for å nå brukergrupper som ikke var involvert i Wikipedia. Bokmessen orienterer seg hovedsakelig imot skoleungdom og da i Oslo-området, hvordan får en disse i tale? De kjenner Wikipedia bedre enn sine lærere. Hva er viktige kontaktpunkt mot disse? Er det noe som er spesielt interessant for dem? Selv ville jeg tenkt storskjerm for å vise frem mobilsidene for skoleelever er storforbrukere av mobiltjenester. (Under Mediedagene så var Nina og jeg i kontakt med noen som hadde en toutchscreen på 2x3 meter, det er et heftig blikkfang.) Kanskje også fokusert på muligheten til å lage e-bøker, og da trykke opp noen eksempler på papir for utdeling til lærere. Et bretta A4-ark skrevet ut på fargelaser holder. Slike bør da omtale hvordan de selv kan bruke egenproduserte e-bøker i undervisningen. En annen løsning som er veldig effektiv er visittkort hvor en side beskriver e-bøker og en side beskriver mobilalternativer. Eller kanskje bedre; en av hver type, med forsidebilde (screendump) og forklaring på bakside. Trykk opp mange for utdeling, eventuelt lag selv med «glabels» og precut fra Avery (selges hos Andvord) eller en annen leverandør. (Malene kan være tricky, men jeg skal ha det meste av mål liggende.) — Jeblad 6. sep 2010 kl. 02:45 (CEST)
Jeg har ingen motforestillinger til sitenotice for dette. MHaugen 6. sep 2010 kl. 10:02 (CEST)
Jeg kan ikke se at en (nettsteds-)notis, «sitenotice», øverst på sidene for en Wikipedia-aktivitet er reklame. Når noen av oss setter i gang en aktivitet bør vi være positive. Folk setter av sin fritid og sin entusiasme, og da skal vi ha gode grunner for å blande malurt i aktiviteten. Jeg synes det er flott at Wikipedia har en stand og gjør oss synlig på Bokdagene. At det i en kort tid kommer en notis som gjør de som er innom Wikipedia oppmerksom på den, en okei påminnelse, er en akseptabel greie. --Finn Bjørklid 6. sep 2010 kl. 16:04 (CEST)
Har ingen motforestilling mot et banner (sitenotice), dette er ikke «reklame» men annonsering av Wikipedia-samfunnets egen utadrettede virksomhet. Bjoertvedt 6. sep 2010 kl. 22:55 (CEST)
En oppdateringsmelding mht vaktliste, vi er nå i ferd med å dekke opp standen og Kjetil har laget en tabell hvor vi plasserer inn folk:
Jeg mener at det viktigste vi kan bidra med er folk - dvs bidragsytere til Wikimedias ulike prosjekter, som da forteller om hvordan dette fungerer. Jo flere folk vi er på standen, jo flere besøkende kan vi prate med. To bør være en minimumsbemanning, da kan vi vise Wiki-redigering på de to bærbare, men 5 er det jeg anser som hva vi bør sikte mot; da har vi to på PC, to som deler ut løpesedler og prater og en som steker og deler ut vafler.
Jeg ser imidlertid gjerne at vi har mer enn det, vår stand har åpning mot Karl Johans gate så vi har mye "rom" for å markere oss, godt synlig med våre T-skjorter med Wikilogo bør vi kunne bevege oss rundt standen for å trekke folk inn mot den. Om vi klarer å være 8-10 personer er jeg sikker på at det kun vil virke positivt! Så om noen har anledning til å bidra en eller flere timer, så plott dere inn på listen, eventuelt legg en melding på diskusjonssiden så ordner vi det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2010 kl. 17:06 (CEST)
Vi er i ferd med å samle trådene (vaffeljern på plass) men det er fremdeles rom for flere frivillige, se deltakerlisten på prosjektsiden. Dersom noen har noe av det utstyret vi har behov for (laserskriver, høyt bord) så meld fra.
Noe innkjøringsproblemer pga dårlig planlegging fra Ulf, men vi kom i gang og delte ut Finns utmerkede løpeseddel og avis, anbefalte og utmerkede artikler, forklarte hva fri kunnskap betyr, viste frem redigering av artikler, tok bilder og lastet det opp - alt i alt er vi godt fornøyd med første dag på stand!
Det er fremdeles mulighet for å bli med - kom innom, få en T-skjorte og forklar for ung og gammel hva Wikipedia/Wikimedia er - og ikke er. mvh - Ulf Larsen 18. sep 2010 kl. 09:09 (CEST)
Godt fremmøte, mellom 6 til 8 bidragsytere på stand, etter å ha oppsummert noen innkjøringsproblemer fra fredagen fordelte vi oss jevnere utover området - en person fast ved selve stand og de andre kortere eller lenger unna, delte ut løpesedler og sendte eventuelt spesielt interesserte inn for gjennomgang av Wikipedia online.
Trykket av informasjon under festivalen er stort, har opplevd en rekke ganger at jeg blir avvist når jeg forsøker å dele ut løpeseddel, inntil de jeg forsøker å gi informasjon blir klar over at jeg representerer Wikimedia/Wikipedia, da er de straks mer positive. Forsøkte å gi en brosjyre til en travel Trond Giske, men ble avvist, derimot hadde Finn en prat med Anders Heger som visstnok var åpen for å bidra. Det er seigt å stå 8 timer på stand, så godt jobbet til alle som stilte, men som Finn sa, «det dreier seg om merkevarebygging». Så jeg tror det er vel verdt det, og at det er noe vi bør gjøre igjen. mvh - Ulf Larsen 18. sep 2010 kl. 20:27 (CEST)
Det er ikke bare jobbing, men også sosialt ved at wikifanter møtes og ser hvordan man ser ut. Rart at det er folk av rare alias på Wikipedia. Hver av oss snakket med kjente og ukjente, og etter at jeg hadde en utmerket prat med Thomas Hylland Eriksen og måtte slå meg på hodet da han forsvant og jeg kom på at jeg burde ha fotografert ham, hadde Anders Heger ikke en sjanse - han ble pådyttet avis og ble fotografert. Nevnte Ulf at Hans Petter har startet Wiki-TV? Vel, kanskje ikke egen TV-kanal, men iallfall TV-kamera og han intervjuet et par skamløse wikifanter. Det kan hende det blir vist med tid og stunder. Søndag er nok en dag, og om dere ikke har annet å gjøre, så stikk en tur innom for å si hei. --Finn Bjørklid 18. sep 2010 kl. 20:50 (CEST)
Veldig lite publikum den første timen (11-12) og så økte det på, veldig mye den siste timen. Vi hadde flere folk innom og viste redigering, andre får korrigere, men anslagsvis rundt 20, totalt har vi vel demonstrert Wikipedia for rundt 30. Godt trykk i utdeling av løpesedler og Finns utmerkede avis, artikkelen østkant og vestkant i Oslo ble også veldig verdsatt.
Det blir en seksjon med oppsummering på prosjektsiden, fint om de som har bidratt og andre med synspunkter ser på den og kommer med innspill. En stor takk til alle som har gjort vår deltakelse mulig og jeg håper vi snart får gjort noe tilsvarende! mvh - Ulf Larsen 19. sep 2010 kl. 16:57 (CEST)
Forholdet mellom medlemmene i De nederlandske Antillene, og mellom øyene og Nederland, er under omorganisering. Etter planen skal De nederlandske Antillene oppløses 10. oktober 2010. Da blir Curaçao og Sint Maarten egne land i Kongeriket Nederlandene, slik som Aruba er nå, mens Bonaire, Saba og Sint Eustatius blir nederlandske kommuner med særstatus tilhørende provinsen Noord-Holland. Her blir det en del å oppdatere i artikler og maler. Noen av artiklene kunne godt trenge utvidelser. Artiklene om Curaçao og Sint Maarten, som altså får høynet status til land innen Nederlandene, er for eksempel ganske tynne. I gruppen av artikler er det en del rødlenker på alt fra geografi og naturforhold, til historie og politikk. Kan noen tenke seg å bli med på å ta et tak for å løfte dette temaet? Vennlig hilsen, Ordensherre 19. sep 2010 kl. 13:44 (CEST)
Har vi noen retningslinjer for lenker i overskrifter. Personlig har jeg ikke sansen for det, uten at jeg har noen spesielt gode argumenter, det er snarere estetiske grunner tror jeg. Som eksempel fjernet jeg lenke i overskriften "Eurovision Song Contest" i artikkelen Musikkåret 1959, mens jeg lot den stå i Musikkåret 1957. Jeg foretrekker førstnevnte, og i dette tilfellet mener jeg også lenken er unødvendig, da lenke til den spesifikke utgaven av programmet kommer rett under. I tilfeller hvor man gjerne vil lenke til hele eller deler av overskriften, synes jeg det er bedre å benytte {{Utdypende artikkel}} eller å lenke til ordene når de dukker opp i selve teksten. Dette er bare min personlige mening, men jeg lurer på om det eksisterer noen retningslinjer for dette. Mvh. --Wikijens 19. sep 2010 kl. 16:19 (CEST)
Jeg rakk ikke å følge opp Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/september#Vandalisme og testing før den ble arkivert. Det jeg lurer på er om det er greit med egendefinerte brukermeldingsmaler og om det er greit å bruke flere advarselsnivåer. Dette er ikke en oppfordring til alle andre om å gjøre det på den måten, men bare ment som et spørsmål om det er greit at jeg gjør det. Hvordan vil det reageres på meg dersom noen endrer en slik mal like før jeg subster? Da vil det jo på diffen se ut som om jeg skriver akkurat det som malen blir endret til. Iceblock (d) 19. sep 2010 kl. 21:27 (CEST)
Som det framgikk av den anå arkiverte tråden virker det ikke å være regler mot å bruke egendefinerte maler. Selv synes jeg at det kan bli litt rotete om flere av oss skulle lage "egne" maler med forskjellig "alvorlighetsgrad" (nivå 1-2-3-4 etc a la enwiki) - men det er bare min egen synsing. Sannsynligheten for at noen vandaliser en mal i brukerrommet like før den substes anser jeg som minimal, men om du likevel ønsker (semi)-beskyttelse kan jeg ordne det (gi meg melding på min side i tilfelle). Å fullbeskytte malene dine (slik at du ikke kan redigere dem selv) virker å være litt overkill her ;). Mvh Finn Rindahl 21. sep 2010 kl. 00:23 (CEST)
OK. Jeg tror jeg lar være å bruke malene. Takk for svar! Iceblock (d) 21. sep 2010 kl. 07:00 (CEST)
Aftenposten viderebringer idag en artikkel (http://www.aftenposten.no/viten/article3819476.ece) som overrasker mange som ikke har særlige fagkunnskaper om botanikk. «Forskere rydder opp i oversikten over blomstrende planter og sletter over 600.000 arter» står det, og dermed reduseres antall navngitte arter fra ca. en million til ca. 400.000.
En slik radikal sletting av varianter og av mangedoble betegnelser på samme plante kan i lengden få betydning også for klassifisering og kategorisering hos Wikipedia. Bør det allerede nå settes fokus på denne saken?
- 178.232.190.105 21. sep 2010 kl. 12:30 (CEST)
Jeg tror ikke det vil får stor virkning. Det vil eventuelt betyr at antall vitenskapelige synonymer stiger blant plantene. Når to arter slåes sammen, vil det eldste navnet bli gyldig, yngre artsnavnet bli såk "junior synonym". Måten vi klassifiserer organismer på vil ellers forbli som i dag.--Petter Bøckman 21. sep 2010 kl. 15:29 (CEST)
Hvorfor virker ikke {{Commons3}} og {{commons4}} lengre ? KEN 1. sep 2010 kl. 08:42 (CEST)
Fordi Kjetil_r omdirigerte dem til {{Commons}}. --Eisfbnore 1. sep 2010 kl. 13:08 (CEST)
Fant ut det ja. Spørsmålet nå er: Er det bestemt at vi kun skal ha en commons-mal, eller er det fritt å ha flere enn en ? (mao: var dette en handling fra Kjetil_r på vegne av han selv, eller WP ?) Ja, jeg har tatt dette opp på diskusjonsiden til malen, men fikk ikke svar. KEN 1. sep 2010 kl. 13:38 (CEST)
Kjetil gjorde det antagelig for å standarisere, men kan ikke finne noen diskusjon med konsensus for det. Når jeg titter litt lengre opp på Maldiskusjon:Commons ser jeg at det har vært en lignende diskusjon rundt dette. Personlig mener jeg at Kjetils omdirigeringer var unødvendige, da det er fint med minst én commons-mal med bokslayout. Det er ikke alle artikler som kler den alminnelige {{commons}} like godt. --Eisfbnore 1. sep 2010 kl. 13:57 (CEST)
Jeg syns det er bra at maler som {{Commons}} og {{Wikispecies}} er standardiserte. Dessuten syns jeg det er mer intuitivt at de er inline i teksten, slik at de kan plasseres direkte under Eksterne lenker, der de etter min mening hører hjemme. Jeg har enda til gode å se en artikkel hvor den vanlige Commons-malen ikke fungerer bra, kan du gi meg et eksempel? - Soulkeeper 2. sep 2010 kl. 00:20 (CEST)
Det er jo vanskelig nå som de andre er fjernet. I mange tilfeller ser det mye bedre ut med boksen. Der hvor det er lenker på venstre side f.eks. gjør det seg bra med en boks på høyre side av dette. KEN 2. sep 2010 kl. 22:09 (CEST)
Her må jeg si meg enig med KEN. Boksen til høyre ser bedre ut enn den inline i teksten når det er gitt mange eksterne lenker, slik det ofte er i omfattende (og utmerkede) artikler. Boksen kunne også plasseres under «Eksterne lenker». I tillegg var den mye mer synlig for lesere. For korte artikler og/eller artikler med få eksterne lenker passer det bedre med den nåværende malen, synes nå jeg. Mvh Sandip90 2. sep 2010 kl. 22:17 (CEST)
Enig i at denne omdirigeringen er uheldig. Lenken til commons forsvinner ofte i andre lenker. All standardisering er ikke av det gode, kan bli kjedelig og forflatende; slik standardisering forutsetter at artiklene framstår stort sett likt på skjermen, noe de ikke gjør. Ønsker meg tilbake til slik det var. --PaulVIF 3. sep 2010 kl. 12:07 (CEST)
Da foreslår jeg at det endres tilbake om ikke det er alvorlige protester, ser at en:wp kjører med boksene http://en.wikipedia.org/wiki/Watch, så jeg ser ingen spesiell sterk grunn til at vi ikke kan. KEN 15. sep 2010 kl. 22:19 (CEST)
Legg dem gjerne tilbake for min del. Ikke alt må se identisk ut, jeg er enig med PaulVIF i det. Haros 15. sep 2010 kl. 22:26 (CEST)
Kunne det vært en idé å opprette en {{Commonsboks}}, som ville hatt {{commons3}} og {{commons4}} omdirigert til seg? --Eisfbnore 16. sep 2010 kl. 15:41 (CEST)
Her er et godt eksempel på hvor bra {{commons4}} tar seg ut. KEN 22. sep 2010 kl. 21:33 (CEST)
Arbeids- og velferdsdirektør eller direktør irediger
Nederst på siden om Joakim Lystad, så står det noe som ikke kan redigeres fra nevnte side:
«Arbeids- og velferdsdirektør» er muligens et velfungerende begrep i politiske- eller andre kretser. I et leksikon så bør det vel heller stå at vedkommende er «direktør i Arbeids- og velferdsetaten». (Jeg må innrømme at jeg måtte klikke meg rundt i artikkelen til forgjengeren, for å finne ut direktøren dirigerer et departement, eller en etat) --Chollima 22. sep 2010 kl. 12:03 (CEST)
Direktør i regjeringskontorsammenheng gir for meg at h*n er leder eller sjef for et direktorat. Hvis A&V-etaten er et direktorat pr.def., er tittelen dekkende, mens et departement kan ha flere slags direktører(byråsjefer), og det må da presiseres hvilken gren h*n sitter på. Men i de kretser har det vært så mye omkalfatring, at vanlig språkfølelse lett kan føre på ville veier. (noe satte meg på :«Demang, demang, deppartemang - det kongelige» osv. Takker for den!) Bjørn som tegner 22. sep 2010 kl. 15:51 (CEST)
Hei!
Jeg ble klar over at navnet mitt befant seg på Wikipedias sider ved en tilfeldig søkning på mitt navn.
Mitt navn dukker opp i forbindelse med programmet Brobyggernes gjestebud som NRK sendte i 2001.
Når jeg trykket på mitt navn kom det opp en tom rute og ville derfor legge inn noe innhold der. Om det ikke er relevant så ber jeg om at navnet mitt ikke ligger med en link i Wikipedia.
Når det er sagt, så kom det faktisk fram i opplysningene jeg la inn at det er et stykke historie jeg representerer.
I 1994 ble jeg ansatt som ungdomspastor i en av landets pinsemenigheter. Fram til da hadde det vært helt uhørt å ansette en kvinne i en slik stilling. Så jeg ble den første kvinnen i norsk pinsebevegelse som bar tittelen pastor. Ikke relevant for alle, men rent historisk sett er det relevant for de som søker opplysninger om pinsebevegelsen.
Takk for oppmerksomheten.
PS.
Om det fortsatt er like uaktuelt med informasjon om Carina Grelland, ber jeg om at linkfunksjonen på navnet blir fjernet under siden Brobyggernes Gjestebud, da dette er meget misvisende, hvis det ikke er meningen at navnet skal ha en egen infoside.
Takk!
Hei. Det var jeg som slettet artikkelen du la inn. Det er riktig at du representerer noe historisk i pinsebevegelsen. Jeg hadde ikke slettet det hadde dette blitt ført inn i artikkelen om bevegelsen med en referanse som bekreftet det, og personlig synes jeg slikt er både interessant og viktig. På Wikipedia har vi noen kriterier som vi vurderer artiklene ut fra når vi vurderer hvilke vi skal slette og hvilke vi skal beholde. Et kriterium vi har er at prester ikke automatisk er relevante for Wikipedia. Heller ikke fotografer er det. Du kommer i en mellomposisjon, da du var den første kvinnelige pastoren i pinsebevegelsen, noe som er interessant, men jeg vurderte det som ikke nok, siden Den norske kirke, Metodistkirken og sikkert mange andre med dem var før pinsevennene i denne saken. Kanskje gjorde jeg feil, men jeg tror jeg ville gjort det samme en gang til. Noen artikler sletter vi med en gang, andre tar vi opp til diskusjon. Jeg slettet denne med en gang, mest fordi mange føler at en slettediskusjon om artikler som omhandler dem er en ubehageleig affære.... Håper jeg ikke har skremt deg vekk fra Wikipedia. Det du ville ha endret i Brobyggernes gjestebud har blitt endret, så vidt jeg ser, og jeg tok meg friheten og fjernet eposten-adressen din også... Mvh 3s 22. sep 2010 kl. 22:57 (CEST)
Wikipedia-workshop i Storgata 11 i Oslo, wikipedianere ønskes velkomnerediger
RORG-samarbeidet arrangerer kurs/workshop/introduksjonskveld for sine medlemsorganisasjoner, men arrangementet er åpent for alle. Vi ønsker selvsagt både drevne og nyere wikipedianere velkommen!
Vi tror en blanding av teknologisk terskel og manglende mot stanser mange fra å være særlig aktive på Wikipedia, og vi mener dette i høy grad også gjelder for våre meldemsorganisasjoner. En mye utbredt holdning er at man ikke kan være aktiv på felt hvor man har en politisk agenda. Dette har vi gjennom dialog med styret for Wikimedia Norge fått korrigert. De påpeker at så lenge man holder seg innenfor en saklig og faktaorientert, leksikalsk stil uten politisk profil og fri for verdibaserte utsagn, er seriøse organisasjoner velkomne til å delta i kunnskapsdugnaden som redigerere og artikkelskrivere på Wikipedia.
RORG-samarbeidets sekretariat (dette høres fort ut som vi er så mange, men vi er bare tre ansatte og det er Knut Hjelleset, brukernavn KnutHj som har tatt initiativet) setter derfor opp en workshop-rekke i Wikipedia-redigering utover høsten, og første runde er 23.september i Storgata 11, fra kl 14.00 og utover hele kvelden. Dette vil stort sett være rene felles arbeidssamlinger, hvor vi tilbyr kom-i-gang-hjelp, råd og inspirasjon, samt en viss veiledning på hva som er greit og ikke greit av innhold. Vi tipper et sted mellom 10 og 30 deltagere er rimelig å forvente.
Første gang vil vi også få innledninger fra forespurte ressurspersonerrediger
Den drevne Wikipedianeren Ulf Larsen, førsteemanuensis på journalistlinja ved HiO Roy Krøvel, samt en Wikipediakyndig journalist (Helge Øgrim fra fagbladet Journalisten er forespurt, yet to be confirmed) vil gi noen innspill på hvordan Wikipedia kan anvendes som kunnskapskanal for organisasjoner, hva som er ”do’s and dont’s” og sosiale koder, hvordan journalister bruker Wikipedia og hvordan organisasjoner kan spille på lag med slike, og ikke minst hva som regnes for gode kilder av drevne Wikipedianere.
Dette går altså i Storgata 11 i Oslo fra 14.00 til 15.30, som et åpnende arrangement for workshop-rekken vi vil holde denne høsten, men kan selvsagt deltas på uavhengig av kvelden ellers. Vi stiller med enkel, varm servering fra kl 15.30, og ber alle interesserte TA MED LAPTOP!
Alle samlingene er åpne for ansatte og frivillige og RORG-samarbeidets medlemmer, og eventuelt andre interesserte så langt plassen rekker. Som tidligere nevnt, hadde det vært veldig hyggelig og ikke minst oppløftende om flere erfarne bidragsytere til Wikipedia vil delta. Påmelding ikke nødvendig, men ta gjerne kontakt for oppklarende spørsmål.
Da ønsker vi velkommen til en forhåpentlig utfordrende, opplysende og produktiv samling!
Med vennlig hilsen, på vegne av Wikipedia-gruppen i RORG-samarbeidet
Jeg kan stikke innom fra ca. 4 for å hjelpe til. Men du skriver ikke hvor workshopen er? Mvh. Kjetil_r 15. sep 2010 kl. 09:21 (CEST)
Det skal avholdes i Storgata 11, ikke så veldig godt markert visstnok, men om en ikke finner rett dør går det jo an å ringe Knut på oppgitt mobil over. Håper at flere enn Kjetil stiller, vi har gode erfaringer fra tilsvarende workshop med Klif. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2010 kl. 11:26 (CEST)
- Takker for for at du la til dette, Ulf. Og det stemmer, Vi har kontorer i Storgata 11 i Oslo, og vi har møtelokaler med inngang fra femte etasje. Fint at opptil flere allerede flagger at de vil komme!
Glimrende! Jeg tror at slike "åpne kurskvelder" er noe av det beste vi kan få til, for å få en god spredning i nye bidragsytere og emner de skriver på. Jeg kommer inn til hovedstaden for å bli med (kjører fra Tønsberg ca. 1500, så er der ikke før ca. 1700.). Laaknor 15. sep 2010 kl. 12:30 (CEST)
- Har fått påpekt at denne kvelden kræsjer med Elvevandringen langs Akerselva, men Elvevandringen starter ikke før mørket senker seg, sånn sju-åtte, og vil bare understreke at man selvsagt ikke behøver være tilstede lengre enn man selv ønsker. Gleder oss til å se hvordan dette går, ukjent farvann for oss i RORG-samarbeidet. mvh - KnutHj 23. sep 2010 kl. 16:10 (CEST)
I en by av Oslos størrelse så er det vel til enhver tid et større antall arrangement - så en eller annen gang må en bare si at den dagen blir det, og så får eventuelt interesserte vurdere og prioritere. Jeg tror dette kan være en bra kanal for oss for å nå nye bidragsytere og har derfor valgt å stille - håper flere velger å gjøre det samme. mvh - Ulf Larsen 22. sep 2010 kl. 17:08 (CEST)
Så langt ser det ut som vi blir 4 fra Wiki-miljøet (Lars Åge, Kjetil, Anne-Sophie og Ulf), men det er flott om flere stiller og en trenger ikke være der fra start, er viktigst at vi er mange som kan hjelpe til under workshop. Som en liten gulrot blir det påskjønnelser i form av rødvin og sjokoladepakker (Quality Street), enten i form av konkurranser (f.eks beste wiki-hjelper) eller loddtrekning blant de fremmøtte. mvh - Ulf Larsen 23. sep 2010 kl. 10:44 (CEST)
Ser ut til at møtene mine i dag tok lenger tid enn forventet, så blir litt for dårlig tid til å kjøre innover til Oslo nå :(. Lykke til skal dere i hvertfall ha! Laaknor 23. sep 2010 kl. 15:54 (CEST)
Det er fint at det omsider blir noe av et samarbeid med RORG. Dette har vært diskutert siden vinteren 2008-2009. Hvis flere kan stille så er det veldig bra slik at disse folka kan få flere vinklinger på hva de kan og ikke kan skrive. RORG organiserer et samarbeid mellom organisasjoner som får støtte fra NORAD til å drive opplysningsarbeid om globale Nord/Sør-spørsmål og utviklingstema. Blant annet omfatter dette slikt som global handel, u-landsgjeld, internasjonal skatteundragelse, miljø- og klimaproblemer, migrasjon og andre større, strukturelle spørsmål. Organisasjonene ønsker å informere om det de brenner for samtidig som de ikke alltid har et helt nøytralt ståsted i forhold til de angjeldende spørsmål og problemstillinger. Det er nok lurt om de som stiller har et avslappet forhold til litt mer ytterliggående politiske standpunkt og klarer å formidle på en saklig og grei måte hva som er kriterier for å formidle i Wikipedia. — Jeblad 23. sep 2010 kl. 11:30 (CEST)
I tidligere kontakt med RORG kom denne problemstillingen frem:
Det viktigste å avklare er hvordan deres informasjonsbehov passer inn med oss som encyklopedia. Her må nok dere på banen for å avklare hva dere ønsker å formidle, så kan vi gi innspill på hva som er mulig. Vi har hatt problemer med at enkelte fra tid til annen tror at vi er et åpent reklameforum. ;)
gooledoc fra våren 2009
Videre defineres probleme slik:
Det er særlig tre forhold vi lurer på:
Hvordan kan vi som organisasjoner legge ut informasjon på Wikipedia uten å bryte med leksikonets interne "moralske" kodeks? Hva er normalt akseptert at organisasjoner legger ut på tema de selv jobber med?
Hvilke krav stilles til kilder og linker, hva er normalt og akseptert?
Hvordan håndterer man som organisasjon behovet for å inkludere sine "fienders" synspunkt? Er dette forventet/vanlig?
Knut Hjelleset fra googledoc våren 2009
De brukerne som deltar på denne Workshopen må hjelpe til med å drøfte disse spørsmålene. Det er her snakk om å skrive «organisasjonsbiografier» som skal være leksikale og objektive.
Jeg har hatt glede av å ha følgende linjer i min monobook.js en stund:
addOnloadHook(function () {
if ( wgNamespaceNumber == -1 )
return; // don't display for special pages
var url = wgServer+wgScript+'?title=Special:Allpages&from=' + encodeURIComponent(wgPageName);
addPortletLink("p-tb", url, "Alle sider", "pt-allpages");
});
Disse linjene lager en lenke i verktøykassen (der hvor Lenker hit, Relaterte endringer osv. ligger) som viser en alfabetisk sideliste fra og med siden man er inne på. De gjør avstanden til et tradisjonelt papirleksikon litt mindre ved at man direkte kan se hvilke artikler som ligger inntil i alfabetet. "Alle sider" over kunne kanskje erstattes med "Bla i leksikonet" eller lignende. Hva tror dere om en sånn funksjon? Er det noe vi kunne legge inn som standard for alle som er uinnlogget, men ikke for de innloggede? Eller slå den på for alle, og de som ikke vil ha den kan slå den av? Iceblock (d) 23. sep 2010 kl. 20:55 (CEST)
Ta en titt på Funksjonalitet: Legg til en kort indeks ovenfor navigasjonsboksen som ligger i System-seksjonen for dine tilleggsfunksjoner. Den har jeg selv hatt veldig god bruk for (og det var jo en grunn til at jeg lagde den). Stigmj 23. sep 2010 kl. 21:21 (CEST)
Kjempeflott tilleggsfunksjon! http://ordnett.no har en lignende funksjon. Synes dere vi bør gjøre den til standard? Kanskje din indeksfunksjon i så fall burde flyttes ned mellom "navigasjon" og "prosjekt". Jeg tenker mest på de som bare leser og kikker, for de som har registrert seg kan jo slå den av hvis de vil. Kanskje vi kan endre overskriften fra "indeks" til "indeks (hva er dette?)" i en periode og lage en kort hjelpeside for å forklare hvordan man slår den av. Iceblock (d) 23. sep 2010 kl. 21:47 (CEST)
I alt deltok ti bidragsytere og i løpet av tre dager ble det anslagsvis delt ut 1500 løpesedler, 500 wiki-aviser og 200 utskrifter av anbefalte eller utmerkede artikler, mens rundt 30 personer fikk en innføring i bruk og redigering på Wikipedia. Mitt inntrykk er at de som deltok oppfattet det som et positivt tiltak og vel anvendt tid. Ved å snakke med de vi delte ut materiale til fikk vi mulighet til å informere om at Wikipedia må brukes kritisk, og at vi trenger flere bidragsytere.
Selv om standen var svært liten, så var den etter min mening optimal - det holder med en PC - skulle vi hatt plass til to hadde det blitt vesentlig dyrere. Vi fikk også gjort endel erfaringer og bør klare å få til tilsvarende stand utover høsten/vinteren, f.eks på Oslo S, andre steder i landet bør også kunne arrangere samme, f.eks på kjøpesentra, i forbindelser med messer osv. mvh - Ulf Larsen 24. sep 2010 kl. 12:13 (CEST)
Oppsummering av workshopen, fredagen etterpårediger
Dette gikk kjempebra! Særlig takk til brukerene Ulf Larsen, Kjetil_r og KjellG som stilte opp. Synd at møtene dine trakk ut Laaknor, men vi satt pris på innstillingen likevel.
Første del av arrangementet samlet rundt 25 personer totalt, mens en tredjepart av disse ble igjen utover kvelden, i aktiv redigering. Dette var omtrent så bra som jeg hadde våget å håpe på, virkelig en opptur. Videre hadde innlederene Ulf Larsen, Roy Krøvel og Helge Øgrim (se tråden lengre oppe for introduksjoner) solide og inspirerende innlegg, som i korte trekk oppfordret de tilstedeværende til å trå til, holde seg innenfor Wikipedias fem søyler, og begynne med enkle grep for så å gå videre til større oppgaver etterhvert. Generelt var budskapet at det viktigste er å komme i gang, og ikke være engstelig for å gjøre nybegynnerfeil - slikt oppdages og korrigeres som oftest raskt.
Mitt personlige inntrykk er at dette var en givende runde for alle fremmøtte, og at vi fortsetter med slike workshops utover høsten og vinteren, mest sannsynlig én gang i måneden. Mat og drikke fungerte etter sin hensikt, noe vi vil fortsette med.
Ikke minst var det veldig ålreit å ha drevne Wikipedianere med, og vi kommer til å invitere bredt ut her på Torget ved neste workshop også.
Svært bra initiativ fra Knut H og RORG, bra oppmøte, og interessante innledninger fra Krøvel og Øgrim. Spesielt interessant fra Krøvel var at for hans journaliststudenter er Wikipedia like troverdig som et hvilket som helst annet oppslagsverk - dvs at troverdigheten er høy, kanskje for høy? Øgrim var klar på at journalister brukte Wikipedia og 3-4 andre kilder - men da stort sett engelskspråklig Wikipedia, «norsk Wikipedia» mente han var et håpløst prosjekt og et sidespor, alle kunne uansett engelsk.
Det ligger både svært interessante utfordringer og muligheter i utsagnene over, Øgrim mente ellers at SNL var å anse som dødt og om en skulle komme noen vei med norskspråklig Wikipedia fikk staten gå inn med penger.
KjellG og Kjetil r gjorde en solid innsats med veiledning av deltakerne under etterfølgende workshop - med antall brukere var det tilstrekkelig med «wikipedianere» og forhåpentligvis får vi tilsvarende fremmøte fra oss også neste gang. mvh - Ulf Larsen 25. sep 2010 kl. 23:53 (CEST)
Våre artikler om samiskspråklige kommuner ligger på kommunens norske navn. Stort sett finnes omdirigeringer fra de samiske navna og fra dobbeltnavn, som brukes i en del sammenhenger. Her er det imidlertid litt vansker med å holde tunga rett i munnen, for det finnes flere samiske varianter, noe jeg trur har med kasus å gjøre.
Til Kautokeino har vi følgende fire omdirigeringer: Guovdageainnu-Kautokeino, Guovdageainnu, Guovdageainnu gielda og Guovdageainnu suohkan. Den vanlige dobbeltskrivemåten er imidlertid Kautokeino-Guovdageaidnu (eller omvendt). Skrivemåten med nn er nok korrekt sammen med ordet for kommune, men neppe frittstående.
Tilsvarende har vi omdirigeringer fra Unjárgga-Nesseby og Unjárgga gielda. Det vanlige er Nesseby-Unjárga eller omvendt. Jeg ser også noe av det samme på Karasjok og Tana, og det er nok på flere andre steder.
Her kunne det trenges ei opprydding, men det bør nok gjøres av mer kompetent personell enn meg.
(Spørsmålet berører for øvrig en gammel diskusjon: Skal vi ha omdirigeringer fra feil skrivemåter til rette? Det viktigste argumentet for er vel at folk som søker på feil skrivemåte, likevel kommer til en artikkel. Det viktigste argumentet mot er nok at det gjør lenker med feilskrivinger i andre artikler blå, og dermed forsvinner en korrekturmulighet.)
Det skal være omdirigeringer på samiske navn, de merkelige dobbeltnavnene tror jeg ikke er så viktige. Noen kommuner (en kommune -Sør-Varanger) har tre forskjellige navn og skulle vi da sette opp alle former av trippelsammensetnigner så ville det bli litt voldsomt. Varianter med både gielda og suohkan bør med. Det er litt forskjellig hva som brukes i de enkelte kommunene, men det koster oss lite og bruke begge. Så er det de samiske navnene der det finnes forskjeller mellom de Samiske språk. Jeg mener alle varianter bør med hvis de er i bruk. Det er enkelte som hevder at kun enkelte skal med, men jeg ser ikke helt logikken i argumentasjonen. Det er de som er i bruk som skal finnes og det har ikke noe med hvorvidt det finnes et prosjekt på nordsamisk. Det omtales et objekt som lokalt har flere navn. Noen av disse er offisielle og skal (?) derfor omtales, noen språk har lokal forankring og skal med på denne bakgrunn. Det samme gjelder for kvensk i en del kommuner. — Jeblad 24. sep 2010 kl. 23:31 (CEST)
Jeblad er litt på sida av det spørsmålet jeg mente å stille. Jeg er ute etter å finne den korrekte skrivemåten av det samiske navnet (nordsamisk i dette tilfellet). Det virker på meg som om kasus eller noe slikt gir ulik skrivemåte om navnet står aleine eller om det står sammen med «kommune», og dette ser det ikke ut som om våre omdirigeringer (og muligens noen artikler) har fått med seg. Hilsen GAD 26. sep 2010 kl. 09:14 (CEST)
Artikler med for for høyt innhold av fagspråkrediger
WP er vel for alle, dessverre er endel artikler skrevet i store deler med fagspråk, som kan rett og slett være uforståelig for hvermannsen. Eks: Norsk psykomotorisk fysioterapi. Har man en mal til å sette på disse artiklene? Det finnes jo {{språkvask}}, men den er jo til artikler som trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard, jeg tenker på det motsatte.KEN 26. sep 2010 kl. 01:03 (CEST)
Hvis språket i artikkelen er vanskelig så er det kanskje bedre å overlate korrektur til noen som har en litt større nærhet til stoffet? Jeg leser for eksempel ikke korrektur på fotballartikler. — Jeblad 26. sep 2010 kl. 02:56 (CEST)
??? Dette er vel ikke bare et spørsmål om å lese korrektur på stoffet? Hvem skrives Wikipedia for? Skriver elektroingeniører for elektroingeniører, ønologer for ønologer, biokjemikere for biokjemikere? Problemstillingen er vel å gjøre den avveiningen som gjør at ikke bare fag-eliten får utbytte av artikkelen, men også at hvermannsen får en ide om hva det dreier seg om. Altså, å finne den nødvendige grad av forenkling og tilgjenglighet som gir deg og meg et visst utbytte av artikkelen uten at eksperten behøver å le av innholdet. Og her tror jeg neppe fotball er noe godt eksempel.
Når det gjelder akkurat det eksempelet KEN kom med, så gir bruken av fremmedord/fagspråk meg et inntrykk av at temaet forsøkes å fremstilles som mer eksotisk, avansert og/eller vitenskapelig enn det det egentlig er. Generelt sett skal alle artikler kunne gi noe grunnleggende informasjon for alle, men før eller siden må noen artikler ty til avanserte begreper for å kunne gi en skikkelig forklaring på hva noe er. Slike artikler kan ikke innholde en forklaring av flere år med pensum for at de i sin helhet skal være forståelig for alle, men ved å lenke opp de avanserte begrepene kan man gi en leser muligheten til å forsøke å lære seg et nytt fagfelt om de absoultt vil vite alt om noe. Artikler bør starte enkelt og bli mer fagspråklige etterhvert som de går inn i dybden. Ters 26. sep 2010 kl. 11:17 (CEST)
Ters har en veldig god løsning på dette. Ingressen og eventuelt et avsnitt eller to skrevet slik at det er så begripelig som mulig for så mange som mulig, og deretter utdypning (som ikke alltid er mulig uten fagspråk). Generelt sett, ikke skriv artikler bare for en gruppe enten det er de med utdanning eller de uten. Det blir skjevt. 77.18.12.161 26. sep 2010 kl. 12:16 (CEST)
Det ble formulert et ønske for flere år siden om at ingressen skulle være på en slik form at den er tilgjengelig for alle. Det er også sagt at ingressen bør være slik at den ikke trenger referanser, tekst som trenger referanser (omdiskutert stoff) bør komme senere i artikkelen. Artikkelen som er brukt som eksempel er såvidt enkel at ytterligere forenkling vil bli fordumming. Dette er diskutert tidligere og da var konklusjonen at vi ikke skulle fordumme stoffet. Se for eksempel Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-37#Faglig (for) tunge artikler, det finnes flere tråder. En del skribenter har derimot gjort slikt på eget initiativ, ofte ved å fjerne stoff som de mener gir en eller annen person eller fagområde for mye fokus eller ved å isolere stoff ved å fjerne lenker til det. Argumentasjonen har da vært at artikkelen er for «stor» eller «omfattende» for den aktuelle personen eller fagområdet. Wikipedia skal beskrive verden som den er, encyklopedien skal hverken fordumme eller sensurere stoff. — Jeblad 26. sep 2010 kl. 12:45 (CEST)
Hvor nevnte jeg fordumme eller sensur - eller en omskriving av verden? Det er i de aller fleste tilfeller godt mulig for gode kommunikatorer å gi en begripelig basisforklaring på det meste, dersom de vil. At ikke alle vil, for slik å opprettholde et skinn av eksklusivitet er et annet kapittel. Videre er fjerning av stoff generelt en uting. En omrokkering er ofte bedre. 77.18.12.161 26. sep 2010 kl. 13:01 (CEST)
Da jeg for et halvt hundreår siden prøvde meg som student, var det å få med seg definisjoner på fagtermer ganske viktig. (en annen sak, var at bruksmåten på en del termer IKKE fulgte definisjonene 100%). Men termer, lenkinger og tildels rene ordboksartikler er viktige. En ting er å skrive enkelt, en annen ting er å forstå det som er skrevet uansett enkelhet. Men som oven nevnt: det bør være mulig for en sjetteklassing å forstå første avsnitt - og å forstå at det som følger er krevende å sette seg inn i, og så får h*n selv finne ut at det går dårlig, hvis en ikke har definisjonene inne.
Et leksikon skal være korrekt så langt det går - men det skal ikke være en komplett lærebok. Jeg savner av og til Familieboka, som hadde gode og fyldige artikler om svært mange av tidens temaer på et nivå passende et yngre familiemedlem samtidig som de voksne fikk sitt. NB: Faglige spissartikler var fraværende, men der var litteraturlister. Men det er ikke oss alle gitt å være like gode popularisatorer, så litt drakamper må vi nok regne med. --Bjørn som tegner 26. sep 2010 kl. 13:06 (CEST)
For å ta et eksempel fra eksempelet: «Omstilling av respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning». Her snakker vi altså om noe så enkelt som å puste. Hadde man skrevet:« Påvirkning av pust/åndedrett står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte påvirkning av pusten» - så hadde alle forstått det, og ikke kun et fåtall. Andre begrep fra samme artikkel: «autonome funksjoner», «emosjoner», «respirasjonsforhold», «indikasjonsområde» «myofacial smerte». Når noen har fått tilbud om psykomotorisk fysioterapi er det høys sannsynlig for at disse personene vil undersøke på nettet om hva dette er, da hjelper det lite med en artikkel som er skrevet i fagterminologi til personer innen fagmiljøet, og ikke pasienter/Ola Nordmann. Jeg kan forstå at fagfolk har vansker med å bruke hverdagsspråk, men spørsmålet mitt her er om vi skal nedskrive fagspråk så alle kan forstå det, eller skal det være et leksikon for fagfolk ?
Til Jeblad: Jeg har ingen problem med å forstå artikkelen, det er heller ingenting med saken å gjøre, jeg har bare et ønske om at WP skal være nyttig for flere enn kun de som kan fagbegrepene innen de forskjellige emnene. Et alternativ er å lenke alle fagord til en eller annen ordbok. KEN 26. sep 2010 kl. 13:57 (CEST)
På den ene siden ønsker vi å få fagfolk til å bidra, samtidig er dette et leksikon. Å merke artiklene med «trenger fagspråkvask» er jeg svært skeptisk til, hvilken fagmann vil fortsette å bidra etter å ha fått en slik salve? Jeg tror mer på en vennlig og konstruktiv melding på vedkommendes diskusjonsside, eventuelt samme på selve artikkelen, hvor en peker på noen av punktene over, altså at ingressen bør være mest mulig forståelig, så kan en heller gå tyngre inn i stoffet lenger ned osv.
Vi bør være forsiktig med hvor vi sikter her, vi kan fort komme til å skyte oss selv - i form av at vi mister gode fagfolk som bidragsytere. mvh - Ulf Larsen 26. sep 2010 kl. 18:14 (CEST)
Jeg er selvsagt helt enig med Ulf dette. Målet er å lage et best mulig leksikon, uten å tråkke noen på føttene og gjøre så flest mulig kan ha glede av det, både bidragsytere og andre. Men hovedfokus bør være at WP er for de som bruker leksikonet, ikke de som skriver i det. KEN 26. sep 2010 kl. 19:35 (CEST)
Tråden «Plateutgivelser i listeform...» lenger opp på Torget har utvikla seg til en mer generell debatt om stubbmerking, og blant annet er det kommet et forslag om endring av merketeksten. Jeg nevner det her, i fall flere skulle være interessert i en sånn debatt enn i platelister. Hilsen GAD 26. sep 2010 kl. 09:16 (CEST)
«Mal:Bøtte og spade er en eksperimentmal som man kan leke med i sandkassa. Det er fritt fram å redigere den. For å plassere malen i sandkassa skriver man {{Bøtte og spade}} .» Da får en denne: [trenger referanse]
Selv om jeg har vært her en stund forstår jeg ikke hva dette innebærer eller brukes. Videre viser linken Mal:Bøtte og spade til en side jeg som nybegynner ikke forstår noe av. 1) er denne teksten formålstjenelig? 2) finnes det noen side som forklarer hvordan en lage sin egen sandkasse/kladd/artikkelutkast...? (Jeg kan, men er det noen forklaring?) 3) burde det være en tekst som sier: «Sandkassa er en felles ressurs for alle. Ca 15min etter siste redigering blir den nullstilt.» 4) en bot som utfører riving av sandslott i sandkassa? KjellG 24. sep 2010 kl. 13:41 (CEST)
Siden ingen synes å vite formålet med denne setningen: «Mal:Bøtte og spade er en eksperimentmal som man kan leke med i sandkassa. Det er fritt fram å redigere den. For å plassere malen i sandkassa skriver man {{Bøtte og spade}} .» i Wikipedia:Sandkasse, foreslår jeg at den utgår. KjellG 27. sep 2010 kl. 15:10 (CEST)
Bøtte og spade vet jeg heller ikke meningen med. Hvis ingen kan fortelle oss det, er jeg helt med på å fjerne den. En bot til å rydde i sandkassa er en helt OK ide. I tilfelle bør den kanskje ta hensyn til tidspunkt for siste aktivitet i sandkassa, og vente (minst) N minutter før den rydder. - Soulkeeper 27. sep 2010 kl. 15:13 (CEST)
Meningen med {{bøtte og spade}} er å ha ikke kun en enkelt side å prøve seg frem i, men også en mal – en side som kan inkluderes, og en enkel illustrasjon på hvordan disse brukes. Og så passer det ypperlig med bøtte og spade i sandkassen. ;-) Det er ikke av de største mysterier. Mer tvilsomt er om transklusjon er så veldig smart å gi nybegynnere å leke med. Nybegynnere med datateknisk bakgrunn, joda, men denne sandkassen skal være for alle. Kanskje heller flytte bøtte og spade til en kasse for teknisk viderekomne? — the Sidhekin (d) 27. sep 2010 kl. 18:54 (CEST)
Det er også en utmerket mulighet for en som skal lage en infoboks, navigasjonsmal eller annen mal. Legg inn et forsøk på en mal, så kan malen prøves ut. Det skjer uten at man må opprette en mal, som kanskje siden må slettes for ikke å bli tatt i bruk. Testen skjer også uten at det er noen fare for at man uforvarende endrer på en lang rekke artikler. En mal må som kjent lagres før man kan få sett den i bruk i en artikkel. Artikkelen kan jo så testes i sandkassen. Haros 27. sep 2010 kl. 19:28 (CEST)
Jeg har vært her en stund og innledningsvis forstod jeg ikke noe som helst. Ved å følge lenken kom jeg til en mal som ikke kunne "røres" og uten noen som helst bruksanvisning. Jeg mener at dette malavsnittet er for viderekommende og malen ((Bøtte og spade)) må ha noe forklaring. Derfor foreslår jeg fortsatt at denne malen/setningen slettes fra Sandkasse som primært er for nybegynnere. Mvh KjellG 27. sep 2010 kl. 20:15 (CEST)
... eller hva man nå skal kalle det. Jeg er «inklusjonist», og ser gjerne at (spesielt nyere) brukere bidrar med artikler, men i det siste har det vært ganske mange nyopprettede sider med bare platetitler, noen ord om artist og utgivelsesår og derefter en opplisting av sporene på skivene. Jeg er litt i tvende sinn her... på en måte er det jo en slags informasjon, men er den nyttig? Finnes det noen hyggelig måte til å si til bidragsyderne at «det er bra du legger inn stoff, men det må være mer utdypet enn som så»? Jeg skal tippe på at vi snart er oppe i et par hundre slike «listesider». Noen innspill? Asav 16. sep 2010 kl. 15:20 (CEST)
Absolutt nyttig, musikk er kultur, plateutgivelser er ryggraden til en musikkartist. Stubber er endel av WP, selv om en helst vil at de skal vokse. Ingen vet om noen kommer til å gjøre disse større, men det er bedre å ha de enn IKKE å ha de. Personen som er ivrigst med disse artiklene er ekstremt vanskelig å kommunisere med, h*n har blitt blokkert mange ganger, og har heldigvis etter en stund forbedret seg noe. Personen spyr gjerne ut en 40-50 artikler midt om natten. Nå mangler det vel kun å sette {{albumstubb}} i artiklene så er de etter boka. KEN 16. sep 2010 kl. 16:08 (CEST)
Jeg synes stubbmerking ofte er ei plage. Dersom en artikkel inneholder det ovafor nevnte («platetitler, noen ord om artist og utgivelsesår og derefter en opplisting av sporene på skivene»), så mener jeg den er fullgod. Det er klart at det kan finnes mer å skrive om plata, men det framgår vel uten at den merkes spesielt. Hilsen GAD 19. sep 2010 kl. 23:47 (CEST)
Ja, ingen trenger å se et stubbmerke for at skjønne at det med fordel kan skrives mer på slike artikler. Haakon K 22. sep 2010 kl. 00:01 (CEST)
Hensikten med stubbmerkingen er for å få samlet alle forskjellige stubber etter kategori, slik at man har utgangspunkt for en arbeidsliste. Om noen ønsker å utvide musikkstubber er det bare å gå til Kategori:Musikkstubber og starte. På samme måte merker man artikler med {{opprydning}}, {{uencyklopedisk}} osv. Vi har endel brukere som jobber nettopp innen slike kategorier. Håper dette ga en god forklaring. KEN 22. sep 2010 kl. 00:45 (CEST)
En tanke som slo meg: Vil det da i noen tilfeller være OK å bruke usynlighet på stubbmalene (Ja takk, begge deler) ? Bjørn som tegner 22. sep 2010 kl. 09:01 (CEST)
Husk at flesteparten som bruker Wikipedia ikke er erfarne brukere eller bidragsytere, en melding om at artikkelen bør utvides har absolutt en hensikt, ikke alle tenker automatisk at "denne kan og bør jeg utvide". Så en synlig stubbmerking har absolutt en nyttefunksjon, selv om kanskje noen finner det irriterende. KEN 22. sep 2010 kl. 09:13 (CEST)
Dette er et viktig poeng fra KEN. Det ser ut som om det gjelder å få gjemt mest mulig slik at det ikke syns. Kanskje det er bra for dem som bruker wikipedia hele tia. For oss andre er det med på å gjøre ting vanskeligere å finne og mer tungvint. Mange artikler er (alt) for tynne, og en slik merking kan gi det ekstra dyttet som trengs for å skrive noe på dem. Kategoriene gjør dessuten stubbene lettere å finne om noen vil ha mer av samme slaget, men om kategoriene er gjemt hvordan finner jeg dem da? 77.18.13.18 22. sep 2010 kl. 11:55 (CEST)
Dette er absolutt ingen viktig sak; det var mest et hjertesukk fra mi side. Jeg ser poenget til KEN. Men det er kanskje også et poeng at jo flere kritiske merker vi setter på artiklene våre, jo mer undergraver vi Wikipedias troverdighet. (Joda, for noen vil det at vi merker mangler, øke troverdigheten. Med så mange besøkende som vi har, er det ikke lett å generalisere.) Alle artikler kan sikkert forbedres og utvides, og jeg synes det er et problem med stubbene (dog et beskjedent problem) at det ikke ser ut til å være særlig gode kriterier eller samstemt praksis for å benytte betegnelsen. Et eksempel skapt ved to klikk på funksjonen «tilfeldig side»: Alexander Onischuk er stubbmerka. For meg (som ikke er sjakkinteressert) ser det ut som en heilt grei leksikonbiografi. Lokrierne er ikke stubbmerka. Den ser også grei ut, men er antakelig like «kort» som den om Onischuk. Og for å holde oss til musikkalbum, som tråden starta med: Lycka (album) er stubbmerka, Harald synger Griseviser er ikke. Men nå ser jeg at jeg kanskje oppfordrer til flere stubbmerker, så det er best å slutte. Hilsen GAD 22. sep 2010 kl. 12:20 (CEST)
Så lenge det ikke blir like prangende og overdrevet som på engelsk wikipedia er det neppe noen fare. Er det ikke viktigere å sjekke ut de som har tvilsomme kilder eller mangler referanser i så fall? 77.18.72.10 22. sep 2010 kl. 12:27 (CEST)
Grunnen til at enkelte IKKE er stubbmerket er jo fordi vi ikke er flinke nok til å stubbmerke. KEN 22. sep 2010 kl. 13:07 (CEST)
EN:WP er virkelig forstyrrende med alt av maler øverst, der bør kun viktige maler stå, ellers så setter vi de nederst, eller på diskusjonsiden. Det gjør det mindre forstyrrende, mener jeg. KEN 22. sep 2010 kl. 13:06 (CEST)
Jeg er veldig enig i at vi har et bedre system her enn det en-wp har. Etter litt fundering har jeg kommet til at min motvilje mot stubbmalen kanskje kommer av språket i den. I dag står det f.eks «Denne energirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.» Ved siden av er det en mer eller mindre passende illustrasjon, i dette tilfellet et batteri og et støpsel. Kategoriseringa ved hjelp av ordet «relatert» ser i mange sammenhenger håpløs ut. Noen eksempler: «Denne Organisasjon- og Akershusrelaterte artikkelen ...», «Denne Skjeggrelaterte artikkelen ...», «Denne folkeslagrelaterte artikkelen ...». Det kan like gjerne stå bare «Denne artikkelen ...». Hvilken underkategori av stubb den skal plasseres i, trenger jo ikke framgå av teksten. Så er det – som nevnt over – ikke alltid at en stubbmerka artikkel er eller ser kort/mangelfull ut for leksikonleseren, og hvorfor skal vi da fortelle at den er det? Konklusjon: Stubbteksten bør endres til f.eks: «Kan du mer om emnet for denne artikkelen? Da kan du bidra til å forbedre den. Alle er velkommen til å skrive på Wikipedia. Her kan du lese mer om hvordan.» Med lenke til ei enkel innføring i redigering. Hilsen GAD 24. sep 2010 kl. 08:37 (CEST)
Jeg er i allefall glad for at stubbmerkene ikke står øverst som på frwp! --Eisfbnore 24. sep 2010 kl. 09:09 (CEST)
Når jeg ser på teksten igjen, reagerer jeg mer på ordet dessverre. Trenger vi å beklage at artikkelen er kort eller mangelfull? Kan vi ta en mer positiv – mer konstruktiv – vinkling? Tydeligvis. Jeg syns du har et veldig godt forslag her. «Kan du mer om emnet for denne artikkelen? Da kan du bidra til å forbedre den. Alle er velkommen til å skrive på Wikipedia. Her kan du lese mer om hvordan.» Støtter den! Når det gjelder områder artikkelen er relatert til (som «kunst-, person- og Italiarelaterte»), tror jeg det kan være nyttig for å trekke f.eks Italia-vitere inn i mer systematisk avstubbing, samt for å gjøre oppmerksom på at vi faktisk har systematisk stubbmarkering – for ikke å si: gjøre oppmerksom på hvilke stubbkategorier som er satt, slik at manglende eller feilaktige kategorier kan fikses – men det behøver ikke ha en så prominent posisjon. Men jeg ser også flere problemer: De tilsvarende kategoriene er skjulte nå (som de vel skal være). Og lenkene i malen går til artikler, noe som synes helt unødvendig. Slik det står nå, har dette liten verdi: De erfarne vil uansett vite å kunne se skjulte kategorier, mens de nye ikke vil bli fortalt at disse eksisterer engang. Om det skal ha noen verdi å ha lenker som dette (i en mindre prominent posisjon) i malen, må de lenke til stubbkategoriene, ikke til artiklene. Ellers kan de vel like gjerne fjernes – og kanskje erstattes med en lenke (i en mindre prominent posisjon) som forklarer stubbkategorier og hvordan man kan slå på visning av dem? — the Sidhekin (d) 24. sep 2010 kl. 10:19 (CEST)
Helt i orden for meg å endre teksten til noe mere inspirerende. KEN 24. sep 2010 kl. 10:27 (CEST)
Jeg har i mange år ment at vi bare bør avskaffe stubbmerkingen. Det er gjort bl.a. på den tyske språkversjonen. At en artikkel er kort og kan utvides er jo synlig for alle. Jeg tror at dette ble laget i begynnelsen av Wikipedias historie for å invitere lesere til å bidra, men når disse stubbene står i flere år uten at noe skjer så fyller ikke dette en slik hensikt. Når jeg har vært ute og snakket med folk og fortalt om Wikipedia så har jeg fått en tilbakemelding om at dette oppfattes som artikkelen har en mangel. Noen artikler må være små, og jeg syns ikke alltid at «fyllekalk» gjør en artikkel bedre enn en kort konsis tekst som forteller hva dette er. --Nina 26. sep 2010 kl. 12:53 (CEST)
På den andre siden virker det mer seriøst at vi angir at visse artikler er overdrevet/latterlig korte. Det finnes utrolig mange artikler som er mer template enn artikkel når du klikker deg rundt, om land, kirker, byer osv. Tror de ikke inneholder stort mer enn statistisk informasjon, og flere jeg har sett mangler eksterne lenker eller interwikis som kanskje kunne ledet til artikler med mer substans. Ikke alle besøkere tenker på at de kan redigere og utvide artikler når de ser en slik artikkel der det meste av informasjonen ikke engang er i brødteksten men i en template. 77.18.4.95 27. sep 2010 kl. 05:22 (CEST)
Wikipedia er et leksikon og har ikke dynamisk informasjon. — Jeblad 28. sep 2010 kl. 01:07 (CEST)
Leste du feil? IP-en klager over at der kun er statistisk informasjon – ikke statisk informasjon. — the Sidhekin (d) 28. sep 2010 kl. 07:55 (CEST)
Stedet der brua krysser fjorden heter Lillestrømmen, så jeg gjetter at brua kanskje heter Lillestrømmen bru. Men jeg har ikke funnet det navnet brukt noe sted på nettet. Se flere bilder fra området her. Blue Elf 27. sep 2010 kl. 19:13 (CEST)
Brua kalles Sandnesbrua ifølge en æ trur bor lokalt, men det gjør flere bru-e etter min oppfatning så æ legg på kommune i parantes. --Snurre86 28. sep 2010 kl. 22:16 (CEST)
Når man har to maler som er omtrent like og som tjener den samme funksjonen, er det da mulig å slå dem sammen til en? Med andre ord: Hvis man omdirigerer fra mal nr. 1 til mal nr. 2, vil da mal nr.1 slutte å fungere der den er brukt? --Kooper 27. sep 2010 kl. 21:00 (CEST)
Ja det er fullt mulig og antagelig ønskelig, men det må nok vurderes i hvert enkelt tilfelle. nsaa (disk) 28. sep 2010 kl. 00:25 (CEST)
Parametre i maler har en implisitt gitt tolking utfra malens benevnelse. Selv om to maler har samme parameternavn er ikke tolkingen nødvendigvis lik. På Wikipedia ser det kanskje likt ut, men det skaper problemer for de som gjenbruker materiale. For å ta et eksempel; en øy og en by har begge en posisjon gitt med en viss usikkerhet og omkrets, de har beboere og hus og veier. Likevel er det noe fundamentalt forskjellig i hva en øy er og hva en by er. Vi skriver inn underforståtte meninger. Vi kan endre på malnavn, men da må vi tenke nøye gjennom konsekvensene. Noe av informasjonen finnes i kategoriseringen til artikkelen, men mye (tolking av egenskaper) finnes i malen. Etter hva jeg har forstått så kommer det et system for å gi en «varedeklarasjon» av malparametere, jeg tror dette vil vise klarere viktigheten til malene og kanskje at noen bør slås sammen mens andre bør deles. — Jeblad 28. sep 2010 kl. 01:32 (CEST)
Jeg noterer meg at en bruker (Martin Strand) den 1. jan 2006 kl.14:05 (UTC) påpekte en uklarhet i artikkelen. Han har ikke fått svar der, og uklarheten han refererte til er stadig å finne i den nå utmerkede artikkelen. Noen av de hundekyndige som føler et kall?
Jeg vil helst se på slike «unnlatelser» som tilfeldigheter, men det viser at artiklenes diskusjonssider ikke alltid er det rette stedet å spørre eller kommentere.
- 178.232.200.6 28. sep 2010 kl. 16:43 (CEST)
Jeg satte inn infoboks land i artikkelen om Curaçao, men får ikke kart og terreng til å stemme overens: Kartbildet står nederst i boksen, mens teksten "Kart over Curaçao" dukker opp øverst i boksen, rett under flagg og riksvåpen. Hva gjør jeg galt her? Noen som kan hjelpe? –Ordensherre 28. sep 2010 kl. 18:02 (CEST)
Hei, jeg ønsker å få klarhet i noe én gang for alle. Jeg har tidligere forstått det slik at bilder av skulpturer/byster er beskyttet av opphavsretten, så fremt de ikke er hovedmotivet i et større bilde av et offentlig område (panoramafrihet) eller at opphavsretten har løpt ut (opphavsmann har vært død i mer enn 70 år). Og jeg har av denne grunn ikke lastet opp et bilde jeg selv har tatt av en byste laget på 1980-tallet. Antakeligvis er det noe jeg har misforstått og hele feilen ligger hos meg, men det kunne vært fint om noen kunne forklart meg reglene her skikkelig for jeg trodde at filer som bildet av Paul Knudsen Gaasø ikke kunne tillates på Wikipedia/Commons. På forhånd takk for at noen tar seg bry med å svare en novis. --Bygdeknøl 25. sep 2010 kl. 23:10 (CEST)
Opplaster lisensierer utformingen per CC-BY-SA og påstår, så vidt jeg kan se, å ha laget den selv. Det er imponerende, da, av en så ung mann. ;-) Men stemmer det, så har han lov. — the Sidhekin (d) 25. sep 2010 kl. 23:25 (CEST)
Men Bygdeknøl har helt rett: [10][11] bilder av kunst og skulptur kan ikke lastes opp på commons før det er gått 70 år etter opphavsmannens død. Når det gjelder bysten så står det at den er laget sv byste av Paul Knudsen Gaasø og opphavsmann er Ole Marius Gaasø som da muligens er fotografen som har fått tilatese fra opphavsmannen. Jeg tror vi skal la administratorene på commons avgjøre dette. --Nina 25. sep 2010 kl. 23:32 (CEST)
Jeg mener også å ha forstått slik som deg. Men det er stadigvekk noen som laster opp ting som ikke kan brukes - og det tar gjerne litt tid før Commons delinker får fjernet dem. Så bare fortsett å spare, det gjør jeg og, selv om jeg av og til tar noen åpne landskaper for meg. Men som wikifant er det tildels et skår i kunstgleden å besøke skulpturparker: Versgo ta bilder - men bare til ditt private album. Gaasø ser ut til å henge på en vegg som kanskje er på eller i et hus av interesse, og da kan figuren være en del av den artikkelen, men ikke en del av artikkel om mannen slik jeg tolker loven. Paradox er vel fornavnet på noe slikt, men det er det vi må leve med. (bare vent til kirsebærblomstringen i Bergen, der er opptil flere skulpturer som tilfeldigvis og uunngåelig kan bli deler av illustrasjon til det fenomenet). Bjørn som tegner 25. sep 2010 kl. 23:34 (CEST)
Noe av grunnen til at jeg har stusset over en del bilder, er at noen av dem er lastet opp av vel etablerte brukere. Et eksempel er en byste laget av Trygve Thorsen som er lastet opp av KEN, jeg mener ikke på noen måte å henge ut noen, men i artikkelen om han og om bystets motiv (Joseph Stockinger) blir det gitt en del opplysninger om bysten og ut i fra det at Trygve Thorsen døde i 1965, skulle vel ikke dette bildet være aktuelt for Wikipedia? Uansett ville jeg tro at finnes flere bilder av norske statuer, både utenfor og innenfor kategorien Category:Sculptures_in_Norway, som ikke burde vært der. --Bygdeknøl 26. sep 2010 kl. 13:47 (CEST)
Jeg tror nok du har rett, og jeg beklager det flåsete første svaret mitt – men det at der finnes bilder på Commons som ikke burde være der, er en sak for Commons, ikke for nowp. Her kan du ikke håpe på mer enn sprikende meninger og uforpliktende betraktninger. (Eller kanskje det er nok for deg?) Det er en del av arbeidsdelingen her: Kommer der artikler på nowp som ikke burde være der, er det nowp som må reagere, men kommer det bilder på Commons som ikke burde være der, er det Commons som må reagere. Om du vil ha mer enn løst prat, bør du kanskje heller ta det opp på Commons:Commons:Tinget. — the Sidhekin (d) 26. sep 2010 kl. 17:15 (CEST)
Wikipedia er allmennopplysende og har ikke generelt anledning til å bruke andres åndsverk, men fordi artikler er selvstendige verk så kan disse vise slikt om de har tilstrekkelig faglig tyngde eller teksten er en kritisk eller vitenskapelig fremstilling. At den er kritisk og/eller vitenskapelig impliserer ikke at den er original forskning. Dette følger av Åndsverksloven §23; Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Senere i lovteksten omtales vederlag når dette ikke er tilfelle og en del andre forhold. Kravet for å komme forbi «allmennopplysende karakter» ligger nok høyt, men vi har en del artikler som er på dette nivået. Lovteksten sier også at den kritiske eller vitenskapelige fremstillingen gjelder teksten og ikke omtalen av verket som brukes. Omtale av konstruktive elementer eller metoder kan være tilstrekkelig grunn til at bruk av et verk kan forsvares. Skal jeg gjette så er Havmannen en artikkel som når opp. Merk også at å gjengi verk slik at det konkurrerer med kunstnerens økonomiske utnyttelse av verket neppe er i samsvar med «god skikk». Hvis kopier og/eller digitale reproduksjoner plasseres på Commons så tilfredstiller dette neppe §23, det finnes ingen grunnlag for «gjengis i tilslutning til teksten» for det finnes ingen artikkel på Commons av tilfredstillende kvalitet.
Senere kommer det i Åndsverksloven §24; […] Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. […]. I dette tilfellet har vi lov å bruke bildet, men det ligger en implisitt non-commercial klausul i loven. Holder vår tekst høy nok kvalitet så havner vi i §23, selv om noen trykker vår artikkel for salg med bildet så er det fortsatt innenfor. Hvis noen derimot tar et bilde ut av denne konteksten så blir den nye bearbeidingen problematisk om det ikke oppstår et nytt verk. På eller ved offentlig vei vil i de aller fleste tilfeller være tilfredsstilt for byster, figurer og malerier på hus, men holder dette når kunsten er på innsiden av en fengselsmur? Dette gjelder uavhengig av hvorvidt vi har kvalitativt gode nok omtaler.
Tror det er denne publikasjonen om Kjønnsdiskriminerende reklame som skal være tilstrekkelig til å komme unna med kritisk eller vitenskapelig fremstilling. Antar at det er omtalene i avsnittene hvor det vises bilder av reklamene som er tilstrekkelige, og de er rundt regnet på størrelse med en liten stubb mange av dem. — Jeblad 27. sep 2010 kl. 09:38 (CEST)
Kan jeg ut i fra det Jeblad her sier anta at hvis den artikkel, som det bildet jeg besitter skulle ha vært brukt i, kommer opp på et faglig høyt nok nivå, f. eks AA eller UA, så vil det være muligheter for å publisere bildet? Da blir i så fall mitt spørsmål: Hvordan kan en så forsikre seg om at det er kun denne artikkel som benytter bildet og ikke andre artikler, med lavere faglig nivå? --Bygdeknøl 28. sep 2010 kl. 16:35 (CEST)
Det kan du ikke, men du kan hevde at du var i god tro. Samtidig så er det en del (nokså mange) som ikke vil ha lokale bilder, og kun noen ganske få slipper unna med å laste opp lokalt likevel. — Jeblad 29. sep 2010 kl. 01:02 (CEST)
Det Jeblad snakker om her, blir det som tilsvarer fair use på :en:, og som foreløbig er vedtatt at vi ikke skal bruke. Det gjør at selv om det i følge norsk lov er akseptablet å bruke slike bilder i begrensede tilfeller, kan vi ikke gjøre det likevel. Skulle vi gjort noe à la engelsk fair use, så burde vi nok også krevd at det ble oppgitt en grunn til hvorfor bildet kan brukes i hver enkelt artikkel den er brukt. For å se hvilke artikler som bruker et gitt bilde, kan vi bruke «lenker hit»-funksjonen under «Verktøy». V85 29. sep 2010 kl. 08:54 (CEST)
Fair use på engelsk Wp er nokså annerledes. Det tar utgangspunkt i at hvis brukere blir nektet tilgang til publisert materiale selv om de vil betale så kan de deretter kreve å få bruke det. På engelsk Wp er dette lett omskrevet til «vi gidder uansett ikke å betale så vi bruker stoffet likevel». Det er denne omskrivingen som har skapt strid på engelsk Wp for det er i svært få tilfeller sjekket om grunnlaget faktisk er tilstede for slik bruk. — Jeblad 29. sep 2010 kl. 13:41 (CEST)
Jeblad er innom det meste, og har rett. Sitatretten gir oss mulighet til å vise bilder av kunstverk, men siden alle wp-bildene ligger i Commons-basen for generell bruk, er det vanskelig å påberope seg sitatretten.
Løsningen er vanligvis å gjengi skulpturer på en slik måte at de ikke er hovedmotiv i bildet. De to eksemplene som er vist ovenfor (Havmannen og Stockinger-bysten) er IMHO ikke «godkjent» ifht ÅVL, fordi skulpturen er hovedmotiv i bildet. Bildene i artikkelen om Arnold Haukeland kan være et eksempel på grensedragningen, her er det både større motiv, og nærbilder av kunstverkene. Store panorama er OK, bilder av bygg med skulptur foran er OK, nærbilder av skulptur er ikke. I alle fall er det slik jeg har forstått det. Mvh MHaugen 29. sep 2010 kl. 10:09 (CEST)
akseptabel gjengivelse av skulptur: Ikke hovedmotiv i bildet
Tolkingen din forutsetter plassering av bildet på Commons og at det ikke brukes i «kritisk eller vitenskapelig fremstilling». — Jeblad 29. sep 2010 kl. 13:45 (CEST)
Har lasta opp bildet: Klæbu kirke på Wikimedia commons men hva skal gjøres får å få det inn i artikkelen? (klarte det tidligere med en annen kirke, men finner ikke ut av det nå. Her er bildet: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kl%C3%A6bu_kirke.JPG
Fikset. I en mal (som infoboksen er) er det ofte, som her, laget litt hjelpetekst slik at man ikke trenger å skrive alt kode inn. Derfor trenger man bare å sette bildefil-navnet inn i malen for å få vist bildet i infoboksen. Malen sørger da for resten. Mvh Prillen 29. sep 2010 kl. 00:19 (CEST)
Jeg har satt inn en selvkomponert navboks i bl.a. Grosssiedlung Britz da jeg syntes det var en god ide (og dessuten hadde sett det på wp på tysk). Spørsmålet mitt er om det skal gjøres på den måten jeg har gjort det her, nemlig ved å lime inn malen i hver enkelt artikkel. Alternativet er å lage en egen «selvstendig» mal som for eksempel Mal:Donau. Hva er riktig? Dersom boksen skal lages som en egen selvstendig artikkel, hvordan gjør man det? Jeg kan nemlig tenke meg at det ville vært bra å ha en «selvstendig» navboks når man utvider andre artikler om verdensarvsteder. Potsdam med slott etc. er en samling av et stort antall steder som det kan være informativt å samle i en navboks - i tillegg til i kategori. Trygve W Nodeland 30. sep 2010 kl. 21:19 (CEST)
Du bør lage en selvstendig mal. Flytt eller kopier innholdet i sandkassen til f.eks. Mal:Modernistiske boligområder i Berlin. (For slike navigasjonsmaler som brukes i en begrenset mengde artikler synes jeg det er greit med et mest mulig presist navn - forkortelser skaper lett forvirring). Si gjerne fra om du trenger hjelp. Mvh, Finn Rindahl 30. sep 2010 kl. 22:48 (CEST)
Takk, men det får bli i morgen.Trygve W Nodeland 30. sep 2010 kl. 22:57 (CEST)
wikipedia.no. Det kan dog ta noe lenger tid å få svar enn ellers. -- Hans-Petter 3. sep 2010 kl. 07:23 (CEST)
(diskusjon - bidrag) 26. jul 2010 kl. 11:40 (CEST)
.jpg)
Det viktigste å avklare er hvordan deres informasjonsbehov passer inn med oss som encyklopedia. Her må nok dere på banen for å avklare hva dere ønsker å formidle, så kan vi gi innspill på hva som er mulig. Vi har hatt problemer med at enkelte fra tid til annen tror at vi er et åpent reklameforum. ;)
gooledoc fra våren 2009
akseptabel gjengivelse av skulptur: Ikke hovedmotiv i bildet
