Wikipedia

Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/november

< Wikipedia:Torget‎ | Arkiv‎ | 2016
Arkiv
Arkiv
2023
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2022
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2021
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2020
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2019
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2018
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2017
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2016
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2015
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2014
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2013
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2012
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2011
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2010
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2009
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.
2008
jan. feb. mar.
apr. mai jun.
jul. aug. sep.
okt. nov. des.

Forsøk med dataimport i løpende tekst rediger

Jeg har skrevet et forslag om bedre import av data i wikitekst, som kanskje kan ha interesse. Det går ut på at en istedenfor å skrive noe ala [[Mjøsa]] er på sitt bredeste nær [[Hamar]], hvor innsjøen er 15 km bred. så kan en skrive [[Mjøsa]] er på sitt bredeste nær [[Hamar]], hvor innsjøen er {bredde} bred. Den markerte teksten {bredde} kommer fra utsagnet bredde for Mjøsa inne på Wikidata og er en erstatning for det kryptiske {{#property:P2049|from=Q212209}} som er 15±1 kilometer. For relativt faste verdier er det kanskje ikke så nyttig, men hvis det er verdier som endrer seg (slik som folketall eller valgte politikere) så er det langt mer nyttig. Et av momentene er å se om det er mulig å gjøre dette enkelt nok til at det er brukbart, et annet er å se på samsvarsbøyning som er viktig hvis vi skal få til maler.

Dette er ikke annet enn et forsøk, men det vil kanskje si hvorvidt dette er mulig i fremtiden, eventuelt om det må brukes bedre mekanismer enn de jeg har foreslått. Fordi det bare er et forsøk så vil det ikke bli tilgjengelig på Wikipedia, men kanskje kommer noe lignende en gang i fremtiden. Skal vi komme dit så må det også lages modeller for norsk språk, den foreslåtte motoren støtter kun engelsk, arabisk, kinesisk, fransk, tysk, og spansk. Veien frem er med andre ord lang.

Hvis du mener dette er en god idé så skriv deg på under #endorsements, eller skriv hvorfor du mener dette er en god/dårlig idé på diskusjonssiden. — Jeblad 2. nov. 2016 kl. 14:47 (CET)

Ja dette er fremtiden, og hovedgrunnen til at jeg har vært positiv til Wikidata. Det store problemet med wikipedia, spesielt på norsk er ikke at det er kildeløse artikler eller andre i grunn små problemer, men at det ekstremt store oppdateringsbehovet som artikler etterlater seg ikke er i nærheten å være dekt. Med Wikidata kan dette problemet løses, eller i alle fall bli bedre, selv om det nok vil ta tid. Det er kanskje ikke nødvendig å få oppdatert bredde og dybde i en sjø, men innbyggertall og statsledere er nevnt, men jeg tenker også lister i tekst og infoboks som for eksempel klubbskifte og antall spilte kamper for en fotballspiller eller rekorder osv for andre idrettsutøvere. Dette er jo ting som er på plass på wikidata, men som nok må testes en god stund før det blir implementert. Uansett: Dette er fremtiden! --- Løken (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 16:40 (CET)

Følger Løken --Pmt (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 22:04 (CET)

Dette forslaget ble ikke tatt videre. — Jeblad 26. nov. 2016 kl. 21:36 (CET)

6 tilganger til Retriever rediger

I perioden 7. november 2016–7. mai 2017 har vi 6 tilganger til Retriever til fordeling til bidragsytere på Wikipedia. Fra 7. mai 2017 fordeles tilgangene til 6 nye bidragsytere. Tilgangene fordeles til bidragsytere for 6 måneder av gangen og etter førstemann til mølla-prinsippet. Er du interessert? Førstemann til mølla etter 2. november kl 18.00 ved å skrive deg opp på her. Det var den mest rettferdige fremgangsmåten vi kom på. Håper det funker!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 17:28 (CET)

Forsøket på å finne en god løsning på fordeling av tilganger ble nok formulert klønete av meg over. Fint om de som har skrevet seg på listen, og de som ellers er interesserte, skriver seg opp etter kl 18 i dag. Takk!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 10:17 (CET)
Én tilgang igjen! Skrive deg opp på her.--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 08:41 (CET)

"collapsed" navigasjonsmal, ikke collapsed likevel? rediger

Jeg trodde det var nok å gi en mal | collapsed for at den skulle ha skjult versjon som standardverdi i artiklene der den brukes. Nå ser det ut til at malen jeg oppdaterte vises i enkelte artikler og skjules i andre. Jeg skjønner ikke hvorfor! oppdat. NTNU-mal. Noen som kan hjelpe? Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 10:55 (CET)

Nå da? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 11:10 (CET)
Der vart det, vettu, Apple farmer! Takk skal du ha. Kjersti L. (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 11:14 (CET)

#Jeg vil ta dette videre i en ny tråd --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 11:32 (CET)

Da navboks ble oversatt: Collapsed state = autocollapsed rediger

Dokumentasjon og parametre bærer preg av å være halvveis oversatt. Burde state være oversatt med tilstand?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 11:30 (CET)

Hvis noen ønsker fornorsking av klasser kan de gjøre en oversettelse for enkeltmaler, det er nokså rett frem med et switch-statement. Da kan det brukes norske navn på klassene, som så oversettes til engelske i html-suppa.[1] Generelt utløser fornorsking av styling og script veldig mye ekstraarbeid hvis de berører sentrale komponenter. Dette er diskutert tidligere, og såvidt jeg husker konkluderte vi da med at det ikke skulle legges arbeid i dette. Klassene (mw-)collapsible og (mw-)collapsed (og noen flere som er sjeldnere) brukes som markører både for styling og script. — Jeblad 3. nov. 2016 kl. 13:00 (CET)
Ja, eller ikke være oversatt -> Så kunne en endre på dokumentasjonen, slik at den beskriver den engelske parameterformen |state=--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 13:12 (CET)
Dokumentasjonen for {{Navboks}} har brukt status nokså lenge. Jeg har fornorsket argumentene til status, men kommer ikke til å rette alle malkallene. — Jeblad 3. nov. 2016 kl. 13:23 (CET)

Ukens konkurranse 44 rediger

Da ingen hadde satt opp konkurranse om Gjøvik by i løpet av gårsdagen, tenkte jeg at vi kunne finne et annet tema. Da det er mye USA-relatert i media nå og siste ukes konkurranse var smal, tenkte jeg at vi kunne ta en bred denne gangen. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor langt ned i kategoritreet boten går, så jeg håper at det fungerer. Jeg tenkte spesielt på at selv om presidentvalget overskygger alle valgene i USA, skal det også velges representanter til Senatet og Kongressen og der er det nok mange artikler vi mangler. Alle komiteene i Kongressen er røde, så om noen er politisk interessert, vil det sikkert være røde lenker man kan ta tak i. Så jeg håper noen melder seg på selv om konkurransen starter en dag senere enn vanlig. Harald Haugland (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 13:36 (CET)

Etter noen oppstartsproblemer fungerer nå konkurransen som den skal. Det er kommet lenker til ressurser, både til kildeløse artikler og til oversikt over lister med røde lenker, så det burde være noe for enhver smak i konkurransen denne uken. --Harald Haugland (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 00:16 (CET)
Av en eller annen grunn ser det ut som om kategorien «Filmer fra USA» ikke er på kategori-treet USA, noe jeg oppdaget da jeg skrev artikkelen om Michael Moore i Trump-land i forbindelse med denne Ukens konkurranse og etter hvert fant ut at den ikke kom med i poengtellingen. Er det noen som kan finne ut av det, tro? Filmer fra USA er så dominerende her i landet at de burde være i det kategoritreet etter min mening og ikke bare som en underkategori til kategorien «Kultur». --Harald Haugland (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 11:39 (CET)
Se Mal:Ukens konkurranse kriterium. Som standard sjekkes kun fem nivåer av underkategorier av den kategorien som legges inn på konkurransesiden. Hvis man legger til maksdybde= + ønsket antall slik som på eksempelet, kan du få med mer enn fem nivåer av underkategorier. Tror standard begrensning er satt for å unngå å plukke opp bidrag helt fjernt fra konkurranse emnet – kategoritrærne henger sammen på mange måter, så man bør være varsom med å gå for dypt også. mvh --Ooo86 (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 12:01 (CET)
Det er nok problemet her. Hvis du klikker deg bakover i kategoriene ender du til slutt på USA, via Dokumentarfilmer fra USA->Filmer fra USA etter sjanger->Filmer fra USA->Film i USA->Medier i USA->Kultur i USA, dvs. at det er 6-7 ledd. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 12:10 (CET)
Har prøvd å legge inn flere nivåer. Får se om UKbot tar det med om en time. mvh --Ooo86 (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 12:12 (CET)
Jeg ser at noen av kategoriene kunne ha vært beskrevet annerledes for mer effektive kombinerte søk. Noen av de beskriver flere kategorier i en kategori og på den måten undergraver å kombinere kategorier i søk med kategorier. Det gjør også at treet blir litt lenger.Wikipedia:Underprosjekter/Film planlegger en gjennomgang av Kategori:Film--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 12:53 (CET)
Der ser det ut til at det fungerte dypt nok. Takk til gode hjelpere. Harald Haugland (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 13:37 (CET)

Wikipedia og det amerikanske presidentvalget i Washington Post rediger

Det var en nettartikkel i Washington Post for noen dager med mye interessant å lese. Står om hvordan bilder vurderes, om vandalisme og en del annet, knyttet sammen med Trump og Hillary for årets valg. Les den her --Tarjeimo (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 20:28 (CET)

Denne artikkelen fra Signpost har også endel om nettartikler fra Washington Post om Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 22:24 (CET)

Kartverkets faktaark redux rediger

Jeg har hørt nyss om at det visstnok skal være en feil at det nye faktaarket erstattet det gamle faktaarket slik det gjorde. Det er fortsatt slik at det gamle faktaarket utgår (det skulle bare vært en liten overgangsperiode) og at alle URL-ene må oppdateres, men det er visstnok slik at det nye faktaarket skulle hatt en annen URL. Jeg fikk ikke med meg hva den nye nye URL-en eventuelt skal være, men jeg vil anta at strukturen vil være ganske, om ikke helt (bortsett fra domenedelen), lik den gamle nye URL-en. Så får de som driver å retter lenker til faktaarket vurdere hvordan de skal forholde seg til dette. Ters (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 17:45 (CET)

Jeg forholder meg slik: [trenger referanse] Hebue (diskusjon) 4. nov. 2016 kl. 18:56 (CET)
Jeg snakka med noen fra Kartverket om dette på #hack4no, og det nye og det gamle systemet er helt forskjellig bygd opp. Det gamle systemet skal fortsatt eksistere en periode (dataene er der, men det har ikke noen nettside for øyeblikket). Dette er fordi det gamle systemet er bygd opp rundt stedsnavn (så Glomma og Glåma er to forskjellige oppslag), mens det nye systemet er bygd opp rundt de faktiske stedene (så Glomma og Glåma er ett oppslag med to stedsnavn). Og på grunn av dette er det ikke et 1:1-forhold mellom de to databasene, så ID-ene vil ikke være de samme, og vi må oppdatere lenkene. Men håper å kunne få til en løsning som gjør det lettere enn å gå over alt manuelt. Jon Harald Søby (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 15:13 (CET)
Så vidt meg bekjent skal Glomma/Glåma på sikt bli ett sted (det har det egentlig alltid vært, stedkonseptet var bare veldig minimalistisk representert i det gamle systemet) med ett stedsnavn med to skrivemåter. Slik skulle det egentlig vært i utgangspunktet, men det gamle systemet tillot ikke to vedtatte skrivemåter. Det gjør det nye, som også skaper litt problemer med bakover-/fremoverkompatibilitet. Jeg vet ikke når det blir noe av, for de er opptatt med mye annet hos Kartverket for tiden. Ters (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 18:07 (CET)

Norges handelshøyskole rediger

Rundt 400 artikler lenker til Norges Handelshøyskole, mens artikkelen ligger på Norges handelshøyskole. Slikt gjør meg alltid litt i tvil. Er det noen som har sterke argumenter mot at jeg kjører alt til Norges handelshøyskole (vi trenger ikke gjøre spørsmålet om til en stor og langvarig diskusjon)? --TorbjørnS (ʦ) 6. nov. 2016 kl. 18:29 (CET)

Eller, glem det... fant endelig en referanse fra Språkrådet. --TorbjørnS (ʦ) 6. nov. 2016 kl. 18:44 (CET)

Problemer med VisualEditor rediger

Sporet i Phabricator (?)
T150140
Sporet i Phabricator (?)
T150141

Har rapportert problemene med VisualEditor, det vil si feilene som Jon Harald har laget misbruksregler for å fange opp. Enkelte av utviklerne er ikke enige i at dette er en feil, det er en «feature», så ikke hold pusten mens dere venter på en løsning. — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 20:44 (CET)

Beregning av alder rediger

I biografier er det nyttig å se hvor gammel vedkommende er. Ved bruk av infoboks biografi så må det legges inn manuelt. Det bør lages en bedre løsning på dette, eventuelt noe som benytter Wikidata. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 11:01 (CET)

Støttes helhjertet, det bør ikke være så vanskelig å gjøre dette via Wikipedia Wikidata. Automatisk utregning av alder har vært diskutert på wikitreff fra tid til annen, og praktisk talt alle jeg har snakket med synes dette er en god idé. Hilsen Kjetil_r 6. nov. 2016 kl. 11:37 (CET)Rettet Wikipedia til Wikidata 6. nov. 2016 kl. 12:08 (CET)
Skriv ned hvordan dere mener dette skal foregå, spesielt hvilken usikkerhet som er akseptabel for dager, måneder og år. Alle disse bruker floor og ikke avrunding, og vil dermed gi +/- 1 ved helt trivielle regnefeil. Beskriv beregningen, spesielt for folk som har fødsels- og dødssted utenfor Norge. Husk å ta med personer med fødsels- og dødsdato i perioder hvor det ikke er klart hvilken kalender som er i bruk. Ta også med hvordan dere vil påvise hvilken personer som er oppgitt med opprinnelig fødsels- og dødsdato, vs. de som er oppgitt med tilbakeskrevet fødsels- og dødsdato.
[Tillegg] For typiske problemer, see Den julianske kalenderen, Svensk kalender, Den gregorianske kalenderen, og andre kalendere, og ikke minst Tidssone. Noen byer og jernbaneselskap har hatt sine egne tidssoner, det er veldig uoversiktelig. — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 11:56 (CET)
Du gjør dette unødvendig vanskelig. For 9999 av 10000 biografiartikler er dette uproblematisk, og for de få problematiske tilfellene kan en bidragsyter overstyre manuelt. Hilsen Kjetil_r 6. nov. 2016 kl. 12:04 (CET)
Til Jeblad: Veldig gode punkter. Men. Har du reflektert over at du kanskje møter deg selv ørlite grann i den berømte døra? Om dette hadde vært et utviklingsprosjekt i staten hvor vi hadde hatt x antall millioner så hadde vi gjort det slik. Men dette er Wikipedia. I 99 % av tilfellene vil jeg anta at en enkel automagisk beregning vil fungere. De gangene det ikke stemmer bør vi enkelt kunne overstyre det manuelt.
For å sammenfatte: Skulle vi gjort det slik fra begynnelsen, da hadde vi ikke hatt noe leksikon i dag. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 12:07 (CET)
Denne videoen gir et ganske bra sammendrag av hvorfor dette nok ikke er så lett som man skulle tro. TommyG (d^b) 6. nov. 2016 kl. 12:13 (CET)
Jeg har jobbet med utvikling, test, drift og support av scheduleringsystemer i mange år, og kjenner godt til problemer rundt tid. Det er så absolutt sant at det er vanskeligere enn man skulle tro. Det er imidlertid også slik at det ofte er overkommelig å lage noe som er godt nok, så lenge man kan godta at det blir feil en veldig sjelden gang. Dette med alder i infoboks er en slik ting; så lenge vi lar bidragsytere overstyre manuelt i de få tilfellene hvor det er vanskelig bør det være helt uproblematisk å prøve å kalkulere alder. Hilsen Kjetil_r 6. nov. 2016 kl. 12:22 (CET)
Scheduling idag er kun et timezoneproblem. Beregning av alder for personer er også et kalenderproblem. Ta en titt på videoen Tommy lenker til, den er nokså beskrivende. Unntakstabellen som må til er nokså stor. ;/ — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 12:39 (CET)
Hvis det er så enkelt så start med å beskrive hvordan dere vil gjøre det? Kanskje få på tall som sier hvor ofte dere vil få en feil med deres metode?
Han som satt med dette i Berlin hadde doktorgrad, men måtte forenkle kalendermodellene. Får dere det til så ville det være fantastisk, så sett igang! — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 12:19 (CET)

Morsom video, takk for den. Foreslår (i likhet med andre) at vi gjør som det konkluderes med i videoen (ca 8 minutter ut i den); finn kode som noen andre har laget og som er godt nok, bruk den og ikke bry deg om unøyaktigheter. Noen har allerede laget kode som brukes i infoboksen her Stian Thoresen. Den vil som ovenfor sagt fungere i de absolutt aller fleste tilfellene. Vi vet dessuten så sjelden når på døgnet den biograferte er født at det vil alltid være unøyaktig på eksakt hvilket klokkeslett den biograferte går inn i et nytt år. Passer vi på at dette kan overstyres av brukeren så kan de få feilene vi vil få rettes manuelt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. nov. 2016 kl. 12:40 (CET)

Om man sammenligner revisjonshistorikken på Mal:Fødselsdato og alder med changelog på tzdate-pakken i Ubuntu så virker det åpenbart at Mal:Fødselsdato og alder ikke er den løsningen. Det er vel det diskusjonen går i. Ja, Mal:Fødselsdato og alder gir ofte rett svar, men har ganske mange potensielle feilsituasjoner. Skal vi da overse at den egentlig er feil løsning og videreføre denne feilen med data fra wikidata eller burde man prøve å finne en løsning som er riktig? TommyG (d^b) 6. nov. 2016 kl. 13:40 (CET)
Til Jeblad: Løsningen er her, så sant vi snakker om Wikipedia. Det vil fungere i over 99 % av tilfellene, og det er godt nok. Om noen kan legge inn noe slikt i mal biografi, så synes jeg det bør gjøres nå. Hvis ikke bruker vi en del tid på å legge det inn manuelt. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 12:43 (CET)
Løsningen du linker til vil gi nokså mange feil, faktisk ser den bort fra alle feilkilder. Men en god del tror vist den er riktig, så fyr løs, bare sett den inn, den er ikke mer feil enn samtlige akkumulerte feilkilder! — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 12:49 (CET)

Til TommyG: Har sett videoen, og igjen - som jeg har forsøkt å forklare Jeblad (som han overså) - det er svært relevant, om vi snakker om et statlig utviklingsprosjekt, hvis utkomme må være korrekt uansett. Men da snakker vi ikke om Wikipedia. Igjen, dette er Wikipedia. Vi begynte med ikke noe, oppgaven var umulig, men vi tok den. Om vi skulle forholdt oss tilsvarende til de innvendingene Jeblad kommer med over (som jeg ikke bestrider), så hadde vi fremdeles sittet og diskutert hvordan vi skulle gjøre det.

Men, vi satt oss ikke ned i en uendelig diskusjon. Vi gjorde noe. Resultatet ser vi her. Så igjen, om noen kan fikse dette, ved å hente fødsel og død fra Wikidata, vennligst gjør det og løs 99,9 % av tilfellene korrekt. Det er godt nok for de svina. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 13:30 (CET)

Hvem sikter du til med «Det er godt nok for de svina.»? Andre i tråden? — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 13:55 (CET)
«Godt nok for de svina» er tittelen på en bok utgitt av Anita Krohn Traaseth. Noen ganger er 99 % mer enn godt nok for våre brukere - altså «godt nok for de svina». Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 14:11 (CET)
Denne kunne du spart deg Ulf. Det er et i særklasse lite velvalgt sitat. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. nov. 2016 kl. 14:55 (CET)

Fødselsdatomalen er i bruk på 450,000+ sider på engelsk WP w:en:Template:Birth date and age og dødsdatomalen er i bruk på 185,000+ sider w:en:Template:Death date and age. Dette skulle vel tilsi mer enn 635 000 artikler. Det er en god del fler artikler en vi har på bokmål og nynorsk tilsammen. Hvis dette ikke skaper problemer på engelsk, hvorfor skulle det skape problemer her. Nøkkelen er uansett at det må kunne overstyres manuelt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. nov. 2016 kl. 14:55 (CET)

Til Dyveldi: Sitatet er særdeles velvalgt, spesielt i denne situasjonen, men også generelt for Wikipedia. Vi burde faktisk begynne å bruke det i rekrutteringskampanjer. I dette spesielle tilfellet angir det på en folkelig måte at noe er mer enn godt nok. At en av de mest kjente ledere i Norge har brukt det som tittel på en bok hun har skrevet sier vel nok om at dette uttrykket er vel kjent og greit å bruke, når det passer, som her. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 15:51 (CET)
Dette er tilsnakk Ulf. Det er aldri ok å kalle andre brukere på WP for svin. Du skulle ærlig talt skamme deg Ulf. Ber om at du aldri gjentar denne øvelsen. Ferdig snakka. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. nov. 2016 kl. 16:32 (CET)
Men, ærlig talt Dyveldi... Larsen har vel ikke kalt noen for svin. Om det er et velvalgt sitat eller ikke får du vel mene hva du vil om, men det må være måte på hårsårhet når du, selv etter Larsens forklaring, sitter der å sier at han kaller noen her for svin. Takhøyden er f... ikke stor her. Av og til velger man vel sine ord litt feil uten at man mener noe negativt med det. Når man blir forklart hva som er ment, så burde man si seg ferdig med det. Hvem er så perfekt at ord alltid velges med såpass omhu at det aldri er fare for at noen misforsto dem? --TorbjørnS (ʦ) 6. nov. 2016 kl. 17:44 (CET)
Til Dyveldi: Til din informasjon så har Wikipedia en artikkel om dette. Den artikkelen nevner blant annet «Høyt henger de og sure er de» og «Smi mens jernet er varmt». Jeg kan ikke se at vi har noe generelt forbud mot å sitere ordspråk her, og om noen foreslår det så vil jeg stemme mot. Tror ikke det er så mye mer å si om den saken. Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 18:01 (CET)
Skrev en side som identifiserer problemene; Wikipedia:Problemet med beregning av alder. Tror det skal være nok lenker til at det er en start. — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 16:02 (CET)
Avsluttende kommentar

Jeg innser at jeg får fortsette med å manuelt legge inn beregning av alder. Det er i og for seg ikke noe stort problem, det tar meg et par minutter å finne tilbake til en passende artikkel og kopiere malen over. Men, som en bekjent av meg sa: «Sløsing er verre enn tjuveri» og dette er sløsing. Vi har Wikidata, vi kan hente fødsel og eventuelt dødsdato derfra - og er det feil kan vi enkelt overstyre det.

Vi trenger ikke gjøre noe som er enkelt vanskelig, ingen krever erstatning om det i en av ti tusen tilfelle skulle vise seg å være feil. Men. Altså ikke. Hvorfor? Ja, si det... Ulf Larsen (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 16:37 (CET)

Ja, du får gjøre det så lenge du mener det er nødvendig eller ønskelig i et leksikon å oppgi alder i tillegg til fødselsdato. Jeg for min del vil betrakte Karin Fossum som 62 år allerede i dag, selv om jeg ikke vet hvilken tidssone hun er født i, eller om en database vil fortelle meg noe annet på grunn av manglende sekunder i en eller annen tidsregning. Her er det noen som har problemer med bakkekontakten; jeg vil tro vi har andre ajourholds-problemer med betydelig større relevans. Hebue (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 17:05 (CET)
Nettopp. Karin Fossum har som de fleste andre voksne mennesker en oppfatning av hvor gammel hun er, hun endrer ikke denne på bakgrunn av om hun krysser datolinjen, om man avvikler sommertid, eller om fødebyen hennes blir overført til et annet land der man bruker en annen tidssone. Tid er vanskelig, men man trenger ikke henge seg opp i ting som for alle praktiske formål bare skaper problemer i et veldig lite mindretall av artikler. Vi må ikke la det perfekte bli det godes fiende. Hilsen Kjetil_r 6. nov. 2016 kl. 17:28 (CET)
Hva da med Rosa-Mystique Jones som er født på Nauru? Nei, hun er ikke 25 år som det står i infoboksen. TommyG (d^b) 6. nov. 2016 kl. 17:55 (CET)
Still opp to-tre scenarier: 1: Man oppgir alder i tillegg til fødselsdato i faktabokser. Man får utfordringer i omtrent ett døgn rundt fødselsøyeblikket, slik som nevnt i tråden her. 2: Man gir blanke i å oppgi alder, men overlater til leseren å regne ut dette med det presisjonsnivå leseren selv har behov for. Det tredje alternativ er å oppgi alder og blåse i feilene den ene av årets 365 dager. Hva vil en kost-nytte analyse av disse scenariene gi til svar? Hebue (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 18:31 (CET)
For noen levende personer (Hebue sitt scenario 1) risikerer vi kun at alderen er feil i en dag, selv om perioden hvor problemet kan oppstå strekker seg over to dager. For noen døde personer vil alderen bli feil permanent, men perioden som gir feil blir over to dager i snitt (maks tre dager). For historiske personer som er født og død på dato gitt med forskjellig kalendermodell kan perioden hvor feil oppstår bli opptil to uker (11+3 dager). For britter er en perioden som gir feil på tre måneder (endring av årets start). — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 19:15 (CET)
Så hvorfor insistere på å oppgi alder i tillegg til fødselsdato? Jeg begynner å lure på om enkelte brukere er blitt digitalisert helt inn i sentralnervesystemet (ment som spøk)? Hebue (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 19:29 (CET)
Glemte å nevne at et problem som oppstår ved beregning av alderen til levende personer. Alderen endrer seg, men den blir lagret i biografien om dem. Maks levetid på den lagrede (cachede) utgaven er såvidt jeg husker på 90 dager. Hvis en artikkel blir generert så vil oppgitt alder forbli den samme i inntil 90 dager, eller inntil det kommer en «cache invalidation». Det blir sendt en slik cache invalidation etter at siden er redigert (også nullredigert) eller lageret blir eksplisitt slettet. Det er mulig å fremtvinge cache invalidation, men generelt er dette en dårlig idé. Det er også mulig å skru ned levetiden på de enkelte artiklene, men jeg tror ikke dette vil bli akseptert av driftsfolka. En mulighet er å etterberegne alderen med Javascript, men da må dato-tid finnes på en normalisert form. — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 19:41 (CET)
Er dette et svar på spørsmålet om hvorfor det er ønskelig å oppgi alder i tillegg til fødselsdato? Hebue (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 19:58 (CET)
Er nok bare en beskrivelse av et problem som må løses om alder skal bli riktig for nålevende personer. Dette problemet kommer ikke av at beregningen er feil, men fordi vi viser frem en gammel artikkel. — Jeblad 6. nov. 2016 kl. 20:10 (CET)
Nei, problemet kommer av at man i den artikkelen man viser fram oppgir alder i tillegg til fødselsdato. Hebue (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 20:21 (CET)

(marg) Dette er vanskelig i teorien, men lettere i praksis. Hvor stor sikkerhetsmargin trenger vi? Si at vi noen uker før datoen sier 62 år den 6. november (Fossum som eksempel) og lar det stå noen dager etterpå også, så vil vi ikke bomme på levende personer hvor vi har fødselsdato og år. For døde kan vi rett å slett la være å oppgi det hvis det er innen marginen vi bruker, eller vi kan la det være en overstyring manuelt for de tilfeller hvor vi skulle ønske oss det. Haros (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 18:53 (CET)

Er det mulig å spørre om disse problemene med dette handler om at noen på bursdagen sin kan være 62 år i Norge, men ikke USA der hun kan være 61 i noen timer? --- Løken (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 21:24 (CET)
Er blitt overbevist av Hebue. De aller fleste er i stand til å foreta en utregning i hodet som kun innebærer enkel subtraksjon (de tilfellene hvor der er kompliserende faktorer, er åpenbart de samme som også datamaskinen sliter med). Å ha med alder i tillegg til fødselsdato blir dermed å regne mere som pynt enn som ekstra informasjon, litt tilsvarende miniatyrflagg i tillegg til navnet på land. --84.209.166.239 6. nov. 2016 kl. 21:38 (CET)
Nei, kanskje tilfører ikke dette så mye ekstra informasjon i artikkelen, men det er heller ikke poenget med en infoboks. En god WP-artikkel handler ikke bare om å samle mest mulig fakta på ett sted, men også om å presentere dem. Disposisjon, formulering og oversikt er viktig. Jeg synes personlig at infoboksen kan være nyttig for å få rask oversikt over nøkkelinfo, selv om jeg selvsagt er i stand til å lese teksten. At en dataløsning medfører at noe faller ut til manuell oppfølging, er ikke så uvanlig. Risiko for mange og store feil på grunn av en slik løsning i seg selv, høres ut til å være liten, i alle fall i forhold til risikoen for tidvise feil på grunn av at hvem som helst kan gå inn og redigere artikkelen.. mvh --Ooo86 (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 09:59 (CET)
Jeg følger Jeblad i alt han skriver, - bortsett fra i konklusjonen. For hva blir resultatet om vi ikke legger inn automatisk aldersberegning basert på Wikidata?
Vi har allerede lokale maler for aldersberegning. Disse har (tross feil og begrensninger) vært akseptert, har vært brukt og brukes ennå. Mange, trolig de fleste her, oppfatter at de har en nytteverdi. En del oppfatter at nytteverdien er så stor at de fortsatt bruker de lokale malene, selv nå etter at Wikidata-baserte biografibokser har gjort sitt inntog.
I praksis får vi altså en situasjon der WDs fødsels- og dødsdata i mange tilfeller ikke integreres hos oss. Det betyr at rettelser hos oss kan skje uten at data rettes på WD, - eller omvendt. Dette betyr at rene feilregistreringer kan bli stående unødvendig lenge. Når kommende dødsdatoer skal registreres risikerer vi at personer i ulike WP-utgaver omtales som om de er i live, lenge etter at de er døde...
Takket være innføringen av WD-boksene har vi fått avdekket og rettet mange feilregistreringer av fødsels- og dødstidspunkter. Mye av denne fordelen mister vi om vi fortsetter å lagre disse dataene lokalt.
Slike hensyn veier etter min mening tyngere enn ulempene ved at WD-baserte beregninger i noen få tilfeller vil gi feil. Kimsaka (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 11:27 (CET)
Det største problemet er nok det Tommy beskriver med Rosa-Mystique Jones [2]. Denne typen feil finnes i 5-25% av artiklene, litt avhengig av trafikk og vedlikehold. Det er en «readers excercise» hvorfor vi ser lite av slikt (hint: vi leser det vi redigerer) — Jeblad 7. nov. 2016 kl. 12:56 (CET)
Forslag: Sett inn «ca.» foran alder i de tilfellene/dagene der beregningen kan være feil. Ferdig arbeid. :] - Soulkeeper (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 14:21 (CET)
Og hva med eventuelt utheving av de som har fødselsdag på personer som fyller år aktuell dag i infoboksen men kun for levende personer eller uten dødsdato ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 15:47 (CET)

Men det er ett problem som jeg ikke kan se at vi har tatt høyde for: En person som er født i Norge kl. 05:45 (lokal tid) på en gitt dato, skal virkelig den personen regnes som å ha fylt år allerede kl 00:01 den datoen? I egen tidssone?? Og på Amerikas vestkyst er det jo fortsatt dagen før???? Tenk om en av de utallige kinesere skulle lese denne faktaboksen en dag for tidlig ?!?? Mobilisér sivilforsvaret! Universets orden er truet!! Hebue (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 15:39 (CET)

Hva man enn lander på, bør det ikke sje det som jeg støtte på da jeg omlenket. Der var der en «kunstmaler|maler» som ikke hadde presist fødselsår, men altså en gang i 1xy-tiåret. Altså innført som omtrent da. Det resulterte i at noe program eller spøkefugl førte opp personen som født i alle år mellom 1xy1 til 1xy9. Mitt indre bilde av begivenheten var en stakkars jordmor i skytteltrafikk årlig for å forløse stakkaren. Jeg tror «ca.» må koples slik at dette ikke gjentar seg. Flere renessansepersoner er fortsatt ubeskrevet. og tiden forut var vel relativt svak på de nøyaktige folkeregistreringene.
En annen sak som har moret meg, er fødselsdatoen til forfatteren Isaac Asimov. I et intervju sa han at han hadde gitt opp å finne ut hvilken dag han var født på, så han godtok å feire bursdag og nyttår samtidig. Regnekunstnere har stadigvekk lagt inn nye forslag ut fra sin egen tolkning av forholdet juliansk/gregoriansk kalender. Jeg har gitt opp å justere til i tråd med Asimovs egen tolkning. Den blir jo bare overprøvd av nye forståsegpåere. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 16:45 (CET)

Sletting rediger

Hvorfor står brukere som ikke er administratorer oppført i Sletteloggen? [3] [4] --Avilena (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 20:06 (CET)

Det har jeg også lurt på... så oppdaget jeg plutselig at jeg også sto oppført der (og jeg har aldri slettet noe her). Jeg har sett at det står Bruker X slettet artikkelen Z i siste endringer også. --TorbjørnS (ʦ) 7. nov. 2016 kl. 20:10 (CET)
Omdirigeringer som ikke har historikk kan slettes ved flytting. --- Løken (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 20:51 (CET)
Men jeg havner ikke i sletteloggen om jeg sletter omdirigeringer ved flytting. --Avilena (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 20:55 (CET)
Hvis du ved flyttingen overskriver en omdirigering, vil du havne i sletteloggen. Merk at det kun er mulig dersom omdirigeringen (målnavnet) ikke har blitt redigert etter opprettelsen. - 4ing (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 21:06 (CET)

Artslenker rediger

I artikkel om mais er det lagt inn en mal for artslenker ({{Artslenker}}), den gir totalt 10 eksterne lenker. Det virker noe voldsomt, det meste er vel uansett tilgjengelig fra Wikidata, eller? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 21:31 (CET)

Det er jo der malen henter lenkene fra, sjekk malsiden. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 21:58 (CET)
Brukertilpassing? Datareduksjon? Meir vettug presentasjon? Tror jeg har nevnt det noen ganger. — Jeblad 7. nov. 2016 kl. 22:15 (CET)

I utgangspunktet ser dette ut som riktig bruk av seksjonen «eksterne lenker». Vi har ingen grense for hvor mange lenker det bør være i seksjonen ut over at de skal være et tilbud til leseren om informasjon som utfyller artikkelen og som finnes på andre noenlunde pålitelige nettsteder. De skal imidlertid ikke være en lenkefarm dvs reklame. Offisielt nettsted for en person kan fort bli reklame hvis det blir mer enn én lenke. Det ser ut til at alle lenkene her fører frem til nettsteder som på en eller annen måte representerer databaser med utfyllende informasjon om planten satt i sammenheng med andre planter. Hvis noen av lenkene fører frem til nettsteder som representerer en industri (f. eks GMO eller frøprodusenter) eller aktivisme (ex anti GMO) eller av en eller annen grunn er upålitelige bør de fjernes som unødvendig reklame. Dette ser imidlertid ved en rask titt ut som informasjonssamlingsdatabaser. Det finnes mange artsdatabaser, vi viser utvalget og leseren får velge. Det er et tilbud til leseren om å finne informative nettsteder. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. nov. 2016 kl. 22:26 (CET)

Syns det blir litt bakvendt å klage på for mange kilder... --- Løken (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 00:02 (CET)

Lenke rediger

På Mal:Gitarkameratene er lenken for kort tid siden endret til Kanon (album). fra Gitarkameratene (album) kommer jeg likevel til Kanon. Kronny (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 13:16 (CET)

Jeg tok en purge av siden, så nå skal det funke :) --Tarjeimo (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 13:43 (CET)

Byer/tettsteder/kommuner rediger

I de neste årene så vil det norske kommunekartet skrives om og det bør skilles bedre mellom by/tettsted og kommune. I dag har de fleste kommuner hovednavnet, f.eks. Gjøvik, mens det egentlig etterhvert vil være mer naturlig av byen Gjøvik har denne lenken og at kommunen får en annen lenke, men dette må være gjennomført. Gjøvik kommune for kommunen og Gjøvik for byen ville være en forståelig differensiering, men det er en stor jobb å gjøre - bør vel, hvis mulig, gjøres av en bot. Starter denne tråden på torget, men det kan være at vi på sikt skal eskalere denne til tinget, hvis det viser seg nødvendig. --J. P. Fagerback (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 08:34 (CET)

Tiltredes. Mvh. Orf3us (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 09:06 (CET)
Tiltredes! Saken er allerede overmoden for mange eksisterende kommuner med samme navn som tettstedert. Jeg har foreslått noe sånt som Ukens konkurranse for en stund siden, og kan gjerne bli med på å ta ett av stedene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 10:01 (CET)
Ja. Dette må gjøres. 3s (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 13:16 (CET)
Enig! --Tarjeimo (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 13:18 (CET)
Helt enig, jeg har tenkt lignende tanker selv. Vi har allerede både Hjelp:Tettsteder og Hjelp:Kommuner, så det er vel egentlig bare å sette i gang og splitte opp etterhvert som man kommer over slike artikler? Jobben er stor, men ikke uoverkommelig. Hilsen Kjetil_r 1. nov. 2016 kl. 14:34 (CET)
Enig --Pmt (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 16:50 (CET)
Jeg mener fortsatt det bør være rom for pragmatisme, og at man kan ha én artikkel der det blir unaturlig å skape et skille. Dessuten er «tettsted» veldig ullent. Det har ingen formell definisjon, bortsett fra SSBs, og den er rent statistisk definert uten særlig knytning til historiske eller folkelige definisjoner. Kommunen bør derfor være hovedgreia, for den er godt definert og kan spores opp igjennom historien. Ters (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 19:59 (CET)
Det er kan hende lurt å lese artikkelen tettsted. Helst også tilhørende litteratur, som finnes i bokhylla.no. krg (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 00:57 (CET)
Hvorfor skal man flytte til for eksempel Gjøvik kommune? Ordet kommune er jo egentlig ikke en del av navnet, og da bør man vel heller flytte parantesformer som Gjøvik (kommune). TorbjørnS (ʦ) 2. nov. 2016 kl. 01:34 (CET)
Det er min lesing av artikkelen av tettsted (riktignok for en tid tilbake) som gjør at jeg anser begrepet som ullent. Og jeg har ikke tenkt å tilbringe tid på biblioteket (virtuelt eller fysisk) for å finne ut om et eller annet jeg har lyst til å skrive om hjemstedet mitt har med tettstedet eller kommunen å gjøre. Det er langt fra alltid at kildene for det jeg har lyst til å bidra med sier noe om det. Å skulle gjøre analyser av om faktaopplysningen kan stedfestes innenfor en eller annen definisjon av tettstedsbegrepet blir original forskning etter min mening, kanskje også POV i valg av tettstedsdefinisjon. Men man kan stort sett være sikker på at det skjedde innenfor kommunen (med noen unntak for navn som også spenner utover selve kommunen, som Ringerike), så derfor er det best å legge informasjonen i kommuneartikkelen, som dermed blir størst. Ters (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 07:37 (CET)
Selvfølgelig er "kommune" en del av navnet "Gjøvik kommune" like mye som at "sykehus" er en del av navnet "Gjøvik sykehus". Alle kommuner bør få formen "N kommune". Da blir det heller ikke nødvendig med parantesformer som "Gjøvik (tettsted)" og diskusjoner om den heller skal hete "Gjøvik (by)" (hele kommunen har fått bystatus, innbyggerne oppfatter byen som større enn SSBs tettsted, osv.). Å skille tettstedet fra kommunen, kjennes allerede mer påtrengende for distriktskommuner enn i mer sentrale strøk (som byene i Vestfold), fordi distriktskommunene ofte har navn etter kommunesenteret, men favner store arealer med en rekke kirkesogn, bygder, osv. Forslaget støttes til fulle. Erik F. 2. nov. 2016 kl. 09:53 (CET)
Tror det er lurt å skille den administrative delen, det vil si kommunen, fra det historiske stedet. En tolking av det historiske stedet er at det uttrykkes som dagens tettsted, gitt at det er en kontinuitet tilstede, og at det da har en nåtidig tettstedsavgrensing. Det historiske stedet er ikke dagens tettstedsavgrensing. Det betyr at Kolvereid er et historisk sted som har fått bystatus, med 1663 personer i dagens tettsted, mens Nærøy kommune har 5126 personer innenfor kommunegrensa.
Historiske steder som har grodd sammen, slik som Sarpsborg og Fredrikstad, kan bruke samme tettstedsavgrensing fordi de kun har en slik, de er ikke tettstedsavgrensingen. Samtidig kan de ha hver sin sentrumssone, men de har sentrumssoner, de er ikke sentrumssonene. Kun et fåtall av tettsteder og sentrumssoner trenger egen omtale, det er de historiske stedene som er interessante.
På samme vis har kommunene et tilhørende administrativt område, de er ikke det administrative området. — Jeblad 2. nov. 2016 kl. 11:26 (CET)
Dette er egentlig enkelt: Kirkenær er et tettsted; Grue er en kommune. Begge kan beskrives ut fra de egenskaper de har, og de regler vi har for omtale av tettsteder og kommuner. Det er vel ingen som ville foreslå å slå sammen disse to artiklene? Rutinerte skribenter vil finne en god balanse mellom hva som skal sies hvor, og hva som må sies i begge artiklene. Kunsten er å huske at vi må gjøre det på samme måte når vi skriver om et tettsted og en kommune som har samme navn, som f.eks. Kongsvinger og Namsos.
Så er det en annen diskusjon hvorvidt Namsos (tettsted) eller Namsos kommune skal eie «hovedoppslaget» Namsos. Men vi har erfaring med å løse slike diskusjoner, så det går nok også greit. Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 11:44 (CET)
Skriver noen Kirkenær, så mener de Kirkenær og ikke Grue, men når de skriver Kongsvinger, mener de da Kongsvinger eller Kongsvinger? For Kongsvingers del, så er det for øvrig kommunen som har den lengste historien. Riktignok var det som Vinger, men historiens Vinger inkluderer også dagens Eidskog, selv om navnet Eidskog før i tiden var noe som kanskje omfattet Vinger, i tillegg til områder i dagens Sverige. Masser av utydelige skiller her. Ters (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 17:29 (CET)
Slik jeg tenker om saken bør en artikkel om en kommune kun inneholde informasjon som kan relateres til selve kommunen. Det være seg en eventuell beskrivelse av geografien innen kommunegrensen, og en historie som tar for seg kommunens historie (altså: kommunesammenslåinger, arealovertakelser, arealbortgivelser, eventuell politisk historie/valghistorie etc.). Altså konkret faktainformasjon om det som befinner seg innenfor kommunegrensen. Deretter bør de enkelte stedene innenfor kommunene ha egne artikler. I disse artiklene bør man gå mer inn på selve stedets historie. Helt konkret er min tankegang at det å skrive (mye) om slaget om Narvik i en artikkel om Narvik kommune, er på grensen til irrelevant. For det første fordi Narvik kommune ikke er en fikset størrelse (kommunegrensene har variert, og det har vært kommunesammenslåinger etc), slik at det som man tenker er relatert til Narvik kommune i dag ikke er det samme som for 50 år siden, og ikke er det samme som det vil være om 50 år. Da blir det mer naturlig å nevne slikt i et kapittel i en egen artikkel som kun omhandler Narvik by (så må man vel selvfølgelig deffinere hva som skal regnes som Narvik by og hva som ikke skal regnes, noe som på en eller annen måte også bør komme frem i en slik artikkel. Med andre ord: Kommuneartikler med ren faktainfo om administrasjon, plassering, grenser/grenseendringer, areal/arealendringer, kommunevåpen, historikk rundt kommunesammenslåinger og arealjusteringer og lignende... mens stedsartikler tar seg av "lokalhistorien" og viktige begivenheter som kan relateres til stedet. Hvor ofte kan man egentlig si at historiske begivenheter er noe som "omhandler" en hel kommune? Jeg vet ikke helt om jeg greide å forklare det jeg mente helt slik at det ble forståelig for andre... men jeg tror egentlig at det jeg prøver å forklare er ganske fornuftig hvis man bare forstår det. mvh TorbjørnS (ʦ) 2. nov. 2016 kl. 21:09 (CET)
Ja, det er fornuftig! — Jeblad 2. nov. 2016 kl. 21:20 (CET)
REDKOLL (skulle stå etter mitt første innlegg):Det var for såvidt denne tankegangen jeg hadde i bakhodet da jeg skrev om artiklene om for eksempel Hamarøy og da jeg opprettet artikler om tidligere kommuner som for eksempel Nordfold. Jeg mener samme prinsippet må tas i bruk selv om kommunens navn er det samme som kommunesentrets navn (i praksis er det ingen forskjell på en slik kommune og en kommune hvor navnet på kommunen og kommunesenteret er ulikt). Man må jo bare skille på hva som er relevant for det ene og hva som er relevant for det andre. Jeg har forsåvidt også vanskelig for å forstå/tro at historiebøker og andre kilder omtaler ting på en slik måte at det ikke skal være mulig å forstå hva som er forskjell på omtale av Trondheim by og Trondheim kommune... For eksempel var jo slaget på Stiklestad på Stiklestad, ikke i Verdal kommune, selv om Stiklestad ligger innenfor landarealet til det som nå er Verdal kommune. Slaget på Stiklestad var på Stiklestad som nå ligger i Nord-Trøndlag... om to-tre år ligger det i Trøndelag fylke, og da slaget fant sted lå det i ?!? fylke. Mens, såfrem ikke kontinentaldriften plutselig skulle ta helt av, vil jo Stiklestad, og Narvik by, faktisk alltid ligge på samme sted som de alltid har gjort, i motsetning til det som omtales som de respektive kommunene disse stedene ligger i. TorbjørnS (ʦ) 2. nov. 2016 kl. 21:22 (CET)

Vi har allerede en hel del løsninger i Kategori:Tidligere kommuner i Norge på grunn av tidligere kommunereformer. Hva som skjer nå vil fremtiden vise. En hel del kommuner som slås sammen eller deles mellom kommuner vil kunne komme til å få helt nye navn og da bør vi beholde artiklene om de tidligere kommunene og opprette en ny om den nye. Om det kommer til å bli behov for navneendringer i artikler er vanskelig å fastslå nå. Wikipedia dreier seg tross alt om historien slik vi kjenner den frem til nå, dvs det til enhver tid eksisterende nå. Det kan hende at enkelte artikler som vi nå har bør deles opp hvis de blander sammen en kommune og en by i en kommune. Det kan være en del hovedoppslag som strengt tatt viser til to forskjellige ting og da bør kanskje hovedoppslaget bli en pekerside og så får de to "tingene" skilles ad i to artikler. Her gjelder det å holde orden på historien.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. nov. 2016 kl. 21:28 (CET)

Min mening er at man alltid bør skille mellom administrative enheter, uansett land, og geografiske lokasjoner som ligger innenfor grensene til denne administrative enheten. Den viktigste grunnen til dette er rett og slett at den administrative enheten «Trondheim» ikke er det samme som det stedet i Trondheim kommune som heter «Trondheim». Det er kun innen geografien WP tillater slik sammenblanding av to vidt forskjellige objekter i samme artikkel. TorbjørnS (ʦ) 2. nov. 2016 kl. 21:46 (CET)
Hvis jeg skal fortsett å bruke Kongsvinger som et eksempel, så vil jeg anslå at en tredjedel av Historie, Geografi, Næringsliv og kommunikasjon (kanskje bortsett fra en og annen setning), Politikk, Utdanning, Presse, Sport (bortsett fra kanskje noen hallplasseringer), deler av Kunst og kultur, mesteparten av Severdigheter, minst en fjerdedel av I populærkulturen og Kjente personer omhandler kommunen. Det blir ikke mye igjen til tettstedet, da. (Bydeler bør slettes som ukritisk original forskning.) For øvrig har hele kommunen bystatus i følge de pålitelige kilder jeg kjenner til. Ters (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 21:41 (CET)
Ja, at kommunen har bystatus fører til slike merkverdigheter som at Nærøy kommune kaller seg by, og har et tettsted Kolvereid med kun 1663 innbyggere. Veldig pussig situasjon. Det er flere slike, for eksempel Nord-Aurdal kommune med Fagernes (1846 innbyggere) og Sel kommune med Otta (1724 innbyggere). — Jeblad 2. nov. 2016 kl. 22:01 (CET)
Jeg mener fortsatt det er viktig å skille mellom den administrative enheten "kommune" og ulike geografiske lokasjoner innenfor denne administrative enhetens grenser. Hvis tettstedet Kongsvinger utgjør hele landarealet innenfor den administrative enheten Kongsvinger kommune, så greit nok, men det er fortsatt ikke en hindring mot å omtale disse to tingene i to ulike artikler, rett og slett fordi det er to ulike ting. En kommune er en enhet som har en administrativ funksjon innenfor et visst avgrense landareal. Historien til stedet Kongsvinger er jo en historie som kan gå hur som helst langt bak i tid (fra grunnleggelse, sammenvoksing av de ulike gårdene etc) frem til nåtid. Kongsvinger kommunes historie begynner i det øyeblikk Kongsvinger kommune (den administrative enheen) blir etabler ved lov. Hvis kommunen slår seg sammen med en annen kommune, vil denne kommunesammenslåingen være en del av kommunens historie, men strengt tatt ikke "historien om Kongsvinger by". På motsatt måte er ikke slaget om Narvik "historien om Narvik kommune", men historien til Narvik by, Bjerkvik, Bjørnfjell og alle andre lokasjoner hvor slaget utspant seg. TorbjørnS (ʦ) 2. nov. 2016 kl. 22:20 (CET)
Kommune er et ord lånt fra fransk på 1800-tallet, så mon ikke vi har mange byer som er eldre enn det. Jeg tenker at adskillelsen av kommunen og byen også senere kan forplante seg til kategorier, således at vi kan unngå selvmotsigelser som at Holberg er født i Bergen kommune, eller at høvdingen Gregorius Dagsson er født i Skien kommune. Mvh. Orf3us (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 22:55 (CET)
Siden Bergen er nevnt: For en del år siden var bykjernen med litt omland et eget fylke (tror det var nr. 13) (enklave) og omgitt av flere nabokommuner, der f.eks. Fana startet på Minde, der Fanahallen kino befant seg.
Flekkefjord (kjøpstad fra 1842) var en tilsvarende liten enklave, der Nes kommune var max en kilometer utenfor byens midtpunkt, Sparebanken. Her er skjedd ganske mye etter den tid. Historikken er tildels varetatt via XXX (tidligere kommune), men slikt vil alltid kunne bygges mere ut. Selvsagt bør IMO gårder, grender og tettbygde områder etterhvert legges til sammen med geografiske særtrekk. (Høyeste fjellet i gamle Nes, var også talt opp som Flekkefjordsk da jeg gikk i barneskolen, har navnet Simonskjerka. Mulig noe innover i Gyland er høyere.) --Bjørn som tegner (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 23:27 (CET)
Poenget mitt er ikke at tettstedet Kongsvinger strekker seg ut over hele kommunen, snarere det stikk motsatte. En god del av det jeg har skrevet og Kongsvinger har derfor ingenting med kommunesenteret å gjøre egentlig, selv om det kanskje har en påvirkning. Litt av grunnen kan være at det en relativt ny by, og navnet er eldre enn byen. Mye av grunnen til at det snakk om Kongsvingers historie er på grunn av kommunesammenslåing. Det skjedde ikke i Kongsvinger da det skjedde, men på Vinger. At det skrives om ting i artikkelen om Kongsvinger kommune som ikke har noe som helst med lokalstyre å gjøre blir jo akkurat det samme som at det skrives ting i artikler om stater som ikke har noe som helst med statsdannelse og statsmakt, og kanskje skjedde tusener av år før staten oppstod. Hvor ellers skal historien til landsbygda skrives? Det later til å være tradisjon for å se forhistorien gjennom dagens briller. For øvrig er kommunekonseptet i Norge en fortsettelse av prestegjeldene, så det er kontinuitet lengre tilbake enn en ganske stor del av byene her i landet. Og for å vende tilbake til Kirkenær og Grue, så er det sistnevnte som har mest skrevet om seg. Det samme gjelder Stiklestad og Verdal, selv om mengden tekst er noe likere på grunn av et slags som tilfeldigvis tok navn etter førstnevnte. Hvis det ikke er noen forskjell når kommunen og tettstedet heter det samme, hvorfor skal det da plutselig være tettstedet som er det viktige? Ters (diskusjon) 3. nov. 2016 kl. 07:08 (CET)
Kommuner er juridiske enheter oppført i Brreg og de juridiske enhetene er oppført med kommune i sitt navn. --J. P. Fagerback (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 07:26 (CET)
Jajo, men vår artikler handler vel ikke om den juridiske enheten? Vi skriver om geografi og samfunn innenfor et avgrenset område. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 08:41 (CET)
Våre hovedartikler om geografiske enheter i Norge bør være basert på kommunene, slik som de er avgrenset til enhver tid. De juridiske enhetene som kommunene er skaper også våre mentale kart - de kartene vi har i hodene våre. Kanskje ikke dette føles naturlig i en tid da stadig flere storkommuner blir skapt, men over tid skapes også nye mentale kart i våre hoder. Da blir det naturlig å ha artikler som gir en geografisk og samfunnsmessig og historisk beskrivelse av de områdene som til enhver tid er våre kommuner. Om vi overfører et slikt perspektiv på landet som helhet - vi skriver om Norge i steinalder og jernalder og vikingtid - og vi vet at dette var før Norge eksisterte som stat slik vi kjenner det. "Det geografiske område som i dag er Norge" kan man si for å være presis. På samme måte kan man omtale "det område som i dag er ... kommune" i et historisk perspektiv. Norsk Wikipedia burde ha som et viktig mål å ha gode fyldige artikler om alle norske kommuner. Jeg tror vi henger etter, særlig for kommunene på Vestlandet, og dessverre er det like lite å hente fra NynorskW. Slike artikler blir ikke skrevet straks en storkommune er opprettet, de kommer først når forfatternes mentale kart er på plass. -- Kommune er et begrep innført tidlig på 1900-tallet. I bokverket Amund Helland skrev om Norge omkring år 1900 omtales kjøpsteder, herreder og ladesteder. Han omtaler også kjøpstedene som byer, men kommuner nevnes ikke. Alle tettsteder SSB har definert bør ha sine artikler, og de bør ha fokus på de urbane funksjoner tettstedet har. Men tettstedene er svært forskjellige; de er definert som sammenhengende bybebyggelse, uavhengig av administrative grenser. Tettstedet Oslo omfatter området fra vest for Asker til øst for Lillestrøm, og beskrivelsen av dette må selvfølgelig bli helt annerledes enn en omtale av et tettsted med knappe 200 innbyggere, som er den nedre befolkningsgrense. krg (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 00:52 (CET)

Valg i USA rediger

Hvordan gjør vi dette? Å vente med infobokser er vel ganske åpenbart, Obama er fortsatt president frem til januar. Jeg synes heller ikke Trump kan plasseres i lista over presidenter før ellectoral college er avholdt. Begge kandidatenes artikler, inkl USA er låste nå. --Tarjeimo (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 09:49 (CET)

Jeg er enig i infoboksene. Han kan kanskje plasseres i listene hvis vi skriver inn de nødvendige forbehold, når han omtales som president elect i media virker det kanskje litt rart om vi ikke har ham med. Han er imidlertid ikke innsatt, og vi vet ikke hva som måtte kunne skje fra nå til det tidspunktet, han kan tross alt fortsatt slå William H. Harrison. Haros (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 11:01 (CET)

Klemenskirken direkte avskrift rediger

I en pressemelding fra dagbladet/riksantikvaren finner jeg denne setningen Kirken ligger innerst i det som var en vik på 1000-tallet. Stedet er trolig Snorre-sagaens Skipakrok, der Olav Tryggvason bygde byen. Under ruinene er det funnet rester av fundamenter til en enda eldre kirke som kan være Tryggvasons kongsgårdkirke.. Kan jeg kopiere dette rett inn i artikkelen eller vil de være brudd på copyrigths? Det er jo ikke så mange andre muligheter for å få fram meningen om dette på. Jeg vil selvsagt referer til dagbladet/riksantikvarens side. mvh --Pmt (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 19:01 (CET)

To-tre setninger vil jeg si er greit, vanskelig å si dette er brudd på sitatretten og utenfor common sense.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. nov. 2016 kl. 19:15 (CET)
Om du benytter Riksantikvarens pressemelding, så er du nok enda tryggere. Vil tru at den kommer inn under uttalelser fra offentlig myndighet, som er fritt etter paragraf 9 i åndsverkloven. Hilsen GAD (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 20:18 (CET)
Ordrett sitat må stå i «» slik at det fremgår at det er et sitat. Copyright er ikke problemet her, men vi bør i tråd med god sitatskikk kreditere hvem som faktisk skrev setningene. I motsatt fall må det omformuleres (og oppgis referanse til hvor innholdet kom fra). Forslag: I det som var en vik på 1000-tallet og trolig var Snorre-sagaens Skipakrok ligger ruinene av en kirke. Arkeologene regner med at dette må være fundamentet til Klemenskirken som var Olav Tryggvasons kongsgårdkirke. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. nov. 2016 kl. 20:38 (CET)
Mener helt bestemt at pressemeldingen fra Riksantikvaren (dvs Direktoratet for kulturminneforvaltning) er en uttalelse som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, ref pressemelldingen «Området i Søndre gate ble vurdert som så viktig at Riksantikvaren stilte krav om en begrenset utgraving før området blir forseglet av et nybygg.» [5] og åndsverksloven §9 «Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.» [6] Pressemeldingen er dermed fritt vilt, men sett gjerne på en referanse. — Jeblad 10. nov. 2016 kl. 21:12 (CET)

Lokasjon og lokalisasjon rediger

Jeg ser at bruken av ordet "lokasjon" (fra engelsk "location") er temmelig utbredt på noWP, til tross for at det verken står i bokmålsordboka eller i riksmålsordlisten. I mange tilfeller vil "beliggenhet" fungere bra, i andre tilfeller vil "sted" (eller "lokalitet") være å foretrekke, mens det i en del tilfeller nok vil være bedre å omskrive teksten eller bruke den engelske skrivemåten (se korrekturavdeligen).

Det beslektede ordet "lokalisasjon" forekommer også i noen titalls artikler, og da i hovedsak i artikler om kroppen der ordet ikke er benyttet slik det er definert i bokmålsordboka (det betegner handlingen "å lokalisere", ikke selve "lokaliteten"). Det er mulig dette er medisinsk fagspråk som vi kanskje bør være varsomme med å forkludre til, men i ikke-medisinske artikler bør det i hvert fall korrigeres. - 4ing (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 21:03 (CET)

Anglisismen lokasjon er tillatt i norsk og står i Tanums store rettskrivningsordbok både i 9. utg 2005 og 10. utg. 2015, men det betyr: «(lager)sted». Ordet har også kommet inn i Guttu og Wangensteen Nord i norsk ISBN 9788257321536 med samme betydning, men også «(utenlandske forh.) lokalitet med bosteder; boområde».
-- Antar at «Lokalisasjon» kan nok være brukt medisinsk når de lokaliserer noe, se Norsk medisinsk ordbok. Oslo: Sem & Stenersen. 1996. s. 170. ISBN 8270460702. . Se også ordforklaring her: Gyldendals ett-binds leksikon. Oslo: Gyldendal. 1958. s. spalte 2579. .
-- Engelske «location» er godt forklart her Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Oslo: Cappelen. 1988. s. 645. ISBN 8202108233.  og kan danne grunnlag for fornorsking av anglisismen.
-- Søket lokalisasjon* gir nesten 20 treff og jeg tror en hel del av dem kan omskrives med "norskere" ord. Lokasjon* gir nesten 250 treff og her er nok mye som veldig godt tåler omskriving. «Lokasjonsbasert» bør vel være en av omskrivningskandidatene her tror jeg det mange steder bør hete «stedsbasert». Men omformulering må vel gjøres en artikkel ad gangen og ikke av en bot. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. nov. 2016 kl. 22:03 (CET)

Ønske-lister rediger

En av mine kjepphester er at Gode lister er et godt tiltak for å kontrollere at vi har orden på alle artiklene i en serie. Her er noen lister som jeg gjerne vil utfordre den rette vedkommende til å fullføre

Og dette er en ajourført versjon av et lignende innlegg i 2012. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 20:16 (CET)

@Orland: Jeg har lagt inn de to svenske listene som ressurser under Ukens konkurranse 2016-50, anbefaler deg å opprette dugnader som kan vedlikeholdes: WP:DK. Mvh. lil2mas (diskusjon) 11. nov. 2016 kl. 17:05 (CET)

Bidra til testing av fotodugnad.ra.no rediger

K-lab holder på med utvikling av en løsning for crowdsourcing av historiske foto, delt under fri lisens. Den finnes på fotodugnad.ra.no. Et utvalg på rundt 3000 bilder, fordelt på landets fylker, er i første omgang lastet opp fra Riksantikvarens fotoarkiv - som et testgrunnlag. Det er fortsatt en del ting som må testes og justeres, og det vil de gjerne ha hjelp til! Logg deg inn med facebook, brukerregistrering med epost-adresse fungerer ikke ennå. Eller du kan teste som anonym bruker også. Post gjerne tilbakemeldinger i denne tråden. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 11. nov. 2016 kl. 16:26 (CET)

Tja... Ser ut til at man må være Fjesbok-undersått for å bidra? Kimsaka (diskusjon) 11. nov. 2016 kl. 16:57 (CET)
Jeg fikk logget inn med google-kontoen min i alle fall. Hilsen Kjetil_r 11. nov. 2016 kl. 18:33 (CET)
Man må ikke være fjesbok-undersått for å bidra. Google-innlogging skal fungere, og vi jobber med å få fikset registrering med vanlig epost. Det går også an å bidra anonymt, men da kan vi ikke garantere at det man oppnår av poeng for aktivitet på siden blir beholdt (hvis man jobber anonymt og registrerer seg senere skal man i teorien beholde poengene dersom man ikke har slettet informasjonskapslen til nettstedet). Det eneste som pr. i dag krever facebookpålogging er kommentering på fotoene. Utviklerne av tjenesten jobber med å erstatte dette med et bedre kommenterings/annoteringssystem, men inntil videre er vi nødt til å leve med facebook på akkurat dette dessverre. Hilsen Vemund Olstad 11. nov. 2016 kl. 21:05 (CET)

Norges femte mest brukte nettsted rediger

Om vi skal tro på alexa.com (eid av Amazon) så er Wikipedia nå Norges femte mest brukte nettsted:

http://www.alexa.com/topsites/countries/NO

I listen står Wikipedia oppgitt som nummer 6, men Google er oppgitt både med norsk og engelsk versjon, justert for det (noe jeg synes er rimelig) blir da Wikipedia det femte mest brukte.

Bemerk at dette er alle språkversjoner av Wikipedia. Rundt halvparten av trafikken er vel til engelskspråklig Wikipedia, deretter er vel rundt 45 % til Wikipedia på bokmål/riksmål og rundt 5 % til Wikipedia på nynorsk. Det er vel et resultat vi bør si oss rimelig fornøyd med, synes jeg. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 20:53 (CET)

Synes det er merkelig at vi er foran nettavisene. Kanskje de har tapt trafikk iom betalingsløsningene? — Jeblad 7. nov. 2016 kl. 22:10 (CET)
Dersom det er mulig å hente ut konkrete besøkstall over norske brukere på wikipedia, så er det vel, bare å sammenlign med TNSlisten. TommyG (d^b) 7. nov. 2016 kl. 23:42 (CET)
I følge statistikken (slutten av august, søk etter "norwegian") er fordelingen 51.0% engelsk, 39.1% bokmål/riksmål, og 0.9% nynorsk. Tysk (1.8%), svensk (1.4%), og polsk (1.3%) ligger foran nynorsk på lista. Mvh, Nettrom (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 22:54 (CET)
En bør selvfølgelig ta listen med «en klype salt», men det er vel det eneste vi har som er offentlig mht. størrelse av nettsteder, så det får duge. Om jeg skal dømme ut fra mine egne vaner så har jeg dels sluttet å bruke nettsteder med betalingsløsning (bortsett fra Aftenposten som jeg betaler for), bruker heller åpne som nrk.no - og de har jo også krabbet opp på listen. En annen sak er at Wikipedia jevnt og trutt får stadig flere artikler, følgelig flere oppslag. Når vi ikke har en artikkel om et emne, så går leserne et annet sted, men over tid får vi noe om det meste.
Vel så interessant er fordelingen mht. språkversjoner som Nettrom viser, for meg viser det ganske klart at vår eneste reelle konkurrent er Wikipedia på engelsk. Koblet med Marte Blikstad-Balas' foredrag om Wikipedia i skolen burde det være et kraftfullt argument for at flere burde se det samfunnsnyttige i å delta i vår kunnskapsdugnad. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 23:50 (CET)

Plasseringene skifter litt, akkurat nå er Wikipedia på 6. plass (justert for 2x Google), foran blant annet NRK.no. Samme NRK.no har rundt 100 ansatte og et budsjett på rundt 90 millioner. NRK har blant annet som oppgave «å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser» (fra NRK-plakaten.

Når det da i stadig økende grad er Wikipedia som fyller NRKs oppdrag, ikke minst mot elever og studenter, som vist av Marte Blikstad-Balas forskning, så blottlegges det et interessant paradoks. Mens andre organisasjoner får pengene for å informere landets befolkning (NRK, omlag 90 millioner, Store norske leksikon, over 5 millioner og FN-sambandet, over 30 millioner), så er det vi som får leserne.

Jeg gjentar: De andre får pengene, Wikipedia får leserne.

Er det et problem for oss? Jeg mener det ikke er det. Vi har en grei tilgang på penger fra Wikimedia Foundation og de mange frivilliges drivkraft er ikke penger, men at det er morsomt å bidra. Men tallene over bør fortelle oss noe om hvor viktig det vi gjør er, og samtidig hvor underkjent vår kunnskapsdugnad er. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 22:13 (CET)

Semantic Scholar rediger

Hvis du er på jakt etter litt spesielle akademiske artikler så kan w:Semantic Scholar [7] være et alternativ til w:Google Scholar [8]. Foreløpig er artiklene begrenset til informatikk and nevrovitenskap, så utvalget er litt begrenset. Søkemotoren bruker kunstig intelligens og naturlig språk for å tolke dokumenter. Den er lagd av w:Allen Institute for Artificial Intelligence, som også støttet utvikling av Wikidata. — Jeblad 12. nov. 2016 kl. 10:19 (CET)

Maler rediger

På engelsk Wikipedia finner jeg denne malen {{Whigs (British political party)/meta/color}}. hvordan kan jeg få lagret og brukt denne på norsk Wikipedia? Det ser ikke ut som at det bare er å kopiere og lagre. mvh --Pmt (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 12:35 (CET)

Jeg har forsøkt å rydde opp i dette ettersom det virker som man på no:WP bruker {{Farge}}. Jeg har standardisert bruk av denne malen for de britisk partiene (se Kategori:Britiske politiske fargemaler) og opprettet omdirigeringer fra malnavnene på en:WP. Det finnes fortsatt en del ukategoriserte maler som bruker /meta/color, men flesteparten bruker {{Farge}} og finnes i Kategori:Fargemaler. Mvh. lil2mas (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 15:02 (CET)

Biologi og kjemi rediger

Noen som kan tysk eller tsjekkisk og har noe kunnskaper om biologi og eller kjemi som vil balansere artikkelen om en tidligere OL-skøyteløper for Tsjekkoslovakia. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 17:50 (CET)

Konkret forslag: To nye maler for å lette en stadig tilbakevendende problematikk rundt korrigeringer bokmål vs. riksmål rediger

Jeg har siden påsketider gjort rundt/over 30 000 korrigeringer med AWB-kontoen min. De fleste korrigeringer går mot geografi og konkrete ting, mens jeg stort sett har unnlatt korrigeringer i forhold til uttrykk som benyttes svært ofte på WP, men der det er problematikk rundt bokmål/riksmål. Jeg ønsker ikke en debatt rundt bokmål/riksmål. Jeg stiller meg nøytralt i dette, og har ikke noe behov for å usynliggjøre riksmål på WP, ei heller har jeg behov for å korrigere riksmål til bokmål. Helt konkret tror jeg at to nye maler kan være til hjelp. Ikke bare for meg, men for lesere (som kanskje vil få opplyst om hvilken målform artiklene er skrevet på), for riksmålsbrukere og -skribenter (som får synliggjort at de faktisk skriver på riksmål) og for alle som er opptatt av korrektur og de som bare korrigerer der de tilfeldigvis kommer over noe:

  • Jeg ønsker en mal som forteller oss (brukere og lesere) at «Denne artikkelen er skrevet på riksmål». Denne malen kan ligge i toppen av artikkelen, og være utformet som tekstene som henviser til de ulike portalene. Altså en liten tekst, som ikke dominerer artikkelen. Denne malen kan legges inn fortløpende av de skribenter som skriver en artikkel på riksmål, eller den kan legges inn i etterkant dersom man mener en artikkel er forfattet på riksmål.
  • Jeg ønsker en språkvask-mal som helt konkret går på problematikken rundt bokmål vs. nynorsk. Den kan ha et innehold som sier noe slikt som «denne artikkelen inneholder en blanding av ord/uttrykk der enkelte bare er korrekt for bokmål mens andre bare er korrekt for riksmål. Man bør avgjøre om artikkelen er forfattet på bokmål eller riksmål, for så å korrigere slike uttrykk til den bestemte formen» I mange artikler kan man oppdage at et ord er skrevet på riksmål, mens andre ord og uttrykk som også har en riksmålsform skrives på bokmål. I slike tilfeller vil det være naturlig å først ta et standpunkt til om «er dette en artikkel på bokmål eller riksmål» for deretter å enten korrigere et eventuelt riksmålsuttrykk til bokmål, eller alle bokmålsutrykk som har uttrykk på riksmål til riksmål. Hensikten med dette er at en sammenblanding av målformer ikke burde være akseptabel standard på artikler på WP, på samme måte som vi ikke ønsker sammenblanding av bokmål/nynorsk eller at ord bøyes etter ulike godtatte bøyningsmønstre i samme tekst. Alternativt vil jeg heretter vurdere å merke enkelte artikler med en vanlig språkvask-mal.

Hensikten med forslaget er å synliggjøre riksmålet, slik at man lettere kan oppdage korrigeringer som ikke burde vært gjort - og unngå korrigeringer som ikke skal gjøres. Jeg har selv erfart at bokmåls-/riksmålsdebatten blusser opp hvis man gjør en korrigering av et riksmålsord i en artikkel (selv om hele resten av artikkelen står på bokmål). Det er en uholdbar situasjon at det å korrigere skrivefeil, ofte i de uttrykkene som brukes oftest på WP, ikke lar seg gjøre. Det er også en uholdbar situasjon at man skal forvirre lesere med hvordan ting skrives. Vennligst ikke spor av denne forsespørselen med å gjøre det til en diskusjon om riksmål eller bokmål, for det er det ikke. Det er en debatt om hvordan få ting mest mulig riktig, enten det er på riksmål eller bokmål. Dette er heller ikke et forsøk på angrep mot riksmål! TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 00:02 (CET)

Fornuftig. Det kan være vanskelig å se hvilken rettskriving som er brukt, og jeg har kommet i skade for å fjerne typiske riksmålsformer. Mvh Erik d.y. 8. nov. 2016 kl. 00:06 (CET)
Hva med å lage en liste av klare og utvetydige markører? Jeg tviler på om det er mulig å påvise helt entydig hva som er riksmålsartikler. Det vi har er bokmål, og noe jeg vil kalle blandingsmål. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 01:55 (CET)
Nettopp. Og, siden det å korrigere dette blandingsmålet er en uting, har blandingsmålet spredt seg til (ti)tusenvis av artikler, der noen brukere bare skriver det de skriver fordi de tror det er slik det skrives. TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 02:39 (CET)
Konkret eksempel: Uttrykket «idag» benyttes i minst to tusen artikler. Idag er tillatt på riksmål, men ikke på bokmål. Er alle disse artiklene klassifisert som riksmålsartikler, eller dreier dette rett og slett om at mange av dem er skrevet av brukere som rett og slett tror det skrives «idag» på bokmål? Hvis artiklene gås gjennom, og man kan se at det i for eksempel 70% av tilfellene ikke eksiserer noen andre riksmålsord, da er det heller ikke greit at man bruker en riksmålsform i artikkelen - eventuelt får man rette alle andre bokmålsformer som har en riksmålsform til riksmål. TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 02:44 (CET)
Jeg er veldig fristet til å merke disse med språkvask, men da regner jeg med at jeg blir kastet på hue ut herfra som vandalist. --TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 02:46 (CET)
Sikkert et dårlig eksempel i og med at hverken «idag» eller «i dag» likevel ikke hører hjemme i sikkert 95% av disse artiklene, fordi det ikke er noe som heter i dag på WP. --TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 03:02 (CET)
Omtrent det jeg fant når jeg satte opp Kategori:Artikler på riksmål. Hvis en kun bruker markørord for riksmål så er det kanskje i størrelsesorden noen tusen riksmålsartikler. Hvis en fjerner artikler som også har markørord for bokmål så forsvinner nesten alle. Er det riksmål med skrivefeil, eller bokmål? Etter de siste siste reformene er det igjen svært få entydige markørord, så hvordan avgjør vi hva som er riksmål? Og så har vi moderat bokmål som flyter noe sted midt mellom, eller kanskje det er godt inn på bokmålssiden. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 08:00 (CET)
Det finnes så mange forskjellige varianter av bokmål og riksmål på dagens Wikipedia at det vil være komplett umulig å inndele artiklene våre i bare to grupper - dessuten ser jeg ikke at det har noen hensikt å bruke energi og tid på et slikt prosjekt. 91 (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 10:51 (CET)
Startet på Wikipedia:Markørord for bokmål og riksmål [Flyttes til prosjektrommet, en bruker lager bråk og jeg gidder ikke krangle], men det er bare et titalls rader i tabellen. En slik side er et mulig første steg for å kunne lage en klassifikator for automatisk gjenkjenning av sider på riksmål. Andre måter å få til dette er å legge artikler i en kategori eller sette på maler. Siden ligger i hovedrommet slik at tabellen kan redigeres i VisualEditor. Etter en stund kan den flyttes til prosjektrommet. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 16:17 (CET)
Til marg: Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... finner ikke noe Riksmålsordboka på nettet noe mer, og siden jeg ikke kan riksmål er det vanskelig å komme med ord til den lista. Jeg var heller ikke klar over at det allerede var en skjult kategori for riksmålsartikler, men den inneholdt bare et tyvetalls artikler - og det må da være flere?
Er dengang (for «den gang») riksmål? 700 treff på WP, og googlesøk sier at det er dansk. TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 16:57 (CET)
Kategorien er fra 24. oktober i år, så er nok derfor du har oversett den. Det er nok flere sider på riksmål enn de som er listet i kategorien, men når jeg søkte på markørord for riksmål og fjernet treff som hadde motstridende markørord for bokmål så ble det ikke mange igjen. Noen forsøk tyder på at det er noen tusen artikler på blandingsmål, men kanskje ikke fler enn et hundretalls artikler på gjennomført riksmål. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 17:00 (CET)

Markørord for bokmål og riksmål er ikke noen liste over markørord som skiller mellom bokmål og riksmål på noen meningsfull måte. Flere av de angivelige «riksmålsordene» står jo ikke engang i riksmålsordlisten, og hvis de gjør det så er de sidestilt på riksmål med de formene som er fremstilt som «bokmålsformer» i listen, med de sistnevnte som de helt dominerende i dagens riksmål. Dette ser derfor mer ut som en parodi på en markørordliste basert på hvordan riksmål (da som offisielt skriftspråk) var i tiden rundt de store reformene tidlig på 1900-tallet, dvs. for rundt hundre år siden (ca. 1917), med censur, blandt, gjennem, mellem og andre antikverte (på norsk) former som vel ingen riksmålsbruker har brukt på seksti-sytti år eller mer. Det er jo også 30 år siden språk, etter, nå, m.fl. kom inn i riksmålet – omtrent samtidig med at riksmålsformene ravn, vann, frem og bunn ble tillatt i bokmål (i 1981) ved siden av de tidligere (til da) eneformene i bokmål ramn, vatn, fram og botn (hvertfall fram og vatn må kunne regnes som faneord for bokmålet under språkstriden på 50-tallet og senere). Skulle man skille basert på historiske forskjeller kunne man jo like godt latt skillet gå ved om artikler bruker vann eller vatn, like meningsløst blir det. --Johamas (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 18:49 (CET)

Det går ikke an å skille mellom konservativt bokmål og riksmål uten å vite hva forfatteren selv mente å at han/hun skrev. Formene er for like. Det går an å skille mellom radikalt og konservativt bokmål og stort sett bør vi ikke blande konservative og radikale former i samme artikkel. Det vil si at vi bør fortsette å bruke konservative former hvis artikkelen domineres av det og vi bør ikke rette konservative til radikale former hvis artikkelen er preget av et konservativt valg av former. Samme gjelder motsatt vei. Noen er bevisste på at de skriver riksmål og nøye med språket sitt. Andre tror kanskje de skriver et konservativt bokmål, men har en og annen skrivefeil hvor de velger former som ikke er tillatt i bokmål lenger, som f. eks idag vs i dag. Vi skal ikke merke artikler som enten bokmål eller riksmål det er rett og slett ikke mulig på en pålitelig måte. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. nov. 2016 kl. 19:03 (CET)

Jeg tror ikke det er mulig å maskinelt skille mellom det vi kan kalle mainstream riksmål og mainstream bokmål, og kan heller ikke se hva poenget skulle være. Man kan skille ut ytterkantene av målformene dersom noen enten skriver veldig radikalt bokmål, eller veldig konservativt riksmål, men de fleste skriver nok på en måte som i all hovedsak er innenfor både bokmåls- og riksmålsrettskrivningen. Det er da viktig å huske på at både bokmålet og riksmålet siden 1980-årene har vært kraftig reformert og har nærmet seg hverandre i en slik grad at det siden 2005 ikke lenger er særlig store forskjeller å snakke om. Forskjellene består i at bokmålet fortsatt har en del valgfrie lite brukte alternative former, og riksmålet har noen få former som ikke finnes i bokmålet, men stort sett ved siden av de formene man ellers finner i (moderat) bokmål. --Johamas (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 19:04 (CET) (nb: ikke ment som svar til Dyveldi, skrev dette før jeg så Dyveldis kommentar)

RED.KOLL: Sukk... Jo, dere har jo rett... det hadde vært så mye lettere hvis jeg bare hadde vært fransk, eller finsk... vi bor i et land med tre skriftsspråk som er så like at vi vet knapt nok hvilket vi egentlig skriver og vi er heller ikke i stand til å se forskjell på disse... Hadde vært lettere å sitte på finsk WP å rette kakksi til kaksi og üksi til yksi :) TorbjørnS (ʦ) 8. nov. 2016 kl. 19:12 (CET)
Og jeg er enig med Johamas som sier det jeg forsøkte å si med litt andre ord. Det er ikke mulig å finne ut hva en forfatter skriver uten å spørre forfatteren om vedkommende mente å skrive bokmål eller riksmål og når mange forfattere skriver dels "vanlig" eller konservativt bokmål og dels riksmål i samme artikkel så skal vi ikke arrangere avstemninger mellom forfatterne om de mener artikkelen er skrevet på bokmål eller riksmål. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. nov. 2016 kl. 19:10 (CET)
Dette er ikke en liste for å stavesjekke artikler, det er en liste for å lage en klassifikator for tekster med innhold av riksmål. En slik liste er kun en start, og vektene vil bli tilpasset for å få et mer entydig resultat. Og nei, lista vil ikke gi et fasitsvar, den vil gi et grunnlag for å lete opp mulige kandidatartikler.
Jeg regnet igrunnen med at noen ville vise til skribenters intensjoner, men jeg tviler på om dette er en vettug tilnærming til problemet. Vi bedømmer ikke artikler utfra skribenters intensjoner, vi bedømmer artikler utfra hva som faktisk er skrevet i dem – med referanser. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 19:17 (CET)
Det har vært konsensus for at den språkformen som er valgt av artikkeloppretter videreføres i størst mulig grad. Det er enkelt å skille på ord som broen, gaten, bygden, vannet, ble osv., vs. brua, gata, bygda, vatnet, blei osv., mens andre ordformer kan kreve litt menneskelig fintfølelse. (Det største problemet i eksisterende artikler på wikipedia er IMO ikke at det finnes en miks av språkformer som disse, men snarere dårlig språkføring, skrivefeil, særskriving, innblanding av svensk og engelsk, lange setninger, tegnsetting etc. Et eksempel: X er en fotballspiller som er en midtbanespiller som spiller for y-lag som spiller i z-divisjon.) Det er mye som kan forbedres! At denne utgaven av W er vedtatt å skulle romme både bokmål og riksmål, gjør at den først en gang i fjern fremtid, muligens, vil være i takt med den offisielle språknorm, skolenes rettskriving og politiske vedtak. 91 (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 22:06 (CET)
Termene «broen», «gaten», «bygden», «vannet», og «ble» er tidligere klammeformer i bokmål som nå er tillatt. — Jeblad 9. nov. 2016 kl. 07:09 (CET)
Skal dette først gjøres, bør vi kanskje vurdere om det er mulig å skille mellom radikalt, moderat og konservativt bokmål i tillegg til riksmål. Jeg tror det vil gi en jevnere fordeling av «form-kategorier», noe som kanskje vil gjøre en inndeling mer praktisk nyttig. - Soulkeeper (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 14:12 (CET)
  Imot - dette skal vi helt enkelt ikke gjøre. 1) Det er ikke mulig å skille artiklene på denne måten på en stabil og etterprøvbar måte 2) Vi skal ikke sortere Wikipedia på bokmål/riksmål i flere varianter og på den måten få flere wikipediaer inne i en wikipedia. 3) Dette vil skape en alt for høy inngangsterskel for å redigere i artikler. Majoriteten av brukerne har neppe noe klart forhold til om de skriver radikalt, moderat, konservativt eller en blanding. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. nov. 2016 kl. 15:42 (CET)
Som vanlig på WP sporer ting helt av, og jeg kjenner meg ikke lenger igjen i en debatt som jeg selv har startet. TorbjørnS (ʦ) 9. nov. 2016 kl. 16:32 (CET)

PageLanguage og kode for riksmål rediger

Det finnes en Special:PageLanguage for å deklarere innholdsspråk (dvs målform) på en side. Siden kom med versjon 1.24 og vi er nå på versjon 1.29, så den er absolutt ikke ny. Det står litt om innholdsspråk på mw:Manual:Language#Page content language.

I og med at riksmål ikke har noen formell språkkode (ISO 639) så må det settes opp en midlertidig kode. Hvis det blir definert en kode for riksmål så åpner det for blant annet automatisk valg av stavesjekk, hvis noen (f.eks. Riksmålsforbundet) vil lage en slik. En stavesjekk for riksmål er igrunnen bare bokmål med nedstrippet leksikon og morfologi (mest a-endinger), og noen titalls ekstra ord. Enkelte mener det er færre enn ti ord, noen sier oppunder hundre. Älvdalsk har fått egen språkkode (ovd) selv om språket ikke har offisiell status i Sverige, derfor bør det være mulig å få aksept for egen kode for riksmål.

Først må det nok formuleres et reelt behov, og da må vi nok kunne vise til at det finnes et tilstrekkelig antall artikler på en distinkt målform. Det i seg selv kan nok bli vanskelig. Dernest må vi be om en språkkode for riksmål, og da blir det antakelig spørsmål om hvordan riksmål relaterer til bokmål. Et argumentet mot egen kode blir hvorvidt riksmål er et subsett av bokmål. Gitt de siste revisjonene av rettskrivingsregler for riksmål og bokmål så kan det bli vanskelig å argumentere imot at målformene er like.

Hvis vi kan si at vi fikk til en egen språkkode for riksmål, så er det nok en ørliten fjær i hatten til oss. Skal vi starte en slik prosess, så bør vi nok vurderes om også høgnorsk bør tas med. Jeg tror vel at det vil komme vektige motargumenter, så sjansen for å få det til er nok liten, men den som intet våger osv…

Siden slås på med en konfigurasjonsendring, og akkurat det bør være uproblematisk. En variabel $wgPageLanguageUseDB slås på og en eller flere brukergrupper gis tilgang ved å sette $wgGroupPermissions. Som standard gis tilgangen til admins (sysops), men vi kan gi tilgang til en egen gruppe om vi ønsker det. Antakelig bør vi sette opp en sporingskategori eller lignende for å få oversikt over sider med annen målform enn bokmål, dvs når sidespråk ikke er lik sitespråk så skal det brukes en sporingskategori, men dette må settes opp som en separat oppgave. — Jeblad 9. nov. 2016 kl. 16:22 (CET)

Såvidt jeg kan se har ikke varianter av engelsk egne ISO 639-koder; både britisk og amerikansk engelsk må nøye seg med koden en. Forskjellene mellom bokmål og riksmål er i dag sammenlignbare med forskjellene mellom britisk og amerikansk engelsk, og det er mulig å skrive riksmål som er så godt som helt innenfor bokmålsrettskrivningen og omvendt (selv om begge rettskrivningene også byr på hhs. radikale og konservative valgmuligheter som begge er mindre brukt i dag). Dette er en litt ny situasjon som bare har eksistert i så markert form som i dag siden den store reformen i bokmål i 2005; før det var mange utbredte former i norsk ikke tillatt i bokmål.
Problemet her er at språkkoden nb i grunnen er tull og ikke-dekkende fra et lingvistisk perspektiv. For det første er den av veldig liten betydning sammenlignet med hovedkoden no og å representere språket bare med underkoden og ikke med koden no er en meningsløs idé som åpenbart er funnet på av folk uten kjennskap til det norske språket eller språksituasjonen her. Litt som at engelsk som brukt i Storbritannia ble representert primært med koden be (British English) i stedet for en, noe folk i Storbritannia neppe ville avfunnet seg med.
Man kan ikke fra et lingvistisk perspektiv betrakte bokmål og riksmål som forskjellige språk, lite lite som amerikansk engelsk er et eget språk. --Johamas (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 17:48 (CET)
Forskjellene mellom lokale varianter av et språk slik som engelsk dekkes av regiontillegget. Formen på en «tag» er language-extlang-script-region-variant-extension-privateuse [9] for eksempel skrives australsk engelsk som «en-AU» og engelsk brukt i Storbritannia som «en-GB». Det er mulig å sette opp bokmål/nynorsk som varianter av norsk, men dette er uvanlig og brukes ikke av WMF som prefiks. — Jeblad 8. des. 2016 kl. 21:14 (CET)

Upatruljert backlog er nå over 2000 endringer rediger

Backloggen som kan klikkes her er nå over 2000 endringer. Mange av dem er som vanlig vedrørende sport og idrett, der mange nok skyldes at det er IP'er som har lagt inn stoff. Hvis noen av våre sportsinteresserte ser over og patruljerer disse, vil bestanden neste halveres. Men her trengs en innsats fra flere. Lykke til! --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. nov. 2016 kl. 21:26 (CET)

En god del av de er nok fra Bruker 88.89.103.45 (bidrag. Som tydeligvis ikke bryr seg noe særlig om å logge inn se kommentar på min brukerside, her og her). Beklager at jeg ikke klarer å henge med på alle de gjentagende små-redigeringene derifra. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 03:56 (CET)
Når det gjelder patruljering, noen som vet hvor en finner statistikk for det, dvs. hvor mange patruljeringer en har? Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 10:30 (CET)
Ulf Larsen har patruljert rundt regnet 170-175 endringer i år. Til sammenligning har Bjørn som tegner patruljert 2715 endringer siste tre måneder. Undertegnede har patruljert en endring siste tre måneder. :D Tallene er fra loggen. (Type patruljering fungerer ikke på et helt år, så tallet må greppes ut.) — Jeblad 10. nov. 2016 kl. 11:19 (CET)
Man klarer vel ganske greit å telle seg fram til sånn ca. hvor mange patruljeringer man har gjort fra denne siden? TommyG (d^b) 10. nov. 2016 kl. 14:33 (CET)
Ok, forstår at det ikke er noen teller for dette. Mener å ha sett det tidligere, dvs. at det var en tilsvarende teller for patruljering som den for redigeringer. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 15:05 (CET)
Den telleren forsvant med toolserver. --- Løken (diskusjon) 10. nov. 2016 kl. 15:24 (CET)

Tid for patruljeringsdugnad, men sport orker jeg dessverre ikke. Mvh Erik d.y. 10. nov. 2016 kl. 22:30 (CET)

IP-brukere som f.eks 84.211.86.168 eller 88.89.103.45 som har flere tusen redigeringer over flere måneder og som ut fra diskusjonssidene deres ikke har noe spesielt konfliktfyllt forhold til andre brukere, ser jeg ingen grunn til at vi som patruljører skal beskjeftige oss med. Hadde de hatt et brukernavn så hadde de for lengst vært autopatruljører og da er det andre mekanismer enn patruljering som er nødt til å fange opp ev problemer ved deres bidrag til Wikipedia. TommyG (d^b) 10. nov. 2016 kl. 23:19 (CET)

Bakgrunnen for at jeg nevnte teller for patruljering var at Migrant unnskyldte seg, noe jeg antok han hadde lite grunn til. I forlengelsen av det så tror jeg generelt at vi har endel å hente på å synliggjøre det vi gjør. Mange av de frivillige bidragsyterne gjør en formidabel jobb på ulike områder, men hvor synlig er det? En teller for patruljering er ingen stor sak, men kan kanskje motivere flere til å bidra?

Når det gjelder patruljering så tror jeg at det er en aktivitet som kan være attraktiv for mange, men vi har gjemt den godt. Legg til at veien frem til patruljør er obskur og det er ikke så rart at vi har få. Jeg har flere ganger foreslått å kjøre patruljørkurs, hvor deltakerne etter et fullført kurs på noen timer får patruljeringsrettigheter på prøve. Det har blitt avvist, men jeg forsøker igjen. Forslaget er i korthet at vi har f.eks tre timer på en kveld hvor interesserte får innføring i patruljering, og de som består en enkel avsluttende test får patruljeringsrettigheter på prøve, hvilket betyr at administratorene følger litt med de over de første par månedene. Jeg synes fremdeles det er et godt forslag og om det blir godtatt så kan jeg påta meg å kjøre et slikt kurs. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 15:54 (CET)

Må man ha kurs for å bli patruljør? mvh --Pmt (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 16:18 (CET)
@Pmt Man trenger ikke noe kurs for det, men det er selvfølgelig heller ikke noe i veien for å arrangere kurs. Strengt tatt er det bare å se på diff-er på upatruljerte endringer, er de OK så merkes de som patruljert, er det tøys - tilbakestill. (Så er det selvfølgelig mange i gråsonen.) Har du lyst til å prøve så kan jeg sette deg til patruljør så ser du hvordan det fungerer. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 17:10 (CET)
@Apple farmer Ok, jeg kan kan prøve. mvh --Pmt (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 17:14 (CET)
@Pmt: Et tips ved patruljering kan være å vente med tilbakestilling til å ha sett siste endring da tidligere redigeringer kan kræsje med etterfølgende endringer. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 17:40 (CET)
Til @Pmt:: Som Apple farmer skriver så trenger en ikke kurs for å bli patruljør. Samtidig er det ikke alle som plukker opp saker uten videre og det å patruljere er både en interessant og samfunnsnyttig fritidssyssel som burde være attraktiv for mange. Kurs er en mulighet, en annen er at vi kjører sitenotice/globalnotice (lenke øverst på hver eneste side av Wikipedia i Norge) med en kort tekst og lenke til en kort video på YouTube som viser hvordan en går frem. Hvis ingen har noe imot det så kan jeg godt lage og legge ut en slik video. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. nov. 2016 kl. 19:07 (CET)
Jeg har patruljert en god del. Oftest helt greie ting. Massive endringer med uklare begrunnelser er det vanskeligste, da mistenker jeg partisk POV endringer eller misforstått bruk av WP. En god del tilfeller med klar hurtigslett, og en del artiklene med relevansproblemer - da tagger jeg først som sist evt slettenomnerer. Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 00:28 (CET)

Tok en pause fra patruljeringspausen min, og har nå patruljert alt jeg tør, slik at det nå står 50 upatruljerte øverst som jeg ikke tør å ta. Sikkert massevis under der fortsatt, men det tar så himla lang tid å laste hvis jeg ser mer enn 50 av gangen, så jeg stopper der. Om noen orker å ta noen av de øverste nå, så skal jeg nok orke å jobbe meg nedover etterpå. Skal prøve keep on top of de inkommende upatruljerte, så blir ikke listen noe større i det minste.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 00:42 (CET)

Jeg tror det er behov for å rekruttere flere patruljører. Hvor foreslår vi kandidater? Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 00:30 (CET)

Men altså. Det er mulig at jeg bare har blitt gammel og ikke henger med, men når ble det et to-punktsopplegg å patruljere? Først trykk "partuljer", så "godkjenn". Vi trenger vel ikke at det blir mer tungvint om vi skal få ned etterslepet. 3s (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 09:39 (CET) Nå er tu-punktsopplegget borte igjen, like brått som det dukket opp hos meg....3s (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 10:35 (CET)

Den siden dukke opp hvis javascipten ikke klarer å laste skikkelig. Dette kan skje ofte, litt avhengig av hvor uheldig du er. Du kan gå tilbake et hakk og laste siden på nytt i håp om at den vil laste den andre gangen.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 10:38 (CET)
Backlogen er nå definitivt redusert. Hvis man setter innstilling til 30 dager, kommer der opp et titalls upatruljerte – noen av dem fra forrige måned. Men der er igjen gjort en kjempeinnsats av flere. Jeg takker for den – ingen nevnt og ingen glemt.
Om behovet er for flere patruljører, eller om vi alle som kan patruljere bare kan legge inn et sveip i ny og ne, skal jeg la være ukommentert. (HUsk bare å spørre den en har sett seg ut først). Noe av problemet tror jeg ligger i hvordan man har innstillingene for upatruljerte. Å søke bakover for en uke, begrenser oversikten til nettopp 7 dager. Noen ganger er der serier som er blitt forbigått lengre tilbake. Da kan det som Telaneo påpeker bli mere tidkrevende å kalle dem fram.
Det er ikke utenkelig at selve prosedyren bør kunne strømlinjes noe. Der er litt vel mange klikk for å få sett på, patruljert, og så tilbake til listen. Gode forslag kan gjerne legges til Patruljørforumet.--Bjørn som tegner (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 10:48 (CET)
Holder du kontroll-tasten nede samtidig med at du klikker på diff-lenka så åpner siden i en ny arkfane. Det tar litt lengre tid å åpne siden, men du beholder utdraget fra siste endringer. — Jeblad 14. nov. 2016 kl. 12:28 (CET)

Automatiske ferdighetsmerker rediger

De fleste liker litt oppmerksomhet om hva de kan, og det er nokså vanlig å vise slikt med et ferdighetsmerke i andre sammenhenger. Svømmeknappen fra skolen, og ikke minst blodslitet det militære marsjmerke. Vi kan få til noen slike utmerkelser, blant annet når brukere når bestemte forutsatte grenser for antall beholdte bidrag og antall patruljeringer. Typisk vil valøren som gis med et symbol og type utmerkelse som en tekst. Det kan se ut som de eksisterende brukermerkene, eller som indikatorer slik som UA/AA-merkene og hjelpelenka.

Skal dette gi mening så må merkene gis utfra objektive kriterier. Hvem vi liker/ikke liker skal ikke påvirke hvilken merker som gis, og det må ikke være slik at noen kan tildele seg selv merker. Det betyr at det må begrenses til ting vi kan måle noenlunde enkelt. Dypt nede i koden på Mediawiki er det en mekanisme for å måle brukere, den brukes for autopromotering av brukere til bestemte roller, og jeg tror den kan brukes. Brukes den metoden er det nok enklest å også bruke indikatorer.

Jeg tror dette kan gi noe å strekke seg etter, og gi litt ekstra påskjønnelse til de som bruker mye tid på Wikipedia. En del merker vil følge gruppetilhørigheten, og disse er nok enklest å bruke som ferdighetsmerker. Første merket en bruker da vil se er «autobekreftet» («nybegynner»?) Først vil det bli vist i bronse, deretter sølv, og så gull. Tilsvarende for andre roller. Vi trenger ikke bruke gruppene som utgangspunkt, såsant det er forhold vi kan måle og lage statistikk utav så kan vi lage et ferdighetsmerke utav det.

Hva mener dere, er dette noe som kan gi litt ekstra oppmerksomhet rundt flinke brukere? Eller kan de synlige forskjellene mellom brukere slå negativt ut? — Jeblad 10. nov. 2016 kl. 13:43 (CET)

Jeg tenker at noe ala det TripAdvisor har kunne vært stilig. Der er det ulike basismerker som blir oppgradert etter hva du har gjort. For oss kunne det ha vært ting som lastet opp ett bilde, to bilder, hundre bilder, tusen bilder, skrevet en ny artikkel, ti, hundre, tusen osv..., skrevet en AA, UA, osv., patruljert en, hundre, osv, fått tilsammen ti tusen lesere på artikler man har bidratt på (krever sikkert mer oversikt over sidevisning enn det virker som vi har...) skrevt en artikkel om fotball/musikk/treslag/politiske parti/osv, skrevet 10,100,1000 om samme tema. Masse muligheter for enkle, objektive merker man kan skaffe seg og klistre på brukersiden. Jeg tror dette kan være en god ide. 3s (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 11:10 (CET)
Hmmmm! Jeg ser jo at tanken er god, men den vil nok bryte sterkt med min tanke om å være ca. halvanonym, og primært bare bli lagt merke til hvis jeg gjør noe som virker å interessere andre. Om bidragstelleren tikker og går, spiller det liten rolle på mitt stadium. Men det er meg. Andre vil nok ha både glede og nytte av å få slike oppmerksomheter automatisk tildelt.
Men dette bør nok drøftes nøyere, siden funksjonen ikke bør skrues av uten phhh! så gode grunner når den først er der. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 13:51 (CET)

Forurensing rediger

Flyttet fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle — Jeblad 13. nov. 2016 kl. 17:35 (CET)

Under avsnittet Forurensning i Norge i oppslaget Forurensning er CO2 oppført som en gass som forurenser miljøet. Det er direkte feil.Derfor bør avsnittet skrives om og dokumentere utslipp av giftige og miljøforurensende gasser i Norge. Hvis CO2 skal nevnes så må det fremgå at gassen ikke er giftig og miljøskadelig. Les mitt forslag til endring.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) 13. nov. 2016 kl. 10:46 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Er delvis enig, men at vi beskriver den alminnelige mening er ikke det samme som «Appell til den alminnelige mening» w:Argumentum ad populum. Forskjellen er nok ikke alltid klar. — Jeblad 13. nov. 2016 kl. 11:14 (CET)

Dere får fjerne det som er direkte feil i relasjon til det overordna begrepet Forurensning. Det er direkte feil å påstå noe som ikke er bevist. CO2 er ikke forurensning. IPCC er ikke en vitenskapelig organisasjon. Før det foreligger en vitenskapelig verifisering av CO2hypotesen vil det være feil å fremsette hypotesen for å være riktig. Dette er ikke noe man avgjør gjennom konsensus. "mange sier at ..." er noe man tyr til når man ikke har holdbare fakta å fremsette. Veksthus effekten slik den beskrives er imot alle fysikkens lover. Atmosfærens gasser tar imot energi men kan ikke ut av det kreere mer energi.Det finnes forskere som motbeviser hypotesen. Over 31000 forskere i USA har gått imot signeringen av Kyoto avtalen, nettopp fordi de mener hypotesen er feil. Men igjen, det er snakk om forurensning av miljø på jorden. CO2 forurenser ikke og bør derfor ikke nevnes i sammenhengen. Vennligst rett opp feilen! — Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Avsnittet er verifisert gjennom referanser slik det står nå. Hvis du har bedre kilder, ta det opp på diskusjonssiden, slik at det faktisk går an å verifisere det du sier.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 13:14 (CET)
Dette er vel ikke riktig forum for denne diskusjonen. TommyG (d^b) 13. nov. 2016 kl. 15:01 (CET)

Telaneo, det er ikke jeg som har bevisbyrden, det har du fordi du påstår at CO2 er en forurensning med innvirkning opå miljøet. Hvordan kan du påstå dette når du ikke har noe bevis / dokumentasjon.

TommyG - det er mulig at dette ikke er riktig forum. I utgangspunktet er dette en klage til Wikipeida om at det skrives direkte feil på Wikipeida.Jeg forlanger at man fremskaffer et bevis og kan man ikke det så må henvisningen til CO2 fjernes under avsnittet Forurensning i Norge. Istedet kan man skrive om det som egentlig er forurensning i Norge.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har lagt inn referanse som sier at det er det. Det er da din bevisbyrde å finne referanse som sier at det ikke er det. Ta det på diskusjonssiden, ikke her. Wikipedia streber etter verifiserbarhet, ikke sannhet.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 15:16 (CET)

Henvisning til Naturnvernforbudet er da ikke noe bevis. Du må fremskaffe et holdbart vitenskapelig bevis.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Ta det på diskusjonssiden.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 15:40 (CET)

NEI. Dette er en klage! På misbruk av wikipeida til å spre falsk informasjon.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Da foreslår jeg at du tar det opp på Tinget TommyG (d^b) 13. nov. 2016 kl. 17:00 (CET)
Jeg har tatt det opp sentralt.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Dette er oppslagstavla for administratorene, som er kun en av mange diskusjonsfora på Wikipedia. Det er ikke "feil" å skrive en beskjed her, men det er heller ikke det riktige stedet. Administratorene er kun en gruppe brukere med litt mer rettigheter som skal utføre det nettsamfunnet ber dem om å gjøre. De har ikke noen fullmakt til å overkjøre det som står i artikler. Hvis du mener at noe er helt feil og du skal få nettsamfunnet til å gjøre endringer så er Wikipedia:Torget eller Wikipedia:Tinget riktig sted. Torget brukes når det ikke er klart hva som er riktig, og om en diskusjon må videre til konsensus eller avstemming. Jeg tror vel dette er noe som kun trenger innspill fra andre, det vil si at diskusjonen passer best på Torget. Egentlig er ikke forskjellen så viktig, det som er viktig er sosialisering av et forslag som trenger støtte blant brukerne. Du mener at artikkelen om forurensing er feil, da må du få støtte blant de som faktisk skriver artiklene at denne artikkelen er feil. Administratorene kan ikke selv vedta at en artikkel er riktig eller feil, de må støtte seg på resten av nettsamfunnet.
Løsningen på hvor diskusjonen skal skje er ikke vanskeligere enn at hele tråden flyttes til Wikipedia:Torget. — Jeblad 13. nov. 2016 kl. 17:32 (CET)

Til info: Dette mener Naturvernforbundet om forurensing Norge må følge opp de internasjonale avtalene vi har skrevet under på når det gjelder utslipp til luft og vann. Miljøgifter skal ikke slippes ut i naturen. Bruk av miljøgifter i produkt og prosesser må minimaliseres. Gamle miljøgiftutslipp må kartlegges og ryddes opp i. Nye kjemikalier må ikke tillates før det er dokumentert at de ikke kan skade natur eller mennesker. Alle bør ha krav på å få vite om produkt eller tjenester inneholder miljøgifter eller helseskadelige stoff. Kysten må ha et sterkt oljevern. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av ArthurEll (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Enig med ArthurEll. Har en følelse av at dette er et forsøk på å stigmatisere denne gassen, og at dette er på bakgrunn om påstanden om menneskeskapt global oppvarming. Det hevdes jo at utslipp av CO2 er hovedårsaken til dette. Men den er vel ikke giftig av den grunn.--Ezzex (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 17:45 (CET)

Giftigheten til CO2 har ingenting med global oppvarming å gjøre, dessuten er den avhengig av konteksten. I atmosfæren er CO2 vanligvis ugiftig, i lukkede rom kan den være dødelig, en konsentrasjon på ca. 8% fører til død i løpet av mindre enn en time. Jeg tror derfor ikke at det er hensiktsmessig å bruke begrepet «giftighet» i denne sammenhengen. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 18:19 (CET)
Jeg tror det er ordet forurensing som gir en del misforståelser – spesielt hvis giftvirkninger og dødelighet bringes inn. Forurensning forekommer når noe fysisk eller kjemisk befinner seg der det er uønsket og kan gi skadevirkninger. Svært mange hverdagslige ting kan gi forurensning, enten det er hybelkaniner, forbrenningsrøkgasser og -partikler, vann og ting som måtte havne i vann osv. Vi definerer vel selv f.eks. om leirvelling er forurensning eller startingrediens for keramikk, elller avrenning fra overgjødslede åkre er forurensning eller gjødsel for vannplanter.(Uten vannplantene kan fiskebestanden bli skadelidende).
Poenget er at noe må befinne seg på uønskede steder i uønskede konsentrasjoner for å ansees som forurensning. Det blir derfor et skjønnsspørsmål om frigjøring av større mengder av kulldioksyd, og følgelig senere, pga oppvarming, enten den er menneskeskapt eller ikke) metan/butan skal sees på som noe å ta hensyn til, ved for eksempel å prøve å dempe bruken/frigjøringen) av hydrokarboner som er trukket opp fra tidligere tiders deponier.
Sterke meninger er ikke alltid gode utgangspunkter for å redigere artikler. Anbefaler at meningsutvekslinger foregår på artikkelens diskusjonsside, om nødvendig med låst artikkel. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 20:07 (CET)
Gode momenter fra Bjørn som tegner! Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 22:48 (CET)

Søppel er matter out of place, sier antropologene. Forurensing er noe av det samme: for mye på feil sted. Giftighet har ikke noe med saken å gjøre. Ozon er giftig, men på riktig sted er den veldig nyttig, gasser som bryter ned ozonlaget er derfor forurensing. Mvh Erik d.y. 13. nov. 2016 kl. 23:31 (CET)

Tilføyelse: WP gjengir bare info fra pålitelige kilder, WP har ikke noe eget "syn" på saken. Mvh Erik d.y. 13. nov. 2016 kl. 23:39 (CET)

Litt på siden, ser at Telaneo igjen har gått i tilbakestillingskrig istedenfor å be om andres mening, før han tilslutt låste artikkelen. Dette er ingen anbefalingsverdig fremgangsmåte. Hadde gjerne sett at no-wiki hadde innført 3RR-regelen, også for admins. Mvh Noorse 14. nov. 2016 kl. 16:21 (CET)

Jeg må ellers si at forurensing er vel noe som de aller fleste assosierer med gift i elver, vassdrag og luft. Tønner med dritt, utslipp fra div kjemiske fabrikker, rørledninger med kjemikalier ned til vassdrag, sur nedbør osv. Slike ting som kan assosieres med hovedbeskjeftigelsen til Bellona og Oddekalv. CO2 og global oppvarming blir vel noe mer vagt og lagt mer omdiskutert. Smelting av is, værforandringer, menneskeskapt?--Ezzex (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 16:49 (CET)

Nja, jeg mener at Erik d.y.'s tilnærming er riktig: «matter out of place». En sammenligning kan være plast; som i seg selv og på rett sted er et nyttig og riktig materiale, men som ute i verdenshavene er et kjempestort forurensningsproblem. Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 17:23 (CET)
Feks en:Purity and Danger eller SNL. CO2 er selvsagt giftig i store nok konsentrasjoner, som nevnt over, men brukes også som «gjødsel» i landbruket (høyere konsentrasjon gir mer plantevekst). Selv vann er giftig om du inntar for store mengder.--Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 17:36 (CET)

Infobokser og maler rediger

Vi har etter hvert lagt inn ganske mange maler med «infoboks biografi» i våre artikler. På automagisk vis kommer da informasjon fra wikidata på plass i artikkelen. Jeg lurer derfor på om noe tilsvarende er mulig for geografiske artikler. I dag var det en som opprettet en stubb om en italiensk kommune. Monteverdi Marittimo har label der. Men om jeg prøver å legge inn «infoboks Italia kommune», kommer det flere feilparameter, så det fungerer ikke like godt som «infoboks biografi». Man kan jo gjøre det manuelt, men da må man selv finne den informasjonen som skal på plass i de ulike parameter. Mvh Harald Haugland (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 16:01 (CET)

  For - Spesielt med tanke på byer, fylker og land som har en del oppdateringsproblemer med tanke på innbyggertall etc. er dette velkommen! --- Løken (diskusjon) 31. okt. 2016 kl. 16:52 (CET)
  For - enig med Løken! Automatisk oppdatering av nøkkelinformasjon som innbyggertall, statsoverhode etc vil være et veldig stort fremskritt, i tillegg mer statisk nøkkelinformasjon. Mvh Erik d.y. 31. okt. 2016 kl. 22:41 (CET)
  For - Helt enig med Løken og Erik d.y. Flest mulige infobokser bør hente mest mulig info fra wikidata. Jeg har også tenkt over en periode at det i utgangspunktet kun bør være en infoboks for biografier som håndterer alle typer informasjon, mer på linje med den som enWP har. --J. P. Fagerback (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 08:28 (CET)
  For - Med et lite forbehold. Om vi på forhånd kan bli enig om at det ikke skal igangsettes noe slags «masseopprydding» av eksisterende artikler for å fjerne ubrukte parametre så hadde det vært fint. Det er noen enkeltbrukere som er veldig ivrig på det på {{Infoboks biografi}} og etter min mening så er det unødvendige «null-redigeringer» som utelukkende skaper støy. TommyG (d^b) 1. nov. 2016 kl. 09:03 (CET)

Hvem er det som har den tekniske innsikten til å slå på dette? Jon Harald Søby? Telaneo? Haros? --- Løken (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 15:24 (CET)

  For Men med dupliserende parametere må/bør vel disse slettes fra WP og la WikiData få fortrinn. mvh --Pmt (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)
  For – Ja, men ikke uten videre at innhold på wikipedia er overført til wikidata synes jeg, for mulig innhold på wikipedia har nok vært korrekt en gang så ved bruk av kvalifikator så blir det mer korrekt innhold på wikidata. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 17:03 (CET)
Jeg tar ikke på meg denne jobben, selv om jeg har prøvd meg på dette før (se Mal:Infoboks videospill for eksempel). Grunnmalen som må jobbes med her er Mal:Infoboks geografi grunnmal. Denne er såpass himla komplisert at her er det veldig lett å kaste barnet ut med badevannet, og at noe lenger ned i systemet krasjer fordi den ikke finner noe i grunnmalen, eller finner noe som den ikke forventer. Det går sikkert an å legge til noe småtterier fra Wikidata (land, bilder, hovedstad, tidssone, ting som bare kan ha en verdi, eller det er greit at vi får mange verdier siden vi ikke skal gjøre noe fancy med dem) relativt enkelt, men alt som i det hele tatt mer komplisert (innbyggertall for eksempel må hentes sammen med censusår, mye som må det) må det nok lages egne moduler for, og jeg hadde ikke tenkt å lære meg lua inn og ut helt enda. Hvis ingen andre tar på seg noe som helst, så kan jeg legge inn småtteriene jeg vet jeg får til etter litt testing, men det blir nok ikke mye.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. nov. 2016 kl. 17:14 (CET)
Så flått at vi gir nye oppgaver til disse personene som i lang tid har hatt fritt frem blanko fullmakt for å gå løs på biografi infoboksene og hærpe andre sitt arbeid med de. Brukernavn1001 (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 17:25 (CET)
Så flått(sic) at du har registrert deg en egen sokkedukke bare for å anonymt kunne komme med meningsløse oppgulp. TommyG (d^b) 1. nov. 2016 kl. 18:11 (CET)
Det er flere problemer gjemt her, og de gjør dette litt mer komplisert enn kun et ønske om mer integrasjon med Wikidata. Migrant har en delsetning «ved bruk av kvalifikator så blir det mer korrekt innhold», og Telaneo sier «alt som i det hele tatt mer komplisert […] må det nok lages egne moduler for». Disse utsagnene pirker litt i overflaten på hva som er problemet. Kvalifikatorer må brukes for å få til datareduksjon og dernest må det genereres fremstillinger som gjør dataene forståelige. Skal det lages god kode for disse tingene, så er ikke det noe som kokes sammen på noen timer eller dager, det tar uker. Til de som nå vil påstå at det finnes mange gode moduler på nowiki, nei det gjør ikke det.
Først må det tas en diskusjon om hvilke enkle data som kan importeres, de kan inkluderes ved hjelp av parserfunksjonen. Dernest må det diskuteres hva slags presentasjon som er ønsket når det er nødvendig med litt mer kompleks presentasjon. Land er stort sett enkelt å få til. Hovedstad er også enkelt. Eller vent litt. Begge disse kan ende opp med perioder hvor utsagnene er gyldige. Hvordan skal det presenteres at noe var/er en del av Norge? Skal det for eksempel skrives at Härjedalen kommune er del av «Sverige», eller skal det fremgå av infoboksen at Herjedalen var del av både «Norge» og «Danmark-Norge»? For å skape mer forvirring, kommunen oppstod etter at området ble tilkjent Sverige mens området eksisterte tidligere. Hvilket Norge skal det vises til, er det «Norge (–1645)» eller «Danmark-Norge (–1645)»?
En bør også være klar over at traversering av hirarkiene er vanskeligere enn en skulle tro. Ta for eksempel en titt på administrativt delområde for Jämtlands län, her er Jämtland County Counsil lenket inn. Det vil si at fylkestinget er et geografisk område. Feilen er at administrativt delområde (P150) er tolket som administrativ enhet av svenskene, og ikke som administrativ territoriell entitet. Jeg støte på disse problemene i {{Administrativt område}} og {{Overordna område}}, og det er grunnen til at disse gir merkelig svar for svenske kommuner, men tilsvarende problemer vil dukke opp for flere oppføringer i en ny {{Infoboks geografi}}. — Jeblad 1. nov. 2016 kl. 19:52 (CET)

En kan skrive helt nye infobokser, og sørge for at de dokumenteres bedre.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 06:05 (CET)

Er det konkludert med dette ikke går an teknisk uten uker med koding? Man trenger jo ikke ha automatikk i absolutt alle parametere i starten, men for eksempel innbyggertall er jo kjekt å slippe å oppdatere manuelt. --- Løken (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 12:57 (CET)

Noe automatisering kan en nok få til, men skal andre enn administratorer se på dette så må {{Infoboks geografi grunnmal}} nedbeskyttes. — Jeblad 7. nov. 2016 kl. 13:44 (CET)
OK. Bra. Har nedbeskyttet malen, så nå er det fritt frem =) Skjønner at noe kan gi feilkilder med tanke på det som er sagt over, men jo mer som kan hentes automatisk jo bedre. Innbyggertall og areal (og tetthet) må da være enkelt å få til, og er noe som jeg syns er nesten obligatorisk å ha med i en infoboks. Hvor vanskelig er det å få til automatisk visning av kart? Syns det kan være vanskelig å legge inn i en infoboks. --- Løken (diskusjon) 7. nov. 2016 kl. 14:05 (CET)
Ble dette lagt dødt? Ser at høyde over havet blir hentet nå, men må da være mer som kan hentes fra wikidata som med 100 % sikkerhet ikke kan tolkes feil? --- Løken (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 23:41 (CET)

Botjob - Fjerne overflødige kulepunkt rediger

Sporet i Phabricator (?)
T150742

Er det mulig å kjøre en bot som fjerner kulepunkt som ligger før maler der innholdet starter med et kulepunkt? Det er mange slike rundt i artikler, og de gir et rotete inntrykk. For å ta det siste eksempelet jeg kom over. 

== Eksterne lenker ==

{{Commonscat|Miyuki Uehara}}
* Sportslenker


må endres til 

== Eksterne lenker ==

{{Commonscat|Miyuki Uehara}}
Sportslenker


Da slipper vi

  • Sportslenker

og får Sportslenker som ser mye bedre ut. Mvh 3s (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 09:00 (CET)

Fil:Kulepunkt.png
Slik ser det ut hos meg. Dette ser ikke særlig bra ut, spesielt ikke når det er slik i massevis av artikler. Filen er lokalt opplastet, og kan slettes etter diskusjonen. 3s (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 11:46 (CET)
Personlig mener jeg det er bedre å kutte kulepunktet vekk fra malen, og heller ha det i wikiteksten, så gir det mer mening hvor kulepunktet kommer fra, og vi slipper en blaning mellom modullenkene uten kulepunkt og vanlige eksterne lenker med kulepunkt. Men siden det som spyttes ut ser likt ut uavhenig om det er med eller uten, så spiller det vel ikke så stor rolle.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. nov. 2016 kl. 09:40 (CET)
Nei, dette skaper ekstremt mye manuelt arbeid! Kulepunktene er der for at det skal være mulig å identifisere hva som hører til under seksjonen eksterne lenker. Når det ikke er kulepunkter under eksterne lenker så finnes det ikke noe klart skille mellom hva som er lenker og hva som er andre maler. Forskjellen kan i mange tilfeller være at noe kan gjøresmed en bot eller må gjøres manuelt. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 10:19 (CET)
Jeg er enig med Jeblad (sic!). Jeg har nå redusert antall artikler i Kategori:Sjekk offisielt nettsted fra 12000 til under 7000, mye ved hjelp av gjenkjenning av maler med og uten kulepunkter. - 4ing (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 10:26 (CET)
Malen {{Commonscat}} bør fjernes, der den fortsatt finnes, og de samme lenkene fjernes fra {{Offisielle lenker}}. Disse lenkene skal stå i sidemargen. Jeg har gjort dette tidligere, men ble tilbakestilt. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 10:29 (CET)
Jeg er ikke helt sikker på hva du sier "nei" til, Jeblad. Er det å fjerne kulepunktene som ligger utenfor malen, eller er det å fjerne dem i malen? Mitt poeng er at det bare skal være ett kulepunkt, ikke hvor i koden dette står. Mvh 3s (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 10:37 (CET)
Er det nettleseravhengig om man får ett eller to kulepunkt når det finnes både i mal og i artikkelkode? I min nettleser er de to eksemplene helt like. Er det annerledes hos deg 3s? --Wikijens (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 11:23 (CET)
Det kan sevfølgelig være nettleseravhengig. Jeg bruker stort sett Chrome, Chromium, Iceweasel eller Firefox, og tror det ser slik ut i alle disse. Jeg skal slenge ut sn screenshot så snart jeg får lastet opp, så ser du hva jeg mener. MVh 3s (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 11:39 (CET)

Skal forsøke å forklare. Noen ganger skal lenker settes inn øverst i lista under eksterne lenker. Dette er nokså enkelt. Når noe skal settes inn nederst i lista, men før navigasjonsmaler og annet grufs, så er dette langt mer komplisert. Kulepunktene kan da brukes som markør for hva som er lenker og hva som er annet.

Bruker vi noe ala det som står nedenfor så er det relativt enkelt å sette opp regler slik at en bot finner alt som er lenker, det vil si alt ned til {{bar}} er lenker

Kode Utlegg 
== Eksterne lenker ==

* {{foo}}
* [http://example.com example]
* {{baz}}
{{bar}}

Eksterne lenker

  • lenker til noe foo-ish
  • eksempel
  • lenker til noe baz-ish

blokk som er bar-ish

Hvis vi derimot gjør koden slik som nedenfor så er det vanskelig å se at {{foo}} er noe som faktisk tilhører lenkene, og vi vil ikke bare feiltolke {{foo}} men kan også feiltolke den etterfølgende lenka

Kode Utlegg 
== Eksterne lenker ==

{{foo}}
* [http://example.com eksempel]
{{baz}}
{{bar}}

Eksterne lenker

  • lenker til noe foo-ish
  • example
  • lenker til noe baz-ish

blokk som er bar-ish

For oss ser de like ut, men ikke for en bot. Den første utgaven er nokså lett å påvise, men for å påvise den andre må botten fortelles hvilke maler som hører til rett under eksterne lenker (dvs hva som er lenke-maler) og hva som er annet grufs. Se for deg en liste over alle navigasjonsmaler for eksempel.

Ulempen er at maler må kodes slik at første lenke må utelate kulepunktet, mens alle etterfølgende lenker tar med kulepunktet. Dette gjelder ikke så mange maler, og jeg tror de fleste skal gjøre dette rett. Det vil si med unntak av maler som burde vært fjernet. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 11:52 (CET)

(red konflikt) Jeg har nå testet med Chrome og FF i Linux samt Chrome, FF og IE11 i Windows og får kun ett kulepunkt. Når jeg sjekker kildekoden som blir generert, ser jeg at det kommer to listeelementer.
<ul>
<li class="mw-empty-elt"></li>
<li><i>Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata</i></li>
</ul>
<p>og får</p>
<ul>
<li><i>Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata</i></li>
</ul>
Det som skjer er at jeg i kildekoden til Modul:External links har gjort en forenkling basert på at jeg ikke kunne se at det tomme listeelementet ble vist frem. Jeg skal ta en kikk på dette snart for å fikse det slik at den ikke viser frem det første elementet hvis det er tomt. Som Jeblad sier er det et poeng å la "lenke"-type maler stå i wikiteksten med "kulepunkt" for å kunne skille på de forskjellige typene av maler. -- Stigmj (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 12:00 (CET)
Supert. Da virker det som at dette antagelig kan løses så alle blir fornøyde :-) --Wikijens (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 12:02 (CET)
Det ekstra kulepunktet er skjult med hjelp av et par klasser, så det burde ikke være synlig. [Det ekstra listeelementet kommer fordi 3s har satt det inn manuelt, men det burde bli usynlig. Disse ekstra kulepunktene skjules av parseren i Mediawiki.] — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 12:06 (CET)
Aha! 3s bruker drakta «Moderne» og denne mangler styling for tomme listeelementer! Det mangler en regel for stylesettet, se MediaWiki-diskusjon:Modern.css#Fiks for tomme listeelement. — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 12:25 (CET)
Da har jeg fikset stylingen i Modern-drakta samt listeelementet i selve modulen. -- Stigmj (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 13:11 (CET)
Aha. Dette forklarer jo hvorfor det bare er jeg som har irritert meg over dette. Tror jeg er ganske alene om å bruke Modern. Mvh 3s (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 13:14 (CET)

Hva er det med wikipedias lenking til IMDb ? rediger

Dette har ikke virket i hele dag. Jeg blir automatisk sendt til Wikimedia med beskjeden «No webservice» når jeg klikker på en IMDb-lenke.--Ezzex (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 20:06 (CET)

Ser ut til at problemet ligger i verktøyet wikidata-externalid-url tool. Har gitt beskjed til vedkommende som vedlikeholder verktøyet. Cocu (d) 15. nov. 2016 kl. 21:14 (CET)
WTF!? En bruker «ArthurPSmith» har nå mer innsyn i hva brukere foretar seg enn CU… Brukeren med tilgang til dette verktøyet ser hvilken eksternlenker bruker klikker på. Noen som aner hva som foregår? — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 21:33 (CET)
Ingen anelse, utover at brukeren endret lenkevariantene for Imdb-lenkene på forsommeren. Cocu (d) 15. nov. 2016 kl. 21:38 (CET)
Kan ikke finne at dette er diskutert noe sted, det virker som vedkommende har lagd en greie og så lenket den opp. Er fristet til å slå av all bruk av denne egenskapen, dette lekker svært mye informasjon om de som følger eksternlenker. Vi skal IKKE spore hvem av våre lesere som besøker eksterne nettsteder. (phab:T150803) — Jeblad 15. nov. 2016 kl. 21:56 (CET)
Diskutert på Wikidata:Identifier migration#Let's get this done! Virker ikke som noen har tenkt på personvernproblemene. — Jeblad 16. nov. 2016 kl. 08:56 (CET)
Alle som har konto på wmflabs har tilgang til access- og errorloggene for dette verktøyet. Loggene er allerede anonymiserte. Jeg sjekket kildekoden og den stemmer overens med den oppgitte kilden. Jeg har ikke satt meg inn i hvorfor de har valgt denne løsningen, men jeg er prinsipielt enig i at dette er en dårlig løsning som åpner døren for eventuelt "misbruk". -- Stigmj (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 10:04 (CET)
Skrev et forslag til alternativ løsning.[10] Hvis noen har innspill så feel free. — Jeblad 16. nov. 2016 kl. 11:07 (CET)
@Ezzex: Lenkene fungerer igjen nå Cocu (d) 15. nov. 2016 kl. 21:38 (CET)
Takk.--Ezzex (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 22:10 (CET)

Ønsker til nye eller forbedrede verktøy på Wikimedia prosjektene rediger

Noen av oss har ideer til nye eller forbedrede verktøy på Wikimedia/Wikipedia. Vi er invitert til å bidra på deres ønskeliste. Som de skriver så trenger du ikke å være i stand til å forklare de tekniske detaljene - bare forklar hvilket problemet du vil at verktøyet skal løse, og gi et eksempel på hvem som skulle bruke den. Fristen for å legge til nye ideer er 20. november.

Tenk på ting som du ikke kan gjøre, men skulle ønske du kunne, for eksempel:

  • Søke på tid og sted
  • Verktøy for å generere lister over artikler for å jobbe med
  • Scripts, roboter eller moduler for å gjøre det enklere å kjøre programmene dine

Andre ting å tenke på:

  • Er det ting du ønsker å måle, men du kan ikke?
  • Er det prosesser som du finner svært tidkrevende?
  • Hva synes du klage på prosjektmøter og wikimeetups?

Ta deg tid til å se på siden og legge noen ideer.

Utviklerne tar tak i denne listen når de prioriterer endringer og utviklingsoppdrag.

Hogne (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 07:37 (CET)

Da har jeg vært inne og ønsket meg en dead link checker. Dét hadde vært noe! :) Kjersti L. (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 13:04 (CET)

Statistikk rediger

For de som ikke har fått det med seg, så så har den nye labs-tjenesten m:Pageviews Analysis flere typer statistikk. Disse visningene blir løpende oppdatert med reelle trafikktall.

  • Sidevisninger: Henrik Ibsen og Knut Hamsun – det er nokså tydelig at det er samme mekanismen som driver disse sidevisningene og at den faller bort i helgene
  • Språkvisninger: Star Wars – legg merke til hvor høyt den japanske artikkelen kommer
  • Mest viste sider: September 2016 – det hender at noen sider kommer høyt, men at dette kan være feil slik som for xss
  • Mest besøkte nettsteder: De nordiske landene – vi trekker trafikken i motsatt retning i enkelte perioder, se perioden 29. oktober til 4. november, en kan lure på hvorfor
  • Massevisnigner: Kategori:Valdres – hvis en skriver artikler i en kategori, så kan denne si noe om hvilken artikler som bør prioriteres
  • Redirect Views: Kilde for visninger av Star Wars – denne kan si noe om hva som er vanligste veien inn til en artikkel, men merk at disse tallene raskt dreier mot hovedoppslaget

Hvis det er ønskelig så kan det lages en tilleggsfunksjon som lager ferdig utfylte lenker i venstremargen. De vil gå til statistikk om oppslaget, slik at er du på en kategoriside så får du en lenke til massevisninger og er du på en ordinær artikkel så får du lenker til sidevisninger og redirect views. — Jeblad 17. nov. 2016 kl. 14:16 (CET)

En kan jo gjøre særdeles saklige analyser, slik som å finne ut hvem som er best; Valdres eller Hallingdal. Det ble tilnærmet dødt løp 12. november! — Jeblad 17. nov. 2016 kl. 14:21 (CET)
Takk for lenker! 3s (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 15:17 (CET)
  Liker. Kjempeflott! Har allerede prøvd, og informert ikkewikipedanter! Kjersti L. (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 15:36 (CET)

Symbol for utdødd rediger

Vi har i noen artikler brukt kors som markering for utdødd, eksempelvis Gammelprøyssere †. Jeg er ikke så begeistret for bruk av gravmonument eller et symbol som har en særskilt religiøs konnotasjon i denne sammenhengen. Det kan selvsagt løses med eksempelvis Gammelprøyssere (utdødd), men hvis man kan tenke seg et annet symbol, hva kunne det være? Det er kanskje en fordel med et tekst-symbol framfor et lite ikon (eller kanskje det ikke betyr noe)? --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 13:21 (CET)

Støttes. Det var forøvrig en stor debatt om dette for en del år tilbake der jeg tok til orde for å fjerne dette symbolet over falne i krig, spes der de ikke var fra den kristne del av verden. Jeg fjerner sporadisk slike kors.--Ezzex (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 13:54 (CET)
Hva med  ?
Men for å være alvorlig. Jeg tror det er best å unngå symboler i slike sammenhenger. Symboler kan fort mistolkes om stoffet blir brukt i andre sammenhenger. For å ta gammelprøysserne, kan man jo også fort ledes til å tro at det var et kristent folkeslag (var det det? Jeg aner ikke). Særlig om det også blir brukt symboler som davidsstjerne, halvmåne, ohm eller slikt i nærheten for å vise et eller annet. Om et symbol skal brukes, bør det i alle fall bare ha en betydning. Et kors kan ha flere ulike, og bør derfor ikke brukes i slike sammenhenger, mener jeg. Mvh 3s (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 14:10 (CET)
Tysk Wikipedia bruker konsekvent kors-symbol som tegn for avdød uten at det synes å bli oppfattet som et problem. Således er Henrik Ibsen: * 20. März 1828 in Skien; † 23. Mai 1906 in Christiania --BLÆGG (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 14:16 (CET)
Symbolet er ikke et kors, men en dagger. Grunnen til at dette ikke er et kors er nettopp for å fjerne religiøse undertoner. Hvis noen feiltolker symbolet så er nok vi først i køen! ;) — Jeblad 16. nov. 2016 kl. 14:50 (CET)
Interessant. Hos tyskerne har Jesus og Baha'ullah kors/dagger, mens Mohammed og Siddharta Gautama (Buddha) står med ordet «gestorben». Hilsen GAD (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 14:55 (CET)
Engelsk Wikipedia påstår at "Used in these contexts, the dagger glyph is a stand-in for the Christian cross symbol". - 4ing (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 14:59 (CET)
Der lærte jeg noe nytt, skjønt jeg tror ikke mange ser forskjell på dagger og kors, meg selv inkludert. Det er riktig som Ezzex sier at det også tidvis plasseres på folk, og det er enda mer tvilsomt da man ikke alltid vet hvilken religiøs tilhørighet folk har, og selv om man vet er det tvilsomt å bruke det da det åpner opp for mange dører til ulike religiøse og ikke-religiøse tilhørigheter. Det vi trenger er en nøytral betegnelse der hvor det er hensiktsmessig. Da jeg drakk kaffe for en time siden tenkte jeg på stjerne, * , som en mulighet, men som selvsagt må brukes med forklaring under tabellen, *) Utdødd. Hva tror dere? --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 15:35 (CET)
Ser ut som asterisk (stjerne) brukes til å markere fødsel i de samme sammenhengene hvor dagger brukes til å markere død, så det kan bli forvirrende. Jeg mistenker at religiøs symbolikk er så innblandet i all typografisk symbolikk at det eneste praktiske og nøytrale blir å bruke en forkortelse eller skrive ordet utdødd helt ut. - Soulkeeper (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 16:36 (CET)
Du har et poeng, jeg tittet derfor på spesialtegn i redigeringsmenyen og valgt et merke fra kortstokken, ♦, og det burde kanskje gå, se eksempel her (Baltere). Det er fullt mulig å endre til noe annet om en bedre ide dukker opp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 23:24 (CET)

Lite sidespor: Selv synes jeg "utdødd" om folkegrupper er upresist eller misvisende. Befolkningen i området ble vel assmiliert i den dominerende tyske (germanske) befolkningen. Så den forsvant som selvstendig folkegruppe (språk, religion, skikker etc), men ikke som befolkning. Slik sett er ikke neandertalere utdødd i og med at genene videreføres, kanskje har til og med undertegnede noen neandertal-gener (det forklarer nok en god del!). --Mvh Erik d.y. 18. nov. 2016 kl. 19:11 (CET)

Årets Wikipedianer 2016 rediger

Årets wikipedianer er Wikimedia Norges øverste heder til frivillige på Wikipedia i Norge. Prisen deles ut årlig av styret i Wikimedia Norge.

Styret ønsker nå at de frivillige sender oss navn og begrunnelse på gode kandidater til denne æren.

Skiv her, eller send det til hogne @ wikimedia.no.

Vennlig hilsen
Hogne Neteland
Styreleder Wikimedia Norge
Hogne (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 12:10 (CET)

Leonard Cohen rediger

Mye stoff tilgjengelig om Cohen i disse dager, jeg forsøker å løfte kvaliteten på biografien. Sikkert nyttig at andre kaster et blikk, lett å miste oversikten når man pusler med detaljene. --Mvh Erik d.y. 18. nov. 2016 kl. 19:25 (CET)

Merking av lenker med skrivefeil? rediger

Etter en diskusjon med TorbjørnS-AWB om skrivefeil på Det bysantiske riket? så kom det opp at skrivefeil forplanter seg. Hvis vi kan synliggjøre skrivefeil i lenker så vil de bli borte over tid, for da ser alle at det skal stå «Det bysantiske riket» og ikke «Det byzantiske riket» eller noe annet. Slike feil kan vi da merke på noe vis, og hvis vi først får lenka rett så vil det litt etter hvert sige ut i resten av innholdet, og kampen mot skrivefeilene blir forhåpentligvis litt mindre.

Vi har allerede en tilleggsfunksjon for å vise at noe er en omdirigering, og selv om sjansen er stor for at en omdirigering er en skrivefeil så trenger den ikke være det. Hva om vi kunne merke siden som holder omdirigeringen som __REDIR_SPELLING_ERR__, og at denne dukker opp som en klasse i selve lenka. Da kan vi lage et spesielt ikon som viser feilen, eller vi kan lage en grusom lenke i rødt og gult eller noe tilsvarende.

Nesten alt er på plass for å få til slik merking, og det vil bli nokså effektivt. Antakelig så effektivt at ops-folka mener det er verd å lagre de ekstra dataene som skal til. Den største jobben er å identifisere de feilskrevne lenkene, men i mange tilfeller har vi allerede kategorier for dem slik som Kategori:Omdirigeringer ved feilaktig bruk av stor bokstav. Kanskje er det enklere å plassere merket i kategoriene for det som er feilskrevet, men det må de som lager det her vurdere.

Gir det mening for dere å be om å få en slik ekstrafunksjon? Mener dere at dette kan være et middel mot feilskrevne lenker, eller blir det bare mer visuell støy? Hvis det gir mening så kan vi sette det opp på #Ønsker til nye eller forbedrede verktøy på Wikimedia prosjektene. [Satt opp som m:2016 Community Wishlist Survey/Categories/Editing#Mark redirects that has typos.] — Jeblad 17. nov. 2016 kl. 23:10 (CET)

Som tillegsfunksjon ja, som standard nei. De fleste omdirigeringer er ikke skrivefeil, men alternative måter å skrive noe på. --- Løken (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 23:18 (CET)
Ja, og derfor er mitt ønske en funksjon som kun gir grønnlenker fra omdirigeringer som ligger i spesielle kategorier, som "Kategori:Omdirigeringer fra skrivefeil". Jeg tror generelle grønnlenker, der også alternative skriveformer inkluderes, vil skape mye støy. Mvh TorbjørnS-AWB (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 23:22 (CET)
Jeg tror heller ikke man skal ødelegge lesbarheten med å gjøre "veldig mye ut av det". Hvis lenken for eksempel bare har en annen farge, vil de fleste aktive brukere forstå hva denne betyr, og kunne identifisere problemet. Å legge til gult eller uthevede tekster eller noe er jeg også redd for kan skape mye støy. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 23:27 (CET)
Mulig å få til at det er merket i redigeringstekst da? Leserne (som jo det er totalt mest av) trenger jo ikke vite at noe er en skrivefeil, dette er jo sånn jeg ser det for de som produserer tekst. Og hva med de som ikke har omdirigeringer, type vanlige skrivefeil? Bruker forresten løsningen som markerer hva som er en omdirigering, og den funker fjell :-) --- Løken (diskusjon) 17. nov. 2016 kl. 23:38 (CET)
Jeg mener det kun skal brukes for lenker som har helt klare og utvetydige skrivefeil, ikke som en generell merking av omdirigeringer. Lurer på om en sikksakkbord istedenfor understreking er tilstrekkelig til at brukere oppfatter lenka som en skrivefeil (ikke synlig i alle nettlesere, men vises i Firefox). Gult og rødt var kun et eksempel for å vise at en kan style dette. Vi får ikke til styling i den ordinære wikieditoren (tekstruta), men vi kan få det til i VisualEditor og den nye som kommer. — Jeblad 17. nov. 2016 kl. 23:53 (CET)
Jeg mener helt klart at det ville være en fordel at dette markeres i vanlig tekst, for alle. Jeg ser ikke problemet med at leseren blir oppmerksom på at noe er en skrivefeil, og jeg er redd for at en liten markering i redigeringsmodus vil bli oversett. Problematikken med at ikke alt ligger i slike kategorier er grei nok - men på en eller annen måte tror jeg nok av man greier å få plassert slike omdirigeringer i en skrivefeilkategori etter hvert. Jeg har vært innom andre WP-utgaver (blant annet kasakhisk og jeg tror tyrkisk) der det er grønne lenker. Jeg aner ikke hvorfor (umulig for meg å bedømme om noe er skrivefeil på kasakhisk), men disse ødelegger hverken lesbarhet eller noe. Faren er vel i så fall bare at hvis folk ikke gidder rette den så vil den grønnlenken bare bli stående likevel. Men hvis man skal ta utgangspunkt i at vi (på WP:NO) er så kvalitetsbevisste som jeg faktisk tror vi er, så vil ikke grønnlenker bli noe stort problem, fordi de fleste av oss vil være flinke til å korrigere disse når vi ser dem. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 00:07 (CET)
Og da er spørsmålet: Hvordan skal vanlige lesere vite hva en grønn lenke viser? Er en nyttig tillegsfunksjon dette, men tror ikke det er lurt å ha dette som standard dessverre. --- Løken (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 00:12 (CET)
Usikker på om jeg forstår spørsmålet... men de fleste lesere vet jo hva en blå- eller en rødlenke betyr, så de vil vel sikkert etter en stund også skjønne hva en grønnlenke betyr. Men, uansett. Alle monner drar. Standard eller ikke standard. Jeg har ikke nok kunnskaper om alt det tekniske som ligger bak til at jeg vet hva som vil være best for flertallet. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 00:15 (CET)

Her datt jeg av allerede før første sving. Hva slags system er det som skal markere at noe er en skrivefeil? Hilsen GAD (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 13:12 (CET)

Anta at vi mener at Vestindia er riktig lenke, men at vi kan godta De vestindiske øyer som alternativ form. Så finner noen ut at de skal skrive De Vest-Indiske Øyer, som er feil. Vi kan da merke omdirigeringen slik at det blir synlig at denne skriveformen er feil, selv om en vanlig stavesjekk ikke finner feilen. Håpet er da at slike skrivefeil etter hvert vil forsvinne fra artiklene. Selve visualiseringen av at noe er feil er litt trøblete, fordi det fins ingen veldefinert standard for dette. Det nærmeste er en «squiggly underline», som er del av css3,[11] men kun Firefox støtter denne tekstdekorasjonen. — Jeblad 18. nov. 2016 kl. 15:54 (CET)
Takk for svar, men jeg er fortsatt utafor. Når vi godtar De vestindiske øyer som alternativ form, så gjør vi det med ei omdirigering, og den blir blålenka. Om noen skriver De Vest-Indiske Øyer og det ikke lages ei omdirigering, så blir den rød. Om forfatteren eller andre ser dette, så vil de forhåpentligvis rette til korrekt navn. I verste fall vil de begynne å skrive en ny artikkel om øyene på et galt navn. Det kan en kanskje unngå ved at vi har ei egen merking (krøllstripe eller annet) for feilskrevet lenke. Men det betyr vel at vi på et eller annet vis må opprette ei oversikt over feilskrivinger. Ei slik oversikt vil ha potensiale til å bli svært stor. Tenkes dette gjort automatisk på noe vis? Er det et vesentlig problem som løses? Jeg føler at det fortsatt er noe jeg ikke får grep om her. Hilsen GAD (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 17:44 (CET)
Problemet er at hvis noen skriver De Vest-Indiske Øyer så vil de også få en blålenke, grunnet en fullstendig manglende kritisk sans til hva man kan få opprette omdirigeringer fra og tusenvis av flyttinger av artikler hit og dit, uten at man noen sinne har engang vurdert å flytte uten omdirigering. Når man i tillegg har prøvd å slette slike omdirigeringer har man blitt møtt med bastant motstand på prosjektet, fordi hensynet til eventuelle eksterne lenker teller mer enn hensynet til kvalitet på wikipedia. Med andre ord: WP har tusenvis av omdirigeringer som vil gi blå lenke, og som vil få folk til å tro at det de skriver kan passere. TorbjørnS (ʦ) 18. nov. 2016 kl. 19:05 (CET)
Det er nå 1430 omdirigeringer med skrivefeil,[12] men det er nok bare toppen av isfjellet. Hvis automatisk lenking fra andre tjenester skal fungere så må vi kunne beholde feilene, men samtidig uten at vi selv kommer i skade for å bruke dem. — Jeblad 18. nov. 2016 kl. 19:44 (CET)
OK. Da begynner jeg sakte å forstå. Jeg antar at det er et mål å få retta disse feilene når de finnes i artiklenes brødtekster, så ideelt sett skal alle de 1430 omdirigeringene ha null «lenker hit». Takk for tålmodig forklaring. Hilsen GAD (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 10:43 (CET)
Det er vel ikke helt opplagt hvorfor vi trenger omdirigeringene når vi ikke ønsker å bruke dem. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 16:28 (CET)

Malen «Kategoritre» rediger

Kategoriene har nå dynamiske undertrær, det vil si at en kan klikke seg ned i dem, men slik har det ikke alltid vært. Tidligere ble det brukt en mal {{Kategoritre}} for å gjøre det samme. Den er nå overflødig, men finnes fortsatt i noen kategorier. Se for eksempel Kategori:Musikk. Er det noen god grunn til å beholde den, eller kan den fjernes? — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 08:28 (CET)

Malen har jo en del IW-lenker da og malen er i bruk på flere prosjektsider, så beholder den gjerne, vi har vel plass og synes den kan være kjekk å bruke innimellom til sitt bruk. Hvilke grunner er det for å slette den ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 10:17 (CET)
Fjernes som i «fjernes fra kategorier». Jeg ser ikke at den har noen nødvendig ekstra funksjonalitet. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 12:35 (CET)
Med presiseringen synes ihvertfall jeg at det er greit nok og at den bør fjernes fra kategorier, men beholdes som mal for mulig bruk på andre wikipedia-prosjektsider og diskusjonssider, men jeg taler jo ikke for flertallet men dette er kun min subjektive mening. :-) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 12:43 (CET)

Leksikon, ordbok, encyklopedi rediger

Begrepene leksikon, ordbok, og encyklopedi flyter ofte over i hverandre, og det gjør det ikke enklere at forskjellige fagdisipliner bruker dem forskjellig, og at de også brukes forskjellig på andre språk. En tolking som er nokså vanlig er at en ordbok er en samling ord, en encyklopdi er en samling viten, og at at leksikon er en type struktur som brukes for alfabetisk organiseringen av oppslag. Vi bruker også begrepet leksikon som alias for encyklopedi, dermed skaper vi ekstra forvirring. Både ordbøker og encyklopedier kan organiseres som leksikon, det vil si rundt oppslagsordet eller frasen. På engelsk har de noe lignende ved at de bruker dictionary om ordbok, og dette har også en alternativ tolking som forvirrer. En dictionary er en alfabetisk ordning av oppslagsord, men uten en tilhørende beskrivende tekst.

Ordbøker vil vanligvis fokusere på morfologi, fonologi, og syntaks. Vanligvis er det lite semantikk (betydning av ordene) i en ordbok, og det som finnes er ofte brukt som eksempler. Ordbøker kan også være flerspråklige, slik at koblingen mellom ord på to eller flere språk bli tydelig. Vanligvis vil ikke en ordbok omtale fraser, det er ordet som er det vesentlige og som skal forklares. I ytterste konsekvens kan all viten i en ordbok beskrives med oppslagsordene.

Encyklopedier vil fokusere på viten om en ting eller fenomen. Det kan også være noe semantikk, men fint lite om morfologi, fonologi, og syntaks. Det som brukes som oppslag erkan være både ord og fraser, men disse er underordnet kunnskapen om det som omtales. Ofte kan oppslagsfrasen være tvetydig eller utskiftbar, selv om kunnskapen er den samme. I ytterste konsekvens er viten i en encyklopedi uavhengig av oppslagsordene som brukes, oppslagsordene er der kun for å forenkle inngangen til kunnskap om tingene.

I en ordbok er det vesentlig at ordene beskriver språket, og den ekstra omtalen skal støtte oppslagsordene. I en encyklopedi er det motsatt og oppslagsfrasene er kun en hjelp for å finne omtalen, og frasene trenger ikke engang være del av språket. For eksempel inngår suppe i norsk, men ikke boson. Det gjør ikke at kunnskap om boson er ikke-eksisterende på norsk, det betyr bare at vi må ty til andre språk og mekanismer for å si hva vi snakker om.

Kort sagt; vi bruker vanligste ord eller frase for å plassere oppslaget, men det betyr ikke at vi med det har definert hva noe heter eller hvordan det skal omtales. Det betyr kun at vi har forsøkt å finne ut hvordan det er mest sannsynlig at lesere vil forsøke å finne en omtale. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 18:48 (CET)

Presisering: Encyclopedier og leksikon er det samme. De kan også noen ganger inneholde ordbeskrivelser. En ordbok fokuserer på ords betydning og grammatikk til forskjell fra ordlister som sjelden inneholder ords betydning. Wikipedia er ikke en ordbok, dvs er alt vi kan si om et ord det som hører hjemme i en ordbok så hører det ikke hjemme i Wikipedia. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. nov. 2016 kl. 20:51 (CET)
Wikipedia er en encyklopedi, det vil si en vitensamling hvor oppslagsfrasen er underordnet. En ordbok er en samling av ord og deres morfologi, fonologi, og syntaks, og deres betydning er i hovedsak begrenset til semantikk. Joda, det finnes overgangsformer, men Wikipedia er ingen slik overgangsform.
Det jobbes forøvrig med en løsning som integrerer Wikipedia og Wiktionary tettere gjennom Wikidata. Da blir det nok tydeligere for alle hva som er likt og hva som er forskjellig mellom ordbøker og encyklopedier, og at begge er leksikon. Faktisk er leksikonbiten besnærende lik i funksjon og samtidig svært ulik i innhold. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 21:25 (CET)

Noen som skjønner denne merkverdigheten ? rediger

Noen som vet hvorfor tabellen i CSI: NY havner helt nederst? Den er satt inn i kapitlet Sesonger--Ezzex (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 21:04 (CET)

Tabellen var ikke riktig avsluttet. Fikset det.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. nov. 2016 kl. 21:07 (CET)

Hovercards rediger

Hovercards er på vei ut av beta, og det er et ønske om prosjekter som vil prøve funksjonen i storskala. Det er noen problemer med plassering av kortet, og det gjør at klikker en på lenker så går en ikke videre. Så lenge dette ikke er fikset tror jeg det er lurt å vente med full utrulling. — Jeblad 21. nov. 2016 kl. 17:15 (CET)

Færøyske tv-programmer ? rediger

Færøyene har egen TV-kategori, men jeg er litt usikker på man også bør kategorisere det som danske tv-programmer (siden de er en del av Danmark). Dette gjelder kanskje også Grønnland, men siden de langt på vei er en egen nasjon så faller det kanskje ikke naturlig.--Ezzex (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 13:44 (CET)

Jeg tror det er mest ryddig å kategorisere færøyske og grønlandske forhold for seg selv, siden de i liten grad er overlappende kulturelle sfærer. Selv om de ikke er egne nasjonalstater, er de egne nasjoner. Erik F. 22. nov. 2016 kl. 12:36 (CET)
Er langt på vei enig i det. Færøyene har vel ikke noe nevneverdig av selvstyre, men har eget språk og kultur så det blir vel riktigst å beholde egne kategorier.--Ezzex (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 16:33 (CET)
Færøyene styrer praktisk talt alt unntatt forfatning, statsborgerskap, valuta-, utenriks- og sikkerhetspolitikk selv – og tar gradvis større råderett over utenriks- og sikkerhetspolitikken – men det blir på siden av denne diskusjonen.   Erik F. 22. nov. 2016 kl. 17:13 (CET)

Automatic Page Corrector rediger

En gadget Automatic Page Corrector på portugisisk Wikipedia gjøre noe av det samme som AutoWikiBrowser. Den finnes som «APC: inkluderer en knapp på verktøylinjen for avansert automatisk redigering og rettelse av sider.» («APC: incluir um botão na barra de ferramentas de edição avançadas para realizar correções automáticas nas páginas.») og det finnes en side w:pt:Wikipedia:Scripts/APC med en kortfattet hjelpetekst. Det er en del som må tilpasses for å få den til å fungere på dette prosjektet, se w:pt:Special:Prefixindex/MediaWiki:Gadget-APC, men jeg kan ikke se noen grunn til at den ikke skal fungere her. Største jobben er nok å tilpasse w:pt:MediaWiki:Gadget-APC.js/List.js, denne er på over 14k linjer. Hvis nettsamfunnet mener dette kan være nyttig, så kan det kanskje bli et prosjekt for WMNO? (Hva sier Astrid Carlsen?) — Jeblad 21. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)

Hmmmm! Så mange korrektivforslag og rødunderstrekninger som jeg får i løpet av et kort innlegg, vil jeg advare mot å stole på noen autokorrektør. Bare i foregående setning har jeg tre lange ord med rød strek under. Ord delinger blir dog dårlig norsk. Så takk, men neitakk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. nov. 2016 kl. 17:07 (CET)
De røde understrekingene du ser i innlegget ditt er nok nettleserens ordinære stavesjekk. Den omtalte tilleggsfunksjonen er ingen stavesjekk, det er en løsning for å gjøre automatisert korrektur over mange artikler. Hos oss er det vel TorbjørnS som har mest erfaring med slike rettinger. — Jeblad 21. nov. 2016 kl. 17:27 (CET)
Det er nok ikke et prosjekt for WMNO alene, men kanskje noe bidragsytere kan søke om wikistipend for å gjennomføre, alene eller en gjeng?--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 10:57 (CET)

Kode for lenke til Category:Årås rediger

I artikkelen om tettstedet Årås i Austrheim kommune står det lenke til Category:Årås på W Commons. Dette er helt feil, dette Åros ligger et sted i Sverige. Kan noen fjerne dennne lenken, jeg ser dessverre ikke denne koden i artikkelens faktaboks. krg (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 00:36 (CET)

Oj, dette er omtrent som da jeg fylte Category:Rauma (by i Finland) med bilder fra Åndalsnes. Jeg har rettet det opp kategorien på Wikidata. Profoss (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 00:40 (CET)

Hvordan får de det til? rediger

I en også forøvrig interessant artikkel [13] om Wikipedia i FAZ idag, opplyses det at Wikipedias støtteforening i Tyskland har 36 000 medlemmer. Kan det stemme, og hvordan får de det til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 19:16 (CET)

Det er det jeg leser herfra også. Siste setning, første avsnitt: 35000. Jeg har også bitt meg merke i at Facebooksiden til norsk Wikipedia aldri kommer over 700 liker-klikk.. Til en viss sammenligning har WMNO over 1600 likes på sin side. Rart at ikke samtlige skoleelever i Norge liker facebooksiden vår... Kanskje Bruker:Astrid Carlsen (WMNO) eller Bruker:Jon Harald Søby (WMNO) kan høre litt og få noe tips av WMDE? --Tarjeimo (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 19:22 (CET)
Kan ha med skattefradrag, det er mye enklere i Tyskland, eller muligheten til å involvere seg i konkrete aktiviteter. Skal en medlemsorganisasjon fungere så må medlemmene føle at de får noe tilbake. Er formålet kun å støtte Wikimedia sine prosjekter, eller er formålet å bistå medlemmene? Når potensielle medlemmer i tillegg er spredt geografisk så vil organisasjonen få problemer med å nå ut til dem. Dvs hvorfor skal en være med i en organisasjon som hovedsakelig opererer i Oslo når en selv bor i Bodø.
En omtrentlig oversikt over de forskjellige støtteforeningene finnes på m:Wikimedia chapters#Existing chapters. — Jeblad 22. nov. 2016 kl. 20:10 (CET)
Jeg har ingen svar. Nå er vel 36 000 medlemmer av en befolkning på 80 millioner kanskje ingen folkebevegelse, men det er vel relativt flere medlemmer enn det vi har? Det må bety at man har truffet en nerve et sted. Det var "fullt hus" på Litteraturhuset sist gang jeg var der, så noe er på gang her også. Men kanskje kan det være nyttig å studere hva de gjør der ute. Jeg vet at det gjør WMNO allerede, men kanskje er det på tide at vi andre også gjør det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 22:52 (CET)
Hvor stor organisasjonen er har også noe å si for hvilket arbeid man kan gjøre, i tillegg til grunnene nevnt over. Wikimedia Deutschland har mange ansatte, da kan man også ha et annet medlemstilbud (og et eget team som jobber med å samle inn midler). Også kan man drive viktige, store, prosjekt som Wikidata. Vi i Wikimedia Norge prøver å bruke arbeidstid og kroner på å være en god støtteforening. For å gjøre det trenger vi innspill fra bidragsytere (medlemmer eller ei), og vi er glade for at stadig flere gir oss tilbakemeldinger og ideer. Vi vil gjerne ha flere! Svar gjerne på spørreundersøkelsen vi har nå. Den håper vi kan gi oss flere svar på hva vi bør jobbe med fremover. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 12:58 (CET)
Ja og det WMNO trenger er mye flere medlemmer. Medlemmer som er aktive og bruker foreningen. Når det stiller 13 på årsmøtet i 2016, 10 (i 2015), 11 (i 2014), 13 (i 2013) og 13 (i 2012) så er det et problem. Slik jeg ser det er WMNOs viktigste utfordring å verve flere medlemmer og få dem med i arbeidet som foreningen driver. Ansatte er flott og gjør en fin jobb, men en forening er ikke mer enn de medlemmene den har. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. nov. 2016 kl. 14:11 (CET)
Tror et sentralt spørsmål er hva er motivasjonen til å melde seg inn, og at kun å støtte Wikipedia ikke er så høyt på lista over motivasjonsfaktorer. [Siste delsetning kan misforståes. Det er ikke bare-bare å støtte Wikipedia, men for folk der ute er ikke det å støtte Wikipedia særlig høyt prioritert. De trenger noe mer for å melde seg inn og bli aktive.] — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 15:29 (CET)


Dette er noe av det Wikimedia Norge gjør for å støtte opp om medlemmene:

  • sender ut nyhetsbrev til medlemmer i Wikimedia Norge
  • deler ut wikistipend, og reisestipend til internasjonale wiki-arrangement
  • skaffer akkreditering for wikipedianere for å ta bilder ved ulike arrangement
  • gratis utlån av konferansesal i Frivillighetshuset
  • låner ut kamera, eller hjelpe til med leie av annet teknisk utstyr
  • bidrar med premier til konkurranser
  • etter avtale, dekker utgifter frivillige bidragsytere har til wikirelatert innsats
  • arrangerer omvisninger eller andre arrangement for frivillige bidragsytere

Vi arbeider for å frigjøre kunnskap samarbeider med kulturorganisasjoner, museer universitet og myndigheter. Vi jobber opp mot myndighetene både i Norge og EU for å bl.a. å sikre at det fortsatt vil være lov å ta og distribuere bilder av bygninger og infrastruktur (broer, tunneler, tårn). Vi kårer Årets Wikipedianer.

Vi ønsker å styrke Wikimedia prosjektene og fri kunnskap. Dersom det er noe mer som ønskes gjort av oss, si fra! Se vår strategi.

Medlemmer har møterett og stemmerett ved årsmøte når kontingent er betalt og man har vært medlem i minst én måned.

Styret i Wikimedia Norge kårer Årets wikipedianer.

Meld deg inn i dag!

Hogne (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 16:19 (CET)

Mye kan gjøres - hvis vi vil - med enkle midler for å fremme Wikimedia Norge (WMNO) - og ved det vår kunnskapsdugnad. Det enkleste og beste er å begynne her. Om vi rydder forsiden og har kun info i en dag om WMNO er det en god start. Suppler med sitenotice med informasjon og lenker til en passende tekstside.

Hvorfor bør vi gjøre det (rydde forsiden + kjøre sitenotice?). Ikke for redde jobbene til Astrid Carlsen (WMNO) og Jorid Martinsen (WMNO), det er smarte damer som nok får seg andre jobber om det ikke går rundt her. Vi bør gjøre det for oss selv og brukerne våre - fordi vi trenger et bedre Wikipedia og for å få til det trenger vi et bedre WMNO som kan hjelpe oss å få med oss flere frivillige på kunnskapsdugnaden.

Vi har knallsterke kort på hånden - Norges største skolebok er Wikipedia - nå er det på tide at vi bruker de og ikke kaster kortstokken i peisen. Ulf Larsen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 18:41 (CET)

Ønske om flytting 1. november 2016 rediger

Siden KUN senter for kunnnskap og likestilling ønskes flyttet til KUN

Begrunnelse: Navneendring på institusjon

Klikk her for å flytte siden

Hilsen 77.110.237.78 23. nov. 2016 kl. 14:06 (CET)

ABC i VE ? rediger

Jeg lurer på om noen kunne fikse det slik at den amerikanske TV-kanalen ABC kommer høyere opp (top 3) som alternativ når man skal lenke ABC i VE? Så slipper jeg å taste inn American Broadcast Company hver gang. Dette er en av USA fire store TV-selskaper. (Det er forøvrig ikke slike problemer når man skal lenke CBS, Fox eller NBC i VE).--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 14:59 (CET)

En quickfix hvis du bruker dette mye er å lage en omdirigering ala «ABComp» og så bruke denne når du lenker, men da må du fikse lenketeksten etterpå. Ellers så har det du sier noe for seg, og vi har det som skal til for å få dette til å fungere bedre. Kan skrive en feature request. — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 18:16 (CET)
Kjør en request--Ezzex (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 20:30 (CET)

Relevans rediger

Er artiklene i Kategori:PK & Dansefolket-album relevante? De inneholder sporlister, og ikke uttrykkelig indikasjon på relevans. 20 Beste (PK & DanseFolket-album) Bam bam bam En god venn Full Truck – en ode til Landeveiens riddere Heng deg på I kjempeslag I Løvens Tegn Kom nærmere… Livet lar skjebna få rå Slik ho er Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 09:50 (CET)

Alle musikkalbum regnes vel i utgangspunktet som relevante, så lenge det ikke er snakk om helt småskala-utgivelser for "slekt og venner" (litt overforenklet sagt). Men som du sier, alle disse albumartiklene har bare sporlister, artist og utgivelsesår. Jeg synes det blir vel smått, omtrent på substubb-nivå. Blue Elf (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 11:11 (CET)

Følgende oversatt fra en:wp

Innspillinger

Alle artikler om album, singler eller andre innspillinger må oppfylle de grunnleggende kriteriene i relevansretningslinjene, men betydelig dekning i pålitelige kilder som er uavhengige av emnet.

Når det gjelder innspillinger generelt, kan en innspilling være relevant hvis den oppfyller minst ett av disse kriteriene:

  1. Har vært gjenstand for flere, ikke-trivielle, publiserte verk som forekommer i kilder som er pålitelige, ikke selvpubliserte, og er uavhengige av musikeren eller ensemblet som skapte den.
    • Dette kriteriet inkluderer publiserte verker i alle former, slik som avisartikler, bøker, magasinartikler, onlineversjoner av trykkede medier, og tv-dokumentarer<ref group=note name=published>Det som utgjør et "publisert verk" er med hensikt av bredt omfang.</ref> unntatt følgende:
      • Hvilke som helst opptrykk av pressemeldinger, andre publikasjoner der musikeren eller ensemblet snakker om innspillingen, og all markedsføring som nevner innspillingen, heriblant utgiverens markedsføring.
      • Artikler i skole- eller universitetsavis (eller lignende), i de fleste tilfeller.
  2. Singelen eller albument har hatt listeplasseringer på et hvilket som helst lands hitlister.
  3. Innspillingen har solgt til gullplate eller høyere i minst ett land.
  4. Innspillingen har vunnet eller blitt nominert til en større musikkpris, slik som Grammy, Juno, Mercury, Choice eller Grammis award.
  5. Innspillingen ble utført i et medium som er relevant, for eksempel et tema for et tv-show, framføring i et tv-show eller relevant film, inklusjon på et relevant kompilert album, etc. (Men hvis dette er den eneste grunnen, er det sannsynligvis mer passende å nevne det i hovedartikkelen og omdirigere til den artikkelen. Les WP:BLP1E og WP:BIO1E for nærmere klargjøringer)
  6. Innspillingen har blitt spilt nasjonalt av en større radiostasjon eller musikk-tv-nettverk.

Når man ser bort fra relevans, er en alenestående artikkel passende kun når det er nok materiale til å berettige en rimelig detaljert artikkel; artikler som neppe vil vokse utover en stubb skal flettes inn i artistens artikkel eller diskografi.

Album

Et album krever sin egen relevans, og den relevansen er ikke arvet og krever uavhengig begrunnelse. At et album er offisielt utgitt av en relevant musiker eller ensemble er i seg selv ikke grunn for en alenestående artikkel. Motsatt trenger ikke et album å være av en relevant artist eller ensemble til å fortjene en alenestående artikkel hvis den oppfyller den generelle relevansretningslinjen. Det er passende å flette albumartikler med lite mer enn en sporliste inn i artistens hovedartikkel eller diskografiartikkel, så lenge plassen tillater det.

Kilde: en:Wikipedia:Notability (music) en:Special:PermanentLink/749215652 Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 18:28 (CET)

Det ligger an til at i dette tilfellet er "en alenestående artikkel passende kun når det er nok materiale til å berettige en rimelig detaljert artikkel", og at samtlige artikler jeg nevner bør flettes. Jeg vet at en:wp's retningslinjer ikke er no:wp's retningslinjer, men de har et poeng i dette tilfellet. Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 18:28 (CET)

Etter det jeg kan forstå, er nok praksis på engelsk Wikipedia ganske ulik etablert praksis her på bokmåls-Wikipedia. Men igjen, jeg synes de nevnte albumartiklene er svake og inneholder lite virkelig informasjon. Hvis ingen tar på seg å utvide dem, er det kanskje like greit å slette dem. Blue Elf (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 23:09 (CET)
Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:00 (CET)

Automatisk fjerning av kildeløsmal rediger

Er det et aktivt system for at botter fjerner kildeløsmaler automatisk når (eller etter at) referanser legges inn, eller er det noen grunner for å ikke gjøre det? Iceblock (diskusjon) 18. nov. 2016 kl. 19:33 (CET)

Jeg gjorde noen få vedlikeholdskjøringer, men tror ingen har gjort det siden. Artikler blir nå lagt i Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata selv når de kun har lenker til Commons, dermed er premisset for opprydding feil. Dette må fikses før opprydding kan skje. Alternativet er å rydde for hver av de enkelte egenskapene. — Jeblad 18. nov. 2016 kl. 20:18 (CET)
Jeg har et script som sjekker etter artikler uten referanser og har kjørt dette på XML-dumpene sporadisk siden februar. Her er utviklingen av antallet artikler uten referanser:
Den første grafen er for artikler som ikke har {{Kildeløs}} i seg:
Den andre grafen er for artikler uansett om {{Kildeløs}} er der eller ikke:
Der tallene er like fra en måned til annen er det mest sannsynlig fordi jeg ikke har kjørt analysen på den en av disse og har derfor bare kopiert samme resultat.
Det er fullt mulig å lage en bot som bruker den samme/tilsvarende metoden for å identifisere kildeløse artikler og eventuelt fjerne Kildeløs-malen fra artikler som den finner at nå har nok kilder. -- Stigmj (diskusjon) 19. nov. 2016 kl. 20:29 (CET)
Statistikken blir feil iom at eksistensen av bestemte maler tolkes som eksistens av referanser. Dette gir et tall som er alt for høyt. Hvis en kan bruke sider som faktisk har referanser/lenker som kriterie så blir resultatet langt bedre, men da kan ikke lenker til søsterprosjekter telles med. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 21:35 (CET)

Takk for svar! Jeg foreslår nærmere utforming av en slik bot hvis noen ønsker å gjøre det. Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:02 (CET)

Forslag til Ukas konkurranse – begreper fra etikken rediger

Foreslår at vi går gjennom de grunnleggende begrepene fra etikken, slik de er beskrevet i Johansen, Kjell Eyvind (1945-) (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788200129936. . På sidene 216 til 221 er det en ordliste som kan brukes som utgangspunkt. Det burde være enkelt å lage en liste over disse begrepene slik at vi kan sjekke hva vi har.

Hvis vi ønsker mer enn dette så kan vi bruke Hiorth, Finngeir (1928-) (1999). Etikkordbok. Oslo: Oslo fylkeslag av Human-etisk forbund. ISBN 8299424232. . Lurer på om det er denne som selges i hardcopy på Akademika, kanskje noen kan sjekke?

Enda en bok er Etikk: en innføring. [Oslo]: Cappelen. 1994. ISBN 8202140056. 

Filosofisk etikk er viktig for studenter, så vi bør som minimum definere hva begrepene betyr. Hvis vi kan lære oss selv noe nytt i prosessen så er det jo supert!

Hvis vi går gjennom etikken som Ukas konkurranse, så bør alle være klar over at svært mange av begrepene har uklare oppslagsord. Det kommer nok til å trigge en del diskusjoner. Liberalisme er et enkelt begrep sammenlignet med liberalt samfunn, men folkens, å skrive encyklopedi er å definere slike vanskelige begrep! Lykke til! =) — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 18:08 (CET)

...uten å drive original forskning ... Hebue (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 18:55 (CET)
I den grad jeg har arbeidet med generelle emner innen politisk filosofi, som naturrett, høyreradikalisme og noen retninger innen konservativ tenkning, har jeg merket meg at mange artikler er svakt kildebelagte, noen rett ut synsende. Godt forslag fra Jeblad. Erik F. 25. nov. 2016 kl. 16:08 (CET)
Er bare å sette opp en ledig uke Jeblad =) --- Løken (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:16 (CET)
Var nok et forsøk på å få andre til å ta ansvar, jeg har ikke mulighet til å følge opp. (Litt … mumle … lat) — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 16:45 (CET)
Utvalg av begreper fra etikken ([14] – [15]) 

HURRA rediger

I dag fyller nowiki 15 år. Hilsen Nording 26. nov. 2016 kl. 15:36 (CET)

Litt vanskelig å trekke linjene helt tilbake til 2001. Er det noen av dagens medlemmer som var med i 2001. Gjennomgikk ikke wikipedaen store endringer i 2003? --Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:40 (CET)
Er dette muligens den første redigeringen? TommyG (d^b) 26. nov. 2016 kl. 16:52 (CET)
Den er fra januar 2002. Litt lite mening å snakke om 2001 da.--Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)
  •   - bursdagen (lanseringsdato) fremgår av dansk, svensk, engelsk, fransk, spansk, nederlandsk og muligens flere WPer. Mangler på tysk, nynorsk og bokmål/riksmål. Fant ingen referanser, men vi får vel tro at såpass store WPer har klart å få det riktig. GRATULERER! --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 17:30 (CET)

Ønske om flytting 1. november 2016 rediger

Siden Selvstendighetspartiet ønskes flyttet til Selvstendighetspartiet (1814)

Begrunnelse: Ønsker at Selvstendighetspartiet (Norge) skal flyttes til Selvstendighetspartiet.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen E-magn (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 16:34 (CET)

Siden den nye artikkelen her antagelig ikke er relevant, så er det liten grunn til flytte den gamle som er relevant vekk fra der den er.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. nov. 2016 kl. 16:41 (CET)
Det er over 200 artikler som lenker til Selvstendighetspartiet. Flyttes artikkelen vil over 200 artikler lenke til feil artikkel. Det bør være uaktuelt å flytte alle disse lenkene for å gi plass til et helt nystiftet parti. Se også Wikipedia:Sletting/Selvstendighetspartiet (Norge). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 17:11 (CET)
Det er ingen grunn til å flytte Selvstendighetspartiet da et nytt parti ikke kan opprettes med dette navnet, ref «Partiregisteret kontrollerer at det ikkje blir registrert nye partinamn som kan forvekslast med partinamn som tidligare er registrert i Partiregisteret, og at nye partinamn ikke blir forveksla med ideologiske omgrep andre parti historisk og tradisjonelt er blitt knytte til.»[16] — Jeblad 26. nov. 2016 kl. 22:25 (CET)

Tilbakestillingsknapp rediger

Er det noen regler som sier at tilbakestillingsknappen ikke skal brukes på endringer som ikke er vandalisme? Iceblock (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:05 (CET)

Jeg tror (mener å huske) at det var kutyme en gang. Men knappen ligger så lagelig til. Vi (alle involverte i tilbakestillinger) bør i det minste beflitte oss på å gi tilbakemelding til seriøse noviser, enten ved hjelp av nedtrekksmeny eller ved direkte kontakt. Bare synd at der så lett blir hektisk i skoletiden.--Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)
Jeg er blant dem som synder mot denne uskrevne regelen. En bitteliten unnskyldning er at det på iPad og andre brett er lett å tilbakestille, men klønete å feks skrive redigeringskommentarer. Så jeg har nok for uvane å trykke kjapt tilbakestill selv om det ikke er vandalisme, feks en misforstått redigering eller en unødvendig opplysning. --Mvh Erik d.y. 26. nov. 2016 kl. 17:36 (CET)
Jeg er enig i at den unnskyldningen ikke er veldig tungtveiende. Jeg synes ikke at våre makelighetshensyn skal gå foran hensyn og veiledning til de som eventuelt har bommet litt. Hebue (diskusjon) 26. nov. 2016 kl. 17:48 (CET)
Ikke særlig tungtveiende unnskyldning, men det er den eneste jeg har.   --Mvh Erik d.y. 26. nov. 2016 kl. 20:07 (CET)

Under «Innstillinger» «Redigering» finnes valget «Advar meg når jeg ikke gir noen redigeringsforklaring». Er dette huket av vil den som tilbakestiller (eller forsøker å lagre en annen redigering) alltid få en påminnelse hvis det ikke er laget en redigeringsforklaring. Da er det ikke fullt så lett å redigere uten å lage redigeringsforklaring. Det dukker opp et kontrollspørsmål før du får lagre. Ved tilbakestillinger kommer et forslag til redigeringsforklaring som kan være ganske langt, men forklaringen kan redigeres og endres til det som er ønskelig. Det beste er alltid å lage en redigeringsforklaring som viser hva som er gjort og hvorfor. Det gjør historikken lettere å lese og er en veiledning for andre til hvorfor redigeringen er gjort. Det er vel særlig viktig ved tilbakestillinger siden det normalt utløser en melding til den som blir tilbakestilt. Da vet i alle fall brukeren hvorfor det ble tilbakestilt. Meldingen som utløses når det tilbakestilles er det ikke alle som takler og særlig erfarne brukere ser ut til å få problemer hvis de får melding om tilbakestilling. Det får den enkelte bruker tenke gjennom selv om redigeringsteknikken egentlig spillte noen rolle. Tilbakestilling er faktisk en måte å sende en automatisk melding til den som blir tilbakestilt og derfor er det lurt å tenke gjennom hva som skal stå i meldingen. Det må være greit å tilbakestille redigeringer som er gjort i god tro og det bør ikke oppfattes som en form for vandalismebekjempelse (med mindre det fremgår av redigeringsforklaringen at det er det), men det bør altså fremgå hvorfor tilbakestillingen er gjort.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. nov. 2016 kl. 21:40 (CET)

Jeg tror nok at Dyveldi bør sette seg bedre inn i hva tilbakestillingsknappen for patruljører og administratorer ikke kan selv. Bruk av den utløser ikke en helt vanlig redigering, og en får dermed slett ingen stopp. En må selv oppsøke menylinjen og trekke ned «Mer» for å kunne gi noen forklaring. Når jeg nå lagrer har jeg selvsagt lagt inn den funksjonen som nevnes – men om jeg fjernet ovenstående som tøv og uten rot i virkeligheten slik jeg opplever den, ville det skjedd med et klikk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 00:12 (CET)
Er normalt fornøyd når jeg ikke er på feil jorde (re redigeringsforklaring til ovenstående). Et annet poeng jeg glemte med redigeringsforklaringer er at de kan ikke endres og det er en annen grunn til at det bør følge ettertanke med når de skrives. De skrives for ettertiden. Redigeringer kan endres, forklaringen til tidligere endringer blir stående. Hvis det er en svakhet i patruljeringsverktøyet så er det vel på tide å be om en endring. At det er svakheter ved å redigere på Padder har vi vel flere av oss opplevd og at det bør vises særlig varsomhet ved redigering fra padder hvor det er veldig fort gjort å gjøre en redigering som ikke var meningen. Anbefaler å anskaffe omslag med løst tastatur, det avhjelper problemet litt. Videre glemte jeg et annet poeng. Det er kanskje ikke alltid beste prosedyre for bekjempelse av vandalsime å tilbakestille. Vandalisme bør i en del tilfelle stille og rolig ignoreres og da kan det være bedre å lagre forrige versjon heller enn å tilbakestille. Det kan se ut til at her er det på sin plass å be om en endring i patruljeringsverktøyet slik at det ikke går for fort, men ligger an til bitte bitte litt ettertanke før endringer lagres. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 00:26 (CET)
Ta vandalismebekjempelse og endrede prosedyrer opp i en ny tråd, og glem resten av det du har skrevet. Ingen som blir patruljør er helt uprøvd, og din forelesning er å slå inn åpne dører + snuble over terskler til rom jeg ser du ikke burde ha gått inn i. Du kjenner ikke problemene godt nok. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 01:28 (CET)
Den kommentaren kunne du utelatt. Den var verken vennlig eller imøtekommende. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Det var ingen kommentar, men en analyse og evaluering. Vennlighetsnivået skyldes nok temaet og hvordan det brukes som springbrett for nye forelesninger. Hersketeknikker bør stoppes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 12:26 (CET)
Ignorering er ganske riktig en hersketeknikk og jeg bruker den ofte når personangrep dukker opp.--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:33 (CET)

Når jeg tilbakestiller redigeringer som ikke er vandalisme, men skyldes misforståelse e.l. Hos uerfaren bruker prøver jeg å gi melding på vedkommendes brukerdiskusjonsside. Men jeg må innrømme at det ikke er veldig motiverende å gi tilbakemelding til IP so har gjort en drive-by redigering. Mvh Erik d.y. 27. nov. 2016 kl. 11:44 (CET)

Er det gitt en redigeringsforklaring så er vel tilbakemeldinger unødvendig. Å gi tilbakemelding i tillegg på brukernes diskusjonssider er veldig imøtekommende. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Hvor mange nye fatter noe av redigeringskommentarer? Viss jeg skjønner Bjørn som tegner rett så har ikke tilbakestillingsknappen noen mulighet til å gi en annen forklaring en den at du er en sabla vandal. Har du noen gang patruljert? 193.90.152.210 27. nov. 2016 kl. 12:14 (CET)
Sist jeg talte hadde jeg over 3000 patruljeringer. Når du tilbakestiller sendes en epost «Redigeringen din på ‪XXX har blitt tilbakestilt. redigeringsforklaring » med lenke til endringen «Vis endringer». Dette med mindre brukere ikke har epost eller har slått av muligheten til å motta slike eposter. Redigeringsforklaringsforslaget er aldri «sabla vandal». --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:30 (CET)
Istedenfor å ytre ting om vandaler så kan man jo bruke litt akademiske termer som: feilinformasjon og gi ref eller ikke leksikalsk innhold eller lignende ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 12:20 (CET)
På engelsk har de en standardtekst som bruker formuleringen «good faith edit» [[17]]. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. nov. 2016 kl. 12:33 (CET)
Foreslår at en slutter å mate trollet som ikke vet nok og går over til dagsorden nå. 193.90.152.210 27. nov. 2016 kl. 23:27 (CET)

Profesjonelle wikipedianere rediger

Hallo! Litt feil emnenavnsvalg kanskje, men jeg lurer på om det finnes noen kjente akademikere, professorer, eller andre som innen akademia anses som autoritetspersoner som vites å redigere Wikipedia? Bare nysgjerrig. Siden dette er en fri encyklopedi, er det interessant å se om de fleste akademikere finner plass i etablerte leksikon som Store norske leksikon, eller om det finnes en del her og.--Simen113 (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 01:21 (CET)

Vi har en ikke-uttømmende oversikt på Kategori:Kjente wikipedianere. Erik F. 28. nov. 2016 kl. 09:30 (CET)
Kan ikke si jeg har lagt merke til mer enn én av dem i miljøet (med mindre Tron Øgrim også teller, men han har jo gått bort). I den grad det er noen fremtredende akademikere her bortsett fra de, så later det til at de holder seg for seg selv og sysler med sitt, om de da ikke bare flikket på sin egen biografi eller har blitt skremt vekk (eller begge deler). Men så har ikke jeg særlig god oversikt over det norske akademikermiljøet, til tross for at det virker som om jeg er en (ubetydelig) akademiker selv. Ters (diskusjon) 28. nov. 2016 kl. 17:14 (CET)
Det er ganske mange arkivarer her og ABM-sektoren er aktiv. De er nok å regne som autoritetspersoner på sine fagfelt (historiske tema), men de er ikke kjendiser. Professorer er det nok ikke så mange av (de har gjerne full jobb med annet), og andre akademikere som ikke har egen artikkel vet vi lite om og de skriver slett ikke alltid med eget navn. De får lov å være anonyme på lik linje med oss andre, men noen ganger er det veldig synlig at det har vært en arkivar i artikkelen. Vi har en del professorer som skriver mest i egen biografi og som vi har grunn til å tro at vi vet hvem er, men det står ikke alltid på brukersiden. Det er også en hel del andre autoritetspersoner som har spesialkompetanse på enkelte felt. Når det gjelder snl.no så skal vi huske på at en del av avtalen når de fikk statsstøtte til drift så skulle akademia/universiteter/høgskoler stille med betalt redigering for en del millioner. Jeg mener å huske at den delen av støtten (betalt redigering) dreide seg om en 8 millioner. Jeg vet ikke hvordan det administreres og jeg tror det går over universitets/høgskolen budsjett. Jeg vet ikke hvor flinke akademia er til å oppfylle sin del av avtalen om støtte til snl.no. Når jeg tidvis sjekker snl.no ser jeg gjerne også på hvem forfatteren er og hvor mange bidrag forfatteren har laget. De har mange forfattere som ikke tilhører akademia. De forfatterne som tilhører akadmia har sjelden særlig mye mer bidrag enn jeg finner på WP (der jeg tror det dreier seg om en akademiker, har ofte noe med skrivestil og hvilke tema som velges). WP verken kan eller skal betale for redigering så i et slikt marked er snl.no alene. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. nov. 2016 kl. 20:59 (CET)

utvidelse av Mal:Infoboks idrettslag og ta med dato for når det er oppdatert rediger

Jeg driver og oppdaterer litt på (fotball)lag nedi divisjonene og de bytter trenere svært ofte. Det er mange av sidene som ikke er oppdatert, men man vet ikke om informasjonen i infoboks er ny eller gammel. Dette gjelder også drakter selv om dette kanskje ikke er så viktig.

Foreslår at det blir lagt til i Mal:Infoboks idrettslag et felt for når det sist ble oppdatert slik som det er på bla. Mal:Infoboks lagspiller for klubbkamper og landskamper.
--Berswin (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 14:14 (CET)

Transkripsjon fra armensk? rediger

Noen som vet om det finnes et system for transkripsjon fra norsk til armensk som vi kan ta i normert bruk?--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 01:37 (CET)

Jeg kan ikke finne noen transkripsjonsstandard fra armensk til norsk, men jeg ser at UDI har retningslinjer som sier «UNGEGN 2007 / Library of Congress anbefalt». Så vidt jeg kan forestå mener de da disse reglene. Men jeg kan veldig lite om armensk, så jeg skal ikke akkurat uttale meg skråsikkert her. Hilsen Kjetil_r 14. nov. 2016 kl. 20:12 (CET)
Dette er vel de samme som brukes på engelsk. Jeg ser for eksempel at SNL skriver navnet på presidenten i Armenia «Serzj Sarkisjan»[18], mens norsk og engelsk Wikipedia skriver «Serzh Sargsyan» (selv om vi riktig nok har litt bruk av SNLs stavemåte i noen andre artikler). Av de få biografier vi har om armenere ser det ut som det er en blanding mellom bruk av den engelske standarden, og noen outliers (som antagelig har tatt inspirasjon fra russisk/slavisk transkripsjon). Se for eksempel Kategori:Armenske politikere. Antagelig burde noe flyttes og ryddes opp i her, men hvilken vei? Hvis det virkelig ikke finnes noen som helst transkripsjonsstandard ville jeg si at det lureste er å bruke den engelske. Kan hende jeg sender en e-post til språkrådet.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. nov. 2016 kl. 20:19 (CET)
Pussig nok har SNL Karetyan for statsministeren. På sikt vil jeg mene det er best med en norsk transkripsjonsstandard, skulle tro forskjellene fra engelsk ville svare omtrent til dem for slaviske språk (zh -> zj, sh -> sj, y -> j, ch -> tsj). Angående navnet Sargsyan/Sargsjan/Sarkisjan vil jeg tro Sargsian faktisk er det beste for å unngå sammenblanding med sj-lyd (på samme måte som vi gjør for kyrillisk). Når navnet hos SNL har ki i stedet for g kan det virke som om det gjenspeiler vestarmensk uttale (jf. en:Help:IPA for Armenian, fotnote til g). Fornavnet er vel egentlig det franske Serge, så kanskje burde det ha denne formen og ikke Serzj, vi har vel endel tilsvarende tilfeller med f.eks. russere med opprinnelig tyske navn, uten at jeg husker hva vi har endt opp med å gjøre der. Svensk ser ut til å ha et gjennomført system (se tabell i sv:Armeniska#Alfabet). Ved første øyekast kan jeg kun se én ting vi bør ha annerledes (igjen med utgangspunkt i hvordan vi transkriberer kyrillisk): Der hvor svenskene har tj bør vi ha tsj. Men en e-mail til språkrådet er sikkert uansett fornuftig. Det virker som om eventuelle forskjeller fra engelsk transkripsjon er ganske liketil, men at det kan være endel andre kompliserende faktorer, særlig nevnte dialektforskjeller og kanskje også tradisjoner fra klassisk armensk, historiske navn som kanskje først er blitt "kyrillisert" osv. --Wikijens (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 11:08 (CET)
Har nå sendt en e-post, og nevnt både bruken av de engelske og svenske standardene. Får se hva vi får tilbake.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. nov. 2016 kl. 14:16 (CET)

Fikk nå svar fra språkrådet. Svaret er nei, det finnes ingen offisiell standard for transkripsjon fra armensk til norsk. De sier at man da i prinsippet står fritt til å velge system selv. De sier videre at det svenske systemet ligger nærmere det som ville vært på norsk enn det engelske. De anbefaler to endringer fra det svenske: Ճ og Չ som transkriberer som tj på svensk, burde transkriberes som tsj på norsk. I tillegg burde Խ transkriberes som kh på norsk istedenfor ch som det gjøres på svensk.

Skal vi sette dette inn som en standard her kanskje, eller er dette et non-issue?--Telaneo (Diskusjonsside) 23. nov. 2016 kl. 00:19 (CET)

Synes det høres ut som en god ide å sette som standard, og jeg håper ikke dette er et non-issue. Flott at du har undersøkt dette, og det virker som du har fått et godt og presist svar. Fins det en oversikt på WP for denne svenske transkriberingen, eller har du en link til den svenske hvor den eventuelt ligger på nettet (man vet jo aldri når man plutselig får bruk for en)? Mvh --TorbjørnS (ʦ) 27. nov. 2016 kl. 08:16 (CET)
Har opprettet Wikipedia:Transkripsjon fra armensk, hvor det nå ligger en tilpasset versjon av det svenske systemet. Hvis det er enighet om å bruke det er det nok bare å ta en gjennomgang av en del artikler for å rette på transkripsjonene (her blir det mye hayastan til hajastan for eksempel).--Telaneo (Diskusjonsside) 27. nov. 2016 kl. 14:38 (CET)

Se Wikipedia:Tinget#Standardisere transkripsjon fra armensk. Hvis det ikke er sterke motsigelser begynner jeg å flytte artikler og rydde opp det jeg klarer.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. nov. 2016 kl. 18:35 (CET)

Hvis du ser noen artikler med veldig mange lenker, så kan du gjerne legge en liten melding på AWB-kontoen min, så skal jeg kjøre en runde med lenkefiks og navneendringer/typos på slike etterhvert. Hvis du ikke gjør det selv da (du har jo også AWB, kom jeg på...) mvh --TorbjørnS (ʦ) 29. nov. 2016 kl. 18:59 (CET)
Kommer antagelig til å trenge litt hjelp, så mange takk!--Telaneo (Diskusjonsside) 29. nov. 2016 kl. 19:01 (CET)

Når denne tråden har utspilt sin rolle, foreslår jeg at den flyttes fra Wikipedia:Torget til Wikipedia-diskusjon:Transkripsjon fra armensk, i stedet for å la arkiv-botten ta den. Legg eventuelt igjen en lenke fra Torget til den nye plasseringen. - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 15:51 (CET)

Kommunefakta rediger

I dag lanserer Statistisk sentralbyrå Kommunefakta med en egen profilside for hver av landets 428 kommuner. «Her får du de mest brukte SSB-tallene om blant annet befolkning, utdannelse og kommuneøkonomi for din kommune,» som de skriver i sin pressemelding.

Dette bør kanskje legges inn som en standardlenke i kommuneartiklene? Enten direkte eller via Wikidata? Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 08:27 (CET)

Høres ut som en grei bot-jobb. Nording 30. nov. 2016 kl. 12:38 (CET)

Sophies verden? rediger

Syns det ser ganske teit ut med "Hvordan" i menyen øverst. Det har kommet en god del forslag til (kalle)navn på nybegynnerforumet.

Hva om vi lar forumet hete "Sophie" eller "Anne" (oppkalt etter oppretteren)? Nording 30. nov. 2016 kl. 12:54 (CET)

Jeg synes ikke noen av delen uttrykker at det er snakk om et nybegynnerforum. Det er et interessant navn på forumet, men det bør kanskje brukes noe annet for å veilede nybegynnere inn dit. Nå nevnes det kanskje i siste utgave av en eller flere velkomstmaler, men det kan jo være nyttig for de som ikke har gjort seg bemerket enda og derfor ikke fått velkomsten enda. Ters (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:59 (CET)
Nybegynnere vil kanskje klikke på "Sophie" eller "Anne" av ren nysgjerrighet? Nording 30. nov. 2016 kl. 17:51 (CET)
Nei. TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:09 (CET)
Det syns jeg minner litt for mye om klikkagn, som ikke er assossiert med god brukeropplevelse. - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET)

Lokomotivet Thomas rediger

Gidder noen å kommentere på Diskusjon:Lokomotivet Thomas og vennene hans? - Soulkeeper (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:59 (CET)

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/november&oldid=20394934»