Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/juli
UniversalLanguageSelector blir slått på 18. juni rediger
En utvidelse som er kalt UniversalLanguageSelector vil bli slått på 18. juni. Denne vil bli brukt for å endre brukerspråk og det som blir kalt «input methods». Brukerspråk er alt det andre rundt selve teksten, det som av og til kalles chrome. Språket for denne teksten vil nå bli gjettet på bakgrunn av ip-addresser for uinnloggede, mens innloggede får den fra Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-personal. Det viktigste er kanskje at det blir enklere å skifte mellom brukerspråk. Antakelig vil ikke de fleste se så mye til dette, men jeg tror den automatiske skiftingen for uinnloggede kan bli et irritasjonsmoment for de som bor utelands og forventer å få hele nettstedet på norsk.
Det som kalles «input methods» (jeg vet ikke om det finnes noe godt norsk navn på dette) er hjelpeverktøy for å skrive tegn som ikke støttes av tatstaturet en normalt bruker. Dette er en fin ting i de fleste tilfeller, men det kan være forvirrende når en ikke er klar over at slikt finnes og at det kan slåes av og på. Det er lagt inn noen enkle metoder for slikt for de nordiske språkene. For norsk er de mest opplagte «ae», «oe» og «aa» som trekkes sammen til «æ», «ø» og «å», og tilsvarende «AE»/«Ae», «OE»/«Oe» og «AA»/«Aa» som trekkes sammen til «Æ», «Ø» og «Å». Se nede til høyre når ULS rulles ut, der er det et lite tastaturikon.
For de som vil teste det ut så er ULS allerede aktivt på Wikidata og Wikimedia Commons. Les mer på Wikimedia blog: Universal Language Selector coming to all wikis. — Jeblad 10. jun 2013 kl. 15:41 (CEST)
- Av rein nysgjerrighet: Veit du noe om hvilket språk vises for ip-adresser i land som har mer enn ett offisielt språk med tilnærma like mange brukere? Haakon K (diskusjon) 13. jun 2013 kl. 22:44 (CEST)
- Godt spørsmål. Tror det bare brukes det som er definert som majoritetsspråket for området, men er neimen ikke sikker. — Jeblad 14. jun 2013 kl. 21:44 (CEST)
- Nå som denne er slått på, må jeg stille spørsmålet: Denne funksjonen er da ikke mye annet enn fryktelig irriterende? Jeg prøvde å skrive ordet «noen», men det ble konstant endra til «nøn», og jeg måtte til slutt slå av hele funksjonen. Det er mange norske ord som har denne bokstavkombinasjonen uten at det tilsvarer en ø. Jeg tror på ingen måte at alle som vil skrive på Wikipedia, særlig nybegynnere, klarer å finner ut av hvordan man får slått av funksjonen, for knappen er ikke så lett å få øye på. Burde vi heller ha den avslått som standard? Haakon K (diskusjon) 18. jun 2013 kl. 22:16 (CEST)
- Måtte slå av funksjonen. Kunne ikke leve med "nøn" hver gang jeg vil skrive "noen". TorbjørnS (ʦ) 18. jun 2013 kl. 22:45 (CEST)
- Mulig tips: Ved å trykke en ekstra gang på den 2.-bokstaven som trekkes inn, som f.eks. bokstaven e i noen, altså noeen så kommer det ut riktig... men heller vel til at den beste løsningen er å slå den av for de som har norsk tastatur-sett. Mvh Migrant (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 14:56 (CEST)
- Dette er ikke til å leve med. Jeg skrev om en pøt som skrev pøsi, unnskyld - en poet som skrev poesi, og det ble bare tull. Hvor er det man slår dette av? --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 14:33 (CEST)
- Trykk ctrl+m når du er i redigeringsbildet. Det ser ut til å hjelpe. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jul 2013 kl. 06:56 (CEST)
- Vet ikke hvorfor inndatametoder er påslått som standard, dette er for de som ikke har norsk tastatur. I utgangspunktet skal alle slike metoder være avslått hvis ikke brukeren velger å slå dem på.
- Det kan muligens være en endring her som ikke har nådd ut til alle brukerne. Den siste utgaven skal kunne nås via et tannhjul i venstremargen og ikke via lenken på toppen slik som tidligere. Prøv å slette nettleserens mellomlager om du har den gamle løsningen. Jeg har sjekket ved å starte et «inkognitovindu» og det ser ut som om ULS nå starter med inndatametoder avslått. — Jeblad 1. jul 2013 kl. 07:47 (CEST)
- Trykk ctrl+m når du er i redigeringsbildet. Det ser ut til å hjelpe. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jul 2013 kl. 06:56 (CEST)
- Dette er ikke til å leve med. Jeg skrev om en pøt som skrev pøsi, unnskyld - en poet som skrev poesi, og det ble bare tull. Hvor er det man slår dette av? --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 14:33 (CEST)
- Mulig tips: Ved å trykke en ekstra gang på den 2.-bokstaven som trekkes inn, som f.eks. bokstaven e i noen, altså noeen så kommer det ut riktig... men heller vel til at den beste løsningen er å slå den av for de som har norsk tastatur-sett. Mvh Migrant (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 14:56 (CEST)
- Måtte slå av funksjonen. Kunne ikke leve med "nøn" hver gang jeg vil skrive "noen". TorbjørnS (ʦ) 18. jun 2013 kl. 22:45 (CEST)
Første uken i juni 2013 rediger
En del sider står det nederst sist ble endret en dag denne uken, men det fremgår ingen endring av revisjonshistorikk. Kronny (diskusjon) 30. jun 2013 kl. 22:52 (CEST)
- Tror disse sidene reagerer på wikidata-endringer, men synes det blir feil da wikidata endringer ikke nødvendigvis gjøre endringer som blir synlige på wikipedia på norsk (bokmål/riksmål). Mvh Migrant (diskusjon) 1. jul 2013 kl. 12:25 (CEST)
- Det vil bli mulig å slå på innføring av endringer fra Wikidata i artiklenes historikk. Foreløpig fungerer dette kun for siste endringer og overvåkingslisten. På hver av de respektive arkfanene på Spesial:Innstillinger er det avhukningsbokser for å slå på visning av disse dataene. Det er riktig at ikke alle endringer får konsekvenser for den enkelte artikkel og at de derfor bør utelates. Hvilken som får effekt er nokså vanskelig å påvise på en enkel måte, muligens vil dette bli fikset men såvidt jeg vet er det kun diskutert å skille disse i to områder – nettstedlenker og innhold. Muligens vil bare endringer som påvirker innholdet bli listet i historikken. Se også Bug 50503 - Timestamp of last revision. — Jeblad 1. jul 2013 kl. 17:01 (CEST)
Geoposisjoner i Wikidata rediger
En mengde geoposisjoner for Norge er nettopp lagt inn på Wikidata, men dessverre er tallene fra nederlandsk Wikipedia og ikke helt nøyaktige. Vi trenger at noen kjører en bot for å overføre geoposisjoner fra bokmål eller nynorsk slik at dette blir korrekt. Fordi rank ennå ikke er tilgjengelig så vil det si at vi rett og slett overskriver de eksisterende tallene. Vi kan gjøre dette manuelt, men det er såpass mye at det er en fordel om noen gjør dette med en bot. Antakelig har de kun lagt inn posisjoner for fylker, kommuner, tettsteder og byer. Det beste ville være om vi kunne komplettere dette med posisjoner fra SSR. Såvidt jeg har forstått Kartverket så er de inneforstått med kreditering via oppgitt kilde. — Jeblad 1. jul 2013 kl. 20:07 (CEST)
En bruker har idag skrellet ned denne artikkelen til et minimum. Ikke vet jeg om hensiktene var gode, men resulatet ble ikke bra, jeg har tilbakestilt. Vil en administrator - eller noen med de rette knappene - avgjøre om brukeren skal ha en advarsel eller smekk på lanken, eller om vi skal la det passere? TorSch (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 12:27 (CEST)
- Enig at det ikke var bra. Om det var vandalisme eller feil forståelse av hva Wikipedia er ikke godt å si, men ettersom det var første redigering er vedkommende både ønsket velkommen og fått en kommentar på denne redigeringen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 12:48 (CEST)
- Når vi først er inne på musikk. Tysk Wikipedia har en artikkel om Haakon Graf, skjønt navnet er vel egentlig Håkon Graf?, jfr. vår artikkel om broren Rolf Graf. Noen som er stødig i tysk og rette opp misforholdet at vi ikke har en egen artikkel? --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 13:08 (CEST)
Lyst til å være Wikipedian in Residence? rediger
Arkivverket søker en Wikipedian-in-Residence til å bistå arkivverket med å styrke arkivfeltet, og bidra med arkivressurser til Wikipedia, med arbeidssted på Riksarkivet i Oslo. For fullstendig utlysning, se annonsen hos Wikimedia Norge. Søknadsfrist er 21. juli 2013. Bjoertvedt (diskusjon) 3. jul 2013 kl. 22:50 (CEST)
- Tror det holder med en notis, nå er det tre og både på Torget og Tinget. Opprinnelig utlysning er som det fremgår av første notis her. — Jeblad 3. jul 2013 kl. 22:57 (CEST)
Her sparer vi ikke på notisene, det ligger også en notis på Wikimedia Norges hjemmesider med nærmere beskrivelse av utlysningen der. Styret i Wikimedia Norge håper det blir mange gode søkere til engasjementet, som har vært godt forberedt fra Arkivverkets side det siste året. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 23:12 (CEST)
Kart fra Statens kartverk rediger
Har sett på vilkårene for å bruke kart fra Statens kartverk og det ser ut som om det ikke lengre er et krav om å hente kart direkte fra dem, dermed er det tidligere privacy-problemet borte. Vi kan ikke bruke de mest avanserte kartene (begrensingen på antall spørringer er 300/dg), men vi kan bruke ferdigprosesserte kartfliser (begrensingen er på 10K/dg, dvs ~4x antall redigeringer). Det er såpass mange typer av slike ferdige kartfliser at jeg tror de fleste behov er dekket. Noe av det som er veldig spennende er at de nå har historiske kart. Det vil si at vi kan hente opp de gjeldende kartene for historiske hendelser, i alle fall et stykke tilbake i tid, og vi kan også kombinere de med ekstra kartlag.
Ett av problemene som kom opp sist vi diskuterte dette var at de nyeste kartene var gratis og ikke frie. Det de nå sier er at «Kartverkets gratisprodukter lisensieres etter creative commons by 3.0 no»[1], men senere i teksten tar de noen forbehold. I og med at de relaterer dette til gratistjenestene og ønsker tilbakelenking så gir det noen føringer på hvordan kartmaterialet kan brukes, men jeg er ikke sikker på om dette er noen reell ulempe for oss. Delvis er tjenesten sammenlignbar med Google Maps og Bing, men det virker som de nå har en lisensiering som er mer akseptabel for oss. Tjenesten til Statens kartverk har bedre kvalitet på kartdata enn OpenStreetMap, mens OSM kanskje er mer fleksibel mhp gjenbruk. Problemet er at OSM neppe noen gang blir noe mer enn nettopp vegkart slik de er nå, men kanskje de vil forsøke å integrere Statens kartverks kartfliser i sine kart. Det vi kan få med kart fra Statens kartverk er reelle fungerende kart. En annen ting vi må ta høyde for er at en del brukere vil ha OSM-kart, så det må være mulig å velge.
- Det som finnes
- abas
- arctic
- arctic_cascading
- arctic2
- dekning_sjomaaling
- dybdedata
- dybdekurver_havomraader
- dybderelieffpolar_v01
- egm
- erm
- europa
- fkb_endringsanalyse_baat
- fkb2
- gebco_skyggerelieff
- georef2
- gn
- havbunnraster2
- historiskekart
- hy_physical
- kartblad
- kartdata2
- markagrensa
- matrikkel.seeiendom
- nmg
- nrl_hoyde
- planomraade
- planregisterstatus
- reguleringsplaner
- rutenett
- sjo_hovedkart2
- stedsnavn_fag
- topo2
- topo2.graatone
- toporaster2
Jeg tror vi kan få til en teknisk løsning hvis vi ønsker det, og jeg tror det hele kan bli spiselig for Wikimedia Foundation. Spørsmålet er vel egentlig kun om vi vil ha det. Se også Statens kartverk: Mer kartdata skal slippes fri. — Jeblad 4. jul 2013 kl. 18:26 (CEST)
Wiki Loves Monuments rediger
- Det nærmer seg Wiki Loves Monuments (september), så det er vel kanskje et naturlig bidragsområde. Kanskje det kan gjøres noe med å mobilisere folk på Wikipedia, og folk ved de ulike lokale kulturinstitusjonene, til å begynne å ta bildene av kulturminnesmerkene allerede nå? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 23:09 (CEST)
- Bare et vennlig lite puff: Vi skriver 5. juli. Det er midt på sommeren, midt i den beste fotosesongen. Det er ikke noe "kanskje", man er helt nødt til å mobilisere folk, og det må skje nå, med en gang, hvis man ikke skal miste også denne fotosesongen. Det nytter ikke å vente til september med å innby folk til fotokonkurranse, skal det være noen vits i, må folk få vite om den før sommeren er over. Det er ikke i september folk flest tar bilder, det er nå, mens verden er grønn og folk har tid. (For øvrig godt initiativ fra Riksantikvaren, KnutHj og Profoss.) Blue Elf (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 00:30 (CEST)
- Det er allerede sent. Det er veldig mange kulturminner som er dekket av løv på trærne slik at det er umulig å få et bilde av dem. Den beste tiden er på våren før trærne får blader. Ellers ønsker jeg meg en premie for den serien av bilder minst 10 som på best mulig måte dokumenterer et kulturminne. Bildene skal kunne brukes som kilder i artikler for å vise det en skriver om. For en tid tilbake gikk jeg igjennom det som er på commons tatt av Mariakirken i Bergen. Det var en del, men det kunne vært mer. Kirken er for tiden under restaurering, så det vil ikke være mulig å supplere det som mangler i år. Jeg håper at en skjønner hva jeg mener med dette eksempelet. Beklager å si det, men det er kommet mange intetsigende «pene» bilder i konkurransen, og noen av dem er også gått videre. Jeg har noen gode eksempler, men tror ikke det er riktig vise dem i denne sammenheng. Bilder skal supplere teksten i artikler, fortelle noe om kulturminnet og kunne studeres alene slik at en blir bedre kjent med det. En detalj som er vanskelig å få øye på er like viktig som et bilde av kulturminnet tatt i et heldig øyeblikk og etterbehandlet i fotoshop der kulturminnet speiler seg i vannet. --Nina (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 01:16 (CEST)
- Bare et vennlig lite puff: Vi skriver 5. juli. Det er midt på sommeren, midt i den beste fotosesongen. Det er ikke noe "kanskje", man er helt nødt til å mobilisere folk, og det må skje nå, med en gang, hvis man ikke skal miste også denne fotosesongen. Det nytter ikke å vente til september med å innby folk til fotokonkurranse, skal det være noen vits i, må folk få vite om den før sommeren er over. Det er ikke i september folk flest tar bilder, det er nå, mens verden er grønn og folk har tid. (For øvrig godt initiativ fra Riksantikvaren, KnutHj og Profoss.) Blue Elf (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 00:30 (CEST)
- Det nærmer seg Wiki Loves Monuments (september), så det er vel kanskje et naturlig bidragsområde. Kanskje det kan gjøres noe med å mobilisere folk på Wikipedia, og folk ved de ulike lokale kulturinstitusjonene, til å begynne å ta bildene av kulturminnesmerkene allerede nå? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 23:09 (CEST)
- Ja, det er lovlig sent nå. Når jeg ser på prosjektsidene på commons, og spesielt tidslinjen og siden for frivillige ser det ut til at ingenting er gjort siden april og Profoss hittil er den eneste frivillige. Dette, sammen med de meget korrekte og betimelige bekymringene fra BlueElf og Nina, får meg til å undres på hva slags panikk-fotball WMNO denne gangen planlegger. Konkurransene i tidligere år har utmerket seg ved meget dårlig markedsføring innad i Wikipedia-miljøene i Norge samt dårlig tilrettelegging for at en skal kunne ta bilder inne i byggverk som er nevnt i listene (flere av dem er ikke åpne etter august). En mer logisk fremgangsmåte for å benytte mediainteressen som en slik verdensomspennende konkurranse (inkl. rekordforsøk for å komme i Guinness' Book of Records) kan generere vil etter mitt skjønn være å kjøre ut pressemeldinger og andre aktiviteter rettet mot media i agurktiden og gjerne litt i tiden før skoleferien begynner. 2.150.16.11 5. jul 2013 kl. 15:53 (CEST)
- Først vil jeg si at forslaget om å sette seg ned og ha en edit-a-thon er et godt forslag. Dels fordi det skaper kontakt mellom wikifanter og dels fordi wikifantene kommer i kontakt med Riksantikvaren. Det vil nok ikke skape så mange bilder, men det vil skape artikler og knytte kontakter. Det er ikke så tett på Wiki Loves Monument, men det er tett på det en WiR vanligvis organiserer. Så ja, det er et godt forslag.
- I andre land har det vært suksess med fotosafari i forbindelse med WLM, kanskje det er en mulighet? Ved noen tilfeller har jeg vært med å arrangert slike for interesserte. Vi hadde en slik i forbindelse med Gulen-konkurransen og et par slike hvor målet var fotografering i kirker. På en av kirkerundene fikk vi opp en serie sten- og stavkirker i Valdres. Det er noen ting som er viktig for wikipedianere; velg interessante objekter, hold prisen nede og begrens hvor lang tid ting tar.
- Med Profoss og KnutHj hos Riksantikvaren er det noen muligheter som åpner seg. Vi kan for eksempel arrangere ekskursjon til utgravningssteder, dette er vanskelig uten riktige kontakter. Vi kan arrangere ekskursjon til gårder, tun og kirker hvor det er nødvendig å ta bilder inne, skal vi gjøre slikt må vi også ha riktige kontakter. Andre spennende ting er funnsteder etter laserscanning fra fly, datering gamle gjenstander, restaurering av objekter, osv. Hvis vi får med folk fra Riksantikvaren så kan de gi en faglig vinkling som er tilstrekkelig motiverende til at folk får rumpa opp av godstolen. Faglig vinkling og informasjon er viktig, men like viktig er det at noe skjer og opplevelsen det fører med seg.
- Så hva er spennende, hva finnes nær der vi har flere wikifanter, og hva kan vi få til i løpet av en eller to dager. Oslo, Kristiansand/Arendal, Bergen, Ålesund, Trondheim, Mjøsa, etc… Hva er spennende på disse plassene? — Jeblad 5. jul 2013 kl. 16:54 (CEST)
- Sånn á propos prosjekter, så er/blir/var der et prosjekt i Polen for jernbaneinteresserte med kamera, som et samarbeide mellom jernbaneverket der, som ville ha fotodokumentering av mest mulig, og jernbaneinteresserte både polske wikifanter og utenlandske med rimelig god engelskkunnskap. Deltakerne skulle få adgang til ellers lukket-for-publikumsområder og fri transport med jernbanen.
- Slike saker forutsetter at «noen» kan snakke for seg og WP i rette kretser, som Jeblad er inne på. Dette kan dreie seg om mye, fra illustrasjoner til fremtidige eller eksisterende artikler, eller bare at en for en stakket stund får tilgang til bakgrunnsdata. Det er gjerne enklere hvis en får snakket litt med folk i riktig setting.
- Min drøm er at WP er forhåndsajour med kunstnerbioer om aktuelle utstillere ved de største kunstinstitusjonene, enten museene selv gjør jobben, eller får i gang samkjøring med wikifanter med slike tilbøyeligheter, gjerne lokale sådanne. (Der er riktignok mye som ikke kan illustreres, men det kan kanskje bli en drøfting mellom WP og kunstneren selv dersom en finner en vei rundt lisensene.
- (Der er gode argumenter for at CC-by-SA er en god beskyttelse mot utidig «gjenbruk»: Det nye produktet må stilles til rådighet videre på samme vilkår med navngivning (byline) -> null betaling til nyprodusenten også? ) --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 22:03 (CEST)
- Det ser ut som om det er en del problemer med Riksantikvarens kulturminnesøk. Gamle lenker som gikk via kulturminnenes id blir nå omdirigert til en mer lesbar url, men dette ser ut til å feile flere steder. For eksempel burde Objekt 3636 lande på Oppland/Nord-Aurdal/Storoeye3 som er en kistegrav, men lander på Oppland/Nord-Aurdal/Storoeye som er en kullmile. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer hos Riksantikvaren, men dette er nok noe som bør fikses før WLM. — Jeblad 6. jul 2013 kl. 22:26 (CEST)
- Ehm, jeg tviler på om feilen ligger på den siden, Hvorfor burde 3636 vise til Storoeye3 når den har en helt annen kulturminneid? Jeg har gjort litt googleing rundt idnummeret og det ser ut til at Veivesenet har også brukt kulturminneid 3636 for kullgropen for minst et år siden (side 33). Dette leder meg til å tro at feilen ligger et annet sted enn redirectsystemet. Profoss (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 23:13 (CEST)
- Det ser ut som om det er en del problemer med Riksantikvarens kulturminnesøk. Gamle lenker som gikk via kulturminnenes id blir nå omdirigert til en mer lesbar url, men dette ser ut til å feile flere steder. For eksempel burde Objekt 3636 lande på Oppland/Nord-Aurdal/Storoeye3 som er en kistegrav, men lander på Oppland/Nord-Aurdal/Storoeye som er en kullmile. Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer hos Riksantikvaren, men dette er nok noe som bør fikses før WLM. — Jeblad 6. jul 2013 kl. 22:26 (CEST)
Hjelp: «Frams» - 1872 i Norge rediger
Jeg kom over et noe bittert sitat fra tidligere stortingsmann Johan Augustinussen i et brev til biskop Anton Christian Bang fra 1872:
Jeg skal ikke nekte for Dig, at jeg kun i Hjemmet finder Trivsel nu, thi den senere Tids Fremtoninger, al denne Verdens Røre, denne Bitterhed, denne Nedriven av alt Bestaaende, denne Jaakækianisme, Sverdrupianisme, Bjørnsons - Frams - kort sagt alle disse utallige Mismer og Ismer gar gjort mig det offentlige Liv næsten ækelt. Der skal sterkere Aander til enn min Aand til at finde Glæde i en Virksomhed, der på Larv-vis angriber, hvad sier jeg nedtramper, spytter paa... Nei, da takker jeg Gud for at jeg faar være udenfor.
J.A. til A.C.B
Her er det åpenbart Søren Jaabæk, Johan Sverdrup og Bjørnstjerne Bjørnson det vises til, men hvem eller hva er «Frams»? Studentforeningen Fram? ukebladet Fram?
Noen som kan hjelpe? Finn Rindahl (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 23:06 (CEST)
- Sjekka på Wikipedia :) er nok han her, Olaus Fjørtoft --Pmt (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 00:29 (CEST)
- OK, du tenker at «Frams» viser til ukebladet han ga ut? Utifra tidspunktet kan det godt stemme. Finn Rindahl (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 08:18 (CEST)
- Helst det at Arne Garborg i sine bøker refererte til Olaus Fjørtoft som Fram i sin Bondestudentar.--Pmt (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 21:46 (CEST)
- OK, du tenker at «Frams» viser til ukebladet han ga ut? Utifra tidspunktet kan det godt stemme. Finn Rindahl (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 08:18 (CEST)
- Sjekka på Wikipedia :) er nok han her, Olaus Fjørtoft --Pmt (diskusjon) 6. jul 2013 kl. 00:29 (CEST)
Kirkedager og minnedager rediger
Har tatt fatt i et lite antall artikler om et emne jeg ikke har mye kunnskap om, merkedager. Disse dagene har jo ofte mange forskjellige navn og ofte faller merkedagene sammen med høytidsdager eller dager med spesielle navn i kirkekalenderen (har jeg forunderlig nok oppdaget). Et lite eksempel er gauksmesse og Philippi Jacobi dag som begge faller 1. mai. Jeg har ikke helt satt meg inn i praksis her men av det lille jeg har sett tror jeg den er litt varierende. Det er ikke sikkert jeg kommer til å skrive flere av disse artiklene, men for ordens skyld...
Mitt spørsmål: Bør man ha to forskjellige artikler på merkedager og kirkekalenderdager (som i tilfellene ovenfor) for å skille dette fra hverandre (en merkedag og en kirkedag er jo ikke nødvendigvis det samme, eller...?) eller bør man «rote» dette sammen i samme artikkel med en fin forklaring på at kirkedagen heter det og det og feires på grunn av det og det med henvisninger fra forskjellige navn? Mitt spørsmål ble sikkert uforståelig nå (som dem som oftest blir), men kanskje det kan være nyttig å ha en pekepinn for flere enn meg i denne saken. TorbjørnS (ʦ) 5. jul 2013 kl. 02:03 (CEST)
- Jeg synes du har valgt en fin løsning her. Hvis vi bruker et «primstavperspektiv» på gamle norske merkedager, så er jo ofte årsrytmen i jordbruket og kirkeåret flettet sammen. Hvis artikkelen/artiklene utvides vesentlig, så kan jo stoffet deles til to artikler senere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul 2013 kl. 23:04 (CEST)
Skriveform holocaust rediger
Dette er en videreføring av en diskusjon som har startet på diskusjonssiden til holocaust, men emnet har vist seg såpass kontroversielt at diskusjonen løftes hit, til Torget. I slutten av mai skrev jeg på diskusjonssiden til «holocaust» følgende:
Etter hovedregel om at navn på historiske hendelser skal skrives med små bokstaver, bør skriveformen være «holocaust», med liten forbokstav. Et nettsøk kan indikere at bruk av stor forbokstav er dominerende, uten at dette er noen indikasjon på rett og galt. Store norske har en god blanding av stor og liten forbokstav, men hovedoppslaget bruker liten for både «holocaust» og «shoa/shoah». Jeg kontaktet Språkrådet og fikk følgende svar: «Språkrådet tilrår liten forbokstav i ”holocaust”. Eg siterer frå eit tidlegare svar frå Språkrådet: ”Ordet [holocaust] er innlånt i norsk fra engelsk ganske nylig. Den greske grunnbetydningen er ’stort brennoffer’. Når skrivemåten er med liten forbokstav, er det nok fordi dette ikke er noe egentlig egennavn, men snarere parallelt med ord som ”jødeutryddelsene”, ”religionskrigene” o.l.” Å.N. Seniorrådgjevar, Språkrådet». Jeg vil derfor foreslå at vi retter wp til konsekvent bruk av liten forbokstav, men jeg hører gjerne synspunkt før jeg går i gang med arbeidet.
Innleggene så langt viser at vanskene med valg av skriveform ikke minst er farget av to ting: En delvis etablert praksis med bruk av stor forbokstav. Og de grusomme hendelsene som dette navnet omfatter. Vi skal selvsagt ikke se bort fra noen av disse faktorene, men jeg vil likevel argumentere for konsekvens i skriveform, med liten forbokstav: Grunnregelen om navn på historiske hendelser burde være grei, med liten forbokstav, som i slaget ved Svolder og reformasjonen. Navn som kulturrevolusjonen og andre verdenskrig beskriver også grusomme hendelser, og det er vanskelig å rangere hendelser. Også andre navn på historiske hendelser er importert fra utlandet og skrives på norsk med liten forbokstav. Før jeg (litt raskt) begynte å rette, var wp en forvirrende blanding av stor og liten forbokstav. Her er det mye lettere å være konsekvent - og i tråd med anbefalinger - enn det motsatte.
Jeg er usikker på hvordan slike kontroverser avgjøres på wp, men Torget er åpent for innlegg og synspunkt! --Toba (diskusjon) 15. jun 2013 kl. 20:02 (CEST)
- Rett i vei, sier jeg. Jeg kan ikke se noen grunn til at akkurat dette ordet skal skrives med stor forbokstav, det er ikke mer egennavn enn en hvilken som helst annen historisk hendelse. Det at noen skriver det med stor bokstav, er nok på grunn av interferens fra språk med andre regler enn norsk. Haakon K (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 10:37 (CEST)
- Synes du oppsummerer saken godt. Jeg støtter at vi går for liten forbokstav. Mvh. Kjetil_r 16. jun 2013 kl. 12:41 (CEST)
- Absolutt enig. Vi drar med oss en del språklig rusk fra tid til annen som må rettes opp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 12:51 (CEST)
- Bra At Noen Rydder Litt I Den Snikende StorForBokstavIsmen. Kjør På. - Soulkeeper (diskusjon) 19. jun 2013 kl. 12:07 (CEST)
- Absolutt enig. Vi drar med oss en del språklig rusk fra tid til annen som må rettes opp. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. jun 2013 kl. 12:51 (CEST)
Dette har sklidd ut i en diskusjon om bruk av stor bokstav på historiske hendelser. Det vises til en rekke navn på historiske hendelser. Disse har alle til felles at de ikke også eksisterer i form av et ord. Da blir en slik sammenligning usaklig. Poenget her - og det blir behørig oversett i diskusjonen - er at dette handler om et alminnelig ord som etter hvert har blitt brukt som navn på en historisk hendelse. Ordet holocaust har etter hvert også begynt å bli brukt i Norge som betegnelse på folkemord generelt og andre grusomme hendelser. Det blir brukt, og det kommer til å fortsette å brukes. Det er et faktum. Da er det en dårlig måte å skille mellom ordet og navnet Holocaust ved å skrive begge med liten bokstav. Snarere høres det ut som en måte å bytte ut navnet med et ord som rommer all slags verdens ulykker. Ut med navnet og inn med ordet. Med andre ord er det ikke særlig respektfullt. Da er det annerledes med navnet jødeutryddelsen, siden det er entydig brukt og ikke til å forveksle.
Skillet mellom ordet holocaust og navnet Holocaust ble tidligere konsekvent praktisert i Norge. Jeg har observert hvordan norske Holocaust-fornektere og andre som hadde som agenda å bagatellisere folkemordet ved tusenårsskiftet stort sett var de eneste som bevisst skrev navnet med liten bokstav. Siden ser det ut til at de har begynt å utvide større innflytelse, slik at praksisen nå brer om seg. Jeg vil fullstendig frabe meg å bli plassert i selskap med personer som har ulike former for Holocaust-trivialisering som agenda. Siden jeg har skrevet en omfattende artikkel om en Holocaust-fornekter ved navn David Irving føler jeg også for å si følgende: Hadde jeg den gangen, for seks-syv år siden, visst at det jeg skrev med tider skulle rettes slik at Holocaust ble skrevet med liten bokstav, og dermed utilsiktet bidra til Holocaust-trivialisering på et eller annet plan, ville jeg aldri, aldri, aldri ha skrevet den artikkelen. Gjett om jeg nå angrer! Et slikt inngrep er en hån mot alt det arbeidet jeg la ned i skrivingen av artikkelen. Eneste magre trøst er at jeg ikke har skrevet stort mer for norsk Wikipedia. Prosjektet vil bli faglig diskreditert dersom samme lettvinte omgang med så alvorlige temaer blir trenden. Det kan høres voldsomt ut å reagere så sterkt på en liten detalj som stor eller liten forbokstav, men for meg er dette et holdningsspørsmål og om bevissthet rundt navn og begreper. Fortsetter denne praksisen er det lett å tenke seg at det vil bli vanskelig å få fagpersoner til å bidra til artikler om jødeutryddelsen og andre tyske krigsforbrytelser. Tilstandene rundt den norske Holocaust-artikkelen er et eksempel talende nok. Generalstaben (diskusjon) 22. jun 2013 kl. 10:45 (CEST)
- Jeg har respekt for at ulike bidragsytere har ulike syn på redaksjonelle Wikipedia-spørsmål, og jeg tar argumentene dine mot liten forbokstav til etterretning. Jeg synes imidlertid at du bruker alt for sterkt språk når du trekker paralleller mellom Bruker:Tobas forslag og «personer som har ulike former for Holocaust-trivialisering som agenda». Mvh. Kjetil_r 22. jun 2013 kl. 21:04 (CEST)
- Språket er konstant i endring, og begreper vi har brukt i noen sammenhenger for å beskrive en hendelse er over tid blitt til navn på hendelsen. Begrepet Holocaust er et slikt som er iferd med å endre karakter og langsomt blir et egennavn på hendelsen. Når det gjelder hvorvidt dette er et utslag av Holocaust-trivialisering er jeg vel litt mer tvilende, men at det er vel kanskje noe av det samme en ser i andre artikler og diskusjoner. Begreper og navn man vanærer skrives ofte med liten forbokstav og de man tilsvarende opphøyer skrives med stor. Uansett om vi vil eller ikke så sender vi signaler ved måten vi skriver på, og velger vi konsekvent liten bokstav så sender vi et signal om at dette er uviktig for oss. — Jeblad 22. jun 2013 kl. 21:38 (CEST)
I det første innlegget mitt forsøkte jeg å poengtere at diskusjonen dreier seg om både språklige spørsmål og følelsesmessige spørsmål. Mitt utgangspunkt for forslaget om skriveformen «holocaust» har først og fremst vært av språklig art. Som leser av Wikipedia irriterer jeg meg ofte over vilkårlig bruk av stor forbokstav, og jeg har forsøkt å rette dette i ulike sammenhenger. Språklig konsekvens bidrar for meg til troverdigheten i ethvert leksikon.
Flere navn på historiske hendelser brukes både om en spesifikk hendelse og i mer allmenn betydning. Eksempler på dette er «reformasjonen» på 1500-tallet og andre reformasjoner. I finsk historie kan «vinterkrigen» forveksles med andre vinterkriger. I Kina har en «kulturrevolusjonen», som ikke må blandes med andre kulturrevolusjoner. Alle disse ordene brukes som navn på spesifikke hendelser og i mer allmenn betydning - og skrives da likt, med liten forbokstav. Enten går det klart fram av sammenhengen hva en sikter til, eller så må en presisere. Når Generalstaben skriver at «skillet mellom ordet holocaust og navnet Holocaust ble tidligere konsekvent praktisert i Norge», så har han kanskje rett i det, men det er et skille som ville ha gått meg som leser hus forbi. For meg reflekterer dette en praksis som ikke er i samsvar med annen norsk språkbruk.
Jeg ønsker ikke å neglisjere de følelsesmessige aspektene ved skriveformen. men nettopp fordi emnet er så følelsesmessig engasjerende gjør vi det enklere for oss selv ved å være språklig konsekvente. Dersom vi må skrive ordet med stor «H» for å vise respekt, betyr det at vi er respektløse ovenfor andre verdenskrig, oktoberrevolusjonen, pogromene i Russland, den røde h\Holocaust, holodomor, anfalkampanjen mot kurderne? Som leksikonskribenter må vi prøve å behandle alle med samme respekt, og det må også vise seg i det språklige. --Toba (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 22:43 (CEST)
- Hmm! Hvis vi prøver å heve oss litt over respekt eller ikke (viktig, men likevel) så vil det vel kunne hevdes at stor forbokstav kan brukes dersom en begivenhet av enorm betydning er helt enestående, og mest sannsynlig aldri kommer til å gjenta seg. Da vil jeg være tilbøyelig til å godta et egennavn.
- Er der flere, og her nevnes potensiale fra Russland og KIna, blir dette begreper som ikke kan betegnes som egennavn.
- Når det gjelder Det europeiske Holocaust (1937?-1945) ser også jeg at vi og andre europeere i en periode har regnet det for enestående, men jødene selv vil vel like gjerne se det som en fortsettelse og foreløpig kulminasjon av en pågående sosial prosess. Andre etniske grupper har opplevd tilsvarende, og vil kunne kreve samme rett til begrepet. Det gjør det vanskelig for meg å bruke stor forbokstav. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jun 2013 kl. 23:17 (CEST)
- Språkrådet er klinkende klart på dette punktet: «Liten forbokstav i betegnelser på historiske begivenheter, kriger, historiske og geologiske epoker» (Vinje, Skriveregler, 5. utg, Aschehoug 1991, s. 66). Stor forbokstav er forbeholdt personer, stater, organisasjoner o.l. Hanno (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 22:08 (CEST)
- Igjen: Denne diskusjonen begynner igjen å bli nærsynt, drevet av paragrafrytteri, og overser fullstendig at her har vi en historisk hendelse med et navn, som samtidig er et ord som, uavhengig av hendelsen, lenge har vært brukt. For forslagsstiller er det visst veldig viktig å viske ut dette skillet, som for å sause sammen hele ordets innhold og århundrer av historiske hendelser med beskrivelsen av det systematiske folkemordet på jødene. Hans referanser til respekt gjør at jeg sitter igjen med et spørsmålstegn, og, for å si det diplomatisk: Vi har vidt ulike forståelser av ordet respekt at en videre diskusjon ikke vil ha noe for seg. Referansene til de andre historiske hendelsene, som har til felles at de entydig sikter til en historisk hendelse, bare bekrefter det jeg forsøker å si. Å skrive Holocaust med liten h blir desto mer problematisk når vi opererer med navn som det røde holocaust, armenernes holocaust, det kinesiske holocaust, det glemte holocaust, "vårt eget holocaust." Trenden går ikke akkurat i retning av mindre bruk av ordet holocaust, også i omtalen av mange forskjellige historiske hendelser. Hva blir da "holocaust" midt oppi dette? Kan vi ikke da like godt bruke andre navn/betegnelser på folkemordet på jødene? Selv arbeider jeg nesten daglig med folkemordet på jødene under den andre verdenskrig (har forøvrig støtt på så mange forskjellige holdninger at jeg kunne sagt mye om fenomenet respekt) og liker ikke helt å bruke et navn som først kom i bruk flere tiår etter at hendelsene fant sted, men må forholde meg til at navnet finnes, akkurat som alle andre, og markerer da skillet med stor forbokstav, slik som mange andre av mine kolleger gjør. Å begynne å bedrive navne- og begrepsforvirring, la skillet mellom ord og navn samt ulike historiske hendelser flyte ut, vil bare ha en trivialiserende effekt på vår omtale av jødeutryddelsen. Jeg er hjertens enig med Jeblad om at vi sender ut signaler om egne holdninger med måten vi gjengir navn på. Forøvrig registrerer jeg at en god del av personene som har sterke meninger om saken, ikke har gitt bidrag til skrivingen av artikler om Holocaust. I en tid da det blir tydeligere at Holocaust-minnet er under angrep, vil utbredte skuldertrekksholdninger på norsk Wikipedia til et så alvorlig tema som dette, formidlet bak anonymitetens slør, gjøre at man tenker seg om både en og to ganger før flere bidrag kommer. Generalstaben (diskusjon) 29. jun 2013 kl. 10:46 (CEST)
Nei, forslagsstilleren overser ikke at «her har vi en historisk hendelse med et navn, som samtidig er et ord som, uavhengig av hendelsen, lenge har vært brukt». Jeg prøver tvert i mot å få fram at dette er riktig og viktig, men at det bør lede til en annen konklusjon enn den Generalstaben trekker, basert på allmenne språkregler. Merk at også Bokmålordboka bruker liten forbokstav når ordet er brukt sammenfallende med Wikipedia-definisjonen. Bak brukernavnet Toba skjuler seg Tor Barkve, som ikke har noe spesielt behov for å være anonym, og redigeringshistorikken min burde vise at jeg her ikke har andre motiver enn språklige. Men jeg tror vi alle har innsett at noen konsensus oppnår vi ikke her. Å la debatten stå uten konklusjon vil likevel være synd. Kan jeg foreslå et avsnitt eller en merknad i artikkelen om holocaust, om skriveform:
I skriftlig form brukes både Holocaust med stor forbokstav[referanse Aftenposten] og holocaust med liten forbokstav[referanse Store norske] for å karakterisere nazistenes jødeforfølgelser. Respekt for hendelsene gjør at mange føler at navnet bør skrives med stor forbokstav. Språkrådet anbefaler liten forbokstav, etter generelle retningslinjer for navn på historiske hendelser.[referanse epost] .
Ordlyden vil være fritt fram for alle å redigere, slik som det alltid bør være. Ut fra innleggene kan jeg kanskje også håpe på konsensus om skriveformen den røde holocaust. Jeg antar at vi også kan være enige om skriveform i sammensetninger av typen holocaustminnesmerke, alternativt Holocaust-minnesmerke (uten eller med bindestrek), ut fra vanlige norsk rettskriving. --Toba (diskusjon) 30. jun 2013 kl. 11:43 (CEST)
- Er det ikke rart å se noen gallant overse at et navn også eksisterer som uavhengig ord, for så likevel å nekte for at de gjør det? Til alt overmål blir det deretter foreslått et avsnitt hvor akkurat det samme ignoreres. Slik går det når argumentene ikke passer med eget paragrafrytteri og egen agenda. Det vises forøvrig til språkregler som ikke ser ut til å være utformet med sikte på navn som det her er tale om. La meg ellers påpeke at det som ble gjennomført som et planlagt, industrialisert og systematisk massemord på mellom 5,1 og 6,3 millioner jøder, i det aktuelle foreslåtte avsnittet reduseres til det langt mer vage ordet «forfølgelser.» Forfølgelser? Det var før Holocaust. Generalstaben (diskusjon) 1. jul 2013 kl. 21:31 (CEST)
- Per definisjon (Norsk riksmålsordbok) innebærer holocaust massakre/massedrap (opprinnelig ved brenning), som er noe helt annet enn forfølgelse. Også her brukes h, ikke H, mens andre, senere folkemord, som f.eks RENAMOS folkemord i Moçambique i kildesitat er omtalt som «holocaust» (satt i anførsel). 91 (diskusjon) 2. jul 2013 kl. 00:50 (CEST)
- Ordlyden var som nevnt ikke hovedpoenget her, og jeg er trygg på at teksten blir rettet til det bedre ved felles redigering. Etter å ha insett at vi ikke blir enige om skriveform, har jeg framsatt et forslag om å ta med en tekst nettopp om divergerende syn på skriveform. Jeg har forsøkt å lage en så nøytral tekst som mulig, som presenterer ulik bruk, med referanser, men snublet kanskje i et ordvalg. Det jeg ber om synspunkt på, gjerne fra alle involverte i debatten, er om det har sin plass å omtale ulike syn på skriveform på den aktuelle siden. Selv mener jeg et klart ja. Ikke minst fordi vi nå - uten å ha blitt enige om stor eller liten forbokstav - ender opp med en inkonsekvent skriveform på wikipedia totalt, bør vi ta med noen ord som kan forklare hvorfor. Men minst av alt ønsker jeg å starte en redigeringskrig her. Så etter siste konstruktive innspill, la meg prøve et nytt utkast, igjen bare som grunnlag for videre redigering:
- I skriftlig form brukes både Holocaust med stor forbokstav[referanse Aftenposten] og holocaust med liten forbokstav[referanse Store norske] for å karakterisere nazistenes massakre/massedrap på jøder. Respekt for hendelsene gjør at mange mener at navnet bør skrives med stor forbokstav. Språkrådet anbefaler liten forbokstav, etter generelle retningslinjer for navn på historiske hendelser.[referanse epost] .
- «La oss være enige om at vi skal være enige med meg.» Slik kunne jo det nesten ha stått ovenfor. «Hører ingenting, ser ingenting, men taler meget gjerne,» er et annet ordtak som saktens kunne passet. Når forslagsstiller gang på gang har blitt gjort oppmerksom på noe annet, er og forblir det uredelig å late som om dette bare handler om to ulike utgangspunkt: 1) ta føringer fra språkrådet eller 2) vise respekt for et alvorlig tema som dette. Hva skyldes denne motviljen mot å trenge inn i sakens kjerne? Dialog blir umulig. Må si at det som her forsøkes på, gitt sakens alvorlige natur, er det mest motbydelige jeg har sett i løpet av mine syv år på Wikipedia.
- Å tåkelegge skillet mellom ordet «holocaust» og navnet på folkemordet på jødene, eventuelt også andre folkemord, for dermed å skape en begreps- og navneforvirring, det er overhodet ikke konstruktivt eller klargjørende, og vil dessuten, med sin trivialiserende signaleffekt, såre og krenke menneskene som er rammet av folkemordet. Å skrive Holocaust med stor H er et enkelt grep som på en høyst uproblematisk måte å forhindre at dette skjer. Norske forskere som har arbeidet med dette folkemordet er bevisste på begrepsbruken og søker å unngå en slik forvirring, noe som er desto mer riktig og nødvendig når vi vet at Holocaust-minnet stadig blir utsatt for ulike politisk motiverte angrep. Det kommer for eksempel fortsatt til å bli hetende «Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter,» til tross for de regelrett frekke redigeringene som er gjort på Wikipedia-siden. Skal vi bedrive nærsynt (og begrepsbevisstløs) ordboklesing eller skal vi velge å tro at erfarne forskere vet hva de bedriver med og derfor følge deres eksempel? Det norske Wikipedia-samfunnet må her foreta veivalget. Generalstaben (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 13:24 (CEST)
Kanskje er det sommeren som gjør at få personer nå engasjerer seg i diskusjonen. Kanskje skyldes det en følelse av at debatten har stivnet og gjentar seg og at det ikke har noen hensikt å fortsette. Kanskje bunner det i en redsel for å engasjere seg i en debatt som er preget av følelser og moralsk indignasjon. Uansett hadde jeg håpet på flere stemmer, fordi diskusjonen berører spørsmål om hva Wikipedia skal være og ikke være.
Diskusjonen om det opprinnelige forslaget - om konsekvent skriveform - er avsluttet fra min side. Det har vært flere røster i diskusjonen, både for og mot, men enige blir vi ikke. Uten konsensus vil jeg anta at vanlige regler for Wikipedia:Språkform gjelder. Den som vil rydde videre i språkbruken for det gjeldende emnet på wp får en vanskelig og delikat jobb. En kikk på redigeringshistorien til en del relaterte artikler viser en tidvis kaotisk ortografi. Verken Generalstaben eller undertegnede er vel den rette for denne oppgaven, etter denne debatten.
Det som har stått igjen for meg har vært i bunn og grunn vært en diskusjon om hva Wikipedia skal være og ikke være, og det er den jeg har forsøkt å holde liv i. Wikipedia er en encyklopedi. Vi skal prøve å beskrive verden slik den er, med alle nyanser. Wikipedias søyle nr.2 burde også være klar: «Wikipedia har en nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet». Dette betyr at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt på kontroversielle områder.» Ut fra dette er det min klare mening at siden om holocaust også bør reflektere en kontrovers om språkform, en kontrovers som enkelte/noen/mange mener går dypere enn til språk. Generalstaben synes å argumentere ut fra et ståsted om at kun de som skriver «Holocaust» viser tilstrekkelig respekt, men en slik forenkling og polarisering vil virke ødeleggende både for Wikipedia og for synet på jødens historie. Han/hun argumenter også for at vi må «velge å tro at erfarne forskere vet hva de bedriver med». Dette mener jeg er feil på flere plan. I språkspørsmål tror jeg forskere - som gjerne arbeider med engelsk - ofte er like lite bevisste som andre ikke-eksperter. Ekspertene i Språkrådet har tydeligvis en annen oppfatning enn ekspertene Generalstaben refererer til, hvem de nå måtte være. Vi skal ikke tro ekspertene, vi skal referere dem og gjengi synspunkt. Med verifiserbare, relevante referanser. Dersom vi her kan dokumentere en kontrovers med et tydelig skille mellom to faggrupper, så skriv!
I tråd med min oppfatningen om hva wp skal være, har jeg nå lagt til en merknad i artikkelen om holocaust. Det står selvsagt alle fritt til å gjøre forbedringer, som kan utdype kontroversen. Skulle noen mene at setningene inneholder faktafeil eller feil referanser, så rett gjerne! Dette vil jeg se på med glede! Men ta all referanse til kontroversen bort, og jeg vil miste enhver tro på wp som leksikon. Bruk generelle påstander av typen «Norske forskere ... er bevisste på begrepsbruken», uten referanse, og jeg vil riste på hodet. Min største redsel nå er først og fremst en polarisering og ensidighet som kan være ødeleggende for wp. Dersom vi i wp ikke en gang greier å forholde oss til en kontrovers om skriveform, hvordan skal en da kunne stole på vurderinger som ligger bak utvelgelse av materiale for en artikkel? Med dette ser jeg debatten som avsluttet fra min side. --Toba (diskusjon) 7. jul 2013 kl. 22:32 (CEST)
- Slik går det altså når noen blir ille berørt over at Holocaust skrives med stor H, som det normale fortsatt er, og ellers setter hele sin personlige prestisje inn på å bekjempe den praksisen. I utgangspunktet hadde jeg ikke noe mer å si, det er begrenset hvilken verdi det har å gjenta de samme argumentene til det kjedsomme, men feilrepresentasjonene av det jeg har forsøkt å formidle er vanskeligere å overse enn godt kamuflerte utfall mot min faglige integritet. Et luftig innlegg er dette, skrevet som om vi også er midt oppi en kamp om norsk Wikipedias sjel, ispedd noen doser av det som er antydninger til historikerforakt, rommer så mye som jeg ikke bør kommentere nærmere, dersom ballen skal holdes i spill. Forslagsstiller gjør et stort nummer ut av respektdimensjonen, faktisk så mye at han nær sagt får det til å høres absurd ut at noen i det hele tatt kan være opptatt av nettopp dette. Selvsagt er respekt viktig for meg, rent privat, ellers ville det være umulig å arbeide med det til daglig, og det er også fint om man markerer et tydelig skille overfor Holocaust-fornekteres praksis (merk her at det er en vesentlig forskjell mellom å være en Holocaust-fornekter og en holocaust-fornekter – et skille som med den ovenfor foreslåtte praksisen vil viskes ut). Men dette var altså et underpoeng, ikke mitt hovedpoeng, som forslagsstiller nok en gang hadde sjansen til å ta stilling til; han valgte i stedet pliktskyldigst og standhaftig å komme inn på alt mulig annet og stake ut nye retoriske sidespor, som om det ikke var noe poeng å trenge inn i sakens kjerne. Og sakens kjerne er å unngå bevisstløshet rundt begreper, ord, navn og historiske hendelser. Det er i bunn og grunn det dette diskusjonstemaet handler om, ikke en idealistisk og selvoppofrende kamp om norsk Wikipedias sjel (i den grad en slik kamp i det hele tatt trenger å utkjempes), men selvfølgelig: det er også i norsk Wikipedias interesse å unngå bevisstløshet i omtalen av historiske hendelser.
- Som allerede nevnt, og det endatil ganske ofte, er det å omtale folkemordet på jødene bare som «holocaust» et grep som tåkelegger og visker ut avgrensningen av hendelsens plass i historien. Siden ordet er relativt vanlig blir dette å frata hendelsen dets navn, slik at bare ordet står tilbake. Og når andre folkemord og dramatiske hendelser i historien gjerne refereres til med andre variasjoner av «holocaust» blir potensialet for forvirring større. Jeg kan bare tolke det andre synet som et forsøk på, riktignok med andre argumenter, å opprettholde denne tåkeleggingen og navne- og begrepsforrvirringen. Hva forsøket på å betvile hva som er forskernes tilnærming (til dette er bare å henvise til den produksjonen som stammer fra vårt eneste Holocaust-forskningssenter, samt Jødisk museum, samt vise til den litteraturen på norsk som dere finner ved å søke på Bibsys), vil jeg også presisere at ikke bare forskere, men også forfattere, journalister og andre som i offentligheten diskuterer folkemordet på jødene, er tydelige og historiebevisste gjennom språket, og angir dette ved å bruke stor bokstav for å markere et klart skille overfor ord og andre historiske hendelser. Hittil har det blitt dunket mye i bordet (og hodene våre!) med ordbøker. Til dette er det å si at hva språkrådet måtte ha som utgangspunkt, er en anbefaling, ingen føring. Desto mer betenkelig vil det da bli å la seg styre av en slik anbefaling, når den er gjort på sviktende grunnlag, det vil si basert på en forutsetning om at ordet «holocaust» ikke er et ord brukt i Norge og en manglende bevissthet om at samme ord også er knyttet til benevnelsen av andre historiske hendelser. For å si det klart nok: Å være bevisstløse her blir å være useriøs. Generalstaben (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 13:06 (CEST)
- Forsøk på konstruktivt forslag: Hva med å kalle det folkemordet på jødene under andre verdenskrig? Det er vel enda mindre tvetydig enn både holocaust og Holocaust. Selv om tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms har blitt kalt for både evakueringen og Evakueringen, unngås tvetydighet og det du kaller bevisstløshet enkelt ved å bruke en lengre og mer beskrivende tittel. - Soulkeeper (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 17:03 (CEST)
- Ja, nå er du inne på det jeg siktet til: Mindre tvetydighet. Folkemordet på jødene under andre verdenskrig er veldig utvetydig. Men samtidig er det nå en gang slik at Holocaust - et navn som jeg selv tidligere påpekte at jeg ikke liker å benytte så mye - er et veldig mye brukt navn, så det spørs om forslaget ditt ville fått gjennomslag. Så mange evakueringer som historien har kjent, er det ikke sikkert at tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms fungerer som en like treffende sammenligning, og «Evakueringen» tror jeg først og fremst hadde betydning som en lokal benevnelse, og da av de involverte og berørte, men som sagt er mindre tvetydighet å foretrekke. Generalstaben (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 20:30 (CEST)
- Forsøk på konstruktivt forslag: Hva med å kalle det folkemordet på jødene under andre verdenskrig? Det er vel enda mindre tvetydig enn både holocaust og Holocaust. Selv om tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms har blitt kalt for både evakueringen og Evakueringen, unngås tvetydighet og det du kaller bevisstløshet enkelt ved å bruke en lengre og mer beskrivende tittel. - Soulkeeper (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 17:03 (CEST)
Feil bildevalg rediger
Hei, jeg er ny på Wikipedia og jeg laget egentlig brukeren kun fordi jeg ville rette opp i en feil som noen andre har gjort på Wikipedia. Jeg søkte i google etter Alta (by i Finnmark/Nord Norge) å fant en artikkel på norsk om Alta. Jeg trykket videre på den engelske artikkelen om Alta og jeg så til min forskrekkelse at de som har laget artikkelen har brukt feil bilde. Bilde forfatteren av artikkelen har brukt er fra Kronstad som er et boligområde i Årstad som videre er en bydel i Bergen. Det finnes også en bydel i Alta som heter Kronstad så jeg tror det er grunnen til at forfatteren har klart og velge feil bilde. Jeg synes dette er en feil som bør og må ordnes fordi en bydel i Bergen bør ikke være frontbilde for byen Alta når folk leser artikkelen om Alta på engelsk.
Som sagt så laget jeg denne brukeren for å rette opp bilde feilen men jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle gjøre det så jeg håper noen her inne kan gjøre det istedenfor.
Her er en link til artikkelen jeg fant feilen på: https://en.wikipedia.org/wiki/Alta,_Norway
Her er en link til et skikkelig bilde av Alta (Så kan dere som ikke bor i Alta også se at bildevalget til artikkelen på engelsk er totalt feilaktig.):
Alta er en mye mer langstrakt by en i det bildet på den engelske artikkelen viser!
Her er flybilder av Alta som beviser at bildevalget som forfatteren har valgt til å fronte alta er feil: http://www.altahavn.no/slides.php?&id=4848596&showid=14168&startslide=8&nf=1 — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mortenarn (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Jeg sammenliknet bildet og kart, og selvom det finnes noen likhetstrekk (E6 for eksempel, som strengt tatt burde svinge andre veien...) så tviler jeg sterkt på om det er samme sted. Brukeren som har lagt inn bildet på engelsk wiki har også tidligere vært innom denne wikien og lagt inn bilder den ikke har lisens for. Jeg har puttet inn det gamle bildet for Alta inn i infoboksen. Profoss (diskusjon) 29. jun 2013 kl. 18:19 (CEST)
- Jeg bladde litt rundt for å kikke på det bildet som var feil, men noe bilde kalt
Kronstad-Alta.jpegfinner jeg verken på enwp eller på Commons, så jeg kommenterer litt i blinde her. Ville bare påpeke at E6 ikke går via Bergen, så om du så E6 på bildet så er det ikke derfra. - Soulkeeper (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 12:23 (CEST)
- Jeg bladde litt rundt for å kikke på det bildet som var feil, men noe bilde kalt
Edit-a-thon og invitasjon til å delta i prosjekt rediger
I forbindelse med WiR (Wikipedian in Residenceprosjektet) hos Riksantikvaren har vi begynt å formulere en plan for prosjektet videre:
- Avholde en liten edit-a-thon ved Riksantikvarens bibliotek tidlig i august (dato kommer ved en senere anledning) der brukere som er interresert i kulturminner kan få hjelp til å finne referanser og muligheten til å møte andre wikipedianere for teknisk hjelp eller gjensidig motivasjon. *
- Underprosjektet om Kulturminner har blitt etablert på bokmål og nynorsk. Prosjektsiden er ment for å koordinere og motivere til artikkelskriving om kulturminner. Blant annet finnes det en liste over ting du kan delta med og det er selvfølgelig åpent og oppfordret for alle å delta i dette prosjektet.
* Et edit-a-thon er en mulighet for wikipediabidragsytere å samles for å kunne skrive artikler i lag, motivere hverandre og sosialisere.
Hvis det er noen ideer eller tanker til andre prosjekter og tiltak som kan gjøres også utenfor Oslogryta, så er det bare å ta kontakt. KnutHj og Profoss (diskusjon) 4. jul 2013 kl. 15:00 (CEST)
- For en del mulige bidragsytere er det kanskje et hinder at de har vanskelig for å se hva de konkret kan bidra med. En mulighet for å overkomme det er kanskje å være så konkret som mulig, gjerne ved eksempler. Å vise dårlige/gode eksempler på artikler kan kanskje fungere. Det kan fungere både ved innledning til edit-a-thon og for produksjon av video.
- Man bruker 4-6 minutter på først å vise en dårlig (tynn) artikkel innenfor feltet, deretter en god, som da gir en mal for hvor mye den første artikkelen kan løftes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 16:48 (CEST)
Widerøes flyfoto rediger
Det ser ut som om Widerøes flyfoto omsider blir samlet og digitalisert. Dette billedmaterialet er veldig interessant for oss fordi det viser utvikling av steder over flere tiår. Nasjonalbiblioteket digitaliserer og publiserer på Flickr fortløpende, men det vil nok ta tid før alle de 315 000 bildene (eller hvor mange av dem de finner til slutt) er digitalisert. Mer om saken på Nasjonalbiblioteket: Nasjonal redningsaksjon for Widerøes flyfotografi. — Jeblad 7. jul 2013 kl. 22:41 (CEST)
- Denne bilde-basen blir det god bruk for f.eks. ved oversiktsbilder over tettsteder og andre små steder som bysentrum, kirker, idrettsarenaer osv. Stort gledesrop fra min side... :-) Mvh Migrant (diskusjon) 7. jul 2013 kl. 23:43 (CEST)
- Dette er det nok flere av oss som har ønsket oss i lengre tid. Strålende at det blir virkelighet! Erik F 8. jul 2013 kl. 07:49 (CEST)
Thank you … rediger
Det er kommet en utvidelse Thanks som gjør det mulig å takke for spesifikke bidrag ved å klikke på lenker i en artikkels historikk. Det virker umiddelbart som en god idé, og om det fungerer så vil det gi en del positiv feedback. Er dette noe vi skal be om å få slått på så vi kan prøve det ut? Utvidelsen er allerede aktivert på enkelte prosjekt, se for eksempel historikken til siden om utvidelsen. [2] — Jeblad 8. jul 2013 kl. 17:44 (CEST)
- Blir ikke dette litt som likes/liker/
Liker på facebook egentlig ? Men hvorfor ikke herme etter facebook og få tilbakemeldinger, for alle liker jo bekreftelser på noe bra :-) Men hvor mange likes kreves for en AA artikkel tro ? Mvh Migrant (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 18:53 (CEST)
- Jo, jeg synes vi skal prøve. Det ser ut som om Wikilove fungerer bra, og jeg får mange tilbakemeldinger fra folk som sier at de «kvitteringene» jeg poster ved avsluttede AA/UA/GL-prosesser fungerer motiverende. Folk liker positiv respons, og hvis Thanks kan få oss/«folk» til å yte mer og bedre - og i tillegg jobbe bedre sammen som team, så er det En God Ting.
- Og et svar til Migrant, på sidesporet: Vi har ingen regler om antall likes i AA-prosessene (selv om vi hadde det tidligere), reglene er at minst en ikke-involvert må stemme for, og at ingen gyldige innvendinger må være ubesvart. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 19:20 (CEST)
- @M O Haugen: Det eneste jeg er litt redd for med løsningen er at det kan utarte til å skape groupthink under redigeringskriger.
- @Migrant: Det er noen som har skrevet en artikkel om prediksjon av kvalitet utfra analyser av artikler. Disse bruker flere observerbare egenskaper ved artiklene for å beregne en antatt kvalitet, men også for å påpeke hva en kan gjøre for å forbedre artikkelen. Antall likes er kun en av mange faktorer. Forskningsarbeidet er upublisert, så har ingen lenke foreløpig. — Jeblad 8. jul 2013 kl. 20:32 (CEST)
- Bug 50969 - Setup Extension:Thanks on nowiki — Jeblad 8. jul 2013 kl. 21:38 (CEST)
- God tiltak er... vel, gode tiltak, og dette synes å være ett av dem. Hvis systemet misbrukes eller noen få mottar for mange, er det sikkert mulig å reservere seg. Men gode ønsker og hilsninger er sjeldent et problem, heller tvertimot som Darwin P. Erlandsen ville ha sagt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 22:51 (CEST)
- Det vil bli tilgjengelig en boks i Spesial:Innstillinger som slår av og på slike takksigelser. Skrus den av så vil en ikke kunne sende eller motta dem. — Jeblad 8. jul 2013 kl. 23:05 (CEST)
Flagg på Slottet rediger
Kan en wikifotofant som er i Oslo ta en tur bort til Slottet og ta bilde av flaggene de bruker? Hvis det avtales på forhånd så kanskje gardistene stiller opp med Konge- og Kronprinsflagg? Pass på at bildene er tatt slik at det er udiskutabelt at det som avbildes er Slottet, flaggene og gardistene. Det ville løse en god del problemer ifm pågående diskusjoner på Commons.[3]
![[3]](https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/File:Royal_Standard_of_Norway_as_of_19_July_2009.svg){kind=link}
Et alternativ (muligens trenger vi dette også) er om noen kan avfotografere eller scanne de aktuelle sidene om disse flaggene i Salmonsen, og i den grad det er mulig få nødvendige kopier fra Arkivverket av vedtak om disse flaggene. Mange av de historiske tegningene ser ut til å ha falt i det fri for flere år siden. Roede sier at «Eilif Peterssens tegninger til Kongebanneret som ble brukt ved kroningen i 1906 finnes forresten på Folkemuseet, i målestokk 1:1. De kom antagelig til museet fra verkstedet som sydde fanen.» så om noen kan ta turen dit og spørre pent om å få en scannet kopi? Roede, Profoss eller Jon Birger Østby? — Jeblad 8. jul 2013 kl. 20:59 (CEST)
- Slottet er akkurat nå lettere utilgjengelig. Plassen er avsperret mens de bytter dekke. Haros (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 21:19 (CEST)
- Vi får dem vel ikke til å fikse plassen så vi kan ta noen bilder. Er det noe annet sted, kanskje Akershus festning? Bare tenker høyt her… Og så trenger vi å få laget svg så alle på Commons blir fornøyde. Husk også kilder og nødvendige tillatelser, og send rukkelet til OTRS! — Jeblad 8. jul 2013 kl. 21:26 (CEST)
Artikkel om Fedrekvoten i Aftenposten rediger
Vår artikkel om Fedrekvote er omtalt på side 9 i kulturseksjonen i dagens utgave av Aftenposten, stortingsmann Arild Stokkan-Grande mener artikkelen er propaganda. Jon Harald Søby er intervjuet som leder Wikimedia Norge, og uttaler seg greit. Avisen tar opp anonymitet, avskaffelse av det avvises av Søby, mens Olemic Thommesen igjen er ute med støtte til Store Norske Leksikon. Ulf Larsen (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 07:25 (CEST)
- Etter å ha lest oppslaget i Aftenposten (Atekst) og artikkelen fedrekvote hos oss så, mjæ, den har nok en slagside imot fedrekvote. Vi kan nok med fordel bruke litt tid på å grave frem et par argumenter på pluss-siden, men jeg lurer på hvor mye tid vi skal bruke på dette. Artikkelforfatterene har rett i det meste som presenteres, det eneste de kan klandres for er å ikke formidle mer av det lille som finnes om pluss-faktorer og at artikkelen dermed er litt mangelfull. Slik oppslaget til Aftenposten er vinklet så virker det som om de tror dette er en ny artikkel skrevet som polemikk foran valgkampen. Den er ikke ny, den er i hovedsak flere år gammel. Slik jeg tolker oppslaget, sett i lys av artikkelen, er at politikere sutrer over at vi formidler fakta som ikke passer deres politiske agenda. — Jeblad 28. jun 2013 kl. 14:10 (CEST) (Beklager, litt gretten.)
- Enig med Jeblad. Enhver sak skal ha kun ett svar, slik SNL liker å fremstille virkeligheten, men det er sjelden tilfelle. Implisitt hevder Arild Stokkan-Grande at ytringsfrihet er vakkert så lenge alle er enige, og når motstridende meninger finnes, er det noe feil med ytringsfriheten, i dette tilfelle Wikipedia. At løsningen igjen er signerte artikler, som SNL til kjedsommelighet atter hevder, er igjen et forsøk på å innsnevre det demokratisk prinsippet om full, uinnskrenket og åpen deltagelse som Wikipedia står for. Når det står «frie» og «for alle» på Wikipedias forside, er det ikke bare noe vi smykker oss med i enkelte anledninger - vi mener det også. --Finn Bjørklid (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 14:28 (CEST)
- Jeg er nok litt enig med ASG; denne artikkelen, som snevert sett handler om en trygdeytelse, har blitt brukt som arena for å drøfte biologi og kjønnsroller, langt utenfor emnet. Vi har hatt noen andre, lignende case tidligere også, hvor meningssterke personer har brukt artikler for å trekke fram sine yndlingsforskere og favorittfakta. Jeg synes at JHS har rett (diskusjon:fedrekvote) i at artikkelen bør beskjæres kraftig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 16:27 (CEST)=
- Fedrekvoten er ikke kun en trygdeytelse, det er et virkemiddel i sentralt dirigert kjønnspolitikk. Dette er ikke noe kun jeg mener, se for eksempel Forskning.no: Fedrekvoten som universalmiddel for likestilling. — Jeblad 28. jun 2013 kl. 16:42 (CEST)
- Enig med Jeblad og Finn Bjørklid. Forventninger om ([[4]])"uhildet informasjonsportal", "at artikkelen ikke er nøytral", og henvisninger til "Wikipedias neutralitetskriterier" tilsier å sjekke opp http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Objektivitet Den kan problematiseres. Om artikler i Wikipedia skal skrives som resultat av meningsmålinger, så tilsier meningsmålingen artikkelen henviser til at artikkelen skal ha bias imot fedrekvote. Ikke det nei. Omvendt, kan fraværet av gjennomtenkt kunnskapsyn (og publisistisk praksis og gjennomtenkt redaksjonellt ansvar) gjøre at enhver politiker med en agenda og kommende valgkamp kan kreve wikipedia omskrevet, og få det gjort, i forlengelsen av egne vedtak. Arild Stokkan-Grande kan med litt uvilje leses inn i en slik modell. La valgkamp og SNL's selvposisjonering være det. Enig med Jeblad ([[5]]), «Hvis det er konkrete feil og mangler ved artikkelen så kom med dem». Og ta det derifra. (Å kaste seg over påstander en er uenig med, og slette til ubehaget opphører, hva slags kunnskapsyn ligger i en slik praksis?) --Andrez1 (diskusjon) 28. jun 2013 kl. 21:03 (CEST)
- Hvis man vi diskutere kjønnspolitikk, så får man gjøre det på en objektiv måte i de relevante artiklene, eller i en blogg eller kronikk. Wikipedia er et leksikon. Her forventer vi at artikkelen om arbeidsledighetstrygd handler om den trygdeordningens kriterier og historie, og ikke om fordeler og ulemper ved å være arbeidsledig. Osv for alle andre trygdeytelser. Og selvsagt er denne ytelsen "et virkemiddel i en sentralt dirigert ...politikk"; alle statlige overføringer er virkemidler i statlig politikk; alt annet ville være bevisstløst av staten. Men det er ikke noe argument for å gjøre leksikonartikkelen til en debattarena. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jun 2013 kl. 22:57 (CEST)
- Fedrekvoten er ikke kun en trygdeytelse, det er et virkemiddel i sentralt dirigert kjønnspolitikk. Dette er ikke noe kun jeg mener, se for eksempel Forskning.no: Fedrekvoten som universalmiddel for likestilling. — Jeblad 28. jun 2013 kl. 16:42 (CEST)
Har ikke vi en mal el som vi legger til på diskusjonssiden på wikipediaartikler, som er nevnt i media? Jeg har ikke lest artikkelen i aftenposten, men på generelt grunnlag er det fritt fram å redigere artikler dersom man finner feil eller en skjev framstilling. Grrahnbahr (diskusjon) 5. jul 2013 kl. 23:57 (CEST)
Harstad Tidende hadde 3. juli lederkommentaren Leksikalsk propaganda, der forfatteren bekymrer seg over anonymiteten på Wikipedia. I papirutgaven er kommentaren usignert, slik ledere gjerne er, men i nettavisa er den signert avisas sjefredaktør Kjell Rune Henriksen. Samme dag sto kommentaren i Haugesunds Avis, og i dag sto den som usignert leder i Lofotpostens papirutgave. For meg er det ganske ironisk at en kommentar om anonymiteten på Wikipedia tilsynelatende er skrevet av en anonym forfatter. Blue Elf (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 20:33 (CEST)
- Bildet som illustrerer artikkelen et litt spesielt, også billedteksten :) (Jeg har ikke lest artikkelen - ennå). mvh Kjersti L. (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 20:57 (CEST)
- Til bildet i artikkel om fedrekvoten. Jeg la inn bildet da jeg er av den oppfatning at enhver artikkel bør ha minst et bilde eller en illustrasjon. Det var imidlertid ikke så lett å finne noe passende bilde. Når jeg fant et så var billedteksten hva jeg kom på der og da. Det er imidlertid bare å endre til noe bedre, det er sikkert en rekke bilder på Wikimedia Commons som er bedre. :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 08:07 (CEST)
- Jeg har forsøkt å rydde litt i artikkelen og fjerne slagsiden som Aftenposten ganske riktig påpekte. Det er en del bidragsytere til artikkelen som virkelig burde få smekk på pungen for stykk kildebruk her. Med mindre noen har lyst til å kaste seg over faglitteraturen og grave opp mer allmenne kilder, er jeg stemt for å stryke hele «faglig debatt»-delen. Den er ikke faglig, og den viser ikke til den faktisk pågående faglige debatten som eksisterer. Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 12:30 (CEST)
Endring i pålogg rediger
Det kommer endringer i hvordan pålogging skjer førstkommende torsdag, antakelig på kvelden for oss. Den viktigste endringen sett utenfra er at brukere gjør login på login.wikimedia.org og at brukere forblir pålogget på tvers av alle underdomener. Dagens løsning klarer ikke alltid å logge på alle domener, noe som ofte blir synlig når en går til Wikidata. — Jeblad 10. jul 2013 kl. 03:32 (CEST)
- Innebærer det at nettleseren må tillate third party cookies? TommyG (d^b) 10. jul 2013 kl. 10:15 (CEST)
- Vet ikke hvordan dette blir gjort, det enkleste er vel å vente å se. Noe av de skrev på wikitech-l fikk meg til å tenke at de brukte Javascript og et api-kall til en felles server. — Jeblad 10. jul 2013 kl. 16:59 (CEST)
Wikipedia.no er død rediger
Nederst på nettsidene til Aftenposten er det listet nyttige lenker, blant de en til wikipedia.no, men den lenken er død. Ikke spesielt god reklame for oss. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 09:47 (CEST)
- Nei, den er oppe den (den var derimot nede i går, fordi serveren kræsjet, men det fikk jeg ordnet da). Lars Åge (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 10:51 (CEST)
- Denne serveren er ikke under wmf-kontroll, så feilmeldinger og diskusjoner om den bør tas på sidene til wmno. — Jeblad 11. jul 2013 kl. 16:05 (CEST)
Artikkel om Wikipedia på Salon rediger
På det amerikanske tidsskriftet Salon er det en lengre artikkel om saken om bidragsyteren Qworty, tittelen er «Revenge, ego and the corruption of Wikipedia».
Kort summert handler det om at en amerikansk forfatter i en årrekke har redigert under brukernavnet Qworty, har bidratt på artikkelen om seg selv og tilsvarende på artikler om andre forfattere han har hatt feider med.
Journalisten som har skrevet artikkelen er i utgangspunktet positiv til Wikipedia, men gjennomgangstonen er vel at anonyme bidrag er et helt grunnleggende problem. Det er jo også noe som har vært oppe i artikler om Wikipedia i Norge og godt mulig en får høre mer med basis i denne artikkelen.
Vedrørende det å redigere anonymt så er vel det hugget i sten, av en rekke grunner, det er altså ikke noe tema å avskaffe det. Samtidig viser vel denne saken nok en gang at det er viktig å understreke at en ikke kan stole på Wikipedia, det er forøvrig noe jeg tar opp ved de kurs jeg kjører. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 17:23 (CEST)
- Hele saken balanserte på en knivsegg for personen som avslørte Qworty's manipulerende adferd. Outing av bidragsytere på wikipedia er strengt håndhevet på wikipedia på engelsk. Young avslørte seg selv i en tidlig slettediskusjon, hvor han i ettertid hadde gått inn i arkivet for den aktuelle diskusjonen, og slette innrømmelsen. Slike tilfeller er heldigvis sjeldne. Er rart han ikke ble blokket på et tidligere tidspunkt, men terskelen virker noe høyere for blokking der enn her. Grrahnbahr (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 19:07 (CEST)
- Jeg er litt trøtt av den stadige masingen om ikke stole på Wikipedia. Implisitt betyr at det at man kan stole på alt annet enn, mens realitetene er at man skal ha samme mistenksomhet til alle skriftlige kilder, inkludert NRK, statsministeren, Dagbladet, Store Norske Leksikon og hva det måtte være. Wikipedia er så god og så tillitvekkende som dens kilder er. Kilder på Wikipedia kommer i følgende former: ingen kilder, dårlige kilder og adekvate kilder, vanskeligere er det ikke, og lærer man seg det kan man utmerket stole på Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 15:40 (CEST)
- Signerer min navnebror her. Wikipedia kan manipuleres direkte, men også nyhetsmedia blir stadig manipulert av kommersielle og politiske spinnere. Videre forekommer feil både i såkalt kvalitetssikrede oppslagsverk som SNL og i faglitteratur. Det hele koker ned til ad fontes, gå til kildene. På wikipedia er kildene (ideelt sett) tydelig angitt, alle kan sjekke kildene og alle kan korrigere dersom teksten ikke er i samsvar med oppgitte kilder. Finn Rindahl (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 15:59 (CEST)
- Jeg er litt trøtt av den stadige masingen om ikke stole på Wikipedia. Implisitt betyr at det at man kan stole på alt annet enn, mens realitetene er at man skal ha samme mistenksomhet til alle skriftlige kilder, inkludert NRK, statsministeren, Dagbladet, Store Norske Leksikon og hva det måtte være. Wikipedia er så god og så tillitvekkende som dens kilder er. Kilder på Wikipedia kommer i følgende former: ingen kilder, dårlige kilder og adekvate kilder, vanskeligere er det ikke, og lærer man seg det kan man utmerket stole på Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 15:40 (CEST)
- Enig med begge innlegg over, en skal være kritisk til andre nettsteder og media, ikke bare Wikipedia. Men det er nå en gang slik at det er her jeg bidrar. Jeg holder ikke kurs i hvordan NRK eller Aftenposten fungerer, det går kun i Wikipedia. Følgelig må jeg si noe om situasjonen. Samtidig er det slik at en ideelt sett kan gå til kildene, men få av våre brukere vet det og knapt noen gjør det. Av de kursdeltakere jeg har hatt så har jeg ennå til gode at noen av de har sett eller lest vårt generelle forbehold som jo er nederst på hver eneste side. Derimot har jeg hørt studenter og andre som går ut fra at Wikipedia produseres av et firma og at vi som skriver er ansatt. Hadde jo vært hyggelig, men jeg regner med at jeg fremdeles i noen år må fortsette min bijobb som fergestyrmann. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 19:18 (CEST)
Kronologiske lister rediger
6) Jeg ser likevel et visst poeng i noen artikler; at det først og fremst er Status Nå som gjelder. Lista kan da fortsatt være kronologisk med eldste data først, men utstyres med en slags «indeksert toppmal-liste» omtrent slik :
Hopp til : [[(#avsnitt)|Valget i 1995]] * [[(#avsnitt)|Valget i 1999]] * [[(#avsnitt)|Valget i 2003]] * [[(#avsnitt)|Valget i 2007]] * [[(#avsnitt)|Valget i 2011]]
5) Derfor foreslår jeg at vi tenker oss om to ganger før vi serverer en opplisting av hendelser med hue ned og beina opp. Det er irriterende og slitsomt med scrolling opp og ned for å få med seg utviklingen.
4) Bare tenk på hvor brysomt det ville vært å ha en artikkel med f.eks. tidslinje over en krig satt opp slik at man begynte med ettervirkninger, fredsslutning, kapitulasjon, trefning 16, tilbaketog, trefning 15 .... Her er det jo slik at nesten enhver hendelse er en logisk konsekvens av de forrige - og så må vi bla nedover i lista for å sjekke hva som hadde hendt før dette. Hvem ønsker å begynne med den siste (og således mest interessante!?) episoden hvis de skal følge en TV-serie?
3) Jeg kan ikke si jeg deler denne oppfatningen. La gå at den er akseptabel i lister som f. eks. en forfatters utgivelser, hvor én bok i liten grad er avhengig av den forrige, eller hvor utviklingen i en (sports-)rekord listes med aktuelle gjeldende på topp. Men en liste der historie, med årstall og datoer, skal serveres opp ned, er slitsom lesning.
2) Mitt eksempel finnes her : Grunnlaget for den bakvendte kronologien skal være at «Nyeste data er stort sett mest interessante».
1) Jeg ser at det blir mer og mer vanlig å sette opp oversikter som inkluderer kronologiske tidslinjer i formatet «Nyeste først». Det gjøres temmelig ukritisk, spesielt i nettmedia hvor det scrolles opp og ned.
---
Du har nok allerede oppdaget det, denne meningsytringen satt opp på samme måte som de listene jeg kritiserer; innlegget må leses nedenfra og opp. Irriterende, ikke sant? Hvor mange gad i det hele tatt å lese hva jeg skrev? TorSch (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 08:12 (CEST)
- Uten at jeg kan begrunne det noe særlig mer, så faller det seg liksom bare mer naturlig når listene er det du kaller opp ned. TorbjørnS (ʦ) 12. jul 2013 kl. 15:01 (CEST)
- Punkt 3, det er akademisk tradisjon for å ha en bokliste i kronologisk orden, eldste først og siste sist. Jeg måtte nylig drive å flytte rundt en slik liste. Det er altså ikke slik at «én bok i liten grad er avhengig av den forrige» og ergo har det ingen betydning i hvilken rekkefølge de kommer. Men ditt poeng er at du vil ha orden og mening i lister, ikke sant, og da er jeg med. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 15:30 (CEST)
- Punkt 3) - Forstå meg rett, jeg ønsker selvfølgelig en systematisk orden også i boklister, men siden disse ofte tar bare én linje pr. utgivelse, vil jeg være istand til å lese en sånn liste også om den var organisert «opp-ned». Men som det går frem av sammehengen, vil jeg helst ha disse også, med eldste først, og siste utgivelse nederst. TorSch (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 17:03 (CEST)
- Punkt 3, det er akademisk tradisjon for å ha en bokliste i kronologisk orden, eldste først og siste sist. Jeg måtte nylig drive å flytte rundt en slik liste. Det er altså ikke slik at «én bok i liten grad er avhengig av den forrige» og ergo har det ingen betydning i hvilken rekkefølge de kommer. Men ditt poeng er at du vil ha orden og mening i lister, ikke sant, og da er jeg med. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 15:30 (CEST)
- Da jeg drev med å skrive om sci-fi-forfattere kom jeg over flere som har skrevet lange romansykluser med utgangspunkt i et alternativt eller framtidig univers, der første bok som kom ut, var nokså midt i det som ble en saga. Noen av dem fant da på et senere tidspunkt i sitt liv, at sagaen kunne suppleres med en start - og sånn litt hulter til bulter videre.
- En kan selvsagt lage en liste over forfatterskapet ut fra hvilket år hvilken tittel kom ut, men like gjerne være vennlig overfor evt. lesere, og gi listen i sortert orden ut fra sagaens kronologi. Selv om det dreier seg om bøker som er OK å lese enkeltstående, gir det bedre sammenheng å ta ting fra starten.
- Det går sikkert an å få et bot-program som lister kronologisk - men altså - forhåpentligvis ikke sletter øvrige lister som trolig er laget med mening. Standardisering og system er OK, men ikke å trekke det lengre enn at mønstre fortsatt blir synlige. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 21:58 (CEST)
Et spennende tema. Det er naturligvis enklest med en fast regel, men det er også gode grunner for å vurdere hvert enkelt tilfelle for seg. Ulempen med det er at det vil være uenighet og inkonsistens. Men sånn er det jo på de fleste felt her inne i leksikonet. TorSch nevner i punkt 2 (nedafra) et godt argument for å ha de ferskeste opplysningene øverst: det er i noen tilfeller utvilsomt (gjetter jeg) større interesse for de siste femti åra enn for begynnelsen på 1800-tallet. Et eksempel: Liste over Norges finansministre. På min skjerm er det seks sidehøyer før jeg kommer til etterkrigstida. Det er rett nok en innholdsfortegnelse øverst, men likevel synes jeg denne lista hadde vært mer informativ og brukervennlig om den blei snudd. men pyttsann, ikke veldig viktig. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul 2013 kl. 22:09 (CEST)
Avinor har bytta logo rediger
Avinor har funnet ut at de vil ha ny logo og det gjør at nokså mange av deres flyplasser får ny logo. Fordi Avinor har pakket ned alle sine logoer i zip-filer på profilhåndboken så må noen laste dem ned (wget), pakke dem opp (find og unzip), plukke ut eps-filene (find), gjøre dem om til svg-filer (Inkscape/Scribus) og laste dem opp til Commons (pywikipediabot). Deretter må det endres en røys med nettsider slik at de peker til de nye logoene (pywikipediabot). Mye av jobben kan nok automatiseres med riktige script. Avinor ønsker at vi skal bruke de nye logoene, det virker som bruk av dem er helt greit. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 03:05 (CEST)
- Er det denne logoen de har brukt mange millioner på å utrede? Jon Harald Søby (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 12:45 (CEST)
- Logobytter blir fort veldig dyrt, og her er det en veldig stor organisasjon. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 16:27 (CEST)
- Her er det vel ein tvist på gong med Mållaget, så det kan vel vere på sin plass å vente med å gjere alt dette Jeblad skriv. http://www.aftenposten.no/okonomi/Noregs-Mallag-og-Avinor-i-plagiatstrid-7231287.html#.UdxNbuH7sYw --Bep (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 19:53 (CEST)
- Tror ikke det er nødvendig. Avinor innfører en konsernlogo, mens Noregs Mållag har en bil de har brukt i en konkurranse som har en lignende logo. De opptrer i to forskjellige bransjer og bruker forskjellig navn. Jeg kan ikke se at vi bidrar til noen forvekslingsfare. Hvis mållaget vil laste opp sin logo til oss så la de gjøre det. Vil de diskutere hvem som har rett på logoen så la de gjøre det i en annen arena enn hos oss. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 21:58 (CEST)
- Problemet var vel ikke om vi skulle bidra til forveksling, men om Avinor har rett til å bruke logoen. Og det skal selvsagt avgjøres andre steder enn her. Men Jeblad har sikkert rett i at det ikke spiller stor rolle. Makta rår, og det er ikke sannsynlig at mållaget får stoppet logoen, de ønsker det muligens ikke heller. Men sett at rettferdigheten vant, og at de som avgjør rettighetene krever at Avinor må trekke logoen? Da hadde det kanskje vært greit å ha ventet til rettighetene var avgjort? Hebue (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 23:45 (CEST)
- Hvis Noregs Mållag ønsker å stoppe bruk av Avinors logo på WMFs nettsteder så må de nok selv gjøre en henvendelse om det. — Jeblad 10. jul 2013 kl. 02:59 (CEST)
- Problemet var vel ikke om vi skulle bidra til forveksling, men om Avinor har rett til å bruke logoen. Og det skal selvsagt avgjøres andre steder enn her. Men Jeblad har sikkert rett i at det ikke spiller stor rolle. Makta rår, og det er ikke sannsynlig at mållaget får stoppet logoen, de ønsker det muligens ikke heller. Men sett at rettferdigheten vant, og at de som avgjør rettighetene krever at Avinor må trekke logoen? Da hadde det kanskje vært greit å ha ventet til rettighetene var avgjort? Hebue (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 23:45 (CEST)
- Tror ikke det er nødvendig. Avinor innfører en konsernlogo, mens Noregs Mållag har en bil de har brukt i en konkurranse som har en lignende logo. De opptrer i to forskjellige bransjer og bruker forskjellig navn. Jeg kan ikke se at vi bidrar til noen forvekslingsfare. Hvis mållaget vil laste opp sin logo til oss så la de gjøre det. Vil de diskutere hvem som har rett på logoen så la de gjøre det i en annen arena enn hos oss. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 21:58 (CEST)
- Her er det vel ein tvist på gong med Mållaget, så det kan vel vere på sin plass å vente med å gjere alt dette Jeblad skriv. http://www.aftenposten.no/okonomi/Noregs-Mallag-og-Avinor-i-plagiatstrid-7231287.html#.UdxNbuH7sYw --Bep (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 19:53 (CEST)
- Logobytter blir fort veldig dyrt, og her er det en veldig stor organisasjon. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 16:27 (CEST)
- Hvor er det disse flyplasslogoene er i bruk? Ser ikke ut til å være i utstrakt bruk i artiklene om flyplasser (fra mine stikkprøver fant jeg ingen). – Danmichaelo (δ) 13. jul 2013 kl. 10:46 (CEST)
- Vi bruker sort sett bare bilder av dem, mens andre prosjekter bruker logoer. Se for eksempel Oslo Airport, Gardermoen. — Jeblad 13. jul 2013 kl. 16:49 (CEST)
Hjelp til flytting av artikkel om Oslo Lufthavn rediger
5. juni fikk flyplassen nytt navn. Den bør derfor flyttes til tittelen Oslo Lufthavn (versal L), som er det nye offisielle navnet. Kan noen hjelpe med flytting - sidene Oslo Lufthavn / Oslo lufthavn er i dag hhv. omdirigeringsside/peker. 91 (diskusjon) 13. jul 2013 kl. 09:05 (CEST)
Ny versjon? rediger
Har vi fått en ny version av MediaWiki? Jeg savner HotCat og jeg ser at jeg ikke har gadget fanen i innstillinger. Sikkert mer som mangler også... --J. P. Fagerback (diskusjon) 14. jul 2013 kl. 14:59 (CEST)
- Ser ut som om hotcat var tilbake igjen før jeg fikk skrevet ferdig meldingen ovenfor :D --J. P. Fagerback (diskusjon) 14. jul 2013 kl. 15:00 (CEST)
- Det rulles ut nye oppdateringer hver annen uke, men jeg er ikke sikker på når oppdateringen når våre servere. Litt avhengig av hva annet sm skjer så kan vel oppdateringer bli forskjøvet noe. — Jeblad 14. jul 2013 kl. 16:52 (CEST)
Ukens konkurranse uke 29 rediger
Jeg har nå opprettet ukens konkurranse. Dette er noe jeg ikke kan, men ser nå ut til kun å mangle ressurser, samt poenggivende kategorier på samisk og nynorsk. Samt deltakere. Grrahnbahr (diskusjon) 16. jul 2013 kl. 12:10 (CEST)
Hadde vært fint om noen som har arrangert tidligere, kunne hjulpet meg med ferdigstilling av konkurransen... Grrahnbahr (diskusjon) 16. jul 2013 kl. 16:45 (CEST)
- Takk takk! Grrahnbahr (diskusjon) 16. jul 2013 kl. 17:31 (CEST)
Rolf Jacobsen rediger
Noen som har diktsamlingen «En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk: ukjente dikt og tekster 1925-1993» hjemme? Jeg trenger en linje derfra. På side 85 skal det stå «Mens gresset gror dør kua. De statistiske tabeller meddeler at dødelighetsprosenten blandt studerende ungdom» ... Mer har jeg ikke men trenger det til et sitat på Wiktionary, om ordtaket «Mens gresset gror, dør kua.» Takker og bukker for den hjelp jeg kan få! --Teodor (diskusjon) 16. jul 2013 kl. 21:00 (CEST)
Mal Hesteraser rediger
Jeg har hatt lyst til å ha hesterasene organisert på samme måte som f.eks. hunderaser en stund, med infoboks og det hele. Jeg har dessverre skjønt at jeg ikke klarer å lage en slik infoboks på egenhånd (maler er ikke det enkleste jeg har vært borti). Jeg finner at det er en mal som er laget for hest Mal:Infoboks hest, men jeg finner at den er ufullstendig (og nesten ikke brukt) og jeg skulle ønske den var mer lik f.eks Mal:Infoboks hunderase og den engelske http://en.wikipedia.org/wiki/Template:Infobox_Horse .
Da tenker jeg den bør inneholde (med utg.pkt. i hund): rasenavn = | bilde = | bildetekst = | navn = | hestetype = | opprinnelsesland = | Rasestandarder (se engelsk template)= | bruksegenskaper/bruksområde = | mankehøyde = | vekt = | utdødd = | link til liste over hesteraser. Jeg er åpen for forslag til andre ting som bør med.
Er det noen av dere som synes maler er en lek og kan ordne dette?
Tusen takk :) AlaKeera (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 18:51 (CEST)
Kom over den svenske versjonen i dag, den er mye nærmere det jeg er på jakt etter. Noen som føler seg kallet? AlaKeera (diskusjon) 10. jul 2013 kl. 15:11 (CEST)
- Ta en titt på {{Infoboks hest}} nå og se om den er bedre. Stigmj (diskusjon) 11. jul 2013 kl. 13:22 (CEST)
Ser mye bedre ut :) Tusen takk :) Beklager sent svar, har hatt problemer med nettet... PS. Eksempelet fikk meg til å le AlaKeera (diskusjon) 18. jul 2013 kl. 23:36 (CEST)
Årets fotokonkurranse er i gang! rediger
Sola skinner over mye av landet, og allerede nå kan du begynne å ta bilder til årets store fotokonkurranse - Wiki Loves Monuments. På konkurransesiden finner du lister over kulturminner du kan ta bilde av, regler for konkurransen og god veiledning for å delta. Bildene må lastes opp i september, men du kan allerede begynne å ta bilder nå. Knips i vei!
Med vennlig hilsen på vegne av arrangøren Wikimedia Norge - Bjoertvedt (diskusjon) 18. jul 2013 kl. 22:50 (CEST)
Spesial:Bokkilder rediger
Spesial:Bokkilder trenger en oppdatering under avsnittet Bokhandlere. Capris = adlibris + lenkene til Norli, Tanum, Akademika og Ark virker ikke. --109.189.93.242 18. jul 2013 kl. 22:07 (CEST)
- Takk for tips. Tror disse redigeringene skal ha fikset det. For både Norli og Tanum får jeg imidlertid kun treff på ISBN13-nummeret, ikke ISBN10-nummeret for en bok jeg testa med, litt teit, men antakelig ikke noe vi får gjort noe med. – Danmichaelo (δ) 19. jul 2013 kl. 15:03 (CEST)
Nytt diskusjonssystem – Flow rediger
Det planlegges et nytt diskusjonssystem kalt Flow, og det er en god del informasjon om løsningen på Flow Portal. Det er på mange vis en threaded diskusjonsløsning slik en er blitt kjent med dem i andre sammenhenger, og slik det også ble forsøkt implementert i LiquidThreads. Videre utvikling av LQ er discontinued, og all fokus vil bli på Flow. Det finnes en demo for flow hvor en kan prøve løsningen uten å ødelegge noe. Det er vel enklere å prøve ting ut der enn å diskutere spesifikke emner fra portalen, men det kan kanskje være lurt å ta en titt på use cases og hvordan grunnlaget for løsningen har fremkommet. Så langt synes jeg det virker bra, alt er vel bedre enn våre nokså kaotiske diskusjonssider. Eneste er en noe massiv fargebruk, men det går seg vel til. — Jeblad 19. jul 2013 kl. 08:20 (CEST)
Rydding i politikertreet rediger
Det er en del kaos i kategoritreet for norske politikere. Jeg kan tenke meg å rydde litt, men det er sikkert flere som har synspunkter. Ta i så fall en kikk og gi ditt besyv på Kategoridiskusjon:Norske politikere. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jul 2013 kl. 14:26 (CEST)
Endring i «Liste over norsk militærpersonell drept i tjeneste i etterkrigstiden» rediger
Artikkelens hovedinnhold er et tabelloppsett, som i lengre tid har hatt en ubrukt kollonne helt til høyre, på min PC synlig som en millimeterbred dobbeltramme. Jeg kan ikke se at det er behov for denne, så jeg tok meg friheten til å rydde den vekk. Men tanken slo meg at det kunne ha vært en mening med den, for evt. å klargjøre for en fremtidig ekstra datakollonne. Hvis noen føler for å stille mitt arbeid tilbake, bør det gjøres ASAP før flere data legges inn i det nye formatet tabellen nå har. Inntil videre velger jeg å tro at ekstrakollonnen var en feil som har «satt seg». TorSch (diskusjon) 18. jul 2013 kl. 14:35 (CEST)
- Ekstrakolonnen førte til ett bittelite mellomrom mellom kanten av tabellen og kanten på en iPad, antar det samme gjelder andre nettbrett. Tabellen uten ekstrakolonne blir mindre leselig på en iPad fordi teksten kommer for nært brettkanten (såvidt at den ikke smetter innunder). Har ingen anelse om dette var meningen. Ekstrakolonnen kunne med fordel vært brukt til notene. Dette ville gitt enda ørlite mere luft mellom kanten på nettbrett og kolonnen med merknader blir mer tilgjengelige og lesevennlig. En ekstra kolonne i høyre kant vil ikke føre til innholdsmessig endring av tabellen, men et bedre og mer leselig grafisk uttrykk på enkelte enheter. Listen er kanskje verdt en del mer arbeid, den inneholder mange dødsfall som ikke er kildebelagt og den ser ut til å mangle ulykker under tjeneste, som Vassdalsulykken. Men hva listen skal inneholde er vel tema for diskusjonssiden. At tabeller antagelig bør ha en smal kolonne ytterst til høyre (som ikke er viktigst under lesningen) for å bli mer leselige på nettbrett er et tema for Torget. ツツ Dyveldi ☯ 22. jul 2013 kl. 17:55 (CEST)
Bredde på tabell med MedalistTable rediger
Se U23-EM i friidrett 2013, her blir tabellen veldig bred når jeg legger til malen Friidrettskoder nederst, med colspan=7. Hvordan kan jeg unngå dette? (den var mye smalere før jeg la til Friidrettskoder-malen nederst i hver tabell. Ssu (diskusjon) 20. jul 2013 kl. 13:44 (CEST)
- Tabellen vil øke i bredde slik at alle dataceller unngår å brekke linjer. Med en datacelle som har en veldig lang tekststreng så vil tabellen bli så bred som mulig for å unngå å brekke linjer i denne cella. Bruker du en veldig bred skjerm og har nettleseren i fullskjermmodus så vil tabellen fylle hele bredden til nettleseren. Omvendt så vil tabellen være veldig smal om nettleservinduet er smalt, for eksempel ved at det vises på en mobil. Dette er en form for dynamisk utlegg som er ønsket. Av og til hender det imidlertid at tabeller kan bli bredere enn nettleservinduet, det er vanligvis ikke ønsket. Hos meg skjer ikke dette i noen av nettleserene jeg har testet. — Jeblad 21. jul 2013 kl. 05:53 (CEST)
Artikkel om kontroverser på wikipedia rediger
For spesielt interesserte: Dagens IT publiserte fredag en kort artikkel om hvilke artikler som står for redigeringskrigene på wikipedia. Artikkelen i seg selv er kort, men lenker til et amerikansk nettsted, hvor blant annet en mer omfattende versjon av undersøkelsen er tilgjengelig for nedlasting. Undersøkelsen hadde også tatt for seg ulikheter ved hvilke emner som var kontroversielle, for ulike språkgrupper. Grrahnbahr (diskusjon) 21. jul 2013 kl. 11:40 (CEST)
- Ikke så uventet liste kanskje. Tidligere president Bush er nok mer kontroversiell i USA enn i lille Norge, blant annet er det ingen hemmelighet at han ikke har det like lett med ord som sin kollega og partner-in-crime Tony Blair, og når han blamerte seg med å konstruere nye ord som hans kritikere hengte ham ut for, begynte hans tilhengere å bruke disse ny-ordene, og opprette artikler om dem på Wikipedia med referanser! At religion er et stridsemne er ikke vanskelig å forstå, og det finnes fortsatt folk som mener at ateisme er fornærmelse mot all kristen og muslimsk tankegang, og hos oss var det en som harmdirrende mente at artikkelen måtte være skrevet av nettopp en - kunstpause - ateist. Jeg stusset mest over hva som havnet på fjerdeplass: «Liste over ansatte i World Wrestling Entertainment, Inc». Virkelig? --Finn Bjørklid (diskusjon) 22. jul 2013 kl. 17:12 (CEST)
- WWE på Wikipedia er seriøse greier! (Vanskelig å skrive uten å slenge på minst ett smilefjes) Det er overraskende mye aktivitet rundt wrestling på enwiki. Et par av redigeringskrigene deres finner du også igjen i en:Wikipedia:Lamest edit wars#Numbers and statistics (se Wrestlemania III og Wrestlemania 23). Mvh, Nettrom (diskusjon) 22. jul 2013 kl. 20:02 (CEST)
Utvidet mal Hovedsammenslutning rediger
Vi har en mal for Hovedsammenslutning som dekker arbeidstakersiden, hva med å utvide den så den også dekker arbeidskjøperne som NHO og Virke? Er det eventuelt noen driftige malsnekkere som kan fikse det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul 2013 kl. 21:27 (CEST)
Bildehjelp rediger
Jeg har noen bilder på Flicr jeg gjerne skulle sett på Commons for bruk i denne artikkelen. Slik jeg forstår det er lisensen brukbar, men jeg kan ta feil. Kan noen ta en titt på disse [6][7][8][9] og se om de går? Kan noen også hjelpe meg med å få dem over på Commons om det er mulig? Jeg vet at det finnes et verktøy for dette, men jeg har aldri prøvd det, og kan leve godt om noen andre flytter dem over ;) På forhånd takk! Mvh 3s (diskusjon) 25. jul 2013 kl. 21:43 (CEST)
- Ja, de kan lastes opp til Commons. Jeg prøvde med det første av dem nå, men får Error! Failed to connect to 'mysql'! Please try again later. We are sorry for the inconvenience. med Toolserveren, det fikses sikkert i løpet av kort tid. Jeg kan lage en egen kategori og legge dem der når de er lastet opp. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 25. jul 2013 kl. 21:55 (CEST)
BLIX FIKK IKKE BLI PREST...? rediger
Blix søkte om Presteembete, men Biskopen avslo søknaden...?– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.191.157.19 (diskusjon · bidrag) 28. jul 2013 kl. 11:52 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Jeg forstår ikke hva det vises til her, gjelder det Elias Blix? I så fall helt ukjent for meg, og jeg kan ikke huske at det var nevnt noe slikt i Aschims omfattende biografi. Finn Rindahl (diskusjon) 28. jul 2013 kl. 18:18 (CEST)
Hi!
Could someone with take a look in the talk page linked above? Thanks! Helder.wiki (diskusjon) 30. jul 2013 kl. 15:59 (CEST)
Dinosauragurker rediger
I agurktider som dette vil jeg slå et slag for dinosaurer. Ettersom dinosaurer er utdødde er tegninger og illustrasjoner noe av det nærmeste vi kommer. Ettersom Wikipedia er verdens største kunnskapsbase er Wikipedia også stedet for de som virkelig liker dinosaurer, noe som sikkert irriterer de få som har lagt Wikipedia for hat. Dem om det.
En av de virkelig proffe dinokunstnere er Nobu Tamura. Tamura har laget utallige illustrasjoner som er lagt ut til fri bruk under en Creative Commons-lisens på nettstedet. Tamura jobber til daglig som fysiker i California. Fritiden sin bruker han til å lese forskningsartikler og annen paleontologisk litteratur, for så å bringe dinosaurene til live. I tillegg hva som ligger spredt rundt i katalogsystemet på Wikipedia Commons, har han egen portfolio her.
Forskning.no har en egen artikkel om dinoillustrering. For dette er ikke bare kunst, men også et fag, må vite. Det er ikke nok å tegne flest mulig tenner. Her skal det ligge kunnskap bak, også det miljø og omgivelser som dinosauren står i har betydning og må være korrekt. Nobu Tamura er ikke den eneste som finner verdi og mening i å gi Wikipedia dinokunst, også følgende gjør det samme: Matt Martyniuk; Stephen O'Connor; Stanton Fink; John.Conway; Benjamin de Bivort; Mariana Ruiz Villarreal og mange andre.
Som alltid synes jeg det er like imponerende hver gang at så mange bruker sin tid, sin kunnskap og sitt talent til å bidra til Wikipedia, og ikke bare med artikler, men også med illustrasjoner som i tillegg kommer resten av samfunnet til gode, eksempelvis Forskning.no. Fortsatt god sommer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 15:03 (CEST)
La til bilde, er det korrekt? rediger
Fant et bilde som tilsynelatende er av forfatteren Kaj Skagen og la det til artikkelen om han, men fint om noen kan bekrefte at det er korrekt. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 23:07 (CEST)
- http://www.frilyntfolkehogskole.no/2010/12/ulykkelege-materialistar.html Haros (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 23:49 (CEST)
Artikkel i søkefeltet rediger
Hei, jeg er ny her på Wikipedia, og har fått besvart drøssevis av spørsmål ved å snoke rundt på nettet, men dette har jeg ikke funnet helt ut av enda. Når jeg oppretter en ny artikkel har jeg forstått hvordan jeg skal lenke den opp mot artikler om samme tema fra andre land, men hvis jeg søker på artikkelen min i søkefeltet, kommer det ikke opp som et forslag. Jeg skrev nettopp en om "Conflict: Global Storm", og for å finne den må man skrive inn hele tittelen og trykke "enter", og der kommer det opp "Siden: --'--", og under der mange andre forslag.
Er det noe spesifikt jeg må gjøre med artikkelen min slik at den kommer opp som et forslag når jeg skriver f.eks. "conflict" i søkefeltet? Takk for svar! :) Ludvik B. (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 22:51 (CEST)