Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/mars
Nasjonsflagg på fødested/dødsted rediger
I en del biografier er det satt på nasjonsflagg i biografiboksen både på fødested, dødssted og nasjonalitet. I svært mange tilfeller blir det tre identiske flagg. Er det kun jeg som synes dette blir litt voldsomt? Det er fint med litt visuelle virkemidler, men i dette tilfellet mister en sammenhengen. Et alternativ er å bruke kommunevåpen for føde- og dødssted. Da kan leseren uansett klikke seg frem til kommunen for å se landet om han/hun er usikker på dette. Ellers tror jeg vi kanskje med fordel kan fjerne visuelle markører på føde- og dødssted. — Jeblad 28. feb 2010 kl. 15:44 (CET)
- Kanskje kan bruken av slike flagg begrenses til tilfeller hvor fødested/dødssted avviker fra personens nasjonalitet? Dette kunne også gjelde for innledningen i biografiartikler, at fødeland kun oppgis der hvor det avviker fra nasjonalitet, altså "XX (født 1. januar 1970 i Malmö, Sverige) er en dansk ...", men "XX (født 1. januar 1970 i Malmö) er en svensk ..." Wikijens 28. feb 2010 kl. 17:25 (CET)
- Dette har blitt diskutert tidligere og konklusjonen hos de fleste var at det var uønsket med flagg i biografiinfobokser. Jeg tror ikke man trenger å nevne landet i innledninger der hvor det opplagt for de fleste lesere hvor stedet ligger: De fleste leserne vet at Malmö ligger i Sverige, og ikke i Danmark, og vet man det ikke så finner man det ut om man klikker på lenken. Om en person ble født i Malmö på den tiden da Skåne var dansk så kan man gjerne presisere det. I infoboksene bør man, etter mitt syn, ha "<sted>, <land>" (uten flagg). Erik F 1. mar 2010 kl. 10:19 (CET)
Overvåkningslisten min er ekstremt tregt – et eller annet script tar år og dag (i hvert fall et minutt eller to) rediger
Når jeg stopper lastingen av Spesial:Overvåkningsliste får jeg følgende melding «A script on this page may be busy, or it may have stopped responding. You can stop the script now, or you can continue to see if the script will complete. Script: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MediaWiki:Gadget-show-ip-blocks.js&action=raw&ctype=text/javascript&urid=257z23_4283833:143». Hva betyr dette? Er det jeg som har skrudd på en funksjonalitet i Spesial:Innstillinger? nsaa (disk) 1. mar 2010 kl. 10:12 (CET)
- Du har nok krysset av for «Styling: Legger til en fargebakgrunn for uinnloggede endringer i Spesial:Siste endringer og Spesial:Overvåkingsliste dersom IP-en har vært blokkert tidligere (under utvikling).» ... Den gjør en del oppslag som kan ta litt tid. Stigmj 1. mar 2010 kl. 10:19 (CET)
- Indeed. Jeg prøvde den funksjonen en dag eller to, og min erfaring med den tilsier at «litt tid» er et understatement. — the Sidhekin (d) 1. mar 2010 kl. 11:06 (CET)
- «Ta' 10 af farten» het det vel i den gamle kampanjen til det danske Rådet for Større Færdselssikkerhed. Jeg vet ikke om den var vellykket, men om dere tar ti (tusen) av overvåkning, så kanskje dere ikke krasjer i alle fall. (Men da blir det fort et spørsmål om hva man har mest nytte av) Ooo86 1. mar 2010 kl. 11:35 (CET)
- Dette scriptet analyserer de oppføringene som listes i den synlige delen av lista, så om du har 50 eller 5000 på lista spiller liten rolle om det bare er 50 som vises. ~Det er da de 50 som vises som sjekkes og det er denne prosessen som er nokså langsom. — Jeblad 1. mar 2010 kl. 11:46 (CET)
- En liten presisering: Dersom du har 50 oppføringer som vises og det er 50 forskjellige brukere/IP'er som har utløst disse endringene, så vil scriptet sjekke alle disse 50 brukerene/IP'ene (dvs. 50 forskjellige oppslag, noe som vil ta litt tid). Dersom en enkelt bruker derimot står for flere av endringene (og dermed oppføringene i lista di), så vil disse kun sjekkes én gang. Altså dersom du har 50 oppføringer som vises og kun to forskjellige brukere som har utløst disse, så vil scriptet kun utføre totalt to oppslag, ett for hver bruker. Stigmj 1. mar 2010 kl. 12:06 (CET)
Eurovision Song Contest rediger
Jeg har stilt dette spørsmålet før, men jeg fikk ikke nok klarhet. Kan sanger som har fått en svakere plassering i finalen inkluderes i norsk Wikipedia? Engelsk og portugisisk Wikipedia har også med sanger som kom lenger ned på listen. Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 1. mar 2010 kl. 18.37
- Samtlige av sangene i ESC har sannsynligvis blitt tilstrekkelig over hele Europa, gjennom ESC, nasjonale finaler, TV, radio osv. Derfor mener jeg at man bør kunne inkludere alle ESC-sanger. Bare tenk på Sámiid Ædnan (16/19) fra 1980 ... Mitt råd er å bruke {{ikkerød}} i artiklene om de enkelte finalene, f. eks. som på Eurovision Song Contest 1989. Erik F 1. mar 2010 kl. 18:52 (CET)
- Det er finalister i de nasjonale finalene du snakker om? For bidrag i den internasjonale konkurransen (finale/semifinalen) bør vel være greie å skrive om - det er jo bare ett per land. Ooo86 1. mar 2010 kl. 18:55 (CET)
- Ja, jeg mener bidrag i den internasjonale konkurransen, altså ESC. 8. plass i Melodi Grand Prix 1996 mener jeg er heller tvilsom. Erik F 1. mar 2010 kl. 19:47 (CET)
- Sanger kan jo være inklusjonsverdige selv om de ikke har vært med i ESC. Det klareste man kan si er kanskje at sanger som ikke har vunnt en nasjonal finale normalt ikke vil være relevante her på bakgrunn av ESC alene. (?) Ofte kan jo flere finalesanger bli populære, og da blir det jo gjerne noe i tillegg å vise til. mvh Ooo86 1. mar 2010 kl. 21:14 (CET)
- Da tror jeg i hvertfall at vi to er enige. Erik F 2. mar 2010 kl. 20:55 (CET)
- Sanger kan jo være inklusjonsverdige selv om de ikke har vært med i ESC. Det klareste man kan si er kanskje at sanger som ikke har vunnt en nasjonal finale normalt ikke vil være relevante her på bakgrunn av ESC alene. (?) Ofte kan jo flere finalesanger bli populære, og da blir det jo gjerne noe i tillegg å vise til. mvh Ooo86 1. mar 2010 kl. 21:14 (CET)
- Ja, jeg mener bidrag i den internasjonale konkurransen, altså ESC. 8. plass i Melodi Grand Prix 1996 mener jeg er heller tvilsom. Erik F 1. mar 2010 kl. 19:47 (CET)
- Det er finalister i de nasjonale finalene du snakker om? For bidrag i den internasjonale konkurransen (finale/semifinalen) bør vel være greie å skrive om - det er jo bare ett per land. Ooo86 1. mar 2010 kl. 18:55 (CET)
Kommentar fra Petter Henriksen, SNL rediger
I dagens utgave av Aftenposten har Petter Henriksen fra Store norske leksikon et gjensvar til Erlend Bjørtvedt hvor han hevder at SNLs «fagfolkmodell» fungerer, han argumenterer også for at SNL er nødvendig og bør få midler til videre drift. Ulf Larsen 25. feb 2010 kl. 15:30 (CET)
- Fungerer? Interessant. Hvorfor får de da ikke oppdatert det de kaller «kvalitetskontrollerte artikler»? Fant en idag, der de bare bommet med 8 år på faktisk etableringsår for et forlag. Fungerer? Kvalitetssikret? Mais oui! Wonne 25. feb 2010 kl. 16:27 (CET)
- Henriksen tar en rekke, lettvinte snarveier i sitt innlegg og søker å forsterke myter om SNLs fortreffelighet, uunnværlighet og wikipedias underlegenhet. Men manglende aktivitet fra SNL-brukere har ikke nødvendigvis sammenheng med tid, men kan like gjerne skyldes at SNLs «profesjonistmodell» ikke er motiverende for frivillige dugnadsarbeidere - slike som vi er mange av på Wikipedia. Det kan altså godt være at «fagfolkmodellen» er feil og ikke-fungerende i dagens mediabilde?
- Det er ikke nødvendigvis av nasjonal viktighet at SNL stiller med ”fagfolk som kan stilles til ansvar” og det er også lettvint å fastslå at SNL er en ”nasjonal institusjon”.
- Leksikonet har riktignok en nesten 100-årig historie, men liv skapes i nåtid, ikke i fortid. Og når så man at fagfolk eller andre ansvarlige "stilles til ansvar", innrømmer feil og korrigerer feil?
- I forhold til læresteders og forskningens behov for sitering har wikipedia funksjonalitet som overgår SNL. Honorering og synlig kreditering er ikke nødvendigvis de eneste motivasjonsfaktorer for bidragsytere - wikipedias vekst og suksess viser det motsatte helt klart. Alle, ikke bare bibliotek har behov for kvalitetssikrede, autoritative kilder. Kontroll og dobbeltsjekk er alltid nødvendig, også i forhold til fagfellevurderte studier - og SNL kan ikke uten videre utstede en universell garanti for sin kvalitetssikring.
- Hvordan kan SNL gi et mer høyverdig bidrag til norsk språkpolitikk enn det wikipedia kan? Vi arbeider kontinuerlig med utvidelser av antall artikler på så vel bokmål/riksmål som nynorsk og norsk terminologi, korrekt typografering og godt språk er blant fokuspunktene i arbeidet.
- Hvordan kan SNL representere det flerkulturelle (og flerspråklige) bedre enn wikipedia?
- Det kan være korrekt at SNLs fagfolkleksikon synliggjør makt. Men kan wikipedia sies av være ” styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser”.
- Og er det korrekt å anta at wikipedia ”ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon”?
- Jeg får en følelse av at Henriksen seiler etter et kart som ikke er helt oppdatert, men likefullt navigerer videre for fulle seil på en værmelding som ikke er oppdatert på lang tid. 91 25. feb 2010 kl. 22:31 (CET)
- Fagfolkmodellen til SNL gjør en kraftig avskjæring av tilgjengelige bidragsytere, uten at de som melder seg er tilsvarende mer produktive. Sammen med påstandene om at disse fagfolkene alene skal borge for kvalitet så ender en i en ond sirkel, man må ha fagfolk for å opprettholde kvalitetene samtidig som fagfolkene ikke produserer nok til å opprettholde leksikonet som et troverdig alternativ.
- Høyere kvalitetssikring er interessant, men kvalitet kommer ikke bare av at personer kan stilles til ansvar, det kommer av en vedvarende og grundig prosess hvor feil rettes. På dette punktet ser det ut som om Store Norske har feilet. Prosessen med å få rettet feil er langt mer åpen på Wikipedia og selv om den kan være belemret med mye feil så finnes den. Skal jeg synse om fremtiden så tror jeg veien å gå er enda større transparens i feilretting og å involvere leserne i enda større grad. Store Norske har et sort høl hvor en putter inn forespørsler om feilretting og så skjer det ingenting før artikkelen en dag er endret, vi spikrer opp en notis om at «her kan det være feil» og diskuterer så busta fyker.
- Hvordan vi lager vår encyklopedi er noe både Henriksen og mange andre har litt vanskelig for å få tak på. Det virker som det har spredd seg to idéer om Wikipedia; den ene er at vi er styrt fra USA, den andre at vi ikke har styring og kontroll overhodet. De enkelte prosjektene har en forum-lignende styringsform, men kan gå videre selv om bare deler av nettsamfunnet er enig om veien videre. Dette gjør at et prosjekt som bruker norsk språk i hovedsak vil bli styrt fra Norge, men det vil bli produsert på en plattform som er driftet i USA. Dette har både fordeler og ulemper, men at vi pålegger oss selv et internasjonalt fokus er neppe noe jeg vil si er uheldig. Vi skal skrive nøytralt og objektivt, vårt mål er ikke å glorifisere Norge og norske forhold.
- Når det er sagt så håper jeg at det veldig gode og omfattende stoffet som finnes i Store Norske kan tas videre i en eller annen form og at Kunnskapsforlaget kan hente ut noe av de store summene som er nedlagt i dette verket. Samtidig så håper jeg at Wikipedia og Store Norske håndteres på en likeverdig måte fra statens side, vi jobber begge for å utbre kunnskap selv om virkemidlene er litt forskjellige. — Jeblad 26. feb 2010 kl. 00:56 (CET)
- Godt sagt av begge. Finn Bjørklid 27. feb 2010 kl. 02:05 (CET)
«Dybde fremfor bredde», nytt bra innlegg av Erlend Bjørtvedt i Aftenposten om SNL og Wikipedia. Kanskje neste steg blir å få de to herrer sammen for en debatt? Kan det være noe for NRK, eller TV2? mvh - Ulf Larsen 2. mar 2010 kl. 20:58 (CET)
- Siste avsnitt i innlegget fra Jeblad over støttes. Tinget kritiserer SNL og hevder at Wikipedia er størst. Likefullt gir dybdeartikler i SNL et verdifullt tilskudd til hverdagsstoffet i Wikipedia for brukere som via søkemotor kan velge fra et utall av kunnskapsbaser. Vi har råd til aviser som får pressestøtte og bør også ha råd til flere ulike digitale offentlige kunnskapsbaser. Kunnskapsforlaget har gjort en god jobb til nå og vil sikkert finne en utvei for å overleve. SOA 3. mar 2010 kl. 08:50 (CET)
Oppdatering av bokser rediger
Det har vært presidentskifte i Ukraina. Artiklene om Viktor Janukovytsj og Viktor Jusjtsjenko har bokser i margen til høyre. Disse trenger oppdatering som angir status som nåværende/tidligere president og forgjenger/etterfølger. Finner ikke ut hvordan jeg gjør det. Kan noen hjelpe? Orzada 2. mar 2010 kl. 14:37 (CET)
- Oppdatert. Vidarfe 3. mar 2010 kl. 10:47 (CET)
Kategorisering av sanger rediger
Så nettopp på Kategori:Sanger etter artist, og ser at de finnes forskjellige typer å kategorisere sanger på. I hovedsak går dette i Kategori:Sanger av Pantera og Kategori:Queen-sanger. Dette kan fort bli rotete og ende opp med doble kategorier. Er det mulig å få standardisert dette? Jeg ser at det samme går igjen under Kategori:Musikkalbum etter artist, med samme formatering. Personlige mener jeg det ser best ut med "Musikkalbum etter ****". Jeg har ingen forklaring, og om det er mer korrekt, språklig sett, med en bindestrek, bøyer jeg meg for det. Ville bare se hva folk flest mente. Det er vel ikke en vanskelig jobb for en person som har en bot å endre på disse kategoriene?
Og mens jeg har dere her, så kan jeg også finne ut følgende: Musikkartist/Musiker/Musikkgruppe eller band? Jeg ser at både gruppe og band brukes flittig om hverandre, noe som fører til litt forvirring når jeg lager nye artikler om nettopp musikk. Hva er mest rett? Hva bør brukes? Da tenker jeg i sammenhenger som "Band fra USA" eller "Musikkgrupper fra USA", ikke "Heavy metal-band", da det ikke hadde passet med "heavy metal-musikkgruppe". Kristoffer A Giljeskrik! 3. mar 2010 kl. 00:31 (CET)
- Hvis du tar utgangspunkt i kategorien Musikkgrupper er mye gjort, selv om det heller ikke her er helt konsekvent navnbruk (eks. punkband vs. popgruppe). Bruker du i tillegg Cat scan får du enda bedre oversikt over kategoristrukturen som finnes idag.
- Når det gjelder kategorisering av sanger, så er det et litt betent tema, for eksempel sangen I Won't Dance som er kategorisert både som Frank Sinatra-sang og Fred Astaire-sang, mens den er komponert av Jerome Kern og skrevet tekst til av Oscar Hammerstein II og Otto Harbach. Til sammenligning er Imagine (sang) kategorisert som sang av John Lennon, og her er sangen både skrevet og innspilt av John Lennon. Skal vi følge den engelske standarden bør artikkelen både ligge i kategori John Lennon-sanger og Sanger skrevet av John Lennon, evt. kan sistnevnte splittes på Sangtekster skrevet av John Lennon og Melodier komponert av John Lennon. Sistnevnte kan også bli et problem, da eksempelvis sangen Barn Jesus i en krybbe lå har minst 3 forskjellige melodier og ditto komponister. Noen har såvidt begynt på en slik struktur, se Kategori:Sanger etter låtskriver, og i noen grad også Kategori:Sanger etter produsent hvilket jeg synes er en dårlig idé, da en sang stort sett vil ha forskjellig produsent hver gang den spilles inn. Begrepet Låtskriver er også et for vagt begrep som ikke klart definerer om det er tekst eller melodi som er skrevet (eller begge deler). Antagelig ville den mest utvetydige kategoriseringen være å bruke Sanger innspilt av Frank Sinatra fremfor Frank Sinatra-sanger. Da vil sangen Deuce som idag er kategorisert som Kiss-sang istedet bli liggende i kategoriene Sanger innspilt av Kiss, Sangtekster skrevet av Gene Simmons og Sanger komponert av Gene Simmons. Som nevnt, dette er et vanskelig emne der vi helst også bør unngå 30 kategorier på samme artikkel. -- cavernia -- 3. mar 2010 kl. 10:48 (CET)
Koordinat plassering rediger
Tidligere i år ble koordinater flyttet ned under artikkel tittellinjen, men nå er koordinatene igjen kommet opp over linjen. Er det et problem med «250 000» infoen å gjøre (ser slik ut da koordinatene flytter dersom infoen lukkes) eller har det vært slik i flere dager uten at jeg har sett det? Uansett synes jeg flyttingen var en forbedring og jeg håper at problemet fikses av en kyndig. Mvh Prillen 3. mar 2010 kl. 10:58 (CET)
- Absolutt posisjonering av en boks (koordinater) relaterer til ytre boks med posisjonering (content). Mener det er de navngitte boksene i dette tilfellet, men sjekk før du prøver å endre plasseringen. — Jeblad 3. mar 2010 kl. 21:58 (CET)
AnbefalingsBot - Vil du være testbruker? rediger
Jeg jobber for tiden med å få programvaren som kjører SuggestBot på engelske Wikipedia til å fungere her. Til dette har jeg registrert brukeren AnbefalingsBot, og som det går frem av min egen diskusjonsside fungerer boten såpass at den kan poste anbefalinger.
Vi er litt usikre på kvaliteten på disse anbefalingene, og jakter derfor på en håndfull erfarne brukere som kunne tenke seg å få anbefalt noen artikler de kan redigere, for så å gi oss tilbakemeldingen på kvaliteten. Med kvalitet menes i denne sammenhengen om de artiklene du får anbefalt faktisk er artikler du kunne tenke deg å redigere, og om de matcher temaene i artiklene du allerede har redigert.
For ordens skyld kan jeg også nevne at jeg kommer til å skrive om malene for anbefalingene i løpet av uken, da språket bærer preg av en kjapp oversettelse fra engelsk.
Skulle det være noen spørsmål er det bare å ta kontakt!
Nettrom 3. mar 2010 kl. 21:30 (CET)
- Bra initiativ!
— Jeblad 3. mar 2010 kl. 21:55 (CET)
- Høres moro ut dette. Jeg kan godt være forsøkskanin, jeg! Kristoffer A Giljeskrik! 4. mar 2010 kl. 00:21 (CET)
- Kjempestas at dere stiller opp! AnbefalingsBot har nå vært ute en tur og anbefalt noen artikler. Om det passer bedre å flytte tilbakemeldinger over til Brukerdiskusjon:AnbefalingsBot så er det helt i orden for meg, jeg overvåker den sida også.
- Og takk for hjelpen med krysslinken til enwp, nsaa! Jeg prøvde selv da jeg lagde bruker-siden, men endte bare opp med iw-linker, da jeg ikke var smart nok til å google etter interwiki-hjelp. :) Nettrom 4. mar 2010 kl. 16:16 (CET)
- Du kan kjøre den på meg og om du vil. Jeg har stort sett bare patruljert i det siste, noe som sikkert kan forvirre et stakkars script... Mvh 3s 4. mar 2010 kl. 16:27 (CET)
- Høres ut som et passende test-case, ja. Og igjen takk! Anbefalingene er nå ankommet, nysgjerrig på om de er helt på jordet eller ei. :) Nettrom 4. mar 2010 kl. 16:39 (CET)
- Jeg kan også gjerne være testbruker, for dette høres ut som et veldig spennende og nyttig prosjekt.Kooper 4. mar 2010 kl. 16:42 (CET)
- Flotte greier, takk skal du ha! Anbefalinger er sendt, og jeg ser at vi har litt æøå-problemer. Har notert det på listen over ting som må fikses. :) Nettrom 4. mar 2010 kl. 17:18 (CET)
- Hei Nettrom, om du modifiserer kildekoden, anbefaler jeg å tillegge mindre endringer / tilbakestillinger mindre vekt enn hva SuggestBot gjør. Mine SuggestBot-anbefalinger var sterkt preget av områder hvor jeg hadde tilbakestilt mye vandalisme - som ikke nødvendigvis samsvarer med mine interesseområder som skribent :) decltype (kontakt) 4. mar 2010 kl. 16:36 (CET)
- Det er et godt poeng, ja. Skal sjekke opp dette og høre med ForteTuba om hvordan dette slår ut, og hva vi eventuelt kan gjøre med det. Er enig med deg om at det ikke bør gis særlig vekt, men er usikker på hvordan det påvirker anbefalingene i andre tilfeller, så det må grubles litt på saken. Nettrom 4. mar 2010 kl. 16:47 (CET)
Oversettelse av «post-normal science» rediger
Er det noen som kjenner til en god oversettelse av begrepet «post-normal science». Fenomenet er beskrevet på engelskspråklig Wikipedia i artikkelen en:Post-normal science. Selv heller jeg mot «postnormal vitenskap», men har rett og slett ingen anelse. Har vi noen filosofer blant oss som kjenner til området? Jeg kom over begrepet i forbindelse med denne Jerome Ravetz. nsaa (disk) 4. mar 2010 kl. 13:37 (CET)
Hei, trenger noen innspill på denne. Utdrag fra diskusjonssiden:
«Hei!
Artikkelen som ligger her er foreldet, ettersom det gamle selskapet ved navn terra markets ikke finnes lengre. Orion Securities byttet navn til Terra Markets i går, dermed blir den gamle artikkelen om terra Markets helt feil.
Jeg synes derfor det er riktig å rette opp faktaopplysningene her.
-Gudrunn Anita»
En artikkel hos oss kan vanskelig være foreldet, men hvordan foreslår dere at vi løser dette? Mener det ikke blir riktig å fjerne all informasjon relatert til Terra-skandalen. Jeg ser at Orion Securities eies 100 % av Terra-Gruppen. Hvordan løser vi dette problemet med navnskifter? Christoffer 4. mar 2010 kl. 13:45 (CET)
- Det er ikke riktig å fjerne infoen om denne skandalen bare fordi firmaet bytter navn ... Legg inn et avsnitt om navnebyttet er sikkert lurt. nsaa (disk) 4. mar 2010 kl. 15:34 (CET)
- Helt enig med Nsaa - Forslag:
- a) Behold alt som det er, ikke kluss for mye med med før- og nå-avsnitt, men gjør det klart at det nyoppståtte Terra markets ikke er samme juridiske entitet. Dette kan godt indikeres i ingressen, og fordypes i sluttlinjene.
- b) Dersom nydannelsen allerede ansees verd en artikkel, flytter vi «gamle Terra Markets» til «Terra Markets I». Historikken følger selvsagt denne artikkelen. Vi sørger for relevant lenking mellom denne versjonen, Terra Securities og Terraskandalen. Ny artikkel opprettes på gammelt navn, slik at nydannelsen ikke hefter ved skandalen.
- c) begge sider må likevel ha relevante lenkinger til hverandre. TorSch 4. mar 2010 kl. 17:21 (CET)
- Navnebytte hvor et «nytt» selskap rulles inn for å overta et gammelt merkevarenavn, men uten deres forpliktelser. Når noen overtar merkevare for et gammelt firma så mener jeg vi omtaler merkevaren. I dette tilfellet gjør vi greie for eierskapet til det nye selskapet, samtidig som vi også gjør greie for eierskapet til selskapet som tidligere hadde navnet. Jeg tviler på om Terra-gruppen liker dette, men vi skal omtale historikken til merkevaren og historikken til selskapene. — Jeblad 4. mar 2010 kl. 17:26 (CET)
- Gode tanker. Et mulig alternativ: Opprett Terra Markets (2010) for det nye selskapet, og la artikkelen om det gamle selskapet ligge på Terra Markets inntil det nye har gjort seg like bemerket. :) — the Sidhekin (d) 4. mar 2010 kl. 19:35 (CET) Kan vi? Vær så snill? :-)
Jeg tror det greieste kunne være to artikler her. Jeg tror vi kan gå for å opprette Terra Markets (2010) og legge til en lenke til denne på Terra Markets. Jeg setter igang med dette. Christoffer 5. mar 2010 kl. 08:56 (CET)
- Jeg har opprettet artikkelen Terra Industries. SOA 5. mar 2010 kl. 08:22 (CET)
Når enden er bra rediger
…noe nær enden i alle fall. Bruker en stoff fra Wikipedia så er det ikke alltid at vandalismepatruljører har ryddet opp etter drittungene! Ta en titt på Aftonbladet Fotboll: "Hugo penis licker" svensk förbundskapten… — Jeblad 3. mar 2010 kl. 22:04 (CET) (Borte nå! [1][2][3])
- Bare delvis relatert, men vi mangler bilde av Erik Hamrén. Trøndere, skjerp dere! Finn Bjørklid 4. mar 2010 kl. 15:54 (CET)
- Humre, humre, Nettavisen, Dagbladet, TV2 Sporten, Fædrelandsvennen og Aftenposten. — Jeblad 5. mar 2010 kl. 14:08 (CET)
Metode for å lokalisere lenker til omdirigeringer rediger
Jeg lurer på om det finnes noen effektiv metode å lokalisere lenker i en artikkel som peker til omdirigeringssider fremfor den korrekte stavelsen av artikkelen. Eksempelvis er det 7 omdirigeringssider til Darja Domratsjeva med forskjellige transkripsjoner (eks. Darya Domracheva og Darija Domratsjeva), og det er helt OK forat man skal finne frem til artikkelen enklest mulig. Imidlertid er det mange artikler hvor det er linket til en av disse omdirigeringene, dvs. feil stavelse av navnet i artiklene. Det er enkelt å lokalisere disse via denne personens artikkel, men særlig i sportsverdenen er det mange sider som inneholder lister med navn, og det er da ønskelig å ta alle rettelsene samtidig. Metoden jeg har brukt så langt er å lime koden inn i Notepad og erstatte [[ med {{b| og ]] med }}. Ved å forhåndsvise denne teksten i en kladd vil jeg få opp antall bytes hver artikkel inneholder, og artikler på under 100 bytes er da antagelig omdirigeringssider. Dette kan imidlertid være tungvint, da mye formatering samtidig går tapt i en slik søk/erstatt-prosess, særlig ved bruk av tabeller. Noen andre som har noen triks i ermet? Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å la en bot gjøre slike erstatninger, da man eksempelvis ikke ønsker å erstatte Lindsey Kildow med Lindsey Vonn i de artiklene som beskriver hennes prestasjoner før hun giftet seg. -- cavernia -- 3. mar 2010 kl. 09:57 (CET)
- Popups er et skript som gjør at slike lenker kan identifiseres meget raskt (på en.wp kan det også fikse disse med et klikk, men dette virker ikke på no). Jeg pleier selv å rette slike lenker når jeg ser dem, men det finnes også argumenter imot; for mer info, se en:WP:R2D. decltype (kontakt) 4. mar 2010 kl. 19:12 (CET)
- Nei, det er absolutt ikke nødvendig å rette [[skihopper]] til [[skihopping|skihopper]], men mange omdirigeringer er regelrette feilstavelser. Eksempelvis er det ikke greit å skrive Oksnes i en artikkel som omhandler Øksnes selv om man ved å bruke lenken havner på riktig sted til slutt. I sistnevnte eksempel er det også en artikkel lenke til navnet Oksnes, og i dette tilfellet blir man omdirigert feil. I tillegg er det svært mange artikler som har lenker til pekersider istedet for den korrekte artikkelen. En popup-funksjon ville ha forenklet arbeidet med å unngå dette, så synd dette ikke fungerer på norsk wikipedia. -- cavernia -- 6. mar 2010 kl. 11:10 (CET)
Siste melding fra samtidskunsten rediger
Vi må ta mer hensyn til samtidskunstnere. Ikke slett artikler som opprettes på bakgrunn av utstillinger i kunstinstitusjoner og gallerier, meritterte kunstnere, medieomtalte kunstnere, til sammen en hel del kunstnere som bør noteres på Wikipedia. Det er ikke bare jeg som sutrer. Kuratorer, gallerister, mine medsammensvorne, deres samarbeidspartnere, til og med kunsthistorieinteresserte har fått nok - jeg kan gjerne regne meg medskyldig. Begynn med å bry dere om de viktige tingene som skjer her til lands og ute i verden. Bjarne Melgaard har like mye å si som Ole Jørgen Næss og vice Munch versa. Takk for interessen allerede. :-) Christian G 4. mar 2010 kl. 17:04 (CET)
- Christian Jeg deler din bekymring her. Nina 4. mar 2010 kl. 17:31 (CET)
- Få storavisene til å skrive om dem, så kommer de nok gjennom nåløyet her også. :) — the Sidhekin (d) 4. mar 2010 kl. 19:32 (CET)
- Jeg er velg, veldig enig med Christian. Jeg liker ikke at noen mener enkelte gallerier er mer meritterende enn andre og at enkelte uttrykksformer er bedre/finere/viktigere enn andre. Snakka med en fyr på Kunstakademiet som mente omtalen nå var veldig skjev, uten at han ville presisere det noe nærmere utover at enkelte kunstdisipliner fikk uforholdsmessig mye omtale. Vi skal omtale det som skjer, og medieomtale er i den sammenheng viktig, vi er ikke et forum for kunstkritikk. Overlat kunstkritikken til de som har greie på det, ikke lek kunstekspert utfra Google-treff. Det kan være lurt å ta en titt på hvordan Lars Hertervig og Edvard Munch ble omtalt av samtiden for å komme litt ned på jorda i forhold til egne vurderinger av «god kunst». — Jeblad 4. mar 2010 kl. 19:36 (CET)
- Christian er tar opp et problem som er ganske viktig: Dekning av samtidskunstnere. Jeg ser at enkelte bidragsytere allerede har blåst opp kunstnere med heller lite å vise til. Oplysninger i aviser, basert på kunstnerens egne uttalelser brukes som kilder. Dette problemet kan løses ved at man er nøye med å få med lister over meritter som separtatutstillinger, kollektivutstillinger, juryerte årsutstillinger, offentlige innkjøp,utsmykkingsoppdrag, stipendier, studieopphold osv. som vil gi nokså klare indikasjoner på vedkommedes aktivitet og betydning. Det kan ikke være så viktig at den enkelte kunstner er en celebritet som ofte figurerer i media. Dessverre er det slik at enkelte, kjente gallerier er mer meritterende enn andre. Men slik er det. Utstillinger der gir i seg selv anerkjennelse fra kunstinstutisjonen. Kunsten er et marked som alle andre, og med et betydelig innslag av spekulasjon. Nå er det slik det er bare tiden som kan avgjøre hvilke kunstnere som blir stående i historien. Wikipedia skal ikke avgjøre hvem som er store og små kunstnere. La dem få sine artikler og la merittlistene tale for seg selv.Frode Inge Helland 5. mar 2010 kl. 10:46 (CET)
- En ting jeg snakket med fyren på Kunstakademiet var hvordan vi kan vurdere kunst og kunstnere etter objektive kriterier. Dette er spesielt vanskelig fordi en del kunstnere skyr pressen og ønsker å oppnå berømmelse som ukjent kunster som sulter ihjel i sin genialitet. Det er en spøk, men realiteten er at det er ekstremt vanskelig å finne biografiske opplysninger om enkelte kunstnere. Vi kan ofte finne annonsering av utstillinger, men desto mer utkant desto mer omtale av små filleutstillinger men samtidig kan et bakgårdsgalleri være mer meritterende på ryktebørsen enn vi er klar over. Innkjøpt kunst er en mulighet, men kunst kjøpes ofte til offentlige bygg utfra hem som kjenner hvem, og ikke minst om vedkommende bor i kommunen. Omtale av kunstneren eller et verk i en avis er ofte en god pekepinn om den er på et tidspunkt når det ikke er en utstilling på gang. Gjentatte utstillinger er interessant, spesielt om det skjer over flere år. Enkelte medlemslister over kunstnere kan også være et godt utgangspunkt, men der kan det være folk som er med på grunn av andre forhold enn deres kunstneriske evner. En del organisasjoner er okså ekskluderende, og et anslag jeg har hørt er at omkring 40% av kunstnerne mangler registrering i noen offisiell kunstnerorganisasjon. — Jeblad 5. mar 2010 kl. 14:49 (CET)
- Det Sidhekin ikke vet, er at storavisene skriver om dem. Tommy Olsson skriver om dem. Og kunst- og kulturinteresserte vet bedre enn de fleste at de har noe å si. Kunst stilles ut på hverdager og i helgene, Documenta, tegneseriefestivaler og biennaler. Verden er stor, kunst er et stort område. Trenger ikke gjelde bare kunst og Olsson, hva vet jeg. Christian G 5. mar 2010 kl. 20:03 (CET)
- Det er mye jeg ikke vet. F.eks: Hvem er det storavisene skriver om, som ikke har kommet gjennom nåløyet her? — the Sidhekin (d) 5. mar 2010 kl. 20:22 (CET)
- Jeg får inntrykk av at Jeblad forsøker å framstille kunstverdenen som en hemmelighetsfull sfære som ingen riktig har full oversikt over, og bare den ekte innvidde kan forstå. Jeg håper egentlig at jeg misforstår ham.
I det praktiske livet er det ikke fullt så komplisert. Kunstsfæren eller kunst-institusjonen har noen kriterier for hvordan man kommer «innenfor». Det er noen forskjellige begreper i omløp her. Man kan være kunstner uten å kreve eller forvente godkjenningsstempel fra noen; man kan være kjent kunstner, hvis man er sensasjonell eller heldig i omgang med pressen; men for å være anerkjent kunstner innenfor kunstinstitusjonens verden finnes det et sett av definerte kriterier. På min brukerside Bruker:Orland/kunstnere finnes det en tekst av professor Gunnar Danbolt som redegjør for disse kriteriene. Mvh MHaugen 5. mar 2010 kl. 20:43 (CET)
- Jeg får inntrykk av at Jeblad forsøker å framstille kunstverdenen som en hemmelighetsfull sfære som ingen riktig har full oversikt over, og bare den ekte innvidde kan forstå. Jeg håper egentlig at jeg misforstår ham.
- Det du sier om John Erling er rent tøv. Ikke vær så nedlatende. Det har du ingen grunn til.Frode Inge Helland 5. mar 2010 kl. 20:59 (CET)
- Er nok fortsatt veldig enig med Frode og Christian, jeg kjenner begge to og de har tyngde. — Jeblad 5. mar 2010 kl. 21:14 (CET)
Christian har et viktig poeng som har skapt uendelige diskusjoner på Tinget. Artikler slettes ofte fordi administratorene ikke forstår innholdet eller de tror artikkelen ikke er leksikal. Små og ukjente sannheter er like gode som sladderet. SOA 6. mar 2010 kl. 08:40 (CET)
- (redigeringskonflikt - SOA har skjønt poenget, har han ikke?) Morten har rett i det han skriver, og dere andre like så, slik jeg ser det. Sidhekin er den som tråkket nesten utenfor, Jeblad poengterer at samtidskunstnere er en gruppe der noen er svært synlig mens andre er mer usynlige - og at «Mortens kritertier» ikke nødvendigvis er så lett å bruke. Det er bare å skrive i vei. Vi mangler helt sikker mange. Samtidskunstnere er både kjente og ukjente, de fleste er svært beviste på hvordan de ønsker å fremstå f.eks i media. Noen søker publisitet, andre i mindre grad. Men, hvem av dem som blir «stående tilbake i kunsthistorien» er ikke godt å si... Halvard 6. mar 2010 kl. 08:58 (CET)
- Nei, her på Wikipedia er ikke «små og ukjente sannheter» like gode som «sladderet». Se WP:NOT, blant annet: «Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres.» Det å være ukjent diskvalifiserer. — the Sidhekin (d) 6. mar 2010 kl. 11:14 (CET)
- At administratorer ikke finner omtale via Google betyr ikke at det ikke finnes omtale. Spesielt personer som kun har omtale i nyhetsmedia fra 70-årsgrensa når verk faller i det fri og til fremveksten av nyhetsmedia på 90-tallet er trøblete. For en tid tilbake skrev jeg om en maler som var kjent som en av de store på 80-tallet (Bjørn Fjell, se artikkelen NRK: Karl-Erik Harr for realiteten bak) og det var veldig vanskelig å finne noe som helst om han på nettet. Dette er ikke noe unntak, det er regelen. — Jeblad 6. mar 2010 kl. 11:32 (CET)
- Igjen: «Det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres.» Står ingenting hverken om «administratorer» eller «Google» – eller «nettet», for den saks skyld. Det å være ukjent diskvalifiserer – det at administratorer ikke finner omtale via Google, er noe annet. — the Sidhekin (d) 6. mar 2010 kl. 11:43 (CET)
- …men administratorer sletter fordi de ikke finner stoff via Google. ;) — Jeblad 6. mar 2010 kl. 11:45 (CET)
- Vel, det skal de ikke. Men gjør de det? — the Sidhekin (d) 6. mar 2010 kl. 12:11 (CET)
- Mitt poeng er ikke at administratorer gjør så himla mye feil, men at artikler svært ofte vurderes etter «Googleranking» og det fører galt avsted. Hvis en ikke finner noe på internett og en har en mistanke om at stoffet er relevant så bør en tenke etter om en selv er kompetent til å gjøre en kvalitativt god vurdering. Selv holder jeg jeg meg langt unna fotballstoff, selv når det dukker opp stoff om «Frederik Wankelknee»[4] og «Hugo Penis Licker»[5] [6] [7] [8] [9]. — Jeblad 6. mar 2010 kl. 11:52 (CET)
- Min erfaring er at om man oppgir kilder, ikke nødvendigvis fra Internett, men fra en eller annen bok, for eksempel Hvem er Hvem, eller en avis, med anførsel av dato og sidetall, så er det mindre risiko for at artikkelen blir slettet. Harald Haugland 6. mar 2010 kl. 13:16 (CET)
Nytt underprosjekt rediger
Cocu og jeg startet underprosjekt for Danmark for kort tid siden. Ta gjerne en titt og bli med! Underprosjekt Danmark Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 6. mar 2010 kl. 19:11 (CET)
The Music Goes Round and Round rediger
I den engelske Wikipedia-artikkelen om denne sangen er det et lengre sitat fra The New York Times fra 1936. Er det brudd på opphavsretten å ta det med i en norsk oversettelse? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 6. mar 2010 kl. 19:38 (CET)
Wikipanere forklart på en enkel måte rediger
Alt du noengang lurte på om wikipedianere; Steven Walling - Why Wikipedians are the Weirdest People on the Internet. — Jeblad 7. mar 2010 kl. 00:42 (CET)
Photoworkshop i Nyköping rediger
Det er Photoworkshop i Nyköping 2. til 5. april. Løp og meld dere på! 
— Jeblad 7. mar 2010 kl. 16:57 (CET)
Nye infoboksen klar? rediger
Hei å hå folkens nå er tiden kommet for å sette den nye infoboksen mal:Infoboks bru inn i alle bru artiklene, så nå må dere gi tilbakemelding om dere ser feil, mangler eller annet som kan forbedres på den før det er for sendt. Artikler som har infoboksen nå er Tromsøbrua, Sandnessundbrua, Håkøybrua og Kalvebakken bru. En oversikt over andre bruer får du her. --Snurre86 7. mar 2010 kl. 15:20 (CET)
- Bra jobbet! Da er det altså bare å redigere inn infobokser til denne oversikten lyser gult. -- cavernia -- 7. mar 2010 kl. 23:14 (CET)
- Takk for tipset, så vis jeg sier 18. mars starter oppdateringen så er det tid til diskusjoner osv.
Min framgangs måte når jeg oppdaterer er:
- Jeg finner vei artikkelen til brua/tunnelen her på wikipedia så jeg kan se ca. hvor den er og kan følge veien på kartet.
- Så finner jeg tunnelen på et av kartene yahoo maps, 1881 kart eller gulesider kart for å finne ut hvor tunnelen er og så bruker jeg google earth til å finne koordinatene. Kanskje ikke den beste måten, men det er slik jeg gjør det. --Snurre86 8. mar 2010 kl. 15:46 (CET)
Kvalitet på Wikipedia rediger
Interessant forskningsrapport fra University of Arizona om hva som gir kvalitet på Wikipedia og mulighet for å utvikle programvareverktøy for å fremme dette. Ulf Larsen 5. mar 2010 kl. 09:38 (CET)
- Det ser ut som rapporten blander sammen observerte effekter og årsakssammenheng, det er ikke så uvanlig i slike analyser. Det observeres at brukere handler på bestemte måter, men er det samarbeid (handlingene) det som utløser kvalitet (resultat) eller vil en bruker som skaper innhold av høy kvalitet også samarbeide med andre. I arbeidet er det observert at kvalitet og samarbeid korrelerer, noe som er naturlig, men jeg er noe usikker på om verktøy for å tvinge brukere til å gjøre bestemte tiltak skal utløse samarbeid og være selvforsterkende. Jeg mener at kvalitetsforbedrende tiltak er et gode, og samarbeidsfremmende tiltak er et gode, men noen automatikk i at det ene medfører det andre har jeg ingen tro på. Det minner litt om argumentasjonen til enkelte trafikkorganisasjoner som sier at hastighetsperre på biler skaper bedre sjåfører, mens det observerte er fall i antall alvorlige ulykker som følge av redusert hastighet.
- Det er også et annet punkt som tas opp i artikkelen, som er mest interessant fordi det er en så vanlig misoppfatning. Universitetet ønsker å bruke en wiki til sitt prosjekt iPlant fordi engelsk Wikipedia er så effektiv og har så mange bidragsytere. Nettsamfunn er utsatt for flere forskjellige avskjæringer i bidragsrommet som gjør at antall tilgjengelige bidragsytere er radikalt mye mindre enn folk later til å tro. Dette har jeg tatt opp ved en del anledninger, men det virker som om den generelle idéen er «det finnes jo så mange millioner brukere at det er sikkert mulig å finne noen tusen skribenter». Wikipedia er et prosjekt for å lage et generelt leksikon. Hvis en vil lage et spesielt leksikon skrevet av en mindre gruppe så blir bidragsrommet beskåret med to ekstra faktorer. På den andre siden så kan slike begrensinger også gi en økt motivasjonsfaktor og det kan kompensere noe. — Jeblad 5. mar 2010 kl. 11:42 (CET)
- Rapporten er svært interessant både for Wikipedia og andre digitale medier, fordi den dokumenterer flere forhold som har vært kjent lenge. Statistikken viser at digitale medier har fortrinn fremfor trykte og at sosiale medier som Wikipedia scorer høyt på både kvalitet og vekst. Rapporten har også funnet årsakene til disse gode resultatene og tiltak som kan fremme mediene ytterligere. Mange bidragsytere som viser til høy produksjon har størst betydning for et nettleksikon. Videre er enkel tilgjengelighet og lavterskel-krav til å bidra nødvendig. Wikipedia har fremdeles noe å gå på teknologisk siden mange ikke klarer å lære seg å redigere.
- De største språkversjonene og deriblant norsk Wikipedia har altså passert kritisk grense for vekst og videre vekst blir selvforsterkende. Lojale skribenter som over tid produserer artikler innen flere ulike fagfelter skaper samarbeid både innad i Wikipedia og blant brukerne slik at detaljer i artiklene blir rettet opp og nye artikler kommer til. Nettsamfunnet vet hvilke skribenter de kan stole på og gir faglige og generelle kommentarer i diskusjonsrommet. SOA 6. mar 2010 kl. 08:31 (CET)
- Jeg mener det siste er feil for anføringer på diskusjonssider kommer av hvem som kjenner hvem, det vil si hvem som har fartstid på prosjektet, og er en sekundæreffekt. Rapporten gjør det til en primæreffekt og sier at bruk av diskusjonssider er grunnen til kvalitet. Det er et tysk arbeid hvor kvalitet på artikler ble forsøkt estimert utfra flere indikatorer ved hjelp av et nevralt nett. Der ble (såvidt jeg husker) diskusjonssider brukt som en indikator, det var nokså mange slike deriblant bruk av referanser. — Jeblad 6. mar 2010 kl. 09:46 (CET)
- Har du en link til prosjektsider eller artikler fra dette arbeidet i Tyskland? Høres ut som noe jeg må sjekke ut, forskning på kvaliteten på artikler er alltid interessant. Klarte ikke å finne noe via Google Scholar eller andre kilder, men nå har jeg ikke inntatt koffein ennå. :) Nettrom 6. mar 2010 kl. 17:08 (CET)
- Først kan du se litt på Cooperation and Quality in Wikipedia av Dennis Wilkinson og Bernardo Huberman. Bakgrunnen for bruk av nevrale nett i ClueBot finner du i Automatic Vandalism Detection in Wikipedia, ett arbeid av Martin Potthast, Benno Stein, og Robert Gerling. Det er en god del publikasjoner om målbare kvalitetsfaktorer på Wikipedia, ikke alt er like bra og ikke alt er sammenlignbart. Jeg har ikke sjekket om ClueBot bruker nn-algoritmene, eller om det ble med forsøket. — Jeblad 6. mar 2010 kl. 22:39 (CET)
- Takk for linkene! Har skrevet ut artiklene og skal ta en titt på dem. Jeg har relativt god oversikt over mye av forskningen som er publisert via store konferanser i USA, mens en del av det som foregår i Europa er vanskeligere å finne. Ser ut som det går en skillelinje i Atlanteren et sted.
- Jeg tok en titt på kildekoden til ClueBot for kort tid siden, og så langt jeg kunne se der bruker den en regel-basert klassifiseringsmekanisme nå. Da jeg ikke var på jakt etter å vite hvorfor har jeg ikke lett etter årsakene til det valget. Nettrom 7. mar 2010 kl. 20:17 (CET)
- Jeg skal ha en epost ett eller annet sted hvor jeg lurer på om det er en lenke til kode, eller noe sted hvor koden er lastet opp. Det er ikke trivielt å sette opp et nevralt nett for å lære og utføre dynamisk klassifisering. At det er mye å hente på den her typen klassifikasjon er utvilsomt, jeg har drevet med slikt før, men dette er komplekst stoff og vanskelig stoff. Hvis en kan si noe konkret om klassifiseringen så får en ofte bedre resultater med klassiske analyser, men hvis en må lære klassifiseringen underveis så er kunstige nevrale nett en mulig løsning. — Jeblad 10. mar 2010 kl. 00:49 (CET)
Rydde? rediger
En artikkel merket for opprydning, fallrep, er lenket i denne avisartikkelen [10] i dag. Som så ofte er ikke dette «mitt felt», men om noen med maritime interesser leter etter noe å gjøre så er jo dette en mulig oppgave. Ooo86 9. mar 2010 kl. 13:46 (CET)
- Skal se på saken. mvh - Ulf Larsen 10. mar 2010 kl. 15:22 (CET)
Tidligere TV-programmer rediger
I mange artikler skrives det at «NN var et norsk TV-program som ble sendt på YY fra ÅÅÅÅ til ÅÅÅÅ.» (for eksempel God ettermiddag, Norge!). TV-programmet eksisterer jo fortsatt, det er ikke slettet og fjernet fra historien, men det sendes jo heller ikke lenger, så er litt usikker. Mitt spørsmål er altså: Skal man bruke «var» eller «er» når man omtaler tidligere TV-programmer? Mvh. Marius2 10. mar 2010 kl. 17:50 (CET)
- Jeg har brukt å skille mellom TV-serier og mini-serier. TV-serier som er avsluttet skriver jeg vanligvis «var», mens miniserier bruker jeg vanligvis «er». Årsaken er at miniserier ligger langt nærmere filmmediet enn TV-serier. Miniserier er ferdiginnspilte før de sendes, mens TV-serier vanligvis produserer episoder så lenge seertallene er høye. Miniserier blir ofte også utgitt på DVD slik at de får et liv etter TV-visning.Ezzex 10. mar 2010 kl. 18:25 (CET)
- Tja. Jeg ville nok bruke er om alt av dramaserier, naturprogrammer, kulturprogrammer (musikk-, historie-, reise-) og «kurs» av forskjellige slag – programmer som «alltid» vil være aktuelle, og som gjerne kommer på DVD. ;-) Derimot ville jeg bruke var om aktualitetsmagasiner, nyhetssendinger, debattprogrammer, talk shows, game shows og sportssendinger – programmer som i den grad de er interessante i dag, først og fremst er det som historiske dokumenter. — the Sidhekin (d) 10. mar 2010 kl. 19:00 (CET)
- Er delvis enig, men det kan kanskje bli for komplisert og forvirrende for mange. Derfor har jeg hatt et skille mellom miniserier og TV-serier (mellom type og ikke mellom sjanger). Men det ville kanskje være mest naturlig å benytte «var» om aktualitetsprogrammer osv. - og «er» om produksjoner hvor skuespill er innvolvert. Jeg vil uansett mene at et skille mellom miniserier og TV-serier er mest fornuftig.Ezzex 10. mar 2010 kl. 19:33 (CET)
- Tja. Jeg ville nok bruke er om alt av dramaserier, naturprogrammer, kulturprogrammer (musikk-, historie-, reise-) og «kurs» av forskjellige slag – programmer som «alltid» vil være aktuelle, og som gjerne kommer på DVD. ;-) Derimot ville jeg bruke var om aktualitetsmagasiner, nyhetssendinger, debattprogrammer, talk shows, game shows og sportssendinger – programmer som i den grad de er interessante i dag, først og fremst er det som historiske dokumenter. — the Sidhekin (d) 10. mar 2010 kl. 19:00 (CET)
Iceland Modern Media Initiative rediger
Det er en interessant oppsummering av Iceland Modern Media Initiative i bloggposten Wikileaks and Iceland unite to protect publishers. Det islandske forslaget IMMI er det som mange omtaler som Islands motstykke til Panamas skipsregistere og Sveits banker. — Jeblad 10. mar 2010 kl. 20:23 (CET)
Hvordan legge ut stoff fra andre nettsteder? rediger
Jeg har begynt på en utvidelse av Ofte Stilte Spørsmål, men det trengs mer informasjon der, hvem kontakter man? Bakgrunnen er en sak om nettstedet erdetfarlig.no rundt artikkelen om Arsen og det går en diskusjon på denne brukersiden. Jeg finner ikke noe dokumentasjon på dette men antar at vi har en rutine på det, i såfalll bør det stå på vår OSS. mvh - Ulf Larsen 10. mar 2010 kl. 15:14 (CET)
- Kjempebra! Dette mangler vi! — Jeblad 10. mar 2010 kl. 20:24 (CET)
Hvem kan svare på dette? Hvordan går en frem om en skal legge ut stoff fra eget nettsted? Det hadde vært veldig bra om noen med kunnskap om dette kom på banen og forklarte hvordan dette gjøres. Ulf Larsen 11. mar 2010 kl. 07:21 (CET)
- Sende mail til OTRS med frigivelse og melde dette på artikkelens/artiklenes diskusjonssider - eller i eget avsnitt merket "tillatelse", i begge tilfeller supplert av ticketnummeret fra OTRS? 95.34.215.67 11. mar 2010 kl. 08:43 (CET)
- Hva er OTRS? Hvor finner man e-postadressen? Ulf Larsen 11. mar 2010 kl. 09:00 (CET)
- meta:OTRS Stigmj 11. mar 2010 kl. 09:58 (CET)
- Du stilte nesten samme spørsmål 9. november 2006 i tråden Blokkeringsproblem og fikk da svar fra Jon Harald Søby at informasjon var å finne på siden Wikipedia:OTRS. Der ligger også e-post-adressen som skal brukes. Mvh 95.34.215.67 11. mar 2010 kl. 10:08 (CET)
- Hva er OTRS? Hvor finner man e-postadressen? Ulf Larsen 11. mar 2010 kl. 09:00 (CET)
- Det kommer stadig nye brukere, og de færreste gidder å bla seg gjennom 3-4 år med diskusjonshistorikk i et forsøk på å finne svar på slike spørsmål. Honnør til Ulf som tar tak i dette! Mvh Aldebaran 11. mar 2010 kl. 10:29 (CET)
- Google er min venn :) 95.34.215.67 11. mar 2010 kl. 22:07 (CET)
Jeg har nå utvidet punktet på OSS, fint om flere kan se på det og eventuelt korrigere/utvide ytterligere. Ulf Larsen 11. mar 2010 kl. 12:49 (CET)
Tidsrelatert statistikk på artikkelprogresjon rediger
Hvor kan jeg finne statistikk som viser utviklingen i antall nye artikler dag for dag? Ønsker å finne ut om Ukens konkurranse har noen målbar innvirkning på denne utviklingen. -- cavernia -- 11. mar 2010 kl. 00:39 (CET)
Dual gauge på norsk? rediger
Jeg har tenkt å oversette artikkelen Dual gauge fra engelsk Wikipedia. Det jeg lurer på er hva begrepet «Dual gauge» kan oversettes med på norsk. Den svenske utgaven bruker «Treskinnespor», mens den tyske bruker «Flerskinnespor». Førstnevnte gir en rekke treff på google, men så er det viktig å nevne at banen kan ha flere skinner enn tre på samme spor. Etter min mening virker flerskinnespor mer korrekt i denne sammenheng. Treskinnespor skal nevnes som et eksempel i hovedartikkelen jeg skal skrive. Eller hva med flerskinnebane (se f.eks. énskinnebane, som er det stikk motsatte)? Fint om noen kommer med raske innspill. Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 11:38 (CET)
- Vi skal ikke "finne opp" norske navn der det ikke allerede finnes. Da skal vi heller bruke originalnavnet. KEN 11. mar 2010 kl. 11:44 (CET)
- Ja, det er jeg klar over. Så da forkaster jeg alternativene «Flerskinnespor» og «Flerskinnebane». Jeg har funnet en lenke på Aftenposten der det nevnes følgende: «Dual Gauge» - kombinert spor (også kalt «treskinnespor»)... «Kombinert spor» ser ut til å være det mest korrekte, det brukes f.eks. også i artikkelen Setesdalsbanen. Jeg tror jeg går for denne. Takker for din kommentar. Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 11:59 (CET)
- Jeg har brukt «blandet sporvidde» i artikkelen om GWR. «Treskinnespor» høres litt tvetydig ut, da det kan tolkes som at skinnestrengen er laget av treverk («flerskinnespor» høres litt bedre ut i mine ører). Kanskje en omskriving til «med to sporvidder» eller «med kombinert sporvidde» hadde funket? Aldebaran 11. mar 2010 kl. 12:07 (CET)
- Ifølge min uformelle Google-test, brukes «kombinert spor» enda sjeldnere enn «treskinnespor» i forbindelse med dual gauge. Og referansene for denne formen er altså en uregistrert debattant på et nettforum, samt en Wikipedia-artikkel? Nei, med mindre der fins noen utbredt variant, gjør du tryggest i å holde deg til dual gauge. — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 12:20 (CET)
- Jeg skal garantere deg at det finnes et norsk uttrykk for dette (selv om jeg ikke vet det selv). Det er litt uklart hva KEN mener med «originalnavnet» i akkurat dette tilfellet, men det skal i alle fall være unødvendig å bruke et uttrykk på et annet språk. Mvh. Kjetil_r 11. mar 2010 kl. 12:12 (CET)
- Det som er unødvendig, er å finne på et uttrykk. Dual gauge er i bruk. Inntil vi finner et norsk uttrykk som også er i bruk, holder det. — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 12:20 (CET)
- Problemet med «dual gauge» og «mixed gauge» (ved siden av at det er fremmedspråklig) er at det utenfor jernbanesfæren er få som skjønner hva som menes. Det er derfor bedre med omskriving som beskriver begrepet hvis et norsk synonym ikke finnes. Det er ikke snakk om å dikte opp ord, men finne en måte å beskrive det på som lesere (uten jernbanebakgrunn) lett vil forstå. Aldebaran 11. mar 2010 kl. 12:29 (CET)
- Problemet med omskriving er at vi her ikke er ute etter å oversette en setning eller et avsnitt, men en tittel – en:Dual gauge. Hvordan skriver vi om det? Spor som tillatter to eller flere sporvidder? Ingen vil finne den artikkelen, uten eventuelt via en omdirigering fra Dual gauge. Se Wikipedia:Navnekonvensjoner#Norsk form benyttes: «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 13:12 (CET)
- Man skal ikke "finne opp" norske navn, nei. Men, eksisterer og brukes det norsk terminologi skal vi legge artikkelen der. At nok ikke alle er kjent med fagterminologi vil vel være vanlig, men er det stor tvil og diskusjon bør man helst vise til bruk i en eller annen trykt sammenheng (må jo ikke være kilder på nett), så ingen kan påstå at begrepet er «hjemmesnekret på Wikipedia». Av artikkelen vil det jo fremgå hva det er snakk om, og det er lett å flytte, så navnet kan ordnes etter hvert. mvh Ooo86 11. mar 2010 kl. 12:32 (CET)
- Er «Dual gauge» i bruk i norsk? Litt rask googling og søk i bokhylla.no tyder ikke på det, så vidt jeg kan se. Kjetil_r 11. mar 2010 kl. 12:33 (CET)
- Tja, si det. Jeg fikk noen treff på Google, men når jeg ser etter, er det også her debattfora som går igjen. Så om det er i bruk på norsk, det vet jeg ikke. — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 13:12 (CET)
- Oi, her kom det fram mange synspunkter. :) Nå ble jeg sannelig usikker på hva jeg skal bruke. Tror jeg gjør som Ooo86 sier, og bare går for et norsk navn. «Dual gauge» er noe som ikke klinger like godt i alle norske ører og leservennlighet som Aldebaran er inne på, er en viktig faktor her. Treskinnespor gir et litt galt inntrykk av det det er snakk om; man har f.eks. også fireskinnespor, femskinnespor og seksskinnespor - det blir feil å gi artikkelen navnet «Treskinnespor». Det at «treskinnespor» gir flere treff i et google-søk skyldes vel at det snakkes direkte om denne typen spor, med tre skinner altså. Jeg tror det beste er å bruke et beskrivende norsk begrep helt til vi finner ut hva dette heter på fagterminologi. Flytting er som sagt ikke noe problem. Jeg har tenkt å bruke «Kombinert spor» inntil videre, så får den som føler kallet flytte artikkelen til et mer passende navn (med referanser, så klart). Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 12:56 (CET)
- Støttes. Aldebaran 11. mar 2010 kl. 13:02 (CET)
- Om en skal finne på noe bør vel multispor være best dekkende. Men som sagt, vi lager ikke egne begreper/navn/ord på WP, finnes det ikke et godt nok norsk navn som er i bruk, så kan man bruke det engelske. Uansett er det vel ikke verre enn å ta en telefon til NSB ? KEN 11. mar 2010 kl. 13:12 (CET)
- Multispor høres ut som en generalisering av dobbeltspor, som er noe helt annet. Tror heller jeg ville prøve telefonen. Skjønt, er det ikke Jernbaneverket som styrer med sporene, da? ;-) — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 13:16 (CET)
- En telefon til JBV er kanskje en god idé ja. Stemmer ellers for «kombinert spor» til noe bedre dukker opp. (@KEN: Se kledningsmur. Googler du denne, finner du 3 forekomster av «kledningsmur», alle på norsk WP.) KjellG 11. mar 2010 kl. 13:21 (CET)
- Ja, det er Jernbaneverket som har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge. De har sikkert greie på det, selv om det ikke finnes mye av denne typen spor her i landet. «Multispor» er vel det samme som «Flersporet jernbane», altså noe helt annet. Men et sted må vi jo starte, og det har ikke så mye å si i starten. Etter at noen har funnet fagbegrepet, er det bare å flytte artikkelen og omskrive den litt. Det kan jeg godt gjøre. Mvh Sandip90 11. mar 2010 kl. 13:22 (CET)
- En telefon til JBV er kanskje en god idé ja. Stemmer ellers for «kombinert spor» til noe bedre dukker opp. (@KEN: Se kledningsmur. Googler du denne, finner du 3 forekomster av «kledningsmur», alle på norsk WP.) KjellG 11. mar 2010 kl. 13:21 (CET)
- Multispor høres ut som en generalisering av dobbeltspor, som er noe helt annet. Tror heller jeg ville prøve telefonen. Skjønt, er det ikke Jernbaneverket som styrer med sporene, da? ;-) — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 13:16 (CET)
- Om en skal finne på noe bør vel multispor være best dekkende. Men som sagt, vi lager ikke egne begreper/navn/ord på WP, finnes det ikke et godt nok norsk navn som er i bruk, så kan man bruke det engelske. Uansett er det vel ikke verre enn å ta en telefon til NSB ? KEN 11. mar 2010 kl. 13:12 (CET)
- Støttes. Aldebaran 11. mar 2010 kl. 13:02 (CET)
- Setesdalsbanen og Flekkefjordbanens venner bruker begrepet kombinert spor og kombinert sporvidde, så det er ikke helt fri diktning, heller. Aldebaran 11. mar 2010 kl. 13:26 (CET)
- @KEN: Hvorfor skal man bruke akkurat det engelske (i stedet for det tyske, franske etc.) om det ikke finnes noe norsk uttrykk? Kjetil_r 11. mar 2010 kl. 13:42 (CET)
Da har jeg snakket med en Lundgren i Jernbaneverket på mobiltelefon (han er i Tsjekkia for øyeblikket). Jeg ble opplyst av Jernbaneverket at han vet alt som er å vite om spor og jernbanelinjer i Norge. Han sier at det ikke finnes noe norsk begrep eller navn. Det er ofte på havner at slike spor kan finnes, men det er ekstremt lite utbedt i Norge, selv om det finnes noe på Setersdalsbanen. Hensikten er jo for å kunne kjøre tog med forskjellig sporvidde på samme spor, men i Norge har det vært standardisert, og ikke behov for dette. KEN 11. mar 2010 kl. 13:27 (CET)
- Hva gjør vi så? Jeg tror «kombinert spor» og «kombinert sporvidde» er de beste alternativene. Og nå har vi også fått på plass noen eksterne lenker som bruker disse navnene. Sandip90 11. mar 2010 kl. 13:32 (CET)
- Det måtte isåfall bli Kombinert-spor. Men som sagt, vi skal ikke finne på norske navn, heller ikke bruke navn som ikke er innarbeidet (altså ord som andre har funnet opp og som brukes minimalt). KEN 11. mar 2010 kl. 13:48 (CET)
- Kombinert-spor høres i mine usportslige ører ut som noe som har med skiidrett å gjøre. - Soulkeeper 11. mar 2010 kl. 14:40 (CET)
- "Kombinert" bare sport? "Vask tørk kombinert..", "DNV - Kombinert sertifisering","kombinert nettstudie og samlinger ...","Kombinert røykvarsler","Kombinert kantineassistent/renholder søkes"... Kombinert må ansees som et godt norskt uttrykk for noe som brukes i flere sammenhenger eller som er sammenbygd for å kunne tjene flere funksjoner. Artikklen kombinert bør vurderes flyttet til f.eks. kombinert (idrett). KjellG 11. mar 2010 kl. 15:04 (CET)
- I de andre sammenhengene fungerer kombinert som et adjektiv, og artikkeltitler skal være substantiviske. Korrigerer meg om jeg tar feil, men jeg tror idretten er om ikke den eneste så den klart dominerende betydningen av kombinert tolket som substantiv. — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 15:13 (CET)
- "Kombinert" bare sport? "Vask tørk kombinert..", "DNV - Kombinert sertifisering","kombinert nettstudie og samlinger ...","Kombinert røykvarsler","Kombinert kantineassistent/renholder søkes"... Kombinert må ansees som et godt norskt uttrykk for noe som brukes i flere sammenhenger eller som er sammenbygd for å kunne tjene flere funksjoner. Artikklen kombinert bør vurderes flyttet til f.eks. kombinert (idrett). KjellG 11. mar 2010 kl. 15:04 (CET)
- Kombinert-spor høres i mine usportslige ører ut som noe som har med skiidrett å gjøre. - Soulkeeper 11. mar 2010 kl. 14:40 (CET)
- Det måtte isåfall bli Kombinert-spor. Men som sagt, vi skal ikke finne på norske navn, heller ikke bruke navn som ikke er innarbeidet (altså ord som andre har funnet opp og som brukes minimalt). KEN 11. mar 2010 kl. 13:48 (CET)
- Jeg er enig med KEN i at vi ikke skal finne på norske ord, men hans påfunn liker jeg enda mindre enn de andres: Enten det dreier seg om den ene eller den andre kombinasjonen, er bindestreken overflødig. Og da ser jeg forresten at Stiftelsen Setesdalsbanen Årsmelding 2000 bruker den samskrevne formen kombinertspor, så den er heller ikke fri fantasi. (Og den særskrevne formen er ikke «feil»; ordet kombinert kan som et adjektiv godt stå attributivt.) Men ingen av disse norske formene synes nevneverdig utbredt. — the Sidhekin (d) 11. mar 2010 kl. 15:13 (CET)
- Da tror jeg at løsningen blir «kombinertspor (jernbane)». Uttrykket er sjelden, men det er jo et sært fagfelt vi er inne på. (Hva Flekkefjordsbanens venner har ment, er meg uklart. Byen var i en lang tid endestasjon for Jærbanen inntil sporet ble sidespor til sørlandsbanen. Jeg har reist med samme skinnebuss fra Flekkefjord til Arendal på guttemusikkstevne, så de har standardspor der også.) ::Jeg har problemer med å se at dette blir noe nyord, men kan heller ikke se at det vil gjøre vondt å bruke den engelske tittelen, siden fenomenet knapt er kjent på norske baner. (et par blanda spor på Nelaug, som ikke er fjernet?) Bjørn som tegner 11. mar 2010 kl. 23:47 (CET)
- Kommentar til Bjørn (og muligens en avsporing:) Ifølge Flekkefjordbanens venner var det 205 km med kombinert sporvidde i Norge. Nå vet jeg ikke om dette tallet er korrekt, men Sørlandsbanen mellom Grovane og Kristiansand hadde det, og Thamshavnbanen fikk det under krigen. Det var antagelig også brukt andre steder mens omlegging fra smalspor til normalspor pågikk, så det er ikke helt ukjent i Norge (ihvertfall ikke i et historisk perspektiv). Aldebaran 12. mar 2010 kl. 00:37 (CET)
Jeg ville foreslå en telefon til Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Der finnes det sikkert en konservator elns som kan svare på hva dette har blitt kalt i Norge. At det har hatt et norsk navn er nærmest garantert. Ser på nettsidene deres at de bl.a. har et stort bibliotek med massevis av materiale om jernbanehistorie, så dette vet de sikkert. mvh, Apple farmer 13. mar 2010 kl. 11:38 (CET)
Finnmarksløpet rediger
Finnmarksløpet pågår i Finnmark og er ett av verdens tøffeste trekkhundløp. Har vi mulighet til å klare å få en bedre dekning av området der løpet går? — Jeblad 13. mar 2010 kl. 16:43 (CET)
Jeg har i forbindelse med kommende sørafrikadugnad begynt en utvidelse av artikkelen om tv-programmet Great South Africans. Dette er en type program som har vært i mange land, og som kan egne seg godt som rødliste. Det originale programmet er etter hva jeg kan se en:100 Greatest Britons. Vi mangler artikkel om den britiske utgaven, men har artikkel om endel andre: Le Plus Grand Français de tous les temps, El Español de la Historia og kanskje flere. Har noen et forslag til navn på en kategori for slike programmer? Wikijens 6. mar 2010 kl. 11:32 (CET)
- Vi hadde jo den hjemlige varianten Store Norske også.
«Nasjonale kåringer på TV», eller noe i den duren? Erik F 6. mar 2010 kl. 23:32 (CET)
- Takk for godt forslag. Jeg har opprettet kategori med det navnet. Wikijens 14. mar 2010 kl. 16:30 (CET)
Ny mal – Tag rediger
Jeg har akkurat opprettet malen {{Tag}}. Denne malen kan være veldig nyttig når du trenger å angi XML-elementer i diskusjoner o.a. F.eks. {{Tag|Ref}} gir <Ref></Ref>. Se malen for flere eksempler. nsaa (disk) 14. mar 2010 kl. 15:25 (CET)
Ny mal – Kategorisering av omdirigeringer rediger
Jeg har akkurat opprettet en mal for å kategorisere alle våre Wikipedia:Snarveier i Wikipedia-navnerommet (hvem hjelper til med oversettelsen av artikkelen basert på en:Wikipedia:Shortcut), se {{O fra snarvei}}. Alle disse blir nå kategorisert i kategorien Kategori:Omdirigeringer fra snarveier. nsaa (disk) 14. mar 2010 kl. 17:52 (CET)
Hei! Er det noen som vet hvorfor absolutt alle navigsjonsbokser som bruker malene NavStart og NavSlutt nå ikke vises ordentlig? Det har ikke blitt gjort endringer på hverken NavStart eller NavSlutt. Kjell Tore Engvik 14. mar 2010 kl. 06:04 (CET)
- Ikke vet jeg, men stubbmalene har mistet rammen rundt seg, som feks Mal:Skuespillerstubb. Mulig at dette er relatert. Regner med at noen mal-eksperter kan se på dette. KEN 14. mar 2010 kl. 11:27 (CET)
- Det var Nsaa som ikke rydda etter seg. *mobbe mobbe* :P Jon Harald Søby 14. mar 2010 kl. 11:42 (CET)
- Begynte å lure på om det var jeg som hadde gjort noe feil da jeg laget Mal:xx. Da er det vel bare å vente, da =) Kristoffer A Giljeskrik! 14. mar 2010 kl. 12:41 (CET)
- Det var Nsaa som ikke rydda etter seg. *mobbe mobbe* :P Jon Harald Søby 14. mar 2010 kl. 11:42 (CET)
Oslo kommunes sider om Holmenkollen, [11], forteller om Besserudtjernets status idag, og avsluttes med oppfordringen «Les mer om Besserudtjernet på wikipedia.no».
Det burde ikke folk gjøre! Vår artikkel om Besserudtjernet er katastrofalt dårlig! At Besserudtjernet ikke lenger eksisterer er en ting, at man avfeier det med at det bare var en kunstig dam, er historieløst. Besserudtjernet eksisterte lenge før Besserud gård husmannsplassen Besserud, Husebybakkene og Holmenkollbakken. Endel fakta finnes på SNL, de har en grei omtale under sin artikkel Holmenkollbakken, se denne !
Tjernet utgjorde i sin tid sletta for Holmenkollbakken, lenge før tjernet ble regulert, utgravet og senere tømt for å øke på unnarennets lengde.
Men det finnes gamle postkort som viser det idylliske tjernet. Kanskje er disse bildene fra tiden før 1.verdenskrig nå i det fri, selv om vi plukker dem fra en annen side?
Personlig kommer jeg ikke til å arbeide med artikkelen, jeg er i furtemodus etter å ha mottatt langt mer kritikk enn ros i det siste. Jeg synes likevel at jeg bør la noen av dem som aldri gjør feil få sjansen til å fikse på artikkelen.TorSch 14. mar 2010 kl. 14:50 (CET)
- Bedre nå ? - KEN 15. mar 2010 kl. 09:45 (CET)
- Tja, jeg er jo nødt til å si ja, men stadig fremstår Besserudtjernet som et «kunstig» tjern, og det er jo riktig kun for de siste 60 årene av tjernets historie. Bildene jeg la inn lenker til, viser et idyllisk tjern fra 1915 - med den tømrede «Peisestua» der husmannsplassen hadde ligget. Jeg vet jo ikke størrelsen på tjernet, men bildene tyder på at det var langt større den gang enn det var etter Holmenkollutbyggingen på 70-tallet. Litt Tryvann, om du spør meg. Så artikkelen burde vise til at det faktisk VAR et tjern; at det utgjorde «sletta» i Holmenkollen i mange år, men at utgraving og drenering etterhver fjernet det opprinnelige tjernet og bare etterlot en dam - på sommerstid. TorSch 15. mar 2010 kl. 17:24 (CET)
- Hæpp, unnskyld KEN, kanskje jeg var for kjapp nå. Du skriver at tjernet var kunstig, laget ved oppdemming i 1890-årene. Det var facts JEG ikke hadde, men jeg får akseptere at du har andre data. Uttrykket kunstig bør jeg vel da akseptere, og ta blamasjen for litt terrier-bjeffing. TorSch 15. mar 2010 kl. 17:31 (CET)
- Tja, jeg er jo nødt til å si ja, men stadig fremstår Besserudtjernet som et «kunstig» tjern, og det er jo riktig kun for de siste 60 årene av tjernets historie. Bildene jeg la inn lenker til, viser et idyllisk tjern fra 1915 - med den tømrede «Peisestua» der husmannsplassen hadde ligget. Jeg vet jo ikke størrelsen på tjernet, men bildene tyder på at det var langt større den gang enn det var etter Holmenkollutbyggingen på 70-tallet. Litt Tryvann, om du spør meg. Så artikkelen burde vise til at det faktisk VAR et tjern; at det utgjorde «sletta» i Holmenkollen i mange år, men at utgraving og drenering etterhver fjernet det opprinnelige tjernet og bare etterlot en dam - på sommerstid. TorSch 15. mar 2010 kl. 17:24 (CET)
Hjælp efterlyses til udtrykket "evniske Levemaade" rediger
En bruger fra Tyskland – Bruker:Fingalo som især skriver om norske forhold på tysk Wikipedia – har stillet et spørgsmål til flere brugere på dansk Wikipedia om et udtryk af den norske arkivar Christian C. A. Lange fra midten af 1800-tallet. Det drejer sig om betydningen af "evniske" i sætningen:
- "Tilsidst vekte hans uegennyttige Opofrelser og sværmerske Taler ligesaameget som hans evniske Levemaade Menigmands Opmærksomhed ..."
Man kan se originalen på denne adresse: "Det Norske Klosters Historie".
Er der mon nogen her med kendskab til norsk sprog i 1800-tallet der kan kaste lidt lys over sagen?
-- Med venlig hilsen PHansen 14. mar 2010 kl. 20:42 (CET)
- Min språkfornemmelse tilsier - ut fra den øvrige sammenheng, at mannens levmåte var etter (fattig) evne, og ikke «Over Evne». Nøysomhet har vel vært kjennetegn for franciskanerordenen fram til i dag. Ordet i seg selv antar jeg er et konstrukt som skulle spare papir og trykksverte. Men ikke ta meg for høy ekspertise mht. språket, selv om jeg kan lese gotisk skrift. (selvlært i barndommen).
- Alternativt kan tenkes eunisk (ionisk), dersom Sparta (spartaner/spartansk) var en del av dette greske landskapet - men det virker heller søkt. Bjørn som tegner 14. mar 2010 kl. 22:39 (CET)
Det tenker jeg og: spartansk = kynisk som Diogenes. Han war Kyniker. Det passer best. Forfatteren Christian C. A. Lange var teolog og har kunnet latin og gresk. Fingalo 15. mar 2010 kl. 13:59 (CET)
- Bjørn er nok inne på det antagelig riktige i første forsøk. Det var mange nordmenn som uttrykte seg klossete for noen århundrer siden da dansk kanselispråk hadde status; «evnisk» går nok på evne, leve over eller etter evne, vil jeg tro. Finn Bjørklid 14. mar 2010 kl. 23:38 (CET)
- Det kunne kanskje være dydig han mente; evne og dyd var engang mer synonyme enn de er i dag (jf duge), så det høres ikke utenkelig ut de kunne blandes av en som ikke var helt stiv i kansellispråket. — the Sidhekin (d) 15. mar 2010 kl. 00:28 (CET)
- ... eller om han baserte seg på fremmedspråklige kilder: Både virtue fra dagens verdensspråk og virtus fra det gamle sådanne kan oversettes, avhengig av sammenhengen, blant annet med enten evne eller dyd, så om han prøvde å oversette adjektivet (virtuous, virtuosus eller kanskje endog virtuoso?), kunne det fort gå i surr. — the Sidhekin (d) 15. mar 2010 kl. 00:46 (CET)
- Det kunne kanskje være dydig han mente; evne og dyd var engang mer synonyme enn de er i dag (jf duge), så det høres ikke utenkelig ut de kunne blandes av en som ikke var helt stiv i kansellispråket. — the Sidhekin (d) 15. mar 2010 kl. 00:28 (CET)
- Bjørn er nok inne på det antagelig riktige i første forsøk. Det var mange nordmenn som uttrykte seg klossete for noen århundrer siden da dansk kanselispråk hadde status; «evnisk» går nok på evne, leve over eller etter evne, vil jeg tro. Finn Bjørklid 14. mar 2010 kl. 23:38 (CET)
Her var det mange fantasifulle tolkninger, men den riktige er vel at det står «cyniske» [Jeg bare nevner at Sparta befinner seg i Lakonia, ikke i Ionia, som er i Lilleasia, og at «ioniske» uansett ikke ville kunne skrives «euniske»] Kåre-Olav 15. mar 2010 kl. 17:39 (CET)
- Artig diskusjon, men det er nok Kåre-Olav som har rett her. Den andre bokstaven ligner definitivt mer på en Y enn en V, og den første kan godt leses som C. Finn Rindahl 15. mar 2010 kl. 18:32 (CET)
- Jeg må medgi at vi nok har vært offer for prentesvarten, som vel skyldes dels en sliten y og en digital flekkdannelse (sikkert en gråtoning eller bruning som er omsatt i s/h). Men enig med Finn, vi fikk luftet hjernevinninger en gross. (;--§)) Bjørn som tegner 15. mar 2010 kl. 19:10 (CET)
- På «100 % zoom» er der ingen gråtoning, men derimot to strategisk plasserte flekker. Men joda, det er en c. Og den neste bokstaven kan like gjerne være y som v (selv om det også kan sies dreie seg om en strategisk plassert flekk). Og ikke minst: cyniske er korrekt, i motsetning til de fantasifostre vi kom opp med. Såpass tiltro får vi ha til riksarkivaren. :) — the Sidhekin (d) 15. mar 2010 kl. 19:57 (CET)
- Jeg må medgi at vi nok har vært offer for prentesvarten, som vel skyldes dels en sliten y og en digital flekkdannelse (sikkert en gråtoning eller bruning som er omsatt i s/h). Men enig med Finn, vi fikk luftet hjernevinninger en gross. (;--§)) Bjørn som tegner 15. mar 2010 kl. 19:10 (CET)
Mange mange takk alle sammen. cynisk passer og best. Det betyr "extrem asketisk". Fingalo 15. mar 2010 kl. 21:51 (CET)
Feil i infobokser for skotske byer rediger
En rekke infobokser har en heftig feilmelding, se Anstruther, Cardenden og Ballingry. Hva som er feil er over hodet mitt, men kanskje noen med peiling kan fikse det? Reinhard Heydt 17. mar 2010 kl. 13:01 (CET)
- Har ikke så mye peiling, men ser ut som {{Infoboks Skottland sted}} prøvde å peke på en ikke-eksisterende mal {{Kartposisjon Storbritannia}}. Virker som det hjalp å endre parameteren land i infoboksen. Sam Vimes 17. mar 2010 kl. 13:42 (CET)
- Problemet var helt riktig at Mal:Kartposisjon Storbritannia ikke eksisterte. Jeg har nå lagt inn en workaround i Mal:Infoboks Skottland sted som gjør at man kan oppgi Stobritannia som land likevel. Stigmj 17. mar 2010 kl. 18:13 (CET)
- ... og da har jeg lagt inn en annen variant. Ingen grunn til å klage på servicen, hva? Tre fikser for prisen av én! ;-) — the Sidhekin (d) 17. mar 2010 kl. 21:36 (CET)
- Hva var feilen? Og hvorfor kan ikke Skottland få være et eget land? Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 21:39 (CET)
- Og der har jeg satt tilbake til «opprinnelig» variant og gjort workaround'en i Mal:Infoboks Skottland sted igjen.. :) Angående Skottland sin status som et land eller ikke... det overlater jeg til andre å ta en stilling til. Stigmj 17. mar 2010 kl. 21:45 (CET)
- Jeg forstår fremdeles ingenting, men registrerer med glede at det virker! Reinhard Heydt 18. mar 2010 kl. 00:03 (CET)
- Og der har jeg satt tilbake til «opprinnelig» variant og gjort workaround'en i Mal:Infoboks Skottland sted igjen.. :) Angående Skottland sin status som et land eller ikke... det overlater jeg til andre å ta en stilling til. Stigmj 17. mar 2010 kl. 21:45 (CET)
- Hva var feilen? Og hvorfor kan ikke Skottland få være et eget land? Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 21:39 (CET)
- ... og da har jeg lagt inn en annen variant. Ingen grunn til å klage på servicen, hva? Tre fikser for prisen av én! ;-) — the Sidhekin (d) 17. mar 2010 kl. 21:36 (CET)
- Problemet var helt riktig at Mal:Kartposisjon Storbritannia ikke eksisterte. Jeg har nå lagt inn en workaround i Mal:Infoboks Skottland sted som gjør at man kan oppgi Stobritannia som land likevel. Stigmj 17. mar 2010 kl. 18:13 (CET)
Svært negativ avisomtale i BT rediger
Kjemiprofessor Einar Sletten advarer i Bergens Tidende mot Wikipedia. "Konseptet bak det er farlig, og systemet råtner fra innsiden" er hans mening. I det hele tatt avslører professoren at han har svært lite kunnskap om Wikipedia og den virksomhet som foregår bak kulissene. Hvordan responderer vi på slikt? -- cavernia -- 16. mar 2010 kl. 11:42 (CET)
- Jeg tror at han må få lov til å mene dette, og at vi ikke trenger å gjøre noe så mye. Han er en stemme fra en akademisk kultur, hvor en professors ord er sant, per se. I den grad vi er reelt uenige, så er det til å leve med. I den grad han har rett, så er det greit å bli minnet om det. I den grad han tar feil, vil sannheten komme for en dag, før eller siden. Vi kan jo eventuelt påpeke feilene. Mvh MHaugen 16. mar 2010 kl. 11:52 (CET)
- Sletten må gjerne få gi uttrykk for sine personlige meninger, men når han oppgir at andre har gitt uttrykk for påstander som underbygger hans meninger så tror jeg han bør oppgi kilde. En del av det her er omtalt på Wikipedia er mer enn «fire and forget». — Jeblad 16. mar 2010 kl. 12:57 (CET)
- Det er ukjent for meg at Jimmy Wales sagt at Wikipedia ikke er et leksikon.
- Det stemmer ikke at Wikipedia ikke har kvalitetssikringsmekanismer.
- Store Norske har masse anonyme skribenter, de omtales gjerne som «Redaksjonen».
- Det er flere som har vist til at antall skribenter faller på Wikipedia, men dette er en avisand som er tilbakevist i flere artikler.
- Wikipedia er ikke et demokrati eller aristokrati, det er et meritokrati.
- Citizendium er et engelsk prosjekt, jeg kan ikke helt se hvordan Store Norske kan integreres inn.
- Enig med Morten at Sletten må få mene det han vil. Jeg er egentlig overrasket at det ikke har kommet mer sur og negativ kritikk og uttrykk for en redsel for at kunnskap demokratiseres. Etter sol kommer gjerne regn. Så store som Wikipedia er blitt og med mye positiv omtale vil nødvendigvis også negative aspekter få fokus - det henger sammen. Sletten er kjemiprofessor og hadde han kritisert våre artikler om kjemi ville han ha hatt stor tyngde. Det velger han derimot ikke å gjøre, men isteden på prinsipielt nivå og hinsides; man kan derfor undre seg over hans bakenforliggende motiver.
- For en tid tilbake var det en annen akademiker som hadde lest Store Norskes artikler om alternativ medisin, og til tross for den påstått faglig garantien hos Store Norske var disse preget av betent propaganda av pinligst sort, mens han til gjengjeld fant nivået bedre hos Wikipedia (kanskje til sin overraskelse). Jeg vil trekke den konklusjonen at ingen av systemene er perfekte, men begge har gode og dårlige sider. Professor Slettens ensidige fiendebilde som han bygger opp, nå gjentatt i Aftenposten, er det vanskelig å kjenne seg igjen i. Når det gjelder Citizendium og Sanger (som forøvrig kopierer frisk fra Wikipedia) er det mitt inntrykk at det virker ikke bedre enn Store Norske, det vil si labert engasjement hos leserne og svak vekst fra brukerne.
- Wikipedia er ikke vanskelig, og krever kun to (2) egenskaper hos folk: evnen til å lese og evnen til å tenke - verre er det ikke. Det er mulig at Sletten ikke tiltror at samfunnet kan inneha de evnene. Da er det samfunnet som har et problem, ikke Wikipedia, men jeg mistenker at problemet egentlig befinner seg hos Sletten. Finn Bjørklid 16. mar 2010 kl. 13:31 (CET)
- Meget fornuftige svar fra Jeblad og Finn Bjørklid. Artikkelen følges opp av en artikkel idag der flere har fått uttale seg og dermed skapt en konstruktiv debatt. Alt i alt er omtalen kanskje positiv for Wikipedia, da flere blir oppmerksomme på verktøyet og korrekt anvendelse av det, i tillegg til at mange fordommer blir utfordret. -- cavernia -- 17. mar 2010 kl. 14:04 (CET)
- Delvis bestått for Wikipedia - Én stryk og to bestått, er forskernes konklusjon - ny artikkel i Aftenposten (og det samme som -- cavernia -- nevner i Bergens Tidende), og dette er en virkelighetsbeskrivelse jeg kjenner meg igjen: Vi er gode på noe, og fryktelig dårlig på noe annet. Som Jan Erik Vold en gang sa, Det er håpløst, og vi gir oss ikke. Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 16:46 (CET)
- Jeg som leser papirutgaven finner ingenting i den i dag. Altså blir hr. professorens innlegg stående uimotsagt i Bergen. Ikke helt god journalistikk det der, dersom det går lang tid før noen kommentarer finner veien til papir i noenlunde samme formatet (nesten helside - men med stort portrett). Riktignok går diskusjonens bølger med skvalpesjø i innleggsspalten, men det forhindrer ikke at mine skeptiske venner får nytt vann på sin kvern. Bjørn som tegner 17. mar 2010 kl. 17:31 (CET)
- Jeg tror det blir en samling med dyktige Wikipedia-folk i Bergen snart. Kanskje de kunne forsøke å kontakte avisen for et intervju? Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 21:41 (CET)
- Det er ikke utenkelig at BT ønsker uttalelse fra lokale bidragsytere, men det kan fort bli med en forventning om at den som blir intervjuet skal kunne svare på vegne av alle bidragsytere, alle språk, alle fagområder og alle etablerte rutiner og mekanismer. Det er bare en påminnelse før man evt. tar kontakt med media. Noen som vet om nevnte nettartikkel havnet på trykk i papirutgaven? -- cavernia -- 19. mar 2010 kl. 11:20 (CET)
- De som snakker med media er som oftest nokså opptatt av å presisere hvem de snakker på vegne av og hvordan nettsamfunnet fungerer. Det hender vi blir feilsitert, men som oftest går det nokså bra. På siste Wikipedia Academy i Bergen var det folk fra både BT og BA som var talere så de vet nok en del om hvordan ting fungerer. ;) — Jeblad 19. mar 2010 kl. 22:04 (CET)
- Det er ikke utenkelig at BT ønsker uttalelse fra lokale bidragsytere, men det kan fort bli med en forventning om at den som blir intervjuet skal kunne svare på vegne av alle bidragsytere, alle språk, alle fagområder og alle etablerte rutiner og mekanismer. Det er bare en påminnelse før man evt. tar kontakt med media. Noen som vet om nevnte nettartikkel havnet på trykk i papirutgaven? -- cavernia -- 19. mar 2010 kl. 11:20 (CET)
- Jeg tror det blir en samling med dyktige Wikipedia-folk i Bergen snart. Kanskje de kunne forsøke å kontakte avisen for et intervju? Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 21:41 (CET)
- Jeg som leser papirutgaven finner ingenting i den i dag. Altså blir hr. professorens innlegg stående uimotsagt i Bergen. Ikke helt god journalistikk det der, dersom det går lang tid før noen kommentarer finner veien til papir i noenlunde samme formatet (nesten helside - men med stort portrett). Riktignok går diskusjonens bølger med skvalpesjø i innleggsspalten, men det forhindrer ikke at mine skeptiske venner får nytt vann på sin kvern. Bjørn som tegner 17. mar 2010 kl. 17:31 (CET)
- Delvis bestått for Wikipedia - Én stryk og to bestått, er forskernes konklusjon - ny artikkel i Aftenposten (og det samme som -- cavernia -- nevner i Bergens Tidende), og dette er en virkelighetsbeskrivelse jeg kjenner meg igjen: Vi er gode på noe, og fryktelig dårlig på noe annet. Som Jan Erik Vold en gang sa, Det er håpløst, og vi gir oss ikke. Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 16:46 (CET)
- Meget fornuftige svar fra Jeblad og Finn Bjørklid. Artikkelen følges opp av en artikkel idag der flere har fått uttale seg og dermed skapt en konstruktiv debatt. Alt i alt er omtalen kanskje positiv for Wikipedia, da flere blir oppmerksomme på verktøyet og korrekt anvendelse av det, i tillegg til at mange fordommer blir utfordret. -- cavernia -- 17. mar 2010 kl. 14:04 (CET)
Botjobb i snarveisboksene rediger
Håper noen kan ta fatt på dette ganske snart. I alle referanser til {{snarvei}} må [[ og ]] fjernes fordi {{snarvei}} er oppdatert og lenker paramterne automatisk. Se f.eks. Hjelp:Portal. Det har dukket opp en rød kategori nederst på skjermen, som vi gjerne skulle vært foruten ;-) Takknemlig for hjelp! Iceblock (d) 18. mar 2010 kl. 19:45 (CET)
- Jge tar den. BjørnN 18. mar 2010 kl. 21:22 (CET)
- Jeg ser at boten er i gang. Tusen takk! Iceblock (d) 18. mar 2010 kl. 21:30 (CET)
- Har på følelsen at dette har vært oppe tidligere, det er problemer med å maskinelt gjøre om disse "lenkene". — Jeblad 18. mar 2010 kl. 23:26 (CET)
- Jeg ser at boten er i gang. Tusen takk! Iceblock (d) 18. mar 2010 kl. 21:30 (CET)
Railroad Tycoon (brettspill) - hva kan forbedres? rediger
For en liten stund tilbake opprettet jeg artikkelen Railroad Tycoon (brettspill). Nå vil jeg gjerne ha litt tilbakemeldinger på hva som kan heve den enda noen hakk. Har lyst til å skrive om flere brettspill etterhvert, og tror det ville ha vært god læring å få veldig god kvalitet på en artikkel. Slik at jeg vet hvor jeg bør lege listen etterhvert som jeg skriver om flere brettspill.
LeifInge 19. mar 2010 kl. 10:01 (CET)
- Artikkelen er slett ikke dårlig, men det er et par punkter jeg kan sette fingeren på. Jeg syns for mye av artikkelen handler om tekniske detaljer ved spillet. Reglene trenger ikke å beskrives i detalj; de er forhåpentligvis allerede tilgjengelig i et hefte som følger med spillet og trenger derfor ikke reproduseres på Wikipedia. Jeg syns også å beskrive de enkelte kortene og brikkene blir for mye. Jeg ville heller hatt mer av spillets historie, kanskje litt om hva andre har sagt om spillet, og ikke minst om hvordan spillet evt. har påvirket utviklingen av senere spill. I tillegg er det én liten språklig sak: «Du» er et ord vi unngår i artikler. Eks.: «Spillebrettet til Railroad Tycoon er et av de større du finner» bør endres til ...«et av de største på markedet» eller noe i den dur. I tillegg bør alle påstander som inneholder superlativer (best, størst, raskest, rikest, dyrest osv) ha referanser. Ellers er du absolutt på rett vei, håper du realiserer planene dine om å skrive flere spillartikler. - Soulkeeper 19. mar 2010 kl. 11:04 (CET)
Oppdatert mal – Mal:Wikipedia-kategori rediger
Alle kategorier som ikke er i hovedrommet bør påføres malen {{Wikipedia-kategori}} slik at det tydelig fremgår at kategorien ikke er en del av selve leksikonet, men er til for å vedlikeholde og administrere prosjektet:
{{evd|Wikipedia-kategori}}
Se f.eks. Kategori:Alle_artikler_med_døde_eksterne_lenker. P.t. er det veldig få slike kategorier som har fått påført denne malen: Spesial:Lenker_hit/Mal:Wikipedia-kategori (12 stykk). nsaa (disk) 14. mar 2010 kl. 17:52 (CET)
- Jeg er generelt skeptisk til bruk av wikipedia-kategorier som ikke arves fra maler, men i den grad disse brukes er slik merking viktig; takk for påminnelsen! I denne forbindelse har jeg også en beslektet problemstilling: Jeg ser en tendens til at vi nærmer oss en:wp når det gjelder fremvekst av maler og informasjon i artikler om mangler. Se for eksempel artikkelen John Slattery. Greit nok at denne artikkelen har forbedringspotensiale, men når man blir fortalt 3 ganger at artikkelen ikke er tilfredsstillende, så blir det kanskje litt i overkant. Ser at stubbmerkingene forsvinner ved utskrift uten at jeg klarer å se hva som gjør det. Er dette noe som kan gjøres med flere maler? Kanskje går det an å lage en overordnet mal som f.eks. heter Artikkelforbedring der man i artikkelen kun ser 1 navigasjonsboks med en linje med «Denne artikkelen har forbedringspotensiale», og kan utvide denne for å få opp alle påførte merknader om forbedringer. -- cavernia -- 14. mar 2010 kl. 23:20 (CET)
- Eksempelet John Slattery var absolutt merket i overkant. Teksten var grei den. Jeg la til litt og la til infoboks og fjernet de tre markeringene. Finn Bjørklid 14. mar 2010 kl. 23:34 (CET)
- Har laget et utkast til en slik mal:
- Eksempelet John Slattery var absolutt merket i overkant. Teksten var grei den. Jeg la til litt og la til infoboks og fjernet de tre markeringene. Finn Bjørklid 14. mar 2010 kl. 23:34 (CET)
{{Artikkelforbedring|stubb=musiker|stubb2=geografi|infoboks=musiker|språkvask=ja|uoversatt=ja|referanseløs=ja|opprydning=ja}}
- Syntaks: {{Artikkelforbedring|stubb=musiker|stubb2=geografi|infoboks=musiker|språkvask=ja|uoversatt=ja|referanseløs=ja|opprydning=ja}}
- Har denne livets rett? -- cavernia -- 15. mar 2010 kl. 11:18 (CET)
- Motspørsmål: Hvilke artikler trenger den ikke? Malen viser ikke hva som er problemet med artikkelen - dermed kan den brukes overalt alltid. Jeg vil si nei, alle artikler kan forbedres enten det er på de måtene du nevner, eller innholdsmessig - malen er ikke noe som trengs. 95.34.215.67 17. mar 2010 kl. 20:52 (CET)
- Har denne livets rett? -- cavernia -- 15. mar 2010 kl. 11:18 (CET)
- Maler er pakket i <nowiki> for å unngå at siden havner i vedlikeholdskategorier. — Jeblad 21. mar 2010 kl. 17:19 (CET)
Substubber rediger
Det ligger litt flere artikler enn vanlig i Kategori:Sider som må utvides. De artikler som merkes som substubber er jo tross alt antatt å være relevante, bare litt for knappe slik de står. Det trenger ikke være for mye arbeid å utvide en substubb så den kan få stå. Det finnes også eksempler på at substubber raskt kan bli en fin liten artikkel. Oppfordrer alle til å kikke innom der innimellom og se etter temaer som kan være av interesse! Ooo86 19. mar 2010 kl. 15:33 (CET)
- Jeg tok en av artiklene men la da merke til at alt der sto i en blokk, dvs både meldingen om substubb og selve det korte innholdet. Selv for meg som er relativt godt vant til å lese innholdet i redigeringsvinduet så tok det litt tid å finne hvor jeg skulle starte. Dersom det ved innlegging av substubbteksten alltid ble lagt en tom linje mellom «systemteksten» og selve innholdet, så vil det gjøre det lettere å se hva som står der som kan forbedres. mvh - Ulf Larsen 21. mar 2010 kl. 08:37 (CET)
Wikipedia Research Initiative i Amsterdam rediger
Det skal være en konferanse i Amsterdam som går under navnet «The Wikipedia Research Initiative». Bakgrunnen er i humanistiske fag til forskjell fra en del andre som er innen IT-fag. Det har tidligere vært en tilsvarende konferanse i Bangalore. Konferansene har oppstått uten innvirkning fra noe offisielt ledd hos Wikimedia Foundation og de er veldig fokusert på at de ikke skal ha noen offisiell kobling til Foundation eller noen av de offisielle prosjektene. For fullt program se Critical Point of View: Amsterdam program. — Jeblad 18. mar 2010 kl. 13:47 (CET)
- Vi har noe sponsormidler til en reise ned til Amsterdam. Vil du være med må du gi beskjed snarest! — Jeblad 22. mar 2010 kl. 10:43 (CET)
Møte med interesserte fra Klima- og forurensningsdirektoratet rediger
Etter noe redigering knyttet til nettstedet erdetfarlig.no - et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet (forhenværende SFT)og flere andre aktører så foreslo jeg et møte og fikk med meg Atluxity. Fra Klima- og forurensningsdirektoratet stilte ialt 6 personer. Det virket som det var stor interesse for det vi kunne bidra med og vi holdt på i halvannen time. Vi gikk gjennom endel grunnleggende ved å bidra på Wikipedia, ikke minst de fem søylene og snakket spesielt om eksterne lenker, siden de hadde fått kommentarer om lenkespam. Vi ga også konkrete råd for hvordan de best kunne jobbe med nettsamfunnet, blant annet ved å presentere seg.
Flere av de hadde hatt en litt røff start på sine redigeringer og de syns en mentor-ordning var en interessant mulighet for nye bidragsytere. De kan også ha interesse av å få mer oppfølging og det kan være at de vil be oss bidra på en intern workshop. Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg vil forsøke å følge de opp, så dersom det er noen kommentarer rundt redigeringer knyttet til nettstedet erdetfarlig.no så er det fint om det taes gjennom meg, så skal jeg forsøke å få en helhetlig vinkel på det. mvh - Ulf Larsen 18. mar 2010 kl. 17:08 (CET)
- Det var veldig intressant å være med på. Nå som jeg har drevet såpass lenge med Wikipedia og det rundt så merker jeg at jeg er blitt ganske nærsynt. Det var forfriskende å få input på hvordan nye brukere opplever oss, og hvilke forventinger de har. Dette er noe jeg gjerne er med mer på, og syntes det er positivt at man er åpne om slike møter slik at andre kan være med å involvere seg. Jeg håper andre deler den oppfatningen, selv om de kanskje ikke selv vil være med. Jeg tror også de syntes det var veldig hyggelig å få noen å snakke med om Wikipedia, og det er sikkert lettere for dem å kunne bidra på Wikipedia etter det møtet. -- Hans-Petter 19. mar 2010 kl. 20:43 (CET)
- Vi satte stor pris på at dere tok dere tid til å oppklare en del spørsmål vi hadde og til å hjelpe oss videre så vi kan være med å legge inn relevant informasjon. Det var til stor nytte for oss - og forhåpentligvis for dere også. Tusen takk! Nå skal vi ta fatt igjen. --Kristin Kinck Rannem 89.191.28.10 22. mar 2010 kl. 12:51 (CET)
- Godt jobbet Ulf! :) Profoss 23. mar 2010 kl. 14:25 (CET)
Jeg har opprettet artikkelen ammetåke, og lagt inn grunnleggende om denne tilstanden. Men her bør kanskje en lege eller jordmor ta en titt og eventuelt rydde/komplettere. Leter etter gode referansekilder nå. Kenneaal 19. mar 2010 kl. 13:13 (CET)
- Her er det behov for vanntette referanser. Mener å nylig ha lest at forskning har vist at ammetåke bare er en myte, og at det ikke er medisinsk mulig å påvise noen sammenheng mellom de oppfattede symptomene og amming. -- cavernia -- 19. mar 2010 kl. 23:40 (CET)
- Uavhengig av om det er sammenheng mellom symtomer og amming så er ammetåke noe som kan beskrives og omtales. Men det kan også omtales om at det er omstridt. Som alt annet. -- Hans-Petter 20. mar 2010 kl. 00:03 (CET)
- Omstridt tema, beskriv og gi referanser. — Jeblad 20. mar 2010 kl. 00:17 (CET)
- Uavhengig av om det er sammenheng mellom symtomer og amming så er ammetåke noe som kan beskrives og omtales. Men det kan også omtales om at det er omstridt. Som alt annet. -- Hans-Petter 20. mar 2010 kl. 00:03 (CET)
- Research pågår. Nærmeste engelske uttrykk er visst å ha "mommy brain", med mange likheter trukket med 'pregnancy haze', som er en tilsvarende tilstand av glemskhet og forvirring under graviditeten. Denne tilstanden er visst mye mer medisinsk akseptert fremfor ammetåka etter den faktiske fødselen. Fant noen gode (Eller egentlig bare 'ok') referanser via helsenett.no. Artikkelen er oppdatert. Kenneaal 22. mar 2010 kl. 12:08 (CET)
- Helt urelevant, men et morsomt faktum uansett - jeg fant nå en blogg som direkte omhandlet temaet, og lenket til WP-artikkelen, skrevet den 21. mars. Det var jo kjapt. Kenneaal 23. mar 2010 kl. 08:30 (CET)
I hemmelighet skal nettet strupes rediger
Det er en interessant kronikk i Aftenbladet.no I hemmelighet skal nettet strupes. Temaet er om de pågående forhandlingene om Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) og at EU-parlamentet onsdag vedtok med 663 mot 13 stemmer å tvinge EU-kommisjonen til mindre hemmelighold i de pågående forhandlingene. Det er vel verd å lese kronikken da dette også kan få konsekvenser for oss. — Jeblad 21. mar 2010 kl. 12:23 (CET)
Både Datatilsynet, Forbrukerrådet og IKT Norge er sterkt bekymret, både over de forslagene som er lekket ut fra forhandlingene, og over Norges tilsynelatende totalt passive rolle. Den bekymringen bør vi alle dele. Enten har den norske regjering bestemt seg for å sløve helt bakerst i bussen og akseptere det som blir vedtatt lengst fremme, eller så lyver den. Ingen av alternativene er særlig tiltalende.
Kan ikke si jeg så bekymret, de som vi dette synger nok på siste verset uansett og vil nok dø unna eller skjules som fjordårets gress ettervært. (Det skulle være unødvendig med bråtebrann?) --Snurre86 21. mar 2010 kl. 13:42 (CET)
- Les artikkelen, dette er nok ikke noe som dør av seg selv. Om du da ikke tror EU-kommisjonen er iferd med å dø. — Jeblad 21. mar 2010 kl. 14:17 (CET)
Har nok gjort det, og i følge designet så gjør jeg det beste jeg kan. --Snurre86 21. mar 2010 kl. 14:26 (CET)
- Det er typisk at myndighetene førsøker å strupe noe de ikke har ønskelig kontroll med. Men man skal ikke ha kontroll med nettet, nettet er for alle. Den frihet man har på nettet faller desverre myndigheter tungt for brystet. EUs forsøk er skuffende, men desverre ikke uventet. EU er og blir en drittorganisasjon.Ezzex 21. mar 2010 kl. 15:32 (CET)
- Jeg vil ikke si at disse tankene vil hjelpe ditt formål, det disse ideene skal gi deg er kontrasten som skal gi deg ett ønske om å erfare det motsatte, men om du ikke gir slipp på negativ fokus vil det motsatte aldri oppstå. --Snurre86 23. mar 2010 kl. 10:58 (CET)
Merket meg at artikkelen folkeuttrykk ikke eksisterer. Er det et bedre ord for "uttrykk på folkemunne" som har en artikkel, eller bør denne opprettes? Kenneaal 22. mar 2010 kl. 12:10 (CET)
- Er dette det samme som ordspråk? 95.34.215.67 22. mar 2010 kl. 14:58 (CET)
- Nei, et ordspråk er en kort, velformulert setning som uttrykker visdomsord. Dette blir noe annet. Nesten som et slanguttrykk, men ikke helt det samme heller. Kenneaal 23. mar 2010 kl. 08:26 (CET)
- Andre 'synonymer' er "folkelig betegnelse". Kenneaal 23. mar 2010 kl. 08:48 (CET)
- Vi har oppslagsord på Folkelig språk (som omdirigerer til slang), men et kanskje mer interessant oppslagsord er Folkeetymologi ? 89.8.126.59 23. mar 2010 kl. 10:14 (CET)
- Ok. Da er spørsmålet, er folkeuttrykk verdig sin egen artikkel, eller bør vi sette opp en omdirigering her? Trolig til Folkelig språk, om noe. Kenneaal 23. mar 2010 kl. 11:19 (CET)
- Vi har oppslagsord på Folkelig språk (som omdirigerer til slang), men et kanskje mer interessant oppslagsord er Folkeetymologi ? 89.8.126.59 23. mar 2010 kl. 10:14 (CET)
Når en setter inne justering for liten forbokstav i artikkelnavnet for kWh/h, så feiler omdirigeringssiden, hvorfor? KjellG 22. mar 2010 kl. 15:48 (CET)
- Fordi #OMDIRIGERING må stå først. Fikset. (Men ærlig talt har denne justeringen veldig liten effekt, da.) — the Sidhekin (d) 22. mar 2010 kl. 16:12 (CET)
- Dessverre måtte nok mA/MA bli en pekerside – systemet kan ikke skille mellom dem. ;-) Og justeringen har liten effekt: Du kan uansett lenke med både KWh/h og kWh/h – og uansett hvilken av dem du klikker på, kommer det opp «(Omdirigert fra KWh/h)» – enten DISPLAYTITLE er der eller ikke. Både Spesial:Alle sider/kWh og Spesial:Prefiksindeks/kWh lister den med stor forbokstav. Det samme ville kategoriene gjøre, om omdirigeringen var kategorisert. (Og det burde den vel være? Det er jo en skrivefeil ...) Den eneste forskjellen du vil se, er om du går inn med redirect=no – da vil både overskriften og sidens tittel komme med liten forbokstav. Men hvor ofte spiller det noen trille ... ? — the Sidhekin (d) 22. mar 2010 kl. 19:49 (CET)
- Takk for at du påviser ytterligere funksjonsfeil i programvaren til WP. Forøvrig er kWh/h ikke en skrivefeil, men kW/h er. KjellG 22. mar 2010 kl. 21:35 (CET)
- Begge er da vel skrivefeil? I alle fall om omdirigeringen er riktig: Det heter kWh – ikke noen /h, hverken på den ene eller den andre måten. (Og «funksjonsfeil»? Det er vel heller manglende funksjonalitet – DISPLAYTITLE lover vel ikke mer enn hva den gjør.) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 08:39 (CET)
- kWh/h er vel bare en ekstra krøkkete måte å skrive kW på. Men hvis den er i bruk, så skal den jo gjerne beskrives. - Soulkeeper 23. mar 2010 kl. 11:14 (CET)
- Vel, kWh/h er omdirigert til Kilowattime, noe som bare gjør det desto mer nærliggende å tolke den som en skrivefeil for kWh (blandet med den andre skrivefeilen, kW/h), heller enn en krøkkete kW. Men for all del, vi kunne jo gjøre kWh/h til en pekerside som klargjorde både feilen og krøkkingen. ;-) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 11:22 (CET)
- Til info: kWh/h er ikke en skrivefeil. Den brukes for eksempel her, og den skal ikke forkortes til kW selv om det ved første øyekast ser slik ut. kWh/h er beskrevet i artikkelen om kilowattime, derfor omdirigeringen, men dette er kanskje uheldig. Mulig at det ville være bedre med en egen artikkel om kWh/h? Forøvrig har nok artikkelen om kilowattime et forberingspotensial. Forslag til organisering både av innhold og omdirigeringer mottas gjerne. KjellG 23. mar 2010 kl. 11:46 (CET)
- Okay, ser den – etterhvert. Men de må da være bedre å omtale dette under kilowatt (som har samme dimensjonalitet) eller energiforbruk (som det vel egentlig er et mål på) eller egen artikkel? Artikkelen kilowattime dreier seg om en måleenhet for energi og er kategorisert deretter – å blande inn en måleenhet for energiforbruk der må da være forvirrende for flere enn meg? — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 12:18 (CET)
- ... og der ser jeg du har gjort det til en egen artikkel. Og det før jeg rakk å be om det, til og med – flott service! :) Men jeg er fortsatt noe skeptisk til kategoriseringen. Noe av problemet er vel at Kategori:Energi, selv om den er kategorisert til Kategori:Fysikk, omfatter mye som burde vært kategorisert som Kategori:Industri og/eller Kategori:Teknologi. Kanskje Kategori:Energiforsyning hadde vært bedre? (Eller kanskje det trengs en større opprydning ... ?) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 12:25 (CET)
- Okay, ser den – etterhvert. Men de må da være bedre å omtale dette under kilowatt (som har samme dimensjonalitet) eller energiforbruk (som det vel egentlig er et mål på) eller egen artikkel? Artikkelen kilowattime dreier seg om en måleenhet for energi og er kategorisert deretter – å blande inn en måleenhet for energiforbruk der må da være forvirrende for flere enn meg? — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 12:18 (CET)
- Til info: kWh/h er ikke en skrivefeil. Den brukes for eksempel her, og den skal ikke forkortes til kW selv om det ved første øyekast ser slik ut. kWh/h er beskrevet i artikkelen om kilowattime, derfor omdirigeringen, men dette er kanskje uheldig. Mulig at det ville være bedre med en egen artikkel om kWh/h? Forøvrig har nok artikkelen om kilowattime et forberingspotensial. Forslag til organisering både av innhold og omdirigeringer mottas gjerne. KjellG 23. mar 2010 kl. 11:46 (CET)
- Vel, kWh/h er omdirigert til Kilowattime, noe som bare gjør det desto mer nærliggende å tolke den som en skrivefeil for kWh (blandet med den andre skrivefeilen, kW/h), heller enn en krøkkete kW. Men for all del, vi kunne jo gjøre kWh/h til en pekerside som klargjorde både feilen og krøkkingen. ;-) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 11:22 (CET)
- kWh/h er vel bare en ekstra krøkkete måte å skrive kW på. Men hvis den er i bruk, så skal den jo gjerne beskrives. - Soulkeeper 23. mar 2010 kl. 11:14 (CET)
- Begge er da vel skrivefeil? I alle fall om omdirigeringen er riktig: Det heter kWh – ikke noen /h, hverken på den ene eller den andre måten. (Og «funksjonsfeil»? Det er vel heller manglende funksjonalitet – DISPLAYTITLE lover vel ikke mer enn hva den gjør.) — the Sidhekin (d) 23. mar 2010 kl. 08:39 (CET)
- Takk for at du påviser ytterligere funksjonsfeil i programvaren til WP. Forøvrig er kWh/h ikke en skrivefeil, men kW/h er. KjellG 22. mar 2010 kl. 21:35 (CET)
- Dessverre måtte nok mA/MA bli en pekerside – systemet kan ikke skille mellom dem. ;-) Og justeringen har liten effekt: Du kan uansett lenke med både KWh/h og kWh/h – og uansett hvilken av dem du klikker på, kommer det opp «(Omdirigert fra KWh/h)» – enten DISPLAYTITLE er der eller ikke. Både Spesial:Alle sider/kWh og Spesial:Prefiksindeks/kWh lister den med stor forbokstav. Det samme ville kategoriene gjøre, om omdirigeringen var kategorisert. (Og det burde den vel være? Det er jo en skrivefeil ...) Den eneste forskjellen du vil se, er om du går inn med redirect=no – da vil både overskriften og sidens tittel komme med liten forbokstav. Men hvor ofte spiller det noen trille ... ? — the Sidhekin (d) 22. mar 2010 kl. 19:49 (CET)
Vi sporet litt av her. Fortsatt mener jeg det er en funksjonsfeil i WP når det ikke fungerer tilfredsstillende i alle henseende å bruke liten forbokstav i enkelte, spesielle artikkelnavn. (Forøvrig finner jeg at det er utrolig mye forvirring mhp "watt per time" fra menigmann, skoler og universiteter Sic!) KjellG 23. mar 2010 kl. 12:54 (CET)
- Det er ingen funksjonsfeil. Mediawiki kan settes opp til å skille på stor og liten forbokstav, men ytterst få bruker motoren på dette viset. Fordelene med å ikke skille på forbokstaven er at jeg kan lenke til riktig artikkel både på energi og Energi, mens hvis jeg skulle lenke til energi og det ble skilt på stor og liten forbokstav så ville jeg måtte skrive [[Energi|energi]] eller sette opp omdirigeringer. Dette ville utløse svært mye ekstraarbeid for å fange opp et nokså lite antall problemsider. Lenking på enheter med prefikset milli og mega er av de få tilfellene hvor det er problemer, men vi har ikke artikler om enheter med prefikser – vi har artikler om enhetene og så brukes omdirigeringer på enhetene med prfikser. Om vi da lenker på mH eller MH er av mindre betydning, leseren ender opp på den avledete SI-enheten Henry. For ordens skyld, det er nok ikke mange som vil oppleve å måle Henry i størrelsesorden MH. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 13:14 (CET)
Spør fornyingsministeren rediger
Det skal være åpent nettmøte med fornyingsminister Rigmor Aasrud på Regjeringen.no kl 14:00 i dag. Har du spørsmål du lurer på så bruk skjemaet på Spør fornyingsministeren! Spørsmål kan være slikt som tilgang til offentlig sektors data, hva skjer med kart, hva menes de om lisenser på åpne data, hva skjer med WikiNorge, hva skjer med alle de andre prosjektene de har satt ut – og finnes det noen samlet oversikt over prosjekter og forskningsoppdrag innen dugnadsbaserte samfunn og sosiale medier. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 10:41 (CET)
- Det er vel nå? --Snurre86 23. mar 2010 kl. 14:04 (CET)
- Eeh står 24. mars ... --Snurre86 23. mar 2010 kl. 14:05 (CET)
- Onsdag 24. mars, min feil. — Jeblad 23. mar 2010 kl. 14:10 (CET)
Oppdatering av Hijab rediger
Har via noen omveier(!) blitt henvist hit med henvendelsen (litt fersk): Når skal denne siden bli ryddig og oppdatert: Hijab.
Den står nå veldig rotete og ubalansert - i en tid hvor det er høyst aktulell debatt om tema. På høy tid å få orden på den.
Om noen har lyst og adgang til å rydde opp her, så overleverte Lovavdelingen i Justisdepartementet igår, 22. mars 2010, en grundig vurdering til Kunnskapsdepartementet (om forbud mot hijab i skolen), som setter grenseoppgang om eventuelt Hijab-forbud opp mot Grunnloven, Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), Barnekonvensjonen og Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (FNs menneskerettighetserklæring). Her er det mye nyttig å hente i forhold til den norske «hijab-debatten». Her er hele dokumentet
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Rapporter/Vurdering%20fra%20JD%20om%20hijab.docx
--Henriksteen 23. mar 2010 kl. 17:00 (CET)
- Sidere på Wikipedia oppdateres utfra hva brukere har interesse for å følge opp. Den mest effektive metoden om en mener at en side trenger oppdatering er å brette opp ermene og sette igang. Øverst på hver side er det en arkfane som heter «rediger», en slik er det også på Hijab. Pass på at du bevarer tidligere stoff, utover det er det (nesten) bare å skrive ivei. Husk bare på at vi skriver med internasjonalt fokus, vi er ikke et statsautorisert leksikon som er trygt for brukere uten tanke for å sjekke kilder! =) — Jeblad 23. mar 2010 kl. 17:29 (CET)
- Jeg låste opp siden, så nå kan du fikse den. MvhHarald Haugland 23. mar 2010 kl. 18:27 (CET)
Lenking til samleside rediger
Har opprettet artikkelen 10 Days om en serie med brettspill. Disse er så like at det blir unaturlig og unødvendig å ha en side til hver av de fire (snart fem) spillene. Allikevel vil nok flest søke på hele navnet til et spillene. Hvordan løser man dette? LeifInge 24. mar 2010 kl. 00:01 (CET)
- Sider for de ulike spillene kan opprettes som omdirigeringer til hovedsiden. decltype (kontakt) 24. mar 2010 kl. 00:19 (CET)
Flytte kategori på commons rediger
Kan noen flytte commons:Category:Bakke bro til commons:Category:Bakke bru (Trondheim) og sette opp en pekeside på commons:Category:Bakke bru med commons:Category:Bakke bru (Trondheim) og commons:Category:Bakke bru (Flekkefjord) slik som her Bakke bru. --Snurre86 24. mar 2010 kl. 08:38 (CET)
- Du må omkategorisere alle 6 bildene enlkeltvis, deretter kan du tagge commons:Category:Bakke bro med {{speedy|empty, obsolete}}, den vil da bli slettet av en administrator innen kort tid. commons:Category:Bakke bru tagges med {{disambig}} før eller etter pekerlisten, se feks commons:Category:Ale. BjørnN 24. mar 2010 kl. 17:46 (CET)
Wikipedia som kortspill rediger
Noe av de som imponerer meg med Wikipedia er det utrolige innovative skaperevnen. Nå er det dog ikke alt som det blir noe av, som eksempelvis WikiSøk, men stadig dukker det opp nye og spennende ting.
Nå sist kom jeg over på engelske Wikipedia et foreslått spill! Trading card game! (Og har SNL et kortspill? Nope.) Wikispillet er kortspill basert på Wikipedia, selvsagt (trenger vi egentlig et liv ute i den store verden?) og det blir utviklet av samfunnet selv, og som eventuelt også vil bli solgt på de rette stedene, kaffehus for eksempel. Spillet er fortsatt under utvikling og alle, i beste wikiånd, kan bidra - fra grafikk til spillregler. Kult, som ungene sier.
Klikk akkurat her for å se detaljene. Finn Bjørklid 24. mar 2010 kl. 16:55 (CET)
- Impersonator card? Hahahaha… — Jeblad 25. mar 2010 kl. 13:12 (CET)
Hvordan jobber du med en artikkel? rediger
Av ren nysgjerrighet, og i håp om å lære noe: Hvordan jobber du når du skal opprette en ny artikkel av en viss lengde? Både i forhold til strukturering, kildebruk og arbeidsmetoder generelt. Hvordan finner du ut hva du vil skrive om? LeifInge 24. mar 2010 kl. 22:29 (CET)
- Enkleste måten å finne ut hva man vil skrive om er å starte med en rød lenke. En fordel med det er at artikkelen ikke blir «foreldreløs». Vi har mange rødlister som forteller at det er artikler som mangler, se for eksempel Wikipedia:Årets Hvem for biografilister. Om man skal skrive om noe, kan mange synes det er greit å bruke stilmanualer for å se hvordan en artikkel bør være. Selv skriver jeg ofte biografiartikler med en kort ingress, en biografi, et avsnitt om andre forhold (for eksempel bibliografi for forfattere), et for referanser og et for eksterne lenker. Men det gjøres ulikt av de forskjellige bidragsyterne. Harald Haugland 24. mar 2010 kl. 23:04 (CET)
- Flere ulike fremgangsmåter, nå har jeg f.eks startet oversettelse av en artikkel om Thomas Sopwith, grunnen til det var at jeg leste om KS «Norge» og det var en «rød lenke» på han der. For å «ta artikkelen» så har jeg først opprettet et skall (oppslagsord, kategori og interwiki) og så bygger jeg ut fra det. Jeg skriver altså hele artikkelen i redigeringsvinduet, svært sjelden jeg skriver ferdig «off-line» for så å legge det ut. For lengre artikler kan det være verdt å se på vår veiledning i hvordan skrive bedre artikler, i tillegg til å se på artikler fra utmerkede artikler som jo skal være blant de beste vi har, altså stort sett gode eksempler. mvh - Ulf Larsen 24. mar 2010 kl. 23:16 (CET)
- Hvis temaet med rimelighet kan finnes på andre språk, så leter jeg først der. Kanskje er artikkelen "ferdig", trenger "bare" oversettelse? Et annet tips kan være å lage en egen kladdeside, f.eks. Bruker:LeifInge/Artikkelnavn dersom du starter på en ny artikkel eller tenker å gjennomføre en større oppgradering. Her har du din egen sandkasse som du kan kladde i og stort sett få være i fred. Når ferdig, så flytter du over til hovedrommet. Ikke legg kategorier og interwikilenker på kladdesider - da blir den synlige under kategorien mens den er en kladd. (Ev kan du "kommenter dem bort" på kladden slik at de ikke virker) KjellG 24. mar 2010 kl. 23:28 (CET)
- Rent bortsett fra at jeg har satt meg fast i et spesielt felt en stund nå (skihopping), så dukker temaene ofte opp veldig tilfeldig. Kanskje søker jeg på Google etter noe, og noe annet i et treff fanger oppmerksomheten min. Noen ganger har jeg bladd i bøker på biblioteket og funnet ting. Kanskje dukker noe opp i (papir)avisa, på TV eller i en Youtube-video. Noen ganger får jeg ideer som ligger og modnes i månedsvis før jeg til slutt tar fatt på dem. Når jeg prøver meg på litt lengre artikler, noterer jeg gjerne stikkord og spekulerer og prøver å finne noe fornuftig å skrive mellom disse hovedpunktene.
- Jeg skriver sjelden lengre, omfattende artikler, selv om jeg altså har prøvd noen ganger. Jeg liker emner der jeg kan støtte meg på noen få, rimelig bra kilder, og slippe å måtte vurdere en masse kilder opp mot hverandre. Fagbøker innenfor et felt jeg er interessert i er et godt sted å begynne når jeg skriver artikler. Google brukes selvsagt mye, i tillegg til en del nettsteder jeg vet om fra før og ofte kommer tilbake til. Googles oversetterprogram er veldig greit å bruke hvis jeg vil sjekke noe på f.eks. polsk eller finsk (som jeg ikke kan) eller tysk (som jeg er for dårlig i). LEO er forresten god på å oversette enkeltord fra tysk til engelsk. Biblioteket er et undervurdert sted å finne stoff, enten man leter etter spesielle kilder eller bare søker inspirasjon til artikler. Diverse former for lokalhistoriske bøker og jubileumsbøker har ofte mye interessant stoff.
- Wikipedia-artikler på andre språk sjekker jeg, men jeg prøver (mislykkes ofte) å vente med det til jeg har laget et utkast til min egen norske, for det hender jeg mister motet av å se lange artikler på f.eks. engelsk WP.
- Jeg skriver for det meste ferdig artikler i Notepad, og tester og retter feil i forhåndsvisning før jeg lagrer på Wikipedia. Men noen ganger dukker det opp mye småtteri etter at jeg har lagret, så det kan bli en god del edits likevel. (Alle fylkesveiartiklene jeg laget var en annen historie, det ble et puslespill der det nesten måtte bli mange edits.) Tabeller og maler, som jeg ikke har lært meg å lage fra grunnen av, kopierer jeg fra lignende artikler og tilpasser og tester og håper at det fremdeles vil fungere. Det hender jeg lagrer kladder på mitt eget brukerområde, men det er sjelden. Dukker det forrestesten opp en halvferdig artikkel på Siste endringer med navnet "Testatusta", så er det jeg som har forhåndsvist en uferdig artikkel og kommet i skade for å lagre i stedet for å avbryte. Blue Elf 25. mar 2010 kl. 21:20 (CET)
NRK dropper nettreklame rediger
NRK skal slutte med nettreklame, i dag er det reklame på NRKs nettsider, men etter en god del kritikk så vil dette nå fases ut. For oss kan det være interessant å vite at NRK fikk inn rundt 20 millioner i året på å selge reklame på nrk.no - selv om NRKs nettsider har mindre besøk enn det Wikipedia har.
Dette er ikke noe forsøk på å argumentere for å begynne med reklame på Wikipedias nettsider, jeg er sterk motstander av det, men jeg mener at det kan være verdt å merke seg og bruke i ulike diskusjoner om f.eks støtte fra det offentlige. mvh - Ulf Larsen 24. mar 2010 kl. 23:21 (CET)
Hegnars konspirasjoner rediger
Uh, ja, hva annet kan en kalle slikt: Hegnar Online – Youtube er nede. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 13:05 (CET) (For de som lurer: Wikimedia Technical Blog – Global Outage (cooling failure and DNS))
- Tror ikke jeg skal være kjepphøy, jeg gjorde en restart av PC-en da Wikipedia nektet å virke, for sikkerhets skyld... Men det viser jo hvor avhengige en del av oss har blitt av visse nettsteder, når det blir nyhetsoppslag med en gang et av dem ikke virker. Blue Elf 25. mar 2010 kl. 20:17 (CET)
- I slike tilfeller man har feks http://downforeveryoneorjustme.com/no.wikipedia.org. ZorroIII 25. mar 2010 kl. 22:21 (CET)
Bloggpost om nynorsk sine forsøk med Apertium rediger
Jeg har skrevet en bloggpost på Wikimedia Norges sone på Origo om nynorsk Wikipedias forsøk med maskinoversetting fra bokmål. Kommentaren er hovedsakelig for å sette fokus på hva som er mulig hvis vi får til bedre verktøy for å oversette mellom nære språk. Se også Et felles nordisk Wikipedia. — Jeblad 26. mars 2010 kl. 15:10 (CET)
Forslag: Be om bidragsrevisjon rediger
Jeg har et forslag som kanskje delvis faller under mentor-programmet, men oppretter en egen snubb på torget for dette. Etter hvert som nye Wikipedianere begynner å få beina under seg i forhold til artikkelredigering og oppretting, kan noen føle behovet for å få sine artikler gjennomgått av erfarne WPere. Her kunne kanskje personer som ønsker en slik revisjon av sine bidrag lenke sin bidragsside på en metaside, og en erfaren redaktør kan deretter gå igjennom endringer og nyopprettelser, og gi konstruktiv kritikk og WP-standard vurdering på brukerens diskusjonsside i etterkant. Jeg er iallefall interessert i å få mine bidrag gjennomgått og påpekt hvor jeg famler. Kenneaal 23. mar 2010 kl. 23:23 (CET)
- Kunne gjerne tenkt meg den samme muligheten! LeifInge 24. mar 2010 kl. 00:03 (CET)
- Lur ide. Det støtter jeg absolutt. Oftest blir det bare gjort endringer, og uerfarne lurer på hvorfor. KEN 24. mar 2010 kl. 03:12 (CET)
- Tenkte litt på dette rundt praktisk gjennomføring. Her kunne det bare blitt opprettet en spesiell kategoriliste, og brukere som ønsker bidragsrevisjon kan legge sin brukerdiskusjonsside i denne kategorien. Da vil den bli indeksert og ført opp på den kategorilisten, klar til plukk av revisorer. Som eventuelt kan bytte kategorien til "under oppfølging". Er dette teknisk mulig? Vet ikke hvordan Wikipedia hånderer kategorier i forhold til brukersider. Kenneaal 24. mar 2010 kl. 08:21 (CET)
- Tror det er bedre å opprette en mal, {{revisjon}} f.eks, som artikkelforfatter legger i bunnen av artikkelen. Malen kan så gjøres at artikkelen blir da lagt i en kategori for revisjon, og så kan revisorer gå å plukke der. Malen må selvsagt fjernes ettervert, automatisk etter en viss tid hadde vel vært best. KEN 24. mar 2010 kl. 23:53 (CET)
- En markør som legges i summary med ønske om sjekk av bidrag og tilbakemelding? Da ser alle det i siste endringer og kan gi tilbakemelding. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 00:01 (CET)
- Ja, dette er en god måte å merke artikler som brukeren spesielt vil at skal gjennomgås. Men nå tenkte jeg også på at brukeren kanskje ville ha hatt en gjennomgang av 'alle' endringer og opprettinger WPeren har gjort - altså et fokus på brukeren som wikipedianer, fremfor brukerens arbeid med en bestemt artikkel, hvis dere skjønner hva jeg mener. Kenneaal 25. mar 2010 kl. 10:06 (CET)
- En markør som legges i summary med ønske om sjekk av bidrag og tilbakemelding? Da ser alle det i siste endringer og kan gi tilbakemelding. — Jeblad 25. mar 2010 kl. 00:01 (CET)
- Tror det er bedre å opprette en mal, {{revisjon}} f.eks, som artikkelforfatter legger i bunnen av artikkelen. Malen kan så gjøres at artikkelen blir da lagt i en kategori for revisjon, og så kan revisorer gå å plukke der. Malen må selvsagt fjernes ettervert, automatisk etter en viss tid hadde vel vært best. KEN 24. mar 2010 kl. 23:53 (CET)
- Tenkte litt på dette rundt praktisk gjennomføring. Her kunne det bare blitt opprettet en spesiell kategoriliste, og brukere som ønsker bidragsrevisjon kan legge sin brukerdiskusjonsside i denne kategorien. Da vil den bli indeksert og ført opp på den kategorilisten, klar til plukk av revisorer. Som eventuelt kan bytte kategorien til "under oppfølging". Er dette teknisk mulig? Vet ikke hvordan Wikipedia hånderer kategorier i forhold til brukersider. Kenneaal 24. mar 2010 kl. 08:21 (CET)
- Lur ide. Det støtter jeg absolutt. Oftest blir det bare gjort endringer, og uerfarne lurer på hvorfor. KEN 24. mar 2010 kl. 03:12 (CET)
Jeg synes dette er en god ide som kan øke kunnskapen til nye brukere og øke kvaliteten på artikler. Dette bør absolutt gjennomføres, hvis noen synes at det er viktig for WP. Er igrunnen undrene at forslaget ikke har blitt bedre mottatt.KEN 25. mar 2010 kl. 01:28 (CET)
Jeg har tatt litt initiativ i saken, og har opprettet kategorien kategori:brukerrevisjon. Den er merket som en ikke-encyclopedisk kategori. Det jeg ser som nødvendig før dette eventuelt kan taes i bruk er:
- En kort manual med retningslinjer for revisorer
- Eksponering av muligheten til å be om revisjoner
- En mal som automatisk legger til kategorien brukerrevisjon på brukerens diskusjonsside, lenker til deres bidragsside, og i tillegg informerer om at brukeren har bedt om revisjon.
Jeg har lagt meg selv til i kategorien, og tar selvsagt gjerne en 'test run' av en revisor. ;) Kenneaal 27. mar 2010 kl. 01:47 (CET)
- Og da har jeg vært ute og browset litt. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Editor_Review - engelsk Wikipedia har allerede dette i gang.
Referanser, parenteser og annet vanskelig rediger
Jeg prøvde meg på en opprydning og formattering av referansene i artikkelen SS Vaktbataljon, som er oppe til diskusjon på WP:S. Jeg tenkte jeg skulle legge all teksten nederst i referanseseksjonen for ikke å ødelegge lesbarheten i selve teksten. Problemet er at jeg får en feilmelding. Nummereringen oppe i selve teksten er riktig, men det blir feil i referanselista. Jeg har etter beste evne gjort slik det er beskrevet i beskrivelsen under Bruk av kilder, men noe blir feil. Er det noen som kan finne feilen? mvh, Apple farmer 27. mar 2010 kl. 10:14 (CET)
- Det manglet en e i referansenavnet. Jeg har fikset det :) Mvh Mollerup 27. mar 2010 kl. 10:39 (CET)
- Takker og bukker. mvh, Apple farmer 27. mar 2010 kl. 14:30 (CET)
Hva med lenkeråte? rediger
Jeg har bidratt på en workshop og fikk spørsmål om lenkeråte, har vi noe automatisk system for varsling av det, eller er det overlatt til at man manuelt sjekker at lenkene virker? mvh - Ulf Larsen 17. mar 2010 kl. 21:58 (CET)
- Finnes et verktøy m:Pywikipediabot/weblinkchecker.py, men dette brukes ikke for feilraten er nokså stor. Artikler som er på flyttefot i nettaviser kan vi muligens få en løsning på slik at døde lenker kan erstattes med fungerende lenker, lenker til Atekst, eller også kildemaler for de opprinnelige papiravisene. — Jeblad 17. mar 2010 kl. 22:28 (CET)
- Hvor høy er feilraten? Og er weblinker.py brukt korrekt, med gjentagende forsøk over en tidsperiode? Rapporten fra weblinkchecker krever uansett manuell oppfølging, så den er i mine øyne mye bedre enn massiv lenkeråte. 84.208.104.148 18. mar 2010 kl. 21:38 (CET)
- Det er to måter å bruke en url til en artikkel. Den ene som en adresse til en side og den andre som en dokumentasjon av et forhold. Mange oppfatter lenka som utelukkende det første, men når vi bruker en lenke så er det forhold nummer to som er det vesentlige. I et stort antall tilfeller har vi brukt lenker til nettavisene uten å oppgi dato og side i papiravisen. Istedenfor å fjerne referansen når artikkelen fjernes fra ordinær publisering (weblinkchecker feiler for artikkelen arkiveres) så bør lenka erstattes med dato, side og tittel i papiravisen. Se også Wikipedia:Torget#Lenkeråte. — Jeblad 19. mar 2010 kl. 08:56 (CET)
- Hvor høy er feilraten? Og er weblinker.py brukt korrekt, med gjentagende forsøk over en tidsperiode? Rapporten fra weblinkchecker krever uansett manuell oppfølging, så den er i mine øyne mye bedre enn massiv lenkeråte. 84.208.104.148 18. mar 2010 kl. 21:38 (CET)
Om jeg har forstått meldingene over korrekt så har vi ikke noe system eller automatikk for lenkeråte. Hvis det ikke er noen ytterligere kommentarer så melder jeg da det tilbake til de bibliotekarene som stilte spørsmålet. Ulf Larsen 28. mar 2010 kl. 17:35 (CEST)
Oppdateringsmalen rediger
Malen Trenger oppdatering kan være kjekk å bruke, men da jeg satte den inn i Sprint-VM på skøyter 2010 så legges artikkelen kun i opprydningskategorien. Burde det ikke være en egen kategori for sider som er merket med denne malen? Reinhard Heydt 27. mar 2010 kl. 23:50 (CET)
- Siden noen allerede har opprettet Kategori:Trenger oppdatering ifm {{best før}}, vil jeg si meg enig. Gi meg to minutter ... — the Sidhekin (d) 28. mar 2010 kl. 00:00 (CET)
- Takker. Reinhard Heydt 28. mar 2010 kl. 15:03 (CEST)
Hjelp rediger
Jeg forstår ikke hvordan man skal laste opp bilder, hvordan kan man bekrefte at du har fått lov av opphavspersonen av bildet, og hva hvis vi har lastet det opp selv? Mvh Bruker:Rosenborg II
- Se:Hjelp:Bilder. KEN 29. mar 2010 kl. 14:53 (CEST)
Datoer rediger
I artiklene oppfører jeg datoene, men uten den før, altså 28. mars og ikke den 28. mars . Er det mye feil? Takknemlig for svar. Mvh. Mbakkel2 28. mar 2010 kl. 20:58 (CET)
- Det er valgfritt, jamfør [12]. Mitt inntrykk er at det blir mer og mer vanlig å ikke bruke «den» foran. Vi skriver jo også «Olav 5.», men uttaler det «Olav den femte». Hilsen GAD 28. mar 2010 kl. 21:09 (CEST)
- Dette har jeg tatt opp før, mener jeg å huske. Da ble det vel sagt at det er praktisk å bruke den når man starter en setning med en dato. Jeg bruker svært sjelden den, men er enig at det kan være praktisk i starten av en setning (skjønt, det er jo også valgfritt). Mvh. Marius2 29. mar 2010 kl. 00:37 (CEST)
- Takk Gad og Marius2! Mvh. Mbakkel229. mar 2010 kl. 08:26 (CET)
- Dette har jeg tatt opp før, mener jeg å huske. Da ble det vel sagt at det er praktisk å bruke den når man starter en setning med en dato. Jeg bruker svært sjelden den, men er enig at det kan være praktisk i starten av en setning (skjønt, det er jo også valgfritt). Mvh. Marius2 29. mar 2010 kl. 00:37 (CEST)
Wikipedia:Ukens konkurranse/Portugal rediger
Jeg har nå prøvd å gjøre klar en konkurranseside for Portugal. På dugnadssidenWikipedia:Dugnadskontor/Portugal har jeg lagt inn en mal for siste relaterte endringer. Jeg trodde at når jeg la inn kategori:Portugal der, så skulle jeg også få vise siste endringer i underkategorier, men det ser ikke ut til å fungere slik og derfor lurer jeg på om noen kan hjelpe, slik at det på dugnadssiden kan vises endringer i alle artikler relatert til Portugal. Mvh Harald Haugland 29. mar 2010 kl. 12:16 (CEST)
Hjelp rediger
Jeg jobber med en ny side om Troy McClure. Såvidt jeg vet har dere/noen kommet inn og lagt til nødvendige ting. Men det er ikke det, det gjelder ved å lage en boks kalt innhold (innholdsfortegnelse) og jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Jeg trenger hjelp til det og om dere hadde gått inn om en ukes tid eller noe sånt hadde det vært fint for jeg skal fortsette og lage Mvh Kristian Fjeld 29. mar 2010 kl. 14:07 (CEST)
- «Innholdsboks» lages automatisk straks det er fire overskrifter eller mer. Mvh Finn Rindahl 29. mar 2010 kl. 14:21 (CEST)
- Eventuelt kan du skrive «__TOC__» der du vil ha den, som i denne redigeringen. Mvh. Kjetil_r 29. mar 2010 kl. 14:26 (CEST)
Jeg har problemer med å komme inn på spesielle artikler. Hva skyldes det? Roshin Shah 29. mar 2010 kl. 15:21 (CEST)ØstfoldRoshin Shah 29. mar 2010 kl. 15:21 (CEST)
- Hvilke spesielle artikler er det snakk om? -- Hans-Petter 29. mar 2010 kl. 18:57 (CEST)
Svensk Wikipedia fjerner "ufrie" Wikimedia-logoer rediger
Jeg vet ikke om alle har fått det med seg, men svensk Wikipedia har vist kommet frem til at de skal fjerne alle ufrie Wikimedia-logoer fra artikkel-navnrommet.[13] Jeg skulle ønske jeg kunne si at det var 1. april, og en viss humor bak dette, men dessverre. Jeg har også stussa på det tilsynelatende dobbeltmoralske rundt saken, men har regnet med at Foundation har funnet en god løsning, og Mike Godwin har pekt til Trademark Policy. Jeg blir spennende å se hvordan dette utvikler seg hos svenskene, og jeg håper det ikke er stemning for å følge i samme retning i dette prosjektet. - Hans-Petter 30. mar 2010 kl. 07:02 (CEST)
- Jeg må faktisk si meg enig med svenskene. Harry Wad 30. mar 2010 kl. 09:05 (CEST)
- Diskusjonen har vært oppe på flere prosjekter. Selv synes jeg vårt forhold til logoer er kuriøst, det er godt innenfor sitatretten og lisensiering er ikke en issue overhodet. — Jeblad 30. mar 2010 kl. 10:52 (CEST)
- Det å hevde at noe «har vært oppe på flere prosjekter» blir bare en dårlig diskusjonsteknikk når man ikke kommer med konkrete referanser til disse diskusjonene(ref min red-forklaring). Det er mange prosjekter som tillater ting som vi ikke tillater her på no.wp. Noen mener jo også at vi skal innføre "Fair use" her på no. Jeg ser ingen problemer med det svenskene har gjort.Harry Wad 30. mar 2010 kl. 15:24 (CEST)
- Problematikken har vært diskutert i tråden Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-43#Hjertesukk m.fl. — Jeblad 30. mar 2010 kl. 16:03 (CEST)
- Etter å ha lest igjennom diskusjonen på sv: (sv:Wikipedia:Bybrunnen#Wikimedialoggor_i_artiklar og et langt stykke nedover) slo det meg at dette langt fra var et opplagt spørsmål. Nær sagt som vanlig i WP-diskusjoner ble flere spørsmål sauset sammen og diskutert samlet selv om de bare var delvis relaterte; men det slår meg i alle fall ikke som urimelig å unngå bruk av Wikimedia-logoer til rent illustrative formål i hovednavnerommet (som i logen til høyre i artikkelen Wikibøker). Men fjerning av slike logoer i Mal:Wikibøker og lignede maler. – vel vel, det er i mine øyne å dra den for langt.
- Forøvrig synes jeg ikke dette er en diskusjon det er nødvendig å ta her på no:. Mvh. Kjetil_r 30. mar 2010 kl. 15:35 (CEST)
- Den kommer som en konsekvens av etablert praksis, så kan en diskutere om det som er praksis på bokmålspedia er fornuftig. Jeg kan ikke se at bruk av logoer er utenfor sitatretten, uansett om det gjelder Wikimedia Foundations logoer eller annet. — Jeblad 30. mar 2010 kl. 15:51 (CEST)
Uten side på Wikipedia så finnes det ikke … rediger
… vi har spøkt om det, for andre er det litt mer alvor. Se Scenekunst: Betviler dramatikers eksistens. — Jeblad 30. mar 2010 kl. 10:47 (CEST)
- Kanskje noen vil gi denne mannen eksistensgrunnlag: Julian Garner? :-) Han skiller seg forresten ut med sin rødfarge i listen over vinnere av Ibsenprisen. Mvh Mollerup 30. mar 2010 kl. 15:32 (CEST)
Edvard Sylou-Crantz? rediger
En artikkel om Edvard Sylou-Crantz er på forsiden på enwiki, en nordmann som bisto tyskerne i propaganda under krigen. Jeg googlet han med norske sider - fant ikke noe, er det noen som har lurt enwiki her? Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 11:31 (CEST)
- Dette ser ut til å være en tidlig aprilsnarr, spør du meg. – Sandip90 30. mar 2010 kl. 13:13 (CEST)
- Virker som en:wiki har stavet navnet hans feil, det skal være Edvard Sylou-Creutz (Kreutz). Vidariv 30. mar 2010 kl. 13:14 (CEST)
- Aha, så det er det som er problemet ja. Jeg har nevnt det på diskusjonssiden til artikkelen. Takk for at du fikk oppklart det, Vidariv. :) Mvh Sandip90 30. mar 2010 kl. 13:19 (CEST)
- Virker som en:wiki har stavet navnet hans feil, det skal være Edvard Sylou-Creutz (Kreutz). Vidariv 30. mar 2010 kl. 13:14 (CEST)
Virker som det har levd en slik person, men har han gjort hva som står i artikkelen? Jeg sjekket med Norsk Krigsleksikon og der finner jeg ikke noe om han - igjen, om han var så sentral for tysk propaganda så er det merkelig at det ikke er noe om han på det på nett. Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 13:43 (CEST)
- Han var NS' programsjef i NRK under krigen og det er sikkert hold i referansene på en:wiki. Hvis det er lite om ham på nettet, så er det jo bra med en solid artikkel på WP. Vidariv 30. mar 2010 kl. 14:27 (CEST)
- Om du har noe informasjon om han, dvs at han var NS programsjef så er det fint om du legger en/flere referanser til det i artikkelen på enwiki. Det trenger selvfølgelig ikke være noe på nett men om det er noe i en bok om han så er det fint om du viser til bokens navn, side osv hvor han nevnes. mvh - Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 14:35 (CEST)
- Men hvorfor bestride eller supplere Dahls Dette er London? Jeg ser på det som et standardverk om NRK under krigen og siteringen ser solid ut. Vidariv 30. mar 2010 kl. 14:40 (CEST)
- Bra å se at den ikke lenger er på forsiden på engelsk Wikipedia. Man bør jo ha gått igjennom referansematerialet for artikler som kommer på forsiden til engelsk Wikipedia - det er jo den mest besøkte siden på hele Wiki-prosjektet (korriger meg hvis jeg tar feil). – Sandip90 30. mar 2010 kl. 14:41 (CEST)
- Til Vidariv: Jeg bestrider ikke boken - men har den ikke foran meg og kan ikke sjekke det selv - om noen med tilgang til boken kan gå inn og sjekke at det faktisk står noe om vedkommende der er fint, syns jeg - så lenge en ikke finner noe om han på nett. mvh - Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 15:22 (CEST)
- Det er noe å finne om Edvard Sylou-Creutz på nett. Haros 30. mar 2010 kl. 15:57 (CEST)
- Til Vidariv: Jeg bestrider ikke boken - men har den ikke foran meg og kan ikke sjekke det selv - om noen med tilgang til boken kan gå inn og sjekke at det faktisk står noe om vedkommende der er fint, syns jeg - så lenge en ikke finner noe om han på nett. mvh - Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 15:22 (CEST)
- Bra å se at den ikke lenger er på forsiden på engelsk Wikipedia. Man bør jo ha gått igjennom referansematerialet for artikler som kommer på forsiden til engelsk Wikipedia - det er jo den mest besøkte siden på hele Wiki-prosjektet (korriger meg hvis jeg tar feil). – Sandip90 30. mar 2010 kl. 14:41 (CEST)
- Men hvorfor bestride eller supplere Dahls Dette er London? Jeg ser på det som et standardverk om NRK under krigen og siteringen ser solid ut. Vidariv 30. mar 2010 kl. 14:40 (CEST)
- Om du har noe informasjon om han, dvs at han var NS programsjef så er det fint om du legger en/flere referanser til det i artikkelen på enwiki. Det trenger selvfølgelig ikke være noe på nett men om det er noe i en bok om han så er det fint om du viser til bokens navn, side osv hvor han nevnes. mvh - Ulf Larsen 30. mar 2010 kl. 14:35 (CEST)