Viktor Janukovitsj
Viktor Fjodorovitsj Janukovitsj (russisk: Ви́ктор Фёдорович Януко́вич; ukrainsk: Ві́ктор Фе́дорович Януко́вич – Viktor Fedorovytsj Janukovytsj; født 9. juli 1950 i Zjukovka i Donetsk oblast) er en tidligere ukrainsk politiker for Regionpartiet. Han var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt av Ukrainas parlament 22. februar 2014[9][10], og ble hjulpet av Russland til å flykte fra landet da han ble avsatt.[11] Han er (per. 2022) etterlyst av ukrainske myndigheter og Interpol for massedrap og underslag.[12][13]
| Viktor Janukovitsj Виктор Янукович | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1950[1][2][3] (72 år)Jenakijeve | ||
| Beskjeftigelse | 7 oppføringer
|
||
| Akademisk grad | Doktor nauk i økonomi (2000) |
||
| Utdannet ved | Det nasjonale tekniske universitet i Donetsk, Ukrainas statlige universitet for økonomi og utenrikshandel (2001) |
||
| Ektefelle | Lyudmila Yanukovych |
||
| Barn | Viktor Viktorovych Yanukovych, Oleksandr Yanukovych |
||
| Parti | Regionpartiet (2000–2014) |
||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1950–1991), Ukraina (1991–2014), Russland (2014–) |
||
| Medlem av | 6. Verchovna Rada, 5. Verchovna Rada, 4. Verchovna Rada |
||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
José Marti-ordenen (2011), Sankt Mesrop Mashtots-ordenen (2011)[4], Anania Sjirakatsu-medaljen (2004), 3. klasse av Ordenen for fortjenester (1998)[5], 2. klasse av Ordenen for fortjenester (2000)[6], 1. klasse av Ordenen for fortjenester (2002)[7], storkors av Æreslegionen, Ismoili Somoni-ordenen, Silver Olympic Order (2007)[8], Republikken Serbias orden, Heydar Aliyevordenen, Sheik Zayeds orden, Æret transportarbeider i Ukraina, Det ukrainske ministerråds ærespris, hedret jernbanearbeider, 1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden, 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen, Gruvearbeiderens ære, 1. grad, Gruvearbeiderens ære, 2. grad, Gruvearbeiderens ære, 3. grad, орден святого равноапостольного князя Владимира 3 степени, storbånd av Krysantemumsordenen, Uavhengighetskjedet, Presidentens orden for utmerket innsats, Sergij Radonezjskij-ordenen, Order of St. Nestor the Chronicler, Vennskapsordenen, Q102048093, Q102048138
|
||
| Ukrainas statsminister | |||
| 1) 21. november 2002 – 7. desember 2004 2) 28. desember 2004 – 5. januar 2005 3) 4. august 2006 – 18. desember 2007 (23. november – 18. desember 2007 som konstituert statsminister) | |||
| Forgjenger | Anatolij Kinakh (konst.) Mykola Azarov (konst.) Jurij Jekhanurov (konst.) | ||
| Etterfølger | Mykola Azarov (konst.) Mykola Azarov (konst.) Julija Tymosjenko | ||
| Ukrainas president | |||
| 25. februar 2010 – 22. februar 2014 | |||
| Forgjenger | Viktor Jusjtsjenko | ||
| Etterfølger | Oleksandr Turtsjynov (fungerende) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Janukovitsj har i tre perioder vært statsminister. Mellom 1997 og 2002 var han guvernør i Donetsk oblast, en provins i den østlige delen av landet.
I forbindelse med Ukrainas presidentvalg i 2004 ble Janukovitsj erklært som offisiell vinner av begge de første valgomgangene (holdt 31. oktober og 21. november). Omfattende nasjonale og internasjonale protester førte til at det ble holdt omvalg den 26. desember, som opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko vant med god margin. Fem dager senere kunngjorde Janukovitsj sin avgang som statsminister.
Janukovitsj, som har russisk som morsmål, regnes politisk som russlandsorientert, i motsetning til den vestligorienterte Viktor Jusjtsjenko, president i Ukraina fra 2005 til 2010.
Janukovitsj var kandidat til presidentvalget i Ukraina i 2010. I første valgomgang 17. januar fikk han med 35,3 % flest stemmer og gikk videre til andre valgomgang 7. februar. Janukovitsj fikk i andre valgomgang 49 % av stemmene, med 45,5 % for Julija Tymosjenko.[14] Han ble 25. februar 2010 innsatt som Ukrainas president for perioden 2010 til 2015.
Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 har Janukovitsj hevdet at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har et personlig ansvar for å stoppe krigen for enhver pris.[15]
Viktor Janukovitsj og Volodymyr Sabodan, overhodet for Moskva-patriarkatets ukrainsk-ortodokse kirke, 2011
Janukovitsj og USAs utenriksminister Hillary Clinton håndhilser under Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 2012
Ukrainas president Viktor Janukovitsj og Russlands Vladimir Putin undertegnet i 2013 en plan for 200-års feringen av nasjonalskalden Taras Sjevtsjenko (1814–1864)
Protester og avgangRediger
Janukovitsjs administrasjon ble upopulær i deler av befolkningen på grunn av en kontroversiell endring av grunnloven, påstått maktmisbruk og korrupsjon, samt et dårlig forhold til EU. I november 2013 startet det protester mot dette. I februar 2014 fant de mest omfattende demonstrasjonene sted i Kyiv. Opprørspolitiet begynte å skyte mot demonstrantene, og dette resulterte i 82 drepte 19.–20. februar.[trenger referanse] Janukovitsj gikk etter press fra EU med på å gå tilbake til grunnlovsendringene fra 2004, men ble likevel avsatt av parlamentet 22. februar, selv om han selv ikke anerkjente parlamentets vedtak, som han anså som et kupp. Oleksandr Turtsjynov ble utpekt som fungerende president.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Viktor Yanukovych, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Viktor-Yanukovych, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Wiktor Janukowitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wiktor-janukowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.panarmenian.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ zakon1.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ zakon1.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ zakon1.rada.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olympedia utøver-ID 1200878[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Viktor Yanukovych sworn in as Ukraine president», BBC, 25. 2. 2010.
- ^ Tagesschau.de:Janukowitsch abgesetzt, Timoschenko frei besøkt 22. februar 2014
- ^ «Ukraine's ex-president Viktor Yanukovych found guilty of treason». the Guardian (engelsk). 25. januar 2019. Besøkt 8. april 2022.
- ^ Janukovitsj på rømmen - etterlyst for massedrap, Aftenposten
- ^ Ukraine ex-leader Yanukovych wanted by Interpol, BBC News
- ^ Valgresultat 2. valgomgang, Ukrainas valgkommisjon.
- ^ "Eks-president: - Zelenskyj har personlig ansvar", Dagbladet, 8. mars 2022
Eksterne lenkerRediger
- (en) Viktor Yanukovych – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Viktor Janukovytsj på Internet Movie Database
- (en) Viktor Janukovytsj på Internet Movie Database
- (en) Viktor Janukovytsj hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (en) Omtale hos BBC News