Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/august
Hjelp med geografi infoboks rediger
Jeg har nettopp opprettet artikkelen om den italienske kystbyen Chioggia, men ser at den geografiske beliggenheten i infoboksen (på kartet) er feil. Se for eksempel på nn-artikkelen for riktig beliggenhet. Jeg vet ikke hva som er feil, men greit hvis noen kunne rette det opp. Også fint om noen kunne fortelle meg hva som er feil ang. kartet eller koordinatene, ser at jeg fortsatt har en del kunnskap å hente akkurat på denne biten. Jeg er heller ikke helt sikker på om dette er det riktige stedet å spørre, eller om det er artikkelens diskusjonsside. Sandip90 27. jul 2009 kl. 16:58 (CEST)
- Hmm, den er basert på en italiensk infoboks, som kanskje kunne vært en idé å oversette. Jeg lurer litt på om dette er en feil i hele kartposisjonssystemet. For jeg har opplevd noe tilsvarene med Rosslare (som tydeligvis ligger midt i irskesjøen...), Mulig at vi trenger en gjennomgang og forenkling av det kartposisjonsystemet. Profoss 27. jul 2009 kl. 17:12 (CEST)
- Ja, hadde vært fint hvis noen "fagkyndige" kunne tatt seg litt tid til å gjøre jobben. Slik det er nå kan det skape full forvirring blant lesere av geografiartikler på bokmål WP. I artikkelen om Chioggia vil alle få med seg «Chioggia er en kystby i...» i første setning, men dersom de tar en titt på kartet vil de se at det ligger langt inne i landet. Jeg vil derfor oppfordre alle på bokmål WP til å ta en tur innom den engelske eller en annen "stor" WP helt til kartposisjonssystemet for er fikset. Det vil i hvert fall fjerne eventuell tvil rundt en geografisk beliggenhet i utlandet. Sandip90 27. jul 2009 kl. 17:33 (CEST)
- Jeg har nå fikset litt på dette systemet. Sjekk om det er bedre nå. Stigmj 29. jul 2009 kl. 16:05 (CEST)
- Tror det er bedre nå.. Stigmj 29. jul 2009 kl. 23:55 (CEST)
- Det problemet forsvant, flott! Imidlertid ser jeg at vi fortsatt har problemer med selve beliggenheten. Prikkene på kartet ser ut til å ligge for høyt (og muligens litt for langt til venstre, men der er jeg usikker). Det gjelder Italia, har ikke sjekket andre land. Sammenligner en Bologna med it:Bologna, de:Bologna og en:Bologna ser en tydelig at vi har en feil plassering.
- Det har lenge vært problem med disse plasseringene, men jeg har ikke vært istand til å finne hva som kunne være problemet. Derfor er jeg glad du har tatt en titt på det, og håper du kanskje kan få den aha-en som løser den siste delen av det også. :-) Haros 30. jul 2009 kl. 06:27 (CEST)
- Sånn.. stemmer bedre for Italia nå? Problemet var at det var oppgitt feil bredde- og lengdegrader for yttergrensene for kartet. Jeg la inn et annet kart som jeg fant de riktige tallene for. Stigmj 30. jul 2009 kl. 10:51 (CEST)
Noe er feil med koordinatene? i {{Infoboks Irland sted}}. Se f.eks Sallins eller Kildare. 84.202.22.177 1. aug 2009 kl. 10:15 (CEST)
- Joda, det er noe feil med koordinatene i disse artiklene, de er ikke lagt inn.. :) Jeg har nå fikset litt i malen som disse stedene bruker (da det var hardkodet inn et posisjonskart som var det samme som default), slik at dette ikke vil bli et problem for flere av disse. Stigmj 1. aug 2009 kl. 15:13 (CEST)
Kunne noen forresten legge til Kommune som en parameter i malen? Erik 1. aug 2009 kl. 16:04 (CEST)
Geovitenskap rediger
Hei, jeg sliter litt med å formulere hva geovitenskap er. På engelsk heter det «earth science» og skiller seg fra planetologi ved at det handler om «the earth». Mens på norsk heter det jo geovitenskap, hva betyr «geo»? skiller det seg fra planetologi? Rart 30. jul 2009 kl. 16:37 (CEST)
- geo- betyr jord både i betydningen den planeten vi bor og det som svarer til engelsk «soil». Sannsynligvis brukes begrepet geovitenskap som et videre begrep fordi ordet geologi er "opptatt" for noe mere spesifikt. Jeg mener «geologi» brukes i videre betydning på gresk, altså tettere på det som tydeligvis heter "geovitenskap" i vesteuropeiske språk. Uansett skiller vel begrepet seg fra planetologi ved at planetologi handler om planeter generelt og ikke kun jorden? Dette er kun hva jeg forbinder med ordene, og jeg er langt fra noen fagmann, så ta det med en klype salt. Wikijens 30. jul 2009 kl. 17:27 (CEST)
- Ok, høres riktig ut. Rart 30. jul 2009 kl. 18:53 (CEST)
Her på Blindern kaller vi det (enkelt og greit) geofag. Er det noen spesiell grunn til artikkelen ligger under «geovitenskap»? Solas 30. jul 2009 kl. 20:35 (CEST)
- Hehe, mens i Bergen kaller de det institutt for geovitenskap. Jeg er litt usikker på hva Geofag omfatter, fått inntrykk av at det er geologi, geofysikk og geografi, mens osenografi, astronomi og meteorologi blir holdt utenfor? (Jeg starter selv ved institutt for geofag til høsten, så jeg får nokk en oppklaring etterhvert) :P Rart 30. jul 2009 kl. 21:01 (CEST)
Hva kan man oversette soil science/markvetenskap med på norsk? Rart 1. aug 2009 kl. 00:04 (CEST)
- «Jordbunnslære» (eller -vitenskap) i følge Cappelens store engelsk-norsk ordbok. Hilsen GAD 1. aug 2009 kl. 08:06 (CEST)
Jeg har tatt en del bilder under Blinkfestivalen i Sandnes. Vanskelige arbeidsforhold her på Vestlandet med ekstrem skarp sol. ) Noen av bildene er kanskje bedre og kanskje noen er dårligere enn de vi har. Det for andre bestemme. Noen av personene har vi ikke. Til nå har jeg lastet opp et dusin, vet ikke hvor mange jeg klarer i kveld. Det blir noen til, så kommer det enda mer i morgen. Dere finner bildene av skiskyttere, programledere og artist her (en) Blinkfestivalen2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons. Vennlig hilsen Jarvin 31. jul 2009 kl. 23:18 (CEST)
- Glimrende, fin innsats. Bildene er definitivt brukbare, selv om årstiden kanskje er litt uvant for bilder av vinteridrettsutøvere :-) Selv mener jeg at jo fler bilder vi har om en person i forskjellige situasjoner jo bedre. Vi trenger riktignok å kategorisere disse bildene under litt flere kategorier. Jeg vil forøvrig anbefale deg fx å legge dato inn i filnavnet slik at du minsker risikoen for å treffe eksisterende bildenavn. Haros 1. aug 2009 kl. 06:36 (CEST)
Endre språk i egne artikler? rediger
Jeg veit at en ikke har lov til å endre på andres språk, men har man lov til å endre på språket i artikler man har skrevet eller oversatt sjøl? Det har hendt noen ganger at jeg gjerne skulle ha endra på den, men jeg har alltid vært usikker på om det har vært lov. PeterL 1. aug 2009 kl. 19:09 (CEST)
- Tror ikke noen vil bråke om det, men prøv å unngå radikalt språk da det kan gjøre det problematisk å få andre til å bidra. — Jeblad 1. aug 2009 kl. 19:12 (CEST)
- Uhm. Nå spør jeg muligens dumt, men… Hva mener du med at «…en ikke har lov til å endre på andres språk, …»? Foruten noen ganske få sider som, av mer eller mindre tekniske årsaker, kun kan endres av administratorer så er det da ikke bare tillat men rett ut oppfordret til å endre på det meste på Wikipedia. Hva er det jeg ikke har forstått her? --Xover 1. aug 2009 kl. 19:38 (CEST)
- Se Wikipedia:Språkform. Spesielt: «Det er i utgangspunktet opp til førsteforfatter å velge skriveform, men ved betraktelig utvidelser kan hovedforfatter velge form. Det er derfor ikke tillatt å endre på språket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokmål og vice versa.» Og for å svare på det opprinnelige spørsmålet: Jeg tror det kan være greit å prøve, og så heller se nærmere på saken når og ikke minst om det blir bråk av det. — the Sidhekin (d) 1. aug 2009 kl. 20:00 (CEST) Blir det ikke bråk av det, kan man alltid ignorere de reglene som er der bare for å unngå bråk.
- Ah, takk! Språkform. Da forstod jeg det. Mange takk Spoff og Sidhekin. --Xover 1. aug 2009 kl. 21:24 (CEST)
Maria Stuart rediger
Hvordan får jeg rettet opp ingresser i artikler når det ikke står rediger? Finner grove feil i artikkelen om Maria Stuart. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rolling1 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Du trykker på rediger øverst på siden. Reinhard Heydt 1. aug 2009 kl. 20:26 (CEST)
Professorer rediger
Jeg bare lurer på en liten ting. Er alle professorer artikkelverdige? Rart 26. jul 2009 kl. 20:50 (CEST)
- Tja - det kommer litt an på øynene som ser, men det blir trolig håpløst å sortere vekk eventuelle ikke-artikkelverdige. Der ligger tross alt en også akademisk karriere bak tittelen. Bjørn som tegner 26. jul 2009 kl. 21:35 (CEST)
- Wikipedia:Relevanskriterier sier: Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans. Personlig mener jeg at det bør det være noe mer enn bare enn doktorgrad, et yrke, publikasjon, mediaomtale, eller lignende, som er i forbindelse med graden. KEN 26. jul 2009 kl. 21:36 (CEST)
- Når man har doktorgrad vil man jo per definisjon ha noen vitenskapelige publikasjoner (det er det som er doktorgraden), i tillegg vil det nok alltid være mulig å skrive litt mer om vedkommendes institusjonelle tilknytning og forskning. En professor er en som har publisert masse (tilsvarende minst to-tre doktorgrader, ofte mer) og nådd det høyeste akademiske kvalifikasjonsnivået. Professorer i Norge pleide å bli utnevnt av kongen i statsråd. GVU 29. jul 2009 kl. 17:31 (CEST)
- Det holdes i Norge mer enn tusen doktordisputaser hvert år (1244 i 2008). Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at et menneske hvis eneste meritterende egenskap er en doktorgrad har noen som helst allmen interesse, enn si leksikonverdighet. (Gud hjelpe oss alle hvis tysk wikipedia skulle falle på den tanken!) Ubu 11. aug 2009 kl. 13:34 (CEST)
- En doktorgrad er hvertfall mye mer interessant enn en ubetydelig rolle i en tv-serie, fem minutter på fotballbanen eller alt det andre som er nok her. Nå er ikke norske og tyske doktorgrader sammenlignbare av en rekke grunner, antall doktorgrader var i Norge frem til helt nylig ganske lite og en doktorgrad var en stor ting, noe man tok etter at man var en forlengst etablert forsker, av og til professor, noen fakulteter hadde bare noen få doktorgrader i året. At man sier at doktorgrad er et sterkt argument er heller ikke det samme som å sette i gang med å skrive om alle med doktorgrad, man vil vel ta hensyn til andre forhold også, men en person med doktorgrad er altså en etablert forsker som det er mulig å skrive noe interessant om. Diskusjonen her handlet dessuten om professorer, ikke enhver med doktorgrad. Personlig synes jeg nivået som hovedregel bør settes rundt professorkompetanse, tilsvarende praksis på engelsk Wikipedia en:WP:PROF (norske professorer er sammenlignbare med punkt 5). Det synes mer å være praksis her at grensen ofte settes lavere enn doktorgradsnivå, så skal man heve nivået er knesetting av doktorgradsprinsippet faktisk et steg opp. Jeg tar for gitt at vi med begrepet doktorgrad, på samme måte som med professor, tar utgangspunkt i norske forhold og vurderer forhold i utlandet i forhold til det, slik at poenget ikke er ordet "doktor", men at vi snakker om den øverste akademiske graden - en norsk doktorgrad (hvertfall en tradisjonell) vil jeg f.eks. si tilsvarer habilitasjon i Tyskland. GVU 11. aug 2009 kl. 15:19 (CEST)
- I den grad personer som ikke har gjort noe mer ut av livet enn en ubetydelig rolle i en TV-serie finnes leksikonverdige på Wikipedia (gjør de det, forresten?), må jeg si meg enig i at en hvilkensomhelst doktorand kommer høyere på stigen. Men derfra å til å være leksikonverdig syns jeg likevel det er langt igjen. Og jeg kjøper ikke at "en person med en doktorgrad er en etablert forsker som det er mulig å skrive noe interessant om". For det første har de fleste doktorgradsavhandlinger liten interesse utenfor et smalt fagmiljø, og ofte knapt det. For det andre er det knapt slik at doktorgraden alltid er et steg på en interessant forskerkarriere. Med fare for å banne i kjerka våger jeg å påstå at de fleste etter oppnådd grad forlater akademia eller ender opp i objektivt sett dønn uinteressante administrative stillinger. Med det har jeg ikke forsket på, altså :-) Ubu 11. aug 2009 kl. 16:37 (CEST)
- En doktorgrad er hvertfall mye mer interessant enn en ubetydelig rolle i en tv-serie, fem minutter på fotballbanen eller alt det andre som er nok her. Nå er ikke norske og tyske doktorgrader sammenlignbare av en rekke grunner, antall doktorgrader var i Norge frem til helt nylig ganske lite og en doktorgrad var en stor ting, noe man tok etter at man var en forlengst etablert forsker, av og til professor, noen fakulteter hadde bare noen få doktorgrader i året. At man sier at doktorgrad er et sterkt argument er heller ikke det samme som å sette i gang med å skrive om alle med doktorgrad, man vil vel ta hensyn til andre forhold også, men en person med doktorgrad er altså en etablert forsker som det er mulig å skrive noe interessant om. Diskusjonen her handlet dessuten om professorer, ikke enhver med doktorgrad. Personlig synes jeg nivået som hovedregel bør settes rundt professorkompetanse, tilsvarende praksis på engelsk Wikipedia en:WP:PROF (norske professorer er sammenlignbare med punkt 5). Det synes mer å være praksis her at grensen ofte settes lavere enn doktorgradsnivå, så skal man heve nivået er knesetting av doktorgradsprinsippet faktisk et steg opp. Jeg tar for gitt at vi med begrepet doktorgrad, på samme måte som med professor, tar utgangspunkt i norske forhold og vurderer forhold i utlandet i forhold til det, slik at poenget ikke er ordet "doktor", men at vi snakker om den øverste akademiske graden - en norsk doktorgrad (hvertfall en tradisjonell) vil jeg f.eks. si tilsvarer habilitasjon i Tyskland. GVU 11. aug 2009 kl. 15:19 (CEST)
- Det holdes i Norge mer enn tusen doktordisputaser hvert år (1244 i 2008). Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at et menneske hvis eneste meritterende egenskap er en doktorgrad har noen som helst allmen interesse, enn si leksikonverdighet. (Gud hjelpe oss alle hvis tysk wikipedia skulle falle på den tanken!) Ubu 11. aug 2009 kl. 13:34 (CEST)
- Når man har doktorgrad vil man jo per definisjon ha noen vitenskapelige publikasjoner (det er det som er doktorgraden), i tillegg vil det nok alltid være mulig å skrive litt mer om vedkommendes institusjonelle tilknytning og forskning. En professor er en som har publisert masse (tilsvarende minst to-tre doktorgrader, ofte mer) og nådd det høyeste akademiske kvalifikasjonsnivået. Professorer i Norge pleide å bli utnevnt av kongen i statsråd. GVU 29. jul 2009 kl. 17:31 (CEST)
- Wikipedia:Relevanskriterier sier: Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans. Personlig mener jeg at det bør det være noe mer enn bare enn doktorgrad, et yrke, publikasjon, mediaomtale, eller lignende, som er i forbindelse med graden. KEN 26. jul 2009 kl. 21:36 (CEST)
- Jeg vil driste meg til et ja på det spørsmålet.Ezzex 26. jul 2009 kl. 21:55 (CEST)
- Enig med KEN i at en doktorgrad aleine virker tynt. Men en tommelfingerregel er at en for å kunne bli professor må ha doktorgradskompetanse på minimum to av fagets felter, og da er en vel godt innafor de fleste grenser. GAD 26. jul 2009 kl. 23:26 (CEST)
- Et av kravene for å få professortittel i Norge er et visst antall publikasjoner etter doktorgraden. Dette gjør at alle norske professore vil fylle kravene vi har uansett, da de har publikasjoner. I andre land har man annet innhold i denne tittelen. En professor i andre land kan være alt fra en som underviser på universitet (ala "høyskolelektor") til det vi kaller professor, alt etter hvilket system de har. Jeg er altså enig i "ja" for Norge og land med lignende systemer. Om vi klarer å skille i andre land er jeg ikke sikker på. Mvh 3s 26. jul 2009 kl. 23:29 (CEST)
- Professor i denne sammenhengen må bety det som i andre land av og til kalles full universitetsprofessor (i mosetning til Assistant og Associate Professor, f.eks.) og som i Norge heter bare professor. Poenget er altså ikke professor-tittelen i seg selv, men at stillingen tilsvarer det som legges i ordet professor i Norge, dvs. den høyeste akademiske stillingen. GVU 31. jul 2009 kl. 00:12 (CEST)
- Doktorgrader i utlandet kan være æresbevisninger, dvs mottaker trenger ikke å ha gått en dag på skole. Denis Leary feks har en slik. KEN 26. jul 2009 kl. 23:32 (CEST)
- Ok, takker for alle svarene. :) Rart 26. jul 2009 kl. 23:56 (CEST)
- Doktorgrader i Norge kan være honoris causa. Jeg tror det som var ment her var forskningsdoktorgrader. Men å ha mottatt en æresdoktorgrad kan jo i seg selv tyde på at personen er relevant (om enn kanskje av andre grunner enn forskningsaktivitet), det er bare svært fremstående personer som får slike grader (hvertfall ved tunge institusjoner, se f.eks. [1]). Antall æresdoktorgrader er selvsagt svært lite i forhold til antall ordinære doktorgrader, ved UiO utnevnes det for tiden bare en eller to æresdoktorer ved hvert fakultet hvert tredje år, og alle er svært fremstående utenlandske professorer. GVU 29. jul 2009 kl. 17:38 (CEST)
- Ok, takker for alle svarene. :) Rart 26. jul 2009 kl. 23:56 (CEST)
- Et av kravene for å få professortittel i Norge er et visst antall publikasjoner etter doktorgraden. Dette gjør at alle norske professore vil fylle kravene vi har uansett, da de har publikasjoner. I andre land har man annet innhold i denne tittelen. En professor i andre land kan være alt fra en som underviser på universitet (ala "høyskolelektor") til det vi kaller professor, alt etter hvilket system de har. Jeg er altså enig i "ja" for Norge og land med lignende systemer. Om vi klarer å skille i andre land er jeg ikke sikker på. Mvh 3s 26. jul 2009 kl. 23:29 (CEST)
- Enig med KEN i at en doktorgrad aleine virker tynt. Men en tommelfingerregel er at en for å kunne bli professor må ha doktorgradskompetanse på minimum to av fagets felter, og da er en vel godt innafor de fleste grenser. GAD 26. jul 2009 kl. 23:26 (CEST)
- Som det sies over er det tidligere diskutert og konkludert med at doktorgrad er et sterkt argument for å beholde en biografi. Det er nok egentlig ment den tunge gamle norske varianten (som jeg tror ligner den tyske varianten), ikke de nye lettere som man vel nesten kan studere seg frem til. Jeg har personlig skaffet meg mer skepsis til at det bør være tilstrekkelig enn det jeg hadde dengang dette sist ble diskutert.
- Imidlertid er det en ting vi også skal huske i denne sammenhengen - det er flere nivåer på inklusjonsverdighet. Det laveste nivået er der hvor det begynner å bli pinlig å ha en artikkel hvis vedkommende er under det, mens det høyeste er der hvor det er like pinlig at vi mangler en artikkel. Å være professor er et nivå som ligger ett eller annet sted imellom disse to, det er neppe pinlig å ha en marginal artikkel om en norsk professor, men det er samtidig svært få norske professorer det er pinlig ikke å ha en artikkel om. Haros 27. jul 2009 kl. 03:49 (CEST)
- Som jeg har forstått det er en tysk doktorgrad egentlig enn lavere grad enn en norsk doktorgrad, mer tilsvarende et hovedfag. I Tyskland har de noe som heter habilitasjon, altså et nivå over doktorgraden. Men ellers enig, de gamle norske doktorgradene og dagens ph.d. er ikke det samme, før var det f.eks. ikke uvanlig å bli professor før man ble doktor. GVU 31. jul 2009 kl. 00:08 (CEST)
- Da tok jeg sikkert feil når det gjelder de tyske gradene. Haros 1. aug 2009 kl. 16:15 (CEST)
- Som jeg har forstått det er en tysk doktorgrad egentlig enn lavere grad enn en norsk doktorgrad, mer tilsvarende et hovedfag. I Tyskland har de noe som heter habilitasjon, altså et nivå over doktorgraden. Men ellers enig, de gamle norske doktorgradene og dagens ph.d. er ikke det samme, før var det f.eks. ikke uvanlig å bli professor før man ble doktor. GVU 31. jul 2009 kl. 00:08 (CEST)
Underprosjekt Færøyene rediger
Noen som kunne tenke seg å bli med på starte noe slikt? Hovedartikkelen er UA, og det har kommet på plass en portal. Erik 30. jul 2009 kl. 20:47 (CEST)
- Omformulering: Er det noen som vil være med på et slikt underprosjekt? Erik 3. aug 2009 kl. 22:10 (CEST)
Norges beste band gjennom tidene, a-ha, har en sørgelig dårlig artikkel. Bandet har 25 års jubileum til neste år (2010). Her er det kjemperom for forbedringer, og jeg utfordrer alle herved til å være med på å utvide og forbedre artikkelen. Slik den er nå er det direkte flaut. Det er nok av referansematerial å finne på nettet. Det er et greit utvalg avbilder tilgjengelig på Commons også. KEN 2. aug 2009 kl. 04:51 (CEST)
- Umm, bare et lite innspill, er det noen flere enn meg som synes dette bildet er tvilsomt? Erik 2. aug 2009 kl. 11:19 (CEST)
- Copyvio. BjørnN 2. aug 2009 kl. 12:25 (CEST)
Ser ut til at jeg blir alene om dette 
KEN 4. aug 2009 kl. 12:18 (CEST)
- Med fare for å ta meg vann over hodet, så sier jeg meg villig til å korrekturlese før anbefalt/utmerket. Så om du legger en melding når du anser artikkelen klar så skal jeg lese gjennom før den fremmes til anbefalt/utmerket. mvh - Ulf Larsen 4. aug 2009 kl. 12:21 (CEST)
- Høres meget bra ut. Takk. KEN 4. aug 2009 kl. 13:20 (CEST)
- Med fare for å ta meg vann over hodet, så sier jeg meg villig til å korrekturlese før anbefalt/utmerket. Så om du legger en melding når du anser artikkelen klar så skal jeg lese gjennom før den fremmes til anbefalt/utmerket. mvh - Ulf Larsen 4. aug 2009 kl. 12:21 (CEST)
WP-lister i bruk rediger
I forbindelse med NM i friidrett nytter arrangøren våre lister over kongepokalvinnere for menn og kvinner, se friidrett2009.no (scroll til nederst på siden). Wp er ikke oppgitt som kilde for mennenes liste, mens vi er feilskrevet nederst på kvinnenes liste. Er dette ok?. - Mr. Hill 2. aug 2009 kl. 12:05 (CEST)
- Faktaopplysninger representerer ikke noe verk i seg selv. — Jeblad 2. aug 2009 kl. 21:40 (CEST)
Åpne undervisningsressurser rediger
UNESCO har publisert en rapport om åpne undervisningsressurser på sin wiki. Rapporten er gitt ut under CC-by-nc-sa. Se UNESCO: Open Educational Resources – Conversations in Cyberspace. — Jeblad 2. aug 2009 kl. 21:44 (CEST)
Kjønn og rase rediger
Er det korrekt å bruke kategoribetegnelsene Kuraser, Franske kuraser, Norske kuraser osv. Jeg trodde rase var kjønnsuavhengig og at begrep som storferaser eller kjøttferaser tilsvarende det som finnes blant hunder altså hunderaser (og ikke tisperaser) er riktig? Noen kunnskapsrike inseminatører her? 91 2. aug 2009 kl. 22:07 (CEST)
- Det er nok mest riktig å bruke Storferase. Jeg ser at GENO stort sett bruker det på sine nettsider. Det er også slik at noen raser bare er avlet fram for mest mulig mjølkeproduksjon, slik at de i dagligtale kan kalles en mjølkerase, som f.eks. Holstein, mens rasene som er avlet for kjøttproduksjon, noen ganger kalles kjøttferase, eksempelvis Aberdeen Angus. Norsk rødt fe er derimot en kombinasjonsrase hvor også kjøtt blir tillagt vekt i avlsmålet. mvh, Apple farmer 3. aug 2009 kl. 09:55 (CEST)
Salgstrofeer i Norge rediger
Er det noen som klarer å finne ut hvor mange eksemplarer a-ha har solgt i Norge av de forskjellige albumene, ev. hvilke salgstrofeer de har fått for salg i Norge ? KEN 3. aug 2009 kl. 01:17 (CEST)
Kilder om norsk teaterhistorie og Shakespeare i Norge? rediger
Hei og hå.
Er det noen som kjenner til gode referanseverk om norsk teaterhistorie, nærmere bestemt på emnet Shakespeare i Norge?
Jeg forsøker å finne kilder jeg kan bruke for å besvare spørsmål som «Når ble Romeo og Julie første gang satt opp i Norge?», «Hvilke oversettelser og gjendiktninger på norsk finnes det av Stormen?», «Hvilke stykker av William Shakespeare har vært mest populære eller oftest oppsatt i Norge?», og «Hvordan ble de forskjellige norske oppsettningene av Hamlet tatt i mot av norske kritikere og publikum?» Eller for å bevege seg over i musikkhistorie og generell litteraturhistorie: «Hvilke norske komponister og forfattere har latt seg inspirere av Shakespeares veker?», og «Hvilke kildekritiske utgaver eller betydelige forskningsverk om Shakespeare er utgitt i Norge?»
Det finnes en betydelig mengde forskning på engelsk om dette, og et rikt antall kildekritiske utgaver, men ikke noe som dekker særnorske forhold. For eksempel er Aschehougs angivelig «svært påkostede» utgave av Romeo og Julie stort sett bare et opptrykk av André Bjerkes gjendiktning med noen få kommentarer om alternative formuleringer på slutten. Og strålende som Bjerkes dikting er, så er det en gjendiktning og ikke en vitenskapelig holdbar oversettelse slik du finner i for eksempel den kildekritiske utgaven fra Arden eller Oxford. Jeg finner heller ikke veldig mye materiale som omtaler nettopp André Bjerkes gjendikting og hvordan den ble mottatt (i.e. som kildekritisk behandler Bjerkes versjon som et eget verk). Hverken akademiske bokhandlere eller Bibsys gir nevneverdig lovende resultater med de søkeordene jeg har greid å komme på.
Jeg har som sagt kilder til dette emnet generellt i bøtte og spann; men sliter virkelig med å finne kilder til informasjon om de spesifikkt norske aspektene av emnet. Kan noen hjelpe meg? --Xover 3. aug 2009 kl. 15:27 (CEST)
- Hei. Jeg kan ikke hjelpe deg med noe veldig konkret, men kanskje kan du søke etter danske kilder ettersom særnorske oversettelser, teateroppsetninger osv. vel var nærmest ikke-eksisterende frem til for ca. 100 år siden. Mao. for ting som angår 1700 eller 1800-tallet vil norsk kulturhistorie i store trekk være sammenfallende med dansk. Bare et tips, og vet ikke om det er til noen hjelp. Wikijens 3. aug 2009 kl. 15:51 (CEST)
- Her er noe: An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway, Christiania Theaters historie, Christiania theaterhistorie, Norges første nationale Scene, Shakespeare Translated. Offline finnes en artikkel «De første Shakespeare-forestillinger i Norge» av Roderick Rudler i Edda 1963. Kåre-Olav 3. aug 2009 kl. 16:17 (CEST)
- Ah, tusen takk! An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway av Martin Bronn Ruud ser ikke ut til å finnes i noen norske bibliotek, men er derimot tilgjengelig i forskjellige opptrykk; og, ikke minst, i en Project Gutenberg utgave. Christiania theaters historie: 1827–1877 av Tharald Høyerup Blanc ser ut til å finnes i mange norske bibliotek, men var selvfølgelig utlånt fra mitt lokale bibliotek akkurat nå (sukk, typisk; jeg får lide meg gjennom archive.org sin versjon online). Christiania theaterhistorie av Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas er derimot inne, så den skal jeg kaste et blikk på med det første. Det samme gjelder Norges første nationale Scene (Bergen 1850-1863): et Bidrag til den norske dramatiske Kunsts Historie av Blanc. Shakespeare in Europe sidene fra Universitetet i Basel er jeg usikker på i hvor stor grad jeg kan bruke som God Kilde, men det var uansett en svært nyttig ressurs, med mange nyttige lenker. Og den sistnevnte, De første Shakespeare-forestillinger i Norge av Roderick Rudler fra Edda i 1963, er kun tilgjengelig på Bibliotek for Humanoria på Universitetet i Bergen. Det er ikke tilfeldigvis noen som er i nærheten der som kan tenke seg å ta en elektronisk kopi av denne for meg? UiB sine nettsider er avsindig trege akkurat nå så jeg greier ikke helt å finne ut om de tilbyr kopieringstjenester. Eventuellt så ser det ut som at dette nummeret av tidsskriftet Edda fra 1963 finnes i Nasjonalbibliotekets samlinger. Er det noen som vet om de tilbyr kopitjenester (*host*Nbo-HS*host* ;D)? --Xover 4. aug 2009 kl. 14:55 (CEST)
- Edda står her (se kart) - hvilket betyr at den kan lånes umiddelbart ved oppmøte på Nasjonalbiblioteket. Ønsker du i stedet en artikkelkopi, så ta kontakt med Fjernlånet eller send en mail til Veiledningen. Du trenger lånekort ved NBO for dette - eller så kan du bestille den gjennom ditt lokale bibliotek. Nbo-HS
Spørsmål om årstall rediger
Så vidt jeg vet skal årstall alltid skrives uten tusenskille. Gjelder dette også 5-sifrede årstall? Jeg kommer noen ganger over årstall av typen ca. 12000 f.Kr. Skal det da være 12000 eller 12 000? Wikijens 4. aug 2009 kl. 10:32 (CEST)
- Flere spørsmål: Skal det alltid være mellomrom mellom et tall og prosenttegn, altså «25 %» og ikke «25%» eller er det tilfeller hvor det siste er riktig? Er det også en fordel å alltid bruke Non-breaking space mellom tall og enhet i alle tilfeller (f. eks. «500 m»)? Til sist, er det noen forskjell på om det for kvadratmeter brukes m2 (med sup i koden) eller m² (det opphøyde totallet ligger rett i koden)? Wikijens 6. aug 2009 kl. 11:19 (CEST)
- * Når vi snakker om en prosentstørrelse i norsk språk: Alltid mellomrom mellom tall og prosenttegn. Merk at akkurat dette mellomrommet automatisk blir non-breaking, så «25 %» holder! (På andre språk, dvs i sitater, kan det være andre regler; likeledes når prosenttegn brukes til annet enn prosentstørrelse, slik som i URLer.)
- * Non-breaking space mellom tall og enhet er kjekt, men selv foretrekker jeg oftest
{{nowrap|500 m}}, ikke minst fordi{{nowrap|ca 15 000 m}}blir så mye lettere å skrive og ikke minst lese i kildekoden. Uansett må man ikke tillate linjeskift mellom tall og enhet. - * Det er en forskjell på 2 og ². Selv unngår jeg helst sup-elementene, da jeg foretrekker tekst foran markup, men jeg vet ikke om vi har en standard for hva som skal brukes, og det må innrømmes at det fort blir litt inkonsekvent, da n blir vrient å skrive uten markup ...
- Det står forresten en god del om dette på Wikipedia:Stilmanual#Tall og tallrelaterte tegn; kanskje kjekt å oppdatere om det mangler noe interessant. Kanskje også opprette omdirigering WP:MOSNUM, til hjelp for dem som kjenner enwp? — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 11:38 (CEST)
- Takk for svar. Det var opplysende. Var ikke klar over at programvaren automatisk «skjønner» at den ikke skal dele opp 25 %, men dette gjør ting mye lettere. Min tanke var også at kildekoden blir veldig tung å lese når den er full av nbsp, men har ikke visst om en annen løsning. Er det mulig å implementere det samme systemet som for % også for andre tegn? F. eks. for m² og km², slik at man ikke behøver å legge inn nbsp eller nowrap? En annen ting: Kunne det være en mulighet å opprette maler for tall slik at man rett og slett kan skrive tallet innenfor "malparenteser" og at malen da formaterer riktig (på alle måter inkl. sortering). Jeg tenker da at f.eks. {{100000}} gir 100 000 med alle nødvendige tillegg for riktig sortering osv. Kanskje kunne slike maler til og med lage et smalere mellomrom hvis det er teknisk mulig (så vidt jeg har forstått skal det "egentlig" ikke være et fullt mellomrom). Skulle tro en bot kunne masseopprette slike tallmaler. Jeg mener dette vil gi en ryddig kildekode og være enkelt å bruke. Problemet er hvis enkelte tall allerede er opptatt som maler for andre ting. Wikijens 6. aug 2009 kl. 12:05 (CEST)
- Ang. det siste forslaget vil det enkleste vel være at slike tallmaler baserer seg på en grunnmal, altså at f.eks. {{100000}} kun innoholder teksten {{tall|100000}} e.l. hvor {{tall}} inneholder selve koden. Wikijens 6. aug 2009 kl. 12:17 (CEST)
- Med {{tall}} tenker du på {{sorterbar}}? Men noen millioner maler blir nå litt drøyt, da ... og fortsatt ikke tilstrekkelig. Hva med heller en kort omdirigering til sorterbar? Vi har allerede
{{nts|100000}}(100 000), men kanskje noe enda kortere?{{n|100000}}? — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 13:50 (CEST)- Ja, med {{tall}} tenker jeg på {{sorterbar}}, forutsatt at den på alle måter fungerer slik det er ønsket. Hvis dette med mindre mellomrom er mulig, ville det være en bonus. Jeg har også tenkt på at millioner av maler virker noe overveldende, men er det egentlig noen grunn til at det ikke skal være mulig? Kan ikke nok om oppbygningen av wikipedia til å vurdere det. Jeg liker som sagt tanken på å bare kunne skrive tallet direkte som mal, men hvis dette ikke er mulig, er jeg enig i at en kortest mulig omdirigering (f.eks.
{{n|100000}}) er det beste alternativet. Hvis dette med direkte tallmaler kan implementeres, kunne det kanskje være en mulighet at en bot oppretter maler etterhvert som de kommer i faktisk bruk? I prinsippet vil vi jo kun trenge noen få utvalgte tall i størrelsesordenen millioner. Er det mulig for en bot å opprette en mal basert på at denne malen tas i bruk? Eksempel: I en eller annen artikkel får jeg bruk for å skrive tallet 2 470 000. Jeg skriver da {{2470000}} og en bot fanger ganske raskt opp at denne malen er rød/ikke-eksisterende og oppretter den. Boten oppretter altså alle maler som tas i bruk og som kun inneholder tall, basert på et fast mønster. Wikijens 6. aug 2009 kl. 14:10 (CEST) - Ps. Hvis slike tallmaler skulle opprettes ville det være naturlig at de automatisk var låst for å unngå hærverk. Wikijens 6. aug 2009 kl. 14:12 (CEST)
- Ja, med {{tall}} tenker jeg på {{sorterbar}}, forutsatt at den på alle måter fungerer slik det er ønsket. Hvis dette med mindre mellomrom er mulig, ville det være en bonus. Jeg har også tenkt på at millioner av maler virker noe overveldende, men er det egentlig noen grunn til at det ikke skal være mulig? Kan ikke nok om oppbygningen av wikipedia til å vurdere det. Jeg liker som sagt tanken på å bare kunne skrive tallet direkte som mal, men hvis dette ikke er mulig, er jeg enig i at en kortest mulig omdirigering (f.eks.
- Med {{tall}} tenker du på {{sorterbar}}? Men noen millioner maler blir nå litt drøyt, da ... og fortsatt ikke tilstrekkelig. Hva med heller en kort omdirigering til sorterbar? Vi har allerede
- Ang. det siste forslaget vil det enkleste vel være at slike tallmaler baserer seg på en grunnmal, altså at f.eks. {{100000}} kun innoholder teksten {{tall|100000}} e.l. hvor {{tall}} inneholder selve koden. Wikijens 6. aug 2009 kl. 12:17 (CEST)
- WP:MOSNUM er nå opprettet som en redirect til Wikipedia:Stilmanual#Tall og tallrelaterte tegn. --Xover 6. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
- Takk for svar. Det var opplysende. Var ikke klar over at programvaren automatisk «skjønner» at den ikke skal dele opp 25 %, men dette gjør ting mye lettere. Min tanke var også at kildekoden blir veldig tung å lese når den er full av nbsp, men har ikke visst om en annen løsning. Er det mulig å implementere det samme systemet som for % også for andre tegn? F. eks. for m² og km², slik at man ikke behøver å legge inn nbsp eller nowrap? En annen ting: Kunne det være en mulighet å opprette maler for tall slik at man rett og slett kan skrive tallet innenfor "malparenteser" og at malen da formaterer riktig (på alle måter inkl. sortering). Jeg tenker da at f.eks. {{100000}} gir 100 000 med alle nødvendige tillegg for riktig sortering osv. Kanskje kunne slike maler til og med lage et smalere mellomrom hvis det er teknisk mulig (så vidt jeg har forstått skal det "egentlig" ikke være et fullt mellomrom). Skulle tro en bot kunne masseopprette slike tallmaler. Jeg mener dette vil gi en ryddig kildekode og være enkelt å bruke. Problemet er hvis enkelte tall allerede er opptatt som maler for andre ting. Wikijens 6. aug 2009 kl. 12:05 (CEST)
Bra intervju med Jimmy Wales rediger
Et bra intervju med Jimmy Wales på CNNMoney, hvor han snakker om Wikipedia, litt om sitt eget Wikia, ikke noe behov for reklame og langsiktige mål som bedre kvalitet og satsing mot den tredje verden, vel verdt å bruke noen minutter på. Ulf Larsen 4. aug 2009 kl. 13:15 (CEST)
I forbindelse med artikkelen om Krigskorset er jeg blitt opmerksom på at operasjonsnavn, altså kodenavnet som gis militære operasjoner, skrives på litt ulike måter. Noen ganger er det stor O andre ganger liten o. Noen ganger settes navnet i kursiv (Operasjon Gunnerside) andre ganger i anførselstegn («Operasjon Gunnerside», eller kanskje bør det være operasjon «Gunnerside»?). Finnes det noen konvensjon for hvordan slike operasjonsnavn skal skrives? –Ordensherre 5. aug 2009 kl. 21:20 (CEST)
- Navnet på operasjonene var helt klart "Operasjon XXXX" så operasjon skal være med. Jeg skriver disse konsekvent med stor O. Jeg så at de også var skrevet med klammer av noen, og sa meg i grunnen enig i det, slik: «Operasjon Ariel». Det er ingen offisiell løsning på stilmanualen ihvertfall, men andre ting som settes i klammer er: Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler. Operasjonsnavnene er jo titler på operasjonene. KEN 5. aug 2009 kl. 21:57 (CEST)
Sortering i tabell rediger
Hvorfor funker ikke sorteringen av innbyggertall i Liste over land hvor engelsk er et offisielt språk ? KEN 6. aug 2009 kl. 20:45 (CEST)
- Fordi det er brukt {{formatnum:}} og ikke {{sorterbar}}. Ett øyeblikk ... — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 20:53 (CEST)
- ... der. :) — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 20:55 (CEST)
- Takker, du er alltid å stole på når det gjelder slike ting
KEN 6. aug 2009 kl. 20:56 (CEST)
- Off-topic: Jeg ser du gjorde den endringen på to minutter. Jeg gjør ganske ofte den slags endringer og er derfor interessert i smarte løsninger for å gjøre det raskt. Akkurat i dette tilfelle skulle jeg nok også klart det nogenlunde raskt med copy-paste til word og deretter erstatt formatnum: med sorterbar|, men i en del andre tilfeller har jeg ikke funnet noen smart løsning (f. eks. hvis utgangspunktet bare er tall). Har du noen knep i ermet som du kan dele? Wikijens 6. aug 2009 kl. 21:03 (CEST)
- «Trikset» er Firefox med It's All Text! og en god editor du er komfortabel med – i mitt tilfelle Emacs. Dermed er det bare å redigere. I mer kompliserte tilfeller blir det gjerne et perl-filter (Emacs gjør det lett å skrive dem), men i dette tilfellet, som du observerer, holder det med search and replace. :) — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 21:18 (CEST) ... og dette tok sikkert lengre tid å skrive ...
- Off-topic: Jeg ser du gjorde den endringen på to minutter. Jeg gjør ganske ofte den slags endringer og er derfor interessert i smarte løsninger for å gjøre det raskt. Akkurat i dette tilfelle skulle jeg nok også klart det nogenlunde raskt med copy-paste til word og deretter erstatt formatnum: med sorterbar|, men i en del andre tilfeller har jeg ikke funnet noen smart løsning (f. eks. hvis utgangspunktet bare er tall). Har du noen knep i ermet som du kan dele? Wikijens 6. aug 2009 kl. 21:03 (CEST)
- Takker, du er alltid å stole på når det gjelder slike ting
- ... der. :) — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 20:55 (CEST)
- Takk. Skal prøve det ut. Håper det ikke er for komplisert :-) Wikijens 6. aug 2009 kl. 21:22 (CEST)
- It's All Text! er ikke komplisert. Filtrene jeg bruker, kan være kompliserte. Eksempel på perl-filter for «bare tall», hvor «bare tall» omfatter både heltall og desimaltall:
perl -pe 's/\b(\d+)(,(\d+))?\b/ $2 ? "{{sorterbar|$1.$3}}" : "{{sorterbar|$1}}" /eg' - Er tallene allerede formatert med mellomrom eller non-breaking space, blir det tilsvarende mer komplisert. :) — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 21:27 (CEST)
- It's All Text! er ikke komplisert. Filtrene jeg bruker, kan være kompliserte. Eksempel på perl-filter for «bare tall», hvor «bare tall» omfatter både heltall og desimaltall:
Nominerer Sidhekin til Dugnadsteamet for Tabellprosjektet ! TorSch 6. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)
- Jeg kan godt sette Kategori:Tabeller som trenger rydding på den «kroniske» TODO-listen min. Jeg vil tippe det vil gå greit å holde den sånn noenlunde tom. :) Eller var det noe annet du hadde i tankene? — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 21:55 (CEST)
- Jeg er en smule usikker på hva jeg egentlig mener, men det er noenlunde klart at det må settes standarder for hvordan tall og datoer defineres, slik at de sorterer riktig. Du har nok kikket på notatene mine under Dugnadskontoret, og klikket inn på kommentarene. Når jeg der skriver om "rar sortering" er det hvor f.eks. datoer sorterer 01-01-2009 foran 01-03-1995 .. altså en sortering etter alfanumeriskk logikk, og liknende feilsorteringer. Skal ikke tvære det ut ved å gjenta punktene her. Jeg ønsker sorteringsstandardene spikret, og deretter at eksisterende tabeller på sikt vurderes for forbedring, og at den nyutviklede malen brukes til å sette dårlig sorterte tabeller på arbeidsliste .. TorSch 6. aug 2009 kl. 22:07 (CEST)
- Jeg trodde {{sorterbar dato}} var rimelig spikret: 1. mars 1995 sorterer foran 1. januar 2009. {{sorterbar dato/måned}} kan også være nyttig, og {{sorterbar dato/år}} er kjekt om vi har data av blandet presisjon. :) Disse to siste innleggene kan nok med fordel flyttes til Wikipedia:Dugnadskontor/Forbedring av sorterbare tabeller, med mindre tall- og datoformat ikke er så spikret som jeg trodde, i hvilket fall Wikipedia-diskusjon:Stilmanual trolig er riktig sted. — the Sidhekin (d) 6. aug 2009 kl. 22:16 (CEST)
- Jeg er en smule usikker på hva jeg egentlig mener, men det er noenlunde klart at det må settes standarder for hvordan tall og datoer defineres, slik at de sorterer riktig. Du har nok kikket på notatene mine under Dugnadskontoret, og klikket inn på kommentarene. Når jeg der skriver om "rar sortering" er det hvor f.eks. datoer sorterer 01-01-2009 foran 01-03-1995 .. altså en sortering etter alfanumeriskk logikk, og liknende feilsorteringer. Skal ikke tvære det ut ved å gjenta punktene her. Jeg ønsker sorteringsstandardene spikret, og deretter at eksisterende tabeller på sikt vurderes for forbedring, og at den nyutviklede malen brukes til å sette dårlig sorterte tabeller på arbeidsliste .. TorSch 6. aug 2009 kl. 22:07 (CEST)
Google News, Wikipedia og betaling nettaviser rediger
I artikkelen «The Next Big Headache For Digital Publishers» skrives det om hvordan Google nå kobler våre artikler til sine nyhetssøk. Særlig enwiki er gode på oppdaterte aktuelle saker, så gode at de gjentatte ganger har fått skryt av selveste The New York Times, men også her har vi slike saker, som oljeutslippet etter «Full City».
Dersom Google fortsetter med dette og utvider det til andre språkversjoner av Googles nyhetssøk så vil vi vel få enda flere lesere. En annen effekt av dette kan være å undergrave forsøk på å ta betaling for nettaviser. Hvordan skal Murdoch få leserne til å betale for å lese The Times på nett når oppsummerte aktuelle artikler om samme kan leses gratis på Wikipedia? Interessant utvikling, og stort sett bra for oss. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 10:00 (CEST)
- Relatert til denne saken er nyhetsbyrået APs planer om å konkurrere med Wikipedia - tydelig at vi presser flere av de største i bransjen. Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 09:28 (CEST)
- Interessant sak. Jeg merket meg forøvrig denne infoen: «According to Wikipedia traffic statistics, the site’s Michael Jackson page has been viewed more than 24 million times since his death.» Vi er ikke ubetydelige. Finn Bjørklid 14. aug 2009 kl. 10:10 (CEST)
Lenker til Dagbladet, Aftenposten og NRK under forfatterartikler rediger
Under gjennomgang av artikler om norske forfattere har jeg lagt merke til at det konsekvent lenkes til Dagbladet, NRK og Aftenposten under "Eksterne lenker". Jeg synes dette er problematisk (og nå må dere gjerne korrigere meg dersom dette har vært diskutert før), fordi: NRK sine lenker er døde (eksempel: Johan Borgen i NRK Forfatter). Lenkene til Aftenposten leder til forfattersider med minimale biografiske opplysninger og en lang rekke lenker til artikler og anmeldelser som ikke fungerer (og ikke har gjort det på noen år nå - eksempel: Lars Saabye Christensen i Aftenposten Alex). Den eneste av disse tre jeg anser for å være berikende er Dagbladets forfattersider, som tross alt inneholder en slags ofte informativ enquête som de har sendt rundt til alle forfatterne (eksempel: Herbjørg Wassmo i Dagbladet Forfatter). Men det forandrer ikke det faktum at Dagbladet er en kommersiell aktør som ikke tar fem øre for å bruke Wikipedia som kilde, snekre sammen en slags forfatterbiografi og så lenke til denne FRA Wikipedia for å drive trafikk til sine egne sider. Noen tanker? Håkon M.E. Sundaune 7. aug 2009 kl. 10:22 (CEST)
- Jeg synes det blir en ganske enkel vurdering: Wikipedia er ikke en lenkesamling eller katalog, og lenker i Eksterne lenker skal være “høyverdi lenker” som har betydelig ekstra informasjonsverdi for artikkelens innhold. Hvis innholdet det lenkes til er så sparsommelig som det du beskriver så skal lenken uten videre sermoni fjernes (ikke kan eller bør, skal). --Xover 7. aug 2009 kl. 10:36 (CEST)
- En del nyhetsteder har de siste årene hatt problemer med å lage statiske lenker, det vil si lenker som lever over lang tid. Dette blir ofte omtalt som lenkeråte – og vi har vært klar over at disse nettstedene har slitt med lenkeråte. Vi lenker til aktuelle kilder utfra vårt eget behov, ikke utfra hva behov andre aktører har for å få sine artikler publisert i Wikipedia. Når vi lager artikler så er det helt essensielt at vi i størst mulig grad har lenker til biografier og annet som gir bakgrunnsmateriale. Det er en meget klar sammenheng mellom eksistens av lenker til bakgrunnsmateriale og fremvekst av artikler. Derfor er det i mange artikler brukt lenker til nettsteder som har faktainformasjoner som så brukes i artiklene. Fjernes slike lenker blir artiklene uten dokumentasjon av innholdet i artiklene. Når det skjer vil artikler få et krav om dokumentasjon av innholdet. Kan ikke innholdet dokumenteres så slettes artikkelen. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan Crowdsourcing fungerer og våre krav til kildebruk. — Jeblad 7. aug 2009 kl. 12:01 (CEST) (Og nei, jeg har aldri jobbet for Dagbladet og jeg la inn disse lenkene)
- Men da er det snakk om kildehenvisninger og ikke Eksterne lenker. Jeg snakket kun om sistenevnte i mitt svar over. For eksterne lenker brukt som kildehenvisninger så betyr lenkeråte at kildehenvisningen feiler verifikasjon, og behandles deretter (i en BLP fjernes evt. kontroversielle mm. utsagn prompte, i andre artikkler merkes det med referanse trengs/feilet verifisering). --Xover 7. aug 2009 kl. 12:24 (CEST)
- En del nyhetsteder har de siste årene hatt problemer med å lage statiske lenker, det vil si lenker som lever over lang tid. Dette blir ofte omtalt som lenkeråte – og vi har vært klar over at disse nettstedene har slitt med lenkeråte. Vi lenker til aktuelle kilder utfra vårt eget behov, ikke utfra hva behov andre aktører har for å få sine artikler publisert i Wikipedia. Når vi lager artikler så er det helt essensielt at vi i størst mulig grad har lenker til biografier og annet som gir bakgrunnsmateriale. Det er en meget klar sammenheng mellom eksistens av lenker til bakgrunnsmateriale og fremvekst av artikler. Derfor er det i mange artikler brukt lenker til nettsteder som har faktainformasjoner som så brukes i artiklene. Fjernes slike lenker blir artiklene uten dokumentasjon av innholdet i artiklene. Når det skjer vil artikler få et krav om dokumentasjon av innholdet. Kan ikke innholdet dokumenteres så slettes artikkelen. Det kan være lurt å sette seg inn i hvordan Crowdsourcing fungerer og våre krav til kildebruk. — Jeblad 7. aug 2009 kl. 12:01 (CEST) (Og nei, jeg har aldri jobbet for Dagbladet og jeg la inn disse lenkene)
- Jeg vil anbefale deg å lese det jeg skriver én gang til, Jeblad. Ikke for å være frekk, men fordi jeg tror du misforstår fundamentalt. Håkon M.E. Sundaune
- Eksterne lenker og litteratur er en del av hva som er kilder i Wikipedia. Det har vært diskutert om vi skal ha noen form for «videre lesning» men såvidt jeg vet er det ikke oppnådd enighet om dette. Vi har til en viss grad inkludert essensielle lenker, men bare i svært begrenset grad til nettsteder som ikke er direkte relevante for teksten. Når det oppstår lenkeråte bør lenker fikses i den grad det er mulig, spesielt der lenkene går til bakgrunnsmateriale. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 01:00 (CEST)
- Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker nevner på ingen måte at eksterne lenker skal tolkes som noen form for kilder. Leser man retningslinjene ser man at eksterne lenker faktisk skal være lenker til «utdypende informasjon om det aktuelle emnet». Hva skal man tro mest på, Jeblads synsing og våre offisielle retningslinjer vedtatt gjennom konsensus? Valget er i alle fall enkelt for meg. —Kjetil_r 8. aug 2009 kl. 01:10 (CEST)
- Riktignok er ikke konsensus enighet, men du kan ikke bare se bort fra retningslinjene. — the Sidhekin (d) 8. aug 2009 kl. 01:52 (CEST)
- Min vurdering er at disse lenkene til NRK, Aftenposten og Dagbladet var viktigere for 2-4 år siden, da wp var yngre og svakere. Nå er det tydelig at mange av dem ikke oppdateres, og i realiteten inneholder mindre stoff enn våre artikler. Da er det, i henhold til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, ingen saklig grunn til å beholde dem. Jeg vil nok ikke anbefale automatisert massefjerning, men skjønnsmessig fjerning av lenker til utdaterte «forfatterportrett» uten substans er jeg enig i. Hvis lenke til NRK eller Aftenposten skal forsvare sin berettigelse ved å være kilde for vedkommendes navn, fødselsdato og hva han har skrevet, så er dette neppe nødvendig; slike opplysninger er helt uproblematisk tilgjengelig f.eks. i http://www.nb.no/baser/sambok2/. --MHaugen 8. aug 2009 kl. 12:37 (CEST)
- Mulig, men husk på at vi skal ha refererte kilder i artiklene, hvis ikke ender de som referanseløse uansett hvor velkjente de er. Lening til Alex tror jeg vi kan fjerne. Det er nå så lenge siden Aftenposten sa at tjenesten skulle gjenoppstå at jeg tror vi kan anta at tjenesten er død for godt. Skulle de lage en ny Alex så tar vi problemet når det skjer. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 12:49 (CEST)
- En død lenke gir oss ingen av delene, så slike synes jeg det må være uproblematisk å fjerne. Men for lenker som fungerer, eller kan repareres, er det vel ikke noe i veien for å omgjøre den til en kildehenvisning? --Xover 8. aug 2009 kl. 13:28 (CEST)
- Mulig, men husk på at vi skal ha refererte kilder i artiklene, hvis ikke ender de som referanseløse uansett hvor velkjente de er. Lening til Alex tror jeg vi kan fjerne. Det er nå så lenge siden Aftenposten sa at tjenesten skulle gjenoppstå at jeg tror vi kan anta at tjenesten er død for godt. Skulle de lage en ny Alex så tar vi problemet når det skjer. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 12:49 (CEST)
- Min vurdering er at disse lenkene til NRK, Aftenposten og Dagbladet var viktigere for 2-4 år siden, da wp var yngre og svakere. Nå er det tydelig at mange av dem ikke oppdateres, og i realiteten inneholder mindre stoff enn våre artikler. Da er det, i henhold til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker, ingen saklig grunn til å beholde dem. Jeg vil nok ikke anbefale automatisert massefjerning, men skjønnsmessig fjerning av lenker til utdaterte «forfatterportrett» uten substans er jeg enig i. Hvis lenke til NRK eller Aftenposten skal forsvare sin berettigelse ved å være kilde for vedkommendes navn, fødselsdato og hva han har skrevet, så er dette neppe nødvendig; slike opplysninger er helt uproblematisk tilgjengelig f.eks. i http://www.nb.no/baser/sambok2/. --MHaugen 8. aug 2009 kl. 12:37 (CEST)
Siden Wikipedia:Bruk av kilder oppsummerer dette nokså greit. I tillegg finnes det flere diskusjoner hvor det er tydelig at meningene er delte. [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] Kjetil er ellers en proponent for en alternativ tolking, som han blant annet skriver om på diskusjonssiden til Bruk kilder «Sammenblanding av kilder / litteraturtips / eksterne lenker. Praksis er såvidt jeg kan se mer i overenstemmelse med «Bruk av kilder» enn «Retningslinjer for eksterne lenker», men ingen av de er i overenstemmelse med ønskene i innlegget på diskusjonssiden. I tillegg er det verd å merke seg at seksjonene «Litteratur» og «Eksterne lenker» kommer fra før vi hadde «Referanser» og at det har medført en betydelig tvetydighet i tolking av disse seksjonene. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 12:11 (CEST)
- Wikipedia:Bruk av kilder er kun et utkast til en retningslinje, og kan ikke sies å ha konsensus. I motsetning til Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. — the Sidhekin (d) 8. aug 2009 kl. 17:11 (CEST) Og det sier vel det meste.
- Jeg er ikke sikker på hva du prøver å si, men Wikipedia:Bruk av kilder er den vi har brukt som utgangspunkt for krav om kilder. Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker sier ikke mye om hva en kilde er, den sier hva vi kan lenke til. Den første derimot sier hvorfor vi skal ha kilder for artiklene. Det er en del som ønsker mer leselister, og vil bruke «eksterne lenker» og «litteratur» til det. Jeg er ikke sikker på om det er en fornuftig utvikling da det veldig fort bringer oss over fra leksikonartikler med referanser til lenkefarm med artikler. Forøvrig trenger «Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker» oppdatering da den er kraftig utdatert etter at den ble oversatt for flere år siden.
- Når det gjelder lenkene i forfatterartiklene så er disse fra før vi brukte Cite-utvidelsen og i dag ville de nok blitt brukt noe mer målrettet som referanser i artiklene. De ble også satt opp på et tidspunkt da norske forfattere var relativt ubeskrevet på Wikipedia. Inklusjon av disse lenkene i forfatterbiografiene har på mange vis vært en suksess og har gjort at mengden forfatteromtaler har økt kraftig. Tilsvarende økning har ikke oppstått i andre fagområder hvor småartikler mangler slike kilder. Enkelte fagområder har tilsvarende brede kilder tilgjengelig, men når lenkingen mangler i artiklene så utløser de ikke vekst. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 17:37 (CEST)
- Jeg synes ikke det er direkte åpenbart at seksjonen kalt Eksterne lenker er for kilder, med mindre den er en underseksjon av noe kalt Kilder, Referanser eller lignende. Dessuten er det noe kunstig å skille mellom Litteratur og Eksterne lenker nå som publiksjoner ofte er tilgjengelig på papir såvel som elektronisk. I tillegg kommer en seksjon med <references />, hvor trykte og elektroniske kilder kommer i lett blanding. Jeg synes Eksterne lenker bør forbeholdes offisielle hjemmesider for det artikkelen omtaler, og kanskje et fåtall andre veldig relevante nettsider, uten at de nødvendigvis er kilder. Ters 8. aug 2009 kl. 18:29 (CEST)
- Jeg mener det ikke alltid trenger å være enten/eller. Når jeg har brukt ei offisiell hjemmeside som kilde for en artikkel, har jeg noen ganger brukt "Kilde/ekstern lenke" som overskrift, fordi det ville se litt rart ut å ha den offisielle hjemmesida under "Kilde" og ikke under "Ekstern lenke", der offisielle nettsider vanligvis ligger. Det har også å gjøre med at (gode) offisielle hjemmesider kan gi utdypende informasjon, selv om vi bare bruker små deler av dem som kilder i artiklene. Hvilke overskrifter en skal bruke, må en jo vurdere litt i hvert enkelt tilfelle. Eksterne lenker som gir minimalt med tilleggsinformasjon bør jo uansett kunne fjernes, og døde lenker (enten de er til kilder eller ekstra informasjon) er jo verdiløse hvis de ikke kan erstattes med lenker som fungerer. Blue Elf 9. aug 2009 kl. 18:11 (CEST)
- Har jeg forstått dette rett så er de døde lenkene avisartikler som er forsvunnet fra nett og som noen vil fjerne. I dette tilfellet så vil da artikkelen det har vært lenket til antakelig finnes i avisenes arkiver. Er det mulig å beholde Avis+navn på artikkel+dato den var besøkt selv om artikkelen er borte fra nettet? Da vil vi fortsatt ha artiklene som kilde.
- Når det gjelder navn på disse kildene så har det vært en praksis som er eldre enn min fartstid på Wikipedia. Litteraturlisten er veldig viktig uansett om den er brukt aktivt i referanselisten og jeg vil svært gjerne ha de eksterne lenkene som er brukt i en liste også om de er brukt som referanser. Dette gjør det mye mer oversiktlig enn å måtte plukke i en referanseliste for å finne kildene. Referansene skal være til det stedet i en bok eller på en nettside der en opplysning er hentet fra og ikke til hele boken eller hele nettstedet.
- Slik jeg er opplært er da litteraturlisten og de eksterne lenkene en oversikt over det som er brukt i artikkelen eventuelt til utfyllende litteratur, men det som står i artikkelen bør alltid finnes i disse kildene. Referansene viser til det eksakte stedet i kildene der opplysningen finnes. I en avhandling eller bok er det en parallell da en lager en litteraturliste og liste over eksterne nettsteder på slutten og bruker disse kildene fortløpende i fotnoter i teksten med eksakt sidetall eller side på et nettsted.
- Om det er ønskelig så kan vi lage en overskrift Kilder og sette Litteratur og Eksterne lenker som underoverskrifter under denne. Nina 9. aug 2009 kl. 19:25 (CEST)
- Jeg synes Litteratur og Eksterne lenker (som ren kildeliste) bør slås sammen til Kilder, eller noe lignende. Ingen vits i å komplisere det med å legge avisartikler som kun finnes på papir under Litteratur (høres litt rart ut for meg) og avisartikler tilgjengelig på Internett under Eksterne lenker. De bør vises til på samme måte. Den eneste forskjellen er at henvisninger til kilder tilgjengelig på nett også inneholder en hyperlenke slik at den lettere kan hentes fram. Hvis lenken dør, men kilden fortsatt er tilgjengelig på andre måter, fjernes bare lenken og resten blir stående som en fullgod kildehenvisning i seg selv. Ters 9. aug 2009 kl. 20:33 (CEST)
- Bøkene og trykte artikler skal helst listes på forfatterens etternavn for å bli oversiktlig og det er ikke mulig med alle lenkene, så vi bør nok ha to seksjoner eventuelt under en hovedoverskrift kilder ellers vil det bli veldig rotet. Nina 9. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)
- Å legge kilder som ikke kan listes etter forfatter i en egen seksjon er greit. Det finnes også ikke-elektroniske kilder av denne typen. Jeg er bare skeptisk til bruk av en seksjon kalt Eksterne lenker for kilder på Internett, i motsetning til andre kilder. Spesielt ettersom Eksterne lenker også fyller en litt videre funksjon enn Litteratur og Referanser, selv om det nok er litt ulike oppfatninger om dette. Ters 10. aug 2009 kl. 14:39 (CEST)
(<-unindent) Praksisen på hvordan vi gjør dette spriker veldig fra bidragsyter til bidragsyter, noe som mildt sagt er uheldig for leserne våre. Forslaget Wikipedia:Bruk av kilder gir en mulig måte, men denne er etter min oppfatning særdeles lite hensiktsmessig. Det bør også kommenteres at dette utkastet avviker fra måten man har valgt å gjøre det på for Wikipedia:Kandidatsider der «Litteratur» spesifikt har betydningen «Videre lesning». Når utkastet til Wikipedia:Bruk av kilder spesifikt går i mot Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker må sistnevnte (som Sidhekin ganske riktig skriver) helt klart ha forrang, siden den er offisiell retningslinje. Selv anser jeg aldri noe som står under «Eksterne lenker» som kilder, det gjør jeg bare med ting som står under overskriftene «Kilder» eller «Referanser».
Jeg har sagt før (ett eller annet sted - finner ikke hvor) at jo lenger tid det går før vi kommer frem til en offisiell praksis for hvordan dette skal gjøres, jo mer arbeid blir det å rydde opp i flere år med divergerende praksis. Selv synes jeg forresten sammenblandingen er såpass uheldig at jeg aldri lenger bruker overskriften «Litteratur». —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 13:42 (CEST)
Størrelse av SNL vs Wikipedia rediger
Det er en artikkel i NRK om bruk av SNL og Wikipedia i avisredaksjoner. Noen småfeil, men ellers korrekt. Alvorligste feilen er vel at det ikke fremkommer at nokså mange bruker Wikipedia uten å kreditere oss, mens SNL blir kreditert fordi artiklene er signert. Dette har med hvordan journalister jobber, de ønsker å oppgi en person som kilde. Litt slemt omtalt som «who to blame». Fordi artikler er verk så skal opphavsmannen krediteres, selv om en del mener det er tradisjon i Norge for å kreditere oppslagsverket. Samtidig har vi vært veldig tydelige på at vi skal brukes for bakgrunnsmateriale og at de må sjekke innholdet og vise til våre kilder. Det gjør at vi blir kreditert vesentlig mindre enn vi faktisk blir brukt. Såvidt jeg vet så finnes det ikke noe statistikk som sier noe om forventet mengde kreditering relatert til hvor mye vi er brukt.
SNL og oss har også en annen grunnleggende forskjell som er interessant. SNL er, unnskyld alle dere som har brukt tid der, et nokså lite leksikon selv om det ruver i bokhylla. De har relativt mange artikler, men artiklene er små. Jeg har tidligere spurt om de er villig til å involvere seg i noen kvantitative analyser og svaret var nei. Etter å ha sett noe på dette nå som de er «åpne» begynner jeg å bli mer og mer overbevist om at informasjonsmengden i Wikipedia, selv på bokmål, er større. At den er større på engelsk Wikipedia er vel uomtvistelig.
Se også NRK Kulturnytt: Haler innpå Wikipedia i Norge. — Jeblad 7. aug 2009 kl. 12:42 (CEST)
- Sjekk denne Aftenposten: Norske regjeringer siden 1945. Synes det er en svært bra attest. --Jarvin 7. aug 2009 kl. 13:06 (CEST)
Wikitreff fredag 14. august rediger
Det blir wikitreff på Lorry fredag 14. august, folk bruker å komme på treff fra 18-19 og holde det gående en del timer. Samme dag er det styremøte for Wikimedia Norge og en del av de som kommer til Oslo i den forbindelse er med litt senere på kvelden. — Jeblad 8. aug 2009 kl. 13:04 (CEST)
Klamme i kategori rediger
Se Kategori:Journalist-wikipedianer, hvor kommer denne klammen fra? Ssu 8. aug 2009 kl. 18:46 (CEST)
- Manglende default på kategorisorteringsnøkkelen. Jeg har fikset det; nå vil sorteringsnøkkelen defaulte til PAGENAME, straks det går gjennom jobbkøen. — the Sidhekin (d) 8. aug 2009 kl. 18:58 (CEST)
Kunne en administrator flyttet Nokia (selskap) til Nokia. De over 50 sidene som lenker til pekersiden Nokia skulle vist til siden for selskapet. Pekersiden er da unødvendig, er tilstrekkelig å vise til byen øverst i artikkelen om selskapet. Reinhard Heydt 9. aug 2009 kl. 15:38 (CEST)
- All den tid Nokian tidligere het Nokia, tror jeg vi trenger en pekerside. Spørsmålet blir heller hvor den bør ligge. Ifølge trafikktelleren hadde vi i juli 179 treff på selskapet, 50 treff på byen og 40 treff på Nokian. Dominansen er stor, men kanskje ikke så overveldende. Litt i grenseland, kanskje? Når det dertil kommer at der per dato er flere lenker til byen enn til selskapet, tviler jeg på at vi tjener så mye på å flytte. — the Sidhekin (d) 9. aug 2009 kl. 21:01 (CEST) Andre meninger?
- Ingen andre meninger, tydeligvis, kanskje jeg har endret mening selv? Litt uheldig formulering av meg, pekersiden er nødvendig. Den bør derimot ikke ligge på Nokia, men på Nokia (andre betydninger). Reinhard Heydt 16. aug 2009 kl. 00:06 (CEST)
So You Think You Can Dance (sesong 5) rediger
Denne het før So You Think You Can Dance (sesong 5), men jeg omdirigerte den til SYTYCD 5, for å kunne komme fortere inn på artikkelen, så prøver jeg å omdirigere den tilbake til So You ... (sesong 5), men det går ikke. Dermed tok jeg stor S i Sesong, så nå er artikkelen slik: So You Think You Can Dance (Sesong 5). Kunne en administrator fikset det tilbake til (sesong 5)? HNoDans97 10. aug 2009 kl. 13:45 (CEST)
Valkampåpning for Sosialistisk Venstreparti rediger
Det er valgkampåpning for SV på Parkteateret 11. august og dermed fotomulighet for å få bilde av alskens politikere og anna finfolk. Se også Sosialistisk Venstreparti: Startskudd for SVs valgkamp. — Jeblad 10. aug 2009 kl. 16:54 (CEST)
Stilmanual for hunderaser rediger
Jeg har laget et forslag til stilmanual for hunderaser, og vil gjerne ha innspill og tilbakemeldinger på denne. --Bitjungle 10. aug 2009 kl. 21:13 (CEST)
Arrangementet VM i friidrett - omtalt som det tredje største av alle idrettsarangement etter Olympiske leker og VM i fotball - starter om få dager, og vil ha en selvsagt plass Hovedsidens mal Aktuelt. Jeg registrerer at forarbeidet i form av maler etc. er gjort. Vil den (eller en av dem) som tenker å oppdatere løpende etterhvert som start og gjennomføring av arranget går sin gang, oppdatere mal Aktuelt? At ikke JEG gjør det nå er fordi jeg ikke har noe garanti for at artikkelen vil være aktuell i samtid. Så: er staben klar? Lad startpistolene! TorSch 11. aug 2009 kl. 18:11 (CEST)
Iw-lenker med stjerner rediger
Når en artikkel på et annet språk er utmerket vises dette gjerne med en stjerne ved iw-lenken, men hvordan redigerer man dette? Feks. viser Rosenborg Ballklub at denne er utmerket på pt:Rosenborg Ballklub, men der er den nedgradert for lenge siden. Eller Tarator har ingen stjerner i iw-margen, men skulle i alle fall hatt det på bg:Таратор. Så hvordan retter man slikt? Ooo86 11. aug 2009 kl. 23:26 (CEST)
- Det er malene av typen {{Link UA|pt}} som gir dette. Har fjernet i Rosenborg-artikkelen. Det er visst meningen boter skal holde styr paa dette, men fungerer ikke optimalt. Jeg hadde for en stund siden et miniprosjekt med aa legge til/fjerne slike, men gikk lei etterhvert. Mvh. Wikijens 11. aug 2009 kl. 23:30 (CEST)
- Ps. Da jeg holdt på med dette, hadde jeg et forslag om at disse malene automatisk kunne legge artiklene i passende kategorier av typen "utmerkede artikler på portugisisk" eller "utmerkede artikler/pt" e.l., for at man lettere kunne rydde i dem (sammenlignende artiklene i vår kategori om et bestemt språk med gjeldende språks egen liste), men ble aldri noe av dette. Wikijens 11. aug 2009 kl. 23:34 (CEST)
- Ja, jeg så hva du gjorde nå. Må ha oversett den malen, ellers burde jeg vel ha forstått hvordan det hang sammen. Takk for vinket. Ooo86 11. aug 2009 kl. 23:38 (CEST)
- Det kan være litt vanskelig å se hvordan malene henger sammen med endringene de forårsaker i venstremargen. Malen lager noe tillegg som plukkes opp av en funksjon som ligger i MediaWiki:Monobook.js, og det er denne som gjør endringene. Søk etter «BEGIN LinkFAAA», denne finner du nesten nederst på siden. Jeg mener det er lagd en bot for å vedlikeholde dette, men jeg vet ikke om det er noen som kjører en slik hos oss. — Jeblad 12. aug 2009 kl. 05:49 (CEST)
- Ja, jeg så hva du gjorde nå. Må ha oversett den malen, ellers burde jeg vel ha forstått hvordan det hang sammen. Takk for vinket. Ooo86 11. aug 2009 kl. 23:38 (CEST)
- Ps. Da jeg holdt på med dette, hadde jeg et forslag om at disse malene automatisk kunne legge artiklene i passende kategorier av typen "utmerkede artikler på portugisisk" eller "utmerkede artikler/pt" e.l., for at man lettere kunne rydde i dem (sammenlignende artiklene i vår kategori om et bestemt språk med gjeldende språks egen liste), men ble aldri noe av dette. Wikijens 11. aug 2009 kl. 23:34 (CEST)
Hvorfor kan vi ikke bruker logoer? rediger
I flere andre utgaver av Wikipedia er det tillat med logoer, som f.eks. den engelske versjonen. Hvorfor er ikke dette tillatt på den norske? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av GeirHolen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Fordi logoer kan være/er opphavsrettsbeskyttet. Måten å unngå det på er å ta bilde feks en vegg med logo på, legg det ut, så kan man croppe bildet slik at man får bilde av en logo, og legg det ut som nytt bilde. Se [9] HVis du kilikker på den første datoen i historikken her: [10] så ser du originalbildet. KEN 12. aug 2009 kl. 14:58 (CEST)
- Det er ikke måten å gjøre det på, og jeg har nominert bildet for sletting. Den type triks gjør på ingen måte at en logo som er beskyttet av opphavsrett plutselig kan lisensieres fritt. —Kjetil_r 12. aug 2009 kl. 15:08 (CEST)
- Fordi norsk wikipedia fører en ekstremt streng fortolkning av opphav.Ezzex 12. aug 2009 kl. 18:42 (CEST)
- Et mer utdypende svar finnes i denne arkiverte diskusjonen. Kort fortalt varierer muligheten for bruk av logoer med lovgivningen i de forskjellige land og hvorvidt de enkelte Wikipediaene har gjort det nødvendige papirarbeidet for å kunne utnytte eventuelle unntak i opphavsrettsbeskyttelsen. Slike unntak krever også at man følger opp at de ikke blir misbrukt. Det er i alle fall slik jeg har oppfattet det. Ters 12. aug 2009 kl. 18:05 (CEST)
TV-programmer og kategorisering rediger
Jeg vet ikke om dette er bestemt eller diskutert noe sted, men skal artikler om TV-programmer kategoriseres under Kategori:TV-programmer på ....-tallet eller Kategori:TV-programmer med oppstart i .... ? Per i dag er noen artikler kategorisert begge steder, mens andre kun er kategorisert i en av de. Mvh. Marius2 13. aug 2009 kl. 15:40 (CEST)
- Jeg har opprettet begge disse kategoriene i den hensikt at det skal være letter å finne igjen tv-programmer for de som leter etter et bestemt program.Ezzex 14. aug 2009 kl. 16:20 (CEST)
- Så meningen er at artikler skal kategoriseres i begge? Altså dobbeltkategorisering? Mvh. Marius2 14. aug 2009 kl. 18:50 (CEST)
malhjelp rediger
Jeg forsøker å lage en ny mal ({{Stedsnavigasjonsboks}}, ideen er at den skal fungere omtrent som navigasjonsmalen her: Cambridge Park (New South Wales). Men det ser dårlig ut, og jeg får det definitivt ikke til. Er det noen som føler seg kallet for å hjelpe til med teknisk magi? Profoss 13. aug 2009 kl. 21:01 (CEST)
- Sjekk den nå. Test er kjørt her: Bruker:Stigmj/Sandkasse4. Stigmj 14. aug 2009 kl. 13:51 (CEST)
- Ypperlig, akkurat det jeg trengte :) Profoss 14. aug 2009 kl. 13:59 (CEST)
Folk som stjeler fra Wikipedia rediger
Ved flere tilfeller nå har jeg funnet tekst som er hentet mer eller mindre ordrett fra Wikipedia, uten at de følger lisensen. Verst er det når de selv tar på seg æren for teksten jeg har skrevet. I noen av tilfellene har jeg kontaktet synderne og bedt dem rette opp, min ingen av dem ser ut til å følge det opp. Det virker som om e-poster fra alminnelige folk bare går rett i søppelkurven. Hva skal en da gjøre? Å bruke penger på rekommanderte brev og eventuelt rettslige skritt for å få dem til å våkne er ganske drastisk når det som er stjålet er gratis. Kan vi like gjerne bare droppe lisensene og si at alt er public domain, for det virker ikke som om de blir fulgt? Eller har Wikipedia eller Wikimedia Norge noen mulighet til å plukke opp saken? En organisasjon har kanskje større sjanse for å bli hørt. Ters 14. aug 2009 kl. 12:42 (CEST)
- Har sett at Agderposten ofte har faktabokser i papirutgaven med tekst tatt direkte fra WP, uten å skrive hvor det er hentet fra. KEN 14. aug 2009 kl. 12:55 (CEST)
- Jeg synes dette er en sak som Wikimedia Norge gjerne kan legge tyngden sin bak. Samtidig så har Wikimedia Norge begrensede ressurser, det du (og andre) derfor bør gjøre er å gi de en ferdig pakke. Om du har en konkret sak så skriv en kladd til en e-post hvor du påpeker lisensbruddet og send den teksten til styret i Wikimedia Norge, alt de da har å gjøre er å bruke den (eventuelt korrektur/pussing på juridiske formuleringer) og så oversende til vedkommende avis. Skriv så saklig som mulig, konkret, med eksempler og med henvisninger til våre lisenser, eventuelt også med henvisning til relevante norske lover, finnes på Lovdata. Om de da ikke svarer på en e-post så får man ta neste steg og sende et brev (på papir), gjerne igjen med Wikimedia Norge (men i realiteten skrevet av deg). Det kan ta noe tid å gjøre dette, men jeg vil tro det er vel anvendt. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 14:07 (CEST)
- Et problem er at jeg er usikker på om jeg har forstått lisenser og lover riktig, og da blir det kanskje litt vanskelig å virke streng nok. Et eksempel på en e-post jeg har sendt har jeg lagt ut her. En annen jeg sendte en e-post til, svarte. Vedkommende fikk til og med muligheten til å benytte artikkelteksten så langt jeg alene hadde jobbet med den, uten alle GFDL kravene, men forutsatt at jeg ble kreditert. Det skjedde ikke noe. I det minste krediteres Wikipedia, om enn ikke helt slik det skal. Med noen som delvis uvitende hadde rappet noen bilder fikk jeg derimot ryddet opp, så noen tar da dette seriøst. Ters 14. aug 2009 kl. 15:36 (CEST)
- Jeg gjenkjenner absolutt problemet. Kanskje det hadde vært best om EN fast person tok seg av slike saker, en som vi andre dødelige kunne henvende oss til når vi oppdager slike saker ? Det måtte være en som er sikker på dette med lisensene, og som så tok kontakt med "tyvene". KEN 14. aug 2009 kl. 15:43 (CEST)
- Til Ters: Jeg tror kanskje du bør være mer konkret + gjøre det enklest mulig for de. For det første forstår jeg ikke helt hva som er direkte kopi, og da er det mulig de ikke gjør det heller. Skriv gjerne det, siter i anførselstegn og så vis til tilsvarende side. Så, for å gjøre det enklest mulig for de du kontakter så ville jeg sendt lenken med «Terms of Use», men så vist til klausul A, dvs at de legger en lenke til artikkelen på Wikipedia.
- Til KEN: Dersom noen vil ta på seg å ha et fast ansvar for dette så støtter jeg det! Jeg tror imidlertid ikke det er så lett og foreløbig er vel det beste vi kan gjøre å lage «pakker» som Wikimedia Norge så kan videresende på våre vegne. Dette eksemplet viser ellers behovet for full oversettelse av alle lisenstekster, se gjerne punktet om det lenger opp her på Torget. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 15:49 (CEST)
- I det konkrete tilfellet jeg presenterte, så er det et problem at teksten har vært gjennom en slags språkvask og deretter blitt puttet inn i en større tekst. Jeg regnet egentlig med at den som skrev den aktuelle artikkelen visste hva han hadde sakset herfra. Selv limte jeg de to tekstene inn i to tekstbehandlingsprogram og fylte inn med mellomrom til ordene som fantes i begge ble stående på samme sted når jeg vekslet mellom vinduene. Det var såpass lite som skulle til for å få til dette at jeg mener det heller må være snakk om avskrift med modifikasjoner enn noe annet. Men hvordan skal jeg formidle noe slikt slik at jeg er sikker på at folk forstår? For meg er likheten åpenbar. Ters 14. aug 2009 kl. 17:35 (CEST)
- Jeg gjenkjenner absolutt problemet. Kanskje det hadde vært best om EN fast person tok seg av slike saker, en som vi andre dødelige kunne henvende oss til når vi oppdager slike saker ? Det måtte være en som er sikker på dette med lisensene, og som så tok kontakt med "tyvene". KEN 14. aug 2009 kl. 15:43 (CEST)
- Et problem er at jeg er usikker på om jeg har forstått lisenser og lover riktig, og da blir det kanskje litt vanskelig å virke streng nok. Et eksempel på en e-post jeg har sendt har jeg lagt ut her. En annen jeg sendte en e-post til, svarte. Vedkommende fikk til og med muligheten til å benytte artikkelteksten så langt jeg alene hadde jobbet med den, uten alle GFDL kravene, men forutsatt at jeg ble kreditert. Det skjedde ikke noe. I det minste krediteres Wikipedia, om enn ikke helt slik det skal. Med noen som delvis uvitende hadde rappet noen bilder fikk jeg derimot ryddet opp, så noen tar da dette seriøst. Ters 14. aug 2009 kl. 15:36 (CEST)
- Jeg synes dette er en sak som Wikimedia Norge gjerne kan legge tyngden sin bak. Samtidig så har Wikimedia Norge begrensede ressurser, det du (og andre) derfor bør gjøre er å gi de en ferdig pakke. Om du har en konkret sak så skriv en kladd til en e-post hvor du påpeker lisensbruddet og send den teksten til styret i Wikimedia Norge, alt de da har å gjøre er å bruke den (eventuelt korrektur/pussing på juridiske formuleringer) og så oversende til vedkommende avis. Skriv så saklig som mulig, konkret, med eksempler og med henvisninger til våre lisenser, eventuelt også med henvisning til relevante norske lover, finnes på Lovdata. Om de da ikke svarer på en e-post så får man ta neste steg og sende et brev (på papir), gjerne igjen med Wikimedia Norge (men i realiteten skrevet av deg). Det kan ta noe tid å gjøre dette, men jeg vil tro det er vel anvendt. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 14:07 (CEST)
- Det er ikke helt enkelt det her med kreditering. En ting er hva vårt lokale lovverk sier i Norge. En annen ting hva det er tradisjon for. En tredje hva vi tidligere har lagt oss på. En fjerde hva det nå opereres med. Det som kanskje er mest essensielt i forhold til bruk i aviser i Norge er at kreditering ved sitering av oss følger de aktuelle lovene, og at den da skjer i henhold til god skikk. Som minimum må det da angis kilde og da i form av henvisning til det overordnede verket «Wikipedia», dette er det tradisjon for i Norge og «etter god skikk». Fordi en del ønsker å presisere at kilden bruker en fri lisens er det en del som velger å bruke formen «Wikipedia/GFDL» eller «Wikipedia/CC-by-sa». Hvis det er en klar hovedforfatter så kan denne relisensiere teksten, men det kan være vanskelig å påvise om det finnes noen slik – og antakelig må denne også være den som startet artikkelen. I disse tilfellene er det tilstrekkelig å kreditere denne forfatteren. Hvis en krediterer hovedforfatteren eller de viktigste forfatterne kan en la være å kreditere Wikipedia. Hvis en ikke har avklart relisensiering med hovedforfatteren så må antakelig lisensen respekteres, og angis. His en ikke viser til Wikipedia så bør en vise til artikkelen inne på Wikipedia eller en annen komplett alternativ representasjon med en komplett historikk. Det enkleste er nok å sjekke lisensteksten, og teksten om ønsket kreditering, og følge den. — Jeblad 15. aug 2009 kl. 12:11 (CEST) (Det her er nok noe vi bare må leve med i lang tid, men det kryper nok inn som del av pensum for journalister etter hvert)
- Nå er det ikke bare journalister jeg tenkte på, men også små organisasjoner hvor det gjerne er bare én person som passer butikken. Endringer i journalistenes pensum hjelper ikke her, da må det inn i ungdomsskolepensumet. Ters 15. aug 2009 kl. 13:58 (CEST)
NTB sin nyhetskalender rediger
- Diskusjonen går på Wikimedia Norges forslagsside
Wikimedia Norge har vært i møte med NTB (Norsk Telegrambyrå) og fått presentert deres «Nyhetskalender». Dette er en oversikt over hendelser som strekker seg flere år fremover i tid. En kalender er viktig for å kunne være på stedet når noe skjer, spesielt om en vil ta bilder av hendelsen. Tilgang vil komme på rundt 200/mnd for hver bruker vi gir tilgang, og dette må enten dekkes av oss eller av brukerne. Det er ikke aktuelt å gjøre en republisering av kalenderen i dette prosjektet, det er en tjeneste som de aktive skribentene kan bruke for å få oversikt over fremtidige hendelser. Er det tilstrekkelig interesse for noe slikt? Finner vi sponsorer så kan det bli aktuelt å gi enkelte brukerer fri tilgang, for eksempel aktive skribenter på WikiNytt. — Jeblad 15. aug 2009 kl. 12:26 (CEST)
Kunnskapstinget 2009 - Samarbeid og nyskapning the wiki way rediger
Det er et større endagsseminar 22.september på Vinderen Konferansesenter. Det går under tittelen Kunnskapstinget 2009 - Samarbeid og nyskapning the wiki way, men det er lite wiki og mye kommersiell bruk av sosiale medier. Såvidt jeg kan se så er det to foredrag om wikier og da om noen som kanskje måtte tenke eller mene å gjøre noe om det skulle passe slik. Det mest aktuelle for wikipedianere er nok innlegget av Jørund Leknes. Demokratisk delingskultur og sosiale medier: Konsekvenser for politikk og forvaltning. Se også Kunnskapstinget 2009 - Samarbeid og nyskapning the wiki way — Jeblad 15. aug 2009 kl. 15:19 (CEST)
Universitetet i Bergen: Museums in Dialogue Seminar rediger
Det er et seminar hos Infomedia i Bergen 23. september om museer og sosial web. For øyeblikket er det ikke tilgjengelig noe program, men fra det jeg har hørt av de som står bak så virker det sentralt for oss. Deltageravgift er NOK 500 for de som ikke skal forelese. Se også Univerity of Bergen: Museums in Dialogue Seminar — Jeblad 15. aug 2009 kl. 21:24 (CEST)
Bilde rediger
Har dette bilde av Albert Einstein opphavsrett-----> http://dyslexiavictoria.files.wordpress.com/2009/06/albert-einstein1.jpg — Dette usignerte innlegget ble skrevet av MrEmil30 (diskusjon · bidrag) 16. aug 2009 kl. 10:58 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Dette er nødvendigvis et bilde tatt for ikke spesielt lenge siden, følgelig har fotografens opphavsrett ganske sikkert fortsatt gyldighet. Det du antagelig ønsket å vite ettersom du spør her, er om bildet kan brukes på Wikipedia. Det er lite trolig, med mindre du kan finne opplysninger om det som sier noe annet. Det kan jo tenkes at det er lisensiert under en lisens som tillater at det lastes opp til commons (som er vår fotodatabase). Haros 16. aug 2009 kl. 11:15 (CEST)
Nå sjekket jeg det, og det hadde opphavsrett :( MrEmil30 16. aug 2009 kl. 15:30 (CEST)
Vår artikkel om Øyafestivalen har forøvrig ikke noe bilde, samme gjelder for Oslo Jazzfestival og Kampen Janitsjarorkester, dersom noen har frie bilder som kan brukes til disse tre artiklene så er det fint. Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 18:00 (CEST)
Rettigheter for bilder av infotavler rediger
Hvordan er rettigheten til offentlig oppsatte infotavler? Opphavsrett er knyttet til om noe har verkshøyde, men samtidig så er materiale som er del av en statlig myndighetsutøvelse fritt. Infotavler er neppe en myndighetsutøvelse, samtidig som en del av dem er tett på usignerte verk. Noen av dem har tegninger som kan være interessante som illustrasjoner, men jeg tror de er å regne for verk. — Jeblad 17. aug 2009 kl. 11:00 (CEST)
Partidebatt om IKT-politikk rediger
Det er et åpent debattmøte om IKT-politikk med mulighet til å stille partiene spørsmål klokken 08.30 – 10.30 fredag 21. august. Stedet er Maud-salen på Hotel Bristol. Det ser ut til at det er påmelding, men ellers åpent for publikum og presse. Se også IKT-Norge inviterer til partidebatt om IKT-politikk — Jeblad 17. aug 2009 kl. 15:18 (CEST)
Noe er galt med tidslinja her. Hilsen GAD 18. aug 2009 kl. 13:53 (CEST)
- Fikset Mvh Prillen 18. aug 2009 kl. 14:26 (CEST)
225000 rediger
I dag rundet vi et nesten rundt tall, nemlig 225000, som betyr at vi er bare 25000 artikler ifra å være halvveis til 500 000. Hadde det vært en idé å organisert en ny artikkelkonkuranse til 250 000? Profoss 18. aug 2009 kl. 15:30 (CEST)
- Konkurranser stimulerer jo ofte og 250 tusen er et spesielt tall, f.eks bringer det oss i «førstedivisjon» mht oversikt artikler på forsiden av engelskspråklig Wikipedia. Hva med en kombinert konkurranse, tekst og bilde, hvor et krav til deltakende artikkel er at det skal være et nytt bilde i? I såfall kan vi både få flere artikler og mer bilder, noe vi kan ha god bruk for. mvh - Ulf Larsen 18. aug 2009 kl. 19:51 (CEST)
Valgkampen for Stortingsvalget 2009 rediger
Valgkampen gir muligheter for å få frem informasjon om Wikipedia, en kan sende e-post til partiene om hva de synes om Wikipedia, en kan poste innlegg på politikeres blogger og ikke minst kan en prate direkte med politikere på stand. Møter en politikere ansikt til ansikt så kan det være bra å ha med en utskrift av en passende artikkel på Wikipedia, i Oslo kan f.eks den utmerkde artikkelen Østkant og vestkant i Oslo presenteres for å hvordan Wikipedia har popularisert informasjon om de store ulikheter i levevilkårene i byen.
Så om du ønsker å fremme Wikipedia og bidra til at norske politikere får mer viten om oss; hvor store vi er (12. mest brukte nettsted i Norge), hvor mange artikler vi har (over 220 tusen på bokmål/riksmål og over 50 tusen på nynorsk), hvor mange bidragsytere (over 1700/250) og ikke minst at vi (i motsetning til Store norske leksikon) tilbyr fri informasjon, uten reklame, på over 200 ulike språk. Alt dette har vi oppnådd uten en krone i støtte fra det offentlige, den eneste av våre søknader som har blitt innvilget er den hvor Sametinget nylig bevilget 350 tusen til Wikipedia på samisk. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 10:33 (CEST)
Resultat så langt er at jeg har fått kontakt med en ledende politiker fra partiet Høyre og jeg forsøker å få et lunsjmøte med vedkommende før valget for å orientere om Wikipedia. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:41 (CEST)
Ved eventuell diskusjon med politikere kan det være nyttig å vise til eksemplet med National Institutes of Health hvor bidragsytere i USA holdt et Wikipedia Academy for å få mer helsestoff fra de, Washington Post har hatt en artikkel om det, samme har nettstedet nextgov. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 18:23 (CEST)
- Fint å høre, skal huske dette når jeg har anledning til å lobbe litt. Hvem er forresten denne ledende Høyre-politikeren, er det Olemic Thommessen? Erik 1. aug 2009 kl. 16:07 (CEST)
- Til Erik: Selv om det ikke er noe konfidensielt i det så synes jeg vedkommende eventuelt selv får engasjere seg utad om det er ønskelig å si/flagge mening om Wikipedia, og det er ikke Thommesen. Jeg forsøker ellers å drive vår sak overfor så mange partier og politikere som mulig. Jeg tror spesielt at det er endel å hente på å gå generell informasjon om hva vi er og hvordan vi arbeider, det er mange av våre brukere som vet lite om hvordan dette faktisk fungerer. Når man så vet mer og ser mulighetene, så kan det bidra til at de ser interessante åpninger for hvordan vi bedre sammen kan bidra til spredning av kunnskap. Ulf Larsen 1. aug 2009 kl. 19:01 (CEST)
- Jaja, uansett så kommer Høyres arbeidsutvalg oppover til Nord-Trøndelag den 6. august, og da skal jeg blant annet delta i middag. God mulighet for å legge inn noen gode ord om Wikipedia. Erik 4. aug 2009 kl. 12:46 (CEST)
- Det er absolutt en bra anledning som du kan benytte. Jeg har laget en liten skryteside med ulik interessant informasjon, som at 65% av representantene til Europaparlamentet bruker Wikipedia minst to ganger i uken i forbindelse med sitt arbeide der. I følge Jimmy Wales så er vi også nå det 4. største nettsted i verden (antar det er i forhold til unike brukere). Ulf Larsen 4. aug 2009 kl. 13:21 (CEST)
Har fått e-post kontakt med enda en mulig stortingsrepresentant, fra partiet Venstre, vedkommende hadde ikke tid før valget men var åpen for en lunch etter, så det skal jeg sørge for å følge opp. Det er uansett gunstig å få kontakt for videre informasjon om Wikipedia, hva vi står for, gjør og kan gjøre. mvh - Ulf Larsen 13. aug 2009 kl. 17:35 (CEST)
Konkret påvirkningsprosjekt: Et svært konkret påvirkningsprosjekt som jeg kommer til å terpe på overfor politikere jeg møter i valgkampen er grasrotandelen til Norsk Tipping, i dag er det ikke mulig for oss å søke slike midler, fordi vi ikke har noen regional organisasjon. Følgelig vil jeg forsøke å påvirke politikere til å åpne for at også nasjonale organisasjoner kan motta slike midler, om det åpnes for det så kan også Wikimedia Norge få grasrotmidler. Ulf Larsen 20. aug 2009 kl. 09:10 (CEST)
Wikipedia Academy i Bergen rediger
Som mange vet om så planlegges det Wikipedia Academy (norsk: Wikipedia Akademi) i Bergen i uke 42. Planen er å holde dette onsdag 14. oktober og torsdag 15. oktober i Bryggen museum. Nøyaktig program er ikke klart, men planen er å ha fire sesjoner. Første dagen er Sosial og kulturell innflytelse med sesjonene Politikk og Presse og sosiale medier. Andre dagen er Erfaringsformidling med sesjonene Forskning og Formidling. I Bergen er det 175 plasser, og det blir påmelding. Prisen er NOK 300 for medlemmer av Wikimedia Norge og NOK 700 for ikke-medlemmer. (Spar penger og meld deg inn din latmakk!) Fredag 16. oktober blir det workshop i regi av Høyskolen i Bergen. Denne vil få separat påmelding da antall plasser er begrenset. Mer informasjon om Wikipedia Academy 2009 vil komme på sidene til Wikimedia Norge etter hvert som programmet blir klart.
Det er klart at Jimmy Wales kommer [12], og det er også klart at Frank Schulenberg kommer. Jimmy er en av grunnleggerne, og Frank jobber i Wikimedia Foundation som sjef for public outreach. Mens Jimbo er i Oslo mandag 12. oktober er det blant annet planlagt et åpent møte.
I tillegg til de ordinære aktivitetene er det noen planer om sosiale aktiviteter, blant annet et åpent debattmøte i Bergen på onsdagskvelden. Det vil komme mer om dette siden. — Jeblad 7. aug 2009 kl. 13:14 (CEST)
- Påmelding skjer ved epost til wa09@wikimedia.no. Pass på at du oppgir fullt navn og adresse, og at påmedingen gjelder Wikipedia Academy 2009. Påmeldingen er ikke gyldig før betaling er registrert. Alle påmeldinger gjelder seminaret, angi om du i tillegg ønsker å delta på middagen på onsdag (NOK 400) og på workshopen på fredag (gratis). — Jeblad 19. aug 2009 kl. 17:32 (CEST)
Jeg er svært for at dette arrangementet finner sted og bidrar gjerne, men jeg har ingen personlig interesse av det. Dersom det er behov for frivillige for så kan jeg stille på det, men jeg må ta meg fri fra jobb + reise + opphold, sannsynligvis dårlige anvendte ressurser. Dersom det er en mulighet så kan jeg eventuelt betale for en annen frivillig, dvs at jeg dekker reise/opphold for en som er interessert og som både kan bidra som frivillig + vil høre på foredragene, det vil uansett bli rimeligere for meg + at en som ellers ikke hadde reist får muligheten til å bli med.
Så hvor mange frivillige trengs? Noen som har lyst til å reise til Bergen for å delta, men ikke har råd (studenter, minstepensjonister osv). Legg en melding her eller send meg en e-post via min brukerside. Ulf Larsen 21. aug 2009 kl. 06:46 (CEST)
- Det ser ut som om det blir to åpne møter i Oslo på mandag 12. oktober, mer om dette siden. — Jeblad 21. aug 2009 kl. 09:50 (CEST)
Koordinater rediger
For noen uker siden somlet jeg meg endelig til å laste ned Google Earth, og blant mange interessante ting med det programmet, var lenkene til artikler fra Wikipedia. Men et stort flertall av artiklene om geografiske emner mangler koordinater, og dukker derfor ikke opp på Google Earth. Nå har jeg lagt inn koordinater som manglet i alle artiklene for kommunene Sortland, Andøy, Øksnes og Bø, og skal fortsette med andre kommuner når ikke kjedsomheten griper meg for hardt. Men det ville vært veldig bra om flere kunne hjelpe til med dette.
Jeg går til dels ut fra stedsettingen i Norgesglasset, og finner koordinatene i Google Maps og Google Earth. En forklaring på hvordan det kan gjøres står på Commons, men det er sikkert flere måter å gjøre det på. Jeg pirker litt i noen koordinatsettinger, men for mange steder er det ikke ett spesielt punkt som er "sentrum", så det blir alltid en vurdering hvor man vil sette merket. Men vi trenger altså flere til å gjøre jobben. Blue Elf 16. aug 2009 kl. 16:57 (CEST)
- Disse lenkene dukker også opp på samme måte i Google Maps. Det jeg syns er litt synd, er at selv om Google finner fram artikkelen på brukerens språk, så virker det som om koordinatene kun hentes fra engelsk Wikipedia. Artikler som kun finnes på norsk dukker dermed ikke opp, selv for norskspråklige. Ters 16. aug 2009 kl. 18:46 (CEST)
- Støttes - selv har jeg holdt på med dette i minst et år og nok lagt inn koordinater i noen hundretalls artikler. Var ikke klar over at det var kun koordinatene fra enwiki som ble plukket opp, men det betyr vel bare at en alltid får passe på at de også er der. Geografiske koordinater er absolutt noe som gir våre artikler økt informasjonsverdi overfor brukerne! mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 18:57 (CEST)
- Jeg var heller ikke klar over dette. Er dette noe som kan automatiseres med en bot, å finne koordinater på no-wiki og legge dem inn i de tilsvarende artiklene på en-wiki, der det mangler? Blue Elf 21. aug 2009 kl. 19:22 (CEST)
Engelsk wikipedia har passert 3 millioner artikler rediger
Artikkel nr. 3 mill ble den norske skuespilleren Beate Eriksen Ezzex 17. aug 2009 kl. 12:45 (CEST)
- Artikkel i Aftenposten, med litt om fallende vekst i artikkelproduksjon. Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 14:19 (CEST)
- E24 har også artikkel om passering 3 millioner, med fokus på Beate Eriksen. Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 14:22 (CEST)
- Melding fra nyhetsbyrået AFP om passering 3 millioner. Det er dog feil i meldingen, da de skriver at Wikipedia har «attracts around 65 million visitors a month». Det er kun for engelskspråklig Wikipedia, totalt har vi rundt 300 millioner unike besøkende i måneden. Ulf Larsen 18. aug 2009 kl. 10:34 (CEST)
- Legger ellers merke til at artikkelen om Beate Eriksen har fått hele 9 interwikier etter at den havnet på forsiden av engelsk wikipedia.Ezzex 17. aug 2009 kl. 15:56 (CEST)
- Ja, nå er hun mest kjent for dette :) Jeg la mest merke til at ikke no:wp har den beste artikkelen her. Ooo86 17. aug 2009 kl. 18:05 (CEST)
- Nå er artikkelen på no-wp den eneste som ikke er oppdatert idag. Hvis det er et problem at gårdagens beste wikipediaartikkel om henne ikke er den beste idag, er det bare å utbedre det :-) Haros 17. aug 2009 kl. 19:00 (CEST)
- Jeg vet hvordan wp virker, ja; Ezzex tar seg av problemet. Ooo86 17. aug 2009 kl. 22:43 (CEST)
En annen milepæl er at Wikipedia nå har rykket opp til 6. plass hos alexa.com over verdens mest brukte nettsteder, vi har lenge hatt 7. plass. Ulf Larsen 19. aug 2009 kl. 06:49 (CEST)
Råsignatur rediger
I brukerinnstillingene står det en avmerkingsboks med tittelen «Råsignatur» (teksten er hentet fra MediaWiki:tog-fancysig) under signaturboksen. Jeg synes ikke «råsignatur» gir meg noen forståelse for hva som menes. På Engelsk Wikipedia (se en:MediaWiki:tog-fancysig) har de byttet til en grundig forklaring som jeg synes vi også bør ha, så man ikke trenger å gå til hjelpesidene. Jeg foreslår oversettelsen under (formuleringene er selvfølgelig åpne for diskusjon). Om ikke det, så er det en annen mulighet å lenke til Hjelp:Brukerinnstillinger#Signatur, f.eks. slik: (Hva er dette?). (Der står det forresten at man kan bruke bilder og maler, men det oppfordrer de en til å ikke gjøre på enwiki.) Forslaget er med tanke på at valgene i brukerinnstillingene for øvrig er lette å forstå, så fancy-signaturboksen kan med fordel også være det.
- Signer nøyaktig som vist. Hvis avmerkingsboksen ikke er merket av, vil innholdet i boksen over bli brukt som et nick, som automatisk blir lenket til brukersiden din. Hvis avmerkingsboksen er merket av, vil teksten over bli brukt som navnet ditt når du signerer med ~~~ eller ~~~~, iberegnet eventuell wikitekst, lenker eller annen gyldig formatering den inneholder.
Ikke bruk bilder, maler eller eksterne lenker i signaturen din.
Dessuten, hvis du vil at en loddrett strek («|») skal vises (dvs. at den ikke er en del av en lenke som viser et annet ord enn det lenkes til), vennligst bruk | eller <nowiki>-tagger for den loddrette streken, ettersom den ellers kan få maler til å oppføre seg feil.
Statistikk for enkeltartikler rediger
Er dette - http://stats.grok.se/ - den beste siden for å se hvor mange visninger en artikkel har, eller er det andre sider som er bedre? mvh - Ulf Larsen 19. aug 2009 kl. 13:55 (CEST)
Kim Dae-jung rediger
Sør-Koreas tidligere president er innmeldt som nylig avdød - ikke noe problem med det, tidspunkt er udiskutabelt og bekreftelser er tallrike. Men det er en slags disputt om hans fødselsdag og derav hans alder da han døde. Sjekk artikkelens oppgitte fødselsdato, se så på en:Wiki, og denne referansen som jeg finner der : http://www.deadoraliveinfo.com/dead.nsf/knames-nf/Kim+Dae+Jung
Regner med at vi bør korrigere minst tre sider; Artikkelen, forsiden som omtaler ham med alder ved død, og siden for døde pr. År/måned. Sålenge det er to oppfatninger om fødselsdato, tar ikke JEG avgjørelse om hvilken dato som gjelder. TorSch 19. aug 2009 kl. 18:34 (CEST)
Er det noen kartspesialister som kan kikke på kartet på denne artikkelen, jf det som står på diskusjonssida. Hilsen GAD 19. aug 2009 kl. 21:25 (CEST)
- Bytta ut kartet, dette ser riktigere ut. Haakon K 22. aug 2009 kl. 02:02 (CEST)
Direkte internlink til et sted i en artikkel: rediger
Er det mulig å linke til et bestemt side i en artikkel eller hvor infoen om temaet står i artikkelen?
Eks. linke i Nordhordlandsbrua til det stede i Europavei 39 (Norge) det står om brua. Det beste jeg kommer er E39 (Hordaland).
Så om det gikk ann å linke til hvor "Nordhordlandsbrua" står i "Europavei 39 (Norge)" artikkelen.--Snurre86 19. aug 2009 kl. 23:30 (CEST)
- Om du først oppretter et mål (diff), kan du lenke til målet: Europavei 39 (Norge)#Nordhordlandsbrua. Husk at id-ene skal være unike på en gitt side – spesielt vrient om der er maler å ta med i regnestykket! – men sikkert verdt å prøve av og til. Og spesielt når seksjonene blir så lange som her. :) — the Sidhekin (d) 20. aug 2009 kl. 08:19 (CEST)
- Jeg har lurt på det samme, uten at jeg tror jeg kommer til å få så mye bruk for det. Takk for tipset, det er nå notert. Blue Elf 21. aug 2009 kl. 19:29 (CEST)
- Jeg har lurt på det samme, uten at jeg tror jeg kommer til å få så mye bruk for det. Takk for tipset, det er nå notert.
- Har brukt det til å lenke til underkapitler og det fungerer. Linken Europavei 39 (Norge)#Nordhordlandsbrua bringer meg kun til toppen av Europavei 39 (Norge). Mao fungerer ikke for meg. KjellG 21. aug 2009 kl. 20:19 (CEST)
- Det fungerte inntil målet ble fjernet. Prøv Europavei 39 (Norge)#Nordhordlandsb. isteden. :) — the Sidhekin (d) 21. aug 2009 kl. 20:21 (CEST)
- Måkke forvirre oss ammatører slik ;-) KjellG 21. aug 2009 kl. 20:25 (CEST)
- Metoden funker bare med seksjoner, det er de overskriftene som er automatisk opplistet i innholdsfortegnelsen. BjørnN 21. aug 2009 kl. 20:27 (CEST)
- Se etter én gang til. Jeg garanterer det virker. — the Sidhekin (d) 21. aug 2009 kl. 20:32 (CEST)
Interessant om Wikipedia rediger
Henry Jenkins er leder av MIT Comparative Media Studies Program og en fyr som skriver mye spennende. Et av hans foredrag er tilgjengelig og er svært spennende; What Wikipedia can teach us about the new media literacies — Jeblad 21. aug 2009 kl. 14:20 (CEST)
Universitetskurs om Wikipedia? rediger
Ikke helt, men på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo skal det gå et fag INF5780 - Open source, open collaboration and innovation høsten 2009. Dette kurset er et avansert kurs på masternivå. Den ene av foreleserne har orientert Wikimedia Norge om at det kan bli aktuelt å gi oppgaver som er relevante for Wikipedia og lignende prosjekter. — Jeblad 20. aug 2009 kl. 17:58 (CEST)
- Bare det ikke blir noen nye Nesna-mastergrader av det! (;---( Den historien bør ikke gjenta seg for ofte. Bjørn som tegner 20. aug 2009 kl. 18:08 (CEST)
- Noe av arbeidet er faktisk svært spennende å sette opp mot tall andre har kommet opp med, men selvfølgelig, det kan være litt vanskelig å holde damptrykket nede i toppetasjen lenge nok til at en oppdager det. Han påviste at vi har ned mot halve levetiden til enkelte typer vandalisme som på engelsk Wikipedia. Det er ekstremt interessant, faktisk så interessant at flere ønsker å invitere han til WA09 i Bergen. — Jeblad 20. aug 2009 kl. 19:53 (CEST)
- Bare det ikke blir noen nye Nesna-mastergrader av det! (;---( Den historien bør ikke gjenta seg for ofte. Bjørn som tegner 20. aug 2009 kl. 18:08 (CEST)
- Nesna-mastergrader? Sindre Skrede 21. aug 2009 kl. 17:32 (CEST)
- Forskere (forskerspirer?) som tror den eneste måten å lære noe om hvordan Wikipedia fungerer er å vandalisere. Haros 21. aug 2009 kl. 17:55 (CEST)
- Var det opp til meg så ble han invitert, men det er flere som har meninger om det her. Etter å ha snakket med flere så tror jeg at jeg kan telle på en hånd de som har lest arbeidet. Antakelig er det enda færre som har forstått konsekvensen av det han skriver. Det er nokså sentralt at vi har kortere levetid på enkelte typer vandalisme enn engelsk Wikipedia. Så kan en lure på hvorfor, og om vi kan gjøre noe for å oppnå samme effekt på andre typer feil. Antakelig er det knyttet til synlighet av vandalisme, og da blir spørsmålet om vi kan gjøre noe som øker synligheten til andre typer feil. — Jeblad 22. aug 2009 kl. 12:24 (CEST)
- Takk, Haros. Der tror jeg hukommelsen kicket inn og la på plass de siste detaljene, Sindre Skrede 22. aug 2009 kl. 22:44 (CEST)
- Forskere (forskerspirer?) som tror den eneste måten å lære noe om hvordan Wikipedia fungerer er å vandalisere. Haros 21. aug 2009 kl. 17:55 (CEST)
- Nesna-mastergrader? Sindre Skrede 21. aug 2009 kl. 17:32 (CEST)
«Ekstern lenke og kilde» i Gustav Adolph Lammers rediger
I artikkelen Gustav Adolph Lammers er de to seksjonene «Kilder» og «Eksterne lenker» slått sammen til en. Kan man gjøre det? Vet ikke om det er diskutert noe sted, eller om det finnes en retninsgslinje på det, men finner ikke noe akkurat nå. Mvh. Marius2 22. aug 2009 kl. 00:43 (CEST)
- Min mening er at dette ikke er lurt. Kilder er det som ble brukt når artikkelen ble skrevet, mens eksterne lenker kan være mye forskjellig utfyllende. noorse 22. aug 2009 kl. 02:08 (CEST)
- Jeg mener det kommer litt an på. I denne artikkelen tenker jeg det er greit, fordi det er ei enkelt ekstern side som er brukt som kilde. Det samme for artikler om f.eks. idrettslag eller artister, der kilden er den samme som den offisielle hjemmesida. Derimot synes jeg ikke det er en god ide når vi har mange forskjellige kilder og lenker til flere andre sider med utfyllende informasjon i tillegg. Da bør vi holde kilder og (andre) eksterne lenker separat, for å holde oversikt og gjøre det enkelt å se hva artikkelen faktisk er bygd på. Blue Elf 23. aug 2009 kl. 19:33 (CEST)
Forskjeller mellom nordiske Wikipediaversjoner rediger
Interessant sammenligning mellom ulike språkversjoner av Wikipedia i Norden av Lars Aronsen fra swewiki, Finnene leder overlegent i antall sidevisninger pr bruker, mens våre danske venner er «klassens dumpekandidat», noe å tenke på mht hva som gir mye bruk. Dette gjenspeiler seg også på alexa.com på landoversikter, finsk språkutgave av Wikipedia har en 8. plass, mens dansk har en 11. plass og vi en 12. plass (ikke helt samsvarende, men sannsynligvis en blanding av dansk/engelsk og norsk/engelsk). Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 13:53 (CEST)
Konkret forslag kvalitetsheving: Flytt denne teksten - Denne siden ble sist endret 23. aug 2009 kl. 13:35. - fra bunnen av artikkelen til en synlig plass øverst på siden. Grunn: Vi kan forbedre oss mht kvalitet og å være oppdatert, om man går inn på en artikkel og ser at det er et par år siden den er oppdatert så vil «noen» kanskje lettere føle seg kallet til en innsats? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 14:09 (CEST)
- Et problem med teksten «sist endret» er at den vel viser til ei hvilken som helst endring (iw av bot, kommafeil osv). Dvs at en biografi godt kan være endra i dag, men at det likevel ikke er registrert at personen døde for to år sia. Kanskje det er mulig å ikke inkludere boter og mindre endringer? Hilsen GAD 23. aug 2009 kl. 17:50 (CEST)
All-Africa Games rediger
Noen som vet hva All-Africa Games kalles på norsk? Ssu 18. aug 2009 kl. 15:44 (CEST)
- Er det ikke bare greit å kalle det All-Africa Games? Et søk på google med resultater fra norske sider ga meg kun det navnet. Blir ikke så lett å få et norsk navn på det. Mvh Sandip90 18. aug 2009 kl. 18:16 (CEST)
- I denne nyhetssaken fra NRK brukes navnet De pan-afrikanske leker. En av våre egne artikler opererer med De Afrikanske Leker, se Mark Anthony Awere. Begrepet all-afrikanske idrettsleker er benyttet for en forløper for dagens arrangement, se bokanmeldelsen «Sport i Afrika», men synes for meg å være en god oversettelse og et godt norsk navn også på det engelske All-Africa Games (den engelske versjonen er gjerne ikke den eneste offisielle navnet på arrangementet heller, gitt de forskjellige offisielle språk i landene som deltar?). --Ordensherre 18. aug 2009 kl. 18:48 (CEST)
- Jeg tenkte litt på De all-afrikanske leker, for å få samme syntaks som (De) olympiske leker, men denne gir null treff på Google. Jeg kvier meg alltid for å lage nye norske begrep, selv om jeg synes vi bør få til et norsk begrep på disse lekene. Jeg oppfatter ikke begrepet "all-afrikanske idrettsleker" som et egennavn (dvs navn på et arrangement) i den pdf'en du linket til. Kanskje er De all-afrikanske leker bedre? (jeg kunne også levd med All-Africa Games, men synes vi bør få til et norsk navn, på samme måte som Asialekene m.fl.) Ssu 19. aug 2009 kl. 19:28 (CEST)
- Google gir treff både på Afrika-lekene og Afrikalekene. Det ville jo passe godt sammen med Asialekene. (Afrikalekene er forøvrig i bruk også hos oss). Haros 19. aug 2009 kl. 19:38 (CEST)
- Er det sikkert at Afrika-lekene og Afrikalekene viser til samme arrangement som Jeux africains (eller All-Africa Games som det heter på engelsk)? Det virker som det finnes to forskjellige arrangementer. --Ordensherre 19. aug 2009 kl. 20:02 (CEST)
- Det er slett ikke sikkert at det er samme leker. Det er dessuten ikke spesielt mange steder det ble brukt, så noe spesielt innarbeidet begrep er det jo heller ikke. Haros 19. aug 2009 kl. 20:57 (CEST)
- «De pan-afrikanske leker» syns jeg er et godt navn, særlig hvis det i tillegg har vært brukt av NRK. Haakon K 20. aug 2009 kl. 21:58 (CEST)
- Flere av de andre wikiene bruker et navn som tilsvarer «De pan-afrikanske leker» i alle fall: Panafrikanische Spiele, Juegos Panafricanos, Giochi panafricani, etc. Ssu 24. aug 2009 kl. 21:46 (CEST)
- Panafrikanske leker vil også matche Panamerikanske leker. Deal? Ssu 24. aug 2009 kl. 21:54 (CEST)
- Høres bra ut! --Ordensherre 24. aug 2009 kl. 21:59 (CEST)
- Høres definitivt bra ut. Haros 24. aug 2009 kl. 22:05 (CEST)
- Høres bra ut! --Ordensherre 24. aug 2009 kl. 21:59 (CEST)
- Det er slett ikke sikkert at det er samme leker. Det er dessuten ikke spesielt mange steder det ble brukt, så noe spesielt innarbeidet begrep er det jo heller ikke. Haros 19. aug 2009 kl. 20:57 (CEST)
- Er det sikkert at Afrika-lekene og Afrikalekene viser til samme arrangement som Jeux africains (eller All-Africa Games som det heter på engelsk)? Det virker som det finnes to forskjellige arrangementer. --Ordensherre 19. aug 2009 kl. 20:02 (CEST)
- Google gir treff både på Afrika-lekene og Afrikalekene. Det ville jo passe godt sammen med Asialekene. (Afrikalekene er forøvrig i bruk også hos oss). Haros 19. aug 2009 kl. 19:38 (CEST)
- Jeg tenkte litt på De all-afrikanske leker, for å få samme syntaks som (De) olympiske leker, men denne gir null treff på Google. Jeg kvier meg alltid for å lage nye norske begrep, selv om jeg synes vi bør få til et norsk begrep på disse lekene. Jeg oppfatter ikke begrepet "all-afrikanske idrettsleker" som et egennavn (dvs navn på et arrangement) i den pdf'en du linket til. Kanskje er De all-afrikanske leker bedre? (jeg kunne også levd med All-Africa Games, men synes vi bør få til et norsk navn, på samme måte som Asialekene m.fl.) Ssu 19. aug 2009 kl. 19:28 (CEST)
- I denne nyhetssaken fra NRK brukes navnet De pan-afrikanske leker. En av våre egne artikler opererer med De Afrikanske Leker, se Mark Anthony Awere. Begrepet all-afrikanske idrettsleker er benyttet for en forløper for dagens arrangement, se bokanmeldelsen «Sport i Afrika», men synes for meg å være en god oversettelse og et godt norsk navn også på det engelske All-Africa Games (den engelske versjonen er gjerne ikke den eneste offisielle navnet på arrangementet heller, gitt de forskjellige offisielle språk i landene som deltar?). --Ordensherre 18. aug 2009 kl. 18:48 (CEST)
Litt underholdning rediger
mellom slagene.... sjekk denne videoen: Okse går bananas. Ezzex 24. aug 2009 kl. 18:04 (CEST)
Bidra til artikkel om Krigskorset rediger
Artikkelen om Krigskorset er under gjennomgang til utmerket og hovedbidragsyter Ordensherre har gjort en stor jobb med å skrive denne omfattende artikkelen. Det er imidlertid en rekke «røde lenker» som ikke er dekket, over 100 og det vil være en stor fordel om dette arbeidet kan fordeles på flere. En som har mottatt Krigskorset bør uten tvil være leksikalsk interessant, men dette stoffet må graves frem fra ulike bøker og det vil ta tid.
Samtidig kan det bli en god del oppmerksomhet rundt Krigskorset fremover, da det er åpnet for nye tildelinger. Jeg håper derfor flere kan ta en tur innom sitt lokale bibliotek og grave seg ned i bøker om Norge under andre verdenskrig og bidra til å skrive biografier over mottakere av Krigskorset. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 12:42 (CEST)
- Jeg satt nettopp og lurte på hvor jeg skulle drøfte dette, men nå tar jeg det her (ang. røde lenker): I kapitlet De første tildelinger, i avsnittet som begynner med Samtidig ble åtte... De fleste i dette avsnittet fra dette toktet var crew-medlemmer. Nå er det slik på wiki at man ofte får slettediskusjoner som går på at «vedkommende er kun kjent for én hendelse», og andre notabilitetsforhold. Enkelte i crewet, som f.eks. Lea, er det svært vanskelig å finne noe om som kan bli noe mer enn en stubb. Lambrechts er grei nok, han har allerede art., Offerdahl kan man muligens klare med mye leting, mens Næss, Christensen og Lea som sagt blir vriene. Lurer på om man ikke må bite i sure epler og ty til John Turner-varianten i samme avsnitt, altså enten ikke lenke, eller bruke ikke-rød-lenke. Paaln 14. aug 2009 kl. 16:28 (CEST)
- Har vi ikke noe vederheftlig skriftlig på en person så kan vi ikke skrive en artikkel, kravet om ingen original forskning er absolutt. Men det er mange kilder, bøker en, aviser en annen og om en virkelig graver seg ned i et bibliotek, for ikke å snakke riksarkivet, så er det mye som kan finnes. Lokalaviser fra aktuelle perioder f.eks. Så jeg synes vi bør starte med (som Ordensherre har postulert) at alle som har mottatt Krigskorset er verdig en artikkel, om vi så ikke klarer det så får navnet til sist «gå i svart» (dvs ingen artikkel) - men la oss først prøve utover høsten~og vinteren. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 17:59 (CEST)
- Jeg støtter i alle fall at alle mottakere av Krigskorset er notable for oppføring, skulle bare mangle. Det finnes mye god litteratur om WWII i Norge, så noe bør en kunne grave frem om de fleste. Sålenge man vet hva de gjorde så finnes det nok en eller annen bok om det. Jeg har selv skaffet meg et rimelig omfattende bibliotek på emnet, men kan dessverre ikke si at jeg har fått lest alt. KEN 14. aug 2009 kl. 18:07 (CEST)
- Fint å se at det allerede er så mange nye artikler om mottagere av Krigskorset. Jeg må skynde meg å legge til at det nok er å ta hardt i å si at jeg har postulert at alle mottagere er artikkelverdige, men at jeg i opprettelsen av artikkelen og i Liste over tildelinger av Krigskorset har antatt at de er det ved å legge opp til lenking av alle navn som en standard. Det kan godt vise seg at det er noen det er lite eller ingenting å finne på, særlig vil nok det gjelde mange av de utenlandske menige. Langt de fleste norske vil jeg tro er omtalt i litteraturen, slik Ulf Larsen sier, gjerne også omtalt i radio og fjernsyn (noen spilte seg selv på film). Jeg vil slutte meg til at vi bør se det an hvem som eventuelt viser seg å ikke være artikkelverdig. Det er nok mange nok av dem på listen som er det og som det er mulig å gå i gang med artikler om. --Ordensherre 14. aug 2009 kl. 18:13 (CEST)
- Hvis den norske regjering klarer å velge ut i underkant av 300 personer som ved handling under andre verdenskrig har fortjent Norges høyeste utmerkelse, er det for meg en SELVFØLGE at de fortjener en artikkel. Om det finnes nok materiale for å kunne skrrve en artikkel, er en annen sak. Men litt mer enn en substubb må det vel kunne gå an å få til, i boka til Gjems-Onstad står jo tildelingsårsakene, og det skulle holde (bare ikke skriv det av ordrett). KEN 14. aug 2009 kl. 18:55 (CEST)
- Fint å se at det allerede er så mange nye artikler om mottagere av Krigskorset. Jeg må skynde meg å legge til at det nok er å ta hardt i å si at jeg har postulert at alle mottagere er artikkelverdige, men at jeg i opprettelsen av artikkelen og i Liste over tildelinger av Krigskorset har antatt at de er det ved å legge opp til lenking av alle navn som en standard. Det kan godt vise seg at det er noen det er lite eller ingenting å finne på, særlig vil nok det gjelde mange av de utenlandske menige. Langt de fleste norske vil jeg tro er omtalt i litteraturen, slik Ulf Larsen sier, gjerne også omtalt i radio og fjernsyn (noen spilte seg selv på film). Jeg vil slutte meg til at vi bør se det an hvem som eventuelt viser seg å ikke være artikkelverdig. Det er nok mange nok av dem på listen som er det og som det er mulig å gå i gang med artikler om. --Ordensherre 14. aug 2009 kl. 18:13 (CEST)
- Jeg støtter i alle fall at alle mottakere av Krigskorset er notable for oppføring, skulle bare mangle. Det finnes mye god litteratur om WWII i Norge, så noe bør en kunne grave frem om de fleste. Sålenge man vet hva de gjorde så finnes det nok en eller annen bok om det. Jeg har selv skaffet meg et rimelig omfattende bibliotek på emnet, men kan dessverre ikke si at jeg har fått lest alt. KEN 14. aug 2009 kl. 18:07 (CEST)
- Har vi ikke noe vederheftlig skriftlig på en person så kan vi ikke skrive en artikkel, kravet om ingen original forskning er absolutt. Men det er mange kilder, bøker en, aviser en annen og om en virkelig graver seg ned i et bibliotek, for ikke å snakke riksarkivet, så er det mye som kan finnes. Lokalaviser fra aktuelle perioder f.eks. Så jeg synes vi bør starte med (som Ordensherre har postulert) at alle som har mottatt Krigskorset er verdig en artikkel, om vi så ikke klarer det så får navnet til sist «gå i svart» (dvs ingen artikkel) - men la oss først prøve utover høsten~og vinteren. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 17:59 (CEST)
- Foreslår at vi begynner på våre respektive bibliotek, sjekker bøker om krigen, spør bibliotekarene om aviser fra krigsårene osv, det er utrolig hva som finnes og vi trenger ikke så voldsomt mye materiale for å lage en artikkel om en person, så dette kan bli en spennende utfordring for de som er interessert. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 19:44 (CEST)
- En god grunn til å skrive artikler om de «mindre notable» mottakerne av Krigskorset, er at det i den forbindelse gjerne dukker opp informasjon som er med på å forbedre eller korrigere artikkelen om Krigskorset. - mvh 4ing 15. aug 2009 kl. 21:21 (CEST)
- Fint at så mange er med på denne jobben! Det er helt sikkert mer informasjon å hente i den store samlingen av bøker om krigstiden, da opplysninger som kan utfylle eller supplere det som kommer fram av innstillingene om tildeling. Artikkelen om Krigskorset er holdt nært det kildene, innstillingene, forteller, siden disse utgjør den offisielle begrunnelsen for tildeling. Jeg vil derfor ønske at når det legges til opplysninger som er hentet fra andre kilder, så gjøres det tydelig at dette er ting innstillingene ikke sier – fordi de ofte var knappe og hemmelige og ga få presise detaljer om operasjonene. --Ordensherre 16. aug 2009 kl. 09:47 (CEST)
- En god grunn til å skrive artikler om de «mindre notable» mottakerne av Krigskorset, er at det i den forbindelse gjerne dukker opp informasjon som er med på å forbedre eller korrigere artikkelen om Krigskorset. - mvh 4ing 15. aug 2009 kl. 21:21 (CEST)
- Foreslår at vi begynner på våre respektive bibliotek, sjekker bøker om krigen, spør bibliotekarene om aviser fra krigsårene osv, det er utrolig hva som finnes og vi trenger ikke så voldsomt mye materiale for å lage en artikkel om en person, så dette kan bli en spennende utfordring for de som er interessert. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 19:44 (CEST)
- Synes det høres ut som et greit forslag, om du lager en mal for hvordan du tenker deg det så kan det være lettere for oss andre å følge det. Dersom begrunnelsen f.eks gis med mal for sitat, for så å følge på med annen informasjon som har fremkommet senere, så vil det vel stå relativt klart mot hverandre, f.eks
Ole Olsen tildeles Krigskorset for sin fremrakende innsats...
![[9]](https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Arendals_Tidende_sign.JPG){kind=link}
![[10]](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/6/64/20090507120154!Arendals_Tidende_sign.JPG){kind=link}
- og så kommer annen tekst etter det, kan det fungere? Mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 09:58 (CEST)
- Blir det ikke voldsomt, visuelt sett, med uthevede sitater for alle? Gangen i artikkelen nå er at det henvises til innstillingene for så godt som alle norske mottagere, ofte med sitat, og med fotnote. Dersom det er flere, supplerende opplysninger å legge til for tydeliggjøre noe som ikke ble nevnt, kan det gjøres ved en formulering som : «Det den hemmelige innstillingen ikke direkte nevner, er at...» eller noe tilsvarende. Lenking til artikler om operasjoner eller hendelser er viktige supplerende momenter også. Det må gjerne tas med en fotnote med referanser til utfyllende litteratur, synes jeg. --Ordensherre 16. aug 2009 kl. 10:08 (CEST)
Dagbladet har oppdaget en aktuell kandidat til Krigskorset, Kaptein Eiliv Austlid, jf. fotnote 126 i artikkelen vår. Det gjelder innsats i april 1940. Vi har ingen artikkel om Austlid. Vi bør ligge i forkant også her, det kan meget vel bli en tildeling. Noen som tar utfordringen? --Ordensherre 16. aug 2009 kl. 13:46 (CEST)
Status: Om jeg teller riktig er vi nå oppe i 98 artikler om mottagere av Krigskorset. Det er bra! Samtidig er det kommet flere andre, relaterte artikler også. Alt i alt en bra tilvekst. --Ordensherre 25. aug 2009 kl. 19:52 (CEST)
25.august : 400-årsdagen for Galileo Galileis stjernekikkert rediger
Det skal - ifølge en:Wiki og andre kilder - idag være 400-års-dagen for Galileo's Teleskop. Se hvordan Google[13] markerer dagen! Det burde være nevnt også på forsiden i vår Wiki. Jeg har vært innom artiklene for Galileo Galilei og artikkelen om 25. august og gjort et hastverksarbeid, jeg har dessverre ikke tid til mer. Kan noen omgående påta seg å gjøre det skikkelig? TorSch 25. aug 2009 kl. 07:52 (CEST)
Av en eller annen merkelig grunn har vi ikke en artikkel om Helsekost. Noen som føler seg kallet ? (er utenfor min ekspertise, opprettet akkurat Parfymeri, det for holde 
) KEN 25. aug 2009 kl. 19:15 (CEST)
- Av mangel på frivillige har jeg opprettet en stubb. Fint om noen kan sette på iw-ier. KEN 25. aug 2009 kl. 23:39 (CEST)
Bokkilder fungerer dårlig rediger
Om man klikker på et ISBN nummer kommer man til siden bokkilder, f.eks fra Andre verdenskrig, Fateful Choices av Ian Kershaw. Siden har mye tekst før man får resultatene (bør holde med en linje) og mange av lenkene fungerer ikke. I tillegg er det en søkeboks for ISBN nummer øverst, unødvendig, da en har kommet dit ved å klikke et nummer, boksen er altså overflødig og må fjernes. Dårlig løsning for våre brukere. Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 19:43 (CEST)
- Det er en spesialside som fungerer uten at en kommer inn via et ISBN-nummer. Det at en kan angi et ISBN-nummer i lenka er faktisk et spesialtilfelle. Det finnes også noen andre slike magiske markører. 80.203.38.180 25. aug 2009 kl. 23:41 (CEST)
- Det «generelle» er uansett at dette fungerer dårlig, halve første skjermbilde er opptatt med noe som ikke er vesentlig og når en kommer til lenkene til leverandører av bøker så fungerer ikke en del av de - dårlig tilbud til våre brukere og lite hensikt for oss bidragsytere å bruke tid på å legge inn ISBN-nummer om dette ikke fikses. Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 06:31 (CEST)
- Teksten ligger på Wikipedia:Bokkilder, den kan endres om ønskelig. ZorroIII 26. aug 2009 kl. 07:17 (CEST)
- Jeg kan ikke se noen god grunn for en endring som fjerner denne funksjonaliteten. — Jeblad 26. aug 2009 kl. 22:08 (CEST)
- Fjerne hvilken funksjonalitet? Jeg har grunnlagt hvorfor jeg mener selve data om bøkene bedre bør komme frem og det mener jeg er godt belagt ut fra et brukersynspunkt, har også endret noe for å få til det. Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 22:45 (CEST)
Teksten for bokkilder er egentlig en systemmelding som er plassert i prosjektrommet, det samme er tilfelle på siste endringer. Jeg lurer på om denne burde flyttes, på lik linje med en del andre systemmeldinger som nå er erstattet med meldinger på litt ymse plasser. Dette er en potensiell sikkerhetsrisiko, for systemmeldinger blir ofte forutsatt å være «sikre» fordi noen med litt mer vett (!) er de eneste som skal ha tilgang til dem. — Jeblad 26. aug 2009 kl. 22:08 (CEST)
Ser at denne artikkelen fikk en svært kort levetid, den ble hurtigslettet før halvtimen var gått. Har ikke selv noe personlig forhold til hverken artikkelen, faget eller firmaet, men registrerer at de har vært i bransjen lenge nok til å markere seg. Ser av nettsøk at de har oppført flere monumentale bygg, blant annet vant de konkurransen om Arkitekthøgskolen (aka Oslo School of Architecture) i 1998, og de er (stadig ifølge raske nettsøk) belønnet med flere bransjepriser for god arkitektur. De HAR altså noe å fare med.
Så jeg spør : Finnes det relevanskriterier for arkitektfirmaer? Vi har jo artikler for Snøhetta som nok er etpar nummer større, men når jeg enfoldig sammenlikner med kravene for forfattere (utgitt en bok) eller garasjeband (utgitt en plate) ser jeg IKKE at dette firmaet skulle hurtigslettes med henvisning til "gule sider"... Få det inn igjen, og kjør gjerne en slettediskusjon om det synes nødvendig.
SE http://www.archdaily.com/2240/oslo-school-of-architecture-jva/
TorSch 26. aug 2009 kl. 16:55 (CEST)
- Jeg stusset, men da jeg så over artikkelen var jeg enig med KEN. Det var lite som tilsa at dette var en blivende artikkel. For min del kan artikkelen gjerne komme tilbake, men da i en annen form. Slik sletting er slik jeg ser det ikke for alltid. Vil du pusse den opp, kan jeg gjenopprette ;) noorse 26. aug 2009 kl. 16:59 (CEST)
- Desverre, jeg føler ikke at jeg har noe faglig grunnlag for å skrive om artikkelen - jeg bare reagerte på at førsteversjonen av en artikkel om et firma jeg antok var verd omtale, ble slettet så raskt. Riktignok hadde artikkelen i seg selv ennå ikke de kvaliteter som gjorde den verdifull, men sånt kan jo forbedres når de riktige kreftene settes på saken. Så kom igjen, arkitektur-wikipedianere!! TorSch 26. aug 2009 kl. 17:09 (CEST)
- Aha, vi er nok dels enige :) En del av problemet er at reklameartikler lett blir stående lenge uten at noe skjer, og wiki er ikke ment å være hverken gratis hjemmesider eller gule sider. Da er det dessverre ofte bedre å slette, og slik vise at vi trenger en skikkelig artikkel. Videre er det mange bedrifter som ser ut til å ha oppdaget at wikipedia er et greit sted å drive selvpromosjon, noe som heller ikke passer i målsetningen for et leksikon... noorse 26. aug 2009 kl. 17:15 (CEST)
- Jeg ble nysgjerrig og så over. Jeg er veldig enig med KEN og noorse: Dette var ikke noe å bygge på, og å beholde/gjenopprette vil være uheldig. Om noen melder seg, kan vi godt gjenopprette i brukerrommet. Ellers ... vil det være en idé å legge på Ønskelisten? — the Sidhekin (d) 26. aug 2009 kl. 18:04 (CEST)
- Arkitektene er relevant for Wikipedia ut fra det jeg kan se, men har da ikke sett på den artikkelen som er slettet og ikke vært inne på deres hjemmesider da jeg ikke er hjemme og sitter med et mobilt bredbånd. Ofte er det bedre å begynne på nytt og det er muligens tilfelle denne gangen. Nina 26. aug 2009 kl. 18:16 (CEST)
- Arkitektkontoret kan godt være relevant, artikkelen var det helt klart ikke. Har riktignok sett verre eksempler. Før dem opp på ønskelisten og som rødlenker i artikler om bygg de har tegnet. Haros 26. aug 2009 kl. 18:27 (CEST)
Sidhekin skrev: «Om noen melder seg». Var det da... Hvor sannsynlig er det at man prøver igjen når en først har fått døra rett i trynet. Tipper vi er kvitt den bidragsyteren. Men vi har jo nok av de, så det er vel neppe noe problem. Standard i kundebehandling er vel at førsteinntrykket teller og en har kun en mulighet til å gi et førsteinntrykk - denne kunden ble altså sendt på dør.
Om en derimot (som jeg) var interessert i flere som kunne bidra med artikler her, så hadde det kanskje holdt å legge en liten vennlig melding, med «Takk for bidrag, men det er nok noe tynt, fint om du kan utvide det - ellers holder det desverre ikke til våre krav», eller noe i den dur. Men igjen - bidragsytere har vi jo nok av! Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 18:31 (CEST)
- Nei, bidragsytere har vi ikke nok av. Ellers er jeg enig med deg; dette er ikke et oppmuntrende førsteinntrykk. Men skal vi gjøre noe med det, må en eller annen ta på seg å følge opp nye brukere. Noen må skrive slike meldinger til hver en ny bruker, så nær som de sjeldne som starter med en problemfri artikkel. Noen frivillige? — the Sidhekin (d) 26. aug 2009 kl. 18:57 (CEST)
- Jeg har allerede meldt meg og jeg forsøker etter beste evne å følge opp når jeg patruljerer. Men jeg har flere ganger opplevd at mine oppmuntrende meldinger har blitt motarbeidet av andre, mer hardhendte brukere. Vi må forsøke å få alle her til å se nye bidragsytere som en mulighet, og ikke et problem. Og NB: Dette er ikke et angrep på deg, eller et forsøk å å overprøve den konkrete vurderingen av teksten, den holdt sikkert ikke mål. Men det er måten en sier og følger opp på som er viktig. For min del forsøker jeg å tenke at det viktigste jeg kan gjøre her er å bidra til at vi får flere nye bidragsytere - vi har omlag 2 tusen i dag, og vi burde kunne få mange flere, med riktig holdning til de første bidragene de kommer med. Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 19:40 (CEST)
Hvorfor ikke gjenopprette den slik at vi som er innom denne debatten kan utbedre den? Erik 26. aug 2009 kl. 21:25 (CEST)
- Tror det riktige er å gjenopprette når det er brukere som ber om det. Jeg oppfatter det som en oppføring over substubb, på nivå med et konversasjonsleksikon, men klart under det en kan forvente av en artikkel hos oss. — Jeblad 26. aug 2009 kl. 22:19 (CEST)
- Jeg kan jobbe litt med denne i morgen. Den bør imidlertid hete [[]]. Det er slik det skrives på nettsidene (bortsett fra at vi vel ikke har tradisjon for å ha med MNAL). Kunne noen enten gjenopprette på dette navnet, eller legge teksten inn på mi diskusjonsside? Hilsen GAD 26. aug 2009 kl. 22:33 (CEST)
- Gjenopprettet og utvidet, fant et par bilder av aktuelle bygg også, så nå burde den holde som en start. Om noen finner noen referanser på priser etc. ville jo det være fint. mvh, Apple farmer 26. aug 2009 kl. 23:22 (CEST)
- Bra jobbet folkens, nu går alt så meget bedre! Erik 26. aug 2009 kl. 23:44 (CEST)
- Dersom artikkelen opprinnelig ble opprettet av en registrert bruker, så er det bra om det legges en melding til vedkommende så hun/han kan finne den, ikke sikkert de er oppmerksomme på den, selve artikkelnavnet er jo noe endret. Forhåpentligvis vil det virke positivt, hun/han kan se hvordan artikkelen bør skrives. mvh - Ulf Larsen 27. aug 2009 kl. 00:09 (CEST)
- Det ligger igjen en omdirigering fra det opprinnelige navnet, men ellers er det en god ide å skrive en melding til brukeren. Skal prøve å få til det. mvh, Apple farmer 27. aug 2009 kl. 09:04 (CEST)
- Dersom artikkelen opprinnelig ble opprettet av en registrert bruker, så er det bra om det legges en melding til vedkommende så hun/han kan finne den, ikke sikkert de er oppmerksomme på den, selve artikkelnavnet er jo noe endret. Forhåpentligvis vil det virke positivt, hun/han kan se hvordan artikkelen bør skrives. mvh - Ulf Larsen 27. aug 2009 kl. 00:09 (CEST)
- Bra jobbet folkens, nu går alt så meget bedre!
- Gjenopprettet og utvidet, fant et par bilder av aktuelle bygg også, så nå burde den holde som en start. Om noen finner noen referanser på priser etc. ville jo det være fint. mvh, Apple farmer 26. aug 2009 kl. 23:22 (CEST)
- Jeg kan jobbe litt med denne i morgen. Den bør imidlertid hete [[]]. Det er slik det skrives på nettsidene (bortsett fra at vi vel ikke har tradisjon for å ha med MNAL). Kunne noen enten gjenopprette på dette navnet, eller legge teksten inn på mi diskusjonsside? Hilsen GAD 26. aug 2009 kl. 22:33 (CEST)
- Jeg er veldig fornøyd med at noen tok tak i saken og laget en artikkel ut av det opprinnelige.
- Jeg er ikke fornøyd med at jeg selv unnlot å delta i arbeidet, og bare lesset det over på andre - men takk alle sammen.
- Jeg er ikke stolt over å ha måttet utfordre andre Wikipedianeres avgjørelser, men noen ganger finner jeg det riktig.
- At artikkelen nå fremstår som en mye sterkere reklame for firmaet enn den opprinnelige "gule sider" artikkelen, bør jeg vel helst ikke si mer om. TorSch 27. aug 2009 kl. 14:01 (CEST)
Screencast i bruk av mediawiki (Wikipedia) rediger
Er det noen som vet om det finnes noen screencast i bruk av mediawiki. Jeg vil gjerne vite om det finnes noen gode på norsk eller engelsk. Jeg tror vil være en fordel å bruke noen slike når man skal gi opplæring. Rolfkb30 7. jul 2009 kl. 15:25 (CEST)
- Det finnes en mulighet for å laste opp videoer i OGG-format og så spille av slike videoer. For øyeblikket er dette det eneste som er tilgjengelig. Det er også snakk om å lage en utvidelse som skal gjøre det mulig å blande videoinnhold fra flere nettsteder, men jeg er litt usikker på hvordan dette passer med målsettingen om å skrive et leksikon fordi en da gjør seg avhengig av innhold som er utenfor Wikimedia Foundations grenser og dermed kontroll. For opplæringsformål er det gjort noen forsøk med å legge inn innhold fra YouTube og andre slike nettsteder, både her og på andre språk, men det dukker da opp et personvernproblem som har skapt en del diskusjon. Selv mener jeg vel at vi kan gå lengre på stoff som er for opplæringsformål enn for stoff i hovedrommet når det er snakk om mashups med annet materiale. For enkelte hjelpemidler, se siden Hjelp:E-læring. — Jeblad 7. jul 2009 kl. 16:52 (CEST)
- Har ikke sett noe annet enn Jon Udells utmerkede gjennomgang av utviklingen av artikkelen om umlaut på engelskspråklig Wikipedia. Vi burde absolutt hatt noen korte videoer som viste det grunnleggende ved redigering, det kunne benyttes både ved organiserte kurs og ved egenopplæring. Ulf Larsen 7. jul 2009 kl. 17:40 (CEST)
- Det finnes flere av litt varierende kvalitet. — Jeblad 9. jul 2009 kl. 11:51 (CEST)
I forbindelse med en satsning på mer bruk av Wikipedia i skolen, ønsker jeg at det blir laget noen screencast som viser det mest sentrale man må gjøre for å lage en artikkel. Tanken min er å ha fokus på nybegynneropplæring slik at dette er noe som studenter jeg underviser kan bruke. Jeg har noe lønnsmidler til rådighet, men det er ikke så mye.
Det ville vært en fordel om noen med mye erfaring i bruk av Wikipedia kan gjøre en slik jobb. Hvis man har erfaring med å bruke screencast er dette kjempebra, men det er ikke nødvendig. Det er også viktig at personen som gjør dette har en tydelig og behagelig stemme. Alt materiale som blir laget vil bli publisert gjennom åpne kanaler slik at alle kan ha glede av å bruke dette.
Ulf Larsen vil administrere prosjektet i samarbeid med meg. Det er en fordel om arbeidet kan gjøres i løpet av august. Rolfkb30 9. jul 2009 kl. 12:05 (CEST)
- En sentral person for slikt er Jon Hoem som er prosjektleder ved mediesenteret til Høyskolen i Bergen. De har erfaring i bruk av slike teknikker for blant annet fjernundervisning. Han er også spurt om å involvere seg i arbeidet med å utarbeide et eget høyskolekurs hvor Wikipedia vil inngå. — Jeblad 9. jul 2009 kl. 12:59 (CEST)
- Jeg kjenner Jon Hoem og de er flinke i Bergen, men jeg tenkte vel egentlig mer på dette som et lite prosjekt der en eller flere wikipedianere lager noe (ikke nødvendigvis en profesjonell). Det trenger ikke være kjempebra, men godt nok til at andre kan bruke det. Det har også litt sammenheng med at jeg ikke har så mye midler til rådighet. Noen som konkret er interessert? (jeg reiser på ferie i morgen og blir vekke i to uker så da vil jeg ikke være så tilgjengelig) Rolfkb30 9. jul 2009 kl. 14:18 (CEST)
- Dette var noe jeg foreslo tidligere, men nå som jeg ser at andre også mener det er etterspørsel så skal jeg prøve å ta enda mer tak i det. Jeg tror ikke dette trenger å være så vanskelig å få til. :) -- Hans-Petter 12. jul 2009 kl. 21:33 (CEST)
- Jeg satt faktisk fredag kveld og prøvde å lage en «hvordan starte en artikkel»-screencast. Etter fire timers arbeid hadde jeg lært (minst) to ting:
- Det tar ikke en halvtime å lage en fem-minutters screencast slik jeg trodde. Det er langt mer arbeid enn man skulle tro,
- Det er lite sannsynlig at jeg får meg jobb som radiovert med det første. Det er nok en fordel å ha noen med skuespillererfaring til å lese inn instruksjoner.
- Mvh. —Kjetil_r 12. jul 2009 kl. 21:42 (CEST)
- Lag en stumfilm? Jeg tror det tar mye av arbeidet ut av jobben. Det burde uansett finnes flere versjoner, der en av dem ikke krever audio for å skjønne ting som skjer. -- Hans-Petter 16. jul 2009 kl. 13:22 (CEST)
- Stumfilmer er jo mye mindre arbeid, men også enormt mye mindre nyttige. Når man ikke kan forklare hvorfor man trykker der-og-der eller skriver inn slik-og-slik blir det fort til at seeren blir lite klokere. Jeg tenker som så at skal jeg gjøre noe slikt, så skal jeg gjøre det skikkelig. —Kjetil_r 19. jul 2009 kl. 17:15 (CEST)
Det er utvilsomt endel arbeide å få til et brukbart resultat. Jeg har begynt å se på mulige bidragsytere og om andre har kontakter så er det velkomment. Ulf Larsen 16. jul 2009 kl. 14:16 (CEST)
- Det er arbeid på gang med et par engelskspråklige undervisningsvideoer. Dette er en nokså omfattende prosjekt. Om jeg skulle foreslå noe så fokuser på noe som er for lokale behov eller som på andre måter er utenfor det som blir dekt av videoene som er under arbeid. — Jeblad 17. jul 2009 kl. 08:56 (CEST)
Det bør absolutt være video med lyd, men lyden bør legges inn separat fra bildene, så en eventuelt også kan legge på lydspor med andre språk. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:24 (CEST)
Ser ut som programpakken Camtasia Studio er bra egnet for dette og den ble også brukt ved det nylig avholdte Wikipedia Academy i USA:
http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Academy/NIH_2009
Det er imidlertid et kommersielt program, det har en fri prøvetid og etter det koster det 300 USD. Dersom noen her har intereresse av dette og kan tenke seg å se på programmet for å bidra til å utvikle kursvideoer så kan jeg gjerne dekke kostnaden ved programmet for de. Jeg foreslår i såfall at de som er interessert starter med å laste ned gratisversjonen, prøver det litt ut og lager en enkel demo som de laster opp så vi kan se at de har et minimum beherskelse av det, så er jeg klar for å betale regningen. Jeg er iferd med å lage en disposisjon for et grunnkurs på min brukerside, se gjerne den for stoff som kan brukes ved en eventuell testmodul produsert ved Camtasia Studio. mvh - Ulf Larsen 3. aug 2009 kl. 21:59 (CEST)
1. Screencast med grunnkurs i bruk av Wikipedia, har brukt Camtasia, sjekk og kommenter. Ulf Larsen 10. aug 2009 kl. 17:58 (CEST)
2. Screencast med enkel redigering, sjekk og kommenter. mvh - Ulf Larsen 11. aug 2009 kl. 10:43 (CEST)
3. Screencast med oppretting av ny artikkel, jeg tok opp når jeg opprettet artikkelen om Rendsburg. Ulf Larsen 18. aug 2009 kl. 17:22 (CEST)
4. Screencast, viser kritisk bruk av Wikipedia.
Fant denne videoen om Wikipedia på YouTube, fra North Carolina State University Libraries, syns den var bra og kan være vi bør gjøre noe tilsvarende her? Det kreves litt mer enn Camtasia, noen må lage slides + litt musikk, kan være et videregående prosjekt. Ulf Larsen 11. aug 2009 kl. 10:39 (CEST)
Jeg har nå lagt de tre screencastene jeg har produsert på vår hjelpeside, foreløbig med lenker til Youtube, men om noen kan legge de over her (dvs Commons) så gjør gjerne det. Ulf Larsen 18. aug 2009 kl. 14:14 (CEST)
- Godt jobbet! Jeg synes de ble veldig fine. Spesielt den andre. Om jeg skulle pirke på noe, synes jeg at du snakker litt sakte og mister noe av drivet av og til. Georgie 27. aug 2009 kl. 07:32 (CEST)
- Takk for konkret tilbakemelding! Jeg skal ta en runde til med produksjon av screencast når jeg går på fri 7. september, har tenkt å forsøke å forbedre de jeg har laget - dvs ta de opp på nytt. Skal forsøke å snakke raskere. Konkrete forslag til forbedringer + andre screencast mottas med takk, legg gjerne inn kommentarer/forslag på diskusjonssiden til min prosjektside for screencast. mvh - Ulf Larsen 31. aug 2009 kl. 16:30 (CEST)
Bruke stoff fra Lokalhistoriewiki - ja eller nei? rediger
Holder på å dekke «røde lenker» i artikkel om Oslo, Lokalhistoriewiki har en helt grei stubb om Ulven (Oslo). Kan teksten der tas inn, såfremt en f.eks på diskusjonssiden viser til Lokalhistoriewiki, må det henvises til lokalhistoriewiki i selve artikkelen (i såfall konkret hvordan) eller kan vi ikke bruke dette stoffet (lisensene synes likeverdige). mvh - Ulf Larsen 20. aug 2009 kl. 17:52 (CEST)
- Siden det ikke var noen innsigelser har jeg kopiert over teksten og artikkelen er nå opprettet. Ulf Larsen 22. aug 2009 kl. 15:34 (CEST)
- Du må sjekke hva som er ønsket kreditering hos dem da CC-by-sa ikke har et enhetlig krav til kreditering. Selv ville jeg lagt lenken til siden i summary-feltet. Det er tidligere foreslått å lage en bedre løsning for kreditering ved gjenbruk på tvers av wikier, men dette er en nokså omfattende affære. — Jeblad 22. aug 2009 kl. 15:40 (CEST)
- OK - altså nei, setter den til hurtigslett. Ulf Larsen 22. aug 2009 kl. 17:12 (CEST)
- Tror du misforsto, jeg vet ikke hva slags kreditering de ønsker og kan ikke ha noen mening. Lisensen er åpen nok for oss. Jeg etterlyste en klargjøring hos dem, men jeg tipper de ønsker kildehenvisning omtrent som Wikipedia. — Jeblad 22. aug 2009 kl. 20:05 (CEST)
- OK - altså nei, setter den til hurtigslett. Ulf Larsen 22. aug 2009 kl. 17:12 (CEST)
- Du må sjekke hva som er ønsket kreditering hos dem da CC-by-sa ikke har et enhetlig krav til kreditering. Selv ville jeg lagt lenken til siden i summary-feltet. Det er tidligere foreslått å lage en bedre løsning for kreditering ved gjenbruk på tvers av wikier, men dette er en nokså omfattende affære. — Jeblad 22. aug 2009 kl. 15:40 (CEST)
Jeg har tidligere brukt stoff direkte fra Lokalhistorie-wiki etter avklaring. Jeg ble da bedt om å kopiere inn artikkelens historikk på diskusjonssiden. Se f.eks. Folketellingen 1769. --Eivind (d) 31. aug 2009 kl. 15:10 (CEST)
- Det virket for komplisert for meg, så jeg har gitt det opp. Når jeg bidrar her så vil jeg holde meg 100 % ihht regler for opphavsrett, og når det blir uklart (ref Jeblads innlegg over) så er det ikke interessant. Ulf Larsen 31. aug 2009 kl. 16:23 (CEST)
- Siden jeg har laget artikkelen på Lokalhistoriewiki, og har samme brukernavn begge steder, så tillater jeg meg å føre den over. --Vidariv 31. aug 2009 kl. 16:30 (CEST)
- Det er i hvert fall totalt uten komplikasjoner. Du har opphavsretten til det du skriver og rett til å gjøre det. Forøvrig så skal vi ikke gjøre det vanskeligere enn det er hverken den ene eller den andre veien. Begge steder ønsker vi at vårt stoff skal komme andre tilgode, og hensikten med å bruke en lisens som den vi nå bruker, CC-BY-SA-3.0, er jo nettopp å medvirke til å gjøre slik gjenbruk mulig. At vi kanskje bør gå den veien noen ganger før det er en sti som er lett å følge, ja det får vi ta med godt humør mens vi bruker macheten. Haros 31. aug 2009 kl. 17:20 (CEST)
- Siden jeg har laget artikkelen på Lokalhistoriewiki, og har samme brukernavn begge steder, så tillater jeg meg å føre den over. --Vidariv 31. aug 2009 kl. 16:30 (CEST)
Bilder Krigskorset rediger
Jeg har nå klar bilder av 24 krigskors-mottakere, henta fra Våre falne. Før jeg legger dem inn, bør det lages en rettighetsmal på Commons. Er det noen som kan bidra med det, jf forespørsel på Commons-tinget. Hilsen GAD 23. aug 2009 kl. 21:37 (CEST)
- Jeg kan dessverre ikke hjelpe med dette, men er veldig spent på resultatet av bildeprosjektet. Kanskje du har noen tips til scanning av bilder av den kvaliteten som er å finne i Våre falne? Jeg har noen biografiske bøker om ordensmottagere som inneholder bilder i omtrent samme format og kvalitet, men jeg har aldri klart å få noe godt resultat ved scanning. --Ordensherre 25. aug 2009 kl. 19:55 (CEST)
- Alle fire bind av Våre falne ligger i skannet utgave i Digitalarkivet. Vi kan vel kopiere bildene derfra, men kvaliteten er ikke den beste. - mvh 4ing 25. aug 2009 kl. 22:53 (CEST)
- Takk for dette tipset!
- Et annet spørsmål i samme gate: Noen av fotografiene i boken Carl Gustav Fleischers Efterlatte papirer viser utenlandske personer (polske, franske) som mottok Krigskorset, samt en del andre bilder som kunne være egnet til illustrasjonsmateriale. Boken ble utgitt i 1947 på Tønsbergs aktietrykkeris forlag «i kommisjon hos Thorleif Landberg». Det står i boken ingenting om hvem fotografene er, ei heller noe om opphavsretten til tekst og bilder i boken. Derimot opplyses det at fotografiene stammer fra general Fleischers eget arkiv (han døde i 1942, dagen etter at kongen i statsråd besluttet å tildele ham Krigskorset). Er disse bildene frie, slik at jeg kan scanne dem og laste dem opp på Commons? --Ordensherre 26. aug 2009 kl. 16:54 (CEST)
- Spørsmål om bildene er frie gjelder også boken Hans Majestet kong Haakon VII. Taler 1905-1946. Et utvalg og en bibliografi, ved W. P. Sommerfeldt, utgitt i Oslo i 1947 av Nasjonalhjelpen til frihetskampens ofre. Her er det fotografier av statsråd i London, av kong Haakon og kronprins Olav i ulike sammenhenger i Storbritannia og ved hjemkomsten til Norge. Det framgår ikke hvem fotografene er. Er disse bildene frie? --Ordensherre 29. aug 2009 kl. 10:46 (CEST)
- Vernemessig er det to typer fotografier, de som er åndsverk og de som ikke er det. Skillet er mildt sagt utydelig. Jeg vil mene at enkle portretter av den typen som finnes i Våre falne ikke er åndsverk. I så fall er vernetida ut fotografens dødsår og femten år til. For bilder tatt i f.eks tatt i 1940, må vi anta at fotografen er født ikke etter 1920. Vedkommende kan altså godt være i live i dag. Men gjennomsnittlig vil vi vel kunne argumentere for at han/hun mer sannsynlig er født rundt 1900. Med en gjennomsnittlig levealder på 80 år tilsier det vernetid ut 1995. Dette er naturligvis spekulativt, men med et såpass omfattende verk som Våre falne, som mangler all fotokreditering, synes jeg likevel det blir riktig med ei slik betraktning.
- Jeg har sett på bildene i de to andre bøkene du nevner. Heller ikke disse framstår for meg som åndsverk, men det er jo en smakssak. (Noen av bildene i tale-boka kan se ut som om de er pressefoto. Da er i alle fall ikke fotografen bare en tilfeldig person med et kamera. Uten at det nødvendigvis har noen betydning.) Gisle Hannemyr skriver om sedvanebruk av «foreldreløse bilder». Slik jeg tolker ham, ville det kunne være greitt å bruke disse bildene i artikler om krigskorsmottakere. Imidlertid gjør Commons-reglene det umulig å begrense bruken til bare våre historisk-biografiske artikler. Jeg vil derfor tru at det ikke er kurant å laste dem opp, dersom en ikke kan sannsynliggjøre at vernetida er ute. Uff, det er ikke lett. Hilsen GAD 29. aug 2009 kl. 17:44 (CEST)
Bra bilder er et generelt problem, det nevnes til og med i New York Times, Wikipedia May Be a Font of Facts, but It’s a Desert for Photos. Når vi fortviler så bør vi imidlertid ikke glemme at vi har grunn til å være stolt av at vi respekterer andres opphavsrett, et minutt på Youtube er nok til å vise at ikke alle gjør det.
Samtidig er dette et problem som vanskelig kan løses av frivillige, på den måten vi arbeider. Å få tilgang på ulike rettighetsbelagte historiske bilder krever systematisk innsats, og ikke minst penger. Vi vet at pengene finnes, også for kultursektoren (opera til 4,5 milliarder og hoppbakke til 1,8 milliarder) og i disse valgkamptider kan det være verdt å forsøke å forklare dette for politikerne. Wikipedia er blant de mest brukte nettstedene i Norge, unikt i sin brede og oppdaterte leksikalke basis, med tusenvis av frivillige bidragsytere - f.eks 10 millioner til frikjøp av fotografier burde være et svært så rimelig krav. En slik bevilgning ville også ha den positive effekt av den underbygget de manges frivillige innsats. mvh - Ulf Larsen 29. aug 2009 kl. 18:55 (CEST)
- Også i dette vil Commons-reglene kunne være et hinder. For bilder med kjent fotograf er saken grei nok. Der betaler en vedkommende og får de rettigheter som avtales. For bilder med ukjent fotograf må en sannsynligvis til med en avtalelisens av en eller annen type. Da vil staten og f.eks fotograforganisasjonene bli enige om en sum, som så benyttes til stipender o.l. Det burde være kurant for å frigi bilder til det vi kan kalle allmennyttige formål, men jeg tviler sterkt på at det finnes noe grunnlag i nasjonal og internasjonal åndsrett for et slikt frikjøp av bilder til fri bruk (inkludert kommersiell). GAD 29. aug 2009 kl. 20:04 (CEST)
- Slett ikke et enkelt juridisk farvann å navigere i dette. Det er både store, politiske spørsmål, og mindre, konkrete grensedragninger. Etter det som sies her heller det mot at det er for mange usikkerhetsmomenter for de to konkrete boktitlene med «foreldreløse bilder» jeg nevnte kan benyttes som kilde til illustrasjoner hos oss. Samtidig gjør man seg sine tanker når man ser akkurat de samme bildene på trykk i nyere, kommersielt utgitte bøker, uten noe mer presis angivelse av opphavsperson eller rettigheter. --Ordensherre 29. aug 2009 kl. 20:22 (CEST)
The Amazing Race rediger
Bør artikkelen om The Amazing Race inneholde lange resultatlister, eller bør de fjernes? Iceblock (d) 27. aug 2009 kl. 22:59 (CEST)
- Etter mitt skjønn er listene laget til engelsk versjon, ikke oversatt - og overflødige på norsk. Fjernes som «fremmedspråklig tekstdump». Personene er stort sett irrelevante for oss anyway. Kvaliteten på artikkelen er også svak, men den kan bedres over tid. Vent til andre har kommentert - jeg er ikke ufeilbarlig, det bare ser sånn ut. (;-D) --Bjørn som tegner 27. aug 2009 kl. 23:13 (CEST)
- Greit med resultatliste, MEN hvis ingen vil oversette det har det ikke noe her å gjøre. Sett at avsnitt i artikler som har ligget lenge uoversatt er fjernet tidligere, og det må være helt greit. Ligget slik helt siden februar og har ingen pågående arbeid-maler av noe slag. Kan heller hentes tilbake fra en:wp om noen senere vil gjøre jobben. Bare ta det bort. Ooo86 27. aug 2009 kl. 23:22 (CEST)
- Etter mitt skjønn er listene laget til engelsk versjon, ikke oversatt - og overflødige på norsk. Fjernes som «fremmedspråklig tekstdump». Personene er stort sett irrelevante for oss anyway. Kvaliteten på artikkelen er også svak, men den kan bedres over tid. Vent til andre har kommentert - jeg er ikke ufeilbarlig, det bare ser sånn ut. (;-D) --Bjørn som tegner 27. aug 2009 kl. 23:13 (CEST)
Da har jeg fjernet resultatlista. Iceblock (d) 28. aug 2009 kl. 21:44 (CEST)
Hei, Torget byrjar bli ein viktig arena. Er det mogeleg og er det lurt å innføre ein boks øverst med Aktive trådar slik det er gjort på Tinget? Kanskje den til og med burde vore krysskobla mot Tinget om omvendt? Hogne 28. aug 2009 kl. 21:16 (CEST)
- Bra forslag med å ha tilsvarende som aktive tråder, men tror vi bør ha Ting og Torg for seg. Så støtter tilsvarende funksjonalitet som på Tinget, men dog separat fra Tinget. mvh - Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 22:22 (CEST)
Kategori:Kronjuveler rediger
Trenger vi denne som en underkategori av Kategori:Kronregalier? Alle artiklene i kategorien kan like gjerne flyttes til Kategori:Kronregalier, slik jeg ser det. Ssu 29. aug 2009 kl. 18:53 (CEST)
- Med det innholdet som finnes der idag i disse to er det ingen grunn til å ha to kategorier. Om det er den ene eller den andre som bør beholdes tør jeg ikke ha noen bastante meninger om. Haros 29. aug 2009 kl. 18:57 (CEST)
- Et septer eller et rikseple er da ingen juvel? ;-) Idet jeg fikset på iw-lenkene (bare her, og dermed laget rot for bottene) og la til commonscat, registrerte jeg at «alle andre» skiller mellom disse begrepene. Uten at jeg dermed skjønner riktig hvorfor de gjør det ... for selv en:Crown Jewels of the United Kingdom omfatter regalier som vi ikke kaller juveler. Kanskje er det forskjellen på en:jewel og no:juvel som spiller inn i min forvirring her? Hvordan skiller egentlig engelsk mellom regalia og crown jewels? — the Sidhekin (d) 29. aug 2009 kl. 19:17 (CEST)
- Hmmm. bokmålsordboka definerer en juvel som en «slipt edelstein»... Blir det da edelsteiner som Great Star of Africa som burde kategoriseres som Kronjuveler, mens da Storbritannias kronregalier blir i Kategori:Kronregalier? Dette virker litt kunstig også... Ssu 29. aug 2009 kl. 19:45 (CEST)
- Et septer eller et rikseple er da ingen juvel? ;-) Idet jeg fikset på iw-lenkene (bare her, og dermed laget rot for bottene) og la til commonscat, registrerte jeg at «alle andre» skiller mellom disse begrepene. Uten at jeg dermed skjønner riktig hvorfor de gjør det ... for selv en:Crown Jewels of the United Kingdom omfatter regalier som vi ikke kaller juveler. Kanskje er det forskjellen på en:jewel og no:juvel som spiller inn i min forvirring her? Hvordan skiller egentlig engelsk mellom regalia og crown jewels? — the Sidhekin (d) 29. aug 2009 kl. 19:17 (CEST)
Wikimania, bra blogg fra New York Times' Noam Cohen rediger
Noam Cohen fra The New York Times har en bra artikkel på sin blogg om Wikimania i Buenos Aires, «Look This Up on Wikipedia: How Big Is Too Big?». Vi er tydeligvis offisielt verdens 5. mest besøkte nettsted nå, med 330 millioner unike besøkende hver måned. Bra jobbet, kan huske hvor fornøyd jeg var når vi engang i 2004 eller 2005 kom inn på de 100 mest besøkte nettstedene på alexa.com. Ulf Larsen 30. aug 2009 kl. 08:50 (CEST)
Problem med Mal:Infoboks norsk kommune rediger
Det er et problem med Mal:Infoboks norsk kommune, idet at kartene ikke vises lengre. Noen som kan prøve å løse dette? Erik 30. aug 2009 kl. 12:05 (CEST)
- Såvidt jeg kan se så ligger feilen i Mal:Infoboks geografi grunnmal. Hvis jeg har klart å lese denne forferdelige wikikoden riktig, så gjør parameteren kart_topp (som Infoboks norsk kommune setter til Ja) at kartet vises ved siden av våpen i en Mal:Infoboks dobbeltbilde. Men denne infobokskomponenten blir ikke aktivert dersom parameteren flagg ikke er satt. Dessverre får jeg ikke gjort noe mer med saken da malen er grundig låst, men jeg har kanskje hjulpet de som kan gjøre noe med dette litt på vei. Eller sendt dem fullstendig ut på villspor... Ters 30. aug 2009 kl. 23:45 (CEST)
Problem med Mal:cite book rediger
Malen {{Cite book}} gir tilsynelatende et uheldig utslag når den brukes på Enkeltkapitler i bøker, ved at det oppstår 1-2 linjeskift, se f.eks. Romeo_og_Julie#Bibliografi. MHaugen 31. aug 2009 kl. 01:07 (CEST)
Victoria (roman) vandalisert rediger
Vandalisert ... Kunne selvsagt bare gjenopprettet etter siste gode versjon, men da hadde jeg ikke oppnådd å :
- La vandalen få en irettesettelse
- Få den slibrige teksten som nå står der helt ut av systemet.
Så : Lettvint løsning, eller slett/gjenopprett ?? TorSch 31. aug 2009 kl. 12:08 (CEST)
Middle-eight rediger
Jeg holder på å oversette artikkelen om den britiske sangen «Bus Stop» til norsk, men hva kan egentlig uttrykket middle-eight oversettes med? Det er et musikkuttrykk. På forhånd takk!
Mvh. Mbakkel2 31. aug 2009 kl. 14:45 (CEST)
- Si det, det går også igjen i musikalsangen The Song That Goes Like This
- «Now we can go straight / into the middle eight / a bridge that is too far for me»
- Mon tro om det referer til et musikkteknisk uttrykk, altså om et bestemt sted i teksten? I følge dette nettstedet er« the middle eight is usually the bridge». Broen er da overgangen mellom to vers.
- Finn Bjørklid 31. aug 2009 kl. 16:37 (CEST)
- Middle eight henviser til B-delen i et AABA - oppsett i en låt med 32-takters format. Denne delen kalles bridge på engelsk. Norsk oversettelse kan være bro eller broen. Jeg har også hørt det omtalt som break og stikket. Aldebaran 31. aug 2009 kl. 16:52 (CEST)
- Enwp har en trivelig artikkel: en:Thirty-two-bar form. :) Middle eight kan også kalles mellomspill på norsk og (tydeligvis) kontraststykke på dansk. — the Sidhekin (d) 31. aug 2009 kl. 17:37 (CEST)
- Takk for opplysningene! Mbakkel2 31. aug 2009 18:29 (CEST)
- Enwp har en trivelig artikkel: en:Thirty-two-bar form. :) Middle eight kan også kalles mellomspill på norsk og (tydeligvis) kontraststykke på dansk. — the Sidhekin (d) 31. aug 2009 kl. 17:37 (CEST)