Wikipedia-diskusjon:Stilmanual

Første innlegg

Latinske navn på dyre- og plantearter skrives i kursiv. Eksempel: Det latinske navnet på hestehov er Tussilago farfara.

Hva med å gjøre det til en generell regel, "ikke-norske navn skrives i kursiv" eller noe slik? Profoss 26. jun 2004 kl.00:13 (UTC)

At latinske slektsnavn og artsnavn innenfor biologi skrives i kursiv er en internasjonal standard. Merk likevel at dette bare gjelder for disse to mest spesifikke taksonomiske gruppene. På høyere nivå, for eksempel familie, orden, klasse eller rekke, skal kursiv ikke brukes, men de skal alltid ha stor forbokstav. Artsnavnet skal derimot ikke ha stor forbokstav. For eksempel er slekts- og artsnavn på torsk, Gadus morhua, kursivert; familien, Gadidae, og orden, Gadiformes, har stor forbokstav, men er ikke kursivert. jonht 8. nov 2007 kl. 16:37 (CET)

f.Kr og e.Kr mot f.vt og e.vt

Siden Wikipedia skal være en mest mulig objektiv burde kanskje den nøytrale før vår tidsregning brukes i stedet for før Kristus?

Vi har diskutert dette tidligere et eller annet sted, antagelig på Tinget. Min mening om dette er for det første at det fortsatt er en temmelig lite brukt tidsangivelse på norsk, og dette er ikke stedet for å innføre den, og for det andre er det bare navnet som er nøytralt, tidsregningen baserer seg fortsatt på den kristne æra. Slik jeg ser det er det mindre nøytralt å bruke en betegnelse som angir tydelig hva man daterer etter enn å bruke en som fortsatt er en kristen men fjerne den referansen og slå fast at dette er «vår tidsregning». Cnyborg 15. sep 2006 kl. 23:43 (UTC)

Jeg er derimot helt enig med trådstarter. Vår tidsregning spiller bare på at denne tidsregningen er den mest brukte. Tidsregningen er system spunnet ut fra en tradisjon, men verden har forandret seg. Angående bruk av "vt" har jeg en oppfatning at denne formen brukes mer og mer - spesielt i skolen.Johanroed 1. jun 2008 kl. 21:34 (CEST)

Siden september 06 har det vært nok en diskusjon om dette. Og jeg går nå ut av 10. klasse, og vi har aldri brukt fvt og evt. „Vt“ er ukjent for meg. — H92 (d · b · @) 1. jun 2008 kl. 21:48 (CEST)

Takk for lenke. OK. For min egen del har både lærere på ungdomsskolen og på videregående brukt "f.vt". Jeg går ut av tredje klasse nå. Johanroed 1. jun 2008 kl. 22:26 (CEST)

vt betyr ikke "vår tidsregning", men "vanlig tidsregning". Jfr. "Common Era" på engelsk. BCE og CE har langt på vei blitt dominerende i engelsk språk. Jeg mener at Wikipedia, og et hvert annet objektivt kildeverk, burde angi årstall i fvt og evt, i stedet for å bruke en tidsregning som underforstått støtter en dogmatisk påstand om Jesu liv, noe som i seg selv er en omstridt historisk hendelse. KjellRE 6. mar 2009 kl. 09:31 (CET)

Etter KRL ble til RLE, og nå KRLE har det blitt benyttet betegnelsen f.vt og vt. Riktignok mindre endringer i læreplanen som sannsynligvis har vært årsaken til at skolene ikke har gått til innkjøp av nye læreplaner, og da henger den "gamle" tidsregningen igjen i bøker.

men etterhvert som det blir trykket nye bøker (spesielt, men ikke utelukkende lærebøker) vil den nye betegnelsen bli brukt. Tenker meg om 10-15 år når dagens barneskole elever begynner å redigere wikipedia, så vil også dem bruke vt og f.vt. Ser at siste kommentar her ble datert 2009, det er noen år. jeg opplever at den nye betegnelsen blir brukt oftere å oftere. --Sivilforsvarer (diskusjon) 3. des. 2015 kl. 22:20 (CET)

Hva skoler i Norge bruker er ikke på noen måte førende for Wikipedia. Dette er et globalt nettsted, hvor et underprosjekt (oss) bruker bokmål. Vi etablerer retningslinjer og anbefalinger utfra konsensus blant skribentene, og mange av disse er ikke i Norge. For oss er Norge kun det landet hvor flest skriver bokmål. Vi er ikke Norges Wikipedia, vi er Norsk (bokmål) Wikipedia. — Jeblad 3. des. 2015 kl. 22:40 (CET)

Anførselstegn

Finnes det en norm for når man skal bruke anførselstegn i artikkelnavn? I prinsippet skal vel aviser, bøker, filmer, TV-serier, skip og mye annet ha anførselstegn, men er det ikke enklere å droppe anførselstegn fra artikkelnavnene, og kun bruke det i artikkelteksten? --Duffman 4. jan 2005 kl.16:09 (UTC)

• Det er en del rot på Wikipedia når det gjelder bruk av kursiv og anførselstegn. Jeg har noen bøker i typografi som har klare regler for dette. Jeg skal finne dem frem og poste hva de sier. –Peter J. Acklam 4. jan 2005 kl.16:35 (UTC)

Ypperlig. Uansett synes jeg artikkelnavnene kan klare seg uten anførselstegn – så får man heller være flinke til å bruke riktig typografi i artikkelteksten. --Duffman 4. jan 2005 kl.16:44 (UTC)

Jeg sier meg enig i dette. Profoss 4. jan 2005 kl.17:01 (UTC)

Jeg har laget en guide på min diskusjonsside. Hvis det er flere tilfeller folk lurer på, så si ifra så skal jeg legge det inn. –Peter J. Acklam 4. jan 2005 kl.17:38 (UTC)

I forhold til et konkret spørsmål som er opp nå, nemlig anførselstegn på navn på TV-serier, angir guiden til Pjacklam at det skal være kursiv og ikke anførselstegn. Det er en endring jeg synes vi godt kan gjøre; jeg synes det virker noe unaturlig å sette film- og tv-serienavn i anførselstegn, og andre reagerer også (Kissa har fingeren på avtrekkeren for å flytte en artikkel nå). Det kan nok i noen tilfeller bety at artikler må få nytt navn av typen 'N (film)' eller 'N (TV-serie)'. Cnyborg 4. jan 2005 kl.23:13 (UTC)

Hva med skipsnavn – kan vi droppe anførselstegn i artikkelnavn der også? --Duffman 5. jan 2005 kl.08:14 (UTC)

Da må i tilfelle en masse skip flyttes rundt igjen. Dessuten betyr det at vi blir nødt til å ha "(skip)" i svært mange titler, siden skip gjerne er oppkalt etter noe annet. Wolfram 5. jan 2005 kl.16:54 (UTC)

Det problemet løser seg ved å bruke fulle navn på skip, foreksempel DKM Blücher og HMS Ark Royal Profoss 5. jan 2005 kl.17:02 (UTC)

Jeg har vært litt lite aktiv de siste dagene og hadde ikke overvåket denne siden, så jeg ble kun oppmerksom på den for fem minutter siden. Jeg er i prinsippet motstander av å fjerne anførselstegnene rett og slett fordi jeg ikke ser problemet. Hvis man kan kategorisere MS «Skipets navn» som [[Kategori:Fartøy|Skipets navn]] er dette ikke noe problem. Vi bør være svært forsiktig på å lempe på prinsipper som at sidenavn og artikkelnavn ikke lenger trenger å ha samme navn. Det finnes jo bl.a. folk som meg som ikke alltid følger helt med, og da kan det fort bli rot. Dessuten kan noen f.eks. tro at DKM var herrn Blüchers initialer. jakro64 10. jan 2005 kl.19:32 (UTC)

På http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Katastrofer fremgår det at alle navn i anførselstegn bortsett fra det som begynner på «A» blir alfabetisert under "«". Dette må vel skyldes en programmeringsfeil, for de er samtlige kategorisert på samme måte iht. prinsippet [[Kategori:Fartøy|Skipets navn]]? Hva kan vi gjøre for å få dette rettet opp? jakro64 12. jan 2005 kl.10:51 (UTC)

Det er nok et argument for å droppe anførselstegn i artikkelnavnene. Forøvrig skriver Jakro: Vi bør være svært forsiktig på å lempe på prinsipper som at sidenavn og artikkelnavn ikke lenger trenger å ha samme navn. Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "sidenavn", men det er helt vanlig her at artikkelnavnene skiller seg fra ordene som er satt i fet tekst. Eksempler: Widerøe Norge FN. Jeg er også nysgjerrig på om du mener at også aviser, bøker, filmer og TV-serier skal få anførselstegn, eller gjelder det kun skip? --Duffman 12. jan 2005 kl.13:27 (UTC)

Boktitler settes ikke i anførselstegn, men i kursiv. Wolfram 12. jan 2005 kl.14:49 (UTC)

Blir vel vanskelig å få til det i artikkelnavnet... --Duffman 12. jan 2005 kl.15:11 (UTC)

Eventuelle programmeringsfeil bør ikke tillegges noen vekt i diskusjonen om hvorvidt artikler skal ha anførselstegn, ettersom vi må anta at dette er midlertidige problemer som blir løst. Så vidt jeg kan se fra andre Wikipediaer er det ingen som har anførselstegn i oppslagsord. Derimot hender det oppslagsord står med anførselstegn i artikkelen. Se f.eks. da:Titanic. –Peter J. Acklam 12. jan 2005 kl.15:26 (UTC)

Norsk har en tradisjon for å skrive skipsnavn i anførselstegn, men jeg ser at norske leksika såvel som den engelske utgaven bruker kursiv også her. Kanskje dette er en bedre og lettere løsning, slik at man unngår misforståelser mellom f.eks. stedsnavn og skip, personer og skips osv.? Når jeg skrev sidenavn, mente jeg også her artikkelnavn; jeg mener at det estetisk tar seg bedre ut hvis overskriften på siden sammenfaller med ingressens innledning. I de tilfeller der dette er praktisk mulig bør dette være så likt som mulig. Jeg synes et kortord eller forkortelse er greit, men ikke perfekt. jakro64 13. jan 2005 kl.09:49 (UTC)

Skipsnavn i kursiv er feil på norsk. Store Norske, som er det eneste moderne almenne leksikonet av en viss størrelse på norsk, bruker da anførselstegn (hvertfall i den trykkede utgaven). Hva som gjøres på en: er jo ikke relevant da en: er et annet språk med andre tegnsetningsregler m.v. på mange områder. Jeg stemmer for å skrive navnene i anførselstegn inne i artiklene, men om nødvendig uten i titlene. Den sistnevnte løsningen er antagelig også best med hensyn til artiklenes plassering i søkemotorer. Wolfram 13. jan 2005 kl.11:28 (UTC)

Skip - kursiv eller anførselstegn? - jeg har laget noen artikler om krigsskip og trodde at praksis her var å bruke kursiv, hva er det som gjør skip så spesielle at de må ha anførselstegn? Situasjonen nå er at det er full forvirring i bruken av kursiv/anførsel i de fleste temaområdene, og jeg foreslår at vi har en fast regel for alle tema - helst kursiv. --Svart 28. sep 2005 kl.09:56 (UTC)

Streker

Etter det jeg har forstått brukes sitatstrek (–) til sitat, mens den lengre — — — er en tankestrek, og kan brukes som jeg har gjort nå. Er det noen eksperter som kan kommentere dette?

Marstr2 4. okt 2005 kl.21:02 (UTC)

Er ingen ekspert, men jeg har aldri sett — brukt på norsk annet enn i Bobsey-barna-bøker fra mine foreldres barndom. Jon Harald Søby 4. okt 2005 kl.21:39 (UTC)

Svaret står jo i stilmanualen (her) og lyder: Norsk (og ellers europeisk) tankestrek er n-dash («–»), mens m-dash («—») ikke er i bruk i det hele tatt. Sitering skjer med anførselstegn («»). Hanno 6. okt 2005 kl.10:28 (UTC)

Hanno, det er nettopp den setningen jeg stiller spørsmålstegn ved! :) Martin Strand 6. okt 2005 kl.17:58 (UTC)

Ok, Marstr2, da beklager jeg!!! Men konklusjonen blir den samme. Ifølge Språkrådet er det n-dash som er den norske tankestreken (offisielt). Og rent praktisk har jeg aldri sett m-dash i bruk i noe annet språk enn amerikansk engelsk. Hanno 6. okt 2005 kl.18:51 (UTC)

Her tror jeg det er noen misforståelser ut og går... I norsk har vi både tankestrek og bindestrek, og de blir faktisk begge brukt i alt fra aviser til romaner. Jeg anbefaler alle å besøke disse oppklarende sidene hos Språkrådet: Tankestrek og Bindestrek. Denne seksjonen trenger åpenbart redigering, mer en det jeg kan gjøre i denne omgang. Josi 10. mai 2006 kl.14:57 (UTC)

Hvor ligger misforståelsen? Selvfølgelig brukes både bindestreker og tankestreker. Aviser er en dårlig rettesnor siden de ofte bruker bindestrek der det skal være tankestrek (og til og med motsatt). Men når tankestrek brukes, så skal den være «–» og ikke «—». Det handlet den ovenstående utvekslingen om. Hanno 23. mai 2006 kl.20:50 (UTC)

Jo på norsk brukes både «–» og «—». Når tankestrek brukes må man bruke «—» som er lengre enn bindestrek. Nok en gang: sjekk ut de to lenkene ja la ut over. Etter min mening bør denne setningen altså endres: "Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –." Josi

Dette gjelder også det siste punktet i "Norsk kontra engelsk". Her står det: "På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), mens på norsk og britisk engelsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter)." Dette er feil. På norsk bruker vi både kort strek (bindestrek) og lang strek (tankestrek). Ved bruk av tankestrek skal man ha luft eller ikke luft rundt tankestreken ut fra sammenhengen. Disse reglene kan være litt kompliserte, men ikke verre enn at man med litt etterretting av artiklene kan følge disse. Kanskje det enkleste er å henvise til Språkrådets meget lettfattelige forklaringer? Josi 10. jun 2006 kl.14:51 (UTC)

Bindestrek: «-», tankestrek: «–», lang tankestrek (ikke i bruk i norsk): «—». Språkrådet-sida du henviser til bruker «–», ikke «—». Jon Harald Søby 10. jun 2006 kl.14:52 (UTC)

Jeg har endret stilmanualen slik at den sammenfaller med Språkrådets råd når det gjelder bruk av tankestrek: «Tankestrek brukes for å angi ytterpunkter i tid og rom, tallområder og forhold mellom motpoler, partnere o.l. Streken svarer i slike tilfeller til fra ... til, mellom ... og. Her skal det ikke stå mellomrom på hver side av tankestreken.» http://sprakrad.no/Raad/Skriveregler_og_grammatikk/Tankestrek/.  M14 28. feb 2007 kl. 23:03 (CET)

Navn på militære avdelinger

Burde militære avdelingsnavn stå i noen bestemt stil? Harald Hansen 29. okt 2005 kl.15:47 (UTC)

Hmm, vi må ivertfall gjøre noe konkret med forskjellige divisjons og arménavn, den 8 armé kan jo foreksempel vise til så mangt, både tysk, britisk, russisk og amerikansk. Profoss 29. okt 2005 kl.17:28 (UTC)

Vi har allerede den britiske 8. armé. Det er vel bare å følge på? Jeg ser i Norsk Forsvarshistorie at avdelingsnavnene skrives rett frem 2. divisjon, 6. divisjon osv. www.mil.no skriver avdelingsnavn som ikke begynner med et siffer med stor forbokstav: Infanteribataljon nr. 2. Avdelinger med bokstav-"nummerering" skrives med stor bokstav: Kompani B. Harald Hansen 29. okt 2005 kl.20:21 (UTC)

Punktumtusenskilletegn

I stilmanualen står det at åpenrom skal brukes som tusenskilletegn (f.eks. 100 000). På norsk er det også vanlig å bruke punktum som tusenskilletegn (f.eks. 100.000). Er denne skrivemåten godtatt på norsk Wikipedia? Uansett konklusjon bør vel dette presiseres i stilmanualen.... mvh Janas 22. des 2005 kl.10:41 (UTC)

Det skal ikke være punktum noe sted: [1]. --–Duffman 22. des 2005 kl.10:42 (UTC)

OK. Takk for kjapt og greit svar. Dersom ingen protesterer vil jeg legge inn en setning om dette i stilmanualen. Punktum er såpass mye brukt av ulike aviser at det kan være greit å klargjøre dette. Janas 22. des 2005 kl.11:01 (UTC)

Det kan bemerkes at det i finansnæringen alltid benyttes punktum som tusenskilletegn, samt at diverse aviser (bl.a. Dagens Næringsliv) benytter dette. Bankenes begrunnelse er at man skal holde tallene sammen, og avisene bruker begrunnelsen er at man da slipper å kode «non breaking space»(!). 213.161.240.164 28. Dec 2005 kl.14:04 (UTC)

Lesbarheten blir mye bedre med punktum. Økt lesbarhet gjør dessuten artiklene mer tilgjengelig. --KEBman 7. jul 2006 kl.13:18 (UTC)

Kursiv, anførselstegn eller ingenting på tidsskrifter, magasiner og aviser?

Dagbladet er satt i anførselstegn, VG er satt i kursiv, mens Aftenposten er uten formatering. Hva er korrekt? Stilmanualen, under «Anførselstegn» sier:

• «Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv).»
• «Navn på faste publikasjoner (aviser m.v.)»

Dette er vel noe selvmotsigende?

Under «Norsk kontra engelsk» står det dessuten følgende: «På engelsk settes avistitler i kursiv, men på norsk brukes anførselstegn.»

Jeg antar da at man skal benytte anførselstegn? Er det riktig? Kan noen i så fall rydde litt opp i Stilmanualen slik at det kommer godt nok frem? Sist, er praksis den samme for magasiner og andre tidsskrifter den samme som for aviser? JonasRH 20. jan 2006 kl.11:46 (UTC)

Jeg snublet akkurat over denne selv, da jeg rettet opp noe i LEGO til det jeg trodde var riktig. Kan "noen" fikse dette? Harald Hansen 2. feb 2006 kl.08:41 (UTC)

Jeg beklager, fordi «bumping» er i utgangspunktet fælt. Jeg har ikke en gang noe å tilføre. Jeg anser likevel dette som såpass viktig siden «kaoset» bare vokser jo lenger vi venter med å rydde opp i våres svært paradoksale regelsett. Hvem var det som utformet disse retningslinjene? Kan vi ikke spørre gjeldende?  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 15. feb 2006 kl.16:11 (UTC)

Stemmer. Det var en selvmotsigelse i stilmanualen. Aviser ble diskutert for en stund siden (jeg husker ikke hvor, antakelig Tinget) med det resultat at kursiv ble ansett som det riktige. Åpenbart ble ikke stilmanualen rettet opp tilsvarende. Hanno 15. feb 2006 kl.21:49 (UTC)

Ifølge Christer Hellmarks Håndbok i typografi skal tidsskrifter settes i anførselstegn. Etter hva jeg har sett er det normalt verken å bruke anførselstegn eller kursiv. Jeg vet at det har blitt argumentert for kursiv, men jeg har tilgode å se noen kilder eller referanser til at dette skal være riktig. –Peter J. Acklam 19. feb 2006 kl.15:47 (UTC)

Det var da riktig «trist» ettersom jeg allerede har forandret formateringen i noen avisartikler til kursiv. Dette bør vi få klarhet i! Hvis jeg får tid i morgen skal jeg stikke innom biblioteket på jakt etter typografibøker.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.15:51 (UTC)

Anførselstegn rundt... fiktive elementer..?

Jeg ser i en rekke artikler, bl.a. nå nettopp Den lengste reisen, at det brukes mye anførselstegn, typisk i handlingsreferatet. Det går ofte litt utydelig frem rundt hva anførselstegnene settes, men jeg resonnerte meg hurtig frem til at det måtte være rundt fiktive elementer. Er det riktig? Jeg finner ikke bakgrunn for at det skal gjøres i Stilmanualen, men det er ganske utbredt likevel. Vi trenger en klar standard for slike ting!  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.14:54 (UTC)

Det er iallefall utbredt, og ikke så rent ulogisk heller, om man tenker seg litt om. Om jeg er helt enig i bruken skal jeg la være ukommentert, men slik det er i dag er det vel brukt anførselstegn i de fleste artikler. Jeg tror man i en liten minidiskusjon en gang kom fram til at hvis artikkelen begynner med ... er en figur i bok/filmserien Ringenes Herre osv, så trenger man ikke anførselstegn rundt de fiktive elementene. Hvis artikkelen derimot omhandler en film eller et annet reelt produkt, så skal det være anførselstegn... Dette går vel ikek klart fram av stilmanualer og slikt, men noen kunne kanskje ta på seg oppgaven med å innføre det som er korrekt (uten at jeg vet hva som er korrekt)? OPus- (Disk.|Bidrag) 18. feb 2006 kl.14:58 (UTC)

Enig med Opus. Hovedpoenget må være at det går klart og tydelig frem at det er snakk om fiksjon. Da er det vanlig å bruke anførselstegn, men det er mulig det finnes andre (bedre?) måter å gjøre det på. --–Duffman 18. feb 2006 kl.15:00 (UTC)

Aha, det høres ut som en grei linje for min del, at anførselstegn er nødvendig så lenge artikkelen omhandler noe reelt. Jeg spurte om det samme på IRC en gang, og da ble jeg fortalt at «det er vel ikke nødvendig så lenge det går tydelig frem at det er snakk om et fiktivt element». Vel, nei, kanskje ikke, men jeg tror det vil bli et ustyrlig kaos hvis alle skal tolke slike linjer (jeg tror faktisk vi har et kaos nå). Vi må ha noe konkret, og vi har vel kanskje det. Hvis regelen er som OPus sier, så foreslår jeg at noen inkluderer den i Stilmanualen snarest. På forhånd takk. :-)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.15:08 (UTC)

Nå har jeg brukt anførselstegn på noe som kanskje minner om riktig måte i artiklene Den mørke materien (mye arbeid) og The Elder Scrolls III: Morrowind. Da jeg «rettet opp» i artikkelen om Den mørke materien begynte jeg å lure mer spesifikt på hva jeg skulle sette i anførselstegn. Ta f.eks. en «daimon», en fantasiskapning fra Den mørke materien-universet. Begrepet brukes utallige ganger. Når skal det settes i anførselstegn? Hver gang? Nei, takk. Jeg begynte også å lure på hvor grensen til fiksjon gikk. Store deler av handlingen i trilogien foregår på Svalbard, men nå fremkommer jo øyen på en helt annen måte enn i virkeligheten, ettersom den er sterkt modifisert. I tillegg har jeg, som dere ser, satt alle fiktive egennavn i anførselstegn. Men blir det ikke for overflødig? Ta f.eks.: « ved hjelp av «lord Asriel»s «gallivespere» «lady Salmakia» og «Chevalier Tialys» ».

Kommentarer ønsket. Og jeg står fortsatt på at vi burde utarbeide noen nokså entydige retningslinjer for hvordan anførselstegn skal anvendes i forhold til fiktive elementer.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 18. feb 2006 kl.17:15 (UTC)

Jeg er enig i at en diskusjon bør fremkomme, og at det i en del artikler nok blir vanvittig mange anførselstegn (det var av den grunn jeg reagerte så sterkt da jeg først ble gjort oppmerksom på «reglene»). Det er nok en litt vanskelig diskusjon dette, og jeg skal være den første til å si at jeg egentlig ikke har peiling på hvordan det best kan gjøres (for ikke å snakke om hvordan det blir mest korrekt). OPus- (Disk.|Bidrag) 18. feb 2006 kl.17:18 (UTC)

Jeg syns det blir for mye av det gode. Den mørke materien blir nesten komisk på grunn av tegnene. På bakgrunn av dette velger jeg å spørre om det er nødvendig å bruke anførselstegn i det hele tatt når det gjelder fiktive personer og verdener? --Torstein 19. feb 2006 kl.12:51 (UTC)

Jeg sitter med de samme tankene. Likevel synes jeg anførselstegn fungerer greit i mange artikler, og jeg er som sagt for at vi utarbeider en klar standard for hvordan dette skal gjøres. Men så lenge standarden byr noen artikler på problemer, synes jeg vi bør betrakte nødvendigheten av anførselstegnene der de faktisk ikke skader artikkelen. Jeg tror svært få lesere vil ha problemer med å skille fiksjon fra virkelighet i en godt skrevet artikkel, selv om fiktive elementer ikke er markert med anførselstegn. Likevel, det er et leksikon, og man bør egentlig unngå gambling. Men de bruker ikke noe på engelsk Wikipedia, gjør de vel?

Vi lærte noe i norsken forleden, om det å skrive referater. Jeg lurer på om læreren kalte det referatmarkører (eller noe slik), altså innskudd i teksten som påminnet leseren om at det var snakk om et referat og ingenting annet. Ta f.eks. «i boken møter vi...», «hovedpersonen...», og så videre. Det er kanskje ikke idiotsikkert, men det kan søren ikke være langt unna. :)  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.13:16 (UTC)

Jeg forholder meg til stilmanualen når jeg bruker anførselstegn. - Helga 19. feb 2006 kl.14:33 (UTC)

Mamma har alltid sagt at jeg er blind. På bakgrunn av hvilket punkt setter du karakterer fra filmer o.l. i anførselstegn?  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 19. feb 2006 kl.14:40 (UTC)

Hellu igjen. Jeg har tatt denne diskusjonen før - se diskusjonssiden til OPus for hvordan den endte der. - Helga 25. feb 2006 kl.15:58 (UTC)

Roller

Her er en sak jeg ikke har funnet svar på i Stilmanualen (tilgi meg om jeg har vært blind...)

Det gjelder bruk av anførselstegn/kursiv i roller (som i filmroller).

Eksempel: Hva er riktig her:

1. Bruce Willis som John McClane i Die Hard.
2. Bruce Willis som John McClane i Die Hard.
3. Bruce Willis som «John McClane» i Die Hard.

Jeg har tolket det slik at 3) er den riktige (og har faktisk «rettet» flere 2-ere til 3), men er usikker på dette. Skal det for øvrig skilles på om rollen er et fullt navn (John McClane) eller om rollen gjelder bare et fornavn/kunstnavn (Nemo, Supermann). Her bør vi vel ha en standard som fortjener ei linje i Stilmanualen? Grindstein 31. mai 2006 kl.09:17 (UTC)

Enig, 3) er riktig, og dette bør stå i stilmanualen. -- Duffman, 31. mai 2006 kl.09:46 (UTC)

Dette har jo å gjøre med diskusjonen ovenfor, som (sørgelig nok) aldri fikk et klart utfall. Det er snakk om ting som ikke er reelle, som tilhører en fiktiv verden. Filmkarakterer er en av mange slike ting. På engelsk Wikipedia nøyer de seg med å markere slike ting klart språklig, og etter å ha prøvd meg litt frem, har jeg funnet ut at i mange tilfeller blir bruken av anførselstegn så utstrakt at det går drastisk utover lesbarheten (sammenlikne disse: [2] (med anførselstegn) og [3] (uten)). Som sagt synes jeg vi bør lage en slags regel for dette, litt etter hva som er grammatisk korrekt og litt etter hva som faktisk tjener en artikkel. I artikler om bøker og filmer kan det bli litt ekstremt noen ganger, synes jeg.  – Jonas Riise Hamre (Diskusjon|Bidrag|E-post) 31. mai 2006 kl.10:15 (UTC)

Navnekonflikt (disambiguation)

Det burde stå noe i redigerings- eller stilmanualen om hvordan man løser navnekonflikter (disambiguation of names). For hvordan gjør man dette? Hvis jeg jobber med Hans Kåre Johansen, maler, mens det allerede finnes en artikkel på Hans Kåre Johansen, forfatter, da sliter jeg litt. Kan jo ikke slette forfattere til fordel for maleren, og omvendt. --KEBman 7. jul 2006 kl.13:14 (UTC)

Skal forkortelser skrives ut eller ikke

Det står at man skal unngå forkortelser (Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.), men man bør vel understreke at etablerte forkortelser som f.eks., dvs. og lignende bør benyttes? Jeg mener å huske at en representant fra Spårkrådet ropte et varsko med hensyn til Word-programmets tendens til å skrive forkortelsene helt ut. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Knutatle (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er ingen grunn til ikke å skrive forkortelser helt ut. Vi har ikke plassmangel her. Cnyborg 18. okt 2006 kl. 15:30 (UTC)

Jeg syns det er en grunn til ikke å skrive vanlige forkortelser helt ut: De hemmer leseflyten. «F.eks.», «bl.a.», «osv.» og «dvs.» er såpass etablerte at ingen stusser over dem. Samtidig blir setningene ganske mye lengre (og delvis rett og slett tunge å lese) hvis man skriver dem ut. Syns nå jeg. Men når saken først kommer opp, vil jeg gjerne gi min støtte til «ikke skriv ut alt sammen til enhver pris»-bevegelsen. Hanno 3. nov 2006 kl. 16:47 (UTC)

Enig med Hanno. Forkortelser som det ikke er vanlig å skrive helt ut, av typen «bl.a.» og «f.eks.», er det ikke nødvendig å skrive helt ut. Forkortelser av typen «mht.» og «pga.» bør helst ikke forekomme, fordi det er et slurvete språk som man ikke bruker i et leksikon. Kph 3. nov 2006 kl. 19:41 (UTC)

Bare delvis enig. «Pga.» er en vanlig forkortelse i norsk, men «pga. at» eller «på grunn av at» kan vel som regel erstattes med «fordi». «mht.» eller «med hensyn til» er ofte unødvendig (akkurat som «når det gjelder», «når det kommer til» og tilsvarende), f.eks.:

«Med hensyn til»/«når det gjelder» Gunnhild Raudfjellsdottir, så var hun litt → Gunnhild Raudfjellsdottir var litt... Pål Jensen (diskusjon) 15. feb. 2016 kl. 07:50 (CET)

Helt enig med Hanno. Forkortelser er selvfølgelig bare ett av mange virkemidler for å unngå unødig langtekkelige artikler. Men det er viktig å spare plass og ikke skrive unødig langt: På den måten nedlastes artiklene raskere når nettforbindelsen er treg (ikke alle har høyhastighetsnett), og en får bedre oversikt over en artikkel og kan konsentrere seg mer om innholdet når en ikke trenger å bla så mye opp og ned på skjermen. Dette bedrer lesbarheten.

       Jeg finner heller ikke noe på www.sprakradet.no om at forkortelser skal unngås. I heftet Godt språk i UDI derimot dette: «Vanligere forkortelser kan du bruke av og til, særlig de som nesten er mer ukjente når de skrives helt ut, slik som og så videre og jamfør. I tabeller er det også greit å bruke forkortelser. Men ikke overdriv, en tekst full av forkortelser er vanskelig å lese.» Og jeg innrømmer gjerne at det er lett å overdrive – f.eks. å bruke f.eks. eller osv. også når det ikke er et eksempel – men det samme gjelder om en skriver disse uttrykkene fullt ut.

Forkortelser og andre kortformer er en logisk utvikling av språket vårt. Vi sier fly, ikke Flyve-Maskine; fargelaser (eller fargelaserskriver), ikke «Light Amplification-osv.-skriver med farger». Drammen ligger i Buskerud, ikke i «Episcoposrydningen». Og det er nok også derfor jeg ikke ble døpt Paulus Jochannanssonr eller noe slikt. Pål Jensen (diskusjon) 13. okt 2012 kl. 10:25 (CEST)

Fant endelig en brukbar kilde som støtter dette i en publikasjon fra Språkrådet. Denne legger jeg også inn i Forkortelse og Typografi. Theta 17. jan 2009 kl. 22:59 (CET)

Referanser

Ingress

Mulig dette allerede er tatt opp, men jeg kunne ikke finne det (og dermed burde det jo gjøres mer tilgjengelig). Alle artikler over en viss lengde bør ha et første avsnitt som er en ingress, altså et kort sammendrag/presentasjon av hva artikkelen dreier seg om og en hjelp til for den som slår opp til å navigere enkelt ved hjelp av innholdsfortegnelsen som (automatisk) følger. Dette burde etter min mening være eget punkt i stilmanualen. FinnR 12. mar 2007 kl. 13:36 (CET)

Byline

Jeg ser at Kph prøver å trumfe igjennom at byline ikke skal brukes, på tross av relativt klar konsensus.([4]) Dette er selvsagt skuffende at en administrator gjør slikt, da WP:A sier at administratorer skal «følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem)». At Kph selv er imot er ingen grunn for tilbakestilling. Jeg skal ikke gå inn i en redigeringskrig, men jeg forventer at andre brukere endrer stilmanualen tilbake igjen. Kjetil r 8. mai 2007 kl. 02:23 (CEST)

Her er det vel helt andre som forsøker å trumfe gjennom ting. På Wikipedia bruker vi konsensus, spesielt når det gjelder regler som legger restriksjoner på andre brukere. Det er simpelthen en usannhet at jeg «prøver å trumfe igjennom at byline ikke skal brukes», den som vil bruke byline må gjerne gjøre det, noe jeg også sa i diskusjonen. Men jeg, og andre brukere (som du ser på din diskusjonsside) er ikke enige i at du skal bestemme hvordan vi skal bruke bilder med henvisning til en ikke-eksisterende avstemning. Jeg vil si at den praksis som gjelder på samtlige prosjekter veier tyngre enn tilfeldige uttalelser fra rundt fem brukere i en diskusjon, og særlig når det ikke ble oppnådd noen konsensus. Kph 8. mai 2007 kl. 02:27 (CEST)

Javel? Konsensus var relativt klar. De alle fleste var enige. Selvsagt skal slikt inn i stilmanualen, slik at alle artikler får et uniformt preg. Det er forresten morsomt at du innleder med «på Wikipedia bruker vi konsensus», men senere henviser til en «ikke-eksisterende avstemning». «Samtlige prosjekter veier tyngre enn 'tilfeldige uttalelser'»? Hva hendte med begrepet «prosjektenes autonomi» som du liker i andre sammenhenger? Det er relativt klart at du prøver å stoppe konsensus i en sak du personlig ikke er enig i her. Dette passer seg ikke for en administrator. Kjetil r 8. mai 2007 kl. 02:32 (CEST)

Vil dere begge vennligst ta kvelden nå, og heller gå videre etter en natts søvn? Noorse 8. mai 2007 kl. 02:34 (CEST)

Greit nok, gjerne for meg. Kjetil r 8. mai 2007 kl. 02:38 (CEST)

Hvis vi ikke skal bruke byline så faller alle bilder lisensiert cc-by bort. Vi kan gjerne si at vi gjør bruk av attribution valgfritt, men da kan vi ikke bruke bilder som krever dette. Dette synes jeg er uheldig, og hvis vi skal gjøre dette så er det såpass dramatisk at jeg mener vi må ta en full avstemming om saken. — Jeblad 8. mai 2007 kl. 02:42 (CEST)

Hvorfor faller de bort bare på no: og ikke på en:, de: og alle de andre utgavene? På Wikipedia har vi et eget opplegg for hvor vi viser billedinformasjon, på samme måte som historikksiden. Det går heller ikke på å ikke bruke byline i det hele tatt, men på hvorvidt det er grunnlag for å tvinge andre brukere som ikke ønsker det til å alltid bruke dette, f.eks. bruke det som argument mot kandidatartikler. Da er ikke 5 for og 3 mot nok, når man ser det i lys av norsk Wikipedias praksis de siste årene og alle de andre utgavenes praksis. Det blir et for tynt grunnlag til å legge restriksjoner på andre brukere og det er såvisst ingen konsensus. Denne problematikken bør man heller løse på internasjonalt nivå og få til en uniform praksis for alle prosjektene. Hvis byline skal brukes vil det være naturlig å legge det inn i programvaren, slik at man skriver noe slikt som [[Bilde:Bilde.jpg|thumb|Billedtekst|Byline]]. Kph 8. mai 2007 kl. 02:50 (CEST)

Denne diskusjonen her på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual går ikke på hva som er begrunnelsen for å bruke byline, eller hvordan dette rent teknisk kan/bør gjøres, men heller på at en administrator overkjører den relativt klare (men sant nok ikke krystallklare) konsensusen. Kjetil r 8. mai 2007 kl. 03:00 (CEST)

Nei, den går på at du overkjører andre brukere og ikke respekterer at vi tar avgjørelser som legger restriksjoner på andre ved konsensus. Du kan gjøre hva du vil så lenge du ikke plager andre som det heter i Kardemommeloven, men du kan ikke egenrådig bestemme hva andre skal gjøre. Jeg anser denne diskusjonen som avsluttet for eget vedkommende. Kph 8. mai 2007 kl. 03:02 (CEST)

Jeg overkjører neppe andre brukere ved å ta dette med byline inn i stilmanualen, siden dette var på bakgrunn av konsensus. Man kan neppe hevde at det er jeg som «egenrådig bestemmer hva andre skal gjøre», det er vel heller du som motarbeider konsensus i denne saken fordi du selv er skeptisk til ideen om kreditering i byline.

Jeg kan altså tilbakestille til versjonen som har vært siden 22. april siden du ikke vil diskutere saken (og egentlig ikke har noen argumenter)? Kjetil r 8. mai 2007 kl. 03:07 (CEST)

Det er rett og slett ikke mulig å forholde seg til noen som viser så liten respekt for prosessene på Wikipedia og for andre brukere. Diskusjon med en som ikke ønsker å delta i en saklig diskusjon eller presenterer reelle argumenter, bare gjentar en oppdiktet historie om en ikke-eksisterende konsensus, og som ikke avholder seg fra å forvrenge og snu det andre har sagt på hodet, er meningsløst. Dette er ikke noe jeg orker å bruke tiden på. Bruk av byline eller ikke er en fillesak, og ikke noe jeg er sterkt for eller sterkt imot, noe jeg gjentatte ganger har understreket. Det jeg reagerer på er din manglende respekt for konsensusprinsippet, og du burde tatt hintet da det ble tatt opp med deg av en annen bruker på din diskusjonsside. Det er tydelig at folk med en annen mening enn deg ikke teller i dine øyne, som du også demonstrerte gjennom regelstridig sletting av et bilde som var vedtatt beholdt etter slettingsreglene, der en rekke brukere (Gobiman m.fl.) hadde presentert gode argumenter for å beholde. Meget forstemmende. Kph 8. mai 2007 kl. 03:56 (CEST)

Nå blander du kortene her. Konsensusen for bruk av byline var der, noe annet blir helt feil å si. Jeg har oppsummert på diskusjonssiden min hvem som var for og hvem som var mot, så jeg har definitivt kommet med saklige og reelle argumenter. Dette faller klart innenfor definisjonen av konsensus. Det er nok heller du som i denne saken ikke respekterer konsensusprinsippet.

Det er neppe noen vits i å si at jeg «burde tatt hintet» med den meldingen på diskusjonssiden min. Prøv heller og argumenter sakelig for hvordan det er feil at kandidater til utmerkede artikler skal følge kravene i stilmanualen.

Det er åpenbart feil at slettingen av bildet du sikter til er regelstridig. Se Resolution:Licensing policy. Bilder skal ha en fri lisens, eller brukes under en EDP (noe vi ikke har). Man kan umulig hevde at det å sende en videotape til politiet er det samme som å slippe den under en fri lisens som definert av Wikimedia Foundation. Dette trodde jeg vi hadde diskutert ferdig, lisenspolitikken til Wikimedia gjelder selv om du er uenig i den.

Uttrykket «det er tydelig at folk med en annen mening enn deg ikke teller i dine øyne» er et personangrep, noe som ikke er tillatt på Wikipedia. Kjetil r 8. mai 2007 kl. 06:39 (CEST)

Jeg klarte ikke å komme inn i den tidligere diskusjonen om dette på Tinget; jeg var i London da den begynte, og hadde så mye å ta igjen da jeg kom hjem at jeg ikke kom over alt. Kanskje kan det være greit nå, fordi jeg leser diskusjonen med friske øyne. Når jeg nå leser den har jeg litt problemer med å finne ut hva konsensus er, eller om det er noe konsensus. Det kommer et punkt hvor det virker som om det er rimelig enighet, og da var det rådende forslaget at det skulle være kreditering på bilder hvor opphavspersonen uttrykkelig ber om det, men at det ikke var nødvendig på alle bilder. Så skjener diskusjonen ut i flere retninger, hvor det er umulig for meg å finne noen som helst konsensus. At det skulle være nødvendig på alle bilder i henhold til Bern-konvensjonen er en tolkning jeg ikke enig i, den spesifiserer bare at det skal være kreditering, ikke hvordan, og praksis har alltid vært at kreditering ikke trenger å være på bildesiden. Det at andre kopierer innhold anser jeg også for å være irrelevant i forhold til byline; f.eks. er ikke en CC-BY-SA-lisens oppfylt ved at man nevner fotografen, man må også fortelle at at den er lisensiert under den spesifikke lisensen slik SA-delen av lisensen krever. Skulle vi legge opp til at ingen gjør feil når de kopierer må vi ta med hele lisensen og kilden for den på alle bilder, hvilket selvsagt ikke er mulig å gjøre – de som kopierer må ta ansvar for det de gjør samme hva vi gjør. Altså, oppsummeringsvis er det eneste jeg kan finne tilnærmet konsensus for at vi bruker byline der opphavspersonen krever det spesifikt, og at det ellers ikke er noe krav om å legge det inn. Cnyborg 8. mai 2007 kl. 23:18 (CEST)

Det var vel to hovedargumenter som ble brukt for byline. Jeblad mente at det var et krav for å oppfylle krediteringen i CC-BY, mens jeg ser på det som et middel for å gjøre gjenbruk enklere og for å gjøre det lettere å få folk til å gi frie lisenser til bildene (de får bedre eksponering). Jeg er ikke enig med Jeblad i at dette er et krav i lisensen eller i Bern-konvensjonen.

Nå er denne diskusjonen relativt fastlåst for øyeblikket, så kanskje vi kan prøve å komme til et kompromiss angående formuleringen i Stilmanualen? Hva med:

Om bildesiden på Commons oppgir fullt navn på fotografen skal man kreditere i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten. I andre tilfeller skal man ikke kreditere i byline.

Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Wikipedia.

Med en slik formulering slipper man problematikk med at folk blir unødvendig eksponert uten at de ønsker det selv. Samtidig får man effekten med ekstra eksponering av eksterne fotografer (og interne som selv ønsker det). Høres dette ut som noe alle kan leve med? Kjetil r 9. mai 2007 kl. 01:42 (CEST)

Hvis 'skal' endres til 'bør' er jeg med på det (når jeg oversetter artikler fra engelsk, tysk og andre språk hvor dette ikke brukes er ikke det noe jeg vil bruke ekstra tid på å sjekke opp, men om noen andre som føler sterkt for det vil sette det inn er det greit). Jeg forutsetter at det bare er snakk om bilder der navnet står på bildesiden og det av lisensen fremgår at kreditering er ønsket. At personens navn er oppgitt på brukersiden eller andre steder på Wikipedia er ikke nok, og PD-bilder (som mine) er PD av en grunn. Kph 9. mai 2007 kl. 01:49 (CEST)

Ja, jeg mente nå kun tilfeller der fult navn står på bildesiden (tilfeller som cnyborg som skriver «Foto:Cnyborg» på bildesiden og fullt navn på brukersiden vil da ikke omfattes av kreditering i byline). Vi kan også gjerne spesifisere at PD-self utelates (man har noen få tilfeller der folk setter PD-self men sier at de vil sette pris på kreditering, men slike unntakstilfeller kan man løse med sunn fornuft de ytterst få gangene man treffer på dem). Det er også greit nok at «skal» endres til «bør». Kjetil r 9. mai 2007 kl. 01:57 (CEST)

Jeg kan ikke se at det er nødvendig såfremt ikke brukeren spesifikt ber om å bli kreditert i nærheten av bildet. Jeg skriver fullt navn på bildesiden (på noen eldre opplastinger står det bare Cnyborg), men har aldri ønsket kreditering på Wikipedia fordi jeg synes det er noe som helst bør unngås, og jeg er rimelig trygg på at de fleste brukere som kommer til Commons via aktivitet på Wikipedia ikke har forventet noen byline (og gjør de det skriver de det). Cnyborg 9. mai 2007 kl. 15:03 (CEST)

Jeg synes det er bra at det er bevegelse her. Jeg tror at Chris og Kjetil kan bli enige om en løsning som ivaretar de fleste hensyn, og håper at de kan påta seg jobber med å file på formuleringen. Mvh --MHaugen 10. mai 2007 kl. 09:18 (CEST)

Kreditering er et skal-krav med cc-by-sa, mens det ikke er absolutt krav med gfdl. — Jeblad 10. mai 2007 kl. 09:25 (CEST)

Kreditering er ikke nødvendigvis det samme som byline. ZorroIII 10. mai 2007 kl. 09:51 (CEST)

Leksikonverdighet

Det er oppstått en situasjon hvor det er reist tvil om korrektheten til de notabilitetskriteriene som har blitt definert over tid. Hva skal definere om en person er kjent, en riksdekkende avis, en regionavis, eller en lokalavis? Hvor mye omtale må til for at en person kan vurderes som kjent? Hvilke bransjeorganisasjoner vil være førende for å kunne angi notabilitet?

I stilmanualen for band ble det brukt en formulering «En publikasjon på NRK Urort eller Uhort er derfor ikke alene tilstrekkelig for at bandet kan listes i Wikipedia, det må finnes en omtale på minst ett annet sted. Indikative nettsteder med anmeldelser og artistlister er Dagbladets musikksider (artistliste), Bergens tidendes musikkanmeldelser, Aftenpostens musikksider og VGs musikksider. Det finnes også en del mindre websteder som er mer spesifikke for smale band og som kan være mer indikative for disse.» Noe av bakgrunnen for de runde formuleringene er at det er svært vanskelig å definere entydige regler. En oppsetting ved et regionteater vil vanligvis ikke omtales i en riksavis, en plateutgivelse av en smalt band vil heller ikke få en slik omtale. For å unngå dette problemet så ble kravene i stilmanualen formulert nokså diffust. Problemet som oppstår er når dette blir tolket som om kun riksaviser kan gi en person leksikonverdighet, og spesielt når dette defineres som søkbart på nettet. Artikler i nettaviser blir fjernet etter en tid, og alt etter noen måneder, noen ganger bare etter noen uker, begynner stoff å forsvinne.

Tidligere har vanskelige grenseganger for musikk vært om singler skal sammenlignes med album, om opplagstall skal vurderes (disse er generelt ikke tilgjengelige), om sjangerspesifikke publikasjoner kan brukes for å vurdere leksikonverdighet osv. For musikk som er knyttet til publisering så er jo dette en morsom debatt. Når musikken ikke lengre knyttes til en publisering men til nedlastet musikk så blir kriteriene svært vanskelige å følge.

Det finnes kulturformer som ikke er knytte til en publisering og som gis liten spalteplass i riksdekkende media. Diskusjonen oppstod i forbindelse med utøvere ved teaterstykker hos Nordland teater, men det er ikke disse som er mest aktuelle. Det som er svært vanskelig å definere er utøvere av kunstarter som ikke omtales i riksmedia. Hvordan definerer vi leksikonverdighet for en ballettdanser, eller en utøver av folkedans? Hva med spelemenn? Ballett er interessant for det finnes en del meget gode utøvere, fant Ingrid Lorentzen og Jo Strømgren, men kategorien Kategori:Ballettdansere er tilnærmet tom. Av folkedansere fant jeg en, Arne M. Sølvberg. Derimot er det opptil flere fra gruppa Atomic B-Boys, fra Dansefeber og en del dansere fra 20 og 30 åra.

Jeg mistenker at følgende forhold er førende for hva som omtales; «min kultur er riktig, andres er feil», «det jeg ser på TV er viktig», «har jeg ikke hørt om det så finnes det ikke», osv. — Jeblad 15. aug 2007 kl. 18:27 (CEST)

Lenker til årstall

Det er en svært utbredt praksis på norsk Wikipedia å lenke til årstall. Jeg ser på dette som forstyrrende siden det gjør det vanskeligere å finne de virkelig relevante lenkene i artikler. Datoer med årstall må selvsagt lenkes, slik som 26. februar 2008, siden dette har med den automatiske formateringen som brukere kan velge i sine brukerinnstillinger, men lenker til Februar 2008 eller bare til 2008 er unødvendig. Det bør inn i stilmanualen at en bare lager lenker der dise faktisk er relevante. En lenke til artikkelen 1963 gir ikke leseren noe større utbytte i artikklen om Sportsklubben Brann. Rettetast 26. feb 2008 kl. 12:18 (CET)

Det er slik det alltid har vært på Wikipedia. Tingen er at om man ønsker å lese om årstallet, klikke man på lenken. Det er altså frivillig. Om det er forstyrrende får det bare være det, muligheten skal være der (Det er det som er Wikipedia). Marcus 5. apr 2008 kl. 11:57 (CEST)

Det er ikke konsensus om at årstall skal lenkes uansett. I følge stilmanualen: «Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato.» --Mollerup 5. apr 2008 kl. 13:10 (CEST)

Dette ble lagt inn 27. februar i år av Rettetast med kommentaren «fjernet oppfordring til å lenke årstall». Så det har nok vært slik Marcus sier lenger enn det det motsatte har vært. Det er ingen tvil om at det er delte meninger om dette, men å bruke den endringen Rettetast gjør, og som Marcus argumenterer mot, som et argument for å gjøre nettop denne endringen holder ikke, det er sirkulær argumentasjon.

Imidlertid burde det vært en brukeropsjon om hvorvidt man så lenkene til årstallsidene eller ikke. Så kunne Rettetast og de som i likhet med ham ikke ønsker årstall lenket, slippe det, mens de som ønsker at de er lenket kan få lov til å se det slik. Haros 5. apr 2008 kl. 14:27 (CEST)

At det er slik det alltid har vært er et svært dårlig argument. Det jeg ikke har endret i stilmanualen er: "I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring (...) lenkes opp der dette er naturlig", Å lenke til årstall i tide og utide er ikke nødvendig for at leserne skal forstå. Om noen ønsker å lese årstallartiklene er dette de enkleste artiklene av alle å finne på andre måter. De skal også være lenket der det er fulle datoer. Dette handler heller ikke om hva jeg ønsker eller ikke ønsker å se. Dette handler om å lage et best mulig oppslagsverk, og da må vi vurdere slike spørsmål. Om noen har gode argumenter for isolerte lenker til årstall er jeg interessert i å høre dem. Rettetast 13. apr 2008 kl. 02:14 (CEST)

Helt enig med Rettetast. Et eksemepel hvor det helt tydelig er feil å lenke til dato og årstall er for besøkt-feltet i referanser. Anta at jeg, 1. januar 2008, leste en nettavisartikkel fra 1. januar 2004, og ønsket å bruke den som referanse i en artikkel. Da er det er helt irrelevant for leseren hva ellers som skjedde 1. januar 2008 bare fordi jeg tilfeldigvis leste artikkelen den dagen, og det er derfor ikke nødvendig å lenke til 1. januar 2008. --Mollerup 13. apr 2008 kl. 19:01 (CEST)

Jeg deler oppfatningen om at lenker til frittstående årstall og irrelevante datoer ofte er forstyrrende. En bør ikke lenke til alt slikt automatisk, men heller vurdere om en link er relevant i det enkelte tilfelle. Ut fra denne tankegangen bør man kun lenke til årstall når det er relevant og ikke lenke til datoer i referanser. Jeg er imidlertid åpen for argumenter for å alltid lenke til årstall og datoer, slik Rettetast etterlyste i april, hvis noen har det. Engelsk wikipedia er imidlertid strengt mot lenking i sin stilmanual: «Linking: Dates (years, months, day and month, full dates) should not be linked, unless there is a reason to do so. [...] Autoformatting: Dates should not be linked purely for the purpose of autoformatting [...].» Jeg foreslår å legge til et nytt avsnitt om Årstall mellom Datoer og Krysslenker. Aller helst bør de slås sammen i et lengre avsnitt om kronologiske termer etter mønster fra den engelske stilmalen. Theta 3. jan 2009 kl. 00:56 (CET)

• Datoer
  • Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider: [[1. januar]] [[1900]] 1. januar 1900
  • Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned: [[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]] 1.–10. januar 1900
  • Datoer før Kristi fødsel oppgis slik: [[1. januar]] [[31 f.Kr.]] 1. januar 31 f.Kr.
  • Det skal bare lenkes til datoer som er relevante for artikkelen.
    • F.eks. er det ikke relevant hvilken dato du besøkte en webside du bruker som referanse, så den datoen kan du oppgi uten lenke.

• Årstall
  • Enkeltstående årstall lenkes normalt bare hvis det er spesielt relevant for artikkelen eller hvis det er en del av en full dato, se #Datoer.
    • Eksempelvis er det relevant i fødsels- og dødsår i biografier.
  • Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.
  • For årstall før 500 f.Kr. lenkes det til århundre. Man kan skrive enten 753 f.Kr. eller [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]] 753 f.Kr.
  • Tall i fremtiden omdirigeres til århundre, f.eks. går 2020 til 21. århundre. De nærmeste fire–fem årene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslås med rimelig sikkerhet for disse årene.

• Bruk av krysslenking
  • I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler, hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. For lenker til tidspunkter se #Datoer og #Årstall.

...

Prosjektrom vs hjelperom for stilmanualer

Muligens bør Wikipedia:Stilmanual være å oppfatte som prosjektrelatert og dermed hører den hjemme i prosjektrommer, det vil si Wikipediarommet. De enkelte stilmanualene som omhandler artikler innen tematikk slik som musikk, kunstnere og bedrifter er imidlertid hjelpesider om hvordan artikler skal skrives og hvordan en finner kilder og lignende, og disse bør derfor plasseres i hjelperommet. Jeg foreslår at disse endrer navn til «Hjelp:Artikler om tema». — Jeblad 13. sep 2008 kl. 22:08 (CEST)

Støttes. Virker som et vettugt forslag. — H92 (d · b · @) 13. sep 2008 kl. 22:14 (CEST)

Bruk av referanser

Det er i tillegg også mulig å angi referanser på andre vis, og en går på å angi dem etter avsitt. Fordi avslutning av avsnitt kan være vanskelig å skille fra avslutning av setninger i Wp, så tror jeg dette forvirrer mer enn det øker forståelsen. Det er også et problem i tolking av hva en referanse er, i Wp brukes fotnoter som kalles referanser og som så brukes litt vekslende som fotnoter og referanser. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 13:35 (CEST)

Datoer i infobokser

På grunn av begrenset bredde i en del infobokser, så kan det være fordelaktig å kunne bruke en eller annen kortform av datoangivelser i slike. Er det noen som har noen meninger om dette? For eksempel kunne malen {{fødselsdato}} og relaterte maler formatert dette automatisk. Stigmj 6. apr 2009 kl. 01:43 (CEST)

Jeg kunne tenke meg å benytte samme form som MediaWiki-programvaren bruker for automatiske tidsangivelser i signaturene:

Nåværende form	Ny form
1. januar 2009	1. jan 2009
1. februar 2009	1. feb 2009
1. mars 2009	1. mar 2009
1. april 2009	1. apr 2009
1. mai 2009	1. mai 2009
1. juni 2009	1. jun 2009
1. juli 2009	1. jul 2009
1. august 2009	1. aug 2009
1. september 2009	1. sep 2009
1. oktober 2009	1. okt 2009
1. november 2009	1. nov 2009
1. desember 2009	1. des 2009

dette gjør det mye enklere med tanke på relativt forutsigbare kolonnebredder. Stigmj 7. apr 2009 kl. 22:21 (CEST)

Jeg har ingen sterke meninger, men det høres ut som noe det kan være verdt å prøve. Selv har jeg fra tid til annen ønsket en {{nowrap}} rundt datoer i infobokser, men har aldri følt sterkt nok til å ta diskusjonen engang. Siden du nå tar det opp, kan jeg jo slenge den tanken ut – uavhengig av kort eller lang form: Datoer bør ikke brekkes om i infobokser. Om en dato står sammen med annen tekst, bør det brekkes foran heller enn inni den. Og om der ikke er plass til en enkelt dato, bør bredden økes (og nowrap tvinger klienten til en slik økning). — the Sidhekin (d) 7. apr 2009 kl. 22:36 (CEST)

Kursiv for markering av musikkverk?

I artikkelen om Georg Philipp Telemann bruker hovedbidragsyter ganske konsekvent kursiv på musikkstykker og argumenterer for at det er mer ihht vanlig bruk mht tysk, engelsk og fagbruk. Bør vi endre vår praksis på dette? Kan vi eventuelt gjøre en mellomting, dvs begrense det til klassisk musikk? Ulf Larsen 21. apr 2009 kl. 13:39 (CEST)

Tja, det er vel ikke så søkt å kunne bruke kursiv på klassiske stykker så lenge det er snakk om hele stykket da det faller inn under tommelfingerregelen slik jeg ser det. Dersom man snakker om flere deler av et større stykke i samme artikkel, bør man indikere dette ved å bruke anførselstegn for hver del og kursiv for hele stykket. Stigmj 21. apr 2009 kl. 14:59 (CEST)

Hovedbidragsyter på Georg Philipp Telemann her. Stigmj's forslag virker fornuftig - som tommelfingerregel. Mange artikler på norsk wp (skrevet av andre enn meg) bruker allerede kursiv på klassiske musikkverk, se bare på første side av Johann Sebastian Bach, som ser ut til å være oversatt rett fra en:Johann Sebastian Bach hvor det er likt, samt på de:Johann Sebastian Bach. Det ville ikke sett bra ut om det var brukt anførselstegn der. Legg merke til at bruken av kursiv varierer med sammenhengen, her er et eksempel der det ikke er grunn til å bruke kursiv (her ville anførselstegn selvsagt være meningsløst). Ved full verkangivelse synes jeg følgende fungerer best: Triosonate nr 12 op 4 for fløyte, fiolin og basso continuo («eksempelsonaten»), altså: Kursiv på identifiserende navn, normalfont på opusnummer/verksfortegnelse og på instrumentangivelsen, og et eventuelt tilnavn i anførselstegn. Men lag endelig ingen tvangstrøye, som eksempelet over viser er det vanskelig for en tvangstrøye å dekke alle eventualiteter. Uansett tror jeg artiklene kommer til å bli bli mer og mer like og bedre og bedre over tid når artikkelforfatterne låner ideer og eksperimenterer med de beste løsningene (og de beste ideene finner du på andre språk). Kaitil 21. apr 2009 kl. 23:24 (CEST)

På engelsk (en:Wikipedia:Manual of Style (titles)) har man etablert et skille mellom orchestral works og «songs». (Jeg vil anta at orchestral works omfatter alle større musikkstykker uavhengig av besetning?) Dette virker logisk for meg, og kan sammenlignes med våre regler for boktittel og «novelletittel». I praksis vil det si at vi snakker om Beethovens 9. symfoni og «An die freude». MHaugen 3. mai 2009 kl. 23:16 (CEST)

Vi hadde en givende diskusjon på dette her og kom fram til følgende forslag:

1. Nevnes en komposisjon med flere satser eller en sangsyklus for første gang, siteres den med fullt navn og settes kursivert, altså Beethovens (NB. ikke Beethovens) Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125, dvs. fullt navn, toneart og opusnummer. Videre i teksten kan den omgangsspråklig omtales som Beethovens 9. symfoni uten noen fremheving. Dette har mest konsekvenser for kammermusikk og konserter. Griegs klaverkvintett må etter dette første gang omtales som Kvintett for klaver, to fioliner, bratsj og cello i B-Dur EG 118. Bachs tripelkonert ville fått betegnelsen Konsert for cembalo, fløyte, fiolin, orkester og basso continuo i a-moll BWV 1044.

2. Enkeltsatser/-sanger settes i anførselstegn, altså «Andante con mote» eller «Scherzo», «Veslemøy ved rokken» osv. Unntak: Betegnelsen Finale. Den fremheves ikke siden den ikke betyr en satskarakteristikk, men bare markerer sluttsatsen på en komposisjon med flere satser.

3. (Den kan vi takke Kaitil for. Jeg tillater meg å sitere:) "... man [kan] snakke om mange nivåer, eks "Nibelungenringen" -> «Siegfried» -> scenen Tiefer Wald etc. Det jeg har forsøkt å gjøre i praksis er å ha en fleksibel bruk, dvs med italics på fokusområdet, f.eks på Nibelungenringen med «Siegfried» i anførelstegn. Er Siegfried fokus og nivået over uinteressant vil scenen «Tiefer Wald» stå i anførselstegn."

Fordelen med forslaget er at det sørger for en jevn informasjonsflyt, samtidig som det er passe fleksibelt til å kunne anvendes på flere plan innom én og samme komposisjon.

Med tilnavn/kallenavn burde vi være mye mer forsiktig. Betegnelser som «Skjebnesymfoni», «Jupitersymfoni», m.fl. har absolutt ikke noe med selve komposisjonen å gjøre, men er den romantiserende historieskrivingens overmodne frukter som for lengst er datt ned fra kunnskapens tre. («An die Freude» går da nesten an, fordi det er i det minste halve tittelen på Schillers tekst ...). Jeg ser til min ytterste fortvilelse at det finnes en artikkel med tittel skjebnesymfoni på no:wp. Andre land er kommet mye lengre. Sjekk f.eks. her, her eller her. Konklusjonen i sistnevnte: Kallenavn brukes nesten ikke lenger.

Artikkelen er også av andre grunner til å grine av. Men den tar vi ikke her... Klausthemusician 24. mai 2010 kl. 10:30 (CEST)

Forslag om retningslinjer for postnominals

Dette er et forslag om tillegg til punkt 3 i Stilmanualen, eventuelt til Hjelp:Biografier og punktet om Ærestitler der. Forslaget lyder: Postnominal letters brukes ikke for å indikere ordener, utmerkelser eller ærestitler i starten av biografiske artikler. Postnominals benyttes heller ikke i lister eller oversikter der personnavn forekommer. Ordener og utmerkelser behandles i teksten i biografiske artikler om den enkelte person, på en slik måte at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals i innledningen, i et avsnitt mot slutten av artikkelen, eller der det eventuelt ellers måtte passe, forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått.

Begrunnelse: Såkalte postnominal letters er engelske forkortelser som indikerer at en person er tildelt en bestemt ordensklasse, medalje eller en andre typer æresbevisninger (f.eks. fellowhips), samt noen ganger også akademiske kvalifikasjoner og organisasjonsmedlemskap). Særlig i britiske engelsk er det vanlig at disse forkortelsene følger umiddelbart etter den enkeltes navn, noe som også kan være en rettighet som følger av æresbevisningene de har fått (en rettighet for den enkelte til å føre opp postnominals på visittkortet sitt for eksempel og ikke en plikt for andre til å gjøre det samme). Utgangspunktet for bruk av postnominals er nesten alltid, men ikke utelukkende, britisk praksis. Tilsvarende, men ikke identiske systemer, finnes i andre land. Felles for disse systemene er at de tar utgangspunkt i ordener og utmerkelser som tildeles eller anerkjennes i dette landet og er begrenset til disse. Det finnes ikke noe globalt eller universelt system for postnomials. Forslaget går ut på at postnominals ikke benyttes i Wikipedia på norsk fordi:

• Postnominals i seg selv forklarer ikke noe. De trenger i det minste en lenke til en artikkel og vil da bare fungere dersom forkortelsen er forklart i artikkelen en kommer til.
• Rent leksikalsk vil det ha større verdi for brukerne om vi i stedet i for postnominals et sted i artikkelen om personen det gjelder forklarer hvilke utmerkelser denne har fått. Forklaring i stedet for en rekke av forkortelser.
• Postnominals er landavhengige, både når det gjelder forkortelsene som benyttes og rekkefølgen av dem. Bruk av postnominals kan aldri gjøres ut fra et globalt perspektiv.

Oppsummering: Forslaget er at postnominals ikke brukes i Wikipedia på norsk, men at ordener og utmerkelser behandles i teksten slik at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals heller forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått. I norsk biografisk/leksikalsk sammenheng plasseres som hovedregel behandlingen av ordener og utmerkelser til slutt i en biografisk artikkel. Dette bør være en hovedregel også i dette prosjektet, med mindre det er naturlig å ta dette opp et annet sted i artikkelen. --Ordensherre 30. aug 2009 kl. 19:05 (CEST)

Dette virker gjennomtenkt, og har min støtte. MHaugen 2. sep 2009 kl. 23:53 (CEST)

Støttes. mvh - Ulf Larsen 3. sep 2009 kl. 00:19 (CEST)

Godt forslag. Støttes. Mvh Geanixx 3. sep 2009 kl. 10:33 (CEST)

Kan du bekrefte at dette også gjelder for katolske ordner som på Alexandre José Maria dos Santos og i lister som Konsistoriet juni 1988? —Helland 3. sep 2009 kl. 12:10 (CEST)

Jeg hadde først og fremst tenkt at dette skulle utmerkelser, av typen ordener og medaljer, men ser at regelen også kan komme til anvendelse for postnominals i andre sammenhenger, som denne. Tilsvarende vil også kunne gjelde æres- eller organisasjonsmedlemskap (FRS f.eks., Fellow of the Royal Society eller ACIB, som vår artikkel om John Major inntil nylig var utstyrt med). Jeg ser ikke hvilken leksikalsk verdi postnominals tjener for den nevnte artikkelen eller listen der det gjelder katolske ordener heller. Artikkelen om dos Santos ville tjene på å forklare at han tilhørte Fransiskanerordenen. Dersom ordenstilhørighet er viktig nok i tabellen over dem som var med i Konsistoriet juni 1988, så burde det fortjent en egen kolonne der slik gjøres forståelig for leserne. --Ordensherre 3. sep 2009 kl. 16:27 (CEST)

Forslaget har nå lagt ute til diskusjon noen uker. Det har ikke kommet innvendinger. Betyr det at forslaget er vedtatt? Hva skjer i så fall videre, kan jeg innarbeide forslaget i stilmanualen og eventuelt punktet om Ærestitler i Hjelp:Biografier? –Ordensherre 23. sep 2009 kl. 19:00 (CEST)

Svar: ja, og ja. Mvh MHaugen 24. sep 2009 kl. 00:12 (CEST)

Takk og takk! Da gjør jeg det. –Ordensherre 24. sep 2009 kl. 17:31 (CEST)

Valuta

Jeg mener tidligere å ha sett at vi har en stilmanual for hvordan valuta skrives. Men da jeg trengte den så fannt jeg den ikke. Og i forbindelse med hvordan man skriver valutabeløp henledte 91 meg på et regelverk som det ser ut til Fornyings- og administrasjonsdepartementet har utgitt der de skriver at 1 000 norske kroner og 20 milliarder amerikanske dollar skal skrives hhv. kNOK 1 og GUSD 20. Er det noen som vet om dette er normsettende for Norsk skriftspråk og at vi således bør innføre det på no.wp? Uansett: Har vi en stilmanual for hvordan man skriver valutabeløp? Mvh Prillen 29. des 2009 kl. 18:14 (CET)

Plassering av referanseopplysninger

Denne manualen angir hvordan man skal bruke referanser, og bruker Urnes stavkirke som et eksempel på hvordan det bør gjøres. Der skrives referanseopplysningene med «ref»-tagger rett etter teksten (setningen eller ordet) som trenger referanse, og disse opplysningene vises i «Referanse»- avsnittet automatisk.

Jeg fikk nylig spørsmål om ikke måten som er brukt i Lushatthumle er å foretrekke, med referanseopplysningene skrevet nede i «Referanse» avsnittet og bare en liten «ref» i selve teksten. Begge deler virker, men jeg vil gjerne skrive slik at det blir lettest å finne fram og bruke for flest mulig.

Kan noen kommentere dette slik at vi kommer fram til hva som anbefales? Jeg foretrekker også å bruke kildemalene for internettsider, for en artikkel i et tidsskrift og for bøker. Magne Flåten 7. jul 2010 kl. 22:59 (CEST)

Jeg tror ikke vi er enige om hva som bør anbefales. Jeg tror ikke engang vi er enige om at en måte bør anbefales. Forskjellen er ikke synlig – enda mindre enn forskjellen mellom   og {{nowrap}} – så her kan vel hver og en bruke det som passer eller finnes enklest fra tilfelle til tilfelle? — the Sidhekin (d) 7. jul 2010 kl. 23:07 (CEST)

Klokkeslett

Er det noen begrunnelse for å benytte kolon som skilletegn i klokkeslett? Dette er ikke offisiell norsk rettskriving, jf Språkrådet og Korrekturavdelingen. Hilsen GAD 19. sep 2011 kl. 07:16 (CEST)

«Den internasjonale standarden ISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.» (Kolon#Klokkeslett)

Jeg har også inntrykk av at denne formen er vanligst i bruk, f.eks i NRKs programoversikter[5][6] – og Aftenpostens[7]. For ikke å nevne Wikipedia. Se bare signaturene våre. ;-) Og ja, de er «norske» – månedene («mai», «okt», «des») har norske navn. Stort mer ledende publikasjoner finner vi vel ikke? — the Sidhekin (d) 19. sep 2011 kl. 09:55 (CEST)

Hehe, kanskje vi må endre signaturene. Men først: Beklager at jeg bare la inn dette uten diskusjon, men jeg var så godt i gang med datoavsnittet at det bare rullet ut. Jeg ble nokså overrasket over at Språkrådet ikke engang nevner kolonformen. En mulighet er jo å sidestille de tre formene, eller anbefale én, men tillate de andre to. Jeg er neimen ikke sikker. Det kan forresten tenkes at journalistene bruker punktum, mens programmererne bruker kolon (f.eks. [8]: «14.15» i artikkelen, publisert «kl. 14:56»)… Skulle diskusjonen vært flyttet til Tinget, eller finner vi ut av det her? Jeg tror jeg må høre med Språkrådet hva de synes om kolonformen ihvertfall. – Danmichaelo 21. sep 2011 kl. 21:56 (CEST)

Tre former? Jeg kjenner til fire i bruk ...

1. 2310
2. 23 10
3. 23.10
4. 23:10

Av disse er det egentlig bare formene 1 og 3 jeg misliker, for form 1 leser jeg som «totusen trehundre og ti», og form 3 leser jeg som «23. oktober». :-P (Nei, jeg leser ikke form 4 som «2,3».) Men det er nå bare min subjektive mening – mer objektivt har jeg fortsatt inntrykk av at kolon, så lenge den brukes i programoversiktene for radio og fjernsyn, er en ledende form, uansett hva byråkratene måtte mene. — the Sidhekin (d) 21. sep 2011 kl. 23:09 (CEST)

Man kan like og ikke like så mangt. Men vi er vel blitt enig om å bruke rettskrivingsreglene fra Språkrådet og Det Norske Akademi. Språkrådet er krystallklart. Jeg finner ingen opplysninger om at det finnes avvikende synspunkt for riksmål. Det er i alle fall sært om vi vedtar en regel som pålegger brukerne en annen variant. Alle de fire skrivemåtene som listes over, er fullt forståelige, ettersom det vil framgå av sammenhengen at det er et klokkeslett. (Kolonet er sikkert spesielt nyttig i de språka som har desimalpunktum, og i yrkesgrupper som finner nytte i å oppgi tidpunkt i desimaltimer. Ja, de finnes.) Hjertesukk til slutt: Byråkrater er naturligvis ei avskyelig gruppe mennesker uten kompetanse og innsikt, aldeles i motsetning til datafolk som ikke lager lokal tilpasning av programvare eller journalister som ikke kan norsk. Hilsen GAD 22. sep 2011 kl. 07:28 (CEST)

3 former fordi jeg ikke kjente til «23 10». Denne formen er det fristende å unngå, siden folk sikkert vil glemme å bruke hardt mellomrom, og så får vi linjebrekk der. Selv om jeg er av datafolket og dermed «kolonist» (det lød ikke helt bra), er jeg egentlig enig med GAD i at vi bør følge Språkrådet her (og at programoversiktene for radio og tv er av mindre betydning :)). Hva synes dere om å anbefale formen «7.28», men tillate de andre? Isåfall alle de tre andre, eller bare noen? – Danmichaelo 22. sep 2011 kl. 16:00 (CEST)

Ang det Sid skriver om at kolon brukes i programoversikter. En rask sjekk i trykte lister (bl.a Aftenposten, Dagsavisen) viser at punktum er det vanlige. Dette gjelder også i teater- og kinoannonser. Det virker altså som om kolon er et nettfenomen. Muligens arva fra programvare skrevet for engelske forhold. Hilsen GAD 23. sep 2011 kl. 11:10 (CEST)

Jeg har gjort noen endringer nå, der jeg har anbefalt punktum og frarådet kolon. Kom gjerne med forslag til forbedringer. Jeg er heller ikke helt sikker mhp. kolon enda. Hvis vi faktisk skal fraråde kolon, bør vi nok endre signaturene (og antakelig en del andre ting rundt omkring). Venter på svar fra Språkrådet. – Danmichaelo 23. sep 2011 kl. 18:35 (CEST)

Fint om noen sier fra til meg om signaturene endres da boten må oppdateres, ellers slutter den å arkivere. ZorroIII 24. sep 2011 kl. 17:32 (CEST)

┌─────────────────────────────────┘

t.o. er dette svaret fra Språkrådet:

Språkrådet har fått mange spørsmål og ønsker som går i samme retning som e-posten din. Denne regelen er opplagt en sak vi må ta opp og vurdere på nytt om ikke altfor lenge.

– Danmichaelo 26. sep 2011 kl. 09:11 (CEST)

• Syns det er litt pussig at Sid leser form 3 som "23. oktober", da det står "23.10" og ikke "23.10." (men et klokkeslett kan selvfølgelig stå helt til slutt i en setning, og dermed etterfølges av punktum).
• Dan vil gjerne ha forslag til forbedring: Stilmanualen sier nå at vi anbefaler å bruke punktum som skilletegn (kl. 19.30), men at dette også kan utelates (kl. 1930). Kanskje bør det nevnes at ved bruk av bare tre siffer (kl. 7.10), kan man ikke droppe skilletegnet.
• Jeg foretrekker også kolon – det er vanskelig å misforstå, og det er vanlig på digitale klokker. Signaturene bør forresten endres slik at det kommer punktum etter måned-forkortelsene.

Dugnad (diskusjon) 31. aug 2012 kl. 17:38 (CEST)

Tidsregning: "vt" fremfor "e.vt"?

Vår tidsregning er tittelen på en (tendensiøs) artikkel på Wikipedia. Burde vi anbefale "vt" fremfor "e.vt"? "Etter" er jo i slike sammenhenger helt overflødig, på engelsk klarer de seg fint med CE (Common Era). Halvparten så mange tegn blir det også. (Samt vil ligne mindre på eventuelt-forkortelsen mange bruker, "evt.")

Sekundært synes jeg både vt og e.vt bør tillates. Ezr (diskusjon) 30. mai 2012 kl. 19:47 (CEST)

Eksterne lenker ikke kilder?

Under eksterne lenker står som følger:

«Merk at eksterne lenker ikke er kilder.»

Javel? Er ikke f.eks nettstedet forsvaret.no en kilde til informasjon om forsvaret i Norge? At en kan si det er en «grov kilde», dvs lite treffsikker kan så være og at en ideelt sett bør underbygge artikler eller seksjoner av artikler med mer konkrete og «treffsikre kilder», men uansett mener jeg det er en kilde. Jeg foreslår derfor at setningen fjernes eller omskrives. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 19:23 (CET)

Tok en titt på historikken, og det ser ut til at det er EN bruker som har endret dette i løpet av det siste året. For ett år siden, (23. november 2011) så avsnittet slik ut:

Denne seksjonen er for relevante lenker til steder på nettet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under Litteratur. Se forøvrig Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.

Hvis du foretrekker denne teksten, så er vi i hvert fall to. Haros (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 19:48 (CET)

Teksten

Eksterne lenker er tilsvarende litteratur men med lenker til steder på nettet. Imidlertid vil disse skille seg fra litteratur ved sin flyktighet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under litteratur.

ser ut til å ha vært den forrige varianten, og ha vært der en stund, uten at jeg har oppsport opphavet til den. Haros (diskusjon) 21. nov 2012 kl. 19:58 (CET)

Jeg lurer på om ikke det egentlig menes at «eksterne lenker er ikke det samme som kilder». Under kilder (og referanser) oppgis stoff som er brukt til artikkelen. Ting som står på sider som nevnes under eksterne lenker, kan (i alle fall tidvis) brukes som referanser, men det bør da føres opp under den overskrifta. Det som settes under eksterne lenker, er vel bare ment som nyttige tips. Hilsen GAD (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 12:55 (CET)

Jeg er da den ENE brukeren, som skrev setningen i beste hensikt :) Takk til GAD, som forstod hva setningen indikerer. Selvsagt kan f.eks. forsvaret.no være kilde eller (aller helst) referanse i en artikkel, men lenken skal da ikke legges i seksjonen "Eksterne lenker"; se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker. Her er for øvrig siste innlegg i en relevant diskusjon. Dugnad (diskusjon) 22. nov 2012 kl. 17:20 (CET)

Jeg har ofte tenkt at overskriften Eksterne lenker egentlig kunne hett Videre lesning. Da kunne den også inkludert både bøker og nettsteder. Men akkurat dette som ble tatt opp her kan sikkert klargjøres gjennom en liten omformulering, kanskje noe ála «Lenker i seksjonen Eksterne lenker kan vise leseren vei til relevant materiale om oppslagsordet andre steder på nettet, som ikke er brukt som kildemateriale for artikkelen.»? Forresten, er ikke gjennomgangen av Referanser noe lang og komplisert? Dette er jo tross alt stilmanualen, og relativt vanskelige ting som liste-definerte referanser er kanskje ikke noe vi trenger å innføre akkurat her? Jeg foreslår å korte dette ned til et minimalt eksempel, og legge til {{Utdypende artikkel}}. – Danmichaelo (δ) 22. nov 2012 kl. 19:48 (CET)

Om mulig så bør en selvfølgelig gi konkrete referanser, men av og til når kilder er beskjedne så forsøker jeg i hvertfall å gi artikkelen «en forankring i virkeligheten». Heldigvis så blir det stadig enklere å gi konkrete referanser, ikke minst pga for norske forhold med NBs glimrende tjeneste bokhylla.no som jeg blant annet har benyttet i artikkel om Salomon Nielsen. I praksis hadde nok dette vært vanskelig for meg før bokhylla da den boken jeg har brukt ikke finnes ved mitt bibliotek, eventuelt må den da bestilles. Men noen ganger synes den eneste praktiske koblingen mellom en artikkel og «virkeligheten» å være en ekstern lenke og da mener jeg det må kunne ansees som en kilde i vid forstand, dvs at dette er noe reeelt, det er ikke noe fiktivt, for å narre Wikipedias lesere. mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 13:34 (CET)

Jeg foreslår at teksten «Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder» endres til «Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke nødvendigvis er benyttet som kilder». Ved å legge inn ett ord ekstra, vil setningen samsvare bedre med reell bruk av seksjonen. Vi har for eksempel en lang rekke sportsartikler der malen {{Sports-reference}} er oppført under Eksterne lenker (som er ihht. mal-dokumentasjonen). - 4ing (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 12:48 (CEST)

Godt forslag fra 4ing. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 13:24 (CEST)

Signerer 4ing og M O Haugen. Kimsaka (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 13:38 (CEST)

Uenig. Behold som det er. Synes forslaget til ny formulering skaper uklarhet. Prosjektet bør i alle fall ikke oppmuntre ytterligere til uspesifiserte kilder som ikke knyttes sammen med opplysningene i artikkelen. Slike eksterne lenker bidrar ikke til verifisering av artiklenes opplysninger. Enig med det Dugnad og GAD nevner lengre oppe i tråden her. Bruk referanser dersom nettsteder benyttes som kilder. – Ordensherre (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 17:03 (CEST)

Nei, forslaget fra 4ing skaper ikke uklarhet. Den nye formuleringen er tvert i mot mer presis, siden den påpeker en uklarhet som allerede eksisterer. Hvis vi tenker logisk er det to muligheter når man legger inn en ekstern lenke på en artikkel en annen bidragsyter har oppretta eller andre alt har bidratt på: Tidligere bidragsytere kan ha benyttet lenka som kilde - eller ikke benyttet lenka som kilde. Dersom dette ikke er oppgitt kan verken Ordensherre, undertegnede eller andre vite om det ene eller andre er tilfelle. Å eksplisitt, kategorisk fastslå at lenka «ikke er benyttet» er derfor en logisk kortslutning. Kimsaka (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 23:07 (CEST)

(redigeringskonflikt) Jeg synes ikke at den foreslåtte endringen oppmuntrer til å legge inn uspesifiserte kilder, heller tvert imot. Forskjellen er at vi kan fortsette å ha lenker til ressurssider som Sports-reference, Filmweb, Stadnamn i norske polarområde (som jeg synes det vil være fornuftig å legge inn som ekstern lenke i alle relevante, eksisterende artikler uten å måtte sørge for at hver eneste artikkel faktisk bruker den som kilde/referanse i samme operasjon) osv. som inneholder spesifikke data om artikkelsubjektet under eksterne lenker, og som gjerne verifiserer deler av eller hele artikkelen. - 4ing (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 23:21 (CEST)

Jeg støtter 4ing, M O Haugen og Kimsaka. Dette virker i mine øyne klargjørende. M14 (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 23:32 (CEST)

(marg) Altså "eksterne lenker som kanskje, eller kanskje ikke, er benyttet som kilder?" – Ordensherre (diskusjon) 22. okt. 2015 kl. 23:40 (CEST)

Ja, men jeg synes det blir en klønete formulering sammenlignet med mitt forslag ;-) Den eksisterende teksten kan også leses som "det er forbudt å legge inn nettsider som er benyttet som kilde for artikkelen under seksjonen eksterne lenker". Dette er et forbud som ikke håndheves, og jeg vil foretrekke å fjerne det. Jeg tror også innlegging av eksterne lenker som verifiserer (deler av) innholdet i artikkelen er et enkelt og godt steg på veien til et leksikon der alle artikler er kildebelagte. - 4ing (diskusjon) 23. okt. 2015 kl. 09:03 (CEST)

Slett ikke, det er en omvei til verifisering av innholdet. Verifisering av innhold bør skje gjennom å knytte sammen kilder (enten det er nettsteder eller annet) og enkeltopplysninger ved hjelp av referanser. Slik er det også mulig å etterprøve innholdet, noen som er vanskelig med generell opplisting av kilder. Men jeg skjønner jo godt at dette kommer nå, sammen med antydninger om at lenker til oppslag i bibliotekskataloger (autoritetsdata) skal gjelde som kilder, siden det gjelder å få bort så mange kildeløsmaler som mulig uten at noe gjøres med innholdet i artikler. Dette er å gjøre norsk Wikipedia en bjørnetjeneste, etter min mening. – Ordensherre (diskusjon) 23. okt. 2015 kl. 09:51 (CEST)

For snart fire år siden endret jeg teksten til: «Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er benyttet som kilder». I går leste jeg over denne diskusjonen, og foretok en liten endring til: «Denne seksjonen er for lenker til relevante steder på nettet, som ikke er å betrakte som kilder». Jeg ble imidlertid tilbakestilt av Dyveldi, som foretrekker min forrige formulering. Dugnad/Nording 21. okt. 2016 kl. 13:40 (CEST)

Se for øvrig Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-14#Kilder_eller_vekk_med_eksterne_lenker.3F. Nording 14. mai 2017 kl. 11:37 (CEST)

Referanser

Det er for en stund siden kommet en ny og forenklet «tittel» i verktøylinjen for referanser. Når man ønsker å vise til samme internettkilde flere steder i artikkelen er det ikke nødvendig å gjøre noen redigering i referanseseksjonen, noe som er en lettelse. Jeg vil ikke gå inn og redigere teksten i stilmanualen, men håper noen med bedre oversikt over dette enn jeg har, kan gjøre det. --Trygve N. (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:42 (CET)

Fjernet valgfritt mht benevning årstall

Har fjernet valgfrihet mht «fvt.» (før vår tidsregning) / «evt.» (etter vår tidsregning), kan ikke se det er diskutert hverken her eller andre steder, se denne endringen. Om det skal innføres valgfrihet mht dette så må det som et minimum diskuteres først. Vanlig korrektur og mindre endringer som det ikke bør være diskusjon om er det selvfølgelig ikke noe i veien for å endre direkte, men større saker bør tas her eller i andre passende fora. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. feb 2013 kl. 15:40 (CET)

«Kilder» el. kildehenvisning» kontra den nåværende overskrift: referanser»

Jeg innbiller meg at «Kilder» el. «kildehenvisning» på norsk er bedre ord i denne sammenheng enn «Referanser».

Jf. Bokmålsordboka:

Referanse: henvisning til tredjemann som kan gi opplysninger om et firma, en person som søker en stilling e lha gode r-r

Kilde: opphav, utspringM en k- til forargelse / støyk-

Bør ikke denne stilmanualen rette seg etter dette? - Ssolbergj (diskusjon) 3. okt 2013 kl. 18:55 (CEST)

Foreslåtte endringer som diskuteres på Tinget i januar 2014

i venstre kolonne Dyveldis forslag, i høyre (og selve siden) den eksisterende manualen. noorse 3. jan. 2014 kl. 18:08 (CET)

Person-navn

Dersom personen Ole Olesen Olsen var kjent som/benyttet kun navnet Ole Olsen blir artikkelnavnet kun «Ole Olsen», mens selve artikkelteksten innledes med: «Ole Olesen Olsen (født...» Så langt er praksisen vår nokså enhetlig, ser det ut til. Men praksisen varierer litt mhp. innledningen. Jeg har registrert følgende varianter:

Alternativ 1: Ole Olesen Olsen (født...

Alternativ 2: Ole Olesen Olsen (født...

Alternativ 3: Ole (Olesen) Olsen (født...

Etter min oppfatning vil forskjellen artikkelnavn/innledningens fulle navn tydelig nok signalisere hva vedkommende benyttet/var kjent som, ergo foretrekker jeg at vi kun benytter Alternativ 1. Men kanskje det er noe jeg ikke har tenkt på? Kimsaka (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 00:28 (CEST)

• Navn kan være ganske slitsomme ikke minst fordi det kan være flere personer med samme kortnavn. Det er jo mer sjelden dubletter av lange navn. De kan også være kjent som noe annet enn det de heter som Gro Harlem Brundtland, se Dagsavisen 2010 hvor det står: «Gro Harlem Brundtland, som sensasjonelt opplyste retten i går om at hun «egentlig» bare heter Gro Brundtland, sånn rent formelt, ...». Det omvendte er nok vanligere, at folk har flere navn enn de bruker. Slike forskjeller bør omtales i artikkelen som f. eks «het ... var kjent som .., brukte navnet ... ». Her er jo også Isak Dinesen et godt eksempel hvor jeg savner at det eksplisitt står at hun brukte navnet Karen Blixen (eller at alle andre enn hun selv kalte henne Karen Blixen?) og det finnes ingen omdirigering fra det som ser ut til å være korrekt navn «Karen von Blixen-Finecke». Henrik Helliesen er et eksempel på to personer som i hovedsak var kjent med samme navn, men her var det i også en del stavevarianter av Henrik. Men ut over det så synes jeg nok at alternativ 1 som innledning blir rett, men det etterfølgende hvor det er forskjeller mellom korrekt navn og bruktnavn bør det vel finnes frem en del eksempler.
• Kan du lenke til eksempler hvor alternativ 2 og 3 er brukt, jeg er ikke sikker på om jeg skjønte alternativene. Og finnes det noen bruksanvisning som beskriver dette?
• Hvor i Stilmanualen hadde Kimsaka tenkt å gjøre endringer?
• Når det gjelder artikkelens navn så bør det jo finnes omdirigeringer der hvor vedkommende heter noe og har ett eller flere "kalle"navn.
• Men hører ikke denne diskusjonen hjemme i denne manualen? : https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn_i_vanlig_bruk eller er dette en sak som bør diskuteres eller opplyses om på Torget (som diskusjon) Tinget hvis det viser seg å være en vanskelig beslutning. Men det er jo greit å kartlegge problemet et annet sted først, da glir diskusjonene på Tinget eller Torget lettere. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 15:08 (CEST)

Hei, og takk for utfyllende kommentar. Under alternativ 2 har skribenten åpenbart ønsket å klargjøre hvilket navn som er det vanlige ved å kursivere det. Under alternativ 3 har skribenten ønsket å klargjøre hvilket navn som ikke var det vanlige, ved sette det i parantes. Eksempel på kursivering fins i artikkelen Morgan Johansson, - hvor jeg så paranteser brukt, - neimen om jeg husker :-)

Etter min mening er begge løsningene unødvendige. Men hvor/hvordan dette best bør presiseres i stilmanualen er jeg slett ikke sikker på... Kimsaka (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 18:50 (CEST)

• Vel Kimsaka nå har jeg "dessverre" vært brutal igjen og avskaffet hele eksemplet Morgan Johansson. Skrivemåten der kom fra svensk Wikipedia, men jeg klarte ikke å finne belegg for at han heter Tomas Morgan. Tenkte først å løse det med en note, men det ble litt spekulativt siden jeg ikke fant kilder til navnet på en tross alt høyst levende riksdagspolitiker. Tok vekk Tomas, la en kommentar på diskusjonssiden og spurte svenskene på den svenske artikkelen sin diskusjonsside. Vi får se hva de svarer der.
• Det er fullt mulig at en del av eksemplene du har sett stammer fra en originalversjon på et annet språk i så fall kan det jo endres uten å få dårlig samvittighet, da er det ikke uttrykk for en norsk standard.
• Deeyah er et annet eksempel på at jeg virkelig lurer på hva en person egentlig heter. Det er ikke tvilsomt at hun er født Deepika Thathaal, og at hun nå kaller seg Deeyah Khan, men jeg har ikke klart å finne ut om hun har tatt et kunstnernavn eller om hun faktisk har byttet navn i Folkeregisteret. Det var en periode et levande liv i artikkelen så her orker jeg ikke gå inn i saken før jeg er sikker.
• Jeg klarer ikke helt å se at alternativ 2 og 3 er lette å forstå eller praktiske. Jeg liker dem ikke (beklager). Jeg liker alternativ 1 og så kan det heller komme en note eller en kommentar i teksten hvis vedkommende kalles noe annet. Er det en idé å holde et øye med dette og se hvilke eksempler som dukker opp. Det kan hende løsningene da etterhvert "gir seg selv" og dette blir lettere å beskrive med "levende" eksempler, tror jeg? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 20:43 (CEST)

Bra. Det er jo, som sagt øverst i tråden, alternativ 1 jeg også ønsker... :-) Kimsaka (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 20:48 (CEST)

Jeg er enig med Kimsaka. Jeg har noen gang tillatt meg å fjerne «...bedre kjent som...» e.l. hvis det fremgår nettopp av artikkelnavnet hvilket navn personen er mest kjent under og forbindelsen mellom fullt navn og kortform er åpenbar (altså f.eks. i Ron Wood ikke «Ronald David Wood, bedre kjent som Ron Wood,» (men nå har jeg jo i en annen diskusjon foreslått at vi kanskje skal bruke fullform i artikkelnavn, så da blir det jo annerledes). --Wikijens (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 21:03 (CEST)

Når det gjelder denne Morgan Johansson, vil det ikke overraske meg om han faktisk heter Tomas Morgan. Det virker som det er veldig vanlig i Sverige med flere fornavn og at folk ikke nødvendigvis er kjent under det første, men selvfølgelig greit å fjerne det hvis vi ikke har noen kilde for dette navnet. --Wikijens (diskusjon) 20. apr. 2014 kl. 21:06 (CEST)

Morgan eller Tomas Morgan, han kan være døpt og oppvokst med ett navn og så fjernet det ene eller bare sluttet å bruke det, jeg spurte svenskene, han er deres riksdagspolitiker så jeg håper de har peiling på navnet. En annen artigkar er Mads Tønnesson Andenæs som har sluttet å bruke Tønnesson og jeg har ikke funnet ut hvorfor og dermed snubla jeg over et paranteseksempel. Mads Andenæs sin far Tønnes Andenæs startet i 1949 å utgi en bok som heter "Grunnloven vår", den inneholder gamle og nye grunnlovstekster, litt traktater og andre grunnlovsrelevante dokumenter. Denne boka utkommer fortsatt og er et must for alle som studerer jus eller statsrett. Sønnen Mads Andenæs overtok etter faren og på flere av utgavene er han oppført med navnet Mads Tønnesson Andenæs og jeg med flere har levd i den tro at han het Tønnesson, men plutselig oppdaget vi at det ikke var spor av Tønnesson i hans professorale hjemmeside hos UiO og på utgaven jeg har i hylla fra 2012 heter han ikke lenger Tønnesson. Jeg (Stallo på det tidspunkt) og Fjordsol klarte ikke å deciffrere dette og Fjordsol valgte derfor parantesformen fordi han for generasjoner av norske jurister "er" Mads Tønnesson Andenæs. Vi vet ikke om han het det eller bare kallte seg det (han er sønn av Tønnes) for å ikke bli blandet sammen med Mads Henry Andenæs som likegodt også er professor i juss ved UiO og begge to står på pensumlistene. Hvis dere har andre gode idéer her så er nok både jeg og Fjordsol takknemlige, ingen av oss fant ut av dette. Kanskje løsningen på dette mysteriet er å sende ham en epost og be ham om å oppdatere sin professorale hjemmeside og så kan vi sitere det han skriver der, han må vel selv vite hvorfor han har publisert en haug med forskning/faglitteratur med ett navn og så hvorfor han plutselig sluttet å bruke det. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. apr. 2014 kl. 22:52 (CEST)

Opera = teaterstykke?

Jeg antar at en opera (f.eks. Verdis Rigoletto) regnes som et teaterstykke og derfor skal settes i kursiv. Manualen er ikke entydig om dette. --Erik den yngre (diskusjon) 29. des. 2014 kl. 15:03 (CET)

Inkonsekvens i datoformater

Under avsnittet Datoer og klokkeslett slås det entydig og klart fast: «Datoer skrives fullt ut». Det gis også eksempler. Men under Seksjoner som bør være med - Referanser gis det eksempler på formatet DD.MM.ÅÅÅÅ - som «Besøkt 27.11.2011». Dette er inkonsekvent og forvirrende. Eksemplene bør etter min mening endres, slik at datoene her faktisk skrives i henhold til manualen, altså i dette tilfellet som «27. november 2011». Kimsaka (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 10:09 (CET)

Enig. Jo færre slike selvmotsigelser, desto bedre. Bør effektueres snarest. – Ordensherre (diskusjon) 27. jan. 2015 kl. 17:14 (CET)

Fiksa. Kimsaka (diskusjon) 3. feb. 2015 kl. 22:41 (CET)

Tall

SI tillater, at man bruker lille mellomrom imellom tallgrupper, altså til eksempel   i stedet for  . Er dette måske også gældende for Norsk Språkråd og norsk Wikipedia?

Eksempler:

Skrevet:	Vises slik:
12 345	12 345
12 345	12 345
12 345 m	12 345 m
12 345 m	12 345 m
123 000 000 m	123 000 000 m
123 000 000 m	123 000 000 m

Benadikt (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 01:31 (CEST)

Eksemplene til Benadikt gir ingen mellomromsforskjell på min mobilskjerm. Brukes   derimot, så blir det mindre mellomrom:

Skrives:	Vises:
12 345 m	12 345 m
12 345 m	12 345 m

Bør ikke manualen endres, slik at den anbefaler bruk av  ? Nording 29. apr. 2019 kl. 13:28 (CEST)

Dette vil nok komme, men det må på plass noen verktøy først. Jeg antar det vil komme en funksjon for å visualisere mellomrom under redigering, og jeg antar at det også vil komme en funksjon for å formatere tall og andre tekststrenger riktig. — Jeblad 29. apr. 2019 kl. 18:24 (CEST)

Bruk av   ser dog ikke ut til å medføre et hardt mellomrom, se gjerne w:Thin space. Nording/Dugnad (diskusjon) 19. okt. 2019 kl. 20:03 (CEST)

Kildeseksjonsnavn

Foreslår at Stilmanualen endres slik at seksjonen som lister opp kilder, ikke kan hete "Litteratur". Ikke alle typer kilder passer inn under overskriften "Litteratur", så "Kilder" er mer dekkende. Dessuten er "Kilder" i denne sammenhengen mer selvforklarende. Hvorfor kalle kilder for "Litteratur", når man kan kalle kilder for "Kilder"? Hilsen Nording 5. nov. 2015 kl. 16:43 (CET)

Hva mener du kan stå under «Kilder» som ikke kan stå under «Litteratur», «Referanser» eller «Eksterne lenker»? Vil gjerne ha noen eksempler.--Telaneo (Diskusjonside) 5. nov. 2015 kl. 18:58 (CET)

"Eksterne lenker"-seksjonen er irrelevant, ettersom kilder ikke skal oppføres der iht. Stilmanualen. Seksjonen "Referanser" er heller ikke relevant, fordi den har å gjøre med kildehenvisninger ifm. enkeltpåstander. Legg dog merke til at en referanse kan vise til enhver type (akseptabel) kilde, da seksjonen ikke heter "Litteratur-referanser". Forslaget mitt omhandler kun (navnet på) seksjonen for "generelle kilder", og oppføringer som ikke passer under "Litteratur" kan f.eks. være (dokumentar)program på TV/radio, eller ikke-litterære tekster. Hilsen Nording 7. nov. 2015 kl. 00:47 (CET)

Bra forslag fra Nording. «Litteratur» vil vel de fleste oppfatte som en form for tekst festet til papir, først og fremst i form av bøker - evt. avec e-bøker. Tittelen «Kilder» favner mer, og kilder kan være så mye mer: Nettsider, bruksanvisninger, manualer, emballasjer, annonser, steintavler, fotografier osvosv. Mellomtittelen «Litteratur» ligger dessuten språklig sett for tett på en av våre andre, den vi vanligvis betegner med «Bibliografi», «Bøker» eller «Verker». Og om noe kan misforstås - da blir det før eller siden misforstått... Kimsaka (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 20:50 (CET)

Jeg er enig i at Kilder er bedre enn Litteratur, men ei endring av stilmanualen må ikke føre til ei automatisk endring av Litteratur til Kilder i eksisterende artikler. I mange tilfeller betyr Litteratur heller Forslag til lesning eller noe slikt. Hilsen GAD (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 22:14 (CET)

Er skeptisk til forslaget fra Nording, dels mener jeg det som er nå beskriver greit hva det er, dels er det innarbeidet og dels benyttes tilsvarende på andre språkversjoner (som tysk). Fint om også andre erfarne bidragsytere som Orland kan kommentere dette forslaget. Ulf Larsen (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 23:16 (CET)

Jeg ser poenget med at Kilder fungerer bedre noen ganger. Jeg mener samtidig at overskriften Litteratur har lange tradisjoner, både i leksika og i andre typer tekster; den har vist seg å fungere, og den overskriften vil være et viktig gjenkjennelsesmoment for noen lesere. Mitt råd vil derfor være at man åpner for valgfrihet, bruk det som faller mest naturlig i hvert enkelt tilfelle. Og jeg er enig i GADs moment; en total retrospektiv omdåp kan slå ut feil. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. nov. 2015 kl. 23:48 (CET)

La oss nå endelig ikke få en gjentakelse av det som skjedde tidligere, der noen slettet eller flyttet eksterne lenker som kunne blitt kilder (gjerne oppgitt som eksterne kilder) eller annen ordlyd, til et sted der nestemann fjernet dem – og så ble saken enten slettenominert eller bare slettet som kildeløst. Så jeg vil mane til forsiktighet. Stilmanualen er ikke noen garanti for noe. Den som skal inn og fikse slikt bør være rimelig dreven. Spørsmålet er om det er på tide å standardisere og hvor langt man fortsatt skal akseptere forskjeller i oppfatning av hvordan layouten skal se ut. For noen er det viktig, mens andre synes dette er kosmetikk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. nov. 2015 kl. 00:03 (CET)

Kimsakas poeng vedr. forveksling med "Bibliografi", og GADs poeng vedr. betydningen "Forslag til lesning", er meget gode grunner til å endre Stilmanualen. Selv om man oppretter en artikkel med kun litteratur-kilder, kan andre brukere ønske å legge til ikke-litterære kilder. Dersom det da fins en "Litteratur"-seksjon, vil kanskje noen opprette en "Kilder"-seksjon i tillegg (slik at artikkelen dermed har to kilde-seksjoner), men i verste fall kan noen velge å avstå fra å legge til ikke-litterære kilder. For øvrig er det jo intet i veien for å bruke "Litteratur"-navnet ifm. underseksjon:

==Kilder==

===Litteratur===

Er ikke det tilstrekkelig, Ulflarsen og Orland? By the way, er Bjørn som tegner for eller mot forslaget? Hilsen Nording 10. nov. 2015 kl. 00:37 (CET)

Jeg sitter for tiden og leser meg sakte gjennom Kunstakademiets historie på jakt etter ting som bør kunne bli påfyll i artikkelen vår samt en del andre prosjekter jeg har i bakhodet. Som akademibibliotekets leder gjennom en del år, er vel dette verket av Åse Markussen den mest autoritative oversikten jeg kan spa ut av UBiB (humaniora). Boken kunne godt ha funket som enkeltkilde, men siden jeg ikke har startet artikkelen nøyer jeg meg med å bruke ref. samtidig som jeg får en sjekk på at det som var der fra før av stemmer. Da kan det vel forsvares å plassere den under «Litteratur» til slutt? «Anbefalt lesning» for spesielt interesserte?

Enig med Morten i at vi bør være forsiktige med for mye standardisering. Jeg har ikke forsøkt meg på nedtrekksmenyens «Noter», men har funnet minst en artikkel som trenger det pga. sprik i kilder. Hvis notene bare går inn i rekkene med nummererte referanser, er funksjonen ubrukbar slik den nå fremstår. Må prøve den en gang, men ikke i natt.

Ergo er jeg for at vi fortsatt skal gi skribenter frihet, og lede dem varsomt til å benytte et felles system. Å presse det fram tror jeg mindre på. Følgelig «mot».--Bjørn som tegner (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 01:34 (CET)

Jeg tenker at det enkleste er å åpne for å bruke begge overskriftene, eller en av dem, etter smak og behag. Jeg tror ikke det er lurt å etablere et hierarki rundt det, hvor "Kilder" skal være H2 og "Litteratur" skal være H3. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. nov. 2015 kl. 13:06 (CET)

Beklager men disse seksjonene og deres navn er vedtatt på Tinget og endringer må vedtas der. Ellers er det viktig å være klar over at desto mindre standardisering vi har desto vanskeligere er det å rydde i disse oppføringene. Vi har allerede svært mye rot i disse seksjonene fordi enkelte insisterer på å gjøre ting annerledes. Av de vanligere er å bruke «kilder» med ymse underseksjoner, slå sammen litteratur og noter under felles overskrift, dele ut en videre/anbefalt lesing, dele noter og litteratur i flere underseksjoner, dele litteratur etter type, bruke egen seksjon for elektronisk litteratur, osv. Vi trenger standardisering, men da som klarere og mer entydig beskrivelse av det vi bruker – ikke nok en variant med flagrende definisjon. — Jeblad 17. nov. 2015 kl. 10:43 (CET)

Setter inn et «tr» i [[Bruker:Jeblad|Jeblad]s innlegg. Her er noe jeg ikke har fått med meg fra tidligere. Enig i at standardisering til en viss grad kan være OK, men ikke dersom alt skal skje over natten. Vi må nok stadig minne oss selv og hverandre om at bidragsytere er såpass forskjellige at det som kan være enkelt for en, er uhyre mye mere komplisert og nyansert for en annen. Da blir veiledning i oppsett og hvordan få ting innpasset på en forståelig måte også for andre noe som virkelig trengs. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. nov. 2015 kl. 11:21 (CET)

Ikke endre andres innlegg, still spørsmål om det er noe du lurer på. Fra Fra Wikipedia:Wikikette: «Ikke rediger andre innlegg på diskusjonssider, ikke engang skrivefeil. Unntaket er lenker som leder til feil sted.» — Jeblad 17. nov. 2015 kl. 12:16 (CET)

Tematikken er behandlet på Tinget flere ganger, inkludert stilmanualen som helhet, og da inkludert dens omtale av kilder

• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-37#Litteratur eller Videre lesning? (tråden er startet av Bruker:Ulflarsen)
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2010-17#Original forskning (trådstarter GAD)
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2012-49#Hva er «kildeløse artikler»?
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-03#Stilmanual, eksterne lenker, litteratur og kilder.
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-35#Her er en uendelighet av ting å gripe fatt i (tråden er startet av Bjørn som tegner), merk spesielt undertråden Forslag til endringer av Stilmanualen pkt 11 og 11.1
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-01#Kilder og referanser (re- reprise) (tråden er startet av Bjørn som tegner)
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-42 mye av dette gjelder hva som er kilder

Tror det er tilstrekkelig til å vise at tematikken har vært oppe til debatt flere ganger på Tinget. — Jeblad 17. nov. 2015 kl. 12:46 (CET)

Mange takk for lenkene. Nå er jeg rimelig oppdatert, men har ikke funnet et eneste gyldig vedtak, slik du henviser til. Det virker som om der er rimelig konsensus for at noen seksjonsoverskrifter (referanser, kilder og ?) bør kunne beholdes, men slett ikke om hva som skal legges under hvilke seksjoner. Denne diskusjonen har pågått noen år nå, og kommer nok til å fortsette en god stund framover. Det gjør sortering v hj a botkjøring rimelig håpløs.

Det som trengs er tydeligvis en punktdiskusjon i forhold til hva en bør bruke verktøyet under «titler» for.

Det andre er hvordan en da skal legge inn «kilder»: Skal de legges inn også når de i tillegg er brukt som referanser? Gjelder samme regel for store og omfattende artikler som for tre-firelinjers?

Det virker som en god ide om noen lager en stilmanual versjon B: «for dummies, newbies og andre som ikke orker å lese seg nedover». Den bør være en innføring som ikke blir for lang beregnet som et startgrunnlag.. Punktene som bør med: Utseendet på de første setningene, bruk av referanser/kilder og til nød også noe om kategorisering. Henvise (lenker) til stor stilmanual og hjelpesider om hvorfor..

Ditto for å opphøye en del essays til hjelpesider. Jeg tenker på «Hvor har du nå dette fra» og tilsvarende der der kommer noen begrunnelser for hvorfor vi ønsker at artikler settes opp på rimelig velkjent vis.

Jeg har inntrykk av at stilmanualen blir lest av noen som om den er hogd i stein, og så forholder de seg til mye av det som skjer på WP ut fra de muligheter dette gir til å styre opp med både nye og gamle brukere. Det bør kunne presiseres at manualen primært er ment som veiledning. Greit å henvise til – men helst ikke i form av krav. Vi ønsker – ja! Dugnad er ikke nødvendigvis det samme som å oppfylle kravspesifikasjoner til enhver tid. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. nov. 2015 kl. 15:33 (CET)

«Jeg har inntrykk av at stilmanualen blir lest av noen som om den er hogd i stein, og så forholder de seg til mye av det som skjer på WP ut fra de muligheter dette gir til å styre opp med både nye og gamle brukere.» Farlig nær konspirasjonsteori som jeg ikke kan la gå uimotsagt. At noen (blant annet jeg) ønsker et større fokus på standardisering og et mer enhetlig wikipedia gjennom mine bidrag, betyr ikke at jeg ønsker å styre brukere. Alle som redigerer her inne må tåle at andre redigerer videre på artikler som den enkelte bruker har opprettet eller arbeidet mye med. Det står faktisk her. En slik styrepåstand er ganske håpløs å forsvare seg mot – skulle jeg da si at jeg blir «styrt» av produktive brukere som er mer opptatt av kvantitet fremfor kvalitet, brukere som er mindre kildekritisk eller brukere som dokumenterer hver en setning? Eller kanskje de som ser igjennom fingrene på stilmanualen? I mine øyne har alle sine positive bidrag, og det er plass til dem alle. Bjørn som tegner virker prisverdig nok å være opptatt av å inkludere flest mulig, men vi som er opptatt av en streng form i tradisjonell leksikalsk forstand er det visst ikke plass til. Hadde man som etablert bruker på en eller annen måte forholdt seg til stilmanualen, enten det hadde vært som krav eller veiledning, så hadde man ikke hatt slike langvarige diskusjoner. Da hadde man klart å diskutert seg frem til små endringer og nyanser, og ikke nærmest hatt store grunnleggende diskusjoner om hvorvidt man skal ha en stilmanual eller ikke. En diskusjon om navn på en overskrift i stilmanualen er så mye mer fruktbar enn et angrep på en type brukergruppe... Beagle84 17. nov. 2015 kl. 20:55 (CET)

Temaet ble for øvrig også omhandlet i disse diskusjonene:

• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-02#Hva_er_Wikipedias_krav_til_kilder_og_referanser.3F
• Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-14#Kilder_eller_vekk_med_eksterne_lenker.3F

Nording 30. sep. 2017 kl. 08:50 (CEST)

Ønsker støtte for fjerning av irrelevante lenker

Ref. diskusjonen over om lenker til årstall: I dag kom jeg over artikkelen om Øystein Greni som bl.a. lenker til året `1991` og kroppsdelen `kne`. For meg som leser blir dette nokså distraherende. Jeg valgte å muse over ordet `kne` for å se om det var detaljert informasjon om Grenis kneskade der, men nei, det er en generell lenke til kroppsdelen.

For meg tjener altså disse lenkene kun til irritasjon. Resultatet er det samme som en møtedeltaker som ikke holder seg til agendaen men snarere prater for lenge og om ting som ikke er relevante. Jeg kunne forsåvidt bare være modig og slette lenkene, men ønsker helst å kunne vise til en diskusjon der vi har konsensus om å holde oss mer til poenget, også når det kommer til å dekorere teksten med denne typen distraksjoner. Bjornte (diskusjon) 17. sep. 2017 kl. 11:08 (CEST)

@Bjornte - det er ganske vanlig å fjerne overlenking i forbindelse med generell opprydning og korrekturlesning av en artikkel, så det tror jeg du trygt kan gjøre. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. sep. 2017 kl. 11:58 (CEST)

Enig. Og jeg synes stilmanualen er rimelig klar på dette, men for nybegynnere kan det være vanskelig å vite akkurat hvor det er naturlig å lenke. – Danmichaelo (δ) 17. sep. 2017 kl. 21:50 (CEST)

Tittel på «kunstverk»

I stilmanualen står under anførseltegn, at navn på kunstverk, nettopp skal skrives i anførselstegn. Eksempel:

• Munchs «Skrik»
• «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.

Litt lenger oppe i teksten står det at titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler skal stå i anførselstegn, mens titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv. Sondringen virker litt tilfeldig, så vet noen hvorfor det er sånn? Er det en norsk konvensjon, eller er det en arbeidsregel vi har på Wikipedia? Grunnen til at jeg spør, er, at jeg synes det er klumsete og omstendig å bruke anførselstegn på kunstverk, ikke ser det godt ut heller. Dertil kommer, at vi tilsynelatende er alene om denne praksisen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 22:01 (CET)

Grunntanken er at et «hovedverk» (bok, LP-plate, avis) settes i kursiv, mens et element i dette verket (novelle, dikt, låt, artikkel) settes i anførsel. Så trur jeg det er litt vaklende praksis i sammenhenger der denne inndelinga ikke er åpenbar. Det meste av bildekunst er vel enkeltverker, og umiddelbart ville jeg satt disse i kursiv. Men dette er ikke noe jeg har tenkt mye over. Julehilsen, GAD (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 09:01 (CET)

La til litt om TV-episoder

La til info om at tv-episoder skal setter i «anførselstegn». En artikler som omhandler flere episoder skal skrives kursiv.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:24 (CEST)

Overlenking

Den to nyeste revisjonene som kom denne uken virker som overlenking i mine øyner. Er dette virkelig hvordan «Artikler om personer bør innledes»? Ordnerud (diskusjon) 26. okt. 2021 kl. 22:27 (CEST)

Enig i innspillet, særlig med lenking til Norge. Virker mer naturlig å lenke til det som har bidratt til at personen havnet på wikipedia, vanligvis det vedkommende har holdt på med. – Mvh. Wkee4ager👨🏼‍💻💬 26. okt. 2021 kl. 22:59 (CEST)