Her var det stille. Kanskje utvide problemstillingen: Skal vi beholde kategoriene for de gamle institusjonene og bare tilføye nye (slik at personene fremkommer som ansatte både ved den nye og den gamle), eller skal vi slette den nedlagte (innfusjonerte) institusjonen? --Vennlig hilsen Erik d.y.1. okt. 2018 kl. 17:28 (CEST)
En IP driver omkategorisering av «fiktive diagnoser» til «alternative diagnoser». Vet ikke hva som er best, men heller nok mot «fiktive» så lenge dette ikke er anerkjent. Kanskje verdt at flere ser på dette. --Vennlig hilsen Erik d.y.26. sep. 2018 kl. 23:20 (CEST)
En ting er alternativ behandling for en gitt diagnose (for eksempel akupunkter som alternativ til piller eller massasje), en annen ting er diagnoser som ikke er alternativer til noe. El-overfølsomhet er ikke alternativ til noe. --Vennlig hilsen Erik d.y.26. sep. 2018 kl. 23:46 (CEST)
Jeg ser det poenget, men mener adjektivet alternativ her brukes generelt som motsetning til mainstream/vitenskapelig medisin, også om diagnoser. På engelsk skriver de «Alternative diagnoses and treatments are not part of medicine, or of science-based curricula in medical schools, nor are they used in any practice based on scientific knowledge or experience» og på dansk «Alternative behandlinger eller diagnoser er ikke en del af lægevidenskaben eller videnskabsbaserede sundhedssystemer» og på tysk «Alternativmedizin ... sind Sammelbezeichnungen für Behandlungsmethoden und diagnostische Konzepte, die sich als Alternative oder Ergänzung zu wissenschaftlich begründeten Behandlungsmethoden der Medizin verstehen». Jeg mener man kan forstå «alternative diagnoser» på samme måte på norsk, men kanskje «alternativmedisinske diagnoser» kan være en mulighet, altså diagnoser som stilles innen alternativmedisin? Jeg synes ikke «fiktive» passer i denne sammenhengen. Med det forstår jeg enten diagnoser som opptrer innen fiksjon, eller en diagnose som noen stiller bevisst feilaktig - den er «funnet på». Jeg er åpen også for andre alternativer (pun intended) hvis noen har forslag. --84.211.120.11127. sep. 2018 kl. 00:28 (CEST)
«Fiktive» er riktig betegnelse på den måten at det stilles diagnoser for fiktive (ikke-eksisterende) tilstander eller sykdommer. --Vennlig hilsen Erik d.y.27. sep. 2018 kl. 00:46 (CEST)
Støtter betegnelsen «alternativmedisinske». Nøytral formulering som viser at det dreier seg om diagnoser som ikke anerkjennes i skolemedisinen. Uavhengig av hva man selv mener om saken (jeg er selv langt inne på «vitenskapelig banehalvdel») bør vi formulere oss nøytralt. Det gjelder også ting som religion: vi skal ikke kategorisere Nirvana som en «fiktiv tilstand» eller Den hellige ånd som et «fantasivesen». Brukeren som innførte kategorinavnet «fiktive diagnoser» er kjent for (gradvis og diskret) å forsøke å forme Wikipedia etter agendaen til den såkalte skepsisbevegelsen. Denne kampen bør han føre på andre arenaer, og vi andre bør ikke gi ham spillerom for sin agenda. --193.157.240.14027. sep. 2018 kl. 10:33 (CEST)
Du har rett, beklager det. Var nå uansett ment som en relevant saksopplysning, da man ellers fort kunne få inntrykk av at det var IP'en som hadde en agenda. --193.157.240.14027. sep. 2018 kl. 11:00 (CEST)
Betegnelsen «fiktive diagnoser» representerer ikke et nøytralt ståsted, så den er etter min mening utelukket. Betegnelsen «alternative diagnoser» impliserer at det allerede finnes en diagnose, noe som ikke alltid der riktig, men brukt som en betegnelse er det muligens en riktig term. — Jeblad27. sep. 2018 kl. 17:01 (CEST)
Jeg synes vi bør fjerne både fiktive og alternative diagnoser, det holder med diagnoser. Jeg har satt alternative diagnoser på hurtigslett. Hva blir i så fall det neste, alternative kilder, alternative sannheter? Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 11:02 (CEST)
Jeg tror «alternativ» i slike sammenhenger må forstås som en sekkebetegnelse for alt som faller utenfor det «typiske». Slik snakker vi også om «alternativ rock» og «alternative medier». Disse har kun det til felles at de ikke faller innenfor «hovedstrømningen». Slik er det vel også med sekkebetegnelsen «alternativ medisin». Man kan sikkert argumentere for at hvis det eneste en gruppe ting har til felles er det at de ikke tilhører en annen gruppe, er de kanskje ikke egnet for å settes i en bås. --193.157.240.14027. sep. 2018 kl. 11:13 (CEST)
Disse diagnosene har det til felles at det er diagnoser på tilstander som ikke finnes. «Alternativ» gjør det uskyldig og det låner legitimitet fra «alternativ behandling» som har fått en viss anerkjennelse. Med det er jo to nokså forskjellige ting: Alternativ behandling retter seg i stor grad mot reelle plager/sykdomer, for fiktive diagnoser er det heller ikke noe å behandle. Vennlig hilsen Erik d.y.27. sep. 2018 kl. 11:32 (CEST)
Det er gjerne snakk om at pasienter opplever somatiske plager som har psykiske årsaker. Jeg er tilbøyelig til å tenke at siden somatiske plager er mer stuerent og mindre stigmatiserende enn psykiske plager, er det lettere for pasienten å tilskrive plagene sine somatiske årsaker. Det er da nødvendig å rasjonalisere seg fram til somatiske årsaker som ikke har rot i virkeligheten. Eksempelvis el-overfølsomhet. I slike tilfeller syns jeg faktisk at «fiktive diagnoser» er mer treffende enn «alternative diagnoser». Når jeg hører «alternative diagnoser» tenker jeg mer på «chakraer i ubalanse» og denslags. Alternative diagnoser blir dermed i mine øyne begreper som alternative behandlere opererer med, mens fiktive diagnoser er noe som først og fremst kommer fra pasienter og pasientgrupper som ikke makter å forholde seg til de egentlige årsakene til plagene sine. - Soulkeeper (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 12:52 (CEST)
Termen «alternativmedisinke» impliserer at det oppgitte er en alternativ medisinsk diagnose, noe som ofte er faktuelt feil. Det er en diagnose, men den er ikke medisinsk slik jeg forstår termen. Hvis termen «medisinsk» omdefineres så kan den muligens brukes, men jeg vet ikke hvordan dette generelt skal formidles til leserne. Kanskje en mal på kategorisiden er tilstrekkelig, jeg vet ikke. — Jeblad27. sep. 2018 kl. 17:11 (CEST)
En av artiklene som er plassert under kategorien alternative diagnoser er El-overfølsomhet. Hvis vi fjerner kategorien så står artikkelen igjen med kategori for sykdommer, det må holde. Selv om El-overfølsomhet ikke eksisterer så mener jeg det ikke kan være tvil om at de som hevder seg utsatt for det er syke, at man mener seg plaget av noe man ikke kan plages av, må vel vise klart at de ikke er friske. Men derfra til å gi noen slags godkjennende stempel på dette ved å omtale det som en «alternativ diagnose» må være feil.
Tilsvarende synes å gjelde for resten av de artiklene som angis under kategorien alternative diagnoser. Dersom vi åpner for dette (dvs. å ha en kategori med et slikt navn) mener jeg vi i verste fall bidrar til ren svindel (det er mye penger å hente på «alternativ behandling»). At endel mennesker i fortvilelse griper til ulike «alternative behandlingsformer» må ikke gjøre oss blind for de som tjener på dette, og for hvordan dette står i motstrid til medisinsk vitenskap. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 14:30 (CEST)
Jeg er svak for Ulfs argumentasjon. «Alternativ» antyder at dette har et slags godkjenningsstempel. Det er jo heller ikke en diagnose som blir stilt av fagfolk. Kanskje bedre å kalle det for sykdom? Vennlig hilsen Erik d.y.27. sep. 2018 kl. 19:03 (CEST)
Beklager at jeg oppdaget denne diskusjonen litt sent, jeg skal prøve å rydde opp litt i begrepene her.
Det var jeg som opprettet denne kategorien, ganske enkelt fordi det nå var mange nok artikler som falt under denne kategorien og som før dette sorterte under kategorien Alternativ behandling.
Det første vi må skille mellom her er symptomer og diagnoser. Ta eksempelet med el-overfølsomhet, det er utvilsomt at pasientene har symptomer, til dels sterkt invalidiserende, disse kan også beskrives med anerkjent medisinsk terminologi. Disse symptomene kan lede til en medisinsk anerkjent diagnose, og de kan lede til det vi her har kategorisert som en alternativ diagnose. Om symptomene er aldri så reelle, så er diagnosen fortsatt fiktiv/alternativ siden det er ingen vitenskapelige holdepunkter for å knytte symptomene til årsakssammenhengen som diagnosen baserer seg på.
Når det gjelder valget mellom alternativ diagnose og fiktiv diagnose er det liten tvil om at det siste er det faglig best beskrivende, underforstått er diagnosene oppdiktede i den grad at den påståtte årsakssammenheng ikke kan påvises vitenskapelig. Til forsvar for i stedet å benytte navnet alternativ diagnose kan det argumenteres at det settes i sammenheng med begrepet alternativ behandling, hvilket i de fleste tilfeller ikke er en fiktiv behandling i seg selv, det er snarere den påståtte effekten som er fiktiv eller kun placeboeffekt. Det ville faglig sett være mer korrekt å kalle det placebo-behandling eller udokumentert behandling, men begrepet alternativ behandling er godt innarbeidet, og skulle det bli behov for å endre dette skal ikke Wikipedia stå i første rekke, men på sikt komme etter dersom et nytt samlebegrep blir tatt inn i språket. At kategorien på andre språk også benytter ordet alternativ taler også til fordel for å bruke dette begrepet. Jeg tror ikke det tilfører noen avgjørende mening å bruke alternativmedisinsk i stedet.
Vi skal helt klart være oppmerksomme på risikoen for å rekruttere lesere til alternative behandlingsformer, diagnosemetoder og diagnoser ved å omtale dem. Vi må da etterstrebe å omtale behandlingsformene nøkternt ved å etablere et tydelig skille mellom hva som er påstander og hva som er klinisk dokumentert. En felle som er lett å gå i her er falsk balanse, konkret ved at man presenterer begge siders syn som likevektige når det ene synet går imot vitenskapelig konsensus. For de mer absurde behandlingsformene er dette enkelt, f.eks. kvantemedisin, ørelys eller spirituell kirurgi, men det er vanskeligere når man kommer til alternative behandlingsformer som overlapper med eller ligger tett opp til evidensbasert medisin, f.eks. kiropraktikk, osteopati og gestaltterapi.
Oppsummert: Det mest korrekte navnet på kategorien vil etter min mening være Diagnoser uten anerkjennelse innen evidensbasert medisin. Jeg synes imidlertid det blir et noe omstendelig begrep, og heller mot at Alternativ diagnose er det begrepet flest lesere vil oppfatte korrekt. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 20:11 (CEST)
Til -- cavernia --: Du kobler dette til alternativ behandling, som vi ganske riktig har en artikkel om. Men. I en artikkel gis det mer rom for å forklare, noe som typisk finner sted i den artikkelen. Åpningssetningen i ingressen er som følger: «Alternativ behandling er en samlebetegnelse på medisinske behandlingsformer som ikke er etablert på et vitenskapelig grunnlag.» Det er jo ganske klar melding, for å si det slik.
Vi har ikke samme mulighet mht. kategorier, på en måte kan vi vel dra paralleller til infobokser i biografier. Hva som kan og bør stå i selve biografien, kan slå feil ut i infoboksen. Jeg mener derfor fremdeles at vi bør avstå fra å ha en slik kategori. Jeg ser heller ikke behovet for fiktiv diagnose, det bør holde med kategorien sykdom. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 20:44 (CEST)
Jeg følger absolutt argumentasjonen din, en mulighet for å unngå dette er å følge Jeblads forslag om å ha en kort forklaring på kategorisiden. Rent prinsipielt er jeg uenig i at disse diagnosene skal plasseres i kategoritreet sykdommer ettersom dette strengt tatt ikke er beskrivelser av sykdommer. Ankepunktet er at denne kategoristrukturen inneholder svært mye annet som egentlig ikke er sykdommer, herunder symptomer, smittemåter, skader, medfødte misdannelser etc. Her finner man sågar artikkelen nostalgi som faktisk var definert som en medisinsk diagnose for 300 år siden, men som ikke er det lenger. Spørsmålet er om dette faller naturlig inn sammen med el-overfølsomhet og KISS/KIDD. Jeg har dessverre ikke noen fasitsvar med to streker under her. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 21:08 (CEST)
Takk til Cavernia for meget velfundert drøfting. I stedet for et langt og omstendelig kategorinavn så kan en løsning være å legge en mer utførlig forklaring på kategorisiden som fanger opp det gode poenget «Diagnoser uten anerkjennelse innen evidensbasert medisin». Jeg er skeptisk til å legge disse fiktive diagnosene i samme kategori som anerkjente diagnoser, men har ikke noe bedre navn enn de som er foreslått. Jeg mener fortsatt at «alternative diagnoser» er upresist og kan gi skinn av legitimitet (symptomene kan være reelle nok, diagnosene er fiktive), men mulig at folk oppfatter ordet rett likevel og at vi ikke har noe bedre. Vennlig hilsen Erik d.y.27. sep. 2018 kl. 21:52 (CEST)
: Til -- cavernia --: Noe av problemet er hvordan våre brukere benytter Wikipedia. Jeg har holdt endel kurs, og et vanlig spørsmål er hvor mye en får betalt for å bidra, osv. eller at en oppdager at brukere ikke ser de meldingene de mottar. Mange er ikke klar over hva «wikipedianere» ser som helt opplagt, som kategorier. At de da skal forventes å gå inn og se forklaring for kategorier betviler jeg sterkt. Om vi åpner for dette vil jeg anta at en del mennesker vil anta at det finnes diagnoser, og alternative diagnoser - det ene like bra som det andre.
Typisk er at de som kanskje mest trenger informasjon, har minst evne til å forholde seg kritisk til den. Mange av de kan vi neppe redde fra kvakksalvere, men vi bør ihvertfall ikke bidra til at de lettere lures. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 22:42 (CEST)
Tja, uavhengig av hvilket verdensbilde man har er vel de fleste skrudd sammen slik at de leser artikler fra toppen og nedover. Følgelig bør den jevne leser i det minste ha fått viss en fornemmelse av at artikkelen handler om noe som ikke er medisinsk anerkjent før man kommer så langt ned at man ser hvilke kategorier artikkelen ligger i. ---- cavernia -- (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 23:15 (CEST)
Til -- cavernia --: For rasjonelle personer, ja. Men desperate mennesker griper fatt i det de kan, og en blanding av forstyrrede idealister og kyniske jævler står klar til å forsyne de for å tjene penger på de. Vi kan ikke redde de som uansett vil tro, men vi kan gjøre kvakksalveriet litt vanskeligere.
Min posisjon i dette er at jeg er ekstremt skeptisk til såkalt «alternativ medisin», men utfra hva vi kan belegge med gode kilder, mener jeg en slik skepsis er vel begrunnet. Min skepsis blir ikke mindre av å ha sett folk jeg kjenner bruke hundretusener på «alternativ behandling». I beste fall var det bortkastede penger, i verste fall forverret det deres helse. Hvis vi skal ta vår oppgave om folkeopplysning alvorlig, så må vi gjøre hva vi kan for å avkle dette, og så godt vi kan stoppe ethvert forsøk på å legitimere det. Ulf Larsen (diskusjon) 27. sep. 2018 kl. 23:40 (CEST)
Tror jeg vil be alle om å tenke etter hvordan de argumenterer og hvorfor, og også hvordan og hvorfor andre argumenterer som de gjør. Dette er ett av feltene hvor det har kommet mange og godt grunngitte klager [til OTRS om skribenter], også om en ser bort fra de mer tvilsomme påstandene om alternativ behandling som dukker opp. Vi skal skrive utfra nøytralt ståsted, men nokså ofte ser det ut som om det er personlig ståsted som gjelder. Det går an å si at «denne behandlingen mener slik og sånn at ikke har den ønskede effekt» og så la det bli med det. En trenger ikke gjøre alle medisinske artikler til et oppgjør med det en måtte mene er selve arvefienden.
Har du sterke meninger om alternativ behandling så er det helt greit, men skriv hva du mener på en blogg. — Jeblad27. sep. 2018 kl. 23:53 (CEST)
Ja klart, vi skal ikke la egne oppfatninger spille inn. Samtidig kan vi ikke gi inntrykk av alle typer behandlinger og diagnoser er likestilte, at det ene er like bra som det andre. Spørsmålet er om vi skal dette fremgå av kategoriene, eller om det er nok å la det fremgå av den enkelte artikkel. Vennlig hilsen Erik d.y.28. sep. 2018 kl. 00:03 (CEST)
Det er mange år siden Jeblad har mistet troverdighet som noen nøytral tolker av diskusjoner, at han fremdeles forsøker er ikke annet enn patetisk. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 00:05 (CEST)
En av de OTRS'ene Jeblad sikter til her hadde jeg en nokså heftig disputt med ham om, det var også en ganske spesiell sak. Likefullt, det må gå an å ta imot saklige innvendinger fra bidragsytere man har vært sterkt uenige med i andre sammenhenger, og det er ikke noe poeng i seg selv at man skal legge av seg alle personlige meninger i en diskusjon. Jeblad har naturligvis også rett i beskrivelsen av hvordan slike artikler bør være, det har knapt vært noe stridstema. Diskusjonene har primært gått på hva som er nøytralt, hva som er falsk balanse og hva som skal tas med av mindre flatterende informasjon om personer. Det har vært en prosess de siste årene hvor en lang rekke artikler innen emnet har blitt korrigert fra å fremstille et tema slik det forfektes av dem som driver med alternativ behandling, og til en nøktern beskrivelse hvor det skilles mellom påstander og verifiserte fakta. Et eksempel på dette er artikkelen kjemisk miljøintoleranse som frem til 2015 var et langt og fryktelig stykke pseudovitenskap pakket inn i pene ord. Det er nå ikke mange slike artikler igjen, en av disse er høysensitivt menneske. Det er naturlig at personer som forfekter et annet verdensbilde enn det vitenskapelige og sågar har dette som næringsvei ikke liker at deres behandlingsform eller diagnostikk omtales som pseudovitenskap, men vi må først og fremst tenke på dem som oppsøker Wikipedia på jakt etter informasjon om et tema, og skal ikke etterlate disse i tvil om at disse behandlingsmetodene og diagnosene ikke har vitenskapelig støtte. ---- cavernia -- (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 09:51 (CEST)
Det er nok ikke riktig at jeg har hatt «en nokså heftig disputt» med Cavernia. Jeg har bedt ham roe ned et par ganger i en artikkel hvor vi fikk gjentatte klager, og han fortsatte som tidligere. Etter litt frem og tilbake gav jeg ham beskjed på epost om at sendte jeg saken over til legal. Min kommentar til saken var at jeg ikke kunne se at den kunne løses, i alle fall ikke av meg. Senere er det andre som har hatt saken. — Jeblad28. sep. 2018 kl. 17:09 (CEST)
For ikke å tråkke på flere ømme tær, spør jeg: Kan vi ta i bruk forkortelsen MUPS, som nettsiden «lommelegen.no» benytter seg av for å definere kategorien «medisinsk uforklarte plager og symptomer»? TorSch (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 14:45 (CEST)
Til Soulkeeper: Og hva er definisjonen på alternative lidelser? Jeg er redd vi møter oss selv i døra og bidrar til å legitimere uvitenskapelige påstander om sykdomsforhold. Det bør vi holde oss langt unna.
Mitt alternative forslag er at dette kategoriseres som sykdom, og ikke mer. Ingen tvil om at de er syke og følgelig kan vi bruke den kategorien uten å legitimere kvakksalvere. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 16:07 (CEST)
Definisjonen på alternative lidelser kan deriveres fra ordene selv. «Alternativ»: annen, annerledes, som står i motsetning til det etablerte[1]. «Lidelse»: pine, smerte, sykdom[2]. Jeg syns begrepet alternativ lidelse klinger svært nøytralt. Det er også noe vagt, men jeg er redd for at et mer spesifikt begrep nødvendigvis må bli mer ladet i den ene eller den andre retningen. Å kategorisere det under Kategori:Sykdommer tror jeg blir upraktisk. Denne kategorien burde helst bare inneholde underkategorier og samleartikler syns jeg. - Soulkeeper (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 16:18 (CEST)
Medisinsk historie er full av sykdomsforklaringer som er alt annet enn vitenskapelige, og hvor de aktuelle sykdommene senere er påvist å ha svært så konkrete årsaker. Søk litt på «kvinner» og «hysteri» så dukker det opp mye rart, og mesteparten er skrevet av menn. Når en gir seg ut på å spekulere om hva som er reelt blir det ofte en merkelig ormekur (snakeoil). Skriv defensivt fra et nøytralt ståsted, og aksepter at dere ikke har tilstrekkelige kunnskaper og derfor må støtte dere på gode kilder. [Sjekk kildene mot lister av gode vitenskapelige publikasjoner!] Flere av forholdene som er brukt som eksempler er ikke særlig gode, men jeg tror det vil bli en avsporing å diskutere dem. Men selvfølgelig, dette er bare mine patetiske meninger! ;p
Frasen «alternative lidelser» tror jeg er helt grei. I alle fall kom innspillet fra noen som vet hva hun snakker om. — Jeblad28. sep. 2018 kl. 16:39 (CEST)
Soulkeeper gir en grei forklaring på hva alternative lidelser kan oppgis som, og det betyr, som jeg har skrevet over, at vi gir en aksept for at dette ikke er innenfor legevitenskapen. Ergo kvakksalveri. Hvorfor vi skal gå inn på dette når tilstandene enkelt og greit kan kategoriseres som sykdom er umulig å forstå. Så igjen, la oss gi disse tilstandene kategorien sykdom, og ikke noe annet. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 17:24 (CEST)
Gå inn på Kategori:Sykdommer og studer innholdet. Se på hva som ligger der i dag. Tenk gjennom både de praktiske og de symbolske implikasjonene av å legge pseudo- og ikke-vitenskapelige lidelser inn i samme kategori. - Soulkeeper (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 19:50 (CEST)
Jeg støtter TorSchs forslag om å bruke MUPS: Medisinsk uforklarte plager og sykdommer. MUPS har en egen faggruppe i Legeforeningen, det er altså et veletablert begrep innen skolemedisinen, definert som subjektive plager uten objektive funn. (- Det at vi med dagens kunnskap og metoder ikke klarer å påvise årsaken til helseplagene ved hjelp av vanlige diagnostiske metoder som blodprøver, røntgenbilder eller andre spesifikke tester, viser at helseplagene er uforklart for dagens biomedisin,...) 91 (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 18:58 (CEST)
Til Soulkeeper: Kategorien sykdom har såvidt jeg kan se 117 artikler, om vi får noen flere, hva er problemet? Hvis du tror at du er syk, fordi du er omgitt av strømfelt (som i praksis ikke oppfattes), om du ikke da er syk, hva er du da?
Avslutningsvis, prøv å lese hva jeg skriver. Jeg tror (understreker tror) at noen ulykkelige personer kommer til å bruke den for hva den ikke er verdt, samme (tror jeg) vil noen som tjener på desperate menneskers bekymringer. Ulf Larsen (diskusjon) 28. sep. 2018 kl. 23:30 (CEST)
Ved å behandle alle opplevde lidelser som sykdommer, inntar vi det mest nøytrale standpunktet. Når det gjelder behandlingen av sykdommene har det ved siden av legene etablert seg et sett av alternative behandlingsmetoder som i dag er relativt anerkjent, for eksempel kiropraktor. Vi kan, enn så lenge, kategorisere kiropraktorbehandlingen som alternativ behandling. Alternativ diagnose knytter seg til et bestemt sykdomsbilde. Noen har en plage og andre har svaret: - Du har el-overfølsomhet! Det ligger i det uklare og for meg nye begrepet at diagnosen er stilt av en ikke-lege. Det er vel meningen å signalisere det? Jeg synes ikke at diagnostikerens bakgrunn er noe godt utgangspunkt for kategoriseringen. Det språklig letteste vil være å si at dette er en sykdom, men selvsagt i artikkelen gi uttrykk for den skepsis som råder blant medisinere med hensyn til påstanden om årsakssammenheng mellom elektrisiteten og symptomene. Vi kan tenke det, men ikke skrive det at det faktisk ikke er en sykdom. En slektning av meg ble for flere tiår siden stukket av en veps og lå paralysert i flere måneder. —Deres kone simulerer, fikk mannen som forklaring. Verden har vel gått fremover siden, tror jeg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2018 kl. 16:16 (CEST)
Det er tydelig at det er fort gjort å gå seg vill i begrepene her.
Begrepet alternative lidelser kan vi utelukke, all den tid lidelsen ikke er "alternativ" i den forstand at det hentyder at lidelsen ikke er reell.
MUPS er det pasientene i realiteten har i de fleste tilfeller, men disse diagnosene er på ingen måte beskriver sykdommer med ukjent årsak, da fellestrekket er at man faktisk har en forklaring på hva plagene/symptomene skyldes (som ikke er vitenskapelig fundert). Altså blir MUPS også helt feil betegnelse. Som Lommelegen skriver i den siterte artikkelen, det er tilstanden som faller inn under MUPS, ikke selve diagnosen el-overfølsomhet.
Å definere kategorien ut fra om det er autorisert helsepersonell eller ikke som stiller diagnosen er nok også et blindspor. Det er dessverre fysioterapeuter og manuellterapeuter som anvender diagnosen KISS/KIDD, det er enkelte alternative leger som stiller el-overfølsomhet som diagnose, og kiropraktorer er i Norge autorisert helsepersonell selv om det er alternativ behandling de praktiserer.
Altså: Kategorien inneholder diagnoser der årsakssammenhengen som defineres ikke har vitenskapelig støtte, helt uavhengig av hva pasientene egentlig skulle lide av. ---- cavernia -- (diskusjon) 29. sep. 2018 kl. 17:08 (CEST)
Det jeg tror blir for krevende for oss er å følge retningslinjen «diagnoser der årsakssammenhengen som defineres ikke har vitenskapelig støtte», ved definisjonen av en kategori. Vi kan og må skrive om dette i artikkelen. Men når det gjelder kategorier og ikke minst i infobokser, må vi slik jeg ser det, følge et konservativt prinsipp, og bruke etablerte uttrykk, når de finnes. Vi må resignere og kalle dette sykdommer, selv om vi p.t. kan stille spørsmål om det egentlig dreier seg om det. Våre artikler om slike temaer må inneholde store advarsler om ikke å stole på noen, heller ikke Wikipedia. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2018 kl. 17:18 (CEST)
Jeg støtter også TorSchs forslag om å bruke MUPS: «Medisinsk uforklarte plager og symptomer». (symptomer ikke sykdommer)
- Videre mener jeg at Kategori:Sykdommer bør forbeholdes diagnoser som finnes i det medisinske diagnosesystemet. Dette med unntak av historiske diagnoser som kan være en underkategori. Det er jo noen diagnoser som ble brukt tidligere, men som har forsvunnet.
- For eksempel er lumbago en medisinsk diagnose. Det er en masse vi ikke vet om lumbago, vi vet imidlertid at det finnes, vi kan beskrive det medisinsk, vi vet at det betyr vondt i nederste del av ryggen og vi vet at det har et nummer i listen med medisinske diagnoser. Det går an å skrive mye om dette, se w:en:Low back pain.
- Alternative diagnoser smaker av at de er alternativ til noe og det blir helt feil. De er verken alternativer til noe eller diagnoser. De er først og fremst «medisinsk uforklarte plager og symptomer».
- Hvorvidt el-overfølsomme er syke eller ikke må en lege avgjøre. Hvilke diagnoser i så fall en lege kan gi til dem som er syke blir et medisinsk spørsmål mellom den enkelte lege og pasient. Det kan tenkes mange mulige diagnoser som legen kan finne på å anvende. At personen mener selv at vedkommende er syk er imidlertid ikke en diagnose. Det er heller ingen diagnose at personen kaller det eloverfølsomhet og det gjør det ikke til en sykdom. --ツツDyveldi☯ prat✉ post29. sep. 2018 kl. 22:38 (CEST)
Nei, som allerede forklart: MUPS er noe annet og er definitivt ikke et alternativ her. Når det gleder setningen «De er verken alternativer til noe eller diagnoser» er begge deler feil. Disse diagnosene brukes som alternativ til den evidensbaserte medisinens diagnose (som regel MUPS eller psykisk/psykosomatisk sykdom), og de er diagnoser som stilles (men alternative sådanne). Siden noen insisterte å skrive på engelsk kan det være smart å se hvordan dette er løst på engelsk ved å legge inn en beskrivelse i kategorien: «Alternative diagnoses includes health diagnoses not recognised by mainstream medicine such as the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, or other mainstream medical organizations. They are often related to alternative medicine and other theories of the cause of disease.» ---- cavernia -- (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 02:22 (CEST)
Sikter til International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, ICPC-2, w:en:Medical classification osv. Det er her alternativ medisin faller helt utenfor som diagnosesystem. De kan nok bruke medisinske diagnoser når de omtaler sykdommer og utfører sin behandling som er alternativ til medisinen, men innenfor alternativbransjen finnes det også en hel del betegnelser på det de mener er tilstander som faller helt utenfor det som er etablert som medisinske diagnoser. Alternativ bransjen er heller ikke en enhetlig størrelse. De er ikke enige og de har ikke noe felles system. Det medisinske diagnosesystemet er ikke feilfritt, det var dette systemet som tidligere rubriserte homofili som en sykdom, se w:en:Homosexuality and psychology, og det var en lang kamp for å få homofili ut av diagnoseliste, men det er nå historie. Heldigvis veldig tidligere. Det er alt som ikke ligger i disse medisinske diagnoselistene, som er betegnet som fiktivt og ikke-eksisterende som vi nå skal klassifisere. --ツツDyveldi☯ prat✉ post30. sep. 2018 kl. 09:19 (CEST)
Et diagnosesystem definerer noen sykdommer, og sier noe om hvordan disse er definert. Det sier ikke noe om sykdommer utenfor dette systemet. Alle slike klassifikasjonssystemer har samme iboende problem, de fungerer innenfor det de har definert, men ikke utenfor. De definerer en ideell closed world hvor de er dekkende, men vi lever nå en gang i en open world. [Burde vel også tatt med at koder for statistisk klassifisering samler sykdommer i sekkeposter, og sier relativt lite om enkeltsykdommer.] — Jeblad30. sep. 2018 kl. 09:26 (CEST)
Et eksempel på hvor trøblete det er å sette klare grenser er fenomenet el-overfølsomhet og dataskjermer. Tidligere ble det brukt en del store CRT-skjermer, og disse kunne ha et betydelig statisk elektrisk felt. (Elektronkanonen gir rundt 25kV.) Dette feltet var det en del som reagerte på, og derfor ble det laget utstyr for å redusere dette feltet. Den vanligste løsningen var et elektrisk ledende gitter foran skjermen. De fleste IT-folk kjenner nok til fenomenet, men medisinsk personell benekter fortsatt at fenomenet eksisterte. Det litt fornøyelig å se samme løsninger for LCD-skjermer, de bruker nokså lave spenninger, men folk liker muligens å bli lurt. [Det er en nokså grei artikkel hos NAAF [3] og denne viser til statisk elektrisitet og støv som forklaringsmodell.] — Jeblad30. sep. 2018 kl. 10:03 (CEST)
Medisinen, i dette tilfelle forskere som har publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, har påvist at personer som hevder å være el-overfølsomme ikke kjenner forskjell på om de utsettes for elektriske felt eller ikke. Det har vært gjennomført diverse blindtester hvor forsøkspersonene hevder å være el-overfølsomme, plasseres i et lukket rom og så utsettes (eller ikke) for elektriske felt. Forsøkspersonene har ikke svart riktig, dvs. de har ikke visst når strømmen var av eller på. Vi skal ikke kalle el-overfølsomhet en sykdom når det er såpass grundig vist at de det gjelder ikke kjenner forskjell på strøm av eller på. Det er grundig vist at det de lider av ikke kan ha sammenheng med elektriske felt. --ツツDyveldi☯ prat✉ post30. sep. 2018 kl. 11:00 (CEST)
Når man lager lister, bør det være referanser, ikke bare for opplysningen i artiklene, men også for selve listen. Jeg lette ganske lenge for å finne en referanse for at Liste over Tysklands utenriksministre faktisk dekker det korrekte antall ministre. Jeg fant den til slutt. Når det gjelder «sykdommer» kan man kanskje tenke på samme måten. Det bør i teorien være mulig å lage en «Liste over sykdommer i henhold til skolemedisinen» og «Liste over sykdommer som skolemedisinen ikke anerkjenner». For Wikipedia er det knekkende likegyldig hvilke sykdommer som er på den ene eller andre listen, men det er viktig at listene er korrekte. Vi skal ikke avgjøre om noe burde være på listen eller ikke. Vi gjengir bare det andre har definert og skal ikke selv foreta en definisjon. Det jeg derfor lurte på var om det finnes kataloger over sykdommer i skolemedisinens verden. Det finnes neppe kataloger om de sykdommer som er utenfor. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 14:35 (CEST)
Slik det er nå er kategorien Sykdommer egentlig en samlekategori for ethvert avvik fra normal funksjon på psyke og soma hos mennesker og dyr. Følgelig burde denne kategorien vært omdøpt til Helseplager, Sykelighet eller lignende, og en ny underkategori her med Sykdommer og flytte alt som er konkret sykdom ut her (medfødte misdannelser bør f.eks. bli værende i den overordnede kategorien). ---- cavernia -- (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 15:01 (CEST)
- og samtidig, sukk, ser det ut til å være nødvendig med en grenseoppgang mellom fem-seks begreper som delvis overlapper : Sykdom, skade, syndrom, symptom, diagnose - og kanskje også helseplager ... Kjør på, denne diskusjonen har vel ennå ikke satt noen nye wiki-rekorder .. Men ikke la det bli en sint diskusjon om dette bidraget. TorSch (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 15:23 (CEST)
Selv er jeg nok av de som uten skrupler innrømmer at forskning, også på sykdommer, er et grenseland i kontinuerlig forandring. Vi har ikke fasiten for veldig mange sykdommer, og kommer neppe til å få den på veldig mange år, sånn cirka «ikke i vår levetid», men jeg er veldig imponert over halvstuderte røvere som har løsningene allerede nå!
- Diagnosesystemet er ikke laget slik at det bare gjelder for sykdommer hvor vi kan konstatere en årsak og finne en sykdom ved hjelp av bilder, blodprøver eller lignende fysiske medier. Diagnosesystemet omfatter også sykdommer hvor vi ikke har noe av dette, men vi kan konstatere at pasienten er syk og vi kan beskrive symptomene. Diagnosesystemet avhenger heller ikke av at vi vet hvorfor en sykdom oppstår. En del diagnoser stilles på grunnlag av en gruppe symptomer som pasienten har, noen objektivt konstaterbare andre subjektivt beskrevet av pasienten. Hva sykdommen kalles avhenger da av diagnosesystemet. Legen går inn i diagnosesystemet finner ut hvilke beskrivelser som passer på akkurat denne pasienten og så stilles diagnosen på det grunnlaget.
- Alternativ medisin er noe annet og må ikke blandes sammen med medisinske diagnoser, dvs sykdommer. El-følsomhet finnes ikke i diagnosesystemet så kommer en pasient som en lege kan konstatere at er syk til en lege vil vedkommende ikke få dette som diagnose. Legen vil lete i diagnosesystemet og se etter hvilke symptomer pasienten har som passer med en diagnose, dvs en sykdom. Siden el-overfølsomhet ikke kan dokumenteres (de som hevder å lide av det kan ikke svare riktig på om strømmen er på eller av i blindtester) så betyr ikke det at de som hevder å være det ikke er syke, de bare får noe annet som diagnose. En diagnose som legen kan forsvare ifølge diagnosesystemet, dvs systemet for hvordan vi klassifiserer sykdommer.--ツツDyveldi☯ prat✉ post30. sep. 2018 kl. 20:17 (CEST)
Er ikke egentlig helt sikker på hva du vil formidle? ICD er ikke et diagnosesystem, det er et system for klassifisering ved statistisk rapportering. Forskjellen er nokså vesentlig. Sammenlign for eksempel med ILO sin yrkesklassifisering, som også er for statistisk rapportering.
Jeg er ikke sikker på om noen har klart å få til noe velfungerende diagnosesystem, men det har vært ganske mange forsøk opp gjennom årene. Noen av de mest kjente er bruk av w:IBM Watson. For noen diagnoser fungerer det, for andre ikke fullt så bra. Et sted å starte for de som vil lese mer er IBM Watson: Health. Hvis noen vil grave mer i det her så er noen termer w:decision theory, w:decision graph, og w:decision table. En vesentlig forskjell mellom slike systemer er de som bruker boolske regler vs diverse fuzzy/subjective logic systemer. Problemet med mangelfulle regler er ikke-trivielt.
Det var et EU-prosjekt for en del år siden (2007-2010?) hvor decision tables ble brukt for å finne frem på Wikipedia. Den gangen var det insekter som ble brukt som case, men det fungerer like (u)greit for sykdommer.
Et sentralt problem med klassifisering («diagnosesystemer») er at systemet kan plukke en vanlig klasse («diagnose») og er denne vanlig nok så vil systemet ha en veldig høy suksessrate. Dette utnyttes ofte for å få bedre resultater, dvs små klasser (spesielle diagnoser) neglisjeres.
Og fordi vi har et diagnosesystem som er standardisert på verdensbasis så går den an å forske på samme sykdom i forskjellige land og sammenligne forskningen. Dette er noe av grunnlaget når det lages metastudier som sammenligner forskning på sykdom gjort i mange land. Forskerne vet at de snakker om samme sykdom og hvilket sykdomsbilde det forskes på. De vet at tallene for forekomst av en diagnose i ett land kan sammenlignes med tallene for samme diagnose i et annet land. --ツツDyveldi☯ prat✉ post30. sep. 2018 kl. 22:02 (CEST)
Dyveldi treffer blink her (20:17), mens Jeblad fortsetter å blande begrepene lidelse og diagnose. Disse alternative diagnosene handler ikke om skolemedisinens utilstrekkelighet i å kunne forklare årsaken til alle symptomer og lidelser (ref. lenken til forskning.no). En alternativ diagnose handler om at noen (primært alternative behandlere) har «følt» seg frem til en årsakssammenheng fremfor å påvise den gjennom forskning, og derav laget en diagnose uten vitenskapelig dekning. Hos dem som forfekter disse diagnosene hersker det normalt stor skråsikkerhet, altså den stikk motsatte tilnærmingen av det skolemedisinen har (eller i det minste burde ha) til pasienter med sammensatte symptomsbilder uten kliniske funn som kan forklare disse. Jeg har nå lagt inn en kort forklaring i kategorien etter mal fra tilsvarende kategori på enwiki. Håper vi nå kan sette strek for diskusjonen og at diskusjoner om kategorien Sykdommer kan skilles ut som egen tråd dersom dette er interessant å diskutere videre. ---- cavernia -- (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 22:55 (CEST)
Du må gjerne påpeke hvor jeg har blandet sammen lidelse og diagnose. Hvis du mener «…kan plukke en vanlig klasse («diagnose»)…» så kan du bytte ut «diagnose» med flere andre termer brukt i blant annet ICD-10, og som jeg da også vurderte å angi, men det er en grunn til at jeg skrev det i anførselstegn. Poenget var å gi et eksempel på hva som er en klasse i en klassifikator. Hele lista fra w:ICD-10 er «It contains codes for diseases, signs and symptoms, abnormal findings, complaints, social circumstances, and external causes of injury or diseases.» Kort sagt om hele greia skal tas inn så er det mye som kan beskrives som er utenfor et ordinært sykdomsbegrep. Etter å ha sett på noen av oppføringene i Kategori:Sykdommer så kan det nok bli nødvendig å se på både «signs and symptoms», «complaints», «social circumstances», og «external cause». — Jeblad1. okt. 2018 kl. 00:59 (CEST)
Alternative diagnoser faller utenfor alt det du beskriver her. Hvis hele kategoritreet Sykdommer skal diskuteres er det nok bedre at det flyttes ut til en egen tråd, denne er for lang allerede. ---- cavernia -- (diskusjon) 1. okt. 2018 kl. 13:15 (CEST)
Det var et syltynt argument. Begrepet diagnose er ikke beskyttet eller underlagt noens definisjonsrett, det brukes sågar i sammenhenger som ikke har noe med biologi å gjøre. ---- cavernia -- (diskusjon) 1. okt. 2018 kl. 20:59 (CEST)
I kategorien ligger påståtte sykdommer som hevdes å ha noe med medisin å gjøre. Diagnoser i denne sammenhengen blir etter min mening feil. Vi skal huske på at det som ligger i kategorien er forklaringsmodeller som ikke har fått noen forskningsmessig anerkjennelse og følgelig er å anse som udokumenterte påstander og det bør ikke foreligge noen kobling mot diagnoser i medisinen. Under alle omstendigheter er det få artikler og overkategorien er heller ikke stor. Det er i tillegg et hensyn at kategoritrærne ikke blir for dype. --ツツDyveldi☯ prat✉ post1. okt. 2018 kl. 21:53 (CEST)
Diagnosis is the identification of the nature and cause of a certain phenomenon. Diagnosis is used in many different disciplines with variations in the use of logic, analytics, and experience to determine "cause and effect". In systems engineering and computer science, it is typically used to determine the causes of symptoms, mitigations, and solutions.
I en forklaring til kategorien står det nå at «Alternative diagnoser er helserelaterte diagnoser som ikke anerkjennes innenfor skolemedisinen.» Er «skolemedisinen» en tilstrekkelig presis avgrensning? På den tilsvarende siden på engelsk fremgår det blant annet at «Alternative diagnoses includes health diagnoses not recognised by mainstream medicine such as the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, or other mainstream medical organizations. They are often related to alternative medicine and other theories of the cause of disease.» Er det noen grunn til å utelate de konkretiseringer av «skolemedisin» som det er gjort på engelsk? Når det gjelder ordet diagnose kommer det ifølge SNL av «dia, ‘gjennom’, og gnosis, ‘kunnskap’», og på det grunnlag (kravet om kunnskap) er det kanskje vanskelig å bruke begrepet om de slutninger som treffes om for eksempel El-overfølsomhet. Om el-overfølsomhet skriver SNL at det er en «populær betegnelse på symptomer som tilskrives overfølsomhet for elektriske og/eller magnetiske felt». Det dreier seg vel derfor (foreløpig) om udokumenterte sykdomsforklaringer. Er dette et egnet kategorinavn? Trygve Nodeland (diskusjon) 2. okt. 2018 kl. 14:41 (CEST)
Fordi dette er en underkategori av Kategori:Alternativ behandling så snakker vi ikke her om diagnostisering utenfor helserelaterte forhold. Da er ikke den generelle betydningen av diagnose relevant naob.no. naob.no skriver «især om sykdomsbestemmelse» så den mest kjente og vanlige bruken av ordet er innenfor helse.
- Ja «udokumenterte sykdomsforklaringer» er både kort nok og presist nok uten at det inneholder "nedvurderende" ord som «fiktiv». Synes det er et godt forslag. --ツツDyveldi☯ prat✉ post2. okt. 2018 kl. 19:07 (CEST)
Dette kan igrunnen legges inn i ganske mange artikler, men vi bør bli enige om hvordan dette skal gjøres. Såvidt jeg kan se så fungerer dyplenking inn i filmklippene, og dermed kan vi plukke ut aktuelle startsteder for stasjoner langs Bergensbanen. Det aktuelle klippet viser Myrdal stasjon, med thumbtime satt mens navnet på stasjonen er i bildet, og med start av avspillingen noen sekunder tidligere.
Det ser ut som om upright fungerer i thumb-mode, og dermed blir billedruta like bred som infoboksen. Vi kan ikke plassere den inni infoboksen, for uten «thumb» fungerer ikke «upright». Jeg tror filmen passer mest til høyre under infoboksen, men en annen mulighet er å konsekvent legge slike filmklipp til venstre.
Det ser ut som autostart feiler på min maskin, men det kan komme av ting som ikke skaper problemer for andre (kanskje med unntak enkelte ad-blockers). Skal ta en dobbeltsjekk. [Æsje, her er det en bug i flere nettlesere, men Firefox fungerer!] — Jeblad1. okt. 2018 kl. 01:55 (CEST)
Ser ut som feilen er lokalisert av Brion. Da er det bare å vente på at fiksen blir rullet ut. [Kommer med en swat deploy i løpet av uka.] — Jeblad1. okt. 2018 kl. 21:25 (CEST)
Er de lagt ut med åpen lisens, og det tror jeg mange er, så vil det bli helt tilsvarende. Bare vær klar over at noen av filmklippene er himla store. Bergensbanen er vel en av de mindre.
Hurtigruten passerte vel en god del norske fyr som jo kunne vært lenket samt en god del havner/ankomststeder :) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. okt. 2018 kl. 03:00 (CEST)
Hi @Jeblad: I’m up for the challenge! [add epic background music here ;] I checked the torrent. It is going to take me a while to download the whole series, transcode, and upload it. But I’m on it! (I may need to look for some application-servers/computation time on the cluster for this conversion) -- Meisam (diskusjon) 2. okt. 2018 kl. 19:50 (CEST)
Det er omtrent -1985 dager til vi runder en halv million, hvis ting fortsetter som nå. Det kan heller se ut som om det tar lengre tid enn kortere tid, for så langt ligger vi på en artikkelrate på rundt 51 artikler per dag, mot normalt 59 artikler per dag. [Teksten ble skrevet før beregning av dato ble endret. Datoen blir antakelig flyttet frem, for aktiviteten øker frem mot jul.]
Wahhabisme - sliter litt med patruljering av denne. Viktig tema, men vanskelig å holde artikkelen nøytral. Noen som har greie på temaet og kan kaste et blikk? --Vennlig hilsen Erik d.y.4. okt. 2018 kl. 16:22 (CEST)
Kjenner ikke feltet, men har lagt inn noen referanser som underbygger opplysningene i artikkelen. Han har i tillegg noen fotballkamper i 5.-divisjon for Hernes. - 4ing (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 09:54 (CEST)
Det ser riktig ut, personen avbildet på Fjellhammers nettside med nr. 23 likner på den som var avbildet for Elverum for noen sesonger siden. Det kan argumenteres for at 2. divisjon er et såpass lavt nivå (blir stort sett bare dekket av lokalaviser) at opplysningene om det ikke kan underbygges av uavhengige kilder, og at personens karriere bør omtales i fortid. Sam Vimes (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 10:12 (CEST)
I biografien står det «Fra 2010[4] til sin død i april 2014 var Elsbeth Wessel ...», men det fremgår ikke at hun er død. Dette er ikke bra. Noen som kan hjelpe? Jeg finner ikke noe i avisene. --Vennlig hilsen Erik d.y.5. okt. 2018 kl. 16:09 (CEST)
Utviklerne ønsker tilbakemelding på en ny type semantisk søk på Commons. Det er litt mer info på c:Commons:Structured data/Get involved/Feedback requests/Search prototype. Kortversjonen er gå til https://federated-commons.wmflabs.org/ klikk i søkeboksen, klikk «depicts», skriv «cat» i boksen, klikk på treffet. Klikk på «cat» i søkeboksen, eller «katt» om du har bokmål/nynorsk. Klikk på «qualifier» og velg «quantity». Klikk på «operator» og velg «is». Klikk på pluss-tegnet. Klikk «save». Nå kommer det en liten asteriks i cat/katt-tingen i søkefeltet. Når du nå klikker på søkeknappen får du en treffliste for dette sammensatte søket.
Slike søk kan bli ganske kompliserte, men slik demoen er satt opp vil en veldig raskt få tomme resultat. Dette er tross alt kun en demo, og ikke «the real thing».
Etter diverse søk har jeg kommet ut for et problem; hva er den egentlige tekniske terminologien for de hjuldrevne turisttogene som på engelsk er en:Trackless train? Denne transportmiddelet beregnet på turistfrakt i sightseeing er et vogntog med en trekkvogn og passasjertilhengere på gummihjul og er sett her i Norge i flere byer, deriblant i Oslo og Bergen. Ordet «turisttog» er sterkt misledende ettersom vanlig tog på skinner også beskrives som turisttog når man har et unikt transportmiddel i bygatene. Varulv2468 (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 18:02 (CEST)
Kanskje det ikke har noe spesielt navn på norsk, eller? På dansk er det oppført som «tivolitog» eller «gatetog». Rent teknisk dreier det seg vel om en traktor med tilhenger? Vegvesenet har kanskje en klassebetegnelse, altså mer enn traktor som ikke kan ha passasjerer på tilhenger? --Vennlig hilsen Erik d.y.6. okt. 2018 kl. 18:22 (CEST)
Håper man kan få tak på Vegvesenets betegnelse, ettersom man må ha spesialtillatelse for frakt av passasjerer på tilhenger. «Tivolitog» og «gatetog» kan brukes, men for øyeblikket svever man i usikkerheten. Varulv2468 (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 18:29 (CEST)
Jeg synes ikke vi skal bruke den danske betegnelsen. Dersom du googler «turisttog» får du stort sett opp disse saktegående traktorene med 2-3 fargerike vogner. Så per nå tror jeg det er beste navnet, selv om det også brukes om Raumabanen og Flåmsbanen.Vennlig hilsen Erik d.y.6. okt. 2018 kl. 18:49 (CEST)
Da må det oppklares i begynnelsen om forskjellen mellom tog for turister på jernbane og traktortrukne tog i bygater. Men takk for innsatsen. Varulv2468 (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 18:52 (CEST)
Ja, ordet er tvetydig, men det blir forstått ved å sette inn i kontekst. En presisering innledningsvis i artikkelen på vanlig måte er løsningen. --Vennlig hilsen Erik d.y.6. okt. 2018 kl. 18:57 (CEST)
Det er et innarbeidet uttrykk slik det tydelig fremgår av søk i Atekst. Klassekampen i juli: «På kaien står det oppstilt nokre sightseeingbussar og eit par fargesterke turisttog av typen du ser på dei fleste turiststadene i desse dagar. Dagleg leiar i Olden Sightseeing, Endre Muri, seier cruisetrafikken er eit vere eller ikkje vere for verksemda.» Aftenposten i mai: «Fra Rådhusplassen til Filipstad går det gratis turisttog, og du kan også komme deg havnelangs i båt mellom Vippetangen og Filipstad. Det går også båt i shuttletrafikk fra Revierkaia via Sukkerbiten/Operaen til Loenga.» BA nov 2017: «Kjell Sellevold fikk en idé få trodde på. Det skulle vise seg å bli en knallsuksess. Nå er det slutt etter 30 år med turisttog i Bergen. Fra barkrakken i Alcudia så Kjell Sellevold et mer eller mindre hjemmelaget turisttog snegle seg forbi. Året var 1987, han var på ferie med sin kone og et vennepar på Mallorca. For nordsjøarbeideren var ideen om å starte et lignende tilbud i Bergen åpenbar.» Vennlig hilsen Erik d.y.6. okt. 2018 kl. 18:55 (CEST)
Vanligvis trenger en ikke oppgi kilde (source) på site identifiers da de er egenreferanse. De peker til det som er referansen, dvs identifieren og referansen er identiske. — Jeblad7. okt. 2018 kl. 01:32 (CEST)
Er forøvrig klar over at kilde på site identifiers kan virke noe unyttig da de er egenreferanse, men jeg har valgt å gjøre det pga at man da kan oppdage mulige endringer i nettstedets oppføringer av disse kildene, for det hender jo at disse endres noe i oppsettet av disse oppføringene for eksempel kan de legges til en egen underkatalog på nettstedet.
er det noen som klarer å finne en dødsannonse eller noe som sier noe om hans hele navn for jeg ble litt usikker på om han i det hele tatt heter Leif Håkon Hansen selv om det står så i Sports-reference.com-profilen men det gjør det ikke i de andre profil-lenkene som inkluderer OlympicChannel.com, Olympic.org, BoxRec.com eller i SNL's oppføring ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 02:28 (CEST)
En med lik fødsels- og dødsdato er oppført som Leif Håkon Hansen på DIS' gravminneside. Han ble begravd på Vestre gravlund i Oslo. Noen ganger har disse oppslagene også et bilde av gravstøtten, men ikke denne. Pål N. (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 02:44 (CEST)
Jaja, da stemmer det vel da... med inkludering av navnet Håkon i det fulle og hele navnet. Takker for dødsannonse-søk. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. okt. 2018 kl. 03:02 (CEST)
Jeg prøvde meg på en redigering nettopp på den paralympiske utøveren Knut Erling Granaas, men når jeg fjernet infoboks-parameterne som kunne hentes fra wikidata så dukket et gjenværende lokalt infoboks parameter opp dobbelt under to forskjellige infotekster hvorpå den ene må være feil! Men hvorfor og hvordan dukker denne feilen opp ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 21:11 (CEST)
Beskjeftigelse er en parameter som det vel er enighet om at det ikke er ønskelig å bruke i infobokser. For idrettsutøvere vil det være bedre å bruke idrettsgren (P641). Knut Erling Granaas har vært beskjeftiget som konsulent i trygg Trafikk, og Innovi som grafisk designer. Mvh Pmt (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Idrettsgrenen er kjelkehockey som hentes fra wikidata og beskjeftigelsen er kjelkehockeyspiller som jeg ikke fant som wikidata-entitet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 21:34 (CEST)
Hvorfor dukker innskrevet beskjeftigelsen jeg skriver manuelt opp i infoboksen også opp som klubb(er) ? er vel egentlig det jeg lurer på ? Hvor kommer verdien for klubber i infoboksen fra og hvorfor dukker den opp der ? (Forsøk på presisering av mitt spørsmål.) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 21:43 (CEST)
@Migrant: Parameteret Beskjeftigelse ligger ikke i malene infoboks sportsbiografi og infoboks biografi. (men ligger i infoboks lagspiller) Med alle forbehold så har jeg endret parameteret Klubber slik at verdier blir hentet fra wikidata. Ble jo ikke et svar på hvorfor beskjeftigelse dukket opp i Klubber... Mvh Pmt (diskusjon) 5. okt. 2018 kl. 23:36 (CEST)
@Pmt, Migrant: Når det gjelder at «beskjeftigelse dukket opp i Klubber», kan det kanskje ha noe å gjøre med denne redigeringen: 'P54','beskjeftigelse'? @Avilena: I tillegg finnes det nå i modulen både function p.radYrke(frame) og function p.velgYrke(frame), men ingen rad for klubb; kun function p.velgKlubb(frame), gjør det noe? Mvh. lil2mas (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 13:19 (CEST)
Er for det meste uenig i din rydding av Mal:Infoboks sportsbiografi, men på grunn av min manglende kompetanse for infobokser og større maler så velger jeg å ikke tilbakestille da det muligens kan ha vært gjort noe riktig i din rydding men akkurat nå forstår jeg ikke helt den hele sammenhengen i disse infoboks-malene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 00:19 (CEST)
Dette har jo ingentig med kvalifikatorer å gjøre. Det er ikke satt noen kvalifikatorer i wikidata på elementet Leif Hansen (Q6519410). På wikipedia på norsk i malen Infoboks Biografi er parameteren fødselsnavn satt. Malen Infoboks Sportsbiografi arver dette parameteret. Infoboksene for Jacqueline Kennedy Onassis viser det samme. Så det er Infoboksen på wikipedia på norsk som gir både fødselsnavn og navnet personen er kjent under. Mvh Pmt (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 23:44 (CEST)
Det du skal gjøre er å finne der det står Wikipedia. Det er en egen boks, den er ikke sammen med utsagn. Der redigerer du, velger nowiki i feltet for side. Denne hadde jo mye på plass fra før, så denne er jo fin nå. Jeg fant stortings-id, så nå er fødselsdato også der. Haros (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 11:45 (CEST)
En litt snål sak; Gro Harlem Brundtland er hos oss og på Wikiedata kun oppført med en søster, men hun har også en bror Erik Harlem. Han omtales som Norges sukkerbaron, og rundt regnet to tredjedeler av alt sukker som omsettes i Norge går via hans firma.[6] Leter jeg litt så finner jeg nesten ingenting om ham. Noen som vil grave litt og lage en bio? — Jeblad7. okt. 2018 kl. 02:02 (CEST)
Ett nyhetsoppslag om Gro fra 2008 bør ikke danne grunnlag for en artikkel om broren. Barn og søsken til kjente personer er ikke automatisk notable, men pressen skriver om dem fordi slektningen deres er kjent. Den reelle nyheten her var at Gro var folkeregistrert i Norge når hun bodde i Frankrike og med de følger det fikk [[7]]. Det var en stor nyhet i sin tid, men det er nå gammelt nytt. Avisene prøver alltid å finne en vinkling som gjør at du leser artikkelen og nå klikker på nyheten slik at de kan statistikke lesere. Det har alltid vært slik, men før kunne de ikke knytte leserne til den enkelte artikkel. Overskriftene skal fange oss.
- Sjekket norske aviser på web og papir i Retriever Norge og der fant jeg ikke grunnlag for noen biografi. Sjekket styrevervene hans i purehelp.no [[8]] og der var det ingen selskap med ansatte. Selskapet Harlem Food AS Org nr 927 665 859 har høy omsetning, null ansatte og Erik Harlem eier 11.11%. Å opprette egne artikler om alle etterkommerne til Gro fordi de har gjort det godt i næringslivet og tjener penger er et dårlig grunnlag for egne biografier. --ツツDyveldi☯ prat✉ post7. okt. 2018 kl. 09:43 (CEST)
Med sånn rundt regnet 600. plass på DN sin inntektstopp, så regner jeg med at fyren i praksis er milliardær, selv om han bare er oppført med beskjedne 12-13 millioner i formue. Gro var generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO) mens de drev en intens kamp mot sukkerlobbyen, samtidig som hennes bror kontrollerte sukkermarkedet i Norge, … tror nok det er mer enn tilstrekkelig for en oppføring.
Jeg har tidligere gjort uttrekk av skattelister, og det er mange som har gjort mye rart for å unngå oppmerksomhet. En av de virkelige rikingene i Norge bruker for eksempel falskt navn. Kun det riktige finnes i skattelistene, men hvem er nå denne fyren og hvor bor han?
Men, som det stadig sies her inne når noen ivrer for sletting av naboene; det er jo bare en mann med jobb! — Jeblad7. okt. 2018 kl. 15:38 (CEST)
Jeg har ikke så mange meninger om søskene til Brudtland er notable, men jeg synes det er et problem at infoboksen til den tidligere statsminsteren kun har ført opp ett søsken. Slik den fremstår nå kan man lett trekke konklusjonen at den tidligere statsminsteren kun hadde en søster. Uavhengig av om resten av søskene er notable bør det komme frem på en eller annen måte at "listen ikke er uttømmende". Toresetre (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 08:20 (CEST)
Det er helt greit å lage et element for fyren på Wikidata slik at han dukker opp i infoboksen, men vi har nokså lite av opplysninger om ham. Vi burde vel ha litt mer enn at det er en person og "mann". — Jeblad9. okt. 2018 kl. 09:50 (CEST)
Det står at artikkelen må Wikifiseres, der er det gjort endringer, ikke av meg. Da er det blitt slettet litt. Videre at artikkelen ikke skal bygges på referanser, men mest eksterne kilder.
Da øker jeg teksten litt i artikkelen og har visning til eksterne kilder.
Alt det røde jeg har fått i referanser og at rubrikken eksterne baser er slettet. Kan/må det røde slettes eller kan det flyttes.
Da må jeg legge inn legg nummer 9 som er ny Eksterne Baser.
med hilsen Flemming Børresen sønnavLeif. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avSønnavLeif (diskusjon · bidrag) 7. okt. 2018 kl. 22:27 (CEST)(Husk å signere dine innlegg!)
Hei Bruker:SønnavLeif: Jeg har fikset formateringene i artikkelen slik at de kildene du hadde lagt inn og fått røde feilmeldinger på, nå er synlige. Imidlertid har du nok misforstått litt vedr. "referanser" og "eksterne kilder" (det er helt vanlig når man er ny på Wikipedia). Poenget er at selv om du som artikkelforfatter har mye kunnskap, må du henvise til tekster utenfor Wikipedia forteller det samme som du vil ha med i artikkelen. Så må du gjenfortelle med dine egne ord, og legge inn referanse i artikkelen til den teksten der noen andre har "gått god for" det du selv vet. (Sånt kan nok være ekstra vanskelig når man skriver om noen man kjenner eller har kjent personlig, men du må altså forsøke å holde en "profesjonell avstand" når du skriver på Wikipedia.)
For øvrig må du nok fortsatt utbedre mye i artikkelen - husk blant annet på at dette er et leksikon og da brukes ikke stikkord/telegramstil, men fullstendige setninger med subjekt og predikat. Lykke til! Annelingua (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 01:33 (CEST)
Språket er ikke matematikk, så det kan gi rom for tolkninger. Takker så langt. Ser et sted i Wikipedia at en artikkel ikke skal baseres på visninger til kilder, men lag teksten med egne ord slik at den kan vises til en utfyllende og bekreftende referanse. Det jeg i grunnen lurer på er om de er greit at nesten alt hos meg står under fanen "eksterne kilder"? Ellers så vil jeg gjerne - gjøre om teksten litt og legge inn referanser, slik at jeg får en mer utdypning helhet mellom artikkelen og henvisningen. Da må jeg enten slette eller flytte noen "eksterne kilder". Har sett at slett er ((hs)). Da jeg begynnte å skrive om min far, så var jeg aggressiv i starten, men det var for å fange oppmerksomheten og interessen for han. Men det er over - prøver å ha et leksikalt preg - enkelt fortellende. (har jeg signert?)--SønnavLeif (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 18:56 (CEST)
SønnavLeif, du har definitivt funnet frem i avisene som Nasjonalbiblioteket har skannet fått dem formatert og de har blitt veldig riktige. Jeg er imponert. Det er en liten detalj som jeg har ikke har forklart ordentlig når jeg forsøkte å vise hvordan referanser i teksten fungerer. Du redigerer dessuten med Visual Editor og jeg redigerer i kildekode, men jeg skal forsøke å gjøre det begripelig allikevel. Jeg skal forsøke å gjøre noen redigeringer. Jeg må teste litt Visual Editor først for å se hvordan det virker med den måten å redigere på. Dette kommer du til å få til. Imponert over hva du har fått til så langt . --ツツDyveldi☯ prat✉ post8. okt. 2018 kl. 20:29 (CEST)
Ærbødigst - takk. Når Wikipedia er klar, så vil jeg få til en re progressiv utstilling av de arbeidene jeg har etter min far. De han har solgt - er en annen historie. Galleriene vil ha salg, - og jeg skal ta et oppgjør med familien. Sarpsborg blir for liten - har lyst til Oslo - må ha drahjelp som et oppvarmingsband. Jeg fant ca. 100 aviser som det stod skrevet noe om Børre Oman, Leif Børresen. Det var bare Sarpsborg Arbeiderblad som var åpen for allmennheten, de fleste var kun åpen fra Nasjonalbiblioteket og de lokale bibliotek. Lokalavisen skiftet navn under krigen til Den Nye Tid. Måtte kanskje pga styresmaktene. Jeg fikk kun det som var fra føre og etter krigen. Har utklipp fra krigen, og han solgte på det meste over 30 på en dag. Hvorfor sluttet han å male? Tuberkulose, mor gikk fra han og han fikk foreldreansvar for meg. 3 store ting i livet som var sammenfallende i tid. Når det gjelder bilder, så kan det bli som det er hos Johannes Rian - en referanse til en hjemmeside. Selger jeg maleriene på en utstilling, så er det for sent å offentlig gjøre dem, så kanskje det blir her med de beste.--SønnavLeif (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 10:36 (CEST)
Jeg vil ha slettet, "kunstfronten i Sarpsborg", av 26 mai 1945, uinteressant. Samtidig er Alias. Et Potpouri over mørket kommet med 2 ganger.
Vi har en nokså grei mulighet til å lage siteringer via citoid. Dette er saken i VisualEditor og WikitextEditor som graver frem info og lager en mal bare den har en lenke eller en ISBN-kode. Noen ganger kan en imidlertid støte på nettsteder som ikke gir slipp på metadataene via en lenke, men som likevel har dataene i form av BibTex og lignende.
Er dette noe som skjer så ofte at dere mener vi bør be om en mulighet for å kopiere slikt rett inn i citoid? Det vil si at vi kan dumpe en BibTex-struktur rett inn i ruta hvor en nå kopierer inn lenker og ISBN-kode. Løser det et reelt problem? — Jeblad9. okt. 2018 kl. 10:07 (CEST)
Vi kan allerede lime inn en URL, ISBN, PMID, og et par andre, og få laget en fullstendig kildereferanse. Dette handler om vi skal kunne lime inn RIS og BibTeX.
Eksempler
RIS
EndNote
BibTex
Kildemal
Resultat
TY - BOOK
ID - BIBSYS_ILS71505424890002201
AU - Hamsun, Knut
CY - Kristiania
CY - København
T1 - Sult : Roman
PB - Gyldendal
Y1 - 1916
ER -
TY - BOOK
AU - Hamsun, Knut
T1 - Sult : Roman
Y1 - 1916
PB - Gyldendal
CY - Kristiania,København
ER -
De to første eksemplene er hentet fra oppføringen om romanen Sult[9] av Knut Hamsun slik den er tilgjengelig i Oria.no.
Hvis du bruker permalenka for å skape en bokoppføring hos Oria får du noe ala: {{Kilde www|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71505424890002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO|tittel=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71505424890002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO|besøksdato=2018-10-09|språk=en|verk=bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com}}
Forslaget er altså å kunne lime inn de to første eksemplene i ruta der vi vanligvis limer inn en lenke, og så få pakket disse om direkte. Det er en mer direkte løsning i de tilfellene hvor disse finnes tilgjengelig, og hvor automatisk høsting ikke fungerer. — Jeblad10. okt. 2018 kl. 00:57 (CEST)
Muligens kan vi få til at copy-pasting av slike siteringer blir gjenkjent og gjort tom il en mal direkte. Da vil arbeidsgangen i VE og WE for å lage en referanse være å skrive <ref, klikke «manuell» og «enkel form», og så paste malen i den øvre boksen for wikitekst. — Jeblad10. okt. 2018 kl. 04:20 (CEST)
Er det noen av botkjørerne som kan importere koordinater til Wikidata fra no-wiki. Det er nesten 4000 artikler som tilhører Norge, har koordinater på vår wiki, men som mangler det på Wikidata. Jeg har en petscan-liste om det skulle være behov for det. Haros (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 23:49 (CEST)
Det burde være det, men jeg for min del har ikke bot. Derfor spør jeg. Det er forøvrig flere ting vi burde få på plass, jeg har lagt inn litt informasjon for artikler som var helt uten utsagn. Dem har vi også mange av, men å få inn koordinatene ville være fint å få en bot til å gjøre. Haros (diskusjon) 10. okt. 2018 kl. 23:08 (CEST)
Presentasjon omkring Wikidata mm fra State Library of Queenslandrediger
Det er en video tilgjengelig på Youtube fra en presentasjon fra september i år ved State Library of Queensland (Q2050653) som tar for seg svært mange aspekter rundt Wikidata. Det er Bruker:pigsonthewing som holder presentasjonen, og den er vel verd den timen den tar. Noe nytt er det for de fleste av oss i den. Haros (diskusjon) 11. okt. 2018 kl. 00:37 (CEST)
ingen enighet/konsensus om fremvisning av Nobelpris-ære?rediger
Denne varianten er grafisk ryddig og ikke så prangende, men dog tydelig nok: May-Britt Moser, mens denne ser rotete og lite gjennomtenkt ut: Tim Hunt. Her er det en litt puslete variant: Sigrid Undset. What's it to be, som det heter i utlandet? Jeg husker det var en diskusjon på Torget, og sterke meninger, som det gjerne er, men hva ble utfallet, hvis noe? Kjersti L. (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 09:46 (CEST)
Eksempel på hvordan utlegget kan bli, med Nobelprisen over resten av lista. Legger ved et eksempel på en løsning hvor selve ikonet er forminsket og plassert i lista sammen med de andre prisene. Tror vel at et ikon ved selve prisen er tilstrekkelig, og at sortere ut en pris for særbehandling er uheldig.
Et bittelite symbol som antydet på Jeblads screenshot synes jeg er et OK kompromiss, da kan andre priser og utmerkelser få symboler på samme måte. Kanskje ikke ideelt, men verdt et forsøk. --Vennlig hilsen Erik d.y.14. sep. 2018 kl. 01:22 (CEST)
Hadde egentlig bare tenkt å liste noen lenker til tidligere diskusjoner. Kan vi ta en eventuell diskusjon om dette eksempelet i en egen undertråd? — Jeblad14. sep. 2018 kl. 02:13 (CEST)
Det ble vel ingen enighet i diskusjonen, så da får det stå som det står, selv om jeg gjerne skulle hatt noe mindre gloret enn det vi har i dag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 11:03 (CEST)
Dersom vi skal følge Wikipedias generelle regler mener jeg malen må fjernes helt. Nobelprisen er en av en rekke utmerkelser som ulike land, organisasjoner og enkeltpersoner utdeler og bør ikke få noen forrang. Om vi ser på f.eks biografi over May-Britt Moser så er det nevnt i infoboksen og i kategoriene under. Det bør være det, om vi skal følge våre generelle regler. Dette er ikke Wikipedia for Norge/Skandinavia/Norden, dette er Wikipedia på norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 11:13 (CEST)
I prinsippet mener jeg Undset-varianten er best der Nobel-logoen blir plassert i relevant kontekst i brødteksten. Hunt-varianten er rotete som Kjersti sier og gir prisen forrang fremfor alle andre priser. Skal logo stå i infoboksen bør den stå i bunn, ikke topp som hos Moser. Så jeg er stort sett enig med Ulf. --Vennlig hilsen Erik d.y.13. sep. 2018 kl. 12:58 (CEST)
Jeg synes ikke at Nobelprisen, eller andre verdenkjente priser slik som Gullpalmen eller Oscar, skal ha en slik fremtredende plass i artikkel eller infoboks. Tildelelse av tungveiende priser som Oscar, Gullpalme og Nobelpris bør absolutt taes med i innledningen, men ikke ha et eget visuellt sympol i toppen av en infoboks (men jeg synes ikke alle Oscar-prisene er notable nok for å nevnes i innledninge av artikkel, f.eks slik som beste kostymedesign, lydmix, scenografi, sang osv.--Ezzex (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 14:25 (CEST)
Bare en liten påpekning: det kan ikke være våre respektive subjektive vurderinger av for eksempel ulike Oscar-kategorier som avgjør i hvilken grad prisen "fortjener" å nevnes innledningsvis. Hvis noen som slår opp er interessert i for eksempel kostymedesign, vil et knippe Oscar-er i den kategorien (pluss en rekke andre nominasjoner) være svært relevant å finne plassert i innledningen til for eksempel artikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Sandy_Powell. Hva du som leksikonbruker vurderer som en "gjev pris", kommer helt an på hvem du selv er. Og det er klart at for alle som jobber på et felt der det tildeles Oscar (for eksempel), ER en Oscar en 'big deal' - og det må bedømmes som en milepæl i en biografi, uansett felt. Annelingua (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 15:24 (CEST)
Enig med Annelingua, vi bør ha mest mulig objektive kriterier. Og på denne utgaven av Wikipedia har vi altså valgt å markere nobelprisene med et eget symbol, noe som ikke skjer på f.eks engelskspråklig Wikipedia. Derimot har vi ingen slik markering på Fieldsmedaljen (se f.eks Atle Selberg), eller for Fyrstinnen av Asturias-prisene (se f.eks Philip Roth).
Det hele settes på spissen i artikkelen om Doris Lessing. Hun har vunnet en rekke priser, men kun nobelprisen markeres med en egen mal. Hvorfor? Jeg kan ikke se noen annen grunn til det enn skandinavisk sjåvinisme, nobelprisen er «den fineste». Så om vi skal følge våre generelle retningslinjer mener jeg den ekstra malen for nobelprisen bør fjernes helt. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 17:59 (CEST)
Det er ikke tvil om at Nobel-prisen stadig henger høyt (er blant de «fineste») og blir omgitt av mye oppstuss (dessuten består prisen av anselig pengesum), men for noen områder er det priser som kanskje henger like høyt for eksempel Fieldsmedaljen. Nå gis det inntrykk av at Nobelprisene er helt i en klasse for seg. Som Ulf sier bør vi absolutt unngå en form for skandinavisk sjåvinisme i strid med WPs nøytralitet. Jeg stemmer for at logoen fortrinnsvis bør plasseres i relevant kontekst i brødteksten, se for eksempel Doris Lessing. Vennlig hilsen Erik d.y.13. sep. 2018 kl. 19:20 (CEST)
Jeg mener det er udiskutabelt at nobelprisen må nevnes både i ingressen og i selve artikkelen for de som har mottatt den. Men om vi i tillegg benytter en egen logo, så opphøyer vi den i en kategori som vi ikke har noe annet grunnlag for enn vår bakgrunn som skandinaver. Minner igjen om at dette er Wikipedia på norsk - ikke Wikipedia for Norge. Følgelig gir det heller ingen mening i å bruke nevnte logo i selve artikkelen.
Dersom vi mener noe med vårt overordnede prinsipp at alle språkversjoner av Wikipedia ideelt sett skal ha et globalt synspunkt (fakta er fakta, uansett om det er i Finland eller på Fiji) så må vi fjerne denne malen fra samtlige artikler om mottakere av nobelpriser. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 19:49 (CEST)
Enig i de gode prinsipielle argumentene. Men jeg synes det er et greit kompromiss å flytte logoen til relevant sted i teksten, da blir det bare som hvilken som helst annen relevant illustrasjon. Dersom biografien er veldig kort kan den sløyfes, men ved en lang biografi kan logoen gjemmes bort langt nede. Vennlig hilsen Erik d.y.13. sep. 2018 kl. 20:40 (CEST)
Det her forstår jeg ikke. Erik d.y. skriver følgende: «Enig i de gode prinsipielle argumentene.». Ergo er han enig. Men så vil han ha et kompromiss? Da er han ikke lenger enig. Man må gjerne mene at dette er norsk Wikipedia, men det går altså mot det hele prosjektet med 300+ språkversjoner arbeider for. Det sier seg selv at det blir lokale tilpasninger i form av at det blir skrevet mer om norske forhold her, men om vi mener det er et internasjonalt prosjekt, så kan vi ikke fremheve én bestemt by fordi den er norsk, én bestemt person fordi hun er norsk eller én bestemt orden fordi den er norsk.
Et kompromiss er noen en går for hvis det er flere sider ved en sak en må ta hensyn til. Jeg mener at det ikke er tilfelle her, tvert i mot har vi et klart eksempel på norsk/skandinavisk sjåvinisme. Det ble sikkert innført i beste mening, men når denne sjåvinismen er påvist, så er det bare å fjerne den i form av å ta vekk malen. Verre er det ikke. Ulf Larsen (diskusjon) 13. sep. 2018 kl. 20:51 (CEST)
La oss ikke gjøre det vanskelig. De prinsipielle argumentene er jeg enig i, men vi kan ikke ha forbud mot illustrasjoner for eksempel logo for nobelprisen eller Fieldsmedaljen. Vi har mengder av illustrasjoner som ved nærmere ettersyn kanskje ikke er 100 % nøytralt ved at noe fremheves på bekostning av noe annet. Poenget må være å flytte den bort fra infoboks og ingress, jf eksemplene jeg har gjengitt (Lessing og Mirzakhani). Altså: For Lessing flyttet fra en prominent posisjon, for Mirzakhani fremheve noe som ikke er nobelprisen. I sum bedre balanse. Vennlig hilsen Erik d.y.13. sep. 2018 kl. 21:14 (CEST)
Enig med Ulf Larsen og andre som mener denne Nobelpris-logoen bør slettes. Dette er skandinavisk selvhevdelse og høyst subjektivt. Man kan ikke inngå kompromiss her--Ezzex (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 00:53 (CEST)
Tenkte bare vi kunne gjøre det enkelt og flytte logoen/bildet til et mindre fremtredende sted, altså bort fra toppen og til naturlig kontekst, og samtidig sette inn logo av andre priser slik at det blir mer balansert. Vennlig hilsen Erik d.y.14. sep. 2018 kl. 23:47 (CEST)
Prinsipielt er dette er et internasjonalt leksikon på norsk og ikke Wikipedia for Norge. Vi skal ikke tone Nobelprisen ned fordi den er Svensk eller at den ene av Nobelprisene deles ut av en norsk komité. Nobelprisen er blant verdens mest prestisjetunge priser hvis den ikke er den mest prestisjetunge.
- Selvfølgelig skal Nobelprisen ha en godt synlig symbol slik vi har gjort. For min del kan den gjerne være øverst slik den har vært. Opplysende og synlig, men jeg kan strekke meg til at den legges under infoboksen.
- Såvidt jeg husker så startet det hele med en diskusjon om artikkelen om EU var nøytral eller ikke og etterhvert utviklet det seg til et problem at de hadde fått Nobelprisen eller rettere at artikkelen var tydelig merket. Det er ikke vår jobb å vurdere Nobelkomitéens arbeid eller politikk, det er vår jobb å presentere resultatet. --ツツDyveldi☯ prat✉ post15. sep. 2018 kl. 21:01 (CEST)
Vi skal ikke vurdere nobelkomiteens eller svenska akademiens arbeid. Men måten Nobelprisen blir flagget på i biografiene sier vi likevel at Nobelprisen er i en slik særklasse at den plasseres meget prominent i ingressen, ingen andre priser blir fremhevet på denne måten. Nobelprisen er prestisjetung, men denne måten å presentere den på løftes den enda et par hakk og det er jo ikke våre oppgave. Dette er så vidt jeg kan forstå Ulfs viktige poeng og det er et poeng som står fjellstøtt. Jeg tror ikke den nåværende plassering av logoen er nøytral. Vennlig hilsen Erik d.y.16. sep. 2018 kl. 01:13 (CEST)
Helt konkret synes jeg plasseringen av nobelmedaljen under navnet i infoboksen verken er pent eller opplysende. Det ser ærlig talt ut som om personen er kanonisert og bildet har fått glorie. Malen for nobelmedaljen er også åpenbart laget før infoboksene ble vanlige og det fungerer dårlig når det plasseres ved siden av infoboksen (dvs rett under infoboksmalen i kildekoden). Videre så fungerer malen dårlig når den plasseres over kildekoden til infoboksen. De to boksene har ikke samme størrelse og det ser rotete ut. I en del tilfelle plasseres den langt ned i artikkelen under en masse bilder og det synes jeg ikke er en god plassering.
- Jeg står igjen med at hvis nobelprismalen kan plasseres rett under infoboksen så er det den plasseringen som fungerer best. Den kan for eksempel plasseres i første seksjon og da antar jeg den vil havne under infoboksen i stedet for ved siden av infoboksen og slik at den ikke påvirker tekstflyten i ingressen. --ツツDyveldi☯ prat✉ post16. sep. 2018 kl. 13:17 (CEST)
Dette er vel kanskje ikke så mye et spørsmål om nøytralitet eller partiskhet, som om forholdsmessighet - og design. Nobelprisen står i en særstilling. Det er ikke bare på norsk at den topper infoboksen, men også på spansk. Se for eksempel artikkelen om Gustav Stresemann. De gjør det også med andre priser de setter høyt, se artikkelen om EU. Dette gjelder jo ikke for så mange artikler og ikke for så mange priser. Jeg kjenner ikke Fyrstinnen av Asturias-prisene så godt, men kanskje rager de like høyt. Karlsprisen ville jeg i det minste satt i samme divisjon, men den har jo et mindre geografisk virkefelt enn fredsprisen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 18:34 (CEST)
Andre små ikon-bilder ved overskiftsnavnet i infoboks brukes også for verdensmestere på sykkel som blant annet i artikkelen om norske Thor Hushovd. Men om noen prisvinnere skulle være så privilegerte at de har vunnet flere slike priser hvordan rangerer man rekkefølgen på de ? Etter dato mottatt eller en annen måte som for eksempel alfabetisk ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. sep. 2018 kl. 22:36 (CEST)
På spansk artikkel for EU er det ihvertfall satt alfabetisk, jf ovenfor, men det vil kanskje ikke bli så mange saker? Det måtte være Neymar som kan bli verdensmester i fotball, og selvsagt også få en Oscar for filming.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. sep. 2018 kl. 09:11 (CEST)
Jeg tror ikke hele "prislista" skal inn ved siden av navnet øverst i infoboksen. Vi får heller ha en liste over noen få priser som er notable nok og da enten alfabetisk eller etter årstall. En slik liste bør diskuteres. Alle større og mindre priser synes jeg ikke skal inn på en slik prominent plass. Nobelprisen og noen få som vi er enige om.
- Når det gjelder Nobelprisen får jeg opp en ledetekst når symbolet står øverst i infoboksen, men klikker jeg på symbolet kommer jeg frem til en bildefil. Klikker jeg på "flagget" i infoboksen til Hushovd får jeg ingen ledetekst og kommer frem til en bildefil. For Sigrid Undset så står det en blå lenke under symbolet som forteller hva det betyr.
- Her er stedet hvor vi bør ha både ledetekst og når leseren klikker på symbolet så bør leseren komme frem til riktig artikkel som beskriver hva symbolet betyr. --ツツDyveldi☯ prat✉ post18. sep. 2018 kl. 19:58 (CEST)
May-Brit Moser har også blitt Årets trønder - og å likestille priser for å unngå sjåvinisme mener jeg er å slå barnet ut med badevannet. Wikipedia på norsk bør også gjenspeile hva som er viktig i Norge, og her er Nobelprisen i en egen klasse. "Årets trønder" er forøvrig oppført i Wikipedia selv om "Louis-Jeantet Prize for Medicine" ikke er det - og for mange norske brukere vil jeg tro at årest trønder sier mer enn Louis-Jeantet Prize for Medicine gjør. Nobelprisen er internasjonal, eksklusiv, stor, gammel og deles ut av konger - og prisen har betydning mye lengre enn f.eks. å være verdensmester på sykkel. Jeg er for å bruke et ikon for å markere "ekstraordinære" priser - men tenker at det bør være noen prinsipper som gjelder. Abelprisen eller Kavliprisen er ikke gamle nok ennå. Pullizer eller Oscar er gamle, store og viktige nok, men jeg synes det deles ut for mange av hvert år til at de automatisk kvalifiserer, mens gullpalmen slik er mer eksklusiv. Jeg støtter derfor forslaget om en liste, og den bør være kort. Markuswestermoen (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 13:07 (CEST)
Vi må kanskje endre kravet om «konsensus» til et krav «om ikke aktiv motstand» mot et forslag, for at det skal være akseptert? «Den spanske løsning» ovenfor, eksemplifisert av Dyveldi og som ikke er møtt med aktiv motstand, kan jeg ikke se lar seg implantere i infoboks biografi. Eller gjør den det?--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. okt. 2018 kl. 11:09 (CEST)
Det spanske eksemplet ser ut til at noen fjernet [[10]] 30. sept. Vi har imidlertid fortsatt eksemplet på May Britt Moser permanent lenke. Lenken går ikke til prisen, men det har en ledetekst som viser tydelig hvilken pris hun fikk. Dette synes jeg er en passe stor og god løsning.
- Konsensus er vel ikke nødvendigvis at alle skal legge seg flate og være 100% enige. Det er vel heller sjelden at skjer i den virkelige verden. Her har det vært en viss motstand mot at emblemet er for stort, kommer i konflikt med infoboksen og er feilplassert øverst over eller ved siden av infoboksen. Samtidig er det en viss enighet om at Nobelprisen er spesiell, det deles ut få hvert år og den er på verdensbasis en veldig prestisjefylt pris og bør være tydelig og synlig. Jeg tenker vel at eksemplet i artikkelen om May-Britt_Moser representerer en mellomløsning mellom veldig stor øverst og å vise tydelig frem lengre ned med stort emblem. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. okt. 2018 kl. 13:32 (CEST)
Jeg synes prinsipielt at det ikke bør være en slik særlig utheving med Nobel-merke, og særlig ikke den store varianten, øverst i en artikkel. Det holder å ha det med i infoboksen og verbalt i ingressen. Å ha det med som en generell illustrasjon i en lengre artikkel må være greit, likeså med andre store priser som en måtte ha mottatt (Krigskorset, Fields-medaljen, og så videre). Samtidig er det neppe skandinavisksentrert å hevde at nobelprisene er verdens mest prestisjefylte – skjønt Oscar-statuetten er nok like ikonisk. Så jeg ser at det kan argumenteres for å ha det med ut fra det. Å ha et lite merke à la May-Britt Moser tror jeg er er en grei måte å møtes på halvveien. Konsensus krever ofte kompromiss. Semikolon (diskusjon) 11. okt. 2018 kl. 16:57 (CEST)
Hva er det som skjer i denne type redigeringer egentlig ? Ser ut som noen kildemal-parametere som kommer dobbelt opp og det bør det vel ikke, og da blir vel disse oppdateringene en slags forstyrrelse av wikipedia, vil jeg påstå, siden dette egentlig er greie nok kildemaler med et allerede tilstrekkelig innhold. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. okt. 2018 kl. 23:44 (CEST)
Etter at boksen med ting og tang ble fjernet fra overvåkningsliste/siste endringer har det gått litt nedover med ukens konkurranse, noe som har ført til at ingen konkurranser har blitt arrangert forrige eller denne uken.
Har nå opprettet konkurranser ut året med varierte temaer. Hvis noen ønsker å endre tema er det fritt frem for det, også om man ønsker å være med på å arrangere den. Meld dere gjerne på de konkurransene dere finner interessante allerede nå.
Uke 42 - 15. oktober–21. oktober: Brasil (i anledning årets valg)
Jeg har laget en ny kategori for sjøkapteiner, men har blitt litt usikker: Bør den hete Sjøkapteiner eller Skipsførere? I dagligtale skiller vi jo ikke mellom dem, iallfall ikke vi som ikke er spesielt inne på terminologien. Men sjøkaptein er en beskyttet tittel, og alle som blir kalt kaptein på skip eller båter er vel ikke nødvendigvis sertifisert som det. Hva tenker dere om kategorinavnet? Blue Elf (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 16:12 (CEST)
Godt poeng - jeg burde ha sjekket opp den manglende referansen. Magefølelsen min nå er også at det nok bør være Skipsfører. Så da venter jeg litt til, og hvis ingen protesterer, tar jeg en runde på kategorisering av skipsførere (der det virker relevant å ha artiklene i en slik kategori) om en dag eller fem. Blue Elf (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 12:56 (CEST)
Angående enerett til tittelen enerett. Jeg ser nå at jeg burde ha lest forskriften nøyere og §28 sier jo som [[Bruker:UlfLarsen]9 skriver at D1 gir enerett til tittelen sjøkaptein. Mvh Pmt (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 23:28 (CEST)
Det er mange og aktive linjeforeninger i Trondheim (Linjeforeninger ved NTNU), men etter mitt skjønn er det få som er berettiget til egen artikkel selv om de insisterer. Lokale foreninger som primært lager fester for studentene har minimal interesse utenfor miljøet. Mange har rundt 100 medlemmer, er rundt 10 år gamle og artiklene er enten korte eller preg av hjemmesidestoff. Jeg har foreslått fletting til hovedartikkel for disse små/nye foreningene. Synspunkter? --Vennlig hilsen Erik d.y.21. sep. 2018 kl. 18:51 (CEST)
NTNU-er her! Jeg har vært (mer) bortreist (enn vanlig), derfor ingen reaksjon herfra. Du har sikkert rett, når det gjelder flere av de små og nye, som ikke har vokst seg inn i notabilitet ennå. Lenke til hver enkelt forenings nettsted, der de er listet opp i hovedartikkelen, kan kanskje være litt plaster på såret? Jeg ser nå at enkelte av de utdypende artiklene det lenkes til, er gale. Prøv f.eks. å klikke på "Gengangere" :D (jeg lot dem stå p.t.) Kjersti L. (diskusjon) 25. sep. 2018 kl. 12:31 (CEST)
Enig i at de som har vokst seg inn i notabilitet, dvs blitt minst 50 år gamle og hvor det er skrevet nok om dem til at det går an å finne referanser til skrive historien deres med. Yngre linjeforeninger med en godt dokumentert og beskrevet historie kan jo også vurderes fra gang til gang. Medlemstall kan være en faktor, men her snakker vi vel stort sett om foreninger med mindre enn 1000 medlemmer, linjeforeninger bør ikke forskjellsbehandles fra andre medlemsorganisasjoner. Nøkkelen her er at noen/flere har skrevet om studentforeningen. Uten at jeg husker hvilken nå så leta jeg etter en hvor jeg endte med å finne omtrent én referanse som dokumentert at den var gammel, men ut over det lille som stod der var det tynnt med omtaler og jubileumsbøker.
- Av de gamle fant jeg fort noen "skrekkens" eksempler på hvordan en Wikipediaartikkel ikke skal utformes. AF Smørekoppen er nok gammel, men ut over årstallet 1929 uten referanse er artikkelen ren hjemmeside. Arkitektstudentenes Broderskab er bittelitt bedre, men det meste er hjemmesidestoff om enn ikke i et så omfattende omfang som for Smørekoppen. Bergstuderendes Forening starter med kildeløst historiemateriale som ikke har noe med foreningen å gjøre og bærer også forøvrig preg av hjemmeside.
- Som hovedregel bør vi vel kunne regne med å finne trykte referanser hos Nasjonalbiblioteket, men å bruke hjemmesiden til foreningen som referanse én gang vil ta vare på de leserne som ønsker å finne hjemmesiden. Å lage en lenkefarm i bunnen til alle foreningene synes jeg ikke noe om. Formålet med Wikipedia er ikke å være springbrett til hjemmesidene til en forening, heller ikke til linjeforeninger.
- Det er i alle fall ikke noen grunn til å forskjellsbehandle NTNU og andre høgskoler og universitet. Forskjellen er at NTNU og de gamle universitetene kan ha gamle studentforeninger.
- Slettediskusjoner som har gått tidligere er Wikipedia:Sletting/Vindkraft (linjeforening) NBMU artikkel slettet, Wikipedia:Sletting/Indøk NMBU slettet, Høiskolens Chemikerforening NTNU gammel ble beholdt og ser ikke ut som en hjemmeside, men den mangler referanser og tåler mye utvidelse av historien, Wikipedia:Sletting/Pavlovs Hunder (linjeforening)Høgskolen i Bergen artikkel slettet, og Wikipedia:Sletting/Psykolosjen NTNU artikkel beholdt, men skrellet for hjemmesidestoff og tilslutt omdirigert til Linjeforeninger ved NTNU.
- Her er det en mulighet å omdirigere alle enkeltartiklene til listen. Selve listen bør også omarbeides og vil muligens bedre kle å være i en tabell med en kolonne for navn, en for stiftelsesår, en for hvilken linje den tilhører, en for merknader og kanskje en kolonne til hvor url-adressen til foreningen finnes. Alternativet er å slette artikler over en "lav" sko. --ツツDyveldi☯ prat✉ post4. okt. 2018 kl. 20:37 (CEST)
I samme gate som disse linjeforeningene er vel klubber for "litt eldre gutter" av typen St. Johanneslogen Øystein? Har vi kriterier for hvilke av disse som skal ha egen artikkel og hvilke som bare behøves opplistet (alder/størrelse/ekstern omtale)? --193.157.194.21911. okt. 2018 kl. 12:59 (CEST)
En forening kan da vel ikke ekskluderes på grunnlag av mindre enn 1000 medlemmer alene? For å sammenligne: Det Norske Videnskaps-Akademi har pr 2015 (iflg Wikipedia, ingen referanse) 881 medlemmer. Dette bør omformuleres til et inkluderingskriterium (type organisasjoner som har mer enn X antall medlemmer kan inkluderes). Mewasul (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 17:38 (CEST)
Jeg ser at det noe flytende begrepet "embede" har dukket opp i Mal:Infoboks biografi, og artikler legges til den foreløpig ikke-eksisterende Kategori:Artikler hvor embede hentes fra Wikidata. Hva som er fylt ut under parameteren "verv eller stilling" i Wikidata, bærer i de fleste tilfeller preg av å være tilfeldig sammenrasket, så utvalget av verv som vises under "embede" i infoboksen i artiklene våre, blir like tilfeldig. Er dette noe den/de som har åpnet for at denne parameteren vises i infoboksene, har tenkt å vedlikeholde på alle artikler i Kategori:Artikler hvor embede hentes fra Wikidata, eller kan vi fjerne denne visningen? Erik F.12. okt. 2018 kl. 16:59 (CEST)
Slik det blir nå, tyder det på at stortingsrepresentanter utnevnes av Kongen i statsråd. Enten fjerner vi embede eller så navngir vi det som verv eller stilling som er bokmålsversjonen av hva det beskrives som på Wikidata. Haros (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 17:21 (CEST)
For å uttrykke meg klarere, så er det det som ligger inne av informasjon på Wikidata som bekymrer meg, ikke først og fremst det at det fremstilles som "embeder" i infoboksen, selv om "verv eller stilling" naturligvis er en bedre språkbruk. Erik F.12. okt. 2018 kl. 17:25 (CEST)
Jeg tok det ut, dette trenges diskusjon før vi tar det inn. Det legges inn verv i det feltet på Wikidata, det må vi forholde oss til. Haros (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 17:28 (CEST)
Jeg veit ikke om dette har særlig relevans her, men Stortinget betegna tidligere verva som presidenter som embeter. Hilsen GAD (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 18:58 (CEST)
Er ikke så lysten på å si noe om infobokser, for diskusjonene er ofte lite faktaorientert. La meg sitere fra embede: «I Norge er embete en betegnelse på en stilling hvor innehaveren er utnevnt av Kongen i statsråd.» Hva som er norske embeder er ikke flytende, men det som legges i verv eller stilling (P39) er langt mer enn norske embeder. — Jeblad12. okt. 2018 kl. 19:06 (CEST)
Grunnen til at jeg la inn embede som post i biografier, er at det som ble oppgitt som (det noe uklare) «beskjeftigelse/yrke» («occupation») i realiteten ofte var både yrke, utdannelse og, altså, embede. For eksempel var Høyesterettsjustitiarius (som utløste redigeringen) oppgitt som beskjeftigelse («occupation») wikidata:Property:P106 for Toril Marie Øie, mens det hører innunder «embede», altså wikidata:Property:P39 («position held»). (Se min redigering på Wikidata.) Toril Marie Øie er dommer av yrke, men med høyesterettsjusitiarius som embede eller verv. Man kan gjerne døpe om «embede» til «verv». Vær oppmerksom på at problemet sannsynligvis ligger i infoboksen Person med verv, som nå benyttes som synonym for Mal:infoboks politiker. Det er kanskje her det først og fremst må ryddes opp slik at dette kan bli korrekt. Asav (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 21:38 (CEST)
Hva som legges inn på wikidata vil være uavhengig av hva som ønskes i infobokser på wikipedia på norsk. Man må ta alt eller ingenting. Jeg er enig med bruker:Asav gjør og begrunnelse for å bruke verv eller stilling (P39). Blir det ikke riktig i infoboksen i wikipedia på norsk,, så må man sette parameteren |embete= dvs verdien er tom. Og verv eller stilling (P39) for nordmenn kan jo referansebelegges med f.eks [[13]] Mvh Pmt (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 22:09 (CEST)
Det er fullt mulig å legge inn igjen P39, men den forstås på en måte på Wikidata, og den måten må vi beskrive i infoboksen slik at det er best mulig overensstemmelse mellom Wikidata og vår betegnelse. Joda, en Høyesterettsjustitiarius har et embede, og mange hadde det. Men i P39 legges også inn Stortingsrepresentant, samt vararepresentant til Stortinget. Haros (diskusjon) 13. okt. 2018 kl. 00:05 (CEST)
Begrepene embete og verv har tradisjonelt nokså forskjellig innhold. En embetsmann er utnevnt i statsråd og kunne tidligere bare avsettes ved dom. Det er i statsansatteloven nå et litt annerledes system for dette. Det utnevnes færre embetsmenn nå enn tidligere.
Kjernen i ordet verv oppfatter jeg som at det knytter seg til en bestemt oppgave, og dermed er midlertidig. Et verv er ofte ulønnet.
Høyesterettsjustitiarius er utnevnt av Kongen i statsråd, og det er et embete, ikke et verv. Øye er høyesterttsjustitiarius av yrke. Hun kan selvsagt også omtales som dommer, men lederstillingen er ikke midlertidig.
Det finnes selvsagt språklige grensetilfeller og dilemmaer, og den juridiske rubriseringen kan ikke alltid brukes konsekvent. En statsminister i Norge er utnevnt av Kongen i statsråd, men ikke som fast stilling. Jeg tror at det ikke lenger er naturlig i vanlig språkbruk å betegne en statsrådspost som et embete. Slike politiske og etter sin natur midlertidige «embeter», ville jeg i vår sammenheng vurdert å karakterisere som «verv».
Jeg tror at ordet «embete» er på vei ut av det norske språk, det bare tar litt tid. Men det betyr ikke at det i alle sammenhenger vil bli erstattet med «verv». Dersom dommerne blir valgt, vil de ha verv, men det håper jeg vi ikke vil få oppleve. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 12:03 (CEST)
Kan vi da være enige om å gjeninnsette denne posten, men kalle den verv? Slik det er nå, er det ihvertfall ikke heldig at det mangler helt. Asav (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 12:08 (CEST)
Ja verv og embete er ikke det samme. + Meddommerne i tingrettene og lagmannsrettene er valgt og de innehar et verv. Dommerne herunder også dommerfullmektigene er ansatt, dvs dette er jobben deres. Verv betyr imidlertid oppgave eller oppdrag så det kan jo være nesten hva som helst, arbeidsoppgaver inklusive. Det gir imidlertid ikke god mening å blande sammen frivillige verv som formann i det lokale fotballaget og dommer i Høyesterett eller statsminister. [[14]] embete er tilsvarende løselig definert. Vi bør skille mellom jobbene/yrket til folk og frivillig engasjement. Her bør det velges med omhu når det legges inn en infoboks og ikke hente ukritisk fra Wikidata. Vi vil alltid få språkproblemer siden betegnelser på hva folk gjør (dvs hva et wikidataelement skal inneholde) ikke nødvendigvis er det samme på engelsk og norsk eller på andre språk. Det er vel nå på tide å fase ut Wikidata fra slike problematiske felt som dette. Det er flere områder hvor det viser seg at det fungerer veldig dårlig å bruke informasjon fra Wikidata i infobokser og dette er ett av dem. Infoboksene bør bare hente kjerneinformasjon som fungerer internasjonalt og som det gir mening å hente fra Wikidata og resten bør lages manuelt på norsk WP. --ツツDyveldi☯ prat✉ post14. okt. 2018 kl. 12:19 (CEST)
Embete/embete er for tvetydig. I Norge oppfattes det hovedsakelig synonymt med den stilling en embetsmann har (som er ganske konkret), statsrådene er vel embetsmenn strengt tatt (men uten oppsigelsesvern), men stortingsrepresentanter det ikke. Men det kan det videre betydning som stilling, derav embetseksamen (eksamen som kreves for å tiltre en stilling). jeg tror vi bør unngå denne betegnelsen i infoboksen. Vennlig hilsen Erik d.y.14. okt. 2018 kl. 13:24 (CEST)
Jeg følger Bruker:Asav og mener det bør settes inn igjen med betegnelsen verv. Skulle det være problemer med betegnelsen så kan det sette verv = uten i infoboksen. Mvh Pmt (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 13:54 (CEST)
Takk. Slik det er nå, opplyser ikke infoboksen om det som kanskje er den mest sentrale grunnen til at personen har en biografi på Wikipedia eller hva som antageligvis er det karrieremessig mest bemerkelsesverdige. Det fremgår for eksempel ikke at Carl Joachim Hambro var stortingspresident eller Carsten Smith høyestrettsjustitiarius. Infoboksen skal gi nøkkelopplysninger om personen i et nøtteskall, og det gjør den ikke slik det er nå.
Såvidt jeg kan skjønne, bunner problemet først og fremst i at {{Infoboks politiker}} er en omdirigering til {{Infoboks person med verv}}. Det beste ville efter min oppfatning være å opprette en egen {{Infoboks politiker}} løsrevet fra {{Infoboks person med verv}} og bruke denne siste som nettopp dét, altså en infoboks for folk som først og fremst er kjent ikraft av sitt embede/verv. (Hvilken betegnelse man bruker her er egentlig et sidespor.) På den måten kunne man også justere infoboksen for politikere slik at den ble bedre tilpasset til forskjellige typer politisk virksomhet på lokalt eller nasjonalt plan. Og det er selvsagt ikke slik at alle verv skal ha plass her; om Einar Gerhardsen også var styremedlem i Huttitutti kolonihave, hører det selvsagt hverken hjemme i Wikidatas verv eller stilling (P39) eller i den lokale infoboksen! Asav (diskusjon) 14. okt. 2018 kl. 17:24 (CEST)
Jo, det fremgår av infoboksen hva som er det mest bemerkelsesverdige ved eksempelvis C.J. Hambro, som stortingspresident, parlamentarisk leder og stortingsrepresentant, men det må legges inn manuelt. Slik vil jeg på det sterkeste anbefale at det forblir, men det er en annen diskusjon. Det var fornuftig å ta ut verv eller stilling (P39) fra infoboksen, så takk for det. Erik F.15. okt. 2018 kl. 11:24 (CEST)
verv eller stilling (P39) er vidtfavnende, men det er nokså vanlig å spesifisere hva oppføringen gjelder. Problemet utløses av manglende bruk av kvalifikatorer, som er den greia folk fra Wikipedia stort sett utelater.
Løsningen Asav foreslår ovenfor med å lage nye infobokser for hver lille variant er ikke god, det fører til en slags kvasikategorisering via infoboksen. Det er en tråd tilbake i 2008 (eller deromkring) som beskriver problemene dette utløser.
Generelt ønsker en få infobokser, men de skal være tilstrekkelig fleksible til at de dekker en bred klasse av beskrivelser. Ideelt så ønsker en kun en infoboks for biografier, alt annet utløser unødvendig vedlikehold. — Jeblad15. okt. 2018 kl. 13:42 (CEST)
Rent prinsipielt er jeg enig med Jeblad; en intelligent utformet type infoboks burde egentlig kunne begrenses til {{Infoboks biografi}} som sørget for at alle relevante bitene for forskjellige mennesker og deres bakgrunn automagisk falt på plass. (Jeg tror faktisk det kommer til å bli løsningen engang, men det er åpenbart svært krevende å få på plass.)
Imidlertid er bakgrunnen for forslaget mitt – som allerede sagt – at {{Infoboks politiker}} har «kapret» {{Infoboks person med verv}}, slik at den siste ikke kan brukes uten problemer. {{Infoboks politiker}} kunne muligens være en underklasse av {{Infoboks person med verv}}, men jeg tror ikke dét er en heldig løsning. Det beste ville være å skille de to helt fra hverandre; den nestbeste løsningen var å opprette en ny infoboks for innehavere av embeder som Høytesterettsjustitiarius – alt dette forutsatt at man ikke satte verv eller stilling (P39) tilbake inn i {{Infoboks biografi}} igjen, hva jeg mener ville blitt den mest farbare veien her. Asav (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 18:59 (CEST)
Jeg mener også (igjen) som Bruker:Asav Sett inn verv eller stilling (P39) i infoboks biografi. Bruk parameteren |embede lokalt i infoboksen ved behov. Sett verv = uten lokalt i infoboksen dersom ingen data fra wikidata passer, eller skriv inn et lokalt parameter med |verv dersom det er behov for å å bruke en betegnelse forskjellig fra verv eller stilling (P39). Jeg har bedt om at parameteret |embete blir opprettet. Mvh Pmt (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Det er omtrent -1985 dager til vi runder en halv million, hvis ting fortsetter som nå. Det kan heller se ut som om det tar lengre tid enn kortere tid, for så langt ligger vi på en artikkelrate på rundt 51 artikler per dag, mot normalt 59 artikler per dag. [Teksten ble skrevet før beregning av dato ble endret. Datoen blir antakelig flyttet frem, for aktiviteten øker frem mot jul.]
Ser ut som antall nye artikler i september var veldig lavt, bare 39 artikler, så da flyttes datoen utover (senere) i tid. Den er nå midtveis i januar 2019. [Det er igjen −127 404 artikler, og hver dag legges det til 64,17 artikler. Gjennomsnitt siden 29. mai.] — Jeblad15. okt. 2018 kl. 14:52 (CEST)
I Petter Amundsen kom jeg over opplysningen om at han stilte til valg i flere fylker for Alliansen. Det samme gjorde Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Jeg ble forundret over at dette er mulig, men joda NSD. --Vennlig hilsen Erik d.y.12. okt. 2018 kl. 14:45 (CEST)
Ja, ved stortingsvalg kan man nomineres fra hvilket som helst fylke, og også fra flere enn ett. Blant små partier utenfor Stortinget, eller mikropartier om man vil, er det forholdsvis vanlig å utnytte denne åpningen i valgloven. Erik F.12. okt. 2018 kl. 16:30 (CEST)
Jeg vet ikke engang om det er etablerte regler for slikt, men det vil jo i vårt system finnes vararepresentanter. Så så veldig vanskelig kan det jo ikke være. Men noe overraskende for den som stilte opp på andre plass for ett knøtt lite parti å måtte møte på Stortinget vil det nok være. Men hvordan man skulle velge om den valgte skal representere den ene kretsen eller den andre er en annen sak. Haros (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 23:47 (CEST)
Er en kandidat blitt valgt til representant eller vararepresentant fra flere valgdistrikter, avgjør vedkommende selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring om hvilket valg som mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer innen tre dager etter at underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene. Gir ikke vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt i det valgdistriktet hvor vedkommende er stemmeberettiget, eller – hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av valgdistriktene – det valgdistriktet som kommer først i alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende har mottatt kjent ugyldig, kan vedkommende avgi ny erklæring.
I riksforsamlingen på Eidsvoll ble Valentin Sibbern valgt som representant både for Smålenenes amt og for Akershus ridende Jegerkorps, men tok på Eidsvoll sete som representant for sin militære enhet. Peter Motzfeldt ble valgt til en av Bergen bys representanter, men han ble samtidig valgt av artillerikorpset og inntrådte etter Christian Frederiks råd som korpsets representant. Mvh Pmt (diskusjon) 13. okt. 2018 kl. 00:16 (CEST)
Men da området Frogner ble overført fra Aker til Kristiania i 1878 måtte Johan Sverdrup flytte fra Solheimløkken for fortsatt å kunne representere Akershus på Stortinget.[15] Så det virker jo som om man på ett eller annet tidspunkt hadde et krav om at kandidater måtte bo i valgkretsen man reprenterterte. Hilsen Kjetil_r16. okt. 2018 kl. 14:50 (CEST)
Takk, alle. Dette er greit å vite når vi skriver om kandidater og valg. Vet ikke om dette kommer klart frem i aktuelle artikler nå. Vennlig hilsen Erik d.y.13. okt. 2018 kl. 00:30 (CEST)
Ja men det ser ikke pent ut. Må det stå øverst? Infoboksen skal vel være et kompakt format med nøkkelopplysninger. --Vennlig hilsen Erik d.y.14. okt. 2018 kl. 19:48 (CEST)
{{Infoboks land
| lokalenavn ={{Sammenleggbar liste|tittel=Republic of South Africa {{small|(engelsk)}}|Republiek van Suid-Afrika {{small|(afrikaans)}}|iRiphabhuliki yaseNingizimu Afrika {{small|(zulu)}}|iRiphabliki yomZantsi Afrika {{small|(xhosa)}}|Repabliki ya Afrika-Borwa {{small|(nordsotho)}}|Rephaboliki ya Aforika Borwa {{small|(setswana)}}|Rephaboliki ya Afrika Borwa {{small|(sørsotho)}}|Riphabliki ra Afrika Dzonga {{small|(tsonga)}}|iRiphabhulikhi yeNingizimu Afrika {{small|(swazi)}}|Riphabuḽiki ya Afurika Tshipembe {{small|(venda)}}|iRiphabliki yeSewula Afrika {{small|(sør-ndebele)}}}}
}}
I utgangspunktet helst ikke slik at engelsk kommer over andre språk, mener jeg. Tilleggsspørsmål: Skal språket presiseres her, sammen navnet? Sammenlign f.eks. infoboksen for Kenya og Sør-Afrika. Skal dessuten navnet på alle språk også komme etter oppslagsordet? Sammenlign de to foregående med innledningen i f.eks. Nigeria og Israel. Mewasul (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 16:34 (CEST)
{{Infoboks land
| lokalenavn =
{{Sammenleggbar liste
|tittel = 11 offisielle navn
|Republic of South Africa {{small|(engelsk)}}
|Republiek van Suid-Afrika {{small|(afrikaans)}}
|iRiphabhuliki yaseNingizimu Afrika {{small|(zulu)}}
|iRiphabliki yomZantsi Afrika {{small|(xhosa)}}
|Repabliki ya Afrika-Borwa {{small|(nordsotho)}}
|Rephaboliki ya Aforika Borwa {{small|(setswana)}}
|Rephaboliki ya Afrika Borwa {{small|(sørsotho)}}
|Riphabliki ra Afrika Dzonga {{small|(tsonga)}}
|iRiphabhulikhi yeNingizimu Afrika {{small|(swazi)}}
|Riphabuḽiki ya Afurika Tshipembe {{small|(venda)}}
|iRiphabliki yeSewula Afrika {{small|(sør-ndebele)}}
}}
| norsknavn = Republikken Sør-Afrika }}
Jeg har nå gjort et forsøk på endring. Jeg har endret malen og flyttet norsk navn øverst med størst tekst, og satt lokale navn under. For Sør-Afrika har jeg gjort som på enwiki, og med sammenlegbar liste som Premeditated foreslo. Da ble det seende ut slikt: Tholme (diskusjon) 16. okt. 2018 kl. 17:17 (CEST)
Vi bruker jo bøker utgitt på forlag som kilde til opplysninger. Men når en bok er utgitt (på forlag) bør det overflødig med ytterligere kilde til handling i boken og navn på forfatter, slik det insisteres her Siste seier for eksempel. --Vennlig hilsen Erik d.y.17. okt. 2018 kl. 00:27 (CEST)
{{tr}}i ingressen er ikke med urette. Det er ikke angitt i alle bøker hvilket nummer i en serie de er, heller ikke når førsteutgaven på originalspråket kom. I tillegg er utsagn som "i salg nå", eller "idag" for ubestemte til at de bør bli stående i et internettleksikon. I et papirleksikon er det enklere å se når "idag" eller "nå" var. 109.247.27.717. okt. 2018 kl. 11:44 (CEST)
Tja. I min svenske pocketutgave er undertittelen «Coq Rouge VIII», så der framgår det også at det er bok åtte i serien... Vi har (altfor) mange artikler og utsagn med reelle, alvorlige behov for kildebelegging. Bruk heller tr-mangellappene der. Når tr-krav oppfattes unødvendige fører det bare til at man mister respekten for merkingen og motivasjonen for kildejobbing.
Tidsangivelsene bør bort. Mitt hovedpoeng er at for bokens eksistens og innhold trenger vi ikke annet enn boken selv, disse artiklene sier stort bare tittel på boken, forlag, forfatter, årstall og handlingsresyme. Det er jo veldig rart å oppgi en annen bok som kilde til at den første finnes. --Vennlig hilsen Erik d.y.17. okt. 2018 kl. 17:38 (CEST)
Er taggene født og infoboksstørrelse disablet i denne infoboksen nå? Jeg bruker dem ofte for å vise f.dato og alder, siden dette ofte ikke ligger på wikidata, og for å gjøre infoboksen bredere (for å få den + medaljeoversikten like bred, jeg synes ofte disse to blir litt trange uten at de settes til bred). Ssu (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 11:58 (CEST)
Det er like ille å sette eksplisitt bredde på infoboksen som å hardkode bildestørrelser, det skaper problemer for de som ikke har samme skjermbredde som «deg». De samme artiklene vises på skjermbredder fra omtrent 240px og hele veien opp til rundt 8kpx. Det finnes ingen «one size fits all».
Malene for medaljeoversiktene er ikke fikset, de lever i sin egen verden. Etter hvert må/bør disse fikses for de bruker en teknikk som skaper problemer. — Jeblad8. okt. 2018 kl. 23:27 (CEST)
Fødselsdatoer bør legges inn i Wikidata så lenge wikipedia på norsk henter opplysninger til sine infobokser der i fra. Dette letter vedlikehold. Dersom det skulle være nødvendig med andre verdier en det wikidata har, og som jo er felles for alle wikier, så kan dette overstyres lokalt. Mvh Pmt (diskusjon) 8. okt. 2018 kl. 23:37 (CEST)
Aha! Om breddeparameteren funker som hardkoding i pix har Jeblad selvsagt rett. Da lærte jeg noe nytt, og skal aldri bruke den mer. Jeg hadde håpet/trodd/regnet med at den funket mer som upright...
Men: Da håper jeg noen har ork/tid/kunnskap til å gjøre noe med medaljemalene eller finner en annen smart løsning, for det ser særs stygt og rotete ut når boksene ikke er like brede. Kimsaka (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 08:10 (CEST)
@Kimsaka: Infoboksen får bredden sin fra størrelsen til "upright", men det forutsetter at det finnes et bilde. Når det ikke finnes et bilde så kan størrelsen bli litt ymse. Det er mulig å legge inn et 1px høyt dummybilde for å sette bredden når boksen er uten ordinært bilde. Jeg vet ikke om noe annet vis å sette bredden til "upright", men vi kan etterlyse en slik mulighet. — Jeblad9. okt. 2018 kl. 09:56 (CEST)
@Pmt: Greit nok, men født, fsted osv bør jo fungere hvis det legges eksplisitt inn i infoboksen. Det fungerer hvis man bruker biografi istedenfor sportsbiografi. Jeg slet nettopp med Asbjørn Vølstad og Asav fikset det ved å slette data lokalt og opprette Wikidata-element. Hansfn (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 10:17 (CEST)
@Hansfn: Jeg ser denne mangelen for Infoboks sportsbiografi nå. Jeg skal prøve å få tatt tak i det og få det endret. Flott at Bruker:Asav kunne hjelpe deg. Og det er vel greit at en internasjonal spiller nå har opplysninger som enkelt kan deles med andre wikier? Mvh Pmt (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 14:38 (CEST)
@Pmt: Supert at du ser på det. Ja, Asbjørn V. er en kjernekar som alle bør kjenne til. Jeg ville nok lagt inn Wikidata med en gang hvis dokumentasjonen var litt tydeligere - ref diskusjonen på nybegynnerforumet (hvor jeg vel også plaget deg). Hansfn (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 14:42 (CEST)
Jeg lurer på hva som er greieste måte å lage en artikkel «i fred» inntil jeg mener den er ferdig fra min hånd foreløpig, med referanser og alt jeg ønsker å finne av opplysninger jeg vil ha inn. Jeg skriver for eksempel om forskjellige arter (jobber i Artsdatabanken) og kan jo selvfølgelig bare begynne på en artikkel, men jeg synes det ofte er greit å ha tilgjengelig brokker av en engelsk artikkel, en liten bit fra tysk wiki jeg likte, en huskelapp fra en database - jeg liker ikke at det ser unødig rotete ut for andre før jeg er ferdig. Jeg skriver i wiki-kode.
Jeg kan jo lage en side på Bruker:Magnefl/Hvalross hvis dette skal ende opp i en artikkel med navn Hvalross, er det måten å ordne dette på? Og så flytte artikkelen (gi nytt navn)?
En annen metode er jo å skjule kladdeteksten jeg ikke er ferdig med, for eksempel noe på engelsk jeg skal oversette, med tegn <!-- xxxx --> som skjuler det jeg ikke vil vise?
Jeg liker ikke oversetterverktøyet, det gir for mange begrensninger til å gi det oppsettet som passer på norsk. Jeg er klar over artikkelmerket «Under arbeid». Slik jeg jobber nå, er å aldri begynne med en artikkel før jeg er nokså sikker på at jeg kan jobbe i ett inntil jeg er helt ferdig. Magne Flåten (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 23:11 (CEST)
Det er som du beskriver flere måter man kan gjøre dette på, og personlige preferanser kan benyttes for å velge "sin" metode. Selv har jeg benyttet kladdesider under min brukerside, og kalt dem "kladd1" osv (da kan de gjenbrukes når artikkelen er lagt ut i hovedrommet). Jeg har brukt klipp-og-lim for å publisere dem, da slipper all kladdehistorikken å følge med i hovedrommet. Flytter du artikkelen med flyttefunksjonen vil historikken følge med, og den blir heller ikke synlig på Spesial:Nye sider. - mvh 4ing (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 23:29 (CEST)
Gizmodo: 100 Websites That Shaped the Internet as We Know Itrediger
En fredsaktivist er nødvendigvis en pasifist, men er en pasifist nødvendigvis en fredsaktivist? Jeg mener nei, men vi har ingen kategori for fredsaktivister, fredsarbeid eller fredsforkjempere, så da ender man opp med «pasifist» på en aktiv fredsforkjemper. Dette har sikkert vært diskutert tidligere. I så fall er det fint med en lenke til tråd & konsensus. Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 16:19 (CEST)
Godt spørsmål. Jeg mener vi ikke uten videre kan sette likhetstegn. Pasifism er relativt klart definert og har et preg av filosofisk eller moralsk ståsted/overbevisning. Fredsaktivisme er en virksomhet og faller langt på vei under intensjonen i Nobels testamente for fredsprisen. I praksis vil det nok være sammenfall i mange tilfeller (altså at det er samme personer), men en fredsaktivist er muligens mer en pragmatiker. En pasifist behøver ikke være en som driver aktivt fredsarbeid. Undertegnede er en slags pasifist inne i hodet, men jeg farter ikke rundt for fredens sak. https://plato.stanford.edu/entries/pacifism/ --Vennlig hilsen Erik d.y.15. okt. 2018 kl. 19:32 (CEST)
Da er vi enige, Erik d.y.. Kanskje oppretter jeg en ny kategori, da, men jeg venter til flere har uttalt seg. Jeg skal delta på workshopen i Nobelsenteret 24. oktober, der vi skal skrive om fredsaktivister, og trenger én – eller flere – passende kategorier. Kanskje fredsarbeid/fredsarbeidere er mer spiselig for noen?Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 19:45 (CEST)
Nei, trekker tilbake forslaget om fredsarbeid. Det er forsåvidt noe annet enn fredsaktivisme. FNs fredsarbeid kan nok ikke kalles fredsaktivisme. Her trengs opptil flere kategorier! :-/ Kjersti L. (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 19:46 (CEST)
Jeg er uenig i den første setninga di. Jeg mener det er godt mulig å være fredsaktivist uten å være pasifist, kanskje særlig i de tilfeller en arbeider mot en spesifikk krig. På engelsk har de for øvrig Anti-war activists som overordna Pacifists i kategoritreet. Hilsen GAD (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 21:26 (CEST)
Enig. Prinsipielt kan man muligens også se for seg pragmatiske fredsaktivister som ikke er pasifister av samvittighetsgrunner, men som kan akseptere bruk av våpen og vold i visse situasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y.16. okt. 2018 kl. 00:05 (CEST)
Fredsaktivist er ikke det samme som pasifist. Eneste fellesnevner er at begge er i mot krig i en eller annen form. — Jeblad16. okt. 2018 kl. 08:47 (CEST)
Her hopper margen, men nå følger jeg siste innlegg. Det ser ut som vi er enige, og da mangler en kategori. Min setning om at en fredsaktivist nødvendigvis er pasifist, var nok litt for kjapp, ja, jeg er enig i det, GAD.Kjersti L. (diskusjon) 16. okt. 2018 kl. 09:03 (CEST)
Det var kanskje jeg som forårsaket hoppet? Innlegget var tilstrekkelig generelt til at jeg poster det likevel. Det er vel slik at kategoriene bør knyttes til begreper som har et omforent meningsinnhold, er innarbeidet og som er relativt lette å definere. Pasifist er kanskje det, men jeg tror ikke at fredsaktivist er i den kategorien, for å si det slik. Fredsaktivist er nok et ord som brukes om dem som utsagnsgiveren mener står for noe positivt. Bestemødre som deler ut løpesedler på torget er nok fredsaktivister i manges øyne, men neppe dersom de ikke er for et forbud mot atomvåpen. Svært mange av vinnerne av Nobels fredspris vil falle utenfor kategorien, ifølge de som vanligvis bruker uttrykket. Nobelkomiteen vil nok likevel mene at de er blant de beste fredsaktivister, det må de jo mene. Slik oppfatter jeg det, ihvertfall. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. okt. 2018 kl. 09:14 (CEST)
Fredsforkjemper er vel bortimot synonymt med fredsaktivist. Hvilket av ordene er i så fall best, hvis jeg skulle våge meg på å opprette en kategori for fredelige personer? Kjersti L. (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 10:22 (CEST)
Jeg ville brukt «fredsaktivist» (det ordet kommer først til meg), men de er synonyme. Så jeg tror ikke du kan gjøre det feil uansett hvilket ord du bruker :) Mewasul (diskusjon) 20. okt. 2018 kl. 18:11 (CEST)
Jeg har en litt dårlig følelse for den pågående redigeringskrigen som pågår om stedsnavnet der et vikingskip nylig er påvist. Lokale/Haldensere vil gjerne kalle stedet Jellestad, det gjør tydeligvis flere, enten de driver gård der, eller sitter mil unna. Selv forsøker jeg å holde meg nøytral (jeg er jo innflytter i Halden, og har bare en halv stemme i debatten). Jeg anser at kartverket har en bestemmende rett om stavemåten, men jeg er likevel ikke trygg på at kartverket har helt og udiskutabelt rett. Er det noen som kan komme opp med et slags kompromiss, så vi slipper denne stadige kranglingen om en eneste liten bokstav? For eksempel å skrive stednavnet som Jellestad, med en note on at kartverket anbefaler en annen stavemåte? Jeg er oppvokst på Nesodden, og husker ennå en tiårig kamp med kartverket for å få tilbake navnet Blylaget istedetfor det helt ukjente Bløylaget. Kanskje har kartverket allerede kjennskap til striden om G. TorSch (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 21:57 (CEST)
Det er gården som vil gi navn til skipet og ikke haugen, den er en ny rekonstruksjon. Dermed er det nok navnet slik Kartverket skriver det som er formelt riktig, men jeg tviler på om det slår gjennom i avisene.
Igrunnen litt rist, men antakelig har toppen av skipsgraven blitt brukt i den nykonstruerte haugen, og det har akselerert forråtnelsen i skipsgraven. Det spørs hvor mye som er inntakt i den. Den har nok rester av kjølen og kanskje en bordgang eller to, men jeg tror det skal mye til at det er bevart mer enn det som finnes av Tuneskipet. Dessverre. — Jeblad18. okt. 2018 kl. 23:34 (CEST)
Språkrådet argumenterer for «Gjellestadskipet»[16] og NIKU har endret sin artikkel til å bruke samme form.[17] Kartverket gir godkjent på begge former, men fraråder formen «Jellestad».[18]
Jeg vil bare påpeke at det ikke er Statens kartverk som har godkjent begge former, det er kun en automatisk status fra lovens side. Alle skrivemåter brukt av offentlige myndigheter før 1. juli 1991 er automatisk lovlige inntil de får en behandling i henhold til loven.[19] I dette tilfellet så kommer Gjellestad fra innsamlingen av stedsnavn til Norge 1:50000 kartene, mens Jellestad kommer fra den økonomiske kartserien. Ut fra det jeg har blitt fortalt så ble førstnevnte utført av fagfolk fra sentralt hold som reiste rundt og snakket med lokalbefolkningen, mens sistnevnte ble bestemt av en komité av kommunens høye herrer. Staten kartverk har gjort en vurdering av hvilke godkjente skrivemåter som er anbefalt, men det er en mindre omfattende prosess enn vedtaksprosessen etter loven. Ters (diskusjon) 20. okt. 2018 kl. 16:10 (CEST)
Jeg flyttet hendelsesvarsel til Hendelsesvarsel (ITIL) (samme med andre artikler om ITIL), og en IP insisterer på at det skal flyttes tilbake. «Hendelsesvarsel» er meningsløst som oppslagsord om kontekst ikke spesifiseres. Jeg prøver å rydde opp i gamle flytteforslag og det er håpløst når denne IP-en driver stadig tilbakestilling. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. okt. 2018 kl. 12:30 (CEST)
Kvalifisering av artikkelnavn ved å legge til en parentes brukes ikke for å spesifisere kontekst. Det brukes der det er to artikler med samme navn. Det er en haug av artikler der artikkelnavnet for mange «er meningsløst som oppslagsord», men konteksten fremgår av artikkelen, ikke av artikkelnavnet. Snevre artikler kan merkes med snever-taggen, eller fortrinnsvis utvides. Du bør for øvrig, som vanlig, innta en mer ydmyk tone og adferd. --84.208.51.11720. okt. 2018 kl. 12:38 (CEST)
EN WP sier om hovedregel «titles should be precise enough to unambiguously define the topical scope of the article». Fare for forveksling er ikke eneste grunn til mer presis tittel. Tittelen «problem» angir et svært bredt tema, mens artikkelen er svært snever. Det samme gjelder de fleste av den lange serien oppslagsord under ITIL. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. okt. 2018 kl. 12:53 (CEST)
Ingen tvil om at disse artiklene en presise nok til å beskrive temaet. Hadde du inntatt en mindre sjefete holdning, så kanskje folk hadde orket å diskutere med deg, i stedet for at du stadig havner i redigeringskrig. --84.208.51.11720. okt. 2018 kl. 12:56 (CEST)
Spørsmålet er ikke om artiklene er presise, men om titlene er presise nok til å angi «scope». Helt allmenne ord som «problem» gjør opplagt ikke det. Vennlig hilsen Erik d.y.20. okt. 2018 kl. 12:59 (CEST)
At artikkelnavn skal angi scope, er noe du har funnet på. Hvis du ønsker innført dette, må du ta det som et forslag for almen diskusjon. Med en slik regel blir f.eks. artikkelnavn som kvalifikasjonsprinsippet (opprettet av deg) for upresise. Jeg antar at denne nye regelen skal gjelde for alle, også deg? --84.208.51.11720. okt. 2018 kl. 13:06 (CEST)
Kansje klønete uttrykt med overdreven engelsk, men det er vel gammalt nytt at artikkler skal ha tittler som gjengir hva dem handler om? Akkurat som at dem skal ligge på det navnet der folk venter finne dem? Mange av dem du vil ha fløtta til noe uten parantes er så sjenerelle ord at dem ikke viser hva dem handler om. 109.247.27.720. okt. 2018 kl. 13:24 (CEST)
Vi angir «scope» (eller hva en vil kalle det) med parentesformen, og har gjort det veldig lenge. For eksempel «tettsted», «forfatter», og «kunstner». Der termen ikke gir kollisjon med noe annet utelater vi scope, det vil si parentesformen. Vi kan også knytte parentesformen til andre ting, slik som når noe hendte.
Kun når en term er fullstendig generalisert vil det ikke finnes noe behov for parentesform, og i alle andre tilfeller vil den dukke opp når encyklopedien er blitt tilstrekkelig stor. Tenk etter: Er «grønn» kun en farge? Er «vev» kun noe Husfliden holder på med? Er «ost» kun noe du spiser? Lista er lang.
Vår parentesform blir ofte blandet sammen med SNL sin «clarification», men disse er ikke det samme. SNL sin clarification har mer til felles med Wikidata sin «description». Vår parentesform har mer til felles med forekomst av (P31) (eller type som den ofte omtales som), eller beskjeftigelse (P106) om vi omtaler mennesker. — Jeblad20. okt. 2018 kl. 14:22 (CEST)
Men denne feilen finnes også på engelsk, og nynorsk og svensk er enda mer far out. Så noen må uansett rette feilen et sted. Hilsen GAD (diskusjon) 20. okt. 2018 kl. 14:20 (CEST)
Derfor jeg mener vi bør bruke Wikidata for slikt. Det er igrunnen litt pinlig, men jeg synes det er et godt eksempel. (Det er litt lettvint å si at vi bør bruke Wikidata, for det utløser en god del problemer med samsvarbøyning når kjønn, tid, sted, og antall endrer seg.) — Jeblad20. okt. 2018 kl. 14:26 (CEST)
Det er nokså langt mellom virkelig spennende wikier, veldig mange er mer eller mindre rene speil av Wikipedia. En av de som skiller seg ut er w:Scholarpedia, eller scholarpedia.org. Wikien er open-access og har nokså tunge akademiske artikler. Den er ikke av de største, og har kun rundt 1800 artikler. Selv leser jeg en del om neuroscience, computational neuroscience, og computational intelligence, og støter stadig oftere på wikien.
Det som er mest spennende med Scholarpedia er hvordan den helt planmessig brukes som en fagwiki, og hvordan roller skilles i forfattere, sponsorer, og kuratorer, og hvordan sidene går gjennom peer-review. Kun registrerte kan endre sider, og endringer må godkjennes. Uregistrerte kan ikke endre sider. Peer-review skjer anonymt.
Jeg tror dette kan være en løsning for å få til en kvalitetsheving på faglig tunge artikler, det vil si artikler som er forbi dusinvaren. Artikler som er egnet for peer-review får en sponsor som hjelper forfattere til å løfte artiklene frem til peer-review. Disse må være eksperter, men trenger ikke å være tilstede på wikien til enhver tid. Redigering i ferdige artikler vil sluses gjennom en eller noen få identifiserte kuratorer som har greie på stoffet, og er tilstede på wikien. De blir litt som våre patruljører. Det som eventuelt ville bli mest forskjellig fra i dag er prosessen for peer-review, og hvordan den kan anonymiseres. — Jeblad20. okt. 2018 kl. 22:38 (CEST)
I kategori:ITIL ligger det en lang rekke artikler som stort sett består av en linje med en definisjon. Innholdet er vanskelig å forstå uten kontekst og oppslagsordene er helt allmenne ord brukt spesifikt. Disse bør helt klart flettes til ITIL. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. okt. 2018 kl. 13:19 (CEST)
ITIL er et rammeverk, hvor frasene har helt bestemt betydning. ITIL er ikke frasene. Enkelte mener dette er mest brukte rammeverk i Norge etter Norsk Standard Kontoplan. Bare delvis lagt inn, og jeg kommer neppe til å legge mer arbeid i den her inne. Har på blokka at hele lista skal sette opp som ordbok på Meta når vi får hjelpebobler for seksjoner på tvers av prosjektene.
Lista hører hjemme på Wikipedia, men Wikipedia mangler verktøy for å vedlikeholde og lenke til slike termlister. Jeg har tatt det opp tidligere, men det virker som enkelte ikke forstår problemet (eller vil forstå) at Wikipedia i struktur er flat, mens termer i en gitt kontekst har egen betydning. Konteksten danner en silo hvor avvikene mot den generelle betydningen kan være betydelige. Slike siloer dannes på Wikipedia ved å bruke parentesformen, men det løser kun delvis problemet.
Det er ikke en mening, det er en saklig vurdering. Parentesformen hjelper bare litt, problemet er at de fleste artiklene er rene definisjoner og derfor ikke passer i et leksikon som skal beskrive fenomener. Normalt skulle disse korte artiklene vært slettet. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. okt. 2018 kl. 14:10 (CEST)
Da er det tydligvis en «saklige vurderinger» til som ikke er likt med din, den til den andre IPn er enda en. Sånn er Wikipedia. Maktspråk funker ikke alltid. 109.247.27.720. okt. 2018 kl. 15:25 (CEST)
Det er på gang en omarbeiding av artikkelen om ITIL, hvor disse definisjonene legges inn. ITIL-artikkelen er imidlertid et rammeverket, mens dette er termer med tilhørende definisjon. Det blir som å putte beskrivelse av alle bøker utgitt av et forlag inn i omtalen av forlaget, eller alle oppskriftene i en kokebok inn i omtalen av boka. Dette gir ikke mening. Jeg fjernet lista, som kun er 3,89 % av alle termene (og da kun for subsettet ITIL Service Lifecycle) men den er nå lagt tilbake. [Det gir mening å ha en fullstendig definisjon av en term som egen artikkel, men det gir ikke mening å lage en ufullstendig liste av termer.]
Som jeg skrev ovenfor så er det mulig å lage en egen termliste, men jeg vet ikke hvor mye mening det gir å lage en slik [delvis] termliste kun for dette prosjektet. I tillegg har vi problemet med at slike termlister er versjonsspesifikke, vi mangler gode mekanismer for å håndtere versjonering, og at gjeldende lokalisert versjon er forskjellig for de enkelte språkene. Det har allerede vært gjort feil i disse definisjonene pga avvik mellom versjoner. — Jeblad21. okt. 2018 kl. 13:28 (CEST)
Jeg er ikke enig i at vi skal å ha definisjoner som egne artikler. Det gir jo for så vidt mening i den grad definisjonen gir mening, men det er godt etablert at rene definisjoner ikke er tilstrekkelig som egen artikkel. Artikler bør inneholde definisjoner i en eller annen form, men artikler i et leksikon skal i hovedsak omtale det som er definert. Vennlig hilsen Erik d.y.21. okt. 2018 kl. 18:38 (CEST)
@Pmt: Har lagd en foreløpig fiks, men skal vi få på plass lenker så må det gjøres noe mer. Modulen er ikke god, og bør omskrives. — Jeblad21. okt. 2018 kl. 14:54 (CEST)
Kategorinavn: Bør det hete "animeserier" eller "japanske animasjonsserier"?rediger
For øyeblikket heter kategorien der animeserier ligger "animeserier", men de fleste andre kategoriinndelinger etter nasjonalitet på animasjon kaller opp kategorien etter nasjonaliteten til animasjonsserien.
Det ville vært mer konsekvent om kategorien i stedet het "japanske animasjonsserier". Kategorien for filmer heter også "japanske animasjonsfilmner", ikke "animefilmer".
Er dette noe som bør ryddes opp i? Eller går det på et eller annet vis an å lage to ulike nivå slik at begge navn kommer i bruk? Bør eventuelt "japanske animasjonsfilmer" bytte navn til "animefilmer"? PeterL (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 20:57 (CEST)
Et vanskelig spørsmål! Det virker som om kategoriene på svensk, dansk og tysk følger systemet på norsk, på litt ulik måte. Siden «anime» er et relativt nytt lånord, ville jeg skrevet «anime-serier». Ordet kommer vel av «anima» = «sjel». Figurene er besjelet, og dermed beveger de seg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. okt. 2018 kl. 22:45 (CEST)
Jeg vil påstå at anime er en sjanger eller stil, og ikke nødvendigvis har noe med nasjonalitet å gjøre. Ikke all anime er japansk, og ikke alle japanske animasjonsfilmer er anime. Så man kan ha japanske animeserier, amerikanske animeserier, osv. Så øh, ja takk, begge deler? Jon Harald Søby (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 12:31 (CEST)
Nei, anime er en nasjonalitet. Definisjonen på anime er tegnefilm/animasjon fra Japan, det fins ikke amerikansk anime eller japansk animasjon (som medium) som ikke er anime.
Og innafor anime fins det mange ulike sjangere og stiler, og alt er anime.
"Anime" er det navnet som er vanligst og mest nærliggende for dem som faktisk er interesserte i det, og det kan virke litt fjernt for dem som liker det å kalle det noe annet, men dersom noen leiter seg gjennom kategorier og ser land for land, men ikke kan så mye om anime, vil det være en fordel for dem om kategoriene heter "japansk animasjon" eller noe sånt, sånn at de veit hva de finner når de klikker seg gjennom kategoriene. PeterL (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 14:08 (CEST)
Dette er i beste fall omstridt, se f.eks. en:Anime-influenced animation. Jeg vil så absolutt si at The Animatrix er anime, men altså produsert av Wachowski-søsknene (kjent fra bl.a. The Matrix, Cloud Atlas og Sense8]. Her er flere av episodene produsert av amerikanske animasjonsselskaper, men i anime-stil. På den annen side finnes det japansk tegneserie-/filmkunst og animasjon som ikke er anime. Nå er det naturlig nok japanske studioer som dominerer genren, men jeg vil absolutt påstå at den har spredt seg utover landets grense og er blitt en genre. Mht. manga er det nok mer komplisert, men dét er et annet spørsmål. Asav (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 16:08 (CEST)
The Animatrix ville ikke vært anime om ikke Japan hadde vært involvert i ledende roller av produksjonen. Samarbeidsprosjekt mellom Japan og andre land betyr ikke at det ikke er anime, men Japan må ha hatt ei ledende rolle for at det skal kunne regnes som anime.
Og nevn én japansk animasjonsserie- eller film som ikke er anime. Det finnes ikke.
Anime er vel egentlig bare en japansk ordform for animasjonsfilm, men det finnes jo mye manga som ikke er anime-preget (gekiga), som Golgo 13, Vagabond og disse, f.eks. Noen av dem er også blitt filmatisert, som Golgo 13: The Professional. På den annen side er Powerpuff Girls et av eksemplene på anime-preget animasjon som ikke er japanskprodusert. Men det viktigste er sikkert at man finner en kategori som bringer orden i det hele, uansett hva den måtte være. Asav (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 22:41 (CEST)
Gunnar Strøm i SNL, definerer «anime» som «japansk animasjonsfilm». Det er kanskje grunn til å tro at tradisjonen har spredt seg fra Japan, om den også finnes andre steder. Jeg vil tro at for «folk flest» (som aldri har hørt om «anime»), vil det fortsatt være mest opplysende å definere anime som «japansk» animasjonsfilm. Sml. lutefisk, som vel er en «norsk» rett, men som det nok spises mest av i midt-vesten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2018 kl. 08:55 (CEST)
De "store" idrettene som fotball og håndball er flinke og bruker maler for å lage årlig tabeller (som maler for gjenbruk). Eksempler: Mal:Grundigligaen_menn_2018/19_tabell og Mal:Eliteserien_2018_tabell. Disse to eksemplene brukere forskjellige maler - Serietabell og Sports table. Av disse er Mal:Serietabell enklere å bruke, og jeg liker veldig godt at det er en fot med sist oppdatert dato, kildelenke og redigeringslenke.
Jeg kunne tenkte meg å lage en volleyballversjon av Serietabell, men jeg har jo ikke peiling på Wikipedia-maler. (Eksempeltabell for volleyball.) Jeg lurer på om det vil være en stor jobb og eventuelt om noen er så flinke at de kan gjør jobben kjapt? Jeg kunne også tenkt meg Mal:Vbk tilsvarende som Mal:Fk ... Jeg kan programmere så det er jo selvfølgelig en mulighet at jeg lærer meg dette.
Hansfn (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 12:49 (CEST)
20 minutter seinere: OK, jeg klarer dette selv, men hvis noen er veldig glad (!) i malprogrammering så er det bare å melde seg. Verre enn LISP. Hansfn (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 15:01 (CEST)
@Hansfn: Jeg har lagt merke til din volleyballinteresse her inne med stor glede, og hjelper gjerne til for å forenkle arbeidet. Jeg laget en forenklet tabellmal for basketball for noen år siden, som kun behøver antall seire/tap og regner ut totalt antall kamper/poeng basert på dette, se f.eks. {{BLNO 2015/16 tabell}}. Hvis du kan forklare poengsystemet og fortelle meg hvilke kolonner du vil ha med, så kan jeg sette i gang med Mal:Vbk i mellomtiden. Eventuelt har en:WP den litt mer avanserte: Module:Sports table/Volleyball Mvh. lil2mas (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 17:19 (CEST)
Forslag til volleyballtabell: Mal:Serietabell, der man har kolonner for antall kamper spilt, vunnet og tapt. Så antall sett vunnet og sett tapt og en "automatisk" settforskjellutregner, lik den som for målforskjell. Så kolonner for antall "mål" vunnet og antall "mål" tapt og en "mål"forskjellutregner. Til slutt en kolonne for poeng. Altså en "automatisert" versjon av tabellen lik de på EM i volleyball for menn 2015. 90sveped (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 21:32 (CEST)
@Theilert, 90sveped: Ja, tabellen på EM i volleyball for menn 2015 er enda bedre enn tabellen på Eliteserien i volleyball for menn 2018/19. Det eneste vi bør fikse er den doble betydning av "poeng". Kanskje "Spillepoeng" som ser ut til å være ganske mye brukt? Det går dessverre ikke an å beregne poeng direkte utifra antall kamper vunnet pga poengsystemet. Jeg har sjekket Module:Sports table/Volleyball som bruker "big/small loss/win" for å beregne poeng automatisk, men dette er ikke spesielt hjelpsomt syns jeg i forhold til resultatene. Vi må i så fall gå gjennom alle kampene manuelt ... For å unngå altfor mye støy her så må du gjerne kontakte meg direkte, Theilert, hvis du lurer på noe. Vi kan også dele jobben. Jeg ser at Mal:Vbk vil består at 2 generiske deler og så en del for hvert lag som er aktuelt. Hansfn (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 14:11 (CEST)
Dette blir nok ikke populært, meneh… Det er to feil som går igjen i disse tabelloppsettene. Den ene typen oppsettet er hardkodet på sidene, som gjør det klin umulig å vedlikeholde dem. Dermed blir sidene forlatt etter kort tid. Den andre typen oppsettet er et med maler for header, body, og footer. Denne oppsplittingen gjør at en kommende løsning for å effektivisere sidene vil feile. Det i sin tur gjør oppdatering og vedlikehold tyngre enn det trenger å være, og sidene krever mere serverjuice for å fungere.
Hvis dere vil legge arbeid i dette så finn ut hvordan sidene skal være, og hvordan de kan legges ut på en effektiv måte som kan vedlikeholdes. Ikke bruk styling i tabellene på artikkelsidene, og bruk maler som dekker hele tabeller eller kun tabellceller. Ikke bruk maler som kun dekker deler av en tabell.
Ja, det var ganske tungvint å jobbe med tabellen. Men det er greit å ha de tabellene midlertidig, til det kommer en bedre tabellmal/utforming for volleyball. --90sveped (diskusjon) 21. okt. 2018 kl. 17:59 (CEST)
@Jeblad: Fins det i hele tatt en (serie)mal på norsk (eller engelsk) Wikipedia som er riktig utformet? Mitt og 90sveped sitt behov er å finne en mal for volleyball som gjør det lett å vedlikehold tabellene. Akkurat nå er det jo en herlig miks av data og styling ... Vi trenger ikke en perfekt løsning, men noe som fungerer nå og i fremtiden.Hansfn (diskusjon) 22. okt. 2018 kl. 08:57 (CEST)
@Hansfn: [Skrevet før innlegget over.] En tabell slik som i Eliteserien i volleyball for menn 2018/19#Tabellen kan lages ved å bruke template styles. Jeg har ryddet i tabellen,[21] og satt opp template styles på Mal:Volleyball/serietabell.css. Denne kan forenkles noe, men jeg satte den opp slik at mindre variasjoner i tabellen ikke skal få noen konsekvens for utlegget.
Det er litt om hvordan dette fungerer på mw:Help:TemplateStyles, men stort sett er det helt ordinær CSS. Det skjer litt omskriving av reglene, og det kan gjøre det litt vanskelig å få de til å treffe akkurat som en forventer. Et problem med styling er at ikke alle nettlesere håndterer arvegang internt i tabeller slik de skal, og dermed må en eksplisitt sette alle verdier. Dette problemet dukker blant annet opp for bakgrunnsfarge på rader, hvor en må sette bakgrunnsfargen på tabellceller i tillegg til tabellrader.
Den viktigste fordelen med denne løsningen er at den er enkel å redigere, og stylingen blir lagt på separat. Det gjør at stylingen fungerer etter redigering i VisualEditor, selv om tabellen ser litt kjedeligere ut mens tabellen redigeres.
Et alternativ til bruk av template style er å bruke en smart modul, men det er vanskelig å redigere. Enda en annen løsning er å bruke Wikidata, men jeg er litt usikker på hvordan den her typen tabelldata skal settes opp. Det her er avledete og ordnede data fra de enkelte kampene, og vi har ikke ordnede utsagn på Wikidata. En kan derimot sortere på poengsummer, og dermed få en ordnet tabell. — Jeblad22. okt. 2018 kl. 14:03 (CEST)
Malen {{Volleytabell}} lar seg ikke redigere i VisualEditor, og det er ikke engang klart for vanlige brukere hvordan de skal gå frem for å redigere den. Den her typen mal er også et stjerneeksempel på såkalt uhygienisk malbruk.
Det er også en annen ting her, og det er at vi bør ha én artikkel om én serie, og ikke kopiere inn identisk informasjon til andre sider. Dermed er behovet for egne maler borte. Hvis en vurderer å lage maler for enkeltsider så gjør en ting feil, og en gjør det unødig vanskelig å vedlikeholde sidene. Jeg er nok av de som mener sportsartikler har kommet helt ut av kontroll, og bør barberes kraftig, og til og med at mange bør slettes. — Jeblad6. nov. 2018 kl. 09:46 (CET)
Takk for tilbakemelding - det var nettopp grunnen til at jeg oppsummerte litt. Jeg har definitivt ikke lyst til å bedrive uhygienisk malbruk ;-) Vi kan jo prøve å gjøre det rett for volleyball og så etterhvert se på andre idretter. Jeg har 2 spørsmål: 1) Kan løsningen med vanlig wikitable og stilark gjøres enda bedre slik at man slipper å gjenta all koden for header og footer? 2) Når du skriver `vi bør ha én artikkel om én serie, og ikke kopiere inn identisk informasjon til andre sider` så mener du at vi ikke skal lage maler for å vise identisk informasjon flere steder? (Det bør heller lenkes til artikkelen?) Jeg må innrømme at jeg forventet at den største idretten - fotball - gjorde ting riktig, men de har og bruker Mal:Eliteserien 2018 tabell. Dette er kanskje et spørsmål som bør løftes ut av "Mal for serietabell i volleyball" ... — Hansfn (diskusjon) 6. nov. 2018 kl. 10:01 (CET)
Var det ikke på tale å lage en ordliste for oss som ikke skjønner alle forkortelser og begreper som av og til dukker opp på Torget og i redigeringsforklaringer? Dagens uforståelige ord: Lintfix. Hva betyr det? Jeg har i dag sett to svært forskjellige resultater av fiksing i en artikkel nær meg, men ser ikke helt sammenhengen mellom dem, bortsett fra at det står "lintfix" i red.forklaringen. Kjersti L. (diskusjon) 21. okt. 2018 kl. 18:44 (CEST)
Jeg har forlengst funnet ut at redigeringsforklaringer er bortkastet lesing, bortsett fra kanskje å se etter standard tilbakerullingsmeldinger. Dette gjelder spesielt en del redigeringsforklaringer som ser ut til å stamme fra boter eller andre verktøy. Selv om man skjønner det som står der, så er det ikke nødvendigvis det som har skjedd. Det er bare å gå til sammenligningen med en gang. Ters (diskusjon) 21. okt. 2018 kl. 19:00 (CEST)
Hei, jeg har brukt lintfix som redigeringsforklaring en del ganger og vil kanskje tro det er en endring jeg har gjort. Jeg bruker det når jeg har fikset feil som har dukket opp på denne siden: Spesial:LintErrors. Gi gjerne beskjed dersom du ser noe som ikke ser riktig ut etterpå. Tholme (diskusjon) 21. okt. 2018 kl. 19:24 (CEST)
En nokså omfattende (og sentral) liste er termliste for Wikimedia. Lista er ikke oversatt til bokmål eller nynorsk, og jeg tror kanskje det er bedre å oversette denne enn å lage en lokal termliste på nowiki. Det er forslag/ønsker om å få på plass en løsning slik at disse definisjonene kan lenkes fra Wikipedia og andre prosjekter, og at definisjonene vises som popups. [Vi kan lenke som m:Glossary#Disambiguation, men ønsker m:Special:MyLanguage/Glossary#Disambiguation, og at denne skal kunne skrives på første kortform, og at denne skal få en full popup og ikke bare en title-boble.] Lista er litt overfladisk (selv om den er lang) og mangler termer for flere rammeverk WMF bruker, deriblant termer for tekniske og økonomiske prosesser for drift og utvikling, osv. En annen liste er termliste for Wikidata, enda en for termliste for Mediawiki, og noen lister for mer spesifikke tekniske løsninger på Mediawiki. — Jeblad22. okt. 2018 kl. 17:03 (CEST)
Er det egentlig veldig viktig at vi har det offisielle navnet på Norge på bulgarsk eller dansk i fet skrift øverst i Infoboksen. I så fall hvorfor mangler svensk, kinesisk, urdu og hindi?
Hva med en seksjon nede i infoboksen med alle tilgjengelige som en liste som i så fall også lenker til språket det gjelder? Haros (diskusjon) 17. okt. 2018 kl. 23:32 (CEST)
Noe slikt kanskje, men heller nede i boksen. I overskriften trenger maksimalt navn på offisielle språk i landet være med, eventuelt også norsk. Dette er åpenbart hentet fra Wikidata, hvor hvert av de 200+ utgavene etterhvert kunne komme til å legge inn det offisielle navnet på sitt språk. Interessant å kunne finne, men kanskje litt vanskeligere tilgjengelig enn som en overskrift. Haros (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 00:23 (CEST)
Enig. Som jeg nevnt i dialogen ovenfor så bør navn på mange forskjellige språk lenger ned i boksen, det virker forstyrrende slik det står nå, selv om det er mye bedre med en sammenleggbar liste. --Vennlig hilsen Erik d.y.18. okt. 2018 kl. 00:43 (CEST)
Tok opp for en del år siden at offisielt navn (P1448) ble brukt feil. Dette er navnet på offisiell form, dvs de offisielle språkene som brukes i området, ikke alle alminnelig brukt navn. For «Kongeriket Norge» betyr det at navnet finnes på norsk og samisk, og eventuelt offisielle minoritetsspråk. At noen har oversatt «Kongeriket Norge» er ikke tilstrekkelig for en oppføring med P1448.
En alternativ tolking er at dette er alminnelig navn brukt i stater hvor det finnes ambassader, eventuelt utenriksstasjoner. Da er en vel i praksis over på alminnelig brukt navn, som jeg mener er det som skal stå i etiketten (label eller SKOS altLabel eller prefLabel).
En løsning er å filtrere lista ned til de språkene som er listet i offisielt språk (P37), hvis vi velger å bruke det foregående første alternativet. Dette er teknisk litt krevende, for lista må oversettes for hvert enkelt område. En annen løsning er å filtrere navnene ned til de språkene som brukes i Norge. Det er teknisk enklere, for dette er bare en statisk liste. En tredje løsning er å ta med de språkene som er aktuelle for leseren. Dette kommer med multilingual string, som det jobbes med såvidt jeg har forstått. Datatypen for P1448 er monolingual string. — Jeblad18. okt. 2018 kl. 04:34 (CEST)
Kommentar For min del mener jeg det ser helt greit ut, og det er jo en nyttig påminnelse om etnisitetene som tilsammen utgjør kongeriket Norge. Men slikt blir jo mest synsing, selvsagt. Asav (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 12:00 (CEST)
(Redigeringskollisjon) Synst det er greit slik det er nå. Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 00:37 (CEST) ...for ordensskyld det jeg mente var greit er det som Bruker:Asa beskriver. Og det å endre på Wikidata er jo ikke greit. Det er jo infoboksen på wikipedia på norsk som detv diskuteres over her. Mvh Pmt (diskusjon) 19. okt. 2018 kl. 01:19 (CEST)
Jeg innser litt for sent at jeg skylder mange, og mest Haros, en unnskyldning for mitt bidrag til denne diskusjonstråden. En dobbel unnskylding, til og med. Først fordi jeg ikke forsto hva Haros egentlig ønsket å diskutere i denne saken. På det tidspunktet da jeg gikk inn i artikkelen Norge for å se på hva som var problemet, så jeg en infoboks med Norges navn på 6-7 språk, hvor de samiske språkene dominerte. Fordi jeg ikke fulgte debatten over tid, men bare stakk (!) innom med mitt nålestikk, oppdaget jeg bare sent og delvis at diskusjonen var ment å handle om noe annet: et stort mylder av angivelig offisielle språk. Jeg var på feil bane, og jeg kom inn med en takling i noe som ikke var ment å være en duell. Det er sånt man (jeg) bør bli tildelt rødt kort for. For det andre skylder jeg også Haros og andre en unnskyldning for at det som var ment som en nøytral observasjon - i god tro og i beste mening, ble oppfattet annerledes; som en ufin beskyldning. Når jeg forsvant fra diskusjonen etter å ha levert mitt stikk, uteble jeg fra min forpliktelse til å korrigere og beklage det inntrykket jeg hadde skapt. Det er også min feil, og det beklager jeg. Jeg tenker på Haros som en av Wikipedias gentlemen, og kunne aldri finne på å beskylde ham for noen form for upassende oppførsel. Nettopp derfor er jeg dobbelt lei for at jeg uttrykte meg klønete og ute av sakens fokus, og heller ikke fulgte opp diskusjonen for å oppklare. Og derfor fortjener Haros dobbel dose beklagelse og unnskyldning fra meg. Beklager. Beklager. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 22. okt. 2018 kl. 20:51 (CEST)
Innså ikke at dette var diskutert her. Personlig mener jeg at Wikidata:Property:P1448 er ganske så klar og tydelig på hva som skal inkluderes i denne egenskapen: offisielt navn for subjektet på det offisielle språket, eller de offisielle språkene. Om man ønsker at det skal være en liste over oversettelser av Norge(subjektet) på alle verdens språk så får man heller starte med å få aksept for å omdefinere Property:P1448 på Wikidata. TommyG (d^b) 23. okt. 2018 kl. 08:46 (CEST)
Ser det har oppstått diskusjon om bruk av samiske språk. For de som ikke vet det (og det er ganske mange) samiske språk er offisielt språk i Norge. Det er ikke en bestemt form av samisk som er offisielt språk, men samiske språk. Disse er likestilt med norsk innenfor forvaltningsområdet, men ikke likestilt nasjonalt. I tillegg finnes det offisielle minoritetsspråk, slik som kvensk.
Jeg tror ikke det hjelper diskusjonen fremover å lenke til de mest utrerte eksemplene fra nettet, uansett om eksemplene peker i ene eller andre retningen.
Det er også fjernet en del oppføringer i Norge (Q20),[22] men selv om et språk ikke er offisielt i omtalt område så kan likevel noen ha definert et navn som en offisiell kapasitet. Typisk vil dette være UD for en stat eller en stats ambassade. I og med at Wd ikke har klart å bli enige om hvordan dette skal tolkes, så blir det feil å slette disse oppføringene. Da er det bedre å lage en teknisk løsning som begrenser variantene. — Jeblad20. okt. 2018 kl. 12:15 (CEST)
Riktig egenskap for navn i infoboksen er offisielt navn (P1448). Artikkelen hos NRK har opphav i min etterlysning av offisielt navn som gikk til Sametinget. Jeg kan ikke tenke meg at skrivemåtene vil bli annerledes enn det de foreslo. Den aktuelle ticketen (Ticket#2016031010010694) er oppgitt som referanse på oppføringene i Wikidata. — Jeblad21. okt. 2018 kl. 16:26 (CEST)
Det var denne endringen som utløste det. Jeg har ikke tid til å se så nøye på det akkurat nå, så jeg rullet tilbake i denne omgang slik at de mange infoboksene kommer i orden. @Tholme: Jeg vet ikke helt hva formålet med endringen din var, men prøv å teste ting nøye i sandkasser før du eventuelt gjeninnfører endringen. Det er mange mye brukte moduler som kaller Modul:Arguments, så her må man trå forsiktig. Hilsen Kjetil_r23. okt. 2018 kl. 16:23 (CEST)
I endel år har jeg fulgt med på Wikipedias rangering på Alexa Internet (et selskap eid av Amazon.com). For Wikipedia generelt så har det lenge ligget på femte plass (se alexa topsites), mens i Norge har vi skiftet mellom 7. og 8. plass. Nå synes det imidlertid som vi er i ferd med å stabilisere oss på 6. plass («Top Sites in Norway»). For sammenligning så er «vår konkurrent» Store norske leksikon på 74. plass når jeg sjekket i dag («Snl.no Traffic Statistics»).
Et par spørsmål er nærliggende, er dette korrekt, og hva betyr det? Amazon som eier Alexa er jo et enormt firma og jeg vil anta at en tjeneste de leverer er rimelig etterrettelig. At Google, Youtube og Facebook ligger på topp internasjonalt stemmer vel også med det man vet fra andre kilder, samme er tilfelle i Norge. En interessant detalj for Norge er at Google er listet dobbelt, det må vel bety at vår 6. plass reelt er en 5. plass, altså enda bedre. Det er viktig å merke seg at rundt halvparten av trafikken som vår plassering i trafikk fra Norge bygger på går til Wikipedia på engelsk.
At et nettsted bygget opp kun på dugnad har fått en så dominerende plassering er jo svært spesielt. For oss frivillige som bidrar så betyr det at den innsatsen vi legger ned i å forbedre og utvikle innholdet blir brukt av svært mange. For de som vil forsøke å overtale venner og andre til å bidra til Wikipedia bør vår sterke plassering på Alexa være et godt argument. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2018 kl. 21:01 (CEST)
Jeg sjekket i dag, og nå er Wikipedias plassering femteplass (kun Youtube, 2x Google og Facebook før oss). I og med at Google er Google så betyr det i praksis en fjerdeplass på listen. Det er gledelig. Samtidig stusser jeg, i og med at Google ofte gir sammendrag av artikler i omtrent tilsvarende våre infobokser, antok jeg at vi over tid ville falle nedover på listen. Det var altså feil. Kanskje teller det uansett for vår rangering på Alexa, når Google viser data fra Wikipedia i slike infobokser? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. okt. 2018 kl. 18:30 (CEST)
Starter heller en ny tråd, tror dette bør diskuteres på et litt mer overordnet nivå. Sorry, denne er lang, men problemet har ingen enkle quick-fix.
Som ensyklopedi (eller leksikon) så omtaler vi generelle termer, og blir en smule overrasket når verden ikke er fullt så enkel som vi gjerne ønsker å tro. Svært ofte støter vi på termer som er tvetydige, eller som kan ha mange forskjellige meninger. Det har dels med at vi skifter mellom å omtale en ting, flere ting, og en klasse av ting, uten at det er helt klart for oss hva vi gjør. Vi snakker om bilen vår, og alle i familien vet hvilken bil vi snakker om. Vi snakker om bilen i Oslo og mener slike ting som at det er mange biler og mye trafikk i Oslo. Vi snakker om den nye bilen til Audi og mener klassen e-tron. Vi tolker en term i en kontekst uten at vi vanligvis sier dette klart og tydelig. Når vi snakker om bilen på et ulykkessted så kan det vise til den forulykkede bilen, men det kan også vise til ambulansen, det kommer frem fra hvordan vi omtaler bilen og også hvordan vi orienterer oss når vi snakker om bilen. Slik skifter vi kontekst uten å tenke over det.
Når vi beskriver fenomenet knyttet til termer så er dette kontekstavhengig, og vi angir konteksten med en parentesform. Hvis det ikke finnes noen alternativ kontekst så dropper vi parentesformen. Termer med parentesform sier vi er tvetydige. Slike tvetydige termer kommer ofte i større grupper, de er knyttet til fagtermer. Innenfor et fag så brukes det termer som egentlig har en annen betydning, men som gitt en bestemt fag-spesifikk tolking gir mening.
Vi kan angi en kontekst for en spesifikk term. Det er dette vi gjør når vi hekter på en parentesform. Vi sier da at denne tittelen har denne beskrivelsen innenfor denne konteksten. Ofte vil en da se at parentesformen er det samme som fremgår av en kategori, vi har løftet kategorien inn i tittelen for å skape en unik oppføring. Ved å søke opp alle artikler med en bestemt parentesform kan vi da lage en slags termliste.
Et sentralt problem som oppstår er at definisjoner av termer ofte er korte, og at det ikke er gitt at de kan omskrives etter eget hode. Det gjør at en del skribenter mener de ikke passer inn, de kan jo ikke skrive de om eller slå de sammen med andre definisjoner, og de kan ikke lage digre samleartikler (sekkeposter). Det er et større essay på enwiki om hvordan det oppstår et problem med samleartikler og repetert informasjon, fordi artiklene mangler klare avgrensinger, og hvordan dette skaper et vedlikeholdsproblem. Det ble skrevet allerede rundt 2004. (Let det opp, dette er en klassiker!)
Et nokså vanlig eksempel er fargedefinisjoner. Vi kan si at en farge er «grønn», men snakker vi om en spesifikk standard så er det ikke gitt at Olsens eller Hansens definisjon av hva de mener er «grønn» stemmer med standarden. Det er ikke engang gitt at Olsen og Hansen har samme oppfatning av hva som er «grønn», og dermed sklir definisjonen ut. (Sjekk deuteranomali og deuteranopi!) Derimot kan standarden vise til en spesifikk «grønn» som kan måles til å være «grønn» etter visse objektive betingelser.
Problemet består i hvordan vi beskriver «grønn» når denne er gitt av en spesifikk standard, det vil si i en gitt kontekst, og vi skal lenke til akkurat denne beskrivelsen av «grønn».
Legg merke til at kjernen i problemet ikke er å beskrive en termliste, men en termdefinisjon. Det skaper problemer når vi skal koble dette mot Wikidata og beskrivelser på andre språk. Vi kan gjøre noe ala eksperimentet Ordliste for matematikk (Er dette egentlig Matematikk (termliste)?) og hente inn definisjonene fra enkeltoppføringer på Wikidata, men dette skaper nye problemer. For eksempel er termlista til ene versjonen av ITIL Service Lifecycle på 545 termer, mens vi kun kan hente 500 oppføringer fra Wikidata. Termlista har altså flere oppføringer enn vi kan laste inn, og den vil dermed bli trunkert. (Joda, vi kan be om at grensen endres, men så kommer det en annen termliste som er enda lengre.)
Det samme problemet dukker opp i et utall former; kommuner, forfattere, skomakere, illustratører, hurtigbåter, tunneler, hunderaser, osv for å ta løse definisjoner, men også tjenestestandarder, teststandarder, sikkerhetsstandarder, og fargestandarder. — Jeblad21. okt. 2018 kl. 14:23 (CEST)
Skulle veldig gjerne sett at dette fikk en løsning, for slik det er nå så fremstår fagtermer som et eneste rot. — Jeblad25. okt. 2018 kl. 21:00 (CEST)
@Ezzex: Mekanismen for å lage referanser og for å lage fotnoter er den samme. Referanser er bare et særtilfelle hvor du ikke bruker group-attributtet. Du plasserer ref-tagger i en gruppe, og så viser du dem i en reference-tagg med samme gruppe. Når du gjenbruker en fotnote så gjør du det på samme måte som når du gjenbruker en referanse, men du må angi hvilken gruppe den tilhører. Gjenbrukte fotnoter har skråstreken plassert til slutt i taggen på samme vis som for referansen. Du kan lage fotnoter på samme vis som referanser i VisualEditor, dvs «Angi kilde», «Manuell», og «Enkel form», og så sette gruppe noten skal høre til. — Jeblad22. okt. 2018 kl. 16:16 (CEST)
Redigeringskollisjoner hvor innlegg forsvinnerrediger
Har skrevet om det tidligere, men nå nettopp var det en redigeringskollisjon hvor et innlegg forsvant.[24][25] Dette skjer av og til, men så langt har ingen klart å finne ut hvorfor dette skjer og hvordan det kan reproduseres. (Mobilredigering?) Hvis du/dere/vi opplever at innlegg forsvinner så mistenk at det er denne buggen, og ikke vrang vilje. Kommer dere over noen måte å redigere på som utløser buggen, så si ifra! — Jeblad28. okt. 2018 kl. 16:46 (CET)
De siste par dagene har jeg hatt trøbbel med å koble til wikidata via. «Legg til lenke»-lenken. I dag mislykkes de fleste forsøk og jeg må i stedet legge lenken i wikidata eller via et annet språk. Beskjeden som kommer opp i vinduet er «Siden du har valgt er allerede lenket til et element på vårt sentrale dataregister. Bekreft at sidene vist nedenfor er de som du vil lenke til denne siden.» --Avilena (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 18:14 (CEST)
Skal dette følges opp så må det angis hvilken sider det gjaldt, og nøyaktig feilmelding. Når slikt skjer så er det også nyttig å sjekke om dere har dobbeltklikket, og dermed fått en kollisjon med dere selv. — Jeblad25. okt. 2018 kl. 21:12 (CEST)
En annen mulighet er at en eller annen proxy mellom deg og tjeneren synes operasjonen har tatt såpass lang tid at den antar den har mislykkes og prøver på nytt, men først forsøk gikk faktisk igjennom, så andre forsøk gir feilmelding fordi operasjonen ikke er ordentlig idempotent. Dette kan være lastbalansererne til Wikimedia, eller en proxy på arbeidsplassen eller lignende. Både i dette tilfellet og ved dobbeltklikking, så burde riktignok ting se riktig ut når man går inn på Wikidata eller andre språk etter å ha fått den meldingen. Feilmelding og beskrevet oppførsel passer dårlig sammen. Ters (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 21:43 (CEST)
Jeg har det samme problemet, og det skyldes ikke at jeg tar meg pause mellom operasjonenbe. Noe har slått seg vrang. Jeg omgår problemet med slik det var før; legger inn og håper det tirrer"systemet" til å enten koble videre automatisk, eller med tiden vekker opp teknokraten som har skapt problemet til å rette det. Det forbauser meg forresten alldeles ikke at "wikidata" skaper krøll. Det var umodent da det ble introdusert, og jeg tror de som arbeider med det ikke alltid har oversiukten over at en forbedre på ett sted skaper et problem et annet sted. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 22:03 (CEST)
Funksjonen for å koble språklenker til Wikidata er faktisk ikke noe utviklerne på Wikidata lagde, den er lagd av en bruker på Wikipedia. Senere er den flikket på av andre, men det er opprinnelsen. — Jeblad25. okt. 2018 kl. 22:27 (CEST)
Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med antall interwikilenker. Jeg får ikke koblet Kategori:Dødsfall i 107, men fikk koblet en annen kategori. Feilmeldingen kommer umiddelbart, og det er som sagt et problem som har oppstått de siste dagene. --Avilena (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 22:49 (CEST)
Feilmelding kommer også for meg for den kategorien når jeg prøver koble den fra Wikidata. Helt umiddelbart. Sto ikke i listen, men var faktisk koblet når jeg fulgte lenken i meldingen. Kan være verd en feilmelding. Haros (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 22:57 (CEST)
Hvis du har engelsk som språk står det øverst en boks med kolonner: Language; Label; Description; Also known as
Hvis du setter det til norsk bokmål står det: Språk; Etikett; Beskrivelse; Også kjent som
Det er å legge inn det feltet på norsk bokmål det betyr. Det er slett ikke sikkert at det var akkurat det at label/etikett manglet som var problemet. Haros (diskusjon) 26. okt. 2018 kl. 14:06 (CEST)
Problemet fortsetter og det er en feil, ikke feil bruk. Når man ønsker å knytte en ny artikkel til Wikidata og dermed få de øvrige språklenkene, kan man gjøre det slik:
Lagre artikkelen.
Gå til artikkelen på et annet språk, for eksempel tysk, trykk på «Wikidata-Datenobjekt»,
gå helt ned til listen over hvilke språk denne artikkelen finnes på, trykk på «rediger» i denne boksen,
gå helt ned i boksen, hvor det står «wiki» og skriv no (for norsk),
i slissen til høyre skriver du navnet på den artikkelens du nettopp har lagret, og du vil se din artikkels navn komme opp,
Jeg var i ferd med å rapportere dette problemet på Phabricator, men når jeg skulle finne artikler de kunne teste med så funka det som vanlig igjen. Er det noen som fortsatt har dette problemet? Jon Harald Søby (diskusjon) 26. okt. 2018 kl. 15:50 (CEST)
Forsøk å finn en sekvens av operasjoner som alltid ender med at denne feilen dukker opp det vil si alle handlinger som reproduserer problemet. Slik feilen beskrives nå så er dette alt for fluffy. — Jeblad26. okt. 2018 kl. 19:33 (CEST)
Denne feilen vil nok ikke bli fikset før til uka. Grunnen er at berørt kode er i produksjon, og ingen vil rulle ut ny kode før folk er tilbake på jobb. Støter dere på problemet så koble sidene manuelt inne på Wikidata. — Jeblad26. okt. 2018 kl. 21:29 (CEST)
Comes, goes, comes again, and disappears… Inntil videre så tror jeg bug-rapporten forblir stengt som «løst», selv om jeg har en følelse av at den fortsatt er mangelfull. Hvis dere finner et sted hvor dette feiler så gi beskjed. — Jeblad27. okt. 2018 kl. 21:42 (CEST)
Det ser ut til å fungere greit, men teksten blir feil - det står fortsatt «Siden du har valgt er allerede lenket til et element på vårt sentrale dataregister.» --Avilena (diskusjon) 29. okt. 2018 kl. 16:48 (CET)
@Avilena: Det er den meldinga som alltid har stått, og er for så vidt riktig. Det det betyr er at den sida du har valgt (altså den på engelsk, tysk, svensk eller hva det nå er) allerede er kobla til et Wikidata-element, så du bør se over de andre språklenkene og sjekke at det er riktig element du kommer til å koble den gjeldende siden (altså den på bokmål) til. Men det kan godt omformuleres så det ikke virker som en feilmelding (for det er det ikke), kom gjerne med forslag på hvordan det kan sis på en relativt konsis måte. 😊 Jon Harald Søby (diskusjon) 29. okt. 2018 kl. 17:57 (CET)
Aha, selvfølgelig! Beskjeden som kom opp når det var trøbbel var aldri feil, det var bare listen som manglet. Jeg tror jeg har klart å forvirre meg selv litt her. --Avilena (diskusjon) 29. okt. 2018 kl. 18:01 (CET)
I det siste har det ikke vært mulig å overstyre enkelte data fra Wikidata i {{Infoboks biografi}}. Mest synlig gjelder det opplysninger om fødselsdato, fødested, dødsdato og dødssted. Hvis disse opplysningene ikke er lagt inn i Wikidata, kommer de heller ikke til syne i infoboksen, selv om de vitterlig er lagt inn "manuelt" her på Wikipedia. Det ikke så hjelpsomt overfor leserne våre. Det vil ta tid å gjøre alt dette to ganger. Det er heller ikke mulig å overstyre anakronismer som "Oslo" og "Trondheim" som føde- og dødssted for mennesker som levde mens det var uhørt å kalle disse byene noe annet enn "Kristiania" og "Trondhjem". Jeg må be om at dette igjen blir mulig. Erik F.27. okt. 2018 kl. 18:30 (CEST)
Enig. Det må være mulig å overstyre lokalt. Dersom Wikidata ikke håndterer skille mellom «Kristiania» og «Oslo» må vi gjøre det manuelt. --Vennlig hilsen Erik d.y.27. okt. 2018 kl. 23:38 (CEST)
På Wikidata finnes det offisielt navn på Oslo også gitt tidsrom. Riktignok foreløpig bare for hviterussisk, men det forteller at det kanskje etterhvert kan bli mulig å gjøre det riktig også når vi henter det fra Wikidata. Husk, veien blir til mens vi går. Vi må forbedre Wikidata, og vi må forbedre de modulene vi bruker til å hente ut data derfra slik at det endelige resultatet blir korrekt. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 00:02 (CEST)
Dette har jeg skrevet om før, men her er det igjen.
Problemer oppstår når noe skjer med «Ole Olsen» et bestemt tidspunkt. Da må vi nøste opp i disse sammenhengene, og navnene kan være motstridende og nokså meningsløse for folk flest. «Ole Olsen» kan da være født i «Kristiania» og dø i «Oslo», men så har noen lagt inn Christiania (1624) som siste objekt.[26][27] Såvidt jeg kan skjønne burde ikke dagens Oslo ha en oppføring for neste Oslo, og antakelig heller ikke for forrige Oslo.
Elementene på Wikidata skiller mellom «Kristiania» og «Oslo» om dette er lagt inn riktig, men det blir ikke brukt på dette prosjektet. Dette er i hovedsak brukt på to måter, enten med offisielt navn (P1448) eller forrige (P155) og neste (P156). I mange tilfeller er begge påført, det har med hvordan artikler er utformet på forskjellige språk. Dvs om det er separate artikler for «Kristiania» og «Oslo», eller om alt ligger i «Oslo». Første variant sier at én entitet har ett eller flere offisielle navn, og med en tidsbegrensing. Andre varianten sier at denne entiteten kom før den det vises til, eventuelt denne entiteten kom etter. Da angis offisielt navn uten tidsbegrensing.
Det som gjør slike lister litt rotete er at byen Oslo er en enkelt kontinuerlig entitet, men den har hatt mange navn. Oslo er hovedstad i perioder, og Norge har en hovedstad. Forrige og neste peker til andre entiteter, ikke til samme entitet som har endret navn. Her har nok en del ting blitt blandet sammen. Hvis en sier at Christiania (Q21711493) er en type navn på by som viser til Oslo (Q585) så gir det mening, men ikke at Oslo (Q585) og Christiania (Q21711493) begge er en by som ligger på samme plassen. Byer er ikke særlig mobile.
Wikidata kan håndtere det her, men det forutsetter at en Lua-modul nøster opp sammenhengene. Det i sin tur forutsetter at folk blir enige om hvordan dette skal gjøres og visualiseres. — Jeblad28. okt. 2018 kl. 01:04 (CEST)
Greit, det "kan håndteres" for Oslo/Kristiania (men det blir ikke håndtert, for det er en stor jobb og må gjøres av folk med ganske avansert programmeringskunnskap ). Men hva med en ire som er født i Derry (Londonderry), en by som nasjonalister og unionister ikke blir enige om hva heter? Skal vi bare velge ett av navnene basert på hva Wikidata-brukerne har satt opp?
Og det er sikkert flere slike "edge cases" som man ikke har oversikt over fra en infoboks-koders side. Jeg skjønner ikke denne motstanden mot at brukerne lokalt skal kunne overstyre det som kommer fra Wikidata, det er to forskjellige prosjekter med forskjellige mål? Sam Vimes (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 07:53 (CET)
Det er kulturforskjeller i tilnærmingsmåten, og det er en kamp mellom de som er frelst for teknikken og de som liker å kunne bruke common sense. Veien blir til mens vi går, det er helt rett. Men vi vil aldri og bør aldri komme dit hvor sunn fornuft ikke kan avgjøre når teknikken bommer. Et eksempel på teknikkens galskap er vår artikkel om Tyskland som i årevis har angitt et tall for befolkningen som er to millioner for lavt. Jeg tror du må helt inn i CIA for å få endret denne feilopplysningen. Jeg vet at dette ikke styres fra Wikidata, men det styres fra et eller annet sted. Når det skjer, og det styres feil, må man kunne rette feilen ved å redigere på gammelmåten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 08:50 (CET)
Forutsetningen for å få til en løsning er at «noen» gjør jobben, at det er noenlunde enighet om jobben, og at disse noen får mer igjen enn lite flatterende omtale på Ting og Torg.
At det finnes en by som har flere navn er hverken unikt eller spesielt vanskelig å håndtere, det er bare å bruke flere oppføringer og angi hvem som har gitt byen de forskjellige navnene. Husk å angi kilder.
Dette prosjektet brukte folketall fra The World Factbook i sin barndom, og noen av tallene har overlevd. På nowiki lagres tallene lokalt, uten at det har gjort det enklere å oppdatere dem. Samtidig har Wikidata oppdaterte tall fra FN. Det samme gjelder flere andre datasett. — Jeblad28. okt. 2018 kl. 11:52 (CET)
Det er flere kulturforskjeller på prosjektet også. Mellom de som ser at glasset er halvfullt og de som klager over at det ikke er helt fullt. Det er ikke jeg som har lagt inn noe, slik at det ikke er mulig å overstyre lokalt (det jeg vet), jeg forsøker la det finnes der jeg lager noe. Men om dette sier jeg - ikke mitt bord. Jeg er forøvrig enig med Erik og Erik i at det bør være mulig å overstyre lokalt, men mener dessuten at om vi gjør ting sentralt så hjelper vi også andre prosjekter. Legg fx. inn referanser til eksterne kilder på artikkelen Erna Solberg, så er det potensielt over 50 prosjekter som kan få data understøttet av dette. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 13:09 (CET)
@Pmt: Flott, men kan ikke se at dette virker for eksempel for Ove Christian Roll. Det er heller ikke mulig å overstyre bildevalget fra Wikidata. Det synes jeg også er uheldig. (I Rolls tilfelle har vi bare ett bilde, men det varierer jo.) Erik F.28. okt. 2018 kl. 13:56 (CET)
Her er det nok opplysninger til at noen kan få rettet det. Feilen ligger i den verv-infoboksen som er brukt i artikkelen. Jeg får imidlertid ikke retttet dette nå. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 14:22 (CET)
Feilen ble innført her: [28], og jeg satte disse tingene inn igjen nå. Til alle som endrer mye brukte maler: Husk å teste ting nøye i malens sandkasse før man endrer. Hilsen Kjetil_r28. okt. 2018 kl. 14:54 (CET)
Det er flott om WD etterhvert kan håndtere skillet mellom «Oslo» og «Kristiania»/«Christiania», og jeg bidrar gjerne med å legge inn korrekte opplysninger i WD dersom jeg forstår hvordan. Men før den tid må vi kunne overstyre lokalt. I rest my case. Vennlig hilsen Erik d.y.28. okt. 2018 kl. 14:49 (CET)
Finn ut hvordan det skal se ut, og begrens det til parene fødselsdata/-sted og dødsdato/-sted. Da blir problemet såpass enkelt at det kan løses på en kveld. Det mer generelle problemet er nokså vanskelig.
Skal vi finne ut hva som er riktig navn på et sted, så må vi ha stedet og tidspunktet når navnet var gyldig. Hvis en av dem er oppgitt som en kvalifikator så kan vi bruke triks for å pakke ut begge, men når begge er egenskaper så må de oppgis samtidig. En oppføring født er en fødselsdato og stedsnavn på denne datoen, og en oppføring død er tilsvarende en dødssdato og stedsnavn. En måte å formatere dette på er som i Knut Hamsun. For dødsdato/-sted er formen «dato (alder) sted», og for født er formen «datosted». I andre sammenhenger brukes formen «dato (sted)» eller «sted (dato)». — Jeblad28. okt. 2018 kl. 21:41 (CET)
Da ryddet Kjetil_r opp i rotet mitt. Jeg har tenkt som så at infobokser som "arver" opplysninger fra infoboks biografi og der infoboks biografi henter opplysninger fra wikidata så kan disse parameterene taes bort, men vil likevel kunne brukes lokalt. @Kjetil r:@Jeblad: kan du oppklare litt? Mvh Pmt (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 17:13 (CET)
En modul kan se argumentene som er gitt til en mal den er aktivert fra. Om den også kan se videre oppover i hierarkiet vet jeg ikke, jeg har ikke testet det, men det vil uansett kreve at modulene leter det opp. Det vi har gjort når en infoboks bruker en annen infoboks, med at vi gir argumentene til den infoboksen som benyttes fungerer helt greit og jeg ser ingen grunn til å la være med å fortsette å bruke det. Så alle de argumentene du forventer at skal kunne overstyres lokalt skal du føre videre. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 18:01 (CET)
Ja, det er mulig å se argumentene i parent frame, det vil si hva som ble gitt som argumenter tidligere. Slik Modul:WikidataListe er satt opp så sjekkes første parent, men ikke videre. Det gjør at argumenter vil forsvinne på et eller annet nivå, selv om parameternavnene er riktige. Hvis vi slår på full traversering av hierarkiet (aka arvegang) så vil vi etter hvert støte på problemet med uklare og vekslende parameternavn. Jeg foreslo for en tid tilbake at vi skulle standardisere paramternavn, men det var ingen interesse for det. — Jeblad28. okt. 2018 kl. 21:39 (CET)
@Jeblad: Men er det mulig å først få satt på full arvegang i WikidataListe (traversering) for så å kunne standarisere parametere. En viss norm vil vel egenskapsverdiene i wikidata kunne gi? Mvh Pmt (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 22:02 (CET)
Det du har tilgang til i en modul er parameternavnene og verdiene, og hvis du altså vil parameternavnene og verdiene fra flere nivåer. Men hvordan kan man vite om fx bilde faktisk er bilde på den måten modulen vil forstå det. Vi bruker jo bilder av mange forskjellige ting, signaturer, flagg eller portretter. Hvis vi ikke har ryddet det opp, risikerer vi å vise frem bildet i feil kontekst. Så vi må nok bestemme oss for hva vi vil med hvert enkelt parameternavn vi skal hente ut før vi bestemmer oss for å hente flere nivåer. Men jeg ser klare fordeler hvis vi kunne laget en infoboks og bare definert det som var forskjellig fra den den arver fra. Men skal vi gjøre det, kan vi nesten like godt definere infoboksene på nytt. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 23:19 (CET)
@Haros, Jeblad: og Takker igjen for svar. Men vet vi hvor mange parametere som finnes? Og hvor mange infobokser som arver hverandre. F.eks hvor mange som arver fra infoboks biografi? Mvh Pmt (diskusjon) 29. okt. 2018 kl. 00:11 (CET)
«Bilde» som Haros bruker som eksempel er egentlig veldig godt. Er parameteren «bilde» en fillenke? Er «bilde» et sidenavn? Eller er «bilde» kanskje billedteksten? For å finne ut dette så må vi gå gjennom parameternavnene og standardisere hvordan vi bruker dem. En vei rundt er å hente inn templatedata for rootmalen, og sjekke alias-feltet for den aktuelle submalen. Ofte navngir dette et felles parameternavn for en gruppe maler. Som en ekstra sikkerhet kan en ekskludere parametre som ikke godtas av et regulæruttrykk.
Hvis en går løs på parameternavnene for å standardisere dem så ender en etter hvert opp med egenskapsnavnene fra Wikidata, eller varianter av dem. Dernest finner en at infoboksene er varianter av forekomst av (P31), beskjeftigelse (P106), og noen få andre egenskaper. En har klasser av bokser. En finner deretter at infobokser er en sammensatt forekomst av det som kalles mixins. Deretter er overgangen kort til en «infoboks» som viser innhold utfra et formål, til en bruker som har et behov, på bakgrunn av en pågående diskurs, og utfra tilgjengelig innhold.
Problemet vi har er vel at viljen til å skyte ned hele infoboksstrukturen og starte på nytt er fryktelig liten. — Jeblad29. okt. 2018 kl. 18:30 (CET)
Selvfølgelig, men listen burde bli finere. Dessuten har opptil tretti andre wiki. fra en. wiki i toppen brukt den samme listen. Snodig at det stilles et slikt spørsmål ettersom man skal lette orienteringsevnen i no.wiki som nå har meget mange artikler. Varulv2468 (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 17:37 (CET)
Helt klart.Hvordan vil du ellers få fram hva som mangler? Rødlenker får du ikke kategorisert, Erik d.y. Det er noe av det vi har lister til. 109.247.27.728. okt. 2018 kl. 17:40 (CET)
Ja lister er OK (eller veldig bra!) når det settes inn i kontekst, er finere og har mer enn bare navnet, som Liste over ordførere i Trondheim. Jeg erindrer vagt at dette har vært diskutert tidligere i relasjon til lignende case. Spørsmålet er om vi trenger slike lister bare for å identifisere manglende artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y.28. okt. 2018 kl. 19:19 (CET)
Må si meg enig med Erik d.y. her, det er jo en solid vesensforskjell i disse to listene det nevnes her. Bilmerkelisten kunne jo hatt noe mere utfyllende info om type produsent om det er en Opel, Fiat eller tilsvarende og/eller f.eks. tidsperiode for produksjon/nybilsalg/årsmodeller og hovedprodusentland. Da hadde jo listen vært mye mere interressant enn denne flate oppramsinga av bilmerker. Og for å utfylle med noe avgrensingstekst i listeartikkelens ingress som består av litt mere enn gjentakelse av wiki-artikkelens navn. En listeartikkel skal jo gi en bedre helhetlig oversikt over emne den lister opp, og det synes jeg ikke denne liste over bilmerker gjør. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 19:45 (CET)
Listen har eksistert siden 2003 og er noen måneder eldre enn den engelske som ble opprettet i 2004. Når det er sagt så er den norske på 7 774 bytes og den engelske på 28,895 bytes. Den engelske er konstruert nokså likt med den engelske så her er det åpenbart at det mangler ganske mye. Ingen av listene er særlig opplysende og fungerer mest som kategorier. Den tyske derimot er på 818.098 bytes og har 359 referanser i tillegg til en lang litteraturliste. Den tyske listen har interessant tilleggsinformasjon. Jeg ser ikke for meg at selv om listen er intet mer enn en erstatning for kategorier så er den så gammel og har så mange interwikilenker at den blir verneverdig av den grunn alene, men flere lister av samme type bør slettes. De er som ovenfor anført ikke nyttige. Hva med å få oversatt den tyske listen? --ツツDyveldi☯ prat✉ post28. okt. 2018 kl. 19:53 (CET)
Har noen spørsmål:
Er dette bilmerker eller fabrikanter av bil slik et par tre tilfeldige dykk tyder på?
Er listen fullstendig?
Er det noen røde på listen som ikke finnes på Wikidata? Hvis ikke kan listen erstattes av et søk der.
En liste som den tyske har selvsagt verdi, men en alfabetisk liste uten noe som helst annen informasjon enn navnet bør minst utvides med land, tidspunkter og gjøres om til en mer moderne tabell. Haros (diskusjon) 28. okt. 2018 kl. 20:15 (CET)
Den tyske listen er enorm og dertil av en viss encyclopedisk verdi, og formatet burde være kurrant å overføre. De bilinteresserte har herved utfordringen! Et sted å begynne er å flytte over det som allerede er på den norske listen til tabellformat med nøkkelopplysninger i separate kolonner, jeg ville ha prioritert de som det allerede er artikler om og som det er utsikter til kan få egen artikkel. Men i nåværende form er det bare Interwiki som taler for å bevare. Vennlig hilsen Erik d.y.28. okt. 2018 kl. 20:17 (CET)
@Hansfn: Ser slik ut. Jeg har oppdatert over, og lagt til de som @Pmt: foreslo også. (Jeg oppdaterte heller enn å legge til ytterligere en SPARQL snutt. Takk. Jeg har dessuten lagt til de som ikke har lagt til land i Wikidata, samt lenke til artikkel hos oss. Da ble det plutselig mange. Haros (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 11:26 (CET)
Kommentar - den tyske listen inneholder svært lite tekst. Det ser ut til at alle referansene kommer til å virke på norsk. Det så ikke ut til å være brukt maler. Den store jobben er da å bruke søk/erstatt på alle tyske stedsnavn. Til slutt vil det være igjen litt tekst som faktisk må leses, forstås og oversettes. Artikkelen er på mange byte fordi den inneholder referanser. Den engelske kan også antagelig kopieres over nesten slik den er, men den inneholder ikke tilleggsinformasjon og ikke referanser. Jobben med den tyske er mye mindre enn en skulle tro ut fra antall byte artikkelen består av. I antall merker er den antagelig ikke særlig mye lengre enn den engelske. Her er det egentlig bare å kopiere hele artikkelen over og så begynne å arbeide med søk/erstatt, men noen må tre støttende til på det lille som er av tekst. --ツツDyveldi☯ prat✉ post28. okt. 2018 kl. 21:15 (CET)
e-post eller sms når andre redigerer i overvåket artikkel?rediger
Jeg skriver en enkel redigeringsveiledning for NTNU-ere på INNSIDA, internnettet vårt. Der skrev jeg nettopp: "Du får ingen mail eller melding når andre har vært inne og redigert i artikkelen." Så ble jeg i tvil, og kikket gjennom allverdens muligheter under "Innstillinger", men jeg finner ikke noe om det der. Er mitt utsagn korrekt, eller kan spesielt interesserte få melding når noen har vært inne og "tuklet" med "deres" artikkel? (Jeg kjenner selvsagt til at man kan sjekke Overvåkningsliste) :) Kjersti L. (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 09:40 (CET)
Jeg trenger hjelp her. Det er en meget unik ferjetype som bare var brukt i Glasgow og Rotterdam hvor bildekket kan justeres som på en heis så man vil ha nøyaktig samme dekkshøyde som ferjekaien til tross for tidevannsforskjellene døgnet rundt. Denne typen har en engelsk betegnelse, «elevating deck ferry», og på nederlandsk «Wagenveer» hvis oversettelse antyder bilferje. Det virker nærmest umulig å finne den passende betegnelsen på norsk. Konstruksjonen virker inspirert av heisebroen med løftebro hvor broplanet løftes eller transportbro hvor en plattform transporteres fram og tilbake. Har funnet ut at bilferjene i dag aktuelt har heisedekk eller løftedekk hvor man fester «ekstradekk» i taket på bildekket og så senkes ned for ekstra romsutnyttelse hvis man skulle ha mange flere biler. Det var en ulykke i en norsk ferje hvor en bil nesten var knust mot taket ved feil. Ved å bruke «elevating deck ferry» får man «heisedekk-ferje», men dette er jeg dypt usikkert på. Norske publikasjoner om dette er helt fraværende. Her trenges det konsensus om hvordan betegnelsen på denne ferjetypen skal være. Varulv2468 (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 11:04 (CET)
Det bidragsyter Varulv2468 omtaler kalles hengedekk. Det har også en anføring i NAOB (se hengedekk. Men det er altså noe annet enn den fergen som omtales.
Jeg er svært skeptisk til at vi her konstruerer nye navn, så med mindre man finner en norsk oversettelse av det så mener jeg fergen må omtales kun som ferge. Selve funksjonaliteten bør da beskrives i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 12:19 (CET)
Det finnes helt sikkert en norsk oversettelse et eller annet sted ettersom ferjen i Glasgow lå ikke langt fra Norge. Problemet er bare hvordan å finne den, artikkelnavnet må være fortellende om en unik fergetype som simpelt ikke kan likestilles med andre fergetyper, som har deres egne betegnelser. En få bare håper på at det er folk der ute som vet om denne fergetypen ettersom NB er ikke til stor hjelp. Et trykt ord, dette trenger jeg. Et trykt ord som kan verifiseres for benyttelse av et nytt artikkelnavn i tråd med navnekonvensjonen. Varulv2468 (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 16:14 (CET)
PS: Hvis et oversettelsesord ikke finnes, må artikkelnavnet bestå av en setning som beskriver innholdet. Ordet «elevating» betyr heisbar, hevbar, høydejusterende, høyderetterende. Det kan være «heisbar dekksferje» eller «hevbar dekksferge». Dekksferge er et trykt ord siden 1968 og selve ferjetypen fra Glasgow er jo basert omkring dekksplattformen. Men først vil man se om det fantes et oversettelsesord. Det er godt å finne ut at den moderne dekksmekanismen har et norsk betegnelsesord omkring disse midtetidige dekkene i bildekkene, hengedekk, ikke heisedekk eller løftedekk. Varulv2468 (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 16:35 (CET)
Mitt forslag er at du begynner med beskrivende tittel som ikke er et navn, for eksempel Bilferje med hevbart dekk. Den dagen noen finner en norsk oversettelse kan artikkelen evt flyttes. Vennlig hilsen Erik d.y.30. okt. 2018 kl. 16:42 (CET)
Apropos: Varulv2468 har gjort mange dypdykk i transporteknologisk historie. Hva med å binde disse artiklene sammen med navboks? Forslag til mulig inndeling av navboks(er):
Interessant forslag, ettersom den første ferjen var sjøsatt i 1890 under bilens begynnelsen er «bilferje» godt anbefalt fordi det er jo hva den nederlandske oversettelsen også gikk ut på. I Glasgow og Rotterdam hadde man et forbud mot syklister og fotgjengere som da måtte ta ordinære ferjebåter på den samme strekningen. Andre kan fritt lage disse navboksene, det er ikke for mange av disse. Varulv2468 (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 16:53 (CET)
Kategorisering: Kunst, billedkunst og annen kunst - kursivering av verktitlerrediger
Jeg har oppdaget at billedkunstverk som har egne artikler der tittelen kursiveres på artikkelsiden takket være kursiveringsmalen på siden, ikke får kursivert tittel når man går inn på kategorisider. Se for eksempel denne kategorisiden: https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Estisk_kunst. Der ligger det p.t. fire sider (artikler) hvis titler er navn på kunstverk - jeg mener det hadde vært informativt om kursiveringen "ble med over" fra artikkelsidene til slike kategorisider. Er det noen motforestillinger mot dette - og hvis ikke: er det noen som kan fikse dette? Annelingua (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 17:14 (CET)
Svar til Anne-Sophie Ofrim: jeg registrerer avviket på (artiklene om) de estiske maleriene - jeg mener å ha sett tilsvarende kursivering av andre kunstverk-artikler, uten at jeg kan huske hva/hvilke. Det er ikke meg som har opprettet de estiske kunstverk-artiklene, men tusen takk for at du påpekte hvilken norm som gjelder kunstverk, da kan jeg sette inn anførselstegn og fjerne kursiveringsmal i alle fall på disse - og så fungerer kategorisiden jeg lenket til, bedre som en oversikt. Annelingua (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 18:13 (CET)
Jeg er veldig skeptisk til praksisen med å ha artikkelnavn som begynner med anførselstegn. Det står da heller ingenting spesielt om dette (altså artikkelnavnet) i det nevnte punktet i stilmanualen. Dersom en likevel bruker anførselstegn, bør det også lages en omdirigeringsvariant uten tegna, slik at en sikrer at tittelen kommer opp som et valg i søkefeltet. (Og for å være ekstra sær: Jeg er også skeptisk til bruk av kursiv i artikkeltitler, men det er vel en tapt sak.) Hilsen GAD (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 18:44 (CET)
Jeg kan forstå motforestillinger mot både anførselstegnene og kursiveringen i titlene. Men jeg ser absolutt at det blir ryddigere (mer oversiktlig) når det fremgår på kategorisider at noen av artiklene som er listet, dreier seg om kunstverk. Særlig fordi en del kunstverk har beskrivende titler av typen "Bondehus med en komfyr" og "En italiensk kvinne med barn ved et vannløp" - slik det var tilfelle i kategorien "Estisk kunst" (der jeg nå har vært inne og lagt inn anførselstegn på alle de estiske kunstverkene som opptrådte på kategorisiden). Det jeg oppdaget, var at anførselstegnene jeg la inn skapte kluss i defaultsort'en (alt ble sortert på første anførselstegn, ikke på første bokstav i verktittelen)- så jeg måtte gå tilbake etterpå og legge inn tittelen manuelt uten anførselstegn i defaultsort-feltet. Litt tungvint, men jeg oppdaget det, i alle fall. Men så oppdager jeg jo at det kryr av kunstverktittel-artikler uten verken anførselstegn eller kursivering. Se for eksempel her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Malerier. Og da er jeg tilbake til at jeg synes det er ryddigere å få en visuell markør for at dette er artikler om bestemte kunstverk - men om jeg føler meg kallet til å gå løs på den kjempejobben? Tja … tvilsomt. Ikke minst dersom det ikke er konsensus at det er slik det skal være/slik flertallet bestemmer at det skal være? Annelingua (diskusjon) 30. okt. 2018 kl. 18:55 (CET)
Kursivering og anførselstegn er to metoder for å angi omtrent det samme. Kursivering er vanlig i grafisk bransje, mens anførselstegn brukes i nyhetsformidling. Anførselstegn brukes også der vi vil vise at vi omtaler selve teksten, eller at teksten viser til noe annet. Vi skal ha noen lengre diskusjoner om hvorfor vi valgte å bruke kursiv for verktitler. Kursiv tittel er en egenskap for selve siden, og vil ikke brukes andre steder. I teorien kan vi få det til, men det er ikke noen enkel quick-fix. — Jeblad30. okt. 2018 kl. 23:12 (CET)
Det ortodokse skisma - her er en ny artikkel som beskriver en nylig hendelse. Jeg finner ikke dekning for benevnelsen og hendelsen er vel for fersk til å ha fått egennavn. Men det er en svært viktig hendelse med mulige storpolitiske virkninger og bør omtales. Andre som har greie på disse tingene? --Vennlig hilsen Erik d.y.25. okt. 2018 kl. 00:54 (CEST)
Dette er ikke et egennavn, det er tre ord som beskriver en hendels, og da står man vel kanskje litt mer fritt til å benevne det som det passer. Egennavn er noe annet. Greier heller ikke å komme på noen eksempler på hendelser som har et egennavn, så det er vel relativt sjelden at slike historiske hendelser får det. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 25. okt. 2018 kl. 17:23 (CEST)
Tja. Denne måten å skrive det på gir inntrykk av at det dreier seg om et egennavn, på samme måte som Reformasjonen og Det store skisma 1054, og dessuten at dette er en hendelse på linje med disse tidligere splittelsene. Bare historien vil vise om dette er en unik hendelse med store konsekvenser eller om det er en forbigående krangel. --Vennlig hilsen Erik d.y.25. okt. 2018 kl. 17:56 (CEST)
Dette begrepet brukes på fransk, så vidt jeg kan se: «Schisme orthodoxe». På engelsk bruker de «Moscow–Constantinople schism». Er det noen grunn for at man i denne sammenheng, vil bruke et relativt «gammelmodig» ord som «skisma»? --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 18:06 (CEST)
Uttrykket ser ut til å være oversatt i akkurat denne saken, ser ikke ut til å være etablert på norsk. --Vennlig hilsen Erik d.y.25. okt. 2018 kl. 18:07 (CEST)
Jeg tror at det er klokest å avvente med et så kraftig uttrykk. "Skisma" er sannsynligvis dekkende og det er ikke gammelmodig, men "Det ortodokse skisma" gjør det bombastisk og opphøyer det også til noe som er enestående i de ortodokse kirkers historie -- det tviler jeg på er tilfelle. Hendelsen er temmelig fersk. Her kan vi parkere artikkelen under det foreslåtte alternativ, inntil det baner seg frem noe som står seg etterhvert. Ctande (diskusjon) 25. okt. 2018 kl. 22:00 (CEST)
Hva med " Moskva-Konstantinopel-skismaet av 2018", som er en bra mellomstasjon inntil det eventuelt utvikler seg noen bedre internasjonal tilnærmet konsensus. Å ta med årstallet tror jeg er lurt. Jfr Det store skisma, blir av og til kalt Det store skisma av 1054. Ctande (diskusjon) 26. okt. 2018 kl. 13:14 (CEST)
(Tilbake til venstremarg)Jeg har akkurat pusset litt på ingressen i artikkelen som diskuteres her, for å klargjøre litt hva temaet er. For ordens skyld vil jeg opplyse i denne diskusjonstråden at min redigering ikke innebærer at jeg mener artikkelen bør forbli slik den er nå, eller med den tittelen den bærer nå. Jeg er enig med de ovenstående som mener at det er noe prematurt å fastslå at dette kan betegnes kategorisk som en hendelse med et slikt egennavn. (P.S. det finnes da mange historiske hendelser som er (blitt til) egennavn: vinterkrigen, seksdagerskrigen, Svartedauden, Hundreårskrigen … stort sett tragiske hendelser, kanskje?)Annelingua (diskusjon) 27. okt. 2018 kl. 22:34 (CEST)
--129.240.144.165 8. okt. 2018 kl. 11:34 (CEST)
. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 8. okt. 2018 kl. 20:29 (CEST)
Kommentar For min del mener jeg det ser helt greit ut, og det er jo en nyttig påminnelse om etnisitetene som tilsammen utgjør kongeriket Norge. Men slikt blir jo mest synsing, selvsagt. Asav (diskusjon) 18. okt. 2018 kl. 12:00 (CEST)
![[23]](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?title=File:Molstad_demekonfeksjon_Kongens_gate_22.jpg&diff=325142472&oldid=325107646){kind=link}
Vennlig hilsen Erik d.y. 28. okt. 2018 kl. 14:49 (CET)