«Bella og Hanna. M.L. Nathansons ældste døtre»
«Bella og Hanna. M.L. Nathansons ældste døtre» er et oljemaleri fra 1820 av den danske maleren Christoffer Wilhelm Eckersberg. Maleriet er utført på lerret og måler 125 × 85,5 cm. Det tilhører Statens Museum for Kunst og er stilt ut i museets avdeling for gullaldermalerier i København.[1]
| «Bella og Hanna. M.L. Nathansons ældste døtre» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Kunstner | Christoffer Wilhelm Eckersberg | ||
| Sjanger | portrett, gruppeportrett | ||
| År | 1820 | ||
| Teknikk | Olje på lerret | ||
| Dimensjoner | 125 × 85,5 cm | ||
| Plassering | Statens Museum for Kunst | ||
| Material(er) | oljemaling, lerret | ||
| Bestilt av | Mendel Levin Nathanson | ||
Maleriet var et bestillingsverk fra handelsmannen Mendel Levin Nathanson som var en av dem som støttet Eckersberg økonomisk. Nathanson hadde bestilt to store familieportretter, hvorav dette var det ene. Betillingen medførte at Eckersberg fikk økonomisk mulighet til å gifte seg.[1]
Eckersberg har plassert Bella og Hanna i et nærmest nakent rom hvor et bord med et fuglebur er de mest fremtredende elementene. Farvene på kvinnenes kjoler står godt til farveskalaen i selve rommet. Hanna er malt i grønn kjole, sittende i profil, med blikket mot buret hvor det er en grønn papegøye. Den høyre hånden er løftet og på vei mot fugleburet. Søsteren Bella er malt en face, stående, og hun holder den ene hånden løst på stolen hvor søsteren sitter, i den andre holder hun et strikketøy. Hun ser direkte på beskueren med alvorlig ansikt.
Bella var den eldste av søstrene, hun var født i 1801 og var dermed 19 år på det tidspunkt maleriet ble utført, Hanna var født i 1803 og var 17 år.[2]
Ifølge Kasper Monrad på Statens Museum for Kunst kan man tolke maleriet symbolsk på grunn av papegøyen. Den ble gjerne oppfattet som et symbol på god oppdragelse fordi den er dyktig til å etterligne stemmer, og det kunne passe når det gjelder to unge kvinner fra borgerskapet, sier Monrad. Fuglen som sitter i buret kan samtidig være et symbol på den livsituasjonen de to unge kvinnene er i, de er ugifte og lever i en beskyttet tilværelse mens de venter på - og kanskje lengter etter - å komme ut i livet.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c Kasper Monrad: Christoffer Wilhelm Eckersberg (1783-1853), Bella og Hanna. M.L. Nathansons ældste døtre, 1820 fra Statens Museum for Kunst (besøkt 2. juli 2014)
- ^ Hanne Jönsson (red): C. W. Eckersberg og hans elever : udstilling i anledning af 200 året for kunstnerens fødsel : 2. januar-10. april 1983, København : Statens Museum for Kunst 1983, side 81, ISBN 87-7551-021-9