Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/juli
Q-koder og infobokser rediger
Nå er det vel lite igjen av Q-koder i infobokser, men hvis jeg sier at «Q-koder er et større problem i biografiske infobokser enn i andre infobokser», er dere enige eller uenige i utsagnet? Jeg tror andre infobokser har en større andel faktaopplysninger som mål og vekt som ikke trenger oversetting, mens biografiske infobokser har mer navn på personer og steder som må oversettes. Det virker som dette er situasjonen på Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter, men jeg vet ikke hvor komplett kategorien er. I tillegg er det ryddet i disse kategoriene med botter, så antall artikler i kategoriene er ikke representativt.
Grunnen til at jeg spør er fordi jeg tror vi trenger automatisk translitterasjon/transkribering av stedsnavn og personnavn. — Jeblad 29. jun. 2019 kl. 23:14 (CEST)
- Det lyder sannsynlig at der må være flere Q-koder i biografiske infobokser, men egentlig anser jeg Q-koder som små invitasjoner til å komme i gang med oversettelsen snarere enn som problem. Faktisk blir jeg ørlite grann oppstemt hver gang jeg ser en Q-kode. Mvh. Orf3us (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 08:00 (CEST)
- Jeg vet ikke om det er noen andre enn wikidataliste som legger inn disse kategoriene. Og den er jo mest brukt på biografier, så det er nok en rimelig antagelse at det er stort sett der vi finner kategoriene. Det går sikkert an å legge det inn i andre moduler som måtte lage slike Qer også, men jeg fant ikke noen med det søket jeg forsøkte meg med. Haros (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 22:31 (CEST)
- Ps. lett relatert - finnes det noen enkel måte å skaffe en liste over artikler med røde kategorier? Haros (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 22:35 (CEST)
- Litt bakvendt, men i dette tilfellet kan du kan åpne [1] og søke etter «oversett». — Jeblad 1. jul. 2019 kl. 00:28 (CEST)
Jeg har lenge undret meg over at man ikke automatisk får norsk etikett når man kobler til wikidata. Det kunne redusert antall som mangler norsk etikett, selv om det ikke er 100% optimalt å alltid ha etikett=artikkelnavn. --Avilena (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 23:11 (CEST)
- Redigerinskonflikt. Som Bruker:Migrant skriver HMS «Devonshire» (1927) på norsk, HMS Devonshire (39) på engelsk og HMS «Devonshire» (Q2555195) på Wikidata. For Kristiansund vil du finne Kristiansund (Q3362082) tettsted/by i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal og Kristiansund (Q55279069) norsk valgkrets til Stortingsvalg 1906 - 1918. Og trolig skal Kristiansund (Q3362082) deles i by og SSB tettsted. De vil kunne skilles på forekomst av (P31) og underklasse av (P279). Og på diverse Wikidata-egenskap for autoritetskontroll (Q18614948). Mvh Pmt (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 00:52 (CEST)
- Det er mulig å finne artikler hvor det mangler norsk etikett. Denne sjekken finner akkurat nå 4 norske statsborgere som har språklenke til bokmål, men ikke beskrivelse på bokmål på Wikidata. Haros (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 23:46 (CEST)
Prøver på ny: Nylig koblet jeg Russian Village Boys (Q63333923) til wikidata. Den har ikke norsk etikett. Jeg mener det hadde vært en stor fordel om den automatisk fikk samme norske etikett som det norske artikkelnavnet i det den ble koblet. I noen tilfeller blir dette ikke 100% riktig, f.eks med parentesformer, men jeg vil mene at en slik etikett likevel er bedre enn ingen etikett.--Avilena (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 15:56 (CEST)
- @Avilena: Det ble slik fordi enkelte språk har motstridende praksis på navngiving av ting. Sammenlign kommunenavn på nowiki og nnwiki. På noen prosjekter brukes parentesform, mens på andre prosjekt brukes det ikke. En stund var det botter som gjorde om nettstedlenker til etiketter, uten at jeg helt husker argumentasjonen for hvorfor de ble stoppet. Uten at jeg skal gå i detalj om hvorfor, så har flere slike særheter på Wikidata opphav i varianter av serbokroatisk (ekavisk, ijekavisk og ikavisk). I praksis er det nok flere språk med slike problemer (bokmål og nynorsk). [Det er også noen språk som har noen virkelig rare kasus som det er veldig vanskelig å normalisere, og fordi det ikke skulle gjøres forskjell på språk ble det droppet.] — Jeblad 1. jul. 2019 kl. 17:18 (CEST)
Hvordan får man bort wikidatagreiene på Kwon Soon-woo? --- Løken (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 20:53 (CEST)
- Det er tilleggsfunksjonen «Lenke til Wikidata-elementer» som burde gjøre en litt grundigere sjekk, den konkluderer at strengen «Q1» er en entitet uten etikett. Jeg endret strengen til «Q­1» som er visuelt lik, men som ikke gir treff.[2] — Jeblad 1. jul. 2019 kl. 21:55 (CEST)
- Flink! --- Løken (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 22:02 (CEST)
- Det er tilleggsfunksjonen «Lenke til Wikidata-elementer» som burde gjøre en litt grundigere sjekk, den konkluderer at strengen «Q1» er en entitet uten etikett. Jeg endret strengen til «Q­1» som er visuelt lik, men som ikke gir treff.[2] — Jeblad 1. jul. 2019 kl. 21:55 (CEST)
Wikipedia:Artikler med kun vedlikeholdskategorier rediger
Var innom Wikipedia:Artikler med kun vedlikeholdskategorier og den har ikke vært oppdatert på 3 år ser det ut til. Det samme gjelder Wikipedia:Kategorifattige biografier. Noen som kan kjøre en bot eller noe? --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jun. 2019 kl. 23:54 (CEST)
- Ser ut til at Danmichaelo opprettet listen og laget bot. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jul. 2019 kl. 23:14 (CEST)
Ukens artikkel rediger
Hvis du har lyst til å påvirke hvilke artikler som skal være Ukens artikkel på forsiden vår utover høsten, kan du skrive inn dine forslag på Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/2019.
Enkle regler: forslagene må være AA/UA/GL som ikke har vært brukt som ukens artikkel tidligere. (Hvis de har vært brukt, så står det på diskusjonssiden, jfr Diskusjon:Vikna.) Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 10:01 (CEST)
Liste over sports- og idrettsgrener rediger
Trenger vi slike lister: Liste over sports- og idrettsgrener når kategorisystemet håndterer? Har en vag erindring om at vi har diskutert dette før. Ha meg unnskyldt om dette allerede er avklart. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. jul. 2019 kl. 19:47 (CEST)
- Artikkelen har jo en god liste med IW-lenker da, og den norske kunne vel kanskje hatt godt av å få en litt bedre systematisk oversikt ville jeg tro ? F.eks. som den engelske eller noe sånt. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jul. 2019 kl. 20:42 (CEST)
- Bare hvis den har en eller annen form for kildebelegg. Den foreliggende versjonen av lista er en velment, etnosentrisk opplisting av «jeg skriver opp alt jeg kommer på»-typen fra Wikipedias barndom. Her er et par mulige innfallsvinkler til en kildebelagt liste, som antagelig begge er for gamle, men likevel er en begynnelse på et kilde-regime:
- Vibe, Anne-Mette (1993). Norsk idrettstesaurus. Oslo: Norges idrettshøgskole.
- IPC store sportsleksikon. Oslo: IPC International publishing company. 1976. ISBN 8255900772.
- Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:53 (CEST)
- Bare hvis den har en eller annen form for kildebelegg. Den foreliggende versjonen av lista er en velment, etnosentrisk opplisting av «jeg skriver opp alt jeg kommer på»-typen fra Wikipedias barndom. Her er et par mulige innfallsvinkler til en kildebelagt liste, som antagelig begge er for gamle, men likevel er en begynnelse på et kilde-regime:
- Den mest utfyllende boka er blitt gammel (fra 1976) og er noe utdatert da det er blitt flere spesialiserte grener, og den noe nyere boka (fra 1990) mangler denne utdypingen. Du som er en bibliotekets mann, er det laget noe nyere og utdypende enn disse bøkene på norsk eller annet språk. Se for eksempel denne boka Encyclopedia of world sport (<- arkivert side om boka på Wayback Machine)/ samme boka på Amazon (med noen preview-sider) som er fra 2003. I tillegg har man jo også denne listen over anerkjente OL-idretter olympic.org/sports (IOK). Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jul. 2019 kl. 22:56 (CEST)
- bg.wikipedia-artikkelen har en god del referanser faktisk, men det språket skjønner jeg ikke stort av uten google-translate. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 1. jul. 2019 kl. 23:12 (CEST)
Fletting av maler rediger
Jeg har foreslått fletting av malene {{Infoboks tysk kommune}} og {{Infoboks kommune Tyskland}}. Fint hvis en malsnekker ser på dem og vurderer hvilken som beholdes, og eventuelt behov for modifiseringer. Ser blant annet at førstnevnte gir en formateringsfeil for befolkningstetthet (som beregnes fra folketall og areal), ved at den viser deismaltegn som mellomrom (se Stockelsdorf). Samtidig hadde det vært fint om det ikke bare var sider i hovedrommet som ble kategorisert i vedlikeholdkategori når de er foreslått for {{fletting}}. - 4ing (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 11:00 (CEST)
Surr med boligtyper rediger
Kunne det passet med en egen artikkel som gir innføring i de forskjellige begrepene om boligtyper?
Hvis man for eksempel ser på leiemarkedet på Finn.no er det mye surr med begreper som hybel, hybelleilighet, kollektiv, bofellesskap og leilighet. Jeg er selv usikker på hva som kjennetegner de ulike typene, men det som ihvertfall er sikkert er at det er svært mye feilplasserte annonser. Alt mulig rart er jo plassert i de forskjellige kategoriene. Det er også sikkert litt forskjell på hva begrepene betyr i for eksempel i dagligtale og juridisk, og det er kanskje litt flytende grenser. Men likevel mener jeg det burde vært tatt et tak og laget en artikkel med samlet oversikt på temaet. Hvis ikke det allerede fins? Ser det er et prosjekt på Wikipedia:Dugnadskontor/Boligtyper. Sauer202 (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:49 (CEST)
- Se bolig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jul. 2019 kl. 18:40 (CEST)
- Jeg opprettet nå «Boligtype» som en omdirigeringsside til «Bolig», så får man treff på begrepet, og ledes til en artikkel der det finnes en oversikt (som sikkert kan forbedres). Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 21:11 (CEST)
Nederlandsk rediger
Hei!
Er det noen på norsk Wikipedia som behersker nederlandsk? Jeg har støtt på ordet minister for Middenstand. Det har på de ulike språk blitt oversatt til middelklassen. Er det riktig at middelklassen har en egen minister, eller har forfatterne av de ulike lands Wikipedia-artikler misforstått. På nederlandsk har man ordet Middenstand [3], som kanskje kan oversettes med småforetakere innen detaljhandel. På den andre side kan man jo undres om nettopp disse fortjener et eget departement, såfremt ikke Middenstand har en videre betydning. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 13:03 (CEST)
- @Noorse, Jærv:. --- Løken (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 13:26 (CEST)
- På tysk finnes begrepet Mittelstand. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 15:02 (CEST)
- Tusen takk skal du ha, Erik d.y. Da er det denne gruppen som har et eget departement. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 15:49 (CEST)
- Vet ikke om det er samme begrep på nederlandsk, men på tysk er det i alle fall et innarbeidet uttrykk for "mellomsjiktet" i næringslivet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 16:34 (CEST)
- Mulig Noorse vet mer om dette. — Jeblad 3. jul. 2019 kl. 19:53 (CEST)
- Vet ikke om det er samme begrep på nederlandsk, men på tysk er det i alle fall et innarbeidet uttrykk for "mellomsjiktet" i næringslivet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 16:34 (CEST)
- Tusen takk skal du ha, Erik d.y. Da er det denne gruppen som har et eget departement. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 15:49 (CEST)
- På tysk finnes begrepet Mittelstand. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 15:02 (CEST)
- Hei! Jeg mener å tro at det er handelstanden det er snakk om her. Denis Ducarme er for eksempel Belgias minister for handelstanden (middenstand), selvstendig næringsdrivende, små og mellomstore bedrifter, landbruk og integrering. Men, det betyr også "middelklassen", men ikke negativt ladd.Jærv (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 23:24 (CEST)
Publiseringshåndboka til SSB rediger
Rydder i gammelt rot (pdf-filer) og kom over Publiseringshåndbok – Regler og retningslinjer for publisering i Statistisk sentralbyrå. Dette er en av flere håndbøker i katalogen Statistisk sentralbyrås håndbøker (1958 - 2007). — Jeblad 6. jul. 2019 kl. 20:19 (CEST)
Sentralasiatiske ledere rediger
Hei!
I går skrev jeg en artikkel om Turkmenistans ledere. Jeg la merke til at artikkelforfatterne på nynorsk Wikipedia skrev ledernes navn på turkmensk, mens artikkelforfatterne på norsk Wikipedia muligens hadde transkribert navnene fra russisk kyrillisk til latin. Turkmenerne og uzbekerne har jo begynt å bruke det latinske alfabetet nå. Siden kilden til min artikkel oppgav ledernes navn på turkmensk, valgte jeg også å gjøre det. I dag tenkte jeg å skrive en liknende artikkel om Usbekistans ledere. Jeg oppdaget at landets nåværende president, Shavkat Mirziyoyev, skrives som Sjavkat Mirzijajev på norsk Wikipedia. På nynorsk Wikipedia skrives det på usbekisk. Er det faste regler på norsk Wikipedia hvilken form på navnene man skal bruke? Jeg har registrert at engelskspråklige i meget stor grad benytter seg av de turkmenske og uzbekiske skrivemåtene. Takknemlig for synspunkter. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 18:48 (CEST)
Kartet i infoboksen rediger
Det diskuteres mye og ofte her inne, så jeg kan ha gått glipp av avtale/konsensus om dette. Ha overbærenhet! Jeg ser at kartet i infoboksene, som jeg forsåvidt er positiv til, blir i største laget i korte artikler. Hvis man vil sette inn en illustrasjon eller flere, som helst skal plasseres i nærheten av emnet de illustrerer, så kommer de ofte mye lengre ned enn ihvertfall jeg ønsker. Infoboksen blir også litt «masete» og lang i korte artikler. Jeg ønsker meg at kartet skal være collapsible, som det heter på godt norsk, og at dét skal være standard, slik at man må trykke på "Vis" for å få det opp. Mulig? Ønskelig? Får vi en lang «tråd» her igjen nå? Kjersti L. (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 12:44 (CEST)
- Kort tråd: Enig med Bruker:Kjersti Lie. Og med fare for lengre tråd: Vi har for så vidt en collapsable kartfunksjon (som jeg synes er bedre) hvis man bruker malen {{koord}} med attributtet vis=tittel. Hebue (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 14:27 (CEST)
- Jeg har vel tenkt at kart er en tilleggsfunksjon som man åpner, og at kart i infoboksen kun bør være et locator-kart. Kart som tilleggsfunksjon bør ha mulighet for å vise det som omtales i artikkelen, men koblingen mellom tekst og kart er vanskelig. — Jeblad 28. jun. 2019 kl. 17:00 (CEST)
- Jeg er enig i at kartvisningen er en fin funksjon, men den er også veldig stor og dominerende der den kjemper om plassen med andre illustrasjoner. Kollapsibelt kart lyder som en god mulighet. Mvh. Orf3us (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 07:50 (CEST)
- Er dette noe du, Haros, har makt & myndighet til å gjøre noe med? Det ser ut som Jeblad også kan være for en slik løsning, der man aktivt må trykke på "Vis" for å se kartet. Kjersti L. (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 14:52 (CEST)
- Nei, dette er jeg ikke enig i. Vi har alltid hatt kart i infoboksene, så plassmessig er det ikke mye å vinne. Det var jeg som la inn det kartet øverst også, og derfor har jeg jo også demonstrert det og vært overrasket over at det var overraskende at det var der. Så jeg tror ikke et kart som ikke vises vil bli spesielt mye sett. Nå ser jeg forøvrig at en-wiki også har fått tilsvarende kart i infobokser som det vi har.
- For å plassere bilder sammen med tekst det hører til, tror jeg en løsning med å plassere bildet til venstre vil være mye sikrere. Det ville forøvrig også bidra til å forlenge tekst-siden av artikkelen når den er for kort sammenlignet med infoboksen. Det er dessuten ikke at infoboksen er "for lang", men at teksten er kort.
- Så nei, beklager, jeg kommer ikke til å bidra til å fjerne kartet. Haros (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:47 (CEST)
- Kunne kartet gjøres litt mindre og billedillustrasjonen i boksen litt større? Det ser for meg ut som om billedillustrasjon har krympet etter at kartet kom inn. Mvh. Orf3us (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 10:12 (CEST)
- Er dette noe du, Haros, har makt & myndighet til å gjøre noe med? Det ser ut som Jeblad også kan være for en slik løsning, der man aktivt må trykke på "Vis" for å se kartet. Kjersti L. (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 14:52 (CEST)
- Jeg er enig i at kartvisningen er en fin funksjon, men den er også veldig stor og dominerende der den kjemper om plassen med andre illustrasjoner. Kollapsibelt kart lyder som en god mulighet. Mvh. Orf3us (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 07:50 (CEST)
- Jeg har vel tenkt at kart er en tilleggsfunksjon som man åpner, og at kart i infoboksen kun bør være et locator-kart. Kart som tilleggsfunksjon bør ha mulighet for å vise det som omtales i artikkelen, men koblingen mellom tekst og kart er vanskelig. — Jeblad 28. jun. 2019 kl. 17:00 (CEST)
Kirkesøk rediger
Kirkesøk har forandret databasen sin så der var det mange døde lenker i kirkeartikler. Ser ut til at mange ikke er fikset. Er det mulig å automatisere fiksing? Spørsmålet opprinnelig stilt til Vinguru som driver manuell fiksing. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2019 kl. 20:13 (CEST)
- Skal lenkene fjernes eller erstattes? - Premeditated (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 20:28 (CEST)
- Som det muligens fremgår av det under, skal de erstattes. Vinguru (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 13:33 (CEST)
- Problemet er at de nye lenkene har en numerisk id, mens de gamle bruker navnet. En lenke http://www.kirkesok.no/kirker/Aurdal-kirke er blitt til https://kirkesok.no/kirke/054200301, og selv om det er tett på grunnkretsens nummer (05420201 Aurdal Nord-Bø) så er det ikke helt det samme. — Jeblad 6. jul. 2019 kl. 21:55 (CEST)
- Her er det vel ikke snakk om grunnkretser i det hele tatt, så det er vel ikke noe problem, verken om de er nesten lik eller endog helt lik? Hebue (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 22:58 (CEST)
- Kan man bruke P5294 fra Wikidata i en mal i stedet for manuelle lenker? --84.209.181.3 7. jul. 2019 kl. 14:24 (CEST)
- Ja, det er en mulighet. I kategori:Kirker i Norge etter fylke ligger det rundt 2 000 artikler. Av de har rundt 1 800 en verdi for Den norske kirke bygg-ID (P5294). - Premeditated (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 15:05 (CEST)
- @Hebue: Bare et forsøk på å finne ut hva som faktisk er brukt, og en påpekning at det ikke er grunnkretsen (det er foreslått tidligere).
- @Vinguru: Satte opp en mal {{Kirkesøk}}, som bruker {{Kilde www}}, og har satt opp en jobb for å erstatte eksisterende lenker. Det er litt variasjon i lenkingen, så ikke alt blir endret på en kjøring.
- Artikler som endres i den pågående kjøringen finnes med
intitle:kirke insource:"kirkesok.no"(søk) Kjøringen vil ta 4-5 timer. Maler uten id (også egenskap) vil havne i Kategori:Artikler som mangler utsagn om kirkesøk på Wikidata. — Jeblad 7. jul. 2019 kl. 17:23 (CEST)- Supert. De stikkprøvene jeg har tatt så langt, tyder på at dette blir veldig bra. Vinguru (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 19:24 (CEST)
- Det ser ut til å fungere veldig bra ut fra mine stikkprøver også. Kan det gjøres tilsvarende for Mal:Kulturminne og Kulturminne-ID (P758)? --84.209.181.3 7. jul. 2019 kl. 19:41 (CEST)
- Kan ikke disse geografiske ID'ene som kan hentes fra wikidata legges inn i en og samme mal så samler vi mange av de. Se foreksempel
{{Autoritetsdata}}og{{Sportslenker}}. Ta gjerne med noen tilsvarende for utlandet også. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 7. jul. 2019 kl. 20:23 (CEST)- Flyttes lenkingen inn i noen av disse malene blir det en diskusjon om dette egentlig er kilder, og den diskusjonen blir ikke ferdig på denne siden av nyttår. — Jeblad 7. jul. 2019 kl. 21:05 (CEST)
- Kan ikke disse geografiske ID'ene som kan hentes fra wikidata legges inn i en og samme mal så samler vi mange av de. Se foreksempel
- Kan man bruke P5294 fra Wikidata i en mal i stedet for manuelle lenker? --84.209.181.3 7. jul. 2019 kl. 14:24 (CEST)
Bra jobbet folkens! Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jul. 2019 kl. 22:10 (CEST)
Merkelig når en skal opprette artikkel rediger
Nå oppfører systemet seg merkelig når man skal opprette artikkler igjen. Man er inne i en VE-modus.--Ezzex (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 13:01 (CEST)
- Nå synes det normalt igjen--Ezzex (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 19:18 (CEST)
- Ingenting er endret fra Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/juni#Visual editor når man oppretter artikler. Jeg mener endringen er feil, men mine meninger er ikke tilstrekkelig til at dette rulles tilbake. — Jeblad 3. jul. 2019 kl. 13:22 (CEST)
- Nå er det slik igjen--Ezzex (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 19:26 (CEST)
- Det veksler mellom å være slik annenhver dag. Hva er på ferde???--Ezzex (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 13:26 (CEST)
Norske frimerker rediger
Hvor finner jeg informasjon om at det ikke er lov å laste opp bilder av norske frimerker under fri lisens? Jeg har fått tilsendt bilder av utkast/store utgaver/sort/hvitt utkast av enkelte frimerker. Er det så strengt at jeg ikke kan laste opp dem, engang? Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 14:41 (CEST)
- Ingen som vet? Kjersti L. (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 12:22 (CEST)
- Sider på Commons er c:Commons:Stamps/Public domain og c:Commons:Stamps/Public domain/Europe. Det virker som frimerker håndteres som om de er alminnelige verk. — Jeblad 3. jul. 2019 kl. 13:16 (CEST)
- Frimerkene finnes på Postens mediaweb, som har disse vilkåra: http://mediaweb.posten.no/fotoweb/Terms_And_Conditions.fwx. Veit ikke om det gjør deg noe klokere. Hilsen GAD (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 18:32 (CEST)
- Takk for svar, begge to! Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 12:40 (CEST)
- Frimerkene finnes på Postens mediaweb, som har disse vilkåra: http://mediaweb.posten.no/fotoweb/Terms_And_Conditions.fwx. Veit ikke om det gjør deg noe klokere. Hilsen GAD (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 18:32 (CEST)
- Sider på Commons er c:Commons:Stamps/Public domain og c:Commons:Stamps/Public domain/Europe. Det virker som frimerker håndteres som om de er alminnelige verk. — Jeblad 3. jul. 2019 kl. 13:16 (CEST)
- @Kjersti Lie, GAD: det er noen interessante underliggende premisser her, som det kan være mulig å utfordre for den som har glede av sånt. Noen frimerker er udiskutabelt skapt av nålevende kunstnere på en slik måte at både kunstneren og utgiveren har rettigheter. (Som dette nordlyset). Andre frimerker mikser gamle falt i det fri-motiv på en slik måte at det blir et nytt, selvstendig verk med verkshøyde (Som Kjerulf her).
- Men så finnes det også noen frimerker som praktisk talt bare inneholder gjengivelse av kunstverk som har falt i det fri (som Solen av Munch). Hvor hele frimerket er kunstverket, bare kombinert med noen siffer og navnet på kunstneren og verket. Commons har et egen mal-merke for dette (PD ineligible), med teksten «Dette bildet består kun av enkle geometriske former og/eller tekst. Det har ikke verkshøyde fordi det ikke møter minstekravet for originalitet som kreves for opphavsrettsrettsbeskyttelse, og er derfor offentlig eiendom.» Jeg lurer på om ikke den innfallsvinkelen er relevant i møte med frimerker som bare består av gamle fotografier eller kunstverk?
- Men det løser jo ikke det problemet som Kjersti sitter med nå: hva er best av å publisere skissene eller de ferdige frimerkene? Har kunstneren alene rettighetene til skissene? Har han noen rettigheter til de ferdige frimerkene? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. jul. 2019 kl. 00:29 (CEST)
Sporingskategorier - wikidata rediger
Det ser ut som om sporingskategorier for wikidata har gått helt i surr. Claude Pouillet har {{infoboks vitenskapsperson}} uten parametre, men havner likevel i kategoriene Kategori:Artikler hvor ektefelle samme som på Wikidata, Kategori:Artikler hvor barn samme som på Wikidata, Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse samme som på Wikidata, Kategori:Artikler hvor medlem forskjellig fra Wikidata. Hvorfor? --Avilena (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 18:58 (CEST)
- Mulig at den kan være en sammenheng med at malen {{infoboks vitenskapsperson}} bruker Modul:Wikidata2 til parametere som egentlig er styres av {{infoboks biografi}} og Modul:WikidataListe. - Premeditated (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 01:18 (CEST)
Løst. - Premeditated (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 15:31 (CEST)
Ikke bruk tid på å endre VE-formatering rediger
Enkelte IP-er og registrerte brukere «korrigerer» internlenker som er lagt inn i VE. Hvis jeg redigerer i VE, skriver ordet «antikviteter» og klikker på internlenke-ikonet (kjettinglenken), dukker ordet «Antikvitet» opp som internlenkemulighet. Jeg forsyner meg med dét, og hele ordet «antikviteter» blir blått. Dette vil se slik ut i kilderedigering: [[Antikvitet|antikviteter]], mens man vil gjøre det slik når man redigerer med kildekode: [[antikvitet]]er. Dette er ikke en viktig sak, bare unødig bruk av tid. (Kanskje ergrer det meg også litt at folk tror jeg har redigert "feil", mens det jeg har gjort er å bruke VE!) Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 16:09 (CEST)
- Hvis man bruker AWB er dette noe som blir gjort automatisk, også om man gjør noe annet i artikkelen, så ikke sikkert man bruker så lang tid på det akkurat. --- Løken (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 16:50 (CEST)
- Enda én av mange forkortelser og annen stammelingo jeg ikke skjønner noe av, Løken, men det er sikkert fine greier. :) Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:18 (CEST)
- Auto Wiki Browser. Semibot, som blant annet kan ordne opp i skrivefeil og andre småting. --- Løken (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:24 (CEST)
- Takk, Løken. Jeg ville kanskje ha funnet det i ordlisten vi har etterlyst, – som jeg ikke finner! Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:29 (CEST)
- Se listen Wikipedia:Terminologi for en ikke veldig oppdatert ordliste. Jeg har lagt til AWB/AutoWikiBrowser der nå. 😀 Tholme (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 23:32 (CEST)
- Takk, Løken. Jeg ville kanskje ha funnet det i ordlisten vi har etterlyst, – som jeg ikke finner! Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:29 (CEST)
- Auto Wiki Browser. Semibot, som blant annet kan ordne opp i skrivefeil og andre småting. --- Løken (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:24 (CEST)
- Enda én av mange forkortelser og annen stammelingo jeg ikke skjønner noe av, Løken, men det er sikkert fine greier. :) Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 17:18 (CEST)
- En av mange ting jeg har påpekt ovenfor VE-teamet, og fått beskjed om at er helt feil!
phab:T129778phab:T50463 Problemet er relatert til forvirrende lenking hvor deler av ord lenkes til forskjellige sider. (Jeg skal ha en stengt task noe sted…) phab:T128060 Vi har noen få brukere som synes lenking ala «sykebil» er fint og flott, og etter at jeg har påpekt at dette er forvirrende og idiotisk, og fått kjeft, så har jeg gitt opp å gjøre noe med det. Har gjort det selv på pur f… noen ganger, og ledd kjeften av ledd når de samme brukerne har rettet lenkinga. — Jeblad 6. jul. 2019 kl. 20:05 (CEST)
@Kjersti: Hvorfor mener du at det ene feil og det andre riktig? Det blir jo slik i redigering i kildekode også, når man bruker lenketegnet i verktøymenyen, men gjør lenketeksten annerledes enn artikkeltittelen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 11:34 (CEST)
- Jeg mener ikke at noe er feil, det ergret meg bare litt at noen (stort sett IP-adresser) endret måten å gjøre det på, når jeg hadde redigert i VE. Jeg fikk forklaring ovenfor, som du har sett. AWB. Jeg har aldri brukt lenkeverktøyet i kilderedigering, nå lærte jeg en ting til! Så lenge jeg husker det. Kjersti L. (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 13:11 (CEST)
- Jeg forstår. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 14:17 (CEST)
Sukk, Wikidata rediger
Hepp!. Jeg trenger å få lenket sammen «armor-piercing discarding sabot» med det norske «pilammunisjon». I følge Wikidata kan ikke de to lenkes sammen fordi begge finnes. Noen som kan hjelpe meg? Petter Bøckman (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:16 (CEST)
- Du må slå de sammen (merge) i Wikidata. De har forskjellig Q nr. For ordensskyld Er den norske og den engelske om samme emnet? Mvh Pmt (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:22 (CEST)
- Ja, pilammunisjon er det millitære begrepet på det engelske armor-piercing discarding sabot. Edit: Der var julenissen raskere enn meg! Petter Bøckman (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:25 (CEST)
- flote greier, jeg har flettet dem alle rede. Fletting ligger under Mer i fanen oppe til høyre. Edit: beklager burde jo latt deg prøve selv. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:33 (CEST)
- Takker og bukker, jeg klager slett ikke over at jeg slipper å sloss med Wikidata! Petter Bøckman (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 08:28 (CEST)
- flote greier, jeg har flettet dem alle rede. Fletting ligger under Mer i fanen oppe til høyre. Edit: beklager burde jo latt deg prøve selv. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:33 (CEST)
- Ja, pilammunisjon er det millitære begrepet på det engelske armor-piercing discarding sabot. Edit: Der var julenissen raskere enn meg! Petter Bøckman (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 21:25 (CEST)
Rekordantall av henvisninger til Wikipedia; Open Source, Open Collaboration and Innovation rediger
I kurset INF5780 på Institutt for informatikk brukte et kompendium som må noe av den tetteste omtalen av Wikipedia jeg har sett. Det er 152 henvisninger over 190 sider. Kurset ble sist gang forelest høsten 2015. Wolfgang Leister; Nils Christophersen (2015). «Open Source, Open Collaboration and Innovation» (PDF). Kompendiet er gitt ut flere ganger H2011, V2012, H2012, H2013, H2014, og H2015 (siste).
Kompendiet er vel verd en gjennomlesning. — Jeblad 9. jul. 2019 kl. 15:48 (CEST)
Hyppig siterte forskere rediger
Det er flere lister over de mest siterte forskerne, men nedenfor er det en slik oversikt. Dette er de norske forskerne av de 600 mest siterte internasjonalt. Slike lister endrer seg over tid, og noen som er nevnt på en liste for ett år er ikke nødvendigvis med neste år. Det er likevel en god indikasjon på hvem som bør ha en omtale.
- Ole A. Andreassen[4], cross-field, Univ Oslo
- Dan Atar[5], clinical medicine, Univ Oslo
- Y.K. Berntsen [6], geosciences, Univ Oslo, CICERO
- Kenneth Dickstein, clinical medicine, Univ Bergen
- Ulf Ekelund, cross-field, Norwegian School Sport Sci., Norwegian Inst Publ Hlth, Norway
- Kristian Hveem, cross-field, Norwegian Univ Sci Technol
- T. Iversen [7], geosciences, Univ Oslo
- Toer K. Kvien, clinical medicine, Diakonhjemmet Hosp
- Edvard I. Moser, neuroscience & behavior, Norwegian Univ Sci Technol
- May-Britt Moser, neuroscience & behavior, Norwegian Univ Sci Technol
- Gunnar Myhre, geosciences, CICERO
- Andrew D. Oxman, general social sciences, Norwegian Knowledge Ctr Hlth Serv
- Glen P. Peters, economics & business, CICERO
- Michael Schulz, geosciences, Norwegian Meteorol Inst, Univ Oslo
- O. Seland, geosciences, Norwegian Meteorol Inst
- Per Anton Sirnes, clinical medicine, Ostlandske Hjertesenter
- Ragnhild B. Skeie, cross-field, CICERO
- Andreas Stohl, geosciences, Norwegian Inst Air Res
- Gunn Vist, general social sciences, Norwegian Knowledge Ctr Hlth Serv
- Elisabete Weiderpass, cross-field, Canc Registry Norway
- Chong-Yu Xu [8], engineering, Univ Oslo
- Yan Zhang (professor) [9][10], cross-field, Univ Oslo, Simula Res Lab, Norway
Lista ovenfor er basert på Clarivate Analytics sin Highly Cited Researchers for 2018,[11] tidligere Thomson Reuters sin liste med samme navn, som igjen er tidligere ISI Highly Cited. Noen tidligere lister finnes på arkiverte lister. — Jeblad 9. jul. 2019 kl. 20:17 (CEST)
Vi burde kanskje slutte å lenke til hjemmesider for film i wikidata rediger
Jeg foreslår at vi slutter å legge inn lenker til eventuelle offentlige hjemmesider til filmer på wikidata. Det later til at disse lenkene ofte har begrenset levetid. Jeg fjerner slike døde lenker på omtrent hver fjerde filmartikkel som benytter {{Offisielt nettsted}}. Eerfaringsmessig har en slik lenke ofte bare en levetid på 3-4 år. Vi har jo uansett en rekke andre lenker, blant annet gjennom malen {{filmlenker}}. Vi burde i allefall gjøre noen endringer siden andelen lenkeråte er så stor på off. nettsted. Kanskje en auto-delete funksjon hadde vært på sin plass (etter en 2-3 år), eller noe via Wayback. Vi er nå i fermed med å gå inn i sommerferie-modus, men vi kan tenke litt på det og så kanskje gjøre noen i løpet av høsten.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 14:02 (CEST)
- At noen nettsteder har kort levetid er nok en god grunn for å legge dem på Wikidata og så hente dem tilbake via {{Offisielle lenker}}, for ved å legge dem på Wikidata er langt fler involvert i vedlikehold av lenkene. — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 14:57 (CEST)
- Signerer Jeblad i dette. Når nettstedet til slutt forsvinner (+ squattes) er det 1 person som trengs for å hjelpe alle wpene. Arkiv-url kan også legges inn i wd, men jeg vet ikke om det er implementert i off.lenker-malen. Hvis ikke, så er det jo «bare» å modifisere den. Å slutte å legge inn hjemmesider på filmer bare fordi sider kanskje/svært ofte forsvinner mener jeg er feil retning å ta. Kanskje det er mulig å tvinge igjennom en arkivering når nettsted legges inn på wp? – Desoda [D] [B] 27. jun. 2019 kl. 16:54 (CEST)
- Jeg ser logikken i det, men jeg støter alikevel på forbausende mange filmartikler med off nettside fra wikidata hvor lenken er død.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)
- Kanskje fordi du er den personen som er mest aktiv på disse artiklene, og dermed kan hjelpe mange andre språk? — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 22:11 (CEST)
- Tja. Ofte er det også slik at lenken omdirigeres til filmens filmselskap. Da sletter jeg. Artikelen gjelder filmen, ikke produksjonsselskapet. Hjemmesiden var kanskje bare original i den tid filmen gikk på kino. Flere steder har jeg også oppdaget at andre har overtatt domenet. Av en eller anne grunn er det ofte firma fra Japan/Kina/Korea.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 22:24 (CEST)
- @Ezzex: From WD perspective there is an interest in flagging data "deprecated" rather than removing entirely. When WD is a database, not only interwiki links, it is also interesting to be able to search for historic data. The "official site" seems like a relevant property to retain, but perhaps not "one per language" if local marketing. For movies ImDB-ID is often used. If Imdb have the link, I'm not sure the idea is to add it (manually) in WD too. Actually haven't seen any use of internetArchive against WD linkrot. In general a date is also needed and that's rarely added in this case (but could be fetched from edit history). Jagulin (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 16:17 (CEST)
- @Jagulin: Ok, instead og deleting I shall try to use Wayback to find an old version of that page from now on.--Ezzex (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 01:55 (CEST)
- @Ezzex: Thanks, I'm not an authority, just happened to note that particular aspect of the discussion. I had a new look at archiving, and there are features to use. The offisielt nettsted (P856) has formaterings-URL hos en tredjepart (P3303), so it could be "automatically" redirected in theory. It also support qualifiers tidspunkt (P585) (rather besøksdato (P813) should be used if not a noteworthy time itself) as a flag for when active or startdato (P580)/sluttdato (P582). Rather than replacing or marking depreciated, I think adding qualifier arkiv-URL (P1065) and arkiveringsdato (P2960) should be used and an infobox programmed to show the official url but link the archive. Not sure of the bot status, but I'd hope that setting the initial dates lead to automation. Here's a discussion to the same. Jagulin (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 06:44 (CEST)
- I understand only half of this. Why not use the latest version provided by wayback machine. Why do things so difficult??--Ezzex (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 12:44 (CEST)
- In case your questions were not rhetorical, here's my try for an answer: WD seems to want exactness and completeness, which makes things complicated, at least to begin with. Wayback Machine doesn't read the content and the latest version is perhaps not what you wanted, as you mentioned an address may be re-used for something else. That's the reason to have a specific timetamp to aim for. Hopefully the archive has a relevant snapshot around that time. The archive URL was never the official URL, so it should not be the main URL of offisielt nettsted (P856) if it can be avoided. Jagulin (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 10:09 (CEST)
- I will never contribute to lead readers to a wold goose chase: A link that doesn't like right.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:05 (CEST)
- In case your questions were not rhetorical, here's my try for an answer: WD seems to want exactness and completeness, which makes things complicated, at least to begin with. Wayback Machine doesn't read the content and the latest version is perhaps not what you wanted, as you mentioned an address may be re-used for something else. That's the reason to have a specific timetamp to aim for. Hopefully the archive has a relevant snapshot around that time. The archive URL was never the official URL, so it should not be the main URL of offisielt nettsted (P856) if it can be avoided. Jagulin (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 10:09 (CEST)
- I understand only half of this. Why not use the latest version provided by wayback machine. Why do things so difficult??--Ezzex (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 12:44 (CEST)
- @Ezzex: Thanks, I'm not an authority, just happened to note that particular aspect of the discussion. I had a new look at archiving, and there are features to use. The offisielt nettsted (P856) has formaterings-URL hos en tredjepart (P3303), so it could be "automatically" redirected in theory. It also support qualifiers tidspunkt (P585) (rather besøksdato (P813) should be used if not a noteworthy time itself) as a flag for when active or startdato (P580)/sluttdato (P582). Rather than replacing or marking depreciated, I think adding qualifier arkiv-URL (P1065) and arkiveringsdato (P2960) should be used and an infobox programmed to show the official url but link the archive. Not sure of the bot status, but I'd hope that setting the initial dates lead to automation. Here's a discussion to the same. Jagulin (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 06:44 (CEST)
- @Jagulin: Ok, instead og deleting I shall try to use Wayback to find an old version of that page from now on.--Ezzex (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 01:55 (CEST)
- @Ezzex: From WD perspective there is an interest in flagging data "deprecated" rather than removing entirely. When WD is a database, not only interwiki links, it is also interesting to be able to search for historic data. The "official site" seems like a relevant property to retain, but perhaps not "one per language" if local marketing. For movies ImDB-ID is often used. If Imdb have the link, I'm not sure the idea is to add it (manually) in WD too. Actually haven't seen any use of internetArchive against WD linkrot. In general a date is also needed and that's rarely added in this case (but could be fetched from edit history). Jagulin (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 16:17 (CEST)
- Tja. Ofte er det også slik at lenken omdirigeres til filmens filmselskap. Da sletter jeg. Artikelen gjelder filmen, ikke produksjonsselskapet. Hjemmesiden var kanskje bare original i den tid filmen gikk på kino. Flere steder har jeg også oppdaget at andre har overtatt domenet. Av en eller anne grunn er det ofte firma fra Japan/Kina/Korea.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 22:24 (CEST)
- Kanskje fordi du er den personen som er mest aktiv på disse artiklene, og dermed kan hjelpe mange andre språk? — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 22:11 (CEST)
- Jeg ser logikken i det, men jeg støter alikevel på forbausende mange filmartikler med off nettside fra wikidata hvor lenken er død.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)
- Signerer Jeblad i dette. Når nettstedet til slutt forsvinner (+ squattes) er det 1 person som trengs for å hjelpe alle wpene. Arkiv-url kan også legges inn i wd, men jeg vet ikke om det er implementert i off.lenker-malen. Hvis ikke, så er det jo «bare» å modifisere den. Å slutte å legge inn hjemmesider på filmer bare fordi sider kanskje/svært ofte forsvinner mener jeg er feil retning å ta. Kanskje det er mulig å tvinge igjennom en arkivering når nettsted legges inn på wp? – Desoda [D] [B] 27. jun. 2019 kl. 16:54 (CEST)
merge Suppleant into Vararepresentant rediger
I'm suggesting to merge Suppleant into Vararepresentant, both Wikidata objects linked are a bit "lonely" and I don't see how they are conceptually different. Do you agree or am I missing a subtle difference? Most links probably come from persons actually being the special case, Vararepresentant (Stortinget), but I believe the "general" item should be kept separate. It looks like it could be enough for a quick merge to move the first statement and the category from Suppleant, but if someone Norwegian is willing to do a better job, that would be great! -- Jagulin (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:33 (CEST)
- If you merge Suppleant into Vararepresentant, it should perhaps be linked to sv:Ersättare rather than sv:Suppleant? Or should even the two Swedish articles be merged? Forresten, hvis du vil skrive svensk på norsk wikipedia er det helt ok, så godt som alle nordmenn kan lese svensk. --84.209.181.3 3. jul. 2019 kl. 01:38 (CEST)
- I added references to sources showing that these are synonyms, see also Skandinavisk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1994. ISBN 9119355327.. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 10:37 (CEST)
- @Erik den yngre: My interpretation is that you agree to the suggestion, even though you edited rather than merged. I do consider to the merge sv:Ersättare and sv:Suppleant (they essentially say the same thing). The "problem" is that there is a slight historical difference that might be interesting to keep separated in WD. Unfortunately Vararepresentant is now linked to Ersättare in WD, so my idea of taking it slow didn't work.
- successor: officially replaces when the seat is formally vacant. Does not join when only temporary absence. Maybe "arvtagare" would be used in Swedish.
- substitute (incl. successor): takes the seat when empty, also for absence. Is not otherwise part of the board. "Ersättare" in the strict sense.
- deputy (incl. successor): Substitute when needed, but may be attending and supporting also when the seat is full. Though has no vote in that case. "Suppleant" would normally have this meaning.
- vice: A deputy that also has their own place/vote. This is not to fill the numbers, but to cover for an important role when needed. See varaordfører and Statsministerens stedfortreder (Sverige).
- Did we agree on Vararepresentant being "deputy" specifically (I'm looking for the general case, not the Stortinget variant)? Having the "stedfortreder" as a synonym is because of #4 misleading. Was that specifically in the reference given (was only accessible within Norway) or can it be dropped?
- PS. I write in English because I came from Wikidata and links this discussion there for reference. Jagulin (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 09:51 (CEST)
- AFAIK "deputy" is a second in command or an official with derived authority. "Vararepresentant" is however a substitute, a person that steps in if the usual delegate are unable to attend. In the case of Stortinget there is a long list of such "substitute delegates" for each constituency (substitute members of parliament). --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2019 kl. 10:00 (CEST)
- This is the wrong place to discuss Swedish Wikipedias interpretation, this is Norwegian Bokmål Wikipedia. There is a difference in use of the terms in Norwegian, as Stortinget used (and still use as of 2018 [12]) “suppleant”. I would say it probably went slightly out of use due to political reasons. A note on page 8 of Haffner, Vilhelm (1906). Stortinget. directly relates them.[13]
- The term “suppleant” is used for “stedfortreder” and “vararepresentant”,[14][15] which means “suppleant” has a larger meaning than just “vararepresentant”. In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have.
- I'm not sure I would vote for a merge, I'll probably not. — Jeblad 4. jul. 2019 kl. 13:26 (CEST)
- I do not think Suppleant should be mergen into Vararepresentant. The same problem is also arising here 'The "problem" is that there is a slight historical difference that might be interesting to keep separated in WD. Please also be aware that there is a Norwegian discussion page on wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 16:29 (CEST)
- AFAIK "deputy" is a second in command or an official with derived authority. "Vararepresentant" is however a substitute, a person that steps in if the usual delegate are unable to attend. In the case of Stortinget there is a long list of such "substitute delegates" for each constituency (substitute members of parliament). --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2019 kl. 10:00 (CEST)
- @Erik den yngre: My interpretation is that you agree to the suggestion, even though you edited rather than merged. I do consider to the merge sv:Ersättare and sv:Suppleant (they essentially say the same thing). The "problem" is that there is a slight historical difference that might be interesting to keep separated in WD. Unfortunately Vararepresentant is now linked to Ersättare in WD, so my idea of taking it slow didn't work.
- I added references to sources showing that these are synonyms, see also Skandinavisk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1994. ISBN 9119355327.. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2019 kl. 10:37 (CEST)
Several things should not be meged here, but it is possible that we should take care of some of the words in Wiktionary and delete or redirect the article. It is possible we lack an article which can list the various "stand-ins".
- w:sv:Ersättare means stedfortreder in Norwegian and I have removed the Wikidatalink to vararepresentant. They should not ble linked.
- w:sv: Ställföreträdare looks like being about the same thing as vikar in Norwegian, but vikar is linked to w:de:Arbeitnehmerüberlassung and w:sv:Vikariat.
- w:sv: Ställföreträdare is linked to w:de: Stellvertreter which looks like something different from the Swedish article and resembles stedfortreder. It contains explanations which means stedfortreder, but I have to read it closer to see if it is not also connected to Fullmakt and/or Vikar. It should be checked on Swedish WP if w:sv:Ersättare should be linked to w:de: Stellvertreter.
- Stedfortreder can be translated to English «deputy», «lieutenant» or «substitute» and means a w:en:Stand-in. But Stand-in is occupied by film stand-ins. w:en:Substitute is not an article in English and w:en:substitutes is a redirect.
- If the Swedish WP can rewrite their article w:sv:Ersättare it is possible that we can have an interwiki-twin for stedfortreder which can basically be a list of the various kinds of w:en:locums (w:sv:Locum tenens) we have with short explanations. In the process the interwikilinks should be checked and I suspect several should be un-linked. The Swedish interwikies did not look allright.
- A list of words meaning stedfortreder or w:sv:Ersättare could be the recipient of redirects from words like suppleant and vararepresentant which really is not more than words. They should not be merged with each other though. The list could also link to artikles like vikar and vararepresentant (Stortinget) which we should have.
- If possible a good English substitute for stedfortreder should be found as well. w:en:Substitute does not seem to be useful although it does link to w:en:Substitute teacher it is a disambiguation page. Looking at the various links I have found I suspect there is many more and that this is an interwiki-linking-mess. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 18:36 (CEST)
- Stedfortreder and the English «deputy» is not the same. — Jeblad 7. jul. 2019 kl. 18:43 (CEST)
- Recommend use of dictionary ISBN 8200047350 page 395 and ISBN 8257301353 page 1033. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 19:07 (CEST)
- The form «deputized» is somewhat common, but to refer to someone as a «deputy» in this context is not common in my opinion. I would specify somewhat more and say «deputy representative», but that to is slightly weird.[1] Compare
deputy 1 person who is given work, authority, etc (eg during sb's absence): I'm acting as deputy till the headmaster returns. 2 person who is immediately below the head of a business, school, etc: the Director General and his deputy [attrib] the deputy headmistress. 3 (in some countries, eg France) member of a legislative assembly.
[2] which would be a «suppleant». The last book from Dyveldis post isStedfortreder deputy, substitute; stille en ~ provide a substitute; være ~ for en (også) deputize for sby
[3]. The entry from the first book can't be found at open sites. Another book says «vara», «vararepresentant», and «stedfortreder» is the same as «deputy»,[4] but this could be due to the context. — Jeblad 8. jul. 2019 kl. 14:06 (CEST)
- The form «deputized» is somewhat common, but to refer to someone as a «deputy» in this context is not common in my opinion. I would specify somewhat more and say «deputy representative», but that to is slightly weird.[1] Compare
- Recommend use of dictionary ISBN 8200047350 page 395 and ISBN 8257301353 page 1033. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 19:07 (CEST)
- Stedfortreder and the English «deputy» is not the same. — Jeblad 7. jul. 2019 kl. 18:43 (CEST)
- As an example of how such a overview of different words which can mean stedfortreder can be made Jagulin can take a look at this section: Vedtekt#Andre_ord_som_betyr_vedtekt. This is also a place where the Swedish and Danish twins might benefit from some revision and interwikis should be checked. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 7. jul. 2019 kl. 19:07 (CEST)
It was not my intention to discuss svWp or WD here, I'm sorry if I made the topic unclear. My intention was to understand the 3 noWp articles I mentioned in the initial post, referring to WD only as a way to look for underlying statements that were not currently covered in the articles. That understanding could in turn could be used as clarification in WD discussion, but I didn't mean to mess with interwiki here. Just a quick mention... @Dyveldi: "w:sv:Ersättare means stedfortreder" is probably too much of a generalization. vikar says "mostly about lærervikarer" which explains the link to sv:vikariat, also supported by ferievikar. w:sv:Ställföreträdare is currently about a title (IMHO similar to w:de:Stellvertreter). It's not used for lærervikarer in Swedish, but maybe "Vikar" has a more specific use as well, not only as a derivation from etymology?
@Jeblad: Thanks for picking up on the actual question. For use in Stortinget there is a separate article and I think it makes sense that it covers all aspects of that use, e.g. slight nuances specific to that use and reasons for dropping "suppleant". What you said about "møterett" makes me think that, in the general non-Stortinget use, vararepresentant matches #3 in my list above and suppleant is #4 (don't worry about the "deputy" tag I chose to use, focus on the description). Can you also confirm that the "successor" role is indeed implied, a vararepr. and a suppl. would automatically "inherit" the seat in case the original person leaves permanently? Or would they continue to be "stand-in guests"? From your dictionary link[16] I interpret "suppleant" as "special type of stedfortreder (stand-in) that is similar to vararepresentant", which doesn't add any differentiation to vararepresentant. Isn't vararepr. also stedfortreder when present? Maybe I don't see the exact meaning of stedfortreder in this case. "lærervikarer" is a type of "stedfortreder", but wouldn't be called "suppleant" I guess?
@Pmt: You refer to the historic difference to keep WD items separated. Is it purely historical, so that today (outside Stortinget) the two terms are now used interchangeably? Does the historic use merit having the Wp articles separate too? Sometimes there are several articles about different aspects of a particular word, sometimes several words are covered in one article even if they are not having the exact same meaning. As of now this is up to each Wp, which IMHO makes better articles, but as noted it makes interwiki very difficult. If you want, you can bring this up inte Norwegian space at WD too. Talking about concept nuances in a third language is tricky. If not to be merged, I propose for anyone that feels like it, you update the 3 articles with text to make them clearly separated. This helps future decisions. I'll now leave it to the community and possibly look back later to see what happened. Jagulin (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 09:52 (CEST)
- The words Suppleant and Vararepresentant are not interchangable and should not be merged. They have different usages. None of them represent special cases but are words which in most cases can ble replaced with the word stedfortreder although they are a kind of stedfortreder we would not usually replace these words with the word stedfortreder. We would generally chose a word more typical of the field in which the stedfortreder have replaced someone. It will be the context which decides which word we will chose if someone is stedfortreder (replacement) for someone else. All of the words substitute, deputy or vice might be translated to stedfortreder although we would often choose a term specialized to the field in which someone can be a replacement for someone else. Successor would mostly be translated as etterfølger and is not a stedfortreder although it can be translated to avløser. Avløser can mean both stedfortreder and etterfølger depending on the context. ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jul. 2019 kl. 20:14 (CEST)
- Looking back it seems as if nothing happened. With the conclusion that vararepresentant article should remain, it was unfortunate that Dyveldi had it decoupled in WD. Instead I undo the recent merge of vararepresentant (Q12009014). It has been a virtually empty object since 2013 but that's another topic.
- @Dyveldi: Wiktionary describes words, but I think Wp should describe the "things" those words label. It may be useful to focus the article on the most relevant or specific use of the label and mention other use as secondary. When you say "(Suppleant and Vararepresentant) are a kind of stedfortreder" I think we agree precisely: You could replace every use of "suppleant" with "stedfortreder" (and loose the specific nuance) but not the other way around. I also propose that it's not possible to replace every use of "suppleant" with "vararepresentant". If there is some overlap, it's not
"suppleant" is a kind of "vararepresentant". To make that clear, may I suggest that Suppleant is changed to: - It's merely a suggestion to build from, but do you agree on this and that it clarifies the concept of suppleant a lot? Now note that it says forfall eller fravær which is why I mention the concept of successor here - I'm assuming "forfall" is any kind of "permanent absence". First let me ask about the use of "eller" here. Is it usually "and" (so that suppleant is expected to go in whatever happens) or does the "eller" mean "some suppleants are expected to take over at permanent absence, but others are not"? Also: Is a suppleant in the event of permanent absence automatically "upgraded" to the full mandate or will it remain "stand-in" until a new election has been arranged? The way suppleant is used in Swedish, I'd say "and" and "upgrade" is the rule (possibly with exceptions that would not be relevant to mention in an encyclopedia).
- Now compare what vararepresentant says, what makes the main concepts different? Would it also be fair to say something like: "Suppleant velges normalt gjennom det samme valg som de faste medlemmene."? How about: what you said before: In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have. Jagulin (diskusjon) 17. jul. 2019 kl. 06:43 (CEST)
- This[5] reference says that suppleant in Danish and Swedish may be translated to vararepresentant in Norwegian. The reference does not say anything about the usage of the word suppleant in Norwegian. This really is a "one-word" dictionary with a one-word explanation.
- - Forfall and fravær is not the same thing. Forfall is used when you have a reason to be absent, usually accepted reason, and in legal language it means you are exempted from appearing in a court meeting. Fravær just means that you are absent. If you are dead you will be supplanted but we will not use fraværende or forfall about the absence. I you are fraværende or have forfall it is implied that you may come to the next meeting and does not imply that you are succeded.
- - Sorry this assumption
"Suppleant velges normalt gjennom det samme valg som de faste medlemmene."? How about: what you said before: In addition there are “møterett” or “nærværsrett” (“right to attend”) which a “suppleant” usually have, but a “vararepresentant” do not have.is wrong and is trying to make rules where there are none. Calling words synonyms implies that they mean more or less the same thing. We are here talking about words that are different although their meaning is related. - - Suppleant is a rather old fashioned word in Norwegian and to use it today you'd have to have some special reason. Suppleant means «avløysar, innbytar; vararepresentant» [[[|444574|,0,|suppleant|]]]. «Innbytter» is used for example in football when a player goes off the field and is being replaced by another player who was waiting on the bench. «Avløser» may mean a person who replaces the farmer when the farmer goes on holiday and needs someone to milk the cattle, i.e. a stand-in. A vararepresentant will de facto be an avløser or innbytter but the words are used differently.
- - Successor is not stedfortreder because they are replacing someone permanently. The Pope is God's «stedfortreder» on Earth, but he has not supplanted God. A vararepresentant can in some cases succed someone who leaves permanently, but this would happen if the person they replaces is dead or permanently absent for other reasons and it would depend on the rules in connection with being vararepresentant. Some organisations can require a new election of both the representative and the vara if someone leaves permanently.
- - Since you are Swedish I really think the best place to start rewriting articles about these words are in Swedish WP. Please note meaning of the German Word «Stellvertreter» in the best German dictionary: [[17]] and «STÄLL-FÖRETRÄDARE» in Svenska Akademiens ordbok [[18]] as well as «ERSÄTTARE» [[19]]. This [[20]] is a very good source for Danish words. It seems to me that stedfortreder/stedfortræder/STÄLL-FÖRETRÄDARE/Stellvertreter is the word which connects all the different words we have mentioned here. When the Swedish articles are revised and expanded to better cover the words it will be much easier to see what we can do in Norwegian and what should be connected to what. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jul. 2019 kl. 21:36 (CEST)
- It might be of interest that the word «suppleant» still is in practical use in Norway, for example (perhaps the only one) in the statutes of the oldest oratorio choir of the land, Cæciliaforeningen, established 1879. The word was introduced in 1910 as a part of the great reform of statutes you might have heard of. I you have not, nobody will hold that against you! A suppleant of the board, usually attend the board meetings, but have no right to vote, unless a board member is absent. A suppleant is elected for one year, as a member of the board is elected for two years. This is the statues as they were in 1910 and still are i 2019. Isn't nice to know that something never changes? [8] --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2019 kl. 11:36 (CEST) (former suppleant).
References rediger
- ^ Frønsdal, Harald (1988). Møte- og konferanseterminologi. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag. s. 30. ISBN 8270374849.
- ^ Oxford Advanced Learners Dictionary. s. 323. ISBN 9780194311410.
- ^ Kirkeby, Willy A. (1979). Norsk-engelsk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 1033. ISBN 8257301353.
- ^ Barker, Mike (1998). Norsk-engelsk, engelsk-norsk ordbok for tillitsvalgte =. [Oslo]: Arbeidernes opplysningsforbund. s. 160. ISBN 8272732203.
- ^ a b c Skandinavisk ordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1994. ISBN 9119355327.
- ^ Haffner, Vilhelm (1906). Stortinget: 1906-1909. Kristiania: Cammermeyer.
- ^ Eliassen, Kjell A. (1987). Stortingsrepresentanter og statsråder 1945-1985: kodebok med dokumentasjon og eksempler på informasjon. Bergen. ISBN 8271700855.
- ^ Norges eldste oratoriekor, p. 51.
Ursula von der Leyen rediger
Ursula von der Leyen blir kanskje president i Europakommisjonen. Jeg har alltid fulgt en regel der det som jeg tror kalles adelig predikat ikke skal med, med mindre også fornavnet tas med. Vi skulle altså på norsk si enten Ursula von der Leyen eller bare Leyen. En av hennes forgjengere heter for eksempel Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Philipp Franz Joseph Sylvester Freiherr von und zu Guttenberg, men vi omtaler ham kun som Guttenberg. Vi skriver også Beethoven og ikke van Beethoven, med mindre fornavnet er med.
Til sammenlikning heter Østerrikes president Alexander Van der Bellen, men da er predikatet «van» forfremmet til et egennavn og skrives med stor bokstav.
Norsk presse beskriver den tyske forsvarsministeren som en relativt ukjent person. Hun omtales nå som von der Leyen. Det samme gjør vi og det er kanskje som følge av pressens omtale. Hvorfor pressen skriver det slik vet jeg ikke, men kanskje skyldes det at predikatet «von» etterfølges av en bestemt artikkel («der»), og at tysk presse også gjør det. Ursula er selv ikke adelig, men har overtatt navnet som inngiftet i en adelsfamilie. Det er ikke sikkert pressen har tenkt på det, men det gir en grunn til å bruke hele rekka av ord, von der Leyen. Men burde da ikke Von skrives med stor bokstav? Et tilsvarende tilfelle er for Charles de Gaulle; han omtaler vi glatt som de Gaulle, og ikke Gaulle.
Er pressens skrivemåte åpenbart en feil som vi ikke skal følge, eller skaper den et mønster som vi bør følge? Et spennende språklig fenomen i utvikling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 15:06 (CEST)
- Hvordan selv skriver navnet er viktig hensyn, men også norske konvensjoner. Språkrådet gir litt veiledning her og her. Men på Facebook skriver Språkrådet:
- «Skriveregler av Finn-Erik Vinje har svaret (s. 131, 9. utg.): Slektsnavn som begynner med af, de, van, la, le, ter og andre særskrevne navneprefikser, kan alfabetiseres på to måter: enten etter prefikset eller etter selve hovedordet. Begge oppføringsmåter forekommer; i telefonkatalogen er slike navn ordnet etter hovedordet med mindre navnebæreren har ønsket noe annet. I bibliografier og andre oppslagsverk alfabetiseres slike navn normalt etter hovedordet, altså slik: Jung, Gustav ter Men når prefikset skrives med stor forbokstav, ordnes slike navn oftest etter prefikset: De Bellis, Helen; Van der Hagen, Grete.»
- Mitt utgangspunkt er å bare bruke "hovednavnet" dersom fornavnet ikke er med, unntatt når det er innarbeidet som «de Gaulle». Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2019 kl. 19:05 (CEST)
- Og en ting er hvordan de alfabetiseres, men spørsmålet er hvordan deres etternavn skrives i løpende tekst. Vi ville neppe skrive at Lippe var blant de beste på 400 meter i sin klasse, men at von der Lippe var best. På norsk er samtlige tre ord blitt et etternavn. Kanskje er von der Leyen også blitt det, på samme måte som de Gaulle. Men da skyldes kanskje det en tilfeldighet, og ingen regel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 22:34 (CEST)
- I mitt hode bør skrivemåten i løpende tekst ta utgangspunkt i hvordan navnet alfabetiseres. Selv har jeg forresten skrevet konsekvent Ribbentrop uten «von» i løpende tekst, noe som tilsynelatende er innarbeidet. For andre personer (de Gaulle, von der Lippe) synes den alternative skrivemåten å være etablert som konvensjon. Det er ikke helt lett å få øye på noen fast regel. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jul. 2019 kl. 22:16 (CEST)
- I Tyskland og Østerrike ble ved adelstitler avskaffet i 1918, såvidt jeg vet, men det gjøres fortsatt noen mer eller mindre offisielle unntak. Tidligere «adelsprefikser» som von ble vel simpelthen konvertert til del av efternavnet. Hva angår Ribbentrop, mener jeg å huske at han på en eller annen måte hadde jukset seg til «von», og at de andre nazi-pampene pleide å mobbe ham for det) og endel andre påtatt aristokratisk krimskrams.) Men ihvertfall tysk presse benytter konsekvent formen von der Leyen, og for mine ører og øyne virker det mest naturlig. Det ville muligens stilt seg anderledes om hun bare het von Leyen. 9. jul. 2019 kl. 00:01 (CEST)Asav (diskusjon)
- Jeg traff en gang en von Hanno og vedkommende var en av de norske von Hannoene. Vedkommende het von Hanno til etternavn i folkeregisteret kunne hn fortelle og jeg har tiltro til at det stemte. I Norge er ikke doble etternavn uten bindestrek særlig vanlige og med mindre man hadde et fra før navneloven av 1923 ble vedtatt var det ikke tillatt. I dag har vi fått flyttende inn spanske doble etternavn av typen Gabriel Garcia Marquez, men de kan ikke nylages i Norge. Så vidt jeg vet så plasserer Deichman ham på M av praktiske årsaker slik at folk finner frem, men Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon har vært flinke og plassert ham på G. Vi har etterhvert fått litt romsligere bestemmelser for bindestreks-etternavn.
- - Strengt tatt burde vi ha etternavn riktig, dvs slik de blir/ble skrevet i Folkeregisteret (eller tilsvarende, dvs slik det står i passet til personen), men vi har ikke tilgang til Folkeregisteret (og om noen har det på jobb blir har de ikke tjenestelig behov for å slå opp for å skrive på Wikipedia). Vi har heller ikke tilgang til passet til personen. Etter at jeg begynte å lete etter von Hanno registrerte jeg at en rekke såkalt pålitelige oppslagsverk hadde alfabetisert von Hanno på Hanno. Det har jeg som sagt grunn til å tro at er feil, men derfra til å dokumentere hva som faktisk er etternavn og hva som er for-/mellomnavn er det jo ikke særlig enkelt å komme. Veldig mange kilder skiller ikke og mange steder står alle navnene i "riktig" rekkefølge uten at det går an å se hva som faktisk er etternavnet, og så har noen kilder antagelig også bomma, og det blir vanskelig. Jeg kan i alle fall ikke påstå at de fleste von Hannoene heter von Hanno til etternavn på grunnlag av en muntlig opplysning jeg fester lit til. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 16. jul. 2019 kl. 20:45 (CEST)
- I Tyskland og Østerrike ble ved adelstitler avskaffet i 1918, såvidt jeg vet, men det gjøres fortsatt noen mer eller mindre offisielle unntak. Tidligere «adelsprefikser» som von ble vel simpelthen konvertert til del av efternavnet. Hva angår Ribbentrop, mener jeg å huske at han på en eller annen måte hadde jukset seg til «von», og at de andre nazi-pampene pleide å mobbe ham for det) og endel andre påtatt aristokratisk krimskrams.) Men ihvertfall tysk presse benytter konsekvent formen von der Leyen, og for mine ører og øyne virker det mest naturlig. Det ville muligens stilt seg anderledes om hun bare het von Leyen. 9. jul. 2019 kl. 00:01 (CEST)Asav (diskusjon)
- I mitt hode bør skrivemåten i løpende tekst ta utgangspunkt i hvordan navnet alfabetiseres. Selv har jeg forresten skrevet konsekvent Ribbentrop uten «von» i løpende tekst, noe som tilsynelatende er innarbeidet. For andre personer (de Gaulle, von der Lippe) synes den alternative skrivemåten å være etablert som konvensjon. Det er ikke helt lett å få øye på noen fast regel. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jul. 2019 kl. 22:16 (CEST)
- Og en ting er hvordan de alfabetiseres, men spørsmålet er hvordan deres etternavn skrives i løpende tekst. Vi ville neppe skrive at Lippe var blant de beste på 400 meter i sin klasse, men at von der Lippe var best. På norsk er samtlige tre ord blitt et etternavn. Kanskje er von der Leyen også blitt det, på samme måte som de Gaulle. Men da skyldes kanskje det en tilfeldighet, og ingen regel? --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 22:34 (CEST)
Forandring av befolkningsparameter i infoboks land rediger
Jeg prøvde å sette inn det nyeste tallet i infoboksparameteren «befolkning» i artikkelen om Japan, men ser at befolkningstall blir hentet automatisk fra hhv. {{Linfo/bef}}, {{Linfo/bef/oppdatert}} og {{Linfo/bef/kilde}}. Noen som vet hvordan man forandrer det der, slik at riktig tall vises? Mvh., Mycomp (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 08:23 (CEST)
- Du kan endre parameteren på Mal:Linfo/befdb. - Premeditated (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 09:53 (CEST)
- Tusen takk skal du ha! Mycomp (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 15:06 (CEST)
One-trick pony på Osteopati rediger
Artikkelen om Osteopati har en bidragsyter som kun deltar der. Jeg har lagt inn litt i ingressen og artikkelen om behandlingens manglende effekt, vi får se hvordan det utvikler seg. Ulf Larsen (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 14:54 (CEST)
- Jeg har kikket på endel stikkprøver av kildematerialet som er brukt som referanser, og det er stort sett ikke dekning for påstandene om vitenskapelig belegg for at osteopati har positiv effekt. Enten omtaler disse kildene manuell behandling generelt, eller de konkluderer med at osteopati i beste fall er jevngod med annen manuell behandling og/eller placebo. Her er et typisk eksempel. En god del påstander av denne art bør enten merkes med {{Ikke i angitt kilde}} eller fjernes helt. Asav (diskusjon) 11. jul. 2019 kl. 19:46 (CEST)
- Er det så mange problemer at artikkelen bør merkes POV? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2019 kl. 21:16 (CEST)
- Til opplysning: En person med samme navn som den ensporede bidragsyteren oppgir å være (bl.a.) markedsansvarlig i Norsk Osteopatforbund. Forbundets strategiske mål er at «[o]steopati skal bli kjent og autorisert i Norge.» --89.8.241.192 11. jul. 2019 kl. 22:06 (CEST)
- Er det så mange problemer at artikkelen bør merkes POV? Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2019 kl. 21:16 (CEST)
- @Ulflarsen, Asav: hvis stikkprøvene viser at de referansene man har kontrollert ikke har dekning for påstandene, så vil jeg heller anbefale at vi nullstiller hele bidraget fra Spesial:Bidrag/Matias_Fjeld. Det vil ta urimelig lang tid å ettergå 80 referanser når det samtidig er avklart at bidragsyteren har en partsinteresse i dette. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:18 (CEST)
- Høres rimelig ut å nullstille, men foreslår at vi overfører ingress slik den står nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:47 (CEST)
- Jeg har beskåret materialet ganske (kanskje for) radikalt, slik at det gjenstående er rimelig godt dokumentert. Om noen vil ta seg bryet, er det nok noe stoff å hente og komprimere fra det jeg har fjernet, siden noe av det synes å ha tilforlatelig kildebelegg, enda påstandene virket noe for omfattende. Asav (diskusjon) 15. jul. 2019 kl. 16:06 (CEST)
Oslo-wikipedianer med kamera (eller smarttelefon) søkes! rediger
Er det noen av oslofolket som kan ta en tur til Slemdalsveien 5 på Majorstua/-en og ta et bilde? Politihøgskolen (Lund + Slaatto Arkitekter) ble tatt i bruk i 1979. Arne E. Holm skal ha laget et «utvendig forgylt relieff» på bygningen i 1980. Jeg har forsøkt å finne et bilde som viser hva og hvor. Det eneste jeg ser, er et nokså beskjedent sirkulært ... et eller annet. Noen som føler seg kallet? Haros? Andre? Det er altså relieffet, og plassering på bygningen, jeg er interessert i. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 12:09 (CEST)
- Har du noen ide om omtrent hvor. Så slipper jeg ta en tur dit for bare å gå og studere politistasjonen med lupe :-) Jeg kan ikke se noe på google maps streetview som forteller meg hva det kan være eller hvor det kan være. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 12:28 (CEST)
- @Kjersti Lie: Nå ser jeg at det ikke var politistasjonen, så en tur dit for å snoke ville vært bomtur. (Utenfor bomringen tom.) Men jeg ser noe som kan være det det dreier seg om på bildet vi har i vår artikkel, så skal se om jeg ikke kan ta en tur dit i godværet med kamera på ryggen. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:01 (CEST)
- Så bra, Haros! Tror du det kan være den bittelille "kransen" på bildet i artikkelen vår? Jeg vet ikke. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:30 (CEST)
- @Kjersti Lie: Ja. Se her. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:51 (CEST)
- Nesten samme bilde, men noe bedre oppløsning fra Dagsavisen viser en kunstnerisk versjon av riksvåpenet. Stemmer det med beskrivelsen av Holms relieff? TorSch (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:35 (CEST)
- Ja, det er nok dette. Haros har vært der på "fotosafari" i dag, så det havner vel på Commons, etterhvert. Ikke rart Holm selv omtaler bare tre av utsmykningene/relieffene (Herøya kirke, Rikstrygdeverk-gitteret og Felleskjøpets kantine i Trondheim). De andre er adskillig større og flottere! Bilder kommer i artikkelen om ham, etterhvert! Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:40 (CEST)
- Bekreftes her: Norvin, Kjell (1993). Kunst i statens hus. Labyrinth Press. s. 38–39. ISBN 8273930238.. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 16:11 (CEST)
- Så flott! Det er vanskelig å se størrelsen på Haros' bilde. I Norvins bok ser det jo mektig ut! Flott kilde for meg. Det står mer jeg har nytte av i denne boken. Jeg lurer på om de har flyttet det, eller om det finnes et stort og et lite emblem? Takk, GAD. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 16:31 (CEST)
- Bare vær oppmerksom på at utsmykningen er dekket av opphavsrett og selv om vi i Norge har såkalt «Freedom of panorama», så kan man fort ramle ned på feil side av lovverket om intensjonen med bildet er å vise relieffet. TommyG 12. jul. 2019 kl. 18:55 (CEST)
- Takk for påminnelse, TommyG. Jeg er klar over det, og har kontakt med rettighetshaver, så det skulle ikke være noe problem. Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 19:59 (CEST)
- @Kjersti Lie: På spørsmålet om dette har vært flyttet, kan det være verd å se på kartet til kultursøk. Legg merke til at det bygget relieffet er på nå ikke er med blant de delene som er med i kulturminnet, men rett bak der det er nå er bygget fra 79, hvor det åpenbart har stått. Nå står det nærmere musikkhøyskolen på det bygget som åpenbart er bygget senere enn 79. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 23:02 (CEST)
- Javisst! Du, assa! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 14:55 (CEST)
- Bare vær oppmerksom på at utsmykningen er dekket av opphavsrett og selv om vi i Norge har såkalt «Freedom of panorama», så kan man fort ramle ned på feil side av lovverket om intensjonen med bildet er å vise relieffet. TommyG 12. jul. 2019 kl. 18:55 (CEST)
- Ja, det er nok dette. Haros har vært der på "fotosafari" i dag, så det havner vel på Commons, etterhvert. Ikke rart Holm selv omtaler bare tre av utsmykningene/relieffene (Herøya kirke, Rikstrygdeverk-gitteret og Felleskjøpets kantine i Trondheim). De andre er adskillig større og flottere! Bilder kommer i artikkelen om ham, etterhvert! Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:40 (CEST)
- Nesten samme bilde, men noe bedre oppløsning fra Dagsavisen viser en kunstnerisk versjon av riksvåpenet. Stemmer det med beskrivelsen av Holms relieff? TorSch (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 15:35 (CEST)
- @Kjersti Lie: Ja. Se her. Haros (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 13:51 (CEST)
Se på denne tråden! Den er virkelig et eksempel på Wikipedia og wikipedianere på sitt beste! For en gjeng! Innsatsen ble kronet med Haros' flotte bilde av Arne E. Holms relieff! Takk, alle! Kjersti L. (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:53 (CEST)
Russisk! rediger
Hei! Er det noen som er gode på russisk her? Jeg renger oversettelse med dette:
Статья 127.5. При Президенте СССР действует Президентский Совет СССР, задачей которого является выработка мер по реализации основных направлений внутренней и внешней политики СССР, обеспечению безопасности страны.
Члены Президентского Совета СССР назначаются Президентом СССР. Председатель Совета Министров СССР входит в состав Президентского Совета СССР по должности.
В заседаниях Президентского Совета СССР вправе участвовать Председатель Верховного Совета СССР.
Статья 127.6. Президент СССР проводит совместные заседания Совета Федерации и Президентского Совета СССР для рассмотрения наиболее важных вопросов внутренней и внешней политики страны.
På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 12. jul. 2019 kl. 20:07 (CEST)
- Det er flere åpent tilgjengelige oversettelsesmotorer på nettet, nedenfor er kun noen få av dem. w:Yandex Translate brukes (stort sett) av «innholdsoversettelse». Når språkene er nærstående brukes helst w:Apertium av innholdsoversettelse, den gjør grunn oversettelse (shallow translation) men da må språkene være nokså like. Oversettelser til engelsk blir ofte bedre enn til norsk, da det finnes et større datagrunnlag.
- Merk at fordi vi bruker Yandex Translate i Spesial:Innholdsoversettelse så er denne blitt vesentlig bedre, og tildels bedre enn konkurrentene. Det kan være verd et forsøk å oversette Президентский совет СССР (oversett)! — Jeblad 13. jul. 2019 kl. 14:42 (CEST)
Eksempler Yandex Translate Article 127.5. Under the President of the USSR there is the Presidential Council of the USSR, whose task is to develop measures to implement the main directions of internal and foreign policy of the USSR, to ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the Council of Ministers of the USSR included in the composition of the Presidential Council of the USSR of the post.
The Chairman of the Supreme Soviet of the USSR has the right to participate in the meetings of the Presidential Council.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Federation Council and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of domestic and foreign policy.Bing Translate Article 127.5. Under the President of the USSR, the Presidential Council of the USSR operates, whose task is to develop measures to implement the main areas of the internal and foreign policy of the USSR, to ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council of the USSR are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the Council of Ministers of the USSR is a member of the Presidential Council of the USSR in office.
The President of the Supreme Council of the USSR has the right to participate in the meetings of the Presidential Council of the USSR.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Federation Council and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of the country's domestic and foreign policy.Google Translate Article 127.5. Under the President of the USSR, the Presidential Council of the USSR operates, the task of which is to work out measures to implement the basic directions of the internal and external policies of the USSR and ensure the security of the country.
Members of the Presidential Council of the USSR are appointed by the President of the USSR. The Chairman of the USSR Council of Ministers is ex officio member of the Presidential Council of the USSR.
The Chairman of the Supreme Soviet of the USSR is entitled to participate in meetings of the Presidential Council of the USSR.
Article 127.6. The President of the USSR holds joint meetings of the Council of the Federation and the Presidential Council of the USSR to consider the most important issues of domestic and foreign policy of the country.
- Tusen takk skal du ha!!!!!! Mvh.--Larviking (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 16:35 (CEST)
«I dag» - Første kvinne i olympiske leker rediger
- Artikkelen om Olympiske leker har bilde av «Charlotte Cooper fra Storbritannia, den første kvinnelige olympiske mester, under OL i Paris i 1900».
- Artikkelen om Sommer-OL 1900 forteller at «Margaret Abbott, som vant golfturneringen for kvinner, døde i 1955 uten at hun visste at hun var tidenes første kvinnelige olympiske mester».
Ergo må det være helt feil, det som hevdes i forsidens «I dag»-spalte, at «Kvinner deltok for første gang i de moderne olympiske leker i 1908». Og de to øvrige påstandene bør etterprøves. TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 04:51 (CEST)
- Joida, kvinnene var med i 1900. Kvinnenes tenningsturnering fant sted 6. til 11. juli. Cooper var altså først. Kvinnenes golfkonkurranse fant sted 3. oktober. Mvh. --Larviking (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 14:29 (CEST)
Ser ut til at det er en konkurrent til de som er nevnt ovenfor: Hélène de Pourtalès (Sveits) var den første kvinne som vant olympisk gullmedalje (i slutten av mai 1900), da som del av et blandet mannskap i seiling. Charlotte Cooper (Storbritannia) kan vel da ha vært første individuelle kvinnelige gullmedaljevinner (tennis, 11. juni 1900). Vennlig hilsen – Ordensherre (diskusjon) 15. jul. 2019 kl. 17:24 (CEST)
Nynorsk Wikipedia har no 149 125 artiklar rediger
Ikke idag, ikke denne uka, kanskje ikke engang denne måneden, men snart nærmer lillebror nynorsk-pedia seg et nytt, lite jubileum. Vi får trekke lodd om hvem som i passende tid baker en kake .... TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 05:07 (CEST)
- Om jeg husker rett så er nnwiki allerede større enn gamle papir-SNL. Det betyr ikke at de har alle artiklene til gamle papir-SNL, det har heller ikke nbwiki. — Jeblad 13. jul. 2019 kl. 15:01 (CEST)
Til gjengjeld har ikke nn-wiki oppdatert sin nn:Mal:Nb-artiklar siden 2016; den viser stadig bare «over 450 000 artiklar». Det ser ut som om en administrator må til for å oppdatere denne telleren/malen. TorSch (diskusjon) 13. jul. 2019 kl. 15:19 (CEST)
- (Ser at telleren er oppdatert!) TorSch (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 17:50 (CEST)
Patruljeringsdugnad? rediger
Det er nå et stort etterslep i patruljering, 500 bare den siste uken. Dersom alle mange gjør litt er dette fort gjort og det er lov å gjøre i ferien bare man har et apparat for hånden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2019 kl. 11:06 (CEST)
Forsvarets mediearkiv rediger
Hvordan kan jeg bruke bilder fra Forsvarets mediearkiv til å krydre artikler med? Dvs hvilken ret[tighet skal jeg laste de opp med på Commons?
Forsvarets mediearkiv — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Znuddel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Du kan ikke. På siden står det - «Forsvarets bilder og videoer skal ikke brukes i kommersiell eller politisk sammenheng». Det alene er tilstrekkelig til at du ikke kan laste det opp på Commons. Dessverre. Haros (diskusjon) 14. jul. 2019 kl. 22:29 (CEST)
Denne lå på brukerdiskusjonsside for 88.90.220.108, legger det her slik at andre ser meldingen: «Hei! Kan dere rette navnene på russiske spillere fra VM i USA i 1994. Artiklene bør ha rette navn i stedet for engelsk språklige. Jurij Nikiforov, Dmitrij Radtsjenko. Det er viktig at utenlandske navn skrives riktig slik at det ikke skaper forvirring.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jul. 2019 kl. 00:38 (CEST)
Annet navn der skrivemåten er uklar: Sergei Aleinikov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jul. 2019 kl. 22:35 (CEST)
- Fikset. Mvh Geanixx (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 10:48 (CEST)
Spansk. rediger
Hei, kan noen hjelpe meg med å oversette dette til norsk? På forhånd takk!
«En febrero de 1945, fue nombrado Presidente de la República. La efervescencia eleccionaria de los años cuarenta llevó a un grupo de diputados a oponerse a la presidencia de Ricardo Adolfo de la Guardia, en vista de su negativa a convocar a una Asamblea Nacional Constituyente o a escoger los Designados al Poder Ejecutivo ( vicepresidentes como se conoce hoy en día).»
Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. jul. 2019 kl. 19:52 (CEST)
- Oversettelser til engelsk
Eksempler Yandex Translate In February 1945, he was appointed president of the Republic. The electoral effervescence of the 1940s led a group of Deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of his refusal to convene a National Constituent Assembly or to choose those appointed to the Executive Branch ( vice-presidents as is known today).
Bing Translate In February 1945, he was appointed President of the Republic. The electration effervescence of the 1940s led a group of deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of his refusal to convene a National Constituent Assembly or to elect the Designated to the Executive Branch ( vice presidents as it is known today).
Google Translate In February 1945, he was named President of the Republic. The electoral effervescence of the 1940s led a group of deputies to oppose the presidency of Ricardo Adolfo de la Guardia, in view of their refusal to call a National Constituent Assembly or to elect the Appointees to the Executive Power (vice-presidents as it is known today). in day).
- Oversettelser til norsk
Eksempler Yandex Translate I februar 1945 ble han utnevnt til president for Republikken. Den electoral livslysten av 1940-tallet og ledet en gruppe av Varamedlemmer til å motsette seg presidentskap av Ricardo Adolfo de la Guardia, i lys av at han nektet å innkalle en nasjonalforsamlingen eller for å velge de som er utnevnt til Executive Branch ( vice-president som er kjent i dag).
Bing Translate I februar 1945 ble han utnevnt til president i republikken. Den electration effervescence av 1940-tallet ledet en gruppe varamedlemmer til å motsette seg formannskapet av Ricardo Adolfo de La Guardia, i lys av hans nektet å innkalle til en nasjonal konstituerende forsamling eller å velge utpekt til Executive Branch ( som det er kjent i dag).
Google Translate I februar 1945 ble han utnevnt til republikkens president. Valvebruken av førtiårene førte til en gruppe varamedlemmer for å motsette seg presidentskapet til Ricardo Adolfo de la Guardia, med tanke på at de nektet å ringe en nasjonal konstituerende forsamling eller å velge utnevnt til styrken (visepresidentene som det er kjent i dag). på dagen).
- Automatiske oversettelser til engelsk er av bedre kvalitet enn tilsvarende norske. — Jeblad 18. jul. 2019 kl. 20:50 (CEST)
- Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 17:31 (CEST)
Scholia rediger
Jeg vil tro det er mange som ikke kjenner til verktøyet Scholia som i praksis er en samling standardiserte spørringer mot Wikidata med fokus på forskning. F.eks. kan man gjøre oppslag på en forsker og få opp mye nyttig informasjon (eksempel: Anne-Lise Børresen-Dale). Vær imidlertid oppmerksom på at verktøyet er prisgitt datakvaliteten i Wikidata, og vitenskapelige studier der det er benyttet kortnavn på forfatter i stedet for det korrekte Wikidata-elementet for forfatter, vil ikke bli hensyntatt. For norske forskere er imidlertid prosessen med å konvertere fra kortnavn til forfatter kommet ganskelangt (foregår bl.a. vha. Author Disambiguator), og det er da et prinsipielt spørsmål om vi bør lenke til Scholia fra biografiene til forskerne. En teknisk utfordring med dette er at URL'en er knyttet til elementnummeret (f.eks. https://tools.wmflabs.org/scholia/author/Q11958220), og jeg vet ikke om det er mulig å få til en mal der denne hentes automatisk slik at man f.eks. kun trenger å skrive {{scholia}} for å få med lenke. ---- cavernia -- (diskusjon) 18. jul. 2019 kl. 22:36 (CEST)
- Dette ser spennende ut, og det bør definitivt være mulig å lage en slik mal/modul om vi ønsker det. Haros (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 18:21 (CEST)
- Veldig spennende, en slik mal mener jeg vi bør ha. Mvh Pmt (diskusjon) 19. jul. 2019 kl. 18:35 (CEST)
- Jeg har laget en liten test på det. Legg for å teste inn {{Bruker:Haros/Scholia|id=Q11958220}} for å få
Anne-Lise Børresen-Dale i scholia her, eller {{Bruker:Haros/Scholia}} for å få
som er den lokale artikkelen. Id er med tanke på at dette potensielt kan ha som interesse i lister med flere personer, også uten at det nødvendigvis finnes artikken på no-wiki. Det må selvfølgelig pakkes litt bedre inn, det er fx. ikke sikkert at id er riktig parameternavn. (Forstår ikke hvorfor formateringen blir rar her.) Haros (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 01:05 (CEST)
- Ble sittende med noe annet, men har lagt inn en mal {{scholia author}} i Anne-Lise Børresen-Dale#Eksterne lenker. Dette er en mal som bruker Modul:Wikibase signature. Det er ikke nødvendig å bruke denne løsningen. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 02:33 (CEST)
Feil i infoboks rediger
Hei, på Catch-22 så er det en Lua-feilmelding i infoboksen, "Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).». Infoboksen som er i bruk har ikke vært endret siden april, så formodentlig er det noe lengre ned i treet som har problemer. Er det noen som vet de har vært inne og fiklet på noe som kan være relatert eller klarer å grave seg fram til kilden til feilmeldingen? TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:13 (CEST)
- @Jeblad: kanskje det er relatert til endringene du har gjort i Modul:Wikibase signature? TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:15 (CEST)
- Rettet. Det var et ekstra (og unødvendig) malkall som ikke ble riktig etter noen endringer jeg gjorde. Det var et forsøk på å hente tittel (P1476) (?), men kallet gjorde at norsk etikett ble hentet. Fordi P1476 ble lenka så ble det feil. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 16:50 (CEST)
Ordlyd i Aserbajdsjans grunnlov. rediger
Artikkel 103:
«The First Vice-President and Vice-Presidents of the Republic of Azerbaijan are appointed and dismissed by the President of the Republic of Azerbaijan.
Artikkel 105:
«II. If the First Vice-President of the Republic of Azerbaijan serving as Acting President of the Republic of Azerbaijan resigns or becomes entirely incapable of exercising his powers during the said term due to poor health, the Vice-President of the Republic of Azerbaijan receives the status of First Vice-President in a sequence prescribed by the President of the Republic of Azerbaijan and shall carry out the powers of the President.»
Når en skal sitere ordlyden i en grunnlov, må man være veldig presis. Legg merke til at i Artikkel 103 står det at Aserbajdsjan har flere visepresidenter. I artikkel 105 refereres det kun til én visepresident, men «in a sequence prescribed by the President» tyder jo på at et dreier seg om flere visepresidenter. «Sequence» betyr jo rekkefølge. Hvis jeg har forstått det rett, er det presidenten som fastsetter den interne rekkefølgen mellom visepresidentene. Burde jeg ikke referere til visepresidenter i flertall? Ja, at statusen som Første-visepresident overføres til visepresidentene i en rekkefølge som er fastsatt av presidenten.
Og så var det dette. To forskjellige engelske ord (application, presentation) som beskriver det samme, men hva? «Immunity of the Vice-President of the Republic of Azerbaijan might be stopped only by the President of the Azerbaijan Republic, based on application of Prosecutor-General of the Republic of Azerbaijan.» Engelskspråklig Wikipedia: «Immunity of the Vice-President of the Republic of Azerbaijan may be terminated only by the President of the Republic of Azerbaijan upon the presentation of the Prosecutor General of Azerbaijan». Er det «redegjørelse» eller «henstilling»?
Takk for innspill! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 15:13 (CEST)
- Lenke til pdf av grunnloven [[21]]. Den ligger på preseident.az og ser ut som en offisiell oversettelse. Jeg hadde lagt inn sitat av den engelske teksten i en eventuell referanse.
- - Art 103 - det står at Azerbaijan kan ha flere visepresidenter, men ikke noe om at de må eller evt, hvor mange.
- - Noe sånt: «Artikkel 103. I. Den første visepresidenten og visepresidentene i Azerbaijan blir utnevnt og avsatt av presidenten i Republikken Azerbaijan. II. En statsborger i ...»
- - «.. in a sequence prescribed by ...» hadde jeg omskrevet til «Order of succession» (betydning 2a i OED) og oversatt til noe slikt som «Artikkel 105. ... II. Hvis den første visepresidenten i Republikken Azerbaijan fungerer som utøvende president i Azerbaijan går av eller blir ute av stand til å fylle vervet i utnevnelsesperioden på grunn av dårlig helse vil visepresidenten av Republikken Azerbaijan få status som første visepresident i henhold til den rekkefølge Presidenten av Azerbaijan har bestemt og ha samme fullmakter som presidenten.»
- - Dette kan kanskje forkortes til noe sånt som "Hvis den første visepresidenten fungerer som president og går av eller blir ute av stand til å fylle vervet som president vil den visepresidenten som er utpekt av presidenten som stedfortreder gå inn i rollen som president og ha samme fullmakter som presidenten".
- - «Article 106. ... IV. Immunity of the Vice-President of the Republic of Azerbaijan might be stopped only by the President of the Azerbaijan Republic, based on application of Prosecutor-General of the Republic of Azerbaijan.» her har de omskrevet application med presentation på engelsk WP. Her hadde jeg brukt begjæring på norsk. Har konsultert ISBN 9788257321048. «Visepresidentens immunitet kan bare trekkes tilbake av Azerbaijans president etter begjæring fra ...» Prosecutor-General er "klinete". I Norge har vi antagelig ikke samme oppdeling som andre land, se Riksadvokat. Regjeringsadvokaten holder ikke på med "prosecution" (straffesak) det er det riksadvokaten som gjør, men w:en:Prosecutor General er omdirigert til Attorney general som altså er stillingstittelen Regjeringsadvokaten bruker om seg selv [[22]]. Både Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten er direkte underordnet regjeringen og kan vel sies å være sideordnet, dvs holder på med forskjellige ting. Hva Prosecutor-General skal oversettes til kan komme litt an på hva ansvarsområdet er, strafferett eller om det er sivile saker. Kan jo også være begge deler. Siden Art 106 III bruker en formulering som «... has been caught red-handed.» er det en indikasjon på at vi befinner seg innenfor strafferetten og at det dreier seg om en riksadvokat. Jeg hadde nok forsøkt å finne litt ut om hva prosecutor-general i Azerbaijan holder på med og om hn kaller seg selv attorney general evt om det finnes en attorney general i tillegg i Azerbaijan.
- - Usikker på hvor mye hjelp dette var. Ellers kan jeg bidra med litt uavhengig referanse ISBN 978-1-349-68398-7 Kapitlet om Azerbajian ss 168-173 sitat fra side 170: «Furthermore, in Sept. 2016 voters in a referendum approved a series of constitutional amendments including an extension of the presidential term from five to seven years and the creation of the post of first vice-president (a position subsequently awarded to his wife, Mehriban, in Feb. 2017).» Jeg tror ikke jeg fant en eneste uavhengig referanse som virket i den engelske artikkelen og en kan jo være kjekt å ha. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 21. jul. 2019 kl. 20:26 (CEST)
Hei Dyveldi! Dette var til stor hjelp. Takk for kilden! Den er lagt til. Jeg brukte begrepet «suksesjonsrekkefølge fastsatt av presidenten» og skrev også at visepresidenten får samme fullmakt som presidenten. Her litt om hva Prosecutor-General i Aserbajdsjan gjør: [23] Og ifølge denne artikkelen Zakir Garalov har Prosecutor-General samme funksjon som Attorney-General. [Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 15:27 (CEST)
- Flott ord «suksesjonsrekkefølge», det fungerer bra. Jeg har lenge tenkt at noen burde gjøre noe med attorney general. Det er litt for mange forskjellige stillinger (world wide) som bruker tittelen når jeg ser på engelsk WP og her tror jeg det er noe å ta tak i i alle fall på norsk. Vår riksadvokat kaller seg «The Director of Public Prosecutions» [[24]] og er den høyere påtalemyndighet, dvs holder på med straffesak. Jeg tror jeg hadde beholdt den egelske tittelen «Prosecutor-General» siden det er det de kaller det i sin egen oversettelse. Skal det lenkes til noe så bør det vel lenkes til en artikkel om embedet som forklarer hva stillingen har ansvar for. Det meste stillingen holder på med ser ut til å være strafferett, men det står også noe om «bring actions in court (apply), participate as a plaintiff in cases of civil and economic disputes;»[[25]]. Dette er jeg noe usikker på hvor langt det rekker, dvs om det dekker det vår regjeringsadvokat gjør. Pinger Bruker:Trygve W Nodeland som kanskje vet mer om attorney general sånn generelt. Han kan jo også si noe om "oversettelse"/omskriving av disse artiklene i grunnloven deres. Jeg tror ikke jeg har så mye mer å bidra med ut over en svært så laaaaangsiktig plan om en gang å få gjort noe med attorney general.--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jul. 2019 kl. 20:42 (CEST)
- Takk for tilliten, men dette er ikke likt fra land til land. Den norske Riksadvokaten har en meget vid stillingsbeskrivelse og har selvstendig påtalemyndighet, på høyeste nivå. Riksadvokaten er høringsinstans og mye rart, prosedere gjør han bare sjelden. Da jeg skulle skrive om Brigitte Bierlein, fant jeg at hun var «Generalanwältin» ved Oberster Gerichtshof i Wien, og det likner jo, med hensyn til ordlyden. Jeg tror imidlertid at hun dermed «kun» var førstestatsadvokat ved Østerriksk Høyesterett, og således ikke hadde den ledende posisjon i påtalemyndigheten som vår egen Riksadvokat har. Jeg skrev at Brigitte var «ledende statsadvokat», og det er ihvertfall ikke å ta for hardt i. Statsadvokat er noe alle forstår og vet hva er. Man må finne en god kilde, det er det beste jeg kan anbefale. For Aserbadjan kan jo det bli et problem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 20:56 (CEST)
- Takk, men statsadvokat hadde jeg styrt unna siden alle de norske statsadvokatene er underordnet Riksadvokatembetet og de holder bare på med strafferett. Det ligger i alle fall an på sikt til å få gjort noe med noen norske artikler her, men det er ikke gjort over natta siden rettssystemene er bygget opp så forskjellig. Det tilhørende embetsverket skaper ytterligere "rot". Jeg tror i utgangspunktet at det er best å bruke den engelske tittelen og lage en note som forklarer den på norsk. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jul. 2019 kl. 21:12 (CEST)
- Takk for tilliten, men dette er ikke likt fra land til land. Den norske Riksadvokaten har en meget vid stillingsbeskrivelse og har selvstendig påtalemyndighet, på høyeste nivå. Riksadvokaten er høringsinstans og mye rart, prosedere gjør han bare sjelden. Da jeg skulle skrive om Brigitte Bierlein, fant jeg at hun var «Generalanwältin» ved Oberster Gerichtshof i Wien, og det likner jo, med hensyn til ordlyden. Jeg tror imidlertid at hun dermed «kun» var førstestatsadvokat ved Østerriksk Høyesterett, og således ikke hadde den ledende posisjon i påtalemyndigheten som vår egen Riksadvokat har. Jeg skrev at Brigitte var «ledende statsadvokat», og det er ihvertfall ikke å ta for hardt i. Statsadvokat er noe alle forstår og vet hva er. Man må finne en god kilde, det er det beste jeg kan anbefale. For Aserbadjan kan jo det bli et problem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 20:56 (CEST)
- Jeg tror at den azerbaidsjanske tittelen på embetet «Azərbaycan Respublikası Baş Prokurorluğu» kanskje er en oversettelse av «generalprokurator». Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 22:49 (CEST)
LUA-feil i Infoboks bok rediger
Kan en malsnekker kikke på Opp og ut. Rød LUA-feilmelding...Kimsaka (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 15:17 (CEST)
- Se to tråder over. TommyG 20. jul. 2019 kl. 15:18 (CEST)
- Rettet. Det var et ekstra (og unødvendig) malkall som ikke ble riktig etter noen endringer jeg gjorde. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 16:49 (CEST)
- Flott! Takk! Den var rask! Kimsaka (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 16:54 (CEST)
- Rettet. Det var et ekstra (og unødvendig) malkall som ikke ble riktig etter noen endringer jeg gjorde. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 16:49 (CEST)
Endringer i modulen «Wikibase signature» rediger
Har gjort noen endringer i Module:Wikibase signature. På utsiden betyr endringen at {{etikett}}, {{beskrivelse}}, og {{lenke}} er forenklet, men samtidig mer fleksible. Viktigste endring er at parameteren som identifiserer elementet kan være tittelen på en side. Du kan også be om å få teksten på et annet språk
Du kan nå bruke etikett og beskrivelse sammen for å få det etterfølgende
{{etikett|Q20}} – {{beskrivelse|Q20}}gir «Norge – land i Nord-Europa»{{etikett|Norge}} – {{beskrivelse|Norge}}gir «Norge – land i Nord-Europa»{{etikett|w:se:Norga}} – {{beskrivelse|w:se:Norga}}gir «Norge – land i Nord-Europa»{{etikett|w:se:Norga|se}} – {{beskrivelse|w:se:Norga|se}}gir «Norga – gonagasriika Davvi-Eurohpás»
Tilsvarende for lenking gir etiketten i parentes hvis den er forskjellig fra tittelen og den finnes for språket
{{lenke|Q20}}gir «Q20 (Norge)»{{lenke|Norge}}gir «Norge»{{lenke|w:se:Norga}}gir «Norga (Norge)»{{lenke|w:se:Norga|se}}gir «Norga»
Det er også mulig å bruke mer spesielle identifikatorer slik som P31 (forekomst av), og senere {{lenke|L7}} (d:Lexeme:L7) og {{lenke|M62798946}} (oldid, api). Bokstavsuppa er etter hvert blitt til F, L, M, P, Q, og S.
Hvis den eksterne oppføringen mangler, slik som for {{lenke|w:se:Iisavárri}} så vil lenka Iisavárri bli rød. Brukes det en lenke til en side som finnes, slik som for {{lenke|Isfjellet}} så vil lenka Isfjellet bli blå. Iisavárri er samisk navn på Isfjellet. Det er et litt større eksempel på Samiske geografiske navn i Kåfjord. — Jeblad 21. jul. 2019 kl. 14:05 (CEST)
Wojskowej Rady Ocalenia Narodowego rediger
Hei!
«Wojskowej Rady Ocalenia Narodowego». Direkte oversatt blir det «Militærrådet for nasjonal redning», og den betegnelsen figurerer i en del norske aviser. Jeg forbereder en mindre artikkel om dette rådet, for militærjuntaer i Sentral-Europa hører med til sjeldenhetene.
Jeg har støtt på en del polske ord og egennavn, som jeg strir litt med. Jeg har forsøkt både Google og Bing Translate, men spør nå om hjelp fra folk på Wikipedia.
«Dowódca Wojsk Lotniczych» betyr kommandant i Luftforsvaret. Den er grei. «Dowódca Wojsk Obrony Powietrznej Kraju» blir på engelsk oversatt til «Commander of the Air Defense Forces of the Country».
Dette kan man lese i engelskspråklig Wikipedia: «In 1954, the Polish Air Force was merged with the Air Defence Force, creating the Air and Country Air Defence Forces (Wojska Lotnicze i Obrony Przeciwlotniczej Obszaru Kraju – WLiOPL OK), a military organisation composed of both flying and anti-aircraft units. In 1962, the WLiOPL OK were separated back again into their two original component bodies: the Air Force (Wojska Lotnicze) and the Country Air Defence Force (Wojska Obrony Powietrznej Kraju).»
Hva er forskjellen på Air Force og Country Air Defence Force? Hvilke betegnelser bruker man på norsk for å skille mellom disse to?
«Główny Inspektor Szkolenia WP» betyr «Sjefsinspektør for opplæring i det polske forsvaret». Jeg vet ikke om det er den korrekte betegnelsen på denne stillingen eller hvilken tittel tilsvarende person i Norge bærer.
«Główny Zarząd Polityczny Wojska Polskiego». Jeg vet egentlig ikke om dette bør oversettes, det var den polske hærens politiske styre.
«Minister administracji, gospodarki terenowej i ochrony środowiska». Hva kan man oversette «gospodarki terehowej» til? Oversettelsene på nettet gir ulike resultater.
Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 18:29 (CEST)
- Har vel en mistanke om at Wojska Obrony Powietrznej Kraju er det vi kaller luftvern, og Wojska Lotnicze er flyvåpen. Hør med Ulf Larsen. — Jeblad 22. jul. 2019 kl. 19:03 (CEST)
- Takk skal du ha!!!!! Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 19:33 (CEST)
- «Minister administracji, gospodarki terenowej i ochrony środowiska» gir noe ala «Statsråd i fornyings-, arealforvaltning og miljøvern». Litt merkelig blanding, tror noe er feil. — Jeblad 22. jul. 2019 kl. 20:40 (CEST)
- Ja, helt sikkert. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 22. jul. 2019 kl. 22:50 (CEST)
{{kolonner}} er en kjekk mal, men hadde vært enda bedre om det var mulig å bruke {{nowrap}} eller lignende på listeelementene. Har noen forslag til hvordan hindre linjeskift og heller øke kolonnebredden? --Pirker (diskusjon) 20. jul. 2019 kl. 13:08 (CEST)
Det er uenighet blant de som lager nettlesere om hvordan dette skal implementeres. Se blant annet Quirksmode: breaks. (break-before, break-after, break-inside)- Du spør om word wrap i kolonner, det er litt annerledes. Det er mulig å lage en tilsvarende mal som bruker kolonnebredde, men det utløser en del andre problemer. Kolonnene vil for eksempel bli like brede som det bredeste elementet. — Jeblad 20. jul. 2019 kl. 21:24 (CEST)
- En løsning med kolonner som er like brede som det bredeste elementet er bedre enn slik det er nå. Så det vil jeg gjerne ha. --Pirker (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 00:03 (CEST)
Eksempel rediger
- kolonnetekst1 som er ganske lang
- kolonnetekst2
- kolonnetekst3 denne er litt lang den også
- kolonnetekst4
- kolonnetekst5
- kolonnetekst6
- kolonnetekst7
- kolonnetekst8
- kolonnetekst9
- kolonnetekst10
- kolonnetekst11
- kolonnetekst12
- kolonnetekst13
- kolonnetekst14
- kolonnetekst15
- kolonnetekst16
- kolonnetekst17 denne er litt lang den også
- kolonnetekst18
- kolonnetekst19
- kolonnetekst20
Hvor mange detaljer kan en artikkel "tåle"? + "Kvalitetshevingsmalen" rediger
To ganger på rappen har jeg nå kommet over svært detaljerte artikler - den første gangen "løste" jeg problemet ved å etterspørre utbedring på artikkelens diskusjonsside + ved å sette på en mal på toppen av siden. (Jeg hentet først opp en mal som heter "Kvalitetsheving", men den ga et helt annet resultat enn jeg ønsket, derfor tydde jeg til Trenger wikifisering". I parentes bemerket vil jeg gjerne be om at noen malsnekkere tar en titt på det som er programmert inn som en mal med benevnelsen "Kvalitetsheving": er dette en forventet "leveranse" her, synes dere?) Detaljnivå og behovet for detaljer kan selvsagt diskuteres oppad stolper og nedad vegger, men da jeg kom over kveldens "detalj-tilfelle" nr. 2, følte jeg for å få synpunkter fra andre bidragsytere. Kort fortalt: tilfelle 1 var Ann-Margret-turnéer, der jeg ikke synes det bør listes opp hver bidige forestilling som hun har opptrådt med dag for dag, måned for måned, spillested for spillested - gjennom flere år. Tilfelle 2 i kveld er artikkelen Perisur: jeg har god lyst til å slette alle butikkene og restaurantene i det kjøpesenteret, og bare la det stå igjen en kort tekst som bevitner kjøpesenterets eksistens. Jeg tar aldri lett på å fjerne store deler av andres bidrag, så før jeg eventuelt skrider til verket i Perisur: hva synes andre om hvor grensen går? Annelingua (diskusjon) 23. jul. 2019 kl. 21:27 (CEST)
- @Annelingua: det er lett å svare konkret på de to eksemplene du nevner:
- I artikkelen Perisur er det en feilvurdering å ha med alle butikkene. Dette er stoff vi har fjernet fra andre, lignende artikler. Dels fordi det er et urimelig detaljnivå, og dels fordi det skaper et vedlikeholdsbehov som vi ikke klarer å innfri.
- Artikkelen Ann-Margret-turnéer er en del av et soloprosjekt fra Alearn (diskusjon · bidrag), hvor han introduserer et urimelig detaljnivå og sine egne regler for artikkelstruktur og artikkeloppsett i artikkelsuiter om flere kvinnelige sangere/artister. Min vurdering er at dette må beskjæres vesentlig, og at slike dato-for-dato-logger i beste fall hører hjemme på private fan-sider. De har ingen plass i et allmenn-leksikon. (I dette tilfellet er det åpenbart også noen saklige feilvurderinger involvert. Én enkeltopptreden i et år kan vanskelig beskrives som en «turné».)
- En aktuell mal som du kan bruke i slike tilfeller er {{Forbedringspotensial}}, hvor du kan legge inn råd/ønsker etter |.
- På et generelt grunnlag er det også lov til å hjertesukke om svært detaljerte artikler. I tillegg til problemet med de artiklene vi mangler eller som foreløpig er for korte, er vi dessverre også i ferd med å få litt for mange artikler som er litt for lange. Det kan være mange grunner til dét, men jeg tror at hovedforklaringen er bidragsytere som er litt for glade i emnet de skriver om, og litt for lojale mot ordrike kilder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 01:24 (CEST)
- Tusen takk for svar, M O Haugen, det er nøyaktig de samme vurderingene jeg gjorde, men jeg var ikke klar over at disse to enkelttilfellene kunne settes inn i en større sammenheng slik du gjør over. Da forstår jeg også at tilsvarende tilfeller har blitt behandlet tidligere, og har en presedens å støtte meg til når jeg dermed går tilbake for å luke. Mvh Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 12:09 (CEST)
- Ja - og takk også for tips om egnet mal - den skal jeg nok bruke (har sett den brukt, men husket den ikke). :) Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 12:12 (CEST)
Makt, myndighet eller beføyelser. rediger
Jeg skriver en del artikler om visepresidenter nå for tiden, og i grunnlovene dukker ofte ordet «power» opp. Det betyr jo direkte oversatt «makt». Jeg føler at det ordet har en litt odiøs klang, ettersom makt ofte fører til maktmisbruk og tvang. Jeg oversetter vanligvis "power" med "myndighet". The "power of the President" blir da til "Presidentens myndighet" Vi har jo det eldre begrepet «beføyelser». Noen som har en del tanker rundt dette? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 03:19 (CEST)
- Jeg tror du gjør helt rett her. Det engelske power dekker ikke helt det norske «makt». I Norge innebærer maktbegrepet også fysisk makt, f.eks. har politiet rett til å benytte makt i visse situasjoner. Det engelsk power kan ikke benyttes på denne måten; her er det riktige begrepet force. Jeg mener også at «myndighet» er den beste oversettelsen. Asav (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 09:43 (CEST)
- Enig med Asav. «Myndighet» eller «fullmakt» er gode ord, litt avhengig av situasjonen. «Beføyelse» er sikkert et ord juristene kjenner, men er lite brukt i dagligtalen. Juristene bruker også «kompetanse», men det er litt vanskelig fordi dette i dagligtalen betyr kvalifikasjon eller å være kyndig. https://jusleksikon.no/wiki/Rettslig_kompetanse --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2019 kl. 13:25 (CEST)
- Jeg hadde nok foretrukket presidentens fullmakter. Her brukes nok også vanligvis flertallsformen powers. Myndighetsområde kan også noen ganger være aktuelt, men fullmakter er mer presist det det dreier seg om. Kompetanse vil nok noen ganger kunne brukes, men det vil nok som Erik sier ikke bli forstått. Tror heller ikke beføyelse vil bli forstått. For å få det noenlunde dekkende må man nesten skrive vedtakskompetanse og jeg tror man sjelden omtaler presidentens fullmakter som vedtakskompetanse. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jul. 2019 kl. 21:10 (CEST)
- Takk alle sammen for nyttige innspill. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 17:52 (CEST)
- Jeg hadde nok foretrukket presidentens fullmakter. Her brukes nok også vanligvis flertallsformen powers. Myndighetsområde kan også noen ganger være aktuelt, men fullmakter er mer presist det det dreier seg om. Kompetanse vil nok noen ganger kunne brukes, men det vil nok som Erik sier ikke bli forstått. Tror heller ikke beføyelse vil bli forstått. For å få det noenlunde dekkende må man nesten skrive vedtakskompetanse og jeg tror man sjelden omtaler presidentens fullmakter som vedtakskompetanse. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jul. 2019 kl. 21:10 (CEST)
- Enig med Asav. «Myndighet» eller «fullmakt» er gode ord, litt avhengig av situasjonen. «Beføyelse» er sikkert et ord juristene kjenner, men er lite brukt i dagligtalen. Juristene bruker også «kompetanse», men det er litt vanskelig fordi dette i dagligtalen betyr kvalifikasjon eller å være kyndig. https://jusleksikon.no/wiki/Rettslig_kompetanse --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2019 kl. 13:25 (CEST)
Tvilsom relevans rediger
Kategori:Artikler av tvilsom relevans inneholder nå 201 artikler. Mange har vært tagget i lang tid uten at noe skjer. Jeg slettenominerer av og til når jeg finner klare kandidater i kategorien. Ellers er det sikkert noen artikler som kan oppgraderes slik at relevans blir tydelig. Her er mye å ta tak for den som kjeder seg i ferien. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jul. 2019 kl. 15:40 (CEST)
- Redigeringskrasj: Vil henge meg på med en oppfordring til folk om ikke bare å klistre inn {{kildeløs}}, og kalle det "kvalitetsheving" når det i virkeligheten er beregnet på å dytte jobben over på andre. Gjør en innsats for å legge inn kilder der det trengs. Mvh Noorse 23. jul. 2019 kl. 21:32 (CEST)
--Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2019 kl. 18:01 (CEST)
- Noorse vi gjør alle vår del, men det er irriterende om det er slik at det bare er å gå i den engelske artikkelen kopiere over noen inline-referanser så er det på plass. Selv mener jeg at man må sette på {{tr}} på spesifikke påstander som skal ha tagge artikler med dette merket. Dog jeg har ikke lyst å fortelle andre hvordan de skal jobbe. Merking av artikler med mangler er et gode, men man bør prøve å være så konstruktiv som mulig. Selv har jeg sikkert håndtert mange titalls henvendelser rundt tagging av artikler der forfaterne ikke forstår hva som faktisk må gjøres for å få fjernet disse generelle merkene. P.t. er det 47 373 artikler i den skjulte automatisk genererte kategorien Kategori:Artikler_uten_kilder. Nsaa (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 08:23 (CEST)
Tips til turglade wiki-fotografer rediger
Jeg har en serie med lister over verneområder i fylker. De inneholder blant annet bilder der det finnes bilder på Wikidata. Det kan selvsagt være at det finnes bilder som ikke er lagt inn hos Wikidata, men svært mange av våre verneområder mangler bilder. Så om du har tenkt å benytte en dag til å ta en tur kan det jo være en ide å sjekke om det ikke finnes en mulighet til å få lagt til bilder i samme slengen. Bare et tips. Nå er ikke listene på noen måte komplette, men allikevel. Haros (diskusjon) 23. jul. 2019 kl. 23:33 (CEST)
- Takker for tipset. Siden disse områdene er noe som gjerne passer bra å fotografere fra luften så tenkte bare å komme med en liten påminnelse til ev. fotografer om at det i naturreservat/verneområder som oftest er eksplisitt forbud mot å fly drone/modellfly over området. Vær mao forsiktig med hva man bruker drone til om man har tilgang til det. TommyG 24. jul. 2019 kl. 14:34 (CEST)
- Vakkert. Bot-generert fra wikidata? Sliter litt med søk på naturbase men gitt at id'en ligger i listene dine kunne de ha vært gjort klikkbare. Feks Langodden naturreservat med naturbase id VV00001188 klikkbar til VV00001188 Faktaarket har lenke til vernekartet, dette bildet\kartet kan hentes og brukes som en del av norsk loverk. Public domain. (se f.eks denne) her også lenke til verneforskriften. Den er fryktelig generell. Lenke til forarbeidene til forskriften ville ha sagt noe om fossile spor etter mark i mudder.
- Hvor mye av dette som etterhvert blir samlet og tilgjengelig via naturbase.no har jeg ingen aning om. Eller blir listene dine bedre av å hente inn og fore wikidata med den type data? --Andrez1 (diskusjon) 24. jul. 2019 kl. 22:15 (CEST)
- Langodden er en av de artiklene som hvis den skrives; legges inn i det Wikidata-elementet som står her og får infoboks, så vil den få et kart som viser hva som er området.
- Ja, det å legge inn informasjon i Wikidata vil kunne vises i disse tabellene.
- Lenke til faktaarkene kommer automatisk med i artiklene hvis det finnes {{Autoritetsdata}} i artikkelen. Skal ligge helt nederst. Lenken finnes også på Wikidata. Det fantes et enkelt søk etter disse på Miljødirektorates sider. Det er borte, men de skriver at det skal komme en ny versjon av det våren 2019. Tydeligvis forsinket. Haros (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 00:32 (CEST)
- Gitt at det er noen kvaliteter som er vernet så er bilder som dokumenterer de kvalitetene viktige. Om det skal skrives artikler eller fotograferes, det å ha først skummet Generelt avsnittet på naturbases faktaark; tror jeg kan spisse fokuset og blikket til å bli mer enn synsing og knipsing og føling i fjæra. Om lista de var klikkbar og ledet til informasjon om hva som var av verdi; så tror jeg bilder fra stedene ville ha blitt bedre. Noen ganger er det oppslag på stedene som er vernet, de gir også noen hint om hva som er av verdi og viktig å få fotografert.
- Jeg har bilder fra fire-fem-seks av hedmarks-lokalitetene, alt er ikke like relevant, noen ganger var det bare en fin dag ute på tur. --Andrez1 (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 22:04 (CEST)
Alternativ-forslag for WP-tur-fotografer rediger
Om du er blant alle de potensielt turgåenede fotograferende som egentlig aldri helt kommer i gang, og ikke helt finner mål og mening med turer har jeg følgende tips. Start hvorsomhelst. Bruk «I nærheten»-menyvalget i WP (I hovedmenyen i mobilvisning) på mobiltelefonen. Gå til det nærmeste stedet som du ser mangler bilde på WP. (Både avstand og manglende bilde framgår klart). Ta bilde. Sjekk deretter «I nærheten». Gå til det nærmeste stedet som du ser mangler bilde osvosvosv. Du får sett mye notabelt og interessant på turen, du aner ikke hvor du kommer og hva du vil oppleve. Om du ender på en fin rasteplass, en uteservering eller andre hyggelige plasser er det lov å ta en (velfortjent) pause underveis. God tur! Kimsaka (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 12:08 (CEST)
- Godt forslag. Haros (diskusjon) 25. jul. 2019 kl. 12:37 (CEST)
Nytt underprosjekt: Hålogalandsvegen rediger
I samarbeid med Várdobáiki samisk senter starter vi nå et nytt underprosjekt for å forbedre artikler om Hålogalandsvegen og samiske stedsnavn og kulturminner i nærheten av denne. Prosjektsida er nettopp starta og fortsatt veldig ufullstendig, men hvis noen har lyst til å henge seg med allerede så er de hjertelig velkomne! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 27. jul. 2019 kl. 18:06 (CEST)
Norsk Wikivoyage rediger
Det er postet et forslag om å flytte norsk Wikivoyage ut av Incubator og gjøre det til et eget nettsted. Diskusjon på m:Requests for new languages/Wikivoyage Norwegian. — Jeblad 30. jul. 2019 kl. 13:50 (CEST)
Lenker til pekersider rediger
Er det noen som kan få til en oppdatering av Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til? Det beste ville være om den ble oppdatert regelmessig. --Avilena (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 10:25 (CEST)