Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/august

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

TV2-artikkel om Wikipedia rediger

Interessant artikkel på TV 2 om noen norske wikipedianere. // Mvh Torfilm (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Coolt. --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 20:27 (CEST)

Ja synes det jeg også, så jeg delte den på Facebook jeg... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 20:36 (CEST)

Å hjelpe meg den er på forsiden...--Telaneo (Diskusjonsside) 31. jul. 2016 kl. 20:48 (CEST)

Bra! med vennlig hilsen (340 delinger på facebook etter 1 time 40 minutter.) --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Jepp. «Noen» har blitt kjendis... --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 21:06 (CEST)

To venneforespørsler og tre meldinger på fjesboken, pluss kommentarfeltet, tror jeg skal ordne meg noe popkorn jeg

--Telaneo (Diskusjonsside) 31. jul. 2016 kl. 21:09 (CEST)

Kjempebra artikkel! Bjoertvedt (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 21:29 (CEST)

- gratulerer, veldig god artikkel og fin presentasjon av wikipedianerne. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 31. jul. 2016 kl. 22:02 (CEST)

Det slår meg hver gang jeg blir intervjuet: Man snakker med en journalist i én time, og journalisten trekker så ut tre minutter av samtalen og lager en nyhetsartikkel. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom hva du selv synes var viktig i det du sa og hva som faktisk kommer på trykk. I dette tilfellet ble det jo i all hovedsak til en gladartikkel, og det var jo hyggelig, men jeg stusser kanskje litt på at journalisten ikke tok med noe av det Gustavo sa – han sa minst like mye interessant som meg.

Det plager meg forresten litt at Artikkelkonkurransen 2010 var plassert i 2007, men tror det var meg selv som feilinformerte journalisten akkurat der.

Morsomt å se presentasjonene av Trym og Kjersti, lurer på om de har samme intervju-opplevelse som meg?

P.S.: Jeg er ikke på Facebook og vet ikke helt hvordan ting fungerer der, men er virkelig debattnivået alltid så lavt som i facebook-posten linket til over her? Mvh. Kjetil_r 1. aug. 2016 kl. 00:49 (CEST)

Vel, nå var det vel et 20-minutters til 30-minutters intervju med meg over telefon. Mye prat, og artikkelen fikk med seg det viktigste syns jeg, men det er definitivt skikkelig komprimert (forståelig nok). Jeg nevnte noen av de mer kjipe sidene med Wikipedia (endeløse diskusjoner, krangel, redigeringskriger, uff og uff), men det gikk mer i hva jeg skrev om, og hva andre hadde å si om det, med noen eksempler her og der. Artikkelen virker ikke så veldig skjev i forhold til hvordan jeg tok opp ting.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. aug. 2016 kl. 03:00 (CEST)

En veldig bra artikkel. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 07:33 (CEST)

Ja, journalister lager oppslag med vinklinger, de lager ikke leksikon eller lærebok. Veldig forskjellige sjangre. Men artikkelen fikk likevel frem noe viktig: Det er sympatiske og skikkelig folk bak brukernavnene og de (dere!) bruker tid og energi på å sikre max kvalitet. --Mvh Erik d.y. 1. aug. 2016 kl. 11:29 (CEST)

Hei, Kjetil_r. Ettersom du lurer på om vi har samme intervju-opplevelse som deg: Som Telaneo snakket jeg med journalisten pr. telefon i ca. en halvtime. Jeg følte at hun trykket på Wikipediaknappen, og jeg satte i gang. Jeg fortalte om når og hvorfor, om at jeg føler det er meningsfylt å bidra (det fikk hun med et par ganger), om at det av og til røyner på når syt & krangel pågår som verst på diskusjonssider, ting & torg, om å skrive om egen organisasjon; om hjelpsomme medwikipedanter mm. Hun tastet og skrev, og sendte meg – fluksens – intervjuet til sitatsjekk. Alltid lurt å be om det! Jeg fikk rettet "tatutersau" til "tautersau", men ikke at det var øya Tautra herr Lerche eide. Det står visst fortsatt at han eide tauter. Jaja. Uansett: Jeg synes hun fikk til et greit minisammendrag av min lange utlegning. Det var viktig for meg å få med at det er meningsfylt å bidra. Kjersti L. (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 11:37 (CEST)

Copyvio og slikt rediger

Plasserer teksten her og lar den være generell, så kan folk tolke den som de øsnker.

Det kommer av og til påstander om opphavsrettsbrudd. Hvis noe skal være et opphavsrettsbrudd så må det over lengre tekstpassasjer (ofte omtalt som flere perioder) være svært tett på verbatim kopi av en originaltekst, og uten at det henvises til originalen. Når vi har en lenke til originalen så er vi som oftest innenfor sitatretten. Dere vet, den greia som omtales som sitering, og som har blitt til noe helt annet her inne. Fordi det ikke er helt klart hvordan sitering skal foregå, og hva som er tilstrekkelig kreditering, så er det med utgangspunkt i god skikk høyst sannsynlig tilstrekkelig med en lenke til nettstedet som er kilde, det vil si en lenke til offisiell hjemmeside. Hvis vi siterer noe som ikke kommer fra en offisiell hjemmeside så bør vi antakelig være mer nøye, men det er neppe nødvendig å telle linjer på enkeltsider. Bakgrunnen er at vi er et leksikon og god skikk er å angi verket og knapt nok det.

Hvis det er snakk om en reell copyvio så må det oppgis kilde for hvor teksten er kopiert fra, og denne må ha noen form for datostempel. Som oftest brukes arkivtjenester på nettet, finnes teksten på en av disse med eldre tidsstempel en vår tekst så er saken opplagt. Hvis oppgitt side ikke finnes på noen arkivtjeneste så kan dette bety at kilden har byttet domene, eller hva som svært ofte er tilfelle, det er en copyvio som er gått motsatt vei. At noen tror at en tekst er kopiert er ikke tilstrekkelig, det må kunne føres beviser for hva som er eldste tekst.

Et tips er å sjekke om forsiden på det aktuelle domenet er eldre enn eldste side hvor teksten forekommer. Er forsiden eldre så er ikke domeneskifte grunn til at teksten på den eksterne siden har oppstått, den er antakelig nyskrevet og da kopiert fra eldste side.

Hvis det skal være en copyvio så er det ikke tilstrekkelig at teksten er formlik, den skal være helt lik. Norsk lov sier at en har rett til verket i omarbeidet form, men skal en rettighetshaver kunne nå frem i USA så må det nok til litt mer. I praksis må teksten være kliss lik, det er uttrykket som er beskyttet, ikke innholdet.

Kortversjonen er; ikke påstå at noe er en copyvio før du har originalen tilgjengelig – og med datostempel. — Jeblad 31. jul. 2016 kl. 23:40 (CEST)

Hvis noen vil bryne seg på slike problemer, så ta en titt på Politiets utlendingsenhet. — Jeblad 1. aug. 2016 kl. 00:04 (CEST)

Jeg er enig med Jeblad om at påstander om opphavsrettsbrudd må undersøkes nærmere. Jeg har sjølv opplevd at tekst jeg har skrevet her på WP, har blitt brukt på nettstedet til det omtalte temaet, noe som en kort periode førte til at originalen her blei sletta.

På den andre sida er jeg nokså skeptisk til Jeblads juridiske utlegninger her – forutsatt at uttrykket «copyvio» skal tolkes som brudd på opphavsretten. Hans utlegning av sitatretten virker tvilsom. Her skal jeg bare henvise til åndsverkloven, som gir sitatrett uten samtykke bare «i den utstrekning formålet betinger». Gisle Hannemyr tolker dette slik: «Dette innebærer blant annet at man skal aldri benytte et sitat for selv å slippe å skrive om et gitt saksforhold.» (Kilde: http://hannemyr.com/faq/legal_dm06.shtml#sitat.)

Etter mi mening er det dermed heller ikke slik at kildeangivelse («det henvises til originalen») i seg sjølv gjør at et tekstlån ikke blir opphavsrettsbrudd. En gjengivelse av beskytta tekst utover sitatretten krever etter norsk lov alltid samtykke.

Videre mener jeg at Jeblads krav om at gjengivelsen skal være ord for ord («verbatim», «kliss lik») for at det skal være snakk om opphavsrettsbrudd, er ei tvilsom tolkning. Jeg skulle gjerne sett en referanse fra juridisk hold på dette. Tatt til det ytterste vil det jo bety at oversettinger/gjendiktinger kan gjøres fritt. Hilsen GAD (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 09:34 (CEST)

Detaljjussen skal jeg ikke prøve meg på, amatør som jeg er på det feltet (også), men det vesentlige er som Jeblad skriver at det ikke er opphavsrett til selve informasjonen. Såvidt jeg husker var det en bygdebokforfatter i Telemark som hevdet opphavsrett til slektsrelasjoner i bygda fordi det var han som hadde skrevet om dem, det går ikke. Ellers har ikke tradisjonelle (trykte) leksikon fulgt vanlig henvisningsskikk (kredittering), opplysningene er rett og slett oppgitt uten kilde, trolig av plasshensyn. WP har kildekrav fordi innholdet skal verifiserbart. I akademia heter det "give credit where creidt is due", altså særlig for så skille klart mellom forfatterens eget bidrag og det som er hentet fra andre. Ellers støtter jeg Jeblads hovedpoeng: Sjekk datostempel. Andre gjenbruker stoff fra WP en mass (uten å kreditere), og hvem som skrev først er derfor avgjørende. --Mvh Erik d.y. 1. aug. 2016 kl. 11:42 (CEST)

Ellers: Det er ikke opphavsrett til informasjon fra offentlige etater (innenfor visse grenser), herunder lovtekster, plantegninger osv. På Commons har jeg ihht denne regelen lastet opp en del bilder som er tatt rett fra Vegvesenet eller Metrologisk. Veldig fin regel. --Mvh Erik d.y. 1. aug. 2016 kl. 11:47 (CEST)

Opphavsrettsbrud slik det fremkommer i Åndsverksloven er spesiell for de nordiske landene, og er kun gyldig for opplaster i disse landene. Ikke for nettstedet.

Det du kaller tekstlån (sitatretten), forutsetter kildeangivelse, og som jeg skrev ovenfor etter god skikk. Spør gjerne Gisle om hva som er god skikk for sitering i leksikon, kan være interessant å se hva han mener om leksikon og kilder.

Hvis du oversetter eller gjendikter et verk så er omfanget et helt annet enn det du vil klare over noen linjer i en leksikonartikkel. Det er også viktig at det er uttrykket en vil bevare ved oversetting og gjendikting, og at det er beskyttet.

Problemet du står ovenfor er at fakta (innhold om du vil) ikke er beskyttet (med mindre det er et register/katalog/osv), men språket gir føringer som medfører at disse vil presenteres på en bestemt form. Dermed blir tekst formlik som følge av føringer i språket, uavhengig av om en tekst faktisk er kopiert.

Ta en tekst «Henrik Ibsen var født i Skien», denne er en serie fakta. Ta en annen tekst «Henrik Ibsen slet sine første sko i sin barndoms by Skien», som er mest prosa. Begge to er mine tekster, men jeg kan ikke beskytte uttrykket til den første for den består kun av fakta. Faktisk er det slik at også siste setning har så sterke føringer gitt av språket at det er vanskelig å si at den er «min».

Du kan se på språket som puslespillbiter som kun passer sammen på noen vis. Du kan ikke hevde eierskap på bitene i puslespillet, kun når du har satt puslespillet sammen på et unikt vis kan du kreve eierskap. Dette eierskapet er da knyttet til uttrykket du har gitt puslespillet.

For å sjekke om to tekster er like kan det brukes statistisk analyse av ordstillinger, men vær oppmerksom på at det kreves nokså mye tekst pga høy usikkerhet. En god del detektorer for copyvio overestimerer likheten til tekster fordi de ser bort fra føringer i språket, dvs de mangler språkmodell, eller de overestimerer uvanlige ord. Det første er en forenkling hvor de kun ser på forekomst av enkeltord, isteden for mer komplekse ordsammenstillinger. Det siste er et problem i språk som bruker w:agglutination, dvs blant annet norsk. — Jeblad 1. aug. 2016 kl. 11:57 (CEST)

Det er forøvrig på gang noen forsøk med en kommersiell detektor av copyvios om noen er interessert. Se for eksempel siden m:Community Tech/Improve the plagiarism detection bot og verktøyet CopyPatrol. Dette er en løsning som bruker størrelsen på tekstfragmenter og ikke sannsynlighet for å observere disse fragmentene. — Jeblad 1. aug. 2016 kl. 15:55 (CEST)

Ukens konkurranse var ikke opprettet så jeg laget en rediger

Velkommen til å delta i ukens konkurranse. Denne ukens temaer er alle som kan puttes i en eller annen kategori under Kategori:Brasil eller Kategori:Telemark. Det er jo sommer-OL straks i Brasil og i Telemark er det blues-festival på Notodden med utdeling av bluespris, i tillegg så mangler flere ordførere biografier fra Telemarks kommuner. Måtte den flinkeste, beste vinne Med vennlig konkurransehilsen Migrant (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 17:38 (CEST)

«Financial Stability Board» rediger

Jeg hadde tenkt å oversette ovenstående til Rådet for finansiell stabilitet. Det dreier seg om en støtteorganisasjon for G20. Tyskerne (Bundesfinanzministerium) kaller det Finanzstabilitätsrat. Franskmennene kaller det Conseil de stabilité financière. På spansk brukes Foro de Estabilidad Financiera. Det siste er kanskje litt for likt det tidligere Financial Stability Forum. Jeg finner ingen norske navn på organisasjonen hverken hos Norges Bank, Utenriksdepartementet eller Finanstilsynet. SNL har ingen artikkel. Kommentarer? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 20:43 (CEST)

«Rådet for finansiell stabilitet» høres ut som en ganske logisk oversettelse for min del. Enten det eller navnet på originalspråket.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Originalspråket må vel bli tysk det da? Ser at regjeringen, Nupi og Nordea kaller det Rådet for finansiell stabilitet. – Ordensherre (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Blir tysk her ja. Ser ut som at oversettelsen er i bruk, da er det vel bare å bruke den her også.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. aug. 2016 kl. 20:55 (CEST)

Det var vel ikke så verst forslag da, kanskje. Men «originalspråket» blir vel engelsk, tross alt. Hjemmesiden deres og de reviderte reglene fra 2012 er utgitt på engelsk. Så er det imidlertid slik at det er flere enn jeg som strever med å bruke den engelske tittel til morsmålet. For meg er det særlig vanskelig med «board». Men takk for gode - råd. (Generalsekretæren heter Svein Andersen og er norsk). --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 21:09 (CEST)

Svein Andresen bør vi vel ha en artikkel om? – Ordensherre (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 21:16 (CEST)

Andresen var det. Kommer kanskje, den som lever får se.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 21:25 (CEST)

Av søk i Retriever ser det ut tiil at NTBtekst, Dagens Næringsliv, Aftenposten, Klassekampen, Advokaten, Bergens Tidende, Dagen, Dagsavisen, Finansfokus, Fædrelandsvennen, Haugesunds avis, Ringerikes Blad, Romerikes Blad, Sparebankbladet, Vårt land, Dn.no, E24, Finans Norge, Finansdepartementet, Norges Bank, Brønnøysundregistrene, ABC Nyheter, Europalov, NTB Info, Gründer Økonomisk Rapport, Bistandsaktuelt, Dagens Perspektiv, Finananstilsynet, MyNewsdesk, NA24, NRK og Stocklink i perioden 2016-2009 ut til å kalle dette «Financial Stability Board» (FSB). Hvis ingen aviser har oversatt dette og bruker det engelske navnet bør vi ikke oversette. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 1. aug. 2016 kl. 21:59 (CEST)

Enig med Dyveldi her. Dersom det ikke er noen innarbeidet eller autoritativ oversettelse til norsk (feks fra Dept eller Tilsyn), bør heller ikke vi oversette. WP skal ikke introdusere nye begreper/betegnelser. --Mvh Erik d.y. 2. aug. 2016 kl. 09:49 (CEST)

Dette er gammel sedvane. Sånn har det alltid vært. Hvorfor later dere som om det er noe nytt? 193.90.152.210 2. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)

Norsk er et w:agglutinative language og vi lager nye begreper hele tiden. Hvis en mener at slike nye begreper ikke skal brukes så tror jeg en skriver på feil språk!

Er noe et egennavn så skal oppføringen på navnet slik organisasjonen bruker det, og en eventuell oversettelse settes i parentes. Sett opp omdirigering på oversettelsen. Etter at en oversettelse eller forenkling er innført så er det helt greit å bruke den i teksten.

Vi har et tidligere vedtak om oversettelse av egennavn hvis de er på en form som ikke gir mening for lesere flest. Det burde vært avklart om det skal brukes transkribering eller translitterasjon, eller om navnet skal oversettes i disse tilfellene, men jeg tror ikke dette er avklart. — Jeblad 2. aug. 2016 kl. 11:36 (CEST)

Det har aldri vært meninga at Wikipedia skulle gå i spissen for å lage nye navn for ting på norsk. Det har du også sagt før, mange ganger. Wikipedia skal fortelle om ting som fins, ikke dikte sånt. 193.90.152.210 2. aug. 2016 kl. 14:15 (CEST)

Financial Stability Board («Rådet for finansiell stabilitet») er et råd for... Oversettelse i anførselstegn fordi det ikke er en etablert oversettelse. Bruk av «råd» viser tilbake på den norske oversettelsen. — Jeblad 2. aug. 2016 kl. 15:49 (CEST)

Det nærmeste jeg kommer en oversettelse er i artikkelen: «Investorer får klimahjelp» Dagens Næringsliv 05.12.2015 side 28 Forfatter: Kjetil B. Alstadheim. Der står: «Initiativet kommer fra Financial Stability Board (FSB), en institusjon etablert av G20-landene - verdens 20 største økonomier - for å fremme stabilitet i globale finansmarkeder. ». Finner mange artikler som omtaler det som et «finanstilsynsorgan» eller «tilsynsorgan». Artikkelen kan opprettes med offisielt engelsk navn og finner vi senere en oversettelse hos en pålitelig referanse kan vi bruke det. Vi skal ikke forsøke å etablere et norsk navn på egenhånd. Finner vi etterhvert at organet selv har oversatt navnet til norsk kan vi da flytte artikkelen til det de kaller seg selv. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. aug. 2016 kl. 21:46 (CEST)

Jeg innledet diskusjonen med et spørsmål om oversettelse, men det var åpenbart etter for dårlige undersøkelser. Etter de kommentarer som senere fulgte, er det blitt klart at navnet allerede var oversatt, nemlig til Rådet for finansiell stabilitet. Jeg viser til lenken til det som er kalt regjeringen «Regjeringen», og som er en proposisjon utarbeidet av Utenriksdepartementet.

Så til våre egne normer, og anvendelsen av dem. I vår navnekonvensjon fremgår det følgende under overskriften Norsk navn benyttes:

«Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette erChristofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).

Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.»

Etter min oppfatning er vil Utenriksdepartementets oversettelse, åpenbart måtte anses som en «anerkjent norsk oversettelse», jf navnekonvensjonen. Ordlyden i navnekonvensjonen taler derfor klart for at det er det norske navnet som skal brukes.

Reglenes formål trekker i samme retning. Utenriksdepartementets formål i dette tilfellet er som vårt eget, nemlig at leseren skal forstå hva det dreier seg om. UD's navn på denne organisasjonen, Rådet for finansiell stabilitet, med den engelske kortversjonen FSB som et forklarende tillegg, er et vellykket forsøk på en slik kommunikasjon, slik jeg ser det. Departementet nevner forøvrig i samme proposisjon også til Den internasjonale oppgjørsbank og til Det internasjonale valutafond, slik vi selv gjør, mer eller mindre. Departementet viser ikke til Bank for International Settlements eller til International Monetary Fund, noe heller ikke Wikipedia gjør.

Sett fra Wikipedias side er dette ikke noe vi «finner på selv.» Imidlertid foretar selvsagt en vurdering og et valg under våre egne normer, som er noe annet. Det er misforstått nøytralitet alltid å følge «flertallet», og ihvertfall er det slik her.

Man kunne stille spørsmålet om det likevel var det engelske navnet som burde vært brukt, ettersom det er så mange aviser som bruker det. Det er ovenfor vist til et større antall aviser og institusjoner som bruker det engelske navnet. Jeg kunne forstå dette argumentet, dersom det dreide seg om et navn eller begrep som var «folkeeie.» Vi ville aldri skrever «Manchesters Forenede», dersom kulturdepartementet hadde funnet på noe så dumt som å skrive det om fotballaget, men det gjør de selvsagt ikke. Men selv en relativt massiv bruk, som ikke åpenbart er forankret i et ønske om å meddele noe viktig, og som like godt kan være uttrykk for språklig slapphet, bør etter min oppfatning ikke anses som retningsgivende under våre regler.

Jeg mener det åpenbart må være Rådet for finansiell stabilitet som skal brukes.

Jeg har videre til orientering i formiddag vært i kontakt med Utenriksdepartementets oversettelsestjeneste. Derfra har jeg fått et vennlig svar av seniorrådgiver Sylvi Dysvik. Svaret er selvsagt ikke avgjørende for Wikipedias praksis, men jeg finner grunn til å referere Dysviks svar som lyder slik:

«Hei. Vi har nok ingen fast regel eller rutine for oversettelse av slike navn, og vi kjenner ikke til noen samlet framstilling. Noen navn oversettes, og det gjelder vel særlig navn på organisasjoner som er godt kjent og/eller innarbeidet i norske miljøer. Andre beholdes på engelsk når det refereres til dem, gjerne fordi det ikke skal være tvil om hvilken organisasjon det dreier seg om.

Ved oversettelse av EØS-relevante EU-rettsakter til norsk har det vært vanlig å oversette mest mulig til norsk, også navn på organisasjoner, komiteer osv. Navneforslaget sjekkes da som regel med den myndigheten som er ansvarlig for å innlemme rettsakten i norsk rett. Mange slike navn kan finnes i EØS-oversetternes terminologidatabase, som er offentlig og gratis tilgjengelig: http://decentius.hit.uib.no/udbase/home.html. Det kan hende at du kan finne noe nyttig der. Ellers må vi bare foreslå at du følger Wikipedias egne navnekonvensjoner (https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Navnekonvensjoner). Vi har heller ikke funnet så mye hjelp hos Språkrådet om slike navnekonvensjoner, men de har skrevet noe om det her: http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/namn-organisasjonar/.

Vi håper dette var til litt hjelp.»

Til orientering. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 21:59 (CEST)

Det var nyttig og avklarende. Jeg fant ikke lenken til «Regjeringen» som Trygve Nodeland henviste til, men en stortingsproposisjon fra Utenriksdepartementet er nøyaktig det jeg mente med en pålitelig referanse til en norsk oversettelse og Trygve har sikkert kontroll på hvor den er. Jeg fant en referanse hos Handelsbanken [[1]] som er nyttig nok men ikke så god som Utenriksdepartementet. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 2. aug. 2016 kl. 22:22 (CEST)

@Dyveldi:Den lenken jeg tenker på, er den som Ordensherre viser til ovenfor.Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2016 kl. 09:00 (CEST)

Takker og takker. Da fant jeg også fram. Stortingsproposisisjonen inneholder på ss 265-276 en oversettelse av «EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31f (forordning (EU) nr. 1092/2010) ». På side 266 punkt 7) finner vi «Rådet for finansiell stabilitet (FSB)». Den originale engelske teksten av EU forordningen finnes her og på side L 331/2 gjenfinner vi teksten: «and the Financial Stability Board (FSB)». Dette er riktig organ. Denne forordningen ble norsk lov i «Lov 17 juni 2016 om EØS-finanstilsyn» se § 4. Loven trer i kraft fra den tid Finansdepartementet bestemmer. Stort mer autoritativt kan det neppe bli.

-- Tittelen på proposisjonen var av den lange sorten og dokumentet vi er interessert i er et vedlegg så der kommer en tittel til. Vi bør kanskje ha en note her som viser hvor det norske navnet kommer fra og den blir av den lange sorten. Når nå omdirigeringssiden Financial Stability Board er på plass tenker jeg at avisene ganske fort kommer til å bruke artikkelen din Trygve Nodeland. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 3. aug. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Oslo Jazzfestival rediger

Bodil Niska på scenen under Oslo Jazzfestival 2015

Foto: Tore Sætre

Som en del av prosjektet rundt konsertfoto kommer jeg til å dekke Oslo Jazzfestival som går av stabelen i midten av august. Jeg har fotoakkreditering til festivalen og kan regne med å få dekke de konsertene som vi ønsker.

Dette er en fin mulighet til å få illustrert artikler til norske og utenlandske jazzmusikkere. Men flere av konsertene går parallelt og på ulike kanter av byen. Da må det hard prioritering til for hvilke konserter som skal dekkes og artister som skal fotograferes.

Det hadde derfor vært nyttig med tilbakemelding på hvilke konserter som vi bør dekke. Hvilke artister og konserter ønsker du å se bilder fra?

Programmet for festivalen ligger ute på www.oslojazz.no. Toresetre (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Ida Nielsen --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 10:06 (CEST)

Masterclass med Jimmy Webb Lørdag og Håkon Kornstad Tenor Battle Fredag --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 10:54 (CEST)

Susanna --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 10:56 (CEST)

The Oslo Jazz Festival Orchestra 2016 --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:00 (CEST)

Henry Kaiser & Arild Andersen --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:08 (CEST)

Qvenild: Personal Piano eller Come Shine med KORK--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:12 (CEST)

Qvenild: 3 x Duo eller Jaga Jazzist --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:15 (CEST)

Abdullah Ibrahim Mukashi Trio--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:36 (CEST)

Charles Lloyd New Quartet --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 11:45 (CEST)

Har lagt til noen allerede eksisterende bilder på noen som er nevnt her og som manglet bilde. Se ellers disse for de som allerede er nevnt og har egen kategori:

commons:Category:Jimmy Webb – Wiki-artikkel : Jimmy Webb
commons:Category:Håkon Kornstad og commons:Category:Tenor Battle – Wiki-artikkel : Håkon Kornstad
commons:Category:Susanna And The Magical Orchestra og commons:Category:Susanna Wallumrød – Wiki-artikler : Susanna and the Magical Orchestra og Susanna Wallumrød
commons:Category:Arild Andersen – Wiki-artikkel : Arild Andersen
commons:Category:Morten Qvenild – Wiki-artikkel : Morten Qvenild
commons:Category:Come Shine – Wiki-artikkel : Come Shine
commons:Category:Norwegian Radio Orchestra også kjent som KORK – Wiki-artikkel : KORK
commons:Category:Jaga Jazzist – Wiki-artikkel : Jaga Jazzist
commons:Category:Abdullah Ibrahim – Wiki-artikkel : Abdullah Ibrahim
commons:Category:Charles Lloyd – Wiki-artikkel : Charles Lloyd

Finner ikke bilde for Ida Nielsen eller Henry Kaiser. Tror kanskje jeg ville fokusert på artister uten bra bilde eller ikke bilde idet hele tatt eller artister i nye konstellasjoner. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 15:03 (CEST)

Jeg tenker at en trenger ikke bilder på alle mulige artister like mye som en trenger bedre bilder av viktige artister. Men det er selvføgelig greit å dokumentere alt som skjer. Du kan få med mange nye spennende nordiske artister ved å gå på gratiskonsertene, Serendip, Ekornes og Nordisk Showcase. Jeg ville tatt med nattjazzen på Victoria (Nordisk Showcase, studenter). Konsertene i Universtetets Aulae kan produsere gode og interessante bilder med Munchs fresker i bakgrunn. De Norske artistene Susanna, Håkon Kornstad Tenor Battle, Come Shine og Jaga Jazzist fortjener flere og bedre bilder å ta av (Det ene bildet av Kornstad er OK). De store ensemblene som skal spille kan også være fine å få med seg, og gir på en måte mye i en smekk/shot. Konsertstedene i seg selv kan trenge bilder. Kanskje du til og med kan få til noen arrangerte bilder hvis du kommer i snakk med noen av artistene på Sentralen, som er en spennende kulisse.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 18:50 (CEST)

	Søndag	Mandag	Tirsdag	Onsdag	Torsdag	Fredag	Lørdag
11:00					Ekornes i 100 11:00 eller 12:30 på Sentralen		Lydkolonien (Bugge Wesseltoft, Vidar Johansen, Harald Lassen, Ellen Andrea Wang, Bendik Baksaas og Tom Olstad) 12:00 på Ingensteds
14:00							Masterclass med Jimmy Webb på Deichmanske bibliotek
16:00						Serendip@Oslojazz med Lille Balkong (Thea Emilie Wang, Henrik Sandstad Dalen, Kenneth Enes Kristoffersen og Torstein Slåen) på Sentralen
17:00		Nordisk Showcase – Ísa (Stian Unhjem, Magnus Falkenberg og Magnus S. Eide) på BUZZ-scenen	Nordisk Showcase – Nyimbo ya Bantu (Nic Pitman, Tseleng Mokhatla, Ildo Nandja, Zibusiso Makhathini og Riley Giandhari) på BUZZ-scenen	Nordisk Showcase – Berglund Band (Anna Berglund, Jesper Svensson, Tom Olovsson og Rui Hallvares Andrade Paes) på BUZZ-scenen	Nordisk Showcase – Uniruukki (Aino Ruotanen, Joona Räsänen og Ari-Pekka Kauppinen) på BUZZ-scenen	Serendip@Oslojazz med Billy Meier (Henriette Eilertsen, Hans P. Kjorstad, Sander Eriksen Nordahl, Martin Morland og Ivar Myrset Asheim) 17:30 på Sentralen
18:00	Jan Garbarek Group feat. Trilok Gurtu (Jan Garbarek, Rainer Brüninghaus, Yuri Daniel og Trilok Gurtu) i Operaen		Abdullah Ibrahim Mukashi Trio (Abdullah Ibrahim, Cleave Guyton og Noah Alexander) i Universitetets Aula	Charles Lloyd New Quartet (Jason Moran, Harish Raghavan, Eric Harland og Charles Lloyd) i Universitetets Aula	Per Husby Dedications Orchestra (Kasper Værnes, Knut Riisnæs, Håvard Fossum, Nils Jansen, Eirik Eilertsen, Ole Jørn Myklebust, Kristoffer Kompen, Trude Eick, Daniel Herskedal, Helge Lien, Jens Fossum, Hermund Nygård, Karin Krog og Per Husby) eller Ellen Andrea Wang – Songs from Land (Jon Balke, Hanna Paulsberg, Andreas Ulvo, Erland Dahlen og Ellen Andrea Wang)	Susanna (Susanna Wallumrød, Jo Berger Myhre, Andreas S. Løwe, Helge Sten, Fredrik Wallumrød) på Victoria
20:00		Ferdigsnakka med bandene Broen (band) (Heida Mobeck, Hans Hulbækmo, Lars Ove Fossheim, Anja Lauvdal og Marianna Røe) og Moskus (band) (Anja Lauvdal, Fredrik Luhr Dietrichson og Hans Hulbækmo) og forfatterne Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Geir Gulliksen og Lars Saabye Christensen på Victoria	Qvenild: 3 x Duo på Norges musikkhøgskole eller Jaga Jazzist på Sentralen	Qvenild: Personal Piano på Norges musikkhøgskole eller Come Shine med KORK på Sentralen	Henry Kaiser & Arild Andersen på Cinemateket eller Fire! Orchestra på Sentralen eller Atilla (band) (ikke forveksle med Attila Csihar)(Siri Byrkjedal og Martin Ulvin) i St. Edmund's Church	Håkon Kornstad Tenor Battle på Sentralen eller Trippeljazz: Daniel Herskedal, Hilde Marie Holsen og Fredfades & Eikrem på Ingensteds
21:00	Chestnut, Williams & White på Victoria	Snarky Puppy 21:30 på Sentrum Scene Hilde Louise Asbjørnsen 21:30 på Operaen	Megalodon Collective (Karl «Kalle» Nyberg, Martin Myhre Olsen, Petter Kraft, Karl Bjorå, Aaron Mandelmann, Andreas Winther og Henrik Lødøen) på Herr Nilsen		Gard Nilssen’s Acoustic Unity(Gard Nilssen, Petter Eldh, André Roligheten, Jørgen Mathisen og Kristoffer Berre Alberts) på Herr Nilsen
22:00			Mathias Eick – Midwest (Andreas Ulvo, Håkon Aase, Audun Erlien, Torstein Lofthus og Mathias Eick) på Victoria	Cutting Edge (Knut Værnes, Morten Halle, Rune Klakegg, Edvard Askeland ,Frank Jakobsen og Stein Inge Brækhus) på Victoria	Pixel (band) (Ellen Andrea Wang, Harald Lassen, Jonas Kilmork Vemøy og Jon Audun Baar) Victoria	The Oslo Jazz Festival Orchestra 2016 (Mathias Eick, Trygve Seim, Jon Balke, Gard Nilsen og Ellen Andrea Wang på Victoria	Ida Nielsen på Victoria
23:			Nordisk Showcase – Berglund Band (Anna Berglund, Jesper Svensson, Tom Olovsson og Rui Hallvares Andrade Paes) på Herr Nilsen
23:59		Nordisk Showcase – OK:KO (Okko Saastamoinen, Toomas Kesti-Säntti, Mikael Saastamoinen og Jarno Tikka) på Herr Nilsen	Nordisk Showcase – Abekejser (Jeppe Lavsen, Jon Døssing Bendixen, Adrian Christensen, Frederik Bülow og Rasmus Fisker) på Herr Nilsen	Nordisk Showcase – Ísa (Stian Unhjem, Magnus Falkenberg og Magnus S. Eide) på Herr Nilsen	Nordisk Showcase – Nyimbo ya Bantu (Nic Pitman, Tseleng Mokhatla, Ildo Nandja, Zibusiso Makhathini og Riley Giandhari) på Herr Nilsen

Det er ganske ulik belysning på disse spillestedene--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 2. aug. 2016 kl. 21:02 (CEST)

Det er en del grupper jeg ikke har presset inn. For en som er interessert så kan en nok skrive en god artikkel om Dutch Swing College Band som spiller tirsdag 20:00 på Chat Noir. Det samme gjelder AHA!!/Extended Noise (~~Eivind One Pedersen~~, ~~Calle Neuman~~, ~~Espen Rud~~, ~~Clifford Jarvis~~, Carl Morten Iversens, ~~Erik Balke~~, Frode Alnæs, Audun Kleive, ~~Bjørn Klakegg~~, Frode Haltli) som spiller tirsdag 18:00 på Victoria. Moksha (Oddrun Lilja Jonsdottir, Sanksriti Shrestha og Tore Flatjord) som spiller tirsdag 20:00 i St. Edmund's Church . Jacky Terrasson Trio som spiller onsdag 18:00 på Victoria, Anne-Marie Giørtz +(Peter Baden og Eivind Aarset) som spiller onsdag 18:00 på Sentralen, Kiap (Michal Wróblewski , Magnus Jønnum Grimnes og Magnus Sefaniassen Eide) som spiller onsdag 18:00 i Spikersuppa, Felix Peikli & Joe Doubleday (Rossano Sportiello, Karl Lawrence Kohut og Dag Markhus) presents Benny Goodman som spiller onsdag 20:00 på Chat Noir, Sturle Dagsland som spiller onsdag 20:00 i St. Edmund's Church , Baker Hansen (band) (Sigurd Rotvik Tunestveit, Thomas Husmo Litleskare, Kjetil Jerve, Stian Andreas Andersen og Tore Fjatjord) med John Pål Inderberg som spiller onsdag 21:00 på Herr Nilsen, Jon Balke Solo som spiller onsdag 22:00 på Sentralen , Magnolia Jazzband m/ Majken Christiansen (Majken Christiansen, Anders Bjørnstad, Georg Michael Reiss, Gunnar Gotaas, Håkon Gjesvik, Børre Frydenlund, Sebastian Haugen og Torstein Ellingsen) som spiller torsdag 18:00 i Domkirka , Maciej Kadziela Quartet (Maciej Kadziela, Artur Tuznik, Johannes Vaht og Olle Dernevik) som spiller torsdag 18:00 i Spikersuppa, Per Mathisen Wonder Quartet (Olga Konkova, Bendik Hofset og Utsi Zimring) som spiller torsdag 21:00 på Buckley’s , Tord Gustavsen m/ Domkoret og Tore Brunborg: Messe som spiller torsdag 22:00 i Domkmirka, Ayumi Tanaka Trio (Christian Meaas Svendsen og Per Oddvar Johansen) som spiller torsdag 22:00 på Sentralen, Åpent Hus: Les Haricots Rouges + Jazzin Babies (Kristoffer Kompen, Erik Eilertsen, Lars Frank, Torgeir Koppang, Jermund Kristiansen, Torbjørn Kristiansen og Per Frydenlund) som spiller på Stortorvets Gjæstgiveri fredag 21:00, Green Peppers (Torstein Ellingsen, Ola Lømo Ellingsen, Marius Hoven, Eyvind Ellingsen, Einar Thorbjørnsen, Øivind Madsen og Erik Jøkling) – Tribute to Herb Alpert & Tijuana Brass som spiller på Buckley’s fredag 21:00, Garzone/Bakken/Franck/MjåsetJohansen m/ gjest Petter Wettre som spiller på Herr Nilsen fredag 22:00 , Barnekonsert: Dyr og rare kjerringer! 11:30 lørdag på Victoria, Familiekonsert: Rare dyr 14:00 lørdag på Victoria, Gammalgrass (Ola Kvernberg, Ole Morten Vågan og Stian Carstensen) som spiller lørdag 16:00 og 21:00 på Buckley’s , Trygve Seim (Trygve Seim, Tora Augestad, Frode Haltli, Svante Henryson og Erling Kittelsen) – Rumi Songs som spiller lørdag 18:00 på Victoria , Åpent hus: Les Haricots Rouges + Prima Vista Social Club (Erik Eilertsen, Kristoffer Kompen, Håvard Fossum, Svein Erik Martinsen, Jens Fossum, Torstein Ellingsen) på Stortorvets Gjæstgiveri 21:00 lørdag , Hanna Paulsberg Concept med Knut Riisnæs lørdag 21:00 på Herr Nilsen. Det er litt rart at det ikke er noen bilder av Magnolia Jazzband. En skulle selvfølgelig hatt bilder av alle.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2016 kl. 01:13 (CEST)

Veldig bra analyse og oversikt Mysteriumen•♪Ⓜ! Dette vil være til god hjelp i å velge de rette konsertene. Det eneste jeg har å tilføre er Hilde Louise Asbjørnsen som opptrer på Operaen mandag. Hun er en relativt kjent artist og artikkelen hennes er ikke illustrert. Toresetre (diskusjon) 3. aug. 2016 kl. 01:51 (CEST)

Se der ja, jeg satt og hørte på henne, men hun glapp. Det er nok et eksempel på en profilert artist det mangler bilder på. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 01:12 (CEST)

Søk om wikistipend fra Wikimedia Norge - frist 1. september rediger

Vi lyser ut en ny runde med wikistipend. Søknadsfrist er 1. september. Har du en idé som du trenger noen kroner til å gjennomføre? Søk om stipend til ideen din om den støtter opp om ett eller flere av wikimedia-prosjektene! Ta gjerne kontakt med meg, Astrid i Wikimedia Norge, om du har spørsmål! --WMNOastrid (diskusjon) 4. aug. 2016 kl. 15:23 (CEST)

Symboler og språk rediger

Det er kommet nye symboler øverst på skjermen med tilhørende tekst. Teksten er så vidt jeg kan se også ny. Det er ett symbol for «Dine varsler» og ett symbol for «Dine notiser.» Det er flott at noen engasjerer seg i dette!

Symbolene er kanskje internasjonalt gitt? Jeg synes kanskje de ikke er helt treffende. Det ene er vel en klokke, men kunne forveksles med en blid engelsk bobby. Det til høyre tolket jeg først som en snekkers åpne verktøykasse, men ser vel nå at det er en perspektivtegning av en «innboks» på sekretærens kontor. Jeg synes nok at designet kunne vært sterkere i sin symbolkraft.

Språket er vel imidlertid produsert lokalt. Jeg har foretatt en sammenlikning mellom noen av språkene. Såvidt jeg kan bedømme er uttrykkene hentet utenfra og fra ikke-germanske språk. Vi er ikke de eneste, se bare på den danske utgaven! Noen ganger kan det kanskje være hensiktsmessig å gå over bekken etter vann, men først bør vi kanskje se om vi finner noe i vår egen brønn. Her er en liten oversikt:

Språk	Begrep I	Begrep II
Norsk	Dine varsler	Dine notiser
Dansk	Dine alarmer	Your notices
Svensk	Dine systemmedelanden	Dina noticer
Tysk	Deine Meldungen	Deine Mitteilungen
Fransk	Vos Alertes	Vos Notifications

Så vidt jeg har notert meg er det i den første meldingsboksen beskjeder om at jeg nevnt på ting eller torg. Det er en melding, gitt meg indirekte og av høflighet av den som skriver og nevner mitt navn. Jeg synes ikke at varsel er det beste norske ord for dette, det er ingen alarm som går. Melding eller underretning er bedre.

Vesentlig dårligere er etter min oppfatning «notis» for alle takksigelsene, eventuelt andre direkte henvendelser. Kommer ping her? Notis er i norsk språkbruk en melding eller et lite inserat i avisen. Meldingen har et ubestemt antall adressater. Vi snakker riktignok i jussen om å bli notifisert når As krav på B selges til C. Da kan B (når han er «notifisert») betale til C og være kvitt gjelden. Men dette er en stiv og vanskelig språkbruk, og vi bruker den mest fordi vi ikke klarer å meddele oss på godt norsk. Ordet meddelelser er presist, men beskjeder kunne også vært brukt.

Til overveielse - og innvendinger! Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2016 kl. 10:22 (CEST)

Delvis enig i de språklige innvendingene dine, men «Meldinger» og «meddelelser»/«beskjeder» blir vel for likt? «Varsler» og «Meldinger» skiller godt, og er mitt forslag. Kaitil (diskusjon) 5. aug. 2016 kl. 11:09 (CEST)

Ikonene er nye, men teksten er ikke, den har vært her i flere måneder. Under «varsler» kommer tilbakestillinger, ping, og jeg tror e-post. Under «notiser» kommer takk, meldinger på diskusjonssiden din (og andres hvis det er en Flow-diskusjonsside, og beskjeder om at en side du har laget har blitt lenket til av noen andre.

«Beskjeder» er problematisk, siden for øyeblikket så har vi «varsler» og «notiser», og «beskjeder» som samlebegrep for begge disse to. Se Spesial:Varsler, med overskriften «beskjeder», og bunnen av hver av varsellistene («les alle beskjeder»). «Varsler» og «Meldinger» skiller nok bedre ja, med«beskjeder» som samlebegrep over der?--Telaneo (Diskusjonsside) 5. aug. 2016 kl. 11:31 (CEST)

Og når vi først er i gang: det er en irriterende blanding av «mine», «dine». «Min diskusjonsside» i sideteksten og «Din diskusjonsside» i popupteksten virker ikke gjennomtenkt. Spar plass og la det stå igjen «Diskusjonsside», så kan popupteksten heller formidle at det er snakk om «dine», selv om jeg synes det er overflødig også der. Kaitil (diskusjon) 5. aug. 2016 kl. 11:34 (CEST)

Flere måneder? Hvordan tiden går! Jeg foreslår ikke å bruke Meldinger og Meddelelser parallelt, men det skyldes bare at jeg vet det ikke vil gå igjennom. Nyansene mellom de to er slik jeg ser det at Meldinger er lettest å bruke om informasjon til en ubestemt gruppe, mens meddelelser vanligvis er adressert til den enkelte. På samme måte ville jeg i Wikidata lett ville kunnet sondre mellom betegnelse (idag Etikett, som vanligvis benyttes om klistremerket på Mor Monsen syltetøy) og beskrivelse, men det går visstnok ikke. Mitt hovedanliggende er å bli kvitt notiser, som jeg mener ikke er godt språk. Meldinger duger også som erstatning for notiser. Forøvrig er jeg enig med Kaitil i å fjerne din som unødvendig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2016 kl. 12:30 (CEST)

Kolonna til venstre er «varsel», og faktisk så er bakgrunnen nettopp en «alarm» som er enda sterkere som begrep. Symbolet til venstre er da også en alarmklokke, og blir satt i rødt. Det som havner i varsel-boksen er ting av en viss viktighet, det er ikke nødvendigvis noe som er stilt kun til deg, selv om det veldig ofte er det.

Kolonna til høyre er av lavere viktighet, litt løselig kalt «notiser», har blått symbol, og er ofte brukt for masseutsendelser. Du kan likevel få notiser i denne om saker som er åpne på andre diskusjonssider og hvor systemet oppdager at du er omtalt eller av andre grunner kan ha interesse av redigeringer på sidene.

Disse to kolonnene inngår i et nytt system for å formidle beskjeder, og må kunne omtales under ett. Om det skal kalles «beskjedsenter» eller «meldingssenter» (eller noe annet) er åpent. Det som er viktig er at det finnes noen beskjeder som er viktige og som skal påkalle oppmerksomheten (alarm, rødt) og noen som er mindre viktige (notiser, blått). Det pågår et arbeid for å få litt bedre og klarere skiller mellom de to, og hvis en ser i listene så er det ikke helt klart hva som havner hvor. Mye som var i alarmkolonna er flyttet til notiskolonna, grunnen er at en del aktive får alt for mange alarmer.

Når det gjelder bruk av «min» og «din» så er dette under endring. Kortversjonen er at det ikke er nettstedets diskusjonsside, slik som i «min diskusjonsside» som brukes nå, men brukerens diskusjonsside. Altså skifte fra førsteperson til andreperson. Tiltaleformen fra nettstedet er dermed «din diskusjonsside». Noen steder er dette rettet opp, men det finnes massevis av steder hvor språket er feil. I akkurat dette tilfellet er originalen «talk», så det er vel ingen stor krise om det endres til «diskusjonsside» eller kanskje «diskusjon» på bokmål.

Det er også litt på #Meldinger i beskjedsenteret og #Notifications og lokalisering. — Jeblad 7. aug. 2016 kl. 02:12 (CEST)

Om kategorier rediger

Bidragsyter BjørnN har endret kategorier for artikkel om andre verdenskrig så den inkluderer en rekke kategorier, se denne differansen. Det kan man jo gjøre, men hva oppnås med det? For å begynne, når vi først har tatt med Nicaraguas historie, hvorfor ikke også ta med alle andre lands historie som deltok, eller ble berørt av krigen?

Det var én kategori der som pekte til samlekategorien andre verdenskrig og det synes jeg har mer for seg. Ulf Larsen (diskusjon) 6. aug. 2016 kl. 22:06 (CEST)

Jeg oppdaget feilen i kategoritreet ved hjelp av ukens konkurranse. Temaet er Brasil og Telemark, Winston Churchill ble oppført som konkurranseartikkel. Å legge Kategori:Andre verdenskrig som underkategori til en geografisk kategori vil bryte med kategoriseringens vesentlige prinsipper, det vil føre til at en artikkel eller kategori i Kategori:Andre verdenskrig vil legges under alle disse overkategoriene. For eksempel vil dette føre til at Kategori:Kriger i Asia vil bli overkategori for blant annet Narvikposten. På denne måten lå Winston Churchill under Kategori:Brasils historie, og landet derfor i UK.

Kategorisystemet på Wikipedia inneholder en mengde feil av samme type. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. aug. 2016 kl. 23:06 (CEST)

Ok, men hva med å svare på hva jeg skriver om? Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 00:08 (CEST)

Du har spurt hva som oppnås ved endringen, jeg har da svart ovenfor at det oppnås at kategoritreet blir korrekt istedet for feilaktig. Når det gjelder forskjellige lands historie er de da tatt med?? ikke bare Nicaraguas historie. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 09:25 (CEST)

Mulig jeg uttrykte meg lite presist, men. Er det lovbestemt at vi må ha dusinvis av kategorier? Når vi allerede har en kategori som sier at dette er verdenskrig nummer 2, må vi da ha kategori for krig i Europa, Nord-Amerika, Asia, Afrika...? Og når vi allerede har kategorien for andre verdenskrig, må vi ha kategori for Kriger med deltagelse av Frankrike osv. Og når de landenes historie, hvorfor ikke Indias historie, Sri Lankas historie og noen av de andre sikker 100+ land som direkte eller indirekte ble rammet av det som var en verdenskrig?

Oppsummert så synes jeg endringen BjørnN har gjort har svært lite for seg. Om vi har en regel som sier at slik må det være, så er det på tide at vi enten endrer den, eller ser på hvordan den praktiseres. Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 14:25 (CEST)

Du snakker om to helt forskjellige saker som ikke har noe som helst med hverandre å gjøre. Den endringen jeg gjorde var kun å reparere kategoritreet, noe som var absolutt nødvendig.

Hva de enkelte kategoriene angår valgte jeg å beholde status quo. At andre verdenskrig er gjenstand for en overkategorisering er ikke umulig (ut ifra min egen magefølelse er det til og med svært sannsynlig). Å forandre på det er ikke triviell rutine, her må subjektet betraktes i sammenheng med andre historiske hendelser, noe jeg ikke ser som min (tekniker) oppgave, men for noen med fagkunnskap (historiker). Mvh BjørnN (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 16:20 (CEST)

Den er god, siden du selv erklærer at du ikke har noe spesiell kunnskap om dette så fjerner jeg de kategoriene du har lagt inn da jeg som hovedbidragsyter anser de som unødvendige. Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 16:39 (CEST)

Vær obs. på at jeg ikke la inn kategoriene etter skjønn, men at jeg flyttet dem fra Kategori:Andre verdenskrig, der de ødela kategoritreet! Mvh BjørnN (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 16:49 (CEST)

Da har jeg også fjernet tilsvarende kategorier fra Kategori:Første verdenskrig uten å flytte dem til artikkelen. Mvh BjørnN (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 17:39 (CEST)

Separasjon eller skilsmisse (i norsk lovs forstand) rediger

På wikipedias forside nevnes to nordmenn som «kunngjør skilsmisse». Har kilder forklart om det egentlig er snakk om separasjon - eller er den lovpålagte separasjonen allerede overstått? Hvis ingen kilder nevner noe om lovpålagt separasjon, er det da riktig at wikipedia snakker om skilsmisse, hvis kilder bare snakker om «å skille seg»? Sju hav (diskusjon) 6. aug. 2016 kl. 22:23 (CEST)

Det er nok riktigere å si at «Går fra hverandre» slik det står i pressemeldingen. De må nok i likhet med andre norske borgere gjennom lovpålagt separasjon før de kan skilles og ekteskapet er lovformelig oppløst. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 6. aug. 2016 kl. 22:36 (CEST)

Godt spørsmål! Her snakker alle kilder jeg har sett om «skal skilles». Det betyr IMO at der blir tatt ut separasjon, alternativt at den allerede er rettsbokført – men i disse dager uansett. Der er liten grunn til å tro at partene vil påberope seg grunner til øyeblikkelig skilsmisse, så da er endelig dokumenterbar skilsmisse om et år fra ca. nå. De som skriver inn noe mere bes ta høyde for jussen her, selv om jeg ser journalistene synes å snuble litt i gjeldende regelverk. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. aug. 2016 kl. 22:47 (CEST)

Jeg postet dette oppslaget. Man kunne sagt «går fra hverandre», for det har direkte forankring i Kongehusets kunngjøring. Men det er bedre plass i pressemeldingen hvor dette uttrykket er nærmere forklart, enn i Aktuelt-spalten. Så er det naturligvis korrekt at partene normalt skal gjennom en separasjonstid før de formelt skilles, og det er ingen grunn til å tro at det ikke skal skje her. Kildene bruker imidlertid ikke ordet separasjon, for det er åpenbart ikke fullt ut beskrivende for parets planer. Det som følger av Kongehusets melding er at «I disse dager går nemlig vi to fra hverandre. Vi avslutter ekteskapet, men forblir sammen i foreldreskapet.» Beslutningen er - slik den nå står - endelig. Bruk av ordet separasjon ville formidlet noe annet, en tenkepause, og det gir kildene ikke grunnlag for å tro at noen tenker seg er nødvendig. Overskriften med ordet skilsmisse er ment å beskrive det partene formidler, ikke skifteoppgjørets enkelte ledd. Ved å bruke ordet skilles vil nok også pressen holde en viss avstand og respekt for parets privatliv, og ikke skape ubegrunnete forventninger, ved å tale om separasjon. Begrepet «samlivsbrudd» kan være et vanskelig juridisk tema. Her er samlivbruddet mest sannsynlig et faktum allerede, uten at jeg vil nærme meg dette. Poenget er at det ikke et fremtidig samlivsbrudd som kunngjøres, men en fremtidig oppløsning av ekteskapet, altså en skilsmisse. Det er viktig å være presis når man skriver, men man kan bli så opptatt av detaljene at man snubler i dem. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 10:31 (CEST)

Enig i at vi ikke skal bruke ordet separasjon og at det vi snakker om her er en beslutning om skilsmisse og at vi ikke skal formidle noen tvil eller nøling her. Det er ingen grunn til å tro at de kommer til å ombestemme seg. Jeg hadde foretrukket «går fra hverandre» siden rent teknisk snakker vi om at de har bestemt seg for skilles og det kan først skje om et år. Samlivsbrudd blir også feil siden det ikke nødvendigvis fører til skilsmisse og juridisk ikke nødvendigvis er en separasjon. Kildene snakker da heller ikke om samlivsbrudd. Å forklare dette i en kort setning er for komplisert og som Trygve Nodeland sier blir forvirrende og skaper grunnlag for tvil.--ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. aug. 2016 kl. 10:51 (CEST)

Det er myndighetene (Fylkesmannen?) som evt. kommer til å innvilge skilsmissen, et år fra når seperasjonen regnes fra. Wikipedia er ikke en krystallkule - det blir feil at wikipedia snakker om en skilsmisse allerede nå som subjektene tilsynelatende er i begynnelsen av den 12 måneder lange separasjonstiden. Normalt må det være et samlivsbrudd (samtidig som man erklærer overfor myndighetene at det er snakk om separasjon) i 12 måneder, for at skilsmisse innvilges av myndighetene. Det er sikkert fint at wikipedianere ikke har tvil eller nøler om noe som kanskje ligger 12 måneder fram i tid - men jeg synes at wikipedia får vente med skilsmisse-kungjøringen til de rette myndigheter dømmer at skilsmissen er rettskraftig. Tilsynelatenende så er ikke subjektene skilt, i lovens øyne. Sju hav (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 11:06 (CEST)

I norske aviser finner jeg 241 avisartikler som omtaler dette som skilles eller skilsmisse. Jeg finner ingen aviser som snakker om separasjon. Paret har tatt beslutningen nå og da skal ikke vi relativisere eller modifisere og kalle dette separasjon. Verken pressen eller paret selv snakker om separasjon. At vi vet at i henhold til norsk ekteskapslov så vil skilsmissen først blir et juridisk faktum senere hen er en teknikalitet. Beslutningen er tatt og den er tatt nå. Det kommer helt sikkert også til å bli kunngjort og få pressedekning når skilsmissen er juridisk gjennomført og da kan vi skrive nytt oppslag på forsiden om at nå «er de skilt». ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 7. aug. 2016 kl. 11:41 (CEST)

Wikipedia har tatt pause mht å bruke ordet skilsmisse på forsiden. Det er bra. Subjektene er ikke skilt enda, slik man bruker begrepet i dagligtale om formell status på et ekteskap. Sju hav (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 11:55 (CEST)

Begrep på norsk? rediger

Jeg sliter med å finne en god oversettelse for «collision detection«» (kollisjonsdeteksjon», «kollisjonsgjenkjennelse» og «kollisjonsoppdagelse» klinger dårlig, men det kan være at en av disse er i bruk?). Tysk bruker «Kollisionserkennung» («kollisjonsgjenkjennelse», igjen, klinger dårlig) eller «Kollisionsabfrage» («kollisjonsspørring»? klinger enda verre). Russisk bruker «oбнаружение столкновений» («deteksjon/gjenkjenning/oppdagelse av kollisjoner», klinger dårlig og får ikke frem like bra hva det er prat om).

Setningen som skal oversettes er «[...] especially seeing as you've been victimised by the game's criminally unforgiving collision detection and over-enthusiastically sensitive controls» (ikke viktig med ord for ord oversettelse), som jeg så langt har skrevet om til: «Han sa at han følte seg som et offer for spillets «kriminelle og utilgivelige collision detection, i tillegg til overenusiastiske og sensitive kontroller»». Så langt har jeg bare latt det stå uoversatt, siden de som i det hele tatt har en grunnleggende forståelse for spill vil skjønne hva det er snakk om, men det irriterer fortsatt at det står uoversatt. Noen som har forslag eller ideer? Eller et oppslag med oversettelse? Google fant lite for meg, utenom folk som bruker begrepet som lånord på norsk.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. aug. 2016 kl. 03:37 (CEST)

Omskrive til kollisjons-sensor - evt. med collision detection i parentes? Sju hav (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 09:35 (CEST)

Jeg ville skrevet «...blitt offer for spillets kriminelt utilgivende kollisjonsdetektor og overentusiastisk følsomme kontroller». 91 (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 10:44 (CEST)

"Kollisjonsdetektor", detektor er et helt greit ord, sjekk bokmålsordboka. Husk å trekk sammen. 77.106.147.75 7. aug. 2016 kl. 13:36 (CEST)

Kilde på «kollisjonsdeteksjon»: [2] - Soulkeeper (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 13:39 (CEST)

Til støtte for bruk av ordet kollisjonsdetektor kan man kanskje vise til bruken av ordet løgndetektor. Men som ren oversettelse av collision detection ville jeg kanskje brukt kollisjonsregistrering, selv om det kan virke litt vel ufølsomt for den aktuelle hendelse? Kollisjonsdetektering (det engelske ordet detect er i følge riksmålsordboken avledet av latin detegere) blir ikke godt norsk. Heller ikke kollisjonsdetektiv om den som utfører arbeidet. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 14:46 (CEST)

Jeg ville nok også gått for «kollisjonsregistrering» i den setningen. I tillegg så er det feil å oversette «criminally unforgiving collision detection» med «kriminelle og utilgivelige kollisjonsregistrering». Ordet «criminally» i originalteksten referer jo til «unforgiving», ikke «collision detection». TommyG (d^b) 7. aug. 2016 kl. 15:28 (CEST)

«kollisjonsregistrering» gir ihvertfall mening, og høres mye bedre ut enn de jeg kommer på. Har justert det der det dukker opp, men det kan være jeg må justere mer per resten av svarene nedenfor.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. aug. 2016 kl. 02:07 (CEST)

En ting er å finne gode norske ord. Dette hjelper imidlertid ikke særlig mye på språket, og vi ser her et ganske godt eksempel på at god oversettelse ikke kan gjøres ord for ord. Jeg vil si at setninga er henimot komplett meningsløs på norsk uansett. Som fullstendig uvitende om og uinteressert i dataspill er det ikke usannsynlig at jeg bommer ganske mye når jeg kommer med et forsøk med stor forenkling: Kritiker NN skreiv at han følte seg fanget av spillets ekstreme følsomhet (for kollisjoner mellom spillelementene og for bruken av kontrollerne), men han la til at dette gav seg noe når han kom til et høyere nivå. (Og det i parentes kan sikkert også tas ut.) Når dette er sagt, tilføyer jeg gjerne at jeg synes det er nokså overkill i en leksikonartikkel å ha med så detaljerte sitater fra et mer eller mindre tilfeldig utvalg spillkritikere. Hilsen og lykke til, GAD (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 16:35 (CEST)

Enig med GAD i mye; også om detaljnivå. Criminally unforgiving betyr vel rett og slett nådeløs?! --M O Haugen (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 17:06 (CEST)

Jeg er også enig med GAD. Hvis man i det hele tatt skal ha med setningen, så må man nok gå litt lenger tilbake og oversette meningen, ikke ord for ord. Det er også et spørsmål om begrepsbruken på engelsk er riktig, for «collision detection» kan nok bli brukt om mer enn bare det å oppdage kollisjoner, men også responsen på slike. Erfaringsmessig, så er det det siste som vanligvis pleier å være trøblete, men jeg kjenner jo ikke konteksten her. Ellers er det nok mange innarbeidede dårlige oversettelser av engelske begreper innen IT-feltet. Det er én av to hovedgrunner til at jeg ikke bidrar særlig på det som er mitt fagområde. Ters (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 17:22 (CEST)

Et elektronisk- eller mekanisk system kan være innstilt slik at et slingringsmonn ikke er tilstede, der det ellers kanske var forventet. En TILT-detektor på et flipperspill, kan være unforgiving på engelsk.Nådeløs ville kanskje ikke vært et dekkende begrep på norsk, i sistnevnte tilfelle. Det kan for øvrig diskuteres i hvilken grad man skal oversette overdrivelser som er blitt brukt i beskrivelser. Hvorfor skal wikipedia bruke det forsterkende ordet kriminelt, hvis det engelske ordetunforgiving ikke kan oversettes nøyaktig, i sammenhengen? Hvis en iskrem er kriminelt god - hvor mye bedre er den enn en vanlig, god iskrem? 178.232.3.160 7. aug. 2016 kl. 17:52 (CEST)

Ut fra Telaneos opprinnelige innlegg virker det tydelig som om at dette er et sitat fra en spillanmeldelse, og i det tilfellet kan vi bruke ordet selv om det vanligvis vil kunne virke litt «blomstrete». Jon Harald Søby (diskusjon) 7. aug. 2016 kl. 21:49 (CEST)

Og enhver wikipedianer kan bytte ordet med en ellipse, hvis man er overbevist at det ikke er noen vesensforskjell mellom "criminally unforgiving" og "unforgiving". 46.15.25.231 8. aug. 2016 kl. 01:35 (CEST)

Til Orland: Nådeløs er bra! Den kom jeg ikke på!--Telaneo (Diskusjonsside) 8. aug. 2016 kl. 02:25 (CEST)

Til GAD: Ord for ord er ikke viktig for meg her, men sitatet får frem (syns jeg) et viktig kjernepunkt i hvorfor folk syntes spillet var vanskelig, og det er ikke alltid like lett (ihvertfall for meg) å oversette meningen i sitatet alene uten å tenke på originalen, og bare ende opp med å oversette det. Sitatet er nokså tilfeldig valgt ut, men det får frem et viktig poeng. Resten av «mottagelse»-seksjonen i artikkelen tror jeg er greit nok balansert i hva folk mente var dårlig og bra med spillet. Forenklingen din er riktig helt opp til kommaet, det ble ikke bedre på høyere nivåer. Og hvis jeg tar vekk den parentesen, blir det litt for udetaljert og løst syns jeg, og da kan sitatet like gjerne droppes helt, noe jeg helst ikke vil gjøre. Jeg skal se om jeg klarer å snu og vri på det til å gi mer mening, her er nok både internlenke og bisetning nødvendig, men slikt er ikke alltid like lett.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. aug. 2016 kl. 02:25 (CEST)

Kollisjonsdetektor/kollisjonsdeteksjon er et nokså vanlig begrep i spillprogramering, så det virker uproblematisk. Mortens forslag virker også greit, så jeg ville vel skrevet noe ala «nådeløs kollisjonsdeteksjon». — Jeblad 8. aug. 2016 kl. 10:15 (CEST)

Enten er noe nådeløst, eller så er det ikke nådeløst. Ordet "kriminelt" på norsk, blir i den sammenhengen, et kvasi-forsterkende ord. Sammenlign med "mega-pengelens" og "pengelens". 46.15.216.174 8. aug. 2016 kl. 10:23 (CEST)

At "kollisjonsdetektoren er (eller oppfattes som) altfor følsom", tror jeg er en minst like god oversettelse som de "nådeløse"-oversettelsene. "Unforgiving" er et innarbeidet begrep for å beskrive grensesnitt mellom menneske og maskiner, eller mellom menneske og mjukvare. At for eksempel et "CAD-program" eller en bil beskrives som nådeløse - da tror jeg wikipedia driver å finner opp bruk - som knapt eksisterer på norsk - av ord. På engelsk kan man bruke dette eksemplet på besjeling, mens jeg mener at dette er mindre vanlig, eller uvanlig, på norsk. 46.15.216.174 8. aug. 2016 kl. 10:45 (CEST)

Antok egentlig det Jeblad, overrasker meg ikke at begrepet har blitt direkteoversatt. Ender nok opp med en kort artikkel om det så vi har noe utdypende å lenke til.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. aug. 2016 kl. 17:03 (CEST)

NorgesGruppens dagligvarekjeder rediger

Heisann.

Har fikset litt på artikler rundt NorgesGruppen i det siste: Kjøpmannshuset Norge, Joker (butikkjede) og MENY (kjede). Andre sider som er knyttet til NorgesGruppen er f. eks. KIWI (dagligvarekjede).

Jeg synes at navnet på disse kjedene burde på et vis standardiseres; at de får enten 1) det samme i parantesen 2) Dagligvarekjeden ....(f.eks. Joker) el. 3) kjeden som hovedside, med linking til en pekerside med de andre betydningene (som f. eks SPAR har). Personlig synes jeg det siste er mest hensiktsmessig for å skape det likt mellom de ulike dagligvarekjedene.

Har noen innspill rundt dette? SoGugg (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 15:25 (CEST)

Standardiser ivei. Samme parentesform er en god ide.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. aug. 2016 kl. 17:01 (CEST)

(Redigeringskonflikter): Det regnes vanligvis som uproblematisk at en artikkel har et flertydig navn med parentes, og at en relatert artikkel har et unikt navn uten parentes. Å prøve å ensrette dette vil føre til konflikter mellom ulike overlappende knipper med artikler (se for deg temaer i Wikipedia som et enormt Venn-diagram), og masse ekstraarbeid som jeg vil tro de fleste vil synes er unødvendig. Men innholdet i parentesene kan selvsagt standardiseres, innen rimelighetens grenser. Da burde vi kanskje finne en standard som kan brukes på alle dagligvarebutikk-kjeder, enten de er NorgesGruppen eller ikke. Forresten så bør vi vurdere å skrive Meny og Kiwi uten all-caps. At en bedrift velger å bruke all-caps for å få mer synlig typografi er ikke noe Wikipedia nødvendigvis trenger å følge; se Wikipedia:Navnekonvensjoner. - Soulkeeper (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 17:12 (CEST)

Usikker på om jeg misforstår spørsmålet eller ikke. Hvis spørsmålet er om man burde standarisere slik at alle dagligvarekjeder enten burde ha parantesform eller ikke ha parantesform, så er jeg i mot dette. Dagligvarekjeder med flertydige navn bør kanskje ha parantesform (for hvorfor skal for eksempel frukten kiwi ha en parantesform) og de som ikke har flertydige navn skal heller ikke ha parantesform. Hvis spørsmålet er om parantesformen skal standariseres for de artiklene der parantesform er nødvendig så er jeg enig. --TorbjørnS (ʦ) 8. aug. 2016 kl. 17:29 (CEST)

Ja, «parantesformen skal standariseres for de artiklene der parantesform er nødvendig» er det jeg mener. Men hvis vi skal gjøre det, bør vi helst begynne med å ta en egen diskusjon om hva som skal stå i parentesen, slik at vi er sikre på at vi har konsensus før vi begynner å flytte artikler. - Soulkeeper (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 00:41 (CEST)

Jeg liker klangen av "Dagligvarekjede" (og jeg skjønner med en gang hva som menes), til tross for at det ikke er snakk om dagligvarer som er lenket sammen. Hvis jeg skal være litt pirkete, så er kanskje "(butikkjede)" eller "(butikk-kjede)" bedre enn "dagligvarebutikkjede". Alternativet "kjede" har jeg ikke spesielt sansen for. Sju hav (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 17:38 (CEST)

Rettigheter - nok en gang. Maleri fra 1600-tallet rediger

SirThomasAstonAtWife'sDeathbed

Dette maleriet fra 1637 er digitalisert og publisert på nett under en non-commercial-lisens: http://artuk.org/discover/artworks/sir-thomas-aston-at-the-deathbed-of-his-wife-206068. Jeg har det samme bildet i en bok, men det hadde vært så greit å ta det fra nettet.

Jeg minnes vagt denne saken: Jimbo vs National Portrait Gallery. Uten å ha lest gjennom den igjen nå, mener jeg at Mr. Wales fikk medhold i at bildene kunne lastes opp under fri lisens. PD-old, antar jeg. Jeg ble plutselig i tvil om hva jeg kunne/ikke kunne gjøre når det gjelder bruk av dette gamle maleriet. Jeg må vel ta det fra boken, antar jeg, for dét kan jeg vel, ihvertfall? Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 16:52 (CEST)

Kanskje sikrest å bruke boken. Bildet er ennå ikke tagget med noen lisensiering. Hvis museet hadde tagget det med en CC-lisens, ville nok PD-old være rettest. Kanskje det finnes et eksemplar på Commons under kategori:John Souch? --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 18:32 (CEST)

Hah! Sløvt av meg! Jeg søkte på Thomas Aston (på Commons), men ikke på maleren. Rødme. Takk, Bjørn som tegner. :) Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 19:37 (CEST)

Takk for takk, men det var nok ASO som fant bildet.--Bjørn som tegner (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 19:45 (CEST)

Takker gjerne henne også, jeg! Takk, ASO! Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Overlenking til Wikimedia Commons rediger

Artikkel om første verdenskrig hadde to eksterne lenker til Wikimedia Commons, dvs. denne og denne. En bør holde og jeg anser den første som mest relevant, så jeg gikk inn for å fjerne nummer to. Det eneste jeg fant som synes å danne underlag for lenken var denne malen: {{Offisielle lenker}}

Følgelig har jeg lagt inn en håndskrevet lenke til Wikimedia Commons. Dersom det er mulig å endre malen med offisielle lenker så den kun legger inn en, så må den gjerne settes tilbake for min del. Ulf Larsen (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 18:15 (CEST)

Malen {{offisielle lenker}} skal ikke ha lenker til Commons, for Commons er ikke på noen måte et offisielt nettsted for omtalt fenomen. Commons er et offisielt nettsted for Wikimedia Foundation. Faktisk finnes det ikke noe offisielt nettsted for første verdenskrig. Det finnes derimot noen nettsted som omtaler første verdenskrig. Jeg mener malen (og modulen) er feil, men blir overkjørt så jeg lar saken ligge. Problemet er omtrent det samme som når et norsk firma (skal ikke nevne navn) påstår at de er offisiell aktør (standardleverandør) for fargen «blå». (Og jadda, fargene er litt annerledes, men det er feil uansett.) — Jeblad 8. aug. 2016 kl. 18:30 (CEST)

Ok, da forstår jeg det slik at min håndskrevne lenke står seg godt. Har ellers fjernet tilsvarende lenke fra vår side om Wikimedia Commons. Ulf Larsen (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 18:45 (CEST)

Visstnok så skal det finnes en lenke til Commons i venstremenyen som noen har bestemt at det er meningen skal erstatte lenker til Wikimedia Commons under «Eksterne lenker». TommyG (d^b) 8. aug. 2016 kl. 18:51 (CEST)

Det ble varslet om at det ble arbeidet med dette 14. mars 2014, #Wikidata weekly summary #101, altså for over to år siden. Det er en del diskusjon på RFQ:Interproject links interface og ikke minst RFQ:Interproject links interface/Proposals. — Jeblad 8. aug. 2016 kl. 19:31 (CEST)

Ukens konkurranse: "Bilder", men hva med OTRS? rediger

I mine øyne er ukens konkurransetema, bilder, helt utmerket. Jeg synes – i de aller fleste tilfeller – at bilder gir merverdi til artiklene, og bruker mye tid og krefter på å ta bilder selv, og på å få tak i/få tillatelse til å bruke andres. I de tilfellene jeg laster opp andres bilder, er jeg avhengig av at en av våre OTRS-frivillige er på nett og setter på godkjenning før bildet blir slettet av en eller annen ihuga Commons-patruljør. Hva kan gjøres for å få flere til å melde seg på som OTRS-frivillig? Jeg kan ikke godt skyve, dytte og dra i andre, ettersom jeg ikke vil være det selv, men det er litt tungt å bidra med (andres) bilder, når jeg stadig må vente i spenning på om OTRS-stempelet blir satt på i tide, og i enkelte tilfeller må mase på norske OTRS-frivillige, f.eks. her på Torget. Ja, jeg vet at jeg kan sende engelsk tillatelsesmail til rettighetshaverne, og videresende tillatelsen til engelskspråklige OTRS-personer, men det er nå liksom greiest med norsk, da, spesielt for mange av rettighetshaverne. Jeg stemmer for at alle som melder seg som AKTIVE OTRS-frivillige bør få masse poeng og sløyfer og medaljer i ukens konkurranse! God sommer! Kjersti L. (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Ikke be om flere frivillige, de som melder seg gjør ikke det de skal og lager kun rot. Send heller til permissions-commons@wikimedia.org. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:05 (CEST)

Når jeg prøver å undersøke hva OTRS faktisk er, synes jeg det er vanskelig å finne ut av. I den artikkelen som skal forklare noe om dette innledes først med at det er et akronym for et epost-system. Deretter står det følgende om dette epostsystemet:

«Det brukes blant annet for kommunisere med brukere som ønsker å forbli anonyme på selve Wikipedia, for å gi generell hjelp om bruk av Wikipedia og dets søsterprosjekter, samt å registrere lisenstillatelser for innsendte media, slik som bilder, video- og lydfiler. Om slike media også skal kunne brukes av andre prosjekter under Wikimedia-stiftelsen, slik som f.eks. engelske og tyske Wikipedia, bør e-posten stiles til permissions-commons@wikimedia.org.»

Det er vel vanskelig å tenke seg at mediene ikke skal kunne brukes på andre prosjekter, så hva er egentlig arbeidsdelingen mellom det norske og det «andre»?

Kjersti har gitt uttrykk for at hun trenger hjelp til noe av dette, på norsk. Jeg kan godt forstå henne, for den engelsk som tales (skrives) av Wikipedias teknikere er ikke alltid forståelig, selv for en med S i engelsk på ungdomsskolen! Der fikk jeg sagt det. Av og til har jeg selv tenkt at kanskje et manus eller bilde skulle føre til en OTRS-henvendelse, men jeg har lagt det fra meg. Dels skyldes det at jeg som nevnt ikke helt forstår selve instituttet og arbeidsfordelingen mellom den norske og den engelske del, dels at jeg ikke orker å sette meg inn i det, så vanskelig tilgjengelig - og rotete - som det er.

Jeg vil imidlertid gjerne vite mer om dette. Videre vil jeg gjerne at vi skal utvide den norsktalende del av tjenesten dersom den er nødvendig og i det minste hensiktsmessig for at dyktige bidragsytere kan gjøre det de ønsker. Det oppstår av og til i mange organisasjoner og samfunn faktiske monopoler fordi bare noen få kjenner alle hemmelighetene. Det kan vi ikke ha noe av her. @Jon Harald Søby: når du får tid, er du snill og gir oss en kort innføring, eventuelt en kommentar til det ovenstående? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)

Takk til Jeblad for tilbakemelding. Jeg håpet det fremgikk av mitt innlegg at jeg er vel kjent med permissions-commons…-muligheten. Betyr det du skriver at info-no@wikipedia.org er mer eller mindre nedlagt? Det er ganske vesentlig å vite. Som du tidligere har informert meg om, har jeg lastet opp mange hundre bilder. Det må ikke bli mer tungvint enn det er å laste opp bilder som krever rettighetsklarering, hvis jeg skal fortsette med det. Jeg håper du – eller en annen OTRS-frivillig – tar seg av de bildene jeg pr. i dag har sendt inn tillatelsesmail for, så får jeg tenke over hva jeg gjør i fremtiden.

Takk til Trygve Nodeland for innspill. Da venter vi i spenning på hva Jon Harald har å si. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 10:27 (CEST)

Køen for info-no er for informasjon og rettleding, at vi har håndtert tillatelser er en ekstratjeneste. Tillatelser på bilder skal til permissions-commons@wikimedia.org og der er det ingen norsk kø. Det gir ingen mening å sette opp køer for språk hvor sakene ikke blir fulgt opp, så ikke be om flere køer. Jeg har gitt beskjed tidligere om å bruke permissins-commons, så vær så snill og gjør det!

Det er jeg og nsaa som har holdt i info-no@wikimedia.org de siste åra. Det dukker av og til opp noen som mener de skal overta, de følger opp noen uker og så forsvinner de. Den som holdt ut lengst var vel Asav, han gjorde en helt grei jobb. Jeg har ikke sansen for frivillige som skal ha en ekstra badge uten å gjøre noe, så skal det komme nye nå så kommer jeg til å be om at de blir fratatt tilgangene om de ikke følger opp.

w:OTRS er en variant av et w:issue tracking system, som mer nøyaktig kan beskrives som et customer incident tracking system. Vår bruk beskrives på m:OTRS. Det er egne rettigheter for tilganger, det er krav om alder og identifikasjon (du må sende inn kopi av id-papirer), du må underskrive på hemmelighold av korrespondanse, og det er en egen lukket otrswiki. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:02 (CEST)

OK. Da blir det kanskje færre bilder med rettighetsklarering fra undertegnede. Vi får sjå. Jeg minner om en annen beskjed fra deg, Jeblad, om Cc: til deg, hvis du husker. Jeg gjentar: Har du/dere mulighet til å ta dere av de bildene jeg allerede har sendt til info-no, eller ikke? Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:41 (CEST)

Send tillatelser til permissions-commons@wikimedia.org, husk å skrive på engelsk. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)

Jeg har fått med meg det nå, men gjelder det også de jeg allerede har sendt inn til info-no? I så fall må jeg skrive på nytt til de aktuelle rettighetshaverne. Det hadde vært greit å slippe. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:14 (CEST)

Takk, Jeblad. Jeg ser bildene er klarert nå. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:41 (CEST)

En aldri så liten marg. Det er ferietid, og dessverre få drevne wikipedanter som engasjerer seg her inne, ser jeg. Jeg vil gjerne ha klarhet i om Jeblads ønske ovenfor er et absolutt krav nå, eller bare en bønn fra en sliten og frustrert OTRS-frivillig. I retningslinjene står det i klartekst at tillatelser skal sendes til info-no@wikipedia.org.: Retningslinjer for billedbruk Hvis dette ikke gjelder lenger, bør retningslinjene endres. Hvis det foreløpig bare er et ønske fra Jeblad, bør det kanskje stemmes over? Ikke vet jeg, men her er det ikke samsvar mellom det retningslinjer og hjelper sier. Kjersti L. (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 10:13 (CEST)

Mottaker av tillatelser er permissions-commons, det er ikke jobben til info-no. Køen på permissions-commons er kun for tillatelser, og de har full oversikt. Saker på info-no er slikt som klager på usaklig omtale i artikler. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 11:15 (CEST)

Hei igjen, Jeblad. Det har litt lite for seg at du og jeg skriver omtrent det samme flere ganger. Du er vel enig i at retningslinjene bør endres, når det står noe annet der, kanskje? Kjersti L. (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 11:39 (CEST)

På tide vi gjør som alle andre. Selv kommer jeg til å sende slikt i retur hvis det ikke er helt klart at det er en tillatelse som må behandles på norsk. [3] — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 11:50 (CEST)

Trodde at retningslinjer bare kunne forandres gjennom konsensus og Tinget. Hva har skjedd? 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 12:48 (CEST)

Undertegnede har vært på over en måneds ferie uten tilgang til laptop/PC. Dermed har ikke OTRS-saker blitt håndtert fra min side i denne perioden. Undertegnede har forsøkt å få inn nye koster (det er lite med 2 stykk på OTRS, bør minimum være 3 mer eller mindre aktive som dekker). Jeg håndterer selvfølgelig billedfiler om det kommer. Ikke nødvendig å sende det på nytt Kjersti om det ikke er slettet på Commons. Du gjør en fantastisk jobb, og selvf. vil vi forsøke å håndtere det. Dog som Jeblad sier så er det sikkert godt å sende til permissions-commons@wikimedia.org for å være sikker på at det ikke slettes. Nsaa (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 08:57 (CEST)

Takk for svar, Nsaa. Frustrerte kan vi bli, alle, men hvis ikke retningslinjene er korrekte, bør de vel endres? Jeg engasjerer meg nok ikke mer i dette, her & nå. Om jeg gidder å fortsette jobben med opplasting av andres bilder, vet jeg ikke ennå. Fortsatt god sommer! Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 16:38 (CEST)

Retningslinjene Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk sier nå «Tillatelser sendes på engelsk til permissions-commons@wikimedia.org eller på norsk om du har problemer med å uttrykke deg til info-no@wikimedia.org. Opplastede bilder må merkes korrekt innen kort tid, og køen på info-no har lang svartid.»[4] etter at Jeblad oppdaterte disse. Er det greit? Nsaa (diskusjon) 1. aug. 2016 kl. 11:23 (CEST)

Trudde at retningslinjer ikke skulle forandras uten konsensus, har sett jeblad protestere kraftig når andre har gjort det. Hvorfor skal det ikke gjelde denne? 193.90.152.210 1. aug. 2016 kl. 11:35 (CEST)

Der oppdaget jeg at denne tråden ikke var avsluttet med min takk til Nsaa, etter hans vennlige forsikring om at bilder fortsatt kunne sendes til info-no. Saken handler, etter mitt skjønn, om to forhold. Jeg er enig med IP-adressen i at dette må flyttes til Tinget, eller i det minste gjennomgå en behandling/oppnå konsenus, hvis retningslinjene skal endres. Det er ganske drøyt å gjøre det på egen hånd, Jeblad. Formuleringen du har valgt er også en smule hoverende. Det er ikke alltid opplasterens manglende engelskkunnskapet som er hinderet. Rettighetshaverne synes ofte det hele er komplisert nok å forstå som det er – på norsk. MEN disse tre siste setningene mine, reaksjonen på formuleringen, er en egen sak. Formuleringen må vi komme tilbake til, når det evt er blitt konsensus om endringen. Hallooo! Er det bare Jeblad, Nsaa, IP-adressen og jeg som har tanker om dette? Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 12:26 (CEST)

OTRS er et støttesystem for Wikimedia, hvor Wikipedia kun er en del, og køen info-no er for å svare på henvendelser som kommer på norsk, og ikke for henvendelser fra bokmålsutgaven av Wikipedia. Det er egne køer som kun håndterer rettighetsspørsmål for Commons, bruk dem. Se på det som en luke for «informasjon», hvor det står en annen disk ved siden av med teksten «tillatelser». — Jeblad 8. aug. 2016 kl. 16:49 (CEST)

Den gamle formuleringen om OTRS ble innført av meg i 2007 (se diff). Jeg postet like etterpå et innlegg på diskusjonssiden der jeg kort begrunnet endringen. Det var altså minimalt med diskusjon / konsensusbygging den gang.

Jeg har ingen sterk mening om hvor slikt skal sendes nå til dags, men jeg håper man kan unngå langvarige diskusjoner og bli enig i minnelighet. Jeg ser heller ikke noe poeng i flytte diskusjonen til Tinget. Hilsen Kjetil_r 8. aug. 2016 kl. 17:06 (CEST)

Enig med Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) at formuleringen er «en smule hoverende». Jeg startet en tråd på siden om å endre formuleringen. La oss diskutere oss frem til en god formulering som vi garantert kan bli enige om under Wikipedia-diskusjon:Retningslinjer for billedbruk. Enig med Kjetil r at dette ikke bør være nødvendig å løfte opp på Tinget i utgangspunktet. Nsaa (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 14:54 (CEST)

En bot er løs rediger

UK Bot kunngjør resultater igjen og igjen i anledning forrige ukers konkurranse. Det er fint om noen kan stoppe den. -- Vinguru (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 17:37 (CEST)

Én stor forbokstav er nok? rediger

Jeg gjør et slags comeback på Wikipedia, men har et raskt spørsmål jeg i farten ikke klarte å finne svaret på i retningslinjene. Det gjelder titler på artikler. Er det innarbeidet en politikk som tilsier at én stor forbokstav er nok i egennavn? Eksempelvis Fravær fotballklubb vs. Fravær Fotballklubb. Og er det slik at man i realiteten risikerer å sitte med to forskjellige artikler hvis man oppretter det ene og senere oppdager at det andre allerede eksisterer - eller vil det oppstå en automatisk forwarding? Stig Ove Voll (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 00:05 (CEST)

På norsk er det tradisjon for det første, altså at titler bare har stor forbokstav i begynnelsen, og i eventuelle egennavn i tittelen. F.eks. Fravær fotballklubb Frogner. Men så har vi organisasjoner og bedrifter som gir beng i norsk, og kaller seg slikt som Solveig's Spa Senter (fiktivt navn), med feil i både apostrofbruk, store forbokstaver og særskriving. Skal vi ha en artikkel om denne bedriften, må skrivefeilene inn i artikkelnavnet, dessverre. En mulig utvei er å se etter alternative skrivemåter - bedrifter som ikke bryr seg om rettskriving i navnet, bryr seg ikke alltid om å være konsekvente i hvordan de skriver det heller. Da går det med litt flaks an å finne en verifiserbar skrivemåte som er mindre fæl/feil. Automatiske omdirigeringer blir ikke opprettet, såvidt jeg vet. - Soulkeeper (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 00:21 (CEST)

Mange takk for raskt svar. Hva gjør jeg i de tilfellene hvor jeg oppdager at det er opprettet artikkel med feil tittel? Finnes det en quick-fix her, eller må jeg i tilfelle opprette ny artikkel og deretter omdirigere? Stig Ove Voll (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 00:30 (CEST)

Sjekk hva som står over ruten som omgir artikkelen (Verktøylinja). Nedtrekksmenyen «Mer» pleier å inneholde en flytt-funksjon, der du kan velge om der skal være omdirigering til gammelt navn. Mulig du må ha litt fartstid før den dukker opp. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 00:50 (CEST)

Og hvis du ikke kan flytte den, legg inn {{flytt}} med målside og begrunnelse, så flytter en admin den etter hvert.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. aug. 2016 kl. 04:58 (CEST)

Det er også nyttig å bruke omdirigering. Om en artikkel er lagt ut på feil navn, så er det ofte bedre å lage en artikkel under nytt og korrekt navn for så å omdirigere fra feil navn til den korrekte. Tanken bak er at om noen gjør feil, så gjør andre det - ergo kan man finne artikkelen både med korrekt og feil navn. Knapp for å legge inn omdirigering finnes på menylinjen under avansert. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 14:11 (CEST)

Jeg er uenig i oppfordringen om å lage omdirigeringer fra alle slike kreative feilstavinger. Jeg har brukt hundrevis av timer siden påsketider på å kjøre bot som retter i skrivefeil - hvorav en enorm mengde er generert ut fra akkurat slike omdirigeringer - og enda har jeg bare kommet over toppen av isfjellet, og for hver ting som rettes kjennes det av og til som om noen lager to nye feil. «sukk»! mvh TorbjørnS (ʦ) 10. aug. 2016 kl. 17:13 (CEST)

Vi har et vedtak om å bruke omtalt su jekts egen form. Velger de å bruke en merkelig skriveform, så skal den brukes. Vi har noen som neglisjert dette og endrer skriveformen, men dette er feil og burde rulles tilbake. -jeblad 10. aug. 2016 kl. 18:02 (CEST)

Tiltredes! Mvh. Orphée (diskusjon) 10. aug. 2016 kl. 22:17 (CEST)

Spill betyr ... rediger

Er det en bestemt avgjørelse, et prinsipp eller tankegang som gjør at det er to lag med disambiguerende artikler / pekersider for Spill: Spill (andre betydninger) , Spill ?

Eller er dette rett og slett bare et eksempel på Venn-diagramet som ikke kan representeres med wikipediagrensesnittet?

--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Jeg kan ikke se noen grunn til at disse sidene ikke skal kunne slås sammen. Pekersider kan (og bør?) lages med hierarkiske punktlister når det høver, så det går an å ha et hovedpunkt med «Spill (lek)» og diverse underklasser (spilltyper) under dette, og et annet hovedpunkt for «vinsj» (som ikke nødvendigvis trenger underpunkter), osv. Kollisjon i Wikidata-tilknytning vil heller ikke være noe problem, da pekersider primært skal interwiki-lenkes etter ordlikhet (homonymi er altså helt greit for pekerside-interwikilenker), og ikke etter betydning. - Soulkeeper (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 14:29 (CEST)

Er det en grunn til at de skal stå som de står?

--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Historiske årsaker tipper jeg, inkludert at forskjellige brukere har hatt forskjellige ideer om hvorvidt Spill var en artikkel eller en pekerside. Jeg har nå ryddet opp i dette. Se også Diskusjon:Spill. - Soulkeeper (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:04 (CEST)

Takk for oppklaring--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 15:46 (CEST)

"pikenavn"? rediger

Med bankende hjerte for hva som kan komme, stiller jeg et spørsmål på Torget igjen: Når man skriver en biografisk artikkel om personer som er best kjent under psevdonym (eks. George Orwell), skal artikkelen likevel starte med fullt fødsels-/døpenavn. Det samme gjelder for personer som er kjent under bare ett av fornavnene pluss etternavn. Hele regla av navn skal med i artikkelstart. Helt enig! Bra! Det jeg lurer på, er hvorfor det ikke finnes en tilsvarende regel om at kvinner, som blir kjent under mannens/gift etternavn skal presenteres i starten av artikkelen med fullt NÅTIDIG navn pluss pikenavn (f.eks.: AnneMarta Bakken (født 1.1.1919), pikenavn AnneMarta Lia). For meg er det interessant å vite hva vedkommende het før hun ble gift, eller av andre grunner skiftet navn. Jeg har lett, og funnet ulike løsninger i div. artikler, men noen artikler mangler denne opplysningen helt. Jeg fant ikke noe om det i stilmanualen, men har skjønt at jeg er dårlig til å lete, så opplys meg gjerne. Hvis pikenavn er i overkant gammeldags, kan det vel stå "født som …" Hvor det skal stå, har jeg ikke klar mening om. På forhånd takk for hjelpen! Kjersti L. (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:00 (CEST)

Den svært generelle regelen er vel at artikler skal benytte det navnet som er vanlig og som leserne forventer å finne emnet under, så om en kvinne er mest kjent under sitt pikenavn så bruker vi vel det. Tilsvarende så bør det vel være greit å nevne det i ingressen som du antyder. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:16 (CEST)

Takk,Ulf Larsen. Alt du skrev i den første setningen, var det jeg forsøkte å skrive at vi gjør/bør fortsette med. Det du skriver til slutt om at det bør være greit, er det jeg igrunnen synes bør stå i en stilmanual. Kjersti L. (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:24 (CEST)

Jeg mener at det er viktig å ha mest mulig info om en person når en først har en varig artikkel om vedkommende. Da er fødselsår, -sted og fødsels-/døpenavn aktuelle fakta som bør inn i den grad de lar seg (kilde-)belegge. Om der ikke står noe om dette i manualene, er det vel fordi en har tatt for gitt at det hørte med uten videre om og men, i og med at en skrev et leksikon. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:38 (CEST)

Wikidata har jo et eget felt for fødenavn, ergo kan det jo løses fint i infoboksene når WD-data brukes der.

I selve innledningen på artikkelen syns jeg det fungerer greit med:

AnneMarta Bakken (født Lia 1. januar 1919) er en ...

(PS: Med månedsnavnet skrevet med bokstaver :-) ) Kimsaka (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:42 (CEST)

Pepperspray og penger for å påvirke Wikipedia rediger

Linda Katehi, leder ved University of California, Davis brukte over 400 tusen dollar (over 3 millioner kroner) på å forsøke å forbedre sitt renomé på Internett generelt og Wikipedia spesielt, se denne lenken.

Kan jo være greit å ha i bakhodet om noen bidragsytere plutselig fatter veldig stor interesse for en bestemt sak eller person... Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 13:20 (CEST)

Streisand-effekten slår inn nok en gang.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 19:46 (CEST)

Fint om Ulf kan vurdere om denne trådens tittel kan endres: Saken gjelder Betalte redigeringer på wikipedia eller Betalte redigeringer på wikipedia for å fjerne pepperspray-omtale. Etter å ha lest artikkelen, synes jeg at denne trådens bruk av pepperspray i tittelen fikk meg til å tenke på Naken ~~universitetsleder~~ jager wikipedianer med ~~øks~~ pepperspray. 46.212.155.215 11. aug. 2016 kl. 20:06 (CEST)

Til Telaneo: Tydelig at damen, på tross av en doktorgrad i electrical engineering fra en av USAs beste universiteter, ikke har forstått noe særlig av hvordan Internett (rettere sagt world wide web) generelt og Wikipedia spesielt, fungerer. Vi er vel mange som kunne gitt henne bedre rådgivning for en brøkdel av den summen... Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Absolutt, her er det mange folk med en veldig grunnleggende misforståelse for internett generelt. «Leave it be, it's not that important» hadde vært et mye bedre råd in the long term for henne.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 21:45 (CEST)

Utdanningen fikk hun kanskje da man byttet ut regnestav med LED-display kalkulatorer - det kan være en forklaring på at hennes nettvett ligger litt under gjennomsnittet av beboerne i Tellemakr fengsell.

Før man begynner å hovere over hva slags folk får grader på de beste universitetene i utlandet, anbefaler jeg en kikk på this articall or thiss øne. Heller ikke her var det fine grader fra gode universiteter som manglet. 89.8.206.206 11. aug. 2016 kl. 23:40 (CEST)

Sletting av gammel artikkel? rediger

Vi har en administrator som sletter og gjenoppretter sider over en lav sko. Det fører blant annet til en del rot på wikidata, og i tillegg frykter jeg at gamle artikler går med i dragsuget. Det har dukket opp et tilfelle der jeg er usikker på hva som har skjedd. Küçük Kaynarca-traktaten ble opprettet 10. august. (Vi har også Kaynarcatraktaten, opprettet 9. august.) Etter det jeg kan se, har det vært nowiki-lenke på WD-elementet fra det ble opprettet 25.11.2012 til lenken ble slettet 8. august i år. Har en etablert artikkel blitt slettet og erstattet med en ny? Kan en administrator undersøke om dette har gått riktig for seg? --Avilena (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 16:26 (CEST)

Mener jeg har registrert noe slikt tidligere også uten helt å huske i hvilken forbindelse det var, mulig jeg var litt fersk på wikipedia da til å helt forstå hvordan ting gjøres her, så brydde meg antegelig ikke så mye den gangen. Støtter ellers spørsmålet til Avilena. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 19:37 (CEST)

Gjenopprettet den gamle historikken; selv om en artikkel nyskrives er det ikke nødvendig å slette historikk.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Takk for gjenoppretting. Vi skal ta vare på historikken i artiklene. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 19:46 (CEST)

Tips for å få en «gammeldags liste» over språklenker rediger

Hvis man leser en artikkel, og har en kjip, liste av språklenker der og da, og man ønsker en u-kjip liste, hvordan får man kjappest se en u-kjip liste?

Svar: Klikk på for eksempel «English». (Da får du i hvertfall se på en "god gammeldags" liste over de andre språkene, som artikkelen finnes på.) Dette er en enkel måte for meg å komme kjapt ut av «diktatorisk-språklenkesystem», mens tiden går og jeg drømmer om at «språklenke-happy days» will be here again. 178.232.212.49 11. aug. 2016 kl. 19:45 (CEST)

Sluttspillmaler rediger

Sitter og ser på OL og skriver litt på Wikipedia. Forsøker nå å utvide fotballartikkelen - menn. I OL spilles 4 grupper med 2 lag videre fra hver gruppe - disse skal spille sluttspill med bronsefinale. Her ligger problemet mitt: jeg finner ingen mal for sluttspill fra kvartfinale med bronsefinale fotball. Det finnes en med sluttspill fra 8-delsfinale med bronsefinale i bruk i VM-artiklene. Forsøkte å lage en selv, men det ble bare rør. Finnes det noe der ute jeg ikke har funnet, forsøkt å lage en selv med det ble bare rør. Legger ut artikkelen en gang i løpet av kvelden uansett uten bronsefinale i utslagstablået eller fjerner alt.Ormstunge (diskusjon)

Hva med å bearbeide den de bruker på engelsk wikipedia. Den ser ut til å bruke det jeg tror er script, men jeg har ikke så mye erfaring med disse scriptene at jeg kan identifisere det helt sikkert. Jeg tror noen har prøvd å bruke den før ved å opprette modulen https://no.wikipedia.org/wiki/Modul:RoundN som er en kopi av den på engelsk wikipedia. Den følgende koden skal i utgangspunktet fungere:

<onlyinclude>{{#invoke:RoundN|N8 |3rdplace=yes|bold_winner=high|widescore=yes |RD1=Kvartfinaler|RD2=Semifinaler|RD3=Gullfinale|RD4=Bronsefinale   |13 August — [[Arena Corinthians|São Paulo]]|{{FlaggIOClag|BRA}}||{{FlaggIOClag|COL}}| |13 August — [[Mineirão|Belo Horizonte]]|{{FlaggIOClag|KOR}}||{{FlaggIOClag|HON}}| |13 August — [[Itaipava Arena Fonte Nova|Salvador]]|{{FlaggIOClag|NGA}}||{{FlaggIOClag|DEN}}| |13 August — [[Estádio Nacional Mané Garrincha|Brasília]]|{{FlaggIOClag|POR}}||{{FlaggIOClag|GER}}|  |17 August — [[Maracanã Stadium|Rio de Janeiro]]|Winner Match 28||Winner Match 27| |17 August — [[Arena Corinthians|São Paulo]]|Winner Match 26||Winner Match 25|  |20 August — [[Maracanã Stadium|Rio de Janeiro]]|Winner Match 30||Winner Match 29|  |20 August — [[Mineirão|Belo Horizonte]]|Loser Match 30||Loser Match 29| }}</onlyinclude>

Men det er noe ved scriptet som ikke fungerer. Er det mange som kan programmere her inne?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 23:07 (CEST)

Jeg la inn {{8lagssluttspill}}, som var brukt tidligere. =) Evt. har du mye å velge mellom på en:WP. Mvh. lil2mas (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 23:25 (CEST)

Kvartfinaler	Semifinaler	Gullfinale

13 August — São Paulo

Brasil (BRA)
	17 August — Rio de Janeiro
Colombia (COL)
	Winner Match 28
13 August — Belo Horizonte
	Winner Match 27
Sør-Korea (KOR)
		20 August — Rio de Janeiro
Honduras (HON)
		Winner Match 30
13 August — Salvador
		Winner Match 29
Nigeria (NGA)
	17 August — São Paulo
Danmark (DEN)
	Winner Match 26
13 August — Brasília
	Winner Match 25	Bronsefinale
Portugal (POR)
		20 August — Belo Horizonte
Tyskland (GER)
		Loser Match 30

		Loser Match 29

Sånn, nå fungerer den --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 00:40 (CEST)

Patruljering av Flow-sider rediger

Endelig fungerer patruljering av Flow-diskusjonssider![5]--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 22:52 (CEST)

Er det en økolog (til) i salen? rediger

Hei!

Jeg tenkte å lage en slik liten mal/infoboks som ligger nederst i artikkelen for økologiske fenomener. Jeg har snekret sammen et lite forslag som tar for seg teoretiske modeller, reproduksjon og ernæring. Kan sees her. Kommentarer? Innspill? Petter Bøckman (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Riktig nok litt utenforstående, men

Liker!--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 19:40 (CEST)

Takker! Jeg tenker jeg legger den ut, så får heller interesserte pynte på den. Petter Bøckman (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)

Takk for en fin mal. Jeg liker at det kommer gode maler for livsvitenskap/life sciences (partiskhet), eller naturvitenskap generelt på norsk wikipedia. Jeg lurer på om hvordan tilstanden er for såkalte underprosjekter på norsk wikipedia, samtidig som jeg ser at malen du har snekret ikke lenker til noen sånne, ei heller portaler. Jeg måtte selvfølgelig lete litt også. Jeg fant ikke en egen for økologi eller noen livsvitenskaper. Er det dumt av meg å spørre etter en slik type hierarkisk organisering? Eller hadde det vært en idé å lage en prosjektportal for livsvitenskap? Jeg skal kommentere litt på malen også: Er det en spesiell begrunnelse for at du ikke har wikilenker for modell og ernæring? --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 12:15 (CEST)

Fin mal. Redaksjonen i Nature har holdt på med å lage kategorisystem for naturvitenskaplig forskning og forskningformidling har nylig valgt å inndele økologifaget i følgende:

Kanskje noen av disse fortjener (rød-)lenke fra malen, eller avdekker et hull i vår ellers forholdsvis gode dekning av biologi?

H@r@ld (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 16:17 (CEST)

Navboks vedlikehold rediger

Noen som får malen {{Navboks vedlikehold}} til å fungere ved Sjekk av alle transkluderinger ? for meg henger den bare. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 14:45 (CEST)

Med eller uten svarkommentar så ser det ut som jeg får den til å fungere igjen nå. Hva som eventuelt var feil vites ikke, men takk til den som eventuelt fikset det fra meg for min del ihvertfall.

Liker

Med vennlig takksigelsehilsen Migrant (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 20:38 (CEST)

«Når aakrene bølger » rediger

Har noen hørt om en norsk sang som het noe sånt som «Når aakrene bølger». Jeg mener at jeg har sett navnet i trykket litteratur, og jeg har hørt en person snakke om at et platealbum ble gitt ut rundt 1950-tallet eller tidligere med sanger fra forskjellige land, og den sangen var platas norske. Hvis sangen ikke kan googles og ingen har hørt om sangen, da ser jeg at jeg har en lang vei å gå hvis jeg skal skrive en slik artikkel. 46.212.143.157 13. aug. 2016 kl. 14:42 (CEST)

Kan det være: «Det synges så mange sanger/ til vårens og sommerens pris .... Men høsten kan også til tider/få vist fram et ansikt med sjarm./ Når luften er ren og krystallklar,/ og høsten ennå er varm./ Når åkrene bølger i brisen,/ og hagene bugner av bær,/ når løvverket tar til å gulne/ på skogenes busker og trær.» Det er i så fall Høstvise av Ivar Sande Fredriksen med melodi av Finn Solbakken. finnes i ISFs beste : dikt, sanger og prologer gjennom 50 år knyttet til SKK og eforsyningen. Bare spør! (Eller søk i Bokylla til venstre!) Lykke til med skrivingen!--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 10:55 (CEST)

Felles beskrivelse av oppføringer på Wikidata og Wikipedia? rediger

På Wikidata brukes det en beskrivelse (description, omtales også som clarification) i signaturblokka som sier noe om hva oppføringen (artikkelen, elementet) omtaler. Dette er omtrent samme teksten som vi bruker som presisering av subjekt i første setning i en artikkel. Typisk skriver vi noe ala «Ola Slingrestuten (født 31. februar 1601) var en "norsk spelemann fra Gravbygda i Hedmark fylke, Norge".» Det jeg har satt i hermetegn ("") er det samme som vil bli brukt i beskrivelsen på Wikidata. Hvis vi kan merke denne teksten i Wikipedia så kan vi kanskje gjenbruke den på Wikidata, og dermed få til bedre vedlikehold av beskrivelsen. Vi vil da koble disse to slik at endrer vi den på Wikipedia så oppdateres den på Wikidata, og endrer de den på Wikidata så oppdateres den hos oss i Wikipedia. Resultatet er at vi får en mer entydig beskrivelse av oppføringer på tvers av prosjekter.

Rent praktisk ser jeg for meg at teksten skrives som '''Ola Slingrestuten''' (født 31. februar 1601) var en <desc>norsk [[spelemann]] fra [[Gravbygda]] i [[Hedmark fylke]], [[Norge]]</desc>. En del formatering vil ikke være lov inni desc-taggene, for eksempel linjeskift og maler, men lenker uten pipe-tegn kan brukes. For å få til overføring fra Wikidata og til Wikipedia så må vi antakelig gjenskape lenking automatisk. Dette bør ikke skape problemer, for det er svært sjelden annet enn lenking i denne setningen. Neste setning har mer formatering, denne angir hva subjektet er kjent for, og det er da spesielt i omtale av verk (kursiv) hvor vi har formatering.

Vi kan for eksempel bruke beskrivelsen på samme måte som i søket på Wikidata. Det vil si at remsa med treff under søkeboksen blir enklere å forstå. Det er også andre steder hvor vi kan bruke en bedre og mer entydig beskrivelse.

Muligens fins det tilfeller hvor dette ikke vil fungere, men jeg klarer ikke komme på noen. Er det noen som kommer på eksempler hvor dette vil bli helt feil? Jeg vil tro at det finnes språk hvor kasus kan stoppe slik gjenbruk, men kanskje kan vi sette opp noen regler for omskriving som fanger opp dette. Hvis flere mener dette er noe som bør prøves ut så skriver jeg et prosjektforslag. — Jeblad 12. aug. 2016 kl. 15:03 (CEST)

Det er jo ikke bare biografier på wikipedia, og mange andre typer wiki-artikler har ikke helt den samme type oppsett, som f.eks. delsportskonkurranser under multisportskonkurranser. Og hva med andre typer listeartikler som er lite standardisert i ingressen. Hva med andre typer oppføringer som ligger i andre navnerom som portal, wikipedia, hjelp, modul, mal og andre. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 15:20 (CEST)

Det er et bra intiativ, men jeg samtidig synes jeg det er synd om vi innfører enda flere koder i teksten. For en som ikke bidrar så ofte til Wikipedia vil et slik merke virke uforståelig og skremmende. En tilsynelatende uskyldig editering vil også få utilsiktede konsekvenser, i og med at Wikidata vil gjenspeile tekst som står innenfor denne blokken. Et slik forslag kan være enda et bidrag til å øke terskelen for redigeringer fra nye eller sporadiske bidragsytere. Toresetre (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 16:13 (CEST)

En alternativ måte å gjøre det lettere å oppdatere beskrivelsen i Wikidata vil være at man markere tekst i artikkelen, og får en funksjon som der og da oppdaterer beskrivelsen i Wikidata med den markerte teksten. Toresetre (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 16:15 (CEST)

@Migrant: Det som er gjengangeren er at første setning har en frase «[var|er|blir] [en|et|ei|den|det|de]» etter formatering eller parentes og teksten deretter frem til første punktum er samme som på Wikidata. Denne formen dominerer totalt over alle andre varianter, men det finnes noen andre former, for eksempel bruk av «tilhører» i oppsettet for arter. Vi kan gjøre et uttrekk for å identifisere alle (eller de fleste) standardformene om vi vil sette inn noe slikt automatisk. Forslaget innebærer ikke at vi skal kreve at alle artikler bruker denne løsningen, men at vi kan gjøre det, og vi vil da få litt mer standardisering og gjenbruk.

@Toresetre: Antakelig vil taggene bli satt inn automatisk der det er mulig, og det kan nok gjøres i de fleste tilfellene. Sammenlignet med deler av malverket så blir nok dette enkle greier, vi har maler med mer enn 100 parametre! Beskrivelser mangler veldig mange steder på Wikidata, men det er nok vi som kan ha mest nytte av dem. For eksempel kan de brukes for å lage pekersider. Fordi de er en slags «tilleggstjeneste» på Wikidata blir de ofte oversett, og uten at de finnes er det ingen grunn til å lage automatiske pekersider. Det er høna og egget. — Jeblad 12. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

@Jeblad:Det er bra at dette kan automatiseres, og jeg er ikke i tvil om at det er nyttig å få beskrivelse på Wikidata. Min erfaring er at det er svært få norske beskrivelser på Wikidata, og jeg støtter formålet med å gjøre noe med dette. Jeg vil likevel advare mot å legge ennå flere tagger inn i Wikiteksten, av årsaken jeg nevner over. At taggen er enkel og ukomplisert er relevant for teknisk kyndige. For den jevne bidragsyter er dette ennå et tiltak som gjør det vanskeligere å editere tekst i Wikipedia. Det er også uheldig at man innfører ennå en funksjon som gjør at redigering får virkning ut over det man ser der og da. For den jevne bidragsyter (jeg håper de fortsatt finnes) er det skremmende dersom en enkel redigering i en artikkel skaper problemer andre steder. Bidragsytere som opplever å "ødelegge Wikipedia" med en enkel editering vil vegre seg for å bidra.

Løsningen på dette kan f.eks. være å oppdatere Wikidata-beskrivelsen med bot. Eller som jeg skriver over, ha en funksjon hvor man markerer deler av tekst i artikkelen, og oppdaterer Wikidata-beskrivelsen med den teksten. Den første er automatisk, den andre er effektiv. Og begge disse metoden kommer ikke i veien for nye og tilfeldige bidragsytere til Wikipedia.Toresetre (diskusjon) 13. aug. 2016 kl. 11:58 (CEST)

Kanskje spørre annerledes, hvordan kan vi gjenbruke beskrivelsen fra Wikidata og sikre at den er i samsvar med vårt faktiske innhold? — Jeblad 13. aug. 2016 kl. 19:36 (CEST)

I utgangspunktet er jeg helt enig med Toresetre og skeptisk til at vi innfører mer og mer som gjør det komplisert for (ikke minst) uerfarne wikipedianere å henge med i svingene. Likevel synes jeg ikke dette ser så ille ut, slik det er presentert her. Koder som disse (<ref>, <nowiki> osv.) er ikke umiddelbart lette å forstå, de må læres når man setter i gang med å skrive og redigere artikler. Men vi har ikke altfor mange koder av denne typen, og de er ganske universale - har man først lært dem, kan de brukes i det meste av artikler der det trengs. Hvis det er noenlunde forståelig hvordan <desc></desc> eller lignende skal brukes, bør det være overkommelig å lære seg for de fleste. Jeg er mye mer skeptisk til alt av {{ditten}}, {{datten}} og {{dutten}} som nå legges inn i nesten alt av artikler, der man langt på vei må kjenne til hver enkelt av dem for å forstå hva som foregår og hvorfor resultatet blir som det blir. Noe av den sorten er utvilsomt nyttig, men ganske mye av det er ikke like utvilsomt. Blue Elf (diskusjon) 13. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Hmmm, Jeblad. Vi må vel gå ut fra at det som står innledningsvis i en artikkel i all hovedsak er korrekt. Kanskje kan vi også gå ut fra at det i de fleste tilfeller er på formen //artikkelnavn// er (eller var) //beskrivelse//. I alle disse tilfellene kan muligens //beskrivelse// detekteres automatisk av en bot og legges over i Wikidata – uten at det legges inn noen egen kode. Det må sikkert gjøres noen tilpassinger, f.eks fjerning av parentes med innledende ord «født», fjerning av ubestemt artikkel («en norsk ingeniør»), men en test på noen hundre artikler kan kanskje vise om dette er gjørlig.

Motsatt, fra WD til WP, er jeg mer skeptisk til. Hvor kommer da WD-beskrivelsen fra? Automatoversettelse fra beskrivelse på andre språk? Å legge slikt inn i våre artikler automatisk høres tvilsomt ut. Hilsen GAD (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 10:39 (CEST)

Grunnen til at jeg foreslår egne tagger for dette er at vi da får oppdaterte beskrivelser på både Wikipedia og Wikidata. At beskrivelsene er oppdaterte og finnes er en forutsetning for eventuell gjenbruk på Wikipedia i slikt som pekersider. At disse beskrivelsene er like svært ofte er allerede klart, og det er ikke nødvendig å teste dette med en bot. Beskrivelser for svært mange personer er allerede på plass, og det ble gjort utfra nettopp disse tekstfragementene på Wikipedia. Husker ikke tallene, men det er svært mange beskrivelser på norsk. Såvidt jeg vet er det ingen automatisk oversettelse av disse beskrivelsene. — Jeblad 15. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Wikidata-labels/etiketter rediger

Nytt avsnitt men veldig nært tilknyttet ovenstående.
Når man lenker opp en ny artikkel via Legg til lenke så er det spørsmål om hvilken språkwiki man vil lenke til og artikkelnavn på det språket. Men kunne det ikke vært like greit at man da også automagisk la til artikkelens navn på språkwiki-en man vil lenke opp fra til wikidata's språklabel/etikett ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:53 (CEST)

Greccio rediger

Greccio har iw til Rieti på de andre wikiene - er dette feilkoblet? Ssu (diskusjon) 13. aug. 2016 kl. 21:34 (CEST)

Greccio er en kommune, mens Rieti er hovedstaden i Provinsen Rieti med samme navn, så det må åpenbart være feil. Dette må vel rettes i Wikidata. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 11:04 (CEST)

Fikset. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 11:03 (CEST)

Oversettelse rediger

I artikkelen om August Giacomo Jochmus, tysk general og utenriksminister i den midlertidige sentralmakt under Frankfurtparlamentet, fremgår det av en kilde, Didaskalia: Blätter für Geist, Gemüth und Publizität, slik jeg oppfatter det, som følger (skriften er gotisk, så jeg kan også misforstå): «Den Ehrensabel legte er später I M der der Königin Victoria zu Füssen, weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde.» Betyr dette hva jeg tror det gjør, nemlig at han sendte sabelen i retur til dronninga, som følge av at han ikke mottok Bathordenen slik han selv mente seg fortjent til?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2016 kl. 11:27 (CEST)

Jeg tror du har rett, kanskje bortsett fra at det står at Bathordenen var velfortjent, og ikke at det (bare) var hans oppfatning at den var det. (Beklager seint svar, jeg leser sjelden Torget lengre, og går derfor også glipp av de fornuftige innleggene. Forsøk heller min diskusjonside om du skulle trenge en second opinion og tror jeg kan ha noe å fare med. Det er alltid lov å håpe.) --Kaitil (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 10:00 (CEST)

Kilden her er «Didaskalia» (27. feb 1858) som var et underholdningsbilag til w:de:Frankfurter Journal og muligens ett av datidens "Se og Hør" type blader. Hele sitatet transkribert skal være omtrent (med forbehold om feil og utelatelser): «Mit dem russischen St. Annenorden in Brillanten und mit Ehrensäbeln vom Sultan und der Königin Victoria belohnt, war Jochmus 1841-1848 dem Kriegsministerium in Konstantinopel zugetheilt. Den Ehrensäbel lagte er später wieder J. M. der Köningin Victoria zu füssen, weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde. Im April 1848 kehrte er nach Deutschland zurüchk und beim Ausbruch der Krisis, welche auf die Auflösung des Ministeriums Sagern im Mai 1849 entstand, ernannte ihn Erzherzog Johann zom Minister des Aeussern und der Marine, welche Posten er bis zum Rücktritt des Reichsvermesrs Ende Dezember 1849 bekleidete. Eine unabhängige Stel- » slutt på venstre spalte

-- Såvidt jeg kan se er han belønnet med æressabler fra Sultanen (antagelig Tyrkia) og dronning Victoria, dvs minst en fra hver monark. En æressabel er antagelig det vi kaller en paradesabel, dvs ikke så veldig godt egnet til å krige med, men veldig flott dekorert og godt egnet til å paradere med, dvs se flott ut og et viktig tilbehør til en paradeuniform, men en medalje/orden er en høyere æresbevisning såvidt jeg vet. Når han senere hen legger en av sablene for Victorias føtter så er det nok slik at han slik tilbød dronningen sine tjenester og markerte seg som hennes undersått (se å ligge for en artists føtter betydning 1 og å underkaste seg noen betydning 2 «jemandem zu Füßen liegen ». Jeg er noe usikker på «.. lagte er später wider J. M.» men vil ikke bli forbauset om det betyr «.. la han senere omigjen J. M.», dvs han hadde markert sin underdanighet og tjenerrolle også tidligere ved å legge våpnet sitt for monarkens føtter. J. M. må være en forkortelse som var velkjent hva den betydde og skal jeg tippe vil jeg tro at det kan bety noe sånt som til dronningens ære/til ære. Jeg er temmelig sikker på at han ikke ga sabelen tilbake til dronningen. Da står vi igjen med spørsmålet om hvem som konstaterte at at Bathordenen ble ham ikke til del, men mente at det ville vært velfortjent om han hadde fått den («weil ihm der wohlverdiente Bathorden nicht zu Theil wurde»). Det kan se ut til å ha være redaksjonen av bladet og her er jeg temmelig usikker på om dette utsagnet er representativt for flere enn bladets redaksjon og deres antagelse om at leserne er enige i at han burde blitt gjort mer ære på enn han ble.--ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 15. aug. 2016 kl. 20:56 (CEST)

Man var ikke så nøye på å skille mellom J og I før i tida. "J.M.", altså "I.M." er en forkortelse for "Ihre Majestät", "Hennes Majestet. I denne sammenhengen i dativ, "Ihrer Majestät". Mvh Pkw (diskusjon) 15. aug. 2016 kl. 21:25 (CEST)

Takk for alle svar. Jeg er usikker på om vi er kommet noe videre, men absolutt bredere - og det er ikke nødvendigvis noe dårlig resultat! Uttrykket «jemand (etwas) zu Füssen legen» er vel å beære noen. Eventuelt kan noen erobre noen, kanskje hele verden, som de legger for sine føtter. For det relevante uttrykket er vel forøvrig nettopp basert på verbet legen og ikke liegen. Ordlyden går i så fall ut på at han la sabelen og ikke seg selv, for hennes føtter. (Zu Füssen legen) Ikke at det fører oss noe særlig videre, med mindre det var en retur, altså nærmest en hån. Det hadde vi i så fall kanskje hør om? Noen har uansett ment at han fortjente Bathordenen, men kanskje var det bare «Se og Hør.» Jeg vil ikke se bort fra at svaret kan finnes i August von Jochmus’ Gesammelte Schriften. 4 Bände. Cohn, Berlin 1883-84. Det som er så forteranes er at slike kilder er så nære, men allikevel så langt borte! Man burde selvsagt ta en tur til Berlin for å lese i dem, men det er alltid så mye å oppklare! Digitalisering av alle verdens kilder er svaret. Med mindre noen skal til Berlin i høstferien? Takk igjen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 20:04 (CEST)

Og av alle ting så satte Trygve Nodeland meg på en idé til et søk som viste seg å være produktivt. Trygve Nodelands ønske ble «sett og hørt» allerede før 2008 av Google. Dette er lastet ned til Internet Archive og er utstyrt med originalen, samt søkbar tekst på tysk og engelsk (se mulighet til å laste ned full og søkbar tekst på høyre side). Jeg tok en rask titt og det kan se ut til at "vår mann" hadde et sterkt ønske om å bli tildelt Bathordenen og hadde gitt uttrykk for det både på tysk og engelsk, men for å være sikker må det nok leses en del mer enn jeg gjorde. Skal man tro ham selv da. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 16. aug. 2016 kl. 21:20 (CEST)

Skulle du sett - på maken! Jeg er overveldet, og skal selvsagt lese hele verket, Dyveldi, og rapportere tilbake. Det blir etter håndballkampen, men takk, nok en gang! Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Jeg tror ikke vi skal forveksle det forherligende ved "(selv) å ligge for noens føtter", og å "legge æressabelen for Hennes Majestets føtter", som nok er en symbolsk og tradisjonell rent pejorativ handlig. Mvh Pkw (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:08 (CEST)

Nyansatt prosjektkoordinator i Wikimedia Norge rediger

I Wikimedia Norge har vi fått med en ny person på laget, Jon Harald Søby. Han skal ha stillingen vi lyste ut i sommer som prosjektkoordinator og skal jobbe to dager i uka for Wikimedia Norge. Vi er glade for å få med oss en så dyktig kar! --WMNOastrid (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 10:39 (CEST)

Gratulerer Jon Harald! Lykke til med viktige oppgaver! Bjoertvedt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 10:54 (CEST)

og som om det ikke var nok, hadde han bursdag i går! Hurra for Jon Harald (28)! Kjersti L. (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 11:47 (CEST)

Et godt valg, han er jo til tross for sine unge år en veteran her! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 14:48 (CEST)

Gratulerer til både Jon Harald Søby og Wikimedia Norge! Hilsen Nording 16. aug. 2016 kl. 19:46 (CEST)

Takk for det, alle sammen! Jeg gleder meg veldig til å begynne, det blir en veldig spennende jobb med varierte oppgaver, i en organisasjon hvor man virkelig kan gjøre en forskjell, så det blir utrolig artig! Jon Harald Søby (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:46 (CEST)

Woop woop!--Telaneo (Diskusjonsside) 16. aug. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Monolog på diskusjonssiden til Jimbo Wales rediger

En IP-bruker benytter diskusjonssiden til Jimbo Wales som en slags klagemur. Er dette OK? Det harseleres med andre brukere og innleggene holder en tone som jeg er ganske sikker på ikke hadde blitt tollerert noen annen plass på no:wp. Er det noe god grunn til at diskusjonssiden til Jimbo Wales skal være et friområde for denne brukeren? TommyG (d^b) 16. aug. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Nå er det vel nok. Var støtte for dette i den forrige tråden som tok opp dette. Låst den.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. aug. 2016 kl. 20:34 (CEST)

Spørsmål: Har ikke sterke meninger for eller mot låsing i utganspunktet, men sørger en slik låsing for at Jimbo Wales selv blir hindret fra å redigere sin egen diskusjonsside? Han har vel såpass få redigeringer at han faller under nye brukere, eller har jeg misforstått det? Floyd (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Fortsatt usikker. Jimbo fortalte selv at han likte å følge med på hva som rørte seg i versjonene. Dermed føles det litt rart å låse siden. Det er vel fortsatt en menneskerett å dr@@@e seg ut. Enig i at det kan gå for langt – men. Jeg går ut fra at det er som med reklame og lignende: Man lærer seg å overse det meste, og kanskje håpe at neste runde gir noe nyttig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)

@Floyd: Som grunnlegger er han autopatruljør. Nording 16. aug. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Takk! Jeg er et teknisk nek, men akkurat den infoen burde jeg tenkt meg frem til at jeg kunne finne. Floyd (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:12 (CEST)

Artikkelen 4. Divisjon (Norge) rediger

Skal det være 4.Divisjon med stor eller liten D/d i artikkeloppslaget ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:38 (CEST)

I min tid i forsvaret ble alle enheter med tallbetegnelser skrevet med minuskler: 2. bataljon, 1. tropp osv. - og slik bør det fortsatt være. (Jfr. Soldathåndboken) 91 (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:59 (CEST)

Slik som i 3. divisjon. Hebue (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:47 (CEST)

Store forbokstaver på mesterskap rediger

Jeg ser på f.eks Kategori:Vektløfting under sommer-OL. Der skrives Sommer-OL konsekvent med stor S. Kategorien Kategori:Øvelser under sommer-OL har lett blanding. Men i løpende tekst skal mesterskap (visstnok) skrives med liten forbokstav. Dersom jeg skriver at Nils Nilsen deltok ved Europamesterskapet i turn 1983 for herrer, så blir dette korrigert til ...deltok ved europamesterskapet i turn 1983 for herrer (med liten e). Hva er egentlig regelen her? Ssu (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 13:01 (CEST)

Se dette leserspørsmålet og tilhørende svar i Språknytt nr 3 2011, på side 3.

Spørsmål: Etter en diskusjon på Wikipedia lurer jeg på om OL-lekene skal skrives med stor eller liten forbokstav. Heter det «Deltakere under Sommer-OL 2008», eller skal sommer-OL 2008 skrives med liten forbokstav?
Svar: Det bør hete Sommer-OL 2008 med stor forbokstav. Når sommer-OL, fotball-VM, ski-VM osv. omtales generelt, er det riktig å bruke liten forbokstav. Når det derimot er snakk om et spesifikt arrangement (Sommer-OL 2012, Fotball-VM 1994, Ski-VM 2011 osv.), får de et egennavnpreg, og da er det rimelig å bruke stor forbokstav.

Jeg har sett en oversikt til fra Språkrådet, men husker hvor. Kanskje @TorbjørnS: husker hvor ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 15:38 (CEST)

Jeg har ikke sett noen oversikt på akkurat dette, men jeg kom over denne hos Språkrådet under europamesterskaptiden. Postet den lenken på Torget for noen måneder siden, men den ligger et sted i arkivet nå. Jeg er egentlig ganske forvirret når det gjelder akkurat dette, og i hvilke sammenhenger stor eller liten bokstav skal brukes i forbindelse med slike mesterskap, men jeg tror man kan slå fast at bruken er ganske inkonsekvent på WP, både i artikkelnavn og artikkeltekster. Språkrådet virker litt vinglete når det gjelder dette også, hvis det bare ikke er jeg som misforstår noe. I spørsmålet det vises til antyder Språkrådet stor forbokstav når man omtaler et spesifikt arrangement (Sommer-OL 2016), mens de i artikkelen antyder liten forbokstav uansett når det gjelder europamesterskap (europamesterskapet 2016). --TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 17:16 (CEST)

Jeg synes også disse språkekspertene er ganske vinglete når jeg leser innleggene over, men biter meg merke i setningen: «En rekke idretter har europamesterskap, og nettopp derfor skriver vi ordet med liten forbokstav på norsk». Da leser jeg det slik at ettersom det ikke finnes flere Fotball-EM 2016 (eller Sommer-OL 2016), brukes det derfor stor forbokstav i disse titlene som egenavn. Jeg har laget noen eksempler som illustrerer dette:

Ronaldo deltok under europamesterskapet i 2016. (uten idrett)
Ronaldo deltok under Fotball-EM 2016. (med idrett)
Ronaldo deltok under Europamesterskapet i fotball 2016. (med idrett uten forkortelse)

Problemstillingen er allikevel tilstede når EM eller VM arrangeres av flere forbund grunnet konflikter, som for eksempel Snøbrett-VM 2012 og Snøbrett-VM 2013. Førstnevnte mesterskap ble arrangert (i Norge) av det internasjonale snøbrettforbundet (WSF), mens det andre ble arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Derfor ser man at offisielle mesterskapstitler ofte starter med forbundets akronym: FIS Snowboarding World Championships 2013 og UEFA Euro 2016. Vi kan jo bruke de offisielle titlene, men jeg foretrekker at vi fortsetter å fornorske titlene, selv om vi i utgangspunktet ikke skal gjøre dette ...kanskje gjelder WP:COMMONNAME i dette tilfellet? Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Jeg har hele tida ment at det er feil å bruke stor forbokstav i disse tilfellene, og at det omtalte rådet fra Språkrådet i 2011 er inkonsekvent og strider mot råd som de har gitt både før og etter det. "Europamesterskapet" er ikke et navn, og blir ikke noe mer et navn selv om det gjelder et bestemt mesterskap i et bestemt år. Det er mye som kan sies å være spesifikt og bestemt, uten at vi utstyrer det med stor forbokstav. Blue Elf (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 21:05 (CEST)

Jeg tolker det Språkrådet skriver slik: Ordet europamesterskap er ikke et egennavn fordi ordet brukes i forbindelse med en rekke forskjellige mesterskap som arrangeres i Europa. Heller ikke olympiske leker er et egennavn, men ved omtale av et spesifikt OL kan man bruke stor forbokstav. Med andre ord (tenkte setninger):

Åpningsseremonien under Sommer-OL i Rio var flott.
Åpningskampen under europamesterskapet i fotball i 2016 var spennende.
Det ble avholdt europamesterskap i turn i 2014.
Frankrike skal arrangere europamesterskapet i håndball i 2017.
En av verdens største sportsbegivenheter er sommer- og vinter-OL.

TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 21:15 (CEST)

@TorbjørnS - da blir det vel 'Åpningskampen under Europamesterskapet i fotball i 2016 var spennende'? Ssu (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 22:11 (CEST)

Ifølge Språkrådet blir det ikke det (se linken jeg viste til i første innlegg som sier at europamesterskap alltid skal ha liten -e, selv om det er snakk om et spesifikt arrangement). Jeg har ikke nødvendigvis forstått helt meningen og logikken i at det skulle være forskjell på f.eks. OL og EM, men det er bare slik jeg tolker det jeg leste fra Språkrådet. Om Språkrådet surrer litt alt ettersom, eller om det er noen gode grunner til ulikhetene vet jeg ikke. TorbjørnS (ʦ) 16. aug. 2016 kl. 23:27 (CEST)

Ja, Språkrådet gjør det ganske klart hva de mener med eksempelet sitt, men som du sier burde det jo ikke være noe forskjell mellom EM og OL... Personlig synes jeg det ser penere ut med liten «e» i europamesterskap når det skrives i prosaform, men det gjør det dessverre vanskeligere å plukke opp sammenhengen med idretten og årstallet. Stor forbokstav til å starte med og et årstall til slutt avgrenser enkelt et arrangement, og er kanskje årsaken til at jeg heller bruker den forkortede versjonen, som Fotball-EM 2016. =) Unngå for all del «fotball-EM», heller «fotball-em» da... Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Jeg mener helt klart man bør følge Språkrådet som sier man ikke skal skrive hverken Fotball-VM eller Europamesterskapet i fotball - men fotball-VM og europamesterskapet i fotball. Jeg lever i den illusjonen at Språkrådet har ansatt mennesker med lingvistisk kompetanse til å kunne uttale seg om slike spørsmål ut fra hvilke tradisjoner og regler som gjelder for norsk språk - og ikke at de bare hiver ut et svar basert på hva som er «på moten» for tiden eller hva som ser best ut. Ellers synes jeg ikke våre subjektive oppfatninger om hva som kanskje ser best ut burde være utslagsgivende hvis det fins klare regler man kan vise til. At vi ikke helt skjønner forskjellen på OL og VM i denne sammenhengen er jo bare en liten motivasjon til å finne ut av det. Jeg greier til et vist punkt å se logikken i dette, men Språkrådet hadde sikkert vært i stand til å gi et greit svar på dette, hvis man spurte konkret der man stilte disse uttrykkene opp mot hverandre. TorbjørnS (ʦ) 17. aug. 2016 kl. 01:07 (CEST)

Tror jeg skjønner hva de (Språkrådet) mener. Både EM og VM arrangeres i mange idretter, derfor blir 'fotball-EM' og 'fotball-VM' mer som et fellesnavn å regne. Det blir som å omtale 'fotballkampen mellom XX og YY'. OL er det bare ett av, derfor '...deltok i Sommer-OL 2016'. Ssu (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 06:37 (CEST)

Tools-oppdatering hjelp rediger

Noen som kan hjelpe til med oppdatering av gammel Toolserver lenke til wmflabs.org-lenke. {{OL-deltaker-kategorier}}. På forhånd takk og med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

Litt usikker, men er det dette resultatet du er ute etter? -- Stigmj (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:57 (CEST)

Usikker her også, bare så at den ikke funket lengre og var inkludert på mange kategorier. Jeg ser at den var diskutert på brukerdiskusjonssiden til @Wikijens: og også nevnt her på samme side, men Wikijens ser ut til å ha tatt en wikipause for tiden. Sidhekin (bidrag, er jo heller ikke særlig aktiv for tiden), men som satte inn lenken fra lignende bruk på slike OL-kategorier tidligere. Det er jo 5 år siden den ble oppdatert til nytt utseende denne malen, hvor mye den var i bruk er jeg også litt usikker på. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 17:34 (CEST)

Westland Sea King på forsiden rediger

I artikkelen om Westland Sea King står det at den har «et britiskprodusert anti-ubåtsystem», og så er det bilde av versjonen som brukes som redningshelikopter. Teksten bør være klarere på forskjeller og den taktiske bruken av helikopteret avklares. Kanskje er det redningsmannen som skal stupdykke etter ubåter, eller de har gjemt en liten torpedo under redningsbåra? — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 02:09 (CEST)

Ser ikke problemet. Det står jo at noen ble brukt for Anti-Submarine Warfare (ASW), mens andre ble brukt for Search And Rescue (SAR). De som ble brukt for ASW hadde montert senkbar sonar, et ganske kraftig verktøy for å søke etter ubåter. Ingen av de norske Sea King hadde senkbar sonar eller var tenkt disponert for ASW, de var og er kun beregnet for SAR. For meg virker det som alt dette kommer greit frem i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 00:25 (CEST)

Lærere her? rediger

Hei! Jeg lurer på om det er noen lærere her (som jobber i barnehage, grunnskole eller videregående skole). Jeg skal skrive spalten "Frisonen" i fagbladet Utdanning. Der intervjuer vi lærere om hva de gjør på fritida. Wikipedia-prosjektet, der jeg selv deltok ivrig i mange år, synes jeg fortjener oppmerksomhet. Hvis du som leser dette er lærer, eller hvis du kjenner til en bidragsyter som jobber med undervisning, er det fint om du skriver det her eller på brukersida mi. Vennlig hilsen Ståle Johnsen, Utdanning. Guaca 17. aug. 2016 kl. 09:30 (CEST)

NRK Nett-TV, bare tilgjengelig for norske ip-adresser ? rediger

En rekke slike lenker er vedlagt artikler om NRKs TV-programmer og enkelte har opplyst om det det kun virker med norske ip-adresser. Men når jeg går inn på NRK nett-TV så ser jeg oftest at det står Tilgjengelighet: Verden. Slik som Lørdagsrarite. Kan man anta at dette med norske ip-adresser er en saga blott??--Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 00:39 (CEST)

Det har noe med programrettigheter å gjøre. Tror de fleste eldre NRK-produserte programmene er tilgjengelige i hele verden, fordi NRK kan velge selv hvem/hvor man skal få se disse. Når NRK kjøper inn programmer, får de vanligvis bare rettigheter til å vise disse i Norge, og de kan derfor ikke gi tilgang til disse i hele verden (eller noe sånt). Det samme skjer hvis man prøver å se programmer på for eksempel SVTs nettsider. Norske IPer får ikke tilgang. --TorbjørnS (ʦ) 12. aug. 2016 kl. 00:43 (CEST)

Men tidligere så mener jeg å huske at det kun var norske ip-adresser som hadde tilgang til NRK Nett-TV (også de gamle programmene før 1997). NRK har (av en eller annen merkelig grunn) ikke tillatelse til å legge ut egenproduksjoner produsert etter 1996. Slik at nytt egenprodusert materiale må fjernes fra nett-tv etter en tid. Det er noen få unntak, som f.eks. Leseforeningen[6]. Kanskje eksterne aktører er involvert i disse produksjonen. De har imidlertid ingen eldre nyhetssendinger utlagt.--Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 00:52 (CEST)

Klarering av slike produksjoner er svært omfattende, og noen sekunder med materiale fra noe eksternt som har verkshøyde kan blokkere tilgang utenfor Norge. — Jeblad 12. aug. 2016 kl. 13:36 (CEST)

NRK har satt en grense for egenproduksjoner utgitt etter 1996. Dvs at de har lagt ut det meste før 1997, men bare litt av det produsert etter 1996. Jeg husker ikke helt begrunnelsen de gav. Kanskje har det noe med at produksjonsselskapene (slik som Strix, Rubicon, Monster osv) ikke var så fremtredende i gamle dager (ta f.eks. NRK-serien Lillyhammer som er produsert av Rubicon). --Ezzex (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 15:04 (CEST)

Har fremdeles ikke fått noen avklaring på om folk utenfor norge kan se disse programmene på Nett-TV. Er det noen som vet noe om dete?--Ezzex (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

Språklista og artikler med utmerkelser rediger

Artikler som er gitt utmerkelser på de enkelte språkene vil nå bli ranket opp. En utmerket artikkel hos oss vil dermed komme med på japansk selv om språket er nokså fjernt både som språk og geografisk. (ref phab:T70071) Det er ikke helt klart hvilke utmerkelser som skal gi slik ekstra ranking, noen prosjekter starter ut med utmerkelser på et nokså lavt nivå.

Merk at dette nødvendigvis kun gjelder prosjekter som bruker compact language list, men som etter hvert vil bli alle. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:34 (CEST)

Dette skal nå fungere. Logg ut og gå til Apartheid, og legg merke til at afrikaans er lagt til. Dette vil også skje når en er innlogget om det er ledige slots i språklista. [Jeg får disse selv om språklista er full.] — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:16 (CEST)

Jau, ser ut til å fungere. Alle tre språkene hvor artikkelen er stjernemerket på noe vis dukker opp i lista hos meg nå (uten å logge ut). Kan ikke huske å ha sett hverken afrikaans, ett-eller-annet-språk-med-noe-som-ser-ut-som-kyrilliske-bokstaver eller suomi på lista hos meg tidligere. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 22:36 (CEST)

Språklista og artikler med henvisning til spesifikke språk rediger

Artikler som har en henvisning til et spesifikt språk, for eksempel Moskva som angir navnet på dets russiske form, vil heretter bli gitt en svak prioritering i språklista. (ref phab:T70077) Dette forutsetter at aktuell tekst er korrekt tagget. Artikkelen om Moskva angir kun navnet på russisk form, og merker det aldri med riktig språk. Dette er et gjennomgående problem hos oss, vi angir nesten bare språk for lenkemål og dermed vil dette stort sett kun gi engelsk og tysk som tilleggsspråk. Løsningen er å lage en mal for tekstfragmenter på andre språk, og så sette den inn med bot der en kan.

Merk at dette nødvendigvis kun gjelder prosjekter som bruker compact language list, men som etter hvert vil bli alle. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:34 (CEST)

Dette skjønte jeg lite av. Har du noen mer konkrete eksempler som kan forklare? Jon Harald Søby (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 21:48 (CEST)

En artikkel med en lenke til artikkelen om russisk, vil prioritere russisk høyere i språklisten. En artikkel som lenker til artikkelen om kinesisk vil prioritere kinesisk høyere i språklisten. Prioriteringen er ikke mye høyere. Dette gjøres som ofte med {{språk}} på engelsk Wikipedia, som får teksten til å bli merket riktig (slik at språklenkene kan bruke det), men her er det mer frittstående.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:54 (CEST)

Med utgangspunkt i artikkelen om Moskva, så gir ikke etterfølgende wikitekst prioritering av russisk

Kode	Utlegg
'''Moskva''' ([[russisk]]: ''Москва́'') er [[Russland]]s hovedstad.	Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad.

Denne wikiteksten vil derimot gi prioritering av russisk

Kode	Utlegg
'''Moskva''' ([[russisk]]: <em lang="ru">Москва́</em>) er [[Russland]]s hovedstad.	Moskva (russisk: Москва́) er Russlands hovedstad.

Legg merke til at de doble apostrofene er erstattet med <em>, og at denne har språkkoden.

Språkkoden «ru» vil vise til en oppføring hos IANA som ser slik ut,[7] og vil utløse en del ekstra tilpassinger av tekstutlegg.[8]

Type: language
Subtag: ru
Description: Russian
Added: 2005-10-16
Suppress-Script: Cyrl

Programvaren vil gjenkjenne språkkoden og plassere lenka til ruwiki i boksen for Compact Language Links hvis det er plass til den. (Uten at jeg har sjekket så tror jeg utrulling er natt til fredag.) — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 23:40 (CEST)

OK, da skjønte jeg. Så det vi bør gjøre er å bruke {{språk}} mye mer, altså (jeg gjør det overalt, men det er det ikke alle som gjør…). Jon Harald Søby (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:53 (CEST)

Ja malen {{språk}} vil utløse ekstra oppføringer i CLL. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 12:28 (CEST)

Har sjekket og dette skal nå fungere. Logg ut og sjekk Generalstatene eller Haag, og se at disse har lenke til nederlandsk. Det vil kun fungerer om det er ledige slots i språklista, det vil som oftest si at en er uinnlogget eller har gjestet ganske få språk. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:08 (CEST)

Datakrøll i når en vil redigere i en tråd rediger

Jeg prøvde å redigere i en tråd ved å trykke på rediger- knappen, og fikk en helt annen rute. Videre forsøk virket som om noen har slått inn en «randomize», slik at redigeringsrutene kommer på slump. Kan bli spennende å se hvor dette havner. Bør noe gjøres, eller går det over av seg selv? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:19 (CEST)

Hva er en spillpedagog? rediger

Er det noen som er godt kjent med begrepet spillpedagog?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 00:11 (CEST)

Et beslektet tema er vel Pedagogiske spill, men den artikkelen er også ganske tynn.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. aug. 2016 kl. 11:00 (CEST)

Det finnes folk som betaler penger for at andre lærer bort teknikker eller luker bort feil slik at man selv blir flinkere til å spille på saksofon, spille biljard, synge etc. Jeg antar at det i noen land finnes folk som tar i mot penger for å lære andre å bli flinkere til å spille et spesifikt dataspill. Sistnevnte høres ut som om en spill-instruktør - eller spillpedagog hvis det er ønskelig med en penere tittel. 46.212.42.233 11. aug. 2016 kl. 12:40 (CEST)

0 treff i et historisk arkiv over 150000 jobbutlysninger fra NAV, heller ingen i finn.no, og ikke registrert i SSBs katalog over 6000 yrkestitler. Hvis dette er et nyord, er det veldig nytt. H@r@ld (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 16:35 (CEST)

Lokalhistoriewiki som referanse rediger

~~Kan Lokalhistoriewiki brukes som referanse ?~~ mvh --Pmt (diskusjon) 16. aug. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Synsing, bruk heller de oppgitte referansene som er oppgitt i aktuell artikkel på Lokalhistoriewiki (LHW) og ikke selve artikkelen. Ellers blir det en nødløsning synes jeg. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 01:10 (CEST)

This.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:57 (CEST)

@Telaneo: skjønner ikke hva du mener. Blei det meste av teksten din ikke lagra? 193.90.152.210 17. aug. 2016 kl. 22:49 (CEST)

Såvidt jeg har sett har Lokalhistoriewiki bedre styring på kvalitet og referanser enn noWP. De har et noe annet fokus enn oss, mere på detaljplanet enn vi er vant med. Jeg synes det må være OK å bruke dem som referanse, så får heller de detaljorienterte referansesøkerne sjekke det som finnes der, framfor at WP skal drukne i referanser både fra Googling og søk i gamle offentlige dokumenter. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 23:05 (CEST)

Jeg synes Lhwiki er i grenseland som referanse. Lhw har krav om innlogging med fullt navn for å kunne redigere, på den annen side er det også artikler helt uten kilder som denne Sofie i Bukken og da blir man i tvil om gehalten. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 16:08 (CEST)

Jeg sjekket også den interessante artikkelen om eidsvollsmannen John Moses og Lhws artikkel har betydelig innslag av drøfting (orginial forskning) som ikke er godtatt på WP. Jeg vet ikke om dette er akseptert på Lhw. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 16:14 (CEST)

Begge de to nevnte artiklene er ettergått i flere etapper av fagfolk som er tilknyttet instituttet (Har ingen her hørt om Peer Review?). Slikt fremgår bl.a. av artikkelhistorikken. Se også wikiens retningslinjer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 17:30 (CEST)

Ja, det er betryggende, og da får Lhw preg av fagtidsskrift med signerte artikler der bidragsytere og fagfeller borger for kvaliteten. Samtidig mangler artikler uten referanser den transparensen som WP tilstreber. Som sagt mener jeg Lhw er i grenseland og jeg vil helst ikke godt Lhw som referanse generelt (det forutsetter at alle artikler gjennomgår samme kvalitetskontroll som nevnt over), men vurdert Lhw som kilde kritisk fra sak til sak. --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 20:58 (CEST)

Joda @Bjørn som tegner:, vi er nok flere som har hørt om fagfellevurdering som det kalles på norsk, men hvor du finner noe tegn i historikken for de to nevnte artikler som tilsier at det har foregått en prosess som er noe i nærheten av en fagfellevurdering lurer jeg på? Det finnes ikke noe på diskusjonssida til artiklene, og det er heller ingen innlegg om disse artiklene på diskusjonssidene til de respektive forfatterne. Den ene artikkelen er skrevet av en historiker, mens den andre er skrevet av en som beskriver seg som frivillig medarbeider i et lokalarkiv. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 21:35 (CEST)

Vel – Apple farmer: Prøv å lage en artikkel for Lhw og lagre den slik vi alle kan gjøre uten videre på WP. Allerede der blir bidraget stoppet for vurdering, og du blir avkrevd navn. Hvem som evt har flikket/jobbet videre med den, finnes i historikken. Referanser brukes der der er behov ut fra om stoffet er faglig kontroversielt. Kilder vil ikke sjelden være oppgitt. Brukere er navngitt og kjent for redaksjonen.

Forskjellen ligger nok i at WPs arbeidsform gjør at referansebehovet er mye sterkere. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 21:58 (CEST)

@Bjørn som tegner Jeg vet utmerket godt at bidragsyterne på LhW må bidra under fullt navn, men du unngår behendig å svare på spørsmålet om hvor du finner bevis for at det har foregått en fagfellevurdering i disse to tilfellene slik du påstår. Det finnes ikke i historikken, og heller ikke på forfatternes diskusjonssider, jeg har sjekket begge. Du spør retorisk «Har ingen her hørt om Peer Review?», men det spørs om du ikke må oppdatere deg litt på hva som ligger i begrepet? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 22:17 (CEST)

Det er ikke ordinær fagfellevurdering på Lokalhistoriewiki. At en må oppgi navn er ikke det samme. Lokalhistoriewiki er en wiki for Lokalhistorisk institutt, og de vil nok gi de aktuelle bidragsyterne en klar melding om de oppdager at artikler sklir ut. Men igjen, heller ikke dette er fagfellevurdering. Det er mer som en internveileder under et studium. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 22:31 (CEST)

(trekker margen): Analogien Jeblad bringer på banen her er vel det nærmeste vi kommer til «beyond reasonable doubt» og det nærmeste vi kommer til «bevis». Noen av de som foretar endringer er faghistorikere, og så er det vel ikke helt uvesentlig hvem som skrev førsteutkastet. I likhet med WP er de avhengige av en stab av frivillige som etterhvert blir betraktet som gode leverandører eller de blir vist døren. På sine felter kan disse gjerne mere enn internveilederen (mange av dem er faghistorikere i andre jobber). Likevel vil jeg tro at det å være «Persona Grata» i lokalhistoriewikisammenheng i seg selv er en anbefaling som kan gis tiltro også på WP. --Bjørn som tegner (diskusjon) 19. aug. 2016 kl. 00:46 (CEST)

Jeg har ikke skrevet at de skal føre (sannhets)bevis for sine påstander. Innlegget var en beskrivelse av den faktiske situasjonen. [9] — Jeblad 19. aug. 2016 kl. 11:17 (CEST)

wikidata og infobokser rediger

Foreligger det noen plan om at infoboksene skal hente wikidataelementer? {{Infoboks biografi}} og noen andre bruker wikidata, mens f.eks {{Infoboks organisasjon}} bruker ikke wikidata. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 16:23 (CEST)

Nope. Det implementeres der noen gidder å utforme en infoboks til å fungere med det. Ingen har giddet {{Infoboks organisasjon}}, men noen har giddet {{infoboks videospill}} (et nylig eksempel).--Telaneo (Diskusjonsside) 17. aug. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Den malen {{Infoboks videospill}} er skrevet så mye mer ryddig for menneskelig lesing. Den bruker en grunnmal som heter {{Infoboks}}. Malen {{Infoboks biografi}} ser så stygg ut i koden, men det er kanskje en grunn til det. På samme måte som {{Infoboks}} så bygger {{Infoboks biografi}} opp en infoboksstruktur ved å bruke infoboksbyggeklosser

{{Infoboks biografi}} bruker:	{{Infoboks}} bruker:
{{Infoboks start}}	{{Infoboks start}}
{{Infoboks bilde}}	{{Infoboks bilde}}
{{Infoboks overskrift}}	{{Infoboks overskrift}}
{{Infoboks rad}}	{{Infoboks rad}}
{{Infoboks dobbeltrad}}	{{Infoboks dobbeltrad}}
{{Infoboks 4rad}}	{{Infoboks 4rad}}
{{Infoboks slutt}}	{{Infoboks slutt}}
	{{Infoboks bildestørrelse}}
	{{Infoboks dobbeltbilde}}

Men til tross for at {{Infoboks}} og {{Infoboks biografi}} er skrevet på et lignende «nivå» så er det bare {{Infoboks biografi}} som gjør bruk av wikidata. Bokser som bygger på {{Infoboks}} slik som den Telaneo viste frem {{infoboks videospill}} bruker derimot wikidata. Også bokser som bygger på {{Infoboks biografi}}, slik som {{Infoboks danser}} og en del andre i [[Kategori:Infobokser person]] bruker wikidata. Det hadde vært greit med en [[Kategori:Infobokser som bruker wikidata]]. Disse boksene som bygger på grunnmaler er skrevet på en måte som gjør at det er mer greit for et menneske å forstå hvordan wikidata henter og plasserer data på bestemte plasser, uten å ha en dypere forståelse for hvordan koden i infoboksene virker.

{{Infoboks videospill}} bruker wikidata slik:
label1 = Utvikler	data1 = {{{utviklere\|{{{developer\|{{#invoke:Wikidata\|formatStatements\|property=P178}}}}}}}}
label2 = Utgiver	data2 = {{{utgivere\|{{{publisher\|{{#invoke:Wikidata\|formatStatements\|property=P123}}}}}}}}
...

Her er det litt enklere å lese seg til og forstå at label1 og data1 hører sammen. Og når en vet at det er wikidata som skal hentes, så forstår en kanskje at wikidataelementet som skal hentes er Property 178 [10], selv om det er litt mange skumle krøllparenteser/curly brackets (engelsk artikkel). Det virker i grunn mer ryddig at wikidata ligger i infoboksene som bygger på grunnmaler heller enn i infoboksene som bygges opp med infoboksbyggeklosser. Men alt kan ikke være ryddig heller.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Det var maler ala {{Infoboks}} som var grunnen til at Lua ble innført. Konseptet de bruker med massiv kopiering av utsagn skaper en ekstrem ekstralast på serverene. Byggesteinene (grunnmalene) er greie nok, men det er den massive kopieringen som er problemet. Når malene prosesseres så kan de bli mange hundre kilobyte før de kan komprimeres ned til det som vises frem. Flere prosjekter forsøker å lage bedre infobokser, men foreløpig er det kun reimplementering av det samme i Lua. Jeg gjorde noen forsøk med en infoboks som ble laget på bakgrunn av TemplateData, den er nok noe annerledes. En hos WMDE har laget noe som er en reimplementering av en løsning fra enwiki, og denne er tenkt knyttet opp mot Wikidata. Det er også en søknad inne om et russisk prosjekt, det er nokså likt det som brukes på enwiki. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 13:10 (CEST)

Forøvrig bruker {{Infoboks videospill}} malen {{Infoboks}} via noen ekstra lag. Kort sagt så er den bare nok en versjon av samme problem. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 13:15 (CEST)

Har du eksempelet på infoboksen som bruker Lua?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 13:35 (CEST)

Vi har ingen som er helt skrevet i Lua, men {{Infoboks biografi}} bruker Lua for noen rader. — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 19:53 (CEST)

Grunnmaler og Infoboksmaler rediger

Både grunnmaler og infoboksmaler henter wikidata. Det er vel passe nytt med wikidata (jeg ser 3 år tilbake at det er mye aktivitet), og det er kanskje det som forklarer et utvalg med teknikker for å hente wikidata (noen er skrevet her og andre er i høy grad basert på andre wikiprosjekters kode) . Er det best om wikidata hentes gjennom grunnmalen, og at det informeres om dette i infoboksmalene med forklarende kommentarer? Så kan den som bruker malen enkelt se det. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 13:33 (CEST)

infoboks-spørsmål rediger

Jeg har forsøkt å ape etter andre artikler & WD-registreringer og sette inn en infoboks her: Kari Hag, men dette ble for dumt. Noe er nok gjort galt. Jeg fikk både «utdannelse» OG «alma mater» (det siste kom automatisk). Hva gjorde jeg feil? Noen flinkiser som kan fikse? Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 08:58 (CEST)

Det er nok mange som er flinkere enn meg på dette, men jeg tror det har noe å gjøre med at alle infobokser for personer (vitenskapsmann, forsker, sportsbiografi osv.) bygger på infoboks biografi, men det er ikke gjort noen gjennomgang av alle disse som sikrer at de som bygger videre på "vanlig" biografi ikke gir slike resultater som i dette tilfellet. Ved å bruke "ren" infoboks biografi blir det ikke dobbelt, men det ser ikke ut til at feltet yrke blir med. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:12 (CEST)

Ding ding! We have a winner! «Utdannelse» er lagt til i infoboks biografi, mens «alma mater» er lagt til infoboks forsker, som igjen baserer seg på infoboks biografi, så det blir dobbelt opp. Bruk enten bare infoboks biografi, eller så må alma mater fjernes fra infoboks forsker.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 09:15 (CEST)

Fjernet «alma mater» fra infoboks forsker, det henter nøyaktig samme informasjon som infoboks biografi gjør for «utdannelse». Da skal det ikke bli dobbelt opp.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 09:18 (CEST)

Takk! Det så bedre ut, ja. Kjersti L. (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 09:23 (CEST)

Dette var veldig opplysende. Jeg lurer nå på hvorfor det hvorfor det er brukt så mange forskjellige teknikker for å hente wikidataelementer på.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 11:32 (CEST)

Er ikke Alma mater studiebyen eller skolen og ikke studiumet som noen har gjort? Da kan vel ikke dem to være det samma hele tiden? 193.90.152.210 18. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)

De hentet ihvertfall fra nøyaktig samme Wikidata-property, så da er det helt likt det som kommer ut.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. aug. 2016 kl. 11:19 (CEST)

Innenfor den akademiske verden brukes uttrykket til å betegne universitetet, og da særlig det universitet som har fostret en alumnus re Wikipedia :) --Pmt (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 12:07 (CEST)

Takk PMT. Da er det feilt på wikidata siden det ikke er det samma. Ikke bra at folk blir så lett lura som denne tråden viser. 193.90.152.210 18. aug. 2016 kl. 15:04 (CEST)

I plead guilty! (Ref: Brukerdiskusjon:Theilert#Bruk av Wikidataliste)

På dokumentasjonssiden til {{Infoboks biografi}} står det at alma mater egentlig er ment til å brukes om utdanningsinstistusjonen, mens utdannelse skal brukes til selve navnet på utdannelsen... Dessverre fant jeg ingen passende wikidataelementer til utdannelse. Dersom noen har forslag, er det bare å endre. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 15:58 (CEST)

Wikidataelementet for utdannelse er Property 512--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:54 (CEST)

Ikke helt enig med at akademisk grad (P512) er utdannelse. P512 er definert som akademisk grad og no label: academic degree that the person holds.... mvh--Pmt (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 19:50 (CEST)

Ja det kan en være uenig i men det er det det er. Det mangler et dataelement for ikke akademiske utdannelser, eller utdannelser som ikke dekkes av academic degree. Det skulle så kunnne fanges opp og presenters på samme sted som academic degree, altså under utdannelse ved hjelp av Lua script--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 19:58 (CEST)

Jeg må legge til at jeg hadde håpt på å se @Pmt: utdype uenigheten.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:40 (CEST)

Pmt er vel ikke uenig, men bare ikke helt enig

mvh --Pmt (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 12:46 (CEST)

Storfyrste Aleksandr Mikhajlovitsj rediger

Jonas Lied omtaler i sin selvbiografi et møte med denne «storfyrsten» som han omtalte som Nikolaj II av Russlands fetter. Det er lett å gå seg vill i disse russiske navnene og den russiske adelen. Jeg antar at dette er samme person som en:Grand Duke Alexander Mikhailovich of Russia som altså var både fetter og svoger av Nikolaj II. Noen som er bevandret i huset Romanov? --Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 15:00 (CEST)

Korrekt skrivemåte på norsk er jo også et spørsmål. Mvh Erik d.y. 18. aug. 2016 kl. 15:00 (CEST)

Angående skrivemåte: Søker man på Александр Михайлович på no.wikipedia ser man at det er brukt to forskjellige norske skrivemåter på farsnavnet. Jeg ville brukt Mikhajlovitsj (jf. Wikipedia:Transkripsjon fra kyrillisk / Hjelp:Transkripsjon-kyrillisk). Hilsen Kjetil_r 18. aug. 2016 kl. 20:12 (CEST)

Transkriberte navn er ikke nødvendigvis offisielle navn. Har vi skrevet noe om hva som skal velges? Eller satser vi på at de transkriberte navnene alltid er riktige? [Lie, Svein; Utenlandske navn på norsk [11]] — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 20:35 (CEST)

Takk, er det noen som belyse spørsmålet om identitet? Er dette samme person som "Grand Duke ..." på EN WP? --Mvh Erik d.y. 20. aug. 2016 kl. 16:55 (CEST)

Master-at-arms på norsk? rediger

Noen som vet om vi har en tilsvarende Master-at-arms-rang på norsk? // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:09 (CEST)

Skipssersjant? I hvert fall iflg engelsk-norsk-militærordboka mi... Pål N. (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:22 (CEST)

Det høres ut som en ordbok å stole på! Tusen takk! // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 16:58 (CEST)

Ja, skipssersjant også i ISBN 8202108233 side 679. Svenkerud regnes også regnes for å være autoritativ i likhet med militærordboka (se side 414). Opplyses å være et nautisk/maritimt/skipsfarts-uttrykk. Vi har neppe en helt tilsvarende rang og nøyaktig hva slags skipsoffiser det var avhenger av når og om det er en militær skipsoffiser eller tilhører handelsflåten. Iflg. OED: «Originally: a warrant officer in the Royal Navy acting as chief police officer on board a warship, and also ... . Later: the first-class (subsequently: chief) petty officer ... on board a naval ship; also applied to the officer having the same responsibility on a merchant vessel. » Kan ikke sitere hele artikkelen for ikke å begå copyvio. Hvis dette er marinen så er det nok sikkert at det er en skipssersjant. Politimyndigheten som militærordboka henviser til skal vi antagelig være forsiktige med, ordet har utviklet seg på engelsk og på engelsk vil det antagelig avhenge av når tittelen ble brukt om rangen hadde politimyndighet. Militærordboka fra norsk til engelsk (se side 278) oversetter skipssersjant til enten 1) master-at-arms eller 2) US: chief-of-the boat (på en ubåt). Skipssersjant er vel i de fleste tilfelle riktig, men kan avhenge litt av hvor nøyaktig oversettelsen av tittelen master-at-arms skal oversettes og forklares. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 20. aug. 2016 kl. 17:22 (CEST)

Det er til en film, men rangen nevnes så vidt og er ikke det minste viktig for plottet. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 17:31 (CEST)

I en betydning så kan det være skipspoliti. I den engelske artikkelen står det litt om det. I militærvesen kan det være en (militær) spesialitet: Ombord på skip og båter så kan man finne en politistyrke (bestående av flere Master-at-arms eller til og med bare en Master-at-arms). Når disse personene har vervet seg, finnes de på størstedelen av de forskjellige gradsnivåene. For å få en best mulig oversettelse kan det ha litt å si hvilket land det gjelder og tidsperioden. 46.212.177.1 20. aug. 2016 kl. 21:50 (CEST)

I en US:amerikansk film er det to militærpoliti i marinen - i det tilfelle Master-at-arms og ikke Shore Patrol ("landlovspatruljer" som ikke bare består av personer med spesialitet som Master-at-arms) - som har en fangetransport på offentlig transportmidler. Filmen jeg sikter til er Siste tjeneste (med Jack Nicholson). 46.212.177.1 21. aug. 2016 kl. 00:01 (CEST)

Korrigering: I filmen er det ikke Master-at-arms som eskorter fangen. Gjeninnføringen av spesialiteten Master-at-arms, skjedde i 1973^[1] (samme år som filmen kom ut, og tre år etter at boka ble utgitt).

I en annen film går Master-at-arms i mot mytterist på en ubåt. Da er han militærpoliti i marinen. Marinepoliti. 46.212.177.1 21. aug. 2016 kl. 00:20 (CEST)

^ https://www.navycs.com/navy-jobs/master-at-arms.html

Jeg så på videofilmen jeg hadde, og i underteksten ble det oversatt til skipssersjant. // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:00 (CEST)

Betegnelsen har endret innhold over tid, så du må vite både nasjonalitet, forsvarsgren, og tidspunkt. Merk at det er en posisjon, og ikke en grad. — Jeblad 21. aug. 2016 kl. 13:36 (CEST)

Fotomuligheter i september rediger

Tenkte jeg skulle gjøre oppmerksom på at Statsbygg holder åpent hus en rekke steder helgen 24.–25. september. Det byr på muligheter til å komme inn i mange bygg man kanskje har drømt om å komme inn i lenge, og mange av dem er høyaktuelle for å ta bilder til Commons. — Vinguru (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Se også http://www.openhouseoslo.org/ for det som er åpent i Oslo. De åpne byggene til Statsbygg i Oslo er en del av dette. Jeg vil anbefale å prøve. Haros (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 23:28 (CEST)

Ser spennende ut. Virker definitivt som noe en bør prøve å få med seg. TommyG (d^b) 20. aug. 2016 kl. 23:50 (CEST)

Bygg kan man vel fotografere fritt (så lenge det ikke viser privatliv eller statshemmeligheter)? --Mvh Erik d.y. 21. aug. 2016 kl. 20:44 (CEST)

Arkitektur er det full frihet til å fotografere i Norge, med dine forbehold. Men inne i bygg er man avhengig av at man slipper til. Jeg har tatt flere interiørfoto på tidligere arrangementer, men når man kommer disse stedene kan det jo være at det viser seg at vi trenger utebilder også. Haros (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 21:13 (CEST)

Begrepsbruk: Jeg er online/på nett selv om jeg ikke har tilgang på internett! rediger

Trenger på internett en omdirigering? Jeg synes jeg merket et skråblikk på wikipedia i år: Min tolkning da, var at minst en ungdom synes at internett er et gammelmodig begrep. (Min spådom er at cirka om ti år så vil ikke «nett» og «internett» gi fullgod mening - det kommer til å være minst to hovedforskjeller på det som i dag regnes som internett.) Jeg synes ikke at det er godt nok for et leksikon å bruke begrepene «på nettet» og «nettet», hvis ikke «internett» nevnes tidlig i artikkelen.
Online: Når min mobil eller min bankkortterminal er koblet til telenettet/mobiltelefonnettet - da er jeg også online. 46.212.177.1 20. aug. 2016 kl. 20:46 (CEST)

Beklager, jeg sliter med å forstå hvor du vil hen med dette innlegget. Om noen syns at Internett (eller et hvilken som helst annet egennavn) er gammelmodig, så får vel det stå for deres egen regning? Jeg ser ikke hva en omdirigering med en preposisjon i seg skal kunne gjøre fra eller til i den forbindelse. - Soulkeeper (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:37 (CEST)

Jeg også må dra fram mine analysekunnskaper fra skolen for å tolke innlegget her, men tror det er snakk om et dekningsnett for tale, altså det nettet en mobiltelefon må være koblet til for å kunne ringe og sende SMS, typsik det Telenor mfl. har i Norge. Det andre nettet er da internett, World wide web. Som ungdom selv bruker jeg "nett" om både internett og mobildekningsnett (eller hva jeg kan kalle det), men at det er et sånt ord hvor man må forstå litt utfra sammenhengen hva det er snakk om. Forresten har man LAN-nett og andre personlige "nett" som bruker WiFi men som ikke er koblet til internett (WWW). Uansett: "På internett" (online) vil jeg si er selvforklarende på at man har tilgang til WWW på en eller annen måte. --Tarjeimo (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Jeg tror slike rare innlegg vanligvis er en form for trolling: Noen skriver et tulle-innlegg om et eller annet, og så håper han det vil føre til at mange andre personer bidrar til en laaang diskusjon om (alt og) ingenting. Aller helst skal det utvikle seg til en heftig krangel. Trollet koser seg med popcorn og rødbrus, mens han humrer av alle som sløser bort tid på å diskutere. Med tanke på AGF/TTIBM, får jeg presisere at jeg ikke påstår at det er snakk om trolling i akkurat dette tilfellet. Nording 22. aug. 2016 kl. 12:08 (CEST)

At en er online impliserer ikke at det skjer på internett. Internett er en spesifikk sett av protokoller som brukes for å koble sammen maskiner i et nettverk, og selv om metodene er dominerende så er de ikke enerådende. Å være koblet opp via internett impliserer at en er online, men det motsatte er ikke nødvendigvis riktig. Språket er nok litt upresist i dette tilfellet, men det har vel med at folk ikke har en helt klar formening om hvordan de kommer på nett. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 12:34 (CEST)

Kategorisering rediger

Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Ukategorisert ser ikke ut til å være oppdatert siden 1. august. Hva skjer? --Mvh Erik d.y. 21. aug. 2016 kl. 20:43 (CEST)

Danmichaelo kan sikkert gi boten et spark bak for å få den i gang igjen. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 17:55 (CEST)

Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata rediger

Burde ikke dette ha vært en skjult kategori, ikke en kategori: «Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata»? Eksempel: Kari Hag. Kjersti L. (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:11 (CEST)

Men det er jo det? Hos meg står det med mindre skrift under de vanlige kategoriene: Skjulte kategorier: Arbeid pågårArtikler hvor alma mater hentes fra WikidataKvinnerArtikler hvor bilde er hentet fra Wikidata - biografi. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:15 (CEST)

Simsalabim! Da jeg var inne i artikkelen, rett før jeg skrev innlegget, var det en RØD kategori. I ditt eksempel er den ikke med blant de skjulte, men NÅ er den det! :) Kjersti L. (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Jeg var inne og fikset og skulle svare her, men Wikipedia slo seg vrang og ville ikke laste. TommyG (d^b) 22. aug. 2016 kl. 13:35 (CEST)

Ahh, det var jeg som leste feil i farten, jeg blandet sammen Alma mater og akademisk grad. Takk til TommyG som fikset det. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 14:11 (CEST)

Konfigurere catscan rediger

I den opprinnelige Catscan til ~daniel, før den ble ødelagt i en oppdatering, var det mulig å ta en ukes ferie og så kjøre catscan når man kom tilbake og finne ut alle redigeringer som var gjort i ens interesseområde. Det kan jo selvfølgelig løses ved å overvåke samtlige artikler i de gjeldende kategoriene, men det blir en tungvint løsning på noe som en gang var veldig enkelt. Jeg har lenge forsøkt å tweake nye catscan for å lure den til å utføre det jeg savner, men får det ikke til. Er det noen som skjønner hva jeg prøver å få til, og som har fått det til, enten med catscan eller et annet verktøy? Pål N. (diskusjon) 23. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Flow-diskusjonssider rediger

Jeg må innrømme at jeg har noen diskusjonssider på overvåkingslista mi, men på den lista kommer bare opprettelse av nye tråder/saker, men altså ikke svar på de trådene/sakene opp på overvåkingslista mi. Er det slik det er ment ? Med vennlig hilsen Migrant| (diskusjon|) 12. aug. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Yup. Overvåk saken hvis du vil se svarene på listen også. Tråder du svarer på legges til automatisk (tror jeg?) på listen.--Telaneo| (Diskusjonsside|) 12. aug. 2016 kl. 22:29 (CEST)

Takker for svar. Patruljering av diskusjonsinnlegg på flow-sider er ihvertfall igang har jeg observert, men litt usikker på slike tråd/saker oppsummeringskommentarer om de er for patruljering eller om det behøves egentlig men kanskje de burde være det ? Med vennlig hilsen Migrant| (diskusjon|) 12. aug. 2016 kl. 23:02 (CEST)

Det er vel forsøpling av overvåkingslista? Masse unødvendig når det ikke teller mer, eller blir det også fjerna automatisk? 193.90.152.210| 13. aug. 2016 kl. 15:40 (CEST)

Du kan sikkert fjerne sider fra overvåkingslista om det plager deg. — Jeblad| 13. aug. 2016 kl. 15:43 (CEST)

Plager ikke meg siden jeg ikke har noen. Noe du om noen burde vite. Alt handler ikke om meg her. Trodde du virkelig det? Det er jo mulig å ta opp noe rent sånn generelt @Jeblad:. Eller? Hvorfor skal overvåkingslistene til ærlige brukere stampes fulle av sånt som det her bare fordi programmerere har fått en av sine glupe ideer? 193.90.152.210| 14. aug. 2016 kl. 13:33 (CEST)

Dette er unødvendig! Dette var en helt fin samtale, før du, 193.90.152.210|, plutselig slår ut mot @Jeblad: på denne måten. Slikt er enormt skadelig for miljøet for Wikipedia. Jeg ber deg tenke gjennom slike innlegg en gang til før du trykker «lagre» neste gang. 3s| (diskusjon|) 15. aug. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Her er der vel noe «roper i skogen» ute og går. Jeg synes ærlig talt at flow (betyr flyt) innebærer mere opphakk i episoder og lite historiesammenheng. Ditto for den automatiske innleggingen av etterhvert-muligens-tilpasset språkmeny. Her tror jeg faktisk at programutviklerne er på feil villspor: Dette er en av flere forflatninger av individualitet som finnes på nettet. Vi får flere og flere besøkssider som dynger oss ned med tilbud «som er tilpasset til nettopp DEG». Jeg ønsker i minst mulig utstrekning å være samarbeidspartner på slike premisser, der jeg ikke kan være med og påvirke annet enn ved å overse, eller takke ja. Synd at WP tar etter.

Jeg håper at Flow ikke blir obligatorisk for noen. Jeg har en del av brukerne på overvåkning, og blir derfor overdynget med meldinger om diverse nytt minst en gang per uke. Oppfordring om å skru dem av når ikke hjem hos meg, men irritasjonen består. De som skrur på FLow bør i det minste avslutte og patruljere temaene selv. Patruljørene bør i det minste få klar beskjed og evt. bruksanvisning dersom dette faller på deres bord. --Bjørn som tegner| (diskusjon|) 16. aug. 2016 kl. 16:07 (CEST)

Legger merke til at @3s: ikke ser ut til å ha lest Jeblads svar til IPen "Du kan sikkert fjerne sider fra overvåkingslista om det plager deg.". Dette er også et komplett tøvete utsagn fra en så pass gammel og erfaren bruker. Jeg er sterkt fristet til å klassifisere det som hersketeknikk for om mulig å få slutt på kritikk av det som for meg ser ut til å være enda et teknisk uhell fra programmerere. Dette fyller følgelisten med unødvendige ting. Forresten artig med bil-ikonet øverst ved siden av klokken. Innovativt! Mvh Noorse| 16. aug. 2016 kl. 17:11 (CEST)

Joda, jeg har lest det og mener reaksjonen ikke er proposjonal. Om man er frustrert over Flow (noe jeg kan skjønne) hjelper det ingen å eskalere diskusjonen. Mvh 3s| (diskusjon|) 16. aug. 2016 kl. 23:56 (CEST)

@3s: IP-en operer under flere alias, uten at jeg skal peke på noen spesifikke, så la saken ligge – du får bare en masse pes. @Resten av røkla: Flow impliserer mer og bedre historikk enn ordinære diskusjonssider, i og med at det er historikk for de enkelte trådene. Jeg får ikke sammenheng i resten av innlegget til Bjørn, skriv det om hvis det er noe du ønsker svar på. Patruljering av aktive brukeres diskusjonssider har vært diskutert tidligere, og såvidt jeg husker var konklusjonen at det er unødvendig. Det er ikke mange som mottar informasjonsbrev, men jeg kan ikke se at patruljører skal bestemme hvem som kan motta slike. Joda, jeg sier sikkert masse som bare er tøv, og bedriver hersketeknikk, osv. Nedenfor er den meget omfangsrike lista (Argh, overdrivelse!) over brukere som har slått på Flow.[12] Det er vel en håndfull aktive der. Nedenfor den er den meget omfangsrike lista av brukere som mottar info på diskusjonssiden.[13] — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 00:52 (CEST)

Brukere som har slått på Flow

Brukere som mottar Wikidata weekly summary

Brukere som mottar Tech news (weekly)

Brukere som mottar The Signpost

@Jeblad: Jeg ser at noen har slått av Flow igjen. Jeg har lurt på å gjøre dette, da jeg egentlig ikke finner helt roen med Flow. Hvordan fungerer dette? Mvh 3s (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 10:57 (CEST)

Det var da et kjempesvar på et spørsmål jeg ikke visste jeg stilte. Jeg har da ikke forsøkt å sensurere hva folk bestiller av meldinger. Det jeg etterhvert er kommet til, er at meldingstjenestene (heldigvis og dessverre) er nokså haltende. Noen (Flow) ser ut til å komme på to lister, hvorav den ene er den gamle overvåkningslista. Hva jeg lagrer på Ting og Torg fører ikke lengre til at de fortsatt havner på denne. Dette til tross for blå stjerne over ruta og avkryssing under. Her er der noe irritasjon hos meg. Den andre er at å klikke «sett» på flow-meldinger gir samme manko på overvåkningslista mht. personens disk.side – men flowmeldingene fortsetter å komme. Her er m.a.o. noe dysfunksjonelt. Jeg mener ellers det er meg som bruker som skal styre, og ikke datasystemer jeg ikke kan nok om.

Innlegget mitt gikk vel ut på at «kundebehandling» og brukerkommunikasjon ikke nødvendigvis er samme saksområde, og at WP nå er i ferd med å bli regjert av folk som bedre enn meg vet mitt beste (moderne salgsteknikk?). Det er den holdningen jeg betakker meg for.

Det er veldig allright at datautviklerne kommer med tilbud om saker og ting som kan gjøre noe enklere – men de bør også være lydhøre for at kanskje ikke alt som tilbys er like bra. Kanskje også noen prosjekter rett og slett bør skrinlegges. I hvertfall bør de ikke presses på alle og enhver. 'nuff said? --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 11:14 (CEST)

@3s: Det er helt uproblematisk å slå av Flow. Dine saker i Flow vil da legges på en ordinær arkivert diskusjonsside. Enkelte har slått på og av Flow flere ganger. Det skal lages en løsning hvor flere kan ha samme sak på sin egen Flow-tavle, når/om/hvis dette kommer så er det ikke gitt at en kan lage sin en diskusjonsside over alle tidligere saker på Flow-tavla. Det vil ikke lengre være entydig hvem som eier den enkelte saken.

@Bjørn som tegner: Det stod «resten av røkla», men om du mener alt er til deg så er det greit nok. Nei du er ikke alltid lett å forstå, men det var nokså tydelig at du mente det er et problem at brukere abonnerer på meldinger fra andre Wikimedia-prosjekter (ref. «Jeg har en del av brukerne på overvåkning, og blir derfor overdynget med meldinger om diverse nytt minst en gang per uke.»). (Hva er det «de» skal avslutte? Hvilken temaer er det de skal patruljere selv? Hvorfor mener du at Bruker:MediaWiki message delivery skal patruljeres?) Det siste du skriver er nokså/like uklart, men jeg tror du har misforstått hvordan ting er skrudd sammen. Flow er en løsning for å organisere diskusjonssider. Som en del av dette lages det beskjeder som postes i beskjedsenteret, det er de to ikonene i toppen ved siden av brukernavnet ditt. Beskjedsenteret er del av Echo-utvidelsen og brukes på alle prosjektene. Echo er ikke en del av Flow, men Flow bruker Echo for å gi brukeren beskjeder. Hvis du merker noe som lest/ulest så har det med hvordan ting listes i beskjedsenteret. Hvis du ikke vil ha beskjeder om ordinære sider så må du fjerne dem fra overvåking, men jeg mener bestemt at dette kun skal havne på overvåkingslista og ikke i beskjedsenteret. Flow-tavler vil utløse en melding hver gang det opprettes en sak, men du kan slå av dette. Det skjer på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo hvor det også er andre varsler du kan slå av og på. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 11:55 (CEST)

@Jeblad: Takk for råd, men jeg har inntatt en observatørposisjon i forhold til en del løpende eksperimenter her på berget. Da er det grunnleggende for empirien at en ikke selv endrer på eksperimentparametrene før det er kommet til en avrunding.

Noe av det som har vært plagsomt er at Echo gir meg flowmeldinger om abonnementssendinger som av og til også dukker opp som upatruljerte paralellmeldinger på siste endringer (smør på flesk). Siden meldingene ikke er til meg, er det ikke min sak å patruljere dem, men de bør ikke havne i listen over upatruljerte heller. Kanskje Echo bør få autopatrolled-status? Siden de dukker opp i Flow-beskjedsenteret mitt, må de blå prikkene fjernes – ellers forblir tallene stående øverst på siden. Det er ekstra bry, men muligens ikke til å unngå, selv om meldingene er meg uvedkommende. (Egentlig «navnet» i feil postkasse.) Kanskje slike meldinger kan/bør leveres så spesifikt at de ikke blir spredt pga overvåkningslisteoppføring? --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 14:06 (CEST)

Kortversjonen er «Jeg gidder ikke endre på mine innstillinger for da kan jeg ikke klage». Alle patruljører og administratorer kan sette Bruker:MediaWiki message delivery som autopatruljør. (Også Bruker:Flow talk page manager bør settes som autopatruljør.) Du får ikke abonnementsendringer i beskjedsenteret hvis du ikke har satt de aktuelle sidene på Meta på overvåking. Får du beskjed i Flow om endring på sider hos de som abonnerer på bestemte oversikter så har du satt deres sider (Flow-tavler) på overvåking. Da er et varsel levert hos deg en riktig mottaker. Slå av overvåking av deres sider eller slå av varsel fra Flow på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo. — Jeblad 17. aug. 2016 kl. 14:28 (CEST)

@Bjørn som tegner: Hvis du får for mange Notiser (symbolet til høyre), så kan det ha noe med at du får en notis hver gang en artikkel du har opprettet blir lenket til fra en annen artikkel, en såkalt Sidelenke. Jeg får ihvertfall ganske mange av disse, og vurderer om jeg skal slå av dette under Innstillinger:Beskjeder:Sidelenke (omtrent halvveis nede i lista). Ellers så har vel ikke patruljering noe med dette å gjøre, men det er riktig at det er en blå prikk ved siden av notisene som du ikke har lest/merket som lest. Hvis du ser at det er noe som ikke trenger å sjekkes nærmere kan du jo bare trykke "Merk alle som leste" øverst i lista over notisene. mvh, Apple farmer (diskusjon) 17. aug. 2016 kl. 14:41 (CEST)

Kortversjonen av Jeblads kortversjon: «gidder ikke høre hva du sier» (hersketeknikk: Bagatelliser, latterliggjør.) Jeg mener fortsatt at Flow er en måte å bidra til å gjøre folk mere historieløse på, ved å fragmentere kommunikasjon, og vanskeliggjøre andres mulighet til å se ting mere i sammenheng. Selvsagt er der fordeler ved å kunne bevisst avslutte tråder som starter og slutter i egen boks, men ulempene er der. Når noen ber/ anbefaler meg slå av sider jeg ønsker å følge med på, bare for å slippe flow, må jeg si det er noe galt ute og går. Er det meg, «forsvarsalliansen» eller Flow som er problem? --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 16:53 (CEST)

@Bjørn som tegner: Du vil ikke ha varslene fra Flow, men du vil fortsatt ha overvåking av en diskusjonsside? Jammen så sett siden på overvåking og slå av beskjeder fra Flow i Spesial:Innstillinger! — Jeblad 18. aug. 2016 kl. 18:36 (CEST)

Takk! Endelig et klart råd. Før jeg følger det, vil jeg også gjerne vite om den avskruingen må repeteres dersom jeg skriver noe på en Flow-side, og hva som skjer dersom jeg trykker «av» på overvåkingsknappen under red.ruta. Det aner meg at der er minst tre adskilte funksjoner her, men bare en knapp. --Bjørn som tegner (diskusjon) 18. aug. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Spørsmål til Bjørn som tegner. Får du også opp alle varslene/meldingene/e.l. (klokke og bil) fra norsk WP på engelsk, dansk, svensk, tysk osv WP? eller får du bare opp tall i klokka og bilen på norsk WP? ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. aug. 2016 kl. 20:51 (CEST)

(marg) Tja, Dyveldi, jeg har ikke så mye internasjonal korrespondanse at det gjør noe. PT er WikiMedia dekket med oversettelser uten mitt nærvær – så jeg vet rett og slett ikke. Jeg har brukerdisk-sider på de nevnte språkene, så vi kan jo eksperimentere litt. Prøv å skrive noe på en av dem, så kan jeg bekrefte eller avkrefte virkningen hertil. (;--§D)--Bjørn som tegner (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 21:08 (CEST)

Beklager uklart spørsmål. Etter utrullingen av Flow får jeg beskjed om at det har skjedd noe på malayisk, litauisk og norsk WP i beskjedsenteret på diverse andre språk som tysk, svensk, fransk, dansk, samisk osv. Det har ikke skjedd noe på disse språkene, det her skjedd en endring i en side på norsk WP som jeg overvåker eller en eller annen beskjed. Jeg har heller ikke noe særlig internasjonal korrespondanse, men jeg har himla mye beskjeder internasjonalt. Jeg tror det er noen få språk jeg ikke får meldinger/notiser fra norsk WP, men har ikke gått gjennom de over 200 språkene. Mine innsstillinger er endret og ikke av meg. Gjelder dette flere enn meg. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. aug. 2016 kl. 21:23 (CEST)

Krysswikivarsler? Men de ble rullet ut en stund før Flow, og har ingen kobling med hverandre (skal ihvertfall ikke ha det). Det er nok gamle velkomstmeldinger på diverse wikier som du aldri har merket som lest (siden du ladri droppet innom wikien igjen). Merk varslene som lest på wikiene de kommer fra, så blir de borte resten av stedene.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Nop. Jeg får en strøm av helt nye meldinger fra norsk WP hele tiden servert bortimot (ikke helt) world wide og dette oppstod samtidig som Flow ble innført (kan jo være sammenfall i datoer). Det hjelper ikke å lese dem, jeg får dem omigjen i neste runde. Meldingene gjelder som hovedregel ikke det språket jeg befinner meg på og det meste gjelder norsk WP. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. aug. 2016 kl. 21:33 (CEST)

Her har jeg ærlig talt ingen anelse hva det kan være.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Jeg fikk et par beskjeder inn i beskjedsenteret fra wikier jeg aldri har brukt i sommer. Det var beskjeder om at jeg hadde fått kommentarer på brukersidene mine som jeg aldri hadde hatt. Jeg sendte en melding til stewards på irc, uten at de kunne forklare hva det var. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 21:43 (CEST)

De kommer stort sett fra automatgenererte velkomstmeldinger på diskusjonssider. Disse skapes fordi du/dere har vært innom prosjektene, og på grunn av måten innlogging blir gjort på så er dere innom sider dere aldri selv har gjestet. Nettleseren derimot har vært der på deres vegne. Disse hendelsene hendelsene blir nå gjenoppdaget og sendt til dere. Fjern avhukningen ved «Vis beskjeder fra andre wikier» under «Interwikivarsler» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo så stopper de å komme. Støyen avtar ganske raskt, så det er bedre å klikke dem bort etterhvert. Det er også noen som kommer fra lenking på andre prosjekter, men jeg antar de fleste har slått av «Sidelenke» under «Gi meg beskjed om disse hendelsene» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo. Er både «Sidelenke» og «Vis beskjeder fra andre wikier» avhuket så kan det bli en del støy. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 22:27 (CEST)

Det var det de også foreslo, bortsett fra at du legger til en klausul som dekker alle tilfeller ved at nettleseren besøker steder på egenhånd. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 22. aug. 2016 kl. 22:35 (CEST)

Alle prosjekter, og ett språk på hvert prosjekt. Lista er uansett lang. — Jeblad 22. aug. 2016 kl. 22:46 (CEST)

Samtlige meldinger som genereres av norsk bokmåls WP dukker ikke bare opp i det norske klokke- og bilikonet, men opp i klokke- og bilikonet på svensk WP, tysk, dansk, samisk, nederlansk, spansk, islandsk, osv jeg har ikke sjekket alle over 200 språk. Engelsk WP og finsk er velsignet fri for norske meldinger og her får jeg kun det som tilhører disse WPene. Norsk WP har etter innføringen av Flow startet med å legge etter seg norske meldinger til nesten det meste av mulige og umulige WP-språk. Engelsk WP sprer også meldinger til diverse andre språk. Jeg kan ikke sverge på at dette har med Flow å gjøre, men problemet dukket opp samtidig med at Flow ble innført på norsk. I tillegg til meldinger fra norsk WP som spres internasjonalt spres meldinger fra litauisk WP og malayisk WP også internasjonalt, men de sprer seg heller ikke til alle språk og noen får meldinger fra litauen og andre fra malayisk og noen fra begge. Litauisk og malayisk er velkomstmeldinger, men problemet er at disse ikke holder seg på den wikien de hører hjemme. Det øvrige er ikke velkomstmeldinger det er helt ordinære meldinger jeg skal ha, men altså ikke world wide. Her har noen endret på mine personlige innstillinger for dette var ikke slik før, da holdt meldingene seg på det språket de tilhørte. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. aug. 2016 kl. 18:13 (CEST)

Beskjedsenteret var tidligere prosjektspesifikt, men er nå globalt hvis du ikke eksplisitt slår av globale beskjeder. Åpne Spesial:Varsler (som burde hete Spesial:Beskjeder) så har du en ny kolonne som angir prosjekter. Ikke alt av beskjeder er globale ennå, men planen er at alt skal bli det. Genereres det et varsel eller en notis på ett av WMF-prosjektene så vil det bli tilgjengelig på samtlige prosjekter. Fjern avhukningen ved «Vis beskjeder fra andre wikier» under «Interwikivarsler» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-echo så stopper de globale beskjedene og du får kun prosjektspesifikke beskjeder. — Jeblad 23. aug. 2016 kl. 18:33 (CEST)

Er merket som slått av. Jeg får nå ikke ett globalt varsel, jeg får ett globalt varsel per wiki (nesten alle) og det blir ett varsel ganske mange ganger. Det som hadde vært interessant er om det er flere som får den samme beskjedstrømmen world wide. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 23. aug. 2016 kl. 19:35 (CEST)

Globale varsler må slås av for hver wiki, vi har ikke globale innstillinger. Det vi si, du kan legge til et script som gjør det for deg på m:Special:MyPage/global.js. Og nei, det er ingen som kan endre innstillingene dine. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 03:13 (CEST)

Fjerning av moiré rediger

Har noen en favoritt (gjerne frivare) for fjerning av moiré som gjerne følger med på bilder når man scanner gamle bøker? Pål N. (diskusjon) 23. aug. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Filteret Despeckle i Gimp (Filtre → Forbedre → Despeckle), alternativt last ned Descreen og Fourier. Gimp er ferdig oppsatt med Despeckle, mens Descreen og Fourier må du sette opp selv. — Jeblad 23. aug. 2016 kl. 19:00 (CEST)

Jeg har ikke jobbet med GIMP, men for Adobe Photoshop er det en rekke filtere for fjerning av støy i bildet. I prinsippet går de alle ut på å gjøre dem uskarpe, trikset er å finne det som ikke ødelegger de viktige detaljene. Photoshop kan også utvides med Plugins, og jeg benytter selv ett som er rettet mot flater, et par eksempler. Moiré er ekstra tricky; hvis det er litt av det kan det utbedres, men er det mye er det på tide å titte på innstillingene i skanneren. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 10:14 (CEST)

Finns innlegg ble nyttig, for jeg innså plutselig at det jeg ønsker å fjerne heter ikke moiré, men raster... Min feil, selv om rasteret produserer moiré så det holder. Min første scanner hadde software innebygd som tok det med et tastetrykk under skanninga, derav det feilaktige opprinnelige spørsmålet, men finner ikke noe slikt i den jeg har nå. Så da blir det å fortsette å bruke tid på det i etterbehandlinga... Pål N. (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:56 (CEST)

Dagbladet arkiv rediger

Alle artikler fra Dagbladets arkiv synes å være forsvunnet. Jeg har brukt en masse av de som referanser. Forsvant vel i samme dragsug som Dagbladet Film.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:50 (CEST)

6 gratis tilganger til Retriever - interessert? rediger

Som et prøveprosjekt har vi fått 6 gratis tilganger til Retriever for én måned, med oppstart 15. august 2016. Om dette er et nyttig verktøy for aktive wikipedianere, så vil vi jobbe for å få på plass en avtale som går over lengre tid. For prøveperioden foreslår vi at at tilgangene fordeles til aktive bidragsytere, og etter førstemann til mølla. Er du interessert? Meld fra på prosjektsiden til Wikipediabiblioteket. --WMNOastrid (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Så bra! Jeg melder meg IKKE, jeg har tilgang gjennom NTNU, men jeg anbefaler folk å melde sin interesse! Nyttig! Kjersti L. (diskusjon) 8. aug. 2016 kl. 15:17 (CEST)

Woop woop! Slikt er fantastisk! Nå pleier ikke jeg å lete i aviser ofte, googlesøk finner kilder til det meste jeg leter etter, men å ha slike dører åpne til folket her er kjempebra!--Telaneo (Diskusjonsside) 11. aug. 2016 kl. 04:51 (CEST)

Helt superdupert!

// Mvh Torfilm (diskusjon) 11. aug. 2016 kl. 11:17 (CEST)

Påloggingsinfo er sendt til dere som har meldt dere. --WMNOastrid (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 12:45 (CEST)

Denne informasjonskilden kan i noen tilfeller være nyttig innenfor mitt tema som bidragsyter på wikipedia, men bruken vil være minimal da jeg så lenge har nok av andre åpne kilder. Så da vil jeg heller henvende meg til noen av de som har tilgang i de enkelttilfellene hvor jeg trenger disse informasjonene for wiki-artikler. Dette istedenfor for å blokkere for andres bruk av samme tilgang. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. aug. 2016 kl. 13:32 (CEST)

Fint prøveprosjekt, og hvis noen heller vil ha litt hjelp med søk så har jeg tilgang på andre måter, begynner å få øvelse i å bruke Retriever og stiller gjerne opp for den som leter etter noe. Bare spør enten per epost eller på diskusjonssiden min. Jeg kan ikke returnere hele artikler, men jeg kan sitere nok til at en artikkel kan brukes som referanse. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. aug. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Et interessant prosjekt, men jeg avventer inntil vi forhåpentligvis får noe permanent på plass. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 10:20 (CEST)

Britisk-norsk, norsk-pakistansk? rediger

Artikkelen om Hadia Tajik opplyser (både i versjonen på bokmål/riksmål og engelsk) at hun er norsk-pakistansk, selv om hun er født i Norge. Slik jeg leser norsk-pakistansk, så betyr det at hun er 50/50 norsk og pakistansk. Pussig. Jeg har møtt damen og for meg fremsto hun som norsk og kun det. Det eneste grunnlaget for å hevde at hun er halvt pakistansk synes å være at hennes foreldre er innvandret derfra.

Samtidig har vi forfatteren Roald Dahl. Det opplyses at han er britisk (både i versjonen på bokmål/riksmål og engelsk) og han er født i Storbritannia. Samtidig var begge hans foreldre norske. For meg virker dette som to ganske likeverdige tilfeller, men hvor den ene tildeles delt merkelapp for bakgrunn (norsk-pakistansk) mens den andre kun gis en merkelapp for bakgrunn. Ut fra prinsipppet at like saker bør behandles likt så virker det for meg at vi enten må sløyfe norsk-pakistansk fra Hadia Tajik (og andre personer med tilsvarende bakgrunn, dvs. født i ett land, med foreldre fra et annet) eller endre omtalen av Roald Dahl til å bli britisk-norsk.

For meg virker det første mest fornuftig, dvs. at Hadia Tajik er norsk mens Roald Dahl var britisk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 09:51 (CEST)

Enig. Statsborgerskapet avgjør hva som skal stå i den innledende setning i ingressen. Michael Tetzschner er også norsk, selv om han er født i København. Foreldrene hans vet jeg intet om. Navnet kan jo trekke i retning av at de opprinnelig var tyske, kanskje var de bare fra Drøbak, det spiller uansett ingen rolle. I noen andre sammenhenger kan det være ønskelig å forklare noe om hvor menneskene opprinnelig kom fra, for eksempel gjelder det norskamerikanerne. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:37 (CEST)

Enig. Bedre å opplyse at foreldrene er fra Pakistan.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 15:44 (CEST)

«Britisk-norsk» er ikke på samme måte et etablert begrep for å angi statsborgerskap og etnisitet som «norsk-pakistansk». Da er det vel mer korrekt å sammenligne med «afroamerikaner» som har litt varierende bruk i våre artikler. Sånn umiddelbart hørtes det fornuftig å kun bruke norsk men etter å ha tenkt gjennom det litt så ble jeg mer usikker. TommyG (d^b) 24. aug. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Ifølge stilmanualen vedrørende biografier, skal det opplyses om «nasjonalitet». Dette begrepet kan jo være noe annet enn statsborgerskap, for eksempel talte man i 1848 naturlig om at den tyske nasjon skulle omfatte både Østerrike og Tyskland, altså hele det tyske språkområdet. Men idag vil det vel være statsborgerskapet man mener. Det er dessuten det enkleste, og sikrer mot forskjellsbehandling. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:05 (CEST)

Personlig så føler jeg at det ikke er noe galt i å skrive norsk-pakistansk, men kanskje ikke i ingressen. Hun har foreldre derfra, og har hatt kontakt med den kulturen siden fødselen av, i sitt barndomshjem. Det er tydelig at hun er svært norsk, men hun legger ikke skjul på sitt pakistanske opphav heller, så skjønner ikke hvorfor vi skal gjøre det. Om noen tolker beskrivelsen «norsk-pakistaner» som diskriminerende bør vel heller holdningene endres framfor begrepet. Man kan jo sammenligne mange amerikanske artikler, der det oppføres Norwegian-American (nå skjønner jeg at det er litt forskjell på et land mer eller mindre bestående av innvandrere, dvs. USA, og Norge). Jeg tenker et godt kompromiss hadde vært å skrive norsk i innledningen, og heller nevne norsk-pakistansk i biografien/tidlig liv. Jeg tenker mer på «norsk-annen etnisitet» som at vedkommende er norsk (kulturelt, statsborgerskap, osv.) med noe utenlandsk opphav (relativt nylig eller betydelig), ikke nødvendigvis noe 50/50. --Simen113 (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:30 (CEST)

Den gamle diskusjonen om etnisitet, migrasjon, nasjonalitet, statsborgerskap. Det er noen himla lange tråder i arkivet. (etnisitet nasjonalitet prefix:Wikipedia:t(søk)) — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:21 (CEST)

Til Simen113: Kjernen i dette er etter min mening at likt må behandles likt. Dvs. om vi lander på å beholde Hadia Tajik som norsk-pakistansk så må vi også omtalte Roald Dahl som britisk-norsk. Begge er født og oppvokst i et land, av foreldre fra et annet land og begge hadde/har nær tilknytning til foreldrenes land. Om det er noen forskjell så er vel Dahl mer knyttet til Norge enn hva Tajik er til Pakistan, men mens sistnevnte omtales som norsk-pakistansk, så omtaler vi førstnevnte som britisk.

Selv om jeg synes det virker mest fornuftig å sløyfe norsk-pakistansk og britisk-norsk når de synes å være hhv. mest norsk og britisk, så er jeg åpen for at at vi går for den andre løsningen, dvs. at vi fortsatt omtaler Tajik som norsk-pakistansk, men da mener jeg vi også må omtale Dahl som britisk-norsk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 20:41 (CEST)

Hva med Michael Tetzschner, er han dansk-norsk? Selvsagt er han ikke det. Tetzschner og Tajik er - i ingressen til de respektive biografier - norske. Roald Dahl er samme sted britisk. Danmark-Norge, hhv Pakistan-Norge eller Norge-Storbritannia er ikke noe som noen tilhører qua «nasjonalitet». Det å kalle Tajik noe annet en norsk er uriktig. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Tajik er norsk i betydning norsk borger. Teksten angir at foreldrene innvandret, det holder. Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:37 (CEST)

Til Simen113: Det er ikke noen tvil om at Tajik har pakistansk "bakgrunn", det står også i artikkelen, men altså pakistansk i betydningen foreldrenes fødeland. Det er mange grunner til det er nasjonalitet i betydninge statsborgerskap som skal oppgis. Likebehandling ihht klar og enkel regel er et viktig prinsipp. Etnisk tilhørighet er til dels subjektivt og vi skal klart avstå fra å drive vår egen klassifisering fordi vi "synes" eller "antar" A eller B er pakistansk, kurdisk, indiansk eller noe. --Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Mente ikke forårsake en stor kontrovers her. Min tanke er at så klart bør hun omtales som norsk generelt sett. Men tenker at hennes pakistanske bakgrunn åpenbart bør nevnes i delen om tidlig liv eller personlig liv. I mine øyne er hun så klart norsk.--Simen113 (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 03:29 (CEST)

Til Simen113: Jeg synes ikke du har laget noen kontrovers, du har kommet med saklige og relevante argumenter og det er viktig - vi må ha så stor takhøyde som mulig. Dette er vel også en sak hvor vi bør tenke oss godt om. Jeg ser at f.eks i artikkel om Barack Obama blir han presentert som afroamerikaner, mens Manuel Valls oppgis å være fransk, ikke fransk-spansk. Om vi fjerner norsk-pakistansk fra omtalen av Tajik, bør vi også fjerne afroamerikansk fra Obama, eller er det en annen kategori? Når det gjelder Tajik og andre så er det uansett selvfølgelig ikke noe i veien for at en nevner deres bakgrunn (som Valls, spansk far, sveitsisk mor, født i Barcelona osv.). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 08:52 (CEST)

Det er ulike spørsmål vi her drøfter. I biografiens første linje bør det etter retningslinjene opplyses om nasjonalitet, et begrep som er praktisert som statsborgerskap. Tajik er, såvidt jeg vet, norsk statsborger, og opplysningen på dette sted i artikkelen bør derfor gå ut på at hun er norsk. Det er søkt og jeg mener uriktig å si at Tajik har pakistansk nasjonalitet, helt eller delvis. Så må det gjerne opplyses i tillegg at hun er født av pakistanske foreldre, dersom det fremstår som en notabel opplysning, men det er i så fall en tilleggsopplysning. Dersom Vals er spansk statsborger, har han «spansk» nasjonalitet. Men det bør selvsagt i artikkelen opplyses hvor han bedriver politikk, noe som også gjøres. I et slikt tilfelle kan det kanskje også presiseres at man med «spansk» mener at han er spansk statsborger, om det nå er slik. I Obamas tilfelle har man fraveket biografinormen og ikke skrevet at han er en amerikansk politiker, kanskje fordi det er så selvsagt. Opplysningen om at han er den første «afroamerikaner», kommer likevel i kategorien tilleggsopplysning, slik jeg ser det. Dersom det er notabelt, er det greit. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 10:20 (CEST)

Jeg ser av artikkel om Tajik fra Store norske leksikon at hun der kun omtales som norsk - ikke noe norsk-pakistansk. Selv om vi ikke slavisk skal følge SNL så har det sin verdi å se på hva de gjør. Følgelig ser det ut som det er en rekke grunner til at vi bør fjerne norsk-annen_nasjonalitet fra artikkelen om henne, og fra en rekke tilsvarende artikler. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 13:30 (CEST)

Fant dette blogginnlegget som omtaler denne problemstillingen:

Hadia Tajik er andregenerasjons pakistaner i Norge. Født i Norge, nærmere bestemt i Bjørheimsbygd i Rogaland. Hun har aldri vært noe annet enn norsk, men omtales (blant annet på Wikipedia) som norsk-pakistansk. Norsk, men først og fremst pakistansk.
Derfor blir hun også hetset og truet på det groveste i kommentarfeltet hvis hun mener og ytrer noe som kan oppfattes kontroversielt. Hun vil aldri bli «norsk nok», og derfor bør hun sendes «tilbake til Afrika», foreslåes det i Facebook-kommentarfeltene, når VG skriver at «AP-Tajik vil fjerne kongen». For det første er Pakistan ikke i Afrika. For det andre er Hadia Tajik norsk. Født i Norge. Norsk statsborger, med norsk pass. Og for det tredje er Hadia Tajik ikke alene om å ville avskaffe monarkiet. Men fordi hun har et «unorsk» navn, og har en «unorsk» hudfarge og en «unorsk» tro, så er hun ikke norsk, til tross for at hun er født her. Hun er bare andregenerasjon.

Vi vet det selvfølgelig allerede, men hva vi skriver her - eller ikke skriver - blir lagt merke til. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Tror jeg vil støtte Ulf her. Vi kan nøye oss med å nevne i artikkelen at hennes foreldre kom fra Pakistan.--Ezzex (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Dette har ikke noe i denne tråden å gjøre, men er det ikke rimelig sært at det står i klartekst at hun har nynorsk som hovedmål? Jeg har ikke sett målform nevnt spesielt for andre politikere. Hvis hun hadde vært ivrig målforkjemper, og det hadde vært omtalt i artikkelen, hadde det vært relevant, men nå? Kjersti L. (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 16:07 (CEST)

Det er fordi noen mener at personer med innvandrerbakgrunn (spesielt med opphav i Asia eller Afrika) vil fremstå som mer norske hvis de snakker vestlandsdialekt og/eller skriver nynorsk. Er forøvrig enig med det du skriver.--Ezzex (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 16:36 (CEST)

Jeg er enig med konsensusen som dannes her egentlig. Nasjonalitet i form av statsborgerskap bør være det som leder an. Jeg føler derimot også at hennes etnisitet om du vil, også bør utforskes eller merkes et sted i delen om tidlig liv. For eksempel som i at hun har pakistansk herkomst. All identifisering og prat om etnisitet, eller det amerikanere kaller «race», gener, osv., kommer antageligvis alltid til å vekke reaksjoner eller kontroverser blant noen. Men hva etnisitet gjelder, så er det vel et uomtvistelig faktum at hun er pakistansk (nå har jo Pakistan mange etnisiteter, og vet ikke nøyaktig hvilken hennes familie tilhører; kanskje tadsjikisk jamfør navnet? Kun spekulasjoner så klart). Men all øvrig informasjon i artikkelen bør omhandles utfra at hun er norsk, tenker jeg.--Simen113 (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 17:19 (CEST)

La de som er født her bli betegnet som norske, hva enten deres foreldre kom fra Pakistan, eller fx. far var født i Danmark og mor i Sverige. Våre karakteristikker skal være nøkterne og nøytrale, så er det selvsagt i en fyldigere beskrivelse relevant å få med noe om bakgrunn også, det er der jeg finner et naturlig sted for å opplyse om religion, etnisitet eller lignende når det er relevant. Haros (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 17:56 (CEST)

Jeg er enig med foranstående, men med en liten presisering. Er de født her, vil de ha norsk statsborgerskap, og da er de norske. Men er de født her og utvandret, som Jørn Andersen, er de tyske. Andre som har innvandret hit, for eksempel Steffen Kammler, er norske. Ønsket om nøytralitet som jeg deler, oppfylles best dersom man i biografiens innledende setning, forholder seg strikt til det formelle, nemlig statsborgerskapet. Siden kan man utvikle artikkelen med relevante og notable tilleggsopplysninger. Da må vi være meget presise, og det er vanskelig i slike saker. Her gjelder det å tenke seg om, og virkelig spørre seg om det er en leksikonopplysning av betydning. Opplysningen om at Tadjik har nynorsk som hovedmål er ikke notabel, uansett karakterer. Ellers er nok vestlendinger ikke nødvendigvis så mye norskere enn oss andre. Tenk bare på araberne fra Haugesund! Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 22:29 (CEST)

Jeg er som hovedregel enig i det som ser ut til å være konklusjonen her, men vil likevel advare mot å bli for bastant. Jeg synes det er riktig at Mari Boine omtales som samisk artist, at Abdullah Öcalan er kurdisk (eller tyrkisk-kurdisk som det står hos oss), og at Aksel V. Johannesen er færøysk. Det bør også tas høyde for at statsforhold endres og at folk flytter. Bertolt Brecht var vel til ulike tider bayersk, tysk og østerriksk statsborger, men jeg synes det er kurant å kalle ham tysk. Hilsen GAD (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 22:51 (CEST)

Et annet eksempel: Jonas Lied var norsk, russisk, sovjetisk og deretter norsk statsborger igjen. Han var norsk statsborger da han døde og jeg skrev derfor "norsk" i artikkelen, men presiserte samtidig at han tidligere hadde vært russisk og sovjetisk borger. Hadde han fortsatt vært sovjetisk borger ved sin død burde det stått "sovjetisk". Tilsvarende er John Fredriksen "kypriotisk", men med tileggsinformasjon at han tidligere var norsk (borger). Dersom personen selv har en erklært etnisitet som samisk eller kurdisk, kan dette nevnes som tilleggsinformasjon. Dersom de selv ikke har en erklært etnisitet så bør vi begrense oss til å nevne det objektive, f.eks. "skriver skjønnlitteratur på kurdisk språk" eller "synger på samisk" eller "foreldrene innvandret fra pakistan". Første setningen i ingressen og infoboksen skal oppgi nasjonalitet (statsborger), å blande dette sammen med (antatt eller erklært) etnisitet skaper bare surr og uklarhet. --Mvh Erik d.y. 26. aug. 2016 kl. 00:18 (CEST)

Gode eksempler. Men akkurat angående Fredriksen så lurer jeg på om han virkelig ville kalt seg kypriotisk på et personlig nivå om han ble spurt. Det er vanskelige spørsmål, og bare spekulering, så man må basere seg på faktiske forhold og informasjon. Men føler det er greit at det oppføres i hans artikkel at han er norskfødt, men ble kypriotisk statsborger.--Simen113 (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 01:43 (CEST)

Fredriksen snakker norsk og for alt jeg vet føler han seg norsk, men vi oppgir statsborgerskap og ikke flyktige følelser. For å snu på det: Det finnes sikkert bergensere som først og fremst føler seg bergenske - da skal vi ikke oppgi "bergensk" som nasjonalitet (etnisitet). Jørn Andersen føler seg norsk ifølge egne uttalelser, men vi nøyer oss med å skrive at han var norsk borger til 1993. --Mvh Erik d.y. 26. aug. 2016 kl. 09:00 (CEST)

Forenkling av Visual editor (når det gjelder referanser) ?? rediger

Visual Editor-redigering: Når man går inn på Angi klider og velger manuell og deretter nyhet (papiraviser) så kommer det opp 7 felter man kan fylle ut (3 av dem obligatoriske). Hvis man ikke synes det er tilstrekkelig (eller leter etter annet) så kan man gå videre å velge "legg til mer infomasjon" så får man opp ytterligere tre felter som tilskudd. Da jeg meget ofte er på utkikk etter sitat-feltet så må jeg gjøre ytterligere ett valg (blant 71 valgmuligheter) før jeg finner det jeg ønsker. Mitt spørsmål er om dette kan gjøres mer lettvint? Om en kan justere sine innstillinger slik at sitat-feltet alltid ligger som fast alternativ når man åpner nyhet ?--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 04:01 (CEST)

Fikset malene tidligere i dag slik at sitat kommer opp som foreslått felt, men nå blir de nok fjernet og en lengre diskusjon startet. ;) — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:34 (CEST)

Takk for hjelpa. Jeg har et par andre spørsmål du muligens kan svare på. Det ser ut til at ref-systemet på VE ikke er samstemt om hvordan en referanse skal legges inn i referanselisa i artikkelen. Jeg ser at i de fleste tilfeller kommer artikkeltittel først, deretter avis/publikasjon, deretter publiseringsdato og til sist besøktdato. Men noen ganger legger jeg merke til at navn på publikasjon plasserer seg først (noe jeg mener er mest normalt). Som her: TV2000. Denne er autogenerert fra 2 gamle avis-lenker fra 1999 (og den har også hentet opp artikkel-forfattere). Litt pussig siden både auto og manuell normalt legger artikkelnavn først. Det bringer meg forøvrig til en annen liten pussighet. Når jeg legger inn publiseringsdato (siden autogenerert normalt ikke klarer det) bruker jeg alltid å sette parantes rundt denne, men nå jeg legger inn noe i rubrikken forfattere så kommer det (av en aller annen pussig årsak) dobbel parantes rundt publiseringsdatoen. I tilfellet med artikkelen TV2000 så la den automatisk inn forfattere. Noe auto normalt ikke gjør. Vet du noe om dette?--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 22:54 (CEST)

Organisering av felt i kildemalene beholdes på samme form, slik at rekkefølgen ting gjøres i har betydning. Det er også en del forskjeller i hvordan de forskjellige malene er organisert. Tror ikke det er noen god idé å legge på ekstra tegn utover det som skal i de forskjellige feltene. Det skal bli bedre validering av feltene, og da vil dette gi feilmeldinger. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 23:30 (CEST)

Jeg legger alltid parantes rundt publiseringsdato, dette for å lettere skille de ad for besøksdato. Det hadde vært en ide å ha det slik at man fikk automatisk parantes rundt publiseringsdato.--Ezzex (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 23:45 (CEST)

@Ezzex: Når jeg bruker referanser manuelt, så har jeg kontroll på hvordan referansene skal vises (i den grad det er mulig med systemet som kunne trengt en gjennomgang), og om jeg ikke oppgir forfatter så vil tittelen på artikkelen stå lengst til venstre, og listen med litteratur vil kunne sorteres på navn på artikkel. I en bibliografi (en:Vancouver system, en:The Chicago Manual of Style, en:APA style...) er det mer vanlig å sortere på forfatter (eller utgiver om forfatter ikke finnes av en eller annen grunn). Jeg ville lagt inn utgiver i forfatterfeltet når forfatter ikke finnes for å få til en slik sortering. Det kan sikkert gjøres i VE også. Jeg ville også funnet meg en favoritt stil å støtte meg på, og eventually bruke en stil all over. Disse stilene oppdateres og har ofte mange gode råd om sitering, f.eks http://apastyle.org/. Det kan være støtte til argument i en diskusjon som denne--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 00:03 (CEST)

Litt uklart hva Bruker:Mysteriumen beskriver, men vær snill og ikke putt inn andre ting i feltene. Hvis noen mener utlegget er feil så ta heller å forklar hvorfor så kan malene (og tilhørende kode) rettes. Det er mye enklere å endre noen få linjer kode, enn å skulle lete opp alle steder hvor brukere har misbrukt felt utfra at formatering og plassering passet. Er det nødvendig å ha forskjellige stiler så får vi heller se på om brukere kan velge hva de selv vil ha. — Jeblad 25. aug. 2016 kl. 02:22 (CEST)

Jeg har nevnt det før, men siteringsmalene har et veldig stort etterslep. Men det gjelder ikke bare her på norsk wikipedia. Jeg tar de ikke veldig seriøst. Men jeg prøver å bruke de slik de skal brukes. Det jeg mener for å gjøre det klart for @Jeblad: er at en del artikkler står uten forfatter, og i slike tilfeller er det at stiler som apastyle anbefaler å sette Publikasjon på forfatters plass. Da kan det riktignok bli litt smør på flesk å også nevne publikasjonen i et annet felt som på byrå plassen.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 02:39 (CEST)

Bruker du et felt forfatter i en kildemal så skal det inneholde hvem som skrev det omtalte, og ikke noe annet. — Jeblad 25. aug. 2016 kl. 08:04 (CEST)

Malene har store begrensninger og bør ikke virke styrende på hvordan en faktisk siterer.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 25. aug. 2016 kl. 08:11 (CEST)

Men, jeg må legge til at om noen kan få skrevet om malene til å formatere etter kriterier oppfylt/ikke oppfylt så er jo det bare bra det.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 12:35 (CEST)

Sitat som dekker de faktuelle opplysningene som skal referansebelegges. rediger

I visual editor kan man bruke nettside som kilde og det er lett å bruke dette verktøyet for å vise til kilden. Men så tror jeg det nå er kommet et nytt valg og da står ovennevnte setning. Jeg forstår den ikke, hva menes med faktuelle opplysninger? Skal man sitere en setning fra internettsiden? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 17:53 (CEST)

En sitering (referanse) skal dekke noen opplysninger, og disse må finnes i kilden om siteringen skal gi mening. Hvis du ønsker det så kan du oppgi dette som et sitat, som så blir del av vår referansen. Kom gjerne med forslag på en bedre beskrivelse, men husk på at det er litt begrenset plass. Feltet er ett av over hundre valgfrie felt som brukes i kildemaler. Vi kan bruke sitatene for å finne igjen publikasjoner som bytter adresse på nettet, og vi kan også bruke de for å sjekke om kildene faktisk støtter påstandene. — Jeblad 24. aug. 2016 kl. 20:14 (CEST)

Hva står det i den opprinnelige engelske forklaring. Setningen er ikke mulig å forstå og er ikke norsk dette må oversettes helt på nytt. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 24. aug. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Jeg mener det jeg sier: jeg begriper ikke hva setningen betyr. Men la oss få den originale engelske teksten, så kan vi se om vi finner ut av det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2016 kl. 21:41 (CEST)

Er det ordrett gjengivelse av en del av teksten fra kilden som menes? --Mvh Erik d.y. 24. aug. 2016 kl. 22:33 (CEST)

Hmm... Nording 25. aug. 2016 kl. 10:17 (CEST)

Da var meningen med denne funksjonen forklart. Takk til den som gjorde det!--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 12:25 (CEST)

SS som seil eller damp? rediger

Jeg ser at noen dampskip er titulert med SS «Hvavardetnådethet», mens de norske oftest heter DS «ja det var det», mens våre større seilskip heter SS «Foreksempel». Jeg tror de store seilerne nå har internasjonalt navn som TS «Foreksempel 2» (Tall Ship), men er ikke 100% sikker. Finnes noen tidligere retningslinjer jeg har gått glipp av? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. aug. 2016 kl. 23:25 (CEST)

@Bjørn som tegner: Jeg har vært en del borte i store seilskip, men aldri i betegnelsen "TS" for Tall Ship. Har ikke gjort noe søking på dette, men virker naturlig for meg at dampskip gis DS og seilskip SS, altså norske betegnelser. Jeg kjenner ikke til om slike betegnelser er en del av skipets faktiske navn (tror ikke det, men igjen har du jo USS "something", og da er jo "USS" (eller for den saks skyld KNM) en del av navnet, tror jeg), eller om det er noe som legges til og dermed oversettes fra land til land, og dermed språk til språk.

Jeg tror den viktigste retningslinjen rundt dette er at det skal ligge på det navnet folk forventer å finne artikkelen. Problemene oppstår gjerne når det er et dampskip og seilskip med samme navn, men da ville jeg brukt hhv DS og SS, altså norske betegnelser. --Tarjeimo (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Tarjeimo: Tjah! Statsraaden er nettopp kommet hjem med to etappepokaler fra Tall Ship's Race 2016. Det var det som satte meg på tanken.

For de fleste seilskip vil vel den vanlige løsningen med Bark «Hjemlengsel» eller Fullrigger «Speedo» være grei nok. Men SS «Europa» (engelsk benevnelse) og søsterskipet «Bremen» var egentlig dampturbinskip, så de bør kunne forsvare å benevnes med STS eller fornorsket: DTS, analogt med TT for turbintanker? DS for noe som beveget seg med 30 knop+ synes jeg virker litt i underkant presist. Problemet SS vil dukke opp igjen hver gang noen importerer skipsartikler fra enWP. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 22:00 (CEST)

Det jeg leser av WP:NK på skipsnavn er at norske skipstyper skal brukes. Løser det problemet? Jeg vet ikke hva som blir riktig å si på et dampskip som gjør 30 knop, kanskje det finnes noe kilder på tidligere betegnelser på akkurat det skipet? Vanskelig å si... --Tarjeimo (diskusjon) 28. aug. 2016 kl. 23:03 (CEST)

(Damp)Turbinskip forkortes TS. Se TS «Leda». SS er engelsk for dampskip - det vi i Norge forkorter til DS. SS for seilskip er ikke så vanlig - formen Fullrigger «Oregon») er vel bedre (og mer presis)?

Infobokser og Wikidata rediger

Det er oppe et forslag om å lage en mer stabil utgave av Lua-boksene på ruwiki, med utvidelse for Wikidata, som vel egentlig er enwiki sin løsning i modda utgave. [Dvs felles kode som er tilgjengelig på alle prosjektene.] Selv er jeg litt usikker på om det her er en god løsning, den skaper infobokser drevet av presentasjon istedenfor drevet av innhold. Det er noe info på m:Grants:Project/Putnik/Wikidata module. Et alternativ (som jeg tror er noe av motivasjonen) finnes på mw:Extension:Capiunto. — Jeblad 28. aug. 2016 kl. 13:07 (CEST)

Wikitreff rediger

Som dere kanskje eller kanskje ikke husker, så skal Ulf Larsen arrangere wikitreff på Litteraturhuset 20. september. Det er nå en måned til. Fem stykker har meldt seg på så langt, men det er fortsatt masse plass igjen. Tema nummer 1 er kandidatsidene, altså «Utmerket artikkel» og «Anbefalt artikkel», og nøyaktig hva dette betyr. Tema nummer to er Wikidata. Selv om vi har noen satte temaer er det fritt frem å lufte andre saker og spørsmål under treffet. Det vil også være et sosialt opplegg etter selve workshoppet, hvor vi setter oss for å ta en prat med hverandre. Jeg anbefaler ihvertfall sterkt å komme hvis man har ledig plass på kalenderen. Se Wikipedia:Wikitreff#Workshop (?) 20. september 2016 for påmelding.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2016 kl. 20:07 (CEST)

Oslo igjen !!--Ezzex (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 20:11 (CEST)

Vi kan godt ta en her i Trondheim også om du vil, Ezzex.

Jon Harald Søby (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 20:53 (CEST)

Jeg ønsker primært at Wikimedia Norge hadde arrangert et (eller to) årlig stevne(r) som hadde gått over en weekend i starten av oktober (april). Som hadde vekslet mellom Trondheim, Bergen, Oslo og Tromsø. Man hadde kunne hatt arrangementer på lørdag og søndag - og hvis man hadde noe på hjertet så kunne man tatt det opp på et slikt møte. Da kunne man ha droppet alle disse formelle og uformelle treffene (som nesten utelukkende holdes i Oslo-traktene)--Ezzex (diskusjon) 20. aug. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Det kan vel være at WN mener forslaget til Ezzex er godt, og det ene utelukker vel ikke det andre. Møtene i Oslo lages av en ildsjel, som ikke engang bor i her i byen, men som ser at det er her den store oppslutningen er (p.t. fem). Uansett treffsted, så er det nok av betydning at man treffer hverandre i fysiske møter. For eksempel vil nok temperaturen i diskusjoner har godt av at man har delt en sitronbrus med sin meningsmotstander. La alle blomster blomstre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 13:55 (CEST)

Jeg skjønner, men jeg liker ikke disse uformelle treffene og jeg har grunngitt det tidligere. Det ville være bedre om norsk wikipedia hadde hatt to faste treff i året som hadde være arrangert over en weekend. F.eks. kunne Trondheim være arrangerby i 2017, Bergen i 2018, Oslo i 2019, Tromsø i 2020.--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 15:56 (CEST)

Et større problem med disse sammenkomstene, annet enn at ezzex ikke liker dem, er at de stadig arrangeres på tidspunkter som ikke brukere med vanlig 9-5-jobb kan ha sjanse til å rekke. Nå ser jeg at det denne gangen er 17.00, men det har tidligere vært slike treff der starten var så tidlig som 16.00, vil jeg minnes. Vil man virkelig ikke få noe utrettet om man utsetter starten til 18.00? Pål N. (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 16:44 (CEST)

Ikke så lite nedlatende overfor de som er på Nav. Hva pokker vet du om årsakene til det?? Er du en av disse hardtarbeidene selvrettferdig hvite skattebetaler som bærer velferdsstaten på sin skuldre?--85.166.157.75 21. aug. 2016 kl. 18:55 (CEST)

Ser ikke helt at det er nedlatende, for meg er det en bemerkning om at det er enklere å kunne stille på slike ting når en ikke jobber standard 9-1630 eller lignende. PålN kunne også nevnt skiftarbeidere blant de lykkelige som lett kan møte på treff om det passer med skiftet. ;) Mvh Noorse 21. aug. 2016 kl. 19:02 (CEST)

Jeg reagerte også på uttalelsen til P, da mange i dag synes å være løs på avtrekkeren anng. sin kritikk av "Navgåere". Det var ironisk nok ledigang/nav som i sin tid brakte meg til wikipedia (den gang het det vel Aetat). Etter at bedriften der jeg jobbet gikk konkurs våren 2006, gikk jeg ledig i over et halvt år. Deretter ble det litt av og på noen år, med omskolering osv. Det er ikke alle som har begge beina plassert trygt inne i "det norske hus".--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 19:20 (CEST)

Enig i at man sikkert kan utsette start litt, men så vil det jo alltid være lov å komme litt senere dersom det er nødvendig. Men igjen, er jo ikke noe poeng å starte kl 17 om ingen kan før kl 18-19... Til dette med sted tenker jeg at så lenge noen på frivillig basis arrangerer dette kan de ikke klandres for hvor treffene avholdes. Om WMNO ønsker å arrangere noe (som jeg synes de bør) er jeg absolutt enig i at det bør flyttes geografisk, gå over en helg og det bør være mulig å sponse litt på reise/opphold for de som må reise langt men like vel ønsker å komme. Det krever jo i gjengjeld at folk faktisk stiller opp selv om det innebærer at reise tar litt tid og penger.--Tarjeimo (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:20 (CEST)

Personlig foretrekker jeg tidligere heller enn senere. Jeg er som regel ferdig på jobb rundt 15-tiden. Om da arrangementer ikke begynner før 18-19-tiden så ender det som regel opp med at jeg dropper det. Jeg gidder ikke sitte 3-4 timer lenger på jobb og det tar meg en ca. time hver vei til/fra jobb så det er ikke et alternativ å dra hjem i mellomtiden heller. TommyG (d^b) 21. aug. 2016 kl. 17:46 (CEST)

Til Ezzex: Siden du gjentatte ganger har stilt spørsmålstegn ved disse samlingene bør jeg vel som initiativtager gi et svar. Som Jon Harald Søby skriver over så utelukker det ene ikke det andre, det må gjerne arrangeres samlinger andre steder. Når det gjelder workshop i Oslo som Anne-Sophie Ofrim og jeg har tatt initiativ til så opphører de den dagen ingen av våre bidragsytere finner de av interesse. De som ønsker å møtes slik kan gjøre det og om ingen kommer så blir det ingen flere samlinger.

Til Pål N.: Tilnærmet alt (tidspunkt for start, ukedag, sted, lengde, tema, arrangør osv.) ved disse samlingene er åpent for diskusjon. Vi kan godt starte klokken 18, men tanken er å få plass til både «noe faglig» og en sosial del etterpå. Etter å ha hatt et par samlinger på Oslo S hadde vi en på Litteraturhuset, der er det bedre plass, raskt nett og en restaurant med noe mindre støy enn på Oslo S. I tillegg gir Litteraturhuset oss en mulighet for å nå ut, vår samling står nå på listen over høstens arrangement (se også selve arrangementet).

Å bidra til Wikipedia er både morsomt og nyttig. Om slike samlinger kan bidra til at vi får med flere og samtidig utvikler oss som bidragsytere så gjør det forhåpentligvis sitt til en morsommere kunnskapsdugnad og et bedre Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 17:48 (CEST)

Må bare presisere at det er ikke meningen å helle malurt i begeret for dem som ønsker å delta på denne samlingen. Jeg hadde bare ønsket meg et mer permanent opplegg med faste arrangement 1-2 ganger i året, i nær fremtid. Jeg mener dessuten at det er uheldig at nesten alle arrangementer legges til Oslo.--Ezzex (diskusjon) 21. aug. 2016 kl. 19:38 (CEST)

Da håper vi at WMNO har notert ønsket og kan forsøke å være behjelpelig med eller arrangere treff andre steder i Norge. Hvis ikke WNMO arrangerer er vi avhengige av at noen tar et initiativ og da er det naturlig at det blir i nærheten av der de selv bor. Det er et fint tiltak. Det er jo ikke et offisielt eller vedtaksført møte, "bare" forhåpentligvis nyttig og hyggelig. Om noen kommer litt sent må det da være ok. Det går kanskje an å møte tidlig også for dem som vil ha en matbit først? Dette virker også som det er fleksibelt med hensyn på hvor mange det er plass til og da går det kanskje an å droppe innom. Vi kommer aldri til å klare å tilpasse dette til alles hverdag enten det er jobbhverdag eller annen hverdag. Noen av oss har en sjanse til å planlegge egen arbeidshverdag og når den skal slutte hvis vi bare vet om det i god tid og dette er en måned til. Hva med å si vel møtt til alle som kommer? Fint initiativ. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 21. aug. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Ønsket er notert. Vi vil gjerne bidra til at arrangement kan skje utenfor Oslo. Noen tanker: Ta gjerne kontakt med meg om du ønsker å arrangere et wiktreff der du bor, vi kan hjelpe med å dekke utgifter (slik vi gjør på Litteraturhuset-treffene). Kan du tenke deg å delta på Litteraturhuset 20. september i Oslo dersom du får dekket reiseutgifter - ta kontakt med meg! Årsmøtene (avholdes i mars/april hvert år) til Wikimedia Norge kan gjerne legges utenfor Oslo, og i den sammenhengen kunne vi testet ut å arrangere et nasjonalt wikitreff samtidig. Det vil vi prøve å få til. --WMNOastrid (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 11:59 (CEST)

Sammenleggbare utmerkelser i infoboks rediger

Jeg har mine meninger om hvorvidt infobokser er stedet for å liste opp alle mulige utmerkelser som en person har blitt tildelt, men siden vi har stelt oss slik: Jeg ønsker meg en funksjon, mal, kommando, ett-eller-annet i Mal:Infoboks biografi som vi kan legge inn for å gjøre dette feltet sammenleggbart. Jeg mener i første omgang å se et behov hos Leonid Bresjnev, som burde illustrere godt nok hvorfor presentasjon av informasjon bør overlates til tenkende mennesker. Erik F. 28. aug. 2016 kl. 02:18 (CEST)

Det finnes alt en slik funksjon, slå på tilleggsfunksjonen «Reduser lange infoboks-rader» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets, og en tråd på Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/august#Lenker for å redusere mengde innhold i enkelte infobokser. — Jeblad 28. aug. 2016 kl. 12:16 (CEST)

Takk. Er dette standard for nye brukere og uregistrerte? Erik F. 28. aug. 2016 kl. 18:51 (CEST)

Nei, det er ikke påslått som standard. Vet ikke om det er mulig å få noen enighet om å bruke noe slikt, men ville nok gjort det litt annerledes nå. Det er egentlig flere problemer som bør løses, ikke bare lange lister av utmerkelser, men også hvilke felt som er nyttige for den enkelte. Noen får mark av å se felt de mener er unyttige, mens andre ønsker veldig sære felte. Det betyr at leserne på en enkelt måte bør kunne bestemme hva som skal være synlig, ikke bare en tilfeldig skribent. Vi kan la brukere slå av og på enkeltfelt, og at dette huskes selv for uregistrerte brukere, men det krever litt kode. Om det er interesse for det så kan jeg foreslå et prosjekt, men da bør det være enighet om at vi ønsker noe slikt. — Jeblad 28. aug. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Dette finnes allerede på engelsk WP. Jeg har to "makne"kladdesider, en på engelsk [[14]] og en på norsk [[15]]. Kildekoden på sidene er maken. Legg merke til infoboksene på den engelske siden (de to som finnes, den ene norske virker ikke på engelsk). På den engelske kladdesiden har infoboksene mine en knapp med "show" som kan trekke ned lister med ønsket informasjon inne i infoboksen. Dette er et spørsmål om å få "oversatt" allerede eksisterende maler fra engelsk til norsk. Det gjelder spesielt den "lille" malen som puttes inne i den store og som lager nedtrekksboksen. Får vi den malen til å virke inne i de norske infoboksene kan folk bruke det som de selv vil der hvor det måtte være behov for det. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 28. aug. 2016 kl. 22:10 (CEST)

…som er nøyaktig mitt poeng, skribenter skal ikke overstyre lesere. — Jeblad 28. aug. 2016 kl. 22:14 (CEST)

Jeg synes ikke det er noe tjenlig utgangspunkt for diskusjonen hvorvidt vi skal «overstyre» leserne eller ikke. Dersom denne funksjonen ikke innføres som en standard, vil de færreste lesere vite om den. En underkommunikasjon er forsåvidt også en styring, om man absolutt vil. Dersom den innføres som standard, vil leseren umiddelbart forstå at rullegardinet kan trekkes ned og deretter studere alle medaljene. Rullegardinsmenyer er dessuten vanlige allerede, blant annet i navbokser, ihvertfall når de blir mange nok. Jeg trodde også det nå var slik at dersom man har flere enn seks søsken, inntrer en rullegardinsmeny. Svært mange har flere medaljer enn søsken. Ihvertfall har jeg det, om jeg tar med svømmeknappene. Jeg ønsker meg en slik funksjon innført som standard, for de som er notable på Wikipedia. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 10:15 (CEST)

Jesus rediger

Hei. Jeg har lyst til å oversette og hente over engelsk wikipedias artikkel om Jesus, da den er meget fullstendig og utdypende, og markert som utmerket. Er det noen innsigelser mot dette? Tenkte å spørre da dette er en såpass viktig artikkel, og vil ikke ødelegge andres arbeid her.--Simen113 (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 04:44 (CEST)

Jeg antar du mener Jesus Kristus, og at du er klar over at vi har en omfattende artikkel om ham allerede? Den ble opprettet allerede julaften 2003, og har vært jobbet på av mange siden den gang. Kanskje du heller kan legge inn den informasjonen du mener mangler i denne eksisterende artikkelen? Kjersti L. (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 09:15 (CEST)

Det siste er en god ide, det er et kapittel som er merket for manglende referanse, minst to referanser som trenger formatering, men det er også en del rødlenker man kunne vurdere. Det er alltid interessant arbeid å gjøre. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 09:25 (CEST)

Jeg kan alltids flette det nåværende inn i den engelske for å få det beste av begge verdener. Om det godtas gjør jeg det gjerne. Selv om den norske artikkelen er omfattende er det ganske åpenbart at den blekner i lys av den engelske. Er som sagt villig til å gjøre noe jeg pleier å gjøre når jeg utvider norske artikler med oversettelse av engelsk artikkel, nemlig flette inn til eksisterende norsk informasjon og beholde mye av det eksisterende og opprinnelige språket (i norsk artikkel).--Simen113 (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 10:56 (CEST)

Jeg er også enig i at det kanskje er best å beholde (mye av) det vi har, og heller legge inn det vi mangler. Så fremt vi er enig om dette er det vel fritt fram! :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. aug. 2016 kl. 18:42 (CEST)

Målet er ikke identitet mellom artikler på delprosjektene. Hvis en mener at noe stoff er bedre på en annen artikkel, så kan en tilpasse og legge til, eventuelt også endre deler av en artikkel. Slette for nyskriving/oversetting er sjelden noen god løsning. — Jeblad 29. aug. 2016 kl. 19:47 (CEST)

Okei! Da går jeg utfra at jeg har støtte til å hente og oversette fra engelsk, og så flette inn alt det norske eksisterende, der eksisterende formuleringer har forrang fremfor mine oversettelser.--Simen113 (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 04:42 (CEST)

Er det en gemmolog eller geolog i salen? rediger

Jeg skal skrive en kort, definerende artikkel om et smykkemateriale, og har lett litt her i WP for å se hvordan en standard "infoboks" ser ut for smykkesteiner, mineraler, bergarter o.l., men jeg finner ingen. Hadde ikke det vært en idé å ha? Jeg tenkte på det fordi denne boka i bokhylla.no har en fiffig faktaboks for hvert omtalt materiale: Schumann, W.: Smykkestener … Kjersti L. (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 13:06 (CEST)

Kan {{Infoboks mineral}} brukes? - Soulkeeper (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 13:08 (CEST)

Der ser man! Det kan den helt sikkert. Nå fant jeg t.o.m. noen få artikler der den er brukt. Vi får håpe flere lar seg inspirere til å bruke den! Kanskje noe å ta med i en stilmanual? Kjersti L. (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 13:33 (CEST)

Datosortering rediger

Jeg kladder på en tabell: Bruker:GAD/klima. Her vil jeg at to av kolonnene med datoer skal være sorterbare. Foreløpig har jeg bare lagt inn datoene med format DD.MM.ÅÅÅÅ. Dette burde vel strengt tatt ikke gi korrekt sortering. Men det viser seg at den første kolonnen sorterer riktig, – men ikke den andre. Noen glupe som kan forklare dette? Jeg veit at det finnes en mal som heter «Sorterbar dato», men det er jo litt arbeid å flytte alle datoene inn i denne. Dessuten ser den ut til bare å kunne gi måned med bokstaver, og det synes jeg passer dårlig i denne sammenhengen. Hilsen --GAD (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 14:26 (CEST)

Fra langt bak i hodet (andre må sjekke) så sjekker funksjonen noen innledende rader for å bestemme hvordan kolonna skal sorteres. Den første kolonna blir sortert på dato, det brukes en lokal tilpassing til datoformatet som brukes på norsk, den andre kolonna sorteres alfabetisk. Lag en egen kolonne for kommentarer så vil det antakelig sortere korrekt. — Jeblad 30. aug. 2016 kl. 19:13 (CEST)

Om man ikke vil ha langt månedsnavn i {{Sorterbar dato}}-malen så kan man jo legge inn parameteret: |format=m. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 20:03 (CEST)

New Wikipedia Library accounts available now (August 2016) rediger

Hello Wikimedians!

The TWL OWL says sign up today!

The Wikipedia Library is announcing signups today for free, full-access, accounts to published research as part of our publisher donation program. You can now sign up for new accounts and research materials from:

Nomos – Primarily German-language publisher of law and social sciences books and journals - 25 accounts
World Scientific – Scientific, technical, and medical journals - 50 accounts
Edinburgh University Press – Humanities and social sciences journals - 25 accounts
American Psychological Association – Psychology books and journals - 10 accounts
Emerald – Journals on a range of topics including business, education, health care, and engineering - 10 accounts

Many other partnerships with accounts available are listed on our partners page, including Project MUSE, EBSCO, DeGruyter, Gale and Newspaperarchive.com.

Do better research and help expand the use of high quality references across Wikipedia projects: sign up today!
--The Wikipedia Library Team 30. aug. 2016 kl. 20:38 (CEST)

You can host and coordinate signups for a Wikipedia Library branch in your own language! Please contact Ocaasi (WMF).

This message was delivered via the Global Mass Message tool to The Wikipedia Library Global Delivery List.

SS «Lotent W. Hassen» rediger

I artikkeln om SS «City of Flint» er det nevnt senkningen av SS «Lotent W. Hassen». Er det noen som kan hjelpe med opplysninger og referanser om SS «Lotent W. Hassen». mvh --Pmt (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Ifølge den engelske artikkelen bruker de skipsnavnet SS «Lorentz W. Hansen» her på datoen lørdag 14. oktober 1939. Kanskje gir det bedre søkesvar med dette navnet isteden. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 21:49 (CEST)

Da takker jeg Migrant, et søk i Nasjonalbiblioteket, Bokhylla på Lorentz W. Hansen gav 616 treff. mvh --Pmt (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 22:39 (CEST)

Sidevisningsstatistikk rediger

Visningstelleren på historikksiden har visst sovnet igjen? Noen som er kompetent til å fikse? Hebue (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 11:24 (CEST)

Jeg venter på at analytics-teamet skal legge datasettene tilgjengelig igjen etter at de plutselig sluttet å lage de gamle settene. -- Stigmj (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 11:55 (CEST)

Ok, takk. :) Hebue (diskusjon) 30. aug. 2016 kl. 12:17 (CEST)

@Stigmj: Lenka til de nye datasettene er jo i den eposten du lenka til der? Det er ting fra august i år der også (fra i dag til og med), så det virker jo oppdatert… Men jeg aner jo ikke om det er det formatet som trengs da. EDIT: Never mind, jeg titta ikke på Phabricator-saken du lenka til. Ser ut som du har full kontroll på hva som trengs og ikke. :-) Jon Harald Søby (diskusjon) 31. aug. 2016 kl. 13:22 (CEST)

Slå på «Antall sidevisninger» under «Analyser av bidrag» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets så vil visningstallene stå nederst på hver artikkel. Det er også en [vis]-lenke for å åpne grafikk for visning av artikkelen. — Jeblad 31. aug. 2016 kl. 20:00 (CEST)

[1] ttps://www.navycs.com/navy-jobs/master-at-arms.html

[1]