Åpne hovedmenyen
Manuel Valls
Valls Schaefer Munich Economic Summit 2015 (cropped).JPG
FødtManuel Carlos Valls Galfetti
13. august 1962[1][2][3] (57 år)
Barcelona[2]
Ektefelle Anne Gravoin (20102018), Nathalie Soulié (19872007), Susana Gallardo Terrededia (2019–)
Far Xavier Valls
Mor Luisangela Galfetti
Søsken Giovanna Valls
Utdannet ved Université Panthéon-Sorbonne
Beskjeftigelse Politiker
Parti Parti socialiste (19802017)
Nasjonalitet Spania, Frankrike (1982–)
Utmerkelser
6 oppføringer
Ordre du Mérite ivoirien, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, storoffiser av Æreslegionen, storkorset av Isabella den katolskes orden (2015), storkors av Den sivile fortjenstorden (2013), kommandør av Alaouite-ordenen (2011)

Manuel Carlos Valls Galfetti (fransk: [ma.ny.ɛl vals], katalansk: [mənuˈɛɫ ˈβaʎs], født 13. august 1962 i Barcelona) er en fransk-spansk, sosialistisk politiker. Han var statsminister i Frankrike fra 31. mars 2014[4] til 6. desember 2016. Valls ble fransk statsborger i 1982.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Manuel Valls er sønn av den katalanske far Xavier Valls (1923–2006) og hans hustru, den sveitsiske pedagogen, Luisangela Galfetti.[5][6] På grunn av familiebakgrunnen ble han firspråklig allerede i oppveksten (fransk, italiensk, katalank, spansk), som var i det venstreorienterte parisiske intellektuelle miljø.[7]

Valls studerte historie ved Université Paris 1 Panthéon-Sorbonne. I 1982 ble han fransk statsborger. I 1987 gitet han seg med Nathalie Soulié. Paret fikk fire barn. I 2010 ble Valls gift for annen gang, med fiolinisten Anne Gravoin.[8]

Politisk karrièreRediger

Valls var innenriksminister i regjeringen til Jean-Marc Ayrault fra 16. mai 2012, til han ble statsminister i 2014. Han var medlem av den franske nasjonalforsamlingen 2002–2012 og borgermester i Évry 2001–2012.

Han var rådgiver for statsminister Michel Rocard, med ansvar for spørsmål knyttet til ungdom fra 1988 til 1991. Fra 1991 til 1997 var han kommunikasjonsrådgiver for statsminister Lionel Jospin.[9]

Manuel Valls var kandidat til å bli sosialistpartiets kandidat til det franske presidentvalget i 2012. Han havnet på femteplass i første runde og støttet kandidaturet til François Hollande i annen runde.[10]

I desember 2016 kunngjorde Valls at han ville forsøke å bli president.[11] Han trakk seg derfor som statsminister. Han ble 6. desember 2016 etterfulgt som statsminister av Bernard Cazeneuve.[12] Valls tapte imidlertid sosialistpartiets primærvalg til Benoît Hamon.[13]

I mai 2019 ble han valgt inn i byrådet i Barcelona. [14]

PrivatRediger

Manuel Valls er en uttalt tilhenger av fotballklubben F.C. Barcelona. Hans navnebror og fetter av hans far, har skrevet melodien til klubbens hymne.[15]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b http://www.assemblee-nationale.fr/sycomore/fiche.asp?num_dept=10782
  3. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Manuel Valls, 10782
  4. ^ «Décret du 31 mars 2014 portant nomination du Premier ministre», Journal officiel de la République française, nr. 0077, 1. april 2014.
  5. ^ Manuel Valls Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (italiensk) - ti.ch/can/oltreconfiniti, lest 24. juli 2015.
  6. ^ «Munzinger: Manuel Valls». Arkivert fra originalen 6. april 2015. Besøkt 23. april 2017. 
  7. ^ Frankfurter Allgemeine Zeitung, 2. April 2014, S. 8.
  8. ^ Die gefeierte und vorlaute Frau des Premiers Basler Zeitung Online lest 17. april 2014
  9. ^ Qui est Manuel Valls, l'homme qui monte à gauche ? La Depeche, 9. mai 2012
  10. ^ Primaire socialiste: les principales réactions Paris Match, 9.oktober 2011
  11. ^ «Manuel Valls : « Oui, je suis candidat à la présidence de la République »». Le Monde.fr (fransk). 5. desember 2016. ISSN 1950-6244. Besøkt 6. desember 2016. 
  12. ^ «Bernard Cazeneuve est nommé Premier ministre». Gouvernement.fr (fransk). Besøkt 6. desember 2016. 
  13. ^ «Résultats de la primaire à gauche : vainqueur du scrutin, Benoît Hamon promet de « rassembler tous les socialistes »». Le Monde (fransk). 29. januar 2017. Besøkt 29. januar 2017. 
  14. ^ «Major Mayors of Europe – Manuel Valls». www.themayor.eu. Besøkt 25. august 2019. 
  15. ^ Manuel Valls ouvre les fenêtres de la musique RadioClassique.france, 16. mai 2008


Forgjenger:
 Jean-Marc Ayrault 
Frankrikes statsminister
(2014–2016)
Etterfølger:
 Bernard Cazeneuve