Michel Rocard
Michel Rocard (født 23. august 1930 i Courbevoie i Frankrike, død 2. juli 2016[13] i Paris) var en fransk politiker og medlem av det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.
Michel Rocard | |||
---|---|---|---|
Født | Michel Louis Léon Rocard 23. aug. 1930[1][2][3][4] ![]() Courbevoie[3] ![]() | ||
Død | 2. juli 2016[1][5][6][3]![]() La Salpêtrière[7], 13. arrondissement[3] ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker, funksjonær![]() |
||
Embete | |||
Utdannet ved | Faculté des lettres de Paris, École alsacienne, Lycée Louis-le-Grand, École nationale d'administration (1956–1958), Sciences Po (–1950)![]() |
||
Ektefelle | Geneviève Poujol![]() |
||
Far | Yves Rocard | ||
Barn | Francis Rocard![]() |
||
Parti | Section française de l'Internationale ouvrière, Parti socialiste, Parti socialiste unifié![]() |
||
Nasjonalitet | Frankrike[8]![]() |
||
Gravlagt | Monticello![]() |
||
Utmerkelser | 9 oppføringer
storkors av Æreslegionen (2015)
storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015) kommandør av ordenen for landbruksfortjenster offiser av Québecs nasjonalorden (2000)[9] æresdoktor ved université Laval (2013)[10] kommandør av Æresordenen storkors av republikken Polens fortjenstorden Honorary Companion of the Order of Australia (1992)[11] storkorset av Isabella den katolskes orden (2005)[12] | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.
Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[14]
Politisk biografiRediger
I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]
Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]
Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgerne og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).[trenger referanse] Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]
Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michel-Louis-Leon-Rocard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 16. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012502, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.telerama.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.20minutes.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 19. juli 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 882069[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2005-3700[Hentet fra Wikidata]
- ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016.
- ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016
Eksterne lenkerRediger
- (en) Michel Rocard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Michel Rocard på Internet Movie Database
- (fr) Michel Rocard på Allociné
- (en) Michel Rocard hos The Movie Database
- (en) Michel Rocard på Discogs
- (en) Michel Rocard hos Europaparlamentet
Forgjenger: Jacques Chirac |
Frankrikes statsminister |
Etterfølger: Édith Cresson |