Besjeling vil si å framstille livløse eller konkrete gjenstander med menneskelige egenskaper, følelser, tanker og «sjel». Bildet viser omslaget til «Har Dyrene Sjæl?» fra 1893, Theodor Kittelsens samling humoristiske tegninger av antropomorfe dyr.

Ved besjeling blir konkrete eller livløse gjenstander tillagt menneskelige evner eller egenskaper. Dette er et virkemiddel i språket og var særlig populært i romantikken. Dette grepet blir videreført i enkelte allegorier, og svært ofte i poesien og poetiske formuleringer («Var jeg et tre» ). Gjennom besjeling får gjenstander, naturen og omgivelsene sjel, liv og personlighet.

Det er en enorm mengde eksempler på besjeling i skjønnlitteraturen, for eksempel i H. C. Andersens eventyr om tinnsoldater, synåler og andre døde gjenstander og i form av entene i Ringenes Herre og piletreet i Harry Potter.

Beslektede begreperRediger

  • Antropomorfisme, å gi gjenstander eller dyr menneskelige trekk, særlig i billedkunst, det samme som prosoopeia
  • Prosopopeia, begrep i retorikken om å gi ting og fenomener menneskelige egenskaper, for eksempel å la dem tale
  • Personifikasjon, å framstille fenomener med menneskelige evner, gjerne kroppsliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet
  • Inkarnasjon, legemliggjørelse og menneskevordelse, for eksempel at guder tar form som menneske eller dyr
 Denne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.