Prosopopeia

Denne artikkelen handler om det retoriske begrepet prosopopeia, se Prosopopeia (tidsskrift) for det litterære tidsskriftet med samme navn

Prosopopeia (av gresk prosopon, «ansikt» og poein, «lage, skape») betegner i retorikken en figur som tillegger begreper, ting, fenomener og fiktive mennesker personifiserte egenskaper. Vanligst er det å innføre en ting eller et begrep som man lar tale.[1]

illustrasjon av Randolph Caldecott fra 1882 til det britiske barneverset Hey Diddle Diddle and Bye, Baby Bunting der gjenstandene har blitt besjelet med både ansikter og bein.

Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk.

EksemplerRediger

Prosopopeia tilsvarer antropomorfisme, et begrep som blant annet brukes om billedkunst.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Andersen, Øivind: I retorikkens hage