Wikipedia

John Fredriksen

norsk-kypriotisk olje- og shippingmagnat

John Fredriksen (født 1944) er en norskfødt olje- og shippingmagnat med kypriotisk statsborgerskap. Han kom fra vanlige kår, men bygget opp en formue fra grunnen. Tidsskriftet Kapital vurderte at John Fredriksen i 2023 var god for 205 milliarder kroner.[3] I desember 2023 anslo Finansavisen Fredriksens formue til 230 milliarder kroner. En økende del av formuen var da plassert i obligasjoner, eiendomsaksjer og fast eiendom, i tillegg til at shippingaksjene anført av Frontline og Avance Gas Holdings hadde steget kraftig.[trenger referanse]

John Fredriksen
John Fredriksen, midten, i møte med greske redere i 1989
Født10. mai 1944Rediger på Wikidata (79 år)
Eidsvoll[1]
BeskjeftigelseForretningsdrivende, gründer, forretningsmagnat Rediger på Wikidata
BarnKathrine Fredriksen
Cecilie Fredriksen
NasjonalitetNorge (–2006)[2]
Kypros (2006–)[2]
John Fredriksen på Commons

Han antas å være verdens største tankreder, Kypros' rikeste person, og den rikeste nålevende person født i Norge. Etter suksessen som forretningsmann har John Fredriksen flyttet fra Norge og frasagt seg sitt norske statsborgerskap.

Fredriksen er storeier i flere børsnoterte foretak. Han etablerte seg som tankreder. I 1980-årene var han i konflikt med norske skattemyndigheter og tapte hele formuen. Fra 1996 bygget han seg igjen opp innen tank og shipping, gjennom tankrederiet Frontline. Etter år 2000 utvidet han til forretninger også innen andre bransjer. Han konsoliderte i fiskeoppdrettsbransjen og endte som storeier i oppdrettsselskapet Marine Harvest. Han har også bygget seg opp innen boreriggbransjen, med selskapet Seadrill, og innen bulk.

Oppvekst rediger

Fredriksen ble født som sønn av sveiser ved Norges Statsbaner (NSB), Gunnar Fredriksen og kantinebestyrer Herdis Johanne Ørbæk. Han kom fra vanlige kår på Etterstad, Oslo østkant, i Norge, og da han i 1961 som 16-åring startet i skipsmeglingsfirmaet Blehr og Tenvig i Oslo hadde han ingen formell studiekompetanse utover det grunnleggende.[4]

Forretningsmann rediger

20 år gammel ble han tilbudt stilling ved norskeide Fjell Navigation i Montréal, men arbeidsoppgavene der var lite utfordrende og etter et halvt år fikk han overføring til firmaets kontor i New York.[5] I New York fikk den 21-årige Fredriksen for første gang selvstendige megleroppdrag.[6] Fredriksen vendte tilbake til Oslo etter ett år og begynte å arbeide under den kjente skipsmegleren Ole Schrøder i meglerfirmaet A. O. Andersen.[7] Fredriksen arbeidet også ett år som skipsmegler i Singapore som nestleder hos Wallem & Co og fikk flere gode kontakter der.[8]

I midten av 1970-årene startet han sammen med tre andre skipsmeglerfirmaet Northern Shipping AS,[9] med oppdrag fra Libanon.[10] Etter en økonomisk trang oppstartsfase ble slutten av 1970-tallet lukrativt for Fredriksen og han begynte etableringen av sin store formue.[11]

I 1980-årene tjente han store penger på å la sine tankskip frakte iransk olje fra Den persiske gulf under krigen mellom Iran og Irak.[12] Hans stambord på Theatercafeen ble på denne tiden døpt Kharg, etter den viktigste oljeterminalen i gulfen.[13]

Bunkerssaken rediger

I 1985 fikk assuranseselskapet Gard mistanke om unormalt stort svinn av last fra Fredriksens skip og iverksatte privat etterforskning av hvorvidt det eksisterte en opplegg for bruk av last som drivstoff.[14]

Saken ble oversendt politiet og juni 1986 slo politiet til mot Marine Management og SeaTeams kontorer i Oslo. Flere av hans nærmeste medarbeidere, etterhvert også Fredriksen, ble varetektsfenglet og satt på glattcelle.[15] Siktelsen var tyveri av nærmere 60 millioner kroner av råolje til bruk som drivstoff på tankbåtene i Persiabukten, og forsikringssvindel for cirka en million kroner.[16] Fredriksen satt varetektsfengslet i 113 dager.[17][18][19]

Etter fem års juridisk kamp mellom påtalemakten og Fredriksens jurister ble saken henlagt i 1990. Saken hadde kostet tosifrede millionbeløp for begge parter, uten at det kom til tiltale. Anklagepunktene om grovt tyveri av olje til verdi av 60 millioner, forsikringssvindel og uordentlig regnskapsførsel ble frafalt. Tiltalen mot de øvrige ble samtidig henlagt. Saken var et nederlag for norsk påtalemyndighet.[18][19] Fredriksen betalte 2 millioner i bot for å ha satt besetningenes liv i fare,[20] i tillegg betalte han forsikringsselskapet Gard over 800 000 US dollar i et eget forlik.[21]

Saken var en stor belastning for Fredriksen, som var en outsider i det norske redermiljø.[15] Bankene sviktet ham, det meste av flåten måtte selges på et tidspunkt da fraktmarkedet stod fremfor en eventyrlig oppgang. Utfallet var at Marine Management ble nedlagt.

Gjenoppbygging rediger

Etter nedturen på begynnelsen av 1990-årene drev Fredriksen forretningen raskt opp igjen av bølgedalen, bl.a. ved kjøp og salg av skip og borerigger.

I 1996 overtok han Frontline, et svensk oljetankselskap, og registrerte dette på Bermuda. Det hadde en markedsverdi på 11,9 milliarder kroner per børsslutt 9. desember 2009[22], per mai 2011 redusert til om lag 8 milliarder kroner. Frontline-flåten består av 55 skip: 25 heleide og 2 deleide VLCC, samt 28 heleide Suezmax tankskip. Frontline er notert på Oslo Børs under tickeren FRO og er del av OBX-indeksen. Frontline er også notert New York Stock Exchange under tickeren FRO. I 2008 betalte Frontline ut totalt 3,6 milliarder i utbytte til sine aksjonærer.

Tor Olav Trøim ble en nær medarbeider fra 1995. Trøim er direktør eller styremedlem i flere av selskapene i Fredriksen-sfæren.[23]

«Sea Empress»-havariet rediger

Den 15. februar 1996 grunnstøtte supertankeren «Sea Empress» på vei inn til Milford Haven i Wales, fartøyet hadde en last på 130 000 tonn lett råolje og var gjennom stråselskaper kontrollert av Fredriksen.[24] Totalt 71 800 tonn råolje lakk ut fra havaristen etter grunnstøtningen[25] og over 20 mil av kyststripen ble tilgriset av oljen. De totale kostnadene ved havariet ble på 1,3 milliarder kroner.[26] John Fredriksen var tidlig ute og kommenterte havariet og kom godt ut av det omdømmemessig. Fartøyet hadde vært i god stand og hverken besetning eller rederi hadde skyld i ulykken, ansvarlige var losen og havnemyndighetene i Milford Haven.[27]

Diversifisering rediger

Sommeren 2005 kjøpte han seg opp til aksjemajoriteten i fiskeoppdrettselskapet Pan Fish. Innen ett år hadde han brukt Pan Fish til å kjøpe opp de tre konkurrentene Fjord Seafood, Marine Harvest og Stolt Seafood. Det sammenslåtte selskapet fikk navnet Marine Harvest.

Fredriksen utvidet på 2000-tallet til drill- og riggselskaper. Han er hovedeier og styreformann i riggselskapet Seadrill, som per børslutt 9. desember 2009 hadde en markedsverdi på nesten 56 milliarder kroner. Fredriksen eier 33,6 % av aksjene i Seadrill,[28] og eierposten har siden våren 2006 vært av større verdi enn den han sitter på i Frontline. Fredriksens ulike selskaper er i de senere år gjennomgående populære i markedet, noe som bidrar til at han lettere og med mindre kostnader kan reise kapital enn andre tilsvarende selskaper.[29]

Andre selskap han på slutten av 2000-tallet eide store deler av, var selskapene Golden Ocean, Golar, Ship Finance, Deep Sea Supply og Northern Offshore.

Formue og eierskap rediger

Tidsskriftet Kapital anslo i sin årlige oversikt over Norges rikeste at John Fredriksen i 2016 var god for 92 milliarder kroner.[30]

Ifølge avisen Dagens Næringsliv har Fredriksen organisert et nettverk av selskaper i Storbritannia, Norge, Bermuda, Kypros, Panama og Liberia hvor det hele kontrolleres av trusten C.K Limited på Jersey.[31] Grunnlaget for strukturen er dels behov for tilstedeværelse i områder hvor Fredriksengruppen driver virksomhet (som Norge) og dels ønske om å redusere betaling av skatt (som Jersey).[31] Ifølge forfatter og redaktør Gunnar Stavrum er Fredriksen (i 2011) «verdens mektigste skipsreder».[32]

Utflaggingssaken rediger

I 2010 ble det kjent at Fredriksen valgte å flagge ut en flåte med 30-40 skip fra Norge. Årsaken var ifølge skipsrederen 30-40 års erfaring med ulike norske myndigheter, og utløsende faktor var raidet mot Seadrill i 2010.[33] Han hevdet videre at belastningen var stor og at han ble syk av det.[34] Myndighetene ved næringsminister Trond Giske fryktet i denne forbindelse at et vesentlig antall arbeidsplasser skulle bli flyttet ut av landet.[35]

Privat rediger

 «John Fredriksen har forakt for risiko, for regler og for sveklinger. Mens andre tenker, handler Fredriksen, uten å spørre noen. Han eier ikke alt, men han bestemmer alt. Mange er blitt rike på Fredriksen, men han er blitt enda rikere på dem. Og aldri betaler han en krone i skatt – til gjengjeld er han dømt til et evig liv som hjemløs» 

Storeulv av Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum.[36]

Fredriksens kone gjennom 29 år,[37] Inger Astrup Fredriksen, døde den 27. desember 2006 av kreft.[38] Med Astrup Fredriksen har han tvillingdøtrene Kathrine Fredriksen og Cecilie Fredriksen, som begge er direktører i børsnoterte selskaper.

I etterkant av sin kones død har Fredriksen donert store summer til helseforetak i Norge. I 2005 ga han 30 millioner til Rikshospitalet-Radiumhospitalet, til kreftbekjempelse og hjertemedisin. Rett etter at hans kone døde, bestemte Fredriksen seg for å finansiere en ny laboratoriefløy på Rikshospitalet. I 2007 ga han ytterligere 50 millioner til Radiumhospitalet. Gaven ble signert på en serviett på Fredriksens årlige julebord på Theatercafeen og overlevert overlege Jan Vincents Johannessen.[39] I 2012 finansierte Fredriksen og Stein Erik Hagen en ny operasjonsrobot hos Radiumshospitalet.[40]

Fredriksen bor i London i Storbritannia, i The Old Rectory, en eiendom han kjøpte for nær en halv milliard kroner i 2001.[41] Han leverte inn sitt norske pass og ble kypriotisk statsborger i 2006.[42]

Biografi rediger

Odd Harald Hauge og Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum har skrevet en biografi om John Fredriksen, kalt Storeulv. Fredriksen mente at boken gir et uriktig bilde av ham og hans forretningsvirksomhet.[43]

Referanser rediger

  1. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.aftenposten.no, besøkt 28. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «John Fredriksen». Besøkt 21.09.2023. 
  4. ^ «16-årige Jonh Fredriksen hadde blitt vist annonsen av en av gutta i gjengen, som mente at shipping var en bransje å satse på», fra Storeulv, side 18
  5. ^ «Hybeltilværelsen i Montreal med dårlig råd ga ingen grunn til å se jobben i noe gunstigere lys, og etter et halvår klarte Fredriksen å tigge seg til en overflytting til New York, hvor Fjell Navigation hadde et meglerkontor på vegne av en rekke norske rederier.», fra Storeulv, side 19
  6. ^ «Sjefen, Torstein Foss, lot den 21-årige Fredriksen slippe til med sine første meglerforretninger på egen hånd.»
  7. ^ «Billetten hjem ble en meglerjobb under Ole Schrøder i A. O. Andersen.»
  8. ^ «Kunne han tenke seg å bli nestkommanderende hos Wallem & Co i Singapore?»
  9. ^ «Da navnetrekkene noen minutter senere sto skrevet i blått blekk, var Northern Shipping AS å regne som opprettet. Et nytt skipsmeglerfirma hadde sett dagens lys.», fra Storeulv, side 40
  10. ^ «I ettertid kan man bare undre seg over hva som fikk kjemien til å stemme så godt mellom skandinavene og de libanesiske kontaktene, som satt en halv verden borte. Etter kort tid kjøpte araberne ut svenske Gulf Shipping Agency og ble aksjonærer i Northern Shipping. Det ble starten på et meget lukrativt samarbeid. Trioen i Athen, London og Oslo var som skapt for hverandre.», fra Storeulv, side 47
  11. ^ «Årene 1978, 1979 og 1980 sto for en klar opptur i John Fredriksens shippingliv. Han skapte en formue på en halv milliard..», fra Storeulv, side 64
  12. ^ «Mens sjøfolkene risikerte livet i Persiabukta, flommet pengene inn. Iranerne betalte rundt 25 000 dollar i døgnleie for hvert skip. Det kostet cirka 5 000 dollar å drive dem og så forlangte forsikringsselskapene omlagt 10 000 dollar for risikoen. Etter at alle utgifter var betalt, tjente Fredriksen og partnerne 10 000 dollar pr. skip hver dag.»fra Storeulv, side 94-95
  13. ^ Inger Lise Kleppe, Janne Møller-Hansen (20.02.2011). «Ingen gambler» (norsk). VG. Besøkt 20.02.2011. 
  14. ^ «For Oslo-advokatene ble Gisvolds reise slutten på den hemmelige etterforskningen. Man hadde nok, og dessuten var det nå bare et tidsspørsmål når Fredriksen fikk kjennskap til granskningen. Følgelig torde man ikke holde på lenger. Juristene anbefalte Gard å gå til politiet med sine mistanker.», fra Storeulv, side 106
  15. ^ a b Are Slettan (08.09.2005). «Slik ble han Norges rikeste» (norsk). Nettavisen. Besøkt 19.02.2011. 
  16. ^ «Samme morgen ble de seks arresterte fremstilt for Oslo forhørsrett. Siktelsen var grove oljetyverier og forsikringssvindel for cirka en million kroner.», fra Storeulv, side 125
  17. ^ «Bare djevelskap i Norge» (norsk). Dagens Næringsliv. 26.04.2007. Besøkt 19.02.2011. 
  18. ^ a b «I Norge er det bare djevelskap» (norsk). E24. Besøkt 19.02.2011. 
  19. ^ a b «John Fredriksen — en ekte kakse» (norsk). VG. 25.08.2001. Besøkt 19.02.2011. 
  20. ^ «John Fredriksen måtte i 1990 godta en bot på to millioner kroner for å ha satt mannskapenes liv i fare ved å bruke olje fra lasten som drivstoff.», fra Storeulv, side 168
  21. ^ «Fredriksen aksepterte å betale Gard 800 000 dollar, pluss halvparten av den Marine Management-konto de hadde tatt beslag i.», fra Storeulv, side 160
  22. ^ Oslo Børs - Kursutvikling FRO
  23. ^ «Men Frontline er ikke engang Trøims viktigste arbeidsoppgave. Han var toppsjef i Frontline frem til april 2000, men siden ble oppgavene flere. Sommeren 2003 var Trøim sjef i fire børsnoterte selskaper utenom Frontline.», fra Storeulv, side 327
  24. ^ «Gjennom et komplisert nett av stråselskaper var det han som eide skipet, og Fredriksen var i ganske godt humør. Nå pekte pilene oppover igjen og 'Sea Empress' tegnet til å bli en god butikk.», fra Storeulv, side 251
  25. ^ «'Sea Empress' mistet totalt 71 800 toll råolje i den mislykkede redningsaksjonen, som ikke hadde lykkes i stort annet enn å dra supertankeren gang etter gang over lumske og spisse undervannsskjær.», fra Storeulv, side 259-260
  26. ^ «Syndebukk nummer én var losen, som fikk ansvaret for den første grunnstøtingen, som til slutt endte med en totalregning på 1,3 milliarder kroner.», fra Storeulv, side 261
  27. ^ «Marriott la frem rapporten sin i midten av mars, drøyt et år etter ulykken. Ikke på et eneste sted får John Fredriksen kritikk. 'Sea Empress' var i prikkfri stand og nettopp inspisert av folk fra Det Norske Veritas. Sjøfolkene ombord hadde papirene i orden og hadde ikke gjort noen alvorlige feil.», fra Storeulv, side 261
  28. ^ Cecilie Langum Becker Rått utbytte for Fredriksen (DN; 5. juni 2007)
  29. ^ «Det er åpenbart at risikopremien er langt høyere for Røkke enn for Fredriksen. For Røkke betyr det dyrere kapital og dermed dårligere forutsetninger for å lykkes enn Fredriksen.», fra Dagens Næringsliv, «Tillit betaler seg», side 8, tirsdag 22. februar 2011
  30. ^ «Kapital 400 rikeste». Arkivert fra originalen 24. juli 2017. Besøkt 20. juli 2017. 
  31. ^ a b «Farsarven», artikkel i Dagens Næringsliv, 3. november 2012.
  32. ^ Bjørn Haugan, Jonas Tjersland (28. mai 2011). «- Verdens mektigste skipsreder». e24.no. Besøkt 30. november 2018. «- John Fredriksen er verdens mektigste skipsreder.» 
  33. ^ Grethe de Lange, Carl Alfred Dahl (01.09.2010). ««Skatteraid» fikk Fredriksen til å flytte» (norsk). Adressa.no. Besøkt 02.09.2011. 
  34. ^ Kathleen Buer (24.08.2010). «Fredriksen orker ikke mer» (norsk). TV2. Besøkt 19.02.2011. 
  35. ^ «Frykter Fredriksen skal flytte arbeidsplasser ut av landet» (norsk). 18.08.2010. Besøkt 19.02.2011. 
  36. ^ «Her er John Fredriksens nye flamme», artikkel i Nettavisen 18. september 2012
  37. ^ Store norske leksikon John Fredriksen – Utdypning
  38. ^ John Fredriksens kone døde onsdag (DN; 28. desember 2006)
  39. ^ Gir 50 millioner til Radiumhospitalet
  40. ^ «Norge har fått verdens beste operasjonsrobot». DN. 20.02.2012. Besøkt 20.02.2012. 
  41. ^ «- Fredriksens hus verdt 1,8 mrd.». E24. 20. juni 2007. Arkivert fra originalen 9. mai 2011. Besøkt 10. september 2012. «John Fredriksen eier kanskje den flotteste boligen i hele London. Fredriksen kjøpte The Old Rectory tilbake i 2001 for nær en halv milliard kroner. Nå kan det være verdt mer enn det tredobbelte og er drømmeobjektet til luksusmeglerne i London.» 
  42. ^ «John Fredriksen flagger ut» (norsk). NRK. 3. september 2010. Besøkt 19.02.2011. referanse
  43. ^ «John Fredriksen gir blaffen i biografien "Storeulv"»[død lenke], artikkel på nettstedet hegnar.no 17. november 2005

Litteratur rediger

  • Odd Harald Hauge/Gunnar Stavrum, Storeulv, en uautorisert biografi om John Fredriksen, Gyldendal norsk forlag (2005), ISBN 978-82-05-35346-6

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Fredriksen&oldid=24384890»