Wikipedia:Torget/Arkiv/2021/april

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Hjelp til gjennomlesing av ny artikkel

Jeg er nybegynner og har opprettet en ny artikkel i sandkassen. Jeg vil gjerne ha hjelp av en erfaren til å lese igjennom og se om det virker ok. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Wacoira (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg tar meg den frihet å redigere saken i sandkassen din; i store trekk ser den bra ut, bortsett fra noen skjønnhetsfeil. Det er også tydelig at du har gjort svært bra research mht. kilder, men jeg savner at de er oppgitt som konkrete referanser, slik at leserne selv kan finne frem til kildematerialet bak de enkelte påstandene. Asav (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 12:29 (CEST)

Den virker fin etter mitt skjønn! Liker arbeidsmetoden din med å opprette i sandkassen, og spørre etter innspill.😊 Et innspill fra min side kan være å forlenge ingressen når du er fornøyd med innholdet slik at den blir en lettlest oppsummering av artikkelens innhold. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 1. apr. 2021 kl. 13:33 (CEST)

Nye kandidatartikler: Kanonprisen

Artikkelen Kanonprisen er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Kanonprisen.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 22:21 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Språkvask og Copy-editing

Språkvask har sitt eget WD-item, men språkvask er vel det som på engelsk kalles copy editing (Q1224389). Kan noen hjelpe til å slå sammen disse to? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2021 kl. 20:09 (CEST)

Fikset av PMt --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. apr. 2021 kl. 20:09 (CEST)

Bot og bedring for katolikkene?

Vi er nokså godt dekket med biografier for katolske notabiliteter. En god del av kildematerialet/eksterne lenker viser til The Cardinals of the Holy Roman Church. Nå ser det ut til at disse lenkene har sluttet å virke... Se for eksempel Girolamo Aleandro - med en ekstern lenke som bare gir svaret «This site can’t be reached». Årsaken er nok at nettstedet har endret på nettadressen:

Tidligere: http://webdept.fiu.edu/~mirandas/bios1536.htm#Aleandro

Nåværende: https://cardinals.fiu.edu/bios1536.htm#Aleandro

Så vidt jeg kan se rammer denne lenkeråten mer enn to tusen artikler, - altså en nokså håpløs oppgave å fikse manuelt. På kort sikt er vel det beste at en bot fikser lenkene? Er det noen bot-kjørere som klarer å løse dette?

På lenger sikt er vel løsningen her, som for så mye annet, Wikidata. Der er The Cardinals of the Holy Roman Church nå lagt inn, og ID (P7619) er allerede klar for 1285 av artiklene våre. Flere kommer nok etter hvert. Hadde vi hatt WD tidligere og fikset denne lenkingen ved å hente verdi fra WD kunne vi løst dette med en kjapp WD-redigering. Da ville vi unngått hele lenkeråte-problemet! Kimsaka (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 12:23 (CEST)

«På lengere sikt» kan et sånt problem «løses» i like stor eller liten grad med en mal hvor man skriver helgenens navn som argument til malen... Det som gjør dette enkelt å håndtere i så fall, er på den andre siten, og dette ville ikke ha vært mulig dersom man hadde oppløst den lokale orden der, som våre lenker forutsetter... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 23:24 (CEST)

Jeg kan ikke dy meg: . Mvh --M O Haugen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 22:20 (CEST)

Jeg er ikke så sikker på hvor langt den smiley'en rekker, siden lenkeråte faktisk er et endemisk problem for hele web-systemet som sådant... Det Wikidata i sammenhengen gjør, er å danne det man på akronymsk kan kalle et PWSPOFAR - "(a) Project-Wide Single Point Of Failure And Recovery", bare med det sørgelig obligatoriske tillegget at man ikke alltid KAN "recover" den orden og informasjon som i et gitt tilfelle tapes... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 22:49 (CEST)

@Autokefal Dialytiker: Det fine med lenkene som er lagret i WD og i maler som Mal:Kulturminne og Mal:Naturbase er at de skiller mellom objekt-id for den enkelte artikkelen, og hele url'en. Som du ser av eksempelet med Aleandro er sisteleddet/objekt-id bios1536.htm#Aleandro fremdeles det samme. Hvis lenkene til denne kilden hadde vært lagret på en strukturert måte, kunne vi ha erstattet den første delen av url i én enkelt redigering. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 11:22 (CEST)

Joda, og det kunne ha vært gjort med en mal, og forutsetter at internstrukturen bare har blitt omplantet, så joda, det stemmer... Det er fremdeles lenkeråte, og vi er fremdeles prisgitt at det andre nettstedet beholder internstrukturen i ting, slik at vi bare kan bytte ut roten i adressene... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 12:49 (CEST)

Jeg har satt en bot på jobben. - 4ing (diskusjon) 2. apr. 2021 kl. 23:35 (CEST)

Flott! Da livner det i lenkene igjen!

Og ja, dette kunne vært løst om vi hadde hatt en spesiell mal her, ved å oppdatere i den malen. Og i en tilsvarende mal, om den fantes i en annen språkversjon som brukte slike lenker. Og en tredje... Wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki etter wiki ... Eller med en redigering på Wikidata som fikset det hele for alle som bruker WD. Kimsaka (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 07:47 (CEST)

Stemmer, sånn som vi har så mange versjoner av en annen nyttig mal: {{ping|username}}... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 16:18 (CEST)

Call for Feedback --> WMF Board elections

Dear all,

About two weeks ago, the Call for Feedback: Community Board seats came to an end. For six weeks, the Wikimedia Foundation's Board of Trustees engaged in conversations with communities to explore ways to hold the next Board elections.

A wide range of opinions was gathered through 99 rounds of discussion and hundreds of contributions on discussion pages, resulting in the final report. After two weeks of community review, this report has now been delivered to the Board.

Based on this report, the Board will decide on April 15 how and when to hold elections to fill the six community seats. For more information: The Final Report is available here, the index of underlying individual reports here.

And a new phase of the facilitation team's work begins - supporting the Elections Committee in the preparation of elections. One thing is certain: as only about 10 percent of all eligible voters participated in the 2015 and 2017 elections, one goal is to significantly increase voter turnout. More voters are the way to go. And working with the communities in this is a priority - further details will follow soon. DBarthel (WMF) (diskusjon) 3. apr. 2021 kl. 23:16 (CEST)

Legge inn bilde

Kan noen hjelpe meg å legge inn bilde av logoen til 330 skvadron?

Prøver å legge inn logoen fra engwik siden, men den vises ikke. Har også prøvd å legge inn bilde av logoen på WD, men der dukker den ikke opp når jeg legge inn filnavnet.

Kan noen forklare hvorfor det ikke virker?--Znuddel (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 21:53 (CEST)

Alle våre bilder og logoer må ligge på commons. Denne logoen er kun på enWP, siden de bruker noe som heter Fair Use. Så kort forklart, du kan ikke bruke den logoen. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 22:00 (CEST)

En annen ting er jo at det er forskjell på et fly/helikopter-type kategori og en skvadron-kategori. Dette bør det rettes opp i. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 4. apr. 2021 kl. 22:06 (CEST)

Usikker på hva du mener her. Anbefaler at du ordner det, for å unngå misforståelser. --Znuddel (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 22:20 (CEST)

Født i 1585 eller 1583?

I artikkelen Hans (1583–1602) står det oppgitt årstall for fødsel. 1585 i Wikidata https://www.wikidata.org/wiki/Q3429250 som oppgir kilden http://runeberg.org/dbl/6/0569.html (som faktisk sier 1583!), men så er det visstnok en eller annen sak med gregorianske årstall før 1584 (omtalt i Wikidata). Er det noen som har satt seg inn i dette sakskomplekset og kjenner til hva som er riktig (mange svar er antagelig mulig)? Nsaa (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 13:00 (CEST)

Fødselsår er ofte usikkert for historiske personer, dødsår er det ofte sikrere. Men har Gregoriansk vs juliansk kalender noe å si for årstall? Det er vel bare snakk om noen dager avvik? --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2021 kl. 13:15 (CEST)

Referansen til DBL var god nok, men det hadde sneket seg en tastefeil inn i wikidata. Takk Nsaa fordi du gjorde oppmerksom på det. Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 13:30 (CEST)

Dette er et godt eksempel der referansen må inn på vår wiki slik at den blir utfyllende og under kontroll av oss, ref [1]. Nsaa (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 15:37 (CEST)

Det er jeg ikke så sikker på. Referansen fra peerage var god nok den, men innholdet ble endret på wikidata til 1585 av en av våre egne, sikkert som en tastefeil. Samtidig ble Dansk Biografisk Lexikon lagt til som referanse (hvori den korrekte fødselsdato 1583 kan leses). Det kunne skjedd også her på wikien, og heldigvis oppdaget du det. Mvh. Orf3us (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 16:55 (CEST)

Noen som forstår dette (en prosjektside) ?

Det er en slags prosjektside på norsk wikipedia (jeg har støtt på slike noen ganger tidligere) som har en rekke kategorier og som derfor dukke om i diverse kategori-oversikter uten at jeg helt skjønner hvorfor. Er det noen spesiell grunn til at de er lagret under disse kategoriene. Det er sikkert en hensikt, men det er ukjent for meg.--Ezzex (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 20:55 (CEST)

Forslag til alternativ forside, kanskje? Grunnen til kategoriene er at den transkluderer Knut Hamsun. Antar det har vært noe noinclude/includeonly-koding tidligere i Hamsun-artikkelen som er forsvunnet i tidens løp. --2A02:587:B93C:F12E:353B:C959:DA2B:A4C7 5. apr. 2021 kl. 21:36 (CEST)

Ser ut som et forlatt prosjekt. Den ligger ikke hovedrommet så et gjør ikke så mye, men kategoriene bør fjernes. Brukeren er ikke lenger aktiv. Noen som klarer å fjerne kategoriene? --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 10:45 (CEST)

Det hele er en serie prosjekter som det kan virke har gått i glemmeboken, på siden Wikipedia:Underprosjekter finner man en liste over prosjektene og hvem som er ansvarlig for hvert enkelt. Prosjektet den nevnte filen «f6» tilhører, er registrert med ansvarshavende en brukerkonto som sist ga lyd fra seg i 2020, mens siden «f6» selv, ble opprettet, og for det meste jobbet på, av en annen bruker som er/var aktiv inntil nylig (i farten litt usikker; kan være jeg blander med en annen). Det jeg lurer litt på, er om noen av disse prosjektene er i arbeid, om noen husker dette, og om vi evt. skal beholde systemet med sånne underprosjekter. A priori virker beskrivelsen på W.U-siden fornuftig, men det forutsetter at man har kontroll med om det er aktivitet, og om sistemann som forlater et prosjekt, rydder efter det, eller om vi må ha en vaktmester... Noe som slo meg her, var også en teknisk ide: Hvis man hadde en rutine med en tikker som talte ned (f.eks) 180 døgn, og ble nullstillet hver gang et prosjekt fikk en oppdatering, ville en tilhørende rutine kunne kjøres som bot, og rydde opp i prosjekter som ble glemt... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 16:56 (CEST)

Det viktigste i første runde er få disse prosjektene ut av kategorisystemet. Så kan de evt slettes. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 21:11 (CEST)

Flytting av landdatamaler

Hei! Er det mulig å flytte diverse landdatamaler til riktige navn som kanskje også historisk riktig. Enten om det er landdatamalen for Keiseriket Tyskland, Kongeriket Storbritannia og Irland, Kasakhisk SSR osv. Også legge til nye maler for diverse delstater og landområder enten om det er delstater i USA, provinser i Canada, delstater i Australia, Tyskland, Østerrike kantoner i Sveits. Eller regioner i Argentina og delstater i Brasil. Man kan jo kategorisere landdatamalene enten i eldre nasjoner, nåværende eller underavdelingsområder i ulike nasjoner. Er det også mulig å gjøre land visdata malen mer effektiv med bedre dokumentasjon og også med formål, bruk, flaggvarianter, omdirigeringslenker osv. Mvh Sondre --80.212.169.236 6. apr. 2021 kl. 15:30 (CEST)

Flytting av landdatamaler

Hei! Er det mulig for dere å flytte enkelte landdatamaler slik at de samsvarer med artikkelnavn enten om Det er det osmanske rike, Det tyske keiserrike, Den saharawiske arabiske demokratiske republikk, Øya Saba, Det forente kongeriket Storbritannia og Irland. Kan dere fjerne malen for Kongedømmet Jugoslavia via at det allerede er en lignende mal for Kongeriket Jugoslavia. Kan dere også gjøre det slik at landdatamaleneviser dokumentasjon med både bruk, formål, flaggvarianter, omdirigeringslenker og tilknyttede maler osv. Mvh Sondre--80.212.169.236 6. apr. 2021 kl. 16:40 (CEST)

De levende døde

Personer født før 1890 er nå garantert døde, men noen få dukker opp som levende fordi det ikke er oppgitt dødsdato. Noe vi kan gjøre med dette i infoboks etc? Se feks Hans A. Larsen Tukkebøl. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2021 kl. 23:34 (CEST)

Jeg la inn et forslag på den artikkelen. Er lagt inn både på Wikidato og lokalt. På Wikidata la jeg det inn som ukjent verdi og tidligste dato 1845 som kvalifikator. Dette vises ikke uten at det er lokal verdi (jeg testet det), men det kan kanskje fikses etterhvert. Om noen skulle finne en ekte dato, kan dette jo rettes senere. Haros (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 00:14 (CEST)

Verdens eldste nålevende person ble vel født i 1903 hvis jeg ikke husker feil? Hvis dette skal gjøres noe med i infoboks, kan det årstallet være noe å ta utgangspunkt i. --2A01:799:81F:5D00:50BF:900:3C69:6C89 5. apr. 2021 kl. 01:20 (CEST)

Kikket litt i andre bygdebøker for Enebakk (Enebakk bygdebok. 1 : Gards- og slektshistorie for Stranda og nordre del av Kirkebygda sidene 573–574 og Enebakk bygdebok. 3 : Gards- og slektshistorie for Dalefjerdingen, Ytterbygda med Brevikkroken, Rausjø side 505 omtale av kone) og kikket videre på histreg.no og fant noen mulige kandidater som kan tyde på dødsfall nyttårsaften 1875. (giftermål klokkerbok, giftermål ministerialbok og dødsfall fra folketelling). Hva tror dere kan dette være samme mann ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 5. apr. 2021 kl. 02:52 (CEST)

Nå har jeg laget en liste over de nesten 500 på norsk Wikipedia som er mer enn 120 år gamle men ikke har informasjon om dødstidspunkt på Wikidata. Listen lages her, og her avgrenset til født for mindre enn 200 år siden. Haros (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 08:57 (CEST)

Jeg har brukt den siste lista og retta opp noen. Svært nyttig liste! Men ideelt burde spørringen kanskje bare omfattet de som hadde eksakt fødselsdato, siden det ikke ligger noen automatisk aldersberegning for andre enn disse i biografi-infoboksen. (Ser ut som om de jeg ønsker bort listes med 1. januar som fødselsdato i lista ...?) Kimsaka (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 10:55 (CEST)

Det fikk jeg ikke til innen tidsgrensen for spørringen. Men jeg har en følelse av at modulen som tar seg av fødselsdatoer burde sjekke forbedres på noen punkter her. Fx. bør den klare å legge inn at datoer er ukjente og med dødsdato ukjent heller ikke beregne alder. Haros (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 11:30 (CEST)

Nå er ihvertfall siste lista fiksa - bare 1. januar-folk og imaginære av typen «Sherlock Holmes» igjen.

Jeg la inn dødsdato ukjent for de fleste, og da beregnes jo ikke alder i boksene våre.

Forøvrig er slike WD-spørringer ekstremt effektive for å finne (og rette) feil og mangler hos oss! Kimsaka (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 12:14 (CEST)

Fiktive personer hadde jeg kunnet fjernet hvis jeg hadde lagt inn et krav om at det skulle være forekomst av (P31) = menneske (Q5) der.

Dette trigget lokalhistorikeren i meg, så nå har jeg oppsporet og avlivet Hans Larsen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 14:51 (CEST)

Bra. Så er akkurat den saken løst. Men det var altså ikke fødselsdato der også. Noen kanskje finner en gravsten, skjønt den graven er antagelig slettet for lengst. Haros (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 17:27 (CEST)

Forslag til arbeidslister

De som er mer enn 120 år (!) er det jo enkelt å fikse, ved å legge inn verdien Ukjent for dødsdato på Wikidata. Da kuttes aldersberegning, slik at det ser vettugt ut i biografiboksene våre selv om dødstidspunkt mangler.

Verre er det med de som er 110, 100, 90... Står de uten dødsdato fordi de fortsatt lever? Eller fordi vi ikke har fått med oss dødsfallet? Mye av dette kan vi avklare med målrettede lister og enkle søk.

Forslag: Bygg videre på Haros' spørringer i denne tråden, avgrens til menneske (Q5), til norsk statsborger (P27/Q20) og til de med eksakt fødselsdato. Kjør ut lista for ett fødeår eller for et intervall på noen få fødeår, sortert etter fødested.

Med utgangspunkt i en slik spørring kan vi begynne med 119-åringene, så ta 118-åringene og jobbe oss ned i aldersklassene. Ved å søke i Digitalarkivet, i DIS, hos Oslo kommune - Gravferdsetaten eller andre lokale registre (fødested gir ofte, skjønt slett ikke alltid, en pekepinn om gravstedets lokalitet) kan vi sikkert få avklart mange dødsfall, - og få på plass både aldersberegning og solide kilder.

Når vi har saumfart nordmenn kan vi jo ta for oss Sverige (Q34) på samme vis og sjekke mot søk i svenskagravar eller andre registre.

PS: Om noen har nettadresse til andre aktuelle registre er jeg glad for tips! Kimsaka (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 18:22 (CEST)

Fint. Jeg har laget en for født år 1901 og er en person som er norsk statsborger. Der er det bare å endre tallet for å få nye årstall. Det er nå 4 i 1901 som ikke har dødsdato. Haros (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 19:49 (CEST)

Prøvde meg på den query'en og gikk år for år bakover og fant blant annet disse norske:

• Ole Kristian Pedersen Bakken (f. 1873 og var lærer og ordfører i Bodø)
• Halvor Nilsen Rønning (f. 1862 i Bø i Telemark, misjonær Kina, utvandret til Canada, Hans sønn Chester Ronning ble diplomat og politiker)
• Jon Hauge (f. 1858 i Morgedal i Telemark, første kongepokalvinner i Norge (kombinert), utvandret til Portland, Oregon jobbet som fotograf og eiendomsmegler)

Noen som vil prøve seg ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 6. apr. 2021 kl. 01:36 (CEST)

Jeg har oppklart, avklart og retta en god del norske. En høyst nødvendig økt! For fødeår 1910 til 1919 gjenstår åtte som det bør detektiviseres mer på, og selvsagt flere for de påfølgende årene: 1920 (2), 1921 (5), 1922 (6), 1923 (13), 1924 (25). Noen som har adgang til Retriever kan sikkert avklare flere, eller noen som er kløppere på slektsgransking avec og har medlemsskap i DIS-greiene.

Nok en gang: Haros' spørringer gjør jobbingen med å rette/suplere ekstremt effektiv! Kimsaka (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 12:57 (CEST)

Nye kandidatartikler: Alma Siedhoff-Buscher

Artikkelen Alma Siedhoff-Buscher er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Alma Siedhoff-Buscher.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 07:34 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Ranheim stasjon – gjenåpnet for trafikk

Jeg tok noen bilder med iPhonen i dag. Stasjonen er gjenåpnet for trafikk nå i april Her er de. Jeg burde ha tatt noen den andre veien og fått med den nye perrongen og nødtørftige holdeplassen, men det var så mange krana og mainna der. Kanskje en annen gang. Værsågod, hvis noen vil legge inn ett eller flere i artikkelen om stasjonen. Kjersti L. (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 19:49 (CEST)

Referanseløse artikler som tilsynelatende har referanser

(innlegget ble opprinnelig lagt inn på MKs diskusjonsside tidligere i dag, men jeg flyttet det hit til Torget, med håp om at flere leser – og noen fikser!) Jeg bidrar innimellom i månedens konkurranse nå i april: Kildeløse biografier. Nå tenkte jeg å fylle på med kilder i en meget kort (og kanskje ikke engang leksikonverdig?) artikkel om Tore Ulving. Jeg havnet raskt i artikkelen om hans far, Even Ulving. Artikkelteksten her er, såvidt jeg kan se, uten noen kildeangivelser. En bot har i sin tid satt inn en referanseseksjon, så det ser ut som alt er såre vel, men der ligger kun lenker til infoboks-informasjon, ingen kilder for informasjon i artikkelteksten. Er det mulig å skille ut slike artikler som referanseløse? Kjersti L. (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 18:22 (CEST)

Du kan jo finne artikler som kun har referanser fra infoboks (wikidata) vha. -insource:/\<ref\>/ incategory:"Sider med referanser fra utsagn"(søk), men det hjelper deg nok ikke i konkurransen. --Avilena (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 07:32 (CEST)

Et annet spørsmål under samme overskrift er hva som er en ok referanse på nowiki. Vi har en del artikler med kun russisk- eller kinesisk-språklige referanser. De blir jeg fristet til å sette kildeløs på. Vi må selvsagt godta at referanser ikke er på norsk, men hvor går grensen? --Avilena (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 07:32 (CEST)

Jeg liker ikke å sette grenser for kilder, så jeg vil foreslå at man i tilfelle sier noe sånt som at "for kilder utenfor det man alminnelig kjenner av sprog blant våre brukere, tar man med en kort kommentar om hva kilden er"... På denne måten vil man i såfall kunne vite om en kilde f.eks er fra et statsforlag, eller om det er fra et privat forlag i det eller det land... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 16:43 (CEST)

Islandsk navneskikk - fornavn eller etternavn i brødtekst

Feks i Kristín Marja Baldursdóttir. Skal det stå Kristín i brødtekst? jfr en serie endringer Spesial:Bidrag/84.213.115.163, --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2021 kl. 19:38 (CEST)

Ja, jeg tror dette blir riktig. Et patronym, enten det er på Island i dag eller i Norge før 1800, er ikke et gitt navn, men en egenskap ved personen. På samme måte som Adelsteinsfostre og Plovpenning heller ikke er etternavn. Men dette er altså bare en antagelse fra min del, ikke noe jeg vet sikkert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 07:20 (CEST)

@Erik den yngre: @Orland: Det riktige blir å omtale på fornavn, ja. De få islendingene som har faste slektsnavn, som Halldór Laxness, Anita Briem og halvt norske Geir H. Haarde, kan man godt omtale på etternavn. Se også en:Icelandic name. Erik F. 10. apr. 2021 kl. 13:50 (CEST)

Trenger ryddehjelp

Jeg ønsker å flytte siden Pythagoras til den navneformen som er anbefalt av Språkrådet, brukt i SNL og i Bokmålsordboken, til Pytagoras. Både på bokmål og riksmål skrives avledninger (pytagoreere, pytagoreisk osv) uten den ekstra bokstaven h, så et sideskifte vil gjøre alt mer konsistent. For å få til dette må to nåværende sider bytte rolle, Pytagoras må bli hovedside, og den andre siden må bli en omdirigeringsside. Av en eller annen grunn brukes i dag diskusjonssiden til Pytagoras, og her er siden med h omdirigeringsside! Kort sagt, her er litt rot, og jeg ser ikke helt hvordan jeg kan rydde opp i dette. Kanskje trenger jeg admin-hjelp? Jeg vil gå ut fra at wiki-data også trenger en oppdatering, men dette lar seg vel ordne etterpå. Et forslag om flytting har lagt ute en tid på diskusjonssiden til Pythagoras/Pytagoras, uten å ha fått noen motforestillinger. Planen er å legge til en liten kommentar om navneformer på hovedsiden. Takk for all rydde-hjelp! Toba (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 16:04 (CEST)

Har flyttet siden. --- Løken (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 16:18 (CEST)

Og jeg flyttet den tilbake til Pythagoras, hvor den hører hjemme. Ifølge Google-søket er det flere tusen ganger så mange oppslag på denne formen på norske sider en Språkkrådets forslag, og regelen er at oppslaget skal følge den formen som er i mest vanlig bruk. Det er fortsatt ikke dette statsorganet som redigerer Wikipedia. Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:25 (CEST)

Faktisk er antallet nærmest identisk. Søket til Google er nå slik at engelsk alltid tas med i resultatet, og i tillegg brukes det noen omskrivinger som gjør at «t» og «th» blir håndtert omtrent likt. Provoseres Google til å liste alle forekomster får en noen titalls artikler i forskjell, 152 vs 164 med lang:no, men jeg tror ikke disse tallene er reelle. 46.46.204.90 11. apr. 2021 kl. 15:26 (CEST)

Er ute av denne diskusjonen fra nå :) --- Løken (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:28 (CEST)

Ingen har sagt at Språkrådet redigerer wikipedia, det gjør Asav, jeg og flere med oss. Det er vi som har ansvaret for at Wikipedia ikke gir et foreldet inntrykk, også i valg av navneformer. Er «Pythagoras» den vanligste formen i dag? Er antallet viktigere enn faglig tyngde? Et google-søk på pythagoreiske læresetning gir også mange treff, men dette er skrivefeil, både etter Bokmålsordboka og Riksmålsordboka. Jeg listet en rekke autorative kilder som bruker en form uten h, og jeg kunne nevnt flere. F.eks Audun Holmes trebindsverk om matematikkens historie (2001). Eller seriøse nettsteder som matematikkensverden.no (for ungdomsskolen) og matematikksenteret.no (for grunnskole og videregående). I valget mellom et tilfeldig google-søk og mer seriøse kilder, vet jeg hva jeg vil bruke som grunnlag for wikipedia. Flytteforslaget ble lagt ut på diskusjonssiden, uten motforestillinger verken fra overvåkere eller andre. Planen min var å fornye siden med innhold, men en redigeringsstrid som dette er jeg ikke interessert i. Wikipedias konsensus-krav ser ut til å være slik at én mann kan blokkere for utvikling, og jeg kan bare be Asav revurdere grunnlaget for oppfatningen sin. Toba (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 19:12 (CEST)

Kildene du nevner, skolemateriell, er pålagt å bruke Språkkrådets stavemåte. Det er bedre at du skriver til rådet og ber det revurdere den nasjonalistiske aktivismen sin. Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 19:17 (CEST)

Det er vanskelig å forstå motforestillingene dine. Du synes å ha en aversjon mot Språkrådet (nevnte du aktivisme?), men dette er bare en av flere kilder jeg baserer meg på. Å basere seg på et generelt google-søk er for meg et særdeles svakt grunnlag for en vurdering, så lenge dette er eneste argument. Greit, jeg lar være å redigere siden. Og lar både navneinnhold og sideinnhold stå som foreldet. Trist. Toba (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 20:41 (CEST)

Her tror jeg det er såpass enkelt som at Pythagoras med th er mannen, mens Pytagoras uten h er læresetningen om at katet i annen pluss katet i annen er lik hypotenus i annen. Kronny (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 20:48 (CEST)

En kommentar som illustrerer fint hvordan inkonsekvente skriveformer lager forvirring. Læresetningen er oppkalt etter mannen, ingen grunn til å skille her. Men avledete former av navnet skal etter gjeldende rettskriving skrives uten h, som pytagoreisk. Med en navneform med h må en dermed skrive «Pythagoras' læresetning» eller «den pytagoreiske læresetning». Lykke til! Toba (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 21:25 (CEST)

I et vedtak fra Språkrådet fra 2001 om transkripsjon av stedsnavn og personnavn fra nygresk [[2]] står det at bokstaven som på gresk skrives Θ (theta, 3. bokstav i Pyt(h)agoras' navn) skal transkriberes med th. Litt usikker på om språkrådet er enig med seg selv her. Andewa (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 23:12 (CEST)

Men det står også samme sted: «Historiske namn og vanlege ord kan ha andre stavemåtar. Ein kan til dømes skriva om slaget ved Maraton og maratonlaup jamvel om den nygreske namneforma blir til Marathónas i transkripsjon.» Hilsen GAD (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 08:40 (CEST)

Riktig. Så Språkrådet helgarderer med å si at regelen er -th-, men man kan like godt skrive -t-. Dermed bør vel Asavs Google-gallup som endte med stort flertall for Pythagoras bli utslagsgivende? Siden det tydeligvis heller ikke er noe eksplisitt unntak fra regelen når det gjelder ham. Andewa (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:05 (CEST)

Jo, det er faktisk det: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/Historiske_navn_O_Aa/#p --GAD (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 22:34 (CEST)

Så du mener Språkkrådet skal få redigere Wikipedia? Er det noen flere «språkråd» Wikipedia skal følge, slik som å erstatte «gresshoppe» med «engsprette», «Pub» med «Pøbb»? Eller hva med rådets stavemåter breikdans, finisj, gaid, innputt, insest, keitering, seif, sjarter og sjåk når vi første er igang? Er det noen andre statlige forvaltningsorganer som bør bli ansvarlige redaktører i samme slengen, forresten? Asav (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 23:47 (CEST)

Jeg tolker innrykka som at Asav her spør meg. Nå har jeg så langt ikke kommet med noen mening i denne saken. Jeg har bare kommet med noen tilleggsopplysninger til det Andewa skriver om Språkrådet. Nå er det til allmenn informasjon slik at gresshoppe finnes i Bokmålsordboka, men ikke engsprette. Pøbb finnes i Bokmålsordboka bare som uttaleanvisning på det skrevne pub. Finisj er sidestilt med finish, gaid med guide, innputt med input, insest med incest, keitering med catering, seif med safe, sjarter med charter og sjåk med choke. Det er altså bare for breikdans at Asav har noe som likner et poeng. Men det kan da tilføyes at breikdans er hovedoppføring også på naob.no. Med hilsen GAD (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 11:01 (CEST)

Asav tar det ut i det usaklige. Dette var ikke en diskusjon for eller mot Språkrådet, ikke for eller mot generelle skriveformer. Dette var et ønske om å få hjelp til å rydde opp i språkformer rundt Pytagoras, der manglende konsistens tydeligvis lager forvirring. Og der jeg hadde et ønske om å fornye side-innholdet. Her registrer jeg at Asavs eneste argument er et generelt google-søk. («Elvis lever» har flere treff enn «Elvis er død». Google blir aldri alene et mål for hva som er «vanlig oppfatning». Nå er jeg like usaklig som Asav.) Jeg brukte standard praksis med å foreslå flytting på diskusjonssiden, og hadde Asav vært interessert i emnet, så hadde han alle muligheter til å protestere. I stedet griper han til en arbeidsform som blokker både videre redigering og fornuftig argumentasjon. Jeg kan bare oppfordre andre til å markere sitt syn på diskusjonssiden til Pytagoras. Med taushet lar en Asavs skråsikkerhet bli stående uimotsagt, men videre diskusjon her er hensiktsløs. Toba (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 10:14 (CEST)

For det første er det du selv som bruker rådet som fremste argument for stavemåten, men adskillig viktigere er at dets holdning til norsk springer ut av den mørkeste nasjonalistiske perioden i Norge fra slutten av 1930-tallet, hva man fortsatt ser tydelig bevist. Språkkrådets tvangspolitikk er det stikk motsatte av alle prinsippene Wikimediabevegelsen står for, nemlig overnasjonale verdier, deriblant samarbeide på tvers av landegrensene og toleranse for «utenlandske» kulturer, som blant annet omfatter respekt for «unorske» skrivemåter. Asav (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 11:07 (CEST)

Denne diskusjonen virker helt absurd, slikt maktspråk som benyttes her sirer ikke Wikipedia. For å ta Språkrådet ut av sammenhengen, og dermed kanskje få diskusjonen inn på et saklig spor igjen, har jeg søkt på nb.no etter Pytagoras fra 1. januar 1850 til 1. januar 2005 (året da Språkrådet hevder at de startet). Det søket ga totalt 1915 treff i bøker, fordelt på 763 i faglitteratur, 103 i skjønnlitteratur og 1049 uklassifisert (nei, jeg vet ikke hva det siste betyr - spør Nasjonalbiblioteket om dere vil vite!). Et søk blant tidsskriftene ga 69 treff i samme tidsrom. Med ønske om en mer sivilisert diskusjonsform videre, ønsker jeg dere alle en god torsdag. 109.247.7.86 8. apr. 2021 kl. 12:01 (CEST)

En noen nølende kommentar: Det kan da umulig være så viktig hvorvidt vi skriver Pythagoras eller Pytagoras? Tror det viktigste her er å nettopp se at det ikke er så viktig.

Når det gjelder saken i seg selv, så

• Hvis jeg søker på Google med et norsk ord sammen det (f.eks. "+ læresetning") får jeg omtrent like mange treff på begge skriveformer; det samme gjelder i diverse biblioteksdatabaser (avgrenset til norsk). Jeg klarer altså ikke å reprodusere @Asavs statistikk her, men jeg får heller ikke noen sterk indikasjon på at det motsatte er tilfelle. Jeg er også litt usikker på om Google er beste måte å søke på; Google inkluderer blant annet en del auto-genererte/auto-oversatte sider fra engelsk og det anser jeg egentlig ikke som gyldige norske tekster.
• Jeg forstår godt @Tobas ønske om å bruke konsekvente skrivemåter, særlig siden vi bør følge NAOB og Bokmålsordboka på avledede skrivemåter. Wikipedia er imidlertid litt i særstilling når det gjelder konsekvente skrivemåter (ifht f.eks. en bok eller avis, som har en redaktør som kan ta slike valg for all teksten samlet); vi lar hver bruker skrive på sin form, og her er det viktigste å respektere det andre har valgt fremfor å gjøre det likt overalt. Hvis uenigheter oppstår er vel hovedregelen er å holde seg til den formen opprinnelig artikkelforfatter valgte for hver artikkel.
• Referansen på Pythagoras om at begge skrivemåter er i bruk, til en bok i 1980, virker noe utdatert. Jeg er enig i at man gjerne kan se på hva som er vanligst i dag; si i tekster fra 2000-tallet og fremover, kanskje? Om jeg avgrenser et bibsok-treff til norsk og fra 2000 får jeg 11 treff på Pythagoras, hvorav noen tydelig faktisk er engelske (omtrent 3 stk), og 14 treff på Pytagoras.

Jeg tror jeg, basert på søkene over og de matematiske tekstene jeg har lest og skrevet, ville skrevet Pytagoras uten h. Men det virker heller ikke, språkmessig, problematisk å bare la det stå som det er. Mewasul (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 08:49 (CEST)

Redigeringer av biografier og selskap gjort av personen selv

Jeg har kommet over noen artikler om selskaper eller personer som er opprettet eller ofte redigert av personen artikkelen handler om. Det er vel ikke anbefalt, men likevel tillatt. Et tilfelle er Sigurd Mikal Karoliussen, som er en bemerket filmprodusent, men selve artikkelen bærer for meg preg av å være en CV. Bachelorgrader og grunnfag, en lang liste med filmer og selskaper og tilhørende årstall, og noen tilfeller som "leste og behandlet han over 300 spillefilmer og 70 tv-serier". Imponerende det, men det er ikke dokumentert i noen eksterne kilder, og nyttigheten av avrundede tall på hvor mange filmer man har lest manuset til er kanskje noe tvilsom. Faktisk er hele artikkelen uten kilder.

Hva er praksisen i disse tilfellene? La gå? Ved havet (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 18:09 (CEST)

Generelt anbefales det å ikke opprette eller redigere artikler om seg selv, men det er ikke direkte forbud. Uansett skal fremstillingen være nøytral og kildebasert. I enkelte tilfeller har den biograferte også deltatt i slettediskusjon, det skaper lett dårlig stemning og det er vanskelig holde den rette nøytrale distansen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2021 kl. 18:09 (CEST)

I noen tilfeller er ansatte i bedrifter involvert i å skrive artikler om bedriften, det er ofte lett gjenkjennelig pga fluffy/reklamaktig stil med mye klipp og lim fra bedriftens nettside. Det er jo ikke lov å brukernavn etter bedriften, men det er god skikk å oppgi om man jobber i bedriftens info-/reklamavdeling. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2021 kl. 18:17 (CEST)

Hvis personen er så ukjent at "hen" må skrive artikkelen selv så sier vel det ofte det meste hva gjelder relevans. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 18:46 (CEST)

Ønske om flytting 9. april 2021

Siden Voksendidaktikk ønskes flyttet til Voksenpedagogikk

Begrunnelse: Har rotet det til og får ikke rettet opp selv pga automatisk omdirigering

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Henrik Dvergsdal (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 00:54 (CEST)

Fikset. Ha en god dag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 07:28 (CEST)

Synes denne heller kan ligge på andragogikk (som tilsynelatende også brukes på norsk), slik den gjør på de over 30 andre språk det er lenker til, hvis den først skal flyttes fra voksendidaktikk. Termen voksenpedagogikk er en dårlig konstruksjon med et svakt komisk/nedlatende skjær, og siden terminologien ennå ikke er helt «satt», kan vi gjerne bidra i positiv retning. Det kan også vurderes å flette stoffet inn i voksenopplæring, siden det er såpass lite tekst. --2A02:587:B940:B42D:DCCA:48C0:634B:934D 12. apr. 2021 kl. 07:08 (CEST)

Jo, terminologien er godt etablert. Norsk voksenpedagogisk institutt ble etablert i 1976. Søk på andragogikk/andragogisk i Nasjonalbibliotekets tjeneste bokhylla.no viser at ordet er svært lite brukt, sammenlignet med Voksenpedagogikk/voksenpedagogisk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 07:30 (CEST)

@Orland: Takk for svar. Jeg er enig i at andragogikk egentlig heller ikke er noen god term, men så at alle andre språkversjoner brukte denne. Jeg synes at voksendidaktikk må være et mere meningsfylt begrep, hvis man skal omtale dette som et fagfelt. Fra SNL: «Didaktikk er læren om undervisning og læring i skole og annen organisert sammenheng.»/«Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.» Sistnevnte term inkluderer altså oppdragelsesdelen i tillegg til det som allerede ligger i didaktikk, og jeg synes det har en arrogant klang når det knyttes til voksne (i tillegg til at sammensetningen jo er et oxymoron rent leksikalsk). Jeg tror ikke at de som bedriver dette har noen slik nedlatende intensjon, og derfor mener jeg vi kan bidra til å begrense bruken av den støtende terminologien så lenge det er dekning for at andre termer er i bruk. Mvh. --2A02:587:B940:B42D:1404:1D0:C9A1:174 12. apr. 2021 kl. 19:08 (CEST)

Så lenge faguttrykket fremdeles brukes av fagfolk, så tror jeg vi kan konkludere med at det eventuelt støtende eller arrogante ved uttrykket må være en privat opplevelse. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 12. apr. 2021 kl. 19:37 (CEST)

Ok, vi får være enige om å være uenige da. Kan jo la @Henrikdv: få siste ord siden han innledet flytteprosessen. --2A02:587:B940:B42D:7D8F:AB5:53F7:D85C 12. apr. 2021 kl. 20:35 (CEST)

André Nilsen

Hei, jeg vurderer å lage en artikkel om André Nilsen, men før jeg setter i gang med en artikkel så ønsker jeg å forsikre meg i at vedkommende er leksikonsverdig, hadde jo vært litt kjipt å brukt mye tid på en artikkel kun for at den skulle blitt slettet. Så da spør jeg enkelt og greit her, skal jeg lage en artikkel om personen? Han er styreleder for bruker- og interesseorganisasjon Normal Norge og er i den siste tiden dukket mer opp i media, blant annet i TV 2 og Aftenposten. Han var også med i NRKs Debatten forrige måned og har fått en stor følgerbase på norsk TikTok der han diskuterer problematikk med ruspolitikken i Norge, oftest cannabisforbudet. Han blir sett på mange som en sentral person i rusreformen. Google-søk om vedkommende

--2A01:799:81F:5D00:E078:3D37:81C6:2785 10. apr. 2021 kl. 04:34 (CEST)

Umiddelbart vil jeg si at vedkommende ikke er klart relevant. Min anbefaling er å utbedre artikkelen om organisasjonen først: Hvordan er den organisert? Hvor mange medlemmer? Når ble den stiftet? Hvem er leder? Hvordan er den finansiert? Når artikkelen om organisasjonen utbedres blir det tydeligere om det er aktuelt med egen artikkel om lederen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2021 kl. 10:13 (CEST)

Enig med Erik d.y. "Sentral" i Rusreformen? 89.8.136.198 12. apr. 2021 kl. 08:53 (CEST)

Hvordan i all verden er dette akseptabelt?

Diff – Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a01:799:81f:5d00:d461:2946:e902:d375 (diskusjon · bidrag) 19:44, 11. april 2021‎ (Husk å signere dine innlegg!)

@2a01:799:81f:5d00:d461:2946:e902:d375: Husk å signere innleggene dine. @Asav: Her synes jeg forøvrig du må forklare hva du mener er feil, eventuelt invitere til en diskusjon, for slik blokkering av andres redigeringer uten begrunnelse er mobbete og unødvendig. Ved havet (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 20:51 (CEST)

Det eneste Asav gjorde var vel å fjerne dette fra ingressen (slik at det ikke blir et fremtredende poeng). Artikkelen er detaljert og omfattende om dette punktet som virker blåst opp. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2021 kl. 21:05 (CEST)

Poenget mitt er at folk burde bruke 10 sekunder på å gi en begrunnelse, hvorvidt det var riktig eller ikke vet ikke jeg. Jeg forstår forsåvidt behovet for å konkretisere hva slags aktivist noen er. Ved havet (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:09 (CEST)

Enig i at begrunnelse for tilbakestilling er en fordel. Biografien består nå for en stor del av beskrivelse av aktivismen i en slik grad at artikkelen antakelig har blitt ubalansert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2021 kl. 21:16 (CEST)

@2a01:799:81f:5d00:d461:2946:e902:d375: Jeg vil også anbefale deg å opprette en bruker. Å delta aktivt på Wikipedia i artikler og diskusjoner, spesielt rundt temaer der man må trå varsomt og hvor det er mye useriøs redigering på gang, lar seg bedre gjøre bak et brukernavn. Ved havet (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:09 (CEST)

Siden jeg patruljerer flere hundre artikler i uken, er det begrenset hvor mye tid jeg er istand til å bruke på hver eneste. Iblant foretar jeg svært detaljerte redigeringer, men iblant finner jeg det bare riktig å tilbakestille uten videre kommentar. Dette siste har stort sett vist seg å være den mest effektive fremgangsmåten når man står overfor vandaler eller, som i dette tilfellet, åpenbare aktivistkontoer. Asav (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 21:28 (CEST)

Visheten av din modus operandi virker tvilsom og mer egnet til å skape uro og bråk enn noe annet. 109.247.7.86 13. apr. 2021 kl. 00:57 (CEST)

Presens i artikler som ikke blir vedlikeholdt

Vi har mengder av artikler, særlig BLP, som ikke blir oppdatert. Dette er trolig utslag av at det har vært størst iver etter å opprette artikler om personer som er i offentligheten akkurat nå. Relevans er et problem. Et annet problem er at mange artikler er skrevet i presens «hun er for tiden ansatt i ....» eller «han arbeider nå med...». Jeg vil oppfordre alle til å skrive artiklene på en mest mulig tidløs måte, feks ved å skrive «hun begynte i 2012 som direktør...» eller «han begynte i 2015 å arbeide med...». Bruk presens bare der det er klart nødvendig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2021 kl. 15:36 (CET)

Enig, med en presisering: Man kan bruke presens på ting som ikke endrer seg; ting som gjelder "nå", må man i tilfelle forankre i tidspunkter, tidsrom, eller rekkefølger av hendelser ("Efter gymnaset seilte han utenriks et par år, før han så ..."). Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. mar. 2021 kl. 15:42 (CET)

Jepp! «Norge er et land i Europa», for BLP må vi skrive «er skuespiller/musiker/jurist» så lenge de lever, men: «Erna Solberg er en norsk politiker (H). Hun har vært Norges statsminister siden 16. oktober 2013, partileder i Høyre siden 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland siden 1989.» Biografien om profilerte personer som Solberg blir naturligvis oppdatert, men også der er det ok å skrive «har vært ...siden...» selv om det «er» situasjonen. Krevende å få verbene riktig! --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mar. 2021 kl. 15:55 (CET)

«Erna Solberg er en norsk politiker (H). Hun ble Norges statsminister den 16. oktober 2013, partileder i Høyre i 2004 og stortingsrepresentant for Hordaland i 1989.» --2A01:799:81F:5D00:E078:3D37:81C6:2785 8. apr. 2021 kl. 02:47 (CEST)

Ja ble er enda bedre, men for de mest profilerte personen (Erna er nok blant dem) må vi regne med umiddelbar oppdatering. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2021 kl. 09:48 (CEST)

Artikler som ikke blir oppdatert

Vi har en mengde BLP som ikke blir oppdatert, noe som skyldes at listen for inklusjon ligger veldig lavt og artikkelen blir glemt når nyhetens interesse er forbi. I tillegg til å være bevisst bruken av verb er IMHO helt OK å legge navn i en liste/oversiktsartikkel i stedet for BLP. Se feks merknad på tampen her:Wikipedia:Sletting/Blåsemafian og Isabella Leroy. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. mar. 2021 kl. 12:44 (CEST)

Biografier uten kilder - bli med i dugnaden!

Vi har nå ca 1700 BLP uten kilde, tallet burde ideelt vært 0 (null). En del av disse trenger også oppdatering. Knapt halvparten av disse biografiene er norske personer og da er det relativt lett å fikse. Dette er tema ukens konkurranse: Wikipedia:Konkurranser/Månedens konkurranse 2021-04. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2021 kl. 13:41 (CEST)

OKOK! Påmeldt! Første dame forsynt med kilder! Kjersti L. (diskusjon) 4. apr. 2021 kl. 16:10 (CEST)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2021 kl. 18:34 (CEST)

@Erik den yngre: Vi har litt bedre tid på oss enn en uke da siden det er en månedskonkurranse da !! Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 4. apr. 2021 kl. 20:18 (CEST)

Tenkte jeg skulle stresse dere litt med kort frist! --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. apr. 2021 kl. 22:57 (CEST)

Denne konkurransen kunne jo inkludert referanser og egenskaper/identifikatorer på wikidata også igrunnen synes jeg men det er jo litt sent nå som konkurransen allerede har startet. Men burde være noe å tenke på til en annen gang ihvertfall. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 5. apr. 2021 kl. 01:18 (CEST)

Godt forslag. Det er dessverre tynt med referanser for BLP på WD, og da risikerer vi at tvilsomme opplysninger blir spredd. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2021 kl. 11:53 (CEST)

Jeg har forresten lært meg å bruke PetScan til å plukke ut biografier etter størrelse (bytes), yrke, land etc. Veldig nyttig. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. apr. 2021 kl. 12:45 (CEST)

Dugnaden duger! Meget bra innsats, selv om jeg irriterende nok blir slått av Orland og Annenlingua. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2021 kl. 15:58 (CEST)

Liste over sentrale norske dommer

Liste over sentrale norske dommer - er denne egentlig egnet som WP-artikkel? 99 % rødlenket. Kanskje som arbeidsliste. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. apr. 2021 kl. 13:27 (CEST)

Nei, dette er noe Wikipedia har skapt selv. Dersom listen skal utvides til samtlige dommer som har egne «navn», blir den uendelig lang. Navnene er for øvrig uoffisielle og en slags huskehjelp for jurister og andre, men da innenfor et begrenset område av gangen. Noen «komplett» liste har ingen bruk for. Det er som å samle på bilnumre, gøy men uten egentlig verdi. Jeg mener at den kan slettes.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2021 kl. 16:19 (CEST)

Sletting tiltredes. Slik listen fremstår nå har den liten (etter min mening, ingen) verdi. --Odelslova (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 16:32 (CEST)

@Kimsaka: Hva sier du til at flyttes som en underside til din brukerside? Så slipper vi å slette. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2021 kl. 14:47 (CEST)

Hmmm. Dette er, selvsagt, ikke noe noe «Wikipedia har skapt selv». Lista er, som ref-angitt, hentet fra UiOs sider: «Ansvarlig for denne tjenesten Juridisk bibliotek». Reffen har blitt offer for lenkeråte etter at artikkelen ble lagt ut i 2013... Leser man innledningen til artikkelen/lista og artikkelens diskusjonsside ser man både begrunnelsen for den og innvendingene mot den. Om problemet er oppdateringer/avgrensninger er vel artikkelens diskusjonsside rette plassen. Mener man artikkelen bør slettes er vel slettesiden rette plassen. På mine undersider gjør den knapt noen nytte, dette er ikke saker jeg skriver om. Kimsaka (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 12:28 (CEST)

Koblingen til Juridisk universitetsbibliotek gjør at vi må anta at det dreier seg om et bevisst og redigert utvalg av dommer. Men hvor fort foreldes ei slik liste? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 12:57 (CEST)

Da tok jeg skammelig feil i min påstand om at vi hadde funnet dette på selv. Disse dommene har det som kalles «populærnavn». Artikkelen kunne derfor kanskje ha hett «Dommers populærnavn» der man forklarte at (noen) av de sentrale dommene som blir avsagt av Høyesterett får slike navn, mens andre ikke får det. Høyesterett utsteder ikke selv populærnavn, det er i juriskretsene utenfor Høyesterett at det skjer. Det kommer nye dommer som får slike populærnavn støtt og stadig, nesten hvert år tror jeg. Det er fort gjort å glemme noen. «Husmordommen» inntatt i Rt. 1975 side 220, står der ikke. Ikke Benjaminsaken heller. Det virker som om det bare er sivile saker. Om noen fører en slik liste p.t. vet jeg ikke. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 14:58 (CEST)

Ikke fordi de er populære, men fordi de er så sentrale at de fikk egne navn. Hva har popularitet med dette å gjøre? Minner om diskusjonsfeltenes evige sutring om "mest likte", "mest sette" osv. Kan ikke Wikipedia frigjøre seg fra sånt? 109.247.7.86 11. apr. 2021 kl. 15:05 (CEST)

Tror TN mener populær i betydningen «folkelig»/«ikke-offisiell» og ikke i betydningen «godt likt». Mvh. --2A02:587:B940:B42D:74E2:2B1:84F4:1F3F 14. apr. 2021 kl. 20:07 (CEST)

Det er nok korrekt at jeg mener folkelig. Jeg hadde ikke hørt ordet før, men det er det som brukes. Kallenavn kunne man også brukt, men det blir vel folkelig, kanskje. For øvrig er dommene ofte likt av noen, men mislikt av andre. Omtrent 50/50. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 21:47 (CEST)

Til M O Haugen Tja, for min del virker utvalget mest tilfeldig. Som Trygve Nodeland skriver er ikke husmordommen inntatt i listen. Ellers mangler både Optimogården (Rt. 2011 s. 410) og tankbildommen (Rt. 2012 s. 233). Disse er svært sentrale dommer innenfor henholdsvis avtalebinding og bal. § 4. Videre blir, som De nevner, denne listen utdatert, og det fort. Det er jo også slik at alle dommer fra Høyesterett er viktige og sentrale på et eller annet vis. Det å gjøre en avgrensning mot de dommene som tilfeldigvis har fått populærnavn, virker for meg som en uhensiktsmessig avgrensning. Dette gjelder spesielt når enkelte juridiske forfattere (Morten Kjelland) gir navn til alle dommer innen sitt rettsområde, mens det på andre rettsområder nesten ikke finnes populærnavn.--Odelslova (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 22:28 (CEST)

Fremmedartslista

Det er en del misforståelser rundt hvilke planter som er forbudt å innføre, sette ut eller omsette, og det ser ut som om noen av misforståelsene har opphav på Wikipedia. På fremmedartslista brukes formuleringen «den nasjonale fremmedartslista». Selv om Artsdatabanken er finansiert av Klima- og miljødepartementet er denne lista et frittstående produkt. Artsdatabanken har «eget styre og egen direktør» og styres dermed ikke av KL-dep, og KL-dep har ingen ansvar for hva de bedriver.

Det finnes en forbudsliste som er gjengitt på Miljødirektoratet: Veileder – Unngå spredning av fremmede arter fra hagen din, men denne er ikke sammenfallende med Artsdatabanken sin fremmedartslista eller noen av de andre listene den er basert på.

Tror det er lurt om noen går over artiklene og klargjør hva fremmedartslista er. Vis til den falktiske forbudslista, og ikke antyd at fremmedartslista er forbudslista. 46.46.204.90 11. apr. 2021 kl. 15:10 (CEST)

Takk for innspill. Hvis dette er "ditt" område er det bare å "fikse" problemet. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:37 (CEST)

Jeg er klar over det du sier og prøvde å rette opp i redigeringene jeg gjorde i fremmedartslista i 2018. Men du har absolutt et poeng om at forskjellen bør kommer klarere fram også i ingressen i artikkelen, og jeg skal se på det. Jeg er også enig i at forbudslista bør nevnes i alle relevante artikler om arter. Mangelen skyldes delvis at artiklene ble opprettet før forskriften ble vedtatt i 2015. Opprettingen blir mer en løpende prosess etter som nye artikler kommer til og gamle artikler redigeres. Takk for tipset! --Trurl (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 11:39 (CEST)

Jeg slenger meg på og drar også nytte av innspillet i mitt skriveri pm planter. Kommer jeg over noen planter som omfattes av fremmedartslisten kan jeg bidra til å fremheve forskjellen på de to listene. Takk til IP! – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 13. apr. 2021 kl. 11:56 (CEST)

Oppdaget nettopp at vi har en Kategori:Forbud angående fremmede organismer der slike organismer skal kategoriseres. --Trurl (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 16:46 (CEST)

Et spørsmål

Hvor lenge skal jeg være utstengt. Blir 95 i mai. Vil helst forlate denne verden med ære. Har i dag moret med med å sjekke noen av verdens sju underverker. Husker ikke en gang at jeg har vært i nærheten av artilkken mvh. Finn Bendiksby. Fagerborg sykehjem — Dette usignerte innlegget ble skrevet av F.bendik (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, jeg regner med at du får et svar fra en administrator her inne om ikke altfor lang tid. Kjersti L. (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 14:18 (CEST)

Jeg la merke til at det forrige bidraget fra Spesial:Bidrag/F.bendik før dette spørsmålet, var et innlegg på diskusjonssiden til en biografisk artikkel. Det innlegget hadde form av å være en henvendelse fra Finn til personen som omtales i biografien, som om Wikipedia-biografien var vedkommendes Facebookside eller lignende.

Samtidig som jeg ønsker Finn gode dager på Fagerborg sykehjem, er jeg ikke overbevist om at han skal bidra mer til Wikipedia. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 14:35 (CEST)

@F.bendik: Du har anledning til å redigere artiklene du finner på Spesial:Prefiksindeks/Bruker:F.bendik/. Jeg foreslår at du hever noen av disse til akseptabel standard først. - mvh 4ing (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 14:38 (CEST)

Skal noen være utestengt på livstid så bør det vel være veldig gode grunner til det? Her har vi en bruker som ønsker å bidra til Wikipedia. Er ikke det å forsøke å gi vedkommende veiledning (uten å bli for teknisk) en bedre idé enn å utestenge en bruker som har et stort ønske om å bidra? Det er vel ikke alle som har like store tekniske kunnskaper om hvordan man skal bruke Wikipedia, og det å forsøke å bruke WP som sosialt medium ser jeg heller som et tegn på at brukeren mangler litt kunnskap om hvordan Wikipedia skal brukes enn at han ønsker å forstyrre oppslagsverket. Er det ikke da en bedre idé å forsøke å gi ham veiledning? Her har vi noe så sjeldent som en person som var aldrende allerede når Internett ble oppfunnet, men som likevel har oppdaget Wikipedia og ønsker å bidra her. Han har skrevet mange artikler og står bak mange konstruktive bidrag. Det er trist om Wikipedias administratorer bruker permanent blokkering som redskap når veiledning hadde vært mer passende. Dette koker vel ned til en slags sjåvinisme blant en del erfarne brukere som har vært her lenge og har gode tekniske kunnskaper, og forventer at alle som skal bidra til oppslagsverket skal være like teknisk flinke. Dette er synd, fordi det innebærer at Wikipedia mister mange bidragsytere som kunne ha bidratt til å forbedre og utvide oppslagsverket. Det må være rom for å gjøre feil. Mvh--Te og kaker (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 15:18 (CEST)

Jeg er enig med Te og kaker her. --81.166.107.36 15. apr. 2021 kl. 04:39 (CEST)

Det er mulig jeg ikke ser alle logger, men blokkeringsloggen viser siste blokkering i 2018, med en utløpstid på én uke. – Mvh. Abuluntu👨🏼‍💻💬 15. apr. 2021 kl. 09:52 (CEST)

Jeg har gjennom noen år sett hvordan bidragsyteren F.bendik har produsert sine artikler og hvordan disse artiklene er administrert. Artiklene har ikke vært på høyde med de kvalitetskrav som har utviklet seg, og langt derifra. Det hender jo at jeg deltar i konkurranser, for eksempel om å utbedre referanseløse artikler. Det har da også slått meg at de artiklene vi konkurrerer om å forbedre, er laget av bidragsytere som kanskje allerede den samme dag, produserer nye mangelfulle artikler. F.bendik har dessverre ikke vært den eneste av dette slaget, men en av dem. Problemet forsterkes ved at disse bidragsyterne ofte er svært produktive. F.bendik er ikke livsvarig blokkert, men har fått veiledning, og en meget omsorgsfull sådan. Bidragsyteren 4ing har i den samme periode påtatt seg å kanalisere F.bendiks bidrag på den måten det er vist til ovenfor. Når bidragsyteren i høy alder og fra et sykehjem kommuniserer på en slik måte som nevnt ovenfor, styrker det begrunnelsen for å opprettholde en vennlig styring, med mindre man da skal blokkere ham helt. Jeg er glad for at det siste ikke skjer, men et fullstendig frislipp fremstår som umulig. Et fremtidig problem for Wikipedias posisjon som nettleksikon, er vedlikehold av produserte artikler. Konkurranser og andre tiltak bidrar til å høyne kvaliteten. De tiltakene som er iverksatt i dette tilfellet tjener til å bevare kvaliteten, og det er jeg for. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 11:20 (CEST)

Jeg aner ikke hvilke begrensninger Bendik har fått reint teknisk, men skjønner det slik at han er blokkert fra å redigere i hovednavnerommet. Å påstå at dette ikke er en utestengelse, blir liksom litt som å si «jeg er ikke rasist, men jeg misliker negre». Det er en meningsløs bortforklaring som jeg ikke skjønner at noen gidder å bruke tid på. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 15:28 (CEST)

Det var en svært dårlig sammenligning. F.bendik er utestengt fra å redigere i hovedrommet, inkludert å flytte artikler fra brukerrommet til hovedrommet, fordi han over lengre tid har produsert artikler under minstemål i et stort tempo, uten å vise evne eller vilje til samarbeid eller forbedring. - 4ing (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 15:48 (CEST)

Det var da voldsomt til ordbruk Ved havet (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 15:43 (CEST)

@Te og kaker, 81.166.107.36, Ved havet: Synes dere burde sjekke litt mer på brukediskusjonshistorikken til F.bendik og andre diskusjoner om redigeringsmønsteret til F.bendik før dere uttaler dere videre. Og jeg støtter M O Haugen, 4ing, Trygve Nodeland i deres uttalelser om F. bendiks bidrag til wikipedia. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. apr. 2021 kl. 17:23 (CEST)

@Migrant: Jeg kommenterte utelukkende @Te og kaker:s ordbruk i den sammenligningen Ved havet (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:27 (CEST)

@Ved havet: Da beklager jeg for min misforståelse av ditt utsagn. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. apr. 2021 kl. 18:19 (CEST)

Middelalderhistoriker, noen?

I månedens konkurranse var jeg så dum å begynne rydding i artikkelen Åsulv Eiriksson. Her var det en hel del detaljerte opplysninger, som jeg ikke makter å finne kilder for. Jeg har tråklet meg gjennom ulike versjoner/oversettelser av Håkon Håkonssons saga, Austråtthistorie mm, men mangler fortsatt kilder for flere av opplysningene som ble lagt inn for mer enn 15 år siden. Jeg har t.o.m. skrevet til artikkeloppretter. Er det noen som kan hjelpe? Kjersti L. (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 13:16 (CEST)

Hei. Det kan se ut som «Åsulv jarlsfrende» gir noen mulige tilslag ved søk hos Nasjonalbiblioteket. Blant annet denne: https://www.nb.no/items/3e62e4d6e0038cbb359e1ebac7573462?page=111&searchText=%22%C3%A5sulv%20jarlsfrende%22. Lykke til. Hilsen GAD (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 20:27 (CEST)

Takk skal du ha, GAD! Jeg har tidligere også søkt på ulike skrivemåter av navnet og tilnavnet og funnet litt her og der. Det er kanskje nok. Jeg håpet noen hadde en «superkilde», men det jeg – og du – har funnet, får klare seg (foreløpig?) Kjersti L. (diskusjon) 15. apr. 2021 kl. 23:52 (CEST)

Jeg fant et slektsnettsted, «Hitterslekt», som «eies og drives av Museene i Sør-Trøndelag AS, avdeling Kystmuseet». Jeg satset på at det var rimelig etterrettelig, og sammen med den maskinskrevne boken GAD lenket til (hos Nasjonalbiblioteket) o.a. kilder, ble det bra. Nok en artikkel pepret med kilder … Kjersti L. (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 10:57 (CEST)

Land visdata

Hei! Er det mulig dere å gjøre slik at land visdatamalen viser det samme som på engelsk med tilleggsparametere, alias, omdirigeringslenker, tilknyttede maler og også bruk av malen. Mvh Sondre --80.212.169.236 16. apr. 2021 kl. 14:59 (CEST)

Renominering for sletting

Jeg forsøkte å renominere Partiet Sentrum for sletting, men her ble det bare tull. Kan noen hjelpe meg å gjøre dette korrekt?. Begrunnelse, ingenting vesentlig er endret siden siste slettediskusjon. BFG (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:16 (CEST)

Fikset. Wikipedia:Sletting/Partiet Sentrum. --- Løken (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:22 (CEST)

"Ingenting vesentlig er endret"? Slik jeg forstår det ble artikkelen slettet fordi partiet ikke var formelt stiftet. Det kommer også frem i den endelige beslutningen: "Kan gjenopprettes om det blir noe av". Siden den gang har partiet blitt formelt registrert. Da burde artikkelen være helt uproblematisk. Ved havet (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:24 (CEST)

Det må du nesten skrive i slettediskusjonen og ikke her. --- Løken (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:37 (CEST)

Jeg hadde begynt å skrive før feilen ble retten, men jeg svarer naturligvis også i slettediskusjonen når vedkommende har lagt inn sin begrunnelse. Ved havet (diskusjon) 16. apr. 2021 kl. 17:39 (CEST)

Transaktivisme på Wikipedia

•  Kommentar Denne tråden havnet på min diskusjonsside, men jeg tror den er bedre oppbevart og ivaretatt her. Jeg har selv ikke redigert artikkelen, såvidt jeg kan huske, men jeg har også merket meg med en viss bekymring at det ser ut til å foregå endel der som blir preget av aktivisme. Dette er imidlertid et område jeg mangler sakkunnskap om. Asav (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 19:33 (CEST)

Hei jeg håper noen følger litt med hva transaktivister gjør med Wikipedia. En ting er siden om TERF som, hvis den blir stående, vil ødelegge Wikipedias renomme som informasjonskilde. Flere akademikere jeg har snakket med er rystet og kommer fra nå av til å fraråde bruk av Wikipedia i all undervisning. Jeg har ikke hatt tid til å gå mer inn i de utmattende diskusjonene og ser nå at siden blir stående, foreløpig. Dette er intet annet enn uhyrlig.

Jeg lurer imidlertid på hvem det er som holder øye med MariannaThoms på Wikipedia. Denne brukeren går inn og henger ut personer, på deres egne sider. Sjekk redigeringslogg for Kamilla Aslaksen. Aslaksen er også blitt knyttet til TERF-siden. Dette kan ikke Wikipedia være bekjent av.--John Peder Larsen Sappho Norge 5. apr. 2021 kl. 18:01 (CEST)

Bare én liten kommentar her: Wikipedia skal ikke være en informasjons-kilde; vi skal være stedet som sammenfatter info fra en million kilder, og gir referanser til disse... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 18:04 (CEST)

Ja, helt klart. Men fordi wikipedia gjerne gjør dette effektivt og pålitelig er den ofte brukt som kilde. Ikke nødvendigvis en kilde som kan oppgis i en kildeliste, men likefullt som kilde til videre informasjon. For at vi skal stole på at Wikipedia sammenfatter og viderebringer en balansert fremstilling av et saksfelt, må det arbeidet som gjøres være drevet basert på etterrettelighet og kildekritikk. Ikke aktivisme. Det er det siste som preget artiklene og redigeringene til brukere som MariannThoms. Dette vil bli et omfattende problem for Wikipedia om de ikke tar fatt i det nå. Transaktivisme handler egentlig ikke først og fremst om transpersoners rettigheter, men om å omskrive virkeligheten. Da er språket det fremste redskapet. Det er viktig i dette bildet å vite at en rekke transpersoner samt organisasjoner som representerer personer med kjønnsdysfori tar skarpt avstand fra transaktivisme og radikal transideologi. Maria Zähler er ett eksempel https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/pinlig-noen-av-oss-er-faktisk-ikke-redde-for-biologien/o/5-95-210716 Harry Benjamin Senter er et annet. --John Peder Larsen Sappho Norge 5. apr. 2021 kl. 18:19 (CEST)

@JPL: (red.konflikt) Det er veldig dumt at det skal være slik, men dessverre har ikke Wikipedia verktøy til å stoppe det. Det er ikke første, og neppe siste, gang en bruker med en agenda klarer å omgå kontrollmekanismene på Wikipedia. Igjen, så lenge vedkommende kjenner «spillereglene» og vet å unngå skjellsord, sørger for at alle enkeltsetninger er «tilforlatelige» og har en referanse, samt bygger agendaen skritt for skritt, kan man klare å vinkle artikler nøyaktig dit man vil uten at noen klarer å stoppe det i lengden. Er man pågående nok, men holder seg innenfor nevnte spilleregler, vinner man alltid frem med agendaen på sikt – dessverre. --2A02:587:B93C:F12E:353B:C959:DA2B:A4C7 5. apr. 2021 kl. 18:21 (CEST)

Takk for svar. Betyr dette at det ikke er noen som har et overordnet redaktøransvar på Wikipedia? At plattformen er fritt vilt for aktivister bare de har tid og energi nok? --John Peder Larsen Sappho Norge 5. apr. 2021 kl. 18:33 (CEST)

Ja, i praksis. Den enste kontrollmekanismen ligger i mengden lesere/bidragsytere. Du og jeg og alle andre kontrollerer hverandres opplysninger slik at man over tid (ideelt sett) går mot en stadig bedre og mer etterrettelig Wikipedia. For at dette skal fungere effektivt, trengs det imidlertid mange – både lesere og skribenter. Det er dessverre ikke vanskelig for en energisk aktivist, hvis han er disiplinert, å omgå kontrollmekanismen på en relativt liten Wikipedia som den norske. --2A02:587:B93C:F12E:353B:C959:DA2B:A4C7 5. apr. 2021 kl. 18:45 (CEST)

Og det er nettopp derfor jeg tror dette problemkomplekset (med de spesifikke aktivistene) vil bli forbedret en gang; problemet er hvor lenge det eventuelt vil ta før så skjer... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 5. apr. 2021 kl. 19:00 (CEST)

Ja, AD har rett i at ting med tiden gjerne bedrer seg, men det kan ta lang tid. --2A02:587:B93C:F12E:353B:C959:DA2B:A4C7 5. apr. 2021 kl. 19:10 (CEST)

OK. Men så er jo aktivisme en ting. Ren trolling noe annet. Det er hva som skjer på siden Kamilla Aslaksen, der oppdatering om karriære, arbeidsplass osv. er gjenstand for trolling. Hva gjøres mot trolling? Kan erfarne brukere med autoritet gå inn og stoppe dette? --John Peder Larsen Sappho Norge 5. apr. 2021 kl. 19:41 (CEST)

Ja, ren trolling blir stort sett tatt tak i ganske umiddelbart (med blokkering hvis det vedvarer), så det er sjelden et stort problem, selv om det kan være irriterende. Problemet med aktivisme er derimot vanskeligere, og jeg har ikke selv noen løsning innenfor Wikipedias rammer. --2A02:587:B93C:F12E:353B:C959:DA2B:A4C7 5. apr. 2021 kl. 19:54 (CEST)

Ser ut til at både nye og gamle aktivister har funnet sammen i artikkelen Marius Reikerås. --2A02:587:B940:B42D:7819:2A40:4442:B54C 6. apr. 2021 kl. 07:19 (CEST)

Generelt er Wikipedia grundigere enn andre oppslagsverk, og i mange tilfeller er WP klart bedre enn feks SNL.no (mht nøytralitet, oppdatering og grundighet). Vi hører stadig om hodrysting i akademia, det gjelder muligens enkelte artikler men alle de artiklene jeg har engasjert meg er det ingen grunn til hoderysting (tvertimot). Til forskjell fra SNL har WP ikke redaktør og ikke signerte artikler, vi er avhengig av pålitelige frivillig. Dessverre blir WP misbrukt av folk som vil pushe en agenda, pushe et produkt eller profilere seg selv i forsøk på å skaffe seg en musikkarriere.

Fordi WP ikke har redaktør og ikke signerte artikler er bruk av pålitelige kilder avgjørende. Særlig i biografier om levende personer er viktig med god kildebruk og opplysninger som ikke har dekning i kilder kan som hovedregel fjernes uten videre. Jo mer kontroversielt stoff (særlig slikt som gjelder levende personer), desto mer nøyaktig må kildebruken være (feks oppgi sidetall, samme terminologi som kilden etc). Feks kan man ikke omtale en person som konspirasjonsteoretiker bare fordi vedkommende har uvanlige ideer. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 10:43 (CEST)

Jeg synes det er helt innafor å omtale en person som konspirasjonsteoretiker etter vedkommende flere ganger har uttalt at de tror COVID er en løgn og at alle som bruker masker er hjernevasket (tror vi alle vet hvem jeg snakker om). Dette er mer enn bare en «uvanlig ide». --2A01:799:81F:5D00:1DFA:4108:BCB3:71D5 6. apr. 2021 kl. 10:47 (CEST)

Beklager, det går ikke. Vi kan ikke på egen hånd gjøre slike vurderinger og trekke slutninger. Dersom vedkommende mener COVID-19 er oppdiktet, så skriv akkurat det, ikke tilføy noe. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 12:57 (CEST)

For det første: La nå denne tråden handle om transaktivisme, ikke konspirasjoner.

For det annet: Wikipedia skal bygge på etablert og dokumentert fagkunnskap, og da ligger det ingen egenvurderinger eller slutninger bak å betegne slikt (f.eks at COVID er en løgn) som konspirasjonsteorier. Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 13:01 (CEST)

• Denne tråden inneholder ganske mye projisering fra de ensporede TERF-kontoene. Erstatt transaktivisme med homoaktivisme for å se hvor sykt det hele er. Det at flere akademikere har kastet seg på TERF-toget gjør ikke denne hatkampanjen mer akseptabel. Å bruke Wikipedia som en slagmark for å pushe sine transfobiske meninger er selvfølgelig helt uakseptabelt. Som Mariannathoms korrekt har påpekt er dette kun en håndfull TERFer fra Twitter med mye ledig tid som stadig lager nye stråselskap og div. foreninger for å gi troverdighet til sin ekstreme hatideologi. Jeg foreslår at POV-kontoer med navn som Sappho, matriarken, gender critical, Adult Human Female blokkeres asap, iom. at det er svært lite sannsynlig at de noensinne vil bidra konstruktivt. Nutez (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 14:24 (CEST)
  • Jeg tror den mest konstruktive løsningen er å være streng i kildebruken (nøytralitet, presis gjengivelse). For artikler som er vanskelig å rydde opp i er en (drastisk) løsning å begynne fra scratch. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 16:38 (CEST)
  • Helt enig med Nutez. Det virker som de koordinerer aktiviteten på Facebook e.l. og dukker opp, en hel haug av dem, samtidig for å forstyrre eller pushe rabiate meninger (av typen "kvinner har ikke penis"/"Bent Høie er satan") i den ene eller andre artikkelen. De overlapper ganske mye med resten av konspirasjonsmiljøet, av typen Steigen, Nyhetsspeilet, Reikerås osv., det er til dels snakk om de samme folka. Det siste er at de har laget en helt hårreisende uleksikalsk "artikkel" om sin egen nyetablerte norske gruppe (som de sier har 40 medlemmer) som mer ser ut som deres egen hjemmeside, der de driver redigeringskrig (pluss sjikane av brukere som prøver å rydde opp med projiserende falske anklager om den aktiviteten de selv utøver). --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:00 (CEST)

Mariannathoms synes faktisk selv å være blant de mest engasjerte og polemiske deltagerne i det som foregår av redigeringskriger omkring dette og tilknyttede emner. Slikt engasjement legitimerer ikke å delta i redigeringskriger, slik som i saken om Women's Human Rights Campaign WHRC Norge. Det er ikke tillatelig å fjerne innholdet i en artikkel som er merket {{underarbeid}} enten ved sletting eller omdirigering, uansett hva man måtte mene om sakens leksikonrelevans. Det skaper svært mye ekstraarbeide for andre frivillige her ved den stadige polemikken omkring disse emnene som for svært mange bare har perifer interesse. Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:14 (CEST)

At du bare har "perifer interesse" finner jeg lite troverdig med tanke på at du startet redigeringskrig i artikkelen, mot de to brukerne som prøvde å rydde opp i den, for å beholde en politisk ekstrem, rabiat uleksikalsk tekst om en gruppering som sier de har 40 medlemmer, og som mer passende kan omdirigeres til en artikkel om et bredere tema der organisasjonen allerede er omtalt. --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:21 (CEST)

Rolig nå. Asav har ikke drevet redigeringskrig. Vi som er faste bidragsytere (som Asav og meg) er opptatt av artiklenes og Wikipedias kvalitet. Vennlig hilsen Erik d.y. 6. apr. 2021 kl. 17:33 (CEST)

Så hvordan ser du for deg at artikkelen som jeg og Nutez mente burde omdirigeres til den eksisterende artikkelen skal utvikles fra den håpløst uleksikalske teksten som står der nå med fire vedlikeholdsmaler til en leksikalsk, ikke-ekstrem artikkel om et relevant tema? Mener du en anti-LHBT-gruppe startet i fjor med 40 medlemmer (og som må regnes til det bredere konspirasjonsfeltet) er relevant? --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:36 (CEST)

For det første er saken merket {{under arbeid}}, og da skal den selvsagt ikke erstattes med en omdirigering, slik du forsøkte å gjøre. For det annet er den etablerte fremgangsmåten å foreslå en artikkel slettet på vanlig sett, forutsatt at den er ferdigskrevet, naturligvis. Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:45 (CEST)

Men mer sentralt er spørsmålet om POV-redigeringer i såpass smale saker som denne; alle denne støyen skaper som tidligere nevnt svært meget unødvendig merarbeide for uhildede bidragsydere, slik som patruljørene. Hva denne diskusjonen er et klart bevis på!

PS.: Vedlikeholdsmalene er jo noe dere har klistret på, så å bruke dem som argument er ganske drøyt! Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:45 (CEST)

Bruk av malen «under arbeid» er ikke carte blanche til å unndra seg normale kvalitetssikringsprosesser. Det er helt normalt å omdirigere en artikkel. I dette tilfellet handlet den om en nyetablert gruppe som sier de har 40 medlemmer, som er omtalt i media bare i forbindelse med 8. mars i år da de stilte med slagord som «kvinner har ikke penis» som ble omtalt av alle andre som hatefulle ytringer. Jeg kan ikke se for meg hvordan noen vil kunne argumentere for at gruppen er relevant nok til en egen artikkel, og har ikke sett noen argumenter for det fra deg eller andre heller. Derfor mente to uhildede bidragsytere at artikkelen åpenbart burde omdirigeres til den eksisterende omtalen av organisasjonen som helhet (ikke bare den norske avdelingen) i en ordentlig artikkel, som har nesten hundre referanser og ikke er merket med fire vedlikeholdsmaler (til tross for at det samme konspimiljøet mobiliserte mot den, som ble beholdt etter en grundig diskusjon). --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:52 (CEST)

Nei, jeg har ikke klistret på en eneste vedlikeholdsmal. Skjerp deg. --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 17:57 (CEST)

Jeg vil også nevne at det blir helt umulig å jobbe med LHBT-temaer her når en bruker får oppføre seg som han gjør på Homonettverket, Diskusjon:Homonettverket, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Diskusjon:Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, der han altså dupliserer materiale, starter redigeringskriger uten noen saklig grunn, og til og med driver redigeringskrig på diskusjonssiden når det blir etterspurt en grunn for hans tilbakestillinger (som han fortsatt ikke har gitt noen grunn for). Dette er ikke akseptabel atferd i det hele tatt. I denne sammenhengen er det verdt å minne om at Wikimedia Foundation er opptatt av at prosjektet ikke skal være et LHBT-fiendtlig sted (se https://www.bbc.com/news/technology-52779899). --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 23:11 (CEST)

Det må bli slutt på dette vrøvlet! Det er i all hovedsak to brukere som er i tottene på hverandre og bombarderer artikler, bruker- og diskusjonssider med hver sin versjon av en eller annen konflikt omkring transkjønnethet. Jeg har en mistanke om at de to, pluss noen uregistrerte brukere som dukker opp iblant, er alene om å ha satt seg inn i hva denne konflikten dem imellom innebærer gjennom alt bråket. Vi andre, konstruktive, bidragsydere til Wikipedia har bedre ting å gjøre enn å redigere denne hanekampen, hvor vi til alt overmål blir beskyldt for å fremme egne synspunkter! Slutt nå! Patruljørene har bedre ting å gjøre! Asav (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 23:29 (CEST)

Nei, jeg er ikke involvert i noen konflikt med noen bruker. Det norske anti-LHBT-miljøet har mobilisert, trolig på Facebook, for å oversvømme artikler om slike temaer, derfor de mange nye kontoene som dukker opp av og til. De andre artiklene du driver redigeringskrig om, der de nye brukerne er aktive, er artikler jeg ikke har redigert de to siste ukene. De artiklene* (som er gjenstand for noen som helst strid) som jeg har redigert og der du skaper problemer er Homonettverket, Diskusjon:Homonettverket, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Diskusjon:Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Derfor er temaet her din atferd i disse artiklene, der den eneste brukeren som er i tottene på noen som helst er du, som uten rimelig grunn eller forklaring driver tilbakestillinger av mine konstruktive endringer. Hvorfor vil du f.eks. duplisere innholdet i dem, eller ha med hele styret som satt for fem år siden? *(det eneste unntaket som jeg også har redigert i det siste er den uleksikalske «artikkelen» Women's Human Rights Campaign WHRC Norge der både jeg og Nutez prøvde å rydde opp ved å omdirigere til eksisterende artikkel, men jeg har ikke vært involvert i noen redigeringskrig i den artikkelen og har ikke redigert den i det hele tatt etterpå; derimot har du drevet redigeringskrig mot Nutez om vedlikeholdsmaler og annet der, som jeg ikke har involvert meg i) --Mariannathoms (diskusjon) 6. apr. 2021 kl. 23:37 (CEST)

@Asav, jeg må be deg ta avstand fra debatten når du bruker begrep som «transkjønnethet», det viser bare at du ikke har kunnskap om temaet. Verken «transkjønnethet» eller «transkjønnet» er ord du finner i ordboken. Det er bare dårlig direkte oversettelser av engelske begreper som ikke gir noe særlig mye mening på norsk, det blir litt som jeg skulle oversatt «vegvesen» til «roadcreature», det viser bare at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Les deg opp på transpersoner og kjønnsinkongruens før du skal blande deg inn i diskusjoner om det, takk. --Effe8di (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 00:15 (CEST)

Der ankom enda en ny brukerkonto for anledningen! Det er riktig at debatten omkring transpersoner og kjønnsinkongruens ikke interesserer meg synderlig (les: det minste). Det er ikke bidragsydernes oppgave å være fagfolk, men å være kildekritiske. Og det er patruljørene og administratorenes oppgave å forsøke å hindre redigeringskriger av det slaget vi har vært utsatt for her, hvor det helt åpenbart har vært sterke meninger som er blitt dyttet både inn i artikler og diskusjoner. Asav (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 00:56 (CEST)

Redigeringskrigene og diskusjonene som er spredd utover viser at den beste løsningen antakelig er å skrelle ned disse artiklene til basic fakta og stanse der. Det er nesten umulig for å vurdere om stoffet er nøytralt. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2021 kl. 12:57 (CEST)

Jeg kan si meg enig i at å beskrive noen som en "konspirasjonsteoretiker" vil i de aller fleste tilfeller ikke være passende, med mindre dette er det eneste som gir dem relevans. Forøvrig, med tanke på artikkelen Women's Human Rights Campaign WHRC Norge, mener jeg ikke at malene {{Under utvikling}} og {{Arbeid pågår}} skal brukes på artikler fra det øyeblikket de blir opprettet. Det gir ikke mening å ha artikler med så lav kvalitet og kilder som ikke ville blitt akseptert ellers i hovednavnerommet på Wikipedia. Førsteutkast hører hjemme i sandkassen. Disse innleggene på Tinget og Torget ender forøvrig alltid opp med å gå av skinnene fordi folk ikke forstår at dette ikke er en arena for debatt. Og sånn ellers, passe skuffende å se hvor mye oppmerksomhet disse TERFene har fått på norsk Wikipedia i det siste. Blir også litt snålt å klage på "ekstra arbeid" for patruljørene. Det er jo nøyaktig dette som er en patruljørs jobb, er det ikke? Sjekke kildene og sikre seg at informasjonen som blir lagt inn på artikler er korrekt? Tilbakestille endringer som ikke tilfredstiller kravene for kildehenvisning? KristofferAG (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 11:43 (CEST)

Nå har det dukket opp nok en artikkel mannosfæren som springer ut av samme «sak». Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2021 kl. 13:48 (CEST)

Jeg må si meg enig med KristofferAG, særlig siste poeng. Jeg skjønner ikke hvorfor Erik og bruker:Asav klager så fælt over denne saken: det er vel ingen som tvinger dem til å delta i disputten? Det er ingen som får betalt for å jobbe her, og dersom konstruktive, bidragsydere til Wikipedia har bedre ting å gjøre, er det vel bare å involvere seg i andre deler av leksikonet? The manosphere er forøvrig et godt innarbeidet begrep, som ekstremismeforskere har analysert over lengre tid. Det overrasker meg at Erik, hovedbidragsyter til artikkelen vår om alt-right, ikke har hørt om det. Nutez (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 14:00 (CEST)

Jeg deltar ikke i noen disputt slik Nutez forsøker å fremstille det. Vi forsøker å patruljere for å opprettholde kvalitet og det har vært helt umulig i disse artiklene fordi de har vært bombardert med detaljer og vinklinger av tvilsom kvalitet samt redigeringskrig. Det vi har sett eksempel på her er etter alt å dømme misbruk av wikipedia for en kampanje (personlig gir jeg blaffen i temaet som ser ut som storm i et vannglass). Løsningen er å flytte disse artiklene ut av hovedrommet som Kristoffer skriver. Verre er det når BLP blir involvert i denne strømmen av redigeringer, da er det patruljøenes plikt å involvere seg og være på vakt på vinklede og usaklige fremstillinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2021 kl. 14:12 (CEST)

Vi har ikke deltatt i noen disputt; vi har forsøkt å stanse en redigeringskrig, og det er noe ganske annet. Nøyaktig hva det ble kranglet om, er jeg ikke helt sikker på, men det har tydeligvis med transkjønnethet å gjøre. Det er tydeligvis en uenighet mellom Judean People's Front og People's Front of Judea, for å se det med Monty Python. Men det er ikke poenget. Poenget er at dette spredde seg til et dusin sider og diskusjonssider som en pandemi, og patruljørene ble stående helt uten støtte fra administratorene når de forsøkte å tydde opp og stanse krigen. Dette til tross for at det ble gjort helt klart på oppslagstavlen at denne redigeringskrigen på en lang rekke sider måtte stanses. Dét er det bare en administrator som kan gjøre, og her sviktet hele korpset. Dette må ikke gjenta seg! Asav (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 14:15 (CEST)

Enig med KristofferAGs og Nutez' vurderinger. Asav er etter min vurdering den mest aktive deltakeren i disputten. Bare se på historikken for Homonettverket, Diskusjon:Homonettverket, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Diskusjon:Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, der han startet en redigeringskrig (i ellers rolig og ukontroversielle artikler) for å duplisere materiale, legge inn et utdatert 5 år gammelt styre, tilsynelatende bare for å skape problemer i et artikkelkompleks knyttet til LHBT. Slik atferd gjør Wikipedia til et LHBT-fiendtlig sted og er uakseptabel. Når det gjelder mannosfæren springer dette ut av samme tema bare i den forstand at det har noe med «kjønn og sånn» å gjøre. --Mariannathoms (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 14:20 (CEST)

Jeg er sikker på at Asav gjorde dette i beste mening. Jeg har vurdert et par av artiklene, og tilbakestilt slik at de siste endringene til Mariannathoms blir stående. Samtidig har jeg gjort henne oppmerksom på Hjelp:Biografi og krav om balanse i biografiske artikler. - 4ing (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 14:30 (CEST)

Som du kan se startet Asav straks en redigeringskrig også mot deg og tilbakestilte til en ti år gammel versjon [3]. Asav ble dessuten spurt om begrunnelse for tilbakestillingene på diskusjonssidene tidligere: ikke bare nektet han å gi det, men han startet også redigeringskrig på diskusjonssidene. I lys av at han nå fortsetter redigeringskrigene sine på disse artiklene også mot deg har jeg vanskelig for å se at dette kan tolkes så velvillig. En blokkering av Asav virker nå som eneste løsning for å få slutt på den forstyrrende atferden hans i disse LHBT-artiklene. Så lenge Asav får holde på sånn i LHBT-artikler blir det umulig å jobbe med hele temaet for konstruktive bidragsytere. --Mariannathoms (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 14:38 (CEST)

Over sier Asav at «Det er tydeligvis en uenighet mellom Judean People's Front og People's Front of Judea». Dette er ingen dekkende sammenlikning i det hele tatt. Men Asav er inne på noe når han prøver å lage en sammenlikning mellom ulike politiske grupperinger. I virkeligheten står sammenlikningen mellom på den ene siden alt fra Rødt til Høyre og Bent Høie (med hele Arbeiderpartiet ++ i midten), og på den andre siden en liten fringe-gruppering som til dels består av utkastede og avhoppere fra gamle AKP. Dette er TERF-miljøet selv også tydelige på og har sagt rett ut: fienden deres er alt fra Rødt til Høyre-regjeringen, og selvsagt det de kaller «MSM» og som vi kaller «troverdige kilder». De er da også aktive på nettsteder som Steigan og liknende. Den mest profilerte norske TERF-frontfiguren delte på sin Facebook-side for kort tid siden innlegg fra en av de mest kjente norske konspirasjonsteoretikerne, komplett med ananas (se en:Dieudonné M'bala M'bala#2013 for hva symbolet betyr), der han skrev entusiastisk om hvordan terfer og høyreradikale nå fant sammen i skjønn enighet. Å prøve å lage en falsk balanse mellom et veldig ytterliggående synspunkt knyttet til små miljøer med bånd til konspiratoriske nettsteder, og det synspunktet som deles av alt fra Rødt til Høyre-regjeringen, er i seg selv en klar stillingtagen, for fringe-synspunktet. --Mariannathoms (diskusjon) 7. apr. 2021 kl. 19:58 (CEST)

Jeg vil gjerne minne alle om Arne Næss' normer for saklig diskusjon, der "personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument" er eksempler på hva man bør unngå. Jeg er ikke imot at politiske aktivister skal få skrive artikler på Wikipedia, men det som skrives må være kildebelagt, og da ikke ren cherry picking, samt at artikler bør ikke bør brukes for henge ut meningsmotstandere. Uttalte aktivister bør være ekstra nøye med å følge akademiske spilleregler ettersom ens motiver vil kunne trekkes i tvil hver gang temaet grenser opp mot aksjonsfeltet - og det må de godta. Politisk kan man mene hva man vil, men hvorfor man mener noe er en privatsak. På Wikipedia er grunnlaget det viktige, og hva man mener om en sak egentlig helt irrelevant. Hvor akademisk språk man bruker, eller hvor oppdatert begreper man bruker handler ikke nødvendigvis om å ha mest rett, men om å kommunisere med vanlige folk. Mange, særlig eldre, aner ikke hva kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori betyr (det er tross alt fagbegreper), mens de nok vet omtrent hva transseksualisme er. Rent prinsipielt mener jeg at f.eks. artikkelen om TERF ikke egentlig er god nok før noen som kaller seg TERF eller omtales som det går gode for innholdet. Dersom saklige argumenterer utelukkes fordi den som kommer med dem har "feil meninger" har vi en kjempeutfordring med troverdighet fremover. At aksjonister eller kverulanter som ikke er saklige redigeres eller sensureres er jeg for. Markuswestermoen (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 15:49 (CEST)

Slutter meg til Markuswestermoens kloke ord. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. apr. 2021 kl. 16:06 (CEST)

Det vil nok aldri bli slik at ekstreme aktivister «går god» for artikkelen om det fenomenet de utgjør, f.eks. at klimabenektere «går god» for artikkelen om klimabenektelse, holocaustbenektere for artikkelen om holocaustbenektelse, alt-rightere for artikkelen om alt-right eller rasister for artikkelen om rasisme. De som er offentlig høyt profilerte talspersoner for en ideologi må selvsagt finne seg i å bli omtalt i den sammenhengen. Tore Tvedt kan vel ikke kreve å ikke bli omtalt i forbindelse med sin aktivisme, f.eks. I det hele tatt er det på sin plass med litt ros for artikkelen terf (som ble beholdt etter grundig diskusjon), som er grundig og reflekterer en opplyst konsensus, herunder blant alt fra medier til fagfolk, og blant alt fra, i alle fall, Rødt til Høyre i Norge (Frp har vel heller ikke støttet transfobi, men kanskje ikke engasjert seg så mye i spørsmålet). Det er tross alt veldig få som støtter direkte hat mot minoriteter (av seksuell eller annen art). At terf-aktivistmiljøet ikke liker den mister jeg ikke nattesøvnen av. Se også https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Neutral_point_of_view#Giving_%22equal_validity%22_can_create_a_false_balance for hvorfor det er feil å prøve å lage en falsk balanse mellom et ekstremt (og hatefullt) synspunkt og det som er samfunnets konsensus, og hvorfor målet ikke kan være at de ekstreme skal være fornøyd med omtalen av dem. Vi bør heller sørge for at omtalen er slik at medier og fagfolk, og norske myndigheter og politikere fra Rødt til høyresiden for den del, kan nikke gjenkjennende til omtalen. Hvis en politiker fra Rødt og en politiker fra Høyre har samme syn på artikkelen er det nok slik at den reflekterer det som er samfunnets konsensus på dette temaet, kan vi anta. Jeg synes heller ikke det er naturlig å jobbe for at artikkelen om MGTOWer (som har litt til felles med terf-miljøet, med motsatt fortegn, hvertfall historisk) primært skal appellere til MGTOWer, mannosfæren og alt-right, men heller at den skal være beskrivende slik ordentlige kilder normalt omtaler dem. --Mariannathoms (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 16:30 (CEST)

Nettopp. Unnskyld alle anglisismene/fremmedordene, men for meg blir det litt mye tone policing, concern trolling og bothsidesism ved å bruke den retorikken som Markuswestermoen anvender. Å argumentere mot at transpersoner skal få lov til å delta på samme måte som vi andre i samfunnet, er et temmelig ekstremt utgangspunkt. Da blir det vanskelig å anta gode hensikter, spesielt når redigeringstoktene fra disse «organisasjonene» (matriarken/sappho/ osv.) er såpass overveid og planlagt. Vi må ikke gjøre oss selv til nyttige idioter, og det er klart at disse kontoene redigerer ganske kalkulert, etter felles ansporing fra Twitter/Facebook/Telegram etc (noe de har til felles med alt-right). Wikipedia har klare retningslinjer mot bruk av leksikonet som slagmark og kampanjearena. Ekstremisme er noe helt annet enn feil meninger og holdninger vi ikke liker, det er tvert imot en trussel mot hele leksikonets integritet. Se også toleransens paradoks og en:WP:RACISTBELIEFS. Nutez (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 17:26 (CEST)

Jeg tenker også det er verdt å huske at i kjernen for TERF-aktivismen står veldig krenkende utsagn (av den typen som ble diskutert i forbindelse med 8. mars, med laserfokus på transpersoners kjønnsorganer) mot en veldig sårbar minoritet og veldig grove uttalelser mot den minoriteten, uttalelser som hvis de hadde rettet seg mot etniske minoriteter ville vært sammenliknbare med det som Vigrid, Den nordiske motstandsbevegelsen o.a. står for. Å fremstille dette som legitime synspunkter, som fortjener å tas like seriøst som det som er norsk offisiell politikk og som alle fra Høyre til Rødt mener, blir hatefullt i seg selv og skaper et hatefullt klima for LHBT-personer her på prosjektet. Man kan sammenlikne det med om en artikkel om en etnisk minoritet viet like mye plass til ytterliggående rasisters påstander om deres biologiske egenskaper (les: mindreverdighet), som til anerkjent kunnskap. Wikimedia Foundation er opptatt av at slik retorikk ikke skal ha noen plass her[4]. Vi som skriver om fenomener og grupper i den politiske randsonen blir jo gjerne hatobjekter for de samme gruppene når de organiserer seg på FB/Twitter, og vi må ikke la det styre oss. --Mariannathoms (diskusjon) 9. apr. 2021 kl. 17:41 (CEST)

Jeg har tidligere kritisert artikkelen TERF for å være ubalansert, noe jeg fortsatt mener er tilfelle. Jeg er likevel skeptisk til både Markuswestermoens syn om at artikkelen skal være slik at terfer «går god for innholdet», og Mariannathoms' syn om at den skal «reflektere[r] det som er samfunnets konsensus». Mitt utgangspunkt er at når noen omtales for sine meninger, så bør disse noen – i alle fall til en viss grad – få komme til orde. Det skjer i svært minimal grad i terf-artikkelen. Det er stort sett motstandere/kritikere som får presentere sin versjon. Det ville antakelig vært mer passende om artikkelen het «Kritikk av transekskluderende feminister (terf)».

Marianathoms sammenlikner med hvordan vi omtaler klimabenektere, holocaustbenektere og rasister, og det kan saktens være interessant å se på. I artikkelen om klimaskepsis kommer faktisk klimaskeptikerne relativt godt til orde. Artikkelen holocaustbenektelse har beskrivelser av benekternes egen argumentasjon, blant annet med sitater. Artikkelen om rasisme er i all hovedsak deskriptiv og med lite argumentasjon mot rasismen. Dette viser etter mi mening at det er mulig å få til greie leksikalske artikler også om slike omstridte temaer.

Et tilliggende tema som kan være verdt å tenke over, er behandlinga av enkeltsaker i artikler om større temaer – i denne sammenheng hvordan trans-relaterte avsnitt er satt inn i et par artikler. Det er naturligvis slik at folk her inne skriver om det de har interesse for. Dette er derfor ikke en kritikk av skriverne, men ei oppfordring til alle om å tenke over hvordan vi sikrer balanserte og gode artikler. I artikkelen om Kvinnegruppa Ottar er det et historikkavsnitt på i underkant av 3000 tegn, som kort og nokså nøkternt refererer viktige saker i gruppas historie. Så er det kommet til et avsnitt på nærmere 2500 tegn om «syn på transpersoner». Her omtales dels synspunkter fra Ottar og dels synspunkter fra personer som knyttes til Ottar på ulike vis. Videre er det lagt inn et utvalg utsagn fra andre. Disse kan ikke knyttes direkte til Ottar og Ottar-synspunkter, men hensikten ser ut til å være en påvisning av at Ottar tar feil. Sånn blir artikkelen gjort til en slags debattarena.

Artikkelen om Kvinnefronten er omfattende når det gjelder tida fram til 1991. Om de tretti siste åra står det derimot svært liteannet enn det som gjelder synet på transpersoner. Det meste av plassen brukes til argumenter mot et syn som en invitert foredragsholder, Julie Bindel, har. Denne invitasjonen nevnes også i artikkelen om Bindel. Her oppgis ikke Kvinnefrontens begrunnelse for invitasjonen og hva temaet skulle være. Derimot refereres det med lenke til Skeiv Ungdoms kritikk av invitasjonen. Hilsen GAD (diskusjon) 10. apr. 2021 kl. 12:24 (CEST)

Enig med GAD i at «terfer» ikke skal bestemme innhold og fremstilling i en artikkel (WP er ikke en talerstol), men siden TERF er en bevegelse, en ideologi, et syn eller et perspektiv bør deres syn fremstilles nøytralt og ikke vinklet eller fargelagt. Nå står «transfobi» og «hatgruppe» i ingressen, og det er en bestemt (negativ) fremstilling.

I slike artikler må vi skille mellom synspunkt/meninger og fakta. Meninger er verken riktig eller gale, selv om de kan beskrives som radikale eller ekstremistiske. TERF handler såvidt jeg forstår om meninger, perspektiv på ting. Fakta derimot er ikke fritt frem, det er ikke noe folk velge fritt, feks holocaustbenekterne tar feil, mens der det holdes opp mot mer komplisert forskning kan vi si «går imot vitenskapelig konsensus» (som er en mer omstendelig måte å si at man tar feil). Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2021 kl. 14:29 (CEST)

Jeg har meldt meg ut av den konkrete diskusjonen om transaktivisme, men ønsker å komme med en prinsipiell kommentar ang. hvilket grunnsyn vi skal reflektere (hvis noe): Det fremheves ofte at dette er «Wikipedia på norsk» og ikke «Norges Wikipedia». Hvis dette skal tas på alvor, er det mer relevant med perspektivet til 1 milliard kinesere enn med perspektivet til 5 millioner nordmenn «fra Rødt til Høyre». --2A02:587:B946:8D35:7810:7892:7D19:53E2 17. apr. 2021 kl. 09:05 (CEST)

Noen som kan hjelpe med å gjøre en bot-kjøring?

Planlegger noen små forbedringer på Infoboks krigsskip. I den forbindelse spør jeg om hjelp til en bot-kjøring for å standardisere hvilken parameter som blir brukt til dybde. Per i dag så kan enten dybde eller dypgang brukes. For infoboks skip så brukes dybde, så det er sikkert mest hensiktsmessig å bruke den samme her også, selv om begrepet er litt mindre presist. Problemet med å bruke to manuelle parametre for det samme er at det unødvendig kompliserer malen hvis data skal hentes inn fra WD. --Infrastruktur (D | B) 18. apr. 2021 kl. 08:00 (CEST)

Egenskaps-identifikatorer for Idrettslag/organisasjoner på Wikidata

Det er opprettet en del forskjellige egenskapsidentifikatorer for idrettslag og andre organisasjoner som har idrettsutøvere representert for seg på wikidata. Hvor bør disse ID'ene legges: i bunnmalen autoritetsdata-malen eller i den eksterne multimal-lenken sportslenker eller bør det opprettes en slags ny multimal-lenke ala sportslenker for slike idrettslag eller andre idrettsorganisasjoner ? Jeg pinger flere som jeg tror kan ha innspill @Løken, Knuteinar2309, Theilert, M14, Blyngre, Ssu, Sam Vimes: @Slangore, Avilena, Cavernia, Repstad, Realismadder: Det er selvfølgelig mulig for andre og ha sine meninger i denne tråden også, men det var disse jeg kom på i farten som jeg vet redigerer en del på sportssidene her på wikipedia. Blant egenskaps-ID'ene jeg tenker på er:

• Olympedia organisasjon/lag ID (P9447)
• UEFA klubb-ID (P7361)
• BDFutbol team ID (P7488)
• FootballDatabase.eu team ID (P7351)
• PlaymakerStats.com lag-ID (P7280)
• Soccerway lag-ID (P6131)
• SportSport.ba news ID (P6768)
• Transfermarkt lag-ID (P7223)
• WorldFootball.net lag-ID (P7287)
• Swiss Football Association club number (P1241)
• Estonian Football Association team ID (P4639)
• Turkish Football Federation team ID (P7450)
• og det finnes flere.

Og kanskje man skulle foreslå en for norsk klubbfotballags-ID også ? Men hva menes om hvor slike egenskaps-ID'er bør ligge ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 18. apr. 2021 kl. 16:01 (CEST)

• Godt observert! I utgangspunktet tenker jeg at disse hører i autoritetsdata. Men tar gjerne imot mer innspill Sam Vimes (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 16:15 (CEST)

Jeg tenker også at dette er noe som hører hjemme under autoritetsdata, ellers kan det fort bli veldig mye under sportslenker. Men om vi fikk opprettet en egenskap som lenker til lagprofil hos NFF (f.eks. Mjøndalen IF) så hadde det vært naturlig å ha denne med under sportslenker. ---- cavernia -- (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 17:41 (CEST)

Enig med Cavernia. Sportslenker er vel mest for idrettsutøvere og ikke idrettslag? Slangore (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 17:43 (CEST)

Her synes jeg Cavernia var noe uklar i sitt svar, for jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen på en mulig fremtidig egenskapslenke fra NFF og en tilsvarende fra det estiske fotballforbundet med lenke til FC Flora Tallinn, for malen sportslenker er jo universal iforhold til geografi. Og disse spesifike fotballag-ID'ene har jo som oftest fokus på lagene/klubbene i toppligaer / øverste divisjoner.

Kommentar til Slangore. På noen halls of fame id'er så er det noen som er til lag eller lagutgaver som vant en ligasesong eller en trofé eller til et lag for en kort periode. Disse halls of fame-egenskaps-ID'ne er allerede inkludert i malen Sportslenker (selv om det ikke er mange nå så kan jo dette øke over tid ettersom flere blir valgt inn i disse halls of fame), så for å få med alle disse idene fra samme mal og ikke dobbelt-lenke disse bør vel diss ordnes fra samme mal. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 18. apr. 2021 kl. 18:26 (CEST)

Substitute member of the Parliamentary Assembly of the Council of Europe

Per S. Hjermann er oppført som «Substitute member of the Parliamentary Assembly of the Council of Europe». Noen som vet hvordan dette kan fikses? --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2021 kl. 17:51 (CEST)

@Erik den yngre En norsk variant av tittelen ble lagt inn tidligere i dag på Wikidata av @Jon Harald Søby så det er korrigert, men sjekket opp referansen og så at det var hans far Per Severin Hjermann som hadde rollen som varemedlem i 1960-61. Så jeg har fjernet vervet fra Per S. Hjermann på WD og satt det på hans far i stedet. ~Mvh~ AdrianThePirate (Diskusjon • Prosjekter) 18. apr. 2021 kl. 18:44 (CEST)

Takk! --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. apr. 2021 kl. 18:48 (CEST)

Fotball-relaterte oppdateringer...

Dette er noe som har dukket opp i forbindelse med strid om en såkalt "superliga" og en spesifikk menighet i religionen fotball - jeg har selv skrevet en kommentar på siden Diskusjon:Joel Glazer, og jeg ser at siden Malcolm Glazers oppkjøp av Manchester United trenger oppdatering (den nevner et årstall 2010 som i fremtiden...). Kunne noen som er medlem av religionen kikke på dette ? På forhånd takk... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 13:50 (CEST)

Religion ........ er det et problem for deg at folk er interesset i fotball? Ellers skjønner jeg ikke måten du ordlegger deg på. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 17:01 (CEST)

Vel, man kan undres når man får beskjed om at hvis man ikke er interessert i fotball, er man ikke en nordmann... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 17:10 (CEST)

Har jeg aldri hørt. Hvem sier det? Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 17:17 (CEST)

Medlemmer av religionen. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 17:18 (CEST)

Sammendrag fra administratortreff og forslag til tema for neste wikitreff

Hei! Jeg har nå endelig (veldig på etterskudd) posta oppsummeringa fra administratortreffet som ble avholdt 20. mars, på wikitreffsida (permanent lenke). Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle poste det, men endte opp med å poste det der.

I tillegg til det har jeg et annet spørsmål: Vi skal jo ha wikitreff igjen onsdag om ei uke (altså 28. april), men jeg er har ingen gode ideer til tema. Er det noen som har noen gode forslag? (Trygves forslag nederst på wikitreffsida er ikke dårlig, men jeg har ikke spurt Orland ennå, og tror kanskje det er litt kort tid å forberede seg til noe slikt på nå.) Hvis noen ønsker å holde i et wikitreff selv (trenger ikke å være det førstkommende) så er det også veldig velkomment! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 17:01 (CEST)

Domstolsreformen

Det foregår en del endringer av artikler særlig når det gjelder ansvarsfordeling mellom domstoler, namsmyndighet etc. (se feks Spesial:Bidrag/46.15.202.254). Det er sikkert korrekt, men fint om noen juridisk orienterte og kvalifiserte wikipedianiere tar en titt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2021 kl. 15:52 (CEST)

Samskriving vs. sammensetning - samme tingen?

Det begynte med at jeg prøvde å finne ut hva sær- og samskriving var på engelsk. Så litt på artiklene:

• Særskriving
• Sammensetning (lingvistikk)
• Samskriving (grammatikk)
• Orddeling

Handler ikke disse litt om samme tema? Interwiki til andre språk virket litt varierende og rotete, så mulig det er potensiale for å enten oversette enkelte av artiklene til engelsk eller eventuelt slå sammen noen av de norske. Spesielt samskriving vs. sammensetning virker for meg å være samme tingen, men dette er ikke mitt fagfelt. Kommer ikke til å foreta meg noe, og skriver her fordi det kanskje kan være av interesse for noen andre. Sauer202 (diskusjon) 24. apr. 2021 kl. 11:43 (CEST)

Jeg vil si at samskriving og særskriving bør kunne behandles samlet. Det er to (motsatte) aspekter av samme sak og det dreier seg her først og fremst om konvensjoner (noen «bestemmer» f.eks. om det skal hete «idag» eller «i dag», og kanskje kommer norske, svenske og danske myndigheter til ulik konklusjon uten at det er noen prinsipiell forskjell mellom språkene). Sammensetning mener jeg blir noe litt annet. Det er lingvistiske prinsipper eller egenskaper ved visse språk (f.eks. norsk) som ikke gjelder for andre språk (f.eks. fransk), hvilket gjør at vi kan si «golfball» mens på fransk må det bli «balle de golf» e.l. – helt uavhengig av akademier eller språkråd eller andre institusjoner. --2A02:587:B946:8D35:7CB6:BB1B:4878:1DBA 24. apr. 2021 kl. 11:55 (CEST)

Man kan også si at sammensetning hører under lingvistikk, særskriving og samskriving under ortografi, mens orddeling kanskje under typografi. Det tydeliggjør hvilke to som eventuelt kan behandles samlet og også hvilken «overartikkel» stoffet fra de ulike eventuelt kan flettes inn i hvis vi ikke ønsker enkeltartiklene. --2A02:587:B946:8D35:E91A:79FA:835E:2550 24. apr. 2021 kl. 12:17 (CEST)

Styrting av Slobodan Milošević

Styrting av Slobodan Milošević - burde ikke denne være i bestemt form? «Styrtingen»? --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2021 kl. 11:50 (CEST)

Galaxy brain løsning: unngå hele problemet ved å heller kalle artikkelen noe á la Regimeskiftet i Serbia oktober 2000, Oktoberrevolusjonen i Serbia eller Regimeskiftet i Serbia (2000). Nutez (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 12:22 (CEST)

Gode forslag. Beskrivende tittel er som regel best dersom det ikke er etablert et egennavn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2021 kl. 13:08 (CEST)

Avsettelsen av Slobodan Milošević. 89.8.109.192 21. apr. 2021 kl. 14:39 (CEST)

Jeg ville skrevet: «Opprøret mot Slobodan Milošević også kalt Bulldoserrevolusjonen, startet da Milošević ikke ville akseptere sitt nederlag i presidentvalget i september 2000. Det kulminerte med presidentens avgang 5. oktober samme år.» Jeg bygger på at opprøret var rettet mot en person og hans standpunkt, ikke mot regimet eller hans politiske parti. Ordet «styrting» er kanskje avledet av det foreldete «omstyrting». Jeg ser likevel ikke at det er brukt om å kaste personer fra stillinger. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 15:30 (CEST)

Artikkelen er robotoversatt, så det er nok tatt rett fra "Overthrow". Sam Vimes (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 15:32 (CEST)

«Jeg bygger på at opprøret var rettet mot en person og hans standpunkt, ikke mot regimet eller hans politiske parti.» – unnskyld?! Det syns jeg var et merkelig utspill. Sammenlign også med andre Wikipedia-utgaver. Man pleier vel også bare å styrte drinker, ikke statsledere? 46.15.183.4 21. apr. 2021 kl. 17:18 (CEST)

Det er flere problemer med denne artikkelen enn tittelen. Den er generelt prega av veldig dårlig språk, og er sannsynligvis en maskinoversettelse av engelskartikkelen. Med mindre noen tar på seg oppdraget å få fiksa språket litt faderlig fort, mener jeg den like godt kan slettes. Man kan jo like godt kjøre Google Translate på engelskartikkelen hvis man vil ha en maskinoversettelse av den. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 17:38 (CEST)

Hurtigslett maskinoversettelse. 89.8.125.183 21. apr. 2021 kl. 17:42 (CEST)

Jeg har nominert den for sletting: Wikipedia:Sletting/Styrting av Slobodan Milošević. Tenkte det var relevant å nevne det her. Vil også be administratorene om å følge med på oppretteren, Bruker:HHKhhk, som knapt har bidratt med annet gjennom flere år på Wikipedia enn maskinoversettelser, til tross for flere ubesvarte henvendelser om å slutte med dette. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 18:08 (CEST)

Man bør nok ikke «styrte» drinken ned, for da tenker jeg at man ikke rekker å kjenne hva den smaker av. Man må heller ikke «omstyrte» den for da går den rett på gulvet. Alle forslagene til valg av artikkelnavn er relevante synes jeg. Når jeg synes man skal nevne navnet til Milošević i artikkelens navn - «etiketten» på wikidatamål - så skyldes det de historiske kjensgjerninger. Det er Slobodan som protesterer og opprøret er rettet mot ham; grunnen var at han ønsket å trosse et demokratisk valg. Opprøret er ikke først og fremst rettet mot en politisk retning. Det er heller ikke ett av flere, som har blitt gjennomført i ulike måneder, slik at månedsnavnet er derfor heller ikke det beste. Bulldoseren er derimot et kjennetegn ved dette opprøret, men ikke kjent for så mange, kanskje. Det dreier seg om en viktig hendelse i europeisk historie, så dette må vi ha en artikkel om. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 19:06 (CEST)

Russian web brigades-artikkel trenger vi hjelp til. Følge med på oppretteren? Spørre om hjelp kan være på sin plass. 89.8.126.92 21. apr. 2021 kl. 19:09 (CEST)

Dersom noen klarer å finne ut om det (mot formodning) er etablert et slags norsk egennavn så kan vi bruke det, ellers bør vi bruke en nøytral beskrivende tittel omtrent slik det omtales i norske og internasjonale kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. apr. 2021 kl. 22:28 (CEST)

«Milosevics fall - kupp eller revolusjon? Den 5. oktober var det tre år siden Slobodan Milosevic ble styrtet som Jugoslavias president i 2000. Det skjedde gjennom et velregissert kupp» [5]. 89.8.152.236 21. apr. 2021 kl. 23:01 (CEST)

BBC kaller det for en «uprising», og det synes jeg er en nøytral og god karakteristikk av hendelsene. «Opprør» blir da det nærmeste jeg klarer å komme med et norsk ord. Både «revolusjon» og «kupp» forutsetter at regimet veltes i strid med lovene. Første er mer legitimt enn det andre. Jeg er usikker på om man kan si at dette skjedde «tvers igjennom lov til seier» (revolsjon), selv om konstitusjonsdomstolen jo mente at Slobodan burde sitte ett år til. På serbisk kalles vel ikke dette en revolusjon i hvert fall?--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 23:29 (CEST)

En annen oversettelse kan være «oppstand», bare som et innspill. Erik F. 22. apr. 2021 kl. 00:18 (CEST)

Kan det være snakk om en form for Fargerevolusjon - også en artikkel av oppretter. 89.8.165.161 22. apr. 2021 kl. 07:33 (CEST)

@Efloean: Opprør eller oppstand ligger tett på hverandre, se her og her. Historisk er kanskje oppstand det nærmeste, men er det slik idag? Intuitivt fant jeg opprør mest naturlig. Når vi ikke har et innarbeidet egennavn, må vi som det er sagt ovenfor, prøve å finne en beskrivende tittel. «Avsettelse» er også dekkende, men viser vel ikke den brodd som dette opprøret/denne oppstanden hadde. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2021 kl. 08:40 (CEST)

Kuppet mot Slobodan Milošević, viser brodden. Noen kupp fører ikke til avsettelse - dette kuppet/opprøret gjorde det. 89.8.134.53 22. apr. 2021 kl. 09:14 (CEST)

Det er absolutt en brodd i ordet kupp, men jeg synes ikke det er treffende. «Kupp» er vel her en kortform av statskupp, og det er vanligvis noe som foregår «ovenfra og ned». Milošević gikk av etter selv å ha forsøkt seg på et kupp. Dette kom nedenfra. En revolusjon, om den nå ikke er av «palass-utgaven», kommer også nedenfra. Den inneholder imidlertid mer grunnleggende tiltak, som skifte av grunnlov etc., altså endring av styreform. Jeg tror ikke det skjedde her. Det var et opprør dette, som førte til at lederen, som gikk for langt, måtte gå av.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2021 kl. 09:55 (CEST)

Opprøret og regimeskiftet i 2000 (Serbia), var det eneste regimeskiftet det året [6]. Regimeskifte var avslutningen til dette opprøret. 89.8.188.184 22. apr. 2021 kl. 12:02 (CEST)

Regimeskiftet er vel overføringen av makt fra ett regime til et annet. Opprøret kulminerte med Slobodans avgang. Deretter kom regjeringsskiftet. Dessuten synes jeg at bruken av ordet regime gjør det til noe suspekt, i betydningen ikke legitimt. Regimeskifte oppfatter jeg derfor som å skifte fra en suspekt ledelse/styresett til en annen av samme karakter. Jeg hører NRKs korrespondent kalle Russlands regjering for et regime, og det synes jeg er i beste fall upresist, og i verste fall ikke nøytralt! --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2021 kl. 12:26 (CEST)

Opprøret og president-avgangen i Serbia (2000) eller Opprøret og president-avsettelsen i Serbia (2000). 89.8.111.51 22. apr. 2021 kl. 13:20 (CEST)

Opprøret og regjeringsskiftet i Jugoslavia' eller Opprøret og president-avgangen i Jugoslavia' eller Opprøret og president-avsettelsen i Jugoslavia'. 89.8.133.164 23. apr. 2021 kl. 07:31 (CEST)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 25. apr. 2021 kl. 14:25 (CEST)

Fotballtabell

Gjelder Mal:Football League Championship 2020-2021 tabell. Det står en notis der at Sheffield Wednesday er trukket seks poeng. Men tabellen oppgir likevel 39 poeng istedenfor 33. Tabellen er laget slik at poeng beregnes ut fra antall seier og uavgjort. Men finnes det en måte å legge inn slike manuelle trekk? Kronny (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 20:17 (CEST)

Er ikke 39 riktig? Jeg regner det til at de "burde" ha hatt 45 ut fra resultatene. --2A02:587:B946:8D35:A9C5:F9E:CC86:4F6F 25. apr. 2021 kl. 20:22 (CEST)

Er en linje et stykke ned i kildeteksten med |adjust_points_SHW=-6. Må være denne som fikser det. --2A02:587:B946:8D35:A9C5:F9E:CC86:4F6F 25. apr. 2021 kl. 20:23 (CEST)

Ja, 39 er riktig. Jeg sitter og leser NRK Tekst-TV, side 244, der står det 33. De holder seg ikke alltid oppdatert, og har sikkert ikke holdt seg oppdatert med at det oopprinnelige trekket på 12 poeng er gjort om til 6. Saken her kan avsluttes. Kronny (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 20:29 (CEST)

Anbefaler denne. Hvis du oppdaterer tabeller og fakta. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 20:57 (CEST)

Hmm, først ville jeg gått til ligaens/fotballorganisasjonens egne sider om de er tilgjengelige først så til slike fotballnettsteder som samler flere fotballigaer for riktige resultater/tabeller. Se oppgitt kilde i malen. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. apr. 2021 kl. 21:12 (CEST)

Tjenesten leveres av NTB. Oppdateres minutt for minutt, har alt av info hva gjelder fotball. Fantastisk side. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 21:42 (CEST)

Siden ser veldig bra ut. Men vil også slå et slag for Tekst-TV som Kronny nevner. Er ikke mer enn enn noen måneder siden jeg satt sammen med en kamerat og fulgte live-oppdatering av fotballkamper (hadde egentlig planlagt å se kamp, men hadde ikke tilgang til riktig kanal). Kameraten med sin splitter nye I-phone hånlo av meg som fortsatt brukte Tekst-TV, men da det kom til stykket, var det Tekst-TV som hadde riktig tabell og ikke allverdens internettsider (var igjen noe med poengtrekk og det stod om opprykk fra Championship, mener jeg å huske). Vet at denne anekdoten ikke riktig hører hjemme her, men siden Tekst-TV kom opp, synes jeg at jeg måtte gi den gamle teknologien honnøren den fortjener. --2A02:587:B946:8D35:A9C5:F9E:CC86:4F6F 25. apr. 2021 kl. 21:55 (CEST)

Nåja, jeg stoler nå mest kildene jeg beskrev ovenfor mest jeg da selv om selve oppdatering kanskje drøyer til kampslutt eller serierundeslutt. Det er nå de som har best kontroll på slike ekstra regler om eventuelle poengtrekk og nedrykks-/opprykksregler som gjelder i det aktuelle tilfellet. Det er nok også lurt å følge disse kildene nevnt ovenfor i mitt forrige innlegg iforhold til hvem som offisielt får kreditert spillemål og så videre. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. apr. 2021 kl. 22:20 (CEST)

Nye kandidatartikler: Howard T. Odum

Artikkelen Howard T. Odum er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Howard T. Odum.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 23:11 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Bruk av bilder tatt av avdøde slektninger

Min bestefar tok en del bilder under krigen og i etterkrigsårene som kunne ha vært aktuelle å laste opp på Commons. Han døde for 25 år siden, altså vil rettigheten til bildene etter den norske åndsverksloven ha utløpt jf.:

«Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.»

Utfordringen er at mange av bildene ikke er tatt i Norge. Er det da reglene i landet bildet er tatt i som gjelder, eller reglene i landet hvor fotografen var borger? Og dersom bildene er frigitt etter den norske åndsverksloven, betyr det at de også kan frigjøres for bruk internasjonalt? ---- cavernia -- (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 13:33 (CEST)

Dette er vanskelig. Jeg tror det beste du kan gjøre er å stille dette spørsmålet på Commons. Det er jo der en eventuell slettediskusjon vil komme. Men det vil være av interesse også for oss her å få vite hva de mener om dette. Men jeg vil tro at du som arving vil ha rettigheter (muligens riktignok utgått) i denne sammenhengen også. Haros (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 14:21 (CEST)

Ser du fikk raskt og godt svar der. Egen lisensmal for arvinger er jo ikke så dumt egentlig. Haros (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 20:22 (CEST)

Lenke? Znuddel (diskusjon) 19. apr. 2021 kl. 00:38 (CEST)

Den varer vel ikke så lenge, men her. Haros (diskusjon) 19. apr. 2021 kl. 06:48 (CEST)

I Norge kan alle som har vært døde mer enn 15år avbildes (§104), så dersom de på bildet også har vært døde i 15år er dette ikke et problem. Det finnes en dom i EU-domstolen [7] som sier at bilder ikke er private på nett, men der står det at dersom de avbildede gir samtykke er det OK, og dersom de avbildede ikke kan samtykke (f.eks. fordi de ikke vet om det) må man vurdere hvert enkelt tilfelle. Jeg ville ikke vært bekymret for å publisere bildene fordi norsk lov gjelder for oss, og det skal mye til at noen utenfor landet blir gjenkjent og motsetter seg. (Dersom det skjer må bildene fjernes igjen, og så må det vurderes.) Det er nok større risiko for at et bilde tas helt ut av sammenhengen og brukes f.eks. til politisk eller historisk feilinformasjon - men da vil en publisering på f.eks. Commons gjøre det lett å avsløre. (Selv om det er vanskelig å forhindre.) Markuswestermoen (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 13:49 (CEST)

Blokkering

Har siste uker forgjeves spurt om når blokkering blir hevet. Intet svar. Ingen reaksjon Mvh. Finn Bendiksby – Dette usignerte innlegget ble skrevet av F.bendik (diskusjon · bidrag) 18:21, 24. april 2021‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Hvor lenge har dere stengt å blokkere neg. Viser til min brukerside. Der finner der neg i dag. Fyller 95 i mai. Vil helst forlate denne verde. Bli båret ut med bene først og Æren i behold

Mvh. Finn Bendiksby – Dette usignerte innlegget ble skrevet av F.bendik (diskusjon · bidrag) 09:58, 25. april 2021‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, F.bendik (diskusjon · bidrag) du har fått svar på diskusjonssiden din. Det er det samme svaret som du fikk for 11 dager siden. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 11:07 (CEST)

Du kan fortsatt skrive artikler på Wikipedia. Du må følge denne prosedyren:

1. Opprett et kladdeark.
2. Skriv eller oversett artikkelen
3. Dette punktet er veldig viktig. Sjekk alle ord mot en rettskrivningsordbok og rett alle feil.
4. Dette punktet er veldig viktig. Sjekk alle oversettelser mot en tospråklig ordbok og rett alle feil.
5. Klikk på knappen nedenfor (Klikk her og følg instruksjonene for å be om at siden blir flyttet til artikkelrommet). Fyll inn det fulle navnet på kladdearket og navnet du ønsker det flyttet til.

6. Hvis artikkelen er praktisk talt uten feil, burde det ikke ta mer enn et par dager før artikkelen er flyttet.
7. Du bør vente til artikkelen er godkjent og flyttet før du oppretter et nytt kladdeark.

Hvor lenge det tar før du kan redigere direkte i artikkelrommet er det ingen her som kan svare på fordi det avhenger av at du skriver artikler som er praktisk talt uten feil. Hvis du følger prosedyren ovenfor, gjentar den ti ganger, og nevner dette på Torget, er det gode sjanser for at du kan begynne å redigere direkte i artikkelrommet igjen. Utfor (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 12:10 (CEST), redigert av Utfor (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 12:30 (CEST)

justifiable homicide – på norsk

Jeg kan ikke så mange juridiske begreper. Hva kan man oversette «justifiable homicide» med? Det var ikke selvforsvar. Belle Boyd skjøt og drepte en soldat som prøvde å presse seg inn i huset hennes for å feste et flagg på toppen av huset der hun bodde. Justifiable? Muligens. Selvforsvar? Neppe. Noen som vet? Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 11:08 (CEST)

Jurister må inn her, men jeg ville bare si at jeg ikke vil utelukke begrepet "selvforsvar", siden det de soldatene sa de ville, og hva de faktisk ville, ikke var noe hun (eller moren) nødvendigvis kunne stole på. Det var ikke ukjent at soldater tok seg "friheter", og da ER det faktisk i en gitt situasjon lov å forsvare seg med våpen i hånd - i allefall i områder som baserer seg på "common law", som USA faktisk delvis gjør. "Justifiable homicide" er riktignok et noe videre begrep, så en direkte oversettelse til "selvforsvar" blir uansett ikke helt riktig, men hva motstykket evt heter på norsk, aner jeg ikke... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 11:51 (CEST)

Er ikke jurist, men rent språklig synes jeg «berettiget mord» klinger greit på norsk. --2A02:587:B946:8D35:6D19:E3CD:620B:9052 25. apr. 2021 kl. 11:57 (CEST)

Bortsett fra at "Homicide" ikke betyr mord, slik det brukes juridisk: Homicide betyr at noen dør pga av menneskers handlinger: Selvmord, mord, (trafikk-)ulykker, og berettiget selvforsvar efterforskes alle fra starten av som "homicide"... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 12:58 (CEST)

Hjelper det med "drap" i stedet? --2A02:587:B946:8D35:3118:5F00:14DC:335B 25. apr. 2021 kl. 13:24 (CEST)

Godt spørsmål; det som er problemet, er at ingen av oss som har dukket opp her foreløpig, vet hva sånt evt. kalles i norsk rettspleie; og det er slett ikke sikkert at vi har et fast uttrykk for dette... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 13:28 (CEST)

Tror "drap" er noe mindre bindene mtp. skyld i alle fall (i alminnelig språkbruk). Men i den konkrete artikkelen behøver vi vel ikke være så juridisk presise (jeg er enig i at det ikke er sannsynlig at det finnes en-til-en oversettelse av juridiske begreper på tvers av land og tidsepoker). Hvis vi skriver «Hun ble frikjent for drapet, som av retten ble ansett som berettiget.» må vi vel være innenfor? Så viser fotnoten den eksakte juridiske formuleringen på engelsk. --2A02:587:B946:8D35:3118:5F00:14DC:335B 25. apr. 2021 kl. 13:36 (CEST)

Kom til å tenke på uttrykket «berettiget harme». Er ikke det noe som brukes juridisk og kanskje passer i denne konteksten? --2A02:587:B946:8D35:3118:5F00:14DC:335B 25. apr. 2021 kl. 13:46 (CEST)

Du er så ivrig på dette at jeg lurer på hva som brenner ? Vi pleier ikke å trenge svar på minuttet her; det er selvfølgelig kjekt å ha, men selv jurister tar seg helgefri av og til, så om man må vente en dag eller to på svaret her, skulle da ikke det være det store problemet, vel ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 13:57 (CEST)

Noen liker generelt å hjelpe og synes det er interessant å prøve å løse en oppgave i fellesskap, andre foretrekker å passe seg og sitt. Slik er vi nok bare forskjellig skrudd sammen... --2A02:587:B946:8D35:F00D:FF56:8267:C18 25. apr. 2021 kl. 15:59 (CEST)

Bortsett fra at denne sidedebatten er mellom to som begge er med på å prøve å løse problemstillingen, og en av oss simpelthen innser at manglende kunnskaper gjør at den fullstendige løsningen av problemet ikke kan leveres av noen av de to, men at man må avvente innlegg fra folk som HAR de relevante kunnskapene... Autohagiografi fungerer som spøk, men ikke som argument i en debatt. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 16:04 (CEST)

Siktet ikke til deg med «andre» og mente det heller ikke som negativt «å passe seg og sitt» (kan ofte være å anbefale). Men litt irritert var jeg nok over å måte svare for at jeg prøvde å bidra selv som amatør. Er for øvrig halvt gresk og lar meg ikke blende av dine fremmedord. --2A02:587:B946:8D35:F00D:FF56:8267:C18 25. apr. 2021 kl. 16:11 (CEST)

Ingen grunn til å ta på seg solbrillene - jeg velger mine ord efter betydning, ikke pris eller sproglig opphav... Hva bidragene angår, så er det rett og slett sånn at jeg ikke forstår poenget i å grave seg ned i mulige forslag når man har fastslått at man befinner seg utenfor det området hvor det eftersøkte uttrykket eventuelt befinner seg... (Og poenget med tid står: Det ER vanligvis ikke et spørsmål om minutter for å finne korrekt/brukbar/akseptabel løsning på sånne problem, så hvorfor hastverket ?) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 16:25 (CEST)

Først et forbehold om at jeg ikke har peiling. Hun ble antagelig dømt av et millitært tribunal dvs. offiserer for nordstatene. Millitær lov vil være annerledes enn en rettsak i fredstid. En relatert artikkel jeg fant med tittelen Abraham Lincoln and Civil Liberties in Wartime, nevner blant annet at «Military tribunals hold a significant place in American history, and they have always spawned public debate. During the American Civil War, Abraham Lincoln declared martial law and authorized such forums to try terrorists because military tribunals had the capacity to act quickly, to gather intelligence through interrogation, and to prevent confidential life-saving information from becoming public.» Det høres ikke akkurat ut som om ting nødvendigvis foregikk i ordnede former. --Infrastruktur (D | B) 25. apr. 2021 kl. 14:19 (CEST)

Og i såfall er det interessante at det var Nordstatsoffiserer som frikjente henne for å ha skutt og drept en Nordstats-soldat ... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 14:24 (CEST)

Takk, alle! Jeg har (foreløpig) oversatt begrepet direkte – og skrevet inn det som står i ordnett.no om justifiable homicide. Så får vi se om jurist Nodeland eller andre melder seg på etter hvert. Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 14:27 (CEST)

Dette blir på ekte Wikipedia-måte, for jeg er ikke strafferettsjurist. Den aktuelle sak dreier seg om et drap i USA i 1860-årene. Kanskje ble saken bedømt etter gammel engelsk rett. I England fantes det inntil 1828 et skille mellom «justifiable homicide» og «excusable homicide». I begge tilfeller ble gjerningsmannen (og jeg antar også -kvinnen) frikjent, men i det siste tilfellet ble hans eller hennes gods beslaglagt. Se Thomas Frøberg: Skillet mellom rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner, Jussens Venner 2012/1, note 49.

I tysk rett er dette også i dag nokså tydelig, der man skiller mellom Tatbestandsmässigkeit, Rettswidrichkeit og Schuld. Det første begrepet krever at man finner en objektiv gjerningsbeskrivelse i loven som passer (legalitetsprinsippet), det andre at det ikke foreligger nødverge slik at handlingen blir rettmessig, og det tredje at det ikke foreligger konkrete unnskyldningsgrunner som for eksempel overskridelse av nødverge (man tar litt for hardt i) eller utilregnelighet, se Frøberg side 8.

I forarbeidene til straffeloven av 2005 (Ot. prp. nr. 90 (2003-2004) finner vi dette skillet igjen. Der heter det blant annet på side 66 flg. at det ikke alltid er tilstrekkelig for å konstatere at det har funnet sted et lovbrudd ved at gjerningspersonen har begått en handling som rammes av normen i straffebudet. Unntaksvis er handlingen straffri er da også en rettmessighetsgrunn. Straffrihetsgrunner som nødrett, nødverge, selvtekt og samtykke gjør handlingen både straffri og rettmessig til tross for dette. Da sier en gjerne at det foreligger straffrihetsgrunner. Når straffrihetsgrunner foreligger, skal handlingen lates straffri. Gjerningspersonen har krav på straffrihet; spørsmålet er ikke overlatt til rettens skjønn. De fleste straffrihetsgrunner leder imidlertid ikke bare til at handlingen ikke straffes; de innebærer også at handlingen anses som rettmessig. Straffrihetsgrunnen er da også en rettmessighetsgrunn. Straffrihetsgrunner som nødrett, nødverge, selvtekt og samtykke gjør handlingen både straffri og rettmessig.

Det følger videre av forarbeidene at i noen tilfeller har gjerningspersonen krav på at handlingen lates straffri uten at handlingen anses som rettmessig. I disse tilfeller har straffrihetsgrunnen karakter av unnskyldningsgrunn. De reglene som i 2003 var på beddingen mht sprøyterom innebar at bruk av narkotika i samsvar med kriteriene for sprøyterommet, skulle være straffri. Men denne bruk av narkotika kunne likevel ikke anses rettmessig. Tilsvarende er dersom man overskrider grensene for nødverge. Da kan man slippe straff, men må kanskje betale erstatning for den skade som kan knyttes til overskridelsen. Medvirkning til en unnskyldelig, straffri handling, vil ikke nødvendigvis være straffri.

Belle ble altså frifunnet for drapet, men i tillegg ble det jo ansett som rettmessig. Det lå kanskje på grensen, ettersom ønske om flaggheising normalt ikke er livstruende for noen, selv om det foregår på annen manns (kvinnes) grunn, men de ser jo litt annerledes på dette «over there». De har nok bedømt bevisene som at det var nødverge. «My home is my castle», osv Hadde de visst at hun var en spion er det vel ikke sikkert at hun hadde fått samme dom. --Trygve Nodeland (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 19:26 (CEST)

Herlig, herr Nodeland! Takk for din tid, din kompetanse og – ikke minst – din humor! Jeg tenker vi gir oss der. Bedre blir det ikke! Nå kan du ofre deg for «dine egne» MK-artikler igjen! Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 19:34 (CEST)

Jeg er nesten helt enig med deg, Kjersti - jeg har fremdeles lyst til å høre om begrepet "justifiable homicide" har et motstykke i norsk rett... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 19:36 (CEST)

Noe helt parallelt, overordnet begrep finnes vel ikke, så her må man reflektere over hvilke normer som gjelder. Selv om en dom i Tyskland og en dom i Norge ville falle likt ut med samme faktum, er det jo ikke alltid at vi har de samme samlebegrepene som en del av lovgivningen. Jeg oppfatter at det er de samme reelle hensyn som begrunner «justifiable homicide» og det jeg ovenfor har referert til som «rettmessig straffrihetsgrunn», for eksempel nødverge. (Justert for forskjellen som følger av to ulike språk og 150 år i rettsutvikling.) «Excusable homicide» har en parallell i «unnskyldelig» brudd på loven, for eksempel der man i nødverge tar litt for kraftig i. Medvirkeren til en rettmessig handling vil gå fri, men kanskje ikke til en handling som bare er unnskyldelig. Jeg sier ikke mer, men viser heller til Frøbergs artikkel på 31 sider om dette temaet, - med videre henvisninger.--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 19:53 (CEST)

To ting, Trygve: TAKK for bidragene - men spørsmålet burde ha vært litt bedre formulert slik at det fremgikk at jeg sender det til de som ER jurister... Uansett vil der være en gråsone når man skal dra juridiske linjer (som må være enten-eller) innimellom det som måtte skje i det daglige liv, okkupert eller ikke... Hva den flaggheisingen gjaldt, så var det jo nettopp noe som ikke var livsviktig for de militære der, siden det i andre kilder klart virker som et spørsmål om nasjonalflagget, ikke evt. signalflagg, som ville ha kunnet være av stor betydning, og derfor evt. ville måtte plasseres i høyden... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. apr. 2021 kl. 20:01 (CEST)

@Kjersti Lie: Ser du har fått godt og informativt svar fra Trygve Nodeland, men bare en kort forklaring på hvorfor jeg tenkte på uttrykket «berettiget harme» (håper AD kan passe seg og sitt imens). Den engelske artikkelen skriver «They hung a Union flag outside her home. Then one of the men cursed at her mother, which enraged Boyd. She pulled out a pistol and shot the man, who died some hours later. A board of inquiry exonerated her of murder ...» Dette har riktignok ingen direkte kildeangivelse, og dette handlingsforløpet fremgår ikke i Encyclopedia Britannica-artikkelen du bruker som kilde, men hvis det ligger noe i denne forulempingen av moren som ledet til hennes (berettigede?) harme, tenkte jeg at dette begrepet kanskje kunne være relevant (var det kanskje også i denne tidsepoken en viss berettigelse i å med alle midler hindre fremmede menn adgang til respektable kvinners privatsfære?). Den andre tanken jeg hadde (igjen fra et praktisk oversettelsesperspektiv og ikke et direkte juridisk), var at man kunne omgå oversettelsen av begrepet «homicide» ettersom setningen allerede innledes med «Hun ble frikjent for drapet, som ...». Da står man igjen med at det trengs en forsvarlig oversettelse av «justifiable», men man slipper unna problemstillingen med en eksakt ekvivalent til hele frasen. Veldig spennende stoff for øvrig! Mvh. --2A02:587:B946:8D35:A9C5:F9E:CC86:4F6F 25. apr. 2021 kl. 21:24 (CEST)

@Kjersti Lie: Jeg slenger meg på: å oversette "justifiable" med "berettiget" synes jeg nok er å trekke det hele vel langt. I det engelske ligger vel mer at man kan ha forståelse for handlingen, i den grad at man anser at den ikke skal straffes. Men at noe er berettiget - da går man lengre, da er det nesten slik at handlingen, i dette tilfellet drapet, nærmest er den mest adekvate reaksjonen på det som foranlediget handlingen. Hvis du fisker avisen min opp fra min postkasse mens jeg står og ser på, så er det en berettiget handling fra min side dersom jeg følger etter deg inn i din hage og tar den tilbake. Men hvis avisen min var borte da jeg var ute for å hente den i postkassen, så er det ikke en berettiget handling fra min side dersom jeg går over og henter den avisen som ligger på din veranda. Det kan være justifiable at jeg gjør det, særlig ettersom jeg kan vise til at du har skrevet leserbrev om at du av prinsipp aldri kjøper dine egne aviser, men berettiget kan man neppe side det var - jeg kan tross alt ikke vite at det var akkurat min avis som lå på verandaen. Men det ville være høyst forståelig at jeg trakk konklusjonen om at avisen var min, og gikk og hentet den - dersom det faktisk ikke var min avis ville selvtekten være justifiable, og jeg burde ikke få straff for å ha begått tyveri. (Nå later jeg som avisnasking er en bittelittegranne større sak enn de fleste vil mene at det er ...) Ikke sant? Jeg hadde ikke lyst til å gjøre endringer i artikkelen om Belle Boyd, men jeg vil anbefale en revurdering. ;) Mvh Annelingua (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 02:33 (CEST).

Hoi, dette ble litt av en tråd! Annelingua, du må gjerne gjøre endringer i Belle-artikkelen, jeg la bare inn en kilde, i forbindelse med MK april, og prøvde å forklare justifiable. Damen kunne også ha fortjent en lengre artikkel. Feel free! Kjersti L. (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 07:27 (CEST)

Jeg har i artikkelen foreslått å bruke ordet rettmessig som er det norske ordet som brukes parallelt med justifiable, jf ovenfor. Jeg er enig i at berettiget ikke treffer. Det dreier seg ikke om en rett, men om en ellers straffbar handling som når den utføres, etter omstendighetene likevel er straffri. Trygve Nodeland (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 11:59 (CEST)

Mordet var straffbart, men ble dømt som «rettmessig». Høres det bra ut, Trygve Nodeland? 89.8.109.226 27. apr. 2021 kl. 12:54 (CEST)

Nei, det var jo nettopp ikke straffbart. Hvorfor var det ikke det? Jo, fordi det var rettmessig (justifiable). Situasjonen innebar en straffrihetsgrunn for en handling - et drap - som vanligvis er straffbart. Det er slik at en bestemt handling som etter loven normalt er straffbar, må oppfylle alle vilkår for straff, dersom utøveren skal straffes. Når ett av disse vilkårene ikke er til stede, vil tiltalte bli frifunnet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 16:55 (CEST)

Mordet ble dømt som straffri. Mener Trygve Nodeland at det er en riktig måte å si det på? Mvh 89.8.102.64 27. apr. 2021 kl. 17:09 (CEST)

Det er sikkert mange måter å si dette på. Jeg har redigert artikkelen slik jeg mener den bør være. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 18:41 (CEST)

Nesten alle ønsker forbedre

Et av de store problemene på norsk wikipedia, er at folk blir satt i bås veldig kjapt. Det er noen få personer her inne med veldig trang til å diskutere og forklare hvordan de mener ting skal være. Mange av dem har nok også vart med på å sette opp retningslinjene her. Hvis man da har en annen mening blir man satt i et bås og gjerne kalt forstyrrende eller vanskelig, ofte av en ip-adresse med de samme meningene de 5-10 "styrende" her inne. Lurer av og til hvem det er bak de her ip-adressene? Er det folk her inne med flere kontoer?? Tør de ikke vise hvem de er? Hvorfor får de lov å herje uten agerende fra administratorene?

Jeg er en godt voksen mann, passert 60, og har selvsagt null interesse i å forstyrre eller lage kvalme, men jeg aksepterer ikke den arrogante belærende tonen mange har her inne. Noen bruker alle små anledninger til å slenge med leppa, kun for å lage kvalme. Ikke heller dette blir reagert på. Har opplevd at man fjernet innlegg isteden for å gi en advarsel for unødvendig kommentar.

Vær så vennlig folkens, hør litt på hvordan mange brukere opplever wikipedia Norge. Ikke trykk ned og prøv å demp kritikk mot "toppen". Vi har et navn på sånt, og mye av oppførselen her inne stemmer på prikken med den styringsformen.

Hvis nå noen irriterer seg over denne kritikken viser det bare ytterligere problemet. Dere aner ikke hva slags mennesker det ligger bak de ulike brukernavnen her inne. Er det en prest, en narkoman, en lege eller en stadsråd. Hvem vet? Men ALDRI døm personer for at de har en annen oppfatting. Aldri kall personer for forstyrrende uten å være 110% sikker på hvem dere har å gjøre med. Aldri belær og provoser uten vær hyggelig i tonen.

Noen her inne har i utgangspunkt en negativ og skeptisk syn på både artikler og personer. Det blir for meg fullstendig galt. Jeg går ut fra at 99,9% av brukene her inne vil hjelpe til å lage et bra leksikon, alle ut fra sine kvalifikasjoner, interesser, hobbyer og den kunnskap vedkommende besitter.

Hvorfor reageres det ikke av administratorene? Jeg vet at det er mange kjempeflinke administratorer, men opplever at mange trekker seg når det blir "hett". Hvis man ikke tør si fra når man ser at det slenges med leppa og brukes spydigheter og hersketeknikker over en lav sko, så er det både alvorlig og bemerkelsesverdig. Det gjør også at mange ikke orker bidra her lenger.

Jeg har fått mye støtte, fra mange håll, men få orker stå frem å diskutere når de blir kalt vanskelige, kranglete, troll, forstyrrende og mye mer bare for at de ikke deler meninga med "ledelsen" her inne.

Si vil jeg legge ut noe veldig bra jeg fant på en side til en av de flittige brukene: Her fra Spiegel på engelsk, sitat: «Elisabeth Bauer sees these debates as artificial. The real questions, she says, should be how many articles the community can maintain at a reasonable level and how they can be protected from vandals and press offices. Relevance isn't the issue for her. Instead, she sees a problem in the fact that when a new user writes an article that's incomplete and too short, administrators simply delete it -- and berate the new user. That too is a type of vandalism, Bauer says, and a new user who encounters such aggressiveness won't write again. That's a pity, because the project, as she points out, depends on new volunteer collaborators.»

Ha en strålende fin dag. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. apr. 2021 kl. 16:46 (CEST)

Er både enig og uenig i det du skriver her og andre steder. Enig i det at klimaet på norsk wikipedia er dårlig (men vi kan kanskje gi nedstengning av samfunnet og generelt dårlige tider noe av skylden i alle fall for det siste året). Jeg er derimot uenig i at dette kan knyttes direkte til spørsmålet om terskelen for å beholde artikler. Det er klart at det var utløsende for akkurat din negative opplevelse av miljøet, men det kan like gjerne være helt andre ting – faktisk til og med det motsatte, at et velment forslag om å slette en artikkel møtes på samme måte som det du opplevde. Det er også min erfaring at problemet ikke kan knyttes til noen få enkeltbrukere (de mest dominerende brukerne er ikke en statisk gruppe) men til hele kulturen som har satt seg her. Det er for øvrig et lite paradoks at du samtidig som du påpeker at det er «5-10 "styrende" her inne» likefullt ønsker at «administratorene» skal ta tak i problemene. Jeg tror det kan ligge litt i vår norske folkesjel at vi er «redde» for anarkistiske tilstander. Vi liker frihet – men i ordnede former, og søker derfor gjerne en eller annen autoritet okke som. Men en velfungerende wiki mener jeg nettopp har et visst preg av anarki. Det er ingen redaksjon og det burde heller ikke være noen gruppe som opplever at de sitter med et slikt ansvar, hverken på godt eller vondt. Jeg har tidligere luftet noen tanker om hvordan norsk wikipedia kanskje kan frigjøre seg litt fra den herskende kulturen (tanker og idéer – ingen fasit!), men med minimal respons. Jeg tror fortsatt at for at prosjektet virkelig skal kunne komme videre trengs det å rykke opp enkelte strukturer med roten og la norsk wikipedia «slippe fri», billedlig sett, fra den enkelte brukers kontroll. Med ønske om en god videre dag også fra meg. --2A02:587:B946:8D35:50F1:8325:B2CC:B189 20. apr. 2021 kl. 19:35 (CEST)

Flott at du kommer med dine meninger. Vi kan ikke være enig i alt her inne. Må bare svare litt på det du skriver. Jeg mener ikke at terskelen til å beholde artikler er grunnen til dårlig klima her inne. Men det er jo riktig at mye av bråket blir utløst av redegeringskonflikter og slettediskusjoner. Det var riktignok under en slettediskusjon jeg først begynte på alvor å legge merke til noe av det jeg prøver å sette fingeren på. Jeg har gått en del tilbake og sett hvordan man håndterer en del ting. Prøvd å sette meg ytterligere inn i retningslinjene. Under den prosessen har jeg oppdaget en del ting jeg mener ødelegger mer enn det skaper et godt seriøst leksikon.

Jeg refererte tidligere her til noe jeg synes var veldig bra. "Relevance isn't the issue". Jeg mener alle sider er relevant for noen. Hovedsaken er at siden er korrekt og seriøs. Hvis man isteden kunne diskutere siden på diskusjonssiden en stund før man eventuelt slettenominerer og setter opp maler. Mange ganger regner jeg da med at man kunne bli enig med artikkelforfatter hvordan siden kunne forbedres og beholdes.

Sånn burde det være også på eldre sider. Altså at man diskuterer på diskusjonssiden og gir de mest involverte i siden sjanse å fremskaffe referanser og forbedre innholdet og dermed slippe slettediskusjoner.

Anarki. Ja, det er vel sånn det er ment at det skal fungere her inne. Dette er ganske vanskelige saker, derfor mener jeg det er viktig at flest mulig kommer med innspill og at det ikke bare er en svært liten gruppe med både ansvar, besluttningsfattende, treffer og slettediskusjoner mm. Det er synd at det er så få personer man hører fra i disse trådene men en grunn til det er selvsagt, det veldig mange virker være enig i, altså den tonen det er i noen samtaler her inne.

Ha en strålende bra dag Colosseum~nowiki (diskusjon) 21. apr. 2021 kl. 16:52 (CEST)

"Forbedre" er nokså subjektivt begrep, og på de mest kontroversielle temaene er spørsmålet egentlig om hva som er "bedre", hva som er fordommer og hva som er en annen vinkling. Jeg forsøker i grunnen å ikke bry meg om hvem som skriver, bare hva som skrives, men jeg er nok mer kritisk dersom et tema jeg mener noe om endres av noen jeg tidligere har vært uenige med. Jeg anser ikke wikipedia som anarki, heller ikke demokrati, men mer som en sannhetskommisjon der vi forsøker å finne ut hva som er fakta, og der noen har et mye bedre utgangspunkt enn andre. Motivasjonene for å skrive i Wikipedia er også svært forskjellige, og noen skriver stygge ord og saboterer som underholdning. Noen skriver kildebelagte artikler om politikere eller fagpersoner (eller band) med den motivasjon å få dem til å fremstå i et mer positivt eller mer negativt lys. Noen har kanskje en ren akademisk interesse og vil bare få frem sannheten. Definisjonsmakten som ligger i å redigere et leksikon er stor, og det er viktig at vi fokuserer på hva som er sant, ikke på hva det er politisk enighet om eller hva som er fortjent. (Merk også kulturforskjellene innen akademia, og jeg, som naturviter, vil helst ha to streker under svaret og hvem som sier noe er mindre viktig. Innen andre fagkretser er faglig autoritet og prosess mye viktigere.) Jeg mener wikipedia alltid bør skrive det vi tror er sant, innenfor gjeldene paradigme, og da får vi også historikk på "hvor dumme vi var før". Jeg anser det som uproblematisk at det er få "vaktbikkjer" så lenge alle kan bidra. Dersom det man skriver blir avvist, så les litt mer, finn bedre kilder og prøv igjen. Hvis temaet ikke er leksikalsk, eller motivasjonen ikke er helt nobel, så vent - kanskje et år eller to, for noen ting blir viktigere med tiden, andre blir irrelevante. Markuswestermoen (diskusjon) 27. apr. 2021 kl. 15:56 (CEST)

Markuswestermoen Jeg respekterer folk med egne tanker formidlet på en høflig måte, så takk for det. Jeg ser 2 store problemer her inne akkurat nå. Det finnes selvsagt en god del andre ting også men det er 2 ting jeg mener ødelegger voldsomt mye her inne og også gjør at folk ikke gidder å bidra. Fryktelig trasig.

1. Den frekke tonen og de kranglete innleggen. Jeg ser at folk trekker seg ut av wikipedia, at de ikke vil blande seg i saker og for meg er det helt innlysende hvorfor. Det må slåes ned på frekkheter og hersketeknikker momentant, og det må slåes ned på de rette folkene (notoriske troll og spydige ip-adresser) og ikke på de seriøse folkene. Det er store forskjeller i en diskusjon. Noen prøver å føre en saklig diskusjon, kanskje også være kritisk, men på en saklig høflig måte. Dette er helt greit. Men så er noen der bare for å lage kvalme. Her må det gjøres forskjell.

2. Det slettes alt for mye sider. Å slette seriøse sider mener jeg er vandalisme og ødelegger utrolig mye her inne. Relevansekriteriene er utgådd på dato og krever å oppdateres snarest. Dessuten er stort sett alt av seriøse sider helt kurant og relevant, mener jeg. Det er umulig å skape rettferdige relevansekriterier. Det lages massevis av veldig "små" sider her inne. Sider for noen få personer i landet. Helt fint. Så blir det slettet sider med betydelig mer kjente og omtalte hendelser, produkter, artister eller bedrifter.

Derfor mener jeg at seriøse sider, uten reklame og annet tull beholdes, så fremst de har en viss relevanse for noen. Det kan aldri bli for mye fakta og sider i et oppegående leksikon.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 28. apr. 2021 kl. 20:27 (CEST)

WMF - Resolution about the upcoming Board elections

Community-and-Affiliate Board Seats

Hi All! The Wikimedia Foundation Board of Trustees met last week to decide on a plan for the 2021 Board elections. The Board Governance Committee created this proposal, based on the Call for Feedback about Community Board Seats. The resolution notes the following:

• The draft timeline plans for the call for candidates opening June 8 and a voting period July 20 to August 3.
• The Elections Committee will determine the election method.
• Four seats will be filled this year and four more in 2022.
• The Board will announce in advance skills and experience it would like to see in new Board members.
• The Wikimedia Foundation will offer support to the Elections Committee in communicating about the election.

Please check the related announcement for details. DBarthel (WMF) (diskusjon) 22. apr. 2021 kl. 20:12 (CEST)

• Vennligst skriv på norsk .Hilsen 14bauhr (diskusjon | bidrag) 28. apr. 2021 kl. 12:47 (CEST)

Trenger hjelp med å fikse kildeløse artikler

En av avsnittene i redigeringsforslagene til SuggestBot er artikler uten kilder. Hvordan finner jeg kilden brukt uten å endre informasjonen på siden? Fordi plagiarisering ikke er lov, kan det bli problemer med avansert søk. Hilsen 14bauhr (diskusjon | bidrag) 28. apr. 2021 kl. 12:51 (CEST)

Litt usikker på hva du mener. Har du et eksempel? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. apr. 2021 kl. 12:54 (CEST)

Synnøve Finden

Ivrig reklametilføyelser på Synnøve Finden, jeg tilbakestilte, men kanskje er det verdifullt inne i reklamepratet. Om noen har lyst å følge opp.... --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2021 kl. 15:54 (CEST)

Jeg fjerna alt sammen. Det hadde vært fint å få gode, nøkterne utvidelser i den artikkelen. Men det som ble lagt inn, var hentet rett fra hjemmeside.

Underveis fant jeg også ut at Brand story marketing er en greie. Sånn som historien dere leser på posene med sørlandschips. Den slags bør vi ikke tillate ureflektert. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 15:28 (CEST)

Nye kandidatartikler: Bukkeblad

Artikkelen Bukkeblad er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Bukkeblad.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:55 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Folkemordet på armenerne - OBS i patruljering!

Folkemordet på armenerne har blitt endret av en IP med agenda. Patruljerer bør være årvakne i artikler om slike omstridte tema. --Vennlig hilsen Erik d.y. 29. apr. 2021 kl. 15:42 (CEST)

Ikke stor forbokstav etter tankestrek

Ser at flere brukere stadig vekk oppretter artikler med navn som inneholder tankestrek, f.eks. Volleyball under Sommer-OL 2020 – Afrikansk kvalifisering menn. Det skal ikke være stor forbokstav i ordet etter tankestreken. (Egennavn er selvfølgelig et unntak.) 89.8.159.152 17. apr. 2021 kl. 21:50 (CEST)

Det gjelder i så fall ekstremt mange artikler. For eksempel alle øvelsesartikler i VM i friidrett/svømming/OL osv. (VM i friidrett 2019 – Sjukamp kvinner er bare ett eksempel på at dette ikke er nytt). --- Løken (diskusjon) 17. apr. 2021 kl. 22:31 (CEST)

Med det samme vil jeg nevne at det heller ikke skal være stor forbokstav i enkeltord etter kolon og i punktlister, bare hvis det er fullstendige setninger. --Trurl (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 13:32 (CEST)

Vil legge til at det heller ikke bør være punktum i punktlister. Er man tvunget til å ha flere elementer i samme punkt, kan man gjerne bruke semikolon i stedet, f.eks.:

• VM-gull i volleyball 2018
• OL-gull i volleyball 2020; tildelt i ettertid da XY ble diskvalifisert

--2A02:587:B946:8D35:FCD9:1ECA:B916:83EC 18. apr. 2021 kl. 14:13 (CEST)

Dette skjønner jeg ikke noe av. Jeg tror det er en språklig kjepphest som det ikke er enighet om. Sam Vimes (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 16:17 (CEST)

Sam Vimes: Hva er det du ikke skjønner? 89.8.159.152 18. apr. 2021 kl. 17:04 (CEST)

@89.8.159.152: På hvilken måte skal man bruke skilletegn mellom en hovedartikkel og en av flere utdypende artikler da ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 18. apr. 2021 kl. 17:17 (CEST)

(Det funker ikke å pinge IP-brukere.) Kan du vise til et eksempel? 89.8.159.152 18. apr. 2021 kl. 17:24 (CEST)

Eksempelet har du alt gitt selv. Volleyball under Sommer-OL 2020 er hovedartikkel og "Afrikansk kvalifisering menn" er den utdypende artikkelen for hver kvalifisering. Det er bundet sammen med tankestrek for at folk skal skjønne sammenhengen. I og med at det her ikke er snakk om en fullstendig setning, men om en tittel, faller den vanlige regelen om at tankestrek skal etterfølges av liten bokstav ut. Sam Vimes (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 17:56 (CEST)

Sam Vimes: Det siste du skriver skulle jeg likt å se en referanse på. Den utdypende artikkelen heter ikke Afrikansk kvalifisering menn, den heter p.t. Volleyball under Sommer-OL 2020 – Afrikansk kvalifisering menn. Det riktige vil være å omdøpe den til Volleyball under Sommer-OL 2020 – afrikansk kvalifisering menn. Hvis dere ikke tror det er korrekt, foreslår jeg å spørre Språkrådet. 89.8.159.152 18. apr. 2021 kl. 19:04 (CEST)

Det kan også vurderes å bruke / og på den måten utnytte wikiplattformens innebygde struktur og navigasjon mellom undersider. Altså noe sånt som Sommer-OL 2020/Volleyball/Kvalifikasjon/Afrika, selvfølgelig tilpasset detaljnivået man ønsker. --2A02:587:B946:8D35:3944:464F:1037:D885 18. apr. 2021 kl. 19:23 (CEST)

Funker ikke i artikkelrommet, se Wikipedia:Undersider. 89.8.159.152 18. apr. 2021 kl. 19:37 (CEST)

Ah, takk for det. Da er det ikke noe poeng i en slik endring. --2A02:587:B946:8D35:B88E:50FB:F0C7:4DC7 18. apr. 2021 kl. 19:39 (CEST)

Det er noe med typografien som har gjort at wikipedia på norsk bokmål har landet på denne formen for artikkelnavn. Bruk av skråstrek ser dere ikke funker i svaret ovenfor, og da ble det en annen måte å skille dette på. Og artikkelnavn skal jo være relativt enkle å lese og orientere seg utifra hva innholdet bør være. Det har vært diskuterte hvilken løsning som var best men usikker på hvor de arkiverte diskusjonene ligger ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 18. apr. 2021 kl. 19:43 (CEST)

Hvis jeg skal gjette så snakker vi om 2000 artikler som må omdøpes. Siden det ikke går an å bruke noe annet enn tankestrek for å skille underartiklene, så må man altså manuelt gå igjennom tusenvis av artikler for å flytte alle. Lykke til med det. --- Løken (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 20:13 (CEST)

Jeg mener det er uproblematisk å bruke stor bokstav etter tankestrek i disse artikkelnavnene. Dersom dette ble skrevet i løpende tekst ville det helt klart vært feil, men dette er en praktisk løsning for å ha en logisk kobling fra hovedartikkel til en type underside. Jeg tror Språkrådet er et «feilspor» i denne sammenhengen. Mvh Knuteinar2309 (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 21:42 (CEST)

Det står ingenting i reglene for bruk av tankestrek om at den kan ha funksjon som logisk koblingsledd. 89.8.159.152 18. apr. 2021 kl. 22:08 (CEST)

Dette er kanskje inspirert av engelsk wikipedia, for eksempel Volleyball at the 2020 Summer Olympics – Men's African qualification. For meg er det åpenbart at reglene for stor og liten bokstav gjelder også her, selv om det er snakk om en tittel og et bruksområde noe utenfor det som er vanlig på norsk. Samtidig er det fryktelig mye jobb å skulle gå tilbake å korrigere alt uten en bot, men man kan jo tenke over hva man gjør fremover. Ved havet (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 22:39 (CEST)

Problemet er at det blir veldig rotete om man skal begynne å gå bort fra hva man har gjort uten at det forgående er korrigert. Hvis man absolutt synes denne feilen er avgjørende, så må man flytte alle artiklene (Her må man også klare å få frem en liste over aktuelle artikler, og det er ikke gjort på 1-2-3 det heller). I tillegg så ligger de fleste av disse artiklene i maler, så da må alle maler oppdateres. Siden det er endring av stor/liten bokstav kan man heller ikke bruke søk og erstatt i disse malene, noe som vil si at man må manuelt endre 2000 lenker. AWB kan heller ikke brukes til oppgaven. Hvis noen ønsker å gjøre denne oppgaven, så greit for meg, men det må være alt eller ingenting. --- Løken (diskusjon) 18. apr. 2021 kl. 23:02 (CEST)

For ordens skyld: Det er ikke slik at jeg «absolutt synes denne feilen er avgjørende». Jeg informerte om feilen fordi jeg trodde dere ville være interessert. Det har ingen praktisk betydning for meg om den blir rettet eller ei. Jeg syns dog at det har betydning for Wikipedia. Det bør ikke være språklige feil i et leksikon, og det ser etter min mening ganske amatørmessig ut slik det står nå. 89.8.159.152 19. apr. 2021 kl. 23:42 (CEST)

Forøvrig har svært mange av sportsartiklene misvisende tittel, f.eks. «Norge under OL» eller VM eller EM. Artikkelen handler slettes ikke om Norge i den perioden OL ble arrangert, men er helt og fullt fokusert på den norske innsatsen i OL, altså er «Norge i OL» en dekkende og korrekt tittel. Tilsvarende burde «Volleyball under Sommer-OL» endres til «Volleyball i Sommer-OL» siden artikkelen bare handler om det som skjedde i OL-konkurransene. Jfr. språkrådets regler for bruk av i og under. 91 (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 19:16 (CEST)

@91: Aktuell(e) side(r) hos Språkrådet kunne du gjerne ha lenket til. For øvrig er jeg enig, jf. Norge i Eurovision Song Contest. 89.8.159.152 30. apr. 2021 kl. 09:30 (CEST)

Navneformer (igjen?)

I arbeidet(?) med månedens konkurranse nå i april, fant jeg den kildeløse biografien til Johanna av Bourbon (fransk: Jeanne de Bourbon). Artikkelen er nå under arbeid. Jeg minnes at det har vært diskusjoner om å bruke norsk navn på personer og geografiske steder mm, der slike finnes – og er det navnet som er best kjent, men det ser ikke ut til å være gjort aldeles konsekvent. Slik er det vel her inne. Det virker likevel litt pussig når Johannas ene sønn heter Karl VI, mens en annen heter Louis de Valois, duc d'Orléans. Andre kongelige Louis-er heter Ludvig her inne, f.eks. Ludvig XI av Frankrike. Det enkleste er å la Louis de Valois være der han er, og lage en omdirigeringsside, men det ser ut til at det som oftest er gjort, er å bruke norske navn på kongelige. Hvis noen har lyst til å gjøre det som gjøres bør, er dere ihvertfall informert – om brødrene Karl og Louis, evt Charles et Ludvig? :D Kjersti L. (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 08:37 (CEST)

Litt av problemet ligger vel i at navnekonvensjonen er tvetydig: «Det norske (...) navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere.» Generelt brukes vel «Ludvig» oftere enn «Louis» på norsk. Men spesifikt for Louis de Valois brukes vel originalformen oftere enn Ludvig fra Valois. Så spørsmålet blir om alle Louiser skal hete Ludvig på norsk, eller om man skal vurdere hver enkelt person. Vi kan ende opp med at de mest kjente Louiser heter Ludvig på norsk, mens de mindre kjente blir hetende Louis. Kanskje bør navnekonvensjonen bli mer presis her, for dette er et utbredt problem som vi ofte møter. Andewa (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:32 (CEST)

Takk, Andewa. Kjersti L. (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 13:32 (CEST)

Motstridende kilder

Jeg holder på å utarbeide artikkelen om blindesaksmannen Jochum Johansen. Problemet er at kildene er motstridende. Den ene kilden er Arne Husvegs artikkel i Norsk biografisk leksikon. Den andre er St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1968 Vol. 46.

Husveg skrev at Johansen så forestillingen Kong Renés datter i København og at han som inspektør ved Rikshospitalet i 1855 fikk et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land, noe som ga ham mulighet til å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien. St. Hallvard imidlertid skrev at Rikshospitalet i 1855 hadde sendt ham på studiereise blant annet til København for å studere sykehusopphold og administrasjon og at det var da han så Kong Renés datter. Er det her snakk om to forskjellige reiser? Hvis ikke, hvilken kilde skal jeg stole på? Det later ikke til at det finnes andre kilder som kan underbygge eller bekrefte de to andre. Jeg er meget takknemlig for råd og innspill i denne saken. Jeg er svært opptatt av at artiklene skal være pålitelige og være uten feilaktige opplysninger.

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:03 (CEST)

Min anbefaling: Begrens omtalen til det som er felles for kildene: 1855, København, stykket, nevn de andre bynavnene uten å si om det kun var i de byene han besøkte hospitaler (hvorvidt han besøkte et hospital i København er et av de usikre momentene, altså lar vi det stå unevnt). Nevn det som en studiereise han fikk finansiert, uten å presisere om det var "stipend" eller "reiseregning"... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 14:17 (CEST)

Hei Autokefal Dialytiker! Kan du ordne det for meg? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 15:14 (CEST)

Hei Mbakkel2, hvis du gjør et forsøk, og skriver det her, så kan jeg evt. stramme teksten opp. (En annen ting: jeg synes at et litt bedre spørsmål hadde vært: «Kan Autokefal Dialytiker eller noen andre skrive greia for meg?»

(Selvfølgelig tror jeg at Autokefal Dialytiker er en av de flinkeste til det vi snakker om nå - allikevel det er mange andre som kan gjøre en god nok jobb til å begynne med. En annen ting er at det finnes folk som synes at det er litt tungt å si nei til en god sak. Derfor kan det i blant være litt ugreit at man spør utelukkende én person, direkte.)

Uansett så fikk jeg ny kunnskap via Autokefal Dialytiker, takket være det interessante spørsmålet til Mbakkel2. 89.8.108.154 29. apr. 2021 kl. 18:11 (CEST), og klokka 18.14.

Kildene er vel ikke motstridende, med mindre man leser Husvegs artikkel som at han så Kong Renés datter i København før 1855. Det står det vel ikke? Han må vel dessuten sannsynligvis ha vært gjennom København før han dro videre mot Wien? Gå dypere i kildene. Når arbeidet Johanne Louise Heiberg i København?--Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 18:41 (CEST)

Hvis man går ut fra at det er kronologisk skrevet, så han forestillingen før han fikk reisestipendet i 1855. Han skulle da besøke blindeskoler, og før han så denne forestillingen var han ikke opptatt av blindesaken. Saken er den at ifølge St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Vol. 46. 1968 så han teaterstykket etter at Rikshospitalet hadde sendt ham på studiereise til København for å studere sykehusforhold og administrasjon. Husveg nevner at han i 1855 ble sendt på studiereise for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land og dro til blindeskoler. Problemet er at jeg ikke vet om det handler om samme reise eller to forskjellige. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. apr. 2021 kl. 20:45 (CEST)

Forslag: Skriv først om det som begge kilder er enige om (eller ikke motstrider hverandre). (Deretter tar man ting s-a-k-t-e på diskusjonssiden.) Dette skal nok gå bra! Mvh 89.8.134.219 30. apr. 2021 kl. 04:34 (CEST)

God ide. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2021 kl. 08:57 (CEST)