Howard T. Odum

Howard Thomas Odum (H.T. Odum) (1924–2002) var en økolog fra USA. Han er kjent for sitt banebrytende arbeid innenfor systemøkologi. Et av Odums mål var å gjenkjenne og klassifisere store sykliske enheter innenfor økosystemer. Et annet var å lage generaliseringer for økosystemer, som for hele biosfæren. For Odum utgjorde hele verden en stor enhet med en vedvarende syklus med høy stabilitet. Han er særlig kjent for sin kartlegging av energiflyt i økosystemer og datamaskin-modellering av slike.

Howard T. Odum
Født		1. sep. 1924 Durham
Død		11. sep. 2002 (78 år) Gainesville
Beskjeftigelse		Økolog, zoolog, systems scientist
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Yale University University of North Carolina at Chapel Hill
Doktorgrads- veileder		George Evelyn Hutchinson
Far		Howard W. Odum
Søsken		Eugene Odum
Nasjonalitet		USA
Medlem av		Phi Beta Kappa
Utmerkelser		Crafoord Prize in Biosciences (1987)
Arbeidssted		University of Florida
Fagfelt		Økologi
Doktorgrads- studenter		Robert Costanza Charles A S Hall
Howard T. Odum på Commons

Odum var en pioner innenfor store eksperimentelle studier av energistrømmer i naturlige økosystemer. Han studerte økosystemer over hele verden og startet opp forskning innenfor flere områder, som senere har utviklet seg til å bli egne forskningsfelt. Odum publiserte noen av de første viktige vitenskapelige artikler innenfor flere områder som økologisk modellering, økologisk økonomi, tropiske økosystemer og generell systemteori. Av mer praktiske områder han utforsket var bruk av økosystemer i våtmarker til vannforbedring i form av rensning av avløpsvann.

Bakgrunn og utdannelse

Odum var sønn av sosiologen Howard W. Odum (1884–1954) og Anna Louise (Kranz) Odum (1888–1965). Han var en yngre bror av Eugene Odum, som også ble økolog. Deres far oppfordret sønnene sine til å drive med vitenskap. Howard fikk sine første naturfagkunnskaper om fugler fra sin bror. Dessuten fikk han interesse for fisk og biologiens filosofi mens han arbeidet etter skoletid for marinbiologen Robert Coker. Han fikk også innsikt i elektriske kretser fra barneboken The Boy Electrician.

Odum var i hele sin forskning påvirket av farens helhetlige perspektiv på samfunnsvitenskap. Han var opptatt av grensesnittet mellom vitenskap og samfunn, og han dedikerte boken Environment, Power, and Society til sin far. Odums tidligste forskning innen ornitologi ble utført mens han var biologistudent på lavere nivå ved University of North Carolina at Chapel Hill. Denne forskningen førte til to artikler om fugletrekk og navigering.

Utdannelsen ble avbrutt i tre år på grunn av andre verdenskrig. Han tjenestegjorde ved Army Air Force i Puerto Rico og ved Panamakanalen, hvor han hadde tjeneste som tropisk meteorolog. Hans arbeid med å forutsi orkaner fikk betydelig anerkjennelse, noe som ga han interesse for å studere store, komplekse systemer. Etter krigen vendte han tilbake til University of North Carolina og fullførte sin bachelorgrad i zoologi (Phi Beta Kappa) i 1947.

I 1947 giftet Odum seg med Virginia Wood og de fikk to barn sammen. Etter at hun døde i 1973, giftet han seg med Elisabeth Huntingdon Chase Odum (1925–2021) i 1974. Elisabeth Odum var også professor i økologi, og var medforfatter av mange artikler og bøker sammen med sin mann.

Arbeid og virke

Odum hadde stor betydning for måten økologer tenker på energi. Han var også en pioner innenfor store eksperimentelle studier av energistrøm i naturlige økosystemer. Odum utførte forskning innenfor mange områder knyttet til økologi, systemer og energistrøm. Han studerte økosystemer over hele verden og startet opp forskning innenfor flere områder, som senere har utviklet seg til å bli egne forskningsfelt. Odum publiserte en av de første viktige artikler i hvert av de følgende områder:

• Økologisk modellering (Odum 1960a)
• Økologisk engineering (Odum m. fl. 1963)
• Økologisk økonomi (Odum 1971)
• Estuarøkologi (Odum og Hoskins 1958)
• Tropiske økosystemer (Odum og Pidgeon 1970)
• Generell systemteori.

Odum var også opptatt av tracerteknikk (bruke radioaktive sporstoffer, tracere, for å studere biologiske prosesser), systemøkologi, enhetlig vitenskap og mikrokosmos. Han var en av de første til å diskutere bruken av økosystemer som støttefunksjoner i romfarten.

Videre studier og tidlig forskning

Etter andre verdenskrig studerte han videre hos økologen George Evelyn Hutchinson (1903–1991) ved Yale University. I løpet av 1940-årene var Hutchinson involvert i forskning på biogeokjemiske sykluser. Sammen med Raymond Lindeman (1915–1942), begynte Hutchinson å forske på biogeokjemiske sykluser og energiflyt sett opp mot det nye konseptet for økosystemer. Lindeman hadde tidligere publiserte en sentral forskningsartikkel om energiflyt og biogeokjemiske sykluser i økosystemer i vann. Odum brukte også tid på fagfeltet kybernetikk for å få innsikt i tilbakekoblingsmekanismer i naturlige systemer, og regulering av populasjoner og økosystemer.

I 1950 disputerte Odum med en PhD-grad i zoologi ved Yale University, under veiledning av Hutchinson. Hans doktoravhandling hadde tittelen The Biogeochemistry of Strontium: With Discussion on the Ecological Integration of Elements. Med dette tok han trinnet fra sin tidlige interesse for ornitologi og inn i det nye feltet systemøkologi. På slutten av 1940-årene utførte han en meteorologisk analyse av den globale sirkulasjonen av strontium, der han så på jorden som ett stort økosystem, hvilket senere ble en allment akseptert teori. Odums avhandling dreide seg om biogeokjemi for strontium. Verken Odum eller Hutchinson hadde forventet den betydningen som strontium senere skulle få i atomalderen, men Odums forskning ble oppført i Life Magazine som en av de femten mest bemerkelsesverdige presentasjonene på konferansen til American Association for the Advancement of Science i 1950. Senere publiserte brødrene Odum en artikkel i Science, der de redegjorde for at innholdet av strontium, avsatt i fossiler, ble holdt i en stabil jevn tilstand over lange geologiske tidsperioder. Deres påstand var at biogeokjemiske sykluser generelt holdt seg stabile over svært lang tid. Etter Odums syn kunne disse biogeokjemiske syklusene, som drives av solenergi beskrives på samme måte som økosystemer.

Odum skrev kapitlene om energi til de tidlige utgavene av den mye anvendte amerikanske læreboken Fundamentals of Ecology, som broren Eugene Odum var hovedforfatter av. Odums diagrammer for energistrømning blir fortsatt mye brukt både i lærebøker om økologi og generell biologi. Sammen bidro brødrene Odum til at studier av økosystemer ble et viktig fokus innenfor økologi løpet av 1950- og 1960-årene. Selv om konseptet aldri helt oppnådde å bli så sentralt som de så for seg, har økosystemteori blitt et veletablert felt innen økologi. Hans ideer ble også utviklet av senere forskerne.

En ny helhetlig tilnærming i økologi

I sin PhD-avhandling fra 1950 ga Odum en ny definisjon av økologi, som studiet av store enheter (økosystemer) på «naturlig nivå av integrasjon.» Et av Odums mål var å gjenkjenne og klassifisere store sykliske enheter (økosystemer). Imidlertid var et annen av hans mål å lage generaliseringer for økosystemer, som for eksempel hele biosfæren. For Odum utgjorde hele verden en stor enhet med en vedvarende syklus med høy stabilitet. Det var tilstedeværelsen av stabilitet, mente Odum, som gjorde at en kunne snakke om teleologi innenfor slike systemer. Videre mente Odum at prinsippet om naturlig seleksjon var mer enn empirisk, fordi det hadde en teleologi som er en komponent av «stabilitet over tid.» Han forsøkte derfor å gi en mer generell definisjon om konseptet om naturlig seleksjon, slik at det var like godt egnet til store enheter som det var til små enheter, som tradisjonelt blir studert innenfor biologi.

Odum hadde også et mål om å utvide omfanget av konseptet naturlig seleksjon, til også å omfatte store enheter, for eksempel hele verden. Denne utvidelsen hvilte på definisjonen av en enhet som en kombinasjon av egenskaper som har en viss stabilitet over tid.

Feltforsøk i stor skala

Etter endt doktorgrad i 1951 ble Odum utnevnt til assistant professor ved Biology Department ved University of Florida. Der startet han to omfattende eksperimentelle studier for å måle den totale «metabolismen» i økosystemer: den ene i innsjøen Silver Springs i Florida og den andre på et korallrev i Stillehavet.

I 1960- og 1970-årene var Odum også formann for International Biological Program's Tropical Biome planning committee. Han fikk finansiering via store kontrakter med United States Atomic Energy Commission, noe som ga grunnlag for store forskningsprogrammer der nesten 100 forskere deltok. Blant annet ble det gjennomført strålingsundersøkelser i en tropisk regnskog.

Silver Springs-studien

Energidiagram: energi og materie renner gjennom et økosystem, tilpasset fra Silver Springs-modellen. H er planteetere, C er rovdyr, TC er topp rovdyr, og D er nedbrytende organismer. Firkantene representerer biotiske bassenger og ovaler er fluksene eller energi eller næringsstoffer fra systemet.

For Odum ga Silver Springs et ideelt «naturlig laboratorium» for å studere produktivitet og bevegelse av energi gjennom et organismesamfunn. Strømningshastigheten til vann fra kildene, temperaturen og kjemisk innhold var relativt konstant hele året. Derfor hevdet Odum at systemet var i en stabil tilstand som tilsvarer det som kunstig kunne produseres av en kjemostat (innretning som dyrker mikroorganismer med jevn hastighet) i et laboratorium. Han målte energien som ble tilført av sol og regn, og av alle organiske stoffer, selv brød turistene kastet til ender og fisk.

Ved å måle oppløst oksygen og karbondioksid oppstrøms og nedstrøms, var Odum i stand til å lage et energibudsjett som sammenlignet den fotosyntetiske produktiviteten til vannplantene og respirasjon innen de forskjellige trofiske nivåer av produsenter, forbrukere og nedbrytere. Han fant ut at det meste av fotosyntetisk produksjon ble konsumert av plantene selv, gjennom egen respirasjon, men at omtrent 12 % ble overført til planteetere. For hvert trinn oppover i næringskjeden ble et tilsvarende respirasjonstap registrert. Odums diagram over energiflyt gjennom det akvatiske systemer er siden blitt gjengitt i lærebøker om økologi.

Enewetak Atoll-studien

Fra Enewetak Atoll i Stillehavet med Runit Dome i forgrunnen som ble bygget for å dekke over det radioaktive restavfallet etter de kjernefysiske prøvesprengingene.

Foto: US Defense Special Weapons Agency

Mens Odum fullførte studien i Silver Springs, ble hans bror Eugene engasjert i et lignende forskningsprosjekt i regi av Atomic Energy Commission på Enewetak Atoll i Stillehavet. Enewetak var et viktig sted for utprøving av atomvåpen, og økologiske studier var en del av de omfattende undersøkelsene som kommisjonen ville utføre for å forstå Marshalløyens biologi, geologi og oseanografi, samt undersøke effekten av stråling på miljøet. Disse studiene var en tidlig anvendelse av energikonsepter på økologiske systemer. De utforsket betydningen av termodynamikkens lover, som de benyttet innenfor en ny setting.

I løpet av seks uker i 1954 brukte brødrene Odum teknikkene som Howard hadde utviklet i Silver Springs for å studere metabolismen i korallrevssamfunnet. De oppdaget at vannet som passerte revet egentlig var næringsfattig, og ikke inneholdt nok plankton til å gi nok næring til korallpolyppene. Imidlertid hadde koraldyrene fotosyntetiske alger inne i seg. Tidligere hadde biologer ansett algene som parasitter som svekket korallskjelettet ved å grave seg inn i det. Brødrene Odum konkluderte med at algene var symbiotiske partnere med koraldyrene, altså at de dannet et gjensidig fordelaktig forhold. Ved å måle oppløst oksygen i løpet av dagen og natten på hver side av revet, var de i stand til å beregne den totale «metabolismen» av hele økosystemet. Dermed fant de ut at den totale fotosyntetiske produksjonen til de symbiotiske algene balanserte respirasjonen fra det levende samfunnet.

Brødrene Odum beskrev revet som et svært «samarbeidsorientert» system. Korallpolyppene ga beskyttelse for fotosyntetiske alger som bodde inne i de små marine dyrene, som motytelse ga algene mat til korallene. Enewetak-undersøkelse stod frem som et nytt paradigme, som viste et gammelt økosystem som hadde utviklet en høy grad av stabilitet gjennom mutualisme. Studien ble publisert i Ecological Monographs og vant Mercer Award fra Ecological Society of America i 1956.

Feltstudie av den tropiske regnskogen i Puerto Rico

Rundt 1955 rettet Odum sin interesse mot radioøkologi, der han studerte virkningen av stråling på en tropisk regnskog på El Verde, Puerto Rico (Odum og Pidgeon). Odum mottok generøs finansiering fra Atomic Energy Commission for denne feltstudie. I årene 1963–1967 ledet han en gruppe på nesten hundre forskere. Et område av skogen med en diameter på omtrent 160 meter ble bestrålt med radioaktivt cesium i tre måneder, for at forskerne skulle få studere de økologiske effektene og økosystemets evne til å komme seg etter påvirkningen. Odum og hans kolleger konstruerte en stor plastsylinder som var 17 meter høy og omtrent 15 meter i diameter for å måle stoffskiftet og transpirasjonen i en del av skogen. De andre forskere måtte godta at de ikke fikk lov til å publisere resultatene før den endelige rapporten ble utgitt. Rapporten ble utgitt i bokform med tittelen A Tropical Rain Forest. Den var på rundt 1600 sider og delt inn i 111 kapitler.

Modellering av økosystemer

Odum hadde en stor interesse for økologisk teori helt siden han var student, spesielt anvendelsen av termodynamikk på økosystemprosesser. Han ville forsøke å redusere kompleksiteten i økosystemer til energirelasjoner. Etter en ide først foreslått av matematikeren Alfred Lotka (1880–1949) i 1920-årene, formulerte Odum og kjemikeren Richard Pinkerton ved University of Florida sitt «maksimaleffektprinsipp», som Odum anså for å være en ny lov innenfor termodynamikk. I henhold til dette prinsippet vil alle naturlige systemer tendere mot svekket effektivitet (virkningsgrad) for å maksimere effektproduksjonen. Odum og Pinkerton hevdet at denne maksimale effekten oppstod når effektiviteten i en prosess var omtrent halvparten av det som teoretisk var mulig. Odum hevdet at naturlig utvalg favoriserte de biologiske systemene som maksimerte effektproduksjonen. Effektprinsippet dannet grunnlaget for å forstå den stabile tilstanden som Odum hevdet å finne i modne økosystemer, inkludert Silver Springs, korallrevet ved Enewetak og regnskogen El Verde. Disse teoriene ble formulert tidlig i karrieren hans, men forenet alle Odums ideer.

Den økologiske analogien av Ohms Lov

Odum brukt en analogi bestående av et nettverk av elektrisk energiomsetning som modell for energiflyten i økosystemer. Odums analoge elektriske modeller hadde en betydelig rolle i utviklingen av systemer og har blitt anerkjent som en av de tidligste forekomstene av systemøkologi.

Elektronflyt i elektriske nettverk representerte flyten av materie (som karbon) i et økosystem, ladning i en kondensator var analogt til lagring av materie og modellen ble skalert til økosystemet av interesse ved å justere størrelsen på de elektriske komponente.

Sammenligning mellom elektriske og økologiske elementer i Odums symbolbruk.

I 1950-årene introduserte Odum sitt elektriske kretsdiagram for økosystemer til Ecological Society of America. Han hevdet at energi ble drevet gjennom økologiske systemer med en «øko-kraft» analogt til spenning i en elektrisk kretser.

Odum utviklet en analogi til Ohms lov som tok sikte på å være en representasjon av energiflyten gjennom økosystemer. I termiske systemer kan Ohms lov betraktes som et spesialtilfelle av en mer generell fluxlov, hvor flux ($J$) er proporsjonal til den «drivende termodynamisk kraft» ($X$) og ledningsevne ($C$), hvilket gir: $J=CX$.

Odum konkluderte med at siden termodynamiske systemer følger en fluks-drivkraft-lov, så bør også økosystemer følge en slik sammenheng. Derfor er Ohms lov og passive analoge elektriske kretser anvendbare for å simulere slike. Ved simuleringer forsøkte Odum å utlede en økologisk analogi for elektrisk spenning. Spenning, eller drivkraft, er knyttet til noe en har målt for, nemlig biomasse som kan kvantifiseres som kg per dekar og år. Det analogiske konseptet som kreves er en biomasse aktivitet, det er den termodynamiske kraften, som kan være lineær. Nøyaktig hva dette egentlig er i naturen er fortsatt usikkert.

Maksimal effekt-teorien og forslag til flere lover om termodynamikk og energistrøm

Odum og Pinkerton fikk inspirasjon fra Lotkas artikler om evolusjonens energiflyt, og foreslo en teori om at naturlige systemer har en tendens til å fungere slik at maksimal effekt oppstår («maksimaleffektprinsippet»), ikke med høyest mulig virkningsgrad. Odum og Pinkerton brukte mange enkle mekaniske modeller som vannhjul, vekter og remskiver for å illustrere prinsippet om maksimal effektproduksjon. Senere ble han enda mer opptatt av elektriske kretser.

Odum og Pinkerton hevdet at denne maksimale effekten oppstod når effektiviteten til energiproduksjonen var omtrent halvparten av det som teoretisk var mulig. Odum hevdet at naturlig utvalg favoriserte de biologiske systemene som maksimerte effektproduksjonen. Dermed ga maksimal kraftprinsippet grunnlaget for å forstå den stabile tilstanden som Odum hevdet å finne i modne økosystemer, inkludert Silver Springs, korallrevet ved Enewetak og regnskogen El Verde. Disse teoriene ble formulert tidlig i karrieren hans, men forenet alle Odums ideener.

«Energese» – Energisystemenes språk

Energi Systemer Språk av systemer økologi utviklet av Howard Odum og andre, 1971.

På slutten av 1950-årene begynte Odum å simulere dynamikken i økosystemer ved hjelp av enkle analoge datamaskiner. Trofiske nivåer og andre økologiske enheter ble simulert ved hjelp av elektroniske komponenter som resistorer og kondensatorer, og energiflyt var analogt til strømmen gjennom kretsene. Senere erstattet han disse fysiske modellene med et mer abstrakt sett med symboler som beholdt utseendet til tradisjonelle elektroniske symboler, men som Odum håpet ville gi en mer generell måte å representere energirelasjoner på. Odum anså symbolene til å være et språk for å kunne beskrive generaliserte mønstre av energiflyt: «som beskriver mønstre og reduserer økosystemers kompleksiteten til flyt av energi.» Odum mente på sikt dette ville føre til oppdagelsen av flere generelle prinsipper for økosystemer.

Han utforsket dette nye energikretsspråket, som han kalte «energese», og som han redegjorde for i boken Environment, Power, and Society utgitt i 1971. Kretsskjemaene var et viktig bidrag til økosystemmodellering, og de som beundret hans arbeid hevdet senere at de markerte starten til en mer generell disiplin innen systemøkologi. Diagrammene ga også en tilnærming til modellering av menneskelig interaksjon med naturens systemer. Dermed dannet de grunnlaget for Odums konseptuelle begreper for et økologisk ingeniørfag og økologisk økonomi.

Emergi

I 1990-årene utviklet Odum, sammen med den australske vitenskapsmannen David M. Scienceman, ideene til «emergy», som en bestemt bruk av begrepet medgått energi. Noen mener at begrepet «emergy», i noen sammenhenger kort kan definert som «energiminne». Odum så på naturlige systemer som har blitt dannet ved bruk av ulike former for energi i fortiden: «Emergy er et mål på energi brukt i det fortidige, og dermed forskjellig fra et mål for energi nå. Enheten for «emergy» (tidligere tilgjengelige energibruk) er «emjoule», som skiller seg fra joule i form av tilgjengelig energi nå.» Dette skulle oppfattes som et prinsipp for maksimal effekt som kan forklare utviklingen av selv-organiserende åpne systemer. Prinsippet har bare blitt påvist i noen eksperimenter. Begrepet er heller ikke allment godtatt.

Økologisk økonomi

I løpet av de siste 30 årene av sin karriere, fokuserte Odum på å utvikle en økologisk økonomi. Han forsøkte å utlede et sett med energibetingelser som kunne brukes til å diskutere energitransformasjoner i systemer som var både økologiske og økonomiske. På grunnleggende nivå var dette en mekanisme for å bringe økosystemprosesser uten dollarverdi inn i økonomisk diskurs. Han utviklet begrepet emergy eller «legemliggjort energi» for å betegne mengden energi av ett slag som kreves direkte eller indirekte for å produsere en tjeneste eller et produkt. På et mer abstrakt nivå var hans nye analyse en fortsettelse av hans tidligere søken etter et universelt energispråk. Selv om det brukes av noen andre økologiske økonomer, er det uklart om nye analyser vil påvirke vanlig økologi eller økonomi.

Fra 1956 til 1963 arbeidet Odum som direktør for Marine Institute of the University of Texas. I løpet av denne tiden ble han oppmerksom på samspillet mellom økologisk og økonomiske krefter. Han har derfor finansiert forskning på bruk av konvensjonelle økonomiske tilnærminger til å måle pengeverdier av økologiske ressurser for rekreasjon, behandling og annen bruk. Denne forskningen beregnet potensiell verdi av primærproduksjon per flateareal.

Økologisk økonomi er blitt et etablert forskningsfelt mellom økonomi og økologi med årlige konferanser, internasjonale organisasjoner og et internasjonalt tidsskrift.

Økologisk engineering

Florida Cypress Dome i Big Cypress National Preserve.

Mens han skrev Environment, Power, and Society, var Odum banebrytende ved å etablere det tverrfaglige feltet økologisk engineering. Sammen med sine studenter utforsket han bruken av våtmarker som naturlige systemer for rensing av avløpsvann. Han designet en rekke prototyper der delvis behandlet avfall ble pumpet i myrer eller andre våtmarker. Ved University of Florida i 1970-årene satte han i gang et prosjekt med resirkulering og behandling av kloakk i sypress-sumper. Dette var en av de første prosjektene der en ville utforske mulighetene til å bruke økosystemene i våtmarker til vannforbedring. Dette var et av hans viktigste bidrag til oppstarten av økologisk engineering.

Økologisk Engineering er et fagfelt mellom økologi og ingeniørvitenskap der en fokuserer på å designe, overvåke og bygging av økosystemer. Begrepet økologisk engineering ble først oppfunnet av Odum i 1962, da han arbeidet ved University of Florida. Økologisk engineering, skrev han, er «de tilfeller hvor energien produsert av et menneske er små i forhold til naturlige kilder, men tilstrekkelig til å gi store effekter i de resulterende mønstre og prosesser.» Økologiske engineering ble utviklet videre av hans tidligere student William J. Mitsch (1947–). Mitsch startet opp og var redaktør for et tidsskrift på feltet og har skrevet to lærebøker om emnet. En av Odum siste artikler var en vurdering av økologisk engineering som ble publisert i tidsskriftet i 2003.

Generell systemteori

I 1991 Odum ble valgt til den 30. president i International Society for the Systems Sciences (ISSS.org) Han presenterte mange artikler om emnet på de årlige konferansene, samt redigerte General Systems Yearbook. Den andre, reviderte utgave av hans store livsverk fikk det nye navnet Ecological and General Systems: An Introduction to Systems Ecology (1994). Noen av hans energimodeller og simuleringer inneholdt generelle systemkomponenter. Hans tilnærming var betydelig påvirket av sin far som også var en av pådriverne for å se den sosiale verden gjennom ulike briller.

Arbeidssteder

Fra 1956 til 1963 arbeidet Odum som direktør for Marine Institute of the University of Texas. Han foreleste også ved University of North Carolina at Chapel Hill, hvor han var i Department of Zoology. Han hadde også en professorstilling i Curriculum of Marine Sciences frem til 1970. Dette året flyttet han til University of Florida, hvor han underviste ved Environmental Engineering Sciences Department, grunnlagt og ledet Center for Environmental Policy, og grunnla University's Center for Wetlands i 1973. Odum fortsatte dette arbeidet frem til sin avgang i 1996.

I sitt siste leveår var Odum tilsatt som Graduate Research Professor Emeritus og direktør for Center for Environmental Science and Policy.

Anerkjennelse

Howard og Eugene Odum ble i fellesskap tildelt Mercer Prize by the Ecological Society of America (1956), Prix de l’Institute de la Vie som deles ut av den franske staten (1975), og Crafoordprisen fra Kungliga Vetenskapsakademien (1987). I tillegg til de universitetene han var fast ansatt ved, hadde han kortere tilslutning til University of North Carolina, University of Puerto Rico og Duke University.

Ettermæle

Odum har blitt beskrevet som en «teknokratisk optimist». Hans tilnærming var betydelig påvirket av sin far som også var en av pådriverne for å se den sosiale verden gjennom ulike briller. Selv om tekstene hans ofte var «esoteriske», hadde han sterk innflytelse på utviklingen av flere felter innenfor økologien. Økologen Charles A. S. Hall (1943–) beskrev Odum som en av de mest innovative og viktige tenkere i vår tid.

Kritikere avviste hans kretsskjemaer for energiflyt som en misvisende analogi som stred mot veletablerte økologiske teorier, og endog stred mot sunn fornuft. Odums påstand om at økologer burde forlate ideen om at rovdyr spiser byttedyr og heller forestille seg at mat blir tvunget gjennom trofiske nivåer av en slags «økopotensial», ble av tradisjonelle økologer oppfattet som «bisarre». Senere kapitler i Odums bok, som forsøkte å bruke energese for å forklare komplekse sosiale aktiviteter som politikk og religion, var idiosynkratiske, og har blitt ignorert av senere økologer.

I 1995 ble det utgitt et festskrift til ham: Maximum Power: The Ideas and applications of H.T. Odum.

Publikasjoner

Odum skrev rundt 15 bøker og 300 vitenskapelige artikler.

Bøker

• 2007, Environment, Power and Society for the Twenty-First Century: The Hierarchy of Energy, with Mark T. Brown, Columbia University Press.
• 2001, A Prosperous Way Down: Principles and Policies, with Elisabeth C. Odum, University Press of Colorado.
• 2000, with E.C. Odum, Modeling for all Scales: An introduction to System Simulation, Academic Press.
• 1999, Heavy Metals in the Environment: Using Wetlands for Their Removal.
• 1999, Biosphere 2 : Research, Past and Present, with Bruno D. V. Marino.
• 1996, Environmental Accounting: EMERGY and environmental decision making.
• 1993, Ecological Microcosms, with Robert J. Beyers.
• 1984, Cypress Swamps with Katherine C. Ewel.
• 1983, Systems Ecology : an Introduction.
• 1976, Energy Basis for Man and Nature, with Elisabeth C. Odum.
• 1970, with Robert F. Pigeon (eds), A Tropical Rain Forest; a Study of Irradiation and Ecology at El Verde, Puerto Rico, United States Atomic Energy Commission, National Technical information service.
• 1971, Environment, Power and Society, 1971
• 1967, (ed.) Work Circuits and System Stress, in Young, Symposium on Primary Productivity and Mineral Cycling, University of Maine Press.
• 1953, 'Fundamentals of Ecology, with Eugene P. Odum, (first edition).

Artikler

• 1998, eMergy Evaluation, paper presented at the International Workshop on Advances in Energy Studies: Energy flows in ecology and economy, Porto Venere, Italy, May 27.
• 1997, EMERGY Evaluation and Transformity, in Kreith ed. CRC Handbook of Mechanical Engineering.
• 1992, Environmental Generalist, in Acta Cientifica.
• 1991, Emergy and Biogeochemical Cycles, in Rossi & Tiezzi ed Physical Chemistry.
• 1989, Emergy and Evolution, In 33rd Annual Meeting of the International Society for the Systems Sciences, UK.
• 1989, Comments and thanks to Students and Associates, Handout on the Occasion of the Celebration in Chapel Hill, N.C, in: "Advances in Understanding Ecological Systems", August 31-September 2.
• 1984, Embodied Energy and the Welfare of Nations, Jansson ed, Integration o Economy and Ecology.
• 1977, The ecosystem, energy, and human values, in: Zygon, Volume 12 Issue 2 Page 109-133.
• 1975, Energy Quality and Carrying Capacity of the Earth, response at prize awarding ceremony of Institute La Vie, Paris.
• 1973, Energy, ecology and economics, Royal Swedish Academy of Science. in: AMBIO, 2 (6), 220-227.
• 1963, with W.L. Slier, R.J. Beyers & N. Armstrong, Experiments with engineering of marine ecosystems, in: Publ. Inst. Marine Sci. Univ. Tex. 9:374-403.
• 1963, Limits of remote ecosystems containing man, in: The American Biology Teacher. 25 (6): 429-443.
• 1960a, Ecological potential and analog circuits for the ecosystem, in: Amer. Sci. 48:1-8.
• 1960b, Ten classroom sessions in ecology in: The American Biology Teacher. 22 (2): 71-78.
• 1958, with C.M. Hoskin, Comparative studies of the metabolism of Texas bays, in: Publ. Inst. March Sci., Univ. tex., 5:16-46.
• 1955, with E.P. Odum, Trophic structure and productivity of a winward coral reef community on Eniwetok Atoll, in: Ecological Monographs. 35, 291-320.
• 1950, The Biogeochemistry of Strontium: With Discussion on the Ecological Integration of Elements, A Dissertation presented to the Faculty of the Graduate School of Yale University in Candidacy for the Degree of Doctor of Philosophy.

Noter

Type nummerering

Litteratur

• Beyers, R.J. 1964. The Microcosm Approach to Ecosystem Biology. The American Biology Teacher. 26 (7): 491-498.
• Bocking, S. 1997. Ecologists and environmental politics: a history of contemporary ecology, Yale University.
• Costanza, R. 1997. An Introduction to Ecological Economics, CRC Press.
• Hagen, J.B. 1992. An Entangled Bank: The Origins of Ecosystem Ecology. Rutgers University Press.
• Hall, C.A.S. (ed.) 1995. Maximum Power: The Ideas and applications of H.T.Odum. Colorado University Press.
• Golley, F. 1993. A History of the Ecosystem Concept in Ecology: More than the sum of the parts, Yale University Press.
• Kangas, P. 1995. Contributions of H.T.Odum to Ecosystem Simulation Modelling, in Hall (ed.) Maximum Power: the Ideas and Applications of H.T.Odum, Colorado University Press, Colorado.
• Kangas P. 2004. The role of passive electrical analogs in H.T. Odum's systems thinking, Ecological Modelling, v 178 (1-2), 101-106.
• Kangas P. 2004b. Ecological economics began on the Texas bays during the 1950s, Ecological Modelling, v 178 (1-2), 179-181.
• Kitching R.L. 1983. Systems Ecology: An Introduction to Ecological Modelling], University of Queensland Press.
• Madison, M.G. 1997. «'Potatoes Made of Oil': Eugene and Howard Odum and the Origins and Limits of American Agroecology» Environment and History, Volume 3, Number 2, June 1997, pp. 209–238 (30)
• Odum, E. C. 1995. H.T. Odum as a Husband and Colleague, in Hall (ed.), Maximum Power: The Ideas and applications of H.T. Odum. Colorado University Press, pp. 360–361.
• Taylor, Peter J. 1988. Technocratic optimism, H.T. Odum and the partial transformation of ecological metaphor after World War 2. Journal of the History of Biology 21:213-244.