Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/august
Interwiki rediger
Jeg har lagt inn iw-lenke til norsk artikkel (VM i beachhåndball 2014) på en:2014 Beach Handball World Championships, men dette vises hverken på no eller en... Har jeg gjort dette feil...? Ssu (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 08:08 (CEST)
- Vi legger ikke inn iw-lenker på gamlemåten lenger, men på Wikidata. Nå har jeg lagt inn den norske artikkelen der så nå skulle det være riktig. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 08:51 (CEST)
- Jeg la inn på Wikidata, men kun under "In other Languages"... Ssu (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 09:11 (CEST)
- Helt illerevant, men hvorfor «beachhåndball»? Hva er gærent med ordet «strand» (eller «sand», jf. sandvolleyball)? Jon Harald Søby (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 09:44 (CEST)
- Jeg valgte det fordi det er den benevnelsen som brukes mest. Strandhåndball og sandhåndball brukes lite. Ssu (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 09:49 (CEST)
- Til Ssu: Du la inn norsk "label", altså norsk navn på dette wikidata-oppslaget, mens selve iw-lenkene ligger i en liste lenger ned på siden (under "Wikipedia pages linked to this item"). Mvh. --Wikijens (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 12:19 (CEST)
- På norsk wikipedia burde vi kanskje promotere ordet strandhåndball? krg 2. aug. 2014 kl. 09:21 (CEST)
- Til Ssu: Du la inn norsk "label", altså norsk navn på dette wikidata-oppslaget, mens selve iw-lenkene ligger i en liste lenger ned på siden (under "Wikipedia pages linked to this item"). Mvh. --Wikijens (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 12:19 (CEST)
- Jeg valgte det fordi det er den benevnelsen som brukes mest. Strandhåndball og sandhåndball brukes lite. Ssu (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 09:49 (CEST)
Artikkel basert på oversettelse fra annen wiki rediger
Jeg vet jeg har vært borti det, men husker ikke hvordan vi tilkjennegir at en artikkel helt eller delvis er basert på oversettelse av (samme) artikkel på annen wiki. Noen tips? Hebue (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 13:44 (CEST)
- Den vanlige metoden er å legge inn malen {{oversatt}} på artikkelens diskusjonsside. Jeg har nokså nylig laget malen {{bearbeidet}} for artikler med et udiskutabelt, men løsere forhold til originalteksten. Se f.eks her. --Kaitil (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 14:50 (CEST)
- Mange takk. :) Hebue (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 15:10 (CEST)
- Hva som er den "vanlige metoden" har jeg ikke forsket på, men etter min mening er den enkleste, raskeste og beste metoden å rett og slett gi informasjonen i redigeringsforklaringen når artikkelen opprettes. Da står teksten der folk faktisk ser når de ønsker historikk-info. Mvh. Nording/Dugnad 31. jul. 2014 kl. 23:26 (CEST)
- Det er den jeg også har brukt, og tilrådet andre, men da i form av permalenke til revisjonen som var aktuell. Det for å sikre meg at det er en-entydig det som det refereres til, og at det ikke kan forsvinne uten videre. Mvh Noorse 31. jul. 2014 kl. 23:29 (CEST)
- Takk til dere også. Vi får se i morgen. Hebue (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 01:54 (CEST)
- Også jeg foretrekker det enkleste, å bare informere i redigeringsforklaringen, men har fått en (kanskje ubegrunnet) følelse av at det ikke godt nok. Jeg har ved gjentatte anledninger pekt på at det ideelle ville vært å importere hele historikken før oversettelsen legges inn, slik det er kutyme på dewp. En av fordelene er at vi ville fått et riktigere bilde av artikkeldybden, og da tar jeg utgangspunkt i en forståelse av oversettelse som en kraftig språkvask. Men import, en åpenbar redigeringsteknisk funksjon, er av en eller annen grunn forbeholdt administratorene og blir for tungvint i bruk for vanlige bidragsytere. Med tanke på å kreditere de skuldrene vår artikkel hviler på blir da en god nummer to å legge inn en oversatt/bearbeidet-mal på diskusjonssida. For øvrig burde kanskje teksten til oversatt-malen revideres slik at den tar høyde for at artikkelen kan endres, f.eks. omtrent slik teksten i bearbeidet-malen viser til situasjonen da artikkelen ble opprettet. --Kaitil (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 07:32 (CEST)
- Takk til dere også. Vi får se i morgen. Hebue (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 01:54 (CEST)
- Det er den jeg også har brukt, og tilrådet andre, men da i form av permalenke til revisjonen som var aktuell. Det for å sikre meg at det er en-entydig det som det refereres til, og at det ikke kan forsvinne uten videre. Mvh Noorse 31. jul. 2014 kl. 23:29 (CEST)
Det er en fordel å bruke Mal:Oversatt på diskusjonssiden i tillegg til redigeringsforklaringen. Den gir presis lenke til den versjonen som er er oversatt og hvilket språk artikkelen er oversatt fra. Uansett bør det legges en kommentar på diskusjonssiden til oversettelsen. Det gjøres gjerne noen endringer og ikke bare en ren oversettelse. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2014 kl. 09:41 (CEST)
- Maler kan forsvinne eller forandres. Spesielt om de ikke substes. Redigeringskommentarer ikke. Som jeg sa, legg en permalenke i redigeringskommentaren (og henvis eventuelt til denne fra diskusjonssiden). Noorse 1. aug. 2014 kl. 10:52 (CEST)
- Maler forsvinner ikke uten videre. Foreslår noen å slette en tar vi diskusjonen i slettediskjusjonen. Er malen i bruk på mange sider må de sidene endres. Denne malen legger til rette for nettopp å huske å lage permalenke til den versjonen som er oversatt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. aug. 2014 kl. 10:23 (CEST)
- Ingenting av det jeg skrev har med sletting av maler å gjøre, jeg skriver om: Maler kan fjernes fra sidene de er klistret på eller forandres sentralt. Spesielt om de ikke substes. Legg permalenke i redigeringskommentaren og vis til denne fra diskusjonssiden dersom det er nødvendig. Noorse 2. aug. 2014 kl. 10:51 (CEST)
- Kan malen om «översatt» utvides till «översatt eller bearbeidet»? Når jeg leverera stoff til Meta er det gjerne oversettelser de får. Artikler jeg lager tar av og til utgangspunkt i en annen språkversjon, men ender opp med 30 - 50 % av originalen (+ stoff fra annet hold etter skjønn:) Det er vel da noe pretensiøst å kalle produktet oversettelse, selv om det meste av stoffet er oversatt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 10:02 (CEST)
- Malen har alternativet «delvis oversatt ». Men har du nybearbeidet stoffet slik at egentlig er artikkelen en ny hvor stoff fra et annet språk er brukt og omskrevet så synes jeg at det heller skal sies litt kort om det på diskusjonssiden. Det er ganske mange artikler på andre språk som krever så omfattende kontroll og så mye nyskriving at det er litt urettferdig å kalle det oversettelse. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2014 kl. 10:22 (CEST)
- Kan malen om «översatt» utvides till «översatt eller bearbeidet»? Når jeg leverera stoff til Meta er det gjerne oversettelser de får. Artikler jeg lager tar av og til utgangspunkt i en annen språkversjon, men ender opp med 30 - 50 % av originalen (+ stoff fra annet hold etter skjønn:) Det er vel da noe pretensiøst å kalle produktet oversettelse, selv om det meste av stoffet er oversatt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 10:02 (CEST)
- Ingenting av det jeg skrev har med sletting av maler å gjøre, jeg skriver om: Maler kan fjernes fra sidene de er klistret på eller forandres sentralt. Spesielt om de ikke substes. Legg permalenke i redigeringskommentaren og vis til denne fra diskusjonssiden dersom det er nødvendig. Noorse 2. aug. 2014 kl. 10:51 (CEST)
- Maler forsvinner ikke uten videre. Foreslår noen å slette en tar vi diskusjonen i slettediskjusjonen. Er malen i bruk på mange sider må de sidene endres. Denne malen legger til rette for nettopp å huske å lage permalenke til den versjonen som er oversatt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. aug. 2014 kl. 10:23 (CEST)
Det greieste er vel å arbeide med å oversette teksten i en kladd til man er fornøyd, og så be en administrator om å importere orginalsiden og lime inn den oversatte teksten der. Da vil jo all historikk og bilder og andre referanser være med. At det blir redigering på en "ny" artikkel på ett annet språk er vel naturlig. Er det nye opplysninger ev feil som kan kildebelegges bør det vel også korrigeres i artikkelen på orginalspråket også. mvh --Pmt (diskusjon) 2. aug. 2014 kl. 07:48 (CEST)
- Jeg synes ikke vi skal importere historikker fra andre Wikipediaer. Oversettelsen er starten på en ny artikkel på et nytt språk og det bør oversetter få lov å få på sin statistikk. Brukes malen Mal:Oversatt så legger den til rette for en permanent lenke til det som er oversatt og der er historikken fullt ivaretatt. Og uansett hva som gjøres så bør det være en permalenke til den versjonen som er oversatt slik at det også går an å se hvordan artikkelen utvilklet seg videre på det språket den ble oversatt fra. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. aug. 2014 kl. 10:23 (CEST)
Botjobb - Rødlista rediger
Er det mulig for en bot å fjerne blå lenker fra Wikipedia:Rødliste? Gjerne jevnlig. Jeg har gjort det manuellt innimellom, men det er en kjedelig jobb som jeg vil tro det er mulig å automatisere. Noe annet som også burde vært gjort med denne, er å rydde vekk de artiklene vi faktisk har på bokmål, men med en annen tittel enn på nynorsk. Dette tror jeg gjelder en god del artikler. Mvh 3s (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 13:09 (CEST)
- Med blålenker er lista ned fra 5239 sider og til 1942, det er ganske godt jobba! — Jeblad 2. aug. 2014 kl. 04:44 (CEST)
NN, uten fødselsdato rediger
En forunderlig redigeringskrig pågår på en Wikipedia-artikkel. Ikke konstant, men med ujevne mellomrom forekommer det at en ektemann "av sikkerhetsgrunner" fjerner fødselsdatoen til sin ektefelle. Og våre folk legger datoen tilbake, siden en fødselsdato er en offentlig tilgjengelig opplysning. Vel, da artikkelen ble introdusert for ganske mange år siden dukket det opp en ganske annen dato, og vi kan derfor lure på om nåværende fødselsdato er korrekt eller ikke. Men nei, det er sikkerhetshensyn som motiverer fjerningen.
Vi bør kanskje ikke spørre om den bakenforliggende grunnen til at en offentlig tilgjengelig opplysning ikke kan vises på Wikipedia. Min tanke er at vi kanskje ikke burde vise navnet heller; underforstått at om det skal være så hemmelig, kunne vi likegodt slette artikkelen. Jeg var inne på tanken om å slettenominere, men innså at det ville skjerpe redigeringskrigen, og virke som en personlig vendetta. Men har vi noen bedre løsning enn å stadig tilbakestille fjerningen av fødselsår og dato? TorSch (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 02:40 (CEST)
- Hvis jeg ikke husker helt feil, er der noe om dette i noe jeg har lest av regler som er drøftet enten på Meta eller Foundation. Jeg tror det gikk på at et fødselsår kunne være nødvendig i tilfelle navnelikheter kunne lage krøll, men eksakt fødselsdag sjelden ga noe av leksikal betydning. Det bør kunne dekke både sikkerhets- og personvernshensyn samt leksikalitet å nøye seg med året, så lenge det er korrekt.
- For personer der dette regnes for betydningsløst kan en fortsette som vanlig med år og dag. Kanskje en og annen infoboks (person) blir skadelidende, men jeg tenker at det får vi leve med. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 08:30 (CEST)
- Vel, i dette konkrete tilfellet ble moren iflg. vår omtale født i 1930. Da er det vel lite trolig at datoen som først ble lagt inn er riktig... Fødeår 1955 rimer derimot bra.
- Eksakt fødselsdato/år er for levende personer en forutsetning for å oppgi korrekt alder, for døde personer en forutsetning for å oppgi riktig alder ved dødstidspunkt (ref vår bruk i maler). Etter min mening er dato og alder åpenbart «av leksikal betydning» ved omtale av en person.
- I evighetens perspektiv er det dessuten viktig for oppslagsverket (ref Wikidata). Om det så bare finnes en notabel person i hele verden ved navn Unik Uniksen i dag, kan det jo dukke opp mange Unik'er i WP i framtiden.
- At omtalte personer vil ha vekk dato og alder er ikke noe sjeldent fenomen. Syndromet «man-spør-ikke-om-en-kvinnes-alder» ser ut til å slå inn, siden dette så vidt jeg kan se i stor grad gjelder kvinner. På våre trakter blir info om fødselsdato oftest betraktet som både offentlig og lite kontroversielt, men i den engelsktalende verden kan selv fødeår for kvinner være vanskelig å oppdrive. For en del kvinnelige, engelsk-språklige forfattere virker det som om fødeår voktes som en statshemmelighet.
- For meg er dette ytterst enkelt: Notable, offentlige personer har notabel, offentlig fødselsdato. Kimsaka (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 09:25 (CEST)
- Jeg ønsker på ingen måte å gi inntrykk av at jeg er uenig med deg. Jeg forstår heller ikke hvordan en offentlig kjent fødselsdato kan være en sikkerhetsrisiko. Men det kan være grensetilfeller, en.wiki sier:
- With identity theft a serious ongoing concern, people increasingly regard their full names and dates of birth as private. Wikipedia includes full names and dates of birth that have been widely published by reliable sources, or by sources linked to the subject such that it may reasonably be inferred that the subject does not object. If the subject complains about the inclusion of the date of birth, or the person is borderline notable, err on the side of caution and simply list the year. In a similar vein, articles should not include postal addresses, e-mail addresses, telephone numbers, or other contact information for living persons, though links to websites maintained by the subject are generally permitted. See above regarding the misuse of primary sources to obtain personal information about subjects.
- Jeg leser dette som at Wikipedia i gitte tilfeller bør klare seg med å angi årstallet istedetfor full fødselsdato. Men da er det også pussig å se at vedkommende på sin hjemmeside angir fullt folkeregistrert navn, og ikke bare navnet som er i daglig bruk... TorSch (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 10:04 (CEST)
- Jeg ønsker på ingen måte å gi inntrykk av at jeg er uenig med deg. Jeg forstår heller ikke hvordan en offentlig kjent fødselsdato kan være en sikkerhetsrisiko. Men det kan være grensetilfeller, en.wiki sier:
- Wikipedia har mange gode sider. Men det kan også finnes baksider ved å offentliggjøre et redigert sammendrag av all innsamlet informasjon om personer. Og vi på Wikipedia har jo vanligvis en vid definisjon av hva som er en offentlig person. Man kan spekulere i hvilke motiver som foreligger for å ville skjule informasjon, men det er i og for seg ikke så viktig; det finnes (som nevnt ovenfor) en del gode grunner.
- Slik jeg ser det er fødselsår viktig; det setter vedkommende inn i en «generasjon», og gir et relevant perspektiv på resten av cv. Men fødselsdato er ikke viktig på samme måte. Det finnes en del wikitekniske ting som blir lettere hvis vi kjenner dato, men det er ikke et veldig relevant argument - leksikonet er jo ikke til for sin egen skyld, for å si det slik. Eksakt identifisering blir kanskje også lettere i noen få tvilstilfeller; men Wikipedia er jo ikke folkeregisteret heller - så hvor legitimt er egentlig vårt «behov» for et slikt presisjonsnivå? Alt i alt tror jeg at vi står oss best på å vise tilbakeholdenhet i slike saker. I alle fall når vedkommende - som her, verken er statsråd eller annen offentlig person som har plikt til å la seg gjennomgranske. I verste fall kan pågåenhet fra vår side skape uro, misnøye eller negativ oppmerksomhet i et omfang som ikke står i forhold til den «nytten» vi har av å offentliggjøre dato. Mvh M O Haugen (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 20:07 (CEST)
- Wikipedia er jo et leksikon. I alle boklige versjoner av leksika er fødselsår (ikke bestandig dato) angitt. Årstall er viktig for at leserne skal vite i hvilket århundre eller i hvilke tiår personen har virket, dersom det ikke fremgår i artikkelopplysninger senere. Før i tiden vet jeg at amerikanske filmskuespillere kunne være noen røvere til selv å oppgi falske fødselsår (for å virke yngre). En journalist fant ut at med det fødselsåret som Bing Crosby oppgav, ville moren ha vært ti år da hun satte ham til verden. Hvis fødselsår er så personlig og hemmelig, bør det heller ikke være noen artikkel om vedkommende. Da bør ALT hemmeligstilles. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 29. jul 2014 kl. 21:07 (CEST)
Tja … Nording/Dugnad 30. jul. 2014 kl. 01:44 (CEST)
- Takker Kimsaka for å finne korrekt navn på damen og Nording/Dugnad for fødselsdato. Påstander om «sikkerhetshensyn» tar jeg ikke på alvor. Navn og fødselsdato er i Norge ikke sensitive personopplysninger. Se Folkeregistreringsloven § 13 (understrekningene er mine). Enhver som i stillings medfør eller som i medhold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har høve til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregisteret om noens private forhold, er pliktige til å bevare taushet om det han får kjennskap til. Som private forhold regnes ikke en persons fulle navn, fødested, fødselsdato og personnummer, adresse og eventuell dødsdato med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlig. .. Jeg er ikke i tvil om at er du notabel nok til å ha artikkel på Wikipedia så skal i alle fall fødselsår stå (og gjerne også dato), men vi må ha pålitelige kilder til opplysningene. Videre så er det hele tre brukere som i en redigeringsforklaring har hevdet å være hennes ektemann i tillegg er den en bruker som har et navn som ligner på ektemannen og en bruker som har samme navn som det påståtte plateselskapet. Det kan godt hende at hun har et godt forhold til ektemannen, men det er ikke alltid tilfelle og det er ikke nok at en eller tre brukere påstår å være det. Denne personen bruker litt forskjellige sammensetninger av navnet sitt og det er en utfordring å være sikker på at et treff representerer riktig person. MEN denne artikkelen har et annet problem. I følge artikkelen skal hun ha utgitt en plate på «Wivox» Jeg klarer ikke å finne plateselskapet og det har de heller ikke gjort på Rockipedia. Vi har med andre ord en artikkel som er slettekandidat pga manglende utgivelse på etablert label. Jeg finner en forestilling som går på Oslo konserthus, som hun har laget, og i følge deres eget nettsted har den fått 3 anmeldelser, jeg klarer bare å finne igjen den ene. Forestillingen er satt opp av hennes eget enkeltmannsforetak, og jeg tror det er den eneste, så selskapet er ikke et stort selskap. Spørsmålet blir om denne forestillingen kan erstatte utgivelse på etablert label som notabilitetskrav? Jeg finner en rekke konsertopptredner i Retriever, men ingen plate og hun er musikklærer på Ringerike vgs. Skal hun ha artikkel så skal fødselsår (og dato) stå, men skal hun i det hele tatt ha en artikkel? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2014 kl. 19:40 (CEST)
Opplysningen det er snakk om ligger jo offentlig tilgjengelig om oss alle. Skal vi ha en artikkel om vedkommende, må man finne seg i at artikkelen følger normale maler for omtale av personer på wikipedia. Dersom personen selv ikke ønsker omtale på wikipedia, og personen ikke har en offentlig posisjon og allmenn-interesse som veier tyngre enn dette hensynet, kan det vurderes sletting av hele artikkelen. Men dette bør vel håndteres på en prinsipiell måte, da saken vil skape presedens for lignende tilfeller i fremtiden. Mvh Lexicus (diskusjon) 30. jul. 2014 kl. 20:44 (CEST)
- Folkeregisteret er ikke offentlig tilgjengelig. For å finne en person i en skatteliste må du først ha fødselsår bekreftet annet steds fra for å være sikker på at du har riktig person i en skatteliste. De fleste er ikke alene om navnet sitt og et navn er ikke nok. Men det er ikke en sensitiv eller privat opplysning så når vi har pålitelig kilde på den (fra et annet sted enn en skatteliste) så er det ikke noe i veien for å skrive det i artikkelen. Men denne artikkelen har jeg nå slettenominert fordi personen ikke har plateutgivelse på etablert label og så får vi se hvordan den diskusjonen går. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2014 kl. 21:06 (CEST)
- Er det noen reell grunn til at fødselsdato må ligge åpent hvis personen har uttrykt ønske om at det fjernes? Vi har fjernet dato i tilsvarende tilfeller tidligere, og jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke kan akseptere det også i dette tilfellet. Forøvrig så ser det ut som om personen har utgivelser, dermed er personen notabel. Så kan en sikkert diskutere opplagstall, men jeg ser ikke helt at dette gir særlig mye mer. — Jeblad 30. jul. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- Enig med Jeblad. Det er da virkelig ikke slik at alle opplysninger som vi klarer å finne skal og må legges inn i leksikonet. Det er lov å vise skjønn, vurdere relevans og å vise hensyn og takt. Jeg synes forresten at slettediskusjonen var et uklokt «svar» fra Wikipedias side når et familiemedlem ønsker endringer i en artikkel. Det har et ubehagelig preg av boomerangsak; som om vi sier: hvis vi ikke får gjøre det på vår måte, vil vi ikke ha artikkelen i det hele tatt. Mbh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2014 kl. 23:26 (CEST)
- Er det noen reell grunn til at fødselsdato må ligge åpent hvis personen har uttrykt ønske om at det fjernes? Vi har fjernet dato i tilsvarende tilfeller tidligere, og jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke kan akseptere det også i dette tilfellet. Forøvrig så ser det ut som om personen har utgivelser, dermed er personen notabel. Så kan en sikkert diskutere opplagstall, men jeg ser ikke helt at dette gir særlig mye mer. — Jeblad 30. jul. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- Folkeregisteret er riktignok ikke i sin helhet åpent tilgjengelig, men det skal ikke så veldig mye til for å få tak i fullt navn og fødselsdato derifra. Siden nordmenn flest, i alle fall de som har kommet langt nok i livet til å være verdig en artikkel, eier (eller har eid, som gjør dette litt vanskeligere) en bolig, så kan man få fødselsdatoen fra grunnboka. Man må riktignok vite nøyaktig hvor vedkommende bor, men der kan jo telefonkatalogen være til hjelp. Unntaket er hvis en person blir gjort fortrolig i folkeregisteret. Da tror jeg både navn og fødselsdato forsvinner fra grunnboka. Men bare for å ta eksempelet med Ragnhild Groven. Kjørte en whois på domenet til hjemmesiden hennes. Fikk da opp en adresse i Oslo. Fant deretter ut hvilken eiendom som har den adressen. Her viste det seg å være flere eierseksjoner, så da måtte jeg ta ut grunnboksutskrift for dem alle, men det er nå gratis (krever riktignok pålogging med minid/bankid, trolig for å hindre massiv datahøsting). På en av dem fant jeg fullt navn og fødselsdato (og ja, det er i 1955). Så om noen ønsker å beskytte hennes fødselsdato, så har de gjort en dårlig jobb ved å registrere domenet i hennes navn. Ters (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 01:44 (CEST)
Det er ønskelig med fødselsdato for hovedperson i samtlige biografier. Wikipedia sensureres ikke, så dersom artikkelen er relevant, og en opplysning er relevant i artikkelen og verifiserbar, slik som i et tilgjengelig arkiv, er det ingen grunn til å tilpasse artikkelen for å tekkes artikkelobjektets eller artikkelobjektets families ønsker. Om dette har vært gjort tidligere, er det et feilgrep som jeg ikke ser noen grunn til å gjenta. Om fødselsdatoen ikke er verifiserbar (kun tlgjengelig på facebook), eller omstridt, kan det kanskje diskuteres om den skal inkluderes. Grrahnbahr (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 01:54 (CEST)
- Vi har biografier på navn personen ikke er registrert med i folkeregisteret, og uten at personens fulle navn er oppgitt, så jeg ser ikke problemet. Hvis en person ber om at fødselsdato slettes så er det uproblematisk. — Jeblad 31. jul. 2014 kl. 12:00 (CEST)
- Jeg ser heller ikke hva som er problemet med å ta slike hensyn. At opplysningene er lette å få tak i annet steds, er ikke vår sak. Hebue (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 12:04 (CEST)
Spurte folk her om personen var kjent, og fikk til svar at hun er halv-kjent. Ikke veldig kjent, men absolutt ikke ukjent. Nå har nok de spurte mer enn gjennomsnittlig innblikk i hva som rører seg innenfor musikkfeltet, det var folk fra Seksjon for Musikk i Kulturrådet, så det kryptiske halv-kjent betyr vel nesten ukjent for de fleste. Hun har utgitt CD-er og hun har hatt konserter, så hun er nok relevant. — Jeblad 31. jul. 2014 kl. 12:09 (CEST)
- Yahoo ga pliktskyldigst opp en navnesøster (84 år). Da er nok fødselsår minstekrav for å unngå forveksling, dersom vi ikke skal akseptere damens ønske om ikke å ha artikkel. (en annen notis antydet noe om en turne til Japan + flere konserter og deltakelser på større og mindre steder). Tar likevel ikke stilling til notabilitet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 13:15 (CEST)
- Jeg har lagt ut en melding til damens ektemann, og håper jeg har klart å være tilstrekkelig «rund i kantene». Men for all del, mener noen at jeg har uttalt meg mot flertallets oppfatning, så føl dere frie til å endre eller supplere min tekst. TorSch (diskusjon) 31. jul. 2014 kl. 14:07 (CEST)
- Takk TorSch, jeg har nå gjort noe med artikkelen og skrevet på diskusjonssiden der, så meldingen kommer vel etterhvert frem. Jeg slettenominerte fordi jeg trengte en rask avklaring på om hun var notabel, takk til M O Haugen for kjapp avklaring. Jeg simpelthen orket ikke å gå løs på omskrivning av denne kildeløse CVen uten at det var avklart at hun faktisk var tilstrekkelig kjent til å ha artikkel, at hun var notabel. Jeg satt i 5 timer i går og kildebela og omskrev så nå er biografien belagt med pålitelige kilder og omskrevet i tråd med kildene. Hun er ikke en av de store berømte operasangerne, men hun er nok kjent i miljø som driver med korsang, operasang, kirkekonserter mv. Som dere nå ser av artikkelen så bruker hun bare deler av sitt eget navn når hun synger, men det er ingen grunn til at hun skal ha en artikkel med et pseudonymt navn. Det er ikke tvil om hvem dette er og fullt og korrekt folkeregistrert navn med fødselsår skal stå i artikkelen. Hvis et pseudonym er så berømt at det skal ha egen artikkel kan vi ha en slik artikkel, men det er bare hvis vi ikke vet hvem som gjemmer seg bak pseudonymet. Vi skal for eksempel ikke ha en artikkel om Bernhard Borge som ikke er tydelig lenket til André Bjerke. Jeg ser ingen grunn til å utelate fødselsår i artikler når vi vet fødselsåret, jeg ser tvert om opptil flere grunner til å slette artikler hvor vi ikke vet fødselsåret på artikkelobjektet, da vet vi ikke hvem dette er. Fødselsdatoen hadde jeg tatt med dersom jeg hadde hatt solid kilde på den, men jeg valgte å la være siden kilden Nording fant nok kanskje ikke er 100% pålitelig og datoen har ikke samme betydning som året. Men vi skal ikke se bort fra at det kommer gratulasjonsmeldinger i avisene når hun fyller 60-år i januar og da har vi pålitelig kilde på den. Alle navn vedkommende bruker (og som vi kan dokumentere) synes jeg også skal stå i artikkelen. Ære være damen for å være en moden kvinne (som Ikke fikk karrière når hun var i 20-årene) men som faktisk får flere presseoppslag når hun har passert 50 enn når hun var passert 30 eller 40. Hun kan være stolt av fødselsåret sitt er nå min mening. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2014 kl. 10:24 (CEST)
- Dyveldi, i denne lange utredningen har du ikke vurdert den mest sannsynlige muligheten, at hun ikke ønsker at det første potensielle oppdragsigvere googler fram, er at stemmen kan være over sin mest glansfulle tid (enten det er riktig eller ikke). Vi skal ikke drive reklame, ergo heller ikke negativ. --Kaitil (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 14:47 (CEST)
- Kaitil fødselsår er vesentlig i en biografi ikke minst for å identifisere riktig person og har ikke noe med reklame å gjøre. Jeg kjenner ikke til biografier som er eksempler på at kjent og offentlig fødselsår er fjernet. Finnes de bør de legges frem og diskuteres. Dette fødselsåret er da også offentlig kjent ikke minst fordi hun driver eget firma som sanger og har produsert en forestilling med dette firmaet. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2014 kl. 15:04 (CEST)
- Dyveldi, i denne lange utredningen har du ikke vurdert den mest sannsynlige muligheten, at hun ikke ønsker at det første potensielle oppdragsigvere googler fram, er at stemmen kan være over sin mest glansfulle tid (enten det er riktig eller ikke). Vi skal ikke drive reklame, ergo heller ikke negativ. --Kaitil (diskusjon) 1. aug. 2014 kl. 14:47 (CEST)
- Takk TorSch, jeg har nå gjort noe med artikkelen og skrevet på diskusjonssiden der, så meldingen kommer vel etterhvert frem. Jeg slettenominerte fordi jeg trengte en rask avklaring på om hun var notabel, takk til M O Haugen for kjapp avklaring. Jeg simpelthen orket ikke å gå løs på omskrivning av denne kildeløse CVen uten at det var avklart at hun faktisk var tilstrekkelig kjent til å ha artikkel, at hun var notabel. Jeg satt i 5 timer i går og kildebela og omskrev så nå er biografien belagt med pålitelige kilder og omskrevet i tråd med kildene. Hun er ikke en av de store berømte operasangerne, men hun er nok kjent i miljø som driver med korsang, operasang, kirkekonserter mv. Som dere nå ser av artikkelen så bruker hun bare deler av sitt eget navn når hun synger, men det er ingen grunn til at hun skal ha en artikkel med et pseudonymt navn. Det er ikke tvil om hvem dette er og fullt og korrekt folkeregistrert navn med fødselsår skal stå i artikkelen. Hvis et pseudonym er så berømt at det skal ha egen artikkel kan vi ha en slik artikkel, men det er bare hvis vi ikke vet hvem som gjemmer seg bak pseudonymet. Vi skal for eksempel ikke ha en artikkel om Bernhard Borge som ikke er tydelig lenket til André Bjerke. Jeg ser ingen grunn til å utelate fødselsår i artikler når vi vet fødselsåret, jeg ser tvert om opptil flere grunner til å slette artikler hvor vi ikke vet fødselsåret på artikkelobjektet, da vet vi ikke hvem dette er. Fødselsdatoen hadde jeg tatt med dersom jeg hadde hatt solid kilde på den, men jeg valgte å la være siden kilden Nording fant nok kanskje ikke er 100% pålitelig og datoen har ikke samme betydning som året. Men vi skal ikke se bort fra at det kommer gratulasjonsmeldinger i avisene når hun fyller 60-år i januar og da har vi pålitelig kilde på den. Alle navn vedkommende bruker (og som vi kan dokumentere) synes jeg også skal stå i artikkelen. Ære være damen for å være en moden kvinne (som Ikke fikk karrière når hun var i 20-årene) men som faktisk får flere presseoppslag når hun har passert 50 enn når hun var passert 30 eller 40. Hun kan være stolt av fødselsåret sitt er nå min mening. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2014 kl. 10:24 (CEST)
- I tillegg har jeg nå funnet flere kilder om henne i Bokhylla og to av dem oppgir fødselsdato så vi har nå tre kilder på fødselsdatoen hennes. Jeg har ikke tid til å gjøre noe mer med artikkelen i helga, men jeg vil gjerne ha noe mer enn vage påstander fra anonyme brukere, som alle hevder å være ektemannen, for å la være å legge inn offentlig og komplett biografisk grunninformasjon, dvs fullt navn, fødselsår og -dato. Har du oppsøkt offentligheten og selv sørget for å gjøre ting som fører til at du er notabel og skal ha biografien din på Wikipedia så er ikke dette en hjemmeside som den biograferte, nærstående eller eventuelle uvenner kan eller skal kontrollere innholdet av etter forgodtbefinnende. Wikipedia sitt ansvar er at biografien er korrekt, godt kildebelagt og balanserer stoffet på en god måte, både pluss og minussider. Har du søkt offentlighetens lys og fått det til, så må du finne deg i å få en biografi på Wikipedia. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. aug. 2014 kl. 12:05 (CEST)
- At man i den engelsksprålige verden er mer tilbakeholdne med fødselsdato har direkte med at de ikke har et nasjonalt personregister i hverken US eller England. Dermed benyttes ofte denne infoen inkl. adresse til å verifisere i større grad enn i Norge der alle innbyggere har et fødselsnummer. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg mener som Grrahnbahr over at om vi har solide pålitelige sekundærkilder som gir fødselsdato er det ingen grunn for ikke å oppgi dette. (det kan være godt å gjenta hva en sekundærkilde er for noe https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:No_original_research#Primary.2C_secondary_and_tertiary_sources, i.e. ikke det samme som en primærkilde som ser ut til å være i bruk her). Nsaa (diskusjon) 3. aug. 2014 kl. 17:15 (CEST)
- Er litt på si, men praksis på en:wiki er ikke at primærkilder ikke er tillatt å bruke, men at de skal brukes med aktsomhet. For å verifisere en ukomplisert påstand som fødselsdato, er primærkilder vanligvis godkjent også på en:wiki. Grrahnbahr (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 18:48 (CEST)
- At man i den engelsksprålige verden er mer tilbakeholdne med fødselsdato har direkte med at de ikke har et nasjonalt personregister i hverken US eller England. Dermed benyttes ofte denne infoen inkl. adresse til å verifisere i større grad enn i Norge der alle innbyggere har et fødselsnummer. Det er i hvert fall slik jeg har forstått det. Jeg mener som Grrahnbahr over at om vi har solide pålitelige sekundærkilder som gir fødselsdato er det ingen grunn for ikke å oppgi dette. (det kan være godt å gjenta hva en sekundærkilde er for noe https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:No_original_research#Primary.2C_secondary_and_tertiary_sources, i.e. ikke det samme som en primærkilde som ser ut til å være i bruk her). Nsaa (diskusjon) 3. aug. 2014 kl. 17:15 (CEST)
- Selvfølgelig skal vi ha fødselsdato, men jeg mener vi kan vise litt tilbakeholdenhet hvis enkelte personer med biografi uttrykker stor motstand mot dette.--Ezzex (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 19:16 (CEST)
Ingen kan tvinges til å ligge på Wikipedia rediger
Jeg foreslår at Ragnhild Groven fjernes fra Wikipedia. Ingen kan tvinges til å ha en side her av forskjellige grunner. Slik jeg ser denne saken, følger Wikipedia samme retningslinjer son Facebook, altså at det på ingen måte må forekomme TVANG til å bli på disse sider. Hun har og mannen hennes, Rolf Nykmark, flere ganger i juli 2014 bedt om at siden blir fjernet, bl.a pga opprettelse av en egen hjemmeside på GOOGLE. Jeg håper det finnes litt "fornuft" der ute som kan opprettholde et slags demokrati i denne saken?!
MVH
Rolf Nykmark — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Belcanto (diskusjon · bidrag) 3. aug. 2014 kl. 12:20 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Da du igjen trykket på knappen for å lagre siden har du ennå en gang oversett forskjellen på fjesboka og Wikipedia. Les nøye de to linjene over. Der står faktisk ugjenkallelig. Absolutt all trafikk blir lagret.
- Vi er pålagt å sørge for at fremstillinger er best mulig balansert og uten bias. Av hensyn til troverdighet og etterrettelighet, skal mest mulig stoff være belagt med kildeopplysninger, der kilder skal være av en viss kvalitet, og stoffet av en kvalitet som passer inn i et leksikon. Videre skal sjikane og drittpakker fjernes snarest og eventuelt skjermes for innsyn av uvedkommende. Slikt diskuteres på artikkelens diskusjonsside.
- Det som ikke er mulig slik som på fjesboka, er at personer selv bestemmer om de er leksikale eller ei. Når først starten er gitt, er det opp til andre å vurdere dette.
- For meg ser det ut til at dere ikke har medhold i sletting etter at det ble referansiert grunnlag for leksikonoppføring. Begrunnelsen med Google-hjemmeside er uvanlig. Bedre å lenke denne fra WP-artikkelen vil jeg tro. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. aug. 2014 kl. 14:38 (CEST)
- Forskjellen på en side på FaceBook, LinkedIn eller Google+ og på en artikkel i Wikipedia, Store Norske Leksikon eller Aftenposten er at man i førstnevnte selv bestemmer hva som skal ligge der, evt. om man i det hele tatt vil ha en side på noen av disse tjenestene. Når det gjelder Wikipedia, Store Norske Leksikon eller Aftenposten så er det en redaksjon (av litt varierende type) som både bestemmer hva som skal stå i artikkelen og om det i det hele tatt skal skrives en artikkel om vedkommende. Dersom man er en offentlig kjent person enten som kunstner, politiker eller næringslivstopp kan man ikke bestemme at ikke Wikipedia, Store Norske Leksikon eller Aftenposten skal skrive om en, men man kan selvfølgelig fortsatt bestemme å ikke være på FaceBook, LinkedIn eller Google+. Denne artikkelen har også vært gjennom en slettediskusjon for å klargjøre om vedkommende er relevant for leksikonet eller ikke, og avgjørelsen ble at den skulle beholdes. Artikkelen slik den står nå er vel en av de aller best referansebelagte artiklene på hele Wikipedia, med mange referanser fra Norges mest seriøse avis når det gjelder kulturstoff, men om det skulle være rene faktafeil foreslår jeg at disse gjennomgås på artikkelens diskusjonsside slik at de eventuelt blir rettet opp. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 3. aug. 2014 kl. 15:01 (CEST)
Ragnhild Groven eier ikke Wikipediaartikkelen om seg selv. Sider på Google, Facebook, Twitter eller andre sosiale medier har hun derimot rett til å kontrollere innholdet av på samme måte som hun har rett til å kontrollere innholde på domenene ragnhildgroven.com, Kristianiasalong.no og guttenmedseljefloyten.no som er registrert på henne. Wikipedia er et leksikon på samme måte som for eksempel Norsk biografisk leksikon hvor heller ikke de biograferte eier sine biografier. Skal man ha krav på å få noe fjernet fra for eksempel Norsk biografisk leksikon så må man gå rettens vei og kunne vise at det som står der fyller lovens krav til å være injurierende.
På samme måte eier ikke ektefellen hennes, Rolf Nykmark artikkelen om seg selv. Jeg ser av det ovenstående at Bruker:Belcanto hevder å være Rolf Nykmark, tillater meg å påke på at det gjør også Bruker:Nykmark i denne redigeringsforklaringen. bruker: VÅRBARN55 hevder i denne redigeringen å være Rolf Nykmark. Bruker:Vårbarn hevder tilsammen tre ganger i sine redigeringsforklaringer å være R. Nykmark eller Rolf Nykmark, her, her og her. I tillegg har navnebroren Bruker:Nykmarkrolf redigert i artikkelen. Vi har altså fire -4- brukere som hevder å være Rolf Nykmark og ingen av dem har vist legitimasjon eller identifisert seg verken når de registrerte seg eller på brukersidene sine senere hen, samtlige er anonyme brukere og kan være hvemsomhelst. Tillater meg imidlertid å minne om at hovedregelen på Wikipedia er at vi fraråder folk å ha flere konti og at eies disse brukeridentitene av samme person så er det å anbefale at hver enkelt av dem selv gjør et notat på brukersiden sin om at vedkommende har flere konti og hvilke. Videre så har med ett unntak alle brukeridentitetene fått en velkomstmelding til den offisielle retningslinjen Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er hvor det står en del om at Wikipedia ikke er en hjemmeside.
Og nå nærmer jeg meg poenget. Brukersiden til en brukerkonto disponerer en bruker fritt over og kan skrive, slette og endre etter behag med unntak av at det er noen få begrensninger. Brukersiden "eier" brukeren og denne siden får ikke andre brukere endre med mindre de er invitert til å gjøre det. Er Bruker:Belcanto faktisk ektefellen til Ragnhild Groven, Rolf Nykmark, så kan han her skrive om seg selv og vi andre lar dette stå i fred. Rolf Nykmark eier derimot ikke artikkelen om seg selv, den tilhører Wikipedia og skal fylle de krav vi stiller til en biografi av en levende person. På samme måte eier ingen bruker innholdet i artikkelen om Ragnhild Groven. Avslutningsvis så vil jeg peke på at artikkelen allerede har vært slettenominert en gang og ble beholdt fordi det ble påvist at hun var en notabel person. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 4. aug. 2014 kl. 18:28 (CEST)
- Wikipedia eier ikke artikkelen, det nærmeste vi har av eierskap er opphavsretten som tilhører de enkelte skribenter som deltar på de enkelte artikler. Disse artiklene skal så skrives ihht de regler og retningslinjer nettsamfunnet kommer opp med. I noen tilfeller blir de tolket på et vis som er i strid med overordnede regler og retningslinjer gitt av WMF. Da får vi det som kalles «office actions». Vi har ikke hatt mange slike på dette prosjektet, men vi har kommet veldig nær noen ganger. Jeg håper ikke dette er et slikt tilfelle.
- I dette tilfellet vil jeg be dere om å slutte å pukke på hva dere mener er deres rett, og isteden starte å se på hva som er til beste for prosjektet. Det som skjer nå er at noen brukere i full offentlighet går mot en omtalt person og families uttrykte ønske. Saken gjelder en bagatell og er blåst fullstendig ut av proporsjoner. Det hele er direkte usmart.
- Vær snill å avslutt denne diskusjonen nå. Takk. — Jeblad 5. aug. 2014 kl. 00:41 (CEST)
EU og gjenbruk av åpne data rediger
En nokså gammel pressemelding, muligens av interesse for flere: Commission encourages re-use of public sector data. — Jeblad 4. aug. 2014 kl. 15:26 (CEST)
Risål-problemet (bønn til mal-magikere) rediger
Under arbeidet med Zhou Yongkang, Kinas inntil nylig tredje mektigste mann, ble det åpenbart at vi mangler en artikkel om risål. Uten en artikkel om risål er det fare for at artikkelen om Zhou blir noe undermåls.
En slik artikkel fanrt jeg på svensk wikipedia, og satte i gang. De fagspråkproblemene jeg støtte på er ikke så sjkreekkelige - de skulle jeg ha funnet ut av. Men det er ut som om nesten hele ligger bastet og bundet inne i en mal som ikke lar seg oppløse eller overføre (av meg) til bokmålwiki.
Problemet skyldes den produktive superboten som svenskene har gående, og som funker for dem i hvertfall for planter og dyr og fisker, og som synes å frembringe gode resultater. Finnes det noen som kan granske den svenske boten og delvis gjøre den overførbar, og samtidig tillate våre egne eventuelle utdypninger? Ctande (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 12:35 (CEST)
- Vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener, men det er da mye enklere å lage en ny artikkel enn å oversette den svenske boten? Vi har mange fiskeartikler som kan brukes som et utgangspunkt. Bruk av boten diskuteres i en annen tråd på Torget. Trurl (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 14:49 (CEST)
- Kikket på det, og det var en masse surr med kilder som ikke ville bli med blant annet. Tror det var mal-i-mal av noe slag. Noorse 4. aug. 2014 kl. 16:32 (CEST)
- Hva med å ta utgangspunkt i den fyldige menneskeskapte engelske artikkelen? Mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 16:43 (CEST)
- Kikket på det, og det var en masse surr med kilder som ikke ville bli med blant annet. Tror det var mal-i-mal av noe slag. Noorse 4. aug. 2014 kl. 16:32 (CEST)
- Jeg har laget en artikkel om en annen kinesisk ferskvannsfisk før i dag. Lager en stubb om risålen med det samme, så kan den som har lyst utvide. Trurl (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 20:24 (CEST)
Er Bruker:Iceblock/Risål av interesse? Jeg laget den ved hjelp av sv:Special:Expandera_mallar og den som har lyst kan redigere. Iceblock (diskusjon) 4. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Takk. (Finnes det noen grep som overflødiggjørt tiggerferd til Torget dersom lignende tilfeller dukker opp). Ctande (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 00:16 (CEST)
- Når du har funnet en artikkel på Svensk Wikipedia, kopierer du artikkelens navn. I sidebaren, under Verktyg, trykk på Specialsidor. Gå ned til Data och verktyg. Trykk på Expandera mallar. Trykk en gang i den store tekstboksen som heter Text som ska expanderas: Skriv {{: og lim inn artikkelnavnet. Skriv }} og trykk på knappen Expandera. Husk å ta med kolon rett etter {{ Det er bare å spørre hvis noe av dette er uklart eller hvis jeg ikke forstår spørsmålet riktig. Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 08:25 (CEST)
- Takk. Skal prøve snart. Foe min del vil nok problemet være sjeldent inntreffende. kanskje burde bruksanvisnngen også plasseres på en annen mer intuitiv hjelpeside med mer intuitiv overskrift? Ctande (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 12:04 (CEST)
- Når du har funnet en artikkel på Svensk Wikipedia, kopierer du artikkelens navn. I sidebaren, under Verktyg, trykk på Specialsidor. Gå ned til Data och verktyg. Trykk på Expandera mallar. Trykk en gang i den store tekstboksen som heter Text som ska expanderas: Skriv {{: og lim inn artikkelnavnet. Skriv }} og trykk på knappen Expandera. Husk å ta med kolon rett etter {{ Det er bare å spørre hvis noe av dette er uklart eller hvis jeg ikke forstår spørsmålet riktig. Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 08:25 (CEST)
Jeg utelukker ikke at jeg etter hvert lager Hjelp:Utvid maler og ber om lenking til den fra spesialsidens grensesnitt ... :-) Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 13:08 (CEST)
- Har du forresten noen gode forslag til hjelpeside og overskrift? Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 13:30 (CEST)
- Jeg er ingen malsnekrer eller dataekspert, så mitt spørsmål må sees i lys av det. Hvis vi importerer en mal som blir trøblete ved ny bruk, fikser den for vår bruk - vil den ikke da bli like u-reeksporterbar? Kan vel sjekkes ved å prøve om den funker på nn. eller da.
- Greit nok forsåvidt, men universell anvendelighet ville kanskje være å foretrekke? Sikkert dumt spørsmål. Nysgjerrig hilsen --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 14:21 (CEST)
- Har du forresten noen gode forslag til hjelpeside og overskrift? Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 13:30 (CEST)
Skjul botter rediger
Når man skjuler botter fra overvåkningslista, og, la oss si, at et menneske poster noe kl. 23.00 og en bot arkiverer noe annet kl. 23.50, og man trykker på overvåkningslista kl. 23.55, så blir ikke det menneskelige innlegget vist, med mindre man har utvidet overvåkningsliste (dvs. ikke bare den ene, nyeste redigeringen). Dette kan iblant være til bry, fordi overvåkningslista ofte blir lang og uoversiktlig når man tar med alle redigeringer i perioden. Finnes det en mulighet til å oppdage menneskelige redigeringer som er gjort "usynlige" ved hjelp av botter, uten å gå til den lange overvåkningslista? Jeg er i så fall interessert i løsningen. Og i fall dette ikke uten videre er enkelt, er dette et forslag til ny overvåkningsliste som vil ha interesse på Wikipedia:Tinget? Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 08:38 (CEST)
Forhindre plagsomme pop-ups rediger
Hvordan forhindrer man pop-ups som til ingen nytte forteller at siden ble opprettet og at redigeringen ble lagret? Det var ikke sånn før. Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 12:29 (CEST)
- Du kan prøve mw:Extension:PostEdit#Disabling – Danmichaelo (δ) 5. aug. 2014 kl. 19:28 (CEST)
- Tusen takk for svar! Passer på en prikk. Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 21:25 (CEST)
Hvordan endre tittel? rediger
Hei, lurer på hvordan man går frem for å endre hovedtittel på en artikkel?
Det gjelder artikkelen «Olav Selvaag minnepris» (https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Selvaags_minnepris), der tittelen må endres fordi prisen har skiftet navn. Den heter i dag «Selvaagprisen» (ref.: http://selvaaggruppen.no/om/selvaagprisen/)
Noen som har svar på dette?
Lewisit, - En "noe uryddig" artikkel? rediger
Leste om "Lewisit". Her står det at Tyskland brukte dette første gang i 1917. Videre står det: [Quote]Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg», [Quote End]. Artikkelen blir på denne måten noe "uryddig". Bayfront
- Hurtigfikset, takker for oppmerksom kritikk! Mvh BjørnN (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 00:15 (CEST)
DEFAULTSORT rediger
God kveld samfunn. Jeg har noen spørsmål angående DEFAULTSORT, og hvordan navn skal sorteres. Jeg har for lenge siden oprettet hjelpesiden Hjelp:Defaultsort, men ikke fått gjort noe med denne på ganske så lenge. Jeg kunne tenkt meg en oversikt over hvilke spesielle navn som skal sorteres på hvilke måter. Syns dette er en viktig hjelpeside, siden det tross alt ikke sier seg selv hva Defaultsort er =)
- Sørkoreanske navn: Skal de sorteres slik? - {{DEFAULTSORT:Park Mi-young}}
- Nederlandske/belgiske navn: Navn med van og von, del og andre "titler". Skal de sorteres slik? - {{DEFAULTSORT:van Laer, Wannes}}
- Islandske navn Hvordan skal disse sorteres? Islandske navn har jo etternavnet sist om jeg har forstått riktig (?) Skal det sorteres slik {{DEFAULTSORT:Ragna Ingolfsdottir}} eller slik: {{DEFAULTSORT:Ingolfsdottir, Ragna}} ?
- Hongkongkinesiske navn? Skal de sorteres som kinesiske navn? Skal de sorteres slik? - {{DEFAULTSORT:Ho Tsun Leung}} eller på en annen måte?
- Singaporske navn? Skal de sorteres slik? {{DEFAULTSORT:Tianwei, Feng}} eller {{DEFAULTSORT:Feng Tianwei}}?
- Navn med to etternavn/mellomnavn For eksempel: Sebastian Foss Solevåg, blir det: {{DEFAULTSORT:Foss Solevåg, Sebastian}} eller {{DEFAULTSORT:Solevåg, Sebastian Foss}}?
- Hvordan skal Ð og Þ og ß oversettes til norske tegn? Er det også rett at ü oversettes til en y og ikke til en u? Og ä til en e og ikke til en a? Se for eksempel Ümmü Kiraz.
- Har det noe å si om det er stor bokstav i navnet som står først? Se eksempel med van Laer ovenfor.
— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Løken (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Som personlig berørt av problematikken, så har jeg erfart at man i Norge kun har ett etternavn. Mellomnavn er ikke noe formelt konsept, og anses som del av fornavnet. Videre virker det for meg feil å ta med von, van og lignende i sorteringen. Ellers har vi vel diskutert før at islandske patronymer/matronymer ikke har en slik status at de på noen som helst måte kan anses som etternavn, inkludert å sortere ut fra dem, men at det på den annen side kan være vanskelig å vite om det er snakk om et patronym eller etternavn, noe som gjør oppslag i sorterte lister uforutsigbart. Problemet er, som vanlig er, at jeg ikke husker/vet om det ble noen konklusjon og hvor denne konklusjonen ble nedskrevet slik at det går an å finne den igjen, om det nå i det hele tatt ble gjort. Asiatiske navn har også blitt diskutert før, med mye den samme problemstillingen. ä ville jeg forventet å finne sammen med æ, i alle fall for svenske og finske navn. Andre land kan benytte to prikker over vokaler til noe litt forskjellige ting, så det kan komme an på den lokale ortografien, kanskje også for andre tegn. Forøvrig skal vel aa sorteres som å for norske/skandinaviske navn. ß er bare en sammenskriving av to s-er, og siden man like gjerne kan skrive to vanlige s-er, så gir sorteringen seg selv. Det kan vel også være vi bør foretrekke to s-er i artikkelnavnene i utgangspunktet, slik at det aldri blir noen problemstilling for defaultsort. Ters (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 08:55 (CEST)
- Å bytte ut ß med ss i personnavn blir som å bytte ut aa med å. Greit i en sorteringsnøkkel, ugreit i en biografi. Regler for bruk av ß finner man i den tyske artikkelen om konsonanten. Ä ville jeg regnet med å finne sammen med æ for alle språk. Er ellers enig i de andre betraktningene til Ters. --Chameleon (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 09:35 (CEST)
- Kommentar: Noen ganger betyr ¨ at vokalen skal uttales for seg, og ikke som del av en diftong, f.eks. naïve = na-iv, ikke nejv. Jeg vet ikke om det finnes noen reelle eksempler på denne betydningen av ¨ brukt på bokstaven a, altså ä, i fremmede språk. Men noen av dere vet kanskje det ... ??? :-) Iceblock (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 09:55 (CEST)
- Å bytte ut ß med ss i personnavn blir som å bytte ut aa med å. Greit i en sorteringsnøkkel, ugreit i en biografi. Regler for bruk av ß finner man i den tyske artikkelen om konsonanten. Ä ville jeg regnet med å finne sammen med æ for alle språk. Er ellers enig i de andre betraktningene til Ters. --Chameleon (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 09:35 (CEST)
- Jeg slutter meg til Ters. Islandske patronymikoner og kontinentale titler (iallfall mellomleddet) kan ikke likebehandles med familienavn (etternavn). For personer med patronymikoner er det nok ryddigst å sortere på personnavn. På Island vil unntakene, som Geir Haarde, være få. En vel så delikat problematikk finnes på Færøyene, der de fleste har familienavn (som Jákup Dahl), mange har stedsbenevnelser (som Bjørn á Heygum), mens et fåtall har patronymikoner (som Elsebeth Mercedis Gunnleygsdóttur). I dette tilfellet har jeg valgt å likebehandle stedsbenevnelser og patronymikoner med familienavn. Dette er fordi man i dag er folkeregistrert med eventuelle stedsbenevnelser (i gamle dager var de uformelle), mens patronymikonene er så få. Ved ekteskap har man begynt å likebehandle stedsbenevnelser og familienavn, noe som gir navnesammensetninger der siste ledd ville ha vært uformelt i gamle dager (som Helena Dam á Neystabø). Ingen steder blir dette tydeligere enn i navnesammensetninger som Bárður á Steig Nielsen, som ville ha vært meningsløs i 1900. Forøvrig bør man være oppmerksom på at især japanere ofte benytter vestlig navneskikk (med familienavn til slutt) overfor utlendinger. I et uoppmerksomt øyeblikk kan man ende opp med å sortere noen på familienavn, andre på personnavn. Erik F. 5. aug. 2014 kl. 10:03 (CEST)
- Når det gjelder nederlandske/belgiske navn, virker det som om de bahandler preposisjonen "van" forskjellig. Belgiske navn har stor V og sorteres også under V, mens nederlandske har liten v og sorteres ikke under v. Det er ikke helt gjennomført, men tendensen er klar hvis man sammenligner f.eks. nl:Categorie:Belgisch voetballer og nl:Categorie:Nederlands voetballer. Italienske navn ser stort sett ut til å behandle preposisjoner av typen De/Di osv. som en del av navnet og følgelig stor D og sortering under D. Når det gjelder islandske navn, pleier vi å ha {{DEFAULTSORT:Ingolfsdottir, Ragna}}, men i de islandske kategoriene ...|Ragna Ingolfsdottir]]. Singaporske navn antar jeg blir som de kinesiske og koreanske (altså {{DEFAULTSORT:Feng Tianwei}}) Hvorvidt vi bør ha komma eller ikke i slike tilfeller prøvde jeg å ta opp en gang, men det var visst ikke stemning for å standardisere det... Hvis du er i tvil om hva som er familienavnet (det som skal først) i disse østasiatiske navnene er min tommelfingerregel at det er enstavelsesordet (Feng), mens to-/flerstavelsesordet (Tianwei) er personnavnet. I de koreanske navnene liker de å splitte de to stavelsene med en bindestrek og standard på no.wp er at andrestavelsen får liten bokstav (altså Park Mi-young). De hongkongkinesiske ser ut til å skrive alle stavelsene separat med stor bokstav, så da kan det vel være litt vanskeligere å se hva som er hva. Til sist er det ungarske navn, som de selv skriver på samme måte som de østasiatiske, altså med familienavnet først, men her "respekterer" vi ikke deres form, så vi snur det etter vårt system (jf Péter Kovács for hu:Kovács Péter (labdarúgó, 1978)). Når det gjelder personer med flere etternavn, varierer det fra land til land. De spanske navnene har etternavn fra farssiden etterfulgt av etternavn fra morssiden, og det skal sorteres etter det første av disse. Portugisiske navn mener jeg er omvendt, altså mors etternavn etterfulgt av fars etternavn, og det er dermed det siste som er gjeldende for sorteringen. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 11:52 (CEST)
- Kanskje denne kan være av interesse? Brukes internasjonalt av bibliotek: IFLAs «Names of persons ...». Mine katalogkolleger ved NTNU Universitetsbiblioteket bruker også Worldcat og en Library of Congress-navneliste for å verifisere. mvh Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2014 kl. 15:11 (CEST)
- I Norge av i dag så har vi kun ett etternavn så f.eks. Jonas Gahr Støre skal sorteres Støre, Jonas Gahr. Kombinerte etternavn har i Norge bindestrek mellom dem og da er de tilsammen et etternavn. Når vi går tilbake til 1800-tallet og tidligere så er det helt andeledes. Ole Olsen Dal skal sorteres Olsen Dal, Ole eller bare Olsen, Ole. Dal var ikke den av hans navn, men hans adresse - der han bodde. Hvis han flyttet fra gården Dal til gården Haugen han ville ha byttet skrevet navn til Ole Olsen Haugen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 6. aug. 2014 kl. 14:27 (CEST)
- Og så har vi lille Norge også utvikla oss videre fra bindestreksetternavnene. I dag har norske statsborgere også doble etternavn uten bindestrek. Antar at de fleste har spansk opprinnelse, men dog, de er norske borgere. For alle stolte innehavere av et norsk mellomnavn oppfordrer jeg dere til å titte i passene deres for der står det ikke noe om mellomnavn, det er særnorsk og internasjonalt regnes det som et fornavn. F. eks Hr. Støre er jeg temmelig sikker på at har i passet sitt fornavn «Jonas Gahr». Hadde imidlertid Gabriel García Márquez flyttet til Norge så hadde han hatt etternavn «Garcia Marques» i Norge enten han ble norsk statsborger (eller bare var innflytter). I spanske pass har de ikke som oss en rubrikk for etternavn, de har to en for første og en for andre etternavn, men tilsammen danner de ett etternavn (og i tillegg kan det jo også være en serie med fornavn). Det hele kan bli både langt og komplisert etterhvert særlig hvis det ene etternavnet også er et dobbelt navn i kombinasjon med flere fornavn. En gang i hine hårde dager måtte svensker med tøddelnavn bytte navn i det norske Folkeregisteret fordi de ikke takla diakritiske tegn, het du «Götesson» og flyttet til Norge måtte du pent finne deg i å bli omdøpt til «Gotesson» Eksempel på etternavn med «¨» som ikke er som svensk eller tysk ä og ö er Camille Saint-Saëns (som jeg skjønner hvordan jeg skal skrive, men uttalen er "beyond me"). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. aug. 2014 kl. 23:55 (CEST)
- Vi har også norske, doble etternavn uten bindestrek, og disse skal sorteres på første etternavn. Eksempler er Wedel Jarlsberg, Stang Lund og visstnok Verås Larsen[1]. Navnelovens §16 sier at Den som ved lovens ikrafttredelse har etternavn som består av to navn adskilt av mellomrom, kan selv beholde navnet i denne formen. Hvorvidt det impliserer at det ikke kan gis videre til barn, ektefeller etc. (uten å innføre bindestrek eller la første del av etternavnet bli til mellomnavn) aner jeg ikke. - 4ing (diskusjon) 9. aug. 2014 kl. 22:36 (CEST)
Look to Sweden rediger
Jeg har senset at det er en viss skespsis til data-genererte WP-artikler. Likevel har jeg lyst til å nevne at svenske WP, målt i antall artikler, nå er det tredje største i verden! Om utviklingen fortsetter som i dag vil svenskenes WP være verdens nest største i løpet av få dager/uker... 1 759 834 artikler just nuh! Kimsaka (diskusjon) 24. jul. 2014 kl. 16:58 (CEST)
- Jeg er stadig innom svensk WP når jeg sjekker artikler og disse stikkprøvene avslører veldig mange artikler jeg ikke ville oversatt til norsk. De er i stor grad kildeløse og svenskene har en minst like stor utfordring som norsk med å få artikler omskrevet og kildebelagt. Når det gjelder robotartiklene så skriver DN om Associated Press sine spede forsøk med robotgenererte avisartikler I artikkelen «Robotene kommer». Foreløpig er konklusjonen at de må sjekkes manuelt hver eneste en. Hvis noen er villig til å manuelt sjekke alle artiklene, fint, men jeg har jo også sett på svenskenes robotartikler og de egner seg til å blåse opp volumet med artikler, men det er masseproduksjon av små stubber. De har artikler om alle svenske vann, men er det et stort poeng å få artikler på norsk om alle svenske vann? Svenskene er i ferd med å bli verdensmestre i et artikkelvolum de ikke har noen sjanse til å verken revidere, kontrollere eller utvide. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. jul. 2014 kl. 21:49 (CEST)
- Hadde nok helst sett at datagrunnlaget ble publisert på Wikidata og at det ble lagt arbeid i script som kunne lage artikler on the fly. Da kunne vi fått gjenbrukt dette materialet på flere språk. Slik det er nå utløser de botproduserte artiklene et vedlikeholdsbehov samtidig som de ikke kan opprettes på andre språk uten ved manuelt oversettelsesarbeid. De svenske botoperatørene er gjort oppmerksom på innsigelsene for mer enn et år siden. — Jeblad 25. jul. 2014 kl. 13:56 (CEST)
Svenske (53) står bak 2,7 millioner Wikipedia-artikler. Mvh. Nording/Dugnad 25. jul. 2014 kl. 16:56 (CEST)
- Det var en interessant artikkel (og den lenket videre til en engelsk artikkel i «The Wall Street Journal». Sverker Johansson fra Falun har egenhendig eller rettere bothendig (med boten « Lsjbot») laget 2.7 millioner artikler hvorav ca 1/3 er lastet opp på svensk og resten på de to filippinske språkene. Dette mener han er demokratisk og han er svært fornøyd med seg selv.
- Han trekker selv frem ett eksempel som han er fornøyd med. «Take, for instance, an item the Lsjbot created for Swedish Wikipedia in 2012 on Basey, a city of about 44,000 in the Philippines. It contains coordinates, population and other details. At the top of the page, a disclosure notes the entry was created by Lsjbot. Last year, when Typhoon Yolanda hit Southeast Asia, newspapers ran headlines saying people died in Basey. Mr. Johansson had already created his entry on Basey, allowing people to access a map, an image and information on where it is.» Eksemplet er interessant. Da boten var ferdig i 2012 så artikkelen slik ut. Den oppgir folketall 43809 personer og artikkelen er helt kildeløs. Det fremgår tydelig at artikkelen er hentet fra Tagalog og den artikkelen så på tidspunktet slik ut. Den inneholder lenker til sider som kan være kilder, men den ene er folketellingsinformasjon fra 2000, dvs noe utdatert. Det som er mer interessant er at i infoboksen står det at befolkningen i 2010 var 50,423 hvilket vil si at boten har fått med seg feil folketall. I tillegg så inneholder boksen et kart som er veldig informativt med hensyn på hvor dette er og dette kartet har boten ikke tatt med seg. Allerede her har det gått galt, han har dradd over informasjon uten å få med seg kilder, han har feil folketallsinformasjon (som også ble gjengitt i avisomtalen), det informative kartet er glemt og han har brukt en annen Wikipedia som kilde.
- Dette er et veldig godt eksempel på hvordan automatisk spre feilinformasjon videre. Jeg følger vel med på «look to Sweden» og legger til «look away», men det er kanskje naivt, når først feil informasjon har havnet på nettet og særlig i Wikipedia så har den en tendens til å spre seg, så dette er høyst ugreit. Det er imidlertid en lærepenge at når en Wikipediaartikkel oversettes til norsk så skal den kontrolleres om den er riktig. Johansson synes jeg kan gå i gang med å kontrollere alle artiklene han har produsert. Dette er verken demokrati eller spredning av kunnskap, dette er å skyve en stor ryddejobb over på andre. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. jul. 2014 kl. 19:28 (CEST)
- Ni får natruligtvis diskutera denna fråga med de vinklingar ni vill och komma ill egan slutsater. JAg skulle dock rekomendera att ni tar reda på basfakta inna ni drar slutsater. Lsjbot arbeta främst och på svwp enbart, med artiklar om arter. OCh här har de 100% tillfrölitliga källor från Catalogue of Lief.--Yger (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 08:10 (CEST)
- Botartikler kan selvsagt gi tilfredsstillende artikkelstarter. Det er bare det at de i likhet med statistiske metoder er underlagt the GIGOlaw som jeg har vært frekk nok til å foreslå oversatt med SISUloven. Ingen artikkel kan bli bedre enn grunnlagsmaterialet. Er det søppel som går inn, får man søppel ut. Da er vel masseslett neste kvalitetsforsvar.
- Da jeg gikk på gymnaset i sin tid, hadde vi eget oppgavehefte for mattelæring - og en kunne få kjøpt eget fasithefte der svarene var opplistet. Fasiten inneholdt imidlertid et par tre feil, så vidt vi kunne finne ut. (Enten lagt inn med vilje, eller svak korrektur.) Materialet var mao ikke 100% etterrettelig.
- Korrekturlesning og korrigeringer tror jeg er alfa og omega her. Slik vi har det nå, ser jeg at vi rett og slett ikke makter den jobben med det antall artikler vi har. Bruk av maler er bare første fase, og kan virke noe lettvint i forhold til det som gjenstår av jobb med artikkelen. Mengden merkede artikler synes jeg også virker nokså demotiverende.
- Før vi aksepterer større mengder med bot-generert materiale, bør vi ha en grundig diskusjon om hvordan vi skal håndtere slike: Skal de patruljeres? Hvilke kilder er gode nok? Hvilke muligheter har vi for sjekking av slik info fra evt. andre kilder, Hvor stor feilprosent er akseptabel, og hvordan finne den? osv. Det vi kan ta for gitt er at enhver større opplisting kan inneholde en og annen feil. Samkjøring av flere slike lister vil uvegerlig gi en og annen artikkel der feil dukker opp samtidig (mere sannsynlig enn å vinne større beløp i lotterier?). Å spore opp slike kan lett bli å lete etter nåla i høystakken. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 10:38 (CEST)
- I denne tråden vil jeg gjerne signere Ygers innlegg.
- Bjørn som tegners argumentasjon er det vel mer relevant å snu på hodet: Kvalitet inn, kvalitet ut! For dersom kilde-registrene faktisk er solide kan en bot overføre infoen til wp-artikler med mye større sikkerhet og mye færre feil enn vi skrøpelige tastaturtravere.
- Å snakke om bot-skapte kildeløse artikler er vel nærmest contradiction-in-terms. Problemet med bot-skapte artikler er jo at de helt og holdent er basert på kildene, og kun kan foreta regelstyrt tolkning og tilrettelegging ut fra kilde(r). Problemet med Filippinene-artikkelen Dyveldi trekker fram er ikke at den er kildeløs, problemet er at en annen wikipedia tydeligvis brukes som kilde. Og det jo uansett litt bob-bob...
- Jeg begikk forøvrig noe av samme kilde-synden tidligere i dag, og la ut en wp-artikkel om stridens kjerne. Kimsaka (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:59 (CEST)
- Problemet med den her formen for artikler er at de gir et øyeblikksbilde av et datagrunnlag. Hvis det er feil i det så må en gjøre manuelt vedlikehold, og om det ikke er mange nok involvert i oppdateringen så vil mengden feil øke fordi botten er for rask. Istedenfor å ha en bot som lager et øyeblikksbilde er det bedre å lage en løsning som skaper siden on the fly fra et veldefinert datasett. Vi mangler en slik løsning, men vi har et sted å lagre slike data – Wikidata.
- Jeg mener vi burde sette opp et prosjekt for å se på hva vi trenger for å scripte slike artikler. Det ville være spesielt fordelaktig for oss fordi vi kan dele data med nynorsk, men også fordi det er lett for oss å gjenbruke data fra svensk og dansk. Dette gjelder data som er i form av tekststrenger, data i form av tallmateriale kan vi gjenbruke fra alle språk.
- Omfanget på noe slikt er ikke så stort om vi gjør det på enklest mulig vis. Det vil kun kreve en spesialside som henter data om en spesifikk oppføring på Wikidata, kjører et litt spesielt Lua-script og som lagrer resultatet slik at senere kall gjenbruker resultatet. Hvis vi vil gjøre det litt mer avansert så kan vi gjøre det samme for å komplettere eksisterende sider. Hvis vi vil gjøre det riktig avansert så trenger vi ekstra parserfunksjoner som kan støtte teksttransformering.
- Skal vi gjøre dette utelukkende av egoistisk interesse? Vi kan veldig gjerne bruke oss selv som argument for å søke om støtte til det her, men vi skal vite at hvis vi klarer å riste løs penger så vil løsningene vi lager være like tilgjengelig på tagalog som på nynorsk. Det er mulig å få penger til slike språkprosjekter, men da må vi bli enige om å sende en søknad og det er nok ikke helt enkelt. (Utlysning hos Kulturdepartementet med frist 1. sept. 2014) — Jeblad 2. aug. 2014 kl. 10:55 (CEST)
- Ni får natruligtvis diskutera denna fråga med de vinklingar ni vill och komma ill egan slutsater. JAg skulle dock rekomendera att ni tar reda på basfakta inna ni drar slutsater. Lsjbot arbeta främst och på svwp enbart, med artiklar om arter. OCh här har de 100% tillfrölitliga källor från Catalogue of Lief.--Yger (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 08:10 (CEST)
Til Yger. Jeg er ikke prinsipielt og alltid mot botartikler, men de svenske botartiklene har blitt markedsført som kvalitetskontrollert. Når det viste seg at den hadde importert artikler fra en annen Wikipedia og informasjonen åpenbart ikke var kontrollert så ble jeg veldig, veldig skuffet og uttrykte meg kanskje noe skarpt. Du skriver «OCh här har de 100% tillfrölitliga källor från Catalogue of Lief.» Hvorvidt dette er en god kilde eller ikke er ikke opplagt. Bruker:Bjoertvedt hos oss har en del erfaring med disse artiklene og han skriver følgende om kvaliteten på Lsjbot sine artikler: «.. det virker på meg som om mye på Wikispecies er lagt inn på basis av den taksonomiske klassifikasjonen (grupperingen) i Tree of Life eller tilsvarende gammelt, altså fra rundt 1990-tallet. I så fall kan det forklare hvorfor det var feil i tilfellet Najnidae, hadde de brukt den nyeste grupperingen så ville de beholdt den familien i Wikispecies fordi den er opprettholdt med to slekter i den nyeste grupperingen (2013). Om man kikker på svenske Lsjbot som stort sett har brukt Tree of Life til sine 1 million bot-produserte artsartikler, så vil jeg anslå grovt at om lag halvparten av krepsdyrartene enten ikke finnes i hans samling, eller er plassert i feil gruppe. Hvis jeg skal gjøre et grovt anslag etter å ha sett over mer enn 500 av hans artikler, så vil jeg anta at 1/4 er feil kategorisert (taksonomisk gruppert), altså at det kan være inntil 20.000 feil bare for krepsdyrene. Med andre ord, dersom vi tar andres arbeid i wiki-universet for gitt, så kan det bli veldig mange feil.» Skal vi ha botartikler så må grunnlaget for det en bot gjør kontrolleres manuelt og grundig. Å opprette tusenvis eller hundretusenvis av artikler med tvilsomme kilder eller feil bruk av kilder er jeg ikke for.
Det er et annet poeng med bot-artiklene. De er korte. Hvis det overveldende flertall av artiklene i en Wikipedia er korte vil statistisk sett hele Wikipediaen gjennomsnittlig ha korte artikler. Har en Wikipedia færre artikler vil det være lettere å løfte gjennomsnittlig lengde på Wikipediaens artikler. Svensk Wikipedia har nå omkring 4 ganger så mange artikler som norsk Wikipedia. Skal svensk Wikipedia få løftet gjennomsnittslengden må fire artikler økes i lengde hvor vi på norsk bare behøver å øke lengde på en artikkel. Wikipediaene har nå jevnt over et godt tilfang med artikler og det åpenbare neste målet er å øke kvaliteten på artiklene og hvordan skal statistikken måle dette, jo ved å se på gjennomsnittlig lengde på artiklene. En Wikipedia med lange artikler er bedre enn en Wikipedia med korte artikler. På samme måte som antall artikler ikke sier noe om den enkelte artikkels kvalitet så vil dette gjennomsnittet heller ikke si det, men noe må vi måle på. Det jeg er sikker på er at vi på norsk med våre noe over 400 000 artikler har mye bedre forutsetninger for å bli gode på artikkellengde enn svensk har med sine over 1,8 millioner artikler. Det jeg ser for meg er at Wikipedia på svensk kommer til å være vinner i konkurransen om hvem som har de korteste artiklene og den topplasseringen kan de komme til å ha lenge. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. aug. 2014 kl. 11:34 (CEST)
- Signal-til-støy-forhold kan i mange tilfeller være et fornuftig mål på kvalitet. Forholdet mellom kvalitet og kvantitet på Wikipedia kan dermed lett bli omvendt proporsjonalt. Nå som Wikidata har begynt å bli godt etablert, håper jeg at Lsjbot snart stopper. Det er nok å ta tak i på Wikipedia og Wikidata; Vi trenger ikke botter til å lage mer arbeid til oss. Jeg har allerede flettet noen tusen «artikler» på Wikidata, noe som effektivt har kurert meg for alle spor av sympati som jeg tidligere kunne ha hatt for denne botten. Påfallende mange av disse duplikatene har vært representert på svwiki, og når jeg har sjekket i artiklenes historikker, er det sikkert ikke så vanskelig å gjette hvem (eller rettere sagt hva) jeg fant. - Soulkeeper (diskusjon) 11. aug. 2014 kl. 16:48 (CEST)
- Jeg er veldig for at det lages en løsning får å skape artikler utav dataene på Wikidata, og at dette gjøres slik at vi kan gå sømløst fra en artikkel som er helt automatisk lagd via halvautomatiske og til mer eller mindre helt manuelle. Det er nok mye vanskeligere enn å lage en bot for å pøse ut ferdigtygde tekster, men det er mer fleksibelt og mye mer vedlikeholdbart. Vi kan få til noe slikt, men da må flere være med og vi må lage et formelt prosjekt. — Jeblad 11. aug. 2014 kl. 19:44 (CEST)
Nybegynnerforum, OSS og Orakler rediger
Etter en kortere diskusjon på diskusjonssiden til Nybegynnerforumet har jeg gjort et forsøk på å rendyrke Nybegynnerforumet som en portal der (ferske) brukere enkelt kan få hjelp av mer erfarne brukere.
En utfordring er å få forumet synlig nok til at nye bidragsytere (og også potensielle brukere) finner dem. Et forslag som har dukket opp er å få en lenke til Nybegynnerforumet fra menyen til venstre (mellom Torget og Tilfeldig side). Er det noen som har noen tanker om det, eller om andre måter å øke synligheten til disse sidene på?
Og til slutt: Jeg oppfordrer samtlige til å legge til Nybegynnerforumet og Orakelet på sine overvåkningslister og bidra med å svare på spørsmålene som (forhåpentligvis) blir stilt. --Chameleon (diskusjon) 9. aug. 2014 kl. 18:01 (CEST)
- Og jeg vil utfordre leserne til en liten «brainstorming». Forumet kan gjerne få et mere fengende navn som tillegg til det offisielle. Utspekulerte og andre forslag kan legges i denne lenken.
- Lenking fra ny linje i venstremargen kan trolig også gi noen napp. Tittelforslag: «Ny på WP», alternativt om vi får inn bedre forslag.
- For ikke å ta opp for mye ventetid, foreslår jeg at forslag bør være avgitt innen neste mandag. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. aug. 2014 kl. 20:30 (CEST)
- Tilsvarende sider på andre språk bruker litt ulikt. F.eks. dansk og fransk bruker navn tilsvarende «Nybegynnerforum», tyskerne bruker ca. «Spørsmål fra nybegynnere». Engelsk og svensk har derimot helt andre navn; «Teahouse» og «Fikarummet». Man kunne også sett for seg noe i retning av «Spiren», «Rugekassen» eller «Petriskålen». En fordel med «Ny på WP?» er at den er umiddelbart forståelig. --Chameleon (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 19:03 (CEST)
- Foreslår "Vugga" (eller "Vuggen"). Mvh. Nording/Dugnad 11. aug. 2014 kl. 03:11 (CEST)
Om «retten til å bli glemt» rediger
.jpg)
Dagbladet publiserte artikkelen «Wikipedia nekter å slette disse ape-selfiene» på onsdag. Den er ikke fullt så morsom som det kan se ut. Artikkelen hadde et litt mer alvorlig tilsnitt enn bildene skulle tilsi. Det er ikke bare Google som nå får henvendelser om å bli glemt, det gjør også Wikipedia, se «Requests for Content Alteration & Takedown» og «Wikipedia pages censored in European search results». The Guardian er høyst ubegeistret og Dagbladet skriver om dette i artikkelen «Denne skotske fotballdommeren er en av de første som prøver å bli «glemt» av Google». NRK følger opp i artikkelen «Wikipedia avslører hvilke sider Google har sluttet å lenke til, og slakter EUs nye privatdirektiv.» LES MER OM «retten til å bli glemt» på Wikipedia. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. aug. 2014 kl. 20:19 (CEST)
- Jeg lurer litt på om journalisten i Dagbladet har forvekslet opphavsrett og copyright. Vedkommende har jo lisensert bort det sistnevnte, og jeg vet ikke om vedkommende er fra et land med opphavsrett, eller om opphavsrett i det hele tatt kan anvendes til å stoppe distribusjon. Hadde bildet avbildet vedkommende, så ville nok Wikipedia/Wikimedia sett annerledes på saken. Kanskje han kan kreve at alle referanser bildet eventuelt har til ham selv skal fjernes? Ters (diskusjon) 9. aug. 2014 kl. 22:59 (CEST)
- Journalisten har nok blandet med vilje for å få anledning til å bruke en illustrasjon (og jeg melder meg skyldig jeg også i å ha benyttet anledningen til å nytte høvet til å bruke et godt selvportrett (eieren av kameraet fikk ikke medhold i å eie bildet, det gjør fotografen som tok sevportrettet (selfien))), det fremgår tydelig av artikkelen at den egentlig dreier seg om at avisa The Guardian er svært så fortørnet over at artiklene deres ikke dukker opp når de blir søkt opp i Europa fra Google.co.uk mens de dukker opp når de søkes opp fra google.com, se artikkelen «EU's right to be forgotten: Guardian articles have been hidden by Google» og «EU court backs 'right to be forgotten': Google must amend results on request». Det som er viktig å huske på at det Google gjør er ikke å slette artiklene til The Guardian (eller andre) artiklene/internettsidene ligger fortsatt tilgjengelige på nettet, men Google sørger for at de ikke dukker opp som søkeresultat når du søker fra Europa. Google har stor makt over hva vi faktisk får opp som et søkeresultat. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. aug. 2014 kl. 23:29 (CEST)
- Apeselfiene og retten til å bli glemt har lite med hverandre å gjøre.
- Apeselfiene gjelder to ting, hvem som har opphavsretten og hvem som har rettighetene som tilrettelegger. Diskusjonen går så på om tilrettelegger kan påberope seg opphavsrett, og eventuelt copyright. Mistenker at de nok kan påberope seg copyright. Når Slater lar apen bruke sitt fotoapparat så tilrettelegger han for apens fotografering. I noen land gir dette han rettigheter. (Merk at det ikke er Slater som har lastet opp bildet!) Vi har et helt tilsvarende forhold i forbindelse med bilder tatt med automatkamera som henger i halsbånd på reinsdyr. Se for eksempel artikkelen Foto: Villreinen Bella! Det er hverken Olav Strand som leder forskingsprosjektet eller Norsk institutt for naturforskning (NINA) som har opphavsretten, men sistnevnte kan påberope seg rettigheter ved at de har tilrettelagt for
fotograferingenopptaket. Såvidt jeg husker ble Åvl. §45 brukt som argument, men denne er for lyd og film. [2] Og for å presisere, i Norge vil ikke en ape eller rein få opphavsrett til bildene, for det er kun mennesker som kan oppnå slike rettigheter. [Husker ikke nøyaktig hvordan argumentasjonen lød.] Akkurat det kan jo oppfattes som noe diskriminerende. - Retten til å bli glemt er knyttet til en spesifikk domsavsigelse i EU. Nokså mange er skeptiske til denne, men antakelig må vi forholde oss til den på noe vis. Hvis en ser på hva slags sider som blir avindeksert så vil det få liten betydning for oss, det er hovedsakelig snakk om diskusjonssider og vi har allerede satt opp disse sidene slik at de ikke indekseres. Det kan derimot være lurt å huske på er at hvis diskusjonsinnlegg er usaklige eller feilaktige så kan det utløse fjerning fra søkemotorer. Vi kan også få forespørsler fra SlettMeg.no uavhengig av hva som skjer med Google og Bing.
- Tror vi skal avvente hva som skjer med retten til å bli glemt og hvorvidt den berører oss. — Jeblad 10. aug. 2014 kl. 02:02 (CEST) (Skal se om jeg får rota frem notatene om selfiene, det ble diskutert ifm villreinfotoene.)
- Jag noterade det är med apbilden här om dagen och har noterat att apselfien är jättepopulär som illustration av celebesmakaker. Tyvärr även på språkversioner där artiklarna är stubbar. Ofta som den enda bilden! Jag håller generellt med argumenten att apbilden är fri från upphovsrätt, men jag tycker det är oseriöst och moralist fel att vi wikipedister använder den lite hur som helst bara för att vi kan. Bara för att den är skojig och fascinerande betyder inte att den ska representera en hel art. Fotografen David Slater har trots allt ett moraliskt vattentätt argument för att ha möjliggjort bilderna; det är Slater och ingen annan vi har att tacka för att vi kan roa oss åt det här bilderna. Att han troligen inte har upphovsrätt på dem är en helt annan sak. Jag tycker det är bra om vi agerar med återhållsamhet och använder de här bilderna med ett mått av respekt. I alla fall i artikelrymden.
- Peter Isotalo 11. aug. 2014 kl. 00:11 (CEST)
- Thanks Peter for substituting the selfie in the article with a far more lexical representation of herself. I fell in love with the young lady at first sight, a gentle smile and kind eyes and could not resist using the illustration used in the newspaper article I referred to. My sincerest compliments to Mr. Slater for enabling the lady to provide us with such a good self portrait. If you can please convey my compliments. I do hope I did not step out of line. And yes we obviously cannot keep using it all over the place, good as it is it would eventually be boring and the lady deservs better than that belonging to an endangered species as she does. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. aug. 2014 kl. 01:26 (CEST)
- Jag tycker också bilden är underbar och det jag riktar inte kritik mot någon specifik person (särskilt inte mot dig, Dyveldi). Jag känner bara att den här frågan borde tas på största allvar. Det minsta vi kan göra är att inte överanvända bilden i våra egna faktaartiklar. Vad folk gör i övrigt kan vi inte lägga os i, men vi kan åtminstone anstränga oss för att visa respekt för bilden i vår egenskap som encyklopedister.
- Peter Isotalo 11. aug. 2014 kl. 09:42 (CEST)
- Thanks Peter for substituting the selfie in the article with a far more lexical representation of herself. I fell in love with the young lady at first sight, a gentle smile and kind eyes and could not resist using the illustration used in the newspaper article I referred to. My sincerest compliments to Mr. Slater for enabling the lady to provide us with such a good self portrait. If you can please convey my compliments. I do hope I did not step out of line. And yes we obviously cannot keep using it all over the place, good as it is it would eventually be boring and the lady deservs better than that belonging to an endangered species as she does. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. aug. 2014 kl. 01:26 (CEST)
Lister over kjente personer i artikler om steder - kommuner. rediger
Hvilke kriterier bør man ha for lister over kjente personer i f.eks. en kommune eller bør man i det hele ha slike lister? Fordelen kan være at det dukker opp navn som kan være verdt en wikipedia-artikkel, faren er at det går inflasjon i listen og at det dukker opp en mengde navn som ikke har noe på en slik liste å gjøre (lokal eller temporær kjendisstatus). Artikkelen Samer hadde lenge en liste med Kjente samer og folk med samisk opphav som ble fjernet av Bruker:Nsaa 17. november 2009, noe som stoppet halseløse diskusjoner om hvem som var samer eller hadde samisk opphav. Slike lister skal man vel være forsiktige i leksikalsk sammenheng, de bør i alle fall begrenses til listing av personer som har hatt en større betydning ikke bare lokalt men også nasjonalt og helst rekke utenfor landets grenser. Et eksempel på inflasjon er Liste over kjente oppdalinger i artikkelen om Oppdal på bokmål hvor 24 personer er listet og 11 av dem er lokalt eller temporært kjente personer.
Jeg savner en helhetlig behandling av denne delen i wikipedia-artikler og utfordrer wikipedianere med mer erfaring enn meg selv til enten å fastsette kriterier eller å begrense listebruken. Hilsen Harald Sæther (diskusjon) 9. august 2014 kl. 22:38 (CEST)
- Vet ikke om jeg har handlet rett, men jeg har fjernet rødlenkede navn med krav om artikkel og relevansetablering før oppføring. Har også sett på artikler og vurdert sannsynlighet for om de kan bli slettenominert-eller burde det.
- Hvis relevans er etablert, blir neste fase eventuelt å kutte ned. Det er et sted mellom vanskelig og umulig. Bedre å gjøre laaange lister til to-eller trekolonners, så de ikke skygger for etterfølgende tekst aldeles. Noen steder og strøk er bare tettere befolket med notabiliteter enn andre. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. aug. 2014 kl. 22:54 (CEST)
- Mener slike lister burde fjernes fra artiklene. TorbjørnS (ʦ) 9. aug. 2014 kl. 23:36 (CEST)
- Enig TorbjørnS og det tror jeg du gjør rett i Bjørn som tegner . Disse listene kan se ut til å ha en tendens til å fungere som innfallporter til ikke-notable personer. Først føres navnet inn i lista, derette ropprettes en artikkel og så kommer noen ganger slettediskusjonen etterpå. Disse listene som i grunnen ikke har noe referansepunkt, noen utenforstående kilde og det kan være personer født i flyttet fra i 1-års alder, bodde der i et par år eller lignende, Jeg har en stund følt på fristelsen til å foreslå at stedsartikler ikke skal ha slike lister fordi de er vel strengt tatt temmelig tilfeldige og lite leksikalske? Men det er en god del mer enn 500 slike lister. Noen som egne artikler, men oftere som avsnitt i artikler. Vi snakker om veldig mange artikler !!. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. aug. 2014 kl. 23:43 (CEST)
- Jeg vil ikke være for bastant men det hjelper ikke å fjerne rødlenker. Flere av de personene som har blålenker er lagt inn samtidig som det er opprettet intetsigende artikler på to linjer (stubber) om dem. Jeg har da gått inn på de personene som virkelig fortjener artikler på wikipedia og søkt dem opp på Norsk Biografisk leksikon. Deretter har jeg kréert artiklene som manglet. Dette ville jeg nok ikke tenkt på eller prioritert om listen ikke hadde eksistert. Hvis disse listene skal fortsette å være en del av artiklene, krever det lokalkunnskap om stedet for å redigere dem men egentlig mener jeg at listene er u-leksikalske. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 00:28 (CEST)
- REDIRGERINGSKOLLISJON: Notable personer fra en kommune bør være fullt mulig å skrive inn i artikkelteksten på en naturlig måte, akkurat som notable byggverk, severdigheter, hovedveier og annet som er/bør være verdt å nevne i slike artikler. TorbjørnS (ʦ) 10. aug. 2014 kl. 00:29 (CEST)
- Enig, hvis personen kan knyttes naturlig til teksten i et avsnitt. Dette ville også være bra for plassbruken, listene tar unødig mye plass om de ikke legges inn i flere spalter. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 00:38 (CEST)
- Der er ett lite moment som bør tas med i vurderingen: «Foreldreløse artikler». (artikler som bare er ensidig koplet mot omverdenen uten å ha noen lenke tilbake). Der har både «Se også» og slike opplistinger fungert som fosterforeldre i påvente av varigere hjem i en artikkel. For å bruke min hjemby som eksempel: Kajakklubben tok tid før artikkelen kom + et avsnitt i byartikkelen. Jeg kunne ha listet opp flere stortingsmenn som røde lenker + et par flere. Noen av dem kunne etterhvert flyttes inn i artikkelen og fjernes fra listen - men normalt vil det lett ta lengre tid. (flekkefjæringer er trege når det gjelder hjembyen, men raske å komme med nytt om Fjellparkfestivalen og annet ungdomsstoff). Men det behøver i alle fall ikke lenkes dobbelt opp for personer som etterhvert havner i stedsartikler - så de kan nok fjernes fra listene. Men der bør tas hensyn til fosterforeldrestatusen og ikke fjernes opplagt relevante navn uten å sikre dem koplinger mot andre artikler. For meg blir det heller jakten på kilderr og referanser som blir hovedgeskjeft det neste året eller så. Et er en ting å ønske slikt - men noen må jo gjøre noe med det med de artiklene der opphavet er ute av bildet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 01:20 (CEST)
- Enig, hvis personen kan knyttes naturlig til teksten i et avsnitt. Dette ville også være bra for plassbruken, listene tar unødig mye plass om de ikke legges inn i flere spalter. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 00:38 (CEST)
- REDIRGERINGSKOLLISJON: Notable personer fra en kommune bør være fullt mulig å skrive inn i artikkelteksten på en naturlig måte, akkurat som notable byggverk, severdigheter, hovedveier og annet som er/bør være verdt å nevne i slike artikler. TorbjørnS (ʦ) 10. aug. 2014 kl. 00:29 (CEST)
- Jeg vil ikke være for bastant men det hjelper ikke å fjerne rødlenker. Flere av de personene som har blålenker er lagt inn samtidig som det er opprettet intetsigende artikler på to linjer (stubber) om dem. Jeg har da gått inn på de personene som virkelig fortjener artikler på wikipedia og søkt dem opp på Norsk Biografisk leksikon. Deretter har jeg kréert artiklene som manglet. Dette ville jeg nok ikke tenkt på eller prioritert om listen ikke hadde eksistert. Hvis disse listene skal fortsette å være en del av artiklene, krever det lokalkunnskap om stedet for å redigere dem men egentlig mener jeg at listene er u-leksikalske. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 00:28 (CEST)
- Enig TorbjørnS og det tror jeg du gjør rett i Bjørn som tegner . Disse listene kan se ut til å ha en tendens til å fungere som innfallporter til ikke-notable personer. Først føres navnet inn i lista, derette ropprettes en artikkel og så kommer noen ganger slettediskusjonen etterpå. Disse listene som i grunnen ikke har noe referansepunkt, noen utenforstående kilde og det kan være personer født i flyttet fra i 1-års alder, bodde der i et par år eller lignende, Jeg har en stund følt på fristelsen til å foreslå at stedsartikler ikke skal ha slike lister fordi de er vel strengt tatt temmelig tilfeldige og lite leksikalske? Men det er en god del mer enn 500 slike lister. Noen som egne artikler, men oftere som avsnitt i artikler. Vi snakker om veldig mange artikler !!. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. aug. 2014 kl. 23:43 (CEST)
- Mener slike lister burde fjernes fra artiklene. TorbjørnS (ʦ) 9. aug. 2014 kl. 23:36 (CEST)
- Lister over kjente personer er i utgangspunktet noe en kan sette inn for å bruke stedsartikler som en portal inn til mer materiale. Likevel skal en være klar over at lister sjeldent er en god løsning, skriv heller kort om personene og det de har gjort som medfører at de tas med i en stedsartikkel. Hvis det ikke er mulig å skrive om dem i konteksten til stedsartikkelen så er det sannsynligvis feil sted å liste dem. Personer som listes bør være kjent ifm stedet. I noen tilfeller er det nok at han eller hun har blitt født på stedet eller har oppholdt seg der i en viktig periode, men hvis ikke andre betydningsfulle kilder omtaler oppholdet så er det sannsynligvis ikke viktig nok til at personen skal få en oppføring på stedsartikkelen. — Jeblad 10. aug. 2014 kl. 02:29 (CEST)
- Jeg er enig i at listene over kjente personer godt kan fjernes fra disse artiklene, for det er vanskelig å sette opp noen klare kriterier for hvem som bør være med på dem. Er også enig i at de mest naturlige navnene like gjerne kan nevnes i vanlig tekst. Da blir det også en form for relevansvurdering, men på samme måte som vi ellers vurderer hva som passer når vi skriver artikler.
- Kan det være en ide å erstatte listene over kjente personer i kommunene med ei lenke til kategorien med personer fra den kommunen? Det vil heller ikke være perfekt - som Jeblad sier, er det noen tilfeller der folk er kategorisert etter kommune selv om tilknytningen deres ikke er veldig sterk. Og disse kategoriene kan jo enkelt finnes uten spesiell lenke i artikkelen for de av oss som kjenner og bruker kategorisystemet. Men mange av leserne gjør i utgangspunktet ikke det. Lenker vi til kategoriene, unngår vi iallfall problemet med rødlenking på lite relevante navn. Blue Elf (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 10:29 (CEST)
- En begynnelse kunne kanskje være å bare liste personer som kan verifiseres via Store norske leksikon eller Norsk kunstnerleksikon og slette de andre. For Oppdal ville det medføre en halvering av listen, en spaltifisering (to spalter) kunne da redusere plassbruken til en fjerdedel noe som ville være bra for artikkelens layout. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 12:08 (CEST)
- Beklager, jeg er ikke tilhenger av at snl.no skal være besemmende for hva vi skriver her, de får leve sitt liv og vi vårt. Oppføring i papirutgavene, muligens, men personer blir jo "berømte" hele tiden og har de en artikkel på WP så har vi jo avgjort at de er notable (hvis ikke slettes artikkelen). Jeg er nok mer på linje med Blue Elf. En mulighet kan være å lage en lenke i seksjonen «Se også». Kriterier er et problem her for når er en person "fra" et sted. Gjelder det personer som er født der (men flyttet når de var 1-2-3 år), personer som er født et annet sted men bodde der når de var 5-6-14 år, personer som flyttet dit som voksne, hvemsomhelst som har bodd der i en 2-3-5 år?. Her er det temmelig vanskelig å lage inklusjonskriterier for hvem som er fra et sted. Er vedkommende blitt "kjent" kan det være mange steder som gjerne vil at vedkommende skal være "fra" stedet. Dette bidrar til det som Harald Sæther peker på at listene blir så lange at de utgjør en uforholdsmessig stor del av teksten i stedsartikelen. En mulighet er å lage lister som egne artikler for å få det ut av stedsartiklene, men jeg tror jeg foretrekker å lenke til kategorisystemet på en finnbar måte. Kategoriene oppdateres automatisk, det gjør ikke en liste. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. aug. 2014 kl. 12:36 (CEST)
(redigeringskollisjon)
- Det er en vesensforskjell mellom en liste og en kategori. I kategorien finnes bare dem vi har artikkel om, uten hensyn til i hvilken grad de er notable, mens listen inneholder fire varianter.
- Klart notable som HAR artikkel (blå).
- Klart notable som ennå ikke har artikkel (rød).
- Muligens notable som har fått en fnutt av en artikkel (blå).
- Muligens notable med håp om artikkel (rød, burde nok vært svart).
- Med en viss fare for å «mele min egen kake» vil jeg bruke en liste jeg selv er hovedbidragsyter til, Liste over personer med tilknytning til Nesodden. Her er det rimelig lett å sjekke ut for å skille mellom de blå variantene 1 og 3, men litt verre å skille mellom rødvariantene 2 og 4. Det er mitt håp om at en rød lenke blir vurdert av andre enn dem som førte vedkommende opp i lista, og ryddet litt. Alternativet er jo alltids å stryke dem i disse «kommunelistene» og istedet føre dem opp i Ønskelisten, men på den annen side er visst ikke ønskelisten lenger et sted man går for å finne artikkelforslag. Jeg er ikke enig i at løsningen er å henvise til kategorier istedetfor lister, og heller ikke å stryke rødlenker i listene med hård hånd. TorSch (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 13:01 (CEST)
- Støtter deg i dette - en kategori kan sjelden erstatte en liste (siden den ikke kan inneholde manglende artikler), og en liste kan ikke erstatte en kategori (den er avhengig av oppdatering, botmessig eller for hånd).
- Problemene er å vite om en person er i rett liste (fødested / sted der vedkommende virker f.eks.), og om vedkommende er artikkelverdig. Spesielt det siste er vanskelig - enig med TorSch i det.
- Er også enig i at navn vevet inn i løpende tekst generelt sett er bedre enn lister (enten det handler om geografiske entiteter, personer, bygg eller annet). Noorse 10. aug. 2014 kl. 13:08 (CEST)
- Støtter bruker TorSch. En liste vil gi en oversikt over artikler som mangler, og skulle jo listen bli veldig lang så er det vel bare å gjøre som bruker:TorSch å legge til en lenke med Utdypende artikkel: Liste over personer med tilknytning til Nesodden.--Pmt (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 13:25 (CEST)
En interessant problemstilling er også spørsmålet om tilknytning til kommunen. Må man være født og oppvokst der, eller er det tilstrekkelig at vedkommende er enten født eller oppvokst der, og kan man ta med personer som har flyttet inn i kommunen etter å ha vokst opp et annet sted? Hvor lenge bør personen i så fall ha bodd der? Jeg ser for meg at en slik liste bør inneholde personer som har sin aller sterkeste tilknytning til den aktuelle kommunen, og ikke til andre kommuner. Altså at de er født, oppvokst eller har tilbragt det meste av sitt voksne liv der. Jeg synes også det kunne være fint med en avklaring på hva som bør kreves for å bli nevnt i listen. Det sies at personene må være nasjonalt eller internasjonalt kjent, eller at personen har hatt en markant betydning for lokalsamfunnet eller innenfor sitt virkeområde. Jeg spør meg da om det for eksempel er rimelig å nevne idrettsutøvere eller musikere som ikke har markert seg på internasjonalt nivå, og om det er rimelig å nevne kjendiser som er mest kjent for å være på tv i en eller annen sammenheng. Mvh Lexicus (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 13:52 (CEST)
- Som eksempel vil jeg vise til listen Liste over kjente bergensere, som nesten kun inneholder personer som er både født og oppvokst i byen, med noen få unntak som har flyttet dit under oppveksten. Innflyttere fra voksen alder er nesten ikke tatt med, selv om de eventuelt har levd størstedelen av livet der. Jeg mener dette er fornuftig, fordi disse personene jo har en sterkere tilknytning til stedet de opprinnelig kommer fra. Videre som eksempel viser jeg til avsnittet politikere. Der er det kun tatt med personer som enten har vært statsminister, stortingspresident eller som har hatt en avgjørende unik rolle på annen måte. Personer som kun har vært statsråd, partileder eller stortingsrepresentant tas ikke med. etc. Hva mener dere om en slik avgrensning? Problemet med denne listen og mange andre er jo at de blir ekstremt lange og lite oversiktlige og lesbare. Jeg har prøvd å sette i gang en prosess med å sile ut hvem som bør tas vekk, men det er møysommelig arbeid siden de fleste jo er notable nok til en artikkel på wikipedia. Jeg har konsultert norsk biografisk leksikon og store norske leksikon for å se om personene har artikler der også, og luket vekk noen som ikke hadde det. Men av de gjenværende er det fremdeles så mange at de mest notable navnene drukner i mengden. Så er det en utfordring at det også er en lang rekke personer som burde vært med og som vi ikke har artikler om. Mvh Lexicus (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 14:08 (CEST)
- Med fare for (uten å ville det) å tråkke andre wikipedianere på tærne: Det ser ut som dette ender opp i en resultatløs diskusjon, det er flere meninger enn deltagere, hvilket også gjelder meg selv. Den eneste løsningen det kanskje går an å enes om er at listene bør fjernes. Ut fra leksikalske normer er vel dette også det riktigste? (Jeg spørger kun, mit kall er ei at svare). Utfordringen blir da å finne frem til artiklene som innholder slike lister og begrunne slettingen som Nsaa gjorde i artikkelen Samer (→Kjente samer og folk med samisk opphav: Slike tilfeldige lister hører ikke hjemme her, se forøvrig en del tidligere disk på dette her:http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Orland#Redigeringstips). Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 14:20 (CEST)
- Har en slags vag ide om at det kanskje er bedre å lage Liste over kjente bergensere enn å ha en liste over samme bergensere i artikkelen om Bergen. Samme kan jeg tenke meg for kommuneartikler. Det har lett for å bli for mye listcruft i stedsartikler. Vi trenger å håndtere disse listene på noe vis, men blir de ikke omtalt i teksten så hører de på sett og vis ikke hjemme der. Hadde nok også gjerne sett at disse listene var bedre strukturert, nå er det litt vanskelig å finne frem. Og så hadde det vært kjekt å få lister fra Wikidata, men det er litt på etterskudd. — Jeblad 10. aug. 2014 kl. 14:40 (CEST)
- Gjennomgang av artikkelen om Bergen viser at det allerede er gjort i her, (se Kjente Bergensere). Skal wikipedia virkelig operere med endeløse lister over kjente mennesker og hvilke leksikalske behov tilfredsstiller dette? Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 14:55 (CEST)
- Det løser fortsatt ikke det grunnleggende problemet jeg har med å skjønne når noen skal inkluderes i en sånn liste. Jeg tenker ikke da på notabilitetsnivå, men tilknytning slik Lexicus også spør om. Erik Werenskiold er for eksempel kategorisert som person fra Eidskog kommune, men ikke listet opp som kjent person fra Eidskog i artikkelen om Eidskog. Han ble født i Vinger kommune, som i dag er sammenslått med den kommunen han kort tid etter vokste opp i (og som i følge oss selv var blitt skilt ut bare dager før hans fødsel). Men i mellomtiden var det stedet han ble født blitt del av den utskilte Eidskog kommune. (Nå kan det jo hende forvaltningsreformen løser dette problemet av seg selv om tid og stunder.) Kanskje er det gode grunner til at tilknytningskriteriene for kategorier og lister er forskjellige, men det bli litt forvirrende synes nå jeg. Noen er listet og kategorisert fra flere steder, og i mange tilfeller kan nok det være rett. Ters (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 15:24 (CEST)
- Hmmmmm! Lister må vi nok ha okke som, men hvordan de plasseres blir en annen skål.
- Tok en tur innom Berlin for å se hvordan tyskerne hadde håndtert det. Jeg synes meldingen der ser pen ut.
- Persönlichkeiten[Bearbeiten]
- Ehrenbürger sind in der Liste der Ehrenbürger von Berlin aufgeführt, in der Stadt geborene Persönlichkeiten in der Liste von Söhnen und Töchtern Berlins, Biografien von Menschen mit deutlichem Bezug zu Berlin werden in der Kategorie: Person (Berlin) gesammelt. Die Mitglieder der Berliner Landesregierungen seit 1948 finden sich in den Auflistungen Regierender Bürgermeister von Berlin und Liste der Senatoren von Berlin. Verschiedene Stadtoriginale sind unter Berliner Originale zusammengefasst.
- Har en slags vag ide om at det kanskje er bedre å lage Liste over kjente bergensere enn å ha en liste over samme bergensere i artikkelen om Bergen. Samme kan jeg tenke meg for kommuneartikler. Det har lett for å bli for mye listcruft i stedsartikler. Vi trenger å håndtere disse listene på noe vis, men blir de ikke omtalt i teksten så hører de på sett og vis ikke hjemme der. Hadde nok også gjerne sett at disse listene var bedre strukturert, nå er det litt vanskelig å finne frem. Og så hadde det vært kjekt å få lister fra Wikidata, men det er litt på etterskudd. — Jeblad 10. aug. 2014 kl. 14:40 (CEST)
- Med fare for (uten å ville det) å tråkke andre wikipedianere på tærne: Det ser ut som dette ender opp i en resultatløs diskusjon, det er flere meninger enn deltagere, hvilket også gjelder meg selv. Den eneste løsningen det kanskje går an å enes om er at listene bør fjernes. Ut fra leksikalske normer er vel dette også det riktigste? (Jeg spørger kun, mit kall er ei at svare). Utfordringen blir da å finne frem til artiklene som innholder slike lister og begrunne slettingen som Nsaa gjorde i artikkelen Samer (→Kjente samer og folk med samisk opphav: Slike tilfeldige lister hører ikke hjemme her, se forøvrig en del tidligere disk på dette her:http://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Orland#Redigeringstips). Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 14:20 (CEST)
- Norske forhold er ikke alt her. Slike lister finnes til amerikanske delstater, større byer osv. mest fordi tilsvarende finnes i engelskutgaven.
- Det at WP er nettbasert med stor serverkapasitet og mange villige bidragsytere gjør at slike fenomener dukker opp, og må finne sin håndterbare plass. Systematikk er absolutt ønskelig, enten der er alfabetisk eller kronologisk + en usynlig topptekst med beskjed om hva, hvorfor og hvordan. Den blir bare leselig i redigeringsmodus anyway. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 15:51 (CEST)
- Som tidligere skrevet, det har lett for å gå inflasjon i slike lister. Jeg har gjort en kjapp research på noen byer og funnet følgende: Arendal har 37 på liste, Kristiansand har ikke liste, Stavanger har 32 på liste, Trondheim har 19 på liste, Oslo har egen velredigert artikkel (et eksempel til etterfølgelse), Bergen har egen artikkel med endeløs liste, Hamar har 45 på liste, Lillehammer har 13 på liste - de fleste godt kjent utenfor Lillehammer, Gjøvik har 43 i egen artikkel, Ålesund har 49 på liste. I forhold til Oslo har alle Lillehammer alt for mange navn i sine lister eller artikler. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 15:57 (CEST)
- Forsøk på en konklusjon: Lister er kommet for å bli. Det må trekkes retningslinjer for hvordan den skal fremstå, hvor den skal plasseres og hvilke kriterier som skal legges til grunn for at et navn skal stå på listen (Begrunnes). Den fremtidige diskusjonen må altså dreie seg om dette. Harald Sæther (diskusjon) 10. august 2014 kl. 16:32 (CEST)
- Enig mht. inflasjon. Systematikk og redigering må da ansees som ønskelig. I stedet for å fjerne navn som iflg. ungdomens kulturbegrep hører til, får en heller sortere og bruke ==underoverskrift=== underveis. Ting blir straks mere oversiktlige da. Dessuten løser vi foreldreproblematikken uten å behøve å gå inn på hver enkelt sak. Korte lister bør få stå som ikke høyprioritert å gjøre noe med nå.
- Rødlenker kan håndteres med at alle nye avvises med krav om relevansetablering først. Dersom eldre rødlenker skyldes sletting: Vekk! Sannsynlige røde (kjente personer uten artikkel) kan få stå. Blålenker sorteres på kategorier og legges under avsnitt i lenkeskogen, som med fordel kan gjøres tospaltet for oversiktens del. Jobb for systematikere, så dette er mere forslag fra min side enn noe jeg har planer om å gjøre mye av. Har egentlig nok å gjøre med å rydde i gammelt ufullstendig + + --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 16:40 (CEST)
- Lenke til hvordan tyskerne har gjort det i artikkelen om Berlin. De har ingen liste men har henvisninger til flere artikler med lister. Må innrømme at jeg var blanda begeistra for Kjente personer fra Oslo (to akademikere siden 1314 er kanskje litt i underkant?) Jeg tror ikke vi kommer utenom lister, som flere viser ovenfor, men er det mulig å ta dem ut av artiklene og la dem være selvstendige lister? Byer som Oslo kan jo ha flere lister som kan ha hver sine avgrensningskriterier. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. aug. 2014 kl. 17:21 (CEST)
- Så flott at du la ut lenke rett på det som Bjørn som tegner siterte lengre oppe, Dyveldi! Jeg ville lete det opp for å se det i sin sammenheng - ingen dum idet det der. Tror at kommuner / steder der det ikke er lister som er på mer enn 8-10 folk at listene kanskje da fremdeles kan få være i de artiklene, mens kommuner som Kristiansand, Skien, Bergen og Stavanger feks kan ha separate lister. God uke! Noorse 10. aug. 2014 kl. 23:52 (CEST)
Lister er nok kommet for å bli. Men det må bli selvstendige lister. --Pmt (diskusjon) 10. aug. 2014 kl. 17:23 (CEST)
- Jeg har delt listen med Kjente Oppdalinger (artikkelen Oppdal) i tre spalter, det fungerer godt i forhold til oversikt og layout. Mindre steder og byer kan vel klare seg med lister i selve artikkelen, det kan jo gå inflasjon også i antall artikler? Det bør settes en grense (ikke for strengt håndhevet) for lengde på disse listene før de må ha egne artikler. Større byer bør nok ha egne artikler med lister, kanskje flere lister for de største. Harald Sæther (diskusjon) 12. august 2014 kl. 18:52 (CEST)
Help for translate rediger
Hello and sorry for writing in English. Can anyone help me translate a small article (2 paragraphs) from English to your language? Please, fell free to answer in my talk page in your wiki. Thanks! Xaris333 (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 04:09 (CEST)
- I doubt that a request for translation will attract anyone, unless they have an idea of what the article is about. You better leave a link in format [[:en:article name]], where en is for article in Wikipedia in English. If that is not the site where the article is, replace en with code for actual wiki.
- Odd enough your request is posted right below a post named Artikler av tvisom relevans - or in English, "Articles of questionable relevance". Even if we get a link to the requested article in English, it may not be translated if it appears to have little relevance generally, or no relevance at all to Wikipedia in Norwegian. But that remains to see; post the link, and show us it's worth a translation to an article with us.
- A copy of this answer is placed on your site (Brukerdiskusjon:Xaris333). Rgds TorSch (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 11:44 (CEST)
I want to translate the introductory paragraphs of en:Nea Salamis Famagusta FC and create the article Nea Salamis Famagusta FC. Xaris333 (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 20:12 (CEST)
- Hi - Your strong wish to have the article translated is duely noted Xaris333 . If someone wants to they will create the article themselves. Please wait for someone football interested to take care of creating and translating. I do not know what people want to do since the article does not have sources in english, but seems to be well controlled in the English version and is considered to be a good article in english, it is quite long though and it is not desirable to have a two paragraph article stub. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2014 kl. 22:21 (CEST)
Om (manglende) interwiki rediger
Med innføringen av wikidata tror jeg Kategori:Mangler interwiki og tilhørende mal er overflødig (det var den kanskje også tidligere fordi man ser om artikkelen har interwiki eller ikke). En del spesialsider (Wikipedia:Kategorier som mangler interwiki - Wikipedia:Mangler interwiki - Wikipedia:Artikler uten interwiki fra nynorsk) er ikke oppdatert, og vil vel heller ikke blir det (usikker på hva Spesial:Uten interwiki inneholder).
I stedet gjelder Spesial:UnconnectedPages for oversikt over sider som ikke er koblet til wikidata. Denne er da sortert alfabetisk og inneholder i overkant av 31 000 artikler bare i hovednavnerommet. Dersom dette blir for overveldende og man vil sjekke artikler i en bestemt kategori, kan f.eks denne løsningen brukes (kan av og til være treg). Ved å velge wiki-format i stedet for html kan man kopiere inn teksten på en annen språkversjon for å kjapt se om det blir blålenker. Så langt jeg vet, fungerer det kun for artikler, så om man vil se på kategorier kan man finne dem blant UnconnectedPages.
Til erstatning for Kategori:Mangler interwiki trenger vi vel (når alle sider er koblet til wikidata) en oversikt over sider som er koblet, men som mangler interwiki, dvs. wikidataelement som kun har kobling til nowiki. Men den finnes kanskje? --Avilena (diskusjon) 13. aug. 2014 kl. 22:03 (CEST)
- Det nærmeste jeg har sett er not-in-the-other-language. Men støtter uansett sletting av denne kategorien og malen. Synes alltid det har vært en av vedlikeholdskategoriene som har vært mindre nyttig. – Danmichaelo (δ) 26. aug. 2014 kl. 21:14 (CEST)
Oslo kommune og Vigeland-museet fikk ikke medhold om Sinataggen rediger
Fra NRK: "Oslo kommune og Vigeland-museet ville fortsette å ha eneretten på skulpturene, og har søkt til Patentstyret om varemerkebeskyttelse. Nå har Patentstyret vendt tommelen ned for denne søknaden, melder Dagsavisen. Opphavsretten er gått ut, så Sinnataggen er i det fri. Oslo kommune vil ha registrert den som varemerke, men vi mener den ikke oppfyller kravene, sier Knut Andreas Bostad, seksjonssjef i Patentstyret til avisen".--Ezzex (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 16:53 (CEST)
- Og her er dokumentene. Virker som om flere saker ble satt i bero i påvente av sinnataggen (patentstyrets 201207491 som etterhvert ble kokt ned til til 201207491A) som en prinsippavgjørelse. Som da kom i patentstyrets avgjørelse 5.aug.2014. Det vises også til at "Dette tilsier at merket også er nektet av EUs varemerkeorgan." --Andrez1 (diskusjon) 7. aug. 2014 kl. 22:08 (CEST)
- Legge inn i oppslaget også? Vinguru (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 11:28 (CEST)
- La en notis på Commons, c:Talk:Vigeland_Sculpture_Arrangement#The trademark application. Kanskje det er en idé om noen samler materiale om opphavsrettssaken og varemerkesaken og lager en egen side på Commons som vi kan linke til hvis det blir diskusjoner, men tror vel at notisen bør være tilstrekkelig. I tillegg bør det nok uansett inn i artikkelen om Vigelandsanlegget. — Jeblad 8. aug. 2014 kl. 17:57 (CEST)
- Vakkert. Det er en mulig «Klagefrist: 2014.10.05». «Avgjørelsen kan skriftlig påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter.». De som benytter materiale hvor eneretten til eksemplarfremstilling har utløpt, hvor materialet har "falt i det fri", har en interesse av at materialet forblir i det fri. Men har vanskelig for å hevde sine interesser som part i konkret sak. Offentlighet hjalp. Det kan være noen sammenfallende interesser (butikk for begge parter) mellom byråkratiet og "rettighetshavere" hvor tredjepart blir stående utenfor og blir overkjørt. --Andrez1 (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Vil gjerne at vi beholder denne tråden inntil klagefristen har gått ut, så setter eget innlegg frem i tid. — Jeblad 05. sep. 2014 kl. 24:00 (CEST)
- Jeg tror det er en fordel at hvis Jeblad ønsker å påvirke arkiveringen så legger du inn et nytt innlegg i stedet for å endre fra riktig dato for et innlegg til en fiktiv dato. Arkivboten har heller ikke kl. 24:00 så bruken av dette klokkeslettet fører til at Arkivboten ikke fanger opp dette som en dato. Husk på at disse trådene skal arkiveres for fremtiden og da må som et minimum stå den faktiske datoen i tillegg til den fremskrevne datoen. Men jeg synes ikke denne praksisen er en ønskelig måte å hindre boten i å arkivere. Når det gjelder Sinnataggen så spiller ikke klagefristen særlig stor rolle, vårt problem ligger på Commons, i USAs lovgivning og det at dette nå er i det fri påvirker nok ikke Commons med mindre URAA gjøres noe med. Skal vi få et bilde av Sinnataggen så må vi klare å lage et bilde som tilfredsstiller USAs lovgivning og ikke krenker de rettigheter som er i behold der. Hadde samme problem med Tripp-trapp-stolen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 18:24 (CEST)
- Nei hvorfor bruke tid på dette, her er jo ekperter… — Jeblad
- Jeg tror det er en fordel at hvis Jeblad ønsker å påvirke arkiveringen så legger du inn et nytt innlegg i stedet for å endre fra riktig dato for et innlegg til en fiktiv dato. Arkivboten har heller ikke kl. 24:00 så bruken av dette klokkeslettet fører til at Arkivboten ikke fanger opp dette som en dato. Husk på at disse trådene skal arkiveres for fremtiden og da må som et minimum stå den faktiske datoen i tillegg til den fremskrevne datoen. Men jeg synes ikke denne praksisen er en ønskelig måte å hindre boten i å arkivere. Når det gjelder Sinnataggen så spiller ikke klagefristen særlig stor rolle, vårt problem ligger på Commons, i USAs lovgivning og det at dette nå er i det fri påvirker nok ikke Commons med mindre URAA gjøres noe med. Skal vi få et bilde av Sinnataggen så må vi klare å lage et bilde som tilfredsstiller USAs lovgivning og ikke krenker de rettigheter som er i behold der. Hadde samme problem med Tripp-trapp-stolen. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 18:24 (CEST)
- Vil gjerne at vi beholder denne tråden inntil klagefristen har gått ut, så setter eget innlegg frem i tid. — Jeblad 05. sep. 2014 kl. 24:00 (CEST)
- Vakkert. Det er en mulig «Klagefrist: 2014.10.05». «Avgjørelsen kan skriftlig påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter.». De som benytter materiale hvor eneretten til eksemplarfremstilling har utløpt, hvor materialet har "falt i det fri", har en interesse av at materialet forblir i det fri. Men har vanskelig for å hevde sine interesser som part i konkret sak. Offentlighet hjalp. Det kan være noen sammenfallende interesser (butikk for begge parter) mellom byråkratiet og "rettighetshavere" hvor tredjepart blir stående utenfor og blir overkjørt. --Andrez1 (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- La en notis på Commons, c:Talk:Vigeland_Sculpture_Arrangement#The trademark application. Kanskje det er en idé om noen samler materiale om opphavsrettssaken og varemerkesaken og lager en egen side på Commons som vi kan linke til hvis det blir diskusjoner, men tror vel at notisen bør være tilstrekkelig. I tillegg bør det nok uansett inn i artikkelen om Vigelandsanlegget. — Jeblad 8. aug. 2014 kl. 17:57 (CEST)
- Legge inn i oppslaget også? Vinguru (diskusjon) 8. aug. 2014 kl. 11:28 (CEST)
- Fjern denne, den er allerede arkivert. — Jeblad
Retningslinjer for avgrensning av byene våre rediger
Etter å ha vurdert saken grundig, har jeg kommet frem til følgende løsningsforslag til en konsekvent praksis for avgrensningen av byene våre: Normalt skal byen defineres som tettbebyggelsen som henger sammen med bykjernen i den enkelte by (som definert av ssb) og ligger innenfor kommunegrensen. Dette løser utfordringene i de aller fleste tilfellene. Den eneste kompliserende faktor vil her være dersom det er fler byer i samme tettsted innenfor samme kommune, noe som foreløpig kun gjelder i kommunene Porsgrunn (Porsgrunn/Brevik) og Bamble (Langesund/Stathelle). I disse tilfellene må reserveløsningen være å definere byene på grunnkretsnivå utifra lokalkunnskap, hvilket vil kreve grundighet og konsensus i det enkelte tilfelle. Øvrige tettbebyggelser innenfor kommunen (uten selvstendig bystatus) bør defineres som forsteder (eksempelvis Korsvik i Kristiansand, Løding i Bodø og Tromsdalen i Tromsø). Hva mener dere? Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 09:58 (CEST)
- Takk til Lexicus for godt tiltak, men mon tro om det ikke vil stride mot wp:NOR. Mvh. Nording/Dugnad 26. jul. 2014 kl. 10:40 (CEST)
Da foreslår jeg at reserveløsningen droppes og at man i tilfeller med to byer i ett tettsted i samme kommune bruker benevnelsen bynavn1/bynavn2 om byen samlet, eksempelvis altså Langesund/Stathelle. Det bør være uproblematisk. Så gjenstår bare hvilke tall som skal presenteres som byenes innbyggertall. Jeg mener at det er logisk at man ikke bor i byen hvis man ikke bor i kommunen byen ligger i. Noe annet vil være oppsiktsvekkende. Like logisk er det at man ikke bor i byen hvis man ikke bor i en bymessig bebyggelse. Så mitt forslag er ikke originalforskning, bare en konsekvent mal for presentasjon av fakta. Hvis ikke kan konsekvensen være at man må gå bort i fra å omtale byer overhodet, siden begrepet da vil være blottet for innhold. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 11:16 (CEST)
- Kommunelovens §3 5. ledd (sitat): Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse (sitat slutt). Dette er den eneste lovreguleringen av bybegrepet som foreligger, utenom vedtaket om at byer som hadde bystatus før lovendringen ikke mistet denne statusen som en følge av den. Bystatus i dag er altså bare retten til å kalle seg by. Så hva er da en by? Det defineres i lovbestemmelsen over. Det står ingenting om at man kan kalle deler av kommunen for by og andre ikke. Likevel er dette gjort i praksis mange steder, simpelthen fordi bybebyggelsen ikke dekker hele kommunen. Det står spesifikt at det er kommunen som kan kalles by, en by er altså ikke et tettsted som overskrider kommunegrensen, og samme by kan per definisjon ikke være flere byer. Et eksempel: Tettstedet Porsgrunn/Skien/Brevik/Stathelle/Langesund ligger i tre forskjellige kommuner og omfattes av fem forskjellige byer. Hvilke deler som hører til hvilken by er ikke definert. Men det som er klart er at Skien ligger i Skien kommune, Porsgrunn og Brevik i Porsgrunn kommune, og Stathelle og Langesund i Bamble kommune. Det betyr at tettbebyggelsen i Bamble ikke er en del av byen Skien, osv. selv om de inngår i det samme tettbebyggelsen. Det står ikke noe om at byen er avgrenset til ett tettsted, det er åpenbart mulig at hele kommunen kan utgjøre en by selv om den består av f. eks. fire små tettsteder som ligger spredt langt fra hverandre, det er ingen krav til spesifisering av hvilket av tettstedene som eventuelt er byen. Det er derfor behov for å avklare hvordan vi skal forholde oss til bybegrepet her på wikipedia. For det er heller ikke slik at begrepet er ute av bruk, det er jo formalisert og regulert i kommuneloven, og det foreligger 104 forskjellige byer i Norge (medregnet bergstaden Røros).tettb
Er for eksempel tettbebyggelsen i Hommersåk i Sandnes kommune, som ligger adskilt fra tettstedet Stavanger/Sandnes, en del av byen Sandnes siden det ligger i Sandnes kommune, eller er det slik at byen Sandnes er en del av byen Stavanger siden det ligger i tettbebyggelsen Stavanger/Sandnes, eller kanskje omvendt, at Stavanger er en del av byen Sandnes? Og hva med den del av tettbebyggelsen som ligger i Sola, hører denne med til byen Stavanger eller til byen Sandnes? Ifølge kommuneloven er det altså slik at det er kommunen som kan være by, eller (i praksis) eventuelt bare tettsteder innenfor kommunen, siden det er mange kommuner som har slik avgrensning i sine vedtak. Problemet er uklarheten som oppstår, når man får inntrykk av at Stavanger er en del av Sandnes by og deler av Sola er en del av Sandnes by, men ikke Hommersåk som ligger i samme kommune, dersom vi benytter tettsteder som begrep istedenfor kommunen eller tettstedet innenfor kommunen som definisjon av byen. Jeg beklager at dette kan høres forvirrende ut, men det er jo et kaos uten like. Jeg håper vi kan få en avklaring av hva som faktisk er de reelle byene i Norge, og hvordan disse skal presenteres. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 12:31 (CEST)
- Jeg tenker det samme som Nording. Det er ikke opp til oss å definere byer. Jeg ser derfor to alternativer: Å holde oss strengt til Kommuneloven, hvor rart det enn blir, eller å godta at det som kaller seg by, er en by. For det sistnevnte må vi da sannsynligvis leve mesd uklar avgrensning, og dermed udefinert innbyggertall og lignende statistikk, men vi kan i det minste kalle det en by. Kartverket har jo også et bykonsept, men det mangler også statistikk, og jeg tror ikke det konseptet er ment å være på noen måte offisielt. Eventuelt så får noen plage en eller annen offentlig myndighet og be de hoste opp en definisjon. Den nåværende paragrafen i kommuneloven blir jo helt meningsløs hvis etter den nye forvaltningsreformen, så de må jo gjøre noe, selv om det kan være å bare stryke bykonseptet fra lovverket helt. Ters (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:43 (CEST)
Vi kan altså benytte tall for kommuner, og tall for tettsteder, men ikke tall for tettstedet innenfor kommunen. Jeg synes det er synd, for det er ikke spesielt kontroversielt å si at man er i Skien (by) når man er i Skien kommune og i Porsgrunn (by) når man går over til Porsgrunn kommune, så definisjonen av de respektive byene er jo meget nærliggende med dette enkle grepet. Jeg tror også at de fleste som bor i Skien vil mene at de bor i byen Skien, og ikke bare i et løst definert tettsted bestående av fem byer. Jeg ser ikke helt hva som er det store problemet med å forholde seg til kommunegrensene i avgrensningen av byene i Norge. Det som derimot kan være et problem er når det er flere byer i samme kommune, for eksempel Larvik. De som bor i Stavern bor jo i Larvik kommune, men i byen Stavern, dette er jo offisielt begge deler. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:53 (CEST)
- Jeg leser ikke kommuneloven slik at hele kommunen blir by selv om kommunen velger å ta i bruk begrepet (om deler av kommunen). Som Lexicus ganske riktig peker på, så er Porsgrunn/Skien/Brevik/Stathelle/Langesund fem forskjellige byer, selv om de ligger i bare tre kommuner. Dette fordi kravet i kommuneloven er oppfylt, om at de alle har sitt eget bymessige sentrum. Og tettstedet Hommersåk forblir et tettsted i Sandnes kommune (og ikke en del av byen), selv om Sandnes by (som har sitt eget bymessige sentrum) også er en del av det større tettstedet Stavanger/Sandnes. Etter mitt syn er det ikke vanskeligere enn å holde begrepene by, tettsted og kommune fra hverandre; de har hvert sitt bruk, og er ikke nødvendigvis avhengige av hverandre. Så selv om Ringsaker og Bamble kommuner har valgt å ta i bruk begrepet by (om sine byer, min presisering/tolkning), så får vi ikke dermed byen Ringsaker og byen Bamble. I så fall vil landet snart bare bestå av «byer», og begrepet miste enhver betydning, dersom planene om kommunesammenslåing vinner fram. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:52 (CEST)
- Men ja, det kan godt oppstå problemer med statistikk for slike by-enheter. Da kan vi komme over på spørsmålet om grunnenheter og originalforskning. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:59 (CEST)
- Jeg leser ikke kommuneloven slik at hele kommunen blir by selv om kommunen velger å ta i bruk begrepet (om deler av kommunen). Som Lexicus ganske riktig peker på, så er Porsgrunn/Skien/Brevik/Stathelle/Langesund fem forskjellige byer, selv om de ligger i bare tre kommuner. Dette fordi kravet i kommuneloven er oppfylt, om at de alle har sitt eget bymessige sentrum. Og tettstedet Hommersåk forblir et tettsted i Sandnes kommune (og ikke en del av byen), selv om Sandnes by (som har sitt eget bymessige sentrum) også er en del av det større tettstedet Stavanger/Sandnes. Etter mitt syn er det ikke vanskeligere enn å holde begrepene by, tettsted og kommune fra hverandre; de har hvert sitt bruk, og er ikke nødvendigvis avhengige av hverandre. Så selv om Ringsaker og Bamble kommuner har valgt å ta i bruk begrepet by (om sine byer, min presisering/tolkning), så får vi ikke dermed byen Ringsaker og byen Bamble. I så fall vil landet snart bare bestå av «byer», og begrepet miste enhver betydning, dersom planene om kommunesammenslåing vinner fram. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 13:52 (CEST)
Hva er det da som er byen? Det er det som er spørsmålet. Det blir jo bare et vagt og innholdsløst begrep. Tettstedet er konkret og kommunen er konkret. Men hva er byen Stavanger? De fleste vil nok hevde at det er det samme som kommunen Stavanger. Men hva da med Tromsø, som består av hele 2500 kvadratkilometer og inneholder flere betydelige og separate tettsteder? Er Byen da det samme som kommunen? Her mener jeg at byen er det samme som tettstedet Tromsø i Tromsø kommune, og at dette bør være relativt uproblematisk. Det er nemlig den eneste mulige måten å avgrense byen på, og det er også den eneste måten som avgrenser byen til det som reellt sett faktisk er selve byen. Det er ingen eksempler på at det foreligger formell bystatus for bebyggelse som krysser kommunegrenser utenfor kommunen byer ligger i. Sola kommune, og bebyggelsen i Sola, er dermed ikke omfattet av Stavangers bystatus, for å ta et eksempel. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:06 (CEST)
- Jeg synes ikke begrepet by er innholdsløst. Men oppfatningen av begrepets innhold kan nok være mer intuitivt enn definert. Og det er nettopp når vi begynner å (ville) definere begrepet, at vi kan få (unødige) problemer, ikke minst med originalforskning. Så la oss forholde oss til statistikk for de enheter som SSB har definert (kommuner og tettsteder), og så får vi omtale byer som det de «er», kanskje uten å tvinge statistikk inn i dem. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 14:26 (CEST)
Lenke til innstillingen til odelstingsproposisjonen som regulerer bystatusen: https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/1996-1997/inno-199697-008/11/ Lenke til vedtak om bystatus for Orkanger som eksempel på lovanvendelsen: http://www.orkdal.no/ePhorte/getfile.aspx/ephdoc/?db%3DEPHORTE%26ParamCount%3D1%26JP_ID%3D196175 Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 15:05 (CEST)
- Ja, jeg synes dette var klargjørende for det jeg mente over. Spesielt dette avsnittet i innstillingen til Stortinget: «Departementet peker på at ordet by har to betydninger. I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand.» Altså: Ringsaker kan kalle seg en bykommune, som inneholder byene Moelv og Brummunddal. Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 15:26 (CEST)
- Men litt lenger ned i samme innstilling: «Komiteen vil presisere at begrepet bystatus kun er gitt til kommuner, og ikke til tettsteder.» Hilsen GAD (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 17:01 (CEST)
- Joda, det er den betydningen av ordet, den kommunalrettslige. Så var det den andre betydningen da, den språklige. Vi har jo eksempler som byen Vinstra i (by-)kommunen Nord-Fron og byen Otta i (by-)kommunen Sel. (Og disse to står kanskje i «fare» for å bli slått samme til én kommune? Skal vi da operere med byen Nord-Gudbrandsdal?) Hebue (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 18:24 (CEST)
- Da har vi eventuelt bykommunen Nord-Gudbrandsdal med byene Vinstra og Otta (samme som f.eks. i Ringsaker kommune), der hver by omfattes av tettstedet som kvalifiserer til bystatusen og som er gitt slik status gjennom formelle vedtak. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 00:59 (CEST)
Min tolkning er denne: 1) En by kan bare omfattes av 1 kommune, dvs. at bystatusen er knyttet til kommunen bykjernen ligger i. Dermed er avgrensningen gitt. Tettbebyggelse som går over kommunegrensen hører per definisjon ikke med til byen. 2) Det kan være flere byer i samme kommune. Men for at stedet kan kalles by, må det være konsentrert bebyggelse av urban karakter osv. I vedtaket må det derfor vises til en slik bymessig bebyggelse som kvalifiserer til bynavnet. Altså tettstedet innenfor kommunegrensen. 4) Det spesifiseres ikke om andre tettsteder i kommunen skal defineres som en del av byen. 5) Det spesifiseres heller ikke om det kan være flere byer i samme tettsted i samme kommune. I praksis er dette gjeldende i to kommuner. 6) Alle kommuner som har en by med bystatus er en bykommune, men selve byen omfatter bare bybebyggelsen. Mvh Lexicus (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 17:29 (CEST)
- Ordet tettsted har også to betydninger: det formelle statistiske konseptet SSB opererer med, og den diffuse folkelige betydningen. (Her har igjen Kartverket en tettstedsdefinsjon som ikke har noe som helst med SSBs definisjon å gjøre, ut fra hva jeg har blitt fortalt av fagfolk i Kartverket.) Er det sikkert at det tettstedskonseptet kommunalkommiteen bruker i proposisjonen er SSBs definisjon? Og hvilken definisjon av tettsted ble brukt i innlegget over? Ters (diskusjon) 26. jul. 2014 kl. 18:21 (CEST)
- Jeg er ikke uten videre enig i premisset at «En by kan bare omfattes av 1 kommune». Det finnes både i Norge og andre steder en lang rekke eksempler på at den litt vage «bygrensen» og kommunegrensene ikke er sammenfallende. Hamar kommunes sammenhengende bybebyggelse hadde vokst inn i Vang kommune – og de ble derfor sammenslått i 1992, og Hamar har også vokst inn i de to andre nabokommunene. Jeg er sikker på at det finnes flere slike eksempler; det mest åpenbare er Oslo/Aker. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:37 (CEST)
Hva som kvalifiserer som tettsted defineres jo av ssb, hva som kvalifiserer som bymessig tettsted defineres i kommunelovens paragraf 3 femte ledd, som referert over. Bystatus er offisielt regulert gjennom 1) å være knyttet til kommunen byen ligger i og 2) til å omfatte tettstedet innenfor kommunen som kvalifiserer som by. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 00:44 (CEST)
- Jeg kan ikke se noe rettslig som kobler bybegrepet til tettsteder, langt mindre til SSBs tettsteder. SSB er såpass på siden av staten at det er vanskelig å tro at de skal ha noe å si. Riktignok vet jeg at deres tettsteder blir brukt i offentlig forvaltning, tilsynelatende utover det rent befolkningsstatistiske, men jeg aner ikke til hva. Odelstingsproposisjon 58 1995-96 ser ut til å legge opp til at det kan være flere flere tettsteder kalt byer i en bykommune, men dette ser jeg bare ut fra sammendraget i kommunalkommiteens innstilling til denne proposisjonen. Selve proposisjonen ser ut til å ikke være tilgjengelig på nett. Hvorvidt dette legger opp til at tettsteder utenfor bykommune ikke kan kalles byer i det hele tatt, er uklart for meg. Videre virker som om departementet ville kaste bybegrepet helt ut av lovverket, utover kanskje en paragraf som sa at det som har vært by forblir by, men at Stortinget valgte å beholde muligheten for kommuner å fortsatt bli byer. Ters (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 11:44 (CEST)
Jeg er enig med de som i denne diskusjonen har sagt at det ikke er opp til Wikipedia å definere by. «Vi» er ikke en konsistent gruppe – verken i nåtid eller framover; «vi» har heller ingen særskilt kompetanse til dette. Vi får referere til kompetente organers definisjoner her som i andre spørsmål. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 11:53 (CEST)
- Ja, det er helt klart. Men problemet oppstår når kompetente organer bruker enten forskjellige, uklare (i den forstand at de åpenbart avstedkommer diskusjoner som her) eller ikke fyldestgjørende definisjoner. Hvordan vi skal forholde oss til det, er det som diskuteres her, slik jeg ser det. Hebue (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:13 (CEST)
- Satt litt på spissen: det er ikke Wikipedias oppgave å skape klarhet der den ikke finnes fra før.
Hvis ingen organer definerer, så kan heller ikke vi definere. Hvis organer/autoriteter med like god kildeverdi bruker ulike definisjoner, så gjengir vi begge/alle, uten å rangere dem.
Når det gjelder «forstad»: Selve ordet defineres antagelig mange steder. Og vi kan sikkert finne gode kilder for at enkelte grender og tettsteder rundt omkring i Norge omtales som forsteder. Men vi kan ikke lage en allmenn regel som sier at alle tettsteder innenfor en gitt radius rundt en by skal omtales som forsteder. Og forsøkene på å definere grensen for en by har vært mange i løpet av mine 9 år her på Wikipedia; alle strander på manglende kilder. Mvh --M O Haugen(diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 12:37 (CEST)
- Satt litt på spissen: det er ikke Wikipedias oppgave å skape klarhet der den ikke finnes fra før.
Jeg vil fortsatt hevde at det ikke kan reises tvil om at en by ligger innenfor en kommune, jfr. reglene for bystatus i Norge. Byen Skien ligger i bykommunen Skien og byen Porsgrunn i bykommunen Porsgrunn. Dermed er jo avgrensningen så langt gitt. Det er også klart at for å kunne være bykommune og inneholde en by, må kommunen ha minst 5000 innbyggere, dersom byen ikke er gitt bystatus tidligere. Når det gjelder diskusjonen om hva byen omfatter innenfor kommunen er det presisert i loven at byen skal være bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Så langt kan vi vel være enige? Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 14:54 (CEST)
- Det er nok ingen kontrovers her, men dette angår vel egentlig ikke Wikipedia, bortsett fra i en artikkel som beskriver det norske bybegrepet. Vi skal ikke sjekke steder opp mot disse kriteriene, det mener jeg har krysset grensen til original forskning. Finnes det kilder som sier at noe er en by, så skriver vi det. Ters (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:15 (CEST)
Det er jo lovregulert hvilke steder i Norge som skal kalles by, med andre ord ingen fare for originalforskning. Dersom det finnes kilder med informasjon som strider med disse reglene, må disse kildene følgelig eventuelt forkastes som feilaktige. Det er pr i dag 103 byer med bystatus i Norge og 1 bergstad. For å kunne kalles by må stedet ha bystatus, en bystatus som gjelder for bybebyggelsen i en gitt bykommune. Relevansen for wikipedia er at byer er av leksikalsk interesse og viktige, og at vi derfor bør ha korrekte og opplysende artikler om den enkelte by. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:36 (CEST)
- Ingen særegne wikipediadefinisjoner av byer. Vi skal følge etablerte def. og beskrivelser.--Ezzex (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 15:47 (CEST)
Jeg antar at vi kan være enig om at etablerte definisjoner og beskrivelser er det samme som de offisielle og korrekte? Hvis ikke har vi et problem, etter mitt syn. Og det er nettopp det jeg mener det er behov for å avklare. Jeg mener ikke at vi skal ha egne definisjoner, men at vi skal oppgi korrekt informasjon slik det bør være i et leksikon. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 16:00 (CEST)
- Det er ikke lovregulert hvilke områder som skal kalles by. Det som er lovregulert er hvilke områder som kan kalles by. En gammel bykommune (som Tønsberg) kan, om de vil, vedta at bystyret skal skifte navn til kommunestyre. kommuner med bymessig sentrum (osv.) kan vedta at kommunen skal være by. Men de behøver ikke. Alle norske kommuner er like for loven - og begrepet by er derfor ikke så vikig for de som har definisjonsmakt (staten). Men begrepet er viktig som stedsreklame: Som påpekt tidligere i diskusjonen var det Stortinget som åpnet for muligheten til at kommunene - etter visse kriterier - skulle få kalle seg bykommuner. I mange kommunale dokumenter demonstreres stedsreklame som hensikten. Dette har åpnet for en rekke utilsiktede men juridisk og politisk uinteressante uklarheter, som vi her på Wikipedia bruker masse tid på å diskutere, ikke bare en gang, men i stadig tilbakevendende diskusjoner. Våre forestillinger om norske byer er ikke i overensstemmelse med dagens virkelighet; begrepet by har vært viktig i mange historiske og geografiske sammenhenger, og skal selvfølgelig behandles i Wikipedias artikler. Men byene behøver ikke nødvendigvis avgrenses geografisk, de behøver ikke ha et folketall og de har ikke nødvendigvis ha et areal. Vi må kunne klare å handtere og presentere fenomenet by, og de enkelte byene med de kilder som foreligger for tettsteder og kommuner. Hvilke kommuner som mer eller mindre tilfeldig har valgt å kalle seg by er ikke nødvendigvis så interessant. Tidligere har vi konstatert at hverken folketall eller areal kan bestemmes for byene Sandvika og Lillestrøm, det samme gjelder en rekke andre steder som kalles by. Wikipedia bør vise større interesse for byenes funksjoner. krg 27. jul. 2014 kl. 16:24 (CEST)
Jeg er enig i mye av det du sier, men det er vel slik at en by må ha bystatus for å være by i Norge, så det er de stedene som faktisk har denne statusen som er byer (fra statlig myndighet eller kommunestyre). Dermed så vet vi hvilke byer i har. Så er det diskusjonen om hva det er som utgjør den enkelte byen. Det er her jeg later til å være uenig med en del av dere, fordi jeg mener det er viktig å vite hva byen er for å kunne omtale den i artiklene. Så er jeg helt enig i at det er veldig mye annet som kan sies om byen uavhengig av dette, men det er like fullt særdeles uheldig at vi ikke kan forholde oss til den offisielle avgrensningen. Konkret: er det relevant for en artikkel om byen Oslo å ta med informasjon om deler av tettstedet som ligger utenfor kommunen? eller skal beskrivelsene begrenses til områdene innenfor kommunen, som omfattes av bystatusen? Skal bebyggelsen i Sola som henger sammen med tettbebyggelsen i Stavanger tas med i beskrivelsen av byen Stavanger? Og hva da med øvrige deler av kommunen Sola? Og hvorfor skal da eventuelt bebyggelsen i Sola regnes til byen Stavanger, og ikke til byen Sandnes som den også henger sammen med? osv. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 16:38 (CEST)
Behovet for å kunne definere hva som er byen kan illustreres med følgende eksempel: Er Forus en del av byen Stavanger eller byen Sandnes? Avstanden til Stavanger sentrum er i overkant av 11 km og avstanden til Sandnes sentrum er i overkant av 6 km. Men Forus ligger i Stavanger kommune. Mvh Lexicus (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 17:18 (CEST)
- Jeg lurer fremdeles på om byen Tromsø nå inkluderer ett tettsted, de to tettstedene på Tromsøya, eller flere tettsteder i kommunen. Lexicus' intensjon om å finne en by-definisjon er prisverdig – poenget er bare at nowiki på ingen måte kan foreta eller være delaktig i defineringen. Se gjerne en:WP:SYNTH og en:WP:PSTS. Mvh. Nording/Dugnad 27. jul. 2014 kl. 18:47 (CEST)
- For å kunne svare på spørsmålet her må en vite i hvilken hensikt det spørres. Jeg er oppvokst fem minutters gange fra Stortorvet i Tromsø. For å komme på kino måtte jeg likevel «gå til byen». Slektninger i Målselv som besøkte oss, var uansett «i byen». Da jeg bodde i Høyanger, skjønte jeg etter hvert at en tur «til byen», innebar ei reise til Bergen. Tromsø har hatt bystatus i over 200 år. Det er knytta til kommunen, enda om den er utvida i areal flere ganger seinere. Jeg veit ikke om det er meningsfylt (i betydninga at folk flest vil skjønne det) å skille mellom bykommunen Tromsø og byen Tromsø. Det blir sært å mene at byen består bare av tettstedet Tromsø (som er et noe tilfeldig reguleringsmessig og statistikkteknisk område). Like sært blir det å mene at Tromsø by består av tettstedene i kommunen, men ikke av enkelthus som ligger mellom disse. I så fall må en kunne svare på hvilket beov en har for et slikt bybegrep. Hilsen GAD (diskusjon) 27. jul. 2014 kl. 19:04 (CEST)
- En liknende beskrivelse som GAD kunne jeg gi av Arendal. Byen er - i arendalittenes mentale kart - først og fremst det arealet som var byen Arendal fram til 1902. Byen er de sentrale forretningsstrøk og det areal som ligger veldig nær. De fleste av byens funksjoner ligger nettopp her. - Diskusjonene tidligere, og denne diskusjonen fører alle til den konklusjonen at bybegrepet er diffust, byer kan ikke avgrenses presist, det kan ikke oppgies areal og ikke folketall. det er ikke en oppgave for Wikipedia å skape orden der den ikke finnes fra før. Byer må beskrives, med sine funksjoner, som byregioner, som tettsteder og som kommuner. Men byer kan ikke rangeres etter folketall eller areal. De som vil skrive om byer må gjøre seg kjent med de artiklene som finnes fra før, på norsk, dansk og svenskwikipedia. krg 29. jul. 2014 kl. 00:44 (CEST)
- Det er helt normalt at folk som bor i en by, sier at de skal til byen, når de skal til sentrum (av byen).
- Jeg kan ikke tenke meg at folk flest ikke skiller mellom bykommunen Tromsø (som er temmelig stor i areal) og byen Tromsø. En bykommune er (så vidt jeg vet) intet annet enn en kommune som omfatter (minst) en by, uavhengig av om byen og kommunen har samme navn. Sier du til noen at du kommer fra Tromsø, Bodø, Harstad, Alta eller Narvik, så får du gjerne spørsmålet: "Fra selve byen?". Sier du at du kommer fra Mo i Rana, blir spørsmålet meningsløst. Rana er en gedigen kommune i areal – jeg tviler sterkt på at folk flest betrakter bykommunen Rana som en by. Når GADs slektninger i Målselv skal til nærmeste by, regner jeg med at de sier de skal til Finnsnes, og ikke til Lenvik (som er bykommunen Finnsnes ligger i).
- Merk at jeg skrev "inkluderer", og ikke "består av", i mitt forrige innlegg.
- Mine betraktninger/oppfatninger er nok basert på folkemunne; hva som er offisielt vet jeg lite om.
- Når det gjelder "i hvilken hensikt det spørres", så er hensikten nowiki-relatert. Jeg støtter krg sin oppsummering av saken/situasjonen (i innlegget rett ovenfor), og mener at bl.a. påstanden i artikkelen "Tromsø" om at byen er Nord-Norges største, må fjernes.
- Mvh. Nording/Dugnad 29. jul. 2014 kl. 02:42 (CEST)
I dagligtale sier vel alle at de skal til byen når de skal til sentrum, slik er det også her i bergen, selv om man bor i rimelig gangavstand fra sentrumskjernen. Så at sentrum og byen i utbredt grad er synonymer i dagligtale er klart. Men ingen vil likevel hevde at de ikke bor i bergen by selv om de ikke bor i sentrumskjernen. De fleste vil mene at de bor i Bergen by når de bor i kommunen, hvertfall innenfor de tettbebygde delene (bergen tettsted). De som eventuelt bor på et gårdsbruk ute på landsbygden vil neppe hevde at de bor i byen Bergen, selv om de bor i kommunen. Men det er ingen som helst tvil om at de som bor utenfor kommunegrensen ikke bor i Bergen by, der går det et klart skille, selv om de bor i tettbebyggelse som er like bymessig som den innenfor kommunegrensen.
- Jeg konstaterer at det later til å være en slags vedtatt sannhet her på wikipedia at en by ikke defineres utifra de offisielle kriterier, men at det skal være et diffust og udefinert begrep. Altså at man like gjerne kan være i byen Skien som i byen Porsgrunn, selv om man befinner seg i Porsgrunn kommune innenfor tettbebyggelsen Porsgrunn/Skien. Jeg er overrasket over at dette later til å være uproblematisk for dere andre. Det handler ikke primært om statistikk for areal og folketall osv, det handler helt enkelt om at en må vite hva som er en by for å kunne beskrive den overhodet. Slik situasjonen nå er, mener jeg at vi eventuelt må begrense oss til å beskrive kommuner og eventuelt nevne at (navnet på byen) har bystatus. Det er imidlertid et problem at man da kan komme til å lenke til kommunen eller tettstedet, og begge deler kan jo da være misvisende. Mvh Lexicus (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 03:28 (CEST)
Jeg vil uavhengig av forslaget om retningslinjer osv. og den påfølgende diskusjonen om dette, be om en avklaring av følgende punkter:
- 1) Er en by i Norge et sted som har bystatus eller kan det også være steder som ikke har bystatus? Er det eventuelt rimelig å omtale steder uten bystatus som byer i artiklene? Hvordan kan vi da vite hvilke byer vi har? Og hvem skal/kan evt. avgjøre det?
- 2) Dersom en by må ha bystatus for å omtales som by, er det da slik at de offisielle reglene for denne statusen er gjeldende for hva som er den enkelte by? Hvis vi ikke vet hva som er byen, hvordan kan vi da ha fornuftige og relevante artikler om den? Når Statoils hovedkontor ligger i Hinna bydel i Stavanger kommune, men nærmere Sandnes sentrum enn Stavanger sentrum, kan jeg da med rimelighet hevde at kontoret ligger i Stavanger, eller i Sandnes? Dette er bare ett av utallige komplikasjoner som oppstår.
- 3)Hva er det som definerer et lovregulert begrep, om ikke loven selv? Og hvorfor kan vi da ikke forholde oss til disse reguleringene i arbeidet med artiklene?
- Mitt syn er altså at det finnes formelle kriterier for A) hvilke byer vi har og B) hva den enkelte byen er. Det fremgår av lovreguleringen som referert over, at den ligger innenfor kommunen hvor bykjernen til byen ligger, og at det er bymessig bebyggelse osv. som er by. Jeg understreker at bystatusen for den enkelte byen er gitt til kommunen, ikke til tettsteder, ikke til bebyggelse i andre kommuner. Jeg vil også påpeke at den enkelte byens bystyre som byens myndighet har en gitt jurisdiksjon som bør kunne aksepteres som definerende for byens omfang. Mvh Lexicus (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 04:13 (CEST)
- Jeg er på en smule gyngende grunn, men det ser ut for meg som om problemet i stor grad skyldes ulikhetene i det gamle og det nye systemet for bystatus (og muligens noen kommunesammenslåinger). Dette må vi nok forholde oss til. Ute i hverdagen er det trolig lite kontroversielt å si at Tromsø (folketallsmessig) er Nord-Norges største by (gammelt system), mens det byr på større problemer å rangere Finnsnes (del av Lenvik) (nytt system). Dermed faller rangeringssystemet sammen, og vi bør løse det ved i stedet å si at Tromsø er landsdelens folkerikeste kommune. Til spørsmåla fra Lexicus: 1) Vi forholder oss til det vi har referanser på. Om det finnes gode referanser på at noe er by i tillegg til det som finnes av statusvedtak, så kan det vel nevnes. Men finnes det noen slike? 2) Jeg kjenner ikke Stavangerregionens detaljgeografi, men er det veldig viktig for Wikipedia å si at Statoil ligger i Stavanger by, eller holder det å si Stavanger kommune (eventuelt bydelen Hinna i (bare) Stavanger med lenke til kommuneartikkelen)? Generelt: Dersom det finnes et kommunestyrevedtak som avgrenser byen til noe mindre enn kommunen, så kan vel dette gjengis i artikkelen om denne byen – og så forholder vi oss til det. Har vi eksempler på slike vedtak? Hvordan ser de ut? Er de geografisk spesifikke, eller omtaler de et mer eller mindre vagt sentrumsbegrep? Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 07:49 (CEST)
- Angående 3) så skal vi vel egentlig ikke forholde oss til denne loven, med mindre vi skriver en artikkel om loven. Vi skal forholde oss til andres tolkninger av loven. Det er videre heller ikke opp til Wikipedia å dømme om de som har tolket loven for å definere en by har tolket loven riktig. (Forøvrig litt interessant at bydeler faktisk, i alle fall i noen tilfeller, er nøyaktig definert og fyller hele kommunene. Men så er disse tilfellene gammeldagse bykommuner som er bortimot fullt ut urbanisert, som Oslo og Stavanger.) Ters (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 10:15 (CEST)
Til Lexicus anmodning om avklaring, spørsmål 1): By er et geografi-faglig begrep som er anerkjent og definert i geografifaget, helt uavhengig av ulike lands lovgivning oghelt uavhengig av administrative grenser. SSBs tettsteds-begrep er en norsk oparasjonalisering av en slik definisjon. Man bruker begrepene underavgrensede byer om byer som er større enn sine administrative grenser og overavgrensede byer om byer som er mindre enn de administrative grensene. For å sitere SNL, 1981-utgaven: «BYEN - BYBEGREPET I det øyeblikk vi forsøker å få tak i selv de mest elementære data om urbaniseringens - byutviklingens - omfang i verden, støter vi på motstningen mellom gammel form og ny funksjon. En sak er at statistikken er ufullstendig eller upålitelig i mange land. Verre er det at der talloppgaver finnes i store mengder, er de nesten utelukkende knyttet til administrative grenser. Å gi et riktig bilde av befolkningskonsentrasjoner, av tett befolkede områder, å skille det som virkelig (sic) er byer og byregioner fra spredt bosatte strøk, er ofte umulig - eller i beste fall bare mulig etter omfattende bearbeiding av tallmateriale. Det at offisielle befolkningstall nesten alltid knyttes til administrative enheter, medfører at folketall som blir oppgitt for byer, ikke uten videre er sammenlignbare. Noen byer er overavgrenset slik som f.eks. Steinkjer (1978). Bare en del av kommunen kan oppfattes som by. Andre byer er underavgrenset, som f.eks. Sarpsborg eller Tønsberg. [...] Om et sted har bystatus eller ikke er uten interesse i mange sammenhenger. [...] Det er tre faktorer som går igjen hos de fleste forskere som definerer begrepet by, nemlig 1) bymessig næringsliv, 2) konsentrert bosetting, 3) et visst minste folketall». De referanser jeg har tilgjengelig i øyeblikket er gamle, men f.eks. Peter Hagget: Geography, a modern synthesis, Harper international ed. 1979, kap. 14. Til 2): Det formelle begrepet bystatus er en reminisens fra tidligere lovverk, og har nærmest bare symbolsk betydning. Stortinget har kompliset det hele med å formalisere knytningen til kommunen, og stille minstekrav til folketall i kommunen i stedet for tettstedet. Og til 3): Joda, loven definerer den lovmessige betydningen av ordet. Som er noe annet enn den faglig anerkjente betydningen av ordet. Og det er riktig at det vil oppstå avgrensningsproblemer, spesielt i tvillingbyer som Stavanger-Sandnes, og Sarpsborg-Fredrikstad, og ikke minst i Skien-Porsgrunn-Brevik-Langesund. Men etter min faglige mening (jeg har ikke hovedfag/master i geografi, bare mellomfag) vil det riktige være å ha med både faglig definisjon og lov-formell definisjon i artikler om byer. Altså bruke den faglige definisjonen (som jeg tror også er mest i tråd med den allmenne oppfatning), og bruke den formelle definisjon (med ref.) der det er nødvendig eller ønskelig. Det store tettstedet (SSB-def) Stavanger-Sandnes har to bykjerner (hver by har sin), og grensen mellom disse (men kanskje ikke rundt) kan muligens lettest trekkes etter den lovmessige definisjon, altså kommunegrensa. Hebue (diskusjon) 29. jul. 2014 kl. 11:09 (CEST)
- Bare presisere at en by kan ha flere bykjerner og likevel være en by. Noen byer har heller ikke noen utpreget bykjerne. Er forøvrig enig med Hebue om at SSB sin tettsteddefinisjon er en oparasjonalisering, og da en av mange, og vil legge til at også SSBs definisjon av bymessig bebyggelse er en slik. Vi kan oppgi dem, men de er på ingen måte de eneste grensene og kanskje heller ikke de mest opplagte hvis en spør de som bor på stedet. — Jeblad 2. aug. 2014 kl. 12:22 (CEST)
- Hebue oppsummerer helt korrekt - og lærdom fra geografi-faget burde vi kanskje bøye oss for her. Det er også viktig at norske lover ikke gjør noen forskjell på bykommuner og andre kommuner, slik at begrepet by er irrelevant i det norske lovverket. Det behøvdes derfor ingen statlig kontroll på hvilke kommuner eller tettsteder som kunne kalle seg byer, ut over en generell regel, og denne regelen er som Hebue påpeker, ikke helt godt utformet. Men dette betyr jo likevel ingenting. Norske og svenske byer kan ikke beskrives med statistikk, statistikk finnes for tettsteder og kommuner. Når danske byer kan beskrives er det fordi danskene på 1960-tallet valgte begrepet byområde istedenfor tettsted som sitt dynamiske statistiske bybegrep. krg 12. aug. 2014 kl. 17:31 (CEST)
- Dessuten tror jeg at jeg vil legge til en liten advarsel mot tettstedsdefinisjonene til SSB. Enhver som tar en titt på dette kartet som ligger i artikkelen og er halveis kjent i Tromsø vil nok stille seg et par spørsmål. Det området som SSB kaller Tromsdalen består av stedene regnet nordfra; Kroken (ligger i Krokelvdalen), Lunheim, Tomasjord og Tromsdalen. Siden Kroken ligger i en dal som heter Krokelvdalen og Tromsdalen er en helt annen dal blir det noe konstruert å inkludere begge i tettstedet Tromsdalen. Lunheim og Tomasjord ligger mellom dalene Krokelvdalen (i nord) og Tromsdalen (i sør) og i en stripe mellom fjæra (i vest) og fjellet (i øst). Hadde de enda kalt det «Fastlandsida» så kunne jeg svelga navnet deres for jeg mener å huske at det var langt mer naturlig å dele Tromsø opp i fastlandsida, øya og Kvaløya og du dro ikke til byen du dro inn til sentrum, enten du var på Kvaløye eller på fastlandssida (kan ha sammenheng med at du allerede var i Tromsø). Jeg er temmelig sikker på at ingen i Tromsø vi finne på å si at de skal til Tromsdalen hvis de skal til Kroken (samme hvor mye SSB blander disse stedene sammen). Støtter forøvrig ovenstående betraktninger om by, det eneste særegne ved by i Norge er at en kommune har gjort et vedtak om å kalle seg by eller å kalle flere steder i kommunen by. Ordet har ikke noe annet innhold. Når vi snakker om bystatus så er det en språklig etterlevning fra den gangen å få lov å være by medførte andre regler og annen status enn andre steder. Ordet by lurer oss. Problemet her er vel setning nr. 2 i artikkelen om Tromsø «Den er den største byen i Nord-Norge, den åttende største bykommunen og den niende største kommunen i Norge. » Her burde det vel teknisk sett stått «Den er den største bykommunen i Nord-Norge, den åttende største bykommunen og den niende største kommunen i Norge. », men blir ikke det litt mange bykommuneord i samme setning? Det er langt og tungt, men vil det løse "bykampen" om hvem som er størst av Bodø og Tromsø?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. aug. 2014 kl. 18:45 (CEST)
Takker for opplysende bidrag til diskusjonen. Så vi forholder oss altså kun til bybegrepet i artiklene på den måten at det opplyses om at stedet har bystatus, men man skal ikke omtale avgrensninger eller rangering av størrelser, om jeg har oppfattet konklusjonen rett. Og vi kan derfor ikke skrive om byer som sådan, men om tettstedene og om kommunene. Så i Tromsøs tilfelle vil vel det korrekte være å beskrive kommunen og omtale de ulike tettstedene, og opplyse om at Tromsø er en by uten noen nærmere forklaring på hva som utgjør selve byen. Det blir vanskelig å benytte bybegrepet overhodet. Og enda mer komplisert vil det bli når vi får enda fler kommuner med flere store byer i en kommune, og med store kommuner som omfatter svært mye som ikke kan inngå i et bybegrep, uten at vi kan presentere noen informasjon om hva som er by og hva som ikke er by, eller hvilken by det eventuelt er snakk om. Det er litt synd at vi ikke kan ha en mer anvendelig og rimelig praksis for slike opplysninger. Jeg mener for eksempel at tettsted bør kunne være veiledende for byens omfang, slik at beskrivelsen av byen først og fremst bør omhandle tettstedet som er tildelt formell bystatus, slik det er gjort for en rekke artikler om byer som ikke omhandler hele kommuner, som Bryne, Brumunddal, Hønefoss osv. Hvis jeg for eksempel skal skrive om byen Åndalsnes, vil det automatisk måtte bli en omtale av tettstedet Åndalsnes, og ikke kommunen Rauma i sin helhet vil jeg tro. Mvh Lexicus (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 20:05 (CEST)
- For meg virker det som om praksisen vår i dag er å omtale tettsteder som byer dersom de har bystatus, og som tettsted dersom de ikke har det. Og at byer omtales som kommuner der tettsteder inkluderer flere byer. Mer uklart er det når det er fler byer i samme tettsted i samme kommune. Med tanke på kommunereformen tror jeg det er behov for en konsekvent praksis for hvordan dette skal håndteres helt konkret artiklene om den enkelte byen. Mvh Lexicus (diskusjon) 12. aug. 2014 kl. 20:15 (CEST)
- Å omtale tettsteder som byer dersom de har bystatus (eller en viss størrelse / betydning) kan høres fornuftig ut. Men man må også kunne ta inn over seg - som geografene har gjort for mer enn et halvt hundreår siden - at byer kan vokse ut over sine administrative kommunegrenser, og at disse egentlig ikke betyr så mye. En må også ta inn over seg at byer er dynamiske - de vokser, og de vokser sammen, og våre mentale kart følger ikke alltid med. Har noen studert svensk og dansk wikipedia-praksis? krg 17. aug. 2014 kl. 00:30 (CEST)
Når historikere ser på den siste runde av norsk byhistorie kan de konkludere med at bare symbolverdien ved å kunne kalle seg en by er tillbake - sitatet er her kopiert fra artikkelen Urbaniseringen av Norge:
Satt på spissen kunne Nærøys bystatus tolkes som et uttrykk for at begrepet by var i ferd med å bli tømt for mening. ...de tradisjonelle skillemerkene mellom by og land var ikke lenger fruktbare. Juridisk var det ingenting som lenger skilte bykommuner fra landkommuner. Det som gjenstod, var symbolverdien ved å kunne kalle seg en by.
Ola Svein Stugu: Urbaniseringens sluttpunkt, i Norsk byhistorie. 2006. s.504
krg 19. aug. 2014 kl. 23:58 (CEST)
100 illustrasjoner - 50 studenter - 2 dager rediger
Hei, vi ansatte i Wikimedia Norge er med på å arrangere en workshop over 2 dager på Kunsthøgskolen i Oslo. Studentene sitter nå og nijobber med å lage gode illustrasjoner til artikler på Wikipedia. I morgen, ettermiddagish, skal de lære å redigere og laste opp illustrasjonene. Mange nybegynnere på en gang altså, så ta godt imot dem. Om noen har tid og lyst, kom gjerne innom Kunsthøgskolen i morgen ettermiddag og hjelp studentene med opplasting. Send meg en sms om du har lyst! Jeg er Astrid og nås på 41105154. --WMNOastrid (diskusjon) 14. aug. 2014 kl. 17:32 (CEST)
- Veldig bra tiltak! Muligens bør dere koordinere litt med Outreach:wikiArS og c:Category:wikiArS. — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 09:17 (CEST)
- Kom gjerne innom! Usikker på hvor lett, vanskelig, studentene vil synes opplastingen er. Har snakket litt med Floor i WMF som jobber med Education, og hun sendte meg også de lenkene, takk! Veggene er i hvert fall fulle av forslag her nå. --WMNOastrid (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 12:00 (CEST)
- Kan stikke bortom, det er rett bortenfor her. Ser at det tidligere har vært noe diskusjon om hvem som er riktig opphavsmann på noen illustrasjoner. Muligens er det greit å legge inn bekreftelse på OTRS med en gang, så slipper en diskusjoner senere. — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 15:16 (CEST)
- Allerede er det lastet opp over 30 illustrasjoner. En god del har blitt lagt inn på no.wikipedia. Sannsynligvis kan mange også havne på andre Wikipedia språkutgaver. Takk til dere som har bidratt, Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 18:08 (CEST)
- Spørsmål ligger alle disse illustrasjonene i egen kategori på commons ? isåfall hvilken ? Mvh Migrant (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:01 (CEST)
- Allerede er det lastet opp over 30 illustrasjoner. En god del har blitt lagt inn på no.wikipedia. Sannsynligvis kan mange også havne på andre Wikipedia språkutgaver. Takk til dere som har bidratt, Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 18:08 (CEST)
- Kan stikke bortom, det er rett bortenfor her. Ser at det tidligere har vært noe diskusjon om hvem som er riktig opphavsmann på noen illustrasjoner. Muligens er det greit å legge inn bekreftelse på OTRS med en gang, så slipper en diskusjoner senere. — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 15:16 (CEST)
- Jeg fant kategorien nå; Kunsthøgskolen i Oslo 2014. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 21:48 (CEST) lenker inn kategorien jeg. Migrant (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 22:35 (CEST)
- Takk for hjelpen dere! Flere illustrasjoner lastes opp i løpet av helgen. Det ble litt kaotisk i ettermiddag, og opplasting til nn.wp kommer. Men for en innsats av studentene! --WMNOastrid (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:02 (CEST)
P2 Kulturhuset lagde en fin reportasje fra workshopen.--WMNOastrid (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 10:39 (CEST)
Blitt logget ut mens du redigerer? rediger
Det er et lite triks for å komme inn igjen hvis du logges ut mens du redigerer, og uten at du må skrive det du har gjort på nytt. Av og til når du redigerer og skriver mye, eller tar en pause, så slettes sesjonen som er knyttet til din bruker. Dette skjer på grunn av manglende aktivitet. Det er ikke du som gjør for lite, men det er serveren som ikke ser at du gjør noe. Hvis du da prøver å lagre så får du en feilmelding. Lager du en ny arkfane hvor du logger inn så får du fortsatt en feilmelding i arkfanen hvor da har redigeringen. Dette kan være nokså frustrerende. Trikset for å komme videre er å klikke på «Forhåndsvisning» eller «Vis endringer». Da lastes siden på nytt og noen verdier som er lagret på siden oppdateres. Normalt er det da bare å klikke «Lagre siden» og fortsette som før.
Altså høyreklikk på «Logg inn», velg «Åpne lenke i ny fane», logg inn på nytt, gå til fanen hvor du har redigeringsruta, klikk «Forhåndsvisning», klikk deretter «Lagre siden». — Jeblad 15. aug. 2014 kl. 11:37 (CEST)
Emerging Performer → på norsk blir dette? rediger
Hva vil prisen kalt Emerging Performer bli på norsk. Jeg har prøvd å lett litt på nettet etter nyheter om filmfestivalen for å kanskje finne et godt norsk navn på det, men det ser ut som en svært lite omtalt pris. Prisen gis altså ut til de skuespillerne som liksom nettopp har gjort en rolle som er bra for skuespilleren. Som f. eks at en komedieskuespiller tar på seg en dramarolle. Har noen noe forslag? // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 14:57 (CEST)
- Det ville hjulpet om du nevnte hva slags filmfestival det dreier seg om, men la meg sånn forsøksvis foreslå «årets nykommer». --Kaitil (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 15:08 (CEST)
- Åh, beklager. Jeg snakker om filmfestivalen i Venezia: det står dessverre ingenting om prisen på denne siden. Ja, jeg har tenkt på det, men det dreier seg egentlig ikke om nykommere, for Mila Kunis, som ble tildelt prisen, er ingen nykommer, men hun ble tildelt den for å bli bedre... på en måte. Knudrete forklart, men jeg håper du skjønner det. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 15:52 (CEST)
- Det er snakk om Premio Marcello Mastroianni, som er opprettet for å hedre unge og lovende skuespillere. Emergenti er oppadgående, fremvoksende, spirende, passer kanskje med lovende da? Pål N. (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 17:13 (CEST) PS. Aftenosten, ved de første to tilfellene jeg fant, kalte tildelingen "for beste unge skuespiller". DS
- Tusen takk for hjelp! Hvis Aftenposten (jeg tipper at Aftenosten bare var en skrivefeil?) har skrevet det to ganger er vel det en ganske trygg linje å gå? Kommer til å bruke det hvis ingen argumenterer mot det. Takk igjen! // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 21:25 (CEST)
Dødsfall rediger
Det hender nokså ofte at vi får tilføyelser til biografier, om at vedkommende er død. Dette har vi jo en politikk om (se Hjelp:biografier), og nå har jeg laget en mal som kan brukes for å varsle nye brukere om hvorfor vi tilbakestiller dette.
Sjekk Mal:dødsomtale, som kan brukes som {{subst:dødsomtale}}~~~~. Hvis noen ønsker det, må de selvsagt gjerne bidra til å gjør den bedre. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 19:06 (CEST)
- Tusen takk, dette trengte vi. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
- Flott! -PeterFisk (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:30 (CEST)
Jeg mener vi burde bytte navn på Holocaust til noe mer nøytralt. Jeg foreslår «Folkemordet på jødene under andre verdenskrig». Navnet Holocaust har en religiøs dimensjon og kom i bruk etter en såeopera-lignende serie fra 1978, basert på livet til en oppdiktet jødiske familie i Tyskland. Det er vel ingen andre folkemord som har slike egennavn som dette og da mener jeg vi burde endre (selv om dete bryter med prinsippet om at en artikkel burde ligge på det navn flest forventer å finne det på). Erkjennelsen om dette folkemord ble vel dessuten for alvor kjent på 1960-tallet, mange år før denne benevnelsen kom i bruk. Jeg poster det her siden flest mulig kan si sin mening og siden et evt navnebytte vil bryte med en regel vi har.--Ezzex (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 20:54 (CEST)
- Jeg er uenig. I følge HL-senteret ble begrepet første gang brukt om nazistenes jøde-utryddelsesprogram i 1942. Fra 1950 ble Holocaust brukt som egennavn på denne utryddelsespolitikken. Ordet stammer fra gresk, og har i mine ører ingen religiøse overtoner - bare et gufs av grusomheter og ondskap. Erkjennelsen av nazistenes massedrap ble for alvor kjent allerede før slutten av andre verdenskrig (lenge før 1960-tallet) da de allierte styrkene befridde de forskjellige utryddelsesleirene bl.a. i dagens Polen. Navnet Holocaust stammer altså ikke fra TV-serien - det er TV-serien som har brukt det allerede etablerte navnet på resultatet av det nazistene kalte "Endlösung der Judenfrage". --- Aldebaran (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:18 (CEST)
- Du (og HL-sentret) tar med respekt å melde feil. Det har muligens blitt brukt før den tid, men i så fall ytterst sjelden eller i meget snevre kretser. Et søk på VGs arkiv gir 675 treff, kun 1 av dem datert før 1978. Aftenpostens arkiv gir 3910 treff, kun 2 av dem datert før 1978.--Ezzex (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 01:49 (CEST)
- For min del virker holocaust som et noe fremmed ord på norsk. Jeg kan egentlig ikke huske at det ble brukt i historietimene på skolen. «Jødeutryddelsene under andre verdenskrig» er for meg en mer velkjent benevnelse på dette. Det er jo også interessant å se at engelsk wiktionary oppgir at bruken av ordet holocaust er kontroversielt, fordi betydningen blir tolket forskjellig. Ters (diskusjon) 15. aug. 2014 kl. 23:53 (CEST)
- Søk i Bokhylla (nb.no) avslører at bruken av ordet i denne betydningen i norske bøker var nesten ikke-eksisterende før 1978 og første treff i en norsk avis er fra 1960. Jeg vet ikke hvordan det var på engelsk. Opprinnelig betydde ordet brennoffer, så opprinnelig fantes det religiøse overtoner her. Se Larsen, A. (1800-tallet) (1897). Dansk-norsk-engelsk Ordbog. København: Gyldendalske Bokhandel. s. 76. og Norsk allkunnebok. Oslo: Fonna. 1954. s. kolonne 279. Jeg vet ikke om det var TV-serien som påvirket bruken av ordet, men jeg er temmelig sikker på at bruken av betegnelsen har økt med årene i verden. Erkjennelsen om folkemordet var nok tilstede mye før 1960-tallet, men den er vel en av de erkjennelsene som øker og sprer seg ettersom det stadig kommer til nye opplysninger. Holocaust skiller seg også på mange måter fra andre folkemord ved den industrialiserte og grundig planlagte gjennomføringen av forsøk på utryddelse av en folkegruppe. Jeg skjønner tanken om å ha en felles systematikk for artikler om folkemord, men denne gangen tror jeg at ordet Holocaust er blitt så veletablert at artikkelen kan ikke hete noe annet. Og ett søk til i Bokhylla på alt enten det er elektronisk eller ikke og både bøker og aviser gir 777 treff på jødeutryddelsene og 1405 på jødeutryddelse, mens holocaust får 25 025 treff, så ordet er nok nå veletablert i norsk. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2014 kl. 00:14 (CEST)
- Jeg er i disse dager på et seminar om kunst i forhold til undertrykkelse, og registrerer at fagfolk fra flere disipliner og språk ikke har problemer med å kommunisere også ved bruken av «Holocaust» som fagterm. Nazismens religiøse over- og undertoner blir også nevnt som basis for troen på at ariere måtte rense både rasen og kulturen for å rendyrke det urgermanske. Som tverrvitenskapelig internasjonal fagterm synes det å funke for godt til at vi bør endre noe her. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 00:27 (CEST)
- Jeg synes ikke forslaget om endring av betegnelse er tilstrekkelig begrunnet. Det etterlyses noe mer nøytralt, men jeg ser ikke hva det er med begrepet som ikke er nøytralt. Eventuelle religiøse over- eller undertoner synes jeg er velbegrunnet, slik jeg oppfatter at Bjørn som tegner påpeker. Hebue (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 00:40 (CEST)
- Jeg mener bruken av ordet ikke er objektivt og at det dermed bryter med et viktig leksikalsk prinsipp.--Ezzex (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 22:06 (CEST)
- Jeg synes ikke forslaget om endring av betegnelse er tilstrekkelig begrunnet. Det etterlyses noe mer nøytralt, men jeg ser ikke hva det er med begrepet som ikke er nøytralt. Eventuelle religiøse over- eller undertoner synes jeg er velbegrunnet, slik jeg oppfatter at Bjørn som tegner påpeker. Hebue (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 00:40 (CEST)
- Jeg er uenig i de som vil beholde og mener dette navnet aldri burde vært brukt. Navnet i seg selv tilfører selve hendelsen en ekstra fortelling - som kan tolkes forskjellig.--Ezzex (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 12:26 (CEST)
- Det har vært flere diskusjoner om denne artikkelen tidligere, men spesielt #Skriveform holocaust har en del interessante innlegg. Et av innleggene påpeker at begrepet holocaust har gått inn i språket, vi snakker om det røde holocaust, armenernes holocaust, det kinesiske holocaust, det glemte holocaust, osv. Det er mye bra i diskusjonstråden som endte med at vi beholdt bruken av «holocaust». — Jeblad 16. aug. 2014 kl. 12:57 (CEST)
Jeg er enig med Ezzex i at artikkelnavnet bør endres, men holocaustbegrepet bør forklares og settes inn i sin sammenheng i ingressen.. Opprinnelsen til bruk av order er utvilsomt riktig, jeg husker selv tv-seien. Mvh Pkw (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 13:11 (CEST)
- EU bruker offisielt begrepet shoah. Dette til informasjon, uten å ville ta stilling til hva man skal bruke, men Holocaust er vel mest innarbeidet. Asav (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 21:47 (CEST)
- Shoah er i hvertfall for meg et nytt ord, ser jiddish ut og innholdet blir med blanke ark og fargestifter til også det blir overforbrukt og må skiftes ut. Foreløpig er der IMØ ingen god nok grunn til skifte, og slett ikke uten omdirigering og skikkelig forklaring på hvorfor. Det blir som med Kategorien:Entartet, som er en hyppig brukt fagterm (Av 11 foredragsholder, brukte i hvertfall 9 Ent-ordet i løpet av sine innlegg. Holocaust ble nevnt av enkelte, men ikke med samme hyppighet). Det var også en diskusjon om bruken av dette fy-ordet som endte med at bruken av kategorien ble beholdt, men begrenset til kunstnere som enten fikk verker beslaglagt, eller kunne subsummeres til kategorien ut fra stil. Jeg minner også om at der etterhvert er blitt flere holocaust-forskningssentra rundt om i verden. Ett av dem er tilknyttet UiO. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 22:26 (CEST)
- Vi har et i Oslo også, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). — Jeblad 17. aug. 2014 kl. 01:36 (CEST)
- Den aktuelle artikkelen handler ikke bare om folkemordet på jødene, men også om folkemord på andre folkegrupper. Den innledende tekst som nylig er tilføyd over ingressen er således uriktig. Artikkelens innhold er i samsvar med slik Holocaustsenteret beskriver begrepets utvikling: «Siden begynnelsen av 1980-tallet har mange argumentert for at nazistenes massedrap på andre folkegrupper også skal inkluderes i Holocaust-betegnelsen, mens ordet Shoah i økende grad blir brukt om nazistenes folkemord på jøder.» (Min kursivering).Det vil derfor være feil å endre tittelen slik forslaget lyder. Utviklingen går i retning av at jødeutryddelsene kalles for shoah. Det brukes i økende grad ute i Europa, men den utviklingen har ikke nådd Norge ennå. Behovet for å fortelle de forskjellige folkegruppenes historier skaper behov for særskilte navn, for eksempel porajmos. Det vil med tanke på forslaget også være problematisk å begrense en tittel til det som skjedde under den andre verdenskrigen, selv om det vesentligste av folkemordet fant sted da. Omfanget av holocaust er for stort til å begrense det til 1939-45. Jeg er enig i at uttrykket «holocaust» for alvor kom til Norge - og resten av verden - med filmen. Wikipedia bør imidlertid gjenspeile det som er gjengs bruk av ordet. Idag brukes det i vårt land, dels om samtlige folkemord under nasjonalsosialismen, dels bare jødeforfølgelsene. Behovet for differensiering av begrepet holocaust vil nok også i vårt språkområde føre til at det oppstår flere begreper og kanskje med holocaust som et overordnet begrep. Slik artikkelens innhold er utformet er tittelen etter min vurdering korrekt. --Trygve N 17. aug. 2014 kl. 14:20 (CEST)
- Vi har et i Oslo også, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). — Jeblad 17. aug. 2014 kl. 01:36 (CEST)
- Shoah er i hvertfall for meg et nytt ord, ser jiddish ut og innholdet blir med blanke ark og fargestifter til også det blir overforbrukt og må skiftes ut. Foreløpig er der IMØ ingen god nok grunn til skifte, og slett ikke uten omdirigering og skikkelig forklaring på hvorfor. Det blir som med Kategorien:Entartet, som er en hyppig brukt fagterm (Av 11 foredragsholder, brukte i hvertfall 9 Ent-ordet i løpet av sine innlegg. Holocaust ble nevnt av enkelte, men ikke med samme hyppighet). Det var også en diskusjon om bruken av dette fy-ordet som endte med at bruken av kategorien ble beholdt, men begrenset til kunstnere som enten fikk verker beslaglagt, eller kunne subsummeres til kategorien ut fra stil. Jeg minner også om at der etterhvert er blitt flere holocaust-forskningssentra rundt om i verden. Ett av dem er tilknyttet UiO. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. aug. 2014 kl. 22:26 (CEST)
Det hjalp å få vite at Holocaust også heter Shoah, da ble det mulig å finne en tekst som forklarer begge ord, litt om utviklingen av bruken, litt av debatten rundt betegnelsene og hvor gamle de er i denne betydningen (start i1948 og vanlig etablert på engelsk i 1963) og kilden er Bernt Hagtvedt som jeg anser som en solid kilde og i dette tilfelle ekspert på temaet. I en note til hans innledende essay i en ny utgave av Hannah Arendts bok om Eichmannrettssaken skriver han:
|
Ordet «holocaust» - med grunnbetydningen «brennoffer» - er i seg selv kontroversielt. En begrepsjennomgang kan her være klargjørende: Kommentatorer har påpekt at ordet kan assosieres med et folks offer og lidelse,à la Kristi offer på korset: Hans død for å utsone menneskenes synder. For å unngå disse teologiske overtoner har det vært gjort forsøk på å erstatte ordet holocaust som betegnelse på det statlige nazistiske massedrapet på Europas jøder, med det hebraiske ordet for katastrofe, shoah. Dette er i dag et helt ut verdslig ord, fritt for trosnyanser. Imidlertid - den som søker kontroverser, kan lett finne støtte i ulike ords grunnbetydninger. Oxford English Dictionary gir som den første betydningen av ordet «offer» («victim»), «en levende skapning drept og ofret som en gave til en guddom». Begrepet «holocaust» var før krigen ofte brukt i en ikke-teologisk betydning om omfattende ødeleggelser, særlig gjennom brann, altså en begrepsbruk helt uten teologiske overtoner, mens begrepet shoah i den hebraiske bibel ofte ble brukt for å beskrive Guds straff overfor jødene. Altså: «holocaust» hadde en opprinnelig sekulær betydning, men er blitt anklaget for å formidle tvetydige religiøse assosiasjoner i dag. «Shoah» brakte opprinnelig tankene hen på religiøs bruk, men har i dag helt verdslige bruksmåter. Det som imidlertid er helt klart, er at det var Eichmann-saken som bidro sterkest til holocaust-begrepets gjennomslag i den engelsktalende verden. Journalister under denne saken lærte seg israelernes engelske oversettelse av shoah, som nettopp var holocaust. Valget av denne oversettelse kan føres tilbake til staten Israels grunnleggelse. I innledningen til staten Israels selvtendighetserklæring av 1948 refereres det til «the Nazi shoah», som i den engelske oversettelsen av erklæringen gjengis som «holocaust». Det israelske forskningssenteret Yad Vashem oversatte konsekvent «shoah» med «holocaust». Det som tidligere var en flora av begreper for å betegne det statlige nazistiske rasedrapet på Europas jøder «Endlösung»), ble fra begynnelsen av 60-tallet til «holocaust», vanligvis uten stor H. Fra slutten av 60-tallet ble gjerne ordet stavet med stor H, Holocaust. I Tyskland er det liten tvil om at det var den store amerikanske fjernsynsserien med samme navn som gikk over skjermene på 80-tallet, som gjorde holocaust-betegnelsen allment kjent. For norske lesere er det interessant å merke seg at en av de første som brukte ordet «holocaust» på norsk, i betydningen brennoffer, var Johan Vogt. I artikkelen «Det store brennofferet» fra 1966 skriver han med en referanse til Øst- og Sørøst-Europa at det var disse landene som «ved siden av Nederland ble den egentlige skueplass for den store holocaust - brennofferet - jødenes egen betegnelse for tilintetgjørelsen». Johan Vogt, Skrifter i utvalg (Oslo: Cappelen 1980), s. 461. Se for øvrig Peter Novick: The Holocaust in American Life (Boston & New York: Hughton Mifflin, 1999, s. 133), for nærmere kildehenvisninger om ordets opprinnelse og bruksmåter.
|
Jeg kan ikke se at det er riktig å forsøke å bytte navn på Holocaust til noe annet i dag. Bruken er gammel, for etablert og det er ikke Wikipedia som skal gå foran, vi skal følge etter den bruk som faktisk finnes. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
- Artikkelen vi diskuterer omhandler massedrap også på andre grupper enn jøder (sigøynere, homofile etc). Da blir «Folkemordet på jødene under andre verdenskrig» et lite dekkende navn. Dersom «Holocaust» er begrenset til kun massedrapet på jøder så er ikke det heller helt bra. Selv har jeg alltid forstått «Holocaust» som en betegnelse som inkluderer alle ofre for nazistenes massedrap. Dersom det er feil er kanskje «Nazistenes massedrap under 2. verdenskrig» en bedre tittel? --Chameleon (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 19:33 (CEST)
- Artikkelen slik den nå står dreier seg om folkemordet på jødene under andre verdenskrig. Den er imidlertid både kort, ufullstendig, dårlig kildebelagt og det er ikke samsvar mellom artikkel og ingress. På tysk Wikipedia har de valgt Holocaust som term, men de har tydelige lenker til artikler om de andre folkemordene og bruk av ordet holocaust. På engelsk blander de noe mer så egentlig er kanskje ikke disse artiklene lenket riktig i Wikidata. Jeg foretrekker den systematikken de har valgt på tysk Wikipedia. Folkemordet på sigøynerne under andre verdenskrig ser ut til at termen Porajmos er i ferd med å bli etablert, men det er ikke noe i veien for å lage en omdirigeringside fra Sigøynernes holocaust (eller flytte artikkelen til dette navnet), særlig siden Jahn Otto Johansen bruker dette som tittel på boka si om dette. Mer generell omtale av nasjonalsosioslimens utryddelsespolitikk hører vel mer hjemme i en artikkel om det (den hadde vi ikke på norsk, men den finnes på tysk «Zeit_des_Nationalsozialismus» og den tyske har en "tvilling" på engelsk. Her var mange artikler som fortjente en betydelig utvidelse når jeg begynte å klikke meg rundt. Per i dag er holocaust veletablert på norsk om folkemordet på jødene under andre verdenskrig og det er lite heldig å blande sammen disse folkemordene i samme artikkel. Men her kunne det jo vært uvidet betydelig. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. aug. 2014 kl. 20:37 (CEST)
- Artikkelen vi diskuterer omhandler massedrap også på andre grupper enn jøder (sigøynere, homofile etc). Da blir «Folkemordet på jødene under andre verdenskrig» et lite dekkende navn. Dersom «Holocaust» er begrenset til kun massedrapet på jøder så er ikke det heller helt bra. Selv har jeg alltid forstått «Holocaust» som en betegnelse som inkluderer alle ofre for nazistenes massedrap. Dersom det er feil er kanskje «Nazistenes massedrap under 2. verdenskrig» en bedre tittel? --Chameleon (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 19:33 (CEST)
- Jeg minner om at det som populært, i turistinfo og dagligtale kalles Holocaust-mahnmal/ Holocaust-denkmal eller Holocaust-minnesmerket - altså det store minnesmerket i Berlin over nazistenes jødeutryddelse offisielt heter Denkmal für die ermordeten Juden Europas , Minnesmerke for Europas myrdede jøder. Så også den tyske wikipedia artikkelen om dette. Det finnes som kjent minnesmerker også over andre forfulgte grupper, sigøynere, homofile, utviklingshemmede osv. disse har navn deretter. De gammeltestamentlige begrepene skal selvfølgelig ha egne artikler, men jødeutryddelsen under 2. verdenskrig var som såden et eget fenomen og bør være tittelen på omtalen av det som skjedde da. Pkw (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 09:40 (CEST)
På min side over Varslinger fikk jeg igår en melding som sa:
- Friidrett under sommer-OL ble lenket til fra Yohan Blake og 29 andre sider. Se alle lenker til denne siden.
Nå er ikke Friidrett under sommer-OL en side jeg kan være stolt over. I et forsøk på å samle et vell av foreldreløse sider med titler som begynte med «Friidrett under sommer-OL» laget jeg en slags pekerside. Det er derfor betenkelig at stadig flere artikler lenkes til denne pekersiden, meningen var at de som la inn artikler burde se at de kom feil, til nettopp en pekerside. Det har nå gått opp for meg at hovedmengden av de artiklene som lenker til pekersiden, har en eller flere bunnmaler som gjør denne lenkingen.
Jeg er svar skyldig på HVOR overskriftsteksten i disse malene burde peke - kanskje burde de ikke peke noen steder. Til tross for at jeg godt vet at jeg ikke burde pålegge andre å løse slike gåter, utfordrer jeg dem med god malkunnskap til å se på saken og finne en bedre løsning enn jeg gjorde. - TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 13:40 (CEST)
- Har ingen god løsning, men tenker at det kan være lurt å trekke LoneStar som laget malen og Avilena som var den siste som la den inn, inn i praten her. Det ser ut til å erstatte et problem med et annet, fra foreldreløse til overlenkede pekersider (den siste siden trenger oppdatering! :)). Noorse 17. aug. 2014 kl. 14:14 (CEST)
- Er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva dette dreier seg om, men hjelper en slik endring? --Avilena (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:30 (CEST)
- Tror det der var en innertier, Avilena :) Det det handler om er at lenker fra artikler ikke skal gå til pekersider (som Ring), men til artikler (som Ring (matematikk)). Den slags «feillenking» er noe de fleste av oss er skyldige i fra tid til annen ;). Noorse 17. aug. 2014 kl. 14:44 (CEST)
- (Red. kollisjon, ser at Avilena skriver nesten de samme) Ikke sikker på om jeg forstår problemstillingen, men forsøker et svar. Friidrett under sommer-OL burde ikke være en pekerside. Hvis noen har ork til det, burde den omgjøres til en artikkel tilsvarende en:Athletics at the Summer Olympics. For de andre olympiske idrettene har vi jo slike generelle artikler, f. eks. Badminton under sommer-OL. I så fall blir det vel riktig at lenkene fra de andre idrettene går til friidrettsartikkelen? Når det gjelder lenkene fra utøverbiografier, gjorde jeg denne endringen i {{OL-vinnere på 4 x 400 meter stafett, herrer}}, så den lenker på samme måte som tilsvarende maler for andre distanser. Vet ikke om dette løste noe av problemet eller om mitt svar var goddag mann - økseskaft :-) Mvh. --Wikijens (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:46 (CEST)
- Definitivt mange skritt i riktig retning fra både Avilena og Wikijens - jeg registrer at alle enkeltutøverne på stafettlagene nå er borte fra «hva lenker hit»-listene. Og hvis pekersiden kan tjene som et grunnlag for en oversiktartikkel istedetfor en pekerside er vi langt på vei til å jobbe oss ut av uføret. TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 15:05 (CEST)
- (Red. kollisjon, ser at Avilena skriver nesten de samme) Ikke sikker på om jeg forstår problemstillingen, men forsøker et svar. Friidrett under sommer-OL burde ikke være en pekerside. Hvis noen har ork til det, burde den omgjøres til en artikkel tilsvarende en:Athletics at the Summer Olympics. For de andre olympiske idrettene har vi jo slike generelle artikler, f. eks. Badminton under sommer-OL. I så fall blir det vel riktig at lenkene fra de andre idrettene går til friidrettsartikkelen? Når det gjelder lenkene fra utøverbiografier, gjorde jeg denne endringen i {{OL-vinnere på 4 x 400 meter stafett, herrer}}, så den lenker på samme måte som tilsvarende maler for andre distanser. Vet ikke om dette løste noe av problemet eller om mitt svar var goddag mann - økseskaft :-) Mvh. --Wikijens (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:46 (CEST)
- Nok en kilde til ovetrlenking til generelle artikler ligger i malen {{Idretter under OL}} . Her er alle olympiske idrettsgrener listet, sommer som vinter. Kanskje bør vi vurdere å begrense lenkingen her også, eller finne mer relevante artikler å lenke til? TorSch (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 20:27 (CEST)
- Etter min mening bør {{Idretter under OL}} ligge i de artiklene malen lenker til, altså i Badminton under sommer-OL og tilsvarende. Malen bør fjernes fra artikler som Krokket under Sommer-OL 1900. Slike artikler bør kun inneholde {{OL 1900 øvelser}} og {{OL krokket}} (eller tilsvarende). Generelt synes jeg navigasjonsmaler kun bør ligge i artiklene som det navigeres mellom, altså artiklene malen lenker til. Andre maler som jeg mener bør fjernes er den generelle {{Olympiske leker}} i artikler som Boksing under Sommer-OL 1952 og malene {{OL 2008 øvelser}} og {{OL svømming}} i spesifikke distanseartikler som Svømming under Sommer-OL 2008 – 50 meter fri herrer. Disse malene bør etter min mening forbeholdes den generelle Svømming under Sommer-OL 2008, mens de spesifikke distanseartiklene klarer seg med den høyrestilte navigasjonsmalen {{OL2008/Svømming}} og i bunnen {{OL-vinnere på 50 m frisvømming, herrer}} (eller tilsvarende). Altså unngå "dobbeltmaling" på samme måte som vi unngår dobbeltkategorisering. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:49 (CEST)
- Korreksjon: Jeg ser nå at Krokket kun var på programmet én gang, og at Krokket under Sommer-OL 1900 derfor på mange måter er sammenfallende med den hypotetiske generelle Krokket under sommer-OL. Dermed er det vel greit at artikkelen har {{Idretter under OL}}. --Wikijens (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:57 (CEST)
- Etter min mening bør {{Idretter under OL}} ligge i de artiklene malen lenker til, altså i Badminton under sommer-OL og tilsvarende. Malen bør fjernes fra artikler som Krokket under Sommer-OL 1900. Slike artikler bør kun inneholde {{OL 1900 øvelser}} og {{OL krokket}} (eller tilsvarende). Generelt synes jeg navigasjonsmaler kun bør ligge i artiklene som det navigeres mellom, altså artiklene malen lenker til. Andre maler som jeg mener bør fjernes er den generelle {{Olympiske leker}} i artikler som Boksing under Sommer-OL 1952 og malene {{OL 2008 øvelser}} og {{OL svømming}} i spesifikke distanseartikler som Svømming under Sommer-OL 2008 – 50 meter fri herrer. Disse malene bør etter min mening forbeholdes den generelle Svømming under Sommer-OL 2008, mens de spesifikke distanseartiklene klarer seg med den høyrestilte navigasjonsmalen {{OL2008/Svømming}} og i bunnen {{OL-vinnere på 50 m frisvømming, herrer}} (eller tilsvarende). Altså unngå "dobbeltmaling" på samme måte som vi unngår dobbeltkategorisering. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:49 (CEST)
Oversikt over skytebaner i Norge rediger
Hei!
Jeg tenker å lage en oversikt over skytebaner i Norge. Bør jeg skille det ut som en egen artikkel (liste over skytebaner), eller kan jeg legge de i kategorier som rødlinker? Tenkte kanskje å legge det i kategorier slik: Idrettsanlegg i Norge > Skytebaner i Norge > Skytebaner i Fylke
Deretter var planen å finne enkel informasjon om alle skytebanene (rødlinker), og opprette enkle sider om hver av skytebanene (eller iallefall ta de største i første omgang). Tittet litt på maler, og kom frem til at en mal for skytebaner kanskje burde inneholde følgende:
{Koord} {Infoboks skytebane | navn = | tidligere navn = | status = | bilde = | bildetekst = | type = | lengde = | fasiliteter = | parkering = | kapasitet = | eier = | drift = | brukere = | adresse = | kommune= | fylke = | anleggsnummer = | nettside = | kart = | pris = | påbegynt = | åpnet = | ombygd = | stengt = | revet = }
Jeg lurte for eksempel på om «koord» burde være en egen del av infoboksen, eller om den bør være utenfor? Trengs mer info eller bør noe fjernes? Siden jeg har null erfaring med maler hadde det vært fint om noen også kunne satt den til livs for meg. :)
Sauer202 (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:36 (CEST)
- Savner bare banelengder. Min barndoms bane ( i Rauliheia, Flekkefjord) hadde skytterhus og tre faste anviserbeskyttelsesmurer på 100, 200 og 300 meter, samt noen selvanvisere for kortere distanser. Siden skuddene gikk over byens hoveddrikkevannsforsyning, var det vel å vente at den ble nedlagt og avløst av et anlegg på Flikka. Jeg vet for lite om malsystemet til å kunne hjelpe. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 14:49 (CEST)
- Har lagt til lengde, og kom på at nettside kanskje også var lurt. :) Sauer202 (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 15:02 (CEST)
- Kanskje også type (pistol, rifle, hagle)? --Chameleon (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
- Type lagt til. Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:02 (CEST)
- Jeg har ikke noen særlig erfaring med maler, men jeg opprettet likevel {{Infoboks skytebane}} som et utgangspunkt. Det er relativt enkelt å legge til/fjerne/flytte/endre på linjer. Du får sjekke om det er brukelig. Og også dokumentasjonen (særlig paramaterbeskrivelsene) bør sjekkes/fylles ut. --Chameleon (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 13:41 (CEST)
- Type lagt til. Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 00:02 (CEST)
- Kanskje også type (pistol, rifle, hagle)? --Chameleon (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 19:17 (CEST)
- Har lagt til lengde, og kom på at nettside kanskje også var lurt. :) Sauer202 (diskusjon) 17. aug. 2014 kl. 15:02 (CEST)
- Fyttigrisen, den var fin Chamelon222! Det eneste jeg tenkte på er hvordan vi skal gjøre det hvis det er et større anlegg med flere baner. Et stort anlegg kan for eksempel ha både leirduebane for hagle til trap og en til skeet, pistolbaner på 25 m og 50 m, riflebaner på 50 m, 100 m, 200 m, 300 m, kanskje en riflebane med løpende elg, og en feltbane. Da henger jo på en måte type og lengde litt sammen (pistol 50 m og rifle 50 m er gjerne forskjellige baner på samme anlegget), og bør kobles på en måte. Det blir litt feil å liste opp både pistol og rifle på type, uten at det kommer frem at banen på 50 m bare er for rifle. Uansett tusen takk for hjelpen! Håper at flere kan komme med kreative løsninger. Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 23:44 (CEST)
- Istedenfor bare «type» kan vi for eksempel ha hagle, pistol og rifle som egne punkter i malen, samt kutte ut lengde-punktet og heller fylle inn lengden. Kom også på at noen baner har elektroniske skiver. Eksempel:
- | hagle = Leirdue trap, leirdue skeet
- | pistol = 25 m, 50 m, feltbane
- | rifle = 50 m og 100 m (elektronikk), 200 m, 300 m, løpende elg (elektronikk), feltbane Sauer202 (diskusjon) 18. aug. 2014 kl. 23:59 (CEST)
(←)Ok, jeg byttet ut type og lengde med hagle, pistol og rifle. Men jeg foreslår at vi tar videre diskusjon om detaljene til denne malen på Maldiskusjon:Infoboks skytebane. --Chameleon (diskusjon) 19. aug. 2014 kl. 09:31 (CEST)
Patruljering rediger
Er det virkelig INGEN upatruljerte endringer nå? Det er selvsagt supert om det stemmer, men jeg har vanskelig for å tro det. Noen som vet hva som er feil? Mvh 3s (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 19:58 (CEST)
- Nei, det er ikke feil. Du har rett. Vi må visst til å skrive artikler igjen. :-) --Harald Haugland (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 20:00 (CEST)
- ...eller eventuelt hive deg inn på noe annet vedlikehold og oppussing ? Det er nok å ta av,
Mvh Migrant (diskusjon) 21. aug. 2014 kl. 21:57 (CEST)
- ...eller eventuelt hive deg inn på noe annet vedlikehold og oppussing ? Det er nok å ta av,
Ukens konkurranse 35-2014, «Byer i USA» rediger
For drøyt 13 måneder siden la jeg inn et forslag - og ser nå at det er satt opp til konkurranse neste uke. Nå er jeg usikker på om jeg ved å foreslå også har kommitert meg til å opprette, lede og følge konkurransen. Jeg har etterhvert innsett at jeg ikke har de tekniske kunnskapene som trengs til slikt. Jeg har bare foreslått rammebetingelser for denne konkurransen, og håper mine ideer er tilstrekkelig beskrevet til at noen andre kan ta ansvaret for den. At konkurransen kommer på et tidspunkt som er nokså ugunstig for meg får jeg bare leve med, jeg skulle ellers gjerne deltatt selv, men får det for travelt i ukene fremover. TorSch (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 05:59 (CEST)
- Neida, du trenger ikke opprette eller ordne noe vedrørende konkurransen. Om ingen andre gjør det innen søndag, kan jeg godt opprette den osv. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 11:05 (CEST)
- Kan du opprette? Du kan sette meg som leder, men er ikke tilbake til PC før mandag =) ---Løken (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 12:57 (CEST)
- Ja, jeg har opprettet den nå. Satte også inn TorSchs innlegg på forslagssiden på disk.siden for konkurransen, er et par gode tips der. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 15:09 (CEST)
- Kan du opprette? Du kan sette meg som leder, men er ikke tilbake til PC før mandag =) ---Løken (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 12:57 (CEST)
Diff rediger
(XX midlertidige revisjoner av YY brukere er ikke vist)
Denne teksten kommer opp når man ser på differ av revisjoner som ikke ligger inntil hverandre i historikken. "Midlertidige" bør erstattes med "mellomliggende". Kan noen hjelpe meg med det? Iceblock (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 20:17 (CEST)
- Jeg endret dette på translatewiki, så det dukker opp her når endringene blir overført. Cocu (d) 22. aug. 2014 kl. 20:25 (CEST)
- Tusen takk for hjelpen! Iceblock (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 20:27 (CEST)
Wikipedia beholder "Ape-bilde" rediger
ABC Nyheter: Naturfotografen David Slaters var på reise i Indonesia i 2011. Under arbeidet med å ta bilder av aper av arten krabbemakak opplevde han at en av apene rappet kameraet hans og tok massevis av bilder av seg selv. Bildet havnet senere på Wikipedia, men Slaters protesterte og mente han hadde opphavsretten. U.S. Copyright Office, som har behandlet saken, akter ikke å gi apekatten noen rettigheter om opphavsrett - men de gir heller ikke fotograf Slaters spesielt håp om at han kan ha rettighetene.[3]--Ezzex (diskusjon) 22. aug. 2014 kl. 22:36 (CEST)
- Saken om apebildene har gått verden rundt opptil flere ganger. Noen påstår visst at den har ført til stor negativ oppmerksomhet om Wikipedia. Det er litt typisk for sånne raritetsaker. I virkeligheten er det ganske mange filer på Commons som har usikker status angående opphavsrett og personvern. Blant annet har jeg en mistanke om at mange av logoene som er lastet opp på Commons er kommet dit uten at eierne er klar over det eller forstår hva den frie lisensen innebærer. Blue Elf (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 14:24 (CEST)
Slekten Bull rediger
Jeg oppdager at vi har to artikler som overlapper ganske mye. Den ene heter kort og godt Bull, den andre heter Bull (slekt). Sålenge begge artikler gjør oss oppmerksomme på at det faktisk finnes to separate slekter Bull, hadde det vært flott om noen med stødig hånd og en slump sans for genealogi kunne skape en artikkel om hver slekt. For noen fletting av disse bør ikke gjøres, i og med at det er lagt ned veto mot ny flettemetode. TorSch (diskusjon) 23. aug. 2014 kl. 16:33 (CEST)
- Det finnes 695 personer som heter Bull i Norge i følge ssb.no. Det vil si at navnet ikke er beskyttet og hvemsomhelst bytte navn til Bull. I hovedsak er begge artikler temmelig kildeløse og her kan det fort vise seg å ikke være dekning i oppgitte kilder, dvs dette er original forskning. Her var da også veldig mange navn som ikke var lenket og nok ikke skal ha noen artikkel. Det er kanskje bedre å opprette en artikkel som heter Bull (navn) og så omdirigere begge sider dit etter at alle de blålenkede navnene er ført opp i en liste der. Artiklene om enkeltpersonene går jeg ut fra nevner og lenker til artikler om notable foreldre, søsken og barn, så da bør den biten være ivaretatt. Jeg tror ikke det er en god idé å bruke Wikipedia til å lage slike kompliserte stamtavler og at dette er stoff som bedre hører hjemme på en slektsside. Det fremgår ikke av noen av artiklene at de enkelte slektene er som slekt notable, en rekke enkeltmedlemmer som er det, men som slekt, kanskje på 1800-tallet, men da bør det begrunnes og begrenses til den gangen en slekt hadde betydning i samfunnet. Og ja fletting etter gammelmetoden er ikke forsvarlig, historikken vil bli helt uleselig. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. aug. 2014 kl. 18:03 (CEST)
- Hvorfor ikke spørre Ketil3 som har gjort jobben den ene og deler av den andre artikkelen, og kanskje Hans Cappelen pluss Kåre-Olav som la grunnstenen for den andre? For meg er det mer logisk enn en hals-over-hode-løsning med slakt og flett/pekerside. Videre er det nok av litteratur på Bull, og en overflod av referanser på den første setningen i Bull (slekt), så "temmelig kildeløse" virker noe overdrevet (to refs på ett sted er etter hva jeg har lært forresten overkill. Dersom de viser til ulike ting i samme setning, så legg dem inn i setningen der de hører hjemme. Om ikke, velg en.)? Mvh Noorse 23. aug. 2014 kl. 20:33 (CEST)
- Bull (slekt) kan/bør peke/redirect til Bull (forglemmelse). Skal ordne det nu. Om treets notabilitet og relevans: Kun de notable og deres opphav er med. Relevans i WP: Et tre er mer informativt enn en liste når en snakker om ei slekt, og brukes derfor bl.a. for kongeslekter og andre (Kennedy). Om slekter er relevante. Ja (blir visst mye synsing her). Referansene er ikke mange, men det holder vel. Håper ingen deler Bull i to/flere artikler, slik en ivrig bruker gjorde for Lorentzen (slekt).Ketil3 (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 09:13 (CEST)
- Hvorfor ikke spørre Ketil3 som har gjort jobben den ene og deler av den andre artikkelen, og kanskje Hans Cappelen pluss Kåre-Olav som la grunnstenen for den andre? For meg er det mer logisk enn en hals-over-hode-løsning med slakt og flett/pekerside. Videre er det nok av litteratur på Bull, og en overflod av referanser på den første setningen i Bull (slekt), så "temmelig kildeløse" virker noe overdrevet (to refs på ett sted er etter hva jeg har lært forresten overkill. Dersom de viser til ulike ting i samme setning, så legg dem inn i setningen der de hører hjemme. Om ikke, velg en.)? Mvh Noorse 23. aug. 2014 kl. 20:33 (CEST)
- Samme temaet er oppe til diskusjon på Diskusjon:Knagenhjelm mvh --Pmt (diskusjon) 23. aug. 2014 kl. 22:48 (CEST)
Slurv truer troverdigheten rediger
I dag står det en veldig interessant kronikk av Brita Møystad Engseth om oversettelsesslurv i diverse (kjendis-)redaksjoner «Slurv truer troverdigheten». Mange av oss har nok oversatt artikler fra spesielt engelskspråklig Wikipedia og kan nok ha gått i samme fellen. Lurer på hvor mange slike blemmer jeg selv har gjort gjennom min wikikarriere og hvordan man unngår for mye av slikt ... Nsaa (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 17:40 (CEST)
- Jeg satte pris på hennes betraktinger rundt maskinoversettelser. Vi har jo opptil flere som forsøker seg med å lage artikler eller skrive i artikler på den måten og jeg kunne tenke meg at disse brukerne fikk en advarsel på brukersiden ganske raskt. «Flott at du bidrar, men vær så snill å ikke skriv i artiklene, nøy deg med å skrive på diskusjonssider. Maskinoversatte tekster til norsk er ikke ønskelig på norsk Wikipedia. » Disse bidragene er mer arbeid enn de er verdt, bedre om vi får kildene og tankene servert på diskusjonssiden så kan de som er interessert plukke det opp og gjøre noe med ønskene. Jeg må innrømme at jeg heller ikke er så glad for svensker som innimellom dukker opp, de er sjelden tospråklige. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 19:00 (CEST)
Relevans - båt rediger
Jeg fortsetter å vimse rundt i de relevansmerkede artiklene og jeg vet jo ikke alt (heldigvis). Spørsmålet er har vi noen relevanskrav til båter. Skonnert «J. W. Clise» er merket og nå har jeg funnet kilden som står i artikkelen og en til hvor det ikke står stort mer så det går an å få referanseseksjonen ordnet, men å utvide denne med mer enn innseilt inntekt ett år er ikke mulig. Men før jeg begynner å gjøre noe så er spørsmålet om båten er relevant, skal "alle" norske båter ha artikkel eller finnes det en grense, dette er i alle fall en gammel båt, men boka som skriver om den inneholder en uhorvelig mengde gamle båter?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 20:56 (CEST)
- Det var massevis av skip i denne boken, så jeg tok bare de største eksempler som firemastede skonnerter. Så store skonnerter i norsk eie er ikke akkurat vanligkost. Alminnelige og mindre seilskip er ikke av mye verdi, da heller en generell omtalelse om det ikke er noe som skilte enkelteksempler ut fra resten. Så dette spørsmålet kan være unødvendig. Den norske skonnerten er ikke lik de større skonnerter fra andre land. Varulv2468 (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 00:26 (CEST)
- Tusen takk for orienteringen Varulv2468. Hvis ingen melder seg og sier at denne ikke er notabel så går jeg i gang med å fjerne relevansmalen og få laget referanser av boka. Den er elektronisk lesbar så da går det greit. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 18:37 (CEST)
- Men det som er spesielt med denne båten (at den er spesielt stor eller uvanlig på annen måte) framkommer jo ikke av artikkelen. Det bør det, hvis det er det som gjør båten notabel. Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 19:29 (CEST)
- Eller motsatt: Hvis det spesielle ikke kan kildebelegges, så er det vel fortsatt aktuelt å stille spørsmålet om relevans? Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 19:41 (CEST)
- Vel nå har jeg revidert og kildebelagt hele båten i håp om at den er relevant. Jeg fant prisen i 1917 og den var, tror jeg, en indikasjon på at Varulv2468 har rett i at båten var av de store. Hvis dere mener at dette er for snaut og ikke relevant så får jeg heller slettenominere helt uten sure miner. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 20:33 (CEST)
- Solid jobb fra Dyveldi. Jeg er usikker på hvor relevant dette skipet er for Wikipedia. Jeg tror kanskje den passer bedre i Lokalhistoriewiki enn her, siden det virker som det var et helt vanlig skip, som gikk i helt vanlig trafikk. Det kommer ikke fram i artikkelen at det var noe spesielt med skipet eller at det var innblandet i noen spesielle hendelser, men jeg skal ikke motsette meg at den ligger her og kommer ikke til å slettenominere. mvh, Apple farmer (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 20:50 (CEST)
- Er det relevanskriterier for skip og båter, og hvis ikke bør det kanskje være det? Et helt vanlig skip... vel, jeg skal ikke ta stilling til saken, men bare opplyse om at her er titalls, og sikkert hundretalls, artikler om helt vanlige skip her - mest kjennskap har jeg selv til alle vanlige ferger og hurtigbåter som det er artikler om her. Hvis man skal ha relevanskriterer går nok 90 prosent av disse artiklene rett i slettekorga - og det ville være synd, selv om jeg nok egentlig mener det burde være kriterier på skip også. TorbjørnS (ʦ) 25. aug. 2014 kl. 21:05 (CEST)
- Vel størrelse er kanskje et greit kriterium. De fleste båter er ikke inblandet i så mye notable hendelser så det blir vel for snevert. Skip er et håpeløst kriterium siden Høyesterett har hatt noen særdeles morsomme dommer om hva et skip er. Det starta i 1966 med «en åpen fiskefarkost med største lengde 25 fot og største bredde 8 fot. Den har en drektighet på 2.5 bruttoregistertonn. Den er bygget i 1959 og har en FM-motor på 15-18 Hk.» og «Straffeloven § 422 annet ledd rammer etter sin ordlyd "Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår. ..."» og mannen ble dømt til fengsel i 45 dager (se Høyesteretts dom Rt-1966-916 og det bør nevnes at en mann døde av fyllekjøringa). Det fortsatte med «passbåtdommen» som ingen døde av «Høyesterett i Rt-1973-433 som gjaldt en 17 fots passbåt med en 115 Hk motor.» og 22 dagers ubetinget fengsel for føreren av skipet. Etter ganske mange dommer hvor «skipene» ble stadig mindre så endte det i 1995 med frifinnelse for fyllekjøring med «Den båt som den foreliggende sak gjelder, beskrives av herredsretten som en finsk elvebåt, en plastbåt, i Småbåtregisteret oppgitt til 12 fot, bredden er tre fot og vekten 60 - 70 kilo. Den var utstyrt med en fire Hk påhengsmotor. Herredsretten antydet at lengden kan være noe større enn 12 fot. Ifølge senere målinger, som ikke er bestridt, er båten 4,6 meter lang - ca 14 fot, og 1,4 meter bred - vel fire fot. Båtens topphastighet er anslått til 5-6 knop.» Straffelovens §422 med den mye omdiskuterte bestemmelsen om fører av skip ble opphevet i 2007 og erstattet av en bestemmelse med noe mindre omdiskutert ordlyd. (Jeg kan love dere at disse dommene har jurister hatt usedvandlig stor glede av å diskutere for er det noe jurister er glade i så er det å anvende språket til å diskutere og intet er morsommere enn å diskutere Høyesteretts språkbruk). Vi kan vel klare å finne noen størrelser på relevante båter litt raskere enn dette som litt større tonnasje enn Høyesteretts skip eller antall master for seilskip?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 21:51 (CEST)
- Størrelse har vel ingen verdens ting med noe å gjøre når det gjelder båter. En liten sjark kan ha vært involvert i noe stort, som er relevant, mens et stort cruiseskip har kanskje ikke gjort noe annet enn å cruise rundt hele sin tid som skip. Det er sikkert mange skip som har noe relevant med seg som gjør at det er leksikonstoff, men mitt poeng er at de fleste artikler om skip på WP er om helt vanlige båter. Hvis en bilferge er relevant bare fordi den har gått frem og tilbake mellom to anløpssteder i X antall år, så greier ikke jeg å se at andre båter ikke skulle være relevante. Her skulle absolutt være strengere krav, men problemet er i såfall, som jeg har poengtert, at vi må slette de fleste båt-artikler som allerede er (det er vel strengt tatt ikke leksikonstoff at en ferge har gått i X antall år frem og tilbake mellom to anløpssteder... selv om jeg selv har opprettet mange slike artikler. Det finnes andre nettsteder som tar seg av slikt.) TorbjørnS (ʦ) 25. aug. 2014 kl. 22:11 (CEST)
- Vel størrelse er kanskje et greit kriterium. De fleste båter er ikke inblandet i så mye notable hendelser så det blir vel for snevert. Skip er et håpeløst kriterium siden Høyesterett har hatt noen særdeles morsomme dommer om hva et skip er. Det starta i 1966 med «en åpen fiskefarkost med største lengde 25 fot og største bredde 8 fot. Den har en drektighet på 2.5 bruttoregistertonn. Den er bygget i 1959 og har en FM-motor på 15-18 Hk.» og «Straffeloven § 422 annet ledd rammer etter sin ordlyd "Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår. ..."» og mannen ble dømt til fengsel i 45 dager (se Høyesteretts dom Rt-1966-916 og det bør nevnes at en mann døde av fyllekjøringa). Det fortsatte med «passbåtdommen» som ingen døde av «Høyesterett i Rt-1973-433 som gjaldt en 17 fots passbåt med en 115 Hk motor.» og 22 dagers ubetinget fengsel for føreren av skipet. Etter ganske mange dommer hvor «skipene» ble stadig mindre så endte det i 1995 med frifinnelse for fyllekjøring med «Den båt som den foreliggende sak gjelder, beskrives av herredsretten som en finsk elvebåt, en plastbåt, i Småbåtregisteret oppgitt til 12 fot, bredden er tre fot og vekten 60 - 70 kilo. Den var utstyrt med en fire Hk påhengsmotor. Herredsretten antydet at lengden kan være noe større enn 12 fot. Ifølge senere målinger, som ikke er bestridt, er båten 4,6 meter lang - ca 14 fot, og 1,4 meter bred - vel fire fot. Båtens topphastighet er anslått til 5-6 knop.» Straffelovens §422 med den mye omdiskuterte bestemmelsen om fører av skip ble opphevet i 2007 og erstattet av en bestemmelse med noe mindre omdiskutert ordlyd. (Jeg kan love dere at disse dommene har jurister hatt usedvandlig stor glede av å diskutere for er det noe jurister er glade i så er det å anvende språket til å diskutere og intet er morsommere enn å diskutere Høyesteretts språkbruk). Vi kan vel klare å finne noen størrelser på relevante båter litt raskere enn dette som litt større tonnasje enn Høyesteretts skip eller antall master for seilskip?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. aug. 2014 kl. 21:51 (CEST)
- Er det relevanskriterier for skip og båter, og hvis ikke bør det kanskje være det? Et helt vanlig skip... vel, jeg skal ikke ta stilling til saken, men bare opplyse om at her er titalls, og sikkert hundretalls, artikler om helt vanlige skip her - mest kjennskap har jeg selv til alle vanlige ferger og hurtigbåter som det er artikler om her. Hvis man skal ha relevanskriterer går nok 90 prosent av disse artiklene rett i slettekorga - og det ville være synd, selv om jeg nok egentlig mener det burde være kriterier på skip også. TorbjørnS (ʦ) 25. aug. 2014 kl. 21:05 (CEST)
- Solid jobb fra Dyveldi. Jeg er usikker på hvor relevant dette skipet er for Wikipedia. Jeg tror kanskje den passer bedre i Lokalhistoriewiki enn her, siden det virker som det var et helt vanlig skip, som gikk i helt vanlig trafikk. Det kommer ikke fram i artikkelen at det var noe spesielt med skipet eller at det var innblandet i noen spesielle hendelser, men jeg skal ikke motsette meg at den ligger her og kommer ikke til å slettenominere. mvh, Apple farmer (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 20:50 (CEST)
- Og det som var mitt poeng ved denne margen lengre opp, var denne opplysningen fra Bruker:Varulv2468 om at «Så store skonnerter i norsk eie er ikke akkurat vanligkost». Dette framstår som begrunnelse for artikkelens relevans, og da syntes jeg bare at nettopp dette burde omtales i artikkelen (og ikke bare her på torget). Hvor korrekt utsagnet er, har jeg for øvrig ingen peiling på. Hebue (diskusjon) 25. aug. 2014 kl. 23:53 (CEST)
«Båt» er ikke akkurat noe man bruke om et skip. Slike store seilfartøyer representerte svanesangen på seiltiden for de norske rederier i 1900-1930, mange var i tillegg kjøpt for å vrakere disse ved å kjøre dem på grunn så bølgene kan nedbryte disse for utvinning, andre var blitt utrangert i de fleste landene, blant annet der disse var bygd. Det var på denne måten en spesiell skonnerttype kom til Norge, de store slettoppskonnertene med amerikansk opprinnelse. Slettoppskonnerten som sagt var ikke vanligkost i norsk eie, da man foretrukket andre typer som bark, og var bare bygd i et mindre tall (i mindre størrelse) i Skandinavia, først og fremst Danmark der det er lagd bøker om disse fartøyene.
Det må likevel understrekes at hvis man skulle bli altfor snevert i relevansspørsmålet i større og større grad som visse har tatt til orde for, kan man like gjerne nedlegge nærmeste alle artikler som er av ytterlig begrensede verdi. Det er ikke hundrer, det er titusener som har vært skapt i de siste ti år. Varulv2468 (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 02:56 (CEST)
- Ja men dette er da flott. Så hvorfor ikke ta med noe av dette i artikkelen? Jeg har ikke tatt til orde for snevrere relevanskriterier, bare altså at man tar med relevante opplysninger i artiklene. Hebue (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 10:11 (CEST)
- Kildene til artikkelen kommenterer ikke størrelsen og dette er vel stoff som hører hjemme i artikkelen om skonnert (men med kilder, "please"). Når det ikke står i kildene om dette er en spesielt stor båt så bør det ikke stå i artikkelen. Når det gjelder relevanskriterier så er ikke poenget å slette en masse artikler vi har, men om vi vet noe om hva vi har så kanskje vi av det kan slutte noe om hvilke båter som er interessante. Har båten en historie så ja, men båter uten historie kan jo også være interessante. Tilknytning til Norge, bør det telle? Denne båten viser ser jo å være et rent spekulasjonsobjekt fra jobbetida, norsk-eid var den ikke lenge og jeg tror ikke den noensinne var i Norge (eller Europa for den sakens skyld). Jeg har ikke tenkt å slettenominere den for nå vet jeg hvor den er så nå har jeg kilder til hvordan det gikk. Vi må jo ikke ta noen beslutning her og nå, men det går jo an å legge spørsmålet i tenkeboksen, når er en båt relevant og hvilke har vi? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 19:39 (CEST)
- Jeg tror ikke det er fornuftig å sette en nedre størrelses-grense som notabilitetskriterium for fartøyer. Skal det i såfall være drektighet (tonnasje), lasteevne, egenvekt, skroglengde, eller passasjerkapasitet som er grensen? Og hvor mange greier å holde styr på (og grave opp kilder til) alle de forskjellige skipsmålene? Jeg vil hevde at det kan virke mot sin hensikt å ha altfor detaljerte og spesifikke kriterier - særlig fordi færre og færre da evner (og gidder) å sette seg inn i dem.
- Hva om vi sier at alle fartøyer som har seilt i fast (kommersiell) rute er inklusjonsverdige? Fartøy som har fraktet passasjerer synes jeg bør være artikkelverdige, siden vi kan anta at de da har en viss allmenn interesse. Også veteranfartøyer over en viss alder burde være inklusjonsverdige. Fartøyer som på en eller annen måte utmerker seg ved å være først, størst, høyest, raskest, bredest etc. burde selvsagt kunne ha en artikkel. Om fartøyet har gått i rute i Norge eller i utlandet bør ikke spille noen rolle (jamfør den utslitte frasen om at "dette er Wikipedia på norsk - ikke Wikipedia for Norge").
- Håper vi fortsatt snakker om inklusjonskriterier - ikke eksklusjonskriterier (artikkelen "bør ikke slettes dersom fartøyet oppfyller kriteriene" - i motsetning til at de "SKAL slettes dersom det ikke oppfyller kriteriene"). Stikkordet her er som de andre har påpekt: Kilder - og at artikkelen fremstår som norskspråklig (jeg mener fortsatt at maskinoversettelser bør slettes på flekken). En liten frakteskute som har hatt en anonym tilværelse er vel kanskje ikke fullt så notabel og interessant, men på den annen side har vi jo ikke plassmangel her inne heller. Jeg ser at enkelte andre interessesfærer har et ganske ekstremt detaljenivå der de mest obskure objekter blir ansett for å være ytterst notable. Hva har vi å tape på å ha "for mange" artikler om fartøyer (spurte han retorisk)? Ikke sånn å forstå at jeg synes Wikipedia skal (forvandles fra et "sports-pedia" til å) bli et skipsregister :-). --- Aldebaran (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 23:32 (CEST)
- Båter er langt mer individuelle enn fly, vi kan med andre ord ikke ha artikler om en båtmodell slik vi kan ha om en flymodell (se Liste over aktive fly i US Navy) (med unntak av masseproduserte småbåter). Vi kan ha oversiktsartikler over skonnerter, men to skonnerter er jo ikke like. Jeg tror ikke vi skal ha egne artikler eller lister over individuelle busser, se f. eks. Liste over busser som kjøres på oppdrag for AtB, dette til tross for at busser og fly nok transporterer langt flere mennesker enn båter gjør.
- Jeg synes du fant et columbi egg Aldebaran. Er dette sånn omtrent det du foreslår?: Båter (evt større båter?) som har vært i kommersiell drift (frakt og/eller passasjerer) er notable og likeledes veteranbåter (og ja er notable er et inklusjonskriterierium. Båter fra før andre verdenskrig synes jeg i alle fall er veteranbåter. Likeledes er først, størst, høyest, raskest, bredest gode inklusjonskriterier. Så er det båter av historisk interesse (deltatt i sjøslag, polfarerskuter, kongeskip, eid av en berømt person osv). Klarer vi å finne kilder (sånn passelig pålitelige sådanne) så er det nok til en artikkel uten at vi skal kreve at alle interessante opplysninger og vitale mål er på plass, nok at det finnes kilder nok til å lage en artikkel (og noen ganger en kort en).
- Enig i at maskinoversettelser bør hurtigslettes uten diskusjon.
- Bør fiskeskøyter inkluderes i er notable listen eller bør de få litt mer individuell vurdering, f. eks. bør ha en historie? (har vi mange av dem?) --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. aug. 2014 kl. 21:45 (CEST)
- Det du skriver er i store trekk det jeg forsøkte å foreslå. Fartøyer fra før 2. verdenskrig som fremdeles eksisterer (veteraner) burde vel kunne være artikkelverdige, ja (verneverdig status eller ikke). Ellers har vi jo Riksantikvarens fartøyvernliste (for norske fartøyer). Dersom Riksantikvaren har erklært fartøyet for verneverdig eller fredet det, vil jeg si det er notabelt (gjelder også tilsvarende status for fartøyer utenfor Norge). Fiskefartøyer på generell basis er jeg mer usikker på. Skøyter, kuttere og sjarker som bare har vært brukt i yrkesutøvelse er vel ikke notable? Vet ikke om vi har mange slike artikler (noen er i Kategori:Fiskefartøy), men antallet fiskebåter opp gjennom tidene er nok ganske formidabelt, vil jeg tro. Register over fiskerifartøyer er vel heller noe som noen med spesiell interesse for fiskerihistorie kunne lage et nettsted om. Dersom et fiskefartøy har en spesiell historie synes jeg vi skal kunne vurdere de på individuell basis, siden det er vanskelig å formulere regler som dekker alle eventualiteter. Fartøyer som var involvert i hvalfangst er langt mindre tallrike (og mer spesialiserte), og burde kunne ha artikler - ihvertfall hvalkokeriene og større hvalbåter (som vi allerede har mange artikler om). --- Aldebaran (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:45 (CEST)
- Tilbake til marg: Fiskeskøyter har ikke mye på WP å gjøre såfremt de ikke har bidratt til noe spesielt utenfor det å være fiskeskøyte. Jeg tror man må spørre seg litt om hvordan artikler her skal se ut. Skal det være av typen Havgull er en fiskeskøyte med hjemmehavn Kjøllefjord som har fisket i Barentshavet siden 1995. I begynnelsen holdt den mest på med torskefiske, men senere med sildefiske. eller skal man ha artikler som faktisk har noe å fortelle. En annen sak er at dette argumentet med at WP har nok plass har jeg aldri kjøpt. Alt mennesker foretar seg har en konsekvens, også redigeringer på WP. Med tanke på at WP bygger ut enorme serverhaller, som stadig må utvides med nye servere, som trekker en enorm mengde energi og som er bygd av sjeldne metaller som folk i NN-land graver ut for parilønn frem til den dagen de dør i gruvegangen, så er det utsagnet en ren illusjon. Og nå setter jeg det ikke engang på spissen. TorbjørnS (ʦ) 27. aug. 2014 kl. 23:02 (CEST)
- Når det gjelder skuter og relevans, vil jeg tro et det fantes et utall større og mindre barker og brigger med sørlandske partsrederier bak seg. Bare i Flekkefjord kunne det befinne seg inntil 8 i innefrosset vinteropplag, med seiling til quebracho-land på sommeren for å holde de 5 garveriene med garvesyreråstoff. Lignende scenerier kunne påtreffes i de fleste andre havnene langs sørlandskysten tror jeg nok.
Tilsvarende rederidrift fortsatte også etter at det ble dampdrift m.m. Da er det spørsmål om relevante eiere teller for skipene? Forlis er jeg redd ble for dagligdags for noen av de utrangerte plimsollerne som rederiene tok seg råd til før økonomien tillot bedre kvalitet.
- Jeg er litt mere i stuss når det gjelder navn som Colin Archer og alle av hans produkter.
- For fiskefartøyer bør der være en god historie bak. MK «Arthur» illustrerer hva jeg mener (Shetlandsfarer med Leif Larsen o.a. i nordsjøfart). Andre skuter og skøyter er vel mere lokalhistorieWiki-stoff som bygg nummer xx fra Olsens båtbyggeri(?).
- Bare Sabb-fabrikken i Bergen har levert tusenvis av motorer til fartøyer langs norskekysten - og de var ikke alene. Alle disse kan umulig være like relevante, men noen få kan være det.
- Noen av båtene som går i fart ser så komiske ut, at et foto er nok til å forklare hvorfor de er med (fleip med litt alvor bak.)
- Men for ikke å skremme av nykommere som i god tro legger opp til artikkel om oldefars første skute som kaptein, bør vi være varsomme med å sette opp strenge kriteria.
- For rutefart vil jeg mane tilvarsomhet. Jeg bor med utsikt og oversikt over en liten del av Bergen havn. Mange av besøkene er gjengangere i kystfrakten. Selv om det er en form for rutefart, har det ikke slått meg at alle disse er mere relevante enn singel og sand-skutene. «Rocknes» var - de andre? Tjah!--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:40 (CEST)
Klarer vi å formulere noen inklusjonskriterier? (og sånn malapropos har jeg nå inkludert det jeg fant om Skonnert «J. W. Clise», den ligger på over 2600 meters dyp i Mexicogulfen og skubadykkerne ser etter den (de kan jo få lov å holde på en stund, her trengs nok mer enn en snorkel eller dykkedrakt)). Inklusjonskriterier kan jo godt være strenge, de sier bare at da skal båten ha artikkel, de sier ikke noe om når båten kan få artikkel.
Selv om vi nå først og fremst har snakket om inklusjonskriterier så ser jeg for meg et eksklusjonskriterie. Vi må ha minst en pålitelig kilde som sier noe mer enn at båten har eksistert, har noen tatt seg bryderiet med å skrive om båten (og ikke på egen hjemmeside om farfars sjark) så har vi i alle fall noe å lage artikkel med. Artikkelen skal være på minimum 3 fulle setninger med forskjellig innhold som sier noe fornuftig om båten. Da har båten en historie og manglende kilder vil nok kunne ekskludere ganske mange ikke notable båter og det er ikke veldig strengt som slettegrunn. Jeg tror vi skal få mange artikler å slette hvis vi går løs på f. eks. båter som MS «Falkefjell» og er det ikke det vi har lyst til å la være? ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. aug. 2014 kl. 00:20 (CEST)
Årets Wikipedianer 2014 rediger
Jeg kunne tenke meg å foreslå at «Årets Wikipedianer 2014» ble valgt på Tinget av alle de andre Wikipedianerne. Hittil har kandidatene vært nokså opplagte og hadde sikkert blitt valgt uansett, men i mine øyne er det riktigste at Wikipedianerne gjennomfører et skikkelig valg slik vi gjør med admnistratorer.
Jeg tenker meg et valg i to runder. Første runde er nomineringer og andre runde er selve valget. Jeg tenker at de som bør delta er de samme som er stemmeberettigede ved admnistratorvalg. Nomineringene tenker jeg at kan foregå slik at alle kan foreslå og alle kan gi sin støtte til de foreslåtte kandidatene, dvs være med på å støtte så mange kandidater de ønsker, men kun gi sin støtte en gang til samme kandidat. Jeg tenker så at de kandidatene som har fått flest støttenomineringer konkurrerer i form av et valg. For eksempel de 3 eller 5 som har fått flest nomineringer er "valgbare" som «Årets Wikipedianer 2014» og at da må den enkelte velge, dvs kun stemme på en av kandidatene.
Jeg tenker at dette vil kunne vise frem mange flinke Wikipedianere og at alle på denne måten kan få være med å vise dem frem. Bare å få en nominasjon vil jo være et solid kompliment selv om jeg ville oppfordre til å ikke fremme "alle" som kandidater, men dem du tror har en sjanse. På denne måten får vi også flere "vinnere" for her vil det være en ære å bli både nummer 2 og 3.
Hvis vi kjører nominasjon i september og valg i oktober så er vi klare med et resultat til årets samling i regi av WMNO som vel kommer i november?.
Siden både Bruker:Løken, Bruker:Nording og Bruker:Anne-Sophie Ofrim (kanskje flere også) har erfaring med å lage valgsidene så pinger jeg dere. Hvis dere er enige kan vi kanskje få frem et forslag også?--ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 21:11 (CEST)
- Positivt, synes jeg! Når det gjelder årets samling i regi av WMNO som du kaller det regner jeg med du mener Academy. Utfra siste styremøte ser det ut som det vil bli arrangert til våren, det virker ikke som styret har bestemt seg. Men vi kan jo starte opplegget her allikevel. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 24. aug. 2014 kl. 22:25 (CEST)
- Bra (ja ikke utsettelsen da), men da har vi tid til å både planlegge, akkedere, akkordere, diskutere osv og kan bli ferdige til jul. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 22:33 (CEST)
Pekersider rediger
Er det en enkel jobb å få en bot til å lage en liste over pekersider der det forekommer alternativ lenketekst (piped links)? I så fall vil jeg sette pris på det for å gå i gang med å rydde opp en del. Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 10:55 (CEST)
Tilbakestilling rediger
Er det lov å tilbakestille samme artikkel mer enn tre ganger? Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 13:38 (CEST)
- Vel, vi har ingen regel tilsvarende en:wp:3RR. Mvh. Nording/Dugnad 26. aug. 2014 kl. 14:30 (CEST)
- Takk for svar! Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 14:31 (CEST)
Kategori:Personer begravet ved xx gravlund rediger
Ser det nylig er opprettet minst et par kategorier for slike gravlunder (Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund og Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund). Hvordan blir det som en database versus personbeskyttelselover ? Følger Wikipedia kjente personer helt ned i kisten og har et lite øye til dem der også ? Personlig synes jeg det er å gå et steg for langt. Mvh Migrant (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 15:43 (CEST)
- Er dels enig med deg, men ser at det ikke er helt ulogisk at personer begravd i æreslunden på Vår Frelsers gravlund eller for den saks skyld på den separate gravlunden ved Os kapell i Halden kan kategoriseres siden dette er graver med litt mer spesielle forhold rundt (kanskje ala Pere Lachaise (sp?) i Paris?). Noorse 26. aug. 2014 kl. 15:51 (CEST)
- Enig med Migrant. Dette kan fort utvikle seg til å bli nærmest usmakelig. TorbjørnS (ʦ) 26. aug. 2014 kl. 18:03 (CEST)
- Så lenge det begrenser seg til spesielle kirkegårder, synes jeg er det en kurant kategori. Det ville vært annerledes hvis alle biografiene våre skulle kategoriseres etter kirkegård - da kunne vi ha drøftet det i lys av Wikipedia er ikke en samling av tilfeldig informasjon. Engelsk Wikipedia har en hel del slike (se en:Category:Burials by cemetery). Og etter min mening er det bedre å organisere disse opplysningene i en kategori en at artiklene våre om kirkegårder skal ende opp som uendelige navnelister, slik artikkelen Vår Frelsers gravlund er i dag.
- Jeg er ikke så skeptisk til personvernlover, i og med at det pr def er døde personer vi snakker om. Gravferdsetaten har dessuten selv publisert en «turistguide» til kirkegårdene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 19:42 (CEST)
- Søkbart er nettstedet også så her kan man finne alle som er gravlagt i Oslo (usikker på hvor langt tilbake i tid de går). En del gravsteder har de også spandert bilde av, se her. Redd for at personvern i hovedsak er reservert for de levende. Det finnes noen typer veldig sensitive opplysninger i arkivene som er taushetsbelagt også etter at personen er død, men gravsted er ikke en av dem (se f. eks. forvaltningsforskriften §10 & §11 og folkeregistreringsforskriften § 9-1). Over en viss alder så er nok den først leste og mest leste siden hos Aftenposten-abonnentene dødsannonsene, så interessen er nok tilstede både hos disse og hos slektsforskerne som vi vet at de er konstant på leting etter opplysninger om avdøde forfedre. Jeg er enig i at navnelisten i Vår Frelsers gravlund var for lang, den bør enten tas ut av artikkelen og gjøres til en egen liste eller så kan det være en henvisning til rett kategori. Jeg har egentlig ikke så mye i mot en kategori per kirkegård (men ikke kategorier med mindre enn 5 artikler?), den vil tross alt bare inneholde personer som har egen Wikipediaartikkel så avgrensningskriteret er avklart. Utfordringen er vel heller at noen personer opptrer i mange kategorier og kirkegård i tillegg kan bli litt i overkant mange kategorier? En artikkel per kirkegård med navneliste synes jeg ikke noe om. Kirkegårder bør vel som regel omtales i forbindelse med kirken de hører til og ikke inneholde navnelister. Kirkegårder som er gamle, har en historie og ikke naturlig bør omtales i forbindelse med en kirke kan vel kanskje ha artikkel? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 21:10 (CEST)
- Enig med Migrant. Dette kan fort utvikle seg til å bli nærmest usmakelig. TorbjørnS (ʦ) 26. aug. 2014 kl. 18:03 (CEST)
- Jeg synes at artikler om gravstedene/kirkegårdene bør omtale disse og ikke ha lange lister over hvem som er begravd der. Om vi skal ha slikt er det bedre å bruke kategoriene eller å skille ut "personer gravlagt her-listen" som en egen artikkel (ihvertfall hvis listen blir lang). --- Aldebaran (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 23:41 (CEST)
- Ja greit, men da synes jeg det får holde med de i æreslundene rundt omkring og at kategoriene kanskje bør belyse det bedre enn nå for ikke å fylle de opp med ikke fullt så kjente folk, men allikevel wikipedia-notable personer. Synes at slektsforskere og kirkebøker får ha disse oversiktene i fred på sine sider. Ps. Skiftet litt mening etter å ha sett publikasjonen som bruker M O Haugen lenket inn. Mvh Migrant (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 01:08 (CEST)
- Jeg synes at artikler om gravstedene/kirkegårdene bør omtale disse og ikke ha lange lister over hvem som er begravd der. Om vi skal ha slikt er det bedre å bruke kategoriene eller å skille ut "personer gravlagt her-listen" som en egen artikkel (ihvertfall hvis listen blir lang). --- Aldebaran (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 23:41 (CEST)
- Vi er nok ganske enig, Migrant, men jeg ser at innlegget mitt kan misforstås, så derfor: Jeg mente at artiklene om kirkegårdene/gravlundene skulle handle om kirkegårdene/gravlundene og ikke om enkeltgraver som befinner seg der. Dersom verdenskjente personer (personer i samme divisjon som f.eks. Bjørnstjerne Bjørnson, Ibsen og Thor Heyerdal) er gravlagt der, kan det selvsagt nevnes, men en opplisting av gravlagte "halvkjente" personer (selv om de er Wikipedia-notable) bør kunne dekkes av kategori-treet - subsidiært legges i en egen liste-artikkel. Synes ihvertfall jeg. Beklager at jeg uttrykte meg tvetydig i forrige innlegg. --- Aldebaran (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 23:10 (CEST)
Headhuntet wikipedianer rediger
I innledningen til Dagsnytt 18 på Nrk p2 ble vi fortalt at vi skal få møte en Headhuntet wikipedianer. I tillegg til radio vises det på tv på Nrk2. Lykke til sier jeg. Haros (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 18:11 (CEST)
- Takk, rakk det, det kom i slutten av sendingen (for dem som ikke vil se/høre hele). Kompliment for opptreden til vår utsendte. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. aug. 2014 kl. 19:25 (CEST)
- Her omtrent.--Andrez1 (diskusjon) 28. aug. 2014 kl. 21:24 (CEST)
- Ja eller her i nett-TV med bilde altså, spol frem til ca. 54minutter og 10sekunder. :-) Mvh Migrant (diskusjon) 28. aug. 2014 kl. 21:56 (CEST)
- Her omtrent.--Andrez1 (diskusjon) 28. aug. 2014 kl. 21:24 (CEST)
Lenker hit rediger
- Vis/Skjul transkluderinger - lenke over listen
- (inklusjon) - parentes etter transklusjonsreferanser i selve listen
Jeg foreslår at "transkluderinger" endres til "transklusjoner" og at (inklusjon) endres til (transklusjon). Da oppnår man et konsistent språkbilde, og det kan være lettere for nykommere å forstå at det er snakk om det samme. Derfor ber jeg om hjelp til å endre dette. Iceblock (diskusjon) 26. aug. 2014 kl. 19:12 (CEST)
Falstadsenteret rediger
Fikk et tips fra Trondheim byarkiv i dag om at Falstadsenteret på flickr nylig har endret lisensen på sine historiske bilder fra fra CC BY-NC til CC BY. Det er jo mange bilder i photostreamen deres som vi helt sikkert kan bruke både i artikkelen om Falstadsenteret og om Falstad fangeleir men litt usikker på om bare skal laste opp alt de har lagt ut av frie bilder til commons eller om det er bedre å velge ut de som det ev. er aktuelt å bruke og bare laste opp de?TommyG (d^b) 26. aug. 2014 kl. 21:09 (CEST)
- Det var mye interessant der, men jeg er heller ikke sikker på om vi trenger alt til leksikonet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 08:15 (CEST)
- Jeg har lastet opp ca. 225 av bildene til Commons, de ligger alle i Commons:Category:Falstad concentration camp. Jeg har også merket dem med "Check categories", da mange av bildene bør omkategoriseres eller tilleggskategoriseres. - mvh 4ing (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 09:22 (CEST)
- Jaok, nå var ikke dette i utgangspunktet et spørsmål om hjelp til å laste de opp, men et spørsmål om alle burde lastes opp. Men, men, nå er vel det et akademisk spørsmål :-) TommyG (d^b) 27. aug. 2014 kl. 12:09 (CEST)
- Jeg har lastet opp ca. 225 av bildene til Commons, de ligger alle i Commons:Category:Falstad concentration camp. Jeg har også merket dem med "Check categories", da mange av bildene bør omkategoriseres eller tilleggskategoriseres. - mvh 4ing (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 09:22 (CEST)
Rødt kort/gult kort eller straffekort rediger
Artiklane rødt kort og gult kort er foreslått fletta. På engelsk er dei begge ein del av penalty card. Kan begge artiklane flettast til ein ny artikkel straffekort eller bør dei behaldast som eigne artiklar? Straffekort er jo ikkje eit mykje brukt norsk ord. Ovesen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 10:36 (CEST)
- Hvis de skal flettes, så vil jeg anbefale at de flettes til Rødt kort. Straffekort er – som nevnt – et ord som få vil søke etter på norsk. Spørsmålet minner litt om Aurora polaris-termen. Det er utvilsomt det korrekte ordet som omfatter begge fenomen, men likevel ikke det ordet flest personer velger å søke etter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 11:05 (CEST)
- Mener de ikke skal flettes. Det er to greie artikler, som har godt nok med besøkende. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 11:11 (CEST)
- Ser ikkje ut til at det var veldig sterke meiningar om dette, så eg tenker nok også at begge artiklane kan behaldast slik som dei er. Ovesen (diskusjon) 29. aug. 2014 kl. 08:47 (CEST)
- Mener de ikke skal flettes. Det er to greie artikler, som har godt nok med besøkende. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2014 kl. 11:11 (CEST)
Joachim Nielsen til AA? rediger
I oktober ville Joachim Nielsen blitt femti år om han ikke hadde dødd av en overdose. Det hadde vært flott om vi kunne ha hatt en AA klar til da. Jeg kan gjerne bidra til dette, men jeg føler meg ikke kvalifisert til å gjøre det alene. Er det noen med kunnskap, kilder og kapasitet som blir med på en dugnad? Mvh 3s (diskusjon) 30. aug. 2014 kl. 18:42 (CEST)
Musiker - relevans rediger
Er to EPer nok til å fjerne relevansmerking (i allefall en er på etablert label, jobber med saken). --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. aug. 2014 kl. 18:51 (CEST)
- Vi har vel hatt en ganske etablert praksis på å slette band med kun EP-er, med mindre de har hatt omtale i viktige medier. – Danmichaelo (δ) 31. aug. 2014 kl. 14:10 (CEST)
- Takk for svar. Nå er artikkelen slettenominert. Han har høstet ovasjoner for første singel, så han kommer sikkert tilbake med album på etablert label når han har blitt mer berømt. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. aug. 2014 kl. 20:53 (CEST)