Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/september

Uformell samling, mandag 31. august kl 20 i Oslo

rediger

Det blir en uformell Wikisamling mandag 31. august, klokken 20 og utover, stedet er Kristiania cafe, i gamle Østbanehallen, Kjetil r, Hans-Petter og undertegnede stiller, åpent for andre interesserte. mvh - Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 22:48 (CEST)

Det var særdeles hyggelig å se igjen folk, også spesielt hyggelig å se to nye ansikter. Håper det ikke blir for lenge til nestegang. -- Hans-Petter 31. aug 2009 kl. 23:43 (CEST)

Etter konstituerende møte i valg- og kontrollkomiteen i Wikimedia Norge (Kjetil r, Hans-Petter og Ulf Larsen, vedtaksprotokoll følger snart) var det uformell Wikisamling, Haros, TorSch og Hogne kom og som Hans-Petter skrev over så var det en bra samling. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 10:31 (CEST)

Endre navn på artikkel (Feilstavet personnavn)

rediger

Jeg har funnet en artikkel som omhandler en person der personnavnet er feil. Er det mulig å endre navnet på denne artikkelen og beholde det resterende innholdet? Jeg vegrer meg litt for å opprette en ny artikkel/kopiere innhold fra gammel artikkel/slette gammel artikkel hvis det er en annen måte å gjøre det på. Spesielt for å opprettholde eksisterende linker.

For å unngå tilbakestilling av endringer jeg gjør av navnet må jeg vel også "sannsynliggjøre" at det er min endring som er korrekt. Denne personen er en norsk artist og er vanligvis mest kjent under sitt pseudonym. Det egentlige navnet er ikke "hemmelig", det er bare delvis feil på wikipedia. Ved å google dette navnet får jeg en del treff da dette navnet har blitt antatt å være korrekt og har siden blitt brukt av andre. Problemet er at den opprinnelige kilden heller ikke var korrekt. Denne feilen stammer tilbake til en artikkel på nettetfor en del år siden som "avslørte" mannen bak pseudonymet. Så her er det google mot meg. Selv om jeg vet hva som er riktig må jeg vel kunne motbevise google for å få igjennom denne endringen. Ved å søke på skattelistene får jeg ikke treff på det inkorrekte navnet i hele tatt. Det korrekte viser ett treff. 1881.no viser ett treff i kategorien kunstnerisk virksomhet, bedriftsdatabasen viser ett treff i kategorien artister. Finnes også i medlemslistene til TONO. Bosted vist på disse treffene stemmer også ved kryss-sjekking av oppgitt bosted andre steder (bl.a wikipedia). Er dette nok? Dette usignerte innlegget ble skrevet av JKKJ (diskusjon · bidrag) 1. sep 2009 kl. 08:58 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!) JKKJ 1. sep 2009 kl. 11:25 (CEST)

Det er mulig å flytte en artikkel til et nytt navn. Når man er innlogget, står det en fane merket «Flytt» over artikkelen. Klikk på den og du kan velge korrekt navn. Da får du med hele historikken. Det gamle navnet vil være en omdirigeringsside. Om du ønsker å slette den, må du merke den med hurtigslett, så vil en administrator slette den. Mvh Harald Haugland 1. sep 2009 kl. 11:27 (CEST)
Vel, det er kun autobekreftede brukere som kan flytte side. En bruker opprettet i dag, må vente noen dager før h*n får tilgang til denne funksjonaliteten. Når det gjelder de ikke-tekniske sidene av saken, er det Wikipedia:Navnekonvensjoner som rår. — the Sidhekin (d) 1. sep 2009 kl. 13:14 (CEST) I alle fall i teorien.

Seminar om «Sosiale medier i nye sammenhenger»

rediger

Åpent RECORD fagseminar 2. oktober; Sosiale medier i nye sammenhenger. Legg spesielt merke til foredraget «Wiki politikk - hvordan sosiale medier kan åpne opp politiske beslutningsprosesser» av Bente Kalsnes. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 12:59 (CEST)

Wikipedia gir formidlingspoeng

rediger

Det sitter nå en gruppe stipendiater på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen og skriver artikler på Wikipedia-artikler. Et fantastisk tiltak, og hva bedre er, de får formidlingspoeng! Se også På høyden: Wikipedia gir formidlingspoeng. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 13:23 (CEST) (Og der var det på NRK P1 Norgesglasset…)

For de som er involvert i dette prosjektet så kan det være greit å vite at det finnes en kommunikasjonskanal som brukes av en del av de faste skribentene. Den enkleste måten å finne frem til denne er å laste inn utvidelsen «Chatzilla» og så klikke på lenka #wikipedia-no. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 13:44 (CEST)

En ny artikkel om Ekson er tydeligvis blant artiklene til prosjektet, er jo den type stoff som vi har lite av nå, fint om patruljører er litt påpasselige med å ikke klistre på altfor mye stubbmerking. Jeg la på interwiki og kategoriforslag (etter enwiki), så regner jeg med at den utvides. Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Mal:IAAF navn

rediger

Malen legger minst ett linjeskift under seg, slik at det blir luft til neste linje, se f.eks. Joseph Ebuya og Andreas Thorkildsen. Kan dette justeres? Ssu 1. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

Ja. Det var linjeskift utenfor noinclude-taggene, og da overføres de til siden malen brukes på. Jeg flyttet linjeskiftene så de kom inni noinclude-delen. Iceblock (d) 2. sep 2009 kl. 10:31 (CEST)

manglende opplysninger om Bobby Bare

rediger

Hei, Jeg er helt ny her,-leste om Bobby Bare og så at det manglet en opplysning om at han hadde en konsert i Trondheim på Sentrum kino nå heter det Nova kino. Husker ikke årstallet da han var i Trondheim, men mener det må ha vært en gang mellom 1978 og 1985. Han hadde vært på laksefiske i Gaula før konserten,- til stor glede for de som liker det. Mener han hadde fiskeutstyr på seg og under konserten og.

Hvordan kommer jeg i kontakt med noen som kan svare meg på hvilket årstall han var i Trondheim og hvordan legger jeg inn disse nye opplysningene.

Håper på hjelp:-)

RaherjRaherj 2. sep 2009 kl. 01:10 (CEST)

Hei og hjertelig velkommen til wikipedia. Jeg er litt usikker på hvordan du kommer i kontakt med noen som kan finne riktig årstall, muligens vet rockheim (http://www.rockheim.no/) det. Eventuelt kan du forsøke å kontakte noen av bidragsyterene til wikipediaartikkelen (http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bobby_Bare&action=history) og mens vi er inne på bidrag. Du kan enkelt og greit legge inn opplysningene hvis du trykker på rediger. Jeg har lagt inn en velkomsthilsen på brukerdiskusjonssiden din som inneholder lenker til guider og manualer for wikipediaredigering. mvh Profoss 2. sep 2009 kl. 01:32 (CEST)

Oppdrett og dyreavl

rediger

Se Kategoridiskusjon:Oppdrett. Trenger vi både denne kategorien og Kategori:Dyreavl? Ssu 1. sep 2009 kl. 11:59 (CEST)

Nei. Tror vi bør tømme og slette Kategori:Dyreavl. (Og Kategori:Oppdrett bør omkategoriseres; det er ikke nødvendigvis hverken landbruk eller næringsmidler det er snakk om.) — the Sidhekin (d) 1. sep 2009 kl. 17:41 (CEST)
Ikke? Jeg trodde disse to hadde ett litt ulikt meningsinnhold. Med oppdrett tenker jeg på vanlig dyrehold (produksjon, hold, oppforing og slakt), mens avl er noe man driver med om en feks. skal lage en ny rase eller utvikle spesielle genetiske trekk ved dyrene gjennom en mer målbevist parring. Skal ikke si noe sikkert, og jeg vet ikke om de to ulike kategoriene er opprettet med dette for øye, men ideelt sett bør vi vel skille her. Eller tar jeg feil? (er ikke mitt felt) Ooo86 1. sep 2009 kl. 17:48 (CEST)
Etter å ha sjekket ordbøkene, er jeg enig i at oppdrett nok er feil ord. Men jeg tror ikke vi trenger å skille her; avl dekker begge deler. Okay, nytt forsøk: Alt i Kategori:Oppdrett, inkludert iw-lenke, bør flyttes over i Kategori:Dyreavl, som igjen bør legges i (de essensielle kategoriene) Kategori:Genetikk, Kategori:Zoologi, Kategori:Formering og muligens også i (de «insidensielle» kategoriene) Kategori:Landbruk, Kategori:Primærnæring (hvorfor har ikke akvakultur egen kategori? den burde vel ha det ...) og Kategori:Kjæledyr. Bedre? — the Sidhekin (d) 1. sep 2009 kl. 18:28 (CEST)
Ok. Det høres ikke galt ut. Jeg skal ikke vær påståelig. Det verste her er vel heller mangelen på underkategorier og noe å fylle i dem. Ooo86 1. sep 2009 kl. 18:38 (CEST)
M.a.o bytte rekkefølge på kategoriene (hierarkisk)? Da frister det også å putte kategorien Kategori:Fiskeoppdrett under kategorien Oppdrett. Slik: Zoologi/etc > Dyreavl > Oppdrett > Fiskeoppdrett. Jepp, prøver det. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:17 (CEST)

Frans Joseph I av Østerrike-Ungarn

rediger

Artikkelen vår om Frans Joseph I av Østerrike-Ungarn har en merkelig kombinasjon av en norsk navneform for første navn («Frans») og en tysk for navn nummer to («Joseph»). Om en skal følge Språkrådets anbefalinger burde det være «Josef» i stedet, slik at artikkelen da skulle hete Frans Josef I av Østerrike-Ungarn. Dette skulle være i samsvar med navneformen for andre historiske monarker, eksempelvis Ludvig XIV av Frankrike eller Jakob I av Skottland. Jeg får ikke flyttet artikkelen fordi Frans Josef I av Østerrike-Ungarn er lagt opp som en omdirigeringsside til Frans Joseph I av Østerrike-Ungarn. Lar det seg gjøre å få lagt artikkelteksten under den konsekvent norske navneformen? Om noen vil hjelpe med det, kan jeg ta meg av oppretting og opprydding som følger av en slik flytting. --Ordensherre 1. sep 2009 kl. 18:06 (CEST)

Flyttet. Ssu 1. sep 2009 kl. 21:04 (CEST)
Mange takk for hjelpen! --Ordensherre 1. sep 2009 kl. 21:28 (CEST)

Kan man rette navnene direkte i vervboksene også eller er det en mal som ligger et annet sted? --Ordensherre 1. sep 2009 kl. 22:37 (CEST)

Hvilke vervbokser tenker du på..? Ssu 2. sep 2009 kl. 22:17 (CEST)
Nederst i artiklene om Karl I av Østerrike-Ungarn og Ferdinand I av Østerrike står det bokser med oversikt over forgjengere og etterfølgere som Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn osv. Jeg har allerede tatt sjansen på å rette skrivemåten til Frans Josef i boksene for hans forgjenger og etterfølger. Har ikke fått noen protester. Håper det er korrekt utført. --Ordensherre 2. sep 2009 kl. 22:35 (CEST)
Ja, disse boksene skrives manuelt. Dersom du redigerer en artikkel, og kun ser {{Spanias konger}} eller tilsvarende så er det en mal som genererer infoboksen. Da må malen redigeres. Maler heter da typisk Mal:VM i fotball etc. Ssu 3. sep 2009 kl. 12:29 (CEST)
Nyttig å vite. Takk for hjelpen! --Ordensherre 3. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)

Oppfølging nye brukere

rediger

Under patruljering kom jeg over et par artikler med bidrag fra nye brukere, Bjørn Heidenstrøm og Oslo Havn. Jeg har lagt velkomstmeldinger til begge brukere + endel konkrete tips og differ (hvordan det var og hvordan det ser ut etter jeg har ryddet, har fremdeles litt igjen på Oslo Havn).

Jeg tror det er gunstig for å tiltrekke nye brukere at vi går de i møte, uten å fire på våre krav til form og innhold. Om vi gir de konkrete råd, slik jeg har forsøkt å gjøre, i stedet for å legge på ulike merker for stubb, så tror jeg det er vel anvendt tid - selv om det tar litt tid. mvh - Ulf Larsen 2. sep 2009 kl. 10:05 (CEST)

Enig, gode brukerkommentarer! Og vi trenger stadig nye og friske bidragsytere. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:24 (CEST)

Infoboks monark

rediger

Jeg har behov for å legge til en billedtekst til infoboks_monark, men det ser ikke ut som det er lagt inn. Se mitt eksempel Johan Sverkersson og sammenlign med den svenske artikkelen. I vår mal er det «navn2», men egentlig ikke «billedtekst». Kan vi gjøre det mulig? Finn Bjørklid 2. sep 2009 kl. 16:08 (CEST)

Ja, legg inn bildetekst=skriv tekst her| i infoboksen etter bildet. KEN 2. sep 2009 kl. 16:15 (CEST)
Takker. Finn Bjørklid 4. sep 2009 kl. 15:46 (CEST)

Politikerhøring om forsvar for opphavsretten

rediger

Det skal være en åpen debatt om opphavsretten torsdag 
3.
september. Deltagere er 
Olemic Thommessen, 
Trine Skei Grande, 
Ulf Erik Knudsen,
 Trond Giske 
og
 Audun Lysbakken. Debatten ledes av Bjarne Buset
 som er infosjef 
i 
Gyldendal.
 Se også Politikerhøring om forsvar for opphavsretten. Det er også et par kronikker Aftenposten: For deling, mot stjeling og - Nei til kunstneropprop mot fildeling. — Jeblad 3. sep 2009 kl. 00:14 (CEST)

Vi mangler bilde av Olemic Thommessen og 
Ulf Erik Knudsen, dersom noen er på møtet og får tatt bilde av de to herrene, så er det bra. Ulf Larsen 3. sep 2009 kl. 09:47 (CEST)
Jeg var på høringen, dog uten fotoapparat. Savnet desperat et digert stempel med {{TRENGER REFERANSE}} som jeg kunne plantet i skallen på flere av debattantene. Trine Skei Grande fikk mye juling, og alt hun ba om var en gjennomgang av åndsverksloven. Det var nesten så jeg kunne ha lyst til å omtale en del av de fremmøtte som angstbiterske. Det var nesten flere journalister enn artister, så om suksess kan måles i antall journalister så hadde de stor suksess. Skal det måles i antall kulturelle tungvektere så vet jeg virkelig ikke. At Kopinor og TONO dukket opp er ikke noe jeg vil oppfatte som et vektig argument, de er programforpliktet til å møte opp på slike arrangement. Se også Dagbladet: Dette sa politikerne om fildeling og opphavsrett. — Jeblad 3. sep 2009 kl. 23:50 (CEST)

Noen i Haugesund med fotoapparat

rediger

Haugesund har en av de flotteste kirkene i Norge, Vår frelsers kirke. Mye kan sies om vår artikkel om denne kirken, men den største mangelen er at vi ikke har bilder, verken ute eller inne. Er det en eller annen i Haugesund som kunne tatt noen bilder så vi i det minste har bilder i artikkelen? Mvh 3s 3. sep 2009 kl. 21:31 (CEST)

Upassende brukernavn

rediger

Vil en administrator vennligst opplyse (brukernavn nå slettet) om at vi setter visse grenser for hvilke brukernavn vi aksepterer? TorSch 4. sep 2009 kl. 17:48 (CEST)

Hah!! Det var sannelig rask respons, sletting utført ca. ett minutt FØR jeg postet forespørselen ... TorSch 4. sep 2009 kl. 17:52 (CEST)
På den annen side hadde det kanskje, hvis noen tok seg tid, vært på sin plass å fjerne noen ferske, sjikanerende versjoner fra denne artikkelen istedetfor bare å tilbakestille ..? TorSch 4. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)
Det er gjort. Vennlig hilsen --Jarvin 4. sep 2009 kl. 18:09 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Tettsteder i Norge

rediger

Jeg holder for tiden på med å starte artikler om tettsteder i Norge, samt oppdatering/oppussing av eksisterende artikler om tettsteder. Jeg og et par andre har tidligere diskutert litt rundt emnet her og her. Da jeg forholder meg til Statistisk sentralbyrås definisjoner og navngivninger av tettsteder, støter jeg på noen problemer:

  • 1. Kommunesentra med samme navn som kommunen. – Her har jeg våget meg ut på å starte noen egne artikler om tettstedet, se eksempelvis Tolga (tettsted). Har fått tilbakemeldinger på at dette kan være i strid med tidligere enighet om praksis for slike tilfeller, der praksis visstnok skal være å henvise til kommuneartikkelen. Jeg mener det må skilles klart mellom kommune, som er en offentlig administrativ enhet, og tettsted som «bare» er en statistisk enhet. Jeg har ikke lokalkunnskaper om samtlige tettsteder i Norge, så flere av disse artiklene må nødvendigvis starte opp som stubber. Hva er mest hensiktsmessig: a) Starte en egen artikkel type Tettstedsnavn (tettsted), b) Legge inn eget avsnitt om tettsted med tettstedsdata i artikkelen om kommunen? Merk at dette problemet ikke eksisterer verken der kommunesenteret/tettstedet og kommunen har forskjellige navn, eller i artikler om øvrige tettsteder i kommunen.
  • 2. Tettsteder med samme navn. – Her har jeg tenkt litt, og funnet ut at artikkelnavnet blir best beskrivende med formelen Tettstedsnavn (tettsted i Kommune), men vil gjerne ha litt tilbakemelding og en enighet om praksis før jeg setter i gang med det.
  • 3. Steder, områder og bygder som er større enheter enn tettstedet, men med samme navn som tettstedet. – Også her har jeg mest lyst til å starte egne artikler om tettstedet, men dette blir i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. Se for eksempel Sand (Nord-Odal), der Sand er navnet på bygda Sand og tettstedet Sand i Nord-Odal kommune. Infoboksen for tettsteder indikerer ikke at det er et tettsted statistikken gjelder, og dermed vil statistikk og data se ut som om det gjelder for hele bygda Sand. Kanskje burde infoboksen kunne skille mellom forskjellige enheter som bygd og tettsted med en overskrift eller liknende?
  • 4. Lokalpatriotisme/misforståelse av, eller uvitenhet om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet. – Her har jeg funnet at mange artikler om steder utenfor SSBs definisjon er kategorisert i kategorier av typen Tettsteder i Fylke. Noen reagerer, og anser at stedet der de (for eksempel) bor blir «degradert» ved at jeg endrer i artikkelen angående feil oppføring som tettsted. Det ser ut som om enkelte ikke er klar over at begrepet tettsted ikke innebærer noen form for «status», og dermed innebærer ikke endring av feilaktig påstand (ihht. SSB) heller noe tap av sådan. Jeg har forsøkt å unngå en del av «såret lokalpatriotisme» ved å henvise til SSB i redigeringsforklaringen, men det kunne vært fint med en slags enighet om praksis på Wikipedia for denslags å henvise til. Etter at jeg har sett en del av eksisterende artikler om tettsteder og steder som i artikkelen kalles tettsted, finner jeg at det ikke er noen enighet på Wikipedia om å benytte begrepet tettsted kun etter SSBs definisjoner. Tettsted er nesten et meningsløst begrep dersom man ikke holder seg til SSB, så derfor mener jeg at artikler om disse være i samsvar med SSB.

Nå håper jeg på en masse gode innspill og forslag som kan gjøre at jeg kan fortsette med mitt «Prosjekt Tettsted» med en rekke fine retningslinjer og en generell enighet om hvordan dette skal gjennomføres uten unødvendig uro og støy. :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 03:54 (CEST)

For ordens skyld: Jeg har lest stilmanualen, men får ikke klare svar på dette der. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 07:06 (CEST)

Til 3. Hva med Tettsted (fylke) og hvis det er fler enn et sted i fylket med samme navn (som det sikkert er så kan man kjøre Tettsted (kommune) der tettsted (fylke) er en pekerside? Det kan muligens være et problem at vi får artiklelnavn som "Os (Os)" for kommunesenteret i Os kommune. Profoss 7. sep 2009 kl. 07:19 (CEST)
Uten å rote frem referanser
  • 1, det brukes det høyeste områdebegrepet i parentes som er meningsfullt. Det betyr at du bruker fylkesnavn eller kommunenavn uten noe ekstra «tettsted» i navnet.
  • 2, det er i de fleste tilfellene etablert egne navn for slike områder og vi bør unngå å konstruere nye navn. Et eksempel er «Vang i Valdres».
  • 3, det er ofte uhensiktsmessig å definere regler utfra unntak. Se på hva som løser 90% av tilfellene og definer regler ufra det.
  • 4, SSB sine definisjoner er statistiske begrep mens vi omtaler det som faktisk er de enkelte områdene. At noe er et tettsted etter SSB sin definisjon er en egenskap ved stedet og ikke mer enn det. Endres begrepet marginalt vil nye tettsted oppstå og gamle forsvinne. Vi bør finne et annet begrep enn tettsted for begrepet skaper for mange problemer da skribenter stadig oppfatter SSB sitt statistiske begrep som identisk med et historisk tettsted. Det vi har brukt tidligere er by, bygd og grend. Problemet oppstår når en skal bruke tettstedbegrepet til SSB på nivået mellom by og grend.
Noen form for «såret lokalpatroisme» kan ikke jeg huske å ha sett i noen diskusjon, derimot er det en del skribenter som nok gjerne vil bruke statistiske begreper istedenfor historiske. Jeg tror det er lurt å unngå omtale av debattanter som er slik at den stigmatiserer deltagerne. — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:05 (CEST)
Jeblad: Aller først: Jeg har ikke, og kommer aldri til å «stigmatisere» andre jeg har diskutert med. Personangrep har ingenting på Wikipedia å gjøre, og jeg har aldri hatt noen grunn til å synke så dypt. Her har du nok misforstått meg. Det jeg mente med å unngå «såret lokalpatriotisme», var for å unngå fremtige fremtidige eventuelle redigeringskonflikter med personer som sitter inne med andre oppfatninger enn det som kommer til uttrykk ved en eventuell endring fra min side. I de tilfellene ville det vært fint å kunne henvise til en praksis/enighet på Wikipedia. La meg understreke: Brukerene jeg har diskutert med og de diskusjonene vi har hatt, har vært saklige og konstruktive.
Så videre til dine svar, som i grunn forteller meg at du ikke ønsker egne artikler om tettstedene, da de kun er statistiske begreper. Jeg mener nå at begrepet tettsted som definert av SSB er mer konkret enn begreper som sted, bygd og tettbebygd strøk. Disse begrepene er så vidt jeg vet ikke belagt med noen andre kriterier enn personlig skjønn og allmenn oppfatning: Hvor starter stedet, eller bygda? Hvor mange bor på stedet/i bygda? Som jeg har skrevet før, mener jeg at begrepet tettsted ikke har noen mening utenfor SSB. Så derfor tolker jeg deg dithen at du ønsker «Prosjekt Tettsted» nedlagt. Så da ønsker jeg et konstruktivt innspill om hvordan jeg skal gå frem videre med å starte artikler om disse stedene på en hensiktsmessig måte. Har sett på nn, og det virker som om de har fått til noe som likner på det jeg hadde tenkt på. Selvsagt bør Wikipedia ha artikler om alle typer steder i Norge, men dersom for eksempel tettsteder som har samme navn som kommunen skal utelates, mener jeg det blir en smule feil. Ellers: takk for innspill og meninger! :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 08:55 (CEST)
Det er en del skjær i sjøen her, fordi mange av begrepene er tvetydige og ofte mangler formelle definisjoner i en eller flere av tolkningene.
  • By er i Norge formelt en egenskap ved en kommune. Enten har den bystatus eller så har den ikke. I dagligtalen (og internasjonalt?) er derimot by en betegnelse på en stor bebyggelse, men uten noe definert nedre grense. Det kan derfor lett oppstå uenighet om noe er en by dersom man legger den folkelige bruken av ordet til grunn. Dette har skjedd på engelsk Wikipedia, hvor det ble uenighet om norske byer var cities eller towns.
  • Tettsteder defineres formelt av SSB og er en urban bebyggelse som oppfyller ganske nøyaktig definerte kriterier. I dagligtalen har jeg derimot inntrykk av at ordet benyttes om bebyggelser mindre enn en by, men for urbant og for lite landbrukspreget til å kalles bygd. Tror nok en del vil reagere på at tettstedet demmes «degraderes» til bygd slik Knuteinar også frykter.
  • Bygd. Ja hva er egentlig dette? Er det snakk om en sammenhengende bebyggelse mindre enn en by eller tettsted? Eller er det et mer vidstrakt område, gjerne sammenfallende med skolekrets og/eller sogn? Jeg har støtt på begge her på Wikipedia.
  • Grend tror jeg er litt enklere. Dette tror jeg de aller flest oppfatter som en liten samling av noen få gårder og bolighus, men jeg vil ikke bli overrasket om noen har et annet syn.
Kartverket opererer både med kategoriseringen by, tettsted, tettbebyggelse, bygdelag (bygd), grend og kategoriseringen by, bygd, tettsted, grend når det gjelder stedsnavn knyttet til bebyggelse. (Jeg har da hoppet over bydel, boligfelt og lignede, som er av en litt annen natur.) Jeg har ikke funnet ut hvordan de kommer frem til hva som er hva. Sistnevnte inndeling lister opp innbyggertall, men når stopper de å telle? Det har vært mye snakk om verifiserbarhet. Hvordan verifiserer vi om noe er bygd, grend eller historisk tettsted? SSBs tettsteder er lette å verifisere, og data om innbyggertall og areal kommer på kjøpet. Ters 7. sep 2009 kl. 14:32 (CEST)

Er det ikke da bedre å ikke definere hva som er hva i artikkelnavnet, altså ikke noe (tettsted) og så utvide infoboksene med et parameter for tettsted hvor statistiske opplysninger kan legges? De historiske og kulturelle opplysningene vil jo være de samme unasett hva en definerer stedet som og da slipper vi disse konfliktene. Når det gjelder kommuner så kan vi om det er stoff nok ha en artikkel med xxx kommune og en på stedsnavnet om der er nok opplysninger til å rettferdiggjøre to artikler. Om ikke er det vel ikke noe i veien for å ha et avsnitt om kommunen og et om tettstedet i en og samme artikkel. Å lage bittesmå artikler med omtrent samme innhold på forskjellig navn syns jeg ikke er nødvendig her. Nina 7. sep 2009 kl. 15:08 (CEST)

For å se hvor klare definisjoner vi har av noen av disse begrepene på norsk, har jeg gått til Norsk Riksmålsordbok. Jeg opplever at de (med unntak av tettsted) er noe klarere enn de vi pr i dag har på wikipedia. Uansett bør de grunnleggende begrepene være på plass og omforent før vi lager artikler og inndelinger.
  • By (samme ord som bygd) er opprinnelig en samling våningshus med tilhørende jordeiendom og -by er brukt som siste ledd i en rekke gårdsnavn på Østlandet og i Trøndelag. Bruken er utvidet til å dekke relativt tettbygde områder med kjøpstads- eller ladestedsrettigheter, i sammenstillinger som haveby, arbeiderby, gruveby, stasjonby, kirkeby, havneby osv. Brukes også om den administrative enheten et slikt område utgjør. Bystatus kan nå vedtas av kommunestyret gjeldende for kommunen som helhet eller begrenses til kommunesenteret.
  • Bygd er et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder. Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av at slikt område, til forskjell fra utkantene. Er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
  • Grend (er avledet av granne - grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende.
  • Tettbebyggelse er en tett(ere) del av bebyggelsen i en by, eller en tett, bymessig bebyggelse, f.eks rundt en jernbanestasjon (stasjonsby) eller et lokalt sentrum.
  • Tettsted er et tettbygd sted, by- eller bygdesenter, med mer enn 200 innbyggere og hvor avstanden mellom husene er mindre enn 200 meter (nordisk definisjon). I bruk fra omkring 1960. I vanlig språkbruk benyttes begrepet synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus, administrative grenser for en slik by eller SSBs definisjon.
Antar at det vil bli noen diskusjoner i forbindelse med verifiserbarhet, spesielt om begrepene brukes i artikkelnavnet og støtter Ninas forslag. 91 7. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med Nina i at det ikke har noen hensikt å starte opp artikler om tettsteder etter formelen Tettstedsnavn (tettsted) ukritisk og uten videre. Det har jeg heller ikke gjort. Når tettstedet har et «uproblematisk» navn (se for eksempel Vormsund) finnes det slett ingen grunn til at det skal startes en artikkel Vormsund (tettsted) i tillegg til den eksisterende artikkelen. Hovedspørsmålet gjelder de tilfellene der det spesifikt skrives om et tettsted, i motsetning til kommunen med samme navn/stedet/bygda/grenda. Som et eksempel har jeg gjort dette med Tolga (tettsted), da artikkelen Tolga handler om kommunen Tolga. Et annet eksempel er artikkelen Jørstadmoen/Fåberg som er tettstedet, mens det finnes egne artikler om både Jørstadmoen og Fåberg. Jeg mener: (a) at det i slike tilfeller bør være en egen artikkel om tettstedet, og egne artikler om de respektive stedene/bygdene som tettstedet er en del av, men (b) jeg ser at dette kan bli mange stubber og en del smør-på-flesk som ikke er hensiktsmessig. Derfor lurer jeg på om det burde finnes en konsekvent linje for hva en skal gjøre i disse tilfellene. Er et SSB-tettsted notabelt nok for en egen artikkel? Eller bør opplysningene om tettstedet Jørstadmoen/Fåberg flettes inn i artiklene Jørstadmoen og Fåberg, selv om det er to forskjellige ting det er snakk om? Jeg har altså ikke noen sterk overbevisning eller mening om hvordan dette bør gjøres. Samtidig mener jeg at begrepet tettsted er bortimot meningsløst utenfor SSBs definisjon. Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 19:54 (CEST)
Syns det høres bra ut, Nina. Jeg tror nok det vil være lettere å skrive en artikkel om man vet at man enten skriver om hele kommunen eller bare selve byen. Når det samles er det lett at artikkelen enten handler om byen eller kommunen. I en kommune som Larvik, med seks tettsteder og godt over førti tusen innbyggere, er selve Larvik-artikkelen blitt en "samleside" om hele kommunen (noe den må være) og man finner lite ut om byen. De andre tettstedene i kommunen har ganske ålreite artikler. Men det er klart det bør være mulig å skrive om begge deler i samme artikkel hvis det ikke er så mye å skrive. Hvis det står for mye blir det kanskje rotete og uoversiktelig? --Torstein 7. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)
Den her diskusjonen har vært oppe så mange ganger at jeg har mest lyst til å be de involverte lese de gamle diskusjonene og komme tilbake om et år eller to. Det blir rett og slett for mye gjentakelser.
Bybegrepet har i alle fall tre forskjellige definisjoner; en historisk og kulturell, en juridisk knyttet til kommunens bystatus, og en statistisk. Vi har aldri klart definert hva vi mener med «by», og fordi vi er internasjonale er selve definisjonen et problem. SSB har en definisjon for bymessig bebyggelse, meen det definerer ikke byens yttergrenser.
Tettstedbegrepet har i alle fall to definisjoner; en historisk og kulturell, og en statistisk slik SSB bruker den i dag. Kartverket (og Statens Vegvesen) følger ikke nødvendigvis SSB for disse har en annen målsetting med hvorfor de definerer tettbebyggelse. Så kommer problemet med alle historiske variasjoner av statistikken og avvik i definisjonen mot våre naboland. Husk at vi er internasjonale og da må vi definere likt i Norge og Sverige, og de statistiske målene de respektive lands statistiske organisasjoner operer med er ikke like.
Grender har vi tidligere brukt som betegnelse på det som er mindre enn statistiske tettsteder. Grunnen er for å redusere støyen rundt hva som er et tettsted. Vi har ingen klare kriterier for grender.
Bygder er av større utstrekning enn grender, uten at vi har blitt enige om hva det vil si i praksis. Vi har ingen klare kriterier for bygder.
Inne i en bygd kan vi dermed ha en grend, når grenda blir større blir den til et tettsted, når tettstedet blir større blir det til en by. En by kan dekke eller nå ut til flere bygder, og noen områder med bymessig bebyggelse blir omtalt som bygder.
Kort sagt, her finnes det ikke klare grenser og om noen påstår det så tror jeg de ikke helt har oversikt over problemene. Husker forresten at redaktøren på SSB hadde et utbrudd en gang det ble diskutert hva som var en by…  Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)
Her synes jeg det er noen logiske huller, spesielt rundt punktet om forskjell på norsk og svenske definisjoner. Hvis man skulle følge samme argumentasjon så ville det jo vært umulig å skrive om steder generelt, siden definisjonen på hva et sted er individuelt fra land til land (og gjerne også innenfor administrative enheter internt i landet). At definisjonen tettsted er forskjellig i Norge og Sverige er ikkenoe problem for denne wikipediaen, jeg er bombesikker på at det finnes identiske begreper med helt forskjellig menning i anglofone land uten at det er et argument mot å dekke også det.
Jeg synes Knut sitt forslag med å legge SSB sin database til grunn høres bra ut. Og at vi har artikler om alle tettsteder (etter SSBs definisjon) er ikkenoe hinder for også å ha artikler om grender som ikke står oppført.
Tommel opp til prosjektet fra min side ihvertfall Profoss 8. sep 2009 kl. 03:48 (CEST)
I hovedsak enig med Nina. Dersom det finnes en artikkel om kommunen XX, er det neppe behov for en artikkel om tettstedet XX, dersom dette er en del av kommunen, og dersom tilleggsopplysningene er få (avgrensing, folketall). Da kan tettstedet heller få et eget avsnitt, og forholdet kan om nødvendig nevnes i ingressen. Så må en heller være varsom i tekst med å oppgi hva en refererer til. Tilsvarende problemstillinger finnes andre steder: Madeira er ei øy, ei øygruppe (som omfatter blant annet øya) og en autonom region (som omfatter blant annet øygruppa). Kristin Jarmund er en arkitekt, men har også et firma som heter Kristin Jarmund Arkitekter. I begge tilfeller er dette løst ved én artikkel. Lake Placid er både en by (skjønt ikke by etter newyorksk definisjon) og en innsjø. Det er løst ved to artikler, men ettersom de ligger like ved hverandre, ville det vært kurant med en artikkel også. Synes nå jeg. Det betyr ikke at tettstedsprosjektet ikke er liv laga. Alle tettsteder bør omtales, men ikke nødvendigvis i egen artikkel. HilsenGAD 8. sep 2009 kl. 07:40 (CEST)
Norsk og svensk tettsteddefinisjon er faktisk veldig forskjellig, selv om de begge er statistiske mål.Den svenske er slik at svært mange norske bygder blir definert som tettsteder. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 09:52 (CEST)
Det betyr lite eller ingenting for artikler på tettsteder i Norge at Sverige har en liknende, men forskjellig definisjon. Det er ihvertfall ikke et argument mot at vi skulle ha slike artikler. Bare se på forskjellen i Australia, med enkelte delstater som har counties og noen har muncipialities. Noen er delt inn i hundreds og noen er inndelt i parishes og det er forskjellige definisjoner innad i et land. Ja, jeg har forstått at definisjonen er forskjellig, men det er enkelt og greit, man bruker norsk (mest hendig SSBs) definisjon i Norge og den svenske i Sverige. "Problem" løst. Profoss 8. sep 2009 kl. 17:25 (CEST)
Har lest Diskusjon:Tettsted nok en gang, og fant jammen et par setninger jeg tidligere har oversett. Midt inne i en feiende flott debatt om definisjonen av begrepet tettsted dukker det opp et svar på et av mine spørsmål vedr. opprettelse av artikler av typen Tettstedsnavn (tettsted) der kommunesenter og kommune har samme navn: Det skal ikke startes nye artikler om tettstedet der kommuner og tettsted/kommunesenter har samme navn. Informasjon om tettsted legges inn i artikkelen og infoboks tettsted legges inn som infoboks nr. 2 (under infoboks kommune).
På tide med en liten oppsummering av diskusjonen så langt:
1. Kategoriene av typen Kategori:Tettsteder i Fylke kan ryddes slik at bare tettsteder ihht. SSB ligger inne der. Resten kan legges inn under kategorier type Kategori:Steder i Fylke.
2. Ingen «kommunesenterartikler» av typen Tettstedsnavn (tettsted) (i de tilfeller der tettstedsnavn og kommunenavn er det samme) skal opprettes. De artiklene jeg i arbeidsiveren allerede har opprettet kan vel fungere som omdirigeringer (?).
3. Begrepet tettsted holdes underordnet, slik at en artikkel opprettes som andre artikler om steder i Norge. Eneste forskjellen blir da at dette stedet også «tilfeldigvis» er et tettsted. Dette nevnes i ingressen, og Infoboks tettsted settes inn.
4. Selv om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet er det eneste «verifiserbare» i Norge, lar jeg være å endre teksten (eksempel: endre fra XX er et tettsted til sted/tettbebygd sted) i artikler om steder som ikke er tettsteder iflg. SSB. Dette fordi ordet tettsted har fått en videre betydning i dagligtale, og at mange ikke er kjent med SSBs definisjon.
Er dette noe som høres greit ut? I så fall fortsetter jeg arbeidet etter disse retningslinjene. :) Mvh. Knuteinar2309 9. sep 2009 kl. 07:28 (CEST)
Uenig på punkt 4. Hvorfor skulle vi benytte oss av en «videre betydning»? Er det ikke bedre å være så klare og presise som vi med rimelighet kan være enn å være med overlegg vage? Hva skjer om noen merket «tettsted» med {{tr}} – hva ville vi godta som referanse? — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 07:57 (CEST)
Punkt 2 er heller ikke helt uproblematisk. Selv har jeg skrevet om Valle (tettsted) som er kommunesenter i Valle kommune. Jeg finner det lite konsistent at man nå legger føringer for at slike artikler ikke kan opprettes. Etter min mening er det en bedre måte å presentere kunnskap om et kommunesenter med samme navn som kommunen å ha en egen artikkel om det. Da blir det også gjort på samme måte som de kommuner som har kommunesenter med annet navn enn kommunen, for eksempel Gjesdal kommune, som har kommunesenter Ålgård med egen artikkel. For meg er det et mål å få gode artikler om alle kommunesentra i landet, uavhengig av om de heter det samme som kommunen eller ikke. Det virker sært at man skal kunne skrive egne artikler om andre tettsteder i en kommune, men ikke om stedet hvor administrasjonen ligger om det har samme navn som kommunen. For meg er det et paradoks at vi har artikler om Fevik og Fjære i Aust-Agder, men ikke om «Grimstad (tettsted)», særlig når artikkelen om Grimstad kommune ikke på noen måte yter rettferdighet til det tettstedet de fleste tenker på når de tenker på byen. Tilsvarende gjelder nok for flere kommuneartikler. Jeg vil derfor oppfordre Knut Einar til å gå videre på prosjektet og skrive egne artikler om tettstedene også der de har samme navn som kommunen. Mvh Harald Haugland 9. sep 2009 kl. 10:11 (CEST)
Når det gjelder Valle så hadde jeg foretrukket Valle(Setesdal) og slik artikkelen er så kan det godt være en egen artikkel. Jeg syns det navnet forteller mer om stedet også, viser hvor det ligger geografisk. Om jeg lette etter Valle i Setesdal så finner jeg ikke det slik artikkelen står nå. Det står jo i første linjen at det er et tettsted. Som i alle andre ting så må de som skriver bruke skjønn og er det mulig å skrive en skikkelig artikkel så gjør en det, men jeg ønsker ikke 2 3-linjers artikler som inneholder det samme bare fordi det ene er kommunen og det andre er tettstedet. Jeg vil også foretrekke artikler på stedsnavnet og at en bare unntaksvis bruker (tettsted) i artikkelnavnet. Nina 9. sep 2009 kl. 16:06 (CEST)
Jeg synes godt vi kan ha egne artikler om tettsteder/steder som kommunene har fått navnet sitt fra, og i noen tilfeller tror jeg det kan være en fordel å skille ut noe av dette fra kommuneartiklene for å ikke gjøre kommuneartiklene for rotete. Samtidig er det også en god del tilfeller det ikke vil passe for. Det som står om Bergen by bør få bli værende i hovedartikkelen om Bergen (kommune), for å nevne et tydelig eksempel. Jeg klarer ikke å lage en god og enkel definisjon på når det passer med egne (tett)stedsartikler og når det ikke gjør det, og jeg tror ikke vi trenger noen slik grundig definisjon. Vi er nødt til å bruke skjønn. Noen ganger passer det å skille ut i egen artikkel, noen ganger er det best å samle tettstedsinformasjonen i et avsnitt i kommuneartikkelen, og i noen tilfeller vil kommuneartikkelen være helt dominert av tettstedet/byen med samme navn som kommunen. Blue Elf 10. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)

Kommentar ang. punkt 4: Her er jeg i utgangspunktet helt enig med the Sidhekin. I oppsummeringen ble vel mitt forslag et slags kompromiss. Men jeg holder meg mer enn gjerne strengt etter SSB. Kommentar ang. punkt 2: Her er jeg fremdeles litt usikker. Er veldig enig med Harald i at det er et paradoks når det er uproblematisk med artikler om mindre tettsteder i en kommune, mens kommunesenteret utelates. Som sagt før: dette er jo uproblematisk i de kommunene der kommunesenteret har et annet navn enn kommunen. Samtidig er jeg litt enig med Nina når hun påpeker at det fort kan bli noen uheldige trelinjersartikler uten annen hensikt enn å informere om at stedet er et tettsted. Har noen et knakende godt forslag som kan tilfredstille begge sider av saken, så kom med det! :) Mvh. Knuteinar2309 10. sep 2009 kl. 00:35 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Central Intelligence Agency

rediger

Vår artikkel om Central Intelligence Agency har (med god grunn) hatt objektivitetsmerke i over et år, uten at noe har skjedd. Jeg har tidligere foreslått å slette artikkelen, så jeg kan oversette den fra grunn av fra tilsvarende på engelsk, men det har blitt avvist. CIA er relativt ofte i nyhetene og det våre lesere møtes av er altså en dårlig artikkel med en klar advarsel øverst. Mitt tilbud om total oversettelse fra engelskspråklig versjon står ved lag, men jeg har ingen interesse av å ha en lang og ufruktbar debatt med bruker djevelunge/imani om nåværende versjon. Så mitt forslag er at a) artikkelen slettes og jeg oversetter den fra tilsvarende enwiki, eller b) noen tar på seg arbeidet med å gå gjennom gjeldende artikkel så den blir ihht våre retningslinjer og objektivitetsmerket kan fjernes. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:53 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

På en.wp har man en funksjon som heter «cite» som standard i redigeringsvinduet. Er det stemning for å ha tilsvarende her på no.wp? på Bruker:Prillen/monobook.js har jeg oversatt den engelske og tilpasset den til malene på no.wp.
I tilfelle vi skal ha dette i redigeringsvinduet for alle må noen få ting fikles litt med: I malene {{Kilde bok}} etc. tar malene mot parameteren «forfatter», men det er en fordel om «cite» har «Fornavn» og «Etternavn» slik at man unngår problemet med skrivemåte «Ola Norman» mot «Norman, Ola». Så kan cite-funksjonen heller sette navnene sammen på rett måte og sette parameteren «forfatter» inn i malene. Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 12:40 (CEST)

Det er bare unntaksvis at en publikasjon har kun en forfatter. Det er sikkert mulig å få til en eller annen løsning. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 12:55 (CEST)
Da er det vel bare å lage fler felt å fylle inn i. Spørsmålet er vel om det er noe alle kunne tenke seg å ha implementert i redigeringsvinduet eller ikke? Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 13:58 (CEST)
Ja jeg tror det er en kjempeidé. nsaa (disk) 11. sep 2009 kl. 10:03 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Tettsteder i Norge

rediger

Jeg holder for tiden på med å starte artikler om tettsteder i Norge, samt oppdatering/oppussing av eksisterende artikler om tettsteder. Jeg og et par andre har tidligere diskutert litt rundt emnet her og her. Da jeg forholder meg til Statistisk sentralbyrås definisjoner og navngivninger av tettsteder, støter jeg på noen problemer:

  • 1. Kommunesentra med samme navn som kommunen. – Her har jeg våget meg ut på å starte noen egne artikler om tettstedet, se eksempelvis Tolga (tettsted). Har fått tilbakemeldinger på at dette kan være i strid med tidligere enighet om praksis for slike tilfeller, der praksis visstnok skal være å henvise til kommuneartikkelen. Jeg mener det må skilles klart mellom kommune, som er en offentlig administrativ enhet, og tettsted som «bare» er en statistisk enhet. Jeg har ikke lokalkunnskaper om samtlige tettsteder i Norge, så flere av disse artiklene må nødvendigvis starte opp som stubber. Hva er mest hensiktsmessig: a) Starte en egen artikkel type Tettstedsnavn (tettsted), b) Legge inn eget avsnitt om tettsted med tettstedsdata i artikkelen om kommunen? Merk at dette problemet ikke eksisterer verken der kommunesenteret/tettstedet og kommunen har forskjellige navn, eller i artikler om øvrige tettsteder i kommunen.
  • 2. Tettsteder med samme navn. – Her har jeg tenkt litt, og funnet ut at artikkelnavnet blir best beskrivende med formelen Tettstedsnavn (tettsted i Kommune), men vil gjerne ha litt tilbakemelding og en enighet om praksis før jeg setter i gang med det.
  • 3. Steder, områder og bygder som er større enheter enn tettstedet, men med samme navn som tettstedet. – Også her har jeg mest lyst til å starte egne artikler om tettstedet, men dette blir i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. Se for eksempel Sand (Nord-Odal), der Sand er navnet på bygda Sand og tettstedet Sand i Nord-Odal kommune. Infoboksen for tettsteder indikerer ikke at det er et tettsted statistikken gjelder, og dermed vil statistikk og data se ut som om det gjelder for hele bygda Sand. Kanskje burde infoboksen kunne skille mellom forskjellige enheter som bygd og tettsted med en overskrift eller liknende?
  • 4. Lokalpatriotisme/misforståelse av, eller uvitenhet om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet. – Her har jeg funnet at mange artikler om steder utenfor SSBs definisjon er kategorisert i kategorier av typen Tettsteder i Fylke. Noen reagerer, og anser at stedet der de (for eksempel) bor blir «degradert» ved at jeg endrer i artikkelen angående feil oppføring som tettsted. Det ser ut som om enkelte ikke er klar over at begrepet tettsted ikke innebærer noen form for «status», og dermed innebærer ikke endring av feilaktig påstand (ihht. SSB) heller noe tap av sådan. Jeg har forsøkt å unngå en del av «såret lokalpatriotisme» ved å henvise til SSB i redigeringsforklaringen, men det kunne vært fint med en slags enighet om praksis på Wikipedia for denslags å henvise til. Etter at jeg har sett en del av eksisterende artikler om tettsteder og steder som i artikkelen kalles tettsted, finner jeg at det ikke er noen enighet på Wikipedia om å benytte begrepet tettsted kun etter SSBs definisjoner. Tettsted er nesten et meningsløst begrep dersom man ikke holder seg til SSB, så derfor mener jeg at artikler om disse være i samsvar med SSB.

Nå håper jeg på en masse gode innspill og forslag som kan gjøre at jeg kan fortsette med mitt «Prosjekt Tettsted» med en rekke fine retningslinjer og en generell enighet om hvordan dette skal gjennomføres uten unødvendig uro og støy. :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 03:54 (CEST)

For ordens skyld: Jeg har lest stilmanualen, men får ikke klare svar på dette der. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 07:06 (CEST)

Til 3. Hva med Tettsted (fylke) og hvis det er fler enn et sted i fylket med samme navn (som det sikkert er så kan man kjøre Tettsted (kommune) der tettsted (fylke) er en pekerside? Det kan muligens være et problem at vi får artiklelnavn som "Os (Os)" for kommunesenteret i Os kommune. Profoss 7. sep 2009 kl. 07:19 (CEST)
Uten å rote frem referanser
  • 1, det brukes det høyeste områdebegrepet i parentes som er meningsfullt. Det betyr at du bruker fylkesnavn eller kommunenavn uten noe ekstra «tettsted» i navnet.
  • 2, det er i de fleste tilfellene etablert egne navn for slike områder og vi bør unngå å konstruere nye navn. Et eksempel er «Vang i Valdres».
  • 3, det er ofte uhensiktsmessig å definere regler utfra unntak. Se på hva som løser 90% av tilfellene og definer regler ufra det.
  • 4, SSB sine definisjoner er statistiske begrep mens vi omtaler det som faktisk er de enkelte områdene. At noe er et tettsted etter SSB sin definisjon er en egenskap ved stedet og ikke mer enn det. Endres begrepet marginalt vil nye tettsted oppstå og gamle forsvinne. Vi bør finne et annet begrep enn tettsted for begrepet skaper for mange problemer da skribenter stadig oppfatter SSB sitt statistiske begrep som identisk med et historisk tettsted. Det vi har brukt tidligere er by, bygd og grend. Problemet oppstår når en skal bruke tettstedbegrepet til SSB på nivået mellom by og grend.
Noen form for «såret lokalpatroisme» kan ikke jeg huske å ha sett i noen diskusjon, derimot er det en del skribenter som nok gjerne vil bruke statistiske begreper istedenfor historiske. Jeg tror det er lurt å unngå omtale av debattanter som er slik at den stigmatiserer deltagerne. — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:05 (CEST)
Jeblad: Aller først: Jeg har ikke, og kommer aldri til å «stigmatisere» andre jeg har diskutert med. Personangrep har ingenting på Wikipedia å gjøre, og jeg har aldri hatt noen grunn til å synke så dypt. Her har du nok misforstått meg. Det jeg mente med å unngå «såret lokalpatriotisme», var for å unngå fremtige fremtidige eventuelle redigeringskonflikter med personer som sitter inne med andre oppfatninger enn det som kommer til uttrykk ved en eventuell endring fra min side. I de tilfellene ville det vært fint å kunne henvise til en praksis/enighet på Wikipedia. La meg understreke: Brukerene jeg har diskutert med og de diskusjonene vi har hatt, har vært saklige og konstruktive.
Så videre til dine svar, som i grunn forteller meg at du ikke ønsker egne artikler om tettstedene, da de kun er statistiske begreper. Jeg mener nå at begrepet tettsted som definert av SSB er mer konkret enn begreper som sted, bygd og tettbebygd strøk. Disse begrepene er så vidt jeg vet ikke belagt med noen andre kriterier enn personlig skjønn og allmenn oppfatning: Hvor starter stedet, eller bygda? Hvor mange bor på stedet/i bygda? Som jeg har skrevet før, mener jeg at begrepet tettsted ikke har noen mening utenfor SSB. Så derfor tolker jeg deg dithen at du ønsker «Prosjekt Tettsted» nedlagt. Så da ønsker jeg et konstruktivt innspill om hvordan jeg skal gå frem videre med å starte artikler om disse stedene på en hensiktsmessig måte. Har sett på nn, og det virker som om de har fått til noe som likner på det jeg hadde tenkt på. Selvsagt bør Wikipedia ha artikler om alle typer steder i Norge, men dersom for eksempel tettsteder som har samme navn som kommunen skal utelates, mener jeg det blir en smule feil. Ellers: takk for innspill og meninger! :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 08:55 (CEST)
Det er en del skjær i sjøen her, fordi mange av begrepene er tvetydige og ofte mangler formelle definisjoner i en eller flere av tolkningene.
  • By er i Norge formelt en egenskap ved en kommune. Enten har den bystatus eller så har den ikke. I dagligtalen (og internasjonalt?) er derimot by en betegnelse på en stor bebyggelse, men uten noe definert nedre grense. Det kan derfor lett oppstå uenighet om noe er en by dersom man legger den folkelige bruken av ordet til grunn. Dette har skjedd på engelsk Wikipedia, hvor det ble uenighet om norske byer var cities eller towns.
  • Tettsteder defineres formelt av SSB og er en urban bebyggelse som oppfyller ganske nøyaktig definerte kriterier. I dagligtalen har jeg derimot inntrykk av at ordet benyttes om bebyggelser mindre enn en by, men for urbant og for lite landbrukspreget til å kalles bygd. Tror nok en del vil reagere på at tettstedet demmes «degraderes» til bygd slik Knuteinar også frykter.
  • Bygd. Ja hva er egentlig dette? Er det snakk om en sammenhengende bebyggelse mindre enn en by eller tettsted? Eller er det et mer vidstrakt område, gjerne sammenfallende med skolekrets og/eller sogn? Jeg har støtt på begge her på Wikipedia.
  • Grend tror jeg er litt enklere. Dette tror jeg de aller flest oppfatter som en liten samling av noen få gårder og bolighus, men jeg vil ikke bli overrasket om noen har et annet syn.
Kartverket opererer både med kategoriseringen by, tettsted, tettbebyggelse, bygdelag (bygd), grend og kategoriseringen by, bygd, tettsted, grend når det gjelder stedsnavn knyttet til bebyggelse. (Jeg har da hoppet over bydel, boligfelt og lignede, som er av en litt annen natur.) Jeg har ikke funnet ut hvordan de kommer frem til hva som er hva. Sistnevnte inndeling lister opp innbyggertall, men når stopper de å telle? Det har vært mye snakk om verifiserbarhet. Hvordan verifiserer vi om noe er bygd, grend eller historisk tettsted? SSBs tettsteder er lette å verifisere, og data om innbyggertall og areal kommer på kjøpet. Ters 7. sep 2009 kl. 14:32 (CEST)

Er det ikke da bedre å ikke definere hva som er hva i artikkelnavnet, altså ikke noe (tettsted) og så utvide infoboksene med et parameter for tettsted hvor statistiske opplysninger kan legges? De historiske og kulturelle opplysningene vil jo være de samme unasett hva en definerer stedet som og da slipper vi disse konfliktene. Når det gjelder kommuner så kan vi om det er stoff nok ha en artikkel med xxx kommune og en på stedsnavnet om der er nok opplysninger til å rettferdiggjøre to artikler. Om ikke er det vel ikke noe i veien for å ha et avsnitt om kommunen og et om tettstedet i en og samme artikkel. Å lage bittesmå artikler med omtrent samme innhold på forskjellig navn syns jeg ikke er nødvendig her. Nina 7. sep 2009 kl. 15:08 (CEST)

For å se hvor klare definisjoner vi har av noen av disse begrepene på norsk, har jeg gått til Norsk Riksmålsordbok. Jeg opplever at de (med unntak av tettsted) er noe klarere enn de vi pr i dag har på wikipedia. Uansett bør de grunnleggende begrepene være på plass og omforent før vi lager artikler og inndelinger.
  • By (samme ord som bygd) er opprinnelig en samling våningshus med tilhørende jordeiendom og -by er brukt som siste ledd i en rekke gårdsnavn på Østlandet og i Trøndelag. Bruken er utvidet til å dekke relativt tettbygde områder med kjøpstads- eller ladestedsrettigheter, i sammenstillinger som haveby, arbeiderby, gruveby, stasjonby, kirkeby, havneby osv. Brukes også om den administrative enheten et slikt område utgjør. Bystatus kan nå vedtas av kommunestyret gjeldende for kommunen som helhet eller begrenses til kommunesenteret.
  • Bygd er et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder. Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av at slikt område, til forskjell fra utkantene. Er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
  • Grend (er avledet av granne - grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende.
  • Tettbebyggelse er en tett(ere) del av bebyggelsen i en by, eller en tett, bymessig bebyggelse, f.eks rundt en jernbanestasjon (stasjonsby) eller et lokalt sentrum.
  • Tettsted er et tettbygd sted, by- eller bygdesenter, med mer enn 200 innbyggere og hvor avstanden mellom husene er mindre enn 200 meter (nordisk definisjon). I bruk fra omkring 1960. I vanlig språkbruk benyttes begrepet synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus, administrative grenser for en slik by eller SSBs definisjon.
Antar at det vil bli noen diskusjoner i forbindelse med verifiserbarhet, spesielt om begrepene brukes i artikkelnavnet og støtter Ninas forslag. 91 7. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med Nina i at det ikke har noen hensikt å starte opp artikler om tettsteder etter formelen Tettstedsnavn (tettsted) ukritisk og uten videre. Det har jeg heller ikke gjort. Når tettstedet har et «uproblematisk» navn (se for eksempel Vormsund) finnes det slett ingen grunn til at det skal startes en artikkel Vormsund (tettsted) i tillegg til den eksisterende artikkelen. Hovedspørsmålet gjelder de tilfellene der det spesifikt skrives om et tettsted, i motsetning til kommunen med samme navn/stedet/bygda/grenda. Som et eksempel har jeg gjort dette med Tolga (tettsted), da artikkelen Tolga handler om kommunen Tolga. Et annet eksempel er artikkelen Jørstadmoen/Fåberg som er tettstedet, mens det finnes egne artikler om både Jørstadmoen og Fåberg. Jeg mener: (a) at det i slike tilfeller bør være en egen artikkel om tettstedet, og egne artikler om de respektive stedene/bygdene som tettstedet er en del av, men (b) jeg ser at dette kan bli mange stubber og en del smør-på-flesk som ikke er hensiktsmessig. Derfor lurer jeg på om det burde finnes en konsekvent linje for hva en skal gjøre i disse tilfellene. Er et SSB-tettsted notabelt nok for en egen artikkel? Eller bør opplysningene om tettstedet Jørstadmoen/Fåberg flettes inn i artiklene Jørstadmoen og Fåberg, selv om det er to forskjellige ting det er snakk om? Jeg har altså ikke noen sterk overbevisning eller mening om hvordan dette bør gjøres. Samtidig mener jeg at begrepet tettsted er bortimot meningsløst utenfor SSBs definisjon. Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 19:54 (CEST)
Syns det høres bra ut, Nina. Jeg tror nok det vil være lettere å skrive en artikkel om man vet at man enten skriver om hele kommunen eller bare selve byen. Når det samles er det lett at artikkelen enten handler om byen eller kommunen. I en kommune som Larvik, med seks tettsteder og godt over førti tusen innbyggere, er selve Larvik-artikkelen blitt en "samleside" om hele kommunen (noe den må være) og man finner lite ut om byen. De andre tettstedene i kommunen har ganske ålreite artikler. Men det er klart det bør være mulig å skrive om begge deler i samme artikkel hvis det ikke er så mye å skrive. Hvis det står for mye blir det kanskje rotete og uoversiktelig? --Torstein 7. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)
Den her diskusjonen har vært oppe så mange ganger at jeg har mest lyst til å be de involverte lese de gamle diskusjonene og komme tilbake om et år eller to. Det blir rett og slett for mye gjentakelser.
Bybegrepet har i alle fall tre forskjellige definisjoner; en historisk og kulturell, en juridisk knyttet til kommunens bystatus, og en statistisk. Vi har aldri klart definert hva vi mener med «by», og fordi vi er internasjonale er selve definisjonen et problem. SSB har en definisjon for bymessig bebyggelse, meen det definerer ikke byens yttergrenser.
Tettstedbegrepet har i alle fall to definisjoner; en historisk og kulturell, og en statistisk slik SSB bruker den i dag. Kartverket (og Statens Vegvesen) følger ikke nødvendigvis SSB for disse har en annen målsetting med hvorfor de definerer tettbebyggelse. Så kommer problemet med alle historiske variasjoner av statistikken og avvik i definisjonen mot våre naboland. Husk at vi er internasjonale og da må vi definere likt i Norge og Sverige, og de statistiske målene de respektive lands statistiske organisasjoner operer med er ikke like.
Grender har vi tidligere brukt som betegnelse på det som er mindre enn statistiske tettsteder. Grunnen er for å redusere støyen rundt hva som er et tettsted. Vi har ingen klare kriterier for grender.
Bygder er av større utstrekning enn grender, uten at vi har blitt enige om hva det vil si i praksis. Vi har ingen klare kriterier for bygder.
Inne i en bygd kan vi dermed ha en grend, når grenda blir større blir den til et tettsted, når tettstedet blir større blir det til en by. En by kan dekke eller nå ut til flere bygder, og noen områder med bymessig bebyggelse blir omtalt som bygder.
Kort sagt, her finnes det ikke klare grenser og om noen påstår det så tror jeg de ikke helt har oversikt over problemene. Husker forresten at redaktøren på SSB hadde et utbrudd en gang det ble diskutert hva som var en by…  Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)
Her synes jeg det er noen logiske huller, spesielt rundt punktet om forskjell på norsk og svenske definisjoner. Hvis man skulle følge samme argumentasjon så ville det jo vært umulig å skrive om steder generelt, siden definisjonen på hva et sted er individuelt fra land til land (og gjerne også innenfor administrative enheter internt i landet). At definisjonen tettsted er forskjellig i Norge og Sverige er ikkenoe problem for denne wikipediaen, jeg er bombesikker på at det finnes identiske begreper med helt forskjellig menning i anglofone land uten at det er et argument mot å dekke også det.
Jeg synes Knut sitt forslag med å legge SSB sin database til grunn høres bra ut. Og at vi har artikler om alle tettsteder (etter SSBs definisjon) er ikkenoe hinder for også å ha artikler om grender som ikke står oppført.
Tommel opp til prosjektet fra min side ihvertfall Profoss 8. sep 2009 kl. 03:48 (CEST)
I hovedsak enig med Nina. Dersom det finnes en artikkel om kommunen XX, er det neppe behov for en artikkel om tettstedet XX, dersom dette er en del av kommunen, og dersom tilleggsopplysningene er få (avgrensing, folketall). Da kan tettstedet heller få et eget avsnitt, og forholdet kan om nødvendig nevnes i ingressen. Så må en heller være varsom i tekst med å oppgi hva en refererer til. Tilsvarende problemstillinger finnes andre steder: Madeira er ei øy, ei øygruppe (som omfatter blant annet øya) og en autonom region (som omfatter blant annet øygruppa). Kristin Jarmund er en arkitekt, men har også et firma som heter Kristin Jarmund Arkitekter. I begge tilfeller er dette løst ved én artikkel. Lake Placid er både en by (skjønt ikke by etter newyorksk definisjon) og en innsjø. Det er løst ved to artikler, men ettersom de ligger like ved hverandre, ville det vært kurant med en artikkel også. Synes nå jeg. Det betyr ikke at tettstedsprosjektet ikke er liv laga. Alle tettsteder bør omtales, men ikke nødvendigvis i egen artikkel. HilsenGAD 8. sep 2009 kl. 07:40 (CEST)
Norsk og svensk tettsteddefinisjon er faktisk veldig forskjellig, selv om de begge er statistiske mål.Den svenske er slik at svært mange norske bygder blir definert som tettsteder. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 09:52 (CEST)
Det betyr lite eller ingenting for artikler på tettsteder i Norge at Sverige har en liknende, men forskjellig definisjon. Det er ihvertfall ikke et argument mot at vi skulle ha slike artikler. Bare se på forskjellen i Australia, med enkelte delstater som har counties og noen har muncipialities. Noen er delt inn i hundreds og noen er inndelt i parishes og det er forskjellige definisjoner innad i et land. Ja, jeg har forstått at definisjonen er forskjellig, men det er enkelt og greit, man bruker norsk (mest hendig SSBs) definisjon i Norge og den svenske i Sverige. "Problem" løst. Profoss 8. sep 2009 kl. 17:25 (CEST)
Har lest Diskusjon:Tettsted nok en gang, og fant jammen et par setninger jeg tidligere har oversett. Midt inne i en feiende flott debatt om definisjonen av begrepet tettsted dukker det opp et svar på et av mine spørsmål vedr. opprettelse av artikler av typen Tettstedsnavn (tettsted) der kommunesenter og kommune har samme navn: Det skal ikke startes nye artikler om tettstedet der kommuner og tettsted/kommunesenter har samme navn. Informasjon om tettsted legges inn i artikkelen og infoboks tettsted legges inn som infoboks nr. 2 (under infoboks kommune).
På tide med en liten oppsummering av diskusjonen så langt:
1. Kategoriene av typen Kategori:Tettsteder i Fylke kan ryddes slik at bare tettsteder ihht. SSB ligger inne der. Resten kan legges inn under kategorier type Kategori:Steder i Fylke.
2. Ingen «kommunesenterartikler» av typen Tettstedsnavn (tettsted) (i de tilfeller der tettstedsnavn og kommunenavn er det samme) skal opprettes. De artiklene jeg i arbeidsiveren allerede har opprettet kan vel fungere som omdirigeringer (?).
3. Begrepet tettsted holdes underordnet, slik at en artikkel opprettes som andre artikler om steder i Norge. Eneste forskjellen blir da at dette stedet også «tilfeldigvis» er et tettsted. Dette nevnes i ingressen, og Infoboks tettsted settes inn.
4. Selv om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet er det eneste «verifiserbare» i Norge, lar jeg være å endre teksten (eksempel: endre fra XX er et tettsted til sted/tettbebygd sted) i artikler om steder som ikke er tettsteder iflg. SSB. Dette fordi ordet tettsted har fått en videre betydning i dagligtale, og at mange ikke er kjent med SSBs definisjon.
Er dette noe som høres greit ut? I så fall fortsetter jeg arbeidet etter disse retningslinjene. :) Mvh. Knuteinar2309 9. sep 2009 kl. 07:28 (CEST)
Uenig på punkt 4. Hvorfor skulle vi benytte oss av en «videre betydning»? Er det ikke bedre å være så klare og presise som vi med rimelighet kan være enn å være med overlegg vage? Hva skjer om noen merket «tettsted» med {{tr}} – hva ville vi godta som referanse? — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 07:57 (CEST)
Punkt 2 er heller ikke helt uproblematisk. Selv har jeg skrevet om Valle (tettsted) som er kommunesenter i Valle kommune. Jeg finner det lite konsistent at man nå legger føringer for at slike artikler ikke kan opprettes. Etter min mening er det en bedre måte å presentere kunnskap om et kommunesenter med samme navn som kommunen å ha en egen artikkel om det. Da blir det også gjort på samme måte som de kommuner som har kommunesenter med annet navn enn kommunen, for eksempel Gjesdal kommune, som har kommunesenter Ålgård med egen artikkel. For meg er det et mål å få gode artikler om alle kommunesentra i landet, uavhengig av om de heter det samme som kommunen eller ikke. Det virker sært at man skal kunne skrive egne artikler om andre tettsteder i en kommune, men ikke om stedet hvor administrasjonen ligger om det har samme navn som kommunen. For meg er det et paradoks at vi har artikler om Fevik og Fjære i Aust-Agder, men ikke om «Grimstad (tettsted)», særlig når artikkelen om Grimstad kommune ikke på noen måte yter rettferdighet til det tettstedet de fleste tenker på når de tenker på byen. Tilsvarende gjelder nok for flere kommuneartikler. Jeg vil derfor oppfordre Knut Einar til å gå videre på prosjektet og skrive egne artikler om tettstedene også der de har samme navn som kommunen. Mvh Harald Haugland 9. sep 2009 kl. 10:11 (CEST)
Når det gjelder Valle så hadde jeg foretrukket Valle(Setesdal) og slik artikkelen er så kan det godt være en egen artikkel. Jeg syns det navnet forteller mer om stedet også, viser hvor det ligger geografisk. Om jeg lette etter Valle i Setesdal så finner jeg ikke det slik artikkelen står nå. Det står jo i første linjen at det er et tettsted. Som i alle andre ting så må de som skriver bruke skjønn og er det mulig å skrive en skikkelig artikkel så gjør en det, men jeg ønsker ikke 2 3-linjers artikler som inneholder det samme bare fordi det ene er kommunen og det andre er tettstedet. Jeg vil også foretrekke artikler på stedsnavnet og at en bare unntaksvis bruker (tettsted) i artikkelnavnet. Nina 9. sep 2009 kl. 16:06 (CEST)
Jeg synes godt vi kan ha egne artikler om tettsteder/steder som kommunene har fått navnet sitt fra, og i noen tilfeller tror jeg det kan være en fordel å skille ut noe av dette fra kommuneartiklene for å ikke gjøre kommuneartiklene for rotete. Samtidig er det også en god del tilfeller det ikke vil passe for. Det som står om Bergen by bør få bli værende i hovedartikkelen om Bergen (kommune), for å nevne et tydelig eksempel. Jeg klarer ikke å lage en god og enkel definisjon på når det passer med egne (tett)stedsartikler og når det ikke gjør det, og jeg tror ikke vi trenger noen slik grundig definisjon. Vi er nødt til å bruke skjønn. Noen ganger passer det å skille ut i egen artikkel, noen ganger er det best å samle tettstedsinformasjonen i et avsnitt i kommuneartikkelen, og i noen tilfeller vil kommuneartikkelen være helt dominert av tettstedet/byen med samme navn som kommunen. Blue Elf 10. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)

Kommentar ang. punkt 4: Her er jeg i utgangspunktet helt enig med the Sidhekin. I oppsummeringen ble vel mitt forslag et slags kompromiss. Men jeg holder meg mer enn gjerne strengt etter SSB. Kommentar ang. punkt 2: Her er jeg fremdeles litt usikker. Er veldig enig med Harald i at det er et paradoks når det er uproblematisk med artikler om mindre tettsteder i en kommune, mens kommunesenteret utelates. Som sagt før: dette er jo uproblematisk i de kommunene der kommunesenteret har et annet navn enn kommunen. Samtidig er jeg litt enig med Nina når hun påpeker at det fort kan bli noen uheldige trelinjersartikler uten annen hensikt enn å informere om at stedet er et tettsted. Har noen et knakende godt forslag som kan tilfredstille begge sider av saken, så kom med det! :) Mvh. Knuteinar2309 10. sep 2009 kl. 00:35 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Central Intelligence Agency

rediger

Vår artikkel om Central Intelligence Agency har (med god grunn) hatt objektivitetsmerke i over et år, uten at noe har skjedd. Jeg har tidligere foreslått å slette artikkelen, så jeg kan oversette den fra grunn av fra tilsvarende på engelsk, men det har blitt avvist. CIA er relativt ofte i nyhetene og det våre lesere møtes av er altså en dårlig artikkel med en klar advarsel øverst. Mitt tilbud om total oversettelse fra engelskspråklig versjon står ved lag, men jeg har ingen interesse av å ha en lang og ufruktbar debatt med bruker djevelunge/imani om nåværende versjon. Så mitt forslag er at a) artikkelen slettes og jeg oversetter den fra tilsvarende enwiki, eller b) noen tar på seg arbeidet med å gå gjennom gjeldende artikkel så den blir ihht våre retningslinjer og objektivitetsmerket kan fjernes. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:53 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

På en.wp har man en funksjon som heter «cite» som standard i redigeringsvinduet. Er det stemning for å ha tilsvarende her på no.wp? på Bruker:Prillen/monobook.js har jeg oversatt den engelske og tilpasset den til malene på no.wp.
I tilfelle vi skal ha dette i redigeringsvinduet for alle må noen få ting fikles litt med: I malene {{Kilde bok}} etc. tar malene mot parameteren «forfatter», men det er en fordel om «cite» har «Fornavn» og «Etternavn» slik at man unngår problemet med skrivemåte «Ola Norman» mot «Norman, Ola». Så kan cite-funksjonen heller sette navnene sammen på rett måte og sette parameteren «forfatter» inn i malene. Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 12:40 (CEST)

Det er bare unntaksvis at en publikasjon har kun en forfatter. Det er sikkert mulig å få til en eller annen løsning. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 12:55 (CEST)
Da er det vel bare å lage fler felt å fylle inn i. Spørsmålet er vel om det er noe alle kunne tenke seg å ha implementert i redigeringsvinduet eller ikke? Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 13:58 (CEST)
Ja jeg tror det er en kjempeidé. nsaa (disk) 11. sep 2009 kl. 10:03 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Tettsteder i Norge

rediger

Jeg holder for tiden på med å starte artikler om tettsteder i Norge, samt oppdatering/oppussing av eksisterende artikler om tettsteder. Jeg og et par andre har tidligere diskutert litt rundt emnet her og her. Da jeg forholder meg til Statistisk sentralbyrås definisjoner og navngivninger av tettsteder, støter jeg på noen problemer:

  • 1. Kommunesentra med samme navn som kommunen. – Her har jeg våget meg ut på å starte noen egne artikler om tettstedet, se eksempelvis Tolga (tettsted). Har fått tilbakemeldinger på at dette kan være i strid med tidligere enighet om praksis for slike tilfeller, der praksis visstnok skal være å henvise til kommuneartikkelen. Jeg mener det må skilles klart mellom kommune, som er en offentlig administrativ enhet, og tettsted som «bare» er en statistisk enhet. Jeg har ikke lokalkunnskaper om samtlige tettsteder i Norge, så flere av disse artiklene må nødvendigvis starte opp som stubber. Hva er mest hensiktsmessig: a) Starte en egen artikkel type Tettstedsnavn (tettsted), b) Legge inn eget avsnitt om tettsted med tettstedsdata i artikkelen om kommunen? Merk at dette problemet ikke eksisterer verken der kommunesenteret/tettstedet og kommunen har forskjellige navn, eller i artikler om øvrige tettsteder i kommunen.
  • 2. Tettsteder med samme navn. – Her har jeg tenkt litt, og funnet ut at artikkelnavnet blir best beskrivende med formelen Tettstedsnavn (tettsted i Kommune), men vil gjerne ha litt tilbakemelding og en enighet om praksis før jeg setter i gang med det.
  • 3. Steder, områder og bygder som er større enheter enn tettstedet, men med samme navn som tettstedet. – Også her har jeg mest lyst til å starte egne artikler om tettstedet, men dette blir i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. Se for eksempel Sand (Nord-Odal), der Sand er navnet på bygda Sand og tettstedet Sand i Nord-Odal kommune. Infoboksen for tettsteder indikerer ikke at det er et tettsted statistikken gjelder, og dermed vil statistikk og data se ut som om det gjelder for hele bygda Sand. Kanskje burde infoboksen kunne skille mellom forskjellige enheter som bygd og tettsted med en overskrift eller liknende?
  • 4. Lokalpatriotisme/misforståelse av, eller uvitenhet om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet. – Her har jeg funnet at mange artikler om steder utenfor SSBs definisjon er kategorisert i kategorier av typen Tettsteder i Fylke. Noen reagerer, og anser at stedet der de (for eksempel) bor blir «degradert» ved at jeg endrer i artikkelen angående feil oppføring som tettsted. Det ser ut som om enkelte ikke er klar over at begrepet tettsted ikke innebærer noen form for «status», og dermed innebærer ikke endring av feilaktig påstand (ihht. SSB) heller noe tap av sådan. Jeg har forsøkt å unngå en del av «såret lokalpatriotisme» ved å henvise til SSB i redigeringsforklaringen, men det kunne vært fint med en slags enighet om praksis på Wikipedia for denslags å henvise til. Etter at jeg har sett en del av eksisterende artikler om tettsteder og steder som i artikkelen kalles tettsted, finner jeg at det ikke er noen enighet på Wikipedia om å benytte begrepet tettsted kun etter SSBs definisjoner. Tettsted er nesten et meningsløst begrep dersom man ikke holder seg til SSB, så derfor mener jeg at artikler om disse være i samsvar med SSB.

Nå håper jeg på en masse gode innspill og forslag som kan gjøre at jeg kan fortsette med mitt «Prosjekt Tettsted» med en rekke fine retningslinjer og en generell enighet om hvordan dette skal gjennomføres uten unødvendig uro og støy. :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 03:54 (CEST)

For ordens skyld: Jeg har lest stilmanualen, men får ikke klare svar på dette der. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 07:06 (CEST)

Til 3. Hva med Tettsted (fylke) og hvis det er fler enn et sted i fylket med samme navn (som det sikkert er så kan man kjøre Tettsted (kommune) der tettsted (fylke) er en pekerside? Det kan muligens være et problem at vi får artiklelnavn som "Os (Os)" for kommunesenteret i Os kommune. Profoss 7. sep 2009 kl. 07:19 (CEST)
Uten å rote frem referanser
  • 1, det brukes det høyeste områdebegrepet i parentes som er meningsfullt. Det betyr at du bruker fylkesnavn eller kommunenavn uten noe ekstra «tettsted» i navnet.
  • 2, det er i de fleste tilfellene etablert egne navn for slike områder og vi bør unngå å konstruere nye navn. Et eksempel er «Vang i Valdres».
  • 3, det er ofte uhensiktsmessig å definere regler utfra unntak. Se på hva som løser 90% av tilfellene og definer regler ufra det.
  • 4, SSB sine definisjoner er statistiske begrep mens vi omtaler det som faktisk er de enkelte områdene. At noe er et tettsted etter SSB sin definisjon er en egenskap ved stedet og ikke mer enn det. Endres begrepet marginalt vil nye tettsted oppstå og gamle forsvinne. Vi bør finne et annet begrep enn tettsted for begrepet skaper for mange problemer da skribenter stadig oppfatter SSB sitt statistiske begrep som identisk med et historisk tettsted. Det vi har brukt tidligere er by, bygd og grend. Problemet oppstår når en skal bruke tettstedbegrepet til SSB på nivået mellom by og grend.
Noen form for «såret lokalpatroisme» kan ikke jeg huske å ha sett i noen diskusjon, derimot er det en del skribenter som nok gjerne vil bruke statistiske begreper istedenfor historiske. Jeg tror det er lurt å unngå omtale av debattanter som er slik at den stigmatiserer deltagerne. — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:05 (CEST)
Jeblad: Aller først: Jeg har ikke, og kommer aldri til å «stigmatisere» andre jeg har diskutert med. Personangrep har ingenting på Wikipedia å gjøre, og jeg har aldri hatt noen grunn til å synke så dypt. Her har du nok misforstått meg. Det jeg mente med å unngå «såret lokalpatriotisme», var for å unngå fremtige fremtidige eventuelle redigeringskonflikter med personer som sitter inne med andre oppfatninger enn det som kommer til uttrykk ved en eventuell endring fra min side. I de tilfellene ville det vært fint å kunne henvise til en praksis/enighet på Wikipedia. La meg understreke: Brukerene jeg har diskutert med og de diskusjonene vi har hatt, har vært saklige og konstruktive.
Så videre til dine svar, som i grunn forteller meg at du ikke ønsker egne artikler om tettstedene, da de kun er statistiske begreper. Jeg mener nå at begrepet tettsted som definert av SSB er mer konkret enn begreper som sted, bygd og tettbebygd strøk. Disse begrepene er så vidt jeg vet ikke belagt med noen andre kriterier enn personlig skjønn og allmenn oppfatning: Hvor starter stedet, eller bygda? Hvor mange bor på stedet/i bygda? Som jeg har skrevet før, mener jeg at begrepet tettsted ikke har noen mening utenfor SSB. Så derfor tolker jeg deg dithen at du ønsker «Prosjekt Tettsted» nedlagt. Så da ønsker jeg et konstruktivt innspill om hvordan jeg skal gå frem videre med å starte artikler om disse stedene på en hensiktsmessig måte. Har sett på nn, og det virker som om de har fått til noe som likner på det jeg hadde tenkt på. Selvsagt bør Wikipedia ha artikler om alle typer steder i Norge, men dersom for eksempel tettsteder som har samme navn som kommunen skal utelates, mener jeg det blir en smule feil. Ellers: takk for innspill og meninger! :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 08:55 (CEST)
Det er en del skjær i sjøen her, fordi mange av begrepene er tvetydige og ofte mangler formelle definisjoner i en eller flere av tolkningene.
  • By er i Norge formelt en egenskap ved en kommune. Enten har den bystatus eller så har den ikke. I dagligtalen (og internasjonalt?) er derimot by en betegnelse på en stor bebyggelse, men uten noe definert nedre grense. Det kan derfor lett oppstå uenighet om noe er en by dersom man legger den folkelige bruken av ordet til grunn. Dette har skjedd på engelsk Wikipedia, hvor det ble uenighet om norske byer var cities eller towns.
  • Tettsteder defineres formelt av SSB og er en urban bebyggelse som oppfyller ganske nøyaktig definerte kriterier. I dagligtalen har jeg derimot inntrykk av at ordet benyttes om bebyggelser mindre enn en by, men for urbant og for lite landbrukspreget til å kalles bygd. Tror nok en del vil reagere på at tettstedet demmes «degraderes» til bygd slik Knuteinar også frykter.
  • Bygd. Ja hva er egentlig dette? Er det snakk om en sammenhengende bebyggelse mindre enn en by eller tettsted? Eller er det et mer vidstrakt område, gjerne sammenfallende med skolekrets og/eller sogn? Jeg har støtt på begge her på Wikipedia.
  • Grend tror jeg er litt enklere. Dette tror jeg de aller flest oppfatter som en liten samling av noen få gårder og bolighus, men jeg vil ikke bli overrasket om noen har et annet syn.
Kartverket opererer både med kategoriseringen by, tettsted, tettbebyggelse, bygdelag (bygd), grend og kategoriseringen by, bygd, tettsted, grend når det gjelder stedsnavn knyttet til bebyggelse. (Jeg har da hoppet over bydel, boligfelt og lignede, som er av en litt annen natur.) Jeg har ikke funnet ut hvordan de kommer frem til hva som er hva. Sistnevnte inndeling lister opp innbyggertall, men når stopper de å telle? Det har vært mye snakk om verifiserbarhet. Hvordan verifiserer vi om noe er bygd, grend eller historisk tettsted? SSBs tettsteder er lette å verifisere, og data om innbyggertall og areal kommer på kjøpet. Ters 7. sep 2009 kl. 14:32 (CEST)

Er det ikke da bedre å ikke definere hva som er hva i artikkelnavnet, altså ikke noe (tettsted) og så utvide infoboksene med et parameter for tettsted hvor statistiske opplysninger kan legges? De historiske og kulturelle opplysningene vil jo være de samme unasett hva en definerer stedet som og da slipper vi disse konfliktene. Når det gjelder kommuner så kan vi om det er stoff nok ha en artikkel med xxx kommune og en på stedsnavnet om der er nok opplysninger til å rettferdiggjøre to artikler. Om ikke er det vel ikke noe i veien for å ha et avsnitt om kommunen og et om tettstedet i en og samme artikkel. Å lage bittesmå artikler med omtrent samme innhold på forskjellig navn syns jeg ikke er nødvendig her. Nina 7. sep 2009 kl. 15:08 (CEST)

For å se hvor klare definisjoner vi har av noen av disse begrepene på norsk, har jeg gått til Norsk Riksmålsordbok. Jeg opplever at de (med unntak av tettsted) er noe klarere enn de vi pr i dag har på wikipedia. Uansett bør de grunnleggende begrepene være på plass og omforent før vi lager artikler og inndelinger.
  • By (samme ord som bygd) er opprinnelig en samling våningshus med tilhørende jordeiendom og -by er brukt som siste ledd i en rekke gårdsnavn på Østlandet og i Trøndelag. Bruken er utvidet til å dekke relativt tettbygde områder med kjøpstads- eller ladestedsrettigheter, i sammenstillinger som haveby, arbeiderby, gruveby, stasjonby, kirkeby, havneby osv. Brukes også om den administrative enheten et slikt område utgjør. Bystatus kan nå vedtas av kommunestyret gjeldende for kommunen som helhet eller begrenses til kommunesenteret.
  • Bygd er et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder. Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av at slikt område, til forskjell fra utkantene. Er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
  • Grend (er avledet av granne - grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende.
  • Tettbebyggelse er en tett(ere) del av bebyggelsen i en by, eller en tett, bymessig bebyggelse, f.eks rundt en jernbanestasjon (stasjonsby) eller et lokalt sentrum.
  • Tettsted er et tettbygd sted, by- eller bygdesenter, med mer enn 200 innbyggere og hvor avstanden mellom husene er mindre enn 200 meter (nordisk definisjon). I bruk fra omkring 1960. I vanlig språkbruk benyttes begrepet synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus, administrative grenser for en slik by eller SSBs definisjon.
Antar at det vil bli noen diskusjoner i forbindelse med verifiserbarhet, spesielt om begrepene brukes i artikkelnavnet og støtter Ninas forslag. 91 7. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med Nina i at det ikke har noen hensikt å starte opp artikler om tettsteder etter formelen Tettstedsnavn (tettsted) ukritisk og uten videre. Det har jeg heller ikke gjort. Når tettstedet har et «uproblematisk» navn (se for eksempel Vormsund) finnes det slett ingen grunn til at det skal startes en artikkel Vormsund (tettsted) i tillegg til den eksisterende artikkelen. Hovedspørsmålet gjelder de tilfellene der det spesifikt skrives om et tettsted, i motsetning til kommunen med samme navn/stedet/bygda/grenda. Som et eksempel har jeg gjort dette med Tolga (tettsted), da artikkelen Tolga handler om kommunen Tolga. Et annet eksempel er artikkelen Jørstadmoen/Fåberg som er tettstedet, mens det finnes egne artikler om både Jørstadmoen og Fåberg. Jeg mener: (a) at det i slike tilfeller bør være en egen artikkel om tettstedet, og egne artikler om de respektive stedene/bygdene som tettstedet er en del av, men (b) jeg ser at dette kan bli mange stubber og en del smør-på-flesk som ikke er hensiktsmessig. Derfor lurer jeg på om det burde finnes en konsekvent linje for hva en skal gjøre i disse tilfellene. Er et SSB-tettsted notabelt nok for en egen artikkel? Eller bør opplysningene om tettstedet Jørstadmoen/Fåberg flettes inn i artiklene Jørstadmoen og Fåberg, selv om det er to forskjellige ting det er snakk om? Jeg har altså ikke noen sterk overbevisning eller mening om hvordan dette bør gjøres. Samtidig mener jeg at begrepet tettsted er bortimot meningsløst utenfor SSBs definisjon. Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 19:54 (CEST)
Syns det høres bra ut, Nina. Jeg tror nok det vil være lettere å skrive en artikkel om man vet at man enten skriver om hele kommunen eller bare selve byen. Når det samles er det lett at artikkelen enten handler om byen eller kommunen. I en kommune som Larvik, med seks tettsteder og godt over førti tusen innbyggere, er selve Larvik-artikkelen blitt en "samleside" om hele kommunen (noe den må være) og man finner lite ut om byen. De andre tettstedene i kommunen har ganske ålreite artikler. Men det er klart det bør være mulig å skrive om begge deler i samme artikkel hvis det ikke er så mye å skrive. Hvis det står for mye blir det kanskje rotete og uoversiktelig? --Torstein 7. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)
Den her diskusjonen har vært oppe så mange ganger at jeg har mest lyst til å be de involverte lese de gamle diskusjonene og komme tilbake om et år eller to. Det blir rett og slett for mye gjentakelser.
Bybegrepet har i alle fall tre forskjellige definisjoner; en historisk og kulturell, en juridisk knyttet til kommunens bystatus, og en statistisk. Vi har aldri klart definert hva vi mener med «by», og fordi vi er internasjonale er selve definisjonen et problem. SSB har en definisjon for bymessig bebyggelse, meen det definerer ikke byens yttergrenser.
Tettstedbegrepet har i alle fall to definisjoner; en historisk og kulturell, og en statistisk slik SSB bruker den i dag. Kartverket (og Statens Vegvesen) følger ikke nødvendigvis SSB for disse har en annen målsetting med hvorfor de definerer tettbebyggelse. Så kommer problemet med alle historiske variasjoner av statistikken og avvik i definisjonen mot våre naboland. Husk at vi er internasjonale og da må vi definere likt i Norge og Sverige, og de statistiske målene de respektive lands statistiske organisasjoner operer med er ikke like.
Grender har vi tidligere brukt som betegnelse på det som er mindre enn statistiske tettsteder. Grunnen er for å redusere støyen rundt hva som er et tettsted. Vi har ingen klare kriterier for grender.
Bygder er av større utstrekning enn grender, uten at vi har blitt enige om hva det vil si i praksis. Vi har ingen klare kriterier for bygder.
Inne i en bygd kan vi dermed ha en grend, når grenda blir større blir den til et tettsted, når tettstedet blir større blir det til en by. En by kan dekke eller nå ut til flere bygder, og noen områder med bymessig bebyggelse blir omtalt som bygder.
Kort sagt, her finnes det ikke klare grenser og om noen påstår det så tror jeg de ikke helt har oversikt over problemene. Husker forresten at redaktøren på SSB hadde et utbrudd en gang det ble diskutert hva som var en by…  Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)
Her synes jeg det er noen logiske huller, spesielt rundt punktet om forskjell på norsk og svenske definisjoner. Hvis man skulle følge samme argumentasjon så ville det jo vært umulig å skrive om steder generelt, siden definisjonen på hva et sted er individuelt fra land til land (og gjerne også innenfor administrative enheter internt i landet). At definisjonen tettsted er forskjellig i Norge og Sverige er ikkenoe problem for denne wikipediaen, jeg er bombesikker på at det finnes identiske begreper med helt forskjellig menning i anglofone land uten at det er et argument mot å dekke også det.
Jeg synes Knut sitt forslag med å legge SSB sin database til grunn høres bra ut. Og at vi har artikler om alle tettsteder (etter SSBs definisjon) er ikkenoe hinder for også å ha artikler om grender som ikke står oppført.
Tommel opp til prosjektet fra min side ihvertfall Profoss 8. sep 2009 kl. 03:48 (CEST)
I hovedsak enig med Nina. Dersom det finnes en artikkel om kommunen XX, er det neppe behov for en artikkel om tettstedet XX, dersom dette er en del av kommunen, og dersom tilleggsopplysningene er få (avgrensing, folketall). Da kan tettstedet heller få et eget avsnitt, og forholdet kan om nødvendig nevnes i ingressen. Så må en heller være varsom i tekst med å oppgi hva en refererer til. Tilsvarende problemstillinger finnes andre steder: Madeira er ei øy, ei øygruppe (som omfatter blant annet øya) og en autonom region (som omfatter blant annet øygruppa). Kristin Jarmund er en arkitekt, men har også et firma som heter Kristin Jarmund Arkitekter. I begge tilfeller er dette løst ved én artikkel. Lake Placid er både en by (skjønt ikke by etter newyorksk definisjon) og en innsjø. Det er løst ved to artikler, men ettersom de ligger like ved hverandre, ville det vært kurant med en artikkel også. Synes nå jeg. Det betyr ikke at tettstedsprosjektet ikke er liv laga. Alle tettsteder bør omtales, men ikke nødvendigvis i egen artikkel. HilsenGAD 8. sep 2009 kl. 07:40 (CEST)
Norsk og svensk tettsteddefinisjon er faktisk veldig forskjellig, selv om de begge er statistiske mål.Den svenske er slik at svært mange norske bygder blir definert som tettsteder. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 09:52 (CEST)
Det betyr lite eller ingenting for artikler på tettsteder i Norge at Sverige har en liknende, men forskjellig definisjon. Det er ihvertfall ikke et argument mot at vi skulle ha slike artikler. Bare se på forskjellen i Australia, med enkelte delstater som har counties og noen har muncipialities. Noen er delt inn i hundreds og noen er inndelt i parishes og det er forskjellige definisjoner innad i et land. Ja, jeg har forstått at definisjonen er forskjellig, men det er enkelt og greit, man bruker norsk (mest hendig SSBs) definisjon i Norge og den svenske i Sverige. "Problem" løst. Profoss 8. sep 2009 kl. 17:25 (CEST)
Har lest Diskusjon:Tettsted nok en gang, og fant jammen et par setninger jeg tidligere har oversett. Midt inne i en feiende flott debatt om definisjonen av begrepet tettsted dukker det opp et svar på et av mine spørsmål vedr. opprettelse av artikler av typen Tettstedsnavn (tettsted) der kommunesenter og kommune har samme navn: Det skal ikke startes nye artikler om tettstedet der kommuner og tettsted/kommunesenter har samme navn. Informasjon om tettsted legges inn i artikkelen og infoboks tettsted legges inn som infoboks nr. 2 (under infoboks kommune).
På tide med en liten oppsummering av diskusjonen så langt:
1. Kategoriene av typen Kategori:Tettsteder i Fylke kan ryddes slik at bare tettsteder ihht. SSB ligger inne der. Resten kan legges inn under kategorier type Kategori:Steder i Fylke.
2. Ingen «kommunesenterartikler» av typen Tettstedsnavn (tettsted) (i de tilfeller der tettstedsnavn og kommunenavn er det samme) skal opprettes. De artiklene jeg i arbeidsiveren allerede har opprettet kan vel fungere som omdirigeringer (?).
3. Begrepet tettsted holdes underordnet, slik at en artikkel opprettes som andre artikler om steder i Norge. Eneste forskjellen blir da at dette stedet også «tilfeldigvis» er et tettsted. Dette nevnes i ingressen, og Infoboks tettsted settes inn.
4. Selv om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet er det eneste «verifiserbare» i Norge, lar jeg være å endre teksten (eksempel: endre fra XX er et tettsted til sted/tettbebygd sted) i artikler om steder som ikke er tettsteder iflg. SSB. Dette fordi ordet tettsted har fått en videre betydning i dagligtale, og at mange ikke er kjent med SSBs definisjon.
Er dette noe som høres greit ut? I så fall fortsetter jeg arbeidet etter disse retningslinjene. :) Mvh. Knuteinar2309 9. sep 2009 kl. 07:28 (CEST)
Uenig på punkt 4. Hvorfor skulle vi benytte oss av en «videre betydning»? Er det ikke bedre å være så klare og presise som vi med rimelighet kan være enn å være med overlegg vage? Hva skjer om noen merket «tettsted» med {{tr}} – hva ville vi godta som referanse? — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 07:57 (CEST)
Punkt 2 er heller ikke helt uproblematisk. Selv har jeg skrevet om Valle (tettsted) som er kommunesenter i Valle kommune. Jeg finner det lite konsistent at man nå legger føringer for at slike artikler ikke kan opprettes. Etter min mening er det en bedre måte å presentere kunnskap om et kommunesenter med samme navn som kommunen å ha en egen artikkel om det. Da blir det også gjort på samme måte som de kommuner som har kommunesenter med annet navn enn kommunen, for eksempel Gjesdal kommune, som har kommunesenter Ålgård med egen artikkel. For meg er det et mål å få gode artikler om alle kommunesentra i landet, uavhengig av om de heter det samme som kommunen eller ikke. Det virker sært at man skal kunne skrive egne artikler om andre tettsteder i en kommune, men ikke om stedet hvor administrasjonen ligger om det har samme navn som kommunen. For meg er det et paradoks at vi har artikler om Fevik og Fjære i Aust-Agder, men ikke om «Grimstad (tettsted)», særlig når artikkelen om Grimstad kommune ikke på noen måte yter rettferdighet til det tettstedet de fleste tenker på når de tenker på byen. Tilsvarende gjelder nok for flere kommuneartikler. Jeg vil derfor oppfordre Knut Einar til å gå videre på prosjektet og skrive egne artikler om tettstedene også der de har samme navn som kommunen. Mvh Harald Haugland 9. sep 2009 kl. 10:11 (CEST)
Når det gjelder Valle så hadde jeg foretrukket Valle(Setesdal) og slik artikkelen er så kan det godt være en egen artikkel. Jeg syns det navnet forteller mer om stedet også, viser hvor det ligger geografisk. Om jeg lette etter Valle i Setesdal så finner jeg ikke det slik artikkelen står nå. Det står jo i første linjen at det er et tettsted. Som i alle andre ting så må de som skriver bruke skjønn og er det mulig å skrive en skikkelig artikkel så gjør en det, men jeg ønsker ikke 2 3-linjers artikler som inneholder det samme bare fordi det ene er kommunen og det andre er tettstedet. Jeg vil også foretrekke artikler på stedsnavnet og at en bare unntaksvis bruker (tettsted) i artikkelnavnet. Nina 9. sep 2009 kl. 16:06 (CEST)
Jeg synes godt vi kan ha egne artikler om tettsteder/steder som kommunene har fått navnet sitt fra, og i noen tilfeller tror jeg det kan være en fordel å skille ut noe av dette fra kommuneartiklene for å ikke gjøre kommuneartiklene for rotete. Samtidig er det også en god del tilfeller det ikke vil passe for. Det som står om Bergen by bør få bli værende i hovedartikkelen om Bergen (kommune), for å nevne et tydelig eksempel. Jeg klarer ikke å lage en god og enkel definisjon på når det passer med egne (tett)stedsartikler og når det ikke gjør det, og jeg tror ikke vi trenger noen slik grundig definisjon. Vi er nødt til å bruke skjønn. Noen ganger passer det å skille ut i egen artikkel, noen ganger er det best å samle tettstedsinformasjonen i et avsnitt i kommuneartikkelen, og i noen tilfeller vil kommuneartikkelen være helt dominert av tettstedet/byen med samme navn som kommunen. Blue Elf 10. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)

Kommentar ang. punkt 4: Her er jeg i utgangspunktet helt enig med the Sidhekin. I oppsummeringen ble vel mitt forslag et slags kompromiss. Men jeg holder meg mer enn gjerne strengt etter SSB. Kommentar ang. punkt 2: Her er jeg fremdeles litt usikker. Er veldig enig med Harald i at det er et paradoks når det er uproblematisk med artikler om mindre tettsteder i en kommune, mens kommunesenteret utelates. Som sagt før: dette er jo uproblematisk i de kommunene der kommunesenteret har et annet navn enn kommunen. Samtidig er jeg litt enig med Nina når hun påpeker at det fort kan bli noen uheldige trelinjersartikler uten annen hensikt enn å informere om at stedet er et tettsted. Har noen et knakende godt forslag som kan tilfredstille begge sider av saken, så kom med det! :) Mvh. Knuteinar2309 10. sep 2009 kl. 00:35 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Central Intelligence Agency

rediger

Vår artikkel om Central Intelligence Agency har (med god grunn) hatt objektivitetsmerke i over et år, uten at noe har skjedd. Jeg har tidligere foreslått å slette artikkelen, så jeg kan oversette den fra grunn av fra tilsvarende på engelsk, men det har blitt avvist. CIA er relativt ofte i nyhetene og det våre lesere møtes av er altså en dårlig artikkel med en klar advarsel øverst. Mitt tilbud om total oversettelse fra engelskspråklig versjon står ved lag, men jeg har ingen interesse av å ha en lang og ufruktbar debatt med bruker djevelunge/imani om nåværende versjon. Så mitt forslag er at a) artikkelen slettes og jeg oversetter den fra tilsvarende enwiki, eller b) noen tar på seg arbeidet med å gå gjennom gjeldende artikkel så den blir ihht våre retningslinjer og objektivitetsmerket kan fjernes. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:53 (CEST)

Seminar om webstatistikk

rediger

Selskapet Halogen arrangerer møte om webanalyse og hvordan tallene brukes – og hvordan de kan brukes. Såvidt jeg kan se så er møtet åpent. Det er 16. septemer kl 16.30 hos Halogen i Kristian Augustsgate 15a på Tullinløkka i Oslo. Se også Web Analytics Wednesday 16. september. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 11:10 (CEST)

Google og betaling for nettaviser

rediger

Andreas Wiese har en god kommentar i Dagbladet i dag, lørdag 12. september, under tittelen Med tiende til Google. Han tar for seg betalingsmodeller for nettaviser, spesielt Google sitt fremstøt for å være en broker mellom avisene og leserne. Løsningen er ikke udelt positiv, men for oss er det mest interessant hva som skjer om våre referanser blir mer styrende for lesernes valg av nettavis. Spesielt kan det gi Wikinews en boost om flertallet av nettaviser skifter til betalingsløsninger. Gravende journalistikk klarer vi nok neppe å få til i særlig utstrekning på Wikinews, men hvis vi får til fungerende sammendrag kan det påvirke folks lesemønster. Selv tror jeg vel det holder at en enkelt avis forblir åpen, vi vil referere det som står der og folk vil migrere dit. Så blir valget for avisleserne om de vil betale for avisen, eller å få en avis som er betalt av reklame. Vi, og Wikinews, overlever uansett. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 20:45 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

På en.wp har man en funksjon som heter «cite» som standard i redigeringsvinduet. Er det stemning for å ha tilsvarende her på no.wp? på Bruker:Prillen/monobook.js har jeg oversatt den engelske og tilpasset den til malene på no.wp.
I tilfelle vi skal ha dette i redigeringsvinduet for alle må noen få ting fikles litt med: I malene {{Kilde bok}} etc. tar malene mot parameteren «forfatter», men det er en fordel om «cite» har «Fornavn» og «Etternavn» slik at man unngår problemet med skrivemåte «Ola Norman» mot «Norman, Ola». Så kan cite-funksjonen heller sette navnene sammen på rett måte og sette parameteren «forfatter» inn i malene. Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 12:40 (CEST)

Det er bare unntaksvis at en publikasjon har kun en forfatter. Det er sikkert mulig å få til en eller annen løsning. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 12:55 (CEST)
Da er det vel bare å lage fler felt å fylle inn i. Spørsmålet er vel om det er noe alle kunne tenke seg å ha implementert i redigeringsvinduet eller ikke? Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 13:58 (CEST)
Ja jeg tror det er en kjempeidé. nsaa (disk) 11. sep 2009 kl. 10:03 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Tettsteder i Norge

rediger

Jeg holder for tiden på med å starte artikler om tettsteder i Norge, samt oppdatering/oppussing av eksisterende artikler om tettsteder. Jeg og et par andre har tidligere diskutert litt rundt emnet her og her. Da jeg forholder meg til Statistisk sentralbyrås definisjoner og navngivninger av tettsteder, støter jeg på noen problemer:

  • 1. Kommunesentra med samme navn som kommunen. – Her har jeg våget meg ut på å starte noen egne artikler om tettstedet, se eksempelvis Tolga (tettsted). Har fått tilbakemeldinger på at dette kan være i strid med tidligere enighet om praksis for slike tilfeller, der praksis visstnok skal være å henvise til kommuneartikkelen. Jeg mener det må skilles klart mellom kommune, som er en offentlig administrativ enhet, og tettsted som «bare» er en statistisk enhet. Jeg har ikke lokalkunnskaper om samtlige tettsteder i Norge, så flere av disse artiklene må nødvendigvis starte opp som stubber. Hva er mest hensiktsmessig: a) Starte en egen artikkel type Tettstedsnavn (tettsted), b) Legge inn eget avsnitt om tettsted med tettstedsdata i artikkelen om kommunen? Merk at dette problemet ikke eksisterer verken der kommunesenteret/tettstedet og kommunen har forskjellige navn, eller i artikler om øvrige tettsteder i kommunen.
  • 2. Tettsteder med samme navn. – Her har jeg tenkt litt, og funnet ut at artikkelnavnet blir best beskrivende med formelen Tettstedsnavn (tettsted i Kommune), men vil gjerne ha litt tilbakemelding og en enighet om praksis før jeg setter i gang med det.
  • 3. Steder, områder og bygder som er større enheter enn tettstedet, men med samme navn som tettstedet. – Også her har jeg mest lyst til å starte egne artikler om tettstedet, men dette blir i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. Se for eksempel Sand (Nord-Odal), der Sand er navnet på bygda Sand og tettstedet Sand i Nord-Odal kommune. Infoboksen for tettsteder indikerer ikke at det er et tettsted statistikken gjelder, og dermed vil statistikk og data se ut som om det gjelder for hele bygda Sand. Kanskje burde infoboksen kunne skille mellom forskjellige enheter som bygd og tettsted med en overskrift eller liknende?
  • 4. Lokalpatriotisme/misforståelse av, eller uvitenhet om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet. – Her har jeg funnet at mange artikler om steder utenfor SSBs definisjon er kategorisert i kategorier av typen Tettsteder i Fylke. Noen reagerer, og anser at stedet der de (for eksempel) bor blir «degradert» ved at jeg endrer i artikkelen angående feil oppføring som tettsted. Det ser ut som om enkelte ikke er klar over at begrepet tettsted ikke innebærer noen form for «status», og dermed innebærer ikke endring av feilaktig påstand (ihht. SSB) heller noe tap av sådan. Jeg har forsøkt å unngå en del av «såret lokalpatriotisme» ved å henvise til SSB i redigeringsforklaringen, men det kunne vært fint med en slags enighet om praksis på Wikipedia for denslags å henvise til. Etter at jeg har sett en del av eksisterende artikler om tettsteder og steder som i artikkelen kalles tettsted, finner jeg at det ikke er noen enighet på Wikipedia om å benytte begrepet tettsted kun etter SSBs definisjoner. Tettsted er nesten et meningsløst begrep dersom man ikke holder seg til SSB, så derfor mener jeg at artikler om disse være i samsvar med SSB.

Nå håper jeg på en masse gode innspill og forslag som kan gjøre at jeg kan fortsette med mitt «Prosjekt Tettsted» med en rekke fine retningslinjer og en generell enighet om hvordan dette skal gjennomføres uten unødvendig uro og støy. :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 03:54 (CEST)

For ordens skyld: Jeg har lest stilmanualen, men får ikke klare svar på dette der. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 07:06 (CEST)

Til 3. Hva med Tettsted (fylke) og hvis det er fler enn et sted i fylket med samme navn (som det sikkert er så kan man kjøre Tettsted (kommune) der tettsted (fylke) er en pekerside? Det kan muligens være et problem at vi får artiklelnavn som "Os (Os)" for kommunesenteret i Os kommune. Profoss 7. sep 2009 kl. 07:19 (CEST)
Uten å rote frem referanser
  • 1, det brukes det høyeste områdebegrepet i parentes som er meningsfullt. Det betyr at du bruker fylkesnavn eller kommunenavn uten noe ekstra «tettsted» i navnet.
  • 2, det er i de fleste tilfellene etablert egne navn for slike områder og vi bør unngå å konstruere nye navn. Et eksempel er «Vang i Valdres».
  • 3, det er ofte uhensiktsmessig å definere regler utfra unntak. Se på hva som løser 90% av tilfellene og definer regler ufra det.
  • 4, SSB sine definisjoner er statistiske begrep mens vi omtaler det som faktisk er de enkelte områdene. At noe er et tettsted etter SSB sin definisjon er en egenskap ved stedet og ikke mer enn det. Endres begrepet marginalt vil nye tettsted oppstå og gamle forsvinne. Vi bør finne et annet begrep enn tettsted for begrepet skaper for mange problemer da skribenter stadig oppfatter SSB sitt statistiske begrep som identisk med et historisk tettsted. Det vi har brukt tidligere er by, bygd og grend. Problemet oppstår når en skal bruke tettstedbegrepet til SSB på nivået mellom by og grend.
Noen form for «såret lokalpatroisme» kan ikke jeg huske å ha sett i noen diskusjon, derimot er det en del skribenter som nok gjerne vil bruke statistiske begreper istedenfor historiske. Jeg tror det er lurt å unngå omtale av debattanter som er slik at den stigmatiserer deltagerne. — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:05 (CEST)
Jeblad: Aller først: Jeg har ikke, og kommer aldri til å «stigmatisere» andre jeg har diskutert med. Personangrep har ingenting på Wikipedia å gjøre, og jeg har aldri hatt noen grunn til å synke så dypt. Her har du nok misforstått meg. Det jeg mente med å unngå «såret lokalpatriotisme», var for å unngå fremtige fremtidige eventuelle redigeringskonflikter med personer som sitter inne med andre oppfatninger enn det som kommer til uttrykk ved en eventuell endring fra min side. I de tilfellene ville det vært fint å kunne henvise til en praksis/enighet på Wikipedia. La meg understreke: Brukerene jeg har diskutert med og de diskusjonene vi har hatt, har vært saklige og konstruktive.
Så videre til dine svar, som i grunn forteller meg at du ikke ønsker egne artikler om tettstedene, da de kun er statistiske begreper. Jeg mener nå at begrepet tettsted som definert av SSB er mer konkret enn begreper som sted, bygd og tettbebygd strøk. Disse begrepene er så vidt jeg vet ikke belagt med noen andre kriterier enn personlig skjønn og allmenn oppfatning: Hvor starter stedet, eller bygda? Hvor mange bor på stedet/i bygda? Som jeg har skrevet før, mener jeg at begrepet tettsted ikke har noen mening utenfor SSB. Så derfor tolker jeg deg dithen at du ønsker «Prosjekt Tettsted» nedlagt. Så da ønsker jeg et konstruktivt innspill om hvordan jeg skal gå frem videre med å starte artikler om disse stedene på en hensiktsmessig måte. Har sett på nn, og det virker som om de har fått til noe som likner på det jeg hadde tenkt på. Selvsagt bør Wikipedia ha artikler om alle typer steder i Norge, men dersom for eksempel tettsteder som har samme navn som kommunen skal utelates, mener jeg det blir en smule feil. Ellers: takk for innspill og meninger! :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 08:55 (CEST)
Det er en del skjær i sjøen her, fordi mange av begrepene er tvetydige og ofte mangler formelle definisjoner i en eller flere av tolkningene.
  • By er i Norge formelt en egenskap ved en kommune. Enten har den bystatus eller så har den ikke. I dagligtalen (og internasjonalt?) er derimot by en betegnelse på en stor bebyggelse, men uten noe definert nedre grense. Det kan derfor lett oppstå uenighet om noe er en by dersom man legger den folkelige bruken av ordet til grunn. Dette har skjedd på engelsk Wikipedia, hvor det ble uenighet om norske byer var cities eller towns.
  • Tettsteder defineres formelt av SSB og er en urban bebyggelse som oppfyller ganske nøyaktig definerte kriterier. I dagligtalen har jeg derimot inntrykk av at ordet benyttes om bebyggelser mindre enn en by, men for urbant og for lite landbrukspreget til å kalles bygd. Tror nok en del vil reagere på at tettstedet demmes «degraderes» til bygd slik Knuteinar også frykter.
  • Bygd. Ja hva er egentlig dette? Er det snakk om en sammenhengende bebyggelse mindre enn en by eller tettsted? Eller er det et mer vidstrakt område, gjerne sammenfallende med skolekrets og/eller sogn? Jeg har støtt på begge her på Wikipedia.
  • Grend tror jeg er litt enklere. Dette tror jeg de aller flest oppfatter som en liten samling av noen få gårder og bolighus, men jeg vil ikke bli overrasket om noen har et annet syn.
Kartverket opererer både med kategoriseringen by, tettsted, tettbebyggelse, bygdelag (bygd), grend og kategoriseringen by, bygd, tettsted, grend når det gjelder stedsnavn knyttet til bebyggelse. (Jeg har da hoppet over bydel, boligfelt og lignede, som er av en litt annen natur.) Jeg har ikke funnet ut hvordan de kommer frem til hva som er hva. Sistnevnte inndeling lister opp innbyggertall, men når stopper de å telle? Det har vært mye snakk om verifiserbarhet. Hvordan verifiserer vi om noe er bygd, grend eller historisk tettsted? SSBs tettsteder er lette å verifisere, og data om innbyggertall og areal kommer på kjøpet. Ters 7. sep 2009 kl. 14:32 (CEST)

Er det ikke da bedre å ikke definere hva som er hva i artikkelnavnet, altså ikke noe (tettsted) og så utvide infoboksene med et parameter for tettsted hvor statistiske opplysninger kan legges? De historiske og kulturelle opplysningene vil jo være de samme unasett hva en definerer stedet som og da slipper vi disse konfliktene. Når det gjelder kommuner så kan vi om det er stoff nok ha en artikkel med xxx kommune og en på stedsnavnet om der er nok opplysninger til å rettferdiggjøre to artikler. Om ikke er det vel ikke noe i veien for å ha et avsnitt om kommunen og et om tettstedet i en og samme artikkel. Å lage bittesmå artikler med omtrent samme innhold på forskjellig navn syns jeg ikke er nødvendig her. Nina 7. sep 2009 kl. 15:08 (CEST)

For å se hvor klare definisjoner vi har av noen av disse begrepene på norsk, har jeg gått til Norsk Riksmålsordbok. Jeg opplever at de (med unntak av tettsted) er noe klarere enn de vi pr i dag har på wikipedia. Uansett bør de grunnleggende begrepene være på plass og omforent før vi lager artikler og inndelinger.
  • By (samme ord som bygd) er opprinnelig en samling våningshus med tilhørende jordeiendom og -by er brukt som siste ledd i en rekke gårdsnavn på Østlandet og i Trøndelag. Bruken er utvidet til å dekke relativt tettbygde områder med kjøpstads- eller ladestedsrettigheter, i sammenstillinger som haveby, arbeiderby, gruveby, stasjonby, kirkeby, havneby osv. Brukes også om den administrative enheten et slikt område utgjør. Bystatus kan nå vedtas av kommunestyret gjeldende for kommunen som helhet eller begrenses til kommunesenteret.
  • Bygd er et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder. Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av at slikt område, til forskjell fra utkantene. Er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
  • Grend (er avledet av granne - grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende.
  • Tettbebyggelse er en tett(ere) del av bebyggelsen i en by, eller en tett, bymessig bebyggelse, f.eks rundt en jernbanestasjon (stasjonsby) eller et lokalt sentrum.
  • Tettsted er et tettbygd sted, by- eller bygdesenter, med mer enn 200 innbyggere og hvor avstanden mellom husene er mindre enn 200 meter (nordisk definisjon). I bruk fra omkring 1960. I vanlig språkbruk benyttes begrepet synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus, administrative grenser for en slik by eller SSBs definisjon.
Antar at det vil bli noen diskusjoner i forbindelse med verifiserbarhet, spesielt om begrepene brukes i artikkelnavnet og støtter Ninas forslag. 91 7. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med Nina i at det ikke har noen hensikt å starte opp artikler om tettsteder etter formelen Tettstedsnavn (tettsted) ukritisk og uten videre. Det har jeg heller ikke gjort. Når tettstedet har et «uproblematisk» navn (se for eksempel Vormsund) finnes det slett ingen grunn til at det skal startes en artikkel Vormsund (tettsted) i tillegg til den eksisterende artikkelen. Hovedspørsmålet gjelder de tilfellene der det spesifikt skrives om et tettsted, i motsetning til kommunen med samme navn/stedet/bygda/grenda. Som et eksempel har jeg gjort dette med Tolga (tettsted), da artikkelen Tolga handler om kommunen Tolga. Et annet eksempel er artikkelen Jørstadmoen/Fåberg som er tettstedet, mens det finnes egne artikler om både Jørstadmoen og Fåberg. Jeg mener: (a) at det i slike tilfeller bør være en egen artikkel om tettstedet, og egne artikler om de respektive stedene/bygdene som tettstedet er en del av, men (b) jeg ser at dette kan bli mange stubber og en del smør-på-flesk som ikke er hensiktsmessig. Derfor lurer jeg på om det burde finnes en konsekvent linje for hva en skal gjøre i disse tilfellene. Er et SSB-tettsted notabelt nok for en egen artikkel? Eller bør opplysningene om tettstedet Jørstadmoen/Fåberg flettes inn i artiklene Jørstadmoen og Fåberg, selv om det er to forskjellige ting det er snakk om? Jeg har altså ikke noen sterk overbevisning eller mening om hvordan dette bør gjøres. Samtidig mener jeg at begrepet tettsted er bortimot meningsløst utenfor SSBs definisjon. Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 19:54 (CEST)
Syns det høres bra ut, Nina. Jeg tror nok det vil være lettere å skrive en artikkel om man vet at man enten skriver om hele kommunen eller bare selve byen. Når det samles er det lett at artikkelen enten handler om byen eller kommunen. I en kommune som Larvik, med seks tettsteder og godt over førti tusen innbyggere, er selve Larvik-artikkelen blitt en "samleside" om hele kommunen (noe den må være) og man finner lite ut om byen. De andre tettstedene i kommunen har ganske ålreite artikler. Men det er klart det bør være mulig å skrive om begge deler i samme artikkel hvis det ikke er så mye å skrive. Hvis det står for mye blir det kanskje rotete og uoversiktelig? --Torstein 7. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)
Den her diskusjonen har vært oppe så mange ganger at jeg har mest lyst til å be de involverte lese de gamle diskusjonene og komme tilbake om et år eller to. Det blir rett og slett for mye gjentakelser.
Bybegrepet har i alle fall tre forskjellige definisjoner; en historisk og kulturell, en juridisk knyttet til kommunens bystatus, og en statistisk. Vi har aldri klart definert hva vi mener med «by», og fordi vi er internasjonale er selve definisjonen et problem. SSB har en definisjon for bymessig bebyggelse, meen det definerer ikke byens yttergrenser.
Tettstedbegrepet har i alle fall to definisjoner; en historisk og kulturell, og en statistisk slik SSB bruker den i dag. Kartverket (og Statens Vegvesen) følger ikke nødvendigvis SSB for disse har en annen målsetting med hvorfor de definerer tettbebyggelse. Så kommer problemet med alle historiske variasjoner av statistikken og avvik i definisjonen mot våre naboland. Husk at vi er internasjonale og da må vi definere likt i Norge og Sverige, og de statistiske målene de respektive lands statistiske organisasjoner operer med er ikke like.
Grender har vi tidligere brukt som betegnelse på det som er mindre enn statistiske tettsteder. Grunnen er for å redusere støyen rundt hva som er et tettsted. Vi har ingen klare kriterier for grender.
Bygder er av større utstrekning enn grender, uten at vi har blitt enige om hva det vil si i praksis. Vi har ingen klare kriterier for bygder.
Inne i en bygd kan vi dermed ha en grend, når grenda blir større blir den til et tettsted, når tettstedet blir større blir det til en by. En by kan dekke eller nå ut til flere bygder, og noen områder med bymessig bebyggelse blir omtalt som bygder.
Kort sagt, her finnes det ikke klare grenser og om noen påstår det så tror jeg de ikke helt har oversikt over problemene. Husker forresten at redaktøren på SSB hadde et utbrudd en gang det ble diskutert hva som var en by…  Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)
Her synes jeg det er noen logiske huller, spesielt rundt punktet om forskjell på norsk og svenske definisjoner. Hvis man skulle følge samme argumentasjon så ville det jo vært umulig å skrive om steder generelt, siden definisjonen på hva et sted er individuelt fra land til land (og gjerne også innenfor administrative enheter internt i landet). At definisjonen tettsted er forskjellig i Norge og Sverige er ikkenoe problem for denne wikipediaen, jeg er bombesikker på at det finnes identiske begreper med helt forskjellig menning i anglofone land uten at det er et argument mot å dekke også det.
Jeg synes Knut sitt forslag med å legge SSB sin database til grunn høres bra ut. Og at vi har artikler om alle tettsteder (etter SSBs definisjon) er ikkenoe hinder for også å ha artikler om grender som ikke står oppført.
Tommel opp til prosjektet fra min side ihvertfall Profoss 8. sep 2009 kl. 03:48 (CEST)
I hovedsak enig med Nina. Dersom det finnes en artikkel om kommunen XX, er det neppe behov for en artikkel om tettstedet XX, dersom dette er en del av kommunen, og dersom tilleggsopplysningene er få (avgrensing, folketall). Da kan tettstedet heller få et eget avsnitt, og forholdet kan om nødvendig nevnes i ingressen. Så må en heller være varsom i tekst med å oppgi hva en refererer til. Tilsvarende problemstillinger finnes andre steder: Madeira er ei øy, ei øygruppe (som omfatter blant annet øya) og en autonom region (som omfatter blant annet øygruppa). Kristin Jarmund er en arkitekt, men har også et firma som heter Kristin Jarmund Arkitekter. I begge tilfeller er dette løst ved én artikkel. Lake Placid er både en by (skjønt ikke by etter newyorksk definisjon) og en innsjø. Det er løst ved to artikler, men ettersom de ligger like ved hverandre, ville det vært kurant med en artikkel også. Synes nå jeg. Det betyr ikke at tettstedsprosjektet ikke er liv laga. Alle tettsteder bør omtales, men ikke nødvendigvis i egen artikkel. HilsenGAD 8. sep 2009 kl. 07:40 (CEST)
Norsk og svensk tettsteddefinisjon er faktisk veldig forskjellig, selv om de begge er statistiske mål.Den svenske er slik at svært mange norske bygder blir definert som tettsteder. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 09:52 (CEST)
Det betyr lite eller ingenting for artikler på tettsteder i Norge at Sverige har en liknende, men forskjellig definisjon. Det er ihvertfall ikke et argument mot at vi skulle ha slike artikler. Bare se på forskjellen i Australia, med enkelte delstater som har counties og noen har muncipialities. Noen er delt inn i hundreds og noen er inndelt i parishes og det er forskjellige definisjoner innad i et land. Ja, jeg har forstått at definisjonen er forskjellig, men det er enkelt og greit, man bruker norsk (mest hendig SSBs) definisjon i Norge og den svenske i Sverige. "Problem" løst. Profoss 8. sep 2009 kl. 17:25 (CEST)
Har lest Diskusjon:Tettsted nok en gang, og fant jammen et par setninger jeg tidligere har oversett. Midt inne i en feiende flott debatt om definisjonen av begrepet tettsted dukker det opp et svar på et av mine spørsmål vedr. opprettelse av artikler av typen Tettstedsnavn (tettsted) der kommunesenter og kommune har samme navn: Det skal ikke startes nye artikler om tettstedet der kommuner og tettsted/kommunesenter har samme navn. Informasjon om tettsted legges inn i artikkelen og infoboks tettsted legges inn som infoboks nr. 2 (under infoboks kommune).
På tide med en liten oppsummering av diskusjonen så langt:
1. Kategoriene av typen Kategori:Tettsteder i Fylke kan ryddes slik at bare tettsteder ihht. SSB ligger inne der. Resten kan legges inn under kategorier type Kategori:Steder i Fylke.
2. Ingen «kommunesenterartikler» av typen Tettstedsnavn (tettsted) (i de tilfeller der tettstedsnavn og kommunenavn er det samme) skal opprettes. De artiklene jeg i arbeidsiveren allerede har opprettet kan vel fungere som omdirigeringer (?).
3. Begrepet tettsted holdes underordnet, slik at en artikkel opprettes som andre artikler om steder i Norge. Eneste forskjellen blir da at dette stedet også «tilfeldigvis» er et tettsted. Dette nevnes i ingressen, og Infoboks tettsted settes inn.
4. Selv om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet er det eneste «verifiserbare» i Norge, lar jeg være å endre teksten (eksempel: endre fra XX er et tettsted til sted/tettbebygd sted) i artikler om steder som ikke er tettsteder iflg. SSB. Dette fordi ordet tettsted har fått en videre betydning i dagligtale, og at mange ikke er kjent med SSBs definisjon.
Er dette noe som høres greit ut? I så fall fortsetter jeg arbeidet etter disse retningslinjene. :) Mvh. Knuteinar2309 9. sep 2009 kl. 07:28 (CEST)
Uenig på punkt 4. Hvorfor skulle vi benytte oss av en «videre betydning»? Er det ikke bedre å være så klare og presise som vi med rimelighet kan være enn å være med overlegg vage? Hva skjer om noen merket «tettsted» med {{tr}} – hva ville vi godta som referanse? — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 07:57 (CEST)
Punkt 2 er heller ikke helt uproblematisk. Selv har jeg skrevet om Valle (tettsted) som er kommunesenter i Valle kommune. Jeg finner det lite konsistent at man nå legger føringer for at slike artikler ikke kan opprettes. Etter min mening er det en bedre måte å presentere kunnskap om et kommunesenter med samme navn som kommunen å ha en egen artikkel om det. Da blir det også gjort på samme måte som de kommuner som har kommunesenter med annet navn enn kommunen, for eksempel Gjesdal kommune, som har kommunesenter Ålgård med egen artikkel. For meg er det et mål å få gode artikler om alle kommunesentra i landet, uavhengig av om de heter det samme som kommunen eller ikke. Det virker sært at man skal kunne skrive egne artikler om andre tettsteder i en kommune, men ikke om stedet hvor administrasjonen ligger om det har samme navn som kommunen. For meg er det et paradoks at vi har artikler om Fevik og Fjære i Aust-Agder, men ikke om «Grimstad (tettsted)», særlig når artikkelen om Grimstad kommune ikke på noen måte yter rettferdighet til det tettstedet de fleste tenker på når de tenker på byen. Tilsvarende gjelder nok for flere kommuneartikler. Jeg vil derfor oppfordre Knut Einar til å gå videre på prosjektet og skrive egne artikler om tettstedene også der de har samme navn som kommunen. Mvh Harald Haugland 9. sep 2009 kl. 10:11 (CEST)
Når det gjelder Valle så hadde jeg foretrukket Valle(Setesdal) og slik artikkelen er så kan det godt være en egen artikkel. Jeg syns det navnet forteller mer om stedet også, viser hvor det ligger geografisk. Om jeg lette etter Valle i Setesdal så finner jeg ikke det slik artikkelen står nå. Det står jo i første linjen at det er et tettsted. Som i alle andre ting så må de som skriver bruke skjønn og er det mulig å skrive en skikkelig artikkel så gjør en det, men jeg ønsker ikke 2 3-linjers artikler som inneholder det samme bare fordi det ene er kommunen og det andre er tettstedet. Jeg vil også foretrekke artikler på stedsnavnet og at en bare unntaksvis bruker (tettsted) i artikkelnavnet. Nina 9. sep 2009 kl. 16:06 (CEST)
Jeg synes godt vi kan ha egne artikler om tettsteder/steder som kommunene har fått navnet sitt fra, og i noen tilfeller tror jeg det kan være en fordel å skille ut noe av dette fra kommuneartiklene for å ikke gjøre kommuneartiklene for rotete. Samtidig er det også en god del tilfeller det ikke vil passe for. Det som står om Bergen by bør få bli værende i hovedartikkelen om Bergen (kommune), for å nevne et tydelig eksempel. Jeg klarer ikke å lage en god og enkel definisjon på når det passer med egne (tett)stedsartikler og når det ikke gjør det, og jeg tror ikke vi trenger noen slik grundig definisjon. Vi er nødt til å bruke skjønn. Noen ganger passer det å skille ut i egen artikkel, noen ganger er det best å samle tettstedsinformasjonen i et avsnitt i kommuneartikkelen, og i noen tilfeller vil kommuneartikkelen være helt dominert av tettstedet/byen med samme navn som kommunen. Blue Elf 10. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)

Kommentar ang. punkt 4: Her er jeg i utgangspunktet helt enig med the Sidhekin. I oppsummeringen ble vel mitt forslag et slags kompromiss. Men jeg holder meg mer enn gjerne strengt etter SSB. Kommentar ang. punkt 2: Her er jeg fremdeles litt usikker. Er veldig enig med Harald i at det er et paradoks når det er uproblematisk med artikler om mindre tettsteder i en kommune, mens kommunesenteret utelates. Som sagt før: dette er jo uproblematisk i de kommunene der kommunesenteret har et annet navn enn kommunen. Samtidig er jeg litt enig med Nina når hun påpeker at det fort kan bli noen uheldige trelinjersartikler uten annen hensikt enn å informere om at stedet er et tettsted. Har noen et knakende godt forslag som kan tilfredstille begge sider av saken, så kom med det! :) Mvh. Knuteinar2309 10. sep 2009 kl. 00:35 (CEST)

Skjønnsmessig bruk av autopatrol

rediger

Foreslår at administratorer gis åpning for en mer skjønnsmessig bruk av autopatrol til brukere, det sparer oss for endel patruljering. Om man ser en bruker leverer bra bidrag så er det lite grunn til å vente til hun/han når en kunstig grense for antall redigeringer. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 07:17 (CEST)

Grensen er allerede veldig lav og det er åpnet for skjønn. Skal grensa senkes så mye at det betyr noe i praksis må den ned i området 150-200 bidrag og da blir (mye av) effekten borte. Det er mulig å senke grensa hvis patruljering kombineres med andre verktøy, for eksempel bidrag innenfor et tidsrom. (Det siste er ikke mulig i den nokså enkle løsningen vi bruker) — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:12 (CEST)
Jeg huker av (patruljerer) en del «utenlandske venner» (=brukere fra andre språk, eks. italiensk, spansk osv.) som i hovedsak legger inn interwiki. Dette gjelder særlig i insektartikler. Jeg vet (mener) at disse er troverdige og dyktige bidragsytere, det hadde vært fint om en kunne gitt de autopatrol status - først som sist. Halvard 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Jeg er prinsipielt imot autopatrolling på nye medlemmer kun på grunnlag at de er faglig sterke, det betyr ikke at de vet hvordan WP fungerer. 500 redigeringer synes jeg er et minimum som absolutt bør holdes. KEN 8. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Det er alltid positivt om det som blir laget (eller oversatt, utviklet, osv.) her, blir gjennomsett av flere brukere. Til og med brukere med tusenvis av redigeringer kan miste en bokstav i arbeidet eller velge en formulering som det er mulig å pusse på. Jeg er bare glad om noen har tatt seg tid til å plukke på noe jeg skulle ha oversett - «det kan hende den beste, det har også hendt meg», som det heter. KEN har også rett i at faglig styrke ikke er ensbetydende med full oversikt over Wikipedia og å sette opp gode wp-artikler. Den gode patruljør burde jo ideelt sett ikke bare gjennomse redigeringer, men også følge opp med praktiske og nyttige tips og annen info h*n ser kan være av interesse. For ferskere bidragsytere, men igjen gjerne til alle som trenger et vink om noe. Det er jo heller ikke tilfeldig at mange brukere er innom og plukker på kandidatartikler før de kan få en stjerne i hjørnet. At brukere følges opp i alle fall de første 500 redigeringene syntes jeg derfor er fint. Både for muligheten til å hjelpe artikler og brukere på vei. Ideelt sett burde jo alt vært patruljert, men det er selvsagt et spørsmål om nytte og kapasitet. Ooo86 8. sep 2009 kl. 22:58 (CEST)
Bygger dette forslaget forresten på at vi ofte ligger for langt etter med patruljering idag? Ooo86 8. sep 2009 kl. 23:04 (CEST)
Tanken bak forslaget var at jeg har sett flere nye brukere som har fått tildels krasse meldinger om å bruke forhåndsvisning for at patruljører skal ha færre redigeringer å patruljere. Jeg mener vi risikerer å skyte oss selv i foten her, jeg vil anta nye brukere ofte er noe avventende til hva dette er, om de blir møtt med slike meldinger for sine første patruljeringer så tror jeg vi risikerer å miste de. Så i stedet for å klage over at nye brukere faktisk redigerer synes jeg det er bedre å patruljere de i stillhet, eventuelt gi en oppmuntring. Men igjen - som jeg har konkludert med før i tilsvarende saker, vi har jo tydeligvis nok av bidragsytere og vi trenger åpenbart ikke flere... Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 06:33 (CEST)
En slik konklusjon bør i så fall ikke aksepteres. Noe av det mest konstruktive man kan gjøre er jo å oppmuntre andre til å jobbe/jobbe mer. Det har jo sine fordeler å ikke bruke ekstremt med redigeringer, men dette er selvsagt en smaksak. Jeg er mye til og fra pc`en så jeg har av og til mange småredigeringer selv. Det sentrale er jo å forbedre siden. Dersom et tekststykke er lagt inn i mange omganger bør en jo kunne trykke raskt igjennom enkeltredigeringene om resultatet er OK. Andre kurante endringer fra en ny seriøse brukere eller en bruker fra andre wp, bør det jo heller ikke være et langt prosjekt å godkjenne. Derfor kan det jo ikke være noe stort poeng å henge på folk for å presse ned antallet redigeringer. Et tips om forhåndsknappen må vel kunne gis i en vennlig tone. Jeg har ikke sett så mange slike meldinger så jeg skal ikke prøve å kommentere hva som blir gjort. Patruljering bør jo fremstilles som en oppfølging og hjelp til brukeren, ikke som en dom over om arbeidet er godt nok. Som jeg prøvde å poengtere i det første innlegget er patruljeringen egnet til mer enn bare å luke ut vandalisme, om en vil legger arbeid i å gjennomse andres bidrag og gi råd. Ooo86 9. sep 2009 kl. 13:19 (CEST)
Det kan vel ikke bli mer vennelig enn i denne malen: {{forhåndsvisning}} ? KEN 9. sep 2009 kl. 13:34 (CEST)
Jeg skjønner ikke alle poengene/argumentene i denne malen. "... patrollerene slipper å godkjenne så mange endringer ..." - hvis man skal ha f.eks 500 bidrag før autopatrol, vil patrollerene uansett måtte godkjenne like mange endringer, men det vil evt. bli fordelt over lengre tid eller flere artikler. Avilena 9. sep 2009 kl. 15:07 (CEST)
Nye brukere er ofte utsikre i bruken av Wikipedia, såp det kan ofte bli 15-20 redigeringer bare på hvordan man skal legge ut et bilde, hvor da 14 av disse er "feilredigeringer". Om dette gjøres i EN operasjon med EN lagring er det patruljert mye raskere enn at en må å igjennom samtlige 15 redigeringer for å se hva i huleste som foregår. Ofte er redigeringer fra nye mye frem og tilbake, obs der forsvant noe tekst, oi jeg må sette det tilbake osv, og det tar tid å få med seg hva egentlig har skjedd. Er det derimot kun EN lagring så vil en slippe å patruljere "feil" og tilbakestilling av feil. Nå har jeg 27.000 redigeringer i løpet av det siste året, er den som har flest administratorbaserte handlinger på Wikipedia på Norsk siste året, og jeg mener at dette forenkler arbeidet VESENTLIG når en bruker forhåndsknappen. Den er der for en grunn. Riktignok må man fremdels patruljere 500 ganger pr person, men man slipper ihvertfall å redigere feilendringer, samt etter at 500 reelle redigeringer er kunnskapen hos brukerens større enn om man redigerer 500 ganger på en artikkel i løpet av noen timer (satt på spissen). Alternativet er å øke kravet til autopatrolling til f.eks 2000 istedenfor 500. KEN 9. sep 2009 kl. 15:24 (CEST)
Som en liten relatert avsporing, så vil jeg oppfordre alle patruljerere til å iverksette forbedret siste endringer (finnes på innstillinger > Siste endringer > Forbedret siste endringer) og AJAX Sysop (finnes på innstillinger > Tileggsfunksjoner > AJAX Sysop). Det gjør at man kan enkelt og greit se flere endringer under ett og raskt patruljere et skred av endringer. Profoss 9. sep 2009 kl. 16:25 (CEST)

Det er tydeligvis ingen interesse for å åpne for mer skjønn vedrørende autopatrol, greit nok og jeg legger den saken død. Men om man (som jeg) synes det er bra for Wikipedia å få nye brukere så bør vi sløyfe standard meldinger som den KEN har vist under og vi bør generelt aldri pirke på nye brukere for å få de til å forhåndsvise i stedet for å lagre direkte.

Nye bidragsytere er utprøvende i forhold til Wikipedia og vi bør (med mindre de bedriver ren vandalisme) behandle de svært forsiktig og imøtekommende - om vi ønsker å beholde de. Dersom mye patruljering er et problem så får vi heller forsøke å sette flere inn på det. Jeg kan f.eks bruke mindre tid på artikler til anbefalt og utmerket om patruljering er pri 1. Når det gjelder patruljering så burde det også avhjelpe om vi lettere kunne fjerne flere røde utropstegn på samme artikkel, det er noe jeg har erfart kan ta tid, men det er noe utviklerne bør kunne fikse og ikke noe vi bør plage våre nye bidragsytere med.

Om vi ønsker flere nye bidragsytere, så bør vi behandle ALLE NYE som en mulig nye Ctande, Finn Bjørklid eller Bjoertvedt - vi vet nemlig ikke hvem som kan bli det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 14:50 (CEST)

Om nye brukere ikke kan ta seg veiledning i form av vennlig veiledning, så spørs de om det er noe å samle på. Jeg mener du lager storm i et vannglass ev. konstruerer et problem som ikke finnes. KEN 9. sep 2009 kl. 15:24 (CEST)
Til KEN: Det er en måte å se det på. En annen kan være at her er en som endelig har fått ut fingeren og lært seg såpass at hun/han er klar for å bidra og i stedet for å få en klapp på skulderen så får man beskjed om å ta seg sammen og bruke forhåndsvisning. Om jeg hadde fått en slik melding så spørs det om jeg hadde fortsatt her og jeg har passert 30 tusen redigeringer med god margin totalt på de ulike prosjektene. Andre brukere har fått beskjed om å holde seg i sandkassen - i det hele tatt så synes jeg noen og enhver her får vurdere hva man faktisk ønsker og så arbeide etter det. Jeg ønsker flere bidragsytere og jeg vil forsøke å gjøre hva jeg kan for å hjelpe nye bidragsytere igang - slike maler som denne er ikke til hjelp i det arbeidet. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 15:39 (CEST)
(Jeg falt fra i går kveld, se innlegg 8. sep 2009 kl. 21:24) Denne brukeren var en av de jeg tenkte på Giancarlodessi. Tror nok at han/hun er kjent med WP. Men forstår at det kanskje er problematisk å bruke skjønn, så vi får ta de femhundre. Halvard 9. sep 2009 kl. 18:36 (CEST)
Til Ulf: Jeg mener at om en seriøs person som ønsker å bidra på WP ikke klarer å ta imot vennlig veiledning fra andre som har vært der lengre, så har den brukeren et problem som mest sannsynlig vil slå ut senere til ulempe for WP. Vi driver et SAMARBEIDSPROSJEKT, og da må vi alle kunne samarbeide å ta til oss veiledning og konstruktiv kritikk. De som ikke klarer det passer mest sannsynlig IKKE på WP. Til Halvard: jeg ser ikke hva en bruker på it:WP har med denne saken å gjøre (med mindre de også behersker norsk og er brukere her). I de tilfeller vi har fått brukere som er vel etablerte og kanskje også admins fra andre språks WP, så har vi selvsagt gjort unntak. KEN 11. sep 2009 kl. 11:11 (CEST)
Vi løser ikke problemet med småredigeringer ved å begrense det eneste verktøyet vi har for førstelinje kvalitetssikring. Vi løser problemet med småredigeringer ved å gjøre bedre verktøy tilgjengelig og ved å bli flinkere på takt og tone, og der kan vi nok bli flinkere alle sammen…
Det eneste fungerende alternativet for å forenkle patruljørenes jobb tror jeg er m:Extension:FlaggedRevs i en utgave som er tettest mulig på dagens patruljering. Da får vi tilgang til de ekstra verktøyene for å håndtere utestående patruljeringer. I tillegg tror jeg vi trenger en side eller funksjon av noe slag som kan synliggjøre hva som er endret på en noe mer effektiv måte enn å gå inn på de enkelte sidene. Kanskje noen kan lage noe som viser frem endringene inne på Spesial:Siste endringer? Det fantes tidligere et script som gjorde dette. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 12:20 (CEST)
Mitt forslag om mer skjønnsmessig bruk av autopatrol er dødt, samtidig synes jeg bruker Avilena har et godt poeng, 500 redigeringer er 500 redigeringer uansett, derfor burde det være unødvendig å pirke på nye brukere med dette. Uansett hvor vennlig man forsøker å gjøre en slik melding (greit at du skriver på VÅRT PROSJEKT, men du MÅ få inn i skallen å bruke forhåndslagring så VI slipper å godkjenne dine patruljeringer - selv om vi må gjøre det uansett for å få de frem til autopatrol) så ligger det et negativt budskap og et element av kritikk i den, og når de nye bidragsyterne uansett har satt i gang nedtelling til autopatrol så synes det for meg unødvendig å ta opp dette.
Bruker Profoss har forøvrig et svært godt tips mht verktøy, jeg fulgte hans bruksanvisning og det er virkelig en stor forbedring, foreslår til KEN og andre som har brukt malen om forhåndslagring at de i stedet benytter de verktøy Profoss nevner.
Til sist mener jeg dette koker ned til hva som er viktigst og for meg er å motta nye bidragsytere best mulig prioritet 1. De som bidrar for første gang bør rett og slett ikke få en slik rapp over fingrene, får de det så risikerer vi å miste de - og jeg kjøper ikke KENs argument at vi uansett ikke har behov for de. Vi trenger flere bidragsytere, mener jeg - mange flere - og da må de få en god velkomst om vi skal beholde de. Ulf Larsen 13. sep 2009 kl. 17:44 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Central Intelligence Agency

rediger

Vår artikkel om Central Intelligence Agency har (med god grunn) hatt objektivitetsmerke i over et år, uten at noe har skjedd. Jeg har tidligere foreslått å slette artikkelen, så jeg kan oversette den fra grunn av fra tilsvarende på engelsk, men det har blitt avvist. CIA er relativt ofte i nyhetene og det våre lesere møtes av er altså en dårlig artikkel med en klar advarsel øverst. Mitt tilbud om total oversettelse fra engelskspråklig versjon står ved lag, men jeg har ingen interesse av å ha en lang og ufruktbar debatt med bruker djevelunge/imani om nåværende versjon. Så mitt forslag er at a) artikkelen slettes og jeg oversetter den fra tilsvarende enwiki, eller b) noen tar på seg arbeidet med å gå gjennom gjeldende artikkel så den blir ihht våre retningslinjer og objektivitetsmerket kan fjernes. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:53 (CEST)

Seminar om webstatistikk

rediger

Selskapet Halogen arrangerer møte om webanalyse og hvordan tallene brukes – og hvordan de kan brukes. Såvidt jeg kan se så er møtet åpent. Det er 16. septemer kl 16.30 hos Halogen i Kristian Augustsgate 15a på Tullinløkka i Oslo. Se også Web Analytics Wednesday 16. september. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 11:10 (CEST)

Google og betaling for nettaviser

rediger

Andreas Wiese har en god kommentar i Dagbladet i dag, lørdag 12. september, under tittelen Med tiende til Google. Han tar for seg betalingsmodeller for nettaviser, spesielt Google sitt fremstøt for å være en broker mellom avisene og leserne. Løsningen er ikke udelt positiv, men for oss er det mest interessant hva som skjer om våre referanser blir mer styrende for lesernes valg av nettavis. Spesielt kan det gi Wikinews en boost om flertallet av nettaviser skifter til betalingsløsninger. Gravende journalistikk klarer vi nok neppe å få til i særlig utstrekning på Wikinews, men hvis vi får til fungerende sammendrag kan det påvirke folks lesemønster. Selv tror jeg vel det holder at en enkelt avis forblir åpen, vi vil referere det som står der og folk vil migrere dit. Så blir valget for avisleserne om de vil betale for avisen, eller å få en avis som er betalt av reklame. Vi, og Wikinews, overlever uansett. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 20:45 (CEST)

Latinsk industri?

rediger

På forsida står det nå – i ramma «Visste du at»: ««Per Pacem ad Industriam» (gjennom fred til industri) er mottoet til den sørafrikanske byen Vereeniging?» Jeg er ingen mester verken i latin eller sørafrikanske byer, men undres likevel over at det relativt moderne begrepet «industri» knyttes til et latinsk uttrykk. Kanskje «aktivitet», «næringsvirksomhet»? Jeg ser at det står «industry» i den engelske utgaven, men det ordet har en videre betydning enn det tilsvarende norske. Jeg burde kanskje nevnt dette på artikkelens diskusjonsside heller, men ettersom det er på forsida, synes jeg det kreves rask oppfølging. Viss jeg har rett, da. Hilsen GAD 12. sep 2009 kl. 21:58 (CEST)

Har ingen god ordbok for hånden, men industri kommer så vidt jeg vet at det latinske industrius som vel best kan oversettes med "foretaksom". Det er ikke uvanlig at byer, organisasjoner etc velger latinske oversettelser av moderne uttrykk til motto/valgspråk. Tror vi trygt kan la dette stå, men det kan nok også oversettes til "Gjennom fred til foretaksomhet" (eller et annet bedre ord som betyr noe a la det engelske industrious). Finn Rindahl disk. 12. sep 2009 kl. 22:14 (CEST)
Ordet betyr opprinnelig flid / faglig dyktighet på latin og oversettelsen våger jeg å karakterisere som noe tvilsom. 91 12. sep 2009 kl. 22:28 (CEST)
Da er nok "gjennom fred til flid" både en mer nøyaktig og mer velklingende oversettelse - jeg aksepterer uten videre at lat. industrius til "foretaksomhet" er tvilsom - det jeg finner flest ganger ved siden av «industrious» i de noe upålitelige online ordbøkene jeg har sjekket er «diligence». Jeg ser imidlertid ikke bort fra at industriam likevel kan brukes på latin om det moderne uttrykket «industri» - det er f.eks. brukt slik i denne artikkelen på vårt latinske søsterprosjekt. (uten at vi kan bruke Vicipaedia som sannhetsvitne selvfølgelig). Finn Rindahl disk. 12. sep 2009 kl. 23:15 (CEST)
Det handler vel om myndighetpersonenes ønske om at alle bidrar, med en kollektiv skjerpings, og blir til gagns mennesker (for samfunnet), slik også skolens oppgave var hos oss tidligere. Om man ikke blir industri, er det likefullt viktig at man blir industirous, som du har påpekt ovenfor. Synes forslaget ditt til oversettelse er bra og skal ikke forfølge latinen videre på lørdagskvelden. Bare ønske god natt. 91 13. sep 2009 kl. 00:32 (CEST)

Brukervilkår ikke oversatt

rediger

Nederst på hver side står nå følgende, med lenker på engelsk:

«Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.»

De to sidene det vises til er:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

http://wikimediafoundation.org/wiki/Terms_of_Use

Det er lite gunstig at vi gir våre brukere slik informasjon på engelsk så det bør oversettes snarest mulig. Jeg foreslår det opprettes to artikler på norsk snarest som en da viser til, legg gjerne lenke til de oversatte artiklene her så kan jeg bidra til oversettelse og/eller korrektur. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 20:27 (CEST)

Det har gått en diskusjon om disse skal være på engelsk for å unngå forvirring om hva som er gjeldende praksis. Jeg tror vi skal ha en bekreftelse på at lokale oversettelser er akseptable, og hva som er etablert praksis rundt godkjenning av oversettelsene, før vi starter et oversettelsesarbeid. Det er viktig å huske på at dette er vår juridiske kontrakt med skribenter og de som bruker stoffet, og dermed ikke noe vi bør ta lett på. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)
Siden våre brukere tydeligvis kan lese og forstå dette, hva skal vi da med Wikipedia på bokmål/riksmål? Dette må oversettes, om Wikimedia Foundation skal hyre en offisiell oversetter så må de gjøre det, nå! Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 21:13 (CEST)
Enig, dette bør rettes opp. Den mest hensiktsmessige måten å gjøre dette på er som de har gjort på italiensk Wikipedia, der de lenker til it:Wikipedia:CCU#Condizioni d'uso. På denne siden skriver de at de engelske vilkårene er de som egentlig gjelder, samtidig som de har en uoffisiell oversettelse. Dette følger de retningslinjer som Foundation har satt opp for hvordan ting skal gjøres på de lokale prosjektene (meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use). Jeg synes bare du skal begynne med en oversettelse, så hjelper sikkert andre bidragsytere til etterhvert. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)
Jeg er dårlig på å lage nye sider plassert på rett sted, om noen gjør det for meg så skal jeg begynne arbeidet. Og for ordens skyld, til Jeblad og andre, jeg forstår krystallklart at en juridisk oversettelse er noe annet enn min hjemmesnekrede, men dette er den norske utgaven av Wikipedia, serverer vi betingelsene for å bruke denne på japansk så har vi et problem - at det er et språk som er enklere å forstå, for noen nordmenn, endrer ikke dette. Dette er viktig og det må fikses raskere enn svint, ellers får de fjerne det.
I klartekst: Er det så viktig at det må være der - så er det så viktig at det må være oversatt. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har nå lagt til rette for en oversettelse på WP:VILKÅR. Nå er det bare å sette i gang, men husk at oversettelsen skal være så bokstavelig som mulig pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_of_Use. Når den oversatte teksten kommer på plass kan vi også endre layut på WP:VILKÅR, jeg mistenker at det kan bli litt penere med rammer rundt avsnittene. Men den diskusjonen tar vi etterpå. —Kjetil_r 21. jul 2009 kl. 22:41 (CEST)
Har begynt på oversettelsen, de ord/uttrykk jeg er usikker på setter jeg i parantes og fet skrift - {som dette}, om noen andre da ser hva som bør stå der så er det selvfølgelig bare å oversette det. Jeg synes løsningen som Kjetil r har foreslått/lagt opp til er bra, det gjør at vi kan få en oversettelse for våre brukere raskt, uten at vi kompromitterer den offisielle versjonen som er på engelsk. Dette bør imidlertid ikke bli noen sovepute for Wikimedia Foundation og det bør meldes tilbake at det er viktig at det raskt kommer en offisiell oversettelse på plass. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 06:33 (CEST)

Da har jeg gjort ferdig grovoversettelsen av den første av tekstene. Om du kan klargjøre den andre tilsvarende Kjetil r så kan jeg ta den også så snart jeg kan. Om du og andre kan sjekke oversettelsen jeg har gjort med den første så er det fint, skal ta flere runder med den selv også, men jo flere som ser på den jo bedre. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)

Bra jobbet, for oversettelsen er langt fra triviell. Jeg skal lese korrektur nå straks.
Det vil nok ikke komme noen offisiell oversettelse fra Wikimedia Foundation; det gjør aldri det i slike tilfeller.
Veien videre blir nå (fortsatt i følge meta:Licensing update/Implementation):
  • Få lest korrektur på den uoffisielle oversettelsen
  • Kopiere den til meta:Translation requests/WMF/Terms of Use, slik at også andre norskspråklige prosjekter kan få glede av den.
  • Bestemme oss for om vi vil legge til «Guidelines for external content attribution», «Detailed instructions» og «Full text of the license(s)» under vårt (no.wikipedias) eksemplar av den uoffisielle oversettelsen; dette er valgfritt.
  • Endre teksten nederst på hver side («Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer») slik at begrepet «Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» peker hit og ordet «bruksvilkårene» til WP:VILKÅR.
  • Gjøre tilsvarende omlenking for teksten i redigeringsvinduet. («Når du lagrer innvilger …» og «Ønsker du ikke at verket …»)
Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg også lest igjennom og rettet opp noen ting. Har også lagt igjen en melding på user talk:GAD, da han har gjort en god jobb med lignende ting ved tidligere anledninger. Jeg ser også at User:Gisleh har etterlyst en oppdatering på diskusjonssiden, jeg skal sende ham en mail og spørre om han kan lese over. —Kjetil_r 22. jul 2009 kl. 23:45 (CEST)

Det er uklart hva som gjelder av henvisning til originalteksten, men det kan se ut som om valgfriheten gjeler om det skal lenkes til teksten. Derimot så gir «The unmodified English original must be included in equal prominence to any translation.» lite rom for tolking. Jeg foreslår at en oversettelse sidestilles med originalteksten i en tospalter. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:24 (CEST)
Det er den uoversatte (unported) lisensen som er gjeldende lisens etter hva som ble sagt på #wikimedia. Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen så er det fint for det vil gjøre det enklere for de som skal gjenbruke materialet i Norge. Vi må (?) imidlertid forholde oss til den internasjonale versjonen i dette tilfellet, det vil si gjenbruk internasjonalt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:43 (CEST)
For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen. Jeg tror vi må navngi unported for denne lenka. Vi kan lage en side med lisensteksten i en tospalter hvor vi sidestiller unported og den norske oversettelsen. Det er såvidt jeg forstår akseptabelt. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:53 (CEST)
  • «Hvis noen har en peker til et dokument som sier at vi kan bruke den oversatte versjonen» – Det er noe uklart hva du mener med «oversatt versjon», men hvis du mener Norge-versjonen (CC-BY-SA-3.0-no) av lisensen så bruker vi ikke den, vi bruker Unported slik som alle andre. (pr. meta:Licensing_update/Implementation#Terms_for_site_footer). Enkelt og greit, alt vi trenger å vite står på meta.
  • «For øyeblikket lenker vi til "unported" men vi navngir den oversatte versjonen» – Dette er direkte feil. Vi navngir og lenker til det norske navnet på unported, noe som er noe helt annet. Dagens «Terms for edit screen» (se like under redigeringsvinduet) sier spesifikt at «Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0», og lenker til den norskspråklige «deed» til unported. Det er altså helt kurant å bruke et «oversatt» navn på unported-lisensen, det er faktisk slik de fleste språkversjoner gjør det. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 09:27 (CEST)
Hvis vi skal bruke en norsk tekst i footer så må vi lenke til norsk deed for unported slik at det blir klart hva lenketeksten impliserer. Nå fremstår den som om den egentlig går til ported. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)

Denne teksten er vel såpass gjennomgått nå at vi kan bytte ut den engelske nederst med den nye versjonen, hvor vi har både norsk og engelsk. Vi må også ha en norsk versjon av denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

-enten ved at vi benytter denne:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-eller setter den norske teksten til høyre for den engelske, som vi gjorde med den andre lisenssaken. Ulf Larsen 25. jul 2009 kl. 15:52 (CEST)

Hva er problemet med å legge inn norsk tekst på de to lenkene under? Tekstene er oversatt og det må være en akseptabel løsning at den «offisielle» på engelsk står til venstre, mens den norske, uoffisielle oversettelsen står til høyre. Det er mildt sagt lite heldig at denne sentrale teksten ikke kan leses av brukerne av denne språkversjonen av Wikipedia. Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Jeg har fått en epost fra user:Gisleh, som mente oversettelsen så bra ut. Jeg har derfor byttet ut lenkene til engelske vilkår nederst på hver side og under redigeringsvinduet med lenker til versjonen med både norsk og engelsk. Vi lenker også så vidt jeg kan se til «http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no» hver gang vi nevner denne.
Jeg er litt usikker på hva du mener med å «sette den norske teksten til høyre for den engelske» når det gjelder <http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/>, men vi bør nok ikke prøve oss på en egen oversettelse av denne. Det er ikke noe for amatører. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe mer enn hva vi allerede har gjort. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 16:31 (CEST)
Til Kjetil r: Ser bra ut og jeg er fornøyd med slik det står nå. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 17:17 (CEST)

Jeg fant nå at vi fremdeles har vilkår som ikke er oversaatt, om en åpner redigeringsvinduet så står følgende rett under:

«Når du lagrer innvilger du ugjenkallelig å gi ut ditt bidrag under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 og GFDL.»

-hvor det er en lenke til GFDL og den er på engelsk:

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html

Har vi den oversatt til norsk? Hvis ikke så må vi snarest få den teksten også oversatt, vi kan da gjerne bruke samme mal som Kjetil r benyttet ved den foregående oversettelsen her. Noen som vet noe om dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 16:43 (CEST)

Det står noe om dette på http://www.gnu.org/licenses/translations.html og ser ikke ut til å være trivielt å få til. -- Hans-Petter 7. aug 2009 kl. 17:29 (CEST)
Såvidt jeg kan se fra det som står der så kan vi gjøre akkurat det samme som vi gjorde med siden for bruksvilkårene, dvs lage en uoffisiell oversettelse som så står til høyre for den offisielle engelske. Dersom Kjetil r tar på seg jobben å sette opp grunnsiden så skal jeg gå igang med å oversette den, forhåpentligvis får jeg også bistand av andre i den jobben. Vi kan ikke være bekjent av å tilby våre brukere lisensbetingelser på kun engelsk. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:19 (CEST)
Jeg foreslår at vi lar denne ligge. Nå som vi bruker en Creative Commons-lisens er det en enorm fordel for alle parter at gjenbrukere velger denne, og jeg synes ikke vi skal oppmuntre til bruk av GFDL - heller tvert i mot, det fører ofte bare til forvirring. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)

Vi har mer som ikke er oversatt, nederst på hver side er det logo og lenke til Wikimedia Foundation og Mediawiki, begge lenkene her er på engelsk. For MediaWiki er det allerede en norsk side så den kan legges inn direkte, når det gjelder Wikimedia Foundation så må den oversettes, noen som tar ballen? Igjen - dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og da må vi kunne følge opp det, for så mye som mulig og dette bør være relativt enkelt å få til. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 23:24 (CEST)

Vær uansett tydelig på hva som er den offisielle teksten. Se også Unofficial Translations. — Jeblad 9. aug 2009 kl. 11:05 (CEST)
Jeg har lett etter systemmeldingene som styrer lenkene fra disse to knappene, men har ikke funnet dem. Ingen av de 15 andre prosjektene jeg har sjekket har imidlertid endret på lenkene, så det kan se ut som om dette ikke er mulig. Det er et poeng å oversette WikimediaFoundation-forsiden, men husk at denne må oppdateres jevnlig - noe som krever tid / lyst / ressurser. En oversettelse kan påbegynnes her, så flyttes teksten til Foundations wiki når den er ferdig. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 12:57 (CEST)
Jeg forsøkte å trykke den lenken og det gav meg en rimelig aggressiv melding - ingen positiv start på frivillig bidrag for oversettelse. Jeg er også usikker på hva som bør inn der, og undres om vi er nødt til å legge oss på samme nivå som den engelske versjonen.
Hva med å lage en enklere, relativt statisk side, som sier at dette er første nivå informasjon på bokmål/riksmål og at de som vil ha mer oppdatert informasjon kan klikke - og da med lenke videre til den engelske? Informasjonen om Mediawiki (under logoen nederst til høyre på siden) er allerede oversatt så der er det bare å skifte ut koblingen, er det den du ikke finner? I såfall må vel det være en sak å ta opp med utviklerne? mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 13:56 (CEST)

Vi får ta det steg for steg, hvem kan sørge for at denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki/no

-kommer nederst i høyre hjørne, i stedet for denne:

http://www.mediawiki.org/wiki/MediaWiki

Fint om noen med tekniske evner/tilgang kan fikse dette så vi får lenken videre til en side på norsk. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 11:22 (CEST)

Jeg registrerer at vi fremdeles lenker til MediaWikis side på engelsk? Noen grunn til det? Ville det ikke vært gunstig å lenke til siden på bokmål/riksmål, siden den allerede finnes? Tross alt så er jo dette Wikipedia på bokmål/riksmål og de som bruker dette nettstedet har vel valgt det fordi man er komfortabel med det språket, eller er det noe jeg har oversett her? Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 11:13 (CEST)

Noen som vet hvorfor det nederst på hver eneste side her er en lenke til MediaWiki på engelsk, og ikke på norsk? Besynderlig, siden dette er Wikipedia på bokmål/riksmål og det allerede eksisterer en slik side - denne (norskspråklig åpningsside MediaWiki. Må da være bedre å ha en lenke til denne, en den på engelsk, eller? Ulf Larsen 28. aug 2009 kl. 21:31 (CEST)

Dersom noen kan besvare spørsmålet over, og/eller sørge for at lenken går til omtale av MediaWiki på bokmål/riksmål, så vil jeg være svært takknemlig for det. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:09 (CEST)

Valgkampen stortingsvalget 2009

rediger

I Oslo har partiene nå satt opp sine valgkampbuer på Karl Johansgate, jeg var en runde der i går for å høre hva de enkelte partiene synes om Wikipedia + informere om samme. Pratet med politikere fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, skal ta resten i løpet av uken.

Av punktene jeg nevnte var forskjellsbehandlingen Store norske leksikon og Wikipedia, SNL fikk som kjent kulturminister Trond Giskes velsignelse + 3 millioner fra ABM-utvikling. Jeg tok også opp at en organisasjon som FN-sambandet f.eks får statsstøtte (30 stillinger) til å informere om:

 FN-sambandet er et uavhengig informasjonssenter med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målet er å øke kunnskap og skape debatt om disse temaene i Norge. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig. 

Når vi da har god grunn til å tro at det er via Wikipedia på nynorsk, bokmål/riksmål og engelsk osv at slik informasjon kommer ut til målgruppene så burde det være verdt å vurdere om noe av statens midler for slik informasjon heller bør brukes for å understøtte det arbeide de mange frivillige (omlag 2 000) gjør her. FN-sambandet og ABM-utviklings støtte er to eksempler, det finnes flere og en politiker som den britiske konservative leder David Cameron har nevnt Wikipedias store kosteffektivitet i en tale. Andre konkrete punkter som kan nevnes er:

  • Wikipedia og integrering, det er et stort misforhold mellom ulike språkutgaver av Wikipedia (urdu har ca. 10 tusen artikler mens somali har rundt 50), det bør være et bra tiltak for bedre integrering å bidra til at språkversjoner av Wikipedia brukt av store innvandrergrupper forbedres.
  • Utviklingshjelp: Norge ga i fjor (2008) omlag 22 milliarder i u-hjelp, for mange land er problemet både mangel på kunnskap og manglende demokrati - lokale språkutgaver av Wikipedia kan med minimale midler støttes så de kan bidra her.

Det er også en god del å hente på ren informasjon om Wikipedia, så jeg gjør mitt for å svare på spørsmål politikerne har og gir de mitt visittkort så de kan kontakte meg om de ønsker å vite mer eller vil ha kurs i Wikipedia. Jeg oppfordrer flere til å bruke valgkampen for å nå ut og informere om Wikipedia, tror det er vel anvendt tid. mvh - Ulf Larsen 1. sep 2009 kl. 11:20 (CEST)

Ny runde på Karl Johansgate i går, fikk tatt en prat med en fra Venstre og fortalt om Wikipedias velsignelser. Skal ta en ny runde på mandag og da har jeg tenkt å ta med utskrift av aktuelle artikler for utdeling, foreløbig disse: Østkant og vestkant i Oslo, Statsbudsjettet, Stortinget.

Seeing is believing heter det og å gi en bra utskrift sammen med en prat, så gir det dobbelt effekt. Om noen har forslag til bra artikler å overlevere, så fyll gjerne inn over. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 14:04 (CEST)

7. september: Ny runde på Karl Johan og jeg snakket med representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt. Jeg delte ut Helge Høifødts gode artikkel om Østkant og vestkant i Oslo og responsen var ganske bra, fikk flere kontakter som jeg skal følge opp etter valget. Jeg kan anbefale å ta utskrifter som overrekkes i forbindelse med en valgkampprat om Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

På en.wp har man en funksjon som heter «cite» som standard i redigeringsvinduet. Er det stemning for å ha tilsvarende her på no.wp? på Bruker:Prillen/monobook.js har jeg oversatt den engelske og tilpasset den til malene på no.wp.
I tilfelle vi skal ha dette i redigeringsvinduet for alle må noen få ting fikles litt med: I malene {{Kilde bok}} etc. tar malene mot parameteren «forfatter», men det er en fordel om «cite» har «Fornavn» og «Etternavn» slik at man unngår problemet med skrivemåte «Ola Norman» mot «Norman, Ola». Så kan cite-funksjonen heller sette navnene sammen på rett måte og sette parameteren «forfatter» inn i malene. Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 12:40 (CEST)

Det er bare unntaksvis at en publikasjon har kun en forfatter. Det er sikkert mulig å få til en eller annen løsning. — Jeblad 1. sep 2009 kl. 12:55 (CEST)
Da er det vel bare å lage fler felt å fylle inn i. Spørsmålet er vel om det er noe alle kunne tenke seg å ha implementert i redigeringsvinduet eller ikke? Mvh Prillen 1. sep 2009 kl. 13:58 (CEST)
Ja jeg tror det er en kjempeidé. nsaa (disk) 11. sep 2009 kl. 10:03 (CEST)

Nyopprettet side som ikke dukker opp når man søker etter den

rediger

Jeg har nylig opprett en side om sekundærstrukturer i proteiner, betaflak. Hvis jeg søker etter betaflak i søke-feltet, står det at artikkelen ikke eksisterer, men hvis man går via alfaheliks-siden, står det en lenke nederst på denne siden til betaflak-siden. Er det slik at det tar tid fra en side blir opprettet til den kan søkes opp? Eller er det nødvendig å legge til noe kode når man skriver siden?

Mblso 4. sep 2009 kl. 15:18 (CEST)

Fordi artikkelen er opprettet med den greske beta som forbokstav, istedenfor vanlig stor B. De ser like ut, men har forskjellig tegnkode. Flytt artikkelen til Betaflak skrevet med vanlig B, så vil alt være iorden. Aldebaran 4. sep 2009 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har flyttet den. 4ing 4. sep 2009 kl. 15:31 (CEST)
Jeg så ikke forskjell, og ble veldig forvirret da lenken fra alfaheliks-siden virket men ikke proteinsiden. Men det kan være det hang noe igjen fra den gangen siden het β-sheet.. Uansett, det virker, tusen takk for kjapp reaksjon:)
Det kan være verd å merke seg at indekser for søkemotoren blir oppdatert etter at artikkelen er lagret. Hvis det skjer andre ting og jobebr har køet seg opp så kan det ta en god stund før søkene fungerer slik en forventer. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:20 (CEST)

Artikkel om Mohammad Usman Rana

rediger

Har redigert bort endel fra artikkelen om Mohammad Usman Rana, det er uomtvistelig at han er mot dødsstraff - ref dette innlegget i Blikk og andre innlegg i Minerva og Aftenposten. Dersom flere kan følge med denne artikkelen, eventuelt at den semilåses av en administrator så er det fint. mvh - Ulf Larsen 4. sep 2009 kl. 20:17 (CEST)

Hadde et interessant møte med Rana i Oslo idag, Kjetil R fikk tatt et bra bilde av han og jeg presenterte Wikipedia og ulike muligheter mht å engasjere nye bidragsytere. Han ga uttrykk for at det var interessant og et viktig arbeide og skal forsøke å få til foredrag og kurs i relevante fora i løpet av høsten. Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 19:13 (CEST)
rediger

En-wiki har en:Category:National statistical services, under en:Category:Statistical organizations. Hva kaller vi dette på norsk... Nasjonale statistikkbyråer og Statistiske organisasjoner? Ssu 4. sep 2009 kl. 20:51 (CEST)

SSB bruker betegnelsen statistikkbyråer (i andre land). 91 4. sep 2009 kl. 22:51 (CEST)

Tolker dette som "ja" på begge og skrider til verket. Ssu 4. sep 2009 kl. 22:53 (CEST)
Jeg antar at statistikkorganisasjoner er langt bedre enn statistiske organisasjoner. 91 4. sep 2009 kl. 23:00 (CEST)
Sånn! Ssu 4. sep 2009 kl. 23:09 (CEST)
Perfekt! 91 5. sep 2009 kl. 00:10 (CEST)

Emnekart og Wikipedia

rediger

Det er nå flere forskjellige aktører som hver og en har gjort seg tanker om å bruke et separat emnekart for å navigere Wikipedia. Jeg kjenner til i alle fall tre forskjellige initiativ hvor det står kommersielle interesser bak arbeidet. Hver av aktørene inntar en litt avvikende rolle når de lager emnekartet, og alle snakker om at vi på ett eller annet vis skal få tilgang til dataene. Er det noen som har tilstrekkelig kunnskap og/eller interesse til at de ser hvordan vi kan tilby en slik navigering utfra flere roller? — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:12 (CEST)

Stedsnavn og geografisk posisjon

rediger

Det ser ut som om vi kan få tilgang til stedsnavn på et stort antall steder i Norge. Fordi vi som minimum får tilgang på stedsnavnene som har eget postnummer så ser det ut som om vi kan oppdatere alle disse med geografisk referanse. Vi kan da bruke noe slikt for å gi en geografisk posisjon til navn som er knyttet til grender og bygder med en viss flateutstrekning. Kilden til det her er initiativet NRKbeta: Dugnad på yr.no som ble igangsatt av Erik Bolstad, all honnør til han! — Jeblad 5. sep 2009 kl. 12:54 (CEST)

Mashups med Wikipedia – BBC music

rediger

De første mashup'ene mellom Wikipedia og andre kilder er begynt å komme. Det spesielle med slike løsninger er at the oppstår ny informasjon i skjæringen mellom de forskjellige informasjonskildene. I noen tilfeller er det også mulig å lage løsninger som gir tilganger som vi ikke kan få til, blant annet på grunn av opphavsrettstrollet. Dette gjør slike løsninger spesielt attraktive innenfor kunst og kultur. Se også BBC music: Johann Sebastian Bach og NRK beta: Bedre spillelister. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:07 (CEST)

Det ser ut som om samme diskusjonen pågår hos en serie innholdsleverandører. Hvis noen har gode argumenter for hvorfor de skal lage mashup med oss, og i hvilken sammenheng så er det fint om de skriver noe om det. Selv tror jeg vi fungerer best som en slags utvidet faktaboks, det er en slik som avisene setter inn for å forklare omstendighetene rundt en sak. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 22:03 (CEST)

Vasking av ingresser for gjenbruk

rediger

Dessverre mangler vi gode løsninger for å produsere vaskede tekster som passer for gjenbruk, men det finnes aktører som har erfaring med dette. Blant annet blir det gjort i forbindelse med AskAdam sin SMS-tjeneste. Hvis noen vil prøve seg på en utvidelse så hadde det vært fint om vi fikk til en løsning som gjorde en skalerbar kompaktering av den innledende teksten, som rundet den av i henhold til bestemte regler, som fjernet malverk og wikimarkup etter bestemte regler, og så videre. — Jeblad 5. sep 2009 kl. 13:12 (CEST)

Trenger hjelp til flytting

rediger

For en liten stund siden opprettet jeg artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎, men glemte at vi allerede har en artikkel om samme orden under navnet Gregoriusordenen og at jeg skulle ha flyttet denne sistnevnte og innarbeidet mitt nye stoff etter at flyttingen var gjort. Navneformen Sankt Gregor den stores orden‎ forekommer på trykk og bør være hovedoppslag, mens Gregoriusordenen blir en omdirigering. Det som står under Gregoriusordenen er for det vesentlige innarbeidet i artikkelenSankt Gregor den stores orden‎. Kan noen hjelpe med å slå de to sammen? --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:17 (CEST)

Kan du ikke bare klippe teksten fra Gregoriusordenen over til artikkelen Sankt Gregor den stores orden‎ og deretter skrive #REDIRECT [[Sankt Gregor den stores orden‎]] i artikkelen Gregoriusordenen? mali 5. sep 2009 kl. 19:25 (CEST)
Jeg har flettet, så nå ligger historikken til den gamle artikkelen i den nye. Haros 5. sep 2009 kl. 19:26 (CEST)
Takk for rask hjelp! --Ordensherre 5. sep 2009 kl. 19:48 (CEST)

Vandalisme i media

rediger

Noen som har sett denne? For oss som patruljerer litt kunne vi nok tipset om mange slike kjendisnyheter :) Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:30 (CEST)

Dagbladet.no henviste først til no:wp, men har nå i alle fall rettet opp til en:wp - selv om en morogjøk har vært innom vår artikkel også. Kan ikke la være å le av slike oppslag, ikke første gangen heller.. Ooo86 6. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)
Jeg lar meg fortsatt overraske av hvor mye vås avisene velger å gjengi. Vi sjekker om vi har kilder på slike nyheter før vi lar det passere, avisene sjekker tydeligvis ikke engang. Tullete. — Jeblad 6. sep 2009 kl. 19:39 (CEST)
De fikk i alle fall med seg at «Wikipedia er et brukerbasert nettleksikon, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet. Nettstedet har derimot mange redaktører, og eventuelle feil blir kjapt rettet opp». Dette synes jeg styrker oss. Slik PR er god PR. Ssu 6. sep 2009 kl. 21:05 (CEST)
Det er et positivt poeng, ja. Men fortsatt en tynn nyhetssuppe. Ooo86 6. sep 2009 kl. 21:16 (CEST)

Tettsteder i Norge

rediger

Jeg holder for tiden på med å starte artikler om tettsteder i Norge, samt oppdatering/oppussing av eksisterende artikler om tettsteder. Jeg og et par andre har tidligere diskutert litt rundt emnet her og her. Da jeg forholder meg til Statistisk sentralbyrås definisjoner og navngivninger av tettsteder, støter jeg på noen problemer:

  • 1. Kommunesentra med samme navn som kommunen. – Her har jeg våget meg ut på å starte noen egne artikler om tettstedet, se eksempelvis Tolga (tettsted). Har fått tilbakemeldinger på at dette kan være i strid med tidligere enighet om praksis for slike tilfeller, der praksis visstnok skal være å henvise til kommuneartikkelen. Jeg mener det må skilles klart mellom kommune, som er en offentlig administrativ enhet, og tettsted som «bare» er en statistisk enhet. Jeg har ikke lokalkunnskaper om samtlige tettsteder i Norge, så flere av disse artiklene må nødvendigvis starte opp som stubber. Hva er mest hensiktsmessig: a) Starte en egen artikkel type Tettstedsnavn (tettsted), b) Legge inn eget avsnitt om tettsted med tettstedsdata i artikkelen om kommunen? Merk at dette problemet ikke eksisterer verken der kommunesenteret/tettstedet og kommunen har forskjellige navn, eller i artikler om øvrige tettsteder i kommunen.
  • 2. Tettsteder med samme navn. – Her har jeg tenkt litt, og funnet ut at artikkelnavnet blir best beskrivende med formelen Tettstedsnavn (tettsted i Kommune), men vil gjerne ha litt tilbakemelding og en enighet om praksis før jeg setter i gang med det.
  • 3. Steder, områder og bygder som er større enheter enn tettstedet, men med samme navn som tettstedet. – Også her har jeg mest lyst til å starte egne artikler om tettstedet, men dette blir i enkelte tilfeller lite hensiktsmessig. Se for eksempel Sand (Nord-Odal), der Sand er navnet på bygda Sand og tettstedet Sand i Nord-Odal kommune. Infoboksen for tettsteder indikerer ikke at det er et tettsted statistikken gjelder, og dermed vil statistikk og data se ut som om det gjelder for hele bygda Sand. Kanskje burde infoboksen kunne skille mellom forskjellige enheter som bygd og tettsted med en overskrift eller liknende?
  • 4. Lokalpatriotisme/misforståelse av, eller uvitenhet om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet. – Her har jeg funnet at mange artikler om steder utenfor SSBs definisjon er kategorisert i kategorier av typen Tettsteder i Fylke. Noen reagerer, og anser at stedet der de (for eksempel) bor blir «degradert» ved at jeg endrer i artikkelen angående feil oppføring som tettsted. Det ser ut som om enkelte ikke er klar over at begrepet tettsted ikke innebærer noen form for «status», og dermed innebærer ikke endring av feilaktig påstand (ihht. SSB) heller noe tap av sådan. Jeg har forsøkt å unngå en del av «såret lokalpatriotisme» ved å henvise til SSB i redigeringsforklaringen, men det kunne vært fint med en slags enighet om praksis på Wikipedia for denslags å henvise til. Etter at jeg har sett en del av eksisterende artikler om tettsteder og steder som i artikkelen kalles tettsted, finner jeg at det ikke er noen enighet på Wikipedia om å benytte begrepet tettsted kun etter SSBs definisjoner. Tettsted er nesten et meningsløst begrep dersom man ikke holder seg til SSB, så derfor mener jeg at artikler om disse være i samsvar med SSB.

Nå håper jeg på en masse gode innspill og forslag som kan gjøre at jeg kan fortsette med mitt «Prosjekt Tettsted» med en rekke fine retningslinjer og en generell enighet om hvordan dette skal gjennomføres uten unødvendig uro og støy. :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 03:54 (CEST)

For ordens skyld: Jeg har lest stilmanualen, men får ikke klare svar på dette der. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 07:06 (CEST)

Til 3. Hva med Tettsted (fylke) og hvis det er fler enn et sted i fylket med samme navn (som det sikkert er så kan man kjøre Tettsted (kommune) der tettsted (fylke) er en pekerside? Det kan muligens være et problem at vi får artiklelnavn som "Os (Os)" for kommunesenteret i Os kommune. Profoss 7. sep 2009 kl. 07:19 (CEST)
Uten å rote frem referanser
  • 1, det brukes det høyeste områdebegrepet i parentes som er meningsfullt. Det betyr at du bruker fylkesnavn eller kommunenavn uten noe ekstra «tettsted» i navnet.
  • 2, det er i de fleste tilfellene etablert egne navn for slike områder og vi bør unngå å konstruere nye navn. Et eksempel er «Vang i Valdres».
  • 3, det er ofte uhensiktsmessig å definere regler utfra unntak. Se på hva som løser 90% av tilfellene og definer regler ufra det.
  • 4, SSB sine definisjoner er statistiske begrep mens vi omtaler det som faktisk er de enkelte områdene. At noe er et tettsted etter SSB sin definisjon er en egenskap ved stedet og ikke mer enn det. Endres begrepet marginalt vil nye tettsted oppstå og gamle forsvinne. Vi bør finne et annet begrep enn tettsted for begrepet skaper for mange problemer da skribenter stadig oppfatter SSB sitt statistiske begrep som identisk med et historisk tettsted. Det vi har brukt tidligere er by, bygd og grend. Problemet oppstår når en skal bruke tettstedbegrepet til SSB på nivået mellom by og grend.
Noen form for «såret lokalpatroisme» kan ikke jeg huske å ha sett i noen diskusjon, derimot er det en del skribenter som nok gjerne vil bruke statistiske begreper istedenfor historiske. Jeg tror det er lurt å unngå omtale av debattanter som er slik at den stigmatiserer deltagerne. — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:05 (CEST)
Jeblad: Aller først: Jeg har ikke, og kommer aldri til å «stigmatisere» andre jeg har diskutert med. Personangrep har ingenting på Wikipedia å gjøre, og jeg har aldri hatt noen grunn til å synke så dypt. Her har du nok misforstått meg. Det jeg mente med å unngå «såret lokalpatriotisme», var for å unngå fremtige fremtidige eventuelle redigeringskonflikter med personer som sitter inne med andre oppfatninger enn det som kommer til uttrykk ved en eventuell endring fra min side. I de tilfellene ville det vært fint å kunne henvise til en praksis/enighet på Wikipedia. La meg understreke: Brukerene jeg har diskutert med og de diskusjonene vi har hatt, har vært saklige og konstruktive.
Så videre til dine svar, som i grunn forteller meg at du ikke ønsker egne artikler om tettstedene, da de kun er statistiske begreper. Jeg mener nå at begrepet tettsted som definert av SSB er mer konkret enn begreper som sted, bygd og tettbebygd strøk. Disse begrepene er så vidt jeg vet ikke belagt med noen andre kriterier enn personlig skjønn og allmenn oppfatning: Hvor starter stedet, eller bygda? Hvor mange bor på stedet/i bygda? Som jeg har skrevet før, mener jeg at begrepet tettsted ikke har noen mening utenfor SSB. Så derfor tolker jeg deg dithen at du ønsker «Prosjekt Tettsted» nedlagt. Så da ønsker jeg et konstruktivt innspill om hvordan jeg skal gå frem videre med å starte artikler om disse stedene på en hensiktsmessig måte. Har sett på nn, og det virker som om de har fått til noe som likner på det jeg hadde tenkt på. Selvsagt bør Wikipedia ha artikler om alle typer steder i Norge, men dersom for eksempel tettsteder som har samme navn som kommunen skal utelates, mener jeg det blir en smule feil. Ellers: takk for innspill og meninger! :) Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 08:55 (CEST)
Det er en del skjær i sjøen her, fordi mange av begrepene er tvetydige og ofte mangler formelle definisjoner i en eller flere av tolkningene.
  • By er i Norge formelt en egenskap ved en kommune. Enten har den bystatus eller så har den ikke. I dagligtalen (og internasjonalt?) er derimot by en betegnelse på en stor bebyggelse, men uten noe definert nedre grense. Det kan derfor lett oppstå uenighet om noe er en by dersom man legger den folkelige bruken av ordet til grunn. Dette har skjedd på engelsk Wikipedia, hvor det ble uenighet om norske byer var cities eller towns.
  • Tettsteder defineres formelt av SSB og er en urban bebyggelse som oppfyller ganske nøyaktig definerte kriterier. I dagligtalen har jeg derimot inntrykk av at ordet benyttes om bebyggelser mindre enn en by, men for urbant og for lite landbrukspreget til å kalles bygd. Tror nok en del vil reagere på at tettstedet demmes «degraderes» til bygd slik Knuteinar også frykter.
  • Bygd. Ja hva er egentlig dette? Er det snakk om en sammenhengende bebyggelse mindre enn en by eller tettsted? Eller er det et mer vidstrakt område, gjerne sammenfallende med skolekrets og/eller sogn? Jeg har støtt på begge her på Wikipedia.
  • Grend tror jeg er litt enklere. Dette tror jeg de aller flest oppfatter som en liten samling av noen få gårder og bolighus, men jeg vil ikke bli overrasket om noen har et annet syn.
Kartverket opererer både med kategoriseringen by, tettsted, tettbebyggelse, bygdelag (bygd), grend og kategoriseringen by, bygd, tettsted, grend når det gjelder stedsnavn knyttet til bebyggelse. (Jeg har da hoppet over bydel, boligfelt og lignede, som er av en litt annen natur.) Jeg har ikke funnet ut hvordan de kommer frem til hva som er hva. Sistnevnte inndeling lister opp innbyggertall, men når stopper de å telle? Det har vært mye snakk om verifiserbarhet. Hvordan verifiserer vi om noe er bygd, grend eller historisk tettsted? SSBs tettsteder er lette å verifisere, og data om innbyggertall og areal kommer på kjøpet. Ters 7. sep 2009 kl. 14:32 (CEST)

Er det ikke da bedre å ikke definere hva som er hva i artikkelnavnet, altså ikke noe (tettsted) og så utvide infoboksene med et parameter for tettsted hvor statistiske opplysninger kan legges? De historiske og kulturelle opplysningene vil jo være de samme unasett hva en definerer stedet som og da slipper vi disse konfliktene. Når det gjelder kommuner så kan vi om det er stoff nok ha en artikkel med xxx kommune og en på stedsnavnet om der er nok opplysninger til å rettferdiggjøre to artikler. Om ikke er det vel ikke noe i veien for å ha et avsnitt om kommunen og et om tettstedet i en og samme artikkel. Å lage bittesmå artikler med omtrent samme innhold på forskjellig navn syns jeg ikke er nødvendig her. Nina 7. sep 2009 kl. 15:08 (CEST)

For å se hvor klare definisjoner vi har av noen av disse begrepene på norsk, har jeg gått til Norsk Riksmålsordbok. Jeg opplever at de (med unntak av tettsted) er noe klarere enn de vi pr i dag har på wikipedia. Uansett bør de grunnleggende begrepene være på plass og omforent før vi lager artikler og inndelinger.
  • By (samme ord som bygd) er opprinnelig en samling våningshus med tilhørende jordeiendom og -by er brukt som siste ledd i en rekke gårdsnavn på Østlandet og i Trøndelag. Bruken er utvidet til å dekke relativt tettbygde områder med kjøpstads- eller ladestedsrettigheter, i sammenstillinger som haveby, arbeiderby, gruveby, stasjonby, kirkeby, havneby osv. Brukes også om den administrative enheten et slikt område utgjør. Bystatus kan nå vedtas av kommunestyret gjeldende for kommunen som helhet eller begrenses til kommunesenteret.
  • Bygd er et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder. Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av at slikt område, til forskjell fra utkantene. Er også brukt om landkommuner som administrativ enhet.
  • Grend (er avledet av granne - grannelag) betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende.
  • Tettbebyggelse er en tett(ere) del av bebyggelsen i en by, eller en tett, bymessig bebyggelse, f.eks rundt en jernbanestasjon (stasjonsby) eller et lokalt sentrum.
  • Tettsted er et tettbygd sted, by- eller bygdesenter, med mer enn 200 innbyggere og hvor avstanden mellom husene er mindre enn 200 meter (nordisk definisjon). I bruk fra omkring 1960. I vanlig språkbruk benyttes begrepet synonymt med by, uavhengig av administrativ bystatus, administrative grenser for en slik by eller SSBs definisjon.
Antar at det vil bli noen diskusjoner i forbindelse med verifiserbarhet, spesielt om begrepene brukes i artikkelnavnet og støtter Ninas forslag. 91 7. sep 2009 kl. 16:36 (CEST)
Jeg er enig med Nina i at det ikke har noen hensikt å starte opp artikler om tettsteder etter formelen Tettstedsnavn (tettsted) ukritisk og uten videre. Det har jeg heller ikke gjort. Når tettstedet har et «uproblematisk» navn (se for eksempel Vormsund) finnes det slett ingen grunn til at det skal startes en artikkel Vormsund (tettsted) i tillegg til den eksisterende artikkelen. Hovedspørsmålet gjelder de tilfellene der det spesifikt skrives om et tettsted, i motsetning til kommunen med samme navn/stedet/bygda/grenda. Som et eksempel har jeg gjort dette med Tolga (tettsted), da artikkelen Tolga handler om kommunen Tolga. Et annet eksempel er artikkelen Jørstadmoen/Fåberg som er tettstedet, mens det finnes egne artikler om både Jørstadmoen og Fåberg. Jeg mener: (a) at det i slike tilfeller bør være en egen artikkel om tettstedet, og egne artikler om de respektive stedene/bygdene som tettstedet er en del av, men (b) jeg ser at dette kan bli mange stubber og en del smør-på-flesk som ikke er hensiktsmessig. Derfor lurer jeg på om det burde finnes en konsekvent linje for hva en skal gjøre i disse tilfellene. Er et SSB-tettsted notabelt nok for en egen artikkel? Eller bør opplysningene om tettstedet Jørstadmoen/Fåberg flettes inn i artiklene Jørstadmoen og Fåberg, selv om det er to forskjellige ting det er snakk om? Jeg har altså ikke noen sterk overbevisning eller mening om hvordan dette bør gjøres. Samtidig mener jeg at begrepet tettsted er bortimot meningsløst utenfor SSBs definisjon. Mvh. Knuteinar2309 7. sep 2009 kl. 19:54 (CEST)
Syns det høres bra ut, Nina. Jeg tror nok det vil være lettere å skrive en artikkel om man vet at man enten skriver om hele kommunen eller bare selve byen. Når det samles er det lett at artikkelen enten handler om byen eller kommunen. I en kommune som Larvik, med seks tettsteder og godt over førti tusen innbyggere, er selve Larvik-artikkelen blitt en "samleside" om hele kommunen (noe den må være) og man finner lite ut om byen. De andre tettstedene i kommunen har ganske ålreite artikler. Men det er klart det bør være mulig å skrive om begge deler i samme artikkel hvis det ikke er så mye å skrive. Hvis det står for mye blir det kanskje rotete og uoversiktelig? --Torstein 7. sep 2009 kl. 20:14 (CEST)
Den her diskusjonen har vært oppe så mange ganger at jeg har mest lyst til å be de involverte lese de gamle diskusjonene og komme tilbake om et år eller to. Det blir rett og slett for mye gjentakelser.
Bybegrepet har i alle fall tre forskjellige definisjoner; en historisk og kulturell, en juridisk knyttet til kommunens bystatus, og en statistisk. Vi har aldri klart definert hva vi mener med «by», og fordi vi er internasjonale er selve definisjonen et problem. SSB har en definisjon for bymessig bebyggelse, meen det definerer ikke byens yttergrenser.
Tettstedbegrepet har i alle fall to definisjoner; en historisk og kulturell, og en statistisk slik SSB bruker den i dag. Kartverket (og Statens Vegvesen) følger ikke nødvendigvis SSB for disse har en annen målsetting med hvorfor de definerer tettbebyggelse. Så kommer problemet med alle historiske variasjoner av statistikken og avvik i definisjonen mot våre naboland. Husk at vi er internasjonale og da må vi definere likt i Norge og Sverige, og de statistiske målene de respektive lands statistiske organisasjoner operer med er ikke like.
Grender har vi tidligere brukt som betegnelse på det som er mindre enn statistiske tettsteder. Grunnen er for å redusere støyen rundt hva som er et tettsted. Vi har ingen klare kriterier for grender.
Bygder er av større utstrekning enn grender, uten at vi har blitt enige om hva det vil si i praksis. Vi har ingen klare kriterier for bygder.
Inne i en bygd kan vi dermed ha en grend, når grenda blir større blir den til et tettsted, når tettstedet blir større blir det til en by. En by kan dekke eller nå ut til flere bygder, og noen områder med bymessig bebyggelse blir omtalt som bygder.
Kort sagt, her finnes det ikke klare grenser og om noen påstår det så tror jeg de ikke helt har oversikt over problemene. Husker forresten at redaktøren på SSB hadde et utbrudd en gang det ble diskutert hva som var en by…  Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)
Her synes jeg det er noen logiske huller, spesielt rundt punktet om forskjell på norsk og svenske definisjoner. Hvis man skulle følge samme argumentasjon så ville det jo vært umulig å skrive om steder generelt, siden definisjonen på hva et sted er individuelt fra land til land (og gjerne også innenfor administrative enheter internt i landet). At definisjonen tettsted er forskjellig i Norge og Sverige er ikkenoe problem for denne wikipediaen, jeg er bombesikker på at det finnes identiske begreper med helt forskjellig menning i anglofone land uten at det er et argument mot å dekke også det.
Jeg synes Knut sitt forslag med å legge SSB sin database til grunn høres bra ut. Og at vi har artikler om alle tettsteder (etter SSBs definisjon) er ikkenoe hinder for også å ha artikler om grender som ikke står oppført.
Tommel opp til prosjektet fra min side ihvertfall Profoss 8. sep 2009 kl. 03:48 (CEST)
I hovedsak enig med Nina. Dersom det finnes en artikkel om kommunen XX, er det neppe behov for en artikkel om tettstedet XX, dersom dette er en del av kommunen, og dersom tilleggsopplysningene er få (avgrensing, folketall). Da kan tettstedet heller få et eget avsnitt, og forholdet kan om nødvendig nevnes i ingressen. Så må en heller være varsom i tekst med å oppgi hva en refererer til. Tilsvarende problemstillinger finnes andre steder: Madeira er ei øy, ei øygruppe (som omfatter blant annet øya) og en autonom region (som omfatter blant annet øygruppa). Kristin Jarmund er en arkitekt, men har også et firma som heter Kristin Jarmund Arkitekter. I begge tilfeller er dette løst ved én artikkel. Lake Placid er både en by (skjønt ikke by etter newyorksk definisjon) og en innsjø. Det er løst ved to artikler, men ettersom de ligger like ved hverandre, ville det vært kurant med en artikkel også. Synes nå jeg. Det betyr ikke at tettstedsprosjektet ikke er liv laga. Alle tettsteder bør omtales, men ikke nødvendigvis i egen artikkel. HilsenGAD 8. sep 2009 kl. 07:40 (CEST)
Norsk og svensk tettsteddefinisjon er faktisk veldig forskjellig, selv om de begge er statistiske mål.Den svenske er slik at svært mange norske bygder blir definert som tettsteder. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 09:52 (CEST)
Det betyr lite eller ingenting for artikler på tettsteder i Norge at Sverige har en liknende, men forskjellig definisjon. Det er ihvertfall ikke et argument mot at vi skulle ha slike artikler. Bare se på forskjellen i Australia, med enkelte delstater som har counties og noen har muncipialities. Noen er delt inn i hundreds og noen er inndelt i parishes og det er forskjellige definisjoner innad i et land. Ja, jeg har forstått at definisjonen er forskjellig, men det er enkelt og greit, man bruker norsk (mest hendig SSBs) definisjon i Norge og den svenske i Sverige. "Problem" løst. Profoss 8. sep 2009 kl. 17:25 (CEST)
Har lest Diskusjon:Tettsted nok en gang, og fant jammen et par setninger jeg tidligere har oversett. Midt inne i en feiende flott debatt om definisjonen av begrepet tettsted dukker det opp et svar på et av mine spørsmål vedr. opprettelse av artikler av typen Tettstedsnavn (tettsted) der kommunesenter og kommune har samme navn: Det skal ikke startes nye artikler om tettstedet der kommuner og tettsted/kommunesenter har samme navn. Informasjon om tettsted legges inn i artikkelen og infoboks tettsted legges inn som infoboks nr. 2 (under infoboks kommune).
På tide med en liten oppsummering av diskusjonen så langt:
1. Kategoriene av typen Kategori:Tettsteder i Fylke kan ryddes slik at bare tettsteder ihht. SSB ligger inne der. Resten kan legges inn under kategorier type Kategori:Steder i Fylke.
2. Ingen «kommunesenterartikler» av typen Tettstedsnavn (tettsted) (i de tilfeller der tettstedsnavn og kommunenavn er det samme) skal opprettes. De artiklene jeg i arbeidsiveren allerede har opprettet kan vel fungere som omdirigeringer (?).
3. Begrepet tettsted holdes underordnet, slik at en artikkel opprettes som andre artikler om steder i Norge. Eneste forskjellen blir da at dette stedet også «tilfeldigvis» er et tettsted. Dette nevnes i ingressen, og Infoboks tettsted settes inn.
4. Selv om SSBs definisjon av tettstedsbegrepet er det eneste «verifiserbare» i Norge, lar jeg være å endre teksten (eksempel: endre fra XX er et tettsted til sted/tettbebygd sted) i artikler om steder som ikke er tettsteder iflg. SSB. Dette fordi ordet tettsted har fått en videre betydning i dagligtale, og at mange ikke er kjent med SSBs definisjon.
Er dette noe som høres greit ut? I så fall fortsetter jeg arbeidet etter disse retningslinjene. :) Mvh. Knuteinar2309 9. sep 2009 kl. 07:28 (CEST)
Uenig på punkt 4. Hvorfor skulle vi benytte oss av en «videre betydning»? Er det ikke bedre å være så klare og presise som vi med rimelighet kan være enn å være med overlegg vage? Hva skjer om noen merket «tettsted» med {{tr}} – hva ville vi godta som referanse? — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 07:57 (CEST)
Punkt 2 er heller ikke helt uproblematisk. Selv har jeg skrevet om Valle (tettsted) som er kommunesenter i Valle kommune. Jeg finner det lite konsistent at man nå legger føringer for at slike artikler ikke kan opprettes. Etter min mening er det en bedre måte å presentere kunnskap om et kommunesenter med samme navn som kommunen å ha en egen artikkel om det. Da blir det også gjort på samme måte som de kommuner som har kommunesenter med annet navn enn kommunen, for eksempel Gjesdal kommune, som har kommunesenter Ålgård med egen artikkel. For meg er det et mål å få gode artikler om alle kommunesentra i landet, uavhengig av om de heter det samme som kommunen eller ikke. Det virker sært at man skal kunne skrive egne artikler om andre tettsteder i en kommune, men ikke om stedet hvor administrasjonen ligger om det har samme navn som kommunen. For meg er det et paradoks at vi har artikler om Fevik og Fjære i Aust-Agder, men ikke om «Grimstad (tettsted)», særlig når artikkelen om Grimstad kommune ikke på noen måte yter rettferdighet til det tettstedet de fleste tenker på når de tenker på byen. Tilsvarende gjelder nok for flere kommuneartikler. Jeg vil derfor oppfordre Knut Einar til å gå videre på prosjektet og skrive egne artikler om tettstedene også der de har samme navn som kommunen. Mvh Harald Haugland 9. sep 2009 kl. 10:11 (CEST)
Når det gjelder Valle så hadde jeg foretrukket Valle(Setesdal) og slik artikkelen er så kan det godt være en egen artikkel. Jeg syns det navnet forteller mer om stedet også, viser hvor det ligger geografisk. Om jeg lette etter Valle i Setesdal så finner jeg ikke det slik artikkelen står nå. Det står jo i første linjen at det er et tettsted. Som i alle andre ting så må de som skriver bruke skjønn og er det mulig å skrive en skikkelig artikkel så gjør en det, men jeg ønsker ikke 2 3-linjers artikler som inneholder det samme bare fordi det ene er kommunen og det andre er tettstedet. Jeg vil også foretrekke artikler på stedsnavnet og at en bare unntaksvis bruker (tettsted) i artikkelnavnet. Nina 9. sep 2009 kl. 16:06 (CEST)
Jeg synes godt vi kan ha egne artikler om tettsteder/steder som kommunene har fått navnet sitt fra, og i noen tilfeller tror jeg det kan være en fordel å skille ut noe av dette fra kommuneartiklene for å ikke gjøre kommuneartiklene for rotete. Samtidig er det også en god del tilfeller det ikke vil passe for. Det som står om Bergen by bør få bli værende i hovedartikkelen om Bergen (kommune), for å nevne et tydelig eksempel. Jeg klarer ikke å lage en god og enkel definisjon på når det passer med egne (tett)stedsartikler og når det ikke gjør det, og jeg tror ikke vi trenger noen slik grundig definisjon. Vi er nødt til å bruke skjønn. Noen ganger passer det å skille ut i egen artikkel, noen ganger er det best å samle tettstedsinformasjonen i et avsnitt i kommuneartikkelen, og i noen tilfeller vil kommuneartikkelen være helt dominert av tettstedet/byen med samme navn som kommunen. Blue Elf 10. sep 2009 kl. 00:28 (CEST)

Kommentar ang. punkt 4: Her er jeg i utgangspunktet helt enig med the Sidhekin. I oppsummeringen ble vel mitt forslag et slags kompromiss. Men jeg holder meg mer enn gjerne strengt etter SSB. Kommentar ang. punkt 2: Her er jeg fremdeles litt usikker. Er veldig enig med Harald i at det er et paradoks når det er uproblematisk med artikler om mindre tettsteder i en kommune, mens kommunesenteret utelates. Som sagt før: dette er jo uproblematisk i de kommunene der kommunesenteret har et annet navn enn kommunen. Samtidig er jeg litt enig med Nina når hun påpeker at det fort kan bli noen uheldige trelinjersartikler uten annen hensikt enn å informere om at stedet er et tettsted. Har noen et knakende godt forslag som kan tilfredstille begge sider av saken, så kom med det! :) Mvh. Knuteinar2309 10. sep 2009 kl. 00:35 (CEST)

Skjønnsmessig bruk av autopatrol

rediger

Foreslår at administratorer gis åpning for en mer skjønnsmessig bruk av autopatrol til brukere, det sparer oss for endel patruljering. Om man ser en bruker leverer bra bidrag så er det lite grunn til å vente til hun/han når en kunstig grense for antall redigeringer. mvh - Ulf Larsen 7. sep 2009 kl. 07:17 (CEST)

Grensen er allerede veldig lav og det er åpnet for skjønn. Skal grensa senkes så mye at det betyr noe i praksis må den ned i området 150-200 bidrag og da blir (mye av) effekten borte. Det er mulig å senke grensa hvis patruljering kombineres med andre verktøy, for eksempel bidrag innenfor et tidsrom. (Det siste er ikke mulig i den nokså enkle løsningen vi bruker) — Jeblad 7. sep 2009 kl. 08:12 (CEST)
Jeg huker av (patruljerer) en del «utenlandske venner» (=brukere fra andre språk, eks. italiensk, spansk osv.) som i hovedsak legger inn interwiki. Dette gjelder særlig i insektartikler. Jeg vet (mener) at disse er troverdige og dyktige bidragsytere, det hadde vært fint om en kunne gitt de autopatrol status - først som sist. Halvard 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Jeg er prinsipielt imot autopatrolling på nye medlemmer kun på grunnlag at de er faglig sterke, det betyr ikke at de vet hvordan WP fungerer. 500 redigeringer synes jeg er et minimum som absolutt bør holdes. KEN 8. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Det er alltid positivt om det som blir laget (eller oversatt, utviklet, osv.) her, blir gjennomsett av flere brukere. Til og med brukere med tusenvis av redigeringer kan miste en bokstav i arbeidet eller velge en formulering som det er mulig å pusse på. Jeg er bare glad om noen har tatt seg tid til å plukke på noe jeg skulle ha oversett - «det kan hende den beste, det har også hendt meg», som det heter. KEN har også rett i at faglig styrke ikke er ensbetydende med full oversikt over Wikipedia og å sette opp gode wp-artikler. Den gode patruljør burde jo ideelt sett ikke bare gjennomse redigeringer, men også følge opp med praktiske og nyttige tips og annen info h*n ser kan være av interesse. For ferskere bidragsytere, men igjen gjerne til alle som trenger et vink om noe. Det er jo heller ikke tilfeldig at mange brukere er innom og plukker på kandidatartikler før de kan få en stjerne i hjørnet. At brukere følges opp i alle fall de første 500 redigeringene syntes jeg derfor er fint. Både for muligheten til å hjelpe artikler og brukere på vei. Ideelt sett burde jo alt vært patruljert, men det er selvsagt et spørsmål om nytte og kapasitet. Ooo86 8. sep 2009 kl. 22:58 (CEST)
Bygger dette forslaget forresten på at vi ofte ligger for langt etter med patruljering idag? Ooo86 8. sep 2009 kl. 23:04 (CEST)
Tanken bak forslaget var at jeg har sett flere nye brukere som har fått tildels krasse meldinger om å bruke forhåndsvisning for at patruljører skal ha færre redigeringer å patruljere. Jeg mener vi risikerer å skyte oss selv i foten her, jeg vil anta nye brukere ofte er noe avventende til hva dette er, om de blir møtt med slike meldinger for sine første patruljeringer så tror jeg vi risikerer å miste de. Så i stedet for å klage over at nye brukere faktisk redigerer synes jeg det er bedre å patruljere de i stillhet, eventuelt gi en oppmuntring. Men igjen - som jeg har konkludert med før i tilsvarende saker, vi har jo tydeligvis nok av bidragsytere og vi trenger åpenbart ikke flere... Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 06:33 (CEST)
En slik konklusjon bør i så fall ikke aksepteres. Noe av det mest konstruktive man kan gjøre er jo å oppmuntre andre til å jobbe/jobbe mer. Det har jo sine fordeler å ikke bruke ekstremt med redigeringer, men dette er selvsagt en smaksak. Jeg er mye til og fra pc`en så jeg har av og til mange småredigeringer selv. Det sentrale er jo å forbedre siden. Dersom et tekststykke er lagt inn i mange omganger bør en jo kunne trykke raskt igjennom enkeltredigeringene om resultatet er OK. Andre kurante endringer fra en ny seriøse brukere eller en bruker fra andre wp, bør det jo heller ikke være et langt prosjekt å godkjenne. Derfor kan det jo ikke være noe stort poeng å henge på folk for å presse ned antallet redigeringer. Et tips om forhåndsknappen må vel kunne gis i en vennlig tone. Jeg har ikke sett så mange slike meldinger så jeg skal ikke prøve å kommentere hva som blir gjort. Patruljering bør jo fremstilles som en oppfølging og hjelp til brukeren, ikke som en dom over om arbeidet er godt nok. Som jeg prøvde å poengtere i det første innlegget er patruljeringen egnet til mer enn bare å luke ut vandalisme, om en vil legger arbeid i å gjennomse andres bidrag og gi råd. Ooo86 9. sep 2009 kl. 13:19 (CEST)
Det kan vel ikke bli mer vennelig enn i denne malen: {{forhåndsvisning}} ? KEN 9. sep 2009 kl. 13:34 (CEST)
Jeg skjønner ikke alle poengene/argumentene i denne malen. "... patrollerene slipper å godkjenne så mange endringer ..." - hvis man skal ha f.eks 500 bidrag før autopatrol, vil patrollerene uansett måtte godkjenne like mange endringer, men det vil evt. bli fordelt over lengre tid eller flere artikler. Avilena 9. sep 2009 kl. 15:07 (CEST)
Nye brukere er ofte utsikre i bruken av Wikipedia, såp det kan ofte bli 15-20 redigeringer bare på hvordan man skal legge ut et bilde, hvor da 14 av disse er "feilredigeringer". Om dette gjøres i EN operasjon med EN lagring er det patruljert mye raskere enn at en må å igjennom samtlige 15 redigeringer for å se hva i huleste som foregår. Ofte er redigeringer fra nye mye frem og tilbake, obs der forsvant noe tekst, oi jeg må sette det tilbake osv, og det tar tid å få med seg hva egentlig har skjedd. Er det derimot kun EN lagring så vil en slippe å patruljere "feil" og tilbakestilling av feil. Nå har jeg 27.000 redigeringer i løpet av det siste året, er den som har flest administratorbaserte handlinger på Wikipedia på Norsk siste året, og jeg mener at dette forenkler arbeidet VESENTLIG når en bruker forhåndsknappen. Den er der for en grunn. Riktignok må man fremdels patruljere 500 ganger pr person, men man slipper ihvertfall å redigere feilendringer, samt etter at 500 reelle redigeringer er kunnskapen hos brukerens større enn om man redigerer 500 ganger på en artikkel i løpet av noen timer (satt på spissen). Alternativet er å øke kravet til autopatrolling til f.eks 2000 istedenfor 500. KEN 9. sep 2009 kl. 15:24 (CEST)
Som en liten relatert avsporing, så vil jeg oppfordre alle patruljerere til å iverksette forbedret siste endringer (finnes på innstillinger > Siste endringer > Forbedret siste endringer) og AJAX Sysop (finnes på innstillinger > Tileggsfunksjoner > AJAX Sysop). Det gjør at man kan enkelt og greit se flere endringer under ett og raskt patruljere et skred av endringer. Profoss 9. sep 2009 kl. 16:25 (CEST)

Det er tydeligvis ingen interesse for å åpne for mer skjønn vedrørende autopatrol, greit nok og jeg legger den saken død. Men om man (som jeg) synes det er bra for Wikipedia å få nye brukere så bør vi sløyfe standard meldinger som den KEN har vist under og vi bør generelt aldri pirke på nye brukere for å få de til å forhåndsvise i stedet for å lagre direkte.

Nye bidragsytere er utprøvende i forhold til Wikipedia og vi bør (med mindre de bedriver ren vandalisme) behandle de svært forsiktig og imøtekommende - om vi ønsker å beholde de. Dersom mye patruljering er et problem så får vi heller forsøke å sette flere inn på det. Jeg kan f.eks bruke mindre tid på artikler til anbefalt og utmerket om patruljering er pri 1. Når det gjelder patruljering så burde det også avhjelpe om vi lettere kunne fjerne flere røde utropstegn på samme artikkel, det er noe jeg har erfart kan ta tid, men det er noe utviklerne bør kunne fikse og ikke noe vi bør plage våre nye bidragsytere med.

Om vi ønsker flere nye bidragsytere, så bør vi behandle ALLE NYE som en mulig nye Ctande, Finn Bjørklid eller Bjoertvedt - vi vet nemlig ikke hvem som kan bli det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 14:50 (CEST)

Om nye brukere ikke kan ta seg veiledning i form av vennlig veiledning, så spørs de om det er noe å samle på. Jeg mener du lager storm i et vannglass ev. konstruerer et problem som ikke finnes. KEN 9. sep 2009 kl. 15:24 (CEST)
Til KEN: Det er en måte å se det på. En annen kan være at her er en som endelig har fått ut fingeren og lært seg såpass at hun/han er klar for å bidra og i stedet for å få en klapp på skulderen så får man beskjed om å ta seg sammen og bruke forhåndsvisning. Om jeg hadde fått en slik melding så spørs det om jeg hadde fortsatt her og jeg har passert 30 tusen redigeringer med god margin totalt på de ulike prosjektene. Andre brukere har fått beskjed om å holde seg i sandkassen - i det hele tatt så synes jeg noen og enhver her får vurdere hva man faktisk ønsker og så arbeide etter det. Jeg ønsker flere bidragsytere og jeg vil forsøke å gjøre hva jeg kan for å hjelpe nye bidragsytere igang - slike maler som denne er ikke til hjelp i det arbeidet. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 15:39 (CEST)
(Jeg falt fra i går kveld, se innlegg 8. sep 2009 kl. 21:24) Denne brukeren var en av de jeg tenkte på Giancarlodessi. Tror nok at han/hun er kjent med WP. Men forstår at det kanskje er problematisk å bruke skjønn, så vi får ta de femhundre. Halvard 9. sep 2009 kl. 18:36 (CEST)
Til Ulf: Jeg mener at om en seriøs person som ønsker å bidra på WP ikke klarer å ta imot vennlig veiledning fra andre som har vært der lengre, så har den brukeren et problem som mest sannsynlig vil slå ut senere til ulempe for WP. Vi driver et SAMARBEIDSPROSJEKT, og da må vi alle kunne samarbeide å ta til oss veiledning og konstruktiv kritikk. De som ikke klarer det passer mest sannsynlig IKKE på WP. Til Halvard: jeg ser ikke hva en bruker på it:WP har med denne saken å gjøre (med mindre de også behersker norsk og er brukere her). I de tilfeller vi har fått brukere som er vel etablerte og kanskje også admins fra andre språks WP, så har vi selvsagt gjort unntak. KEN 11. sep 2009 kl. 11:11 (CEST)
Vi løser ikke problemet med småredigeringer ved å begrense det eneste verktøyet vi har for førstelinje kvalitetssikring. Vi løser problemet med småredigeringer ved å gjøre bedre verktøy tilgjengelig og ved å bli flinkere på takt og tone, og der kan vi nok bli flinkere alle sammen…
Det eneste fungerende alternativet for å forenkle patruljørenes jobb tror jeg er m:Extension:FlaggedRevs i en utgave som er tettest mulig på dagens patruljering. Da får vi tilgang til de ekstra verktøyene for å håndtere utestående patruljeringer. I tillegg tror jeg vi trenger en side eller funksjon av noe slag som kan synliggjøre hva som er endret på en noe mer effektiv måte enn å gå inn på de enkelte sidene. Kanskje noen kan lage noe som viser frem endringene inne på Spesial:Siste endringer? Det fantes tidligere et script som gjorde dette. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 12:20 (CEST)
Mitt forslag om mer skjønnsmessig bruk av autopatrol er dødt, samtidig synes jeg bruker Avilena har et godt poeng, 500 redigeringer er 500 redigeringer uansett, derfor burde det være unødvendig å pirke på nye brukere med dette. Uansett hvor vennlig man forsøker å gjøre en slik melding (greit at du skriver på VÅRT PROSJEKT, men du MÅ få inn i skallen å bruke forhåndslagring så VI slipper å godkjenne dine patruljeringer - selv om vi må gjøre det uansett for å få de frem til autopatrol) så ligger det et negativt budskap og et element av kritikk i den, og når de nye bidragsyterne uansett har satt i gang nedtelling til autopatrol så synes det for meg unødvendig å ta opp dette.
Bruker Profoss har forøvrig et svært godt tips mht verktøy, jeg fulgte hans bruksanvisning og det er virkelig en stor forbedring, foreslår til KEN og andre som har brukt malen om forhåndslagring at de i stedet benytter de verktøy Profoss nevner.
Til sist mener jeg dette koker ned til hva som er viktigst og for meg er å motta nye bidragsytere best mulig prioritet 1. De som bidrar for første gang bør rett og slett ikke få en slik rapp over fingrene, får de det så risikerer vi å miste de - og jeg kjøper ikke KENs argument at vi uansett ikke har behov for de. Vi trenger flere bidragsytere, mener jeg - mange flere - og da må de få en god velkomst om vi skal beholde de. Ulf Larsen 13. sep 2009 kl. 17:44 (CEST)

Hva er vandalisme egentlig?

rediger

1. Jeg lurer på om vandalisme logges så man kan gå igjennom den på en systematisk måte og finne ut hva det egentlig er...

2. Jeg tenker på at det vi kaller vandalisme, ødeleggelse og tøys kan være mye rart blant annet noen som innser at wikipedia ikke er tilpasset deres nivå å prøver og tilpasse den til sitt eget nivå (vent slap av!). Når "vandalisten(er)" starter og redigere så føles det kanskje bra selv og de/den vet at de kanskje ikke har kunnskaper eller evner til og bidra på den måten vi kaller konstruktivt, men det føles bra og morsomt og bidra likevel. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 22:20 (CEST)

Ad overskriften: Wikipedia:Vandalisme#Hva er vandalisme. Ad 1: Tror ikke det. Vandalisme bare fjernes, og ferdig med den. Ad 2: Wikipedia:Vandalisme#Hvordan takle vandaler. Den kan det forresten være kjekt for de fleste å repetere; det er ikke kun administratorer og spesielt interesserte som fra tid til annen er nødt til å forholde seg til brukere som legger inn vandalisme. — the Sidhekin (d) 7. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)
Jeg har ikke noe ønske om å bli patroller med det første, men jeg er litt lei av all denne gamle tankegangen. Jeg tenker på truing og blokkering og "gjør du noe dum så må vi gjøre noe dumt mot deg" tankegangen som vi kan se ikke fungerer. Vi må se om det ikke går ann å gjøre noe anderledes, noe som motiverer og inspirerer til utviklig eller noe. Man kan jo ikke bekjempe hat med å hate det eller bekjempe krig med å krige mot/med det. Jeg vet ikke hva som må gjøres eller for den slags skyld hva vandalisme er, det kommer heller ikke klart fram i linkene over heler (da de bare inneholder observasjoner alle ser...), men noe anderledes må gjøres føler jeg om vi skal få et annet resultat. --Snurre86 7. sep 2009 kl. 23:10 (CEST)


Hvis du lurer på hva vandalisme er, så er det først og fremst brukere som f.eks. erstatter en hel artikkel eller en seksjon med "HAHAHA". Det kan også være folk som forsøker seg på ting som kan se greit ut, men som ikke er det (f.eks. annonserer en persons dødsfall når personen ikke er død ennå). Det er ikke direkte vandalisme når folk legger til "Hei, funker dette?" i en artikkel, eller legger inn artikler om seg selv. Altså som kan gi inntrykk av eksperimentering/testing. De to første eksemplene er det sjeldent noen vits i å bruke tid på å forsøke å veilede, og det ender fort med blokkering om personen ser at vi følger med etter en melding på brukerdiskusjonssiden. På de to siste, så ønsker man heller velkommen og prøver å veilede personen i "riktig" Wikipedia-skriving. Laaknor 7. sep 2009 kl. 23:18 (CEST)
Det er flere forskningsprosjekter som ser på vandalisme, hva det er og hvordan det kan bekjempes. Slike prosjekter er også kjørt på bokmålsutgaven. På engelsk er det også analysert et nokså stort tekstkorpus med vandalisme. Dette brukes blant annet for å trene systemer som gjør automatisk gjenkjenning av vandalisme. Så langt har det ikke blitt laget løsninger for å støtte patruljører i jakten på vandalisme, men det kommer nok. — Jeblad 8. sep 2009 kl. 00:05 (CEST)

Lenking fra artikkel i Aftenposten

rediger

Aftenposten har idag en artikkel om de to fengslede nordmennene i Kongo hvor de skriver om dødsdommer mot nordmenn og lenker til artikkelen om Dødsstraff. Den artikkelen har forbedringspotensial, blant annet ser ikke tabellen over dødsdømte nordmenn særlig bra ut og den er sortert på eldste først, burde vel være omvendt. Om noen kan se på det så hadde det vært bra, vil anta det blir endel oppmerksomhet rundt dette fremover. Ulf Larsen 8. sep 2009 kl. 17:10 (CEST)

Enig. En annen ting, den første tabellen i artikkelen synes jeg ikke var pen å se på, i motsetningen til tabellen som følger etter. Er det noen kode-folk som kan fikse denne? Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)
Nei den tabellen var ikke pen. La inn en class="wikitable". Vi kunne gjort den sorterbar også, men både sortering på navn og datoene vil kreve litt omskrivning. Vet ikke om vi har noen god mal som lager norske datoer av isodatoer, men med en slik mal burde det være greit. Haros 9. sep 2009 kl. 00:39 (CEST)
For å svare meg selv - {{Sorterbar dato}} kan brukes. For navn er det {{Sorterbar navn}} som skal brukes. Haros 9. sep 2009 kl. 00:44 (CEST)
Mye penere tabell. Finn Bjørklid 9. sep 2009 kl. 17:59 (CEST)

Ønsketenkning?

rediger

Et nytt kapittel i serien "Journalister som gjør narr av Wikipedia og samtidig avslører sin egen uvitenhet": Hegnar Online: Olje-ønsketekning på Wikipedia. For ordens skyld: Grafen journalisten gjør narr av var oppdatert da den ble satt inn 20. mars 2008. Nå er det mange flinke folk som bidrar på Wikipedia, men å forvente at vi skal kunne spå er vel å overdrive (ønsketenke?) en smule. At grafen burde vært oppdatert er en annen sak, men mer oppdatert informasjon om oljeprisen er ett eneste klikk unna, i artikkelen om oljeprisen. Blue Elf 8. sep 2009 kl. 19:24 (CEST)

Imponerende! Hvis det skjærer sånn i hjertet, kunne han vel fikset det selv? Eller - det er kanskje gøyere å skrive en lettere sarkastisk og særdeles kort artikkel på en nettavis og - ja - avsløre sin egen uvitenhet =) Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
Til journalistens forsvar, dette ligger som et bilde, så det er ikke helt trivielt å oppdatere den. På den annen side er det kanskje akkurat det som gjør at kurven ikke er oppdatert heller. Haros 8. sep 2009 kl. 21:24 (CEST)
Da kunne han heller skrevet det inn på artikkelens diskusjonsside, for eksempel. Men joda, jeg tar poenget. Sindre Skrede 8. sep 2009 kl. 21:27 (CEST)
Jeg tror vi bør hente inn den her typen stoff automatisk, men så er det spørsmålet om hva vi bør ta med i en artikkel. Vi ønsker å ha artikler som er selvstendige da det letter vedlikehold og gjenbruk, samtidig så ønsker vi å kunne tilby oppdatert og nøyaktig innhold. De to ønskene er delvis i konflikt med hverandre. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:25 (CEST)

Jeg oversetter en del engelskspråklige artikler til norsk og er i tvil om dette: Når bestemt artikkel på engelsk (the) skrives med liten forbokstav foran et egennavn, skal den ta tas med på norsk eller utelates? Håper på svar. På forhånd takk!

Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 20:53 (CEST)

Jeg vil tro at den ikke skal være med om den har liten forbokstav, og være med når den skrives med stor forbokstav. Jon Harald Søby 8. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Takk skal du ha, Jon Harald Søby! Mvh. Mbakkel2 8. sep 2009 kl. 01:01| (CEST)

Datakildekataloget.dk

rediger

Ble gjort oppmerksom på Datakildekataloget via et tips, er det noen som har sett noe lignende for norske forhold? Se Digitaliser: Kort om Datakildekataloget. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)

Hvordan infoboks var det?

rediger

Jeg så en infoboks for en liten stund siden hvor man kunne trykke på neste bilde for å bla i bildene som vises i infoboksen, noen som vet hvordan infoboks det var jeg så på? --Snurre86 9. sep 2009 kl. 16:30 (CEST)

Wikikoding for andre

rediger

Har prøvd å finne ut hva jeg skal gjøre med forespørsler om hjelp med koding av innhold på andre wikier. En del av dette er ute i bedrifter. Det er flere som har spurt om jeg/vi (WM Norge) kan formidle kontakt, men det er en skikkelig gråsone slik jeg ser det. Vi vet jo hvem som er flinke på dette, men ikke alltid hvem som kan ta slikt arbeid, samtidig så blir det veldig tett på rubrikkannonser. Kanskje er det greit å formidle kontakt, men ugreit å få noe ansvar for det? Jeg heller til at det ikke er noe som bør på Torget og som må gå via et annet fora – hva nå dette er for noe. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 17:36 (CEST)

Offentlig informasjon på nett, Bærum kommune

rediger

Det foregår nå en diskusjon om offentlig informasjon på nett og hvordan Bærum skal forholde seg til dette, ganske interessant, under er noen lenker:

Ganske interessant, spesielt fordi Bærum er en av landets største kommuner, en positiv holdning herfra kan bety en hel del for mer bruk av Wikipedia i andre kommuner. mvh - Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 19:01 (CEST)

Interessant, og på en av disse lenkene var det også en diskusjon omkring dette som tyder på at de er klar over at det finnes fallgruver. I hvert fall jeg vil ønske dette velkommen. Haros 9. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Ulf hadde et godt poeng inne på BærumBeta med antall språk Wikipedia tilbyr. Samtidig ser jeg litt problemer med kommunal info på Wikipedia. Kommunens målgruppe med sin informasjon er kommunens innbyggere. SNL sin målgruppe er derimot nasjonal. Vår målgruppe er internasjonal… Vi mangler noen grenser for hva vi skal formidle av informasjon og hvordan dette skal skje. Spesielt kan dette være litt kilent i forbindelse med informasjon som oppdateres hyppig. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 20:29 (CEST)
Til Jeblad: Vi har våre fem søyler og i tillegg til det så har vi en kontinuerlig debatt om hva som er leksikalsk interessant eller ikke. Bidragsytere fra Bærum kommune må selvfølgelig forholde seg til våre regler, som alle andre som skriver her inne, men samtidig synes det for meg at vi har rom for å utvide dekningen av Bærum både med hensyn til antall artikler og med hensyn til artiklenes lengde. Jeg vil ellers advare mot å fokusere på problemene i dette - om vi hadde fokusert på alt som kunne gått galt når Wikipedia startet opp, så hadde vi neppe vært der vi er i dag. Ikke glem det. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 21:30 (CEST)
Kommunal info er både navnet på ordføreren, telefonummeret til ansvarlig for plasser på gamlehjemmet og åpningstider på svømmehallen på Rykkinn. Ikke alt er leksikalsk info som kommuner produserer, jeg vil nok påstå at mesteparten ikke er relevant for oss overhodet. Spørsmålet er hva informasjonsbehov har kommunen og hvordan samsvarer det med vårt ønske om å lage en encyklopedi. — Jeblad 9. sep 2009 kl. 21:53 (CEST)
(redigeringskonflikt) Synes bærumsinitiativet er svært positivt og vitner om evne til dynamisk, strategisk tenkning, og ser gjerne at andre kommuners informasjonsmedarbeidere begynner å bruke wikipeida (og sin arbeidstid) på tilsvarende aktive måte. Det vil kunne bidra effektivt til økning av antallet interessante artikler fra alle deler av landet. Jeg er i likhet med Ulf Larsen trygg på at de prosessene vi har etablert vil bidra til nødvendige justeringer og finpuss (samt strykninger - om noen skulle ha misforstått hva wikipedia er). 91 9. sep 2009 kl. 22:02 (CEST)
Til Jeblad: Det er ingen som har snakket om å legge inn telefonnummer i artikler, ei heller åpningstider på svømmehaller og en trenger ikke ha vært mange minutter på Wikipedia før en forstår at slikt stoff ikke hører med her. Jeg har kontakt med nevnte person i Bærum kommune og vil forsøke å få til et møte med vedkommende for å bidra til å få en bedre presentasjon av kommunen. Sammenligner vi artikkelen om Bærum med tilsvarende for Skien og Oslo så ser vi at det er nok å gjøre bare der - og det finnes også en rekke andre artikler om kommunen. Ulf Larsen 9. sep 2009 kl. 22:34 (CEST)

Central Intelligence Agency

rediger

Vår artikkel om Central Intelligence Agency har (med god grunn) hatt objektivitetsmerke i over et år, uten at noe har skjedd. Jeg har tidligere foreslått å slette artikkelen, så jeg kan oversette den fra grunn av fra tilsvarende på engelsk, men det har blitt avvist. CIA er relativt ofte i nyhetene og det våre lesere møtes av er altså en dårlig artikkel med en klar advarsel øverst. Mitt tilbud om total oversettelse fra engelskspråklig versjon står ved lag, men jeg har ingen interesse av å ha en lang og ufruktbar debatt med bruker djevelunge/imani om nåværende versjon. Så mitt forslag er at a) artikkelen slettes og jeg oversetter den fra tilsvarende enwiki, eller b) noen tar på seg arbeidet med å gå gjennom gjeldende artikkel så den blir ihht våre retningslinjer og objektivitetsmerket kan fjernes. Ulf Larsen 10. sep 2009 kl. 17:53 (CEST)

Seminar om webstatistikk

rediger

Selskapet Halogen arrangerer møte om webanalyse og hvordan tallene brukes – og hvordan de kan brukes. Såvidt jeg kan se så er møtet åpent. Det er 16. septemer kl 16.30 hos Halogen i Kristian Augustsgate 15a på Tullinløkka i Oslo. Se også Web Analytics Wednesday 16. september. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 11:10 (CEST)

Google og betaling for nettaviser

rediger

Andreas Wiese har en god kommentar i Dagbladet i dag, lørdag 12. september, under tittelen Med tiende til Google. Han tar for seg betalingsmodeller for nettaviser, spesielt Google sitt fremstøt for å være en broker mellom avisene og leserne. Løsningen er ikke udelt positiv, men for oss er det mest interessant hva som skjer om våre referanser blir mer styrende for lesernes valg av nettavis. Spesielt kan det gi Wikinews en boost om flertallet av nettaviser skifter til betalingsløsninger. Gravende journalistikk klarer vi nok neppe å få til i særlig utstrekning på Wikinews, men hvis vi får til fungerende sammendrag kan det påvirke folks lesemønster. Selv tror jeg vel det holder at en enkelt avis forblir åpen, vi vil referere det som står der og folk vil migrere dit. Så blir valget for avisleserne om de vil betale for avisen, eller å få en avis som er betalt av reklame. Vi, og Wikinews, overlever uansett. — Jeblad 12. sep 2009 kl. 20:45 (CEST)

Latinsk industri?

rediger

På forsida står det nå – i ramma «Visste du at»: ««Per Pacem ad Industriam» (gjennom fred til industri) er mottoet til den sørafrikanske byen Vereeniging?» Jeg er ingen mester verken i latin eller sørafrikanske byer, men undres likevel over at det relativt moderne begrepet «industri» knyttes til et latinsk uttrykk. Kanskje «aktivitet», «næringsvirksomhet»? Jeg ser at det står «industry» i den engelske utgaven, men det ordet har en videre betydning enn det tilsvarende norske. Jeg burde kanskje nevnt dette på artikkelens diskusjonsside heller, men ettersom det er på forsida, synes jeg det kreves rask oppfølging. Viss jeg har rett, da. Hilsen GAD 12. sep 2009 kl. 21:58 (CEST)

Har ingen god ordbok for hånden, men industri kommer så vidt jeg vet at det latinske industrius som vel best kan oversettes med "foretaksom". Det er ikke uvanlig at byer, organisasjoner etc velger latinske oversettelser av moderne uttrykk til motto/valgspråk. Tror vi trygt kan la dette stå, men det kan nok også oversettes til "Gjennom fred til foretaksomhet" (eller et annet bedre ord som betyr noe a la det engelske industrious). Finn Rindahl disk. 12. sep 2009 kl. 22:14 (CEST)
Ordet betyr opprinnelig flid / faglig dyktighet på latin og oversettelsen våger jeg å karakterisere som noe tvilsom. 91 12. sep 2009 kl. 22:28 (CEST)
Da er nok "gjennom fred til flid" både en mer nøyaktig og mer velklingende oversettelse - jeg aksepterer uten videre at lat. industrius til "foretaksomhet" er tvilsom - det jeg finner flest ganger ved siden av «industrious» i de noe upålitelige online ordbøkene jeg har sjekket er «diligence». Jeg ser imidlertid ikke bort fra at industriam likevel kan brukes på latin om det moderne uttrykket «industri» - det er f.eks. brukt slik i denne artikkelen på vårt latinske søsterprosjekt. (uten at vi kan bruke Vicipaedia som sannhetsvitne selvfølgelig). Finn Rindahl disk. 12. sep 2009 kl. 23:15 (CEST)
Det handler vel om myndighetpersonenes ønske om at alle bidrar, med en kollektiv skjerpings, og blir til gagns mennesker (for samfunnet), slik også skolens oppgave var hos oss tidligere. Om man ikke blir industri, er det likefullt viktig at man blir industirous, som du har påpekt ovenfor. Synes forslaget ditt til oversettelse er bra og skal ikke forfølge latinen videre på lørdagskvelden. Bare ønske god natt. 91 13. sep 2009 kl. 00:32 (CEST)

Wikipediaresultater i google

rediger

Hei!

Jeg har nettopp laget siden psykolog her på Wikipedia, men når jeg søker etter psykolog på google får jeg ikke opp denne siden. Når jeg søker på psykologi finner jeg direktelenke. Kna noen forklare meg hvorfor det er sånn? Hva skal evt. til, eller hva må jeg gjøre, for at denne siden skal komme opp i google-søk?

Håper at noen kan svare.

Pjartin 14. sep 2009 kl. 23:28 (CEST)

Google har ikke oppdaget at siden er opprettet ennå. Det tar kanskje en time eller et døgn før siden blir indeksert. – mvh 4ing 14. sep 2009 kl. 23:34 (CEST)

Seks millioner redigeringer på Wiki.no

rediger

En gang i natt, ikke så lenge før midnatt, passerte vi seks millioner edits. Jeg hadde selv merket meg tidspunktet da vi passerte fem millioner (Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/januar#Fem_millioner_redigeringer_p.C3.A5_Wiki.no) og fastslår at den siste millionen gikk unna på under ni måneder - åtte måneder og tyve dager. Og skal vi tolke tallene, er det nok ikke BARE fordi vandalismen har økt .... TorSch 14. sep 2009 kl. 10:05 (CEST)

Jeg finner ingenting jeg... ;-) Uansett, dette er bra. Mye kommer sikkert på grunn av botaktivitet (det blir ikke akkurat mindre av den), men det er likevel en positiv utvikling at det går raskere. Jon Harald Søby 14. sep 2009 kl. 19:42 (CEST)
Hmmmm .. og plutselig er jeg blitt usikker på om observasjonen stemmer; jeg gikk rett og slett etter "diff-nummeret" på editen - altså slik det står (Eksempel, en helt nylig endring nå : http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Beitostølen&diff=6004393&oldid=5835579). Men nå kikket jeg videre på http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Statistikk som sier Redigeringer siden Wikipedia ble opprettet 6 244 109. Så .. nei, jeg vet ikke jeg ..TorSch 14. sep 2009 kl. 20:18 (CEST)
Antall artikler pluss alle versjoner? Eh…? Faulan veit… — Jeblad 14. sep 2009 kl. 20:52 (CEST)

Jeg tror det er mest riktig å si at denn editen var redigering nummer 6 000 000. Gratulerer KristofferAG (: Eivind (d) 15. sep 2009 kl. 11:27 (CEST)

Aftenposten bruker ACAP

rediger

 It is important to understand that REP takes a permissive approach to crawler communication. If a robots.txt file does not explicitly prohibit a usage, a crawler may well assume it to be permitted. For publishers used to the underlying assumptions of copyright, this may seem counter-intuitive, but it is the way that REP works in practice and the proper expression of policies using ACAP Version 1.0 will take this into account. One consequence of this is that ACAP Version 1.0 defines a usage verb "other", in addition to the five basic usage verbs already mentioned, to enable usages, other than those explicitly permitted, to be prohibited. 

Guide to implementation of ACAP Version 1.0: Communication with Crawlers [1], side 2, ACAP (2008)

Når de startet vet jeg ikke, men de bruker nå Automated Content Access Protocol (ACAP, [2]) som er noen utvidelser på robots.txt og meta-taggen som sies å representere en ny standard. Det er nok litt uvant for forlagshus og lignende at alt er tillatt inntil det er forbudt. For oss er det verd å legge merke til at for øyeblikket har vi lov til å arkivere Aftenposten, og å vise frem en arkivert kopi, men ikke arkivere den permanent. Rett og slett fordi de ikke har forbudt det. Permanent lagring er ikke definert av den aktuelle standarden slik den står nå, om en kan kalle den en standard. I fremtiden kan slike rammeverk bety en enklere hverdag om vi vil arkivere sikkerhetskopier fordi vi slipper å gjette på hva som er lov. Det er nokså mye diskusjon om hva som er ønskelig fra slike rammeverk, ikke minst står enkelte søketjenester på nettet steilt på at de skal ha full rett til å indekser og arkivere, også permanent, uten hensyn til eierne av verkene. En aktuell kommentar er Google on Global Search Standards: Thanks, But No Thanks. — Jeblad 14. sep 2009 kl. 20:58 (CEST)

Permanent arkivering er slike nettsteder som WebCite og archive.org. Hvis det er enklere for oss å avgjøre hva som er lovlig arkivering er det ikke usannsynlig at vi kan arkivere selv, men det har også enkelte fordeler å kunne vise til kopi hos tredjepart. — Jeblad 15. sep 2009 kl. 11:01 (CEST)

Læreren sier at Wikipedia ikke er en ekte kilde

rediger

Fra dagens nettutgave av Aftenposten, «Bruker nettet hver dag», hvor en av elevene forteller at: «Læreren sier at Wikipedia ikke er en ekte kilde», og det er jo korrekt - men det er jo ikke SNL eller Caplex heller. Artikkelen oser av at SNL/Caplex er bra og Wikipedia er suspekt. Har disse menneskene brukt de respektive oppslagsverk? Vet de hva et leksikon er?

Hadde det ikke vært riktigere å fokusere på at: «Wikipedia er ikke en ekte kilde, men i motsetning til SNL og Caplex så er Wikipedia et veldig bra startpunkt for å få oversyn og komme raskere til de ekte kildene». Jeg skal skrive en e-post til vedkommende journalist, det er ihvertfall en start. Ulf Larsen 15. sep 2009 kl. 11:09 (CEST)

Ser ut for meg som om journalisten har gjengitt elevenes utsagn, og da er det ikke opp til journalisten å gjengi hva han eller hun mener er riktig svar. I faktaboksen derimot så er den noe fornøyelige påstanden til SNL gjengitt hvor de hevder de er «kvalitetssikret». De har identifiserte skribenter og en korrekturavdeling. — Jeblad 15. sep 2009 kl. 11:42 (CEST)
Det er jo opp til enhver journalist om hvordan en sak skal vinkles, hva man skal legge vekt på osv. Her virker det på meg som man har lagt vekt på å vise hvor lite seriøs Wikipedia er, mens SNL og Caplex derimot er bra saker. Selv om det kan være og er feil i Wikipedia, så er jo helhetsbildet et helt annet, mener jeg, ikke minst er vi fri for reklame, mens våre to hovedkonkurrenters artikler flyter i et hav av reklame! Men det er tydeligvis ikke noe problem for skoleelever, ei heller det at de to kun er på bokmål, mens vi finnes på bokmål/riksmål, nynorsk, samisk, vietnamesisk, tyrkisk osv. En skulle jo tro at et reklamefritt leksikon, med over 2 tusen bidragsytere bare på denne språkutgaven, burde være interessant for skoleverket? Tydeligvis ikke, i følge BT/Aftenposten, lærerne og Trond Giske. Så bevares, gjengi gjerne det en elev har hørt fra læreren, men det er tydeligvis ikke bare elever som ikke lærer kritisk nettsans, lærere og journalister i BT/Aftenposten har også mye å hente der. Ulf Larsen 15. sep 2009 kl. 13:41 (CEST)

Jeg har sendt følgende e-post til journalisten som har skrevet dette:

Vil nok være enig med din lærer der. SNL er nok mere troverdig som kilde anngående artikler om samfunnsforhold o.l.Ezzex 15. sep 2009 kl. 20:40 (CEST)

Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia/Wikimedia og jeg har nettopp lest to artikler om skoleelever og internett:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article3268666.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article3268661.ece

I artikkelen siteres en elev på at: "Læreren sier at Wikipedia ikke er en ekte kilde" og det er vi som bidrar til Wikipedia helt enig i! Wikipedia er et leksikon og derfor ikke en førstehånds kilde, men det er heller ikke Store Norske Leksikon, eller Caplex. I samme artikkel, i liste til høyre fokuseres det videre på at Caplex og Store Norske Leksikon er kvalitetssikret mens hos Wikipedia kan alle skrive og der kan det være feil.

Igjen - vi er klar over at det kan være feil, og derfor har vi, nederst på hver eneste side lenke til et generelt forbehold:

http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Generelle_forbehold

-men når det er kommunisert, hva med å se litt på hvilken fantastisk ressurs Wikipedia er? I motsetning til SNL så har Wikipedia f.eks ingen reklame og vi kan dra på innhold fra over 200 ulike språkutgaver:

http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias

-artikkelen om Bergen er for eksempel tilgjengelig på over 60 språk, blant de kinesisk:

http://zh.wikipedia.org/wiki/%E5%8D%91%E7%88%BE%E6%A0%B9

Mens norske lærere fremdeles innprenter i elevene sine hvor farlig Wikipedia er så er det en annen gruppe som har omfavnet oss:

http://pagoesdigital.wordpress.com/2009/05/25/65-of-meps-consult-wikipedia-at-least-twice-a-week-so-what/

-EUs parlamentarikere, 65 % av de bruker Wikipedia to eller flere ganger i uken i sitt lovgivende arbeide. Men norske skolebarn - hold dere unna!

Dersom leserne i stedet hadde fått presentert at "jo, Wikipedia kan ha feil, men det er ofte mye nyttig informasjon der og det er et bra startpunkt for å orientere seg" så hadde artikkelen kunne bidra til at norske skoleelever og lærere fått et bedre grunnlag for å bruke den kunnskapskilden Wikipedia er, i stedet for å bli skremt vekk, samtidig som det reklameres for helkommersielle konkurrenter hvor tildels korte artikler også er overstrødd med reklame.

Med vennlig hilsen Ulf Larsen Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia


Legger ut e-posten her da andre kanskje også kan ha nytte av den i tilsvarende sammenheng. Ulf Larsen 15. sep 2009 kl. 13:31 (CEST)

Det er ålreit å holde media i ørene, - i all vennlighet selvsagt. Stå på. Finn Bjørklid 15. sep 2009 kl. 19:38 (CEST)
Kjenner en lærer som bruker Wikipedia nær daglig til innhenting av bakgrunnstoff så ikke alle lærere er like negative til WP. SNL tilbyr en betalversjon til skolene uten reklame, men hvilken skole har budsjett til det? Min "test" av en kvalitetssikret artikkel på SNL er nå mer enn 3 mnd gammel. Mine påstander om feil er, etter 3 mnd, fortsatt hverken kommentert eller korrigert. Takk til Ulf for innspill. KjellG 15. sep 2009 kl. 21:15 (CEST)
Bra epost, Larsen. Min foreleser på universitetet (som er medieforsker, og en kjent en, som sådan) fikk spørsmål om bruk av wikipedia som kilde - han var positiv til det, men advarte mot bruken som eneste kilde: det å bare ha én kilde til fakta er uansett farlig. Han pekte også på at de fleste artikler har en kildeliste, og ofte linker videre til relevante nettsteder etc. Han har forøvrig også forsket på journalisters bruk av wikipedia, hvor 31 av 32 intervjuede sa de hadde brukt wikipedia i sin research (2008). Sindre Skrede 15. sep 2009 kl. 21:44 (CEST)

Sperretid på nyheter?

rediger

 Det VG har gjort kan overhodet ikke kritiseres. Medienes oppgave er å bringe nyheter, og Dan Browns nye bok er en nyhet. 

Dagbladets kulturredaktør Peter Raaum [3]

Forlaget Random House som har rettighetene til Dan Browns nye roman «The Lost Symbol» liker dårlig at VG har publisert en anmeldelse av boken før sperrefirsten de har pålagt forlagene. «Hva forlagene måtte ha av avtaler med Random House, vet jeg ingenting om, men VG har i alle fall ikke signert noen avtale med selskapet», sier leder for VGs Rampelys-avdeling Svein-Arne Haavik slik det blir gjengitt i Dagbladet. Situasjonen er interessant for oss i og med at svært mange ønsker å binde publisering på en eller annen måte i forbindelse med nyheter eller annet stoff. Se også Dagbladet: Dan Brown pusser advokater på VG. — Jeblad 15. sep 2009 kl. 11:22 (CEST)

Lenking til "ordboksdefinisjoner"

rediger

I en ørliten diskusjon lurer vi litt på hva konsensus er ang. lenking til ord som essay og dikt i en bibliografi. Jeg synes det ser direkte tøvete ut, men KristofferAG som er patroller fjernet endringene mine når jeg tok det bort i artikkelen om Alf Larsen. Er ikke slik lenking på kanten av retningslinjene? Nbo-HS 15. sep 2009 kl. 18:34 (CEST)

Disse retningslinjene snakker om at hva slags artikler vi skal ha («Wikipediaartikler er ikke»), ikke hva slags artikler vi skal lenke til. (Artiklene essay og dikt er langtfra ordboksdefinisjoner, så vi kommer ikke til å slette dem.) En mer relevant retningslinje er Wikipedia:Stilmanual#Bruk av krysslenking: «Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte.» Og i veiledningen utdypes dette: «Når du lager lenker i artikkelen bør du vurdere om lenken gir leseren sammenheng. Det er ikke nødvendig i lenke ti ganger til samme ord i en artikkel, vanligvis holder det ved første gangs bruk av ordet. Samtidig er det viktig å huske at ganske trivielle saker også kan være interessant å lese om for noen; kan du lage en attraktiv lenke til et marginalt fenomen så gjør det gjerne.»
Og så, etter alt regelpratet, en vurdering: Når man leser om en forfatter, er kanskje artiklene dikt og essay trivielle for mange, men for noen kan det nok være interessant å lese om disse formene. Kanskje har leseren bare en vag idé, eller kanskje ikke peiling på litteratur i det hele tatt, og vil vite nærmere om hva slags område disse arbeidene dekket? Eller kanskje leseren bare ble litt nysgjerrig på hvordan essay egentlig er definert? Det er vanskelig å vite hva som er interessant, men personlig hadde jeg heller avlenket brødtekstens 1903, 1904, 1912, 1921, 1933 og 1941; de må da være trivielle så det holder og vel så det. — the Sidhekin (d) 15. sep 2009 kl. 19:01 (CEST) Og langt mindre relevante.
Takk for det - da blir de vel stående. Personlig synes jeg krysslenkingen i Wikipedia grenser til det parodiske, men jeg nøyer meg med å ta dette til etterretning. Andre ord i artikkelen om Alf Larsen som kunne vært lenket for lesere som vil vite mer om enkelte aspekter inkluderer for eksempel Alf, Larsen, død og norsk. Og det dekker bare den første linjen av artikkelen. Vi har også gård, bevegelse, landskap og verdi, for å nevne noen. Ja, jeg setter det på spissen, men krysslenking er en tornefull vei å begi seg inn på synes jeg. Nbo-HS 15. sep 2009 kl. 19:14 (CEST)
Nå tror jeg ikke de kan sies å være like relevante, men det er langtfra uvanlig å lenke norsk. ;-) Ellers bør jeg kanskje presisere at det var min vurdering jeg gav; andre har gjerne sine egne vurderinger. — the Sidhekin (d) 15. sep 2009 kl. 19:24 (CEST) De pleier så.
Støtter Sidhekin og synes han forklarer seg eksemplarisk. Gamle Britannica av 1911 mente at det var under deres verdighet å oversette franske sitater - «alle» leser da fransk må vite, men vårt ideal er bli forstått av flest mulige uten at vi nødvendigvis fordummer komplisert stoff. Når det gjelder definisjoner av sjangrer er det ikke nødvendigvis disse opplagte for alle. Stadig finner vi artikler hvor novel er blitt oversatt til novelle, når det er roman som er det riktige. Hadde man sjekket internlenken ville man ha vært klokere. Jeg fant nylig en oversettelse hvor man i den norske teksten snakket om «såkalt fiction», hvilket tyder på at oversetteren kanskje ikke var helt inneforstått med hva det var snakk om. For de som bor i blokk er en manns tak en annen manns gulv. Finn Bjørklid 15. sep 2009 kl. 19:35 (CEST)
Ja, men vil man ha taklampe så begrenser det nødvendigvis takhøyden på et eller annet punkt. Et annet prinsipp jeg synes er fint er å ikke behandle lesere som idioter. Hvis noen leser en artikkel, for eksempel artikkelen om Alf Larsen, og lurer på hva dikt er for noe, så kan de faktisk søke på dikt. Eller litteratur, ja, sågar sjanger eller litterær sjanger/litterære sjangre. Og da trenger man ikke å dytte lenker opp i ansiktet på dem, synes jeg. Er det forresten meningen at bare den første forekomsten av ordet i en artikkel skal lenkes, og i så fall: Skal leseren lete seg fram til denne? Eller er det kanskje mest "brukervennlig" å lenke alle forekomstene? Og hva vil dette gjøre med artiklene i Wikipedia? Nbo-HS 16. sep. 2009 kl. 9:10 (CEST)
Vi kan ikke ta utgangspunkt i én type lesere og gi blaffen i alle andre, slik som jeg påpekte med eksempelet Britannica av 1911, men forsøke å strekke oss noe i begge retninger.
Første gangen et sentralt begrep for en artikkel nevnes er det naturlig å lenke til det, og til nød en gang til lengre nede hvis artikkelen er svært lang, men selvsagt ikke alle forekomster. Finn Bjørklid 16. sep 2009 kl. 09:33 (CEST)
Og like selvfølgelig ikke lenke til et hvilketsomhelst tilfeldig ord. Det er forøvrig mulig ved css å slippe å se lenker som finnes, men den motsatte muligheten finnes ikke. Haros 16. sep 2009 kl. 10:20 (CEST)
Et greit utgangspunkt er å lenke på ord og fraser som vi har etablert praksis på å lenke på, ord og fraser som kommer fra samme eller nær beslektet kategori, og ord som er essensielle i forståelsen av det omtalte. Artiklene er ikke primært for de som kan stoffet, de er også for de lesere som ikke kan stoffet. For noen kan det virke fordummende, for andre er det berikende. — Jeblad 16. sep 2009 kl. 16:18 (CEST)
Jeg gir opp. Nbo-HS 17. sep 2009 kl. 09:42 (CEST)
Ikke gjør det, vi trenger noen vettuge spørsmål. Det er ikke gitt hva vi skal lenke på og hva vi skal ha av artikler. Nokså mange artikler synes jeg personlig er helt hinsides, men vi har dem nå… — Jeblad 17. sep 2009 kl. 15:52 (CEST) («En mann er et kjønnsmodent menneske av hankjønn, til forskjell fra gutt og kvinne.» – fra artikkelen mann)

Om fakta og sånn...

rediger

Journalisten Linda Eide har gitt bort sin papirutgave av SNL, fornøyelig og interessant lesning, de som er imponert over SNLs «kvalitetssikring» bør lese denne. Ulf Larsen 17. sep 2009 kl. 06:52 (CEST)

Postnummerdugnaden på NRKbeta

rediger

Listene er no tilgjengelege på Geografiske databasar: Norske postnummer med koordinatar og Erik Bolstad seier inne på NRKbeta at han har fleire databaser på gang.[4] Bra tiltak og eg håper vi kan finne måtar å utnytte dette inne på Wikipedia. — Jeblad 17. sep 2009 kl. 15:50 (CEST)

Litt hjelp med kategori på commons:

rediger
 


Er det noen som vet hvor small craft harbor.jpg dette bilde er tatt, jeg er nesten sikker på at dette ikke er i Tromsø. Så den trenger en annen kategori. --Snurre86 17. sep 2009 kl. 16:35 (CEST)

Etter litt søking på nett tror jeg det er Langnes i Nærøy kommune, men ikke sikker. --Snurre86 17. sep 2009 kl. 16:44 (CEST)
Jo da. Se Salsbruket. BjørnN 17. sep 2009 kl. 16:49 (CEST)
Ja litt dårlig research av meg der, har no lagt til presise koordinater. --Snurre86 17. sep 2009 kl. 17:00 (CEST)

CNN om Wikitabber og fargemerking tekst

rediger

CNN har et innslag om «Wikipedias største tabber», ikke særlig bra. De nevner endel småsaker, men tar ikke opp Seigenthaler-saken. Men så kommer de med hva som kan stoppe slike tabber, fargemerking. Det er de tydeligvis begeistret for og ber seerne komme med kommentarer. Syns det er ganske interessant, ikke minst fordi fargemerking av bidrag virker lovende. I motsetning til sjekk av endringer før bidrag offentliggjøres, som lett kan bidra til lang ventetid, så kommer stoffet rett på, men om jeg har en dårlig redigeringshistorie, så står det fargemerket.

Jeg syns vi burde begynne å se seriøst på fargemerking (WikiTrust som det egentlig heter) og se om det kan innpasses her, f.eks sette ned en gruppe for å se på fordeler/ulemper. mvh - Ulf Larsen 18. sep 2009 kl. 08:06 (CEST)

Wikitrust er basert på å beregne en tiltro til skribenter og fungerer kun når de er mer eller mindre etablerte. Når en skribent har mange redigeringer så vet vi stort sett at skribenten er god, mens det vi trenger er metoder for å fange opp problemredigeringer fra nye og ukjente skribenter og da fungerer ikke metoden. Det finnes et prosjekt prosjekt for Wikireputation som er interessant, dette går på å fargekode utfra antall sidevisninger for redigeringen. I utgangspunktet er alle redigeringer tvilsomme inntil det motsatte er bevist. Enkelte argumenterer med at begge metodene bør slås sammen, men jeg tror ikke Wikitrust gir så mye ekstra at det er verd den nokså heftige prosessorlasten. (Det eneste Wikitrust gir er en startverdi for Wikireputation, eller en apriori sannsynlighet for troll som via Bayes gir en aposteriori sannsynlighet for vandalisme.) Det er også startet et studentprosjekt på Institutt for informatikk i Oslo i forbindelse med INF5780 - Open source, open collaboration and innovation. Se også artikkelen Fargekodet tiltro. Har noen ett bedre forslag til navn på artikkelen så er det fint, for det er nok en del som søker etter info om dette. — Jeblad 18. sep 2009 kl. 12:26 (CEST)

Google

rediger

Hei!

Jeg opprettet artikkelen psykolog her på Wikipedia for snart en uke siden, men når jeg søker med søkeordet psykolog på google får jeg ikke opp denne siden. Når jeg søker på psykologi finner jeg direktelenke. Kan noen forklare meg hvorfor det er sånn? Hva skal evt. til, eller hva må jeg gjøre, for at denne siden skal komme opp i google-søk? Håper at noen kan svare. Har tidligere fått svar om at dette vil ordne seg automatisk etter en time/et døgn, men dette er tydeligvis ikke tilfelle. Pjartin 18. sep 2009 kl. 15:05 (CEST)

Det er en mulighet at Google tolker psykolog og psykologi så nær beslektet at de lar den første stå øverst. Uansett er det lite vi kan gjøre med det. Vennlig hilsen Jarvin 18. sep 2009 kl. 15:39 (CEST)

Lange artikler

rediger

Jeg møter ofte følgende melding på lange sider "ADVARSEL: Denne siden er 96 kB lang; noen eldre nettlesere kan ha problemer med å redigere sider som nærmer seg eller er lengre enn 32 kB. Overvei om ikke siden kan deles opp i mindre deler." Er dette noe man regner med er forbigående, altså at nettleserne og datamaskinene generelt vil bli bedre og at dette problemet derfor etterhvert vil slutte å eksistere? Jeg merker at det for eksempel på denne siden går veldig langsomt å redigere, men har også en eldgammel pc, så det er mulig det er det som er problemet. Hvis det er sånn at det er ønskelig å ikke ha alt for lange artikler, kunne det være en mulighet å gjøre en felles innsats for å dele opp, eventuelt fjerne overflødig tekst i lange artikler? Jeg har lagt merke til at mange anbefalte og udmerkede artikler er vesentlig lengre enn disse 32 kB, altså virker det ikke som om dette er et kriterium det blir lagt vekt på, så kanskje meldingen over er utgått på dato? Det ville ha vært fint om vi kunne avklare om det er ønskelig at artiklers lengde begrenses eller ikke. Wikijens 18. sep 2009 kl. 19:52 (CEST)

Det blir nok ikke lagt så mye vekt på. En del små håndholdte enheter har problemer om teksten blir svært lang, men som du sier, jeg tror det er et forbigående problem. — Jeblad 18. sep 2009 kl. 21:37 (CEST)
Vi kan egentlig fjerne delen om eldre nettlesere – problemet var med gamle versjoner av Netscape eller Internet Explorer (4.0 eller 5.0), og det er det i praksis ingen som bruker lenger. Tysk Wikipedia har fjerna den delen for lengst. Det er imidlertid fortsatt bra å ha notisen der, for 32 kB med tekst er en passelig størrelse på en artikkel, sånn rent lesermessig – om det blir så mye lenger er det for mye å lese på en gang, og da er det på tide å dele opp artikkelen i underartikler. Jon Harald Søby 18. sep 2009 kl. 21:47 (CEST)
Takk til begge for svar. Har vi noen liste over norsk wikipedias største artikler? Dette burde vel være mulig å opprette, og da kunne man kanskje gå gjennom de største, og vurdere om de bør deles opp? Jeg mener jeg har vært borte i en god del artikler på rundt 100 kB eller mere. Wikijens 18. sep 2009 kl. 21:57 (CEST)
Det finnes en spesialside som viser lange sider. Spesial:Lange_sider Haros 18. sep 2009 kl. 22:04 (CEST)
Takk. Wikijens 18. sep 2009 kl. 22:06 (CEST)

Bokfest - og billedfest - i Operaen 19. og 20.

rediger

Det blir bokfest i Operaen lørdag 19. og søndag 20. september, hvilket betyr at det blir mengder av muligheter til å få tatt bilder av både forfattere og alle andre slags kulturpersonligheter (og andre) som vi mangler bilder av, et «target rich environment» som US Air Force ville sagt - ta med kamera alle som vil bidra med gode bilder til biografier. --Ulf Larsen 14. sep 2009 kl. 21:41 (CEST) Signatur fikset av —Kjetil_r 15. sep 2009 kl. 13:09 (CEST)

Jeg tar en tur, i alle fall én av dagene. Her blir det nok mange gode foto-muligheter. —Kjetil_r 15. sep 2009 kl. 13:11 (CEST)
Det er ikke umulig jeg tar en tur. Problemet mitt er at jeg kjenner da nesten ingen av disse av utseende. Og både å spørre om å få tatt et bilde til Wikipedia fordi vi trenger bilde, og samtidig måtte spørre «hvem er du?», det har noen sider :-) Kanskje man en gang iblant skulle åpnet Se og Hør? Tja, etter sånn ca. 5 sek grundig refleksjon tror jeg allikevel jeg lar det siste være :-) Haros 18. sep 2009 kl. 10:44 (CEST)

Jeg tok en tur, men dro igjen allerede etter tre kvarter, uten å ha tatt noen bilder. Jeg synes dette var et elendig arrangement, der de ansatte gjorde det de kunne for å få meg til ikke å føle meg velkommen. —Kjetil_r 19. sep 2009 kl. 12:24 (CEST)

Hvordan? Var det ikke lov å ta bilder? Var det vanskelig å komme i kontakt med de som det var aktuelt å ta bilde av? Haros 19. sep 2009 kl. 12:38 (CEST)
Enten ble det ikke noe av arrangementene, eller så forstod jeg aldri hvor de var. Det var ingen hjelp å få da jeg spurte, jeg fikk derimot inntrykk av at jeg var til bry. Jeg så tilsammen én forfatter (Torbjørn Færøvik) og kunne sikkert ha spurt ham om et bilde, men da var jeg allerede på vei ut. —Kjetil_r 19. sep 2009 kl. 12:47 (CEST)

Jimbo på First Tuesday under Oslo Innovation Week 15. oktober

rediger

Under Oslo Innovation Week skal Jimmy Wales ha et innlegg på First Tuesday i Oslo Rådhus. Jimbo er i Norge i forbindelse med Wikipedia Academy 2009. Foredraget har tittelen Wikipedia tapping into the wisdom of the world and the power of open innovation. Deltagelse på arrangementet forutsetter påmelding, men det er gratis. Tiden er torsdag 15. oktober kl. 1530. Se også First Tuesday Oslo: INNOVASJONSKVELD i Oslo Rådhus. — Jeblad 19. sep 2009 kl. 13:48 (CEST)

Forskningsdagene i Bergen

rediger

Under forskningsdagene i Bergen vil elever fra Langhaugen videregående skole intervjue folk om hvordan du bruker Wikipedia. De vil ha en egen forskningsstasjon hvor de gjør en ny undersøkelse om kildekritikk. Elevene er de samme som fikk 1. pris i «Holbergprisen i skolen 2008» for sitt arbeid om bruk av Wikipedia i den videregående skole. Se også Forskningsdagene i Bergen: Wikipedia = Fakta?Jeblad 19. sep 2009 kl. 15:46 (CEST)

Upatruljert, men slettet...

rediger

På listen over upatruljerte endringer kommer det opp noe på artikkelen Petter solli. Problemet er at denne er slettet. Hvordan fikser man dette? Mvh 3s 20. sep 2009 kl. 20:11 (CEST)

Se her. :) — the Sidhekin (d) 20. sep 2009 kl. 20:23 (CEST)
Den var forresten imponerende. :-\ — the Sidhekin (d) 20. sep 2009 kl. 20:24 (CEST)

Et spørsmål om referanser

rediger

Hva skal man gjøre når man benytter samme referanse på flere steder når man bruker det enkle referanseformatet (for å unngå at man får et drøss av samme referanser) ?

Feks her:

«TV3 har all grunn til å være fornøyd med årets utgave av «Robinsonekspedisjonen». Finalen trakk 565.000 seere på det meste og 464.000 i gjennomsnitt».[1] «2000-sesongen av Robinson er fortsatt den mest sette på TV3. Den gang fulgte 505.000 i gjennomsnitt hver episode».[1]

Håper noen kan hjelpe.Ezzex 10. sep 2009 kl. 18:57 (CEST)

Jeg har tatt meg den frihet å redigere eksemplet ditt, og håper det er oppklarende. :) — the Sidhekin (d) 10. sep 2009 kl. 19:10 (CEST)
Jeg fikk det ikke til å funke på den artikkelen jeg holder på med. Den referansen jeg benytter for andre gang er i en annen seksjon i artikkelen. Mulig det er årsaken.Ezzex 10. sep 2009 kl. 19:27 (CEST)
Nå fikk jeg det til å funke.Ezzex 10. sep 2009 kl. 19:31 (CEST)
Det fikk du, men jeg gjorde en liten endring likevel. Jeg visste ikke engang at det virket slik du hadde gjort det. :) Litt eksperimentering viser at selv om mer enn ett ref-element kan gis innhold, så ignoreres innholdet i alle utenom den første. Å ha innhold i den andre (tredje, etc) blir dermed i beste fall mer å vedlikeholde (hvis alle holder tunga rett i munnen) og i verste fall forvirrende (hvis noen ikke gjør det). Alt i alt tror jeg det blir enklere om alle ref-elementene så nær som ett er tomme. — the Sidhekin (d) 10. sep 2009 kl. 19:41 (CEST) Riktignok kan ting skjære seg om noen fjerner den ene referansen med innhold, men det er en forholdsvis synlig feil.
Tror jeg dropper dette, altfor komplisert. Nå har jeg fått to referanser med nr. 9 i øvre del og to nr 9 på tabbeldel. På referanseoversikten står det abcd (selv om det er to forskjellige referanser).Ezzex 10. sep 2009 kl. 20:03 (CEST)
Da har du brukt samme navn på to forskjellige referanser. Kall dem «PR» og «Seermagnet» heller enn «Dagbladet» og «Dagbladet», så forvirrer du ikke programvaren. ;-) — the Sidhekin (d) 10. sep 2009 kl. 20:11 (CEST)
Ok, feks. Dagbladet, Dagbladet 1, Dagbladet 3 osv?Ezzex 10. sep 2009 kl. 20:37 (CEST)
Riktig. Og jeg ser du får det til. Men for eventuelle andre lesere: Om du vil ha mellomrom, må du nok bruke fnutter – name="Dagbladet 1", name="Dagbladet 3" osv. Bruker du bare bokstaver og tall (og andre vanlige, synlige tegn?) trenger du ikke dem. :) — the Sidhekin (d) 10. sep 2009 kl. 21:01 (CEST)
Begynner å få taket på det nå, men det er et møysommelig arbeide. Bra jeg har tålmodighet. Takk for hjelpa.Ezzex 10. sep 2009 kl. 21:07 (CEST)
Jeg anbefaler at du benytter dato i ref-navnet. F.eks. <ref name=DB20090915> referanse til en dagbladetartikkel fra 15. september 2009</ref>. Husk også at du ved referanse nr. 2, 3 som benytter denne så kan du bare skrive <ref name=DB20090915 />. nsaa (disk) 15. sep 2009 kl. 00:03 (CEST)

Eks2:

Han ble av NRKs styre den 24. januar 2007 utpekt til ny kringkastingssjef etter John G. Bernander.[2] Han tiltrådte stillingen 19. mars 2007.[3]

Kringkastingssjefen har spilt for Tromsø IL, og har hatt verv i samme klubb på 80-tallet. Han har Norges Fotballforbunds høyeste lederutdanning.[2]

Dette eksempelet understreker at innholdet i referansen godt kan komme i den siste referansen. I noen tilfeller kan dette være ønskelig. nsaa (disk) 15. sep 2009 kl. 00:12 (CEST)

Endring i referansesystemet

rediger

Viktig oppdatering. Det har nylig blitt innført en endring som gjør at alt innholdet i referansene kan flyttes helt ned i selve opplistingen, slik:

Han ble av NRKs styre den 24. januar 2007 utpekt til ny kringkastingssjef etter John G. Bernander.[1] Han tiltrådte stillingen 19. mars 2007.[2]

Kringkastingssjefen har spilt for Tromsø IL, og har hatt verv i samme klubb på 80-tallet. Han har Norges Fotballforbunds høyeste lederutdanning. [1]

Dette muliggjør flytting av alle disse referanse-malene og tilhørende metainnhold ut av selve teksten og ned der det tilhører. Stigmj 21. sep 2009 kl. 11:03 (CEST)

Jeg gleder meg, jeg også! Send litt ros til utviklerne, hva? Herlig endring! — the Sidhekin (d) 21. sep 2009 kl. 16:00 (CEST)

Dette er i mine øyne den viktigste programvareoppdateringen på lang tid. Nå som dette går an ser jeg ingen grunn til å sette referanser opp på gammelmåten. —Kjetil_r 21. sep 2009 kl. 18:37 (CEST)
Signerer Kjetil! Dette er bare helt fantastisk, og bør glede alle som har sterkt mislikt alle disse malene inne i selve den løpende teksten. nsaa (disk) 21. sep 2009 kl. 20:25 (CEST)

Jeg la nettopp om Skien til dette nye referansesystemet. Glimrende! Det var nydelig å slippe alle forstyrrende referansedata i teksten. Jeg kan tenke meg at noen av ref-elementene så temmelig skremmende ut for mange potensielle bidragsytere. Nå ser det temmelig ryddig og greit ut, synes jeg. Bitjungle 21. sep 2009 kl. 19:53 (CEST)

Bokstavene som står foran endringer f.eks. i Siste endringer og i overvåkningslista (N – ny side, m – mindre endring, b – botendring) var tidligere i feit skrift og lette å se, men nå er de plutselig ganske så uformaterte. Det samme gjelder utropstegnet foran upatruljerte artikler, som tidligere var rødt, nå er det så vidt jeg får øye på det. Er denne endringa noe midlertidig? Hvis ikke, hvordan kan jeg trikse det til for å få samme formatering som før hos meg? Haakon K 17. sep 2009 kl. 02:17 (CEST)

Er det noen som har et svar på hvordan jeg kan endre utseendet på dette hos meg? Haakon K 21. sep 2009 kl. 00:22 (CEST)
Det var ei endring i programvaren nylig som endra litt på åssen disse ser ut. Hos meg (i Firefox 3.5 på Ubuntu) ser de nesten ut som før, bortsett fra at det har kommet ei stipla linje under, og at de har fått hover-tips. I fantastiske IE6 som vi har på jobben, derimot, er de helt uformaterte og ser like ut; så det har kanskje med åssen nettleser en bruker. Uansett skal det gå an å fikse det med CSS. Og det kan jeg sjekke ut i morra (om ingen andre slår meg til slaget). Jon Harald Søby 21. sep 2009 kl. 00:36 (CEST)
Hva med å titte på forandringene som er gjort i fontstørrelse for vectorskinet, etter oppdateringen har all skriften blitt utrolig liten. Profoss 21. sep 2009 kl. 02:09 (CEST)
Flott hvis du får sjekka hvordan det kan fikses med CSS. Det er ikke alltid man kan unngå å bruke IE, på internettkafeer og slikt. Haakon K 21. sep 2009 kl. 02:48 (CEST)

m - for "mindre endringer"

rediger

Først : Jeg har ingen grunn til å tvile på at brukeren jeg nevner arbeider seriøst, det er ikke derfor jeg tar opp dette. Men - jeg er blitt litt usikker på hvor grensene går mellom store og små rettelser. Jeg selv setter denne m'en på typo-fiksing, ordstillings-fikser, lenkefikser og annet småpirk. Straks det er en faktaendring, et nytt avsnitt eller en stryking av en linje, regner jeg det som en endring som bør kunne sjekkes/etterprøves. Forundringen er der likevel når jeg ser slikt som dette :

  • m EM i fotball for kvinner 2009‎; 12:51 . . (+2 250) . . Andreas Kolle (Diskusjon | bidrag) (→Sluttspillet) (rev5966717)

Altså, 2 250 karakterer i pluss uten nevneverdig redigeringsforklaring.... Igjen, ingenting tyder på at Kolle har gjort noe dårlig arbeid, men det var dette med grenser da ... TorSch 5. sep 2009 kl. 13:27 (CEST)

Kanskje det er bare meg, men dette virker veldig utydelig som ny bidragsyter, når bruke små rettelser og ikke... Jeg som oftest bare unngår å bruke den i det hele og store da jeg ikke vet hva den er til og ikke ser verdien av den. Jeg syns det bør være en bedre måte å gjøre dette på da den som gjør en endring må sjekkes uansett?--Snurre86 5. sep 2009 kl. 14:25 (CEST) +Den er lett og komme borti når du skal trykke lagre.--Snurre86 5. sep 2009 kl. 14:27 (CEST)
Selv prøver jeg å huske den når jeg ikke endrer betydningen av en eneste setning, men bare steller med stil, rettskriving, lenker og kategorier – og ellers prøver jeg å huske å glemme den. ;-) Men jeg gjør ikke selv det minste bruk av hva andre flagger som «mindre endring». Jeg er vel litt nysgjerrig på å høre hvordan de som bruker dette, gjør det. Ser dere over endringer på overvåkningslisten? siste endringer? avhengig av hvorvidt de er merket «mindre»? — the Sidhekin (d) 5. sep 2009 kl. 14:45 (CEST)
Det er en instilling som kan være relevant, Merk i utgangspunktet alle redigeringer som mindre. ZorroIII 6. sep 2009 kl. 22:17 (CEST)
Jeg er av den mening at det å telle antall tegn for å bestemme hvorvidt en endring er mindre eller betydelig er gal. Det skal ikke mere til enn å gå igjennom en artikkel og føye til [[ ]] for å linke til andre artikler, så blir det fort mange tegn. Jeg pleier ofte å gjøre det på artikler der årstall ikke er tagget, så jeg endrer f.eks. 2009 til 2009. Tagger man 100 ord på det viset i en artikkel, er det 400 flere tegn i artikkelen uten at en eneste bokstav er skrevet. Solbu 9. sep 2009 kl. 10:21 (CEST)
Misforstå meg ikke, det er ikke millimeterpolitikk jeg er ute etter, som f.eks.om "grensa går ved 50 tegn". Nei, det er mer som Sidhekin er inne på: Hvordan brukes dette av patrollere og andre? Selv mener jeg det er en enorm forskjell på å rette Stavaner til Stavanger, og å rette Stavanger til Trondheim (uansett et helt ubetydelig antall karakterer). Når JEG merker noe som en mindre endring, er det for å signalisere at endringen ikke på noe punkt påvirker meningsinnhold i artikkelen, noe som etter min mening skjer idet man legger til et nytt avsnitt! Jeg forstår derfor ikke om ZorroIII mener alvor når han vil merke «alle redigeringer som mindre». Om noen som Solbu lager 100 lenkinger, er vel dette OGSÅ noe som bør ettersees og ikke bare merkes som patruljert; det synes meg som overlenking er et problem, som har vært diskutert på både Ting og Torg tidligere (Men OK, Solbu, jeg velger å ta ditt innlegg mer som et regneeksempel...). Så - jeg er nok litt mer på linje med Snurre86 som mener at «den som gjør en endring må sjekkes uansett» - og det er DERFOR jeg spør hvilken funksjon denne m'n har, og om noen har oppfatninger hvorvidt det beste er at ingen bruker den; at alle bruker den, eller om den bør ha noen funksjon og noen omtrentlige grenser! TorSch 9. sep 2009 kl. 12:36 (CEST)
Bare for ordens skyld, jeg tror du misforstår ZorroIII: Innstillingen fjerner ikke avkrysningsboksen for mindre endringer; den bare styrer hvorvidt den i utgangspunktet (som default) er krysset eller ikke. — the Sidhekin (d) 9. sep 2009 kl. 13:12 (CEST) Men jo, jeg er mer interessert i hva som er poenget med den.
OK, ser på innstillingen og ble litt klokere på kommentaren fra ZorroIII. Er likevel ikke nærmere noe svar på spørsmålet mitt - noe som kan skyldes at jeg ikke alltid klarer å formulere meg klart nok og derfor bør ettersees litt. TorSch 9. sep 2009 kl. 13:45 (CEST)
Poenget mitt (som ikke kom helt fram) var et en person som har veldig mange endringer markert med m kan skyldes at vedkommende har krysset av for Merk i utgangspunktet alle redigeringer som mindre. ZorroIII 11. sep 2009 kl. 09:45 (CEST)
TorSch, ja det er et regneeksempel, i tilfelle noen var i tvil. :-) Solbu 11. sep 2009 kl. 01:38 (CEST)
Mindre endringer ville vært et nyttig hjelpemiddel når man skal lete etter noe i historikken hvis man hadde kunnet stole på at en mindre endring var en mindre endring, og man hadde en noenlunde felles forståelse av hva en mindre endring var. Dette var nok tilfelle tidlig i prosjektets historie, men er det helt klart ikke lenger. Jeg ville regnet mindre endringer som endringer som ikke endret faktaforhold i artikkelen. Lenking, fjerning av overlenking, retting av skrivefeil, stubbmerking, avstubbing og lignende ville jeg regne som mindre endringer selv om det var ganske mange av dem samtidig. På en måte vil jeg si at mindre endringer er noe hvor jeg ikke betrakter det jeg gjør som noe som gjør at jeg regner meg til medforfatter av artikkelen. Men som sagt er ikke lenger denne merkingen like nyttig som den var før fx. patruljeringsmerkingen ble innført. Haros 11. sep 2009 kl. 09:59 (CEST)
Har samme oppfatting av hva som er en mindre endring. Tror jeg ville si at en mindre endring er korrektur, mens en som ikke setter en endring som mindre er knyttet til fremstilling og fakta. Så er spørsmplet hvor mye korrektur en kan gjøre før det endrer på fremstilling og fakta. Selv har jeg ramlet ned på at «m» er kjekk å ha, men jeg har aldri selv brukt den for å filtrere innhold fordi bruken spriker så mye at flaggingen er upålitelig. — Jeblad 13. sep 2009 kl. 15:00 (CEST)
Når jeg ser på mine bidrag til siste endringer, virker det som om jeg ikke trenger å bry meg: Noen endringer får M, andre ikke - uavhengig av at jeg sluttet å bruke den knappen for lenge siden. Jeg kan derfor ikke si meg ansvarlig i noen retning. --Bjørn som tegner 13. sep 2009 kl. 15:56 (CEST)
Altså kan jeg konkludere med at ingen ser noe behov for noen anbefalinger ... Da gidder jeg ikke lenger tenke på den rubrikken, alt er da store rettelser ... TorSch 22. sep 2009 kl. 22:45 (CEST)

Enda en wikikopi uten opplysning om kilden

rediger

Her er et fint utklipp av vår artikkel om døgnfluer, ikke helt siste versjon, da vår er en god del endret de siste dagene. (vi har en liten døgnfluedugnad på gang) http://www.fisking.no/. Så langt jeg leser det, er dette copycrap©fisking.no. Halvard 20. sep 2009 kl. 22:08 (CEST)

Har sendt de følgende e-post:


Hei, jeg er Ulf Larsen, bidragsyter til det frie nettleksikon Wikipedia. Dette nettstedet har kopiert en av våre artikler:

http://www.fisking.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1547&Itemid=1

-artikkelen om døgnfluer i Norge er identisk med den vi har:

http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8gnfluer

-og ved vår artikkels historikk kan vi vise at vår er den originale. Det er hyggelig at nettstedet finner vår artikkel verd å bruke, men det må legges til en melding at den kommer fra Wikipedia, gjerne med en melding til den originale artikkelen hos oss.

Med vennlig hilsen Ulf Larsen Frivillig bidraqsyter, Wikipedia/Wikimedia


Skal melde tilbake her om/når jeg får svar. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 06:56 (CEST)

Så etter informasjon om hvordan en forholder seg ved bruk av stoff fra Wikipedia og kunne ikke finne noe på hjelpeportalen. Om vi har noe slik så bør det være lett å finne for de som vil bruke artikler herfra, ikke minst bør det være lett å finne ut hvordan en forholder seg mht å kreditere Wikipedia. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 07:00 (CEST)

Jeg har fått svar fra vedkommende og har svart, henviste spesielt til denne siden:

http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no

-som dekker det vesentligste om gjenbruk, det er lenke til den nederst på hver side. Vi har også lenke til denne siden nederst på hver side:

http://no.wikipedia.org/wiki/WP:VILK%C3%85R#Vilk.C3.A5r_for_bruk

-men jeg antar at det blir for tungt for de fleste, så siden fra Creative Commons er bedre å oppgi ved spørsmål om gjenbruk, syns jeg. Forøvrig bør noen skrive en enkel Hvordan gjenbruke stoff fra Wikipedia for vår hjelpeportal. Ulf Larsen 21. sep 2009 kl. 09:39 (CEST)

Det er slik at vår artikkel er for lang og blir klippet, den siste delen mangler hos FISKING.NO. Det er også slik at dersom noen skulle bli fristet til å klikke en av de mange blå (eller røde) lenkene kommer de rett til oss. Jeg har sendt en e-post, der jeg anbefaler en deling av vår artikkel, samtidig som jeg medelte at vi i løpet av en uke eller to har fått på plass omtale av alle større delgrupper, samt alle de 46 norske artene. Halvard 21. sep 2009 kl. 20:35 (CEST)
Hvordan gjenbrukere av vårt stoff klipper og redigerer har vi ikke kontroll på, og skal ikke ha kontroll på slik lisensen er utformet. I tilfellet med fisking.no så var de som brukte stoffet sikre på at de krediterte tilstrekkelig, de har visstnok tilbakelenking, og da bør vi hjelpe dem til å finne bedre løsninger om den de har valgt ikke er god nok. Ofte blir vi litt for opptatt av små detaljer istedenfor å hjelpe de som bruker stoff fra oss og det kan raskt virke mot sin hensikt. — Jeblad 22. sep 2009 kl. 08:38 (CEST)
Det ordner seg på aller beste måte, men det ventes til vi er ferdig med «døgnflue dugnaden». Halvard 22. sep 2009 kl. 20:31 (CEST)

Brev fra Michael Snow og Jimmy Wales

rediger

Det er publisert et brev fra Michael Snow og Jimmy Wales om frivillig bidrag på Wikipedia. Brevet er tilgjengelig på flere språk og bør oversettes til norsk om noen har tid til å gå løs på det. Se også Letter from Michael Snow and Jimmy Wales. — Jeblad 22. sep 2009 kl. 08:42 (CEST)

kryssord problem

rediger

Ellan. kan det vere et mannsnavn? spurte bruker Johanvedvik den 4. sep 2009 kl. 03:17 i et anonymt innlegg ...

Svaret er tja...
Navnesøk på siden til statistisk sentralbyrå gir ikke noe sikkert svar. Hvis det finnes noen Ellan i Norge, er de færre enn tre.Se ssb's navnesøk
Navneformen Elland (med d) er en tidligere brukt form av navnestammen Erlend/Erland. SSB's navnesøk sier igjen at navnet neppe er i bruk idag, men det er kjent gjennnom en folkemelodi Huldra og Elland. Hør sangen fremført av gruppa FolqueYouTube
Ellan Vannin er det poetiske navnet folket på Isle of Man selv bruker om sin øy, og fornavnet Ellan har derfor forekommet brukt på Man, men jeg har ikke belegg for at det fortsatt er brukt. Les om hyldningsdiktet (Nasjonalsangene til Isle of Man) på Engelsk Wikipedia.
Og, Johanvedvik, glem ikke å SIGNERE dine innlegg ved å taste fire tilder (~~~~) når du skriver et innlegg på Torget eller på en diskusjonsside.
TorSch 4. sep 2009 kl. 13:42 (CEST)
PS! En liten filleting til ... Når du stiller et spørsmål på Torget eller på en diskusjonsside, venter vi at du går tilbake for å se om noen har svart. Jeg er ikke sånn at jeg nødvendigvis må ha en "takk for svaret", men det er hyggelig å vite om du har sett at noen har umaket seg med å svare deg. Så, herr Vedvik, har du lest dette, så signer at du har vært her; mye lettere å slette dette etterpå da .. Når går forresten fristen for kryssordet ut? TorSch 7. sep 2009 kl. 18:42 (CEST)
Ellan er et kvinnenavn ifølge denne kilden: [5]. Mvh Mollerup 23. sep 2009 kl. 22:41 (CEST)

Mal for verkslister - komponister, forfattere, kunstnere...

rediger

Jeg skulle føye til noen verk i artikkelen om Knut Anders Vestad, men syntes liste-formen var litt for enkel. Ingen årstall, f.eks. Jeg gikk inn på kategori Norske komponister - og fant flere ulike måter å sette opp verkslister på. Jeg har hittil ikke funnet noen mal eller rettledning om hvordan slike lister helst skal settes opp. Finnes det? NAPkjersti 22. sep 2009 kl. 10:27 (CEST)

Det finens en Liste over norske komponister. 193.160.28.13 22. sep 2009 kl. 17:03 (CEST)
Det kunne jo vært en mulighet å modifisere stilmanualen for kunstverk (Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere#Verk_i_utvalg) Profoss 22. sep 2009 kl. 22:31 (CEST)
Kjersti (som er en kollega, og som bruker wp i yrkesøyemed) har oppdaget en av de forholdene hvor vi ennå ikke har en konsekvent, innarbeidet praksis. Det er jo en avspeiling av hvordan wp fungerer: vi har ikke utformet stilmanualer for alle tenkelige forhold ennå.
I Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere#Verk_i_utvalg legges det opp til et ideal hvor en kunsterbiografi skal liste opp et lite utvalg av kunstnerens kjente verk, slik praksis er i andre, papirbaserte, leksika. I artiklene om Hans Gude, Henrik Bull, Agathe Backer-Grøndahl og Amaldus Nielsen finner man eksempler på slike korte lister. (For forfattere og utøvende musikere har vi derimot valgt å lage komplette lister nesten alltid).
I enkelte tilfeller kan det være naturlig å liste opp samtlige verk av en kunstner, enten vedkommende er billedhugger, maler eller arkitekt, men jeg vil tro at dette er unntakstilfellene, for de aller fremste kunstnerne, som dertil har en avgrenset verkkatalog som helst bør være kjent og beskrevet i andre, eksterne kilder tidligere. (Se i denne sammenheng også en:Category:Lists of paintings, hvor vi både finner den overkommelige en:List of paintings by Johannes Vermeer og den håpløst ambisiøse, og dermed ufullførte en:List of paintings by Edvard Munch.) Eksempler på kunstnere hvor det er naturlig å liste i fullstendighet kan være Sverre Fehn, Alvar Aalto, Andrea Palladio eller Mozart.
I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å organisere lista i en separat artikkel, slik det er gjort ved BWV (som absolutt burde ha skiftet navn!!), Liste over Edvard Griegs verk og Liste over Fartein Valens verker (hvorav den siste gir tydeligst beskjed om hvordan og hvorfor den er organisert.). Dersom det skal lages en fullstendig liste, vil jeg anbefale den løsningen som er valgt ved Johan Svendsen og Nils Aas: At et lite utvalg sentrale verk nevnes i hovedartikkelen, samtidig som det lenkes til en komplett liste.
Til spørsmålet om hvordan sette opp: Det finnes altså ingen faste regler, og ergo må vi utvikle reglene selv mens vi er underveis. Det er alltid en god idé å låne fra «best practice»-eksempler, og slike kan være en:List of paintings by Hans Gude eller en:Chronology of works by Caravaggio. For de aller mest omfattende verkkatalogene kan man tenke seg en artikkelsuite som den engelske om Picasso, begynn f.eks. ved en:List of Picasso artworks 1921-1930.
Det kan antagelig variere fra kunstner til kunstner hvorvidt det er best å organisere stoffet kronologisk, geografisk, eller tematisk etter f.eks. materiale eller sjanger. Noen norske eksempler: Liste over altertavler av Else Marie Jakobsen kunne vært bedre dersom den hadde brukt sortérbar tabell, slik at man kunne velge om man ville lese lista kronologisk eller etter kirkenavn/fylke/kommune/tittel. (Se eksempel på sorterbar tabell i Liste over norske nasjonalparker). Sundts premie er et eksempel på ei liste som er godt organisert: sorterbar tabell og bilder. Den kunne likevel blitt bedre hvis den hadde hatt lenker til de faktiske husene, og ikke bare indirekte lenker til gatenavnene. Houens fonds diplom er bedre ved det at den lenker til selve arkitekturobjektene, men ville ha blitt bedre om den ble sorterbar og fikk bilder. Liste over Nils Aas' kunstneriske arbeider er laget av meg. Den er sjangerdisponert, men har noen svakheter som jeg egentlig burde ha rettet opp, bl.a. spesifiserer den ikke at det er snakk om skulptur (Aas var også tegner!), og den viser ikke til sine kilder.
Jeg håper at dette var avklarende og/eller veiledende, Kjersti!? Mvh MHaugen 23. sep 2009 kl. 13:59 (CEST)

Tusen takk, Morten! Veldig bra. Jeg har fått de svar jeg trenger nå. Nye spørsmål dukker nok opp!NAPkjersti 23. sep 2009 kl. 15:01 (CEST)

Lenke til feil artikkel pga generelt ord

rediger

I enkelte lister/artikler går lenkene til feil Wikipedia-artikler. Eksempel: Listen over medlemsblader i artikkelen Den Norske Fagpresses Forening. Klikker man på den blå lenken til tidsskriftet Apéritif, kommer man til artikkelen om aperitiff (drink-typen) og velger man å følge lenken for tidsskriftet Renhold eller Michael, kommer man til artikler om hhv faget renhold og mannsnavnet Michael. Hvordan kan man unngå dette? Jeg forstår at en mulighet er å ikke sette "lenke-parenteser" rundt disse titlene, men det er jo litt dumt, hvis noen senere oppretter en artikkel som lenken burde gått til. Hvis man nå oppretter en artikkel om f.eks. tidsskriftet Michael: Hvordan unngår man da at lenken går til feil artikkel? Kan man ha to artikler med samme overskrift - eller må man da ha en overskrift til en side med informasjon om flere betydninger av ordet - og tilføye f.eks. (tidsskrift) i parentes bak et av dem? Dårlig formulert, litt klarere tenkt. NAPkjersti 23. sep 2009 kl. 13:54 (CEST)

Sjekk f.eks. denne redigeringen. Eller denne lenken til «den andre Haakon Lie». Mvh MHaugen 23. sep 2009 kl. 14:03 (CEST)
NAPkjersti, du kan gjerne gjøre det på den måten du nevner i nest siste setning (altså ha likt fornavn, og så sette noe godt beskrivende i parentes). Som oftest finnes det pekersider for flertydige artikler, og da er det lurt å legge til din nye artikkel i den passende pekersiden. Når du komemr over slike feillenker, er det bare å rette opp. :) Mvh Sandip90 23. sep 2009 kl. 14:07 (CEST)

Jeg vet ikke hva kutyme er når det gjelder takksigelser på Torget, men takker læll! Litt uviss på betydning av mellomrom i de to eksemplene MHaugen viser. I det ene tilfellet er det ikke mellomrom foran forklarende parentes - i det andre er det. Kan noen si noe om det ene eller andre får uante/uønskede følger? Jeg har nå tatt mot til å meg og endret lenker i den nevnte tidsskriftlisten! Lærer etterhvert!NAPkjersti 23. sep 2009 kl. 15:04 (CEST)

Det ser ut for meg som om der er mellomrom i alle tilfelle? Det er uansett det som er vanligst og dermed også både enklest og nyttigst. :) — the Sidhekin (d) 23. sep 2009 kl. 15:47 (CEST)

Kriterier for kategoribruk

rediger

Finnes det noe om kriterier for bruk av kategorier? Eksempel: Tidsskrift_for_rettsvitenskap Denne har kategori:Juridiske tidsskrifter (underkategori til Vitenskapelige tidsskrifter) og Etableringer i 1888, men ikke kategorien Norske fagtidsskrifter (underkategori til Norske tidsskrifter). Norsk lovtidend er også kategorisert som vitenskapelig tidsskrift, men det er det ikke, selv om det er et juridisk tidsskrift. Dette burde altså ha kategorien Norske fagtidsskrifter, men da får man ikke samlet alle juridiske tidsskrifter i en kategori. NAPsidsel 23. sep 2009 kl. 14:14 (CEST)

Det er ingen begrensninger på hvor mange kategorier en artikkel kan være innmeldt i. Så joda, alle juridiske tidsskrifter kan og bør samles i én kategori. Føl deg fri til å føye til kategorier til artiklene, og/eller til å endre kategorier etterhvert.
Foreløpig har vi ikke kategorien Norske juridiske tidsskrifter, men det kan hende den kommer en gang. Som regel vil kategorier bli utdypet og spesifisert etterhvert som leksikonet vokser. Sjekk f.eks. kategoriutviklingen for samme artikkel på tre stadier her, her og . Mvh MHaugen 23. sep 2009 kl. 14:42 (CEST)

Wikipedianere på seminar i Bergen

rediger

Nina og undertegnede var på seminaret Museums in dialgue hos Universitetet i Bergen. Nina holdt foredrag om Wikipedia. Jeg la spesielt merke til innhold om tiltro til brukergenerert innhold, annotering av innhold og at sosiale medier handler om dialog – ikke enveiskommunikasjon. Ett spesielt interessant punkt var spørsmålet «hvem skal skrive innholdet på Wikipedia», hvor konklusjonen som ble hengende i lufta var at det er vanskelig å skrive for en generell leser. — Jeblad 23. sep 2009 kl. 18:01 (CEST)

I. M. Skaugen

rediger

Vurderer å skrive en artikkel om dette rederiet, men lurer på hvordan navnet skal skrives. Hvilken av følgende er best?

  1. I. M. Skaugen (Brreg[6], enwiki[7], Caplex[8], purehelp[9], finn[10])
  2. I.M. Skaugen (skaugen.com[11], OSE[12], SNL[13], 1881[14])
  3. I M Skaugen (gulesider[15])
  4. IM Skaugen
  5. I.M.Skaugen
  6. I.M Skaugen

Mollerup 23. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)

Etter det jeg har fått beskjed om her på Wikipedia tidligere, så er det nummer 2 som er rett, altså med punktum, uten mellomrom. Men jeg vet ingenting om rederiet selv skriver det sånn. Blue Elf 23. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)
Rederiet selv bruker hovedsakelig nummer 2, men også nummer 4, 5 og 6. Mollerup 24. sep 2009 kl. 15:35 (CEST)

Fødsels og dødsdato

rediger

 Dette gjorde de uten å innhente samtykke fra alle de millioner nordmenn som dermed fikk fødselsdatoen lett tilgjengelig på nettet.

- Dette har de lov til å gjøre selv om det oppleves som irriterende og krenkende for folk flest. 

informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra[16]

Bør vi gjøre noe for aktivt å kvalitetssikre fødsels- og dødsdato? Det finnes en del kilder for slike datoer og det ville nok bedre vårt rykte om vi kunne unngå å publisere spesielt dødsdatoer som er feil. For fødselsdatoer så finnes det en del registre, noen av de kan vi kanskje få tilgang til. For dødsdatoer er det et eget dødsregister. For en kvalitetskontroll kan vi antakelig sjekke navn og dato mot slike registre, uten nødvendigvis å gi våre skribenter direkte tilgang til å søke i registrene. Skribenter som slår på en utvidelse kan da få et varsel om de aktuelle fødsels- og dødsdatoene er ukjente. — Jeblad 24. sep 2009 kl. 18:17 (CEST)

...Og - hva med historiske personer som har en usikker fødsels eller dødsdato? Se f.eks. Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/august#Kim_Dae-jung - og Diskusjon:Christopher_Hornsrud? TorSch 24. sep 2009 kl. 20:07 (CEST)

Fødsels- og dødsdato for historiske personer er et helt annet problem. — Jeblad 24. sep 2009 kl. 21:20 (CEST)

Et par interessante blogginnlegg

rediger

Et par blogginnlegg blant mange andre som nevner Wikipedia på godt og vondt - her en svensk lærer som er positiv til Wikipedia: Wikipedia är en bra källa og Har du koll på Wikipedia? Blue Elf 24. sep 2009 kl. 22:31 (CEST)

Feil landmerking i jernbaneinfoboks

rediger

Jeg var innom noen artikler om utenlandsk jernbane, og i artikkelen om Københavns hovedbanegård kom jeg over en feil med jernbanemalen. Landet stasjonen ligger i oppgis til å være Norge! Jeg så igjennom infoboksen, men fant ingen parameter for land. Er dette (Norge) noe som legges til automatisk. I så fall er malen svært misvisende og brukere kan miste sin tro til innholdet, i og med at landet (noe av det mest generelle i den forbindelse) ikke er riktig. Er det fordi infoboksen som brukes, er spesielt laget for norsk jernbane?

Håper noen ekperter på området kan ta seg litt tid til å se på malen, og eventuelt fikse den. Mvh Sandip90 25. sep 2009 kl. 16:42 (CEST)

Bare glem det. Så over nå en gang til, og Bruker:Jon Harald Søby hadde fikset flagget.Sandip90 25. sep 2009 kl. 18:09 (CEST)

NPR om wikipedia - "A Victim of Its Own Success?"

rediger

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=113128568

Innslaget er på 17 minutter. Ctande 25. sep 2009 kl. 17:07 (CEST)

Byrådsleder i Oslo

rediger

Jeg ser at Stian Berger Røsland er utnevnt til ny byrådsleder både i aktueltspalten på forsida og i byrådsleder-malen - og nesten i artikkelen om han. Er ikke det litt prematurt? Hilsen GAD 24. sep 2009 kl. 12:25 (CEST)

[17] Solas 24. sep 2009 kl. 18:14 (CEST)
En ting er nå hva Lae anbefaler og Høyre vil (og hva som sannsynligvis skjer). En annen ting er det formelle. Foreløpig er Lae-byrådet forretningsministerium. Har Røsland fått det formelle oppdraget med å danne nytt byråd? GAD 24. sep 2009 kl. 18:35 (CEST)
Nå står det ikke at han er utnevnt til byrådsleder. Artikkelen sier følgende: «Han er påtroppende byrådsleder [...]», og det er det vel ingen som betviler. Som vi kan lese på Byrådets nettsider: «Kontaktpersoner: [...] Stian Berger Røsland, finansbyråd og påtroppende byrådsleder, tlf. 90 16 42 75». Men for all del, dere må gjerne bruke mer tid på nok en meningsløs diskusjon. Solas 26. sep 2009 kl. 01:40 (CEST)
I malen nederst på samtlige tidligere byrådsledere står det at Røsland er byrådsleder nå. Det gir sikkert god mening. Hilsen GAD 26. sep 2009 kl. 11:12 (CEST)
Jeg er enig med GAD i at vi bør vente til det formelle skjer. At Røsland er nevnt av Lae som etterfølger og at Lae har trukket seg, det vet vi og det kan og bør vi nevne. Men med mindre det formelle er i orden er det feil å si at Røsland er ny byrådsleder. Det er veldig bra at vi oppdaterer oss raskt når noe skjer, men det ligger en fare i det også. Haros 24. sep 2009 kl. 18:45 (CEST)
Enig med GAD; dette virker prematurt. Se også NRK (NTB)/Klassekampen(?). — the Sidhekin (d) 24. sep 2009 kl. 18:40 (CEST)
Jeg mener også at det er for tidlig å føre dette inn som en leksikonopplysning i artiklene, og tok det vekk fra Lae-artikkelen i går. Det er strid om hvilke partier som skal danne det nye byrådet, og det er ytterligere en grunn til å vente til han er valgt. Men å melde som nyhet på forsiden «...Røsland overtar», slik det ble gjort i går, synes jeg det er grunnlag for i Laes anbefaling til ordføreren. Helge Høifødt 24. sep 2009 kl. 18:56 (CEST)
Det er neppe grunnlag for å melde noe annet enn de faktiske forholdene. Husk vi har ingen magisk krystallkule. — Jeblad 24. sep 2009 kl. 21:23 (CEST)

Kursiv overskrift

rediger

Det er nå mulig å bruke kursiv overskrift i titlene på artikler, ved hjelp av {{DISPLAYTITLE:}}. Dette vil være det mest korrekte i forhold til stilmanualen for for eksempel navn på bøker, filmer, album, latinske navn på planter og dyr og sikkert noen andre ting som jeg har glemt. Så spørsmålet blir om vi ønsker å importere malen en:Template:Italic title, eller om folk synes det er unødvendig? Selv synes jeg godt vi kan importere den og ta den i bruk der det er korrekt, jeg kan ikke se noen ulemper med det. Men ønska å drøfte det her først. Jeg har laga et eksempel av åssen det ser ut på A Night at the Opera (album). Jon Harald Søby 17. sep 2009 kl. 12:46 (CEST)

For min del er det helt greit å ikke ha kursiv i tittel. Blir bare mer å huske på. KEN 17. sep 2009 kl. 14:48 (CEST)
Jeg synes også vi bør ta den i bruk. Btd 17. sep 2009 kl. 15:49 (CEST)
Det er to spørsmål; det ene om vi skal bruke titler i kursiv, det andre om vi skal bruke det foreslåtte malverket som er nokså omfattende. — Jeblad 17. sep 2009 kl. 15:51 (CEST)
Hvordan vi gjør det er likegyldig. Malen er enkel å bruke, men ikke så lett å lese i seg sjøl. Er ikke vanskelig å lage noe tilvarende fra klø. Jon Harald Søby 17. sep 2009 kl. 22:48 (CEST)
Jeg støtter KEN. Erik 18. sep 2009 kl. 08:42 (CEST)
Synes det er like greit at vi tar den i bruk. Blir litt mer oversiktlig, spør du meg. Sandip90 18. sep 2009 kl. 15:04 (CEST)
Støtter dette, rett skal det være - men ser for meg en stor-jobb om dette ikke kan fikses maskinelt. Halvard 19. sep 2009 kl. 00:19 (CEST)
Jeg synes det er hipp som happ om vi bruker en:Template:Italic title eller {{DISPLAYTITLE:}}, men kursiv overskrift bør helt klart på plass der det hører hjemme. —Kjetil_r 22. sep 2009 kl. 22:06 (CEST)

Er det noen som kan si meg hvordan man bruker denne malen? Prøver å få kursiv overskrift i En liten gyllen ring, men får det ikke til. Sandip90 22. sep 2009 kl. 20:49 (CEST)

Sånn. :) — the Sidhekin (d) 22. sep 2009 kl. 21:04 (CEST) Dette er forresten ikke en mal, men et magisk ord.
Ok, takker for svaret! Skal også huske på at dette er et magisk ord :) Sandip90 22. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)
For et drøyt år siden lagde jeg malen {{Kursiv tittel}} som forsøkte å få til dette med css, men metoden hadde sine klare begrensninger. Jeg har nå oppdatert malen til å bruke DISPLAYTITLE, men har ikke lagt til noen logikk utover det. Har inkludert den i noen artikler for å teste. - Soulkeeper 27. sep 2009 kl. 22:29 (CEST)

Utvidet søk på personer

rediger

Det er en del oppmerksomhet om et nettsted iam.no som samler informasjon fra flere kilder om personer. Slike personsøk kommer nok til å bli mer og mer vanlige. NRK skriver om nettstedet, men uten å gå inn på hvordan det relaterer til deres egen tjeneste NRK Maktbasen. Se også NRK: Ny nettside vet alt om deg og Datatilsynet: Flere henvendelser om nettsiden iam.no. — Jeblad 24. sep 2009 kl. 18:17 (CEST)

Dette nettstedet ligger i en juridisk gråsone, og i følge Aftenposten er det også uklart i hvilken form de har gravd fram de personinformasjoner som legges fram, se Ny nettside blottlegger deg. Nettstedet selv hever de kun bruker såkalte åpne kilder, men det kan være verd å merke seg at i Ikkevoldssaken ble de involverte dømt for å lagt fram informasjon til tross for at disse kom fra såkalte åpne kilder. At det er mulig å bruke informasjon fra ovennevnte nettsted er således ikke en oppfordring til å gjøre det. Her som i andre sammenhenger som involverer sensitiv personinformasjon skal og bør Wikipedia være forsiktige og vise varsomhet. Finn Bjørklid 24. sep 2009 kl. 21:32 (CEST)
Har tittet litt rundt på nettstedet og tror ikke det er snakk om særlig fancy greier. Det er det samme som Maktbasen, med tillegg av noen søk på nettet og fødselsdatoer. Det hele er lite sexy, for ikke si direkte usexy. — Jeblad 24. sep 2009 kl. 22:08 (CEST)
Mye rart i debattene rundt nettstedet, ikke minst på NRK sine nettsider. «Kan hun gjøre dette så kan jeg knekke vært eneste bein i kroppen hennes...» – forbannet, 1. oppføring i kommentarlista på NRK: –Fant min kjære, avdøde onkel. Personlig synes jeg det er veldig lavmål å publisere trusler, jeg lurer på hvor lenge det hadde gått før vi hadde fått brev fra advokater om vi la ut slikt. Samme person har både innlegg om at de har publisert vedkommendes hemmelige adresse (Forbanna 26.09.2009 00:10) og et innlegg om at opplysningene er feil i henhold til Folkeregisteret (Forbannet! 25.09.2009 21:53). (Kan være to forskjellige pga endring i navnet)
Forøvrig er det veldig mye vrøvl i debatten. Mange klager på at deres mer eller mindre hemmelige adresser blir kjent. Vel, det er så enkelt at om adressen i Skattelistene er den hemmeligge adressen så er den, vel, ikke særlig hemmelig – og har neppe noen gang vært det.
Skattelistene som blir sendt ut har en god del feil og når noen bruker de så er de i praksis avhengig av korreksjoner over de samme kanalene hvor de fikk Skattelistene. Det betyr at er datagrunnlaget feil så er det feil å sutre over iam.no, riktig part å klage på er deres leverandør som er Skattedirektoratet. Deres leverandør er, hm, de som sutrer i NRKs kommentarspalter… — Jeblad 26. sep 2009 kl. 00:42 (CEST)

 - Hvis du kan få opplysninger om andre, er det høyst tvilsomt at dette er en lovlig tjeneste, sier Jon Bing til VG Nett.

- Dette nettstedet har innhentet opplysninger fra andre steder, og de har ingen annen begrunnelse enn å tjene penger, mener han.
Ifølge personopplysningsloven må det eksistere et uttalt formål for å kunne lagre personopplysninger på denne måten. Det er personopplsysningslovens paragraf 8 som regulerer personopplysninger. 

fra VG: - IAM kan være ulovlig
Fordi nettstedet legger til en forside med noe journalistisk stoff så mener jeg §7 i Personopplysningsloven kommer til anvendelse. Personopplysningsloven §7; Forholdet til ytringsfriheten sier «For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13-15, § 26, §§ 36-41, jf. kapittel VIII.» Dette var, og er, grunnlaget for at avisene publiserer skattelister. Det er derfor interessant at Jon Bing hevder §8 regulerer nettstedet for da ser han bort fra §7. [18] Det var flere som mente at argumentet om journalistisk vinkling var tynt ved publisering av skattelistene, men det er litt trøblete å skulle vurdere hva som er en tilstrekkelig journalistisk vinkling for å falle inn under fritakene. For å ta et eksempel, er artikler som Ingrid Berglund tilstrekkelig journalistisk vinkling for å publisere personopplysninger? Uansett hva vi måtte mene om nettstedet iam.no så blir vi nok påvirket av resultatet hvis det blir stengt ned. — Jeblad 26. sep 2009 kl. 12:18 (CEST)
Det som skiller Iam.no fra for eksempel skattelistene er at de i enda større grad bygger opp en profil av hver enkelt person. Det er ikke bare skatt, men også personalia (som riktignok også finnes i skattelistene) og all annen tilgjengelig (i google) info om personen på nettet, som nevnt ovenfor. Man kan finne denne infoen ved å søke rundt på diverse nettsteder, men når det blir laget en profil øker tilgjengeligheten (og dermed faren for misbruk?) dramatisk. Lager man et personregister, slik jeg mener Iams profiler nærmer seg, må man forholde seg til personopplysningsloven §8, som krever samtykke. Paragraf 8 henviser til § 2.1 og her er vel særlig punkt 2 og tre aktuelle. Hvorvidt det som ligger på Iam er personopplysninger (og dermed hvorvidt § 8 kommer til anvendelse i utgangspunktet) i lovens forstand er jeg ikke sikker på, det beror vel blant annet på om fødselsdato regnes som en personopplysning.
Viktigere er det at denne "tjenesten" ikke bare bør kritiseres lovveien - derom man rettsliggjør alle problemer, altså hvis det er lov så er det greit, forsvinner det moralske og politiske aspektet. Det kan også tenkes at lovverket er for dårlig, og da må vi jobbe med det også.
Poenget er at de som driver dette selskapet har, etter hva jeg kan skjønne, kun profitt i tankene - de prøver å skjule seg bak den gode hensikt det er å tilby en nyttetjeneste, men så fort annonsører uteblir vil nettstedet mest sannsynlig stenge på grunn av manglend intjening. Hele nettstedet virker temmelig useriøst, spør du meg, også med tanke på hvem som står bak.
Oppsummeringsvis mener jeg at dette er en tjeneste som Norge ikke trenger, den kan potensielt gjøre mer skade en gavn, og bør derfor bekjempes. Det de driver med er umoralsk og bør ikke foregå uimotsagt. Og helt til slutt: Uttallelser om at folk som sutrer (jeg tar selvsagt avstand fra truslene) og at folk bør takke seg selv for at de er uforsiktige er jeg kritisk til. Vi bør ikke åpne opp helt, noen ganger må folk beskyttes mot dumdristige handlinger. Siden Iam.no har basert seg på blant annet skattelister ligger det dessuten ute profiler på folk som knapt nok har vært på nett. Kommentarer? /Bjartewe 27. sep 2009 kl. 18:35 (CEST)

Bruk av svenske navn på finske byer

rediger

Unnskyld hvis dette temaet har vært tatt opp før, men er ganske ny her på wikipedia, og gidder ikke lete gjennom arkivet på jakt etter svar på spørsmålet mitt da det er som å lete etter nåla i høystakken. Spørsmålet mitt er iallefall hvorfor det brukes svenske navn på finske byer. Har vært litt rundt om kring her på wikipedia og lest litt om byer, og latt merke til at på alle finske byer, blir det brukt det svenske navnet, men etter hva jeg vet, gikk Norge over til å bruke de finske navnene på byene allerede før jeg ble født (1991), og derfor føles det rart at det brukes de svenske navnene i stedenfor de finske. Min generasjon har aldri lært de svenske navnene på finske byer da skolen kun bruker de finske navnene. Det vil da fort kunne bli forvirrende for en som ikke er klar over dette når den søker etter f.eks. Turku for så å bli omdirigert til Åbo. Det er ikke alle i dag som er klar over at Åbo er det svenske navnet på den finske byen Turku. De har trossalt kun lært de finske navnene. Jeg mener derfor det blir feil å bruke svenske navn på de finske byene. Det er tross alt kun "de som har levd en stund" som bruker de svenske navnene i dag. Howie! 26. sep 2009 kl. 17:40 (CEST)

Jeg tror dette sist ble diskutert i Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-20#Svensk eller finsk navneform for finske kommuner?. Jeg vil anbefale alle som er interessert i å ta denne saken opp igjen om først å lese den diskusjonen; ingen enighet er endelig, men selve debatten er vel den samme. — the Sidhekin (d) 26. sep 2009 kl. 17:49 (CEST)
Takker for svar. Var en interesant debatt å lese selv om noen punkter som burde vært belyst, ikke ble belyst. Howie! 26. sep 2009 kl. 18:19 (CEST)
På Wikipedia gjør omdirigeringer dette til et lite praktisk problem. De ulike navnene kommer klart frem i artiklene, og det blir kun et spørsmål om hva som skal være hovedoppslagsnavnet. Det vil uansett ikke være ideelt å bare bruke svenske eller bare finske navnevarianter i alle tilfeller, og det gjøres da heller ikke i dag. Grensen må trekkes et sted og den standarden som man prøver å holde seg til nå virker som den mest korrekte på norsk. Det er videre norsk språk og ikke hva som er mest vanlig i Norge som må ligge til grunn for no:wp, i tilfelle det kan skilles på dette. At det rotes mye med svenske/finske navnevarianter på norsk er jeg enig i. Mitt inntrykk er at dette er mer et spørsmål om at folk er unøyaktige i språkbruken, ikke at man forstår de svenske formene vesentlig dårligere. At andre velger å gjøre det annerledes binder i alle tilfeller ikke oss. Ønsker noen å ta opp diskusjonen på nytt er det mulig som the Sidhekin sier, men jeg håper og tror at det ikke er enighet om å endre på dagens praksis. Det har jo en verdi at man har noe å legge til grunn, slik at man slipper å diskutere hver enkelt by opp og ned, og noen bedre standard på dette kan jeg ikke se. Mvh Ooo86 26. sep 2009 kl. 19:59 (CEST)
Jeg vil ikke starte denne diskusjonen, først og fremst fordi jeg i grunnen kan lite om temaet, men har lyst til å nevne at man bør i den grad det er mulig, respektere den lokale navneformen. Altså bør navnet på finske byer der majoriteten av innbyggerne snakker svensk altså omtales på den svenske navneformen, og omvendt. Under denne tanken hører også det at man ikke bør fornorske skrivemåten på noen måte, jamfør de gamle danske skrivemåtene for tettsteder på Færøyene. Hadde vi konsekvent kjørt en fornorskningslinje, ville Tórshavn fort blitt Torshavn (manglende aksenter er faktisk en uting for de som snakker språket – og i dette tilfellet vet forskjell på o og ó). Streymoy til Strømøy («er Tore Strømøy derfra?») blir rart – Borðoy ville i så måte blitt Brattnesøy. Og jeg synes Vestmannaeyjar høres bedre ut enn Vestmannøyene. Erik 26. sep 2009 kl. 22:09 (CEST)

Det var ikke min hensikt å gjennoppta en allerede avsluttet diskusjon, men var interresert i å vite hvorfor det var brukt svenske navn på finske byer som oppslagsord da jeg trodde dette hørte fortida til. Dessuten har jeg kun vært aktiv her på wikipedia i ei uke og har derfor ikke oversikt over hva som er diskutert og hva som er blitt utfallet av diskusjonene. Har lest gjennom diskusjonen fra i mai, og fått de svar jeg trenger. Men personlig mener jeg det er viktige argumenter mot bruk av svenske navn som oppslagsord på finske byer som ikke ble drøftet uten at det er mening å starte en ny diskusjon ang. tema. Men det er ikke til å legge under en stol at det i den norske læreplan er lagt opp til bruk av finske navn på finske byer i skolen og det faktum at de fleste norske atlas i dag skriver navnet på de største finske byene følgende: "finsk navn"/"svensk navn" mens på mindre byer og andre tettsteder hvor det også finnes offisielt svensk navn, kun er skrevet på finsk (det står iallefall slik i mine 4-5 norske atlaser. (Unntakene er de stedene som i diskusjonen fra mai, inngikk i gruppe A)). Dette medfører at generasjonen som vokser opp i dag, bruker finske navn på finske byer framfor svenske navn da de ikke kjenner til de svenske navnene. Har dessuten samme generelle syn på oversetting av stedsnavn som Erik, forsnorskning av stedsnavn, eller i dette tilfellet, forsvenskning av stedsnavn er noe man burde unngå så langt det lar seg gjøre. Howie! 27. sep 2009 kl. 00:17 (CEST)

Velkommen til Howie!, forresten! Jeg har vært her nærmere 2 år nå, og noen full oversikt over gamle diskusjoner tror jeg ikke jeg får :) Dette er nok et spørsmål som kommer til å tas opp mange ganger, men det viktigste må være at vi har et system på det så ikke plasseringene blir tilfeldige. Omdirigeringer løser som sagt mye, så det er en viktig jobb at også disse er på plass. Om man søker på Hamburg eller Hamborg kommer man jo til samme artikkel, så det må være kvaliteten på denne som er viktigst. Ooo86 27. sep 2009 kl. 12:33 (CEST)

Historier.no

rediger

En del av stoffet som ligger på historier.no er helt klart aktuelt for å gi en del lokale historier et kildegrunnlag. Noen som har en idé om hvordan vi kan finne frem til de artiklene som er aktuelle? Det er for øyeblikket ca. 6000 artikler på nettstedet og det er grunn til å tro at nokså mye er aktuelt for oss. — Jeblad 26. sep 2009 kl. 23:52 (CEST)

Jeg kjenner han som driver nettstedet, en sambygding av meg, og jeg tror det beste rett og slett ville være å gå inn på sin kommune og se om det er noe relevant der. Det kan også være en huskeregel når man arbeider med kommuneartikler; at man skal gå innom historier.no for å se om det er noe godt kildemateriale for kommunen der. Vi har dessverre altfor mange mangelfulle kommuneartikler, ofte også med svært begredelige (eller ikkeeksisterende) historieavsnitt. Erik 27. sep 2009 kl. 00:17 (CEST)
Problemet med dette nettstedet var at det ble lagt inn lenker til det i veldig mange kommuneartiklene og det ble oppfattet som lenkespam. Vi trenger ikke en lenke til det i dem, men om vi kan bruke det til dokumentasjon for påstander i våre artikler som referanser så er det en annen sak.Nina 27. sep 2009 kl. 00:27 (CEST)

Oversettelse i Panteras diskografi

rediger

Heisann!

Har jobbet (en god del) med artikkelen Panteras diskografi, og har lyst til å nominere den til anbefalt artikkel. Jeg vil helst være helt sikker på at jeg gjør det rette og at den er klar for det, så det er en liten ting jeg vil spørre om før jeg nominerer dem.

Jeg sliter litt med en liten oversettelse. Det er jo slik, at når et album har solgt et spesifikt antall eksemplarer, så mottar det en premie fra f.eks. RIAA eller ARIA. På engelsk formuleres dette som følger: "... and was certified platinum by the Recording Industry Association of America (RIAA)."

Har prøvd flere forskjellige oversettelser, men ingen ser ut til å passe. Akkurat nå står det "... og fikk platina av Recording Industry Association of America (RIAA).", noe jeg syns ser feil ut.

Er det noen som har noen forslag til bedre oversettelser, eller skal jeg bare bruke den som står her? På forhånd takk! Kristoffer A Giljetalk 27. sep 2009 kl. 03:09 (CEST)

Jeg bruker å skrive "solgte til gull", uten at jeg skal hevde at det er den eneste måte å si dette på... Men det er i alle fall det disse sertifiseringene går på. Det er en sertifisering av salgstall. Ellers så jeg da jeg kastet et raskt blikk på artikkelen at forkortelser for land må fikses til norske forkortelser, evt. internasjonale standarder. Dette ble også tatt opp i diskusjonen rundt nominasjon av tilsvarende artikkel for Soundgarden. Du kan sikkert med fordel lese den første og andre nominasjonen av denne artikkelen. Om ting som blir tatt opp i disse diskusjonene gjelder for Pantera-artikkelen kan du da fikse dem før en nominasjon. Lykke til med arbeidet! Mvh 3s 27. sep 2009 kl. 08:41 (CEST)
Joda, jeg syns det ser bedre ut med "solgte til gull i USA" eller "solge til platina i USA". Tar en titt på nominasjonene og rydder opp som best jeg kan i alle artiklene, så tipper jeg en nominasjon kommer i løpet av dagen. Takk! Kristoffer A Giljetalk 27. sep 2009 kl. 10:22 (CEST)

Flytte kategori på commons:

rediger

Kan noen flytte kategorien "Category:Umskarstunnelen" til "Category:Umskartunnelen" på coommons? --Snurre86 27. sep 2009 kl. 14:53 (CEST)

Fikset. Mvh. —Kjetil_r 27. sep 2009 kl. 14:56 (CEST)
Rart at ikke teksten kom med, men takk. --Snurre86 27. sep 2009 kl. 15:00 (CEST)

Det ligger en rekke tomme underkategorier i denne kategorien. Kan en administrator slette disse, med mindre de har en eller annen funksjon. Reinhard Heydt 27. sep 2009 kl. 15:20 (CEST)

Søkemotorindeksering av brukersider

rediger

Hei, i disse Iam.no-tider, hva er egentlig grunnen til at brukersidene på .no.Wikipedia skal være søkbare hos søkemotorene? Hva med å legge inn ei sperre i koden - så får folk heller lete oss opp her inne. Det viktigste er jo at artiklene er søkbare, ikke forfatterne som har skrevet dem? Er det teknisk mulig å f.eks. unnta user-sidene fra indeksering? Etterlyser kontruktive forslag. Man styrer jo selv hva man ønsker å legge ut av personopplysninger, men vi trenger jo ikke mate diverse personsøktjenester mer enn nødvendig for driften av Wikipedia. /Bjartewe 27. sep 2009 kl. 17:44 (CEST)

Du kan legge inn den magiske koden __NOINDEX__ på brukersiden for å unngå treff hos søkemotorer. - 4ing 27. sep 2009 kl. 18:19 (CEST)

Varemerker

rediger

Jeg sitter og plundrer litt med hva jeg skal gjøre med logo og TM-merking på Norsk teaterråd og Teatersport. En ting er om virkelig Teatersport er varemerkebeskyttet i Norge (iflg. engelsk Wp er det beskyttet i noen land), en annen ting er om vi ønsker denne merkingen på vår Wikipedia (den er i følge min barnelærdom ikke nødvendig for å opprettholde beskyttelsen).

I tillegg fant jeg denne «hjelpen» i stilmanualen, men dette er vel ting som ikke har vært gyldig på lenge og bør slettes/omskrives?

Logoen har jeg bedt bidragyteren kontakte Kjetil R om etter å ha fått en henvendelse pr epost. – 4ing 28. sep 2009 kl. 13:36 (CEST)

™ og ® er overflødige på norsk – noe er varemerkebeskytta enten man har det tegnet der eller ikke, og ingen kan hindre oss i å bruke ord eller navn i omtale, så dem er det bare å fjerne. Varemerkesida er ganske utdatert ja, tror nok den bør slettes, siden vi ikke tillater logoer lenger (med mindre de er under PD, som f.eks. Coca-Colas logo). Jon Harald Søby 28. sep 2009 kl. 14:15 (CEST)

Klimatoppmøtet i København

rediger

Er det bare jeg som er dårlig til å lete eller har vi ingen artikkel om Klimakonferansen/-toppmøtet i København i desember? Mvh. Marius2 27. sep 2009 kl. 16:45 (CEST)

Det har vært svært mange klimakonferanser etter at klimakonvensjonen ble undertegnet under Rio-konferansen i 1992. Vi har en artikkel om Kyoto-protokollen, men alle klimakonferansene er svært viktige i dette arbeidet. Det ville være fint om alle sammen får en artikkel. Mye står på en-wp. Målene for København-konferansen er allerede erklært uoppnåelige, men konferansen vil bli en brannfakkel mot målene for 2020 og 2030. Skriv i vei. SOA 28. sep 2009 kl. 14:40 (CEST)
Har opprettet en liten artikkel om møtet, FNs klimakonferanse 2009. Mvh. Marius2 28. sep 2009 kl. 19:20 (CEST)
Flott! Jeg la inn et par artikler også så nå er vi i gang. SOA 29. sep 2009 kl. 09:58 (CEST)

Tittel

rediger

Hvordan endrer man en skrivefeil i tittelen? Vestlanske Teatersenter skal skrives med stor T i teatersenter. Internlenken fra Norsk teaterråd fungerer ikke, jeg antar dette er grunnen? ∼∼∼∼ Bruker:Smestad skrev innlegget 29. sep 2009 kl. 10:02, det forble usignert tross fine tilder ...

Hei, jeg flyttet likegodt artikkelen til riktig plass! TorSch 29. sep 2009 kl. 10:18 (CEST)
Tusen takk! Ja, de funket visst ikke helt de tildene mine! Fortsatt hilsen fra bruker Smestad. Hm, prøver igjen:∼∼∼∼
Bruk knapp nr. 10 over redigeringsvinduet, den funker. :-) Harald Haugland 29. sep 2009 kl. 12:28 (CEST)
Takk, det skal jeg prøve!89.10.29.34 29. sep 2009 kl. 14:17 (CEST)

Norsk navboks

rediger

Mal:Navboks bruker engelsk syntaks. De aller fleste malene våre bruker norsk syntaks. Er det en god idé å lage en norsk navboks (et forslag er på Bruker:Iceblock/Sandkasse/Navboks2), eller er det bedre å eventuelt importere en ny versjon direkte fra engelsk og fortsette med engelsk syntaks? Den versjonen vi for øyeblikket bruker ser gammel ut, og er langt mindre fleksibel enn den engelske. Det hadde uansett vært fint med en oppdatert navboks, enten den er på norsk eller engelsk. Forslaget mitt trenger noe css og js fra enwiki som vi ikke har her, så den ser ikke riktig ut nå, men med riktig css og js, blir den akkurat som en:Template:Navbox. (Jeg spurte først på Brukerdiskusjon:Jeblad#Norsk_navboks og kopierte hit.) Iceblock (d) 29. sep 2009 kl. 17:03 (CEST)

Om Berlusconi

rediger

Loggen for siste endringer fikk meg til å titte innom Maldiskusjon:Hendelser der jeg fant følgende note :

Jeg gikk inn her for å endre en opplysning angående Silvio Berlusconi, som har fødselsdag i dag. Det står at han er tidligere president. Berlusconi har aldri vært president. Han har imidlertid flere ganger vært statsminister og han er det nå for tredje gang. Jeg er imidlertid usikker på hvordan jeg skal endre dette, da det bare er noen datokoder på denne malen. Kan noen som har bedre oversikt fikse dette? Odd Eivind 29. sep 2009 kl. 15:43 (CEST)

Jeg, TorSch, bare kopierte henvemdelsen hit. TorSch 29. sep 2009 kl. 18:14 (CEST)

Fikset. Mvh Mollerup 29. sep 2009 kl. 18:19 (CEST)

Sanger

rediger

Jeg skriver en del Wikipedia-artikler om sanger. I den anledning bruker jeg blant annet Plateboksen.com og Dick Feller.com som referanser. Må jeg innhente tillatelse fra dem først? Det dreier seg om opplysninger om plater, selskap, katalognummer, tekstforfattere, utgivelsesår og slikt. Håper på svar! Mvh. Mbakkel2 kl. 19:04 29. sep 2009 (CEST)

Nei, det trenger du ikke om du bare bruker opplysninger derfra og ikke skriver av teksten som ren avskrift. Vi lager wikipedia ved å hente opplysninger fra mange steder, og det vi skriver er vår egen tekst inntil vi lagrer, da frigir vi teksten som sådan slik at den fritt kan brukes av andre i den form vi har skrevet, mot at de oppgir kilder. Harald Haugland 29. sep 2009 kl. 20:25 (CEST)
Takk, Harald Haugland, for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 29. sep 2009 kl. 14:52 (CEST)

TVNorge HD og TV 2 HD ??

rediger

Er det noe påeng i å ha TVNorge HD og TV 2 HD oppført som egne artikler da de virker å ha et sendeprogram som er identiske med de «ordinære» artiklene til TVNorge og TV2 ? Blir det samme som å ha to separate artikler over en kanal som sender både i mono og stereo.

Synes disse to bør flettes til sin respektive kanaler.

Hva mener dere?Ezzex 30. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)

Jeg mener de med fordel kan flettes inn i TVNorge og TV 2 som egne avsnitt. Haakon K 30. sep 2009 kl. 21:11 (CEST)

"Noten", "notiset" eller "notatat?"

rediger

Jeg oversetter artikkelen Hull-noten fra dansk Wikipedia, men er litt usikker angående tittelen. Skal jeg bruke "Hull-noten" slik som i den danske, "Hull-notiset" eller skal jeg bruke "Hull-notatet"? Et lite, men allikevel viktig spørsmål. Mvh Sandip90 30. sep 2009 kl. 19:31 (CEST)

Jeg finner ingen av dem på Google-søk i .no-domenet. :-\ Skal vi se ... «notat» høres litt feil ut, men etter ordboken går det visst an å bruke også i den sammenhengen ... artikkelen Angrepet på Pearl Harbor omtaler dette som «en note fra den amerikanske utenriksminister Hull». Det høres kanskje riktigst ut. Ellers er min Google-foo uhyre unyttig på dette emnet. Ingen andre enn deg som skriver om dette på norsk på nettet? Noen som har bøker å sjekke? :) — the Sidhekin (d) 30. sep 2009 kl. 19:47 (CEST)
Noten er riktig, tror jeg. I diplomatisk sammenheng er en note en type melding som går fra ett lands regjering til et annet lands. En note i denne forstand kan avleveres, eller noter kan utveksles mellom regjeringer. –Ordensherre 30. sep 2009 kl. 19:59 (CEST)
Ok, takker for begges svar. Tror jeg går for den sistnevnte (Hull-noten), ettersom det (ifølge Ordensherre) er det som virker riktigst i denne sammenheng, og fordi det er note som brukes mest på de andre språkene. Syns også det var litt rart at jeg ikke fant noe om denne viktige og avgjørende noten på nettet. Mvh Sandip90 30. sep 2009 kl. 20:07 (CEST)
Formen «Hull-noten» forekommer på trykk, men jeg fant bare ett treff i Nasjonalbibliotekets digitale bestand. –Ordensherre 30. sep 2009 kl. 20:15 (CEST)

Stortingets konstituering

rediger

Det nye stortinget åpnes i morgen. Dette hadde vært flott å ha bilder av, noen som har mulighet? Mvh Røed (d) 30. sep 2009 kl. 21:38 (CEST)

Det er naturligvis mange bildemuligheter i morgen (av personer), men strengt tatt er det bare et nokså kjedelig møte, jf referat fra tilsvarende sak i fjor. Åpninga med Kongen og co skjer i neste uke. Men å få tatt bilder da krever nok litt forberedelser. GAD 30. sep 2009 kl. 22:23 (CEST)