Johan Svendsen
Johan Severin Svendsen (født 30. september 1840 i Kristiania, død 14. juni 1911 i København) var en norsk komponist og dirigent. Hans mest kjente verk er hans romanse for fiolin og orkester.
| Johan Svendsen | |||
|---|---|---|---|
_(34133117716)_(cropped).jpg) | |||
| Født | 30. sep. 1840[1][2][3][4] Oslo[5] | ||
| Død | 14. juni 1911[1][2][3][4] (70 år) København[6] | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent[7][3], komponist, akademisk musiker, musikkforsker, fiolinist[3] |
||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater Leipzig |
||
| Søsken | Elise Svendsen |
||
| Barn | Eyvind Johan-Svendsen |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1881)[8], kommandør av Dannebrogordenen[8], Fortjenstmedaljen[8] |
||
| Sjangre/ former | Symfoni | ||
| Instrument | Klarinett, fiolin | ||
BiografiRediger
Allerede i sine tidlige komposisjoner fra studietiden i Leipzig viste han en overraskende modenhet når det gjaldt instrumentasjon og klangkombinasjoner. Om enn ikke i like stor grad som Edvard Grieg, var Svendsen inspirert av den norske folkemusikken. Han brukte for eksempel folketonemotiver da han skrev sine fire norske rapsodier.
Svendsen var blant de første europeiske dirigenter som oppførte verker av Tsjajkovskij som han kjente personlig og brevvekslet med.
Da Svendsen i 1883 ble kapellmester ved Det Kongelige Kapel i København lot det til at han mistet komposisjonslysten. Den krevende posten som 1. kapellmester levnet ham liten tid til komposisjon. Til tross for sporadiske småkomposisjoner i sine siste leveår, ble Romanse, Op. 26 for violin og orkester noe av det siste han skrev før han ble dirigent på heltid. Han grunnla kapelkoncertene i Odd Fellow-Palæet i København. I sitt annet ekteskap med den danske ballettdanserinnen Juliette Haase fikk han tre barn; kontrabassisten Johan Johan-Svendsen, Sigrid Johan-Svendsen og skuespilleren Eyvind Johan-Svendsen.
Svendsen arbeidet med en tredje symfoni. I 2007 fant dirigenten Bjarte Engeset skisser til en ufullendt Svendsen-symfoni i Det Kongelige Bibliotek i København. Deler av disse har senere blitt bearbeidet og orkestrert av Bjørn Morten Christophersen og ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester under ledelse av Bjarte Engeset i februar 2011.
Han levde det meste av sitt liv i København i Danmark, men er begravet på æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Verk (utvalg)Rediger
Utdypende artikkel: Liste over Johan Svendsens verker
- Strykekvartett a-moll, op. 1
- Strykekvintett C-dur, op. 5
- Strykeoktett A-dur, op. 3
- Symfoni nr. 1 D-dur, op. 4
- Karneval i Paris for orkester, op. 9
- Zorahayda, legende for orkester, op. 11
- Fest-polonaise for orkester, op. 12
- Norsk Kunstnerkarneval for orkester, op. 14
- Symfoni nr. 2 B-dur op. 15
- Norsk rhapsodi nr. 1 for orkester, op. 17
- Norsk rhapsodi nr. 2 for orkester, op. 19
- Norsk rhapsodi nr. 3 for orkester, op. 21
- Norsk rhapsodi nr. 4 for orkester, op. 22
- Romanse G-dur for fiolin og orkester, op. 26
- Polonaise nr. 2 D-dur for orkester, op. 28
- To svenske melodier for strykeorkester
- To islandske melodier for strykeorkester, op. 30
- Variasjoner over "I fjol gjet e gjeitin" for strykeorkester, op. 31
- Fiolinkonsert A-dur
- Cellokonsert D-dur
- Romeo og Julie - ouverturefantasi
- Sigurd Slembe - symfonisk innledning
- Andante funèbre
- Polonaise nr. 2 D-dur
- Foråret kommer - festballett
- Venetiansk serenade - sang
- Violen - sang
Priser og hedersbevisninger (utvalg)Rediger
- 1905 – medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
Se ogsåRediger
- Johan Svendsens vei (for flere gater i Norge oppkalt etter ham)
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 2359, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johan Severin Svendsen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id svendsen-johan-severin[Hentet fra Wikidata]
- ^ А. М. Прохорова, red. (1969) (på ru), Большая советская энциклопедия: [в 30 т.] (3rd utgave), Moskva: The Great Russian Encyclopedia, , Wikidata Q17378135
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek, Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]