Sjanger

inndeling av kreative verk basert på stilform, innhold og anvendte teknikker

Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus = slekter, arter, klasser) betegner i litteraturvitenskapen de klasser man deler inn skjønnlitteratur i, dvs. litterære sjangre. Begrepet sjanger står sentralt også i annen medieteori: det finnes sjangrer innenfor blant annet musikk, malerkunst, tegneserier og film.

Skrivemåte

rediger

Genre er et fransk ord. På norsk kan ordet skrives med opprinnelig fransk rettskrivning som genre, som er mest vanlig i riksmål, eller med den nyere fornorskede rettskrivningen sjanger.

Sjangerteori

rediger

Klassifisering i sjanger baserer seg på kjennetegn av ulik art, for eksempel tema, handling, historisk epoke eller diktemåte. En film, en tegneserie eller en roman som har handling hvor det foregår et mord og dette oppklares via logisk avsløring, vil kunne klassifiseres som en kriminalfortelling. Sjangrer er kommunikasjonsmidler som bidrar til gjenkjennelse og forståelse, og som fungerer som overenskomst mellom den som skriver og den som leser, en musikkutøver og en lytter, en maler og en betrakter av maleriet.

Betegnelsen sjanger kan også oppfattes som en gruppe elementer innen en kunstart som skiller seg ut fra andre grupper innen samme kunstart. En kunstart kan i denne sammenhengen være billedkunst, litteratur, musikk og film. Hver av disse artene har sine egne sjangrer, og inndeling i musikksjangrer vil for eksempel brukes for å betegne forskjellene mellom for eksempel rock, klassisk, punk og så videre.

En sjanger kan gjenkjennes ut fra tre kjenntegn: Sjangeren har et kjent innhold, en kjent form og en kjent funksjon. Funksjonen er hensikten den har innen en sosialt betinget situasjon, det vil si sjangerens nytte i bestemte situasjoner eller sammenhenger. Tekstene innen en sjanger brukes til noe avgrenset.

Funksjon, innhold og form

rediger

En tekst innen en sjanger har alltid et innhold (et tema, emne, noe teksten handler om), en form (en ordning av innholdet, organiseringsprinsipper, strukturer) og en funksjon (nytte, hensikt, brukbarhet).

En sjanger blir også bestemt av andre faktorer: hva slags typer tekster som inngår i den (muntlige, skriftlige, auditive, visuelle), hva slags formater (fysisk utseende og designtilpassing) og hva slags medier (tekniske og praktiske innretninger for å spre informasjon).

Medium

rediger

En sjanger er knyttet til et bestemt medium som bestemmes av dens nytteverdi, men mediet skiller likevel ikke nødvendigvis mellom sjangrer. En sonate formidlet på radio eller utgitt på CD er fortsatt en sonate (skillet mellom «radio-sonate» og «CD-sonate» trengs ikke, ettersom innhold, form og funksjon er noenlunde den samme i de to mediene). Det er når innhold, form og/eller funksjon blir vesentlig endret i et nytt medium, at en ny sjanger har oppstått. Det er stor forskjell mellom en papirdagbok og en blogg.

Format

rediger

Formatet er den fysiske utformingen (størrelsen og lignende). Noen sjangrer defineres primært ved sitt format, for eksempel brosjyre og flyer.

«Tekst» er i vid forstand et system av tegn som kan forstås av mennesker. Forståelsen kan gi opplevelse (for eksempel en estetisk opplevelse). Med en slik omfattende, semiotisk definisjon av tekst, vil blant annet en melodi være en tekst, det vil si tegnrelasjoner satt i system på en måte som gjør dem meningsfulle for oss. Tekster som ligner hverandre, danner sjangrer.

Inndelinger og sammenblanding

rediger

Til tross for at det er hensiktsmessig å skille mellom sjangrer, er alle sjangerinndelinger mer eller mindre problematiske. Det har alltid vært vanskelig å skille mellom for eksempel en kort roman og en lang novelle. Én og samme tekst kan muligens tilhøre to eller flere sjangrer samtidig. Det foregår alltid sjangerblanding og eksperimentering med sjangermuligheter. Funksjonen som en tekst får for en leser, er sentral. Jostein Gaarders kjente bok Sofies verden (1991) kan leses som en roman og leses som en (litterær) lærebok i filosofi. Antall sjangrer er i prinsippet ubegrenset.

Sjangrer danner hierarkier, avhengig av hvordan hver sjanger defineres. En vanlig inndeling av skjønnlitteratur i tre nivåer er episk, lyrisk og dramatisk diktning (tre hovedsjangrer på overordnet nivå), romanen, komedien, og så videre (på nivået under), dannelsesroman, historisk roman og så videre, karakterkomedie, forviklingskomedie og så videre (på nivået under det igjen).

Sjangrer er underlagt en historisk utvikling. De avhenger av hverandre, kan utkonkurrere og erstatte hverandre, bli foreldet, fornyes osv. Sjangerdefinisjonene og -inndelingene forandrer seg derfor med tiden. Noen sjangrer er i ferd med å dø ut (for eksempel epos) og nye har oppstått.

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
  • Sjanger; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
  • Hybridsjanger; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)