1) {{DETTE ER LØST: «When Congress would resolve itself into a Committee of the Whole to discuss important matters, the president would relinquish his chair to the chairman of the Committee of the Whole». «Resolve itself» betyr jo å oppløse seg selv. Oppløste kongressen seg selv for å bli til en komité? Jeg har ikke hatt tid til å se nærmere på forholdet mellom Den kontinentale kongress og Committee of the Whole.}}
2) «Lacking specific authorization or clear guidelines, the presidents of Congress could with some discretion influence events, [formulate] the agenda of Congress, and proded Congress to move in directions they considered proper. Much depended on the incumbents themselves and their readiness to exploit the peculiar opportunities their office provided.» Formulate?
3) «...their tenure ended when they resigned, or, [lacking an official resignation], when Congress selected a successor.» Er det korrekt å bruke «i mangel på offisiell avskjedssøknad» eller «offisiell fratreden»?
4) «The length of a presidential term was ultimately codified by Article Nine of the Articles of Confederation, which authorized Congress "to appoint one of their number to preside; provided that no person be allowed to serve in the office of president more than one year [in any term of three years]»' Kan dere presisere nærmere hva som menes med det som står innenfor klammeparentesene?
5) «Instead Samuel Huntington continued serving a term that had already exceeded the new Term limit». Dette oversatte jeg til: «Istedet fortsatte Samuel Huntington å tjenestegjøre i en mandatperiode som allerede hadde oversteget lengden for en mandatperiode i henhold til det nye rotasjonsprinsippet.» Jeg syntes dette ble en veldig tungvint setning. Har dere forslag til hvordan den kan gjøres bedre? Takk for alle innspill. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. jul. 2019 kl. 12:31 (CEST)
«Til tross for at han allerede hadde overskredet mandatsperioden i det nye rotasjonsprinsippet fortsatte Samuel Huntington i sin opprinnelige mandatperiode.» Asav (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 17:48 (CEST)
Her kan det jo lett være at begrepene er svært spesifikke for den settingen. Så hverken fransk eller tysk hadde tilsvarende avsnitt, men jeg leste ikke grundig. Men resolve kan kanskje bli til omforme som kanskje er tilstrekkelig upresis til ikke å si at de oppløste seg hvis de ikke egentlig gjorde det. Men som jeg antyder, her kan det være at det trenges en spesialist på den historiske settingen. Haros (diskusjon) 30. jul. 2019 kl. 12:47 (CEST)
1) oppløst er nok riktig ord se [[1]] «Frem til 1990 ble Stortinget også høytidelig oppløst av kongen hver vår,» og [[2]] «Frem til grunnlovsendringen i 1990 betydde dette i praksis at Stortinget ble oppløst i midten av juni og først kom sammen igjen første hverdag i oktober, ». Se også w:en:Committee of the Whole (United States House of Representatives) «While assembled the House may resolve itself temporarily into a Committee of the Whole House. Business can then proceed with various procedural requirements relaxed. » Det betyr at kongressen trådte ut av funksjon, oppløste seg selv, midlertidig for så etter nærmere bestemmelser å tre sammen igjen når de hadde gjort seg ferdig med det de skulle. Her hadde vi trengt en oversettelse av w:en:Committee of the whole for å få satt dette i en sammenheng. At en valgt forsamling kan oppløse seg selv og opprette seg selv til en komite med andre saksbehandlingsregler for så å gjenopprette seg selv når de er ferdig med det de skulle gjøre som komite tror jeg ikke at vi har et norsk ord for. Her trengs minst en forklarende note for å få dette begripelig på norsk. Her slutter faktisk kongressen for en midlertidig periode å være kongress, dvs oppløser seg selv.
2) er et direkte sitat fra en bok og her bør det fremgå at det er Morris som uttaler seg. Morris peker på at uten bestemmelser om fullmakter eller klare retningslinjer kunne kongressens presidenter øve en viss innflytelse på kongressens dagsorden og påvirke kongressen i retninger de mente var riktige. Mye avhang av personene som ble valgt som president og om de var villige til å utnytte de spesielle mulighetene som presidentvervet ga. (inkumbent er her stillingsinnehaver, dvs presidenten)
3) Før ratifikasjonen av bestemmelsene ble presidentene valgt for en ubestemt periode. Deres periode endte når de trakk seg eller hvis de ikke trakk seg når kongressen valgte en etterfølger.
4) [in any term of three years] Hele setningen ser ut til å bety at ingen kunne velges for mer enn ett år i løpet av en treårs periode. Dvs i løpet av tre år kunne ingen være president i mer enn ett år. I praksis ser dette ut til å bety at hvis noen var valgt for ett år måtte det gå minst to år etter avsluttet valgperiode før vedkommende kunne velges til samme posisjon på nytt.
5) Når «Article Nine of the Articles of Confederation» trådte i kraft i mars 1781 unnlot kongressen å velge en ny president og Samuel Huntington fortsatte som president til tross for at han allerede i mars 1781 hadde sittet i mer enn ett år.
På 2, så kan man vel skrive «utformulere en agenda» eller «legge en agenda». En enklere løsning fremfor å oversette ord for ord, er vel bare å skrive at presidenten har en uformell påvirkningskraft.
På 3, så får jeg inntrykk av at det er snakk om ganske spesielle situasjoner, som at vedkommende har dødd på sin post. «Formell fratreden» er kanskje bedre enn «offisiell fratreden». Det er vel heller ikke søknaden som er det essensielle, men innvilgingen av den.
På 4, så er det som står i klammene bare at det er snakk om en (sammenhengende) treårsperiode. Slik jeg har oppfattet denne formulering på engelsk, så er det en måte å si at man ikke kan inneha posten i år tre og fire av en seksårsperiode, selv om det bare er én gang i løpet hver av de treårsperiodene man får om man deler seksårsperioden i to. Treårsperiodene som starter i år to og tre teller også.
Tusen takk til dere begge, Dyveldi og Ters. Jeg brukte hele gårsdagen til å arbeide på artikkelen og tok med deres innspill. Ters, er det uriktig å skrive at i løpet av en treårsperiode kunne ingen være president i mer enn ett år? Kan du utdype dette? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 13:55 (CEST)
Hei! Kan det la seg muliggjøre å legge til artikler angående språklyder. Språklyder er et omfattende felt innen fonetikk og lingvistikk. Det er et vel av språklyder og de varierer fra språk til språk. Språk er jo interessant og mange er opptatt av dette. Det norske språket har mange ulike lyder. Kan det også gå an å legge til IPA for hvert språk slik at folk forstår hvordan de skal uttale ting. Vi har også mange målmerker i det norske språket slik som skarre-r, palatalisering eller andre ting. Man kan også utfylle mer på dialekter hvis en måtte ønske. Man kan også legge til dølamålene, totendialekt, trøndersk (enten fosenmål eller inntrøndsk), gudbrandsdalsdialekt, østerdalsmål eller slike ting.
--88.90.220.1081. aug. 2019 kl. 01:09 (CEST)
Vi har malene {{IPA}} og {{Audio}} m.fl. om noen vil legge arbeid i uttale av ord, men jeg lurer på om ikke dette hører hjemme på Wiktionary. — Jeblad1. aug. 2019 kl. 13:17 (CEST)
Hei! Språk er et omfattende felt som behandler mange forskjellige aspekter. Talespråk har utviklet seg innen mange generasjoner. Dialekter og språk får en tydelig utvanning når folk flytter til andre steder. Man har for eksempel østnorsk innflyttermål i indre Troms. Der var det folk fra Østerdalen som tok med seg sin dølakultur og dølabakst og videre. Dølamålet blir snakket her og mange blir interessert i det. Både i Gubrandsdalen og Østerdalen holder dialektene på seg og det er grunnet av avstandene er store. Dialektene blir utvannet andre steder for at folk flytter på seg og er mer mobile i dag enn før. Man blir gjerne mer normert i talemåten sin. Man ser det alle steder både langs kysten og ellers. På Toten holder dialektene seg for der er man mer bevisst på dialekten sin. Dialektbrukere finnes jo også. Det finnes mye litteratur rundt dialekt og også relaterte avisartikler. Man kan utvide dialekthorisonten mer slik at en vet mer om det.
--88.90.220.1081. aug. 2019 kl. 11:56 (CEST)
Hei! Dersom du er interessert i språk og dialekter så er du velkommen til å bidra på Wikipedia med å redigere i disse artikkelene. Mvh Pmt (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 12:05 (CEST)
Hei! Kan det la seg muliggjøre å legge til en artikkel om sognemålet. Dette målet har veldig mange varianter. Og de varierer veldig fra sted til sted. Dialektene har både diftonger og rulle-r. Dette er dialekten for området i Sogn. Det er forskjellig dialekt i både Sunnfjord og Nordfjord og også i Sogn.
--88.90.220.1081. aug. 2019 kl. 21:45 (CEST)
Hente fødsels- og dødsdato fra WD i infoboksrediger
Hei, er igjen på jakt etter noen som kan hjelpe meg med en infoboks. Malen det dreier seg om er Mal:Infoboks NFL spiller, som jeg gjerne vil at henter fødsels- og dødsdato fra WD og kategoriserer dem hvor de hører hjemme. Sjekket innom Mal:Infoboks biografi, men det er langt mer komplisert enn jeg er vant til. Det er selvsagt andre ting som også kan hentes fra WD, men dette er de to parametrene jeg ser på som viktigst å hente fra WD, da jeg helst vil unngå å manuelt legge inn kategorier for fødselsår og evt. dødsår. På forhånd takk! KristofferAG (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 04:03 (CEST)
Den burde vel sikkert også benytte seg av Mal:Infoboks_biografi. Se f.eks Mal:Infoboks lagspiller for hvordan du kan gjøre det. TommyG 2. aug. 2019 kl. 08:19 (CEST)
Tor Einar «Dr.» Bekken, musikkprisvinner av NBFs bluespris 2019rediger
Jeg ser av biografiartikkelen at han er førsteamanuensis fra 2015, ved siden av å være både blues- og jazzmusiker. Er det noen som vil bidra til ennå flere autoritetsdata eller annet i artikkelen ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 2. aug. 2019 kl. 23:53 (CEST)
Kategori: Norske teaterkompanier og/eller -grupperrediger
Jeg er i ferd med å opprette en artikkel om en teatergruppe, og kontaktet dem for å høre om de ville omtales som teaterkompani eller -gruppe. Da fikk jeg beskjed om at teatergruppe var best, pga en forklaring jeg ikke kjente til fra før: «Vi er registrert som organisasjon/lag ikke som bedrift/kompani». Jeg hadde ikke tenkt på at det fantes en organisatorisk forskjell på gruppe og kompani. Vi har bare kategorien «Norske teaterkompanier», ikke -grupper, kanskje fordi kategorioppretter heller ikke har vært klar over forskjellen. Hvis den er så kategorisk, da. Noen som vet mer? Bør vi endre kategorien til teaterkompanier og -grupper?!? Kjersti L. (diskusjon) 3. aug. 2019 kl. 14:33 (CEST)
Tviler på om det er tenkt særlig nøye gjennom forskjellene når det ble satt navn på kategorien. Her er det nok mer tradisjon i omtale som slår gjennom, enn administrative vurderinger hos br-reg. Jeg ville kanskje sjekket hvordan disse gruppene omtales av teaterfolka hos Kulturrådet, det kan være at det finnes historiske forskjeller som lett overses. — Jeblad3. aug. 2019 kl. 14:42 (CEST)
Unnskyldninger, rettferdiggjøring og ikke vilje til å ta ting alvorlig. Er ikke overraska dessverre. At noen har blitt kjeppjaga over til andre prosjekt gjør ikke problemet på bokmålswiki mindre. 109.247.7.8622. jul. 2019 kl. 12:33 (CEST)
Det ser ut som de sliter med de samme problemene på nn:wp som vi gjorde her på no:wp i forbindelse med bidragene til denne brukeren. Det er dessverre ikke alltid gode intensjoner er tilstrekkelig. TommyG 22. jul. 2019 kl. 13:11 (CEST)
Om en ser på historikk til nevnte bruker, den hjelp og de mange innspill han har fått, mener jeg det ikke er noe grunnlag for å påstå at han «har blitt kjeppjaga» osv. Vi bør også huske at vi har et mål om å utvikle et best mulig leksikon, det betyr at det bør stilles visse krav til hva som aksepteres av bidrag. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2019 kl. 10:27 (CEST)
Det virker som skrivefeil er viktigere på dette prosjektet enn faktafeil. Enkelte brukere har mye faktafeil, men påpeker en dette blir det mer diskusjon om hvem og hvordan feilene er påpekt enn faktisk retting av feilene. Mulig jeg er veldig rar, men skrivefeil betyr veldig lite i et leksikon, faktafeil er derimot totalt ødeleggende. — Jeblad23. jul. 2019 kl. 10:44 (CEST)
Alt sjølforsvaret og ansvarsfraskrivelsen som kommer fra dem "etablerte" sier at det er rett det Jeblad sier. Vri på Larsens utspill: "det burde stilles visse krav til hva som aksepteres av oppførsel mot registrerte brukere." Det ser ut som om noen brukere blir utpekt til fritt vilt som ikke duger. Har sett på gamle tråder hos F.Bendik der det sutres over at han ikke svarer dem verste kjeftesmellene, når han snakker helt greit med dem som behandla han som et menneske. Har dere virkelig ikke fatta pointet? 109.247.7.8631. jul. 2019 kl. 18:41 (CEST)
Til bidragsyter 109.247.7.86: Du og andre som mener F.bendik har blitt dårlig behandlet står fritt til å se på hans diskusjonssider, hvor hundrevis av oppfordringer om å språkvaske artikler, i stedet for å masseprodusere nye, har blitt ignorert. Du og andre som påstår han har blitt drevet bort bør også ta en titt på hans bidrag. Konsekvensen av å godta F.bendiks mengde av dårlig oversatte artikler uten noen kommentarer er en senking av nivået på Wikipedia på bokmål. Ulf Larsen (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 11:12 (CEST)
Til "Bidragsyter" Larsen: Les det jeg skreiv en gang til. Kutt hersketeknikken og les isteden, jeg kopierer for å vise hva jeg skreiv 31. jul. 2019 kl. 18:41 (CEST), altså rundt 36 timer før dit pseudosvar blei posta 2. aug. 2019 kl. 11:12 (CEST): Har sett på gamle tråder hos F.Bendik der det sutres over at han ikke svarer dem verste kjeftesmellene, når han snakker helt greit med dem som behandla han som et menneske. Har dere virkelig ikke fatta pointet? Du har nettopp visa at du ikke har skjønt det. Takk. 109.247.7.862. aug. 2019 kl. 14:32 (CEST)
Fasinerende at man begynner med å klage over hersketeknikker for i neste setning bruke formuleringer som "der det sutres over at han ikke svarer dem verste kjeftesmellene". Godt man har selvinnsikt. TommyG 2. aug. 2019 kl. 16:06 (CEST)
Glad for å ha fascinert deg, håper du også klarte å ta poengene jeg prøvde å få fram. Ellers, takk for at du beviste et annet poeng. 109.247.7.863. aug. 2019 kl. 10:40 (CEST)
Nei, det har noe med hvordan man ordlegger seg og hvilken forventning man kan ha til at andre skal ta en seriøst og i det hele tatt vurdere hva man forsøker å få frem. Din ordbruk i denne tråden er utvilsomt med på å danne grunnlaget for min oppfatning om at du er irrellevant og meningene dine uinteresante. Hvilket annet poeng du mener jeg var med på beviste har jeg ingen formening om, men jeg er sikker å at vi nok ville vært uenig der og. TommyG 3. aug. 2019 kl. 18:10 (CEST)
Han har helt klart mye skrivefeil, men også lite faktafeil. For andre brukere er det motsatt, uten at disse blir utestengt. Det virker for meg som om form og utseende på artikler er blitt viktigere enn det faktiske innholdet. — Jeblad2. aug. 2019 kl. 11:21 (CEST)
En sak er at F.bendik har mye skrivefeil. En annen sak er at han ignorerer hundrevis av henvendelser om å arbeide med de artiklene han allerede har lastet opp, i stedet for å fortsette å legge ut nye dårlige oversettelser. Vi kan alle gjøre feil, men vi er nødt til å forholde oss til vårt mål (et best mulig fritt leksikon på norsk bokmål, for flest mulig), og være villig til å endre hvordan vi arbeider, hvis et flertall av gode bidragsytere mener det. Hvis Jeblad eller andre mener at dårlig språk er uten relevans, så står de fritt til å mene det, men jeg tviler på at de får støtte for det fra det store flertall bidragsytere på Wikipedia. Hvis Jeblad og andre mener at det er bidragsytere som legger inn stoff som er feil, så må det påpekes konkret, det holder ikke å kaste ut det som en påstand. Ulf Larsen (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 11:46 (CEST)
Jeg har sett at han kan kommunisere med folk når han ikke behandles som noe etter bikkjer som folk har tråkka i. Som jeg skreiv oppafor: Dem som snakka skikkelig med han fikk svar, og dem andre blei sure fordi han gjorde som Dyveldi pleier og overså dem. Trur dere virkelig at voksne folk gidder kommunisere med folk som går inn for å tråkke på dem? Jeg har sjekka bidraga dine litt tilbake og sett at du nekta å sjekke at referanser du henta inn fra andre wikier var rette. Det var ikke din jobb, det var demmes feil om det ikke var rett. Er det rett å fraskrive seg ansvar sånn? Er det mindre ille enn skrivefeil? 109.247.7.862. aug. 2019 kl. 14:34 (CEST)
Til 109.247.7.86: Henvendelsene til F.bendik om å gjøre ferdig dårlige oversettelser før han oppretter nye begynner allerede i 2015 (se denne tråden på hans diskusjonsside). Av de som har henvendt seg til han er bidragsytere som Avilena, Orland, Toreau, Wikijens, Anne-Sophie Ofrim, Ordensherre, 4ing og meg selv. Påstanden til 109.247.7.86 om at «han kan kommunisere med folk når han ikke behandles som noe etter bikkjer som folk har tråkka i» stemmer ikke, det er det lett å se ved å bruke noen minutter på F.bendiks diskusjonssider fra 2015 og utover.
Når det gjelder påstanden om at jeg har gjort en feil mht. å nekte å sjekke referanser fra andre wikier, så er det en annen diskusjon, som du er velkommen til å ta opp her eller på Tinget i en egen tråd. Ulf Larsen (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 16:26 (CEST)
Ulf, Larsen, jeg, har, lest, trådene, og, historikken, på, F.bendiks, diskusjonsside, og, mer. Det, er, lett, å, se, at, f.bendik, svarer, dem, som, har, en, normal, måte, å, kommunisere, på. Ble det lettere for deg å forstå nå? Eller vil du fremdeles påstå at jeg ikke har sjekket historikken bakover? Kanskje det nå er mulig å gå over til det som er problemet med kommunikasjonen med ham slik jeg ser det, hvor nedlatende det har blitt kommunisert med ham? 109.247.7.863. aug. 2019 kl. 10:39 (CEST)
Utsagn ala «…han ignorerer hundrevis av henvendelser…» er ikke spesielt tillitvekkende. Kan være lurt å begrense seg til det som faktisk er korrekt. — Jeblad2. aug. 2019 kl. 16:56 (CEST)
Til Jeblad: Bare i 2015 var det 19 tråder, med over 30 separate henvendelser (innlegg) om F.bendiks problematiske redigeringspraksis. I 2016 var det 23 tråder, med over 30 separate henvendelser (innlegg). Jeg har selvfølgelig full respekt for Jeblad og andre om deres standpunkt er at kvalitet ikke betyr noe på Wikipedia, og at enhver kan fare frem slik han og hun vil, uavhengig av hva vi i fellesskap har bestemt.
Men dersom vi ønsker å utvikle et leksikon som kan være til nytte for folk flest, med mye fakta, minimalt med feil og skrivefeil, så må vi si i fra når noen systematisk leverer dårlige artikler. Det er ingen annen vei å gå. Ulf Larsen (diskusjon) 2. aug. 2019 kl. 18:44 (CEST)
Igjen; kvalitet er mer enn form og fasong, det er også slikt som korrekte fakta og nøytralt ståsted. Påstander om at jeg skal mene at kvalitet ikke betyr noe faller på sin egen urimelighet. En liten sjekk av debatter om kildeløse artikler bør gjøre det særdeles klart. — Jeblad2. aug. 2019 kl. 22:35 (CEST)
Det har du rett i, men hans feil ville være langt enklere å se enn artikler med grei norsk og importerte, usjekkede kilder eller referanser. De siste er det få som oppdager uten mye jobb. 109.247.7.863. aug. 2019 kl. 10:42 (CEST)
Vi kan ikke aksepteree masseoversatte artikler med dårlig språk, slurvefeil og usjekkede kilder og referanser, bare fordi feilene er lettere å oppdage enn for oversatte artikler med greit språk og usjekkede kilder og referanser. Tror ikke vi kommer noe videre her, denne tråden oppfatter jeg som en unødig gjentatakelse. Jobb heller med å korrigere og publisere noen av artiklene i F.bendiks brukerrom. - 4ing (diskusjon) 3. aug. 2019 kl. 14:09 (CEST)
Jeg mener ikke at noen av delene er OK, det jeg sa var at den ene typen er lettere å se å fikse enn den andre. Har sett folk som har prøvd å gjøre det før. De endte i tilbakestillingskrig med Dyveldi som hevda at det ikke er lov for andre enn brukeren selv å redigere i "eget" brukerrom. Er det lovlig her, eller blir det trøbbel? 109.247.7.863. aug. 2019 kl. 14:20 (CEST), signert 3. aug. 2019 kl. 14:55 (CEST)
Jeg blir alltid litt satt ut av de håpløst dårlige bortforklaringene her inne. Tror virkelig folk her inne at nowiki er bedre enn andre utgaver av Wikipedia? Dette følger som konsekvens av påstander om at oversatte artikler er dårligere enn andre artikler. Skribenter på dette prosjektet er akkurat like gode (eller dårlige) som skribenter på andre prosjekter. Det eneste som virkelig er unikt for dette prosjektet er at andelen skribenter som hevder de skriver feilfrie artikler er høyt. — Jeblad3. aug. 2019 kl. 14:48 (CEST)
Til 109.247.7.86: Bidragsyter 109.247.7.86 skriver: «Det, er, lett, å, se, at, f.bendik, svarer, dem, som, har, en, normal, måte, å, kommunisere, på.» Javel? Om vi ser på denne tråden fra 2015, hva er ikke normalt i den tråden? En solid bidragsyter som gjør mye ryddearbeid (Avilena), er tydeligvis noe oppgitt, men skriver et greit og saklig innlegg hvor det oppfordres til å gjøre seg ferdig med artikler, før man oppretter nye. Om det kun var Avilena som mente dette kunne vi avvist det, men hennes innlegg støttes av M.O. Haugen, Toreau, Sandip90 og Wikijens, alle gode bidragsytere. Hvor er svaret fra F.bendik?
Forøvrig ser jeg du fortsetter å ta opp et annet emne, «importerte, usjekkede kilder eller referanser». Hva annet skal vi diskutere i denne tråden, slaget ved Kosovosletta og attentatet mot John F. Kennedy? Eller skal vi enes om at én sak - én tråd, er et greit grunnlag for å avklare en sak? Du er fremdeles ytterst velkommen til å starte en ny tråd om «importerte, usjekkede kilder eller referanser», om du ønsker det. Ulf Larsen (diskusjon) 3. aug. 2019 kl. 20:14 (CEST)
Denne tråden startet som en krangel, og vil nok også ende som det. En skulle derfor helst ha holdt seg borte fra den. Men likevel: for det første kan ingen kunnskapsformidling eksistere uten språk, og vår versjon er den skriftlige, på norsk bokmål og riksmål. Det neste er at språket må være godt for å formidle den kunnskapen vi ønsker å viderebringe. Kunnskapen har andre definert, men språket, det er vårt ansvar, det former vi selv. I denne fasen trenger vi alle bistand, for å følge normene. Normene må følges når vi legger noe ut i hovedrommet, noe annet går ikke. Noen vil ikke akseptere dette, og blir hjulpet særskilt, slik det gjelder for den bidragsyteren det her dreier seg om. Det vil han ikke avfinne seg med. Da må vi huske på at i denne selve kjernen av vår virksomhet, å videreformidle kunnskapen på et skapelig norsk, står intet enkeltindivid hevet over prosjektets formål. Jeg kunne ikke skrive nærmere et par tusen artikler på nynorsk, om jeg så ville. Heller ikke kunne jeg overlate oppgaven til en maskin. Klarer man ikke å innordne seg dette, må man ut. Så enkelt er det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. aug. 2019 kl. 21:10 (CEST)
En tråd kan ikke starte som en krangel. En krangel forutsetter som minimum to personer, hvis ikke så «liksom-krangler» den som skriver første innlegget med seg selv. Den kan derimot bli en krangel. I dette tilfellet er temperaturen litt høy, men er ikke det jeg vil kalle «krangel». En slik påstand kan dessuten lett tolkes som et forsøk på å forgifte diskusjonen.
Et leksikon lever i grenseland mellom informasjon og kunnskap. Wikipedia er en katalog med informasjon om kunnskap. Først når informasjon settes i kontekst så skapes kunnskap. [Noen artikler formidler nok kunnskap, men hovedtyngden har kun informasjon.] Wikidata er tilsvarende en katalog med (meta)data om informasjon. Legg også merke til at retningslinjene for innhold eksplisitt sier at vi ikke skal skape ny kunnskap.
La oss ta et eksempel på «normene må følges». For øyeblikket finnes det tråder flere steder om kategorisering av personer. Vi har noen personer som nekter å følge etablerte normer for hvordan kategoritreet skal se ut, og forsøker å slette og motarbeide gjennomføring av helt ordinært kategoriarbeid. Skal det settes opp redigeringsfiltre for å hindre disse i å røre kategorier? Ville det være å følge be bold-prinsippet? Wikipedia fungerer fordi det er så åpent, og jeg tror vi skyter oss selv i foten hvis det blir for mye regelrytteri. — Jeblad3. aug. 2019 kl. 22:02 (CEST)
Min oppfatning er at man ikke må innlede en diskusjon her eller noe annet sted med at «Behandlingen han fikk var særdeles stygg», uten at den er helt tydelig adressert og begrunnet. Mistanken om «stygg behandling» kan ellers falle på én, to eller tre brukere, kanskje flere, avhengig av hvor mange som har bekymret seg for situasjonen og tatt til orde for å løse den. Krangelen, kveruleringen starter mot «den» eller «de» jeg her har nevnt. Den samme ubestemte anklage gjentas forøvrig mot noen som angivelig «nekter å følge etablerte normer» og «forsøker å slette og motarbeide» kategoriarbeid. Hvem er dette? Hvem er det som denne mistanken om normbrudd og motarbeiding nå kastes mot? Har de ikke krav på å kunne forsvare seg? Det er ofte utrivelig i våre diskusjonsfora, denne formen for mistenkeliggjøring er en av årsakene til det, og det må opphøre.
Vi formidler kunnskap samlet av andre, og det gjør vi på vårt eget språk. Vi som skriver artikler, har oppgaven med å videreformidle denne kunnskapen på et godt språk. Våre idealer, «stjerneartiklene», krever det så da må alle de mindre artiklene også gjøre det, om de så er på en eller to linjer. Vi retter på hverandre med korrektur, kommafeil, store og små bokstaver, gjør språket lettere og bedre å lese. Jeg retter på andre, og blir heldigvis også rettet på selv. Hva ville skje med arbeidsmoralen dersom virksomheten til den aktuelle bidragsyteren hadde fått fortsette på denne måten? Jeg er glad for at det er satt en stopper for det. Vær bare modig, og vær sterk! Gå trøstig videre når noen finner en feil hos deg, for det vil de komme til å gjøre.
Språket i våre artikler er viktig også i en annen retning. De sier at ungdommen skriver mer enn noensinne, men også mer feil enn før. Det skyldes at de skriver på Facebook og andre steder, uten å bli rettet. De ser på hva de andre har skrevet, som inneholder feil. Disse ungdommene bruker Wikipedia. Også av denne grunn er det viktig at språket vårt ikke ser ut som om det er laget av en maskin, men av et menneske som forstår hva hun eller han skal videreformidle. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 10:12 (CEST)
Når jeg skrev «Behandlingen han fikk var særdeles stygg» så er det en faktisk korrekt beskrivelse. Det er bare å gå til den tidligere tråden som er lenket ovenfor. Jeg har vist til den tidligere tråden, ikke navngitt brukere, og jeg kommer heller ikke til å navngi brukere.
Du skriver «Hva ville skje med arbeidsmoralen dersom virksomheten til den aktuelle bidragsyteren hadde fått fortsette på denne måten? Jeg er glad for at det er satt en stopper for det.» Har du vurdert hva slikt faktisk gjør med brukere på dette prosjektet? Hva slags holdninger du formidler? Hva tror du er grunnen til at nybegynnere forsvinner? Hva tror du nybegynnere tenker om prosjektets «arbeidsmoral» når de ser slikt?
Vi formidler ikke kunnskap, vi formidler informasjon. Det er ikke det du kaller «stjerneartiklene» og som du påstår definerer hva Wikipedia er, de er unntak og ikke representativt for hva et leksikon er. Midlere artikkel på nowiki er på 2,6kB, men det er i databasen. Innholdet i de reelle artiklene er mye mindre. Det er flere gamle diskusjoner om disse essayene, og at Wikipedia omtales som en encyklopedi istedenfor et leksikon pga dem. Et leksikon er forøvrig en organisert liste av oppslagsord med tilhørende definisjon, men rene definisjoner glimrer med sitt fravær i nowiki. De blir fjernet med påstand om at de er ordboksstoff.
Hvordan folk skriver på Facebook og andre eksterne steder er ikke bestemmende for oss, på samme vis som vi ikke er bestemmende for disse eksterne prosjektene. — Jeblad4. aug. 2019 kl. 14:59 (CEST)
Til Jeblad: Det hjelper ikke om man sier igjen og igjen at Tromsø ligger i Sahara, uansett er Tromsø nord for polarsirkelen. F.bendik har ikke blitt utsatt for en særdeles stygg behandling, han har fått sjanse etter sjanse etter sjanse, osv. I stedet for å ta imot råd fra det store flertall og arbeide med de artiklene han allerede har oversatt, så fortsatte han å hurtigoversette nye artikler på dårlig norsk.
Konsekvensen av å ikke stoppe F.bendiks masseproduksjon av dårlig oversatte artikler ville gitt fortsatt nye bidrag med lavere kvalitet på Wikipedia. De som fortsetter å motarbeide arbeidet med kvalitetsartikler ved å feilaktig hevde at F.bendik har blitt behandlet stygt (som Jeblad og andre) ville hatt ansvaret for det. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 15:45 (CEST)
Hva i allverden er skjedd med {{Aktuelt}}? På forsiden dukker det bare opp to oppføringer uten bilde. Da jeg sist redigerte den (for å sette inn igjen et bilde som var blitt fjernet) sto den frem helt korrekt. Det gjør den også hvis man går inn på selve malsiden. Asav (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 09:52 (CEST)
"Malen viser hver enkelt nyhet kun dersom det er mindre enn ti dager siden den oppgitte datoen, som må være på internasjonalt format." Så de andre nyhetene er for gamle. Mvh Torstein (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 10:06 (CEST)
Aha! Takk for kjapt svar! Det er jo agurktid, så det er langt mellom reelle nyhetssaker. Jeg har lagt supperlingsvaøget i UK på topp, siden det har betydning for Brexit og inneholder et bilde. Skal oppdatere selve artikkelen om partiet, evt. Brexit, også. Asav (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 10:20 (CEST)
Jeg er skeptiske til enkelte endringer på Tibet, blant annet sto det at Tibet «grenser til Kina». Jeg kan lite om dette, men vi bør vel formulere dette slik at vi ikke gjør noen forutsetninger om Tibets folkerettslige status. --Vennlig hilsen Erik d.y.4. aug. 2019 kl. 12:30 (CEST)
Dere som laster opp bilder av personer på Commons: Er dere nøye med å få tillatelse fra vedkommende, på samme vis som vi må ha fra fotograf? Jeg vet dette har vært oppe tidligere, men tiden går, saker blir (forhåpentligvis) klarere etterhvert, så hva gjør dere/vi? Ja, jeg vet det er en EU-sak, men på samme vis som vi har ulike regler for fotografering av arkitektur og kunst i de ulike land, skal vi kanskje ha ulike regler for dette også? Kjersti L. (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 09:11 (CEST)
GDPR omfatter vel mye rart, men akkurat retten til eget bilde/model release forms har jeg ikke fått med meg at er noe GDPR befatter seg med. Derimot så er det åpenbart noe Wikimedia Commonns må forholde seg til, men det er Wikimedia sin hodepine, ikke de enkelte bidragsyterne sin. TommyG 1. aug. 2019 kl. 11:42 (CEST)
Retten til eget bilde finnes i åndsverksloven §104. Hvis du skal publisere et bilde av en person, og bildet ikke er publisert tidligere, så må du ha lov av avbildet person. Opphavsretten følger fotografen, men retten til eget bilde har den avbildede. Dette omtales som moralske rettigheter på Commons. Ikke alle av adminene på Commons har helt grep på dette for å si det forsiktig. Det er en side c:Commons:Photographs of identifiable people som beskriver noen av problemene. — Jeblad1. aug. 2019 kl. 12:02 (CEST)
Takk, Jeblad. Det ante meg, men jeg har ikke vært flink til å sjekke tillatelse når jeg finner portrettfoto på Wikimedia Commons, f.eks. Det er vel heller ikke mulig p.t. Der jeg har andre kilder, skal det bli skjerpings! Ved NTNU er det nå blitt svært strengt, etter GDPR. Den fotograferte må krysse av for hva vedkommende tillater. Ettersom Wikimedia-toppen er fra/i USA er vel ikke GDPR aktuelt, men, som jeg skrev over, vi som har norsk ÅVL og GDPR å forholde oss til, må ta hensyn til dette. Kjersti L. (diskusjon) 1. aug. 2019 kl. 12:30 (CEST)
Jevnt over har vel Kjersti L. det meste på stell mhp opplasting av bilder!
Bildene som allerede er på Commons er det nok greit å gjenbruke i Wikipedia for biografier, gitt §104 e («Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når … bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd.») og §37 tredje ledd («Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan mot vederlag gjengis i tekst av biografisk innhold.») Iom lisensen kan vi gjenbruke bildet uten vederlag. Problemet oppstår hvis bildet ikke er rettmessig offentliggjort, dvs klarert med den avbildede, og da tror jeg vi må slette bildet. (§37 omtaler «fotografisk verk», men jeg tror ikke forskjellen mellom verk og bilde spiller noen rolle for oss.)
Det burde vært et standardformuler for å klarere bilder under opplasting på Commons, og en enklere måte å melde fra om eventuelle problemer (dvs bestride offentliggjøring). Nå skaper klarering alt for mye manuelt arbeid. — Jeblad1. aug. 2019 kl. 13:05 (CEST)
Jeblad har ikke dekning for å si at "Hvis du skal publisere et bilde av en person, og bildet ikke er publisert tidligere, så må du ha lov av avbildet person". Paragraf 104 i Åndsverksloven, som omhandler retten til eget bilde har en rekke unntak som han ikke nevner. Om noen av disse unntakene gjelder i ditt tilfelle må du selv vurdere, men ett som ofte er aktuelt for oss bidragsytere på Commons er punkt C som er unntaket for "forhold eller hendelser som har allmenn interesse". Toresetre (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 17:37 (CEST)
Det er flere unntak, men i dette tilfellet tolker jeg spørsmålet som foto av personer og hvor personene er hovedmotiv. Du viser til punkt a, men gjengir ikke punktet helt riktig. Det sier avbildningen har aktuell og allmenn interesse. (OBS: ny lov 15. juni 2018!) Det kilne er at det finnes en «og» der. Jeg har spurt litt rundt fordi «og» ofte brukes som «eller» på norsk, men det virker som alle mener det er en «og» i dette tilfellet. I tillegg skal «aktuell» tolkes som nyheter, og vi er leksikon. Samtidig må vi lagre på Commons, dermed er det veldig vanskelig å argumentere for at det er nyheter som lagres der. Punkt b og c ryker ved rene personbilder, dermed står en igjen med henvisningen til §37. Det er slik jeg leser dette, men andre kan kanskje lese noe annet inn i lovteksten. — Jeblad5. aug. 2019 kl. 20:13 (CEST)
Nei, du gjengir meg feil Jeblad. Jeg viser ikke til punkt A, jeg viser til punkt C. Her er hele punkt C fra den nye åndsverksloven 104: c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse. Det står da ikke noe «og» i dette punktet. Toresetre (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 21:06 (CEST)
Garden, opptog i friluft
Bjørgulv Braanen, personbilde
Dette gjelder mer eller mindre tilfeldige personer som opptrer på bildet, når hendelsen har allmenn interesse, ikke bilder hvor selve fotoobjektet er en person? Bildet av Garden er slik jeg ser det et bilde som dekkes av punkt c, mens Bjørgulv Braanen krever tillatelse. Igjen, mulig andre tenker annerledes. Norsk redaktørforening har publisert Retten til eget personfoto som omhandler gamle fotoloven, men jeg tror denne artikkelen er tilstrekkelig for å forklare hva som gjelder. Olav Torvund har skrevet bok om opphavsrett, Opphavsrett for begynnere. Det står litt i Jon Bings Ansvar for ytringer på nett, s 73–76, men dette er stort sett dekket av redaktørforeningens artikkel. Maria Jongers sin avhandling kan også være verd å sjekke ut Retten Til Eget Bilde : En Redegjørelse, Vurdering Og Sammenligning Av Den Avbildedes Rettsvern Etter åndsverkloven § 45c, Straffeloven § 390 Og Personopplysningsloven (2006). Denne er på nettet, men tjenesten ser ut til å være død for øyeblikket. — Jeblad5. aug. 2019 kl. 22:10 (CEST)
Jeg er kjent med mange av de kildene som du viser til her, men det kan være greit å stoppe ved den første - fra Norsk redaktørforening. Selv om Åndsverksloven er ny er det ikke store endringer i retten til eget bilde, så jeg mener at redaktørforeningen sin redegjørelse er relevant. I slutten av artikkelen kommer de med sin vurdering av punkt C, og i den gjør ikke de noen avgrensning av dette punktet til kun å gjelde folkeforsamlinger og friluft. Sitert: "Forhold og hendelser som har allmenn interesse vil antakelig delvis overlappe unntakene etter bokstavpunkt a., og kan for eksempel omfatte sammenstøt mellom politi og demonstranter, personer som pågripes på fersk gjerning i pågående kriminell handling, trafikk-kontroller, oversvømmelser, redningsaksjoner m.v." (kilde). Redaktørforeningen gjør altså ingen avgrensning. Jeg tolker de slik at de mener at unntaket i punkt C gjelder generelt for bilder som har allmenn interesse. Jeg mener derfor at vi som laster opp bilder av personer på Commons kan gjøre dette, dersom bilde er av "forhold eller hendelser som har allmenn interesse". Selv om det ikke er en direkte sammenheng mellom de to, vil notabilitetsprinsippet til Commons være en godt startpunkt på hva som vi kan anse for å være allmenn interesse. Toresetre (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 23:12 (CEST)
Et spørsmål om Windows etter en oppdatering?rediger
Jeg har nylig foretatt en obligatorisk oppgradering av windows. Etter omstart oppdager jeg at det er plassert et stort søkefelt nederst til venstre som dekker nærmere en 1/4 av oppgavelinja nederst. Jeg synes denne er bare irriterende og lurer på om noen har tips om hvordan jeg fjerne den?--Ezzex (diskusjon) 4. aug. 2019 kl. 18:58 (CEST)
Denne diskusjonen har funnet sted på min brukerside. Jeg forstår spørsmålet til Kjersti, mindre av svarene, men det er det kanskje andre som gjør, så jeg flytter den hit.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 08:51 (CEST)
Jeg bruker VE til stadighet, men én ting (blant flere) gremmer meg: Når jeg bruker kildemalene for www og artikler, finnes ikke "Kommentar" som et eget felt. Hvis jeg prøver å skrive det inn, får jeg bare en melding om at det er et ukjent felt. Har ikke du savnet det noen gang? For kilde bok er det helt OK. Der kan jeg legge til "Kommentar" uten problem. Noen som kan fikse dette, eller er det noe jeg ikke har skjønt (igjen)? Kjersti L. (diskusjon) 21. jul. 2019 kl. 13:20 (CEST)
VE sine referanser funker ikke akkurat perfekt og jeg går en del frem og tilbake mellom VE og kildekode. Har du forsøkt å legge til feltet «postscript» i stedet, slik:
- journalist, Kristin Straumsheim Grønli (1. mars 2004). «Bakgrunn: Verdens første dataspill». forskning.no(norsk). Besøkt 21. juli 2019. (POSTSCRIPT - postskript ...)
- Som du ser så gir automatgenereringen noen ganger rare resultater så referansene må jo alltid flikkes på. Når du bruker postscript må du legge inn et punktum først og sette teksten i parantes for at det skal se vettig ut, men det plasseres på riktig sted. Trygve har kanskje noen andre tips jeg også kan ha nytte av. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jul. 2019 kl. 14:59 (CEST)
Feltet postscript er en separator og ikke fritekst. Vil gi feil i fremtiden. Kommentarer finnes i den oppdaterte modulen. Lokalt på nowiki er kommentar et felt i malen og ikke i modulen. — Jeblad21. jul. 2019 kl. 16:00 (CEST)
Som du sikkert har oppdaget av mine tidligere kommentarer og spørsmål her og der: Jeg skjønner ikke alt, egentlig minimalt, av det tekniske her inne (men jeg kan en del andre ting …). Hva innebærer det du skriver? Hva må jeg gjøre for å få opp feltet "kommentarer"? Kjersti L. (diskusjon) 21. jul. 2019 kl. 16:07 (CEST)
Av de fire hovedmalene (kilde bok, kilde www, kilde avis, kilde artikkel) manglet to oppføring for kommentar i TemplateData. Når denne oppføringen mangler så blir ikke parameteren vist i siteringsverktøyet i VisualEditor. Er det flere kildemaler som trenger et felt kommentar enn de fire hovedmalene så si ifra. — Jeblad21. jul. 2019 kl. 17:43 (CEST)
Testet på engelsk WP. Akkurat samme problem der. Denne er laget der: -- journalist, Kristin Straumsheim Grønli (1. mars 2004). «Bakgrunn: Verdens første dataspill». forskning.no(norsk). Besøkt 21. juli 2019postscript -- Comment gir feilmelding og postscript fungerer, men blir klistret til nærmeste felt uten mellomrom så man på passe på å legge inn minst litt luft og helst et punktum pluss en mellomrom først. Pinger Bruker:Danmichaelo som jeg mener har sagt noe om postscript og kommentar/comment uten at jeg lenger kan huske nøyaktig hva. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jul. 2019 kl. 16:26 (CEST)
@Dyveldi: En anbefaling jeg har sett på enwiki har vært å putte kommentarer utenfor siteringsmalen (<ref>{{cite book |title=Title ...}} Kommentar</ref>), men det er jo ikke så lett å få til med Visual Editor. Jeg har vel aldri helt skjønt hvorfor de ikke vil ha et kommentarfelt, men det har kanskje med en form for purisme å gjøre. Malene våre ligger så tett opptil enwiki som mulig, men kommentarfeltet har vi altså hektet på lokalt. Postscript-feltet bør egentlig unngås siden det har et annet formål. – Danmichaelo (δ) 3. aug. 2019 kl. 17:22 (CEST)
Er det mer enn én enkelt mal innenfor ref-taggene så vil VE falle tilbake på en redigeringsmodus som de fleste vil finne svært forvirrende. [Det er ikke usannsynlig at hullet vil bli tettet, det skaper masse problemer.] — Jeblad3. aug. 2019 kl. 19:13 (CEST)
Takk Danmichaelo, smart og praktisk. At jeg ikke har tenkt på den muligheten. Det er så lett å bli låst i malene. Hvis du bruker VE vil da da måtte bytte til redigere i kildekode for så å bytte tilbake til VE. Det gjør jeg uansett veldig ofte når jeg skal flikke på referansemalene. Etter at muligheten til å sette inn referanser med kildekode ble borte bruker jeg ofte VE til å sette inn en referanse og så går jeg tilbake til kildekode og fikler videre med tekst og referanse. Det er veldig praktisk at våre maler ligger tett opp til de engelske. Det er ikke sjelden jeg lager referansen på engelsk og bruker den begge steder. --ツツDyveldi☯ prat✉ post4. aug. 2019 kl. 20:44 (CEST)
Siteringsverktøyet i VisualEditor kan håndtere flere maler innenfor ref-taggene. Når det skjer så vil ikke kildemalen åpnes når du klikker på et ref-merke, men du får en redigeringsrute for en rå referanse. Denne har ikke wikitekst, men tekst på samme vis som i VE. Denne teksten har kildemaler, og du kan klikke på disse for å redigere dem. Da åpner de aktuelle kildemalene i malverktøyet. Hvis du forsøker å endre teksten direkte så er det fort gjort å slette malene og erstatte dem med rå tekst. Det er dette Danmichaelo foreslår ovenfor.
Det er mulig å skrive <ref>{{cite book |title=Title ...}} Kommentar</ref> men i praksis er det da vanskelig å bruke VE for videre bearbeiding av referansen.
For alle de viktigste kildemalene på dette prosjektet kan du isteden skrive <ref>{{kilde bok |title=Title ...|kommentar=Kommentar}}</ref> og da er det ingen problemer med å bearbeide referansen i VE.
Det har vært diskutert å fjerne muligheten som enwiki bruker da den utløser veldig mye feil. Brukere fjerner kildemaler uten å skjønne hvordan det skjer. — Jeblad5. aug. 2019 kl. 12:50 (CEST)
Løsningen med å skrive kommentarene innenfor <ref></ref>, men utenfor malen, har jeg (selvsagt?) brukt mange ganger når jeg redigerer med kildekode, men det virker som jeg inntil videre må hoppe mellom VE og kildekode, hvis jeg «på død og liv» vil ha med en kommentar. Jeg får håpe på en forenkling og -bedring også her! Takk for allverdens forklaringer og svar, alle! Kjersti L. (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 13:10 (CEST)
Jeg har et lignende spørsmål (flyttet fra Pmts disk.side): Kan du noen ordne det så den norske artikkelen Kjeledress (og språkversjonene den er koblet til) blir koblet med den engelske w:en:boilersuit? Det er noe merkelig nå. Engelsk en:overall er det samme som vår snekkerbukse, mens amerikanerne kaller kjeledress for coveralls, men det er en annen sak. Vil jeg tro. Kjersti L. (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 09:54 (CEST)
Det er nok jeg som ikke skjønner alt som skjer mellom WD og Wikipedia. Jeg skjønte ikke hvorfor Boilersuit ikke sto som egen oppføring her, men det holder tydeligvis at det står "også kjent som". Kjersti L. (diskusjon) 6. aug. 2019 kl. 12:43 (CEST)
Det som listes under «også kjent som» kan brukes for å søke opp et begrep inne på Wikidata, men det brukes ikke for å lage lenkene i margen. For å lage dem må du legge til artikkelen via «rediger lenker» i sidemargen, eller ved å legge de til inne på Wikidata. — Jeblad6. aug. 2019 kl. 18:01 (CEST)
Det ser ut som om en teknikk vi har brukt hvor vi flyter en kolonne (ofte inneholdende bilder) med float:right eller float:left, og så hardkoder bredden, vil gi tekst oppå kolonnen. Dette er riktig gitt styledefinisjone, men det ser jo ikke ut… Ofte holder det å slå av den hardkodete bredden, men har kolonnen tekst vil dette gjøre at kolonnen blir veldig bred. Har den kun bilder vil det fungere som forventet. Inneholder kolonnen kun bilder vil det som oftest fungere best å legge de ut som miniatyrer med «upright» uten ekstra div-triks. (eksempel) — Jeblad6. aug. 2019 kl. 17:44 (CEST)
En anonym bidragsyter har endret teksten i artikkelen Rørstad, der det nå opplyses at stedet først ble fraflyttet i 2016. Tidligere stod det at de siste forlot stedet i 1970-årene. Både ny og opprinnelig informasjon er uten referanse. Jeg tror det mest riktige er at stedet ble fraflyttet 1970-årene, og at det senere kun har vært ferierende der. Kan godt hende jeg tar feil. Vedkommende har satt inn denne lenken i redigeringsforklaringen «Skriflig kilde: https://www.nrk.no/nordland/glemte-fastboende-1.85889 NRK Glemte fastboende», men her står det ikke noe eksplisitt som underbygger påstanden om fraflytting i 2016.
Hva kan vi gjøre for å undersøke og finne autorative referanser for steder i Norge med og uten folk? Eventuelt årstall for fraflytting? Posten og folkeregister skulle jo kunne vite slikt, men kan ikke finne noen søkeverktøy. Finnes det noen tips? Dyveldi du er jo god med søkeverktøy og datakilder, har du noen tips? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jul. 2019 kl. 20:15 (CEST)
Aviser (Atekst) er ofte bra, men kan gi så mange treff at det er krevende å finne det rette. Bygdebøker er bra for ting som ikke er helt nylig. --Vennlig hilsen Erik d.y.30. jul. 2019 kl. 21:39 (CEST)
Saltenposten (3. april 2018): «Rørstad er så godt som fraflyttet, men stedet bærer på mye historie.» Saltenposten (15. juni 2017): «De peker blant annet på at det er en fastboende på Rørstad, selv om administrasjonen i Nordland fylkeskommune ikke regner det med når de har arbeidet med ruteforslaget. På det tidspunktet de startet arbeidet, var det nemlig ingen med fast adresse der lengre, og stedet ble betegnet som fraflyttet.» Avisa Nordland (1. oktober 2013): «Rørstad i Sørfold er uten veiforbindelse og ble fraflyttet for mange år siden.» Aftenposten (28. juli 1994): «Og naturligvis - konsertreise. Den går i år til Rørstad, et fraflyttet sted ca. en times reise med hurtigbåt nord for Bodø.» --Vennlig hilsen Erik d.y.30. jul. 2019 kl. 22:00 (CEST)
det var kjapt og grundig levert i kjent Erik-stil !! Jeg er ganske sikker på at du har lett på riktige steder.
- Jeg kan jo si noe om Folkeregisteret. Jeg har ved en og annen anledning sett, gjerne ip-adresser, som har hevdet å ha tilgang til Freg og har hevdet å bruke tilgangen sin. Det jeg er sikker på er at det er mange som har tilgang til å søke i Freg, men for å søke skal du ha såkalt tjenestlig behov. Wikipedia er ikke et tjenestlig behov. Videre loggføres alle søk i Freg og får arbeidsgiver nyss om at du søker i Freg for å skrive i Wikipedia blir hn sur, for å si det mildt. Jeg tror videre du må ha alle adressene på Rørstad for å finne eventuelle beboere eller tidligere beboere.
- Når det gjelder Posten sitt adresseregister så tror jeg det er helt ubrukelig. Det brukes ikke en gang til postomdeling. Hvis du vil ha post må navnet ditt stå på en postkasse på riktig adresse er det som kreves, men det kreves til gjengjeld ganske grundig. Kan ha en midlertidig funksjon hvis du flytter og trenger å melde adresseendring og få post ettersendt til ny adresse. Du har heller ikke plikt til å registrere deg i Postens adresseregister og det er ikke offentlig tilgjengelig.
- Det er mulig telefonkatalogene kan være til mer hjelp, men folk har ikke plikt til å stå i telefonkatalogene.
- Den beste kilden til befolkningsstatistikk er antagelig SSB. Og så trodde jeg hadde funnet en lur side der [[5]] men svaret på hvor mange som bodde i 15310202 Rørstad var 680 personer så SSB må inkludere mer enn dette stedet i det vi skriver om i artikkelen om Rørstad. Her er nok andre enn meg som kan noe om befolkningsstatistikkene til SSB.--ツツDyveldi☯ prat✉ post30. jul. 2019 kl. 22:46 (CEST)
Grunnkretsen 15310202 Rørstad er i Sula kommune på Sunnmøre. De første fire sifrene (1531) er kommunenummeret. Denne grunnkretsen har 680 innbyggere.(API)
Det finnes en grunnkrets 18459900 Uoppgitt i Sørfold kommune i Nordland. Denne grunnkretsen har fire innbyggere.(API)
Personer kan ha registrert bostedadresse et annet sted enn der de fysisk bor, det er ikke helt uvanlig. Dermed kan det være uklart om et sted faktisk er fraflyttet.
Såvidt jeg husker er grunnkretsene minste område hvor det føres statistikk, men det er et minste antall personer som listes. Denne grensa var på fem personer for en del år siden, men jeg lurer på om den nå er ti personer. Fordi det listes fire personer, så kan det se ut som om grensa kun dukker opp ved noen spissede søk, eller at grensa er droppet. Jeg mener det også var noe snakk om hvorvidt grensa skulle være hard eller introdusere en usikkerhet. Hvis grensa finnes så kan det være vanskelig å bruke tallene for å påvise om befolkningen har nådd null i en grunnkrets.
imponert over hva dere Erik d.y., Dyveldi og Jeblad har kunnskaper om og kan finne ut av! Da har jeg lært at eksakt informasjon om hvem, eller hvor mange, som bor på et lite sted ikke er tilgjengelig kunnskap for almenheten. Uansett har vi et problem med å definere «fraflyttet sted» eller «sted med fastboende», fordi noen kan bosette seg i sitt gamle husvær over lengre tid. Dette selv om de stort sett bor et annet sted, eller har et nesten fraflyttet sted som et midlertidig oppholdssted. Dessuten kan et sted blitt fraflyttet i 1970-årene, men folk vendt tilbake og forlatt stedet kanskje flere ganger i mellomtiden.
Men et sted uten ordinær postombæring, ikke noen arbeidsplasser, uten vei, ikke skole, ingen oppvoksende barn, er jo så og si et oppgitt sted? Selv om det er elektrisitet der, noen husdyr i en fjøs og et lokalbåtanløp noen ganger i uken, er det jo bare mennesker med en nokså spesiell (og sikkert ganske fin) livsstil som kan bo der. Er det så galt å si at et slikt sted er fraflyttet? Slik som det er nå har vi satt Rørstad og flere andre steder i landet i kategorien «fraflyttede steder». Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. jul. 2019 kl. 21:55 (CEST)
Det er nok ikke galt å si at Rørstad er fraflyttet, selv om kanskje en person nå bor der fast. Men så er det spørsmålet hvor strenge vi skal være, vi har jo egentlig en ganske streng regel om ikke å trekke egne slutninger. Dersom kildene sier fraflyttet i 1979 eller 1994 og en person senere flyttet til tilbake (eller kanskje bodde der), så kan vi trygt basere oss på kildene. Dersom Rørstad lar seg avgrense i SSBs tellinger så er jo det autoriativt så det holder. Vennlig hilsen Erik d.y.31. jul. 2019 kl. 22:17 (CEST)
Både 18450101 Haukenes og 18450102 Sagfjord er uten oppgitte tall, og antakelig fraflyttet. Antakelig ligger Rørstad i en av disse. Jeg vet ikke om noen åpen karttjeneste som viser nøyaktige grenser for grunnkretsene. (API) — Jeblad1. aug. 2019 kl. 11:15 (CEST)
Hørte med SSB og de viste meg til kart.ssb.no, og plugges det inn et søk på «Sagfjorden» og velges grunnkrets så blir det opplagt at at Rørstad er i denne grunnkretsen. — Jeblad2. aug. 2019 kl. 10:40 (CEST)
Kom til tilfeldigvis til å sjekke denne artikkelen på snl: Lønsdal. La merke til at de har oppgitt et nøyaktig folketall for et bestemt årstall. Dette er jo også et meget lite sted, der opplysninger om befolkningstallet går ut over personvernet? Skulle likt å vite hva slags kilde de har for dette? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 16:32 (CEST)
Legg merke til at snl.no opererer med forfattere. I dette tilfelle er en person utnevnt til forfatter på grunnlag av denne endringen [[6]] som i all hovedsak stammer artikkelen fra papirleksikonet. Dette med unntak av befolkningsopplysningen fra 2016. Personen som har gjort endringen i den opprinnelige artikkelen har holdt på med utredninger [[7]] [[8]] og har vært spesialrådgiver i Oslo kommune [[9]]. Når snl.no holder seg med forfattere behøver de ikke fortelle hvor det de skriver kommer fra. Opplysningen står for forfatterens regning og snl.no sin tillit til at forfatteren er en pålitelig person. Det innebærer at forfatteren kan ringe eller sende en epost til den aktuelle kommunen og spørre seg frem til han finner noen som kjenner til befolkningen i et område. Referansen til snl.no er at de vet hvilken person som skrev opplysningen.
- På Wikipedia er det anderledes her skal vi i prinsippet oppgi en publisert referanse som viser frem hvor en opplysning kommer fra, hvem som har publisert den mv, og spørreundersøkelser på telefon eller per epost er "fy". Hadde snl.no brukt referanser ville det vært mulig å se hva denne opplysningen om "innbyggere" i et dalføre betyr, ville vært mulig å kontrollere og ikke minst funnet ut hva innbyggere her betyr, f eks menes det folkeregistrert personer eller personer som stort sett bebor området.
- Når det gjelder personvernet så er nok dette innafor. Søk på navn hos SSB [[10]] oppgir hvor mange som har et navn dersom der er 4 eller flere personer som heter det samme. Hvis det er 3, 2, 1 eller 0 så tilsier personvernet at de ikke oppgir hvor mange som har et navn og svaret på et søk kan være «Det er færre enn fire personer eller ingen som heter Jens Stoltenberg».--ツツDyveldi☯ prat✉ post7. aug. 2019 kl. 21:09 (CEST)
Kilde www er den riktige, dette er en nettside. Kilde avis vil ha slikt som sidenummer. De er ellers så like at det spiller liten rolle hvilken du bruker, og selv har jeg lurt på hvorfor de ikke er slått sammen. — Jeblad7. aug. 2019 kl. 13:18 (CEST)
Alt ligger jo på nettsider nå til dags, å si at kilden er «en nettside» gir ingen informasjon. BBC News er en avis på nett. Begge malene har URL. --Vennlig hilsen Erik d.y.7. aug. 2019 kl. 15:23 (CEST)
Redigeringskonflikt Enwikis {{Kilde avis}}-ekvivalent er Cite news (Kilde nyhet?) som der blir benyttet til nyheter på papir, video, audio og web. (Jeg har benyttet {{Kilde artikkel}} på BBC News og NRK, men jeg ser at det blir feil så det skal jeg rette.) Iflg. dokumentasjonen der er forskjellen mellom Cite news og Cite web at …news kan ta parametrene |issue= og |volume= og …web gir feilmelding uten URL. Uansett, Kilde avis og …www benytter samme modul, så som Jeblad sier så er ellers like. Tankegangen min har vært å bruke avis på nettsteder med journalistisk innhold (f.eks nettaviser) og www for annet. Det er vel heller sjeldent å måtte legge inn referanser til dagens papiraviser da det som oftest eksisterer en tilsvarende artikkel på nett, så med tiden vil jo avis-malen mer eller mindre "gå ut av bruk" i fremtiden om bruksområdet er så snevert. Kanskje vi kan døpe den om til Kilde nyhet og/eller lar bruksområdet omfatte nettaviser? Langt svar, men jeg jeg har OCD om kildemaler, spesifikt forfatter-parameteret. – Desoda[D] [B]7. aug. 2019 kl. 15:52 (CEST)
Grunnen til at de er forskjellige har sin opprinnelse i det tidligere malverket, som er lite egnet til å håndtere varierende formater, og at siteringsverktøyet har beholdt denne oppdelingen. Siteringsverktøyet velger mal etter metadata som påvises på nettsidene, men det er nokså tilfeldig hva slags metadata nettsteder velger å bruke. Hvilken av kildemalene som brukes spiller visuelt veldig liten rolle utover noen få ubetydelige detaljer, men det er forskjeller i hvilken felt som gjøres tilgjengelig under redigering. Kildemalen for web er den mest generelle, og brukes for nesten alt av eksterne nettsteder. For eksempel vil artikler fra NRK og alle de større norske nettavisene gi siteringer med kilde www. Skal en få kilde avis må artikkelen det lenkes til bruke metadatasettet dcmi, og medium eller type, og med riktig verdi. Dette skulle implementeres for noen år siden, men jeg mistenker at kun type fra Dublin Core er implementert. Dermed er det i praksis kun ved manuell redigering at en kan sette kilde avis. — Jeblad7. aug. 2019 kl. 16:30 (CEST)
En av bidragsyterne våre har problemer med å logge inn, se Får ikke til. Jeg har foreslått at h*n kan prøve å endre innstillingene i nettleseren til å akseptere informasjonskapsler, men vedkommende skriver at «Det går bare ikke an å logge inn». Er det noen som kan hjelpe ? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 14:16 (CEST)
Hei! Kan noen hjelpe meg med hva ordet «civic» kan oversettes med i denne setningen?
«[The chairman is] the civic and ceremonial head of the Authority and represent Cornwall Council at a variety of events and functions in a non-political role.»
Ser ut som du har rett i det, men det er vel ikke akkurat opplagt for leseren at det er slik. Kanskje vi bør legge til en fotnote som forklarer det litt uvanlige navnet? Hilsen Kjetil_r9. aug. 2019 kl. 14:42 (CEST)
Jeg har ved flytting av artikkelen fra Burgfrieden til det jeg etterhvert mente var bedre, nemlig Burgfriedenspolitik, kommet i skade for å skrive Burgfriedenenspolitik. Det finnes allerede en omdirigeringsside med det «korrekte» navn. Kan jeg bare flytte innholdet til Burgfriedenspolitik og håpe at botene hjelper meg? Det er en viktig diskusjon som også må flyttes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 08:02 (CEST)
Neste uke skal Liv Inger Somby holde en av innledningstalene på konferansen Wikimania i Stockholm. En frivillig bidragsyter har sendt meg denne beskjeden: "Not sure if I've asked this already, but would it be possible for someone to get some basic info about Somby for her Wikidata item? Right now we have conflicting info about where she was born for instance and as she's going to be in the spotlight at Wikimania, I'm sure multiple people will want to create an article for her on their own Wikipedia. It's proving hard to find any info about her; I can find all sorts of things she's done for NRK, but nothing about her." Er det noen som har anledning til å ta en kikk? Supert om noen kan hjelpe! Takk! --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 11:08 (CEST)
Det er alltid litt caching inne i bildet på slike utregninger, noe som kan gjøre at det kan gå noen dager eller en liten uke før alderen oppdateres etter en gebursdag. Hvis du ikke vil vente kan du gjøre en «purge» for å få det riktig. Hilsen Kjetil_r9. aug. 2019 kl. 14:39 (CEST)
Uinnloggede brukere treffer andre servere enn de som logger inn, og det kan se ut som om det har vært et problem med oppdatering av disse serverene. Se for eksempel #Foto i infoboksen vises ikke. Det er uklart hva problemet er, og om det er noe vi kan fikse.
Det eksperimenteres med noe redusert mellomlagring, men det er flere ledd involvert. Det som er vesentlig her er selve siden slik parseren lager den. Utfra noe dokumentasjon kan det se ut som om levetiden er 22 dager, mens annen dokumentasjon sier at den nå skal være noe over én dag. Jeg mistenker at det er én dag for mellomlagrede resultat, og at maks levetid er 22 dager. [Forsøk viser at levetiden er i alle fall to uker, og at en får rerendring før utløp av syvende uke.] — Jeblad9. aug. 2019 kl. 15:26 (CEST)
I den engelskspråklige artikkelen stod det slik: London Gazette |issue=5986 |date=29 August 1721 |page=1 Det andre kommer opp, men ikke sidetallet. Jeg fornorsket datoen. Kan noen hjelpe? På forhånd takk! Mvh. --Larviking (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 16:48 (CEST)
Denne malen har endret seg masse på de årene siden den ble kopiert over til no.wikipedia. For å få frem sidetall må du nå gjøre slik: [11] (altså bruke startpage= i stedet for page=). Hilsen Kjetil_r9. aug. 2019 kl. 16:56 (CEST)
Artikler for anonyme som mangler oppdateringrediger
Vi hadde problemer med en jøbbkø for mellomlagring av artikler. Når denne jobbkøen feiler så kan det blant annet gi manglende oppdatering av artikler for anonym lesing. Fordi vi ikke vet hva som lå i jobbkøen mens den hadde problemer, så vet vi ikke hva som trenger oppdatering. De to rapportene #Foto i infoboksen vises ikke og #Beregning av alder infoboks biografi kan indikere at biografier er berørt, men det kan være flere. Hvis det kun er disse som er et problem så kan vi fremtvinge en oppdatering ved redigering av {{Autoritetsdata}}. Jeg har gjort en slik endring,[12] men det kan ta tid før den utføres på alle artiklene. Det kan også være artikler som trenger oppdatering som ikke har denne malen. — Jeblad9. aug. 2019 kl. 19:23 (CEST)
For de som er født i dag er det jo forutsigbart at det er behov for å beregne siden på nytt. Hadde det vært en mulighet å ha en bot til å slette mellomlagret for disse artiklene mellom 02:00 og 03:00 hver dag? Haros (diskusjon) 9. aug. 2019 kl. 19:56 (CEST)
Det har blitt opprettet en ny verdi (P) på wikidata for familienavn som mellomnavn. Den ser også ut til å ha blitt tatt i brukt for engelske mellomnavn selv om den engelske etiketten er satt som Scandinavian middle family name. mvh Pmt (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 07:36 (CEST)
Forleden postet jeg et spørsmål og en oppfordring på en diskusjonsside som omhandlet friidretts-rekorder, norske sådanne. Jeg vet at svært få sjekker og besvarer diskusjonssider (som en test har jeg engang ventet sju år på svar på et diskusjonsside-spørsmål før det ble arkivert vekk ubesvart). Derfor tar jeg det opp her på Torget, i håp om at noen kan mene noe. Nå antar jeg at jeg bør vente eventuelle svar her.
Altså, vedlikehold av løpende statistikker er vanskelig. Men når det gjelder friidrett som her, se jeg at det finnes en tabell på nett; en som virker imponerende omfattende, oppdatert og korrekt. Nemlig denne : Track and Field all-time Performances Homepage. Denne siden påberoper seg å være komplett for resultater (over et visst nivå) for alle større arrangementer opp til og med Diamond League i Monaco 12. juli, og dessuten toppresultater fram til og med helgens resultater i Diamond League, London. Noen kritiske spørsmål likevel:
1) Jeg ser at endel av våre artikler om friidrett og utøvere refererer til denne siden som kilde og/eller referanse. Betyr det at Wikipedia har akseptert siden som autorativ og kvalitetssikret?
2) Alle registrerte resultater er listet for arrangementer langt tilbake i tid, sortert på resultat, fra gjeldende verdensrekord og ned til den valgte limit for øvelsen. Det betyr at en og samme utøver kan ha et tyvetalls resultater eller mer på listen.
3) I endel av de rekordtabellene vi har på wikipedia.no omtaler vi en norsk bestenotering som f.eks. «det 19. beste resultatet i verden». Bør vi spesifisere eksplisitt at det dreier seg om at «bare 18 utøvere har oppnådd bedre resultater», eller rette det til at resultatet faktisk er «den 43. beste tiden som noengang er oppnådd for øvelsen»? Altså; antall utøvere - eller antall enkeltresultater?
4) Det er ikke umulig at jeg selv kan bidra til oppryddingen, hvis nevnte tabell fra www.alltime-athletics er kilde god nok. Men dessverre må jeg ha noe hjelp til å laste øvelse for øvelse inn i regneark. Selv foretrekker jeg formatet fra LibreOffice 6.0. men kan om nødvendig gå via Excel. Hvem kan vise meg hvordan jeg får tabellverket konvertert?
Det ser ut til at knappen for å konvertere lenker til fullverdige referanser har forsvunnet. Hva skjer? --Vennlig hilsen Erik d.y.4. aug. 2019 kl. 14:43 (CEST)
Jeg har gjort noen eksperimenter med et AI-verktøy for å skalere bilder. Verktøyet er DeepAI: torch-srgan, som jeg mistenker er en implementasjon av Photo-Realistic Single Image Super-Resolution Using a Generative Adversarial Network[13]. En tilsvarende åpen implementasjon er GitHub: alexjc/neural-enhance.
Bildene kan ha en del feil, og disse vil bli rettet opp. De oppskalerte bildene er overraskende bra! Ordinær oppskalering vil gi kraftig pikselering av bildene, men det unngås med denne algoritmen.
Når/hvis vi skalerer opp bilder (det bør gjøres i programvaren) så kan muligens dette oppfattes negativt av de som bevisst legger inn små bilder, for derved å få forespørsler om bilder av bedre oppløsning. Hva mener vi om slikt? Jeg mener helt bestemt at vi er godt innenfor lisensen når vi oppskalerer bilder på dette viset. — Jeblad5. aug. 2019 kl. 14:57 (CEST)
Jeg har vanskelig for å se at man kan argumentere for at dette ikke er innenfor CC-BY-SA, men jeg er ikke sikker på om jeg ville blitt veldig glad for en slik behandling av mine egne bilder. Da ikke først og fremst fordi jeg forventer å tape store summer på folk som bruker disse bildene heller enn å bruke mine originale mindre versjoner (jeg har de siste årene stort sett lagt ut bilder i full oppøløsning), men jeg tror nok jeg ville blitt mindre fornøyd med de tross alt betydelige digitale artifaktene man ser på bildene. Bildet av Bjørgulv Braanen f.eks lurte jeg først på om var digitalisert fra et oppripet glassplatenegativ men jeg innså etterhvert at de strekene som er i de uklare partiene av bildet kommer fra algoritmen og ikke er noe som var til stede i det originale bildet. TommyG 5. aug. 2019 kl. 16:18 (CEST)
Jeg støtter TommyG i det han skriver her. I forhold til lisensen er det "fritt frem" å bearbeide bilder som man selv vil. Jeg opplever en gang i blant at det gjøres utsnitt av bildene som jeg har bidratt med på Commons, for eksempel at det lages et portrett basert på et gruppebilde. Resultatet er ikke veldig bra, ofte så ser man et halvt ansikt av en annen person eller det er gjort utsnitt av en perifer person som ikke var i fokus. Men jeg aksepterer at jeg ikke kan forhindre at det gjøres. Jeg føler det litt det samme med denne teknologien også. Skal bildet oppskalleres er det hyggelig om det gjøres med en viss hensyn til kvaliteten på resultatet. For WPNO brukes stort sett bilder i så liten oppløsning at jeg ville tro det ikke er behov for å bruke oppskallerte bilder. Toresetre (diskusjon) 5. aug. 2019 kl. 17:15 (CEST)
Jeg brukte resultatet slik det fremkom i disse tilfellene, uten noen endringer. Det er ganske mye å hente hvis algoritmen vet litt om bildet, og hva som skal prioriteres. I tilfellet med Bjørgulv Braanen oppstår det sannsynligvis artefakter fordi deler av bildet har høy kontrast. Når algoritmen forsøker å opprettholde kontrastnivået så oppstår artefaktene. I alle fall ett arbeid er det påpekt at portretter blir bedre om algoritmen blir fortalt at dette faktisk er et portrett. Det er også påpekt i forbindelse med AI-basert billedrestaurering at resultatene blir vesentlig bedre om algoritmene får litt hint om hva slags skader som skal rettes opp.
Det kan vel også nevnes at våre bilder er iferd med å bli nokså små, for verden går fremover og 4k-skjermer begynner å bli standard. Selv bruker jeg en slik, og har skrudd opp billedstørrelsen det jeg kan. — Jeblad5. aug. 2019 kl. 19:52 (CEST)
Nå kan vi ikke skalere et bilde slik at det blir større enn originalen, uten å laste opp en ny versjon. Tanken var at vi kan bruke noe lignende slik at vi automatisk kan skalere opp ved behov. Hvis vi ber om en versjon som er større enn originalen så vil dette slå inn automatisk. [Jeg la inn en versjon av det foreslåtte bildet. Det får tydelige artefakter, men det virker skarpere enn en ren skalering.] — Jeblad6. aug. 2019 kl. 16:41 (CEST)
Ja, det er ikke perfekt, men det gir håp om bedre billedredigeringsmuligheter. Begrepet artefakt i denne sammenheng var nytt for meg. Mvh. Orf3us (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 22:29 (CEST)
Det er utvilsomt en interessant teknologi og på sikt regner jeg med kvaliteten på output av algoritmen vil øke. Foreløpig derimot så ser jeg ikke helt at den gjør en bedre jobb enn de fleste standard bilderedigeringsprogram. F.eks denne versjonen oppskalert med GIMP synes jeg er betydelig bedre enn versjonen generet av torch-srgan-algoritmen. TommyG 5. aug. 2019 kl. 22:55 (CEST)
Eksempler på oppskalerte detaljer Til venstre er eksempler på hva en slik algoritme gjør. Istedenfor en ren oppskalering, med påfølgende pikselering, så forsøker slike algoritmer å opprettholde detaljene. Ren oppskalering er til venstre, mens en algoritmes resultater er vist til høyre. Det er forskjeller i hva detaljene representerer, og uten at slike algoritmer får noen hint så kan den få problemer. I slike tilfeller vil den selv forsøke å finne ut hva den skal gjøre, og enkelte fototeknikker kan gjøre at resultatet blir mindre bra. Merk at bildene til høyre er fra en litt annen implementasjon enn den jeg brukte for bildene i innledning av tråden. — Jeblad6. aug. 2019 kl. 14:49 (CEST)
Det er også mulig å fargelegge bilder med verktøyet er DeepAI: colorizer. I dette tilfellet blir oppløsningen redusert når bilder har for høy oppløsning, så for full oppskalering må bilder oppskaleres etter fargelegging. Bildet av Agathe Backer-Grøndahl ute til høyre er veldig lite, og blant annet hendene er dårlig definert. Slike detaljer er veldig vanskelig å rekonstruere. Bak stridsvognen ved veisperringen står det to personer, og de har fått blå ansikter. Algoritmen gir ting farge etter hva de er gjenkjent som, og den har ikke klart å påvise at dette er hodene til personer. — Jeblad10. aug. 2019 kl. 14:36 (CEST)
Manipulerte bilder av personer vi har biografi om bør ikke brukes i artiklene. Vi skal sitere riktig når vi bruker referanser. På samme måte skal vi ikke verken fargelegge eller manipulere bilder vi bruker. Vi bør heller ikke bruke manipulerte bilder i andre artikler en biografier. Referansen vår er det originale bildet så langt vi kan gjengi originalen og ikke en manipulert versjon. Jeg går ut fra at manipulerte bilder blir tydelig merket når de lastes opp på Commons slik at det går an å se og ikke oppstår forveksling med originalen, samt at det er enkelt å finne det originale bildet. --ツツDyveldi☯ prat✉ post10. aug. 2019 kl. 15:55 (CEST)
Er dette en original?
Det finnes ikke digitale bilder som ikke er «manipulert», uansett definisjon av termen. Hvis du har et negativ så kan du hevde at negativet er en original, men selv det fotografiske materialet manipulerte bildet. Bilder er bare en representasjon av virkeligheten, med bias, gitt noen parametre. I tillegg kommer manipulering fotografen gjør, det som gir verkshøyde. — Jeblad10. aug. 2019 kl. 16:21 (CEST)
«The debate was renewed with proposals put forward by a Leader's Group (an ad hoc committee) led by Alastair Goodlad. The proposals include allowing the Lord Speaker, during Question Time and ministerial statements, to take on the role of advising the House which party should speak next when there is a [dispute]. The Leader of the House of Lords, a Government minister, currently handles this task. [A further option] would allow the Speaker even more power during Question Time, but it was not recommended by the Leader's Group. The Group's report has [yet to be] approved»
Jeg vil at dere skal ta en titt på min foreløpige oversettelse:
«Debatten fikk et nytt liv med forslag fremmet av Leader's Group, en ad hoc-komité som ble ledet av Alastair Goodlad. Ett av forslagene gikk ut på om Lord Speaker skulle gis lov til, under spørretimen og ministrenes uttalelser, å påta seg oppgaven med å gi råd til huset om hvilket parti som skulle få ordet neste gang det var en [uenighet]. Det er Leader of the House of Lords (en minister) som per 2019 tar seg av den oppgaven. [Et ytterligere alternativ] villa ha gitt Lord Speaker enda større myndighet under spørretimen, men det ble ikke anbefalt av Leader's Group. Gruppens rapport har .???????? »
Det jeg lurer på er ordet «dispute». Jeg vet lite om temperaturen på debattene i det britiske Overhuset, men det norske ordet «disputt» er sterkt og betyr nærmest «krangel». Er det dermed riktig å benytte ordet «uenighet»? Så har vi «further option». Det kan oversettes med «ytterligere alternativ», men jeg føler at det ikke passer her. Til sist «yet to be». Jeg håper på hjelp og innspill fra dere. På forhånd takk. Mvh. --Larviking (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 23:22 (CEST)
Noen kommentarer:
1. Det står "a Leader's Group", ikke "the Leader's Group" i originalen. Det betyr at det blir feil å oversette til "(forslag fremmet av) Leader's Group" - ubestemt artikkel "a" indikerer at dette er betegnelsen på en type komité eller gruppe - og ikke navnet på én bestemt gruppe. Jeg kan ingenting om hva en "Leader's Group" er, eller hvem som etablerer den, så dette ser jeg rett og slett av grammatikken.
2. "gis lov til" er ikke en veldig god oversettelse av "allowing" her. "gis adgang til" vil være bedre. Men i konteksten blir heller ikke det fullgodt: du må se på meningsinnholdet når du oversetter, ikke bare lese og oversette ord-for-ord. (Jeg skal tygge litt på setningen og komme med et forslag.)
3. "uenighet" er en bra og dekkende oversettelse av "dispute".
4. "A further option" kan du her oversette med "Et annet forslag".
5. "The Group's report has [yet to be] approved." Her foreslår jeg: "Gruppens samlede forslag har ennå ikke blitt ferdig behandlet."
Da har jeg tygd litt på resten av innholdet i avsnittet, og supplerer innlegget mitt ovenfor:
2b. "The proposals include allowing the Lord Speaker, during Question Time and ministerial statements, to take on the role of advising the House which party should speak next when there is a [dispute]." kan oversettes med "Gruppen foreslo også at Lord Speaker under spørretimen og når statsråder møter for Overhuset, skal få ansvaret som ordstyrer dersom partiene i konkrete tilfeller ikke kan bli enige om i hvilken rekkefølge partiene skal få ordet." (Dette forslaget innebærer en tolkning av meningsinnholdet i setningen - når man oversetter må man ofte analysere hva som er ment, i stedet for å forsøke å oversette bit for bit av en setning.
6. "The Leader of the House of Lords, a Government minister, (---)" - han er altså statsråd, etter det jeg kan skjønne. "Government minister" er mer spesifikt enn det norske ordet "minister" - på norsk bruker vi jo dét ordet kun i sammensetning med statsrådens saksansvar (justisminister, forsvarsminister, utenriksminister ...). Annelingua (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 23:52 (CEST)
Takk skal du ha for fine innspill, Annelingua. Når det gjelder dette med Leader's Group så brukte man store forbokstaver og da tolket jeg det som et egennavn. Her ser du også at bestemt artikkel er brukt: «....but it was not recommended by the Leader's Group.» Nå tar jeg kvelden og fortsetter i morgen. God natt! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 00:12 (CEST)
Annelingua. Kan du se litt på dette også:
«The Leader of the House of Lords, a Government minister, currently handles this task. [The decision of who should speak would ultimately remain with the House]. A similar proposal was made by the committee that initially discussed the new office.] A further option would allow the Speaker even more [power] during Question Time, but it was not recommended by the Leader's Group.»
Jeg vet det er sent nå, snart ett på natten. Jeg får ikke helt setningen mellom to klammeparenteser til å stemme. Det står jo at det er en statsråd som har denne oppgaven. Neste setning tolker jeg som om at det er Overhuset i sin helhet som gjør dette. Jeg oversatte «more power» med «mer (evt.større) myndighet». Hva mener du om «flere fullmakter»? Det er vel riktig å oversette «select amendments to bills» med «velge ut hvilke lovforslag som skal endres»? Eller? Til sist: «the House of Lords considered new [arrangements] about its speakership.» «Arrangements» = regler» vel? ''Mvh. --Larviking (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 00:57 (CEST)
Leader of the House kan vel best oversettes som «parlamentarisk leder» både i Under- og Overhuset. Vedkommende har nok noe mindre innflytelse enn i de fleste andre parlamenter, siden viktige debatter vanligvis blir dominert av hhv. regjeringssjef og leder for opposisjonen. Asav (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 12:54 (CEST)
Beklager, jeg var nok litt upresis, siden det bare finnes én Leader of the House, som da kommer fra regjeringspartiet. «Flertallsleder» er kanskje en bedre oversettelse, eller kanskje det er best å ikke oversette begrepet, men å forklare det i teksten. Det er vedkommende som forbereder parlamentariske saker for regjeringen. I Storbritannia er det som kjent regjeringen som i all hovedsak har kontroll over dagsorden i parlamentet, selvom parlamentet selv i spesielle tilfeller kan ta styring over forhandlingene. Asav (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 13:27 (CEST)
Mesterskapet avsluttes idag for fire forskjellige divisjoner. Vår artikkel har fått opprettet tabeller for "medaljevinnere" i alle øvelser, og jeg går ut fra at noen etterhvert får fylt ut disse resultatlistene. Men er kollonneoverskriftene Gull / Sølv /Bronse korrekt? Joda, jeg vet at vi mener å angi hvem som ville kommet på pallen hvis det ble delt ut medaljer for hver øvelse, men det blir det vel ikke? Det er jo en konkurranse for lag! Nå vet vi at Portugals friidretts-landslag gikk seirende ut av 1. divisjons-oppgjøret i Sandnes, men strengt tatt : Hvis noen gullmedaljer i det heletatt deles ut, må det bli til det landslaget som går seirende ut av kampen i Superligaen, i Bydgoszcz i Polen. Og selv i det oppgjøret vet jeg ikke om alle deltakerne på det vinnende landslaget får medaljer. Er jeg altfor pirkete? TorSch (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 16:52 (CEST)
612.3.1. The winning team in the Super League shall receive the European Athletics Team hampionships Cup to be provided by European Athletics. The second and third finishing teams shall receive a trophy to be provided by European Athletics.
612.3.2. The individual members of the first, second and third finishing teams in the Super League shall each receive a medal to be provided by the organiser.
612.3.3. The first three teams in each match of the First League and Second and Third League shall receive a trophy from European Athletics.
Det bekymrer meg litt at innlegg arkiveres såsnart det ikke kommer svar eller oppfølging. Idag er et interessant spørsmål arkivert, helt ubesvart. Spørsmålet var om en statistikkliste over antall lenker til pekersider kunne re-genereres, noe jeg mener var høyst relevant. Men spørsmålet fikk ikke noe oppmerksomhet, nå er det bortarkivert, og ingen ser det og får tatt aksjon.
Selv har jeg lagt inn et spørsmål om hjelp (nesten øverst på siden). I 20 dager har jeg ventet på et slags svar om et tabellverk om Norske rekorder i friidrett, og trassig lagt inn timestamps igjen og igjen, slik at noen kunne få anledning til å svare før innlegget havner på spørsmålenes gravplass. Derfor: Er det meningen at innlegg skal ties ihjel ved automatisk arkivering? Jeg finner det ihvertfall lite høflig, kanskje er jeg litt lett å såre, men for meg er det nesten som å få et avslag "Hva pokker tror han at han kan vente seg når han ikke klarer å ordne det sjøl?". Vi har diskutert i flere fora om Wikipedia skal være et samarbeidsprosjekt eller ikke. Og jeg begynner å tro at no.wiki er iferd med å bli et teknologisk prosjekt for de 40 som behersker formatene, ikke de tusener som har kunnskaper å dele. TorSch (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 16:52 (CEST)
I artikkel om Paul von Rennenkampf vises ikke foto i infoboksen. Har prøvd nulledit. Jeg bruker Google Chrome. Når jeg sjekker samme artikkel i Firefox fungerer det, dvs. bildet vises. Andre artikler viser bilde i infoboks i Google Chrome. Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 19:42 (CEST)
Når du redigerer en side så skrives revisjonen rett til hovedtjeneren (master database, w:Master/slave (technology)) men når du viser frem en side så hentes data fra en hjelpetjener (slave database). Av og til kan det oppstå en forsinkelse mellom dem (replication lag, w:Replication (computing)) og er du riktig uheldig så kan visningen etter en redigering komme fra hjelpetjeneren. Er det da en forsinkelse så kan du få foregående revisjon. Hvis du åpner samme side i en annen nettleser så kan revisjonen være på plass på hjelpetjeneren, og siden vises riktig. Dette kan være ganske forvirrende. Hvis du oppfrisker nettleserens mellomlager (Hjelp:Slett nettleserens mellomlager) så vil du vanligvis få riktig side etter noen sekunder. — Jeblad7. aug. 2019 kl. 22:18 (CEST)
Vel, jeg hadde i utgangspunktet ikke redigert den artikkelen, var kun inne for å se på den. Har prøvd å oppfriske mellomlager, men problemet er der fremdeles. Har sjekket med MSIE, også der vises bildet, så det er kun Google Chrome som fusker. Og for ordens skyld så vises andre artikler jeg er innom helt greit... Får bare avvente en dag eller to og ser om det ordner seg... Ulf Larsen (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 22:33 (CEST)
Browseren som fusker, er du innlogget i der? Du treffer andre servere når du ikke logger inn. Det her kan bety at noe ikke oppdaterer som det skal. — Jeblad7. aug. 2019 kl. 23:55 (CEST)
Jeg har nå kjørt fjerning av diverse med CCleaner + en omstart, bildet vises fremdeles ikke. Jeg er for tiden i Tyskland (om det skulle ha noe å si). For informasjon så vises f.eks bilde i artikkel om Aleksandr Samsonov uten problemer. Ulf Larsen (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 23:12 (CEST)
Tok en sjekk med PC i hotellets resepsjon, der vises bildet. Samme gjelder fremdeles andre nettlesere på denne bærbare PCen, som Firefox, der vises bildet, det er kun i Google Chrome at bildet av Rennenkampf ikke vises. Ulf Larsen (diskusjon) 10. aug. 2019 kl. 23:26 (CEST)
Hei! Er ordlyden i et lands grunnlov opphavsrettsbeskyttet? Er beskrivelsen av et politisk embete på vedkommendes nettside også beskyttet? Jeg vet at man kan omformulere, men teksten i en grunnlov og en beskrivelse av et embete begrenser disse mulighetene, føler jeg. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 00:26 (CEST)
Grunnlovstekster er ihverfall ikke opphavsrettsbeskyttet; det gjelder såvidt meg bekjent enhver form for lovtekster. Uansett vil de falle innunder sitatretten. Tekster fra nettsider kan være mer av en gråsone, men så lenge det dreier seg om kortere sitater, slår nok sitatretten inn her også. Asav (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 01:45 (CEST)
I Norge er lovtekster og dommer eksplisitt unntatt fra opphavsrett, [14]. Dokumenter utarbeidet som ledd i offentlig myndighetsutøvelse er i så vidt jeg husker unntatt av opphavsrett, derfor sakser jeg uhemmet fra Statens vegvesens nettsider der veiprosjekter beskrives med tegninger, kart og skisser (se eksempel). Jeg vil også tro at beskrivelse av et embete på nettsiden til vedkommende embete er unntatt etter samme regel. --Vennlig hilsen Erik d.y.8. aug. 2019 kl. 16:57 (CEST)
Hva de holder på med i Cornwall kan være noe helt annet. Der mer enig med Asav, sitér. Og er det en referanse knyttet til teksten, det passer med et sitat der også. --Andrez1 (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 23:44 (CEST)
Bare et spørsmål om numre på bankkort og på kvittering ?rediger
Er det noen som vet hvorfor det kan være forskjellige numre på kvittering i forhold til det som er ens kontonummer. Når man betaler med kort så står de fire siste kontonumrene oppført + et 2-tall på kvittering (f.eks. **** **** **** 4629-2). Men noen ganger er det et annet nummer som vises, selv om jeg har brukt samme kort. Det 2-tallet synes forøvrig å være der alltid. Jeg er 100 % sikker på at jeg har brukt samme kort. Er det noen som har kjennskap til hvordan dette er.--176.11.239.1913. aug. 2019 kl. 19:51 (CEST)
Feltet «utgiver» og «verk» har forskjellig betydning, og det går nok litt om hverandre for brukere. Utgiver er den som har juridisk ansvar for utgivelsen, mens verk er overordnet navn på verket. VG er en utgiver som har flere separate samleverk, hvor VG selv er det mest kjente. Et annet samleverk som VG utgir er tek.no. Ofte kan det være svært uklart hvem som er den faktiske utgiveren. — Jeblad13. aug. 2019 kl. 20:43 (CEST)
Ta gjerne en titt på Stavsprang#Rekorder. Av notene under tabellene går det ganske tydelig fram at «fra år 2000 har innendørsrekorder også vært godkjent som verdensrekorder». Jeg tillater meg å tro at også norske rekorder følger samme vedtak, og at disse rekordene ikke lenger bør skilles på resultater oppnådd utendørs/innendørs.
Grunnen til at jeg begynte å rote i dette stoffet var Lene Retzius' stav-resultat fra EM for lag sist uke. Stevnet var approbert som et utendørsstevne på Sandnes Stadion, men av vind- og vær-hensyn fant stavkonkurransene sted innendørs i Sandneshallen. Retzius' annenplass med resultatet 4,51 var en centimeter bedre enn hennes egen norske rekord (ute), og bruker KayRock rettet derfor den norske utendørsrekorden, noe JEG kommenterte på brukerdiskusjonssiden h*ns. Deretter tilbakestilte jeg rettelsen. Men nå er jeg sterkt tvilende til min egen retting. Bør vi ikke heller slå sammen disse rekordene, og istedet lage en kollonne med koden i eller u for resultater oppnådd inne eller ute? Gjelder forresten samme vurderinger for andre sprang- og kastøvelser som kan foregå inne? TorSch (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 12:15 (CEST)
Mitt hjerte sier at friidrett er etter en utendørsidrett, men så foregår det også noe inne, som også kan noteres. Inne er det ingen vind, men skarpe svinger. Utendørs og innendørs friidrett er to forskjellige idretter. Vi bør dele dem som nå, er min oppfatning.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 18:57 (CEST)
Jeg oppfattet at du stilte to spørsmål og svarte på om vi skulle slå sammen rekordene, og da er min anbefaling nei, det skal ikke. Det dreier seg om to helt ulike betingelser for idretten. Det følger av det at når et stavsprang foregår innendørs må vi selvsagt notere det som det. Det må være uten betydning om stevnet er berammet til å være utendørs. Hvem av oss er det som har rollen som den tunghørte? --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 19:21 (CEST)
For å gjøre det kort: Retzius satt ny norsk rekord. Hun satt ny personlig rekord innendørs, men naturligvis ikke utendørs som fortsatt er 4.50. Innendørs er innendørs og utendørs er utendørs, men artikkelen Stavsprang#Rekorder er fortsatt korrekt. --- Løken (diskusjon) 14. aug. 2019 kl. 19:36 (CEST)
Hvordan finner jeg ut hvilke infobokser som får opplysninger fra Wikidata? Jeg bruker infoboksen for myndighet på EUs byråer og da «skjer» det ingenting. --Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 19:57 (CEST)
Hvis du har konkrete verdier som du vil ha inn i konkrete infobokser så hjelper det å si hvilken det er. — Jeblad7. aug. 2019 kl. 22:09 (CEST)
Det er ca 18 sider av Den europeiske unions byråer som har artikler på wikipedia på norsk. De av disse som da bruker Infoboks myndighet vil alltid hente sin informasjon fra wikidata dersom det ikke er satt lokale parameterere som overskriver de Q-verdiene som er satt i wikidata. Hvordan en infoboks er oppbygd og hvor den henter sin informasjon fra er normalt beskrevet som i for eksempel {{Infoboks fyr/dok}}. Mvh Pmt (diskusjon) 7. aug. 2019 kl. 23:29 (CEST)
Ikke noe å beklage. Jeg har også sett og sjekket at den infoboksen ikke har verken dokumentasjon eller henter annen info fra wikidata enn et org. nummer før jeg skrev min kommentar Jeg har gått litt i gjennom forskjellige P-verdier på wikidata og de fleste ligger jo klare der. Så det å skulle legge inn verdier i wikidata og endre infoboksen til å henteverdier fra wikidata og samtidig dokumentere infoboksen burde jo vert gjort. Det vil jo heve kvaliteten på wikipedia på norsk og samtidiig gi mest mulig riktige data til andre språkwikier som henter info fra wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 01:10 (CEST)
Takk for all interesse! Min bemerkning om å gjøre noe med dette selv, var spøkefullt ment. Det man kan tenke seg at denne malen henter er de vanlige tingene: logo, bilde, hovedkvarter, det siste eventuelt med koordinater, daglig leder, styreleder, antall ansatte, budsjett, jurisdiksjon, etableringstidspunkt, etc.. Se den engelske malen «Infobox government agency», som et utgangspunkt. Men festina lente, jeg kan vente. Det må jeg, ettersom jeg ikke er i stand til å gjøre noe med dette selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2019 kl. 08:04 (CEST)
Har begynt på TemplateData for infoboksen, det er bare å fylle på i Mal:Infoboks myndighet/dok! likke på «rediger kilde» og deretter «rediger templatedata». Klikk på hver oppføring for å legge til etikett og beskrivelse. Nesten alle felt skal ha felttypen «tekstlinje». — Jeblad15. aug. 2019 kl. 23:25 (CEST)
I Vinmonopolet-artikkelen listes det en hel haug med styreledere og to adm.dir. Når jeg går inn i Wikidata så ser det riktig ut. Personene har start og sluttdato for sine engasjement, mens i vår infoboks vises alle som om de alkle er aktive. Noen som vet hva som er galt her? Jeg liker veldig godt at man tar vare på hvem som historisk har hatt verv, men det bør da også fremkomme i infoboksen for hvilken periode dette gjelder). Noen som ser hvordan dette kan gjøres? Nsaa (diskusjon) 11. aug. 2019 kl. 23:40 (CEST)
Jeg er ikke helt sikker på når dette ble slått på, og når Bing startet å plukke opp dataene, men vi har nå forfatterkreditering. Denne blir for øyeblikket vist på nynorsk som «Bidragsytarar til Wikimedia-prosjekta» (bokmål er på vei), og rettes av Bing til «Author: Bidragsytarar Til Wikimedia-Prosjekta». Er alle inneforstått med felles kreditering, eller skal hovedbidragsyter(e) listes? — Jeblad16. aug. 2019 kl. 20:08 (CEST)
Ser ut som feltet kommer og går på Bing! Muligens er de i en testfase. Hvis du søker på «skogbrann» bør du få en artikkel og noen metadata. Hos oss kommer feltet fra et tillegg i bunnen av artikler, som for vår artikkel skogbrann ser ut som i eksempelet nedenfor.
Eksempel
{"@context":"https:\/\/schema.org","@type":"Article","name":"Skogbrann","url":"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skogbrann","sameAs":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q169950","mainEntity":"http:\/\/www.wikidata.org\/entity\/Q169950","author":{"@type":"Organization","name":"Bidragsytarar til Wikimedia-prosjekta"},"publisher":{"@type":"Organization","name":"Wikimedia Foundation, Inc.","logo":{"@type":"ImageObject","url":"https:\/\/www.wikimedia.org\/static\/images\/wmf-hor-googpub.png"}},"datePublished":"2007-02-10T10:07:13Z","dateModified":"2019-07-02T04:13:40Z","image":"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/b\/b8\/Deerfire.jpg","headline":"st\u00f8rre, ukontrollert ildutbrudd i skogreiket omr\u00e5de"}
10.02.2007 · En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan – i tillegg til å forstyrre naturens gang – kreve menneskeliv og ødelegge hus og ...
Kategori: Wildfires 00 Forfatter: Bidragsytarar Til Wikimedia-Prosjekta
På den nederste linja med kategori og forfatter, så synes jeg det er litt rart at det kategorien er på engelsk når den i artikkelen står på norsk. Samt at det kanskje kunne gått en lenke på ordet forfatter som kunne gått til historikk-siden, kanskje ?
På wikidata er det 2098 norske personer som har en lenke til historisk befolkningsregister, der det hovedsakelelig er en en folketelling eller flere som personen er nevnt i. Personens ektefelle søsken og foreldre er også lenket sammen. En liste over personer på wikidata ligger her Bruker:Pmt/Historisk befolkningsregister. Det er selvsagt mulighet på wikidata å få generert andre lister basert på disse personene, som fornavn, fødested, dødssted, og andre opplysninger som en folketelling og lignende personregistere kan inneholde. Mvh Pmt (diskusjon) 12. aug. 2019 kl. 17:07 (CEST)
Jeg legger inn en del av disse, men det virker som det er en del duplikater i dataene. Se for eksempel han her: [15], er det riktig at jeg legger inn alle tre IDene? Eller skal jeg legge inn den jeg synes er best? Skal man melde fra til Historisk befolkningsregister om at dette er et duplikat? Hilsen Kjetil_r17. aug. 2019 kl. 22:53 (CEST)
Du skal bruke bare en ID. Forskjellige ID er må slåes sammen i Historisk befolkningsregister [Histreg.no], i teorien kan du velge hvilken som helst av ID-ene i Histreg. Finn gjerne en folketelling og helst den nyeste. Andreas Thyholt (Q11958020) har minst 11 oppføringer i Histreg så lenge som de er lenket der vil som sagt i teorien hvilke som helst ID kunne brukes. Histreg samler ID-er fra unike kilder i Digitalarkivet med hver sin unike ID-er, duplikater er de ikke. De unike duplikatene lenkes enten manuelt eller via spesielt utviklede algoritmer og sjekkes av DigForsk i Finnmark. Se Apollon: Oversikt over ALLE avdøde nordmenn gjennom 200 år. Som Bruker:Jeblad skriver hjelpesidene er ikke bra slik de er nå. Men spør gjern Bruker:pmt om hjelp. @Kjetil r: for Carl Snekker Matheson se min kommentar på brukersiden din. Mvh Pmt (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 23:18 (CEST)
Jeg er enig i at løsningen virker litt merkelig, men det er som Pmt sier. Hver oppføring oppfattes som ett subjekt, og så kobles disse i et sett (en proxy). Alle slike oppføringer er alias for de andre i et slikt koblet sett. Løsningen ble først beskrevet brukt på bilder, hvor personer på forskjellige bilder kunne kobles uten å kjenne deres identitet på forhånd. — Jeblad17. aug. 2019 kl. 23:26 (CEST)
Er det noen av dere som har noen råd om hvordan man kan trenge inn i den store mengden bilder fra Bundesarchiv på en mer effektiv måte enn å bla seg gjennom de flere tusen bildene?
Jeg sitter i bygdeboknemnda i Inderøy, og leter for tiden etter bilder fra andre verdenskrig. Kanskje det er noen Bundesarchiv-bilder fra 1940 eller senere fra Inderøy eller Røra? Men hvordan finner jeg dem raskt? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 09:06 (CEST)
Meningen er at Hannesson skal dele 136. lögþ. med Böðvarsson. Jeg har forsøkt å få det til flere ganger uten å lykkes. Takknemlig for velvillig assistanse. Mvh. --Larviking (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 17:49 (CEST)
Problemet du støter på (om jeg har forstått deg rett) er at en rad uten innhold vil kollapse, og i ditt tilfelle bli borte. Minst én celle i raden må ha innhold skal raden få høyde. En mulig måte å tvinge den frem er vist i eksempelet nedenfor. Det er ingen måte å unngå den ekstra kolonnen. Ofte settes det inn løpenummer eller lignende i den, og den plasseres på venstre side. — Jeblad17. aug. 2019 kl. 19:06 (CEST)
På Wikidata er det for hver entitet tilgjengelig en etikett (label) og en beskrivelse for hvert språk. Jeg forsøker sånn innimellom å få lagt inn noen beskrivelser for noen av dagens fødselsdagsbarn. Det mangler mange, og det er synd for beskrivelsene er med å gjøre det lettere å se om dette er riktig person. Men enkelte ganger er det ikke helt rett frem. Nå kom jeg over Geoffrey Rudolph Elton hvor jeg ser britisk historiker i den norske artikkelen, men svensk og dansk beskrivelse sier tysk. Jeg endte opp med tyskfødt britisk historiker.
Dette er mest en oppfordring til å legge inn en slik beskrivelse når dere lager artikler. På det tidspunkt har dere en oppfatning om hva dette er. Hvis ikke er det kanskje grunn til å tenke seg om en gang til om hvorvidt det er fornuftig å skrive artikkelen. Haros (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 12:56 (CEST)
Jeg bruker å klippe fra (deler av) første setningen i ingressen på wikipediaartikkelen. I Elton sitt tilfelle ville jeg brukt britisk historiker og følt at den passet godt. Grunn; han virket jo som historiker i Storbritannia. Det er jo det artikkelen handler om. Fødested Mal:P19, hva han skrev om/hadde som spesiale/arbeidsområde vil jo være dekket i arbeidsområde (P101) osv. Den mest utfyllende vil vel være den tyske deutschstämmiger britischer Historiker. Men selvsagt subjektivt Peter Wessel er betegnet i ingressen; den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser.. Dansk wikidata skriver dansk-norsk søofficer (1690-1720) og tysk wikidata dänischer Offizier. Men uansett ikke mer en fire-fem ord i beskrivelsen syns jeg. Mvh Pmt (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 06:32 (CEST)
Det ideelle er om man kan klippe etter "er/var en". Og som oftest kan man jo det, men jeg gjør det jo ikke ukritisk. Men i går motstod jeg fristelsen til å legge inn "mann med for liten plass i margen", annet enn som tweet da. Haros (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 11:50 (CEST)
Dette temaet har nok vært diskutert tidligere og har en viss prinsipiell karakter, men jeg tar det her på Torget likevel fordi det er et interessant case. I denne biografien har det vært frem og tilbake om (tidligere) ektefelle skal være oppført. Formelt er det ikke noe i veien for det fordi begge har biografier på WP og bryllupet ble slått opp i lokalavisen. Nå er de etter alt å dømme skilt etter 6-7 års ekteskap. Det vesentlige: Så vidt jeg kan se er ikke ekteskapet relatert til deres offentlige virke, for eksempel arbeider de ikke i samme bransje. De to innehar heller ikke de mest fremskutte posisjonene i Norge. For meg er dette en perifer og lite relevant opplysning, og da er det like greit at vi fjerner den. --Vennlig hilsen Erik d.y.17. aug. 2019 kl. 19:34 (CEST)
En bidragsyter som kanskje er den biograferte er veldig misfornøyd. Det behøver vi ikke rette oss etter, men vi kan være imøtekommende dersom opplysningen er perifer og uten betydning for deres virke. --Vennlig hilsen Erik d.y.17. aug. 2019 kl. 20:54 (CEST)
Hvis du gifter deg så har det en del konsekvenser. Blant annet fordi det er en offentlig handling. Når du i tillegg får oppslag om det i en regionavis så skal det mye til at det forsvinner. En kan ha medfølelse med folk når ekteskap blir oppløst, men fakta står allikevel. Få på at ekteskapet har opphørt, sett på referanser, og la det være med det. Biografien har forøvrig lite referanser. — Jeblad17. aug. 2019 kl. 21:21 (CEST)
Det eksisterer jo en referanse for at ble gift og da skulle det vel ikke være noen grunn til å slette referansebelagte opplysninger. Mvh Pmt (diskusjon) 17. aug. 2019 kl. 21:27 (CEST)
Vi er enige om alt dette. Men referanser er bare et minstekrav til opplysninger vi tar med. EN WP skriver i så måte: «Many Wikipedia articles contain material on people who are not well known, even if they are notable enough for their own article. In such cases, exercise restraint and include only material relevant to the person's notability» (Italics in original). Vennlig hilsen Erik d.y.17. aug. 2019 kl. 21:34 (CEST)
To personer som begge har artikkel på grunn av sitt virke, og som opererer innen samme kulturfelt, gifter seg. Det er relevant. Vi har en startdato, og vi har et sluttår. Sett det på. La det stå i infoboksen, det trenger ingen utdyping i teksten. De var gift, de er ikke lengre gift, end of story. — Jeblad17. aug. 2019 kl. 21:42 (CEST)
@Pmt: Mener du at den type vurderinger som fremgår av teksten på engelsk, og som åpenbart gjelder for Wikipedia på engelsk, ikke kan eller skal gjøres på Wikipedia på norsk? Hva er det i så fall som begrunner forskjellen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 11:30 (CEST)
Dersom skilsmissen ikke er dokumentert med kilder er det like greit å fjerne hele punktet om ekteskap. Det blir ikke noe hull i artikkelen om opplysningen fjernes. Vennlig hilsen Erik d.y.18. aug. 2019 kl. 11:58 (CEST)
Ektefelle hvor begg har artikkel, skal opplyses om. Derimot gjenstår et stort oppryddingsarbeid. At opplysningene er riktige, og at det står når det er over, enten ved skilsmisse eller dødsfall av den ene part, da må det også stå i den andre. Jeg har sett drøssevis av infobokser hvor det står som avdøde personer fremdeles er gift. Kronny (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 12:14 (CEST)
Tja, Kronny vi har vel ikke noen regel om at vi skal opplyse om ektefelle? Vi kan opplyse om ektefelle dersom begge har biografi og ekteskapet er dokumentert/offentlig kjent. I dette tilfellet dreier det seg om et relativt kortvarig ekteskap som dessuten ikke er relatert til deres virke (det er altså en trivia-opplysning) og det er ikke spesielt profilerte personer (det er ikke Jahn Teigen og Anita Skorgan, eller Hadia Tajik og Stefan Hegglund). Vennlig hilsen Erik d.y.18. aug. 2019 kl. 13:00 (CEST)
Noe jeg er litt mer i tvil om, er andr typer forhold. Samboer kan jeg kanskje gå med på, men mye mer i tvil om partner. Skal alle typer forhold opplyses om? Da blir det fort sladreblad. Mange problemstillinger: Er det sant, er det seriøst, varte det lenge nok etc. Kronny (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 12:25 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Jeg skriver Dette er wikipedia på norsk. Vi må forholde oss til det i denne diskusjonen. Start gjerne en ny tråd med diskusjon om hva gjelder på prosjektet wikipedia på engelsk, og som du syns skal gjelde på prosjektet wikipedia på norsk. Dette her er en diskusjon om Ektefelle i biografier - relevans på prosjektet Wikipedia på norsk. Mvh Pmt (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 12:40 (CEST)
@Pmt:Og da spør jeg: Er det slik at avveiningen av de reelle hensyn som kommer til uttrykk i teksten på engelsk, ikke skal kunne gjøres på norsk? Er det slik på norsk at et konstatert ekteskap eller skilsmisse alltid skal nevnes, eller kan man her også utøve et skjønn? Med andre ord: hvordan forholder vi oss i denne sammenheng til at dette er Wikipedia på norsk? --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 12:50 (CEST)
Mange er uenige med prosjektenes autonomi, men dette er spikret nokså ettertrykkelig fast fra sentralt hold. Diskusjoner med utgangspunkt i at det-og-det prosjektet gjør det slik-og-slik har like stor tyngde som å hevde at vi skal bruke regler fra Store norske. — Jeblad18. aug. 2019 kl. 21:41 (CEST)
Det er slik at private personer kan søke om å få vite og pressen har fri tilgang til opplysningen om en persons sivilstand. Navnet på ektefellen derimot, er undergitt Folkeregisterets taushetsplikt. Opplysningen om ektefellens navn kan den biograferte selvsagt selv offentliggjøre. Vi befinner oss imidlertid i et område der privatpersoner har en viss mulighet til å verne om sitt privatliv. Dette er noe vi kan ta med oss når vi offentliggjør navnet på ektefellen, den tidligere ektefellen og dette strengt tatt ikke er en vesentlig opplysning i den aktuelle biografi. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 13:10 (CEST)
@Trygve W Nodeland: I dette konkrete tilfellet er opplysningen om stedet paret giftet seg, med årstall, og med navn på ektefelle og bilde, opplyst i (minst en sikkert to) refererte artikler i en regionavis. Pmt (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 13:17 (CEST)
Det er ihvertfall et klart standpunkt at opplysningene skal være med, men den er ikke begrunnet. Begrunnelse er viktig når vi er inne på et så skjønnsmessig tema som relevans. Jeg mener at vi skal tenke oss om, uansett hva vi skriver. Det er ikke sensur og det er ikke på annen måte farlig å foreta en vurdering, og til og med å vise hensyn. Jeg mener at Wikipedia skal vise seg som at det er skrevet av mennesker og for mennesker. At to notable er gift med hverandre, eller er skilt fra hverandre, er ikke nødvendigvis en viktig opplysning å bringe videre i et leksikon. Det gjør seg særlige hensyn overfor nålevende personer. Men det er liksom to skoler her i disse diskusjonene: de som vil foreta et skjønn og de som ikke vil. De som ikke vil, begrunner sjelden sine standpunkter. Det bare er sånn. Det er helt ubegripelig for meg. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 13:35 (CEST)
Jeg synes det er uproblematisk å ha med nåværende og forhenværende ektefelle i dette tilfellet. Når begge har artikkel er det helt vanlig her på norsk wikipedia (dette har forøvrig vært opp til diskusjon tidligere). Men det kan være noen få tilfeller der man bør være varsom, f.eks. hvis den ene av dem er en meget omstridt person.--Ezzex (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 14:43 (CEST)
Wikipedia skal være leservennlig. Først og fremst. Og da skal generelle regler følges, det gjelder ikke spesielle for en enkelt artikkel. Det er klart, på generelt grunnlag, at det skal opplyses om ekteskap mellom to med egne artikler. Og at biograferte skal forholde seg til Wikipedia:Selvbiografi. Kronny (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 16:01 (CEST)
Når begge personer har artikkel på wikipedia så vil det være naturlig å skrive at de har vært gift med hverandre, med referanser selvsagt. Mvh Pmt (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 16:11 (CEST)
Selv om Folkeregisteret må følge hele personopplysningsloven så må ikke vi det. Personopplysningsloven §3: «For behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer gjelder bare bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32 og 40 til 43, jf. personvernforordningen kapittel VI og VIII og kapittel 6 og 7 i loven her.» Jeg tror ikke vi skal påberope oss mer ansvar enn vi faktisk har. Skriver en avis om et forhold så kan vi nokså trygt anta at vi også kan skrive om forholdet. Med ett veldig klart forbehold; skriver vi om personer så må opplysningene være riktige og oppdaterte. — Jeblad18. aug. 2019 kl. 21:50 (CEST)
@Kronny: Vi har ingen regel eller praksis som sier at det skal opplyses om ektefelle når begge har biografier. Derimot kan vi opplyse om ektefelle og det er naturlig når begge har biografier på WP. Så har altså EN WP mye mer gjennomarbeidete retningslinjer enn NO WP og der anbefales det å være tilbakeholden (altså nesten det motsatte av skal). Prinsippet på EN WP slutter jeg meg helhjertet til. Dessuten: Dersom vi har med opplysninger om familie uten at det er relevant for personens virke så blir WP Facebook, det må vi for all del unngå. Vennlig hilsen Erik d.y.18. aug. 2019 kl. 16:47 (CEST)
Jeg tenkte å opprette en artikkel om denne hedersbevisningen. Den er tysk, og heter der «Der Iffland-Ring». Iffland er et etternavn, så den store I-en sier seg selv, også på norsk, men jeg er usikker på om artikkelen bør hete Iffland-Ring (altså den tyske betegnelsen/det tyske navnet), eller Iffland-ringen, med omdirigering fra tysk navn og forklaring i første artikkelsetning om hva den "egentlig" heter, på tysk. De språkversjonene som har artikler om ringen, har valgt ulike løsninger. Hva synes og mener dere på Torget? Kjersti L. (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 12:25 (CEST)
Jeg har bare sett, ikke redigert. Men en ting som er sikkert: Det er umulig å legge inn nøyaktig befolkningstall for et fremtidig fylke. Hvor mange av den nåværende befolkningen som flytter til eller fra, blir født eller først og fremst dør. Det ser mer profesjonelt ut med et omtrentlig tall. Regner med at eventuelle bidragsytere vet hva gjeldende siffer er. Tallet er for øvrig bare ført opp i stilmanualen, det kommer feilmelding i artikkelen. Kronny (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 17:31 (CEST)
I malene har jeg lagt inn Vestfold og Telemark som summen av de to nåværende fylkene minus Svelvik. Det er imidlertid et lite misforhold mellom arealet i artikkelen og det som malene kommer fram til. Mvh. M14 (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 10:03 (CEST)
I amerikansk engelsk er appropriation en bevilgning: Når et parlament vedtar en appropriation bill bevilger de penger til et konkret formål (en ny bro, nye jagerfly, skolemat, eller hva det nå skal være). Jeg har ikke hørt appropriation budget før, og tror ikke det er et vanlig begrep, men jeg tror jeg ville ha skrevet det om til at «man har fått bevilget penger til» noe. Hilsen Kjetil_r20. aug. 2019 kl. 12:06 (CEST)
«The council has power to make laws affecting coloureds (on a personality basis) on finance, local government, education, community welfare and pensions, rural settlements and agriculture.»
Kunne noen ta en titt på denne redigeringen? Jeg har fjernet den flere ganger, men vil unngå en redigeringskrig. Jeg mener det er helt åpenbart at man ikke kan legge inn (mulige) fremtidige hendelser i en tidslinje som følger Brexit-prosessen. Wikipedia er ikke en krystallkule. Det er mulig, kanskje sannsynlig, at noe vil finne sted neste måned, men man må vente med å gjengi det når det eventuelt er skjedd, mener jeg. Asav (diskusjon) 21. aug. 2019 kl. 19:33 (CEST)
Denne har ikke pålitelig kilde til fødselsdato og fødselsdato er ikke offentlig kjent, bare fødselsår. På Wikidata er NO WP oppgitt som kilde. Og så kommer fødselsdatoen likevel tilbake i til NO WP via infoboksen. Denne måten å bruke wikidata på undergraver prinsippet om pålitelig kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y.19. aug. 2019 kl. 17:16 (CEST)
Nå har jeg rettet fødselsdato på WD til bare år. Da ordnet det seg i infoboksen også. Sirkelreferanser er generelt en uting, og jeg er litt usikker på hva «importert fra»-referansetypen egentlig skal være godt for. - Soulkeeper (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 17:23 (CEST)
Akkurat i dette tilfellet har jeg spurt litt rundt, og fått bekreftet at fødselsdatoen er riktig. Artikkeloppretter jobber samme sted som Trygve Ottersen, og har helt sikkert også fått verifisert denne opplysningen. Her kan man gjerne bruke sunn fornuft, og heller legge energien sin i andre artikler vi har som trenger forbedring. Når f.eks. aviser og SNL finner fødselsdatoer til personer de skriver om bruker de veldig ofte samme metode: De spør den det gjelder, og bruker svaret de får. Skulle det en sjelden gang vise seg å være feil blir det alltids rettet relativt kjapt. Jeg ser ikke noe voldsomme problemer med at riktige fødselsdatoer får stå, i alle fall så lenge personen det gjelder ikke selv protesterer. Jeg ville bare fjernet fødselsdatoer uten referanse fra Wikidata om jeg hadde en konkret grunn til å tro at den ikke stemte.
Men selvfølgelig: Artikkelen på no.wikipedia må jo ikke bruke fødselsdatoen fra Wikidata i alle tilfeller, og det er lov å overstyre lokalt i infoboksen dersom man ikke ønsker å bruke Wikidata sin. Hilsen Kjetil_r19. aug. 2019 kl. 17:32 (CEST)
Nja, tja. Jeg tviler ikke på at det er riktig, men når det gjelder personlige opplysninger som eksakt fødselsdato og familierelasjoner bør vi ha det med bare dersom det allerede er offentlig kjent (dvs finnes i åpen pålitelig kilde). Dessuten er ikke eksakt dato en særlig viktig opplysning. Men hovedproblemet er sirkelreferanse som Soulkeeper påpeker. --Vennlig hilsen Erik d.y.19. aug. 2019 kl. 17:45 (CEST)
Det er sjelden feil i fødselsdato, og konsekvensen av feil er marginale. Andre forhold er viktigere å følge opp. Vi kan sjekke fødselsdatoer om det er veldig viktig, men så langt har jeg ikke sett noen grunn til å gjøre det. — Jeblad19. aug. 2019 kl. 18:03 (CEST)
Enig med Jeblad. Det er ikke pedanteri – ja, jeg tillater meg å bruke det uttrykket – som gjør Wikipedia til et fremragende oppslagsverk. La tvilstilfellene melde seg selv. Vi wikipedianere har uansett for vane å lage mye diskusjon rundt sånt. Erik F.19. aug. 2019 kl. 18:12 (CEST)
Helt uenig. Vi driver ikke original forskning. Dessuten er det summen av 1.000.000 pedantiske redigeringer som sikrer kvalitet. Vennlig hilsen Erik d.y.19. aug. 2019 kl. 18:19 (CEST)
Jeg ser rett som det er forskjellig fødselsdato på steder som innledning, infoboks, datoartikler og iw. Men trolig er ikke alle like opptatt om dette. Jeg skriver vanligvis på diskusjonssiden om det, men det har en veldig tendens til å forbli uforandret. Kronny (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 18:16 (CEST)
Importert fra er ingen referanse, men et utsagn om kilde. Det er en forskjell. Forøvrig vil jeg oppfordre til at flere bidrar til å faktisk skaffe og legge inn referanser på dette i Wikidata. Det er store mangler, men de blir ikke borte uten at noen faktisk gjør noe med det. Men det vises jo ikke hvorvidt det er kildebelagt eller ikke så lenge enkelte blokkerer at vi viser frem referansene som faktisk finnes. Av de vi har artikkel om som er født i dag er det forøvrig ca 140 som HAR referanse på fødselsdagen lagt inn på Wikidata. Haros (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 19:16 (CEST)
@Haros: Jeg er fristet til å slå på igjen referanser for dato (!) for å få bevegelse i den fastlåste situasjonen. Det vil også gjøre det mer interessant å teste ut direkteredigering av utsagn hos Wikidata hos oss, spesielt oppføringer som inneholder referanser.
Plasseringen av P143 (importert fra Wikimedia-prosjekt) i referanse-seksjonen har en del med historikk i og med at «referanser» i et utsagn opprinnelig het «kilder». Jeg mener «kilder» i det her tilfellet er mer beskrivende for den faktiske bruken enn «referanser». — Jeblad19. aug. 2019 kl. 19:38 (CEST)
Bruker:Jeblad Dersom man "slår" på referanser i infoboksene vil dette hindre at referanseløse verdier (P) fra elementer (Q) i Wikidata kommer inn i infoboksen? Slik at det bare er påstander i infoboksen som har referanse? Dette må jo også inkludere at sourcesimportert fra Wikimedia-prosjekt (P143) heller ikke blir med siden disse ikke er "ekte" referanser, men kun forteller hvor opplysningen kommer i fra. Det vil vel være noen få unntak, verdier (P) som ikke "trenger" referanse? . Jeg mener absolutt at referanser bør slåes på, at verdier importert fra Wikimedia-prosjekt (P143) ikke taes med. Det ultimate var jo en hooverboks der man fikk varsel om en spesifikk verdi ikke kan brukes pga manglende referanse. Mvh Pmt (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 20:43 (CEST)
Bruker:Jeblad Det er svært fristende. Ikke minst når redigering direkte derfra blir tilgjengelig. Da vil de infoboksene hvor det ikke er referanser invitere til å legge dem inn. I dag finnes det ingen steder å legge inn referanser på fødselsdag i realiteten, så å vise frem at det ikke finnes mener jeg er viktig. Men derav, Pmt, følger også at vi ikke må utelate de som ikke har referanser. For dagen i dag (2019-08-19) er det et sted rundt 40% av biografiene som har referanse på fødselsdag. Hvor bra er no-wiki på å ha referanser på faktaopplysninger egentlig? Jeg er slett ikke sikker på om vi ligger høyere enn det. En av gevinstene jeg ser for meg er at de mange som legger inn sportsutøvere kan bli inspirert til å legge inn referanser på datoene med en gang de lager artikkelen, når det kan redigeres direkte fra infoboksen. De har jo kilden der og da. Haros (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 21:20 (CEST)
@Haros, Pmt: Skal vi fjerne referanseløse utsagn så må vi ha ekstra kode, og slik kode ville vel være i strid med hva nåværende retningslinje sier om referanser. Vi kan eventuelt sette på en {{tr}} på utsagn som mangler referanse. Skal referanser gjøres formlike med dagens kildemaler så blir det en drøy kveldsjobb, dette er ikke helt trivielt. — Jeblad19. aug. 2019 kl. 21:33 (CEST)
Skal en få noen suksess med å be brukere flest legge inn referanser i Wikidata, trur jeg det trengs et betraktelig enklere brukergrensesnitt der inne. Hilsen GAD (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 22:23 (CEST)
@GAD: Det er like enkelt og like ryddig å legge inn en referanse i Wikidata som i Wikipedia. Hvor er det det i såfall stopper opp? Mvh Pmt (diskusjon) 19. aug. 2019 kl. 23:30 (CEST)
Sist jeg prøvde, var da jeg la inn dødsdato på Leif Aune. Kilden var en annonse i lokalavisa. På WP skreiv jeg et utsagn mellom to ref-tagger. Ganske enkelt når en først har lært det. På WD fikk jeg lagt inn avisnavnet, men jeg fant ikke noe sted for å oppgi avisdato. La derfor inn avisdatoen som besøksdato, som jo ikke nødvendigvis er det samme. I dette tilfellet gav det faktisk feilmelding, ettersom jeg leste avisa som pdf kvelden før. Feilmeldinga forsvant da også etter et par timer. Hilsen GAD (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 08:35 (CEST)
Det skal bli mulig å legge inn referanser i utsagn på Wikidata med citoid (greia vi kaller «Angi kilde») men det er uklart om det er dette som vil bli brukt i betafunksjonen for å redigere utsagn rett fra infoboksene på Wikipedia. (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2019/juli#Rediger Wikidata rett fra infoboksen) Når dette er på plass kan det bli veldig enkelt å oppdatere verdier i infoboksen. — Jeblad20. aug. 2019 kl. 15:45 (CEST)
(marg) Bare som et eksempel på at det fungerer. Nå har hy.wikipedia referanse på at Solheim har meldt seg inn i MDG. Se hy:Էրիկ_Սոլհեյմ. Legg ting inn i Wikidata, og legg til referanser der, så bidrar dere plutselig på steder dere ikke ante fantes. Haros (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 16:30 (CEST)
Jeg vet ihvertfall hvor Օսլո er, for jeg bor der. Det som stopper opp, kjære pmt, er at noen av oss i utgangspunkt liker å lage «setninger» og se på bilder, kanskje mest det siste. På WD, som jeg absolutt mener har sin charme, møter det oss et annet og litt «fremmed» språk. De skriver «etikett» istedenfor «betegnelse». Det er den samme kulturminoriteten som liker å bruke begreper som «Angi kilde» isteden for citoid, jf ovenfor. Det er som å gå fra den store scenen med kulisser, og komme inn på snorloftet; man aner ikke hvilken snor man skal dra i for å få teppet opp og sola ned. Jeg er ofte der, på WP, men synes det er litt kaldt og trist der inne. Det er mulig at dette fagspråket er riktigere, og ihvertfall riktig, men det passer liksom ikke for meg. Til sammenlikning kan jeg nevne den forandringen som på et tidspunkt skjedde med commons. Fra å måtte være IT-ekspert og opphavsrettsjurist for å legge inn bilder, får man nå befriende «dumme» spørsmål som det er enkelt å svare på. Jeg forstår nytten av WD, tror jeg, men det er ikke det jeg synes er moro. Det er det helt andre ting jeg synes om. Men jeg liker jo å se forandringen i infoboksen når jeg har gjort en endring på der inne. Skal man få meg til å elske dette, må det likne noe jeg er glad i, dumme, oppklarende spørsmål som jeg kan forstå. Visual Editor, det er tingen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. aug. 2019 kl. 19:33 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Jeg prøver å finne sammenhengen i innlegget ditt og svaret du her gir Haros når du lenker til pmt. Et søk på pmts innlegg i denne tråden gir ingen klarhet. Hva er det du svarer på? 109.247.7.8622. aug. 2019 kl. 12:03 (CEST)
To prorogue Parliament / Pardon og reprieverediger
Ja, her trenger jeg en god norsk oversettelse på dette begrepet. Hva er forskjellen mellom «pardon» og «reprieve»? Takk for innspill! Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 10:06 (CEST)
Prorogue har jeg forslkt å forklare under et eget punkt i saken om Brexit (se Prorogation/«parlamentspause»). Hvis det er uklart, kan jeg forsøke å utdype det, men vi har ikke noe tilsvarende på norsk eller i Norge, såvidt meg bekjent. Pardon er benådning, men reprieve er å formilde eller utsette juridisk straff, f.eks. av humanitære grunner. Ordbruken kan kanskje variere noe fra land til land. Asav (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 14:31 (CEST)
Der er jeg ikke enig. Om man oppløser et parlament, betyr det vanligvis at det ikke vil komme sammen igjen med de samme representantene. Det fører i sin alminnelighet til nyvalg. I noen land kan for eksempel statspresidenten løse opp parlamentet dersom det ikke er mulig å danne flertallsregjering, slik at befolkningen kan velge et nytt parlament. Det er noe annet enn prorogation, hvor parlamentet bare ikke møter for en begrenset tidsperiode. Når det kommer sammen igjen, er det det samme parlamentet med de samme representantene. Asav (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 15:50 (CEST)
Hva kaller vi det når Stortinget starter ferien? Det settes jo igjen på høsten som en ny sesjon, men med de samme representantene med mindre det har vært valg. Haros (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 16:29 (CEST)
Dette har vi hatt oppe ved et par anledninger, men bare for å dobbelsjekke med konkret eksempel. Foto av kirken s. 77 i denne har jeg lyst å bruke. Problemstilling: Rotary i Sør-Aurdal har fått tak i et foto som er minst fra før 1957, dette er gjengitt i bok fra 1977 som nasjonalbiblioteket har scannet. Så vidt jeg kan forstå har verken Rotary eller Nasjonalbiblioteket enerett til selve bildet, og bildet er så gammelt (over 50 år) at ingen har enerett. Det er altså fritt frem å snappe bildet fra Bokhylla. Korrekt? --Vennlig hilsen Erik d.y.22. aug. 2019 kl. 17:36 (CEST)
Regner med at det er bildet fra Begnadalen gamle kirke du tenker på, det er nå en ny Begnadalen kirke. Vedder en hel http-cookie på at fotografen er Einar Rustebakke, og at originalen er på Bagn Bygdesamling (dvs «Islandsmoen»). Bildet er ikke falt i det fri, men det er ikke umulig at en kopi frigis av museet, hvis du spør pent og skriver en artikkel om den gamle kirka. Har hatt noe kontakt med museet om bilder, men det er en stund siden.
Dette var tidligere et lokalt museum, men er nå en del av Valdresmusea. Folka på Bagn Bygdesamling var veldig interessert i å få ut info på Wikipedia, og noen av folka fra Valdresmusea er brukere her inne. Billedmaterialet for Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres og andre artikler for disse kamphandlingene kommer fra Bagn Bygdesamling. Det samme med artikkelen om Sigurd Islandsmoen. Sigurd var broren til han som etablerte det som ble Bagn Bygdesamling. — Jeblad23. aug. 2019 kl. 00:18 (CEST)
Fant vår egen artikkel om Fotografirett og så vidt jeg kan forstå er slike rent beskrivende fotografier ikke åndsverk. Vernet er slik jeg forstår artikkelen fotografens levetid + 15 år (jeg trodde at vernet var 50 år fra fotograferingen). Altså minst 50 år eller minst 15 år etter fotografens død, for ukjent fotograf er vernetiden 50 år (§23 i åndsverksloven). Når fotografen ikke er kreditert må vi drive detektivarbeid for å finne ut vedkommende lever, da ble det plutselig vrient. --Vennlig hilsen Erik d.y.23. aug. 2019 kl. 16:06 (CEST)
Kan være greit med litt bakgrunn. Vi har to artikler; den ene er Wikipedia på norsk som omtaler det «tidligere» prosjektet, og den andre er Wikipedia på bokmål og riksmål som omtaler det «nåværende» prosjektet. Jeg mener at dette er ett og samme kontinuerlige prosjekt som har endret scope, og ikke to forskjellige prosjekt. Noen mener det er to forskjellige prosjekt. Et argument for at det faktisk er ett prosjekt er at databasene har opprettholdt full kontinuitet.
Jeg tror det riktige vil være å omtale «Wikipedia på norsk» og «Norsk Wikipedia», med hele historien, og så presisere at utgaven også omtales som «Wikipedia på bokmål og riksmål» og «Norsk (Bokmål) Wikipedia». Denne utgaven inneholder artikler på bokmål og riksmål. Det blir bare rot om en skal lage to artikler om samme prosjektet. — Jeblad23. aug. 2019 kl. 11:55 (CEST)
Demokrati skaka i svenske er nå lik den engelsk. 2018. Dere har den fra 2012.
Dere skriver om Russland republikken i 1800 ble Alaska Da finnes ikke Russland heller. Putin var ikke president på 1800 tallet heller. Det har dere skrevet/vist på Wikipedia.
Russisk Imperiet = Det Russiske keiserdømmet fra 1721-1917. Det var monarki/keiserdømmet. Prinsesse Dagmar av Danmark giftet seg tsar av Russiskekeiserdømmet. Mor til den siste tsar. Russland fantes ikke da.Det eneste som er lik dagen Russland republikken, =Det RUSSISKE KEISERDØMMET ER flagget som. MANGE blander sammen. Volvo P1800 The Saint Jaguar E-type (diskusjon) 26. aug. 2019 kl. 19:04 (CEST)
«[The president may] mobilize and call out the defence forces or any part thereof for operational purposes or otherwise for the maintenance of law and order, the protection of life, health and property or the provision and continuance of essential services.»
Dette har jeg oversatt ti: «[Presidenten kan] mobilisere og utkommandere forsvarsstyrkene – eller en hvilken som helst del av disse – til operative formål eller for opprettholdelse av lov og orden, bevaring av fred, beskyttelse av liv, helse og eiendom. Han skal også besørge eller opprettholde de nødvendige tjenestene.»
«Essential» betyr både «grunnleggende» og «nødvendig». Hvilket mener dere passer best?
«[The president] may confer commissioned ranks in the defence forces on any person serving or qualified to serve therein and give to such person a commission under his hand».
Dette har jeg bare kort og godt sammenfattet til: «[Presidenten kan] også gi offisersfullmakter.»
Jeg spør dere, fordi jeg er ekstra nøye når det gjelder å oversette grunnlovstekster og vil nødig tolke inn mine egne oppfatninger. Takknemlig for synspunkter. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. aug. 2019 kl. 08:13 (CEST)
My 2 cents:
Essential: I dette tilfellet ville jeg bruke nødvendige
confer ...: Det vel mer korrekte begrepet på norsk er å bevilge offisersfullmakt — «[Presidenten kan] kan bevilge offisersfullmakter i forsvarsmakten til enhver tjenestegjørende person, eller annen kvalifisert person, og gi denne person bevilgningen personlig.»
Kan noen fikse at The Holy City (sang) kan bli flytta til Je rusla hjem? Sånn som den "artikklen" står nå er reinspikka tøv. Det er omtrent ikke noe informasjon om den virkelige sangen, bare en dårlig parodi på den. Å før dere begynner å håne meg, sjekk artikklen på engelsk. Der er det ikke ett ord om Sundes dårlige parodi. 109.247.7.8628. aug. 2019 kl. 12:34 (CEST)
Hei!
Jeg oversetter tekst som skal ut på wikikilden og har kommet over to ord jeg ikke finner ut av. Det er feldtbane og fuldbane. Det er danske ord, men jeg forstår ikke hvordan de kan oversettes til engelsk. Spesielt ikke distinksjonen mellom de. Har noen en ide? --Sabine Rønsen (WMNO) (diskusjon) 23. aug. 2019 kl. 13:33 (CEST)
Ja det stemmer. Det jeg sliter med er å finne ut hva distinksjonen mellom de egentlig er, for deretter å finne riktig oversettelse til engelsk. Hvis det hjelper så er teksten jeg oversetter fra 1917, så ordene kan ha, i tillegg til dansk, påvirkning fra tyskland. --Sabine Rønsen (WMNO) (diskusjon) 23. aug. 2019 kl. 17:34 (CEST)
«Fuld» er i følge Etymologisk ordbog over det danske og det norske sprog, synonymt med det svenske full, oldnorsk fullr, gotisk fulls, engelsk full. I sammensetning med verb har fuld betydningen «til ende», for eksempel i fuldbringe, fuldende og fuldføre. Vi finner det også i fuldmakt (nå fullmakt) og fuldstændig (fullstendig). Kan dette ha noe å gjøre med at det dreier seg om en fullstendig bane, i motsetning til en bane med redusert omfang? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. aug. 2019 kl. 12:12 (CEST)
Kan «Fuldbane» være det samme som Vollbahn (norsk: fullbane), et foreldet uttrykk for en fullverdig jernbane. I Preussen var det egne regler for det som var mindre, for eksempel «Kleinbahn» (småbane) og «Strassenbahn» (trikk).--Trygve Nodeland (diskusjon) 25. aug. 2019 kl. 10:32 (CEST)
Takk for innspill! Ja det dreier seg nok om togbaner av noe slag. Det er en tekst fra Bodil Biørns brev til Kvinnelige misjonærers kvartalshilsen. Hun skriver at hun først tar tog og snakker i den forbindelse om jernbanen, så skifter hun til en feldtbane som hun sier og deretter bytter hun igjen til en fuldbane. Så da er det tre begreper i omløp, som hun skiller på. --Sabine Rønsen (WMNO) (diskusjon) 25. aug. 2019 kl. 18:47 (CEST)
Det er vel jernbane alt sammen, kanskje. En Vollbahn tålte større akseltrykk og holdt høyere hastighet enn trikken og Kleinbahn eller «Nebenbahn» (sidebane). Det hun gjorde var nok da å skifte fra den ordinære jernbanen, til å benytte den midlertidige jernbanen bygget av det militære. Deretter skiftet hun tilbake til den ordinære jernbanen igjen, men bruker kanskje ordet «fuldbane» for å variere i språket, og kanskje for å presisere at det ikke var noe smalsporet sidespor hun da gikk over til. Jeg vil tro at skiftet tilbake til hovedsporet har vært en lettelse! --Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2019 kl. 09:14 (CEST)
Advarsel: Visningstittel "tripleC: Communication, Capitalism and Critique" erstatter tidligere visningstittel "TripleC: Communication, Capitalism and Critique". Advarsel: Visningstittel "TripleC: Communication, Capitalism and Critique" erstatter tidligere visningstittel "tripleC: Communication, Capitalism and Critique".
Jeg blir forholdsvis glad og takknemlig hvis noen påtar seg å slå sammen de to Signe-Kjelstrup-innførslene i Wikidata. Nei, jeg har ikke OPPRETTET noen av dem, men heiv meg på den som var mest omfattende. De to er [Q19018902] og [Q42326438], og jeg husker ikke hvordan jeg lenker til WD på prof. mal-måte! Lover å notere det, hvis noen forklarer. Igjen. Kjersti L. (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 11:09 (CEST)
@ Kjersti L. Det finnes en tillegsfunksjon. På Wikidata: instillinger->tillegsfunksjon. Den første som heter merge er nyttig for å flette. Velg den, så får du flett som et valg i menyen mer. Haros (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 16:37 (CEST)
Den omvendte flyttingen ble gjort i 2005 med begrunnelsen "Carl XVI Gustaf av Sverige flyttet til Karl XVI Gustav av Sverige: Navnekonvensjon (språkrådet)". Noen som kjenner til hva denne navnekonvensjonen dreier seg om? TommyG 24. aug. 2019 kl. 18:33 (CEST)
«... with seven committees performing executive duties. Each committee consisted of designated members of the State Council, and was chaired by an elected Ceylonese who was addressed as minister.»
Siste setning oversetter jeg til: «Hver komité bestod av [utnevnte] medlemmer av Statsrådet og ble ledet av en [valgt] ceyloner som ble tiltalt som minister.»
Har ordet «designated» / «utnevnte» en relevans i sammenhangen? Komitéenes medlemmer var jo også medlemmer av Statsrådet. Betyr «designated» at Statsrådet «utnevnte» disse personene til å sitte i komitéene? Takk for innspill. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 16:15 (CEST)
Designere er et norsk, lite brukt ord som betyr å utpeke, for eksempel til et embete. Jeg ser at det brukes på tysk og engelsk, men da for politikere som vi ville kalt for påtroppende. Presidenten er valgt, men ikke formelt tiltrådt, for eksempel ved å ha avlagt ed/forsikring. Da er hun eller han designert/påtroppende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 18:11 (CEST)
Men jeg tror vel kanskje at det ikke er noe godt ord å bruke på norsk. Slik jeg oppfatter det, er man designert kun i en periode, altså frem til edsavleggelsen. I et moderne språk taler man da om den «påtroppende». --Trygve Nodeland (diskusjon) 29. aug. 2019 kl. 20:10 (CEST)
Nei, men «designert» ligger nær opp til det spanske ordet «designado». Noen av disse visepresidentene rykket senere opp til å bli presidenter, mens andre forble visepresidenter. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. aug. 2019 kl. 12:48 (CEST)
Jeg har laget et utkast til oversettelse av denne, men jeg vil gjerne se hva dere kommer fram til: «...rendered distinguished public service or are persons of eminence in professional, commercial, industrial or agricultural life, including education, law, medicine, science, engineering and banking.»
Skal «professional life» oversettes med «faglige liv», «profesjonelle liv» eller «yrkesmessige liv»?
«Persons of eminence» kan blant annet oversettes til «personer med høy anseelse» eller «personer med framtredende stilling» Sistnevnte er nok mest korrekt i denne sammenhengen, men jeg føler at «framtredende» ligger for nært opp til «framstående», som jeg hadde tenkt å bruke i forbindelse med «distinguished public service». Det er kanskje et annet ord som passer bedre?
På meg virker det som «professional» i denne sammenhengen handler om yrkesutøvelse. «Eminence» klinger som en svært positivt vurdering, altså «fremstående» eller «fremragende». «Fremtredende» er vel mer beskrivende, altså at personen har et en fremskutt stilling som har gjort vedkommende kjent, uten at personen nødvendigvis har utmerket seg som særlig dyktig. --Vennlig hilsen Erik d.y.31. aug. 2019 kl. 16:22 (CEST)
Jeg ville oversatt professional med «faglig» i denne sammenhengen, altså: «som har bidratt med utmerket innsats innenfor offentlige tjenester eller har gjort seg gjeldende på faglige, kommersielle, industrielle områder eller landbruk, utdannelse, jus, medisin, forskning, ingeniør- og bankvirksomhet.» Asav (diskusjon) 31. aug. 2019 kl. 18:08 (CEST)
Det siste jeg har hørt er at det kan bli en felles utrulling av betafunksjonen nokså raskt, og at nowiki da vil få funksjonen samtidig med de andre prosjektene. Hvis utrullingen blir utsatt så vil de forsøke en tidlig utrulling på dette prosjektet. — Jeblad31. aug. 2019 kl. 15:57 (CEST)
Garden, opptog i friluft
Bjørgulv Braanen, personbilde
det var kjapt og grundig levert i kjent Erik-stil !! Jeg er ganske sikker på at du har lett på riktige steder.
Redigeringskonflikt 
Enwikis {{Kilde avis}}-ekvivalent er Cite news (Kilde nyhet?) som der blir benyttet til nyheter på papir, video, audio og web. (Jeg har benyttet {{Kilde artikkel}} på BBC News og NRK, men jeg ser at det blir feil så det skal jeg rette.) Iflg. dokumentasjonen der er forskjellen mellom Cite news og Cite web at …news kan ta parametrene 
--Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2019 kl. 22:02 (CEST)
--Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2019 kl. 14:21 (CEST)
Agathe Backer-Grøndahl, komponist (564×799px)
Sigurd Islandsmoen, komponist (750✕963px)
PzKpfw I, Bergsund (1054×784px)
Sophie Amalie Moth, adelsdame (179×198px)
Oppskalert bilde (2256×3196px)
Oppskalert bilde (2560✕2560px)
Oppskalert bilde (2492×3200px)
Oppskalert bilde (3200×2380px)
Oppskalert bilde (716×792px).jpg)
.jpg)
_(torch-srgan).jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.png)
.jpg)
Agathe Backer-Grøndahl, komponist (202×300px)
Fargelagt bilde (202×300px)
Fargelagt bilde (800×595px).jpg)
.jpg)
.jpg)
Victory Ceremonies:
Gjort Dette kan ordnes i Wikidata på Vannproblemene på Askøy i 2019 (Q64578193) med å ta bort sluttdato (P582) eller med å skrive | sluttdato = i infoboksen. Mvh Pmt (diskusjon) 15. aug. 2019 kl. 20:41 (CEST)
