Wikipedia:Torget/Arkiv/2012/januar

Trønder-Avisa digitaliserer rediger

Sjefredaktøren i Trønder-Avisa skrev på kommentarplass i dag at avisen er igang med digitalisering av samtlige papiraviser siden 1862. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, og i løpet av første kvartal i 2012 vil 17 aviser bli tilgjengelige på nett (gratis på Nasjonalbibliotekets nettside, etter hva jeg forstår): Indhereds-Posten, Indtrønderen, Nordenfjeldske Tidende, Indherred, Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende, Stenkjær Avis, Mjølner, Indtrøndelagen, Trønderbladet, Innherad, Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, Trønder-Avisa, Steinkjer-Avisa, Inderøyningen, Snåsningen og Lokalavisa Verran-Namdalseid. Erik F 31. des 2011 kl. 17:19 (CET)

Det finnes allerede en testversjon med innlogging, som du kan prøve i ditt lokale bibliotek. Foreløpig har jeg brukt den mest til å finne ungdomsbilder av venner som har vunnet skirenn, sitter i russestyre osv; men det er helt åpenbart et svært kraftig verktøy som vil revolusjonere lokalhistorieskriving, og forenkle vår tilgang til ordførerbiografier, foreningshistorikk osv. (Og det var jo sannelig på tide, så dårlig dekning som no:wp har når det gjelder Nord-Trøndelag ...  ) Mvh --M Haugen 2. jan 2012 kl. 21:34 (CET)

Så var det å venne seg til nytt årstall igjen. Jeg vil ønske alle wikipedianere og brukere det beste for dette året, og takker for det gamle. --Bjørn som tegner 1. jan 2012 kl. 00:49 (CET)

Godt nytt år, alle! - Mr. Hill 1. jan 2012 kl. 01:54 (CET)
Godt nytt år til alle (fra en som fortsatt er i 2011). Jon Harald Søby 1. jan 2012 kl. 02:24 (CET)
Godt nytt år til alle bidragsytere og brukere! mvh - Ulf Larsen 1. jan 2012 kl. 08:41 (CET)
Godt nytt år. Haros 1. jan 2012 kl. 09:57 (CET)
Hipp-hipp! Petter Bøckman 1. jan 2012 kl. 10:41 (CET)
Godt nytt år alle sammen! Nsaa 1. jan 2012 kl. 16:58 (CET)
Godt nytt år! Haakon K 1. jan 2012 kl. 17:56 (CET)
Godt nytt år til alle konstruktive bidragsytere! (og alle de andre også). --Petter Per (diskusjon) 1. jan 2012 kl. 20:29 (CET)
Godt nytt år, og vi får håpe det blir fler! [1] --Berntisso 2. jan 2012 kl. 19:57 (CET)

Arkivering rediger

Jeg ser at mange arkiverer sine brukerdiskusjonssider manuelt. Dette er helt unødvendig. Det finnes boter som håndterer dette 100 % automatisk. Det eneste du trenger å gjøre er å sette opp noen parametre som styrer frekvensen og hvor arkivet skal legges. ZorroIII har satt opp en utmerket mal for å gjøre dette. Se Mal:Autoarkivert. Jeg har selv satt min diskusjonsside opp slik (arkiverer etter 30 dager, under Brukerdiskusjon:Nsaa/DiskusjonÅÅÅÅ, med minimum 5 tråder igjen på diskusjonssiden):

{{Brukersvar}}
{{Bruker:ZorroIII/arkivkonfig
|archiveheader = {{Arkiv|{{Brukerdiskusjon:Nsaa/Arkiv}}}}
|minthreadsleft = 5
|minthreadstoarchive = 1
|algo = old(30d)
|archive = Brukerdiskusjon:Nsaa/Diskusjon%(year)d
}}
{{Autoarkivert|age=30|bot=Zorrobot|small=no}}
[{{Oppdater|Oppdater}}][{{Overvåk|{{FULLPAGENAME}}}}]
{{arkiv|{{Brukerdiskusjon:Nsaa/Arkiv}}}}

anbefales på det varmeste. Det gjør at man slipper manuelt rot ved arkivering, og det skjer nesten 100 % automatisk. Nsaa 1. jan 2012 kl. 16:57 (CET)

Jeg forsto ikke helt dette. Arkiverer Zorrobot da diskusjonssiden automatisk, eller må man spørre ZorroIII om dette? Petter Per (diskusjon) 1. jan 2012 kl. 18:35 (CET)
Ja, så lenge en har satt inn {{Bruker:ZorroIII/arkivkonfig}} på diskusjonssiden, finner Zorrobot den og tar seg av resten. Det er ikke nødvendig å spørre ZorroIII, eller sette seg opp på noen liste, eller gjøre noe annet for å «aktivere» arkiveringen. Det eneste en må passe litt på er at boten forventer å finne én parameter på hver linje, og er litt fin på det når det gjelder ekstra mellomrom. – Danmichaelo 2. jan 2012 kl. 16:28 (CET)

Flytte artikkel rediger

Jeg trenger hjelp til å flytte artikkelen Norsk Misjon i Øst til Stefanusalliansen (som altså foreløpig ikke finnes), etter at organisasjonen skiftet navn 1. januar 2012. Når det er gjort, kan jeg gå over og fikse innholdet så det blir riktig med hensyn til navnet. (Kan godt flytte selv, men vet ikke hvordan jeg gjør det, annet enn rent manuelt ...) --gisle 3. jan 2012 kl. 00:50 (CET)

Ordner flytting nå. --Halvard 3. jan 2012 kl. 01:10 (CET)
Flytting er ganske lett - kun noen tasterykk. Det er et faneblad øverst på siden, ved siden av historikk - rediger osv. Men en bør (les: skal) rydde etter seg, slik at alle lenker fører direkte til riktig artikkel. Det står noe her: Hjelp:Flytte en side. Jeg har ikke fikset innholdet i artikkelen, navnendring mm. - Vennlig hilsen Halvard 3. jan 2012 kl. 01:43 (CET)
Kjapt levert! Tusen takk - jeg skal gå over og endre der det er behov. (Takk også for flyttetipset - litt overrasket over at jeg ikke visste det ... På den annen side er jeg jo relativt bofast og flytter sjelden ;) --gisle 3. jan 2012 kl. 11:24 (CET)

Firmaer i Ønskelisten rediger

Jeg begynner å ane en trend her; brukere skriver inn et ønske om omtale av sitt firma i avsnittet Norske Bedrifter i Ønskelisten, for så noen tid etter å presentere sitt firma siden artikkelen er etterspurt. Vil noen med sans for både historie og næringsliv titte på listen og stryke firmaer som ligger utenfor våre kriterier for inklusjonsverdighet? Selv ville jeg nok strøket det meste, men beholdt tre-fire av firmaene med historiske aner. Noen? TorSch 3. jan 2012 kl. 14:02 (CET)

Ryddet der nå. Om du mener flere bør bort kan du bare fjerne dem, synes jeg. Mvh.Aso 3. jan 2012 kl. 14:38 (CET)
Neida, takk for at du var så enig, Aso! Selv hadde jeg tenkt et kanskje ved en hotellkjede, men det er vel greit som det er. TorSch 3. jan 2012 kl. 18:26 (CET)

Diplomatix rediger

Jeg driver og rydder litt i diplomatiske emner og lurer på om det er stemning for å få Utenriksråd endret fra omdirigering til Departementsråd, slik at innholdet i Øverste administrative ledere i UD kunne legges der (sammen med annen tekst jeg har på kladdeblokken). Kan en plénipotentiaire hjelpe med sletting av omdirigeringen slik at den er frigjort for flytting? Vennlig hilsen, Ordensherre 4. jan 2012 kl. 18:59 (CET)

Jeg har slettet den, og sletter gjerne også Finansråd når du kommer så langt at den også kan erstattes. Haros 4. jan 2012 kl. 19:28 (CET)
Mange takk! Foreløpig er diplomatiets verden stor nok for meg – finans får vente. Vennlig hilsen, Ordensherre 4. jan 2012 kl. 19:30 (CET)

Om SNL i forskning.no rediger

Nye SNL omtales av en i redaksjonen i forskning.no. Jeg er en av de som har sterk skepsis til monokultur, og følgelig ønsker et nettleksikon basert på en annen modell enn wp velkommen. De har imidlertid en del igjen. Det opplyses at de har en trafikk på 1,5 millioner siste tretti døgn. Til sammenligning har vår kjære nabo nn-wp nesten tre ganger så mye, og vi har omtrent nesten det tallet på en gjennomsnittsdag. (Desember riktignok bare 1,3 mill per dag.) Haros 4. jan 2012 kl. 21:22 (CET)

Det er et blogginnlegg, av Anne Marit Godal som leder SNL, så et partsinlegg, men uansett interessant sådan. Jeg håper SNL klarer seg, selv om jeg ser stadig flere tegn på at Wikipedia er standarden som definerer resten av feltet, og vel så det. Ulf Larsen 4. jan 2012 kl. 22:17 (CET)

Flytting av kategorier? rediger

Jeg prøver å rydde litt opp i Kategori:Spillerstallmaler, da den består av maler for flere idretter og flere land. Men jeg savner muligheten til å flytte kategorier her på no:WP. På en:WP brukte jeg Categories for discussion/Speedy (WP:CFDS), enkelt og greit.

Fins det en slik (eller lignende) mulighet her? Mvh. lil2mas 6. jan 2012 kl. 17:37 (CET)

Du kan legge inn {{kategoriomdirigering|Engelske spillerstallmaler for fotball}} og vente en uke eller to, så vil en bot flytte alle sidene i den gamle kategorien til den nye.
Eller kanskje en botfører kan kjøre en med det samme? --— the Sidhekin (d) 6. jan 2012 kl. 17:46 (CET)
Takk for tips, ser ut som en grei måte å omkategorisere på, men den kopierer ikke kategorisering og interwikilenker regner jeg med? Hvordan gjør man det enklest mulig? Mvh. lil2mas 6. jan 2012 kl. 18:09 (CET)
Jo, bottene gjør det også, så det er ikke noe problem. :-) Jon Harald Søby 6. jan 2012 kl. 18:31 (CET)
Kategoriflytteboten bytter kun kategori på sider, den fikser ikke interwiki eller oppretter ny kategoriside. Den venter også i 7 dager etter siste endring på kategorisiden før den begynner å flytte. Dette for å begrense mulighetene for "redigeringskrig" på kategorier. Se logg her. ZorroIII 6. jan 2012 kl. 20:11 (CET)

Hva heter dette på norsk rediger

Mine kunnskaper om mekanikk er fraværende, så derfor spør jeg dere. Hva heter denne ventilen på norsk? sv:Backventil Mvh 3s 8. jan 2012 kl. 19:43 (CET)

Likner mistenkelig på en tilbakeslagsventil. 91 8. jan 2012 kl. 19:45 (CET)
Takk! Det høres riktig ut. Kan du eller noen andre se om den ventilen passer med slik det er beskrevet i dette avsnittet? Svensk sekkepipe#Leif Erikssons tradisjonelle sekkkepipe. Mvh 3s 8. jan 2012 kl. 20:00 (CET)
Har lest korrektur, rettet et par småting, men alt ser ok ut så vidt jeg kan bedømme. Interessant artikkel! mvh 91 8. jan 2012 kl. 22:05 (CET)
Ja, det var en artig sak med disse sekkepipene. Jeg kom over den på svensk Wikipedia. Ser du har fikset noen skrivefeil jeg er flau for å stå bak. Takk! 3s 8. jan 2012 kl. 22:17 (CET)
Jeg laget en tjapp artikkel på tilbakeslagsventil. Den er litt tynn, men skulle dekke det vesentligste. Petter Bøckman 8. jan 2012 kl. 22:40 (CET)
Og så koplet jeg til peispuster, som er den enkleste formen for blåsebelg. Kanskje begrepet tilbakeslagsventil kan skrives inn der også? --Bjørn som tegner 8. jan 2012 kl. 23:25 (CET)

Reklame for Orkla. rediger

20. oktober 2011 ble Kristineorkla opprettet. Brukeren har bare redigert den norske og engelske artikelen om Orkla ASA. Redigeringene er reklamepregede og mangler for det meste referanser.
Hva bør man gjøre når en bedrift pynter på artiklene om seg selv?--Kristoffer hh 10. jan 2012 kl. 15:53 (CET)

Så vidt jeg kan se har brukeren stort sett gjort konstruktive redigeringer på norsk wp ihvertfall (blant annet oppdatert diverse tall, og selskapets portefølje). Utsagnet "Nordens ledende merkevareselskap" uten referanse er jo derimot en grei sak å ta bort, noe jeg nå gjorde. Stort værre trenger det ikke å være, men fint du følger med! – Danmichaelo 10. jan 2012 kl. 16:07 (CET)
Alle kan opprette konto på wikipedia, uansett firmatilhørighet. De, som alle, skal følge retningslinjer og holde seg til å skrive i korrekt sjanger, objektivt og alt det der. Så kan det såklart være vanskelig å skrive objektivt om noe man selv har nære relasjoner til, men samtidig er det kanskje de med nære relasjoner som faktisk vet sannheten best. Det er en vanskelig balanse, men jeg er vel generellt fornøyd med at brukere som har agendaer flagger disse relativt åpenlyst. -- Hans-Petter 10. jan 2012 kl. 18:51 (CET)

Har ikke tid til Wikipedia rediger

Eller - hvordan får folk tid til å bidra på Wikipedia?

Det er greit å si at det ikke interesserer deg, at du ikke gidder, at du heller trener, tar en øl (eller ti), møter venner, går tur med hunden, besøker din gamle mor osv - men det er en prioritering - er det viktig nok så har du tid. Og utfra lenken over så bruker altså amerikanere 200 milliarder timer på TV, mens de bruker 100 millioner timer på å bidra på Wikipedia, dvs en halv promille. Ulf Larsen 10. jan 2012 kl. 21:46 (CET)

Sjikane - eller selvmordsbrev? rediger

Er usikker på hva den som foretok siste redigering på Kim Kardashian før jeg tilbakestilte mente. Kronny 13. jan 2012 kl. 12:50 (CET)

Nå er i alle fall revisjonssynligheten skjult ser jeg. Det tok tid før jeg fikk svar på noe jeg skrev på Wikipedia:Pågående vandalisme, og tenkte å etterlyse svar, men leste noe av det en gang til. Har nok vært mye å passe på her i dag! Kronny 13. jan 2012 kl. 12:59 (CET)

Det virker som om {{REVISIONYEAR}} og {{REVISIONMONTH}} ikke returnerer noen verdi nå. Dette er et problem for maler som stubb. Ser ut til å være det samme problemet i en:WP. --J. P. Fagerback 12. jan 2012 kl. 23:54 (CET)

Tror Sidhekin og Jeblad har sett på dette før. Men hvor? 159.171.54.76 13. jan 2012 kl. 00:14 (CET)
Brukerdiskusjon:Jon Harald Søby#REVISIONYEAR er ikke til å stole på og Brukerdiskusjon:Sidhekin#Årstallskategorier. Kortversjon: Symptomet er at artikler som skulle ha vært kategorisert etter måned istedenfor ender opp i Kategori:Stubber - – i skrivende stund 96 artikler, men det samles opp over tid. — the Sidhekin (d) 13. jan 2012 kl. 07:15 (CET)
Noen ganger må sidene lages i flere omganger, og noen ganger blir sider endret lenge etter at selve redigeringen er gjort i egne forsinkede arbeidsprosesser. Det kan se ut som forsinkede uttegningen av siden feiler, i alle fall noen ganger, og at noen ganger er {{REVISION…}} involvert. Parserfunksjonene {{REVISION…}} er involvert i generering av kategorier i stubbmalene og når disse funksjonene feiler så plasseres artiklene i en kategori med feil navn. Det er opprettet en bug på problemet, men ingen har funnet årsaken til det observerte problemet. — Jeblad 13. jan 2012 kl. 10:52 (CET)

Er imponert over hvor mye enkelte har orket å styre med alle disse stubbmalene opp gjennom årene ... IMHO er stubbmerking i det store og hele unødvendig (og dermed tidssløsing) – og jeg ville stemt for å droppe hele greia. Dugnad 13. jan 2012 kl. 11:27 (CET)

Stubb-merking er et nyttig verktøy for å merke artikler som helt klart bør utvides. --J. P. Fagerback 14. jan 2012 kl. 23:58 (CET)
Ser ikke leserne selv at artiklene "helt klart bør utvides"? Hvilken ny informasjon gir stubbmalene leserne? Finnes det dokumentasjon på at all denne stubbmerkingen har (hatt) noen effekt? Dugnad 15. jan 2012 kl. 07:42 (CET)
Ja, hvis man går inn på den, men malen legger også til skjulte kategorier som gjør at man kan bruke disse til for eksempel Ukens konkurranse og dugnadsaktiviteter. --J. P. Fagerback 15. jan 2012 kl. 09:23 (CET)

Lister over arkitekter etter nasjonalitet rediger

I løpet av årets første dager er det dukket opp to alfabetiske listeartikler: Liste over norske arkitekter og Liste over svenske arkitekter. Begge er (delvis?) oversatt fra andre språkversjoner. Listene inneholder (ennå) ingen annen tekst enn selve navnelisten. Arkitektene på listen er dels tidligere helter, dels nålevende. Utvalget ser litt tilfeldig ut. (Jeg fjernet f.eks. en dansk arkitekt fra listen over norske i går). Ettersom det ikke finnes noen artikkeltekst, er det vanskelig å se hva som er/skal være kriteriene for å inkludere arkitekter i denne listen. Er dette en type liste som har noen verdi? Som er mulig å vedlikeholde? Jeg så på diskusjonssiden for den svenske listen - i sv: - og der hadde en bruker skrevet: "Varför finns denna lista - duger det inte med en sökning via kategorin?" Det var igrunnen det samme spørsmålet jeg stilte meg. Synspunkter, anyone? mvhNAPkjersti 13. jan 2012 kl. 11:16 (CET)

Alle de tre listene i Kategori:Lister over arkitekter etter nasjonalitet er kildeløse, og derfor virker det, slik Kjersti også påpeker, litt tilfeldig hvem som er med. Slike lister var viktige i wikipedias barndom, som et godt og improvisert utgangspunkt for hvilke biografier det var nødvendig å skrive før eller siden. Slik wp har utviklet seg nå kan slike lister IMHO slettes eller i det minste merkes {{kildeløs}} - det samme gjelder Liste over norske samtidsforfattere og sikkert flere andre, som mest fungerer som fluepapir for ip'er som vil legge inn årets debutanter i det gode selskap.
Mitt råd for den som vil lage lister over utøvere i et fag eller en kunst-/idrettsgren er å ta utgangspunkt i priser, premier eller andre ferdigdefinerte lister som er skapt av navngitte kilder. Mvh --M Haugen 13. jan 2012 kl. 13:05 (CET)
Signerer Morten her. Generelle lister som dette blir for brede, og har lite for seg. Eneste fordel med lister i stedet for kategorier er at man kan ha med mer informasjon enn bare navn (som årstall, by, osv.), men med tanke på vedlikeholdsbehoved tror jeg vinninga går opp i spinninga. Da er det mye bedre med klart definerte lister som en kan bli «ferdig» med, av typene Morten nevner. Jon Harald Søby 15. jan 2012 kl. 01:11 (CET)

Infoboks sentralbank rediger

Har noen lyst til å lage en infoboks for sentralbanker? En-wiki sin ser ut til å ha det som trengs av felter. Ssu 14. jan 2012 kl. 21:26 (CET)

{{Infoboks sentralbank}} er nå opprettet sammen med oversettelsesmalen {{Infobox central bank}} slik at det er mulig å kopiere infoboksen fra en:WP og kun oversette innholdet, husk å bruke subst:. Dobbeltbilde fungerer ikke pt. må se på hvorfor litt senere. --J. P. Fagerback 15. jan 2012 kl. 01:02 (CET)
Hvis det er dobbeltbilde må disse filnavnene inne holde fil: px inne i en internlenke. --J. P. Fagerback 15. jan 2012 kl. 01:39 (CET)
Flott, mange takk! Ssu 15. jan 2012 kl. 22:07 (CET)

Folk som har skiftet navn rediger

Har vi noen regel for hvilket navn biografiartikler skal ligge under når personene har skiftet navn? Hvis det gamle navnet er mest kjent, skal vi bruke dét, eller skal vi bruke det nye, som er det personen faktisk heter? (Begge deler blir selvsagt nevnt i artikkelen.) Blue Elf 15. jan 2012 kl. 19:38 (CET)

Ingen spesifikke jeg kjenner til, så jeg heller til Wikipedia:Navnekonvensjoner#Navn i vanlig bruk: «Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under.» Hvis det gamle navnet er mest kjent, er det trolig det navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Det personen «faktisk heter», som William Jefferson Clinton og Charles Lutwidge Dodgson, kan heller gjøre nytte som omdirigeringer. :) — the Sidhekin (d) 15. jan 2012 kl. 19:45 (CET)
Utifra hva jeg ville valgt så tror jeg at jeg ville brukt det riktige nåværende navnet, for personer som har tatt nytt navn ved endring av navn, ved f.eks. giftermål/ev. ved å skille seg og ta tilbake tidligere navn eller ny navnesammensetning eller ved folkeregister-søknad eller tilsvarende for andre land. Og samtidig lagt til omdirigeringer for andre reelle tidligere brukte navn. Og kanskje også informert om hvilke navn som var brukt når, om slikt er kjent. Slik at man kan bruke tidsriktige navn på artikler om personen det er snakk om. og skulle det dukke opp flere med samme navn så blir det jo en pekerside. :-) Mvh --Migrant 15. jan 2012 kl. 20:04 (CET) PS: Grattis til hoppentusiasten og med Norges første medalje i Vinter-OL for ungdom 2012 til Mats Berggaard
Et godt eksempel er Anne Enger, og jeg synes det er et riktig prinsipp at nålevende og fremdeles aktive personer skal stå under det navnet de nå bruker.
Et eksempel på et supplerende prinsipp som kanskje er like riktig noen ganger, er Brit Pettersen, hvor resonnementet antagelig har vært at «… flest personer vil forvente at artikkelen ligger under» det navnet hun var kjent under som aktiv idrettsutøver. Mvh M Haugen 15. jan 2012 kl. 21:40 (CET)
Jeg tror utfra eksemplene at Orland og jeg er enige. En person som er inklusjonsverdig under det nye navnet, står under det. En person som bare var inklusjonsverdig under et tidligere navn, står under det. Det kan være at det mest kjente navnet er mye mer kjent, i så fall er det mest kjente navnet det vi bør velge. Imidlertid må det være lov til å bruke skjønn. Haros 15. jan 2012 kl. 21:58 (CET)

er disse to soldatene notable nok til egne artikler ? rediger

To israelske soldater som omkom i forbindelse med forløpet til Israels krig mot Libanon/Hisbollah i 2006. Eldad Regev og Ehud Goldwasser. De fremstår som to ordinære soldater. Jeg registrerer at de har noen interwikier, men ser ikke helt notabiliteten. Jeg kan heller ikke huske at deres navn ofte har blitt nevnt i forbindelse med denne konflikten (i motsetning til Gilad Shalit)--Ezzex 15. jan 2012 kl. 22:13 (CET)

Eldad Regev har 70 treff i Atekst, Ehud Goldwasser har 72 treff. Ett eller begge navnene er nevnt sammen med Israel og Libanon 63 ganger. I en artikkel fra 2006 omtaler NTB de to slik: Regev og Goldwasser ble tatt til fange av Hizbollah for to år siden, noe som utløste det israelske felttoget i Libanon i juli 2006. Det samme står forøvrig i innledningen til Libanon-krigen (2006). De to ble senere drept under fangeskapet og likene ble utlevert av Hizbollah i bytte med 199 palestinske og libanesiske fanger. Blant disse var drapsmannen Samir Kuntar som ble fengslet etter at han i 1979 tok seg inn i Israel og myrdet flere medlemmer av en israelsk familie. — Jeblad 15. jan 2012 kl. 23:58 (CET)
De to ble drept i selve angrepet, ikke etter.ABC.net--Ezzex 16. jan 2012 kl. 00:37 (CET)
Noen sier de ble drept i angrepet, noen sier de ble skadet under angrepet, noen sier de ble drept i fangenskap, noen sier de døde av skadene under fangenskapet, noen sier de ble dret før fangeutleveringen. Det er særdeles usannsynlig at noen gjennomfører et angrep inn i bevoktet område og så bærer med seg lik ut av området. Det er også særdeles usannsynlig at noen lar et skadet gissel dø av skader når de er så viktige som disse må ha vært. Det er også usannsynlig at israelske myndigheter kan ha vist om at de var døde når avtalen ble inngått. Alt peker på at de ble drept og at det skjedde sent under fangenskapet. — Jeblad 16. jan 2012 kl. 01:02 (CET)
«Officials said an initial examination of the bodies, transferred by Hizbullah, revealed that both soldiers were killed during the assault on their border patrol», dette i følge Jerusalem Post [1]--Ezzex 16. jan 2012 kl. 01:14 (CET)
Jeg vet hva som stod i Jerusalem Post, men jeg har ingen tro på at det er riktig. Vil du ha slettet omtalen av soldatene så ta en ordinær slettediskusjon, selv tviler jeg på at det finnes grunnlag for å slette omtale av dem. — Jeblad 16. jan 2012 kl. 04:29 (CET)
Nominer dem til sletting. Vi kan ikke ha egne artikler om alle drepte soldater, på alle sider, det blir bare POV 155.55.60.110 16. jan 2012 kl. 12:08 (CET)
Det er ikke hverken at de var soldater eller at de ble drept som gjør dem notable, men at de ble tatt til fange og at dette utløste Libanon-krigen i 2006. Kan gjerne slettenomineres i stedet for at det blir diskutert her, men i mine øyne er det en klar behold. Rydd heller opp i noe annet enn å bruke tid på dette. mvh, Apple farmer 16. jan 2012 kl. 12:22 (CET)
Bruk gjerne tid på dette. 155.55.60.110 16. jan 2012 kl. 12:54 (CET)
Eller ikke. (Se en:WP:SNOW.) - Soulkeeper 16. jan 2012 kl. 13:04 (CET)
Må vel si meg enig med Apple farmer og Soulkeeper her. Dette virker som en åpenbar «behold». Slettenomminer artiklene og ta det videre der. TommyG (d^b) 16. jan 2012 kl. 13:21 (CET)
Hvis det «at de ble tatt til fange og at dette utløste Libanon-krigen i 2006» er alt som gjør dem «notable», bør de heller omdirigeres til Libanon-krigen (2006) (som per en:WP:ONEEVENT og lokal praksis – se f.eks Benjamin Hermansen). Vi trenger ingen biografi for å få dette på plass. — the Sidhekin (d) 16. jan 2012 kl. 17:58 (CET)
Kan ikke se at dette er noe annet enn behold. Ser den sammenlignes med Benjamin Hermansen, men det er nok feil artikkel å sammenligne med. Såvidt jeg husker utløste aldri den saken noen krig. Langt mer aktuell er nok Gavrilo Princip, selv om den artikkelen inneholder grove feil. Kan ikke helt se for meg en argumentasjon som leder frem til sletting av den artikkelen, men merkeligere slettinger har gått gjennom på dette prosjektet. — Jeblad 17. jan 2012 kl. 00:06 (CET)
Jeg mener at hvis man skal skrive om en person, så bør det være grunnlag for en ordentlig biografi. Slik det er nå, så er det knapt nok nok til å fylle ut en CV, selv i de engelske utgavene. Med mindre disse to på noenlunde eget initiativ gjorde noe spesielt for å utløse krigen og ikke bare var tilfeldige ofre på feil plass til feil tid, så er en sammenligning med Benjamin Hermansen nok mer på sin plass, da deres liv, meninger, synspunkter og bakgrunn, i likhet med Hermansens, stort sett er irrelevant for det som skjedde. I Gavrilo Princips tilfelle er bakgrunnen derimot høyst relevant, da han hadde en mye mer aktiv rolle. Sånn sett er det vel de(n) som drepte disse to soldatene som er sidestykket til Princip i dette tilfellet. Ters 17. jan 2012 kl. 06:44 (CET)

noen som kan se på denne (Capitol) rediger

Burde ikke Capitol handle om det antikke stedet i Roma. Den har bare en interwiki (simple english).--Ezzex 17. jan 2012 kl. 21:08 (CET)

Evnt en {{Flere betydninger}}-side. Mvh 3s 17. jan 2012 kl. 21:36 (CET)
Den nåværende Capitol burde flyttes til «Capitol (arkitektur)» eller noe deromkring, mens Capitol som sådan burde handle om Capitol i Roma. Petter Bøckman 18. jan 2012 kl. 08:30 (CET)

Mesterskapet er direktelenket fra forsidens aktuelt-side, og burde derfor ha etpar dedikerte personer til å følge opp med kampresultater og tabelloppdateringer. Jeg noterer meg at dansk Wikipedia har gjort et grundig forarbeide, og siden deres arbeid pr. definisjon er til fri avbenyttelse, bør vi kanskje sende en takk til dem, og så kopiere deler av deres artikkel med oppsett og tabellverk? Jeg noterer videre at deres artikkel inkluderer kvalifiserings-spillet til EM-sluttspillet; noe vi enten kan utelate, eller skille ut som egen artikkel om noen føler kallet. Ihvertfall bør vi ha litt mer «kjøtt på beinet» enn vi har med dagens utgave av artikkelen. Jeg er selv ikke videre dreven hverken med tabeller eller import; jeg kan derimot gjerne bidra med nødvendig oversettelser og oppdateringer når grunnstrukturen, tabellene og riktige flaggmaler er på plass. Så, hvem føler kallet til å hente materialet inn fra dansk Wikipedia? TorSch 18. jan 2012 kl. 16:00 (CET)

Jeg er personlig ingen "fan" av det danske designet for håndballmesterskap, da jeg i mange år har jobbet med å utvikle mesterskapssidene på en:WP. Syns derfor at designet der gir meg mer informasjon og visuell glede, enn de sammentrykkede tabellene på da:WP. La forøvrig merke til at det var Bruker:Knuteinar2309 som importerte fra da:WP sist under Håndball-VM 2011 for kvinner, så skal tipse han om diskusjonen;) Mvh. lil2mas 18. jan 2012 kl. 17:28 (CET)
Forstå meg riktig her - Jeg er ikke «fan av» noe som helst format eller design. På grunn av dagens blokkering av Wikipedia på engelsk har jeg ikke engang sett hvilken løsning / format / design de der har, det jeg så var at dansk versjon virket komplett, og lett å bearbeide. Derfor mitt forslag, tidsaspektet : Mesterskapet pågår nå for tredje dagen, og våre sider lyser av «Fremtidig arrangement». TorSch 18. jan 2012 kl. 18:12 (CET)
Har hentet og "oversatt" det danske oppsettet for mennenes EM-sluttspill. Grunnen til at jeg hentet nettopp fra det da:WP, er at jeg synes det er ryddig, oversiktlig og informativt samt enkelt og raskt å tilpasse no:WP. Mvh. Knuteinar 19. jan 2012 kl. 01:41 (CET)

Europavei 16 til Sverige rediger

Europavei 16 (Norge) er vel litt utdatert nå. Om noen gidder fikse den? --Snurre86 19. jan 2012 kl. 13:26 (CET)

Hvis du ser noen mangler ved den, er det vel bare å fikse? Jeg ser ikke hva som mangler. Men nå er heller ikke jeg den som er flinkest til å registrere nye veianlegg og broer og sånt. Siden du tydeligvis er, hvorfor ikke sette igang? TorSch 19. jan 2012 kl. 13:36 (CET)
OK, ser etter en gang til, og det betyr at du vil ha flyttet strekningen som står beskrevet under egen overskrift opp i hovedavsnittet ... TorSch 19. jan 2012 kl. 13:45 (CET)
Kanskje bare jeg som er feilinformert om at veien nå går fra Hønefoss til Gävle, men at skiltingen ikke er satt i gang ennå. --Snurre86 19. jan 2012 kl. 14:00 (CET)
Hovedartikkelen, Europavei 16, forteller at vedtak er fattet for at E16, som før gikk fra Londonderry til Oslo (eg. Sandvika), fra en eller annen dato senest våren 2012 skal forlenges videre mot Oslo - Kongsvinger - svenskegrensen - Gävle. Diskusjonssiden til Europavei 16 (Norge) har oppfølgende diskusjon. Jeg har forsøkt å finne ut av hvilke datoer som er relevante for fullstendig gjennomføring av dette, men har visst møtt veggen, avisartikler om dette er i alt for stor grad udaterte, og jeg kjenner ikke til hvilke autoriteter som sitter med fremdriftsplanene. Siden prosjektet også vedrørte mulig ny firefelts trasé Hønefoss - Oslo, er det registrert mye (men tilsynelatende udatert) diskusjon i Ringerike og Hole kommuner.
Europavei 16 (Norge) vil nok uansett fortsatt starte i Bergen, og om kort tid forlenges til svenskegrensen etter å ha passert Oslo og Kongsvinger.
Jeg tror likevel det kan være nyttig å la diskusjonen gå på artiklenes diskusjonssider istedetfor her. Og at de som har enda bedre greie på veiplaner og fremdrift sjekker sine kilder. TorSch 19. jan 2012 kl. 16:33 (CET)
Kom etter litt søk tidligere i dag like langt som deg. Enig, selv om jeg ikke syns det er noe stress å ta ting opp her for å få bedre (dekning) for tilbakemelding. --Snurre86 19. jan 2012 kl. 16:51 (CET)
Jeg har prøvd å følge med på denne saken, men utover noen avisartikler på det tidspunktet en eller annen FN-organisasjon godkjente forlengingen har jeg ikke funnet noen ting. Skulle tro det ville blitt lagt ut en pressemelding eller nyhet på nettsidene til vegvesenet og eller den FN-organisasjonen som var nevnt i avisartiklene, men om de har gjort det har de gjemt de godt. Ters 19. jan 2012 kl. 18:20 (CET)

SOPA-markering på fb? rediger

Det er en lang SOPA-tråd på TINGET, som de fleste vel har lagt merke til - og vi har fått opp et banner på sidene våre. Kanskje noen andre, som sympatiserer med markeringen, har lyst til å følge mitt eksempel/forslag - og bruke dagens engelske, svarte wp-side som profilbilde på fb akkurat i dag? mvh NAPkjersti 18. jan 2012 kl. 09:48 (CET)

Puh! Har unnagjort en maraton-seanse på OTRS og besvart epost fra brukerne. Det kom inn ca. en melding annethvert minutt. I tillegg 2,4 millioner tweets. Omtrent åtte millioner brukere slo opp kontaktadressene for sine kongressrepresentanter gjennom WIkipedia-lenken. Oppmuntende med så mye støtte, men også frustrerende med så mye kunnskapsløhet omkring SOPA/PIPA. Bra tiltak med FB-bilde. (Her har The Guardian samlet noen av de beste blackout-sidene i et galleri.) Asav 20. jan 2012 kl. 15:57 (CET)

Nye kart? rediger

På engelsk wikipedia, bruker de et annent kart enn den norske wikipediaen. Jeg synes vi burde bruke de kartene de bruker. De ser bedre ut og har bedre kvalitet.--Jørgen Mathias 19. jan 2012 kl. 12:56 (CET)

Hvilke kart sikter du til? - 4ing 19. jan 2012 kl. 12:58 (CET)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ee/LocationTurkey.png Det er den norske.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dd/Turkey_%28orthographic_projection%29.svg Vi burde heller bruke globus-kartene som lenken viser til. --Jørgen Mathias 20. jan 2012 kl. 08:46 (CET)

Her er bedre lenker til kartene: Fil:LocationTurkey.png (benyttet i Tyrkia) og Fil:Turkey (orthographic projection).svg (benyttet i en:Turkey). Det blir vel litt smak og behag hva en synes er best. Det som brukes på engelsk Wikipedia tar litt større plass vertikalt, og små land blir bare en liten prikk på kartet. Et annet moment er at det kan være en fordel å bruke samme type kart i alle landeartikler, så da vil det innebære en viss jobb å bytte dem ut. Hvis du har lyst til å ta på deg jobben, foreslår jeg at du avventer eventuelle protester som måtte komme i denne tråden. - mvh 4ing 20. jan 2012 kl. 10:04 (CET)

Åndsverkloven før 1961 rediger

 
Oversikt over Norges rett, side 300-301
 
Oversikt over Norges rett, side 302-303

Fant følgende bok blant Nasjonalbibliotekets digitalt tilgjengelige bøker [2]: Oversikt over Norges rett 2. utgave, av Ragnar Knoph. Det som kanskje kan være av mest interesse er side 300-303 [3]. Sett i sammenheng med den nåværende Åndverksloven §61 [4], tolker jeg det riktig dersom vernetiden var 50 år til og med 31. mai 1961, og 70 år fra og med 1. juni 1961? Eller mao at det som er skrevet av Nordahl Grieg ikke er beskyttet av opphavsrett? Eller er det kanskje en eller annen lov eller noe annet jeg overseer? -Laniala 19. jan 2012 kl. 23:58 (CET)

For å sitere et «andsverk»: Tanken var god - det var langt ifra det. Nevnte forfatter døde 2. dsbr 1943, slik at det ut fra en tolkning kunne blitt frifallen etter 50 år fra den datoen, dvs pr. 2.12. 1993.
I mellomtiden fant ovennevnte lovendring sted, noe som ga dette frisleppet oppsettende virkning IMØ til 021213. Jeg tviler på om noen jurist ville prosedert ut fra «ikke-tilbakevirkende kraft» og klart å drive det gjennom. WP praktiserer streng fortolkning for slikt anyway.
Jeg har en del andre kunstnere «på vent» slik at biografier kan få illustrasjoner, frustrerende, men nødvendig. --Bjørn som tegner 20. jan 2012 kl. 00:43 (CET) (amatørjurist med eksamen i rettslære. Spesialitet:Glimrende argumentasjon for feile tolkninger, hvilket førte til bestått eksamen.)
I det minste et åndsverk innen humor, BsT. Takk! 91 20. jan 2012 kl. 01:26 (CET)
Jeg mener å ha ei vag erindring om at utvidelsen av vernetida fra 50 til 70 år muntert er blitt betegna som "lasarus-regelen" på grunn av at regler som var gått tapt plutselig våkna til live igjen. Det er i alle fall sikkert at det er eksplisitt fastslått at 70-års-regelen gjelder også for eldre verk. Se f.eks Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i åndsverkloven (vernetid) m.m. (Innst. O. nr. 71 (1994-1995)): «Departementet foreslår at den nye vernetiden gjøres gjeldende også for eksisterende verk og arbeider som etter gjeldende regler ikke langer er vernet. Fordi en rekke verk og arbeider derved vil få vern på ny, snakker vi om en såkalt gjenoppliving av rettigheter.» Hilsen GAD 20. jan 2012 kl. 07:43 (CET)
Som GAD sier, vernetiden ble forlenget til 70 år. Samme skjedde i Sverige, jmf. denne saken om Selma Lagerlöf som har «falt i det fri» to ganger. Vidariv 20. jan 2012 kl. 11:15 (CET)
Loven har jo ikke tilbakevirkende kraft i den forstand at man kan straffes for å ha offentliggjort materiale i den tidsperioden da den gamle foreldelsefristen gjaldt. Det er ikke uvanlig at slike lovendringer iverksettes, men da får de altså bare effekt efter at den nye loven er trådt i kraft. Det er dagens foreldelsesfrister som gjelder for materiale man gjengir idag. Helt uproblematisk, og ikke relevant for Wikimedia. Asav 20. jan 2012 kl. 15:50 (CET)
En liten kommentar til BST: Datoen for når verk blir sluppet i det fri, er ikke den samme som dødsdatoen. Den er 1.1. året etter. Dvs. at for Nordahl Grieg er det ikke 2.12.2013 som er datoen verkene faller i det fri, det er 1.1.2014. Selv om dette burde være nok til at verkene kunne lastes opp på Commons, og så legges ut på Wikikilden, er det nok ikke det. USAs høyesterett har nettopp valgt å bekrefte URAA, som gjør at tekste publisert utenfor USA, mellom 1923 og 1977, først er «fri», 95 år etter utgivelsesdatoen. V85 21. jan 2012 kl. 19:40 (CET)

Artikkelen ble slettet februar 2010, men jeg finner ikke noe mer begrunnelse enn 'Reklame...' Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.210.23.86 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Fordi det var reklame for en butikk. Begrunnelsen var helt korrekt. Haros 22. jan 2012 kl. 21:14 (CET)
Da kan jeg vel lage en nøytral stub med posisjon og osm-link? [5] Det er jo tross alt en Norsk attraksjon? --84.210.23.86 22. jan 2012 kl. 21:18 (CET)
Det var ikke om den det var skrevet, så en artikkel om den skulle være helt i orden. Haros 22. jan 2012 kl. 21:31 (CET)

Valg i dag rediger

Det er første valgomgang i valg av Finlands president i dag.

Kanskje noen har lyst til å oversette sv:Presidentvalet i Finland 2012!? Mvh --M Haugen 22. jan 2012 kl. 21:24 (CET)

Datatilsynet har nytt nettsted rediger

Datatilsynet har fått nytt nettsted og det meldes om lenkeråte. Se også gamle lenker. — Jeblad 23. jan 2012 kl. 15:17 (CET)

Notis om ukens konkurranse: Sveriges kommuner rediger

Ukens konkurranse er Sveriges kommuner, og er en konkurranse som går parallelt med svensk Wikipedia. Lykke til!

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg. --- Løken 23. jan 2012 kl. 16:15 (CET)

Skiskytterhelg i Holmenkollen - 2 - 5 februar 2012 rediger

♥Jeg gleder meg til skiskytterhelgen i Holmenkollen, men jeg har ikke sett hvem som har vunnet i skiskytterkonkurransen i Holmenkollen fra før, eller har det ikke vært det?

håper Norge vinner like mye som vi gjorde under Ski-VM 2011!

hilsen Happy4you♥

Sjekk ut Verdenscupen i skiskyting 2010/11 og tidligere utgaver av verdenscupen, så finner du det ut;) Mvh. lil2mas 24. jan 2012 kl. 18:33 (CET)

rediger

Fil:Politiets sikkerhetstjeneste PST emblem.png
Er denne fri?

Jeg lurer på om PSTs logo Fil:Politiets sikkerhetstjeneste PST emblem.png er fri? Slik jeg forstår malene på siden, er det egentlig ikke en tilfredsstillende lisens. Hvis den er fri, burde vi da overføre den til Commons? V85 21. jan 2012 kl. 18:48 (CET)

Godt spørsmål. Der fins restriksjoner på bruken, som for så mange logoer, men jeg vet ikke om det kan kreves opphavsrett på den – den synes for enkel til det, utover at den inkorporerer det norske riksvåpnet (som ikke kan kreves opphavsrett for): Alt annet er kombinasjon av enkel tekst og enkle geometriske figurer. Kanskje kombinasjonen likevel kan sies representere et åndsverk? Men: Den bør enten slettes eller overføres til Commons. Det er fristende bare å overføre den til Commons og så la dem vurdere om den skal slettes ... — the Sidhekin (d) 21. jan 2012 kl. 18:55 (CET)
Selv om det er en kombinasjon av enkel tekst og enkle geometriske figurer, ligger det nok mye tanke og nøye utforming bak. Jeg vil tippe at designeren mener det er et åndsverk. mvh NAPkjersti 21. jan 2012 kl. 19:05 (CET)
I kategorien Category:PD_Coa_Norway finner vi andre logoer, fx. fil:Badge of the Norwegian Police Service.svg og fil:Coat of Arms of Norway 3d.svg. For meg indikerer det at denne logoen også bør behandles tilsvarende. Haros 21. jan 2012 kl. 19:13 (CET)
Det norske riksvåpen, alene, er ikke beskyttet av opphavsretten. :) En gitt utforming av den, om denne utformingen når (selvstendig) verkshøyde, kan nok være beskyttet. Damian Szczepaniak, som visstnok står bak denne utformingen, ser ikke selv ut til å mene at utformingen har (selvstendig) verkshøyde.
Politilogoen inkorporerer også riksvåpenet (med skjoldholdere – fasces – og en bakgrunn jeg ikke kjenner bakgrunnen for), men er forøvrig enda enklere enn PSTs logo. Jeg tror ikke noen kan påstå at den utgjør et åndsverk.
Men jeg er mer usikker på PSTs logo. De kombinasjonene, forskjellige fontstørrelser, ombrekking ... det er langt mer komplekst. Etter å ha tenkt mer over det, skal jeg ikke være forbauset om det holder mål som åndsverk.
... slettediskusjon? — the Sidhekin (d) 21. jan 2012 kl. 20:36 (CET)
 
Publisert av Lillian Nordby Øktner ved Økokrim (Ticket 2010101410007671)
Det er ikke fontstørrelser mm som avgjør om noe er et åndsverk, men det kunstneriske og kreative arbeidet som er nedlagt i verket. Når noen skaper et verk i et ansettelsesforhold så blir arbeidsgiveren svært ofte rettighetshaveren i ettertid. Hvis det er et innkjøpt arbeid så vil skaperen nesten alltid sitte med rettighetene. De aller fleste våpenskjold for kommuner er skapt av kommunens ansatte eller en som opptrer på deres vegne, med ett unntak for en kommune nordpå hvor det har vært veldig mye krangel. Våpen for statlige organisasjoner er fritt vilt nokså langt ned i embedsverket, men det er ikke gitt at statlige institutt sine logoer er fritt vilt. Logoen til Statistisk Sentralbyrå er for eksempel designet av Tommy Hilfinger om jeg husker rett, nå Enzo Finger Design AS. Jeg er rimelig sikker på at alle politiemblemer er frie, men bruk av dem er lovregulert. Vi har hatt en sak på OTRS med logoen til Økokrim og regner med at de er inneforstått med hva som gjelder av lovverk.[6] Mener det skal være en annen slik sak også. Vi har lov å publisere de, men det er ikke gitt at andre kan bruke de som de vil. Det står også en del på Commons:Template_talk:Norwegian_coat_of_arms. — Jeblad 21. jan 2012 kl. 21:36 (CET)
(redigeringskonflikt) Etter det jeg kan se, er det ikke riksvåpenløva som er i PST-logoen, men den nye løva som departementene bruker. Så vidt jeg husker, var den resultatet av en designkonkurranse for noen år sia, og da spørs det hvilke retter designeren sitter på. Bare for å gjøre det enklere, altså. Kåppirait er noe piss (i alle fall er det vrient). Lørdagshilsen GAD 21. jan 2012 kl. 21:38 (CET)
Det la jeg ikke merke til. Jeg så riktignok at det var en annen utførelse, men heraldisk sett er det så vidt jeg kan se samme løven – bortsett fra at øksen er utført i gull (gult), ikke i sølv (hvitt). Har vi noen artikkel om denne nye løven? — the Sidhekin (d) 21. jan 2012 kl. 21:54 (CET)
Det ser ut som det er Leif Anisdahl, en av nestorene i norsk grafisk design, som står bak nyløva. Den er i alle fall litt mer breibeint. Jeg finner ikke mye om den nye profilen på nettet, men noe står her. Opplegget er fra 1996, se her. Hilsen GAD 22. jan 2012 kl. 00:16 (CET)
 
Denne regnes som fri, og er lastet opp på Commons.
For å ta det: «Nyløva» ansees for å være fri, og er derfor tilgjengelig på Commons, med navnet «Statsikon». Hvis vi går utfra at «Statsikonet» er fritt, er da det å legge til bokstavene «PST» og ordene «Politiets sikkerhetstjeneste» nok til å gi verkshøyde? V85 22. jan 2012 kl. 09:38 (CET)
Kjekt. Men du undervurderer hva som inngår i logoen her. For å gi litt flere detaljer om hva jeg tidligere kun antydet: Det er ikke kun at «PST» er lagt til – S-en er plassert i et negativt rektangel (kvadrat? vrient å bedømme på skjermen ... i piksler er det ikke kvadratisk), rett under og såvidt litt bredere enn løven. Og det er ikke kun at ordene «Politiets sikkerhetstjeneste» er lagt til. De er brukket over tre linjer, plassert sentrert under samme rektangelet, og det er brukt en font som gir et resultat såvidt litt bredere enn rektangelet. Resultatet er at det negative rektangelet står sentrert i et 3×3 større rektangel, hvor innholdet er balansert i en korsform (hjørnene er tomme). Denne balanseringen – tilpasningen av størrelser – gjør det hele noe mer komplisert enn f.eks omslaget på White Album. Alle disse aspektene vitner om at det er lagt endel arbeid i logoen. Nok til at det kan gi verkshøyde? Det skal ikke forbause meg. — the Sidhekin (d) 22. jan 2012 kl. 14:18 (CET)
Jeg minner om at historisk sett er noe av det vi nå kaller fonter bl.a. utviklet som ledd i en åndskamp. Jeg tenker bl.a. på Bauhaus (og for den saks skyld Sovjet) vs nazi-regimet. Det gikk på mer enn de gotiske skrifttegnene, og en kjenner ville ofte kunne se forskjeller uten å kjenne kilden for propagandamateriale. Mange fonter er fortsatt åndsverkbeskyttet.
Både fontbruk og utforming her lukter design lang vei. Verkshøydespørsmålet synes meg dermed avklart. --Bjørn som tegner 22. jan 2012 kl. 15:02 (CET)
Det ser ut til å være den rådende oppfatning. Siden ingen lisens er oppgitt, har jeg slettet bildet. Om noen kan vise at bildet er fritt eller har en brukbar lisens, kan vi enkelt gjenopprette. — the Sidhekin (d) 22. jan 2012 kl. 15:29 (CET)
Logoen er fri, din «rådende oppfatning» er nok hovedsakelig din egen. — Jeblad 23. jan 2012 kl. 15:19 (CET)
Får hive inn at jeg støtter Sidhekins konklusjon her. Men vi skal slett ikke se bort fra at vi kan få en OTRS-godkjennelse til å bruke den. – Danmichaelo 25. jan 2012 kl. 17:50 (CET)
Det er egentlig to diskusjoner her som blandes sammen:
  • Den første er hvorvidt logoen representerer «et verk» som har verkshøyde. Sidhekin gir et godt argument for hvorfor logoen har verkshøyde.
  • Den andre diskusjonen, som vi egentlig ikke har hatt, er hvorvidt denne logoen, som logoen til en offentlig etat, ikke er underlagt opphavsretten. (Jf. «Statsikonet»/«Nyløva» og logoen til Økokrim). Det er vel dette Jeblad refererer til. Riktignok vil det være begrensninger i bruk av en slik logo, som Jeblad nevner: Man kan ikke bruke disse logene for å fremstå som noe man ikke er. (F.eks. at man bruker PST-logoen for å fremstå som en representant fra PST.) Dette er noe som har vært diskutert før, og der man kom frem til at slike logoer er lov å bruke, fordi vi, som Wikipedia, ikke gjør et forsøk på å fremstå som PST. Jeg tenker da spesielt på saken om logoen til FBI, som resulterte i et åpent brev fra Mike Godwin, Wikimedias advokat (?) som ble sitert i en mengde medier, se f.eks. denne hos BBC. Det er klart at norsk og amerikansk lovgivning er foskjellig, men spørsmålet er om dette argumentet kunne blitt brukt for denne logoen òg? V85 25. jan 2012 kl. 23:24 (CET)

Brukernavn rediger

Jeg ser en ny bruker registrert i dag: Bruker:NGrieg. Min vurdering av dette er at om vedkommende faktisk heter Grieg til etternavn og har et fornavn som begynner på N, så kan brukernavnet aksepteres, men det er stor sannsynlighet for at navnet bare spiller på en kjent avdød lyriker. I så fall kan brukernavnet ikke aksepteres. Vedkommende har levert to bidrag, det ene var greit, det andre har jeg ingen formening om bør patruljeres eller tilbakestilles. Uansett bør vedkommende som andre nye brukere få en velkomst, og bli informert om lovligheten av brukernavn. Kan en administrator ta seg av dette? Kronny 22. jan 2012 kl. 22:21 (CET)

Til Info: Under Vinter-OL for ungdom 2012 deltok det en norsk deltaker med forholdsvis god suksess, med navnet Nora Grieg Christensen, uten at jeg tør påstå noe at min nevnte person og den registrerte brukeren hverken er samme person eller i det hele tatt har noe med hverandre å gjøre. Mvh --Migrant 23. jan 2012 kl. 17:03 (CET)

Litt mer info: jeg er også ny, men vet ikke helt... har for og etternavn noe å si om hva man heter her? hilsen Bruker:Happy4you

Det aksepteres ikke å ta et brukernavn hvor du feilaktig gir deg ut for å være en historisk person. Uansett, ditt brukernavn er helt OK. Kronny 24. jan 2012 kl. 10:05 (CET)

Ok. takk for info :) hilsen --Happy4you 24. jan 2012 kl. 10:19 (CET)

Det er ifølge SSB 100 personer i dette landet med Grieg til etternavn. Hvis man forutsetter at fornavnets forbokstav er nounlunde jevnt fordelt utover alfabetet (noe jeg vet det ikke er), så er det 3-4 stykker som med rette kan kalle seg N. Grieg. Personlig skjønner jeg ikke problemet med å kalle seg f.eks. Sokrates999 eller CharlesDarwin123 hvis det er det man ønsker, men det blir vel en annen diskusjon. - Soulkeeper 25. jan 2012 kl. 16:41 (CET)

Svenske sosialdemokrater, Gro, Aftenposten & et herværende leksikon rediger

«Derfor sliter «sossarna»: - De har ikke hatt Gro» er en artikkel i Aftenposten om det svenske sosialdemokratiets problemer. Artikkelen er utfyllende, men spesielt interessant for oss er at det er lenket fire ganger til Wikipedia på bokmål/riksmål i den. Ikke noe nytt at Aftenposten benytter seg av Wikipedia, men uansett morsomt at det skjer såpass mye i en slik sentral artikkel. mvh - Ulf Larsen 25. jan 2012 kl. 00:01 (CET)

- og ikke bare fire ganger, Ulf, fem ganger, i biografiene om (Håkan Juholt, Ingvar Carlsson, Margot Wallström, Anna Lindh og Mona Sahlin. TorSch 25. jan 2012 kl. 05:03 (CET)
Ops, sløvt av meg, men viser vel nok en gang hvor sentrale vi er innen informasjonsinfrastrukturen. mvh - Ulf Larsen 25. jan 2012 kl. 07:25 (CET)
Det viser også at journalister begynner å bruke Wikipedia korrekt. Tidligere var det ofte slik at journalisten fant en lenke til engelske Wikipedia og var da fornøyd, uten å sjekke om det eksisterte en bokmålsartikkel eller ikke. Nå har vi dessuten i større grad dekning av de fleste emner. Hvilket er flott. --Finn Bjørklid 25. jan 2012 kl. 16:33 (CET)
Det er godt å se. Jeg har nemlig også lagt merke til at journalister litt for ofte lenker direkte til engelsk Wikipedia :) – Danmichaelo 25. jan 2012 kl. 16:45 (CET)

Kilde til omsetning for en bedrift rediger

Har akkurat pusset på en artig artikkel fra Lillestrøm, men aner ikke hvor jeg kan finne referanse til det tallet som gies som omsetning i 2011. Jeg tviler ikke på at det er riktig, det som står i artikkelen, men vil gjerne ha en referanse på det. Kunne også gjerne tenkt at artikkelen kunne flyttet seg fra navn med AS til navn uten. Hjelp? Mvh 159.171.54.76 25. jan 2012 kl. 16:11 (CET)

Det er Brønnøysundregisteret som er autoritativ kilde til regnskapsopplysninger innsendt for norske aksjeselskap. Men å hente ut regnskapstall fra Brreg er en gebyr/abonnementstjeneste som kun et knippe katalogtjenester på nett har kjøpt tilgang til. Søk på bedriftens organisasjonsnummer sender deg til flere reklamefinansierte tjenester som har kjøpt tall fra Brreg, men ikke til originalkilden for tallene. Alternativt kan en lenke til årsrapporter som større selskaper og alle ASA'er legger ut som pdf på nett årlig. H@r@ld 25. jan 2012 kl. 16:57 (CET)
Gratis tilgang til data for bedrifter på purehelp [7]. 91 25. jan 2012 kl. 23:38 (CET)

Stubbmalene ? rediger

Hva med å gjøre stubbmalene noe mer synlige? Kanskje noe større og mer tydeligere og med større symbol. Hva mener dere?--Ezzex 26. jan 2012 kl. 00:28 (CET)

Tror fremheving av stubbmalene lett kan skli ut; plutselig er det andre maler som blir overdøvet av stubbmalene, og så må de gjøres mer synlig, og så har vi det gående... Jeg ser forsåvidt poenget ditt, men jeg vil helst unngå at det går inflasjon i malene. - Soulkeeper 26. jan 2012 kl. 00:46 (CET)
Jeg for min del ville gjerne hatt dem mindre synlige. Det er ingen som trenger en slik mal for å se at en artikkel er kort og bør utvides, og de aller fleste har nå blitt så kjent med Wikipedia at de har fått med seg at de selv kan gjøre det hvis de vil. Haakon K 26. jan 2012 kl. 01:05 (CET)
Jeg bruker malen en del for å finne små artikler.--Ezzex 26. jan 2012 kl. 01:11 (CET)
Det er alltid en balanse mellom å irritere brukere som er klar over noe og opplyse brukere som ikke er klar over noe. Selv er jeg oftest på den irriterte siden. --Snurre86 26. jan 2012 kl. 01:13 (CET)
Det at stubbene legges i en kategori er nyttig slik at man kan finne korte artikler, men jeg ser ikke poenget med å sette inn en boks i artikkelen som forteller den besøkende at artikkelen er kort. Haakon K 26. jan 2012 kl. 01:19 (CET)
Det er vel en oppfordring til å utvide den, samt opplyse om at den har store mangler.--Ezzex 26. jan 2012 kl. 01:26 (CET)

Enig med Haakon, men ser samtidig at enkelte brukere som ikke ennå vet hvordan wikipedia funker blir rekrutert gjennom denne malen. --Snurre86 26. jan 2012 kl. 01:35 (CET)

Når det er sagt så tror jeg at vis vi hadde hatt en blinkende rød mal som sier "trykk her!!!" hadde jeg blitt gal. --Snurre86 26. jan 2012 kl. 01:37 (CET)
Stubbmalene er uansett nederst i artikkelen.--Ezzex 26. jan 2012 kl. 01:41 (CET)
Det hadde vært spennende å se forskning på om stubbmalene faktisk får flere til å bidra på Wikipedia. Jeg tviler, men skal ikke utelukke det helt. Det er den eneste funksjonen disse boksene eventuelt kan ha, for at artikkelen er kort klarer alle å se uten at boksen opplyser om det. Haakon K 26. jan 2012 kl. 02:02 (CET)
Det er ikke så mye forskning på det såvidt jeg vet, men det er et resultat som kan ha interesse og det er at mekaniske maltekster har nokså liten effekt – selv på brukeres diskusjonssider. Fra andre sammenhenger er det kjent at vi nokså fort lærer en negativ holdning til reklame når denne er feil. Disse stubbmalene er brukt i mange artikler som er langt forbi det de fleste vil oppfatte som stubber, dermed lærer brukere en negativ holdning til dem. Holdt sammen med hva som skjer med mekaniske tekster på brukeres diskusjonssider så tror jeg dermed effekten er liten.
Et nokså godt eksempel på hva en kan finne som «stubb» er Antikken. Denne er ikke unik. Jeg tror mye av problemet er at det ikke finnes klare kriterier for hva som er en stubb, dermed blir ikke malene fjernet. Er det kun størrelse, er det antall anslag i brødtekst, skal bilder telle med, skal maler telle med, skal tabeller telle med, osv. Kort sagt hva er en «stubb».
Jeg skrev et verktøy for å finne ut hvordan artikkelmerker blir brukt og et av merkene dette analyserer er stubbmalen. En av konklusjonene som kan trekkes er at en overraskende stor andel av artiklene som er merket er svært store. Mange av de største stubbene havner i Kategori:Feilmerkede stubber. Artikler i denne kategorien er på over 2800 byte og kategorien inneholder 5-6 000 artikler når dette skrives. Fordi noen underlagsdata ikke er tilgjengelig for malverket så er det nokså stor usikkerhet knyttet til kategorisering i underkategoriene under Kategori:Stubber etter størrelse.
Bedre analyseverktøy, muligens koblet mot automatisk påførte kategorier, tror jeg er bedre enn manuelt påførte maler. Veldig mange liker å pusle med maler, men skal det gjøres holdbare analyser trengs det forutsigelighet og klare kriterier. Jeg mener derfor at stubbmaler (og antakelig også substubb) bør erstattes med andre mekanismer som på en enkel og effektiv måte kan identifisere stubber og problemkategorier uten at en må visuelt inspisere enkeltatikler. — Jeblad 26. jan 2012 kl. 10:21 (CET)

Vi trenger forresten noen flere stubbmaler: teknologi, sykdom, vitenskap, kultur, verktøy og båter.--Ezzex 26. jan 2012 kl. 01:46 (CET)

Det er vel noen typer stubbmaler som ikke er nederst i alle artikler, Essex, sånn som {{Seksjonstubb}} og {{Ufullstendig liste}} ? Er ellers enig med Soulkeeper og Haakon K i denne saken. Ps: Synes kanskje at seksjonsstubb-malen ødelegger litt i layouten på teksten i nærheten av selve stubbmalen, spesielt ved underoverskrifter som her i artikkelen om Bodø. Mener at alle overskrifter bør venstrestilles. Mvh --Migrant 26. jan 2012 kl. 02:52 (CET)

Jeg synes bruken av stubbmaler er lite hensiktsmessig og foreslår at de fjernes. Om artikkelen er kort så ser man det, ingen hensikt i å sette en ekstra merkelapp på det. mvh - Ulf Larsen 26. jan 2012 kl. 08:42 (CET)

Hensikten er at man kan gå til kategorien for stubber og se om man finner artikler som man har lyst å UTVIDE. --KEN 26. jan 2012 kl. 09:17 (CET)
Om jeg finner en kort artikkel så kan jeg jo utvide den, jeg trenger jo ikke noe eget merke på den for å gjøre det. Ønsker en å utvide korte artikler så er det vel bare å lage et passende filter som gir oss alle artikler under ett tusen, eller fem hundre tegn, eller en annen passende grense. mvh - Ulf Larsen 26. jan 2012 kl. 09:37 (CET)
KEN: Stubbmalen gjør to ting: den legger artikkelen i en stubbkategori, og den legger til et merke i artikkelen som sier at den er kort og bør utvides. Jeg er enig i at vi kan fortsette bruke stubbmalen (eller legge stubbkategorien rett inn i artikkelen uten bruk av mal) slik at de korte artiklene legges i stubbkategoriene, men jeg mener at malens andre funksjon, den visuelle merkinga i artiklene, er unødvendig. Haakon K 26. jan 2012 kl. 10:46 (CET)
Alle kan se om en artikkel er kort. Er kort artikkel kan dekke et emne tilfredsstillende. Stubbmalen burde være reservert artikler som er ufullstendige/alt for korte i forhold til det emnet de skal dekke, altså artikler som bare er en spire (som det vel heter på nnwiki)--Avilena 26. jan 2012 kl. 09:51 (CET)
Enig me gode ideer fra Jeblad og Haakon. --Snurre86 26. jan 2012 kl. 11:16 (CET)

Jeg synes ikke dagens stubbmal er veldig synlig, da den lett blir borte sammen med navigasjonsmaler. Men det er ikke nødvendigvis en ulempe, da layouten ikke blir så ille så lenge den kun brukes til slutt i en artikkel. Det er derfor stubbmaler bør plasseres mellom kategoriene og interwikilenkene når man redigerer, slik som på en:WP.

Når det gjelder kategorisering etter størrelse vil det gi et litt skjevt bilde. Ta for eksempel Vik Idrettslag, den er nesten 2000 bytes og kategoriseres derfor i Kategori:Store stubber. Men årsaken til at den er så stor, er fordi den inneholder infoboks, tabell og navigasjonsmaler. Det artikkelen mangler er prosa (historikk), derfor har jeg merket den som stubb. Det er kanskje derfor en idé å lage forskjellige stubbmaler? Mvh. lil2mas 26. jan 2012 kl. 11:57 (CET)

Jeg ser ikke poenget med stubbmerking og antikken som Jeblad trekker frem er illustrerende, den har stått stubbmerket siden 2004. Om noen ønsker å utvide den så gjør de det, fordi det interesserer de og neppe fordi den har et spesielt merke.
Jeg er enig i dette tilfellet. Denne er etter min mening langt over det man kan kalle for stubb. Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett en så stor artikkel med stubbtag.--Ezzex 26. jan 2012 kl. 18:06 (CET)
Å legge inn slike merker synes som i beste fall bortkastet arbeid, i verste fall kan det gi en ellers kort og grei artikkel en dårlig profil, fordi den har et stubbmerke som ingen har fjernet. Så la oss fjerne stubbmerkingen og heller legge innsatsen i faktisk forbedring av artiklene. mvh - Ulf Larsen 26. jan 2012 kl. 12:24 (CET)
Jeg setter stor pris på dem, de gjør det mye enklere å finne frem til ting som trenger utvidelse og er interessante. Det er forøvrig et tydelig skille her mellom de gamle brukerne som irriterer seg, og de nye som synes det er en grei måte å finne frem på.
Det er et annet problem som heller bør taes opp, og det er hvorvidt en del av artiklene faktisk KAN utvides eller ikke. Det virker som om en del klistrer dem blindt på alt som er under en viss lengde. Det er ikke alt som kan fylle flere skjermer, eksempelvis ferjekaier, veistubber, musikkalbum, skip og tunneler. Hva er da nytten med å OCD-aktig tvinge på dem en stubb-mal? 2.150.16.47 26. jan 2012 kl. 13:19 (CET)a

Årsaken til at jeg spurte er at jeg driver å organiserer Usorterte stubber etter tema. Er det da noen vits i at jeg gjør dette siden så mange synes å mislike stubbmalen?--Ezzex 26. jan 2012 kl. 18:01 (CET)

Alle brukere som er innlogget har en enkel mulighet for å se hvilke artikler som faktisk er korte, målt i antall bytes. på Spesial:Innstillinger finnes det under utseende en boks Grense for stubblenkeformatering:. Sett ett tall i den, fx. 1000 (som jeg har for øyeblikket), 2000 eller noe annet, så vil alle lenker i artikler, lister og kategorier bli fargelagt anderledes hvis artikkelen er kortere enn den lengden, helt uavhengig av om det ligger en stubbmal i den eller ikke. Den eneste ulempen med å benytte lengden alene som mål, er at store infobokser uten innhold øker antall bytes uten å øke informasjonsverdien av artikkelen. Slik jeg ser det er stubbmerkingen først å fremst egnet til å øke antallet bidrag til den som merker artikkelen, nesten helt uten noen effekt. Så slik jeg ser det, fjern alle stubbmalene. Haros 26. jan 2012 kl. 19:53 (CET)

Forøvrig er det mulig å minne om dette verktøyet, som raskt kan gi en oversikt over artikler i en kategori eventuelt med underkategorier, for alle artikler under en viss størrelse. Som et eksempel se denne: http://toolserver.org/~magnus/catscan_rewrite.php?language=no&depth=4&categories=Filmer&smaller=2000 som vil gi en liste på 1225 artikler om filmer som er kortere enn 2000 bytes. Haros 26. jan 2012 kl. 20:04 (CET)
Fine verktøy, men for nye/utekniske er en kategori ofte en enklere måte å se seg rundt etter noe å gjøre på. Jeg synes det er et flott initiativ av Ezzex, noe som gjør det mye enklere å finne frem :) Bra jobbet! 159.171.54.76 26. jan 2012 kl. 20:09 (CET)
Mitt forslag er at vi kan fortsette å bruke stubbmalene ettersom flere tydeligvis har nytte av kategoriene, men at malene ikke lenger skal sette inn en boks i artiklene som forteller leseren at «Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull...». Med andre ord, at det eneste malene gjør er å legge artikkelen i en skjult stubbkategori. Haakon K 26. jan 2012 kl. 21:53 (CET)
Denne debatten begynner å høre hjemme på tinget. Spørsmålet er om det er noen vits i at jeg driver å rydder i stubbmalene hvis mange vil ha dem vekk eller stiller seg likegyldige til dem.?--Ezzex 26. jan 2012 kl. 22:34 (CET)

forskere, formidling og wp rediger

Kanskje er dette en Tinget-sak? I tilfelle flytter vel noen den dit: Min bibl.direktørsjef er positiv til at hennes undersåtter skriver i Wikipedia i arbeidstiden, forutsatt at vi redigerer/skriver på artikler som er direkte relevante for vår jobb - OG forutsatt at det er avklart med nærmeste leder - og vi finner tid til det. Den siste del av setningen er kanskje den viktigste. Det fører til at vi stort sett ikke skriver i arbeidstiden, dvs jeg er vel den eneste av oss 130 ved NTNU UB som bruker noe arbeidstid her i wp. Sjefen er også positiv til at vi i overmorgen skal ha et møte for å drøfte om UB skal påta seg noen form for veileder-/konsulentjobb overfor NTNU-folk som vil skrive om faget sitt i Wikipedia. Kanskje kommer vi frem til at det skal vi da slett ikke - men vi skal ihvertfall se på saken. Dette trodde jeg var en utmerket idé; ikke minst etter å ha hørt forsker Trond Trosterud snakke varmt på Wikipedia Academy 2009 om formidling via WP. I går fikk jeg en overraskende informasjon fra en annen wikipedianer, om at det ikke var stemning i nettsamfunnet for at forskere skal formidle via WP. Det er vel alltid sluttresultatet; dvs den gode, nøytrale, kildebelagte artikkel; som er målet! Hvem som skriver den, bør være irrelevant. Det er vi sikkert enige om. Jeg har tenkt at det måtte være flott å få fagfolk til å skrive om sitt felt, så sant det IKKE er primærforskning det er snakk om. Kanskje legger vi ulike ting i "formidling". Jeg tenker formidling som å forklare for oss legfolk hva faget/feltet/emnet går ut på; ikke "Se hva jeg nettopp har oppdaget!!" Det siste er primærforskning og har selvsagt ikke noe her å gjøre. Hvis det har vært noen diskusjon/blitt konsensus om noe i denne forbindelse, vil jeg gjerne få en lenke til den av noen, så jeg kan prøve å forstå hva det evt er konsensus om. Kanskje er det ingen vits i at vi drøfter noe som helst om UBs evt rolle. mvh NAPkjersti 25. jan 2012 kl. 15:57 (CET)

Jeg synes det du skisserer over høres svært bra ut. Jeg kan bare snakke for meg selv og har kun rundt 7 år her, men jeg ser ikke nor problem ved slike bidrag og kan heller ikke se at det skulle være noe som helst konsensus mot slike bidrag på nettsamfunnet, snarere tvert i mot. Om vedkommende du nevner har ment original forskning, som altså ikke er publisert så er det noe annet, forskere og akademikere både må få anledning til å bidra og er høyst velkommen! Forøvrig må saken gjerne flyttes til Tinget. mvh - Ulf Larsen 25. jan 2012 kl. 16:01 (CET)
Jeg har sett hvordan legfolk kan ta imot slike som du viser til, NAPkjersti, og det er mildest talt forstemmende. I brukermassen finnes noen forståsegpåere og verdensmestere som ikke kan overbevises om at andre faktisk vet mer enn dem dessverre, og en del av dem henfaller til retorikk og hersketeknikker for å få igjennom sine synspunkter. En i Wikipedia-sammenheng relativt ny forsker / fagperson kan da lett komme til å snu ryggen til, og slutte å ta Wikipedia alvorlig dessverre. Jeg vet ikke om det er det som kan ligge bak wikipedianerens advarsel, eller om det er det at en del høyere utdannede for lett henfaller til egen sosiolekt når de vil formidle. Dersom det er det siste tilfellet, kan det bli vanskelig å ta dem i mot med så åpne armer som de fortjener, siden artiklene kan bli tunge å forstå og passe bedre i et mer spesialisert oppslagsverk enn Wikipedia. Et tips jeg fikk da jeg begynte på wiki var forresten at ingressen skulle skrives slik at de fleste kunne forstå hva du ville formidle, så kunne resten av artikkelen gå dypere og være mer spesialistisk. Mvh 159.171.54.76 25. jan 2012 kl. 16:23 (CET)
Svaret mitt ble gitt til NAPkjersti 25. jan 2012 kl. 15:57 (CET) og ikke Ulf Larsen 25. jan 2012 kl. 16:01 (CET). Det ekstra innrykket har jeg ingen aning om hvor kom fra, jeg la bare inn ett eneste. Beklager for forvirringen som er forårsaket av en eller annen annen. 159.171.54.76 26. jan 2012 kl. 20:11 (CET)
Forskere og akademikere er mer enn ønskelig på Wikipedia, noe som gjelder enhver som kan sitt fag og som således er med på heve nivået. Dog er det å skrive en leksikalsk artikkel noe som krever en sjangreforståelse ved at det er noe annet enn en forskningsrapport. Men kloke mennesker som er vant til å skrive finner som regel ut av hva Wikipedia forventer ganske fort. --Finn Bjørklid 25. jan 2012 kl. 16:29 (CET)

Dette er svært positivt prinsipp fra Universitetsbiblioteket i Trondheim. Hvis erfaringene blir gode, burde noen pushe på for å få flere bibliotekt til å innføre samme policy. Mange har argumentert for Wikipedia som kanskje mest effektive kanal for forskningsformidling, særlig for universitetsforskere. Flertallet av universitetsforskere som har konto på Wikipedia (virker det som) er kun innom for å pynte på egen CV og duplisere publikasjonslista på sin egen biografiartikkel. Av tiltak som kunne vært særlig relevant for fagbibliotekarer ved universitetene kunne vært:

  • Sørge for at bibliografiavnsitt i Wikipediaartikler er oppdatert med de mest relevante norske verk, og med norsk oversettelse inklusiv ISBN-lenke, og at listen over utenlandske verk inneholder de viktigste verk, ikke bare et sammenrask klipt og limt fra engelsk versjon av artikkelen. Hvis bibliotekarer går systematisk gjennom Bibsys-kategorier for å sikre at bibliografiene har bibliografier og ISBN-lenker til viktigste norskspråklige kilder vil norsk wikipedia utvikle seg til å bli et like verdifullt litteratursøkverktøy som engelsk wikipedia.
  • Forbedre og komplettere liste over norske vitenskapelige tidsskrift, slik at de beskriver redaksjonsprofil og vitenskaplig renommé for personer utenfor fagfeltet. Hvis for eksempel journalister og ferske studenter skal vurdere kildekritisk kvaliteten på et tidsskrift, er det mange som ikke har noe faglig grunnlag for å vite forskjellen på for eksempel Journal of high dilution research og Lancet
  • Mange universiteter har lagt ut "kompetansekataloger" som beskriver hvilke forskere som forsker på hvilke fagfelt, og hvem som kan brukes som mediakilder. CRISTIN forsøker å lage et nasjonalt system for dette, men wikipediaforskerbiografier som i enkelt språk forklarer hva en forsker har som fagfelt vil kunne sammenfatte både hva en forsker er kjent for i offentligheten, men personens vitenskaplige meritter forklart i et mer tilgjengelig språk enn CV-sider. Men først og fremst lettere søkbart gjennom søkemotorer.

H@r@ld 25. jan 2012 kl. 16:35 (CET)

Det vil i tillegg kunne være en fordel om der dukker opp en og annen som kan se over, og gripe fatt i en del artikler, som selv om de er riktige, og - en hende gang velrefererte, mangler en ingress som gir den vanlige leser noe. Jeg forventer ikke å forstå all vitenskap fullt ut, men har sett (bl.a. Isaac Asimovs vitenskapssider i hans sci.fi-magazine) at det ikke er helt umulig på ganske så høyt nivå.
Ett vanskelig valg: Nick eller IP? Personlig har jeg lettest for å forholde meg til nicks, siden de store tallene så lett går i surr. Man skal jo helst refse «syndere» uten å plage uskyldige og i noen tilfeller rett så hjelpsomme IPer. Hvis man redigerer per IP i et større nettverk, kan det lett skje at en blir blokkert for noe noen har tullet med på en annen maskin. (Statoils nett f.eks er ikke sjelden blokkert forteller man meg, og NRK røk i baret for nogen tid siden). Jeg kan bare anbefale å presentere seg - og be om hjelp så snart en står fast. Wikisamfunnet bygger imø på en viss grad av gjensidig støtte og tillit. --Bjørn som tegner 25. jan 2012 kl. 17:22 (CET)
Først og fremst er fagfolk ønsket velkommen. Men det er dessverre ikke til å stikke under en stol at det ofte blir kulturkollisjon her. Foruten dette med genuin originalforskning, har jeg (til min overraskelse) flere ganger opplevd at fagfolk setter seg opp over kildene – fjerner kildebelagt tekst (fordi kildene «er feil») og legger selv inn tekst uten å oppgi kildene, selv der andre mener påstandene trenger referanser. For å unngå konflikter, er kanskje det viktigste å kommunisere nettopp dette: «Terskelen for inkludering i Wikipedia er etter hvilken grad en påstand kan bekreftes.» (WP:V) Ikke etter hvilken grad påstanden er korrekt. Ingen, enten det er fagfolk eller forståsegpåere, kommer til å finne seg til rette her før dette synker inn. — the Sidhekin (d) 25. jan 2012 kl. 18:37 (CET)
Så gode svar og innspill! Da ser det ut til å være som jeg håpet! Takk skal dere ha. Enda kommer det vel flere, kjenner jeg dette nettsamfunnet rett. Jeg fikk litt mer mot igjen når det gjelder å gjennomføre vårt lille fredagsmøte. Kom gjerne med flere gode argumenter og lenker! :) mvh NAPkjersti 25. jan 2012 kl. 19:21 (CET)
Dette med «feil» kilder høres for meg ut som et helt vanlig problem relatert til Wikipedia-artikler, i hvilken grad innhold skal inkluderes basert på hvilke påstander det er belegg for og hvor stor plass det skal ha. Innenfor vitenskapen er det, som H@r@ld er inne på, også et spørsmål i hvilken grad kildene har dekning for påstandene gjennom å være solid fagfellevurdert håndverk som er publisert i pålitelige kanaler. Wikipedia-artikler som refererer til oppslag i massemedia har derimot en relativt enkel oppgave, enten dekker oppslaget påstanden om X eller ei (for eks. at NN har sagt «foo» eller spiller i filmen «Bar»). Etter min erfaring er det å lese og forstå vitenskapelige artikler noe som krever trening, blant annet diskusjon med erfarne vitenskapsfolk så det er lettere å identifisere godt håndverk og forstå mangler. Ville derfor ikke overraske meg om dette medfører en god del debatt, særlig når det gjelder kontroversielle artikler, og at det kreves god kommunikasjon fra alle involverte parter for at det hele ikke skal ende opp i krangler. Mvh, Nettrom 26. jan 2012 kl. 16:13 (CET)
Litt på siden, men høyst relevant, er hvordan materiale fra organisasjoner innenfor stat, foreningsliv, arbeid og bedrifter blir håndtert. Dette er vanskelig av flere grunner, og blir ofte møtt med en nokså overfladisk «slett – reklame». Eksempler på slikt er blant annet Norsk Teknologi og Elforlaget. Jeg har lurt på om både forskningsmiljøer og organisasjoner trenger det samme, en «wikipedian in residence» slik det blir gjort i GLAM-prosjektene, men problemet da er at svært få vil kunne fungere i en slik rolle. Noen har klart å opparbeide nødvendig kunnskap og har blitt organisasjonenes interne ekspert, slik som NAPkjersti. Ikke alle organisasjoner har slike, og det er ikke helt opplagt hva som fungerer best. Løsninger anyone? — Jeblad 27. jan 2012 kl. 20:05 (CET)

Hei, jeg skriver artikler om sanger på norsk Wikipedia og legger til opplysninger på engelsk Wikipedia. Gjennom lengre tid har jeg brukt nettstedet [8] som kilde, men i dag ble de opplysningene jeg brukte fra det nettstedet fjernet fra artikkelen «What'll I Do» på engelsk Wikipedia. Er det ulovlig å bruke opplysninger fra det nettstedet? Hvordan kan jeg vite hvilke kilder som er akseptable. Finnes det noen instrukser om det? Takknemlig for svar! Mvh. Mbakkel2 27. jan 2012 kl. 09:45

Nettstedet ser ut som det er laget privat, og ikke av en seriøs organisasjon. Da sier det seg selv, gjør det ikke? Kilder skal være pålitelige. Lurer du på om en kilde er seriøs så se hvem som står bak, er det en offentlig organisasjon, en fanside, eller kanskje den er brukerstyrt (som Wikipedia)? --KEN 27. jan 2012 kl. 10:52 (CET)

Erklæring for Global Fred og Motstand mot Ekstremisme rediger

Jeg har fått en henvendelse om slettingen av Erklæring for Global Fred & Motstand mot Ekstremisme. Samme tekst ligger etter det jeg forstår som en revisjon i historikken til Ansari. Sletting opprører flere, men en fullstendig oversettelse av teksten kan muligens være problematisk. Det bør ikke medføre problemer å lenke til teksten, i og med at den er lovlig publisert,[9] og deklarasjonen som sådan mener jeg har relevans. Argumenter som går på at dette ikke er nøytralt å omtale dette fordi initiativtakere er muslimske kjøper jeg ikke, dette er noe flere trosretninger støtter (hinduer, kristne, buddhister, muslimer, mm). Jeg foreslår at den engelske teksten på en:London Declaration for Global Peace and Resistance against Extremism 2011 oversettes og brukes isteden for den som ble slettet. — Jeblad 29. jan 2012 kl. 13:59 (CET)

Artikkelen ble slettet av meg etter en rask vurdering av innholdets relevans; og fordi denne typer resolusjoner, opprop og erklæringer svært sjelden er leksikonstoff i seg selv. Det har selvsagt ikke noe å gjøre med hvem som står bak, eller at de er muslimer. Jeg skjønner ikke hvor du tar det fra. Hvis du mener at artikkelen skal beholdes, kan du be noen gjenopprette den, og gjennomføre en slettediskusjon; dette har ingen ting på Torget å gjøre. --M Haugen 29. jan 2012 kl. 14:55 (CET)
Den engelske teksten er noe helt annet enn det som ble slettet på norsk. Det er helt greit å oversette den. --Finn Bjørklid 30. jan 2012 kl. 10:30 (CET)

«Ward» på norsk rediger

Tanzania har tre nivåer av administrative inndelinger. Det er regioner på øverste nivå, så distrikter, og så «wards» (swahili: «kata»). Det jeg lurer på er hva som kan være en god betegnelse for «ward» på norsk? Er det noen som har ei god ordbok som har noen alternativer? Mine ordbøker har «landdistrikt» og «bydistrikt» som er det eneste som kan være relevant, men problemet er at man ikke skiller mellom land- og bydistrikt på swahili (eller engelsk). Ei venninne foreslo «underdistrikt», er det en grei betegnelse tro? Jon Harald Søby 29. jan 2012 kl. 14:51 (CET)

Cappelens store Engelsk–Norsk Ordbok fra 1968 bruker «bydel» og «(by)distrikt». --éïsfbnòrê 29. jan 2012 kl. 14:54 (CET)
Mhm, problemet er bare at det ikke gjelder byer – en «ward» kan godt være langt ute i den proverbielle granskauen, og da blir det ganske misvisende å kalle det f.eks. bydistrikt … Jon Harald Søby 29. jan 2012 kl. 16:11 (CET)
Kan det brukes «krets»? --Wikijens 29. jan 2012 kl. 16:37 (CET)

Redigeringskollisjon :

Et skudd i tåka, (finnes det underdefinisjoner av ward, som kommune foreksempel?) hva med krets, som benyttet i skolekrets, valgkrets o.l. - eller i tysk Landkreis ? TorSch 29. jan 2012 kl. 16:38 (CET)
To personer – én tanke :-) --Wikijens 29. jan 2012 kl. 16:40 (CET)
Sjekket Webster's og Oxford, og siden ward defineres som en underenhet for administrative, politiske ol. formål, virker krets som en nærliggende, mulig oversettelse. 91 29. jan 2012 kl. 18:08 (CET)
Takker for gode innspill! «Krets» er et godt ord som passer bra, så jeg går for det. :-) Jon Harald Søby 30. jan 2012 kl. 14:13 (CET)

Nei til EEC!? rediger

Jeg hadde bruk for å lenke fra en artikkel til EEC - ettersom setningen omtalte situasjonen på slutten av 60-tallet. Jeg ble omdirigert til en firelinjers artikkel om Det europeiske fellesskap. Her ser verden riktig så idyllisk ut. Hadde det vært en tanke, for noen som kan og vet, å skrive noe om protester, kamp og avstemning? Det var vel ikke bare i Norge det var protester, mens vi sto på scenen i Studentersamfundet i Tr.hjem og sang «Det må bli nei til forverra kår, nei til EEC»? :) mvh NAPkjersti 30. jan 2012 kl. 20:29 (CET)

Det er vel stoff som hører hjemme i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC og Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972? Vennlig hilsen, Ordensherre 30. jan 2012 kl. 20:41 (CET)
Helt klart! Se bort fra denne henvendelsen! Jeg hadde en følelse av at det måtte eksistere, men var litt for kjapp da jeg fikk treff på EEC. Takk, du er en sann Ordensherre! mvh NAPkjersti 30. jan 2012 kl. 20:44 (CET)
Husk også Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid og Arbeiderbevegelsens informasjonskomité mot norsk medlemskap i EF. Synd disse ikke har bilder. Noen som har fotoalbum de kan grave i? Eller buttons liggende? Vennlig hilsen, Ordensherre 30. jan 2012 kl. 20:47 (CET)

Tidsskriftet Forbes med bra artikkel og video om Wikipedia rediger

Det amerikanske finanstidskriftet Forbes har en bra artikkel om Wikipedia, skribenten har også laget en video om «Lessons from Wikipedia», begge kan anbefales.

Det slo meg at vi også kan gjøre mer med video for å nå ut med informasjon om Wikipedia, hva om vi produserer en serie videoer som vi så legger ut på Youtube, gjerne med en del kjente personer for å få opp interessen rundt videoene. Hans-Petter er jo en racer på video og vi har flere som gjør seg bra ved presentasjoner, som Helga og Erlend. Et eksempel på en som bruker video med stor effekt er Salman Khan, se for eksempel denne videoen om SOPA/PIPA. Med ganske enkel midler har ha laget en video som har blitt sett over 1,3 millioner ganger. mvh - Ulf Larsen 31. jan 2012 kl. 15:33 (CET)

hvorfor rediger

84.215.244.244 31. jan 2012 kl. 18:36 (CET)hvorfor skal vi tror på det dere skriver og sier.

hilsen ##############

Hvem har bedt deg og andre tro - i betydning ukritisk - om jeg forstår deg korrekt? Ikke vi som bidrar, forbeholdet som lenken viser til er nederst på hver eneste av våre sider og sier klinkende klart at WIKIPEDIA GIR INGEN GARANTI FOR PÅLITELIGHETEN AV INNHOLDET. Så les kritisk, selv om vi er mange som jobber med saken er det mye som er feil eller dårlig. Om du vil ha informasjon om hvordan best bruke Wikipedia kritisk så er det en video om det på YouTube. mvh - Ulf Larsen 31. jan 2012 kl. 19:32 (CET)

Ruhnu er det estiske navnet på ei øy i Rigabukta. Denne øya har et godt innarbeidet svensk navn, Runø, og på svensk og dansk W kalles øya for dette navnet som er gangbart på alle de tre nordiske språkene. Vårt oppslag for den finske hovedstaden er Helsingfors, altså det svenske navnet. krg 1. feb 2012 kl. 00:43 (CET)