Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mai

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Referanser fra kilder som krever medlemskap for å kunne lese dem

Hvordan stiller no.wiki seg til kilder som krever medlemskap for å kunne leses? Jeg kom over en påstand i en artikkel som hadde Britannica som kilde, og da jeg prøvde å sjekke kilden, ble jeg bedt om å bli medlem (ved å oppgi kredittkortnummer osv.) av Britannica før jeg kunne lese mer enn de første linjene i artikkelen som ble angitt som kilde. Hvis jeg ikke tar helt feil så forbyr en.wiki bruk av kilder som tar seg betalt før man kan lese dem. Gjelder samme regel for no.wiki? Mycomp (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 10:28 (CEST)

Se Wikipedia:Torget#Lenker vi vil ha ?. Det ble litt av en diskusjon, men det er ikke et totalforbud nei.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mai 2016 kl. 10:30 (CEST)

Ok, takk. Da erstatter jeg påstanden med en annen påstand fra en god, gratis kilde. Mycomp (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 10:53 (CEST)

Olavsrose – valknute – looped square - valknut

Er det noen som føler seg kallet til å rydde opp i interwikilenker, definisjoner og forklaringer for disse begrepene? Vår artikkel Olavsrose har ingen lenke til en:, men ordet valknute i artikkelen lenker til en:looped square, som vel ikke er akkurat det samme. En: har også en artikkel som heter Valknut, som vår Valknute altså ikke lenker til. I den engelske artikkelen Valknut er det dårlig med slyngede linjer. Kun triangler, såvidt jeg kan se. Kjersti L. (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 17:32 (CEST)

Tolfa

Jeg forsøkte å rette på min egen interwiki-feillenking av Tolfa. Men dette klarte jeg ikke, gjorde sikkert feil. Kan noen hjelpe med å lenke det rett? Ctande (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Tilgang til Statistikkbanken

En liten gladnyhet, jeg trodde dette ville ta lengre tid; SSB gjør hele Statistikkbanken tilgjengelig som åpne data. Statistikkbanken inneholder analyseresultat som vedlikeholdes og publiseres fra tabeller, og et API som tillater spørringer mot disse tabellene. SSB skal ha et frokostseminar 2. mai om den nye løsningen, og det kan være lurt å stille for de som holder på med statistikk. — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Hvis det er noen spørsmål som ønskes tatt opp så post dem her eller send dem til meg på Special:E-post/Jeblad. Jeg vet ikke om det er andre som skal på presentasjonen. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 16:26 (CEST)

SSB har sammen med SCB laget en løsning hvor spørringen er en tekstblob (en JSON-struktur) som vi kan lagre og sende inn for å få spesifikke data tilabake. Det gjør at vi kan lage en tilleggsfunksjon som oppdaterer en tabell, og Lua-script som henter ut nøyaktig det vi ønsker. Noen problemer gjenstår, så vi er ikke helt der at vi kan automatisere hele prosessen. En fullautomatisert løsning vet ikke når dataene er oppdatert (caching-problemet), vi klarer ikke å binde deres statistikkvariable mot våre beskrivelser (lookup-problemet), og vi klarer ikke å nøste oss tilbake til beskrivelsen av dataene (metadata-problemet).

• Vi kan finne ut når data er oppdatert ved å sporadisk teste hva vi får tilbake. Ulempen er at vi får mye datatrafikk, så vi kan ikke gjøre dette for tusenvis av spørringer. Jeg har foreslått at det lages et forenklet svar fra tjenesten om en spesifikk spørring er utdatert.
• Foreløpig har vi ingen annen måte å finne ut av statistikkvariable enn å oversette dem manuelt og så håpe at de ikke endrer seg. Jeg vil heller at de bruker unike id-er, og at vi navngir disse. Det vil også fange opp endring i underliggende definisjon av en statistikkvariabel. Det er vist noe på gang.
• Beskrivelsen av dataene blir bedre når de skifter til JSON-stat 2.0, dette er et arbeid som er på gang.

Jeg synes dette var veldig spennende, og da løsningen er basert på felles standarder som brukes av mange aktører kan også vi gjenbruke våre løsninger på tvers av landegrenser og språkgrenser. — Jeblad 2. mai 2016 kl. 16:04 (CEST)

«Helsinki, også kjent som Helsingfors», eller omvendt?

I artikler om finske byer - skal det finske navnet nevnes først, eller skal det svensk-finske navnet nevnes først? (Jeg spør ikke om navn på artikler skal endres.) Wikipedia på norsk blir lest av utlendinger som bor i flere land, langt fra Norge; blant annet derfor er jeg skeptisk til at wikipedias artikler om de enkelte byene ikke nevner det finske navnet først. Ved at wikipedia skriver det finske navnet først og deretter det svenske, så synes jeg ikke man kan si at wikipedia utfordrer synet til Språkrådet. En annen ting er at Språkrådet er en statlig greie, så dem tar vel også politiske hensyn i sine anbefalinger; Det kan ikke helt utelukkes at det passer best for Norges forhold til Sverige at man fortsetter å bruke svensk-finske navn på finske byer (uten at det er grunn til å tro at dette er en stor sak mht Norges forhold til Sverige). 46.212.18.225 1. mai 2016 kl. 09:03 (CEST)

Du finner tidligere vedtak på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-20#Svensk eller finsk navneform for finske kommuner?, og ikke minst «Det norske Språkrådet og den finske Forskningscentralen för de inhemska språken anbefaler at svenske navn skal benyttes for alle finske kommuner med offisielt svensk navn.» Case closed. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 09:14 (CEST)

Den faktiske bruken av norsk kommer tydelig fram i hvordan norske aviser bruker språket; Støvete og gamle vedtak fra Språkrådet sier hvordan ting en gang var og hvordan rådet synes at ting bør fortsette å være. Det overrasker meg litt at det (språkkonservative) Morgenbladet også bruker Helsinki. Norske avisers bruk, og regjeringen.no's bruk gjenspeiler at terrenget ser annerledes ut enn kartet som Jeblad prøver å dele ut. The cæse is mæibi nåt så clåsed as yu tink? 46.212.18.225 1. mai 2016 kl. 09:29 (CEST)

Så klag til Språkrådet, ikke her. Vi har vedtak om at vi skal følge Språkrådets form. Ta det ved roten hvis du vil endre på dette.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. mai 2016 kl. 09:32 (CEST)

Morgenbladet er nok ingen god kilde for annet enn det Morgenbladet mener. De bruker Helsinki 1.8k ganger og Helsingfors 0.1 k ganger.(Atekst) Norsk rikspresse bruker Helsinki 6.0k ganger og Helsingfors 20.7k ganger.(Atekst) Regjeringen bruker Helsinki 5.8k ganger og Helsingfors 7.6k ganger.(Sitesøk på Google, presset til å gjøre eksakt opptelling) Uavhengig av dette så har vi valgt å følge det norske Språkrådet og den finske Forskningscentralen för de inhemska språken, så om du ikke har gode grunner for å endre dette så er saken avgjort. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 15:35 (CEST)

Teller man da med bruk i rikspressen fram til 1905 (da Norge forlot unionen med Sverige)? Hvor mange ganger er ordene brukt fra 1. januar 2015 til årets siste dag, hos for eksempel Dagbladet? For øvrig, jeg har ikke mye tid til å diskutere fordi jeg skal begynne en gjennomgang av artikkelen om borgerkrigen i Spanien. 178.232.2.67 1. mai 2016 kl. 20:04 (CEST)

Atekst har ikke kilder før 1905, eldste er VG som starter 23. juni 1945. Eldste treff i riksaviser for «Helsinki» er VG 6.7.1945 side 5, eldste treff for «Helsingfors» er VG 3.7.1945 side 4. I 2015 er «Helsinki» brukt 28 ganger i Dagbladet og «Helsingfors» brukt 10 ganger. Nasjonalbiblioteket har eldre aviser, og der er det 1.3k treff i aviser for «Helsinki» og 21.3k treff i aviser for «Helsingfors». — Jeblad 2. mai 2016 kl. 01:40 (CEST)

Konsekvensen burde jo da være at man også bruker dansk navn på byene/stedene i Tyskland som har dansk minoritetsbefolkning, men oppslagsord på tysk. Flensborg/Flensburg er et eksempel.--85.167.41.36 1. mai 2016 kl. 20:16 (CEST)

Her er en liten, men avgjørende forskjell. Svensk er offisielt språk i Finland. Dansk er ikke offisielt språk i Tyskland. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2016 kl. 02:08 (CEST)

Merk at det er en forskjell på offisielle majoritetsspråk (sidestilte) og offisielle minoritetsspråk (understilte). Merk at «Finlands nationalspråk är finska och svenska.»[1] og «Danska talas av en minoritet i den tyska delstaten Schleswig-Holstein där språket har status som minoritetsspråk.»[2] — Jeblad 2. mai 2016 kl. 19:44 (CEST)

Kartesiansk

Bør kartesiansk være en pekerside eller omdirigering til René Descartes? Det er tre artikler som bruker ordet. 46.15.233.24 1. mai 2016 kl. 19:50 (CEST)

Jeg tenker det bør være en peker, à la en:Cartesian. - Soulkeeper (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:21 (CEST)

Jeg opprettet den like så godt. Bare å kjøre på med utvidelser hvis du føler for det. - Soulkeeper (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:31 (CEST)

Kulturnett

Har spurt om hva som skjer med Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mars#Kulturnett, og så langt er saken havnet i en qubicle. [3] — Jeblad 2. mai 2016 kl. 19:38 (CEST)

Bli med på Europeana Art History Challenge da vel

Foreløpig er det bare jeg som er med fra Norge, det hadde vært gøy om flere ble med! Konkurransen er bra lagt opp, og Nasjonalmuseet stiller med premier.

Man kan bidra enten med å legge til etiketter, beskrivelser og utsagn på Wikidata – eller med å skrive artikler på Wikipedia om de relevante kunstverkene. Alle poeng føres manuelt.

Se d:Wikidata:Europeana Art History Challenge og d:Wikidata:Europeana Art History Challenge/Norway (oversikt over alle kunstverk man kan jobbe med finnes under «Other countries' artworks in Norway's languages»).

Bare spør om du lurer på noe. Jeg lurte f.eks. først på hvorfor det står at vi ikke har en artikkel om Skrik på nowiki, men det var fordi d:Q18891156 viser til ett bestemt maleri fra 1893, mens vår artikkel Skrik handler om hele serien av malerier (som har et eget dataelement på Wikidata: d:Q471379). – Danmichaelo (δ) 27. apr. 2016 kl. 23:19 (CEST)

Jeg ble med, men det var litt besværlig å samle poeng så det sto jeg over. Veldig mange vakre bilder. Mvh. Orphée (diskusjon) 28. apr. 2016 kl. 21:46 (CEST)

[Sorry for the English] - As the coordinator of the overall Art History Challenge, I thank you for participating and hope that the points system wasn't a DE-motivator for you Orphée. I know that whatever works for one person will not work for another person, so I tried to make it a deliberately non-complex and self-reporting process. I didn't want to use an automated tool to count edits or bytes because this means people lose control of the context of their work. So, please don't feel obliged to count points if you don't find it motivating! Wittylama (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 11:12 (CEST)

Dear Wittylama, thank you for your comment. I like this competition because it shows me works of national importance which I never knew existed, and because I am surprised by the quality and beauty in them. The point-system was not a demotivator to me, I just couldn’t be bothered to register them, that’s all. What IS motivating is the possibilty to actually lift these pictures into one’s own cultural sphere. Keep up the good work! Orphée

Fotosafari med drone - trenger innspill!

Hei alle sammen. En venn av meg og jeg har fått stipend fra Wikimedia Norge til å dra på fotosafari i Norge i sommer. Vi skal filme med drone, og i den anledning trenger vi forslag til steder vi kan oppsøke, hvor artiklene kunne blitt løftet av et godt dronefoto, eller andre bilder generelt. Vi tenker å dra langs kysten fra Oslo til Stavanger, og så opp i Nord-Norge. Vi tar i mot alle forslag med stor glede, men kan ikke love at vi oppsøker alle. Jeg kan også kontaktes via Epost her på Wikipedia. Ha en fin uke! --Tarjeimo (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 10:54 (CEST)

Tror ikke jeg har konkrete forslag til steder på stående fot, men vi har ennå en del kommuner som ikke er godt dekket med bilder, særlig de tynt befolkede kommunene. Bygder og mindre tettsteder i disse kommunene kan være én ide. Jeg synes planen deres høres strålende ut, jeg håper dere får en fin tur! Blue Elf (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:17 (CEST)

Spesielle steder har ikke jeg heller, men heller typer motiver kanskje som: større traffikkryss/maskiner, idrettsarenaer, innsjøer, større bruer (for tog eller bil), gamle bygninger som kan være kommunalt fredet og har med stor sannsynlighet hatt stor betydning i lokalsamfunnet i lang tid, skoler eller kjente landemerker som det er lettere å få et perspektiv på fra litt høyde. God safari, hilsen Migrant (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:32 (CEST)

Mindre kommuner/tettsteder uten åpenbare landemerker er vel gode kandidater. For å ta noen eksempler så kan man se på Kløfta eller Ask_(Gjerdrum). Et dronefoto fra lufta ville nok vært et langt bedre illustrasjonsbilde enn de som ligger der i dag. TommyG (d^b) 2. mai 2016 kl. 12:50 (CEST)

Så langt bra, takk! Vi har en utfordring rundt idrettsarenaer, trafikkryss og slikt mtp regler for droneflyvning. Kan ikke være nærmere enn 50 meter fra folk og fe... --Tarjeimo (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)

Ulike anlegg for samferdsel bør jo gi bra bilder (jernbanestasjoner osv.), om dere passerer Fergesambandet Moss–Horten så ta gjerne noen bilder der. Virker som dere har satt dere godt inn i regler for slik fotografering, fant blant annet dette på nett om emnet:

«Ny prøveordning for foto fra luften», fra nasjonal sikkerhetsmyndighet, «Dronar – kva er lov?», fra Datatilsynet, «Slik blir de nye drone-reglene» fra Teknisk ukeblad og «Droner – Alt du trenger å vite» fra NRK Beta. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 12:11 (CEST)

 Liker - takk --Tarjeimo (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 17:13 (CEST)

Malhjelp

Får ikke helt til Mal:Infoboks Tyrkvisjonsland (som er basert på Mal:Infoboks Eurovision land). Hvis noen har lyst til å prøve å hjelpe litt, har jeg prøvd å forklare problemet/problemene på malens diskusjonsside. Mulig det bare er en bagatell, men når man ikke vet hva det er kan slike bagateller bli til mange timers spekulering. Takk. Eventuell eksprimenering kan også gjøres i kladden, der en eventuell fiks også kan lagres.--TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 18:29 (CEST)

Fikk iallefall til det viktigste, at parametrene er valgfrie og at parametrene vises. Om farge og det siste må noen andre se på det hvis det må skje i dag eller morgen =) --- Løken (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:06 (CEST)

 Liker Flott Løken. Tusen takk. Nå fungerer den i alle fall. Jeg ville klødd meg i hodet resten av uka om det ikke var for deg. Kanskje den ikke kan ha mer enn to overskrifter, da kan jeg bare slå to sammen. Hvis noen vet hvorfor den ikke vil vise "header 11", så kanskje de kan se på det. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:08 (CEST)

Det må ikke skje hverken i dag eller i morgen. Ingen hast... har hadd denne infoboksen som kladd i månedsvis, så det var bare tilfeldig at jeg tok den frem nå. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:09 (CEST)

Tror jaggu meg jeg klarte å fikse header11,[4] noen som har stavet feil i {{infobox}}?--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:11 (CEST)

Nå kommer den opp, men den viser ikke parametrene... --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:14 (CEST)

Ser bedre ut nå?--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:20 (CEST)

Ja, flott... Tusen takk for hjelp. --TorbjørnS (ʦ) 3. mai 2016 kl. 19:22 (CEST)

Kategori i oversettelse

Hvordan legger man inn kategorier i Innholdsoversettelse? Iceblock (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:12 (CEST)

Man kan ikke? Ikke så langt jeg har sett. Innholdsoversettelse drar med seg tilsvarende kategorier den finner i det du oversetter, men utenom det så tror jeg du er nødt til å legge til kategoriene etter du har publisert oversettelsen.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 19:14 (CEST)

Bruker:Telaneo, takk for svar! Iceblock (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 20:20 (CEST)

Innholdsoversettelse og maler

Sporet i Phabricator (?)
T132871

Åpen

Det kan se ut som om en del tror at det som kommer ut av «innholdsoversettelse» er en fullt ferdig artikkel, det er det ikke. Utvidelsen oversetter teksten som finnes på kildesiden, og det inkluderer tekst lagd av maler. Selv om vi har samme mal som kilden (typisk nnwiki) så vil ikke utvidelsen finne ut av hvordan malen skal oversettes. I mange tilfeller (de fleste) må vi manuelt gå inn og endre slik oversatt tekst til riktig mal. Det er en viss aktivitet for å få dette på plass, men utvidelsen er blitt så populær at rene driftsoppgaver tar litt vel mye tid fra utviklerne. — Jeblad 4. mai 2016 kl. 12:54 (CEST)

De kan kanskje sies å være ofre for sin egen suksess? -- Vinguru (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)

Jeg har gitt opp å følge med på mw:Talk:Content translation! — Jeblad 4. mai 2016 kl. 13:33 (CEST)

Internlenking

Fint hvis noen kan gå over Bruker:F.bendiks siste endringer og hjelpe ham med å sette inn internlenker. Han har tekniske problemer med nettbrettet. - 4ing (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 14:20 (CEST)

Veldig godt å se god, gammeldags wikiånd her! Takk 4ing :) Noorse 5. mai 2016 kl. 21:07 (CEST)

Bruk av bilder fra Commons

Hei! Jeg sitter og leser Aftenposten Historie Nr. 4 2016. Jeg ser de bruker flere bilder fra Commons til sine illustrasjoner, noe som jo er bare bra. Under bildene står det «Foto: Wikimedia Commons». Er det "nok" kreditering? Jeg er vant med at fotografens navn må inkluderes, selvom bildet ligger på Commons. Når det er i «Public domain» er det noe annet, men når det er CCBYSA forventer jeg litt mer. En annen ting, i en av artiklene (s. 123) står det «Foto: Wikipedia», det er vel hvertfall ikke riktig? Er det noen her som vet noe om dette? Takk --Tarjeimo (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 11:43 (CEST)

Noen mener at «god skikk» er å kun kreditere samleverket, men når lisensen klart og tydelig sier hvordan kreditering skal skje så mener jeg det er et lisensbrudd å ikke følge den. Både CC-by ([5]) og CC-by-sa ([6]) skal krediteres med navnet fotografen har oppgitt. — Jeblad 4. mai 2016 kl. 12:20 (CEST)

Det vil vel være avhengig av lisensen som er brukt, men med de vanligste på Commons så er fotografens navn (eller ihvertfall oppgitte navn) det som skal krediteres med. Som Jeblad sier, hvis det ikke gjøres så er det brudd på lisensen. Så med mindre bildene ligger på Commons som «Public Domain» eller CC0 så er det fyfy på Aftenposten!--Telaneo (Diskusjonsside) 4. mai 2016 kl. 15:56 (CEST)

Mitt inntrykk er at kreditering og lisens svært sjelden blir oppgitt korrekt når nyhetsmediene bruker bilder fra Commons. Ofte vises det bare til Wikimedia Commons eller Wikipedia, noen oppgir Creative Commons eller CC (en intetsigende forkortelse hvis leseren ikke kjenner til Creative Commons i utgangspunktet, noe de færreste gjør), men ikke hvilken lisens det er snakk om. Angivelse av CC-BY-SA-lisens forekommer så å si aldri. Det kommer neppe av vond vilje, men mange forstår ikke hvordan dette fungerer. Her er et tilfeldig eksempel fra NRK. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 17:53 (CEST)

For min egen del så har jeg inntrykket av at nyhetsmedier stort sett er flinke til å kreditere riktig. I de tilfellene jeg har kommet over hvor de ikke har kreditert riktig har jeg bare sendt en e-post til journalisten og de har stort sett rettet det opp ganske kjapt. Til og med overraskende mange som sender e-post og ber om tillatelse til å bruke bildet. TommyG (d^b) 4. mai 2016 kl. 17:57 (CEST)

Selv om man har frasagt seg kommersielle rettigheter, skader det ikke å oppgi fotograf (der denne er kjent) om man er i tvil hvordan lisensen fungerer. --Mvh Erik d.y. 5. mai 2016 kl. 16:48 (CEST)

Tror problemet kan ligge i den nye måten å vise bilder derfra på. Har flere ganger fått spørsmål om hvordan en kan finne mer data om bildet når de ikke er umiddelbart synlige :S Noorse 5. mai 2016 kl. 21:09 (CEST)

En notabel wikipedianer fyller notabel årsdag - gratulerer!

	Gratulerer med dagen til F.bendik
	Til lykke med dagen og alle kommende dager!

Noen årsdager og noen wikipedianere er mer notable enn andre. Det er ikke hver dag vi kan gratulere med fyllte 90 år og fotsatt sprek og aktiv. Denne bursdagen er notabel og alle oppfordres til å slutte seg til gratulantenes rekker. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 5. mai 2016 kl. 16:12 (CEST)

Gratulerer, og takk for innsatsen!--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 19:12 (CEST)

Gratulerer! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 19:57 (CEST)

Bilaterale forbindelser med andre stater

I de fleste oppslagene som det lenkes til fra Liste over ambassader i Oslo, er det et punkt under Eksterne lenker der det vises til en oppslagsside på nettstedet Landsider.no kalt Bilaterale forbindelser. Landsider er imidlertid nedlagt, og denne informasjonen finnes ikke på Regjeringen.no, som det ellers vises til. Derimot viser det seg at flere av Norges ambassader i de samme landene har denne informasjonen. Jeg har så altfor mye å gjennomgå akkurat nå. Er det noen som har anledning til å kikke gjennom dette og bytte ut de gamle lenkene med nye? -- Vinguru (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 16:53 (CEST)

Ære i Norge på 1800-tallet

Ære i Norge på 1800-tallet er forsåvidt interessant, om enn skrevet i essayform og ikke helt encyclopedisk format. Men jeg har mest problemer med artikkelens avgrensing - hvorfor avgrense til akkurat eller bare 1800-tallet? Var det noe spesielt akkurat på 1800-tallet? En artikkel må jo omhandle et avgrenset tema, en gjenstand. Tar det opp her fordi problemstillingen kan ha generell interesse. --Mvh Erik d.y. 19. apr. 2016 kl. 16:56 (CEST)

Synes denne artikkelen virker veldig snever. Hvorfor akkurat 1800-tallet? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 11:07 (CEST)

Men de fleste artiklene våre er jo snevre og avgrensa. Vi kan ikke styre hva folk ønsker å skrive om. Dersom artikkelinnholdet samsvarer med tittelen er vel alt ok. Om så noen vil skrive om andre land eller andre tidsepoker, så er det fritt fram. Hilsen GAD (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 11:21 (CEST)

Ikke i seg selv problem at den er snever. Det er den tilsynelatende tilfeldige inndelingen i epoker som jeg synes er vanskelig. Det fremgår ikke av artikkelen om dette er begrunnet i faglitteraturen på området. Ære er naturlig tema å snakke om. Likeså Norges historie etter 1814. Er det naturlig å snakke om ære i hundreårsbolker, dersom ja vil vi kunne få artikler om Ære på 1700-tallet og Ære på 1600-tallet. Tror jeg vil foreslå fletting til hovedartikkelen som en foreløpig løsning. --Mvh Erik d.y. 24. apr. 2016 kl. 15:01 (CEST)

Jeg har spurt «artikkelstarteren» om h*n kan tenke seg at artikkelen kanskje heller kan hete Ære i Norge eller Ære i Norge til 1905. For øvrig hvis noen mener at det er lettere å delta med skriving i temaet i en egen artikkel, enn å prøve å skrive i en artikkel om det globale temaet (når den norske siden av saken blir forholdsvis overbelyst, i forhold til det ikke-norske aspektet), så er jeg litt enig med et slikt synspunkt. 89.8.254.232 26. apr. 2016 kl. 15:23 (CEST)

Vi kan naturligvis sette strek ved 1905, historieskrivingen bruker gjerne slike viktige årstall som grunnlag for epokeinndeling (1536, 1660, 1814, 1905, 1945 etc). Men et fenomen som ære følger neppe den politiske historiens eksakte datoer. Så jeg tror nok at Ære i Norge kunne være en mer naturlig inndeling. --Mvh Erik d.y. 5. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)

Jeg synes Erik d.y. har en god observasjon; artikkelen er fin, men det er ingen begrunnelse for tidsbegrensningen. Å opprette artikler for hvert hundreår er ingen god løsning, men fletting til artikkelen Ære er det. --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 12:22 (CEST)

Fødested

Hei, dersom man bor i «Lilleby», men blir født i «Storeby» av praktiske årsaker (at man tilfeldigvis var der, eller at «Lilleby» ikke har sykehus/fødestue) - da skal man likevel ha fødested «Lilleby» i artikkelen, ikke sant? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 07:54 (CEST)

Fødested er faktisk fødested og ikke bosted. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 12:13 (CEST)

Da blir det født i «Storby», men kategorien Personer fra Lilleby kommune? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:48 (CEST)

(Redigeringskonflikt) Tja, er det så enkelt? Det handler vel om hva som er offisiell fødselsinformasjon, og i de fleste land er det vanlig fødested som fylles ut i registrene og som derfor må brukes. Men her har selvsagt svenskene funnet ut at de vil være sære, sammen med noen andre land. I Sverige er det morens bosted da barnet ble født som står oppført som i førdselspapirene. Derfor kan det nok i noen svenske tilfeller være vanskelig å finne faktisk fødested, uten om jeg er sikker på om vi bør komplisere til svenske artikler av den grunn. Som ren kuriosa vil jeg nevne at det kan være enkelte helt spesielle tilfeller der faktisk fødested er noe flytende... [7] :) Floyd (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 12:59 (CEST)

Konkret tenker jeg på en idrettsutøver som er fysisk født i Levanger, men har aldri bodd der, men bor på Ytterøy (er fra Ytterøy / har vokst opp på Ytterøy). Hun er i mitt hode da fra Ytterøy, dvs hun har bodd der fra hun var 1 dag gammel. Tenkt eksempel: Dersom min mor hadde vært på ferie i Stockholm og tilfeldigvis født meg der, så hadde det sett litt feil ut om jeg da hadde vært i kategorien Personer fra Stockholm (gitt at jeg var notabel da). Dersom jeg da hadde vært spydkaster, så hadde jeg vært kategorisert som Personer fra Stockholm men Norske spydkastere? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:15 (CEST)

Ja, dette er et problem - men det andre problemet er at dette ikke er noe Wikipedia alene kan gjøre noe fornuftig med. Reelt sett er det selvfølgelig et eksempel på at noe som egentlig bare har med registerføring å gjøre, misbrukes til å indikere "hvor folk er fra", noe som er sånn passe hjernedødt, men altså likevel skjer. Det man kan gjøre, er å påpeke oppvekststed, slik at man får med dette - det som da vil gjenstå, er hva man gjør kategorimessig med folk som er tilfeldig født et sted, og har vokst opp på flere steder (typisk her militærfamilier som flytter fra beordringssted til beordringssted). (Hovedproblemet er i forhold til kategorier, der fødested altså ofte bare er medisinsk bestemt, ved at det (f.eks) er der sykehuset ligger. Artiklene er naturligvis frie til å påpeke faktisk hjemsted.)

Signert: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 15:33 (CEST)

For folk som har flyttet rundt er det ikke lett å si hvor de "kommer fra". Jens Stoltenberg vokste til dels opp i Beograd der faren var diplomat, men han vil sikkert protestere om vi skriver at han kommer fra Beograd. Mayra Andrade er født på Cuba og har bodd i en rekke land, ikke minst Frankrike, likevel regnes hun som "fra Kapp Verde". Fødested er et klart og konkret spørsmål som sammen med fødselsdato identifiserer en person, mens "kommer fra" er et mer subjektivt spørsmål (så sant man ikke snakker om statsborgerskap). Om det ikke er noen gode kilder til hvor personen kommer fra så synes jeg vi skal la være å skrive noe i teksten (selv om personens nåværende bosted er kjent). Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Flere av Oslos bydeler har Ahus i Lørenskog som lokalsjukehus. Det vil si at haugevis av Oslo-unger fødes i Lørenskog før de etter en dag eller to skyfles hjem. Tilsvarende er det nok en god del eldre fra Oslo som nå trekker sitt siste sukk i Lørenskog. Men dette er jo opplysninger vi ikke nødvendigvis får tilgang på. Jeg tenker det for løses pragmatisk av artikkelforfatterne. Hilsen GAD (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Om en person bor på Grorud og dør på Ahus er det ikke veldig galt å skrive Oslo som dødssted. Uansett har vi bare kildene å holde oss till, i praksis dødsannonser, nekrologer eller biografier. --Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Jo det er galt nok. Kanskje om flere år så kan man få ordnet infobokser der der ikke bare står hvor man døde, men by/kommune hvor man fortsatt hadde bolig mens man (for eksempel lå på sykehus, eller var på ferie) og døde. Med andre ord bosted og ikke stedet der man eventuelt overnattet i en periode, før man døde. 178.232.145.148 26. apr. 2016 kl. 15:45 (CEST)

«Født som innbygger av:» Oslo
«Født:» Ahus-sykehuset, Lørenskog
Kanske infobokser kan få muligheter for slike felt etterhvert.
Jeg er enig i at det er dumt og kanskje litt misvisende at det bare står Akershus i infoboksen, hvis man bare oppholdt seg der i noen timer eller dager, uten at man hadde bolig der.
Kanskje litt av «problemet» kan løses ved at man har kategorier om Personer som døde i Akershus uten å ha bodd der, eller Personer som ble født i Akershus uten å ha bodd der. 46.212.210.254 29. apr. 2016 kl. 00:16 (CEST)

Tja. Det tror jeg blir litt komplisert. Ruth Maier ble drept i Auschwitz, selv om hun aldri "bodde" der (hun ble drept ved ankomst) er det en helt vesentlig opplysning at hun døde nettopp der, det blir veldig rart å skrive at hun døde i Wien (som hun flyktet fra) eller Oslo (som hun ble deportert fra). Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris, det er også riktig å skrive. Mvh Erik d.y. 5. mai 2016 kl. 16:45 (CEST)

Hvis dere sjekker oppover i kategoritreet, finner dere facit: Det er på nowiki å forstå som personer etter føde- eller oppvekststed. I Ssus eksempel blir det altså begge dele. Ham trenger ikke å velge mellom de to. Ingen er feil. Begge kan oppføres. (Jeg mener at "oppvekststed" må kunne omfatte ethvert bosted vedkommende har hatt fra fødselen og til 18-20-års-aldere, Men ikke etter de, Ctande (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 14:13 (CEST)

Sammenslåing av referanser

I forbindelse med gjennomgang av artikkelen om Kai Holst ble det stilt spørsmål ved bruken av referanser i første avsnitt (Bakgrunn), hvor samme referanse gjenbrukes mange ganger. Om jeg forsto det rett så var en posisjon at referansen kunne oppgis ved første setning (Kai Holst var fra Lillehammer.) og så ville referansen gjelde for videre setninger, inntil en annen referanse var nødvendig. Et annet syn var at referansen kunne stå ved slutten av avsnittet og gjelde for alt frem til den (... rederiet Ditlev-Simonsen på MS «Daghill».). Slik sammenslåing var nytt for meg, men jeg syns det virket fornuftig. Hva en bør lande på av de to (referanse først eller sist) har jeg ingen sterk oppfatning om, men siste alternativt virker kanskje noe mer intuitivt.

Jeg har gjort et forsøk i nevnte artikkel og samlet flere referanser til en i slutten av avsnittet (og slått sammen to avsnitt til en), nå ser det slik ut, mens før sammenslåingen så det slik ut. Hva synes andre? Er dette en grei måte å gjøre det på, bør referansen stå ved første påstand i avsnittet, eller bør vi ikke slå sammen referanser? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 14:18 (CEST)

Slik referansebelegging gir mening for min del, altså å ha referansen bakerst i avsnittet, som da dekker hele avsnittet. Hvis det da settes tvil i om referansen dekker alt, så kan man bare legge til {{tr}} på setningene som det er tvil rundt. Jeg er for slik referansebelegging. Man burde selvsagt kunne legge på referanse etter referanse, for å kunne fjerne all tvil hvis nødvendig, men dette kan være en nyttig kortform.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 15:26 (CEST)

Når en setning referensieres korrekt, så er det en gåte for meg, hvorfor man skal de facto seinere fløtte den samme referansen ut av setningen; altså det som ovenfor blir kalt å «slå sammen referanser». Mitt forslag er: Behold referansen i den første setningen der den finnes. Behold også den referansen i den siste setningen der den finnes. (Setningene i mellom som bruker den samme referansen, kan jeg få slippe å ytre min mening om det akkurat nå?)
Er det ikke slik at når man «beholder referanser i flest mulig setninger» i artikler om kontroversielle emner og/eller artikler med høy trafikk, da blir det ikke «mere merarbeide» enn ellers, mht. at bidragsytere snakker forbi hverandre, eller heller «redigerer forbi» hverandre?
For å sette ting litt på spissen: Hvorfor tar man ikke og samler alle referansene sammen i artikkelens siste setning? Og seinere, hvorfor tar man ikke referansene ut av artiklen og samler dem under en ren og pen overskrift - «Kilder»? Been there, done that, didn't like what wikipedia experienced then. 178.232.62.234 29. apr. 2016 kl. 18:11 (CEST)

Enig med det som Ulf Larsen og Telaneo sier, men drister meg til å si at dette egentlig ikke trenger å debateres. Ta en titt på Wikipedia:Stilmanual#Referanser se på eksemplene i den grå tekstboksen, spesielt det nederste eksemplet som gjenngis her:

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.^[6]

Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.

Mener at dette tydelig forklarer at en sluttreferansen i dette tilfellet gjelder for begge setningene, altså hele avsnittet. Dette helt i tråd med intensjonen med referansen helt til slutt i første avsnittet i artikkelen om Kai Holst omtalt over. Skal en veksle mellom forskjellige fotnoter i et avsnitt må det bli som dette:

This is starter content. This is expert content. And more starter content. And more expert content.

Hentet fra engelsk wikipedia sin stilmanual. Help:Footnotes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 19:32 (CEST)

Sweet. Da har vi gjenoppdaget en rettningslinje.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. apr. 2016 kl. 19:46 (CEST)

Jeg følger vel 178.232.62.234 i vedkommendes resonnement. Jeg forstår stilmanualen slik, og finner det forøvrig hensiktsmessig at en referanse etter punktum i en grafisk periode, er et bevis for hele perioden. En grafisk periode kan ha flere setninger, hovedsetninger såvel som bisetninger.

Dersom man setter referanser inne i periode, dekker den kun den aktuelle setning, for eksempel påstanden i en bisetning. En referanse skal med andre ord komme så snart som mulig, men man skal vente til punktum, med mindre annet er nødvendig.

Videre vil en referanse etter punktum i den første perioden, også fremstå som et bevis for hele det avsnitt hvor den fremkommer. Dette følger naturlig av at samtlige setninger (og perioder) i et avsnitt vil være hentet fra den samme kilde.

Dersom man skyter inn en ny periode inne i et avsnitt (som for eksempel blir nr. 2 av tre perioder) og denne er hentet fra en annen kilde enn den første, må selvsagt denne periode nr. 2 belegges med en selvstendig referanse. Det betyr at referansen i periode nr. 1 får gjenbruk i periode nr. 3. Dersom avsnittet har ytterligere fire perioder, vil gjenbruken av referansen i periode nr. 3 dekke resten av teksten i avsnittet. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Jeg trur jeg har praktisert det litt annerledes: referanser er plassert bak det den refererer til, for eksempel sist i et avsnitt, dersom den dekker alt som står i avsnittet. Jeg trur uansett ikke det er noe poeng i å lage for strikte regler for dette. De vil garantert ikke bli fulgt, og de vil lett bli ei tvangstrøye for god skriving. Det kan for eksempel forekomme at et avsnitt på tre litt lange setninger har i alt fire kilder til ting som kommer litt hulter til bulter. Da plasserer jeg alle fire kildene (med mest mulig presis tilvising) etter siste setning. Dette kan i mange tilfeller bli en bedre tekst enn om jeg samler påstandene kildevis, eventuelt putter inn et hav av referanser i avsnittet. En bør jo kunne kreve litt innsats også fra den som ønsker å ettergå teksten. Hilsen GAD (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 23:06 (CEST)

Referansen står etter perioden, hvor en periode kan være bisetning, setning, sitat, parentes, paragraf og avsnitt. Noen perioder kan være tvetydige, slik som siste setning i en paragraf. Står referansen etter en term inne i en periode så gjelder referansen termen. Også dette kan være tvetydig, slik som siste ord i en term. Ofte har en også problemet med at en referanse kun gir dekning for litt av foranstående tekst i perioden, mens andre referanser gir dekning for annen tekst i perioden.

Perioden (og termen) er teksten som implisitt kildebelegges via referansen. Det er også mulig å bruke andre mekanismer for å angi mer eksplisitt hva vi ønsker å kildebelegge, men det er nok nokså uvanlig hos oss. (Brukes det overhodet?) Dette kan være ønskelig/nødvendig når ting «kommer litt hulter til bulter».

Det har vært forsøkt gjennomført at referanser etter en paragraf gjelder siste indre periode (vanligvis setning), men er det et mellomstående mellomrom så gjelder det ytre periode (vanligvis paragraf). Jeg tror dette er uforståelig for de fleste. Kanskje det hadde blitt forståelig om vi viste visuelt hva en referanse dekket.

Noe som kan skape forvirring når en leter etter litteratur om dette er at vår «referanse» er et notetegn til en fotnote (eg. sluttnote) som inneholder en kildehenvisning, som så kan vise videre til en oppføring i våre «litteratur», «kilder», eller «eksterne lenker». Bruk av notetegn og plassering av oppføringene i fotnoter er fysisk struktur, mens referanser er logisk struktur. Vinje skriver i Skriveregler om notetegn, men egentlig er det likt med våre referanser. Gundersen, Engh, og Fjeld skriver i Håndbok i norsk om blant annet nummerhenvisning, som også tilsvarer våre referanser.

Et separat problem er at referanser til samme kilde kan angi forskjellige deler av teksten. Vi har ingen god løsning på dette problemet. — Jeblad 29. apr. 2016 kl. 23:59 (CEST)

Jeg husker at jeg for flere år siden vurderte å foreslå om det var mulig å trykke på en knapp som viste hva hver enkelt referanse viste til med en form for merking, og angrer litt på at jeg ikke nevnte det da. Kanskje fordi jeg slo meg til ro med at noen mente at det fikk holde med at det sto i slutten av et avsnitt. Dette var imidlertid på et tidspunkt der både min og trolig enkelte andres holdning til referanser var nokså sløv. Det vil jo føre til en formidabel ryddejobb, og kan muligens føre til en del motløshet blant bidragsytere, men for leserne vil det nok være en stor fordel. Til det du skriver om referanser og noter, er det jo noen akademikere som i sine arbeider velger å smelte sammen dette, Hans Olav Lahlum er en nordmann jeg kommer på i farten (har dessverre ikke tilgang til noen av bøkene hans i kveld slik at jeg kunne forklart det litt nærmere). Floyd (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 00:38 (CEST)

Hva om en peker på referansen («hover») og så blir bakgrunnen til foregående tekst lys grå så langt perioden/termen strekker seg? Det vil ikke bli noen ryddejobb, alle referanser som er korrekt satt opp vil fungere. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 01:59 (CEST)

Ja, så bra! Floyd (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 02:08 (CEST)

Jeg er skeptisk. Men mange steiner må snus - «den nye oljen» kommer ikke rekende på ei fjøl. 46.212.8.251 30. apr. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Hver gang en eller annen bidragsyter opplever at en referanse tilsynelatende «fjernes/flyttes ut av en setning»- er det ikke sannsynlig at man da til en viss grad vil tape denne bidragsyteren som ressursperson for videre referensiering?
«Barn i badevann» - er dét noe wikipedia har overskudd av, spør jeg retorisk. 46.15.202.226 30. apr. 2016 kl. 01:13 (CEST)

Frankemanns eksempel er riktig, er det enighet om det? 46.15.202.226 30. apr. 2016 kl. 01:59 (CEST)

Frankemanns sitat fra stilmanualen er ufullstendig. Teksten i det siterte er slik:

«* <cite>OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.</cite>^[6]

Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.»

Altså blir resultatet slik: OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.[6]

I et slikt tilfelle, da to perioder i teksten er markert med kursiv, er det naturlig og tvingende å sette notetegnet etter periode nr. 2, eventuelt et helt avsnitt, dersom det er satt i kursiv. Jeg bruker her uttrykket periode om det som vanligvis er mellom stor bokstav og punktum. Dette er for å skape en forskjell til (hoved- og bi-)setninger. Jeblad ovenfor bruker vel ordet periode også om en bisetning.

Det som kanskje kunne løse problemet var dersom man ved å trykke på notetegnet, altså tallhenvisningen til referansen, fikk opp en skyggelegging av den tekst som referansen er ment å belegge. Det er mulig det er noe av det Jeblad foreslår ovenfor, men jeg forstår ikke alltid faguttrykkene. Under seminaret på Litteraturhuset forleden, kom det som jeg oppfattet som et hjertesukk fra en bedaget herre: - kunne vi kanskje få en mulighet til å skru av hele notesystemet! Jeg er enig, men referanser må til uansett. Det var selvsagt ikke noe annet som var ment heller. For leseren hadde det nok vært en fordel å kunne slå av notesystemet. Dermed kunne skribentene boltre seg helt fritt med noter uten å måtte tenke på å forstyrre lesevennligheten.

Det blir nok for krevende å bli enige om noe som dette, men det er bevisstgjørende å reflektere over, likevel.Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 09:42 (CEST)

Begrepet periode brukes litt forskjellig. Bokmålsordboka sin definisjon er i dette tilfellet «4 kjede av setninger som danner et avsluttet hele»[8]. Setningen tolkes gjerne som et utsagn mellom store skilletegn, eller en ytring, og en ytring skilles i setninger og setningsfragmenter. Setningsfragmenter skilles fra setninger med små skilletegn. Samtidig er det ikke helt entydig hvor vi setter tegn. Hvis en periode består av ytringer så må en nødvendigvis starte med setningsfragmentene, men det er ikke gitt at alle disse frasene merkes med komma. Jeg mener at referanser gitt umiddelbart etter et skilletegn gjelder foregående periode av ytringer, ikke setninger. Alternative tolkinger av periodens lengde er gitt av typen skilletegn og annen tilgjengelig informasjon.

1. Foo bar baz. → referansen gjelder ordet «Foo»
2. Foo bar baz. → referansen gjelder ordet «baz»
3. Foo bar baz. → referansen gjelder setningen «Foo bar baz.»
4. Foo bar baz: → referansen gjelder setningen «Foo bar baz:»
5. Foo bar, baz. → referansen gjelder delsetningen «Foo bar,»
6. Foo bar; baz. → referansen gjelder delsetningen «Foo bar;»
7. Foo «bar baz». → referansen gjelder sitatet «bar baz»
8. Foo (bar baz). → referansen gjelder parentesen «bar baz»
9. Foo. Bar. Baz. → referansen gjelder setningen «Baz.» eller paragrafen «Foo. Bar. Baz.» Dvs tvetydig!
10. Foo. Bar. Baz. → referansene gjelder setningene «Foo.» og «Baz.» eller setningen «Foo.» og paragrafen «Foo. Bar. Baz.» Dvs tvetydig!
11. Humpty Dumpty var foo bar baz. → referansen gjelder termen «Humpty Dumpty» (navngitt entitet)
12. Foo bar baz var baz. → referansen gjelder termen «Humpty Dumpty» (navngitt entitet)
13. Foo bar baz. → referansen gjelder ordet «Foo»
14. Hvis foo så bar baz. → referansen gjelder frasen «bar baz» Dvs tvetydig!

En periode kan bestå av bare noen ord, termer, fraser, eller ytringer i en paragraf. Vi har ingen entydig måte å angi dette utover å gjenta referansen. Vinje skriver litt om dette.. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 15:50 (CEST)

Frankemanns eksempel sier at:
This is starter content.[1] This is expert content.[2] And more starter content.[1] And more expert content.[2]
Kan man i Frankemann-eksempelet slå sammen referanser uten at innhold i setningene blir endret i samme slengen? 89.8.9.80 30. apr. 2016 kl. 10:21 (CEST)

Innholdet blir vel det samme, men dersom referansene samles til slutt blir det uoversiktlig. Dersom det finnes kun én kilde til et avsnitt, finner jeg det mest naturlig å sette dette etter første periode (i betydningen punktum). Andre finner det mest naturlig å sette referansen til slutt. Min løsning følger etter min vurdering hovedregelen i stilmanualen, med mindre man lager en egen enhet av to perioder, for eksempel ved å kursivere dem. Det er overdrevet å gjenta referanseangivelsen for hver eneste periode i avsnittet. Dersom det oppstår et brudd, som følge av at en periode trenger en annen referanse enn den første, må man gjøre som i Frankemanns eksempel. Da må man imidlertid for å vise hvor man har påstanden fra, gjenoppta referansen i periode nr. tre. Uenigheten synes bare å være om referansen skal være etter første og siste punktum i et avsnitt, vel og merke dersom denne referansen bærer hele avsnittet.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 10:35 (CEST)

Hvis referansen gjelder hele avsnittet skal den stå etter avsnittet, men dette skaper en tvetydighet om referansen gjelder avsnittet eller siste setning. Fordi vi får denne tvetydigheten så er det antakelig bedre å merke hver setning. Et alternativ er å si eksplisitt hva (hvor mye) referansen gjelder. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 13:10 (CEST)

Enig. Og jeg er enig med Trygve Nodeland slik jeg forstår ham, om at det er greit å referensiere den første setningen under omstendighetene som er forklart. Hva som videre er overdrevent, kan det være uenighet om.

Unødvendig arbeide (herunder tankearbeide) vil bli et resultat, etter at en løpende referanse er blitt flyttet ut av en setning; Hvis en løpende referanse allerede er skrevet inn «mellom et punktum og et annet punktum», så mener jeg at den ikke skal flyttes ut av den setningen.

Jeg tror ikke man kan eller bør tvinge bidragsytere bort fra «Trygve W-metoden» (som jeg bruker - i tillegg til referanse-i-siste-setning-metoden). Og jeg synes (selvfølgelig) at det er greit at et antatt flertall foretrekker å starte referensieringen av et avsnitt - ved å referensiere den siste setningen (når ovennevnte betingelser er tilstede).

Altså det som jeg synes er mindre greit, er hver gang man feier- eller vasker- eller dytter bort en løpende referanse (som allerede er plassert), forbi neste punktum i teksten, eller forbi enda flere punktumer i teksten. Jeg ikke har sett at problemstillingen har dukket opp i artikler jeg har jobbet med. Hvis jeg ser rydding av referanser, eller sammenslåinger, som virker høl i hue, så hører jeg nok fra meg.

Kan man si at det finnes litt forskjellige praksiser, og det finnes en retningslinje, og ellers at det er ikke nevnt eksempler (i diskusjonen) der bidragsyter har fått påpakning for at dem har gjort ting på en kritikkverdig måte? 46.212.8.251 30. apr. 2016 kl. 13:44 (CEST)

Takk for at du respekter andre brukere og logger inn. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 14:29 (CEST)

Da kan det hende han blir blokkert som sokkedukke for Bruker:Sju hav. - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 16:02 (CEST)

Kan han som har kommet med flest falske Sju Hav-anklager, både på wiki-norsk og wiki-engelsk, vennligst tre fram? Har vedkommende tatt et oppgjør med sin framferd? Eller mener vedkommende at det fortsatt blåser en Sju Hav-vind fra alle kanter? 178.232.6.161 30. apr. 2016 kl. 18:35 (CEST)

Et ubetinget ja til ditt siste spørsmål. - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 18:50 (CEST)

Kanskje den nye oljen kan bli tatovering av personlig tallkode på underarmen og salg av enheter koblet til PC, som automatisk logger inn bidragsytere, når man presser på Redigere-knappen i mjukvaren (og tatoveringen er i armlengdes avstand fra egen datamaskinen eller smartphone). Kanskje tvangstrøyer kan bli den nye oljen? Takk for at du respekterer andre, og takk for dine betydelige bidrag mht. referanser. 178.232.147.120 30. apr. 2016 kl. 14:46 (CEST)

Vel, det kan være det er på tide å slutte her, men jeg vil nå likevel bare avslutte: Som nevnt ovenfor oppfatter jeg ikke stilmanualen slik som Frankemann og Jeblad, jf ovenfor. Viktigere er kanskje de reelle grunner for et standpunkt. Det argumenteres for at man skal sette referansen for hvert punktum, gjerne for hver bisetning dersom det er nødvendig. Da sier det meg at i så fall gjelder det like meget den første setningen i et avsnitt, som den siste. Så kan vi som siste IP sier, diskutere hva som er en overdrivelse. Jeg er kanskje yrkesskadd, for som jurist er det ikke snakk om å vise til bevis etter et avsnitt, men etter hver eneste faktiske anførsel, og med en gang. Gjør jeg ikke det, blir dommeren straks irritert: - Hvor har De det fra? Når imidlertid dokumentet eller beviset er vist til, kan man utvikle videre hva som står i det, for da vet den som hører på eller skriver hvilket dokument/bevis vi nå snakker om. Overført til vårt tilfelle vil jeg at leseren med en gang skal få vite hvor jeg har det fra som han nå leser. Det kan jeg selvsagt fortsette med for hver periode, men det virker nå litt påtrengende spør man meg. Det jeg opplever som et praktisk problem er når noen bryter det avsnittet jeg har laget, i to avsnitt. Da virker det mer hensiktsmessig for meg at man ser etter kilden for informasjonen på det først tenkelige sted, nemlig etter det første punktum. Vi leser fra venstre. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Tror vi diskuterer to ting samtidig. Det ene er hvor referansen plasseres når ytringer kildebelegges, det andre er hvor lenge en kan støtte seg på en referanse etter at den er oppgitt. Jeg har tolket det slik at vi ikke bruker diskursens historikk fordi det gjør det veldig vanskelig å tolke tekstens referanser. Anta at vi har teksten «Foo. Baz.» og at Baz er dekt i referansen. Så blir teksten redigert og vi får et tillegg Bar «Foo. Bar. Baz.», men tillegget er ikke dekt av referansen. Hvordan tolkes dette av leseren? — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 16:17 (CEST)

Leseren vil ikke komme til å se noen forskjell. Det vil forøvrig neppe være den samme leseren, men en ny leser som ser den samme teksten. Derfor må Bar. få en referanse, og referansen for Foo, gjentas etter Baz. I motsatt fall blir leseren lurt til å tro at den oppgitte referanse ved Foo. som også dekker Baz., også dekker Bar. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 17:24 (CEST)

Jeblads siste eksempel tror jeg er et meget godt eksempel på hva mange lesere vil tro, når h*n ser at siste setning ikke har referanse. (Og Trygve N. har forklart godt hvorfor han mener at den første setningen bør ha den samme referansen.)

Eksemplet viser hvordan ting ofte blir gjort på wikipedia: Man har to setninger. Og en bidragsyter legger til informasjon i begge setninger - ny informasjon for at setningene blir mere riktigere. (Og dessverre blir ikke nye referanser lagt inn.)

Så langt, har ingenting helt galt skjedd. (Men det hadde vært å foretrekke om h*n hadde lagt inn referanse med en gang.)

Ikke for å være spydig, men kanskje dette emnet har behov for et wp:essay.

"Når det gjelder å legge løpende referanser i tekst, så har ikke wikipedia tvangstrøyer, men mange foretrekker å gjøre det på denne måten ....., eller følgende andre måter".

Allerede ligger Trygve N. og Jeblads pedagogiske forklaringer godt an til å bli tatt opp i et slikt essay. Mange av punktene i denne diskusjonen hører nok med i et slikt essay. (Er det greit å spørre her, Hva bør et slikt essay hete: wp: .... ?) 46.15.41.55 30. apr. 2016 kl. 19:07 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Vi har brukt en form som jeg trodde var klar og tydelig, men det er jo opplagt at den kan være tvetydig. Sjekker blant annet Vinjes Lovlig språk for å se nærmere på bruk av «grafisk periode». — Jeblad 1. mai 2016 kl. 00:03 (CEST)

Etter mer granskning på engels Wikipedia sine støttesider ser det ut til at Trygve Nodeland og jeg har satt i gang en diskusjon om en logisk, naturlig og opplagt plassering av noter for referanser, men der Wikipedia ikke har et absolutt krav. Se dette avsnittet Citation density med denne viktige innledningen: Wikipedia does not have a "one inline citation per sentence" or "one citation per paragraph" rule, even for featured articles. Så er det vist et eksempel på et avsnitt der alle setningene kommer fra en kilde. Her forklares det at en referanse for hver eneste setning er unødvendig, men at: «The inline citation could be placed at any sensible location, but the end of the paragraph is the most common choice.» Da må norsk Wikipedia deffinere noe annet eller innskjerpe fotnoteplasseringen om vi ikke skal følge dette. Jeg mener fremdelse at skrivemanualen for norsk Wikipeida viser et eksempel med fotonoten plassert sist i et avsnitt som anbefalt praksis. Vennlig hilsen--Frankemann (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 12:36 (CEST)

Nope, vi må definere om vi ønsker å følge dette, ikke at vi ikke ønsker å følge dette. Regler satt opp på et (under)prosjekt under WMF-paraplyen gjelder kun for det enkelte prosjektet. Den aktuelle siden er heller ikke en retningslinje, den er et forsøk på tolking av konsensus. Merk også at det aktuelle avsnittet omtaler en referansestil som kun unntaksvis brukes på Wikipedia. — Jeblad 1. mai 2016 kl. 15:43 (CEST)

Mer enn å tolke hva Skriften sier, er jeg opptatt av hvorfor vi gjør tingene. Som nevnt ovenfor er jeg yrkesskadd. Min naturlige skepsis retter seg dessuten mot det andre sier, og ikke det jeg selv gjør. Slik er det bare. Det avsnittet som Frankemann viser til er formulert slik: «Education researcher Mary Jones says that there are three kinds of students. The first group is made up of students who do their homework as soon as they receive the assignments. The second group contains students who do their homework at the last possible second. The third group is composed of students who didn't even realize that they were supposed to do the assignment (Jones 2010, page 2).» Det er ikke så vanskelig å være enig i at notetallet her kan settes mot slutten av det siterte, som kanskje er et avsnitt. Det første punktum kunne vært erstattet med et kolon og resten semikolon. Dette er en «periode», praktisk talt. Én pust. Men hva med dette som er valgt fra en tilfeldig valgt artikkel: «Avisa ble stiftet som et kamporgan for kampanjene til bondebevegelsen i 1924, som først og fremst kjempet for å bedre levevilkårene for bøndene og bygdene, og var et direkte resultat av stiftelsen av Bondepartiet i 1920. Johan Lid ble den første redaktøren for avisa, og den første utgaven kom ut den 1. juli til en svært begrenset leserkrets. Avisa ble etter hvert en seriøs konkurrent til den moderat konservative lokalavisa Nordfjord, som hadde kommet ut på Sandane siden 1896. Et aksjeselskap drev Firda Tidend den første tiden, men etter økonomiske problemer tok Anders Øvreseth over hele virksomheten i 1930. Han satt som disponent og redaktør til sin død i 1966.» Her mangler det i og for seg referanser for alt. Mitt poeng er at dette er ikke én påstand, det er flere. Da er det min oppfatning at det mest naturlige sted (å begynne) med referanser er etter det første punktum. Dette avsnittet inneholder dessuten så mange ulike påstander at flere av setningene (periodene) burde vært belagt med referanser. Det er mulig at skikk og bruk på Wikipedia knytter seg til slik det gjøres i enkelte bøker. Boken vil aldri bli endret. En artikkel på Wikipedia vil imidlertid kunne endre seg hele tiden. Noen vil synes at avsnittet i artikkelen om Firda Tidend bør gjøres om i to. Da bør det åpenbart være flere referanser laget i avsnittet - også om de viser til samme kilde. Og jeg synes det da er best å begynne med én gang, etter første punktum. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 17:23 (CEST)

Gitt at en referanse følger etter en setning, hvor langt etter at referansen er oppgitt skal den oppfattes som gyldig? Frem til neste referansebelagte setning? Ut avsnittet? — Jeblad 2. mai 2016 kl. 17:57 (CEST)

Den brytes ihvertfall ved neste referansebelagte setning, og må deretter gjentas ved neste høve. Dersom man kunne har fargelagt de setningene/periodene som referansen gjaldt ville problemet vært løst. I artikkelen om Firda Tiden er det nok ideelt sett behov for referanser for nesten hver eneste periode. Da kan det imidlertid bli helt uleselig. Men jeg ville kanskje valgt å forme setningene litt annerledes for å unngå for mange, eventuelt delt opp i flere avsnitt. Dersom jeg ble tvunget til å sette bare én referanse et sted, ville det vært etter det første punktum, og ment at det skulle dekke hele avsnittet. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 22:26 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Gir forslaget på Bruker:Jeblad/referanser mening, eller er det helt uforståelig? Andre som kan ta en titt? Frankemann, Floyd, Bruker:GAD, evnt. andre? — Jeblad 5. mai 2016 kl. 22:58 (CEST)

Takk som spør, Jeblad, men jeg klarer ikke å engasjere meg i dette. Jeg mener at referanse-/kilde-debatten har hatt sine gode sider, men at den til tider har gått langt over mål. Dette gjelder både i krav om hvor mye som skal referansebelegges – og nå i hvor presist det skal anmerkes i artikkelen. Kilder er viktige, men vi må også kunne forvente at de leserne som vil gå kildene, gjør en viss innsats sjøl. Å lage stadig nye referansesystemer i koden virker på meg som spilt møye. Ref-taggen er grei nok, og de fleste bør kunne lære å bruke den. Den holder i alle fall for meg, tidvis med tilføyelse av name-attributtet. Beklager mi manglende begeistring. Hilsen GAD (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 10:56 (CEST)

Dette fremstår som et gjennomtenkt forslag på å løse et problem: på den ene siden Wikipedias særlige krav til skribentene om å oppgi kilder, og på den andre siden kravene til lesbarhet. Jo flinkere vi blir til å sette referanser, desto større blir problemet med lesbarhet. Jeg må bruke litt tid på å forstå forslaget, men takk, så langt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 13:44 (CEST)

En tilleggsfunksjon som viser hvordan det kan se ut å samle flere referanser til én er tilgjengelig som tilleggsfunksjonen «Referanselnje». Den er plassert nederst på Tilleggsfunksjoner. Funksjonen er kun ment å vise litt grunnleggende funksjonalitet, den er ikke ment for produksjon. En meget kortfattet hjelpeside finnes på Hjelp:Referanselinje. — Jeblad 7. mai 2016 kl. 16:53 (CEST)

Det er en relatert diskusjon på provide a way to specify what text/statement is supported by a <ref> block. Diskusjonen startet i 28. mar 2009, så ikke vent noen rask løsning. — Jeblad 8. mai 2016 kl. 22:22 (CEST)

Referanser i diskusjoner

For en tid tilbake ble referanse-løsningen endret slik at ref-oppføringene kan samles flere steder på en side. Alle <ref> samles frem til en <references>, hvoretter lista nullsettes. Hvis det finnes tagger som ikke er skrevet ut når siden avsluttes så vil dette utløse en liste av referanser for hver utelatt gruppe.

På grunn av denne endringen kan vi angi referanser i diskusjonsinnlegg. Vi ønsker antakelig ikke at referanser skrives ut på slutten av siden, så vi må finne frem til en måte å angi dette i saken. En løsning er å gjøre det samme som i artikler, men innenfor tråden. Det vil bli noe ala

Wikikode

Resultat

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.<ref>Foo</ref> Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.<ref>Bar</ref> Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.<ref>Baz</ref> Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. ~~~~ ===Referanser=== <references/>

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. — Ludvik 30. apr. 2016 kl. 13:42 (CEST) Referanser

Denne formen vil arkivere korrekt, og vil fungere for alle innlegg i en sak. En fordel er at vi kan samle alle referanser i en enkelt underseksjon. Ulempen er at det kanskje ikke er helt klart for alle at en skriver ovenfor siste seksjon. Jeg har brukt denne formen i tråden Wikipedia:Torget#Sammenslåing av referanser.

Et alternativ er å plassere referanseseksjonen etter hvert innlegg. Muligens bør dette være en fallback for diskusjonssider. Det holder innlegg og referanser mer samlet, og er kanskje enklere å forstå. For å få til riktig innrykk må vi bruke en mal (ikke skrevet, men er veldig enkel)

Wikikode

Resultat

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.<ref>Foo</ref> Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.<ref>Bar</ref> Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur.<ref>Baz</ref> Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. ~~~~ {{refs}}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. — Ludvik 30. apr. 2016 kl. 13:42 (CEST)

Den siste formen vil også fungere i innlegg skrevet i Flow, og det synes jeg er et vektig moment.

Ønsker/trenger vi å lage noen anbefaling om hvordan vi viser frem referanser i diskusjoner? Det er ikke så veldig ofte vi trenger det, men når vi trenger det så kan det være litt forvirrende hvor en skal skrive. Er det noen med andre tanker om hvordan vi bør gjøre dette? Vi trenger noe midlertidig inntil vi får på plass en bedre løsning. — Jeblad 30. apr. 2016 kl. 14:16 (CEST)

Ser ut som om det er på vei en løsning som alltid vil fremtvinge siste formen. (Cite: Add namespace detection for automatically generated reference list, Add references list at the bottom of sections on talk page) — Jeblad 8. mai 2016 kl. 22:43 (CEST)

Åremålsvalget i mai

Til den som føler seg kallet til å organisere det kommende åremålsvalget; jeg har laget oppsettet her for en stund siden, det ligger foreløpig skjult. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. mai 2016 kl. 12:34 (CEST)

Har ikke tenkt å stå som ansvarlig for noe men nå kan iallefall kandidatene gå inn å bekrefte sitt kandidatur. De det gjelder og som nå forhåpentligvis får et pling er:

• Apple farmer
• Babaroga
• Blue Elf
• Chameleon222
• Finnrind
• Galar71
• Nsaa
• PaulVIF
• Stigmj
• TEMH

--- Løken (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:15 (CEST)

Jeg stiller ikke til gjenvalg. PaulVIF (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 09:48 (CEST)

Jeg fikk et varsel, så det fungerer. Jeg har bekreftet på den lenkede siden at jeg stiller til gjenvalg. — Galar71 (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 10:04 (CEST)

Jeg stiller heller ikke til gjenvalg. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 13:24 (CEST)

Ping virker - jeg har bekreftet på kandidatsiden. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 14:11 (CEST)

Ping fungerte – jeg har bekreftet på kandidatsiden. Nsaa (diskusjon) 4. mai 2016 kl. 20:33 (CEST)

Har nå sendt e-post til de tre gjenværende på listen. --- Løken (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 17:16 (CEST)

Takk Løken, ping virket ikke på meg :) Jeg har bekreftet at jeg stiller til gjenvalg. Finn Rindahl (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 23:39 (CEST)

Maskinoversettelse fra dansk?

Jeg ser at på Apertium så er det mulig å oversette fra dansk til norsk, men på Spesial:Innholdsoversettelse, når jeg prøver å oversette fra dansk så står det «Automatisk oversettelse. Ikke tilgjengelig for norsk (bokmål)». Har ikke dette blitt implementert?--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mai 2016 kl. 20:45 (CEST)

Her er det nok en feil av noe slag; Translation from Danish to Norwegian Bokmål seems to be broken. Det kan også se ut som Update dan-nor language pair for Apertium har stoppet opp, men den er planlagt løst i perioden april-juni. — Jeblad 7. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

Det forklarer! Da får jeg oversette fra noe annet i mellomtiden.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. mai 2016 kl. 21:19 (CEST)

Litteraturhuset II: Hva med å fjerne alle referanser?

Under seminaret på Litteraturhuset forleden, kom det opp en tanke fra en meget erfaren wikipedianer. Jeg skal ikke nevne hans navn, for det kan jo være at jeg siterer ham ukorrekt, men ideen var å kunne fjerne (i betydningen skjule) alle referanser. I andre sammenhenger kan jeg velge om jeg vil ha enkelte funksjoner på eller av, og slik er det jo allerede på Wikipedia. Vil det kunne gjøres med notetallene våre? Når jeg spør er det fordi argumentet mot å sette referanser på hver enkelt setning i avsnittet, er at det blir uleselig. Samtidig vil det praktiske for oss som redigerer være at vi setter en kildehenvisning på hver eneste setning vi skriver, for å vise hvor vi har hentet opplysningen fra. Diskusjonen om hvorvidt referansen skal peke bakover eller forover vil forsvinne. Med en slik skog av referanser, vil andre brukere kunne brekke om avsnitt så mye de vil, og det vil bli svært oppdragende for oss som skriver. --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 10:01 (CEST)

En kan skjule alle referanser i brødteksten under visning, det gir en viss mening, men det utløser en del problemer om kun noen av dem skal beholdes i brødteksten. Logikken om alle skjules er at de kollapses når siden vises (styling via selector), og om det klikkes på noen av dem i referanseseksjonen så vises alle referanser (overstyring av styling via ekstra klasse) før riktig referanse utheves (standard oppførsel).

Jeg tror ikke noe slikt bør være standard for alle brukere, det vil stride mot brukernes forventning gitt hvordan andre wikier bruker referanser. [Fungerende kode med forklaring på m:User:Jeblad/hide references.] — Jeblad 5. mai 2016 kl. 16:49 (CEST)

Det var mulig det var meg som kom opp med tanken, men det var uansett en av flere tanker som vi diskuterte. Konteksten var at en referanse i tekstlinje kan være greit nok, men når det kommer flere referanser etter hverandre, sju tror jeg det meste jeg har sett, og ytterligere i samme avsnitt, da kan det virke rotete og det går det ut over leseligheten. Det er et kost-nytt-opplegg: Artikler skal selvsagt ha referanser, men jo flere referanser, jo mindre leselighet. Det er flere muligheter; referanser kan selvsagt slåes sammen, men en annen mulighet er om man velger å se referansene eller ikke, altså på en enkel måte slå disse på eller av uten å måtte grave dypt i preferansene. Lesning via mobiltelefon-appen gir en annen opplevelse, og det er mulig at vi i framtiden kan eller bør tilby ulike opplevelser av en Wikipedia-artikkel.--Finn Bjørklid (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 18:10 (CEST)

Det er en viss tradisjon for å bruke en litt mer kompakt form av referanser. Istedenfor dagens «Foo bar baz.» så kan vi bruke det ørlite mer kompakte «Foo bar baz.». Dette er en variasjon over Kildebruk og referanseteknikk: Flere henvisninger samtidig [9] (side 5). Ulempen er at lenkene en klikker på blir mindre. Noe slikt vil antakelig medføre kodeendringer i selve utvidelsen, men selve endringen er nokså enkel. — Jeblad 5. mai 2016 kl. 19:22 (CEST)

Det var Finn jeg tenkte på, ja. Ingen fremstilling, hverken skriftlig eller muntlig, kan stykkes opp av dokumentasjon for hvert komma. I noen grad må skribenten eller foredragsholderen, ha tillit hos sitt publikum. I vår særlige situasjon, er det imidlertid behov for å kreve referanser oftere enn for eksempel i SNL. I SNL vil redaktøren stole på at skribenten har gjort sin hjemmelekse. Ettersom det er mange som skriver i våre artikler og endrer dem, er det et større behov for tettere forekomster av referanser, i teksten. Dersom det imidlertid vises for mange referanser for leseren, blir teksten uleselig. Ikke samtlige av våre lesere ønsker å gå inn i Allgemeine Deutsche Biographie og sjekke innholdet eller lese mer om Hardenberg. De tror på det de leser. Men vi har behov for å holde orden i eget hus, bl.a. for å beholde tilliten hos leserne; vi bør til enhver tid vite hvor den foregående skribent har hentet sine opplysninger fra. Leseren kan og skal selvsagt også få innsyn i referansene, dersom vedkommende vil. Disse to behov, lesbarhet og verifiserbarhet i artiklene, vil kunne forenes i det system som Finn antyder. En enkel måte - for leseren - til å slå av noteverket. Men er det virkelig slik at denne mulighet eksistere på Wikipedia idag, Jeblad? I så fall er den dårlig markedsført.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 21:00 (CEST)

Vil slike endringer også vises for uinnloggede Jeblad? Vi skriver jo ikke primært for de innloggede. Noorse 5. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

Det er en tilleggsfunksjon jeg skrev tidligere i dag som en demo. Det er kun de som følger oppskrifta og legger den til på Special:MyPage/common.js eller m:Special:MyPage/global.js som vil se den. Løsningen er nokså enkel, og fjerner alle referanser i teksten inntil en prøver å slå opp via referanseseksjonen. Ønskene om «ibid.» er en god del vanskeligere, både når det gjelder å få det forståelig og visuelt pent. — Jeblad 5. mai 2016 kl. 21:21 (CEST)

Ok, synd at det blir bare for wikiklubben det er brukelig :( Vet du om noe bedre er på trappene for de som ikke tilhører klubben? Noorse 5. mai 2016 kl. 21:28 (CEST)

Skal noe slikt slås på for alle så må det nok gjennom konsensus på Tinget. Tror vel ikke dette skal slås på for alle, men jeg kan sette opp eksempelkode for å få en lokalt tilleggsfunksjon som brukere kan slå på uten å tukle med js-kode. — Jeblad 5. mai 2016 kl. 22:52 (CEST)

Jeg håper noen har tenkt på hvordan det vil ta seg ut med null synlige referanser i en laaang artikkel med kanskje hundreogørten referanser. Gjettekonkurranse for lesere om hvilken referanse som hører til hvor? Funksjonen bør være slik at en kan slå den av og på selv, med synlig beskjed om det i form av klikktasterute til hver enkelt artikkel. Helt enig i at lesbarheten er bedre uten de små rutene overalt – men de har en funksjon for de som vil være kritiske.

Ellers synes jeg det er problematisk å etterspore endringer i redigeringsmodus, som bør justeres/korrigeres når setningene drukner i referanser for hver og en av dem. Jeg bruker ikke VisEd, så dette kan se annerledes ut for andre. De «best» utfylte referansene er eviglange, gjerne opp mot en linje for seg. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 23:19 (CEST)

Gjettekonkurransen begrenser seg til å rulle ned til referansene og klikke på en av dem, da vises alle. Men som jeg skrev «Skal noe slikt slås på for alle så må det nok gjennom konsensus på Tinget.» og jeg har vel ikke noen tro på at det blir konsensus for å slå på noe slikt som standard for alle. — Jeblad 5. mai 2016 kl. 23:34 (CEST)

En tilleggsfunksjon som viser hvordan dette kan se ut er tilgjengelig som «Skjul referanser» nederst på Tilleggsfunksjoner. Den er kun ment å vise litt grunnleggende funksjonalitet, den er ikke ment for produksjon. En meget kortfattet hjelpeside finns på Hjelp:Skjul referanser. — Jeblad 7. mai 2016 kl. 13:13 (CEST)

Merkur-passasje på mandag.

Merkur passerer Solen den 9. mai f.o.m kl. 11:12, imidlertid er dette noe man jo ikke kan få med seg uten spesialutstyr. Kanskje astronomi-wikipedianerne vil se om saken bør oppdateres eller utvides i anledning dagen? (9. mai ser forresten ut til å være en dato Merkur liker å vise seg på, men det er jo gjerne en fin dag.) ESO har også oppdaget tre exo-planeter med mulige levelige betingelser for jordboere i det siste, og de ligger bare 40 lysår unna. In your face, NASA! Asav (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 14:30 (CEST)

Takk for påminnelsen. Skal holde brillene i beredskap. (Men har dessverre ikke egnet fotoutstyr.) -- Vinguru (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 15:32 (CEST)

Trender på dette prosjektet

• 
  Antall nye skribenter
• 
  Skribenter med mer enn 5 redigeringer
• 
  Skribenter med mer enn 100 redigeringer
• 
  Antall nye artikler
• 
  Midlere antall redigeringer
• 
  Antall redigeringer i databasen

Kvernet tall for de siste månedene, og for å ta det viktigste med en gang: Trenden med vedvarende fall har definitivt snudd for skribenter med mer enn 100 bidrag, og fallet for de med mer enn 5 bidrag har stoppet opp. Dette er våre kjerneskribenter og at dette fallet har stoppet, og også at vi nå har en økning er veldig gledelig.

Tallene kommer fra Erik Zachtes Wikipedia Statistics, Norwegian. Kurvene er farget etter funksjon. Blå er månedstall, røde er glattet over ett år, gule kurven viser endringen over ett år på den røde kurven. De glattede tallene er langt sikrere enn månedstallene. Når den gule kurven er over 0 har vi en positiv trend som er det vi ønsker, er den under null har vi en negativ trend som er noe vi ikke ønsker.

Antall nye skribenter har nådd et nytt rekordlavt nivå, det nådde i mars 44 stykker. Vi har vært over 200 nye i måneden. Det dramatiske tallet for mars har muligens sammenheng med været. Vi kan nok forvente tilsvarende tall for april. Likevel er ikke situasjonen bra, for uten nye skribenter vil vi dø ut. Løsninger som kan gjøre det enklere for nye skribenter er absolutt velkomne (eller burde være det).

Antall nye artikler viser en positiv utvikling, det kan se ut som om oversatte artikler er en vesentlig del av dette. Når bedre verktøy kommer på plass for de andre nordiske språkene så vil vi nok se en ytterligere vekst.

Antall redigeringer i databasen har gjort noen dramatiske hopp siste månedene, det har med de omfattende oppryddingene. Dette vises også i middeltallet for antall redigeringer i artikler. Det er også veldig synlig at iw-bottene stoppet på nyåret 2013. — Jeblad 7. mai 2016 kl. 18:22 (CEST)

Vårt forhold til nnWP og trafikktall fra Google

Nå som vi har fått en brukbar oversetterfunksjon mellom nynorsk- og bokmålswikipedia har spørsmålet meldt seg om vi på bokmålswikipedia bør holde igjen mht. å bruke den til å komplettere artikkelsamlingen. Det går på at nynorskartiklene allerede har plass på Googleopplistingen, mens det at artikkel også finnes på bokmål gir høyere rangering for nbWP og en tilsvarende nedskyving av tilbudet fra nnWP.

En av våre brukere er dermed beskyldt for å «stjele trafikk» fra nnWP. Med rimelig respekt for utsagnsgiveren vil jeg hevde at dette er tøv. Leserne får to tilbud istedet for ett, og dermed et valg.

Gitt at leserne mest sannsynlig vil lese artikkelen på bokmål hvis den finnes, men slett ikkje vil ta varig mental skade av å bare kunne lese den nynorske varianten, blir det et spørsmål om vi på bokmålsvarianten bør holde litt igjen med oversettelser for å støtte broderfolket. Det spørsmålet synes jeg er verd en debatt her, og ikke i en brukerdiskusjon. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 11:51 (CEST)

«....bør holde litt igjen med oversettelser for å støtte broderfolket» Jeg har knapt hørt noe mer vanvittig. Hvis jeg forstår deg rett så bør vi her på bokmålswikipediaen være mindre flittige for å støtte dette nynorsk-prosjektet ? Mulig jeg missforstår--Ezzex (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 14:49 (CEST)

Til Ezzex, merk at det ikke er Bjørn som mener dette er et problem men Administrator Orland, samt bruker Dyveldi. 193.90.30.10

Ok, denne debatten har jeg ikke fått med meg.--Ezzex (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 17:30 (CEST)

Som om vi ikke har nok debatter, diskusjoner og direkte krangler, skal vi nå også vurdere om vi skal slutte å skrive/oversette artikler fordi det gjør at andre wikier får mindre trafikk? Ærlig talt, dette er absurd. Så lenge våre basiskrav til artiklene overholdes, kan/bør/skal vi ikke nekte noen som helst å legge dette inn. Vi som bidrar her gjør dette for dette prosjektet. Hvis noen ønsker å bidra til at nnwiki blir større og bedre, bidra der, men ikke prøv å legge begrensninger på hva vi kan gjøre her for å indirekte "bidra" på nnwiki. Stigmj (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 15:27 (CEST)

Å oversette er en kjempeviktig oppgave for å øke stofftilfanget på Wikipedia på bokmål/riksmål og alle våre andre prosjekt. Skader jeg dette prosjektet om jeg oversetter en artikkel til engelsk Wikipedia? Nsaa (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 20:44 (CEST)

Jeg har sett på diskusjonen som er oppstått på Brukerdiskusjon:F.bendik#Nynorsk Wikipedia - trafikk og er rimelig oppgitt, for ikke si FORBANNA. Dette er en bruker som gjør nettopp det vi ønsker, han oversetter fra et prosjekt til et annet. Derved etableres det mer krysslenka stoff, og artikler på et mindre prosjekt får økt forankring. Dette gjør at rankingen til nnwiki trekkes opp. Vi bruker begreper som finnes der, dermed vektes de OPP. Det samme skjer når nnwiki oversetter fra nowiki, selv om oversettelsen skjer motsatt vei. Når begrepene (oppslagstermene) som brukes er ukjente så anses de som uviktige og rankes ned, for at de skal vektes opp må flere bruke dem. Desto fler som bruker samme begrep desto viktigere er begrepet.

Jeg tror vel ikke egentlig at disse brukerne er synderlig opptatt av rankingen til nnwiki, de er opptatt av helt andre ting som diskuteres lengre opp på siden, men også de påstandene er feil. Utvidelsen for innholdsoversettelse har en del feil, og F.bendik blir gjort til hoggestabbe for alt det disse brukerne mener er feil. Utvidelsen for innholdsoversettelse ble skrevet med oversettelse av brødtekst som mål, men siden innføringen har utviklerne måtte fikse stadig mer markup. Skriv heller skikkelige feilmeldinger, og ikke minst hvorfor dere mener at det er viktig at akkurat den og den feilen fikses.

Post isteden en WikiLove på siden hans, det fortjener han! — Jeblad 3. mai 2016 kl. 16:02 (CEST)

Tagger som bør fikses

Sporet i Phabricator (?)
T134423

Vi har en del tagger som må fikses. Grunnen er at tolkingen av «self-closing tags» endres. Ikke alle skaper problemer, men span på formen <span id="something"/> må skrives om til <span id="something"></span>. Den siste formen ble tidligere ryddet bort av tidy (en greie som rydder i feil på siden) men blir nå beholdt. Det samme gjelder div.

Grunnen er en endring i parseren hvor det skiftes fra å tolke wikitekst som xml og til html5. Jeg er ikke så happy over dette, for xml er det generelle tilfellet for datahåndtering og html5 er et særtilfelle for presentasjon. Og skribentene får ansvaret for oppryddingen, istedenfor at det legges til noen titalls linjer ekstra kode. Grumle.

Du finner slike feil med søkene insource:/\<div +[^\>]*\/\>/(søk) og insource:/\<span +[^\>]*\/\>/(søk), skift til «alt» for å finne det som er i andre navnerom. Akkurat nå er det 132 (nope, det er flere) av dem, jeg har ryddet bort mange av de som var i maler og i hovedrommet. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 19:48 (CEST)

Da skal disse være fikset. Står igjen filbeskrivelsessidene som kommer fra Commons og må fikses der. -- Stigmj (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 19:53 (CEST)

Hjelp ? Den tyske marines fartøy under Weserubung

Er det noen som vet det nøyaktige navnet på denne listen ? mvh --Pmt (diskusjon) 7. mai 2016 kl. 22:33 (CEST)

Slagorden for Operasjon Weserübung – 9. april 1940? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 18:23 (CEST)

Referanser og «follow»

Ofte ønsker vi å utvide en referanse på noe vis, for eksempel med et sidenummer eller en seksjon. Ved å bruke <ref follow=""> er dette mulig. Det brukes på formen

Wikitekst

Resultat

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.<ref name="test">Her er selve referansen, typisk en kildemal.<ul></ref> Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.<ref name="test"/><ref follow="test"><li>s. 7 &ndash; Her utvider vi referansen om noe viktig stoff på side 7</ref> Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.<ref follow="test"><li>s. 42 &ndash; Her legger vi til enda litt mer stoff som finnes på side 42</ref> == Referanser == <references />

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. Referanser

Merk at vi gjør litt dirty triksing med en ordnet liste i referansene. Dette blir ryddet opp i av serveren, og alle tagger blir lukket, men det er ikke helt pent.

En av de store fordelene med dette er at referansen kan utvides der denne utvidelsen faktisk er brukt. Vi viser for eksempel til en spesifikk opplysing på side slik og sånn, og kan utvide referansen akkurat der dette skjer. Dette gjør at teksten blir litt enklere å vedlikeholde.

Det er også noen problemer (bugs) med metoden. Referansen som utvides får ikke angivelse av hvilket sted den faktisk er utvidet, vi får bare vite alle steder hvor referansen er brukt. Referansen som utvides må også defineres før den kan utvides, dermed kan ikke referanser samles i referanseseksjonen. At en referanse utvides utløser ikke referansemerke, dermed må dette settes inn i tillegg og vi får litt ekstra wikitekst.

VisualEditor blir forvirret av slike referanser, og selv om de tilsynelatende fungerer så forsvinner follow-attributtet. Dermed blir resultatet feil og den utvidete teksten dukker opp som selvstendig referanse.

Såvidt jeg kan se (insource:/\<\ref follow=/(søk)) så har vi ikke brukt dette noe sted. Fordi det kan skape problemer under redigering i VisualEditor og ved samling av referanser (ikke alle er enige i at vi skal det) så er jeg usikker på om vi bør tillate bruk av follow-attributtet. Hvis disse problemene løses så tror jeg det kan være en god idé å prøve dette i noen artikler.

Jeg tror imidlertid at det ville være bedre for oss om vi fikk en løsning som gjorde det mulig å utvide referansen og sette på korrekt notenummer. Nå blir det for mye triksing med sær wikikode. — Jeblad 8. mai 2016 kl. 14:40 (CEST)

Ikke-notable fotballspillere?

Lars Jendal, Marius Bratberg Lund, Valentin Blaka, Åsmund Arnås Jødahl og Tobias Ødegård har, etter det jeg kan se, ikke spilt i de to øverste divisjonene. Hvis det stemmer, bør artiklene slettes. --Avilena (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 23:15 (CEST)

Århundre

I infoboksen til Giuseppe Corsi da Celano står at han er født i det «16. århundre». Siden han ble født på 1600-tallet tar infoboksen feil. Wikidata-elementet hans viser derimot «17. århundre» og er altså korrekt. Kan noen ordne feilen i infoboks-koden? Siden dette er en vanlig forekommende feil/misforståelse, er mitt forslag å alltid bruke formen «x-tallet» i stedet for «det (x+1). århundre». --Kaitil (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 20:45 (CEST)

Jeg laget en midlertidig løsning på dette. Haros (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 07:13 (CEST)

Og nå har jeg oppdatert modulen slik at den tar hensyn til at det kan være lagt inn året 1601 for det 17. århundre, men også 2000 for det 20. århundre- Så tilbakestilte jeg den midlertidige løsningen. Haros (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 19:26 (CEST)

Takker, det ser bra ut nå. --Kaitil (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 19:30 (CEST)

Noen gode på engelske og svenske smiebegrep?

Hei! Jeg driver med en stor utvidelse av den industrielle revolusjon, blant annet ved å oversette fra den anbefalte engelske artikkelen. Jeg snubla derimot over navnet på en type smie: finery forge, som viste seg å være Härdfärskning på svensk. Klarer ikke å finne noe norsk navn på denne teknikken/smien. Noen som kan hjelpe? Lurer litt også på Hot blast/Blästring --Simen113 (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 15:54 (CEST)

Finery kan oversettes til smelteherd, ferskeherd, forge til smie, jernverk, smelteverk. Tror du kan benytte smelteherd eller ferskeherd for finery forge. - 4ing (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 16:04 (CEST)

"Herd" svensk for åre? Litt lesestoff:https://snl.no/fersking, https://en.wikipedia.org/wiki/Lancashire_hearth, https://snl.no/fersking,http://denstoredanske.dk/It%2c_teknik_og_naturvidenskab/Kemi/Jern_og_st%c3%a5l/friskning. , Ferskingsovn: http://www.mjosmuseet.no/publisher_mjosmuseet/file/Teknologi.pdf 80.212.105.63 9. mai 2016 kl. 17:45 (CEST)

Takk for svar. Trenger strengt tatt også litt hjelp med visse tekstilbegreper.. roller spinning frame og flyer-and-bobbin system er også noe jeg sliter litt med. «Spinning frame» altså, og hva roller i denne forstand er. Tror det er en type vals som flater tekstilet, men om det finnes noen korrekte, offisielle begrep. Snl har en artikkel om «flyer», men sier det overføres til norsk som noe annet i spinneprosessen? Vet også ikke om dette er noe annet enn i sammenheng med bobbin som jeg tror betyr spole. Er god på den generelle industrielle revolusjons økonomiske aspekter, o.l. men forskjellige fagtermer innen tekstilindustri og jerntilvirkningsindustri er ikke min sterke side.--Simen113 (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 18:47 (CEST)

Flyer and bobbin: se f og m, vinge og spole: https://no.wikipedia.org/wiki/Spinnerokk#Historikk om roller spinning frame finner du mer her https://textlnfo.wordpress.com/category/spinning/page/2/ rull langt ned. 80.212.105.63 9. mai 2016 kl. 19:32 (CEST)

Takk for hjelp. Water frame kan oversettes til «vannmaskin», som står et sted på snl. Frame er vel «maskin» i dette tilfellet, så spinning frame er da spinnemaskin. Her er en komplett liste over ord og uttrykk jeg kunne trengt hjelp med og innspill til, så langt jeg har kommet: structural grade iron, finery forge, rolling mill (valsemaskin? valsemølle?), hot blast, roller spinning frame (valsespinnemaskin?), flyer-and-bobbin system, drawing/drafting wool (strekke?), spindles (spindler?), carding machines (her har jeg skrevet kardingmaskiner, men høres kanskje rart ut?), rollers (valser eller ruller?), by a factor of over [X] (vil si over 40 ganger mer?), clamping down (on the fibres), drawing (them out), (followed by) twisting (presse, strekke, spinne?), lightly twisted yarn (lett spunnet garn?), uneven thread (ujevn tråd?), loading on the rollers was applied by a weight (vil det si at matingen av tråd ble gjort med en vekt?), the weights kept the twist from backing up before the rollers (vektene hindret at spinningen gikk opp før den kom til valsene?), fluting along the length (bølgete hakk langs hele?), medium count thread (middels trådtetthet?). I tillegg om mulemaskinen: in which the spindles were placed on a carriage, which went through an operational sequence during which the rollers stopped while the carriage moved away from the drawing roller to finish drawing out the fibres as the spindles started rotating. Denne setningen er litt kinkig, med tanke på å få fagkunnskapen riktig oversatt. Innen jernindustri så kunne det vært fint med innspill på følgende: Reverberatory furnace, iron foundry work, potting and stamping, bar iron (smijern?), waste exhaust heat to preheat combustion air (avfallsvarme for å forvarme forbrenningsluft?), cementation process (brennjern?). Tenker at siden denne artikkelen er såpass viktig, og den engelske er såpass fin og omfattende, og vil være et flott grunnlag, samt at artikkelen antageligvis vil bli mye lest av alt fra skoleelever og opp, så er det å få alle begrepene riktig. Er som sagt ingen smed, verken hobby- eller proff-, ei heller vever og skredder. Dermed fint om alle som har noe ekspertise kan gi tilbakemeldinger på dette!--Simen113 (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 23:56 (CEST)

Da har jeg kommet til bunns i en del av disse uttrykkene. Rolling mill er valseverk, drawing/drafting er det å strekke fibrene, spindles er rett og slett spindler, carding machines er kardemaskin, rollers er valser. Reverbatory furnace er «reverberovn», bar iron er vel jernbarre/byggjern. For roller spinning frame har jeg brukt «spinnemaskin med valser», Structural grade iron tror jeg er «jern av byggkvalitet». Ytterligere tilbakemeldinger mottas med takk.--Simen113 (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 17:28 (CEST)

Notifications og lokalisering

Trodde jeg hadde spurt om dette, men kan ikke finne det noe sted.

• 
  Varsel
• 
  Meldinger

I toppen, ved brukernavnet, er det to bokser tilhørende mw:Notifications (Echo). Disse to er skilt i de røde som er «varsel» («alerts») og de blå som er «meldinger» («messages»), og med et samlebegrep «beskjeder» («notifications») om hele greia. Virker dette greit eller er det noen som mener at disse begrepene lugger på noe vis?

I noen tilfeller omtales dette som «Notifications tool», men det virker litt pussig å bruke termen «beskjedverktøy» og vi har endt opp med «varselverktøy». Strengt tatt er «varsel» den røde blemma, ikke begge to, selv om «Notifications tool» gjelder begge. Kanskje er ikke dette «verktøy», men noe helt annet?

Noe av problemet er muligens at det ikke finnes en entydig ordliste for utvidelsen. På mw:Notifications/Grammar finnes kun noen forarbeider. Vi er dermed ute i et område hvor det ikke er helt klart og tydelig hva ting betyr og hvordan vi omtaler dem. Det som er mest likt er muligens feeds på Twitter, Facebook og LinkedIn. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 03:05 (CEST)

Kart-koordinater

Tidligere hadde vi et lite ikon av en klode ved kart-koordinatene og fikk ned et lite kart som viste lokaliseringen. Nå er den borte. Jeg likte den funksjon, men kanskje er det en grunn til at den ble fjernet, eksempelvis at tjenesten eller funksjonen var ustabil? --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 14:40 (CEST)

Tror planen var at vi skulle få noe nytt og fint og flott for snart tre år siden, og så stoppet det opp. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 21:52 (CEST)

Slettediskusjonskandidater

Jeg ser det er et flott/supert hjelpemiddel på Tools.WmfLabs.org om Pagecount som kanskje kan/bør legges til i linjen for flere lenker som viser sidevisninger for aktuell slettediskusjonskandidat. Forslaget er fremsatt på Wikipedia-diskusjon:Sletting#Antall sidevisninger og Bruker:Dyveldi har allerede gitt sin tilslutning til inklusjon. Selv er jeg usikker på hvordan man eventuelt inkluderer i denne hjelpelinja for aktuelle lenker om artikkelen. Jeg er riktignok litt usikker på om behovet er like stort på maler og andre navneroms enkeltsider og hvordan dette hjelpeverktøyet teller der. Men diskusjonen kan igrunnen fortsettes på tidligere nevnte tråd i dette innlegget. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 22:44 (CEST)

Additional machine translation support enabled today for Content Translation

Hello, machine translation support for Content Translation (beta feature) has now been extended for users of Norwegian Bokmål Wikipedia and in addition to Apertium, Yandex has also been enabled. It can be used when translating Wikipedia articles into Norwegian Bokmål with Content Translation. To start using this service, please choose ‘’Yandex.Translate’’ from the ‘’Automatic Translation’’ dropdown menu that you see on the sidebar after you start translating an article. Please note, machine translation is available from all the languages that are supported by Yandex.Translate, but Content Translation can still be used in the usual manner for translating from all languages, with or without machine translation support. When translating from languages for which Apertium translation into Norwegian Bokmål is available, Apertium remains the default choice unless the editor changes it.

Wikimedia Foundation’s Legal team and Yandex had collaborated earlier to work out an agreement that allows the use of Yandex.Translate without compromising Wikipedia’s policy of attribution of rights, privacy of our users and brand representation. Since November 2015, Yandex machine translation has been used for articles translated for Wikipedias in many languages. Details about Yandex translation services, including a summary of the contract are available on this page. More information about the machine translation services in Content Translation is available on this page. We request you to kindly take a look at these pages.

We have tested the service for use on the Norwegian Bokmål Wikipedia, but there could be unknown problems that we are not aware of yet. Please do let us know on our Project Talk page or phabricator if you face any problems using Content Translation. This message is only in English and we will be very grateful if it could be translated into Norwegian Bokmål for other users of this Wikipedia. Thank you. On behalf of WMF Language team: --Runa Bhattacharjee (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 14:56 (CEST)

Lenka for oversettelse må i dette tilfellet justeres fra to=nb og til to=no, hvis ikke står trobberne og går uten at noe skjer. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 15:24 (CEST)

Merk at disse oversettelsene er av dårligere kvalitet enn oversettelsene fra nynorsk, og må sjekkes grundig! (Som et hint til de som har blitt glad i Apertium for nynorsk-oversettelser.) — Jeblad 10. mai 2016 kl. 15:51 (CEST)

Sortering av tall i kategorier

Sporet i Phabricator (?)
T8948

Det jobbes med en løsning hvor hvor kategorier som inneholder tall skal sorteres etter tallets størrelse internt i gruppa og ikke strengt alfabetisk. For eksempel vil dette medføre at en kategori «Politikk på 200-tallet» vil bli sortert foran «Politikk på 1900-tallet». Slik tallfølge blir av og til omtalt som magisk sekvens/magisk inkrementering og autosekvens/autoinkrementering, uten at det igrunnen er noe magisk over den. Sorteringen er slik vi forventer at den skal være, men det er motsatt av hvordan det blir gjort nå. Den vi har nå er også ganske sær, men det er en annen sak. (Nei den er ikke egentlig alfabetisk, den bare ser sånn ut.

Utviklerne lurer imidlertid på om dette kan tenkes å skape feil noe sted. Noen som vet? Er det noe sted hvor vi forventer at tall skal sorteres alfabetisk? Se også m:Community Tech/Numerical sorting in categories og m:Talk:Community Tech/Numerical sorting in categories. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 21:51 (CEST)

I farta kan jeg ikke komme på noe, men kanskje andre gjør det. Men apropo alfabetisk sortering hva med de norske tegnene Æ Ø Å de sorteres jo heller ikke i riktig alfabetisk rekkefølge nå så langt jeg ser, de sorteres jo slik: Å Æ Ø, er det noe å fikse på i samme slengen mon tro ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 22:19 (CEST)

Jeg regner med at utviklerne har tenkt på år før 0. GAD (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 22:20 (CEST)

Normalt vil det lages en gruppe av alle tekster hvor autosekvenser er isolert, hvor innerste er lengst til høyre. Selve tekstmønsteret blir sortert som før. Det gjør at en får sorteringsfølgen

• Politikk på 200-tallet
• Politikk på 1900-tallet
• Politikk på 200-tallet e.kr.
• Politikk på 1900-tallet e.kr.
• Politikk på 200-tallet f.kr.
• Politikk på 1900-tallet f.kr.

Hvis vi kan definere «f.kr.» og «e.kr.» som en autosekvens så kan vi få («f.kr.» og «e.kr.» bytter plass)

• Politikk på 200-tallet
• Politikk på 1900-tallet
• Politikk på 200-tallet f.kr.
• Politikk på 1900-tallet f.kr.
• Politikk på 200-tallet e.kr.
• Politikk på 1900-tallet e.kr.

Hvis vi kan definere markører for reversert sortering så kan vi få (oppføringer med «f.kr.» sorteres omvendt)

• Politikk på 200-tallet
• Politikk på 1900-tallet
• Politikk på 1900-tallet e.kr.
• Politikk på 200-tallet e.kr.
• Politikk på 200-tallet f.kr.
• Politikk på 1900-tallet f.kr.

Muligens må utviklerne klargjøre hva de faktisk ønsker å implementere. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 00:04 (CEST)

Ser ikke ut som de har tenkt på dette, de ønsker en enkel løsning. :D — Jeblad 11. mai 2016 kl. 00:14 (CEST)

Mjo… Her er biblioteket [10] — Jeblad 11. mai 2016 kl. 04:13 (CEST)

Fotballdugnad

Norges fotballforbund har fått nye hjemmesider, og tilsynelatende gir alle gamle linker til fotball.no nå 404. Det er altså behov for en stor opprydning i eksterne lenker- og referanser-seksjonene på de fleste artikler om norsk fotball. bombadil (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 10:46 (CEST)

Sportslenker

Malen Sportslenker: burde ikke IAAF-lenken ligge over SportsReference? Se bl.a. Andreas Thorkildsen. Ssu (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 12:31 (CEST)

Wikidata - ikke mulig å opprette element

Jeg har opprettet et lite knippe WP-sider der jeg ikke har muligheten til å opprette Wikidata-element. Siden WP:NO er de eneste til å ha disse sidene, kunne jeg tenkt meg til å lage WD-elementer. Hvorfor får jeg ikke opp den muligheten? --TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 17:28 (CEST)

I sidebaren er det som nummer fire ovenfra et sted det står: Lag et nytt element, klikk der. Da får du opp alle språk, det begynner med Qatar af el.lign, man må scrolle til man kommer til norsk bokmål. Slik har det vært i mange måneder nå. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 17:32 (CEST)

Jo... kanskje jeg må presisere. Jeg vet det, men jeg har opprettet noen få sider der denne funksjonen ikke er tilgjengelig i det hele tatt. 99,99% av alle sider har muligheten Wikidata-element under Verktøy. Jeg har et lite antall sider der dette ikke fins (eksempel) (i alle fall ikke hos meg). --TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 17:35 (CEST)

Ok. Da kan du klikke på teksten Wikidata-element ikke funnet som står oppe til venstre på alle sider her på nowiki som ikke er knyttet til element på WD. Gjelder også den artikkelen du viser til. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 17:40 (CEST)

Virker ikke som jeg har den muligheten heller. --TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 17:46 (CEST)

Du får ikke opp standardverktøyet fordi det er basert på at du kobler to artikler og eventuelt lager et element samtidig, ref «Siden WP:NO er de eneste til å ha disse sidene, kunne jeg tenkt meg til å lage WD-elementer.» Grunnen til at det er slik er at skribenter ellers ville lage mange dubletter istedenfor å sjekke om de har brukt feil tittel. (Jeg er ikke helt enig i dette, sier bare hvordan ting er!)

ASO bruker en tilleggsfunksjon, jeg har heller ikke noen tekst med «Wikidata-element ikke funnet». — Jeblad 11. mai 2016 kl. 17:50 (CEST)

Ok. Da må jeg kanskje opprette et WD-element i WD, og deretter prøve å knytte det til siden på WP? TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 17:52 (CEST)

Ja. For å komme rundt problemet med spesialsiden ASO skriver om så kan du sette språket til engelsk eller nynorsk mens du oppretter elementet. Når elementet er opprettet så fyller du inn etikett og beskrivelse for bokmål, og legger til en nettstedlenke. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 17:56 (CEST)

Takk. Skal prøve meg på det da. --TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 18:00 (CEST)

Hvis noen vil mase på utviklerne om språkproblemet på d:Special:NewItem så er riktig sted [Bug] Language selector in [[Special:NewItem]] doesn't recognize certain languages. (Skal det bli bevegelse i denne så må brukere på de berørte prosjektene klage!) — Jeblad 11. mai 2016 kl. 18:04 (CEST)

Da fikk jeg til dette... Takk for hjelp. --TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2016 kl. 18:22 (CEST)

Referanser i Visual Editor igjen

Hvordan legge inn ref fra bøker hentet fra Nasjonalbiblioteket i VE?--Ezzex (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 17:47 (CEST)

Det er flere måte. En er å skrive «<ref» rett i teksten på VE, velge fanen «manuell» i dialogboksen, og så klikke på «standardform» nederst i boksen. I en annen arkfane åpner du nettsiden til Nasjonalbiblioteket, og søker opp den aktuelle boken. Der åpner du arkfanen «referer». En oppføring der heter «Wikipedia» og inneholder en ferdig formatert mal. Kopier wikipediamalen fra Bokhylla og til dialogboksen i VE. Boksen gjenkjenner at dette er en mal. Du kan åpne den innsatte referansen i malverktøyet om du vil redigere enkeltfelt, boksen er et minidokument som redigeres med en mini-VE. Klikk «sett inn». Husk å lagre! — Jeblad 6. mai 2016 kl. 18:15 (CEST)

Vet det med arkfanenene, men jeg syes det virker veldig tungvindt å legge dette inn i VE. Hva med å legge inn den referanseregla rett inn der man legger inn lenker, automatisk - eller kanskje lage en egen rubrikk for nasjonalbibloteket? Det er vel knapt noen hensikt med VE hvis man må gjøre det så tungvindt som du beskriver.--Ezzex (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 18:50 (CEST)

Du får høre med Nasjonalbiblioteket om de kan starte å følge standarder… — Jeblad 6. mai 2016 kl. 19:02 (CEST)

Forslag til alternativ story på Import of preformatted templates into an article. — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:54 (CEST)

Et annet problem er gjenbruk av referanser i VE. Den klarer ikke å lese referanser som står i infobokser og dermed fanger den ikke opp alle de referansene som kan være brukt i en artikkel.--Ezzex (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 18:53 (CEST)

Referanser i en mal blir gjort tilgjengelig uavhengig av hva som skjer under redigering, så å henvise til dem i brødteksten er risikosport. — Jeblad 7. mai 2016 kl. 13:06 (CEST)

Dette holder ikke mål--Ezzex (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 21:42 (CEST)

Skriv en bestilling til VE-teamet. [11] — Jeblad 8. mai 2016 kl. 22:03 (CEST)

Fint at du ordner opp, jeblad. Er så bra når dem som kan ulike ting hjelper hverandre. 193.90.152.210 8. mai 2016 kl. 22:14 (CEST)

Forslag på Make it possible to reuse references used in (smart) templates (infoboxes) — Jeblad 12. mai 2016 kl. 05:05 (CEST)

Omvisning hos Riksarkivet 19. mai - bli med?

Hei, 19. mai er alle wikipedianere invitert til omvisning i Riksarkivet sin kommende utstilling om Norges dokumentarv kl 18-20. Omvisningen varer ca. 1 time, og deretter har vi 1 time med skriveverksted. Er det noen som vil bli med? Meld deg på i denne tråden eller på epost til meg astrid@wikimedia.no. Fredrik på Riksarkivet er neppe interessert i å bare ha besøk av meg.

Vi møtes ved respesjonen i Riksarkivet. Samme uke blir Ukens konkurranse om Norges Dokumentarv, og premien er en time gratis privat omvisning i Riksarkivets fjellmagasiner. WMNOastrid (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 13:10 (CEST)

Denne blir avlyst!--WMNOastrid (diskusjon) 12. mai 2016 kl. 11:53 (CEST)

Pågående redigeringsverksted

Hei! Vi har en lite kurs for kvinner som arbeider innen film og TV på Deichmanske akkurat nå, så veiled de gjerne når artikler begynner å komme på plass. De kommer nå til å stort sett jobbe med biografier i første omgang. Er det forresten noen av dere som kan gjøre slik at vi får opprettet flere brukere fra samme IP-adresse nå? Beklager så mye at jeg har glemt å fikse dette på forhånd!--Jorid Martinsen (diskusjon) 12. mai 2016 kl. 20:20 (CEST)

Lykke til! Husk å gjøre god bruk av {{under arbeid}} og {{kurs pågår}}!--Telaneo (Diskusjonsside) 12. mai 2016 kl. 21:51 (CEST)

Wikipedia, digital kolonialist?

I den svenske avisen Dagens Nyheter er det en kommentar om digital kolonialisme, et par avsnitt omtaler Wikipedia:

En liknande situation men med mer oväntad utgång har skett med ett annat stort internetföretag, Wikipedia, och deras liknande etablering i Angola. Som en kanske inte helt oväntad effekt av att erbjuda fri tillgång till Facebook och Wikipedia har Angolaner brukat ett därmed fritt fildelningssystem genom att gömma piratkopierade filmer och musik i Wikipedia-artiklar och länkat till gömda grupper på Facebook, något som Wikipedia och Facebook givetvis försöker stoppa.

Här finns ett tänk från företagens sida att ”om utvecklingsländer vill använda vårt internet, då måste de spela efter våra regler” och det besvaras med att det hörn av internet som erbjuds i stället utnyttjas till fullo.

Det synes for meg som kommentaren bommer mht. Wikipedia, for det første er det ikke noe firma, men en ideell stiftelse som står bak, og målet er folkeopplysning, for hele verden. Det hun viser til er Wikipedia Zero, et prosjekt Wikimedia Foundation (WMF) driver for at brukere i utviklingsland skal få fri tilgang til Wikipedia. Om noe så må jo dette være den totale motpol av digital kolonialisme. Dersom Wikipedia ikke slår ned på hvordan noen misbruker fri tilgang så kommer det nødvendigvis til å føre til at det forsvinner, for alle. Dagens Nyheter er jo en toneangivende avis i Sverige, så det er godt mulig at vi møter denne saken senere og jeg synes derfor det kan være verdt å gjøre flere oppmerksom på den. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. mai 2016 kl. 22:12 (CEST)

Jeg kan ikke se at Wikipedia Zero nevnes på no-wiki. Et nærliggende spørsmål: På hvilken side passer det å nevne Wikipedia Zero, og evt. saken hvis det finnes notable referanser på at det finnes notabilitet heftet til saken. 46.212.11.76 13. mai 2016 kl. 20:20 (CEST)

Omdirigering mellom forskjellige entiteter

Omdirigeringer mellom entiteter («artikler») er nokså vanlige forslag på slettesiden, men dette er ikke noen god idé. Det som skjer er at omtale av en entitet er oppe til diskusjon, og noen finner en svak relasjon til en annen entitet som også har oppføring. Så erstattes den første med en relasjon til den andre. Da blir den første oppføringen et pseudonym for den andre. Hvis det faktisk er to forskjellige entiteter så behold en omtale av den første oppføringen i den andre, og slett den første siden. Da har den andre oppføringen en relasjon til den første, men vi mangler omtale av den første. Sammenlign dette med at vi beholder en omdirigering, da blir den første oppføringen det samme som den andre. — Jeblad 9. mai 2016 kl. 18:42 (CEST)

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår hva du mener. Blant annet fordi du bruker ordet «pseudonym» på en original måte. Og i den grad jeg forstår deg, så er jeg uenig.

Du ser ut til å forutsette at en omdirigering innebærer en entydig og bevisst påstand om relasjonen mellom to enheter; det er det liten grunn til. En omdirigering innebærer ingen annen påstand enn at emnet best behandles under det andre oppslagsordet. M O Haugen (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 00:38 (CEST)

Vi kan definere at vi sender leseren videre uten noe bevisst forhold til hvor h*n ender, men også det utløser problemer. Et typisk problem som oppstår er at personer blir gift med seg selv. Muligens kan det løses med en ny type omdirigering, det finnes noe lignende allerede, men da må vi sette på dette manuelt. Jeg mener det beste er å kun bruke omdirigeringer på andre navn om samme entitet. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 03:31 (CEST)

Hvis jeg misforstår dette rett, er det snakk om den uløselige domenekonflikten mellom WD og WP, hvor WD vil ha et finmasket nettverk av strengt definerte entiteter, mens det en nettencyklopedi trenger er løsere sammenknyttede hypertekster som omhandler encyklopedisk relevante og encyklopedisk avgrensede temaer. Det er godt mulig at jeg misforstår det feil, dog. - Soulkeeper (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 11:35 (CEST)

Teknisk så tolkes en #OMDIRIGERING som et alias (same as, «is a»), mens en del brukere ønsker å bruke den som relatert (related, «has a»). Feilen blir tydelig både når data flyttes til Wikidata, og når vi gjenbruker data fra Wikidata. Feilen er ikke på Wikidata, den er her. Vi har lagt oss til en tolking av #OMDIRIGERING som er alt for vid. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 14:28 (CEST)

Alt for vid for en database, ja. For en encyklopedi er den etter min mening tilnærmet perfekt. Slik jeg ser det, ligger ikke feilen i omdirigeringene slik de i dag brukes på Wikipedia. Her fungerer de nemlig akkurat som tiltenkt. Feilen ligger i at de forsøkes importert i Wikidata under premiss av at de representerer noe de i realiteten ikke representerer. Hvis du finner en måte å vaske dem på slik at de blir brukbare for Wikidata skal jeg bli både imponert og fornøyd, men jeg tror rett og slett ikke grunnlaget er godt nok for den slags bruk, nettopp pga. det du er inne på, at omdirigeringene i Wikipedia ikke sier noe sikkert om en relasjon, de bare antyder at en eller annen slags relasjon eksisterer, det være seg ordlikhet, delemne, beslektet emne, synonym, nærsynonym, eller til og med antonym. Som sagt, for Wikipedia fungerer dette utmerket og jeg syns derfor ikke det har noe for seg å endre på dataene i Wikipedia, hvor de gjør nytte for seg. Hvis vi kan få flere typer omdirigeringer som teknisk fungerer på samme måte i Wikipedia, kan vi begynne å tenke på å differensiere, men jeg vil fortsatt være i tvil om det er den mest hensiktsmessige tilnærmingen til problemet. - Soulkeeper (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Noe av problemet er at vi allerede bruker dem, og tillegger dem betydning, mens en god del brukere mener de ikke har noen tolkbar betydning. Vi har en 90% (kanskje 99%) tilfelle hvor #OMDIRIGERING brukes som #SAMEAS, og en liten rest hvor det er mye rot. Veldig mye av rotet har opphav i slettediskusjoner. Joda, vi kan kode oss rundt, men det er mye enklere at de merkelige omdirigeringene ikke lages overhodet. (Noen har en gang vært ansatt i en bedrift, og navnet deres blir brukt som omdirigering til bedriften? Seriøst?) — Jeblad 11. mai 2016 kl. 15:56 (CEST)

Vi har vel et ganske stort antall med omdirigeringer fra navn på fiktive figurer til artikler om det verket de figurerer i. Dette ble jo besluttet at var å foretrekke fremfor de mange knøttstubber og nerdetriviafjell (mine begreper, uten å mene noe negativt om det, men jeg mener å huske at det var det vi «slet» med) som oppstod. Nå må vi altså igjen ha artikler om Donald Ducks fjerneste slektninger fordi Wikidata ellers vil tro at Stokkstein Duck er et annet navn på hele Duck-familien? Eller slette hele omdirigeringen, og la brukerne finne den informasjonen vi har om Stokkstein Duck gjennom fulltekstsøk, som ikke er like smidig? Jeg trodde Wikidata skulle være et sentralt lager for opplysninger om folketall og statsledere, som artikler kunne importere i sine infobokser. Men jeg får mer og mer inntrykk av at det er et eksperiment i blind, automatisert faktaprosessering. Og tydeligvis har man valgt å starte med de kompliserte faktaene, for folketall, det vi virkelig kunne trengt wikidata til, blir fortsatt håndtert av noe kryptisk mal-magi (og jeg har en nok en over gjennomsnittet høy terskel for å kalle noe kryptisk). Ters (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 17:39 (CEST)

Det er ikke Wikidata som vil tro at Stokkstein Duck er hele Duck-familien, men nowiki som vil tro det. Feilen skjer her, og får effekt her. Inne på Wikidata er de klar over problemet, og alias som har opphav i omdirigeringer blir slettet hardhendt. — Jeblad 12. mai 2016 kl. 23:09 (CEST)

«Det er ikke Wikidata som vil tro at Stokkstein Duck er hele Duck-familien, men nowiki som vil tro det.» Det var nytt for meg. Har du en link hvor man kan lese om denne endringen? - Soulkeeper (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 10:03 (CEST)

Det er her inne omdirigeringen skjer, og det er her inne hvor vi vil slå opp Stokkstein Duck og havne på Duck-familien. Dette er ikke en endring, det har vært slik hele tiden. — Jeblad 13. mai 2016 kl. 13:15 (CEST)

Ja, det er her inne vi omdirigerer og gjør at når man slår opp Stokkstein Duck så havner man på avsnittet om Stokkstein Duck i artikkelen om Duck-familien. Men det er ikke ensbetydende med at de er synonymer. (Akkurat i dette tilfellet gjør «ankeret» i omdirigeringen dette eksplisitt tydelig at ekvivalensen bare gjelder et avsnitt.) Det står ingenting i dokumentasjonen for Mediawiki at omdirigeringer en ensbetydende for synonymer, kun at den er nyttig for slikt. Med mindre det kan graves fram noen vedtekter fra Wikipedias begynnelse som begrenser bruken av omdirigeringer, så er en tolkning av omdirigeringer som synonymangivelser noen har funnet på i ettertid, uten at Wikipedia-samfunnet har blitt (godt nok) informert. Og hvis en slik endring faktisk kommer fra WMF, som vel er de eneste utenom Tinget som kan vedta hvordan vi skal gjøre ting, så har de tatt fra oss et hjelpemiddel Tinget, så vidt jeg kan huske, har vedtatt at vi skal bruke for å lede leserne til artikkelen som inneholder det de er på jakt etter. Nå har vi alias i Wikidata til å lagre synonymer, så da kan vi bare fortsette å bruke omdirigeringer slik vi alltid har gjort. Alternativt så får Mediawiki komme opp med en funksjon som fungerer akkurat som omdirigering, bare at den ikke tolkes som synonymangivelse, men jeg kan ikke se hva det skal være godt for å både angi synonymer med omdirigeringer og alias. Ters (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 16:58 (CEST)

Her inne er Stokkstein Duck den samme artikkelen som Duck-familien#Stokkstein Duck, dvs en underseksjon av artikkelen. Tilsvarende koblet element via vår tittel er kun d:Special:ItemByTitle/nowiki/Duck-familien, men via omdirigeringen er også d:Special:ItemByTitle/nowiki/Stokkstein Duck «Duck-familien». De faktiske elementene er likevel Whitewater Duck (Q4131294) og Duck family (Q977528), og begge to finnes. Det samme skjer med Eddy Duck, og i vårt lille univers er de til og med identiske, og dermed er Stokkstein sin egen far. Vel, det er jo kjent at slektskapene er tvilsomme i denne serien, men… — Jeblad 13. mai 2016 kl. 21:03 (CEST)

Fortsatt bare udokumenterte påstander og/eller subjektive tolkninger. Det står ingen steder jeg kan finne at Special:ItemByTitle indikerer en så spesifik kobling, og ikke bare at temaet Q977528 omfatter tittelen, eller bare er et nyttig søkeverktøy. Q977528 nevner ikke Stokkstein Duck, på noe språk jeg får opp, med et ord. Til tross for forespørsel om det, har det ikke blitt fremlagt noen dokumentasjon på at det er kun slik Mediawiki eller Wikimedia har lagt opp til at #REDIRECT (og dens oversatt utgaver) skal tolkes. Det er en mulig kobling det kan representere, men etablert og vedtatt praksis er at det ikke er den eneste. I praksis betyr det «du finner det du leter etter her», som vel ligger tett opp til beskrivelsen av kommandoen. Ters (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 22:50 (CEST)

VisualEditor og spesialtegn

Det er en løsning for spesialtegn i VisualEditor som kommer opp via menyen som henger på omega-tegnet (Ω). En administrator må legge inn settet for at det skal bli tilgjengelig. Settet som er definert er muligens litt vel stort, men vi kan lage et mindre hvis det er nødvendig. Da bør vi kjøre en analyse for å se hva vi trenger. — Jeblad 13. mai 2016 kl. 04:33 (CEST)

Ser ut som det fungerer. Settet har blant annet sjevroner («»). Hvis en velger tekst og klikker på knappen så blir teksten satt med et anførsselstegn på hver side. — Jeblad 13. mai 2016 kl. 13:24 (CEST)

Er det noen måte å...?

Er det noen smart måte å kunne finne ut hvilke medlemmer av en viss kategori som er født eller død i et visst år? For eksempel... å finne alle i kategori musikere som døde i 1950 eller ble født i 1950. Synes det er veldig tungvint å fylle inn på disse -år-sidene (TV-året XXXX/Musikkåret XXXX) uten å kunne søke konkret opp de som er relevant. --TorbjørnS (ʦ) 13. mai 2016 kl. 16:51 (CEST)

Tenker du på noe slikt som dette? Cocu (d) 13. mai 2016 kl. 17:28 (CEST)

Ja, noe sånt ja :) Takk. --TorbjørnS (ʦ) 13. mai 2016 kl. 17:34 (CEST)

(Red.koll) Tja tidligere var det noe som het CatScan og lå på toolserver.org, men som du sikkert har fått med deg så er jo toolserver borte og Tools.WMFLabs.org kommet istedenfor som er nyere, større og bedre. Så nå har det kommet en oppgradert CatScan som heter PetScan, så Ja den kan du bruke. Jeg satte opp et søk på Musikere med 4 kategorier nedover og Født i 1950. som gir deg liste med lenker til de aktuelle artiklene som kommer opp. PS. Det er nok en gang Magnus Manske som har satt opp dette verktøyet. Takk til han for det! Lykke til, TorbjørnS ! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 18:06 (CEST)

Funksjonen "Dine melinger"

Når jeg hopper over på eng wikipedia og commons så kommer det opp en informasjon om at jeg har tre meldinger, men disse er gamle. Synes dette virker rotete.--Ezzex (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 20:47 (CEST)

Dette har vel noe med at alle varslene vistes på tvers av wikier nå (pleide å være en betafunksjon, er nå rullet ut for alle). Dette går av av seg selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2016 kl. 21:51 (CEST)

Disse er fra i fjor og året før. En fra Fiji hindu wikipedia, en fra German wikivoyage og en fra Emiliano-Romangnolo wikipedia. Jeg har ikke hatt noe aktivitet på noen av dem. De kommer ikke opp på norsk wikipedia. Jeg har gått inn på de aktuelle sidene. Det virker å være velkomst-hilsener. Litt uheldig at de står antall meldinger når de er så gamle.--Ezzex (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 22:00 (CEST)

De wikiene har antageligvis automatisk velkomstmeldinger. Ja de er litt irriterende nå i starten, men de er veldig praktiske når man har fått vekk alle de som man hadde fra før av og man er aktiv på flere prosjekter.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2016 kl. 22:06 (CEST)

Mal:infoboks norsk kommune

Hei, jeg ser målform er endret i mal:infoboks norsk kommune, slik at denne nå bokmålsandel i stedet for nynorskandel i artiklene. Denne endringen er gjort uten diskusjon, og ser ut til å være fra en IP-adresse. Endringen er begrunnet ut fra at bokmål er mer relevant for denne versjonen av Wikipedia. Jeg stusser likevel over denne delen av malen utelukkede blir brukt i artikler om helt eller delvise nynorskkommuner, og dessuten lenker til en artikkel om Nynorsk i grunnskolen. Jeg tenker derfor det er mer naturlig å tilbakestille denne endringen, slik den opprinnelig var.

Vennlig hilsen, --bruker:Bygdeknøl

Tviler på at det noe problem å tilbakestille. Blir det krangel får det bli tatt opp på diskusjonssiden.--Telaneo (Diskusjonsside) 13. mai 2016 kl. 21:49 (CEST)

Ok, da har jeg forsøkt å tilbakestille. Fint om noen tar en kikk på om det ble greit slik jeg gjorde. --Bruker:Bygdeknøl

Blokksag

Blokksag har språklenke til EN:Reciprocating saw. På bildene og beskrivelsene ser det ut til å være feil. Også DA:Bloksav har lenke til reciprocating saw. Er det noen som kjenner til dette og kan fortelle hva som er riktig, kanskje også på flere språk? Iceblock (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 21:36 (CEST)

Kildemaler, citoid og metadata

Det er en feil i mw:citoid som blokkerer automatisk fastsettelse av målsidens type. Selv om en del engelske nettsteder har fungert, så har mange norske (og europeiske) nettsteder feilet. Dette skal bli fikset i neste utrulling av programvaren for citoid.[12]

Feilen gjør at typer angitt i metataggen for w:en:Open Graph protocol og Dublin Core blir neglisjert, og typen for en nettside blir «webpage». Typen webpage er en catch all når citoid ikke vet hva den skal bruke. Denne typen bruker i sin tur {{Kilde www}} selv om det burde vært brukt andre og mer spesifikke maler. Når feilen er rettet vil nettaviser (Open Graph) få {{Kilde avis}} og bøker (Dublin Core) vil få {{Kilde bok}}.

Oria.no gir en feilmelding hvis en bruker permanentlenka med portnummeret (:443). Fjernes portnummeret fra lenka så høstes siden som den skal. Dette er i backlog så det kan ta tid å få det fikset.[13]

Bokhylla.no følger ingen av standardene og høsting feiler. Løsningen er å bruke malen som ligger under referere-fanen. Tjenesten kommer vist i ny utgave på nyåret, antar det betyr at interessen for å rette eksisterende tjeneste før dette skjer er liten.

Retriever kan ikke nås av citoid. Det ses på mulige løsninger.

Etter hvert som dette blir fikset så håper jeg vi får tilpasset alle (eller i alle fall mange) av kildemalene og at vi får skrevet ferdig henstilling om å sette på metadata. Hvis noen vil hjelpe til med å få sistnevnte forståelig så er det fritt frem, den må ha rette balansen av innføring og nok tekniske detaljer. — Jeblad 6. mai 2016 kl. 13:11 (CEST)

HYPE HYPE HYPE! Jo lettere og bedre kilder vi kan legge inn, jo flere bruker vi. Dette er bare bra.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. mai 2016 kl. 13:15 (CEST)

Jeg har forresten sendt inn en zotero translator for Bokhylla. Og har mast på Bibsys om Oria-problemet, jeg synes det er noe de må fikse. – Danmichaelo (δ) 14. mai 2016 kl. 23:10 (CEST)

Wiki-fotograf på Notodden

Ut mai så er det en utstilling på Notodden [14]. Kan wikipedia spørre utstillingsstedet om tillatelse til å ta et bilde eller flere? Hvis det blir grønt lys for en slik tillatelse, kanskje wikipedia kan spørre om det er noen som har mulighet til å ta bilder på utstillingen. 46.15.209.173 14. mai 2016 kl. 09:59 (CEST)

Kildeløse artikler - reprise

Kategori:Artikler uten kilder er nå kommet ned i 58 351 per dette øyeblikk. Antallet går langsomt nedover, og får litt tilvekst underveis, men tendensen er ca. 15 – 25 i avgang pr. døgn. Jeg foreslår å kjøre ferdig bot-jobben når tallet er nede i 55 000. Boten bør da kjøres for hele bestanden slik at fortsatt feilmarkerte blir rensket ut. Antar vi da er tilbake til under 90 000 og på tide med ny konkurranse.

Jeg har ellers lagt merke til at artikler om enkelte bibelske temaer er merket kildeløse. Det har vanligvis sin forklaring i at: «XX er nevnt i MMboken i Det gamle (eller nye) testamentet, kapitel x, vers y» – inne i teksten. Merkingen kildeløs gir da den pussige bieffekten at selveste Bibelen ikke er god nok som kilde. Godtar vi det, står vel både Koranen og gamle Veda-skrifter i samme klasse.

Selvsagt vil noe kunne berges ved at en siterer autoriteter som behandler samme tema – men altså! --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. mai 2016 kl. 14:05 (CEST)

Jeg har sette denne episoden før! Ja takk til fortsettelse av bottkjøringen, og ja takk til ny konkurranse. Vi har massevis av uker som kan brukes til kildebeleggingskonkurranser.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. mai 2016 kl. 14:09 (CEST)

Se Wikipedia:Dugnadskontor/Identifisering av kildeløse artikler. Det er der identifisert 90 642 kildeløse artikler fra siste XML-dump den 1. mai. Det er en del fotballartikler som består av i hovedsak inkluderte maler, hvor da sluttartikkelen blir identifisert som kildeløse. De inkluderte malene ser ut til å ha kilder, men det er praktisk talt umulig for scriptet å se dette. Disse bør det gjøres noe med eller så må jeg legge inn et unntak også for slike. Jeg mener nå at det er informasjon som står i selve artiklene unntatt som trenger kilder uansett. Se f.eks. 5. divisjon fotball for menn (Indre Østland) for eksempel på disse. -- Stigmj (diskusjon) 14. mai 2016 kl. 15:51 (CEST)

Engelsk i lenketeksten til Commons

Når vi ønsket å få norsk tekst i lenken til bildene på Wikipedia Commons kunne vi tidligere sette det opp slik: {{Commons category|War of the Spanish Succession|Den spanske arvefølgekrigen}}. Nå ser det ut som dette norske tillegget blir oversett og vi får en visning med kun engelsk tekst. Dette er sikkert en uforutsett resultat av en endring, men den er uheldig. Jeg ber om at de som jobber med slikt skyver denne saken opp på prioriteringslisten. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. mai 2016 kl. 12:06 (CEST)

A new "Welcome" dialog

Hello everyone. Apologies for using English on this page. Hjelp til med å oversette til ditt språk. Takk!

This is a heads-up about a change which is going to be announced in Tech News: Add the "welcome" dialog (with button to switch) to the wikitext editor.

In a nutshell, this will provide a one-time "Welcome" message in the wikitext editor which explains that anyone can edit, and every improvement helps. The user can then start editing in the wikitext editor right away, or switch to the visual editor. (This is the equivalent of an already existing welcome message for visual editor users, which suggests the option to switch to the wikitext editor. If you have already seen this dialog in the visual editor, you will not see the new one in the wikitext editor.)

• I want to make sure that, although users will see this dialog only once, they can read it in their language as much as possible. Please read the instructions if you can help with that.

• I also want to underline that the dialog does not change in any way current site-wide and personal configurations of the visual editor. Nothing changes permanently for users who chose to hide the visual editor in their Preferences or for those who don't use it anyway, or for wikis where it's still a Beta Feature, or for wikis where certain groups of users don't get the visual editor tab, etc.
  • There is a slight chance that you see a few more questions than usual about the visual editor. Please refer people to local documentation or to the feedback page, and feel free to ping me if you have questions too!
• Finally, I want to acknowledge that, while not everyone will see that dialog, many of you will; if you're reading this you are likely not the intended recipients of that one-time dialog, so you may be confused or annoyed by it—and if this is the case, I'm truly sorry about that. Please feel free to cross-post this message at other venues on this wiki if you think it will help avoid that users feel caught by surprise by this change.

If you want to learn more, please see https://phabricator.wikimedia.org/T133800; if you have feedback or think you need to report a bug with the dialog, you can post in that task (or at mediawiki.org if you prefer).

Thanks for your attention and happy editing, Elitre (WMF) 15. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Såvidt jeg kan se er alt i «VisualEditor messages - all» oversatt, det eneste som mangler er korrekturlesing. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 18:42 (CEST)

• Citoid
• OOjs UI
• VisualEditor (Madiawiki extension)
• VisualEditor (WMF)
• VisualEditor Core
• VisualEditor user guide screenshots

RfC om FlaggedRevisions

Flyttet til Tinget. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 13:05 (CEST)

Kategoritrærnes mistelteiner

Kategoritrærne vokser av og til litt viltert, slik det passer seg en fri natur. Det kan være greit, men av og til stusser jeg. Jeg viser til diskusjonen som finnes på Telaneos diskusjonsside .

I den affæren er det en gren som ikke helt henger på de andre slik den bør. En nederlandsk dame med eneste befatning med Tyskland var utstillinger i et galleri, med 4 verker innkjøpt til tyske kunstsamlinger og etterfølgende Entartet-beslag hører IMO ikke sammen med portaler som «2. verdenskrig» eller «Tyskland» like lite som at norske kunstnere og andre som fikk undervisning ved tyske akademier og universiteter uten videre skal i «portal:Tyskland» av den grunn. Nyanser:javel! Professorat i Düsseldorf = OK, men hjemvendt med karriere i Norge synes i hvertfall jeg er mere usikkert.

Her er det «Kategori:Kultur og andre verdenskrig» som jeg ser som misteltein på treet. Kan noen gi et bedre navneforslag som fanger opp «Entartet», men ikke drar folk som døde i god tid før krigen inn som grener videre? Både de diktatoriske kulturene og deres motkulturer startet opp i god tid før 1939, og får liksom lite sammenheng som kategori betraktet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 15:14 (CEST)

Signatur i WikiToolbar

Sporet i Phabricator (?)
T26191

Det er denne knappen i verktøylinja

Signaturknappen i WikiToolbar kan nå (snart) lokaliseres, dermed kan den gis en lokal tolking. Standardutgaven er per nuh den engelske "sig-text": "--$1", men bør nok oversettes til noe som er mer vanlig på norsk – hva nå det er! Det som faktisk brukes lokalt på dette prosjektet er «--$1» (denne fungerer når endringen er rullet ut). Jeg liker formen — $1, men dette er nok bare noe jeg har lagt meg til. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 20:37 (CEST)

Ja takk til — $1 (med mdash) eller – $1 (med ndash). Ser mye bedre ut enn den nåværende. Kursiv kan de som føler for det legge på i etterkant.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 20:41 (CEST)

Forskjellen kommer ikke frem i fonten som brukes i code-taggen; med em dash «— Foo», med en dash «– Bar», og med bindestrek hyphen «‐ Baz». Vi bruker vanligvis ikke em dash, mens en dash brukes som tankestrek. Navnene em dash, en dash og hyphen er hva disse kalles i Unicode. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 20:56 (CEST)

Prøver meg på en enkel løsning for å se hva vi har konsensus for. Numrer dine ønsker, og eventuelt utvid lista med nye forslag. Så summerer vi kolonnene og ser hvem som har flest poeng. Tenk Melodi Grand Prix. Det finnes både lengre og kortere streker, og vi kan bruke noe helt annet om vi ønsker det. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 21:21 (CEST)

Bruker	Lang strek (—)	Middels strek (–)	Kort strek (‐)	Ingen tillegg
— Jeblad 16. mai 2016 kl. 21:21 (CEST)				3
--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 21:27 (CEST)	1	2		3

Jeg ønsker meg gjerne et non-breaking space mellom streken og signaturen.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 21:27 (CEST)

Jeg foretrekker ingen strek, slik det i dag blir om en benytter tildene i spesialtegnfeltet under lagre-knappen. Årsaken er at jeg gjerne vil skrive «hilsen» eller noe annet hyggelig foran signaturen. Hilsen GAD (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 22:20 (CEST)

Det er knappen i verktøylinja over tekstruta. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 22:34 (CEST)

Dobbeltsjekka, og $1 er de fire tildene.[15] Dermed vil knappen gi normalsignaturen til brukerne. Den bør derfor være uten ekstra tillegg. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 23:09 (CEST)

Ekstrajudisiell straff

Foreløpig mangler artikkel om Ekstrajudisiell straff, som Juridisk leksikon siden 1966 (minst) forklarer som disiplinærstraff. Det kan synes som om leksikonet er ment mest for bruk innen forretningsjuss/næringslivjuss. Bokas definisjon er ikke i nærheten av det engelske begrepet Extrajucicial punishment [16]. Bør Ekstrajudisiell straff være en pekerside, som viser til

• disiplinærstraff
• Utenomrettslig straff
  

Sistnevnte artikkel er i en slettedebatt nå. Det synes å være en sammenheng mellom emnene i internasjonale jussmiljøer. Jeg synes det blir litt rart om det blir skrevet en artikkel om Ekstrajudisiell straff (juss for næringslivet) og at Utenomrettslig straff som internasjonalt emne blir omdirigert til en slik snever artikkel. Tross alt har mye skjedd siden Juridisk leksikon skrev sin diskusjon: Blant annet har en norsk ambassadør hjulpet flyktninger ut fra Chile - fra et regime som dengang kastet mistenkte dissidenter ut av militærfly over havet: en form for Utenomrettslig straff. Boka synes ikke å fange opp slik evt bruk av begrepet. 178.232.52.115 17. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)

Jeg har startet en pekerside for Ekstrajudisiell straff. 178.232.52.115 17. mai 2016 kl. 20:27 (CEST)

Lars Roede Bypatrioten 2016 i Oslo

Wikipedianeren Lars Roede har fått æresprisen Bypatrioten for 2016 sammen med kunsthistoriker og antikvar Truls Aslaksby. Prisen deles ut av Selskabet for Oslo Byes Vel. To fremragende formidlere, sier juryen. Det kan vi skrive under på, vi som kjenner Lars på wikipedia og ellers, og er glad for at en av formidlingsarenaene hans stadig er wiki. Gratulerer – vel fortjent! Oslo Museum om prisvinneren Helge Høifødt (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Gratulerer så mye til Lars. -- Vinguru (diskusjon) 29. apr. 2016 kl. 21:27 (CEST)

Gratulerer til hovedbidragsyter bak blant annet Binders og Torvtak! Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. apr. 2016 kl. 21:55 (CEST)

Gratulerer! Nsaa (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 20:27 (CEST)

Gratulerer Lars! Bjoertvedt (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 23:46 (CEST)

Lang bindestrek i redigeringsboks ??

Legger merke til at flere retter vanlig bindestrek til lang (i titler osv). Men det hadde vært enklere hvis noen hadde ordnet det slik at man kunne hatt dette som egen knapp i redigeringmenyen. Vanskelig å finne igjen dette når an trenge det. (er det forresten tankestrek eller lang tankestrek?)--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 13:44 (CEST)

Bindestrek (HYPHEN-MINUS,-) får du via tastaturet på vanlig måte, dvs [-], tankestrek (EN DASH, –) får du via [AltGr]+[-], lang tankestrek (EM DASH,—) får du via [AltGr]+[Shft]+[-]. Dette er på en linux-maskin, ser ikke ut som om de fungerer på Win10. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 17:03 (CEST)

Ja dette skjønte jeg mye av. Snakk om svada-svar.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 17:35 (CEST)

Prøv å trykke ned taster samtidig, det hender det fungerer. ;) Det er også noen tips på w:en:Wikipedia:How to make dashes. — Jeblad 10. mai 2016 kl. 17:42 (CEST)

Har aldri sett så meningsløse svar som av deg.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 18:32 (CEST)

I gammeldags redigering finnes tankestrek i lista over spesielle tegn under lagre-knappen, like før hakeparentesene. Ellers går det å trykke ned alt-tasten og skrive 0150 på talltastaturet (om du har et slikt). Det er ikke heilt enkelt og intuitivt, men det setter seg i fingrene etter ei stund. Hilsen GAD (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 19:53 (CEST)

Takk for svaret. Det jeg egentlig hadde ønsket meg er at vi hadde hatt flere knappvalg i redigeringsmodus. kanskje en del valgfrie buttons der man kunne sette inn funksjoner man ofte bruker. Kategori-funksjonen burde også være mer sentral.--Ezzex (diskusjon) 10. mai 2016 kl. 20:37 (CEST)

@Ezzex: Se gjerne "Tankestrek". Nording 19. mai 2016 kl. 07:01 (CEST)

Folkeopplysning, Facebook og Google

Vi driver med folkeopplysning, men hvor mye informasjon gir vi om to av de mest sentrale firma i verden når det gjelder nettsider, nemlig Facebook og Google? Sistnevnte er i ferd med å overgå Apple som mest verd og begge ligger helt på topp mht bruk av sine nettsteder, både internasjonalt og i Norge. Jeg har dessverre nok med et prosjekt med første verdenskrig, men om noen andre bidragsytere er åpne for viktige artikler så tror jeg disse to er vel verd å ta en titt på. Tilsvarende artikler på engelskspråklig Wikipedia er vel en god start, ellers mangler det ikke stoff om de lokalt. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 22:38 (CEST)

Bra at du tar opp dette. Mitt inntrykk av teknologi-artiklene (med unntak!) er ganske dårlige, spesielt rundt Apple. Vet ikke hvordan man skal gå frem på det, det er jo artikler som ofte trenger oppdatering sett i betraktning hvor ofte de oppgraderer modeller og produkter. --Tarjeimo (diskusjon) 18. mai 2016 kl. 23:35 (CEST)

Det er en utfordring med å holde det oppdatert, men det viktigste er vel størrelsen på selskapene og den innflytelse de har har, ikke de ulike produkter. I Norge (som i mange andre land) så er det f.eks stor bekymring i mediebransjen for en massiv konkurranse på ulike vilkår. Mens f.eks Schibsted betaler skatt i Norge etter norske regler, så betaler Google og Facebook i praksis ikke skatt her, selv om de har en anslått omsetning på rundt 4 milliarder. Mye av den massive nedskjæringen som skjer innen media er knyttet til annonsekroner som forsvinner til Facebook og Google, både direkte og indirekte.

Oppdatering av sentrale tall (omsetning, overskudd osv.) burde vel også være noe som kan løses med Wikidata. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:41 (CEST)

Wikipedia-kart

Hei. I forbindelse med en fotosafari med drone i sommer ser jeg etter et kart hvor alle artikler med koordinater er plottet inn. Jeg har lett en del, men sliter med å finne noe bra... Har noen noe brukbart kart? Setter også pris på forslag til fotoobjekter/-motiver. Planen er å reise langs E18 fra Oslo og følge kysten mot Stavanger og ta bilde med drone av tettsteder, fyr, landemerker og andre steder. Rop ut! På forhånd takk. --Tarjeimo (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 12:13 (CEST)

Engelsk tekst i beskjeder

Det dukker opp engelsk tekst i noen meldinger og varsler fra beskjedverktøyet (Echo, Notifications), det vil si de to flaggene som står helt i toppen. Som oftest er det tidsangivelsen som blir feil. Også andre språk enn engelsk blir blandet inn i beskjedene, selv om dette er det vanligste. Feilen henger sammen med at noen beskjeder kommer fra andre prosjekter og at språk (det som kalles locale) blir stuck. Utviklerne er klar over feilen, men det kan ta litt tid å få rettet den. Vi kan ikke fikse denne feilen med lokalt definerte systemmeldinger. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

Artikler om tapte filmer?

Jeg har lyst til å skrive artikler om utenlandske filmer med norske skuespillere. Jeg har allerede forsøkt å dekke de fleste utenlandske filmene med norske manusforfattere eller utenlandske filmer, bygd på norske litterære forelegg. Jeg skrev et spørsmål på nettstedet Nitrateville om norsk innsats i amerikanske stumfilmer, men fikk istedet en komplett oversikt over norske skuespillere som hadde medvirket i danske stumfilmer. Jeg ble mildt sagt forbløffet over omfanget, både av skuespillere og av filmer. Jeg har allerede skrevet noen artikler, men så begynte jeg å undres. Det antas at cirka 90 % av alle stumfilmer er tapt, og det samme tallet gjelder sikkert også for danske filmer. Det betyr at jeg kan risikere å skrive artikler om filmer som lenger ikke eksisterer. Jeg bruker det danske filminstituttets nettsted som kilde, men der framgår det ingenting om hvilke filmer som er bevart og hvilke filmer som er tapt. Noen filmer er lagt ut til visning på nettstedet og DE vet jeg jo eksisterer. Nå viser det seg jo at filmer, som en har trodd var tapt, har blitt gjenfunnet i russiske, australske og newzealandske arkiver. At en film ikke er lagt ut på nettstedet kan jo bety at den ikke er restaurert ennå eller befinner seg i et annet lands filmarkiv. Skal jeg fortsette å dokumentere over denne glemte delen av norsk film- og skuespillerkunst eller skal jeg la være? Dansk Wikipedia har artikler om de fleste av landets stumfilmer, men der føler man kanskje en skyldighet til det. Greta Nissen spilte inn stumfilmer i USA og en del av dem er også tapt. Takknemlig for litt innspill her nå.

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 21:36 (CEST)

Hei Mbakkel2. Jeg synes at du gjør en fabelaktig innsats med stumfilmene, og jeg ville sette stor pris på om du fortsatte arbeidet. At en film er tapt er jo ikke ensbetydende med at man ikke kan skrives om den. Det er mange kunstverker (jeg sier ikke at film er kunst) og bøker som er borte, men hvis noen har beskrevet dem, lever de jo videre. Mvh. Orphée (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 21:55 (CEST)

Hør med Bombadil? — Jeblad 19. mai 2016 kl. 22:08 (CEST)

Takk skal du ha for innspillet, Orf3us. Takk skal du ha for tipset, Jeblad. Da har jeg spurt Bombadil. I dag er jo norsk medvirkning i den danske stumfilmindustrien helt glemt. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 22:14 (CEST)

Jeg er litt nysgjerrig på, hvordan du finner frem til de norske oversettelsene av filmtitlene Mbakkel2? Mvh. Orphée (diskusjon) 2. jun. 2016 kl. 07:39 (CEST)

Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg kontakter Medietilsynet og Nasjonalbiblioteket. Sistnevnte har opplysninger om de tidligste filmene (på 1910- og 1920-tallet), mens Medietilsynet har opplysninger om litt senere filmer. Tidligere gav Medietilsynet meg også titlene på filmer fra 1910-tallet. Jeg søker også i gamle aviser, tilgjengelig på nettet. Jeg søker da på skuespillernes navn eller på de danske filmtitlene. Det er ikke uvanlig at de norske titlene er oversettelser av de danske. En god del danske filmer har også alternative filmtitler, og de norske titlene kan finnes blant dem. Jeg har funnet fram til flere norske filmtitler ved å se på gamle avisartikler og kinoannonser på nettet (gjennom Nasjonalbibliotekets nettsted). Likevel er ikke dokumentasjonen god nok. Nå senest fortalte min kontaktperson på Nasjonalbiblioteket at om han ikke fant de norske titlene så kunne filmene godt ha blitt vist i Norge med norske titler. Noen eldre filmer kan også ha blitt vist under forskjellige titler. Men det vanligste er nok at filmer man ikke finner norske filmer til, ikke har blitt vist i Norge. Håper dette var et godt svar. Mvh. [[Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 2. juni 2016 kl. 07:52 (CEST)

Imponerende detektivarbeide! Mvh. Orphée (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 07:01 (CEST)

Byline

Jeg mener at vedlagte byline er bra: Den informerer om at illustrasjonen er et bidrag av en wikipediabruker. Når det står «wikipediabruker», kanskje det får flere til å komme med illustrasjoner (når man skjønner at hvemsomhelst kan komme med bidrag - også til illustrasjoner). Denne måten å skrive en byline - strider det mot wikipedia-retningslinjer?
Jeg tror også at anførselstegn er gunstige, også i tilfeller hvor brukernavnet bare er et et etternavn eller et fornavn; For eksempel tror jeg at et tenkt wikipediabrukernavn «Wales», ikke bør kalles wikipediabruker Wales - uten anførselstegn - fordi det da kan implisere alle andre wikipediabrukere med Wales som etternavn. 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 08:41 (CEST)

██ Oransje - regnes av noen for å være en del av Øst-Ukraina

██ Rødt - det antas at enda flere regner dette området som en del Øst-Ukraina

Foto: Illustrasjon av «Riwnodennyk», wikipedia-bidragsyter

Et navn er et navn. Skal vi også putte «Ola Nordmann» i anførselstegn? Bare skriv navnet, vi skriver ikke i bylinen «Rørlegger Nils».--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 08:46 (CEST)

Og noen mener - og lager sketsjer om at Ost er ost. Det er veldig bra at du påpeker at et navn er et navn, siden kanskje det har vært noe usikkerhet på det punktet. Kanskje jeg er den eneste som mener at anførselstegn har noe for seg. Når man har radio-kallesignaler i anførselstegn, hvorfor skal man ikke da ha wikipedia-brukernavn i anførselstegn i byline. Hilsen «Kong Haakon-178.232.239.98» 178.232.239.98 19. mai 2016 kl. 09:03 (CEST)

Det er skal ikke ha noen forskjell om noen har lyst til å ha sitt faktiske navn eller kallenavn (les brukernavn) i bylinen. At den ene skal ha anførselstegn men den andre ikke skal ha det blir absurd.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 09:06 (CEST)

Jeg synes det blir minst like absurd om Kong Haakon Rexx kan få sitt brukernavn i byline, uten anførselstegn. Om det står Illustrasjon av «Kong Haakon Rexx», da synes jeg at det blir mindre absurd.

Hilsen «Kong Haakon-178.232.239.98»

Hvis leseren er i tvil om hvem som faktisk tok bildet, så står det på beskrivelessiden til bildet. Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 09:24 (CEST)

Jeg liker ikke å se wikipedianeres (bruker-)navn i artikler, og syns nowiki burde droppe byline, slik som enwiki. Nording 19. mai 2016 kl. 23:30 (CEST)

Hva du liker eller ikke liker er ikke viktig. Det her er et leksikon. Når folk tar bryet med å ta bilder og laste opp frivillig og gratis er byline det minste som kan gjøres. Mediavieweren gjør det tungt å se hvem som har gjort hva. Det blir gjømt nedafor og bortafor. Sier lisensen byline betyr det sammen med bildet og ikke på en eller aen tilfeldig side. 46.9.27.162 20. mai 2016 kl. 02:36 (CEST)

Tull og tøv; det er null problem å finne ut hvem som har lastet opp hva. Jeg tror den egentlige grunnen til at enkelte er så opphengt i byline, er at de får et slags kick av vissheten om at (bruker-)navnet vises på artikkelsiden(e). Nording 20. mai 2016 kl. 09:10 (CEST)

Kommentarer som denne er grunnen til at jeg ikke gidder engasjere meg på Torget Toresetre (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 10:21 (CEST)

Du kan jo bare la være å lese byline, Nording. Eller fotografere sjæl så blir du kvitt de som gjerne vil krediteres. Kutt ut tøvet. 2.150.37.4 20. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)

Det er ikke tøv hvordan ting blir gjort på en-wiki og tysk-wiki. Her har man gjort andre valg, inntil videre (og med min støtte). Jeg foreslår at Nording skal få ha sitt hjertesukk i fred. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 17:16 (CEST)

Vedrørende spørsmålet i ingressen, strider det i mot retningslinjen å skrive i byline (for et tenkt brukernavn Wales):
Illustrasjon av «Wales», wikipedia-bidragsyter.
(Telaneo fikk svart at han ikke ønsker anførselstegn, og ingen andre har vel svart på det opprinnelige spørsmålet om anførselstegn.)
Problemet er vel litt det at at mht bilder og illustrasjoner, så tar wikipedia i mot bidrag fra kilder som tilsynelatende ikke er notable. Jeg mener at med «Wales», wikipedia-bidragsyter, så seiler ikke wikipedia under falsk flagg; når det utelukkende er en ikke-verifisert kilde (altså en wikipedia-bidragsyter uten bekreftet identitet), da er det rimelig at man skriver i artikkelrommet at det er en wikipedia-bidragsyter; anførselstegnet signaliserer at det er et kallesignal/brukernavn.
At noen ikke ønsker at brukernavn skal stå i byline, er en annen diskusjon (som hører til på Tinget, ikke her)! Den diskusjonen støtter ikke jeg. Jeg ønsker bare at wikipedia skal kutte ut å «seile under falsk flagg» - og rette opp skjeivheten ved å legge brukernavnet i anførselstegn og presisere at det er en wikipedia-bidragsyter. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 16:41 (CEST)

Plagsomme nye funksjoner

Et par nye funksjoner er plagsomme og/eller synes å ha lite for seg. Meldingsfunksjonen gir meg nå gjentatte ganger de samme meldingene, en sak om en steward jeg har stemt på har jeg vel blitt varslet om minst 50 ganger.

En annen sak jeg nettopp oppdaget er en slags velkommen-melding. Den fungerer slik at om en åpner for redigering så kommer en ikke til redigeringsbildet, men det legger seg en reklameboks på skjermen. Hva hensikt den har er meg en gåte og det ser ut som det eneste en kan gjøre er å gå videre til redigering.

Når det er såpass mye som kan forbedres ved Wikipedias funksjonalitet synes jeg det er merkelig at en velger å prioritere nye funksjoner som mest virker som en plage for både erfarne og nye bidragsytere. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 18:17 (CEST)

Har du satt siden om steward-avstemmingen på overvåking, og satt at du skal varsles om hendelser på andre wikier, så vil du få mange beskjeder. Regner med at du har huket av for «Legg til sider og filer jeg endrer på i min overvåkingsliste» på m:Special:Preferences#mw-prefsection-watchlist (meta), og «Vis beskjeder fra andre wikier» på Special:Preferences#mw-prefsection-echo (nowiki).

Merk at du kan også fjerne beskjedsenteret, det er kanskje det enkleste. Fjern avhukningen «Vis indikator for nye meldinger i verktøylinjen min» fra arkfanen Special:Preferences#mw-prefsection-echo. (Nope, dette er den gule merkingen på lenka til egen diskusjonsside.)

Velkomstmeldingen (beskrevet ovenfor under #A new "Welcome" dialog) har en avhukningsboks nederst, klikker du i boksen blir den borte. — Jeblad 20. mai 2016 kl. 18:35 (CEST)

Opprette side for den norske TV-Serien MANIAC

Hei,

Vi har laget en tv-serie. Den er solgt til USA og vi ønsker derfor og opprette en Norsk Wikipediaside for serien vår. Vi ser nå at vår kunnskap om hvordan vi gjør dette ikke holder mål, derfor søker vi hjelp. Kan noen hjelpe oss?– Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sitcomwiki (diskusjon · bidrag) 19. mai 2016 kl. 13:25 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Serien kan omtales når den er publisert, dvs sendt på en kanal av en viss størrelse. Antakelig er Ezzex rett person å spørre, han er den som skriver mest om filmer og TV-serier. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 14:16 (CEST)

Serien er sent på TV2 i 2016 og ligger i sin helhet på TV2 sumo så det burde være innenfor når det kommer til størrelse

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:18 (CEST)

Jeg ser veldig lite på TV, så at jeg ikke kjenner til serien er ikke overraskende! :) Mere på TV Lab: Maniac, og TV 2-serien Maniac nominert til prestisjefylt TV-pris. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 14:21 (CEST)

At det skal lages en amerikansk versjon av den norske? Jeg har aldri hørt om denne serien, men VG har noe om dette[17] «Den norske serien «Maniac» har gått under radaren for det norske publikummet, men internasjonalt har serien fått mye oppmerksomhet fra produksjonsselskaper i følge Ole Marius Araldsen». Den am. versjonen skal vel sendes på Netflix? Den norske gikk på TV2? eller TV2 Sumo? Hvis den bare gikk på Sumo så er den kanskje ikke så notabel--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:23 (CEST)

Den norske versjonen gikk på TV2 i mars - april og mai, og ligger nå på TV2 sumo! Det er jeg som har laget den så det er jeg rimelig sikker på. Og ja, det skal lages en Remake av den norske versjonen. Det finnes allerede en Wikipedia side for den amerikanske versjonen [[18]]

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:27 (CEST)

Jeg oppretter en artikkel om den norske versjonen--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Det settes pris på. Tusen takk for hjelpen. Da kan jeg legge inn noe hvis jeg har relevant info i etterkant.

--Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 15:00 (CEST)

Hvis noen bilder kunne frigis så tror jeg det hadde vært lurt. — Jeblad 19. mai 2016 kl. 15:59 (CEST)

Jeg sitter på alt av bilder så det skal gå fint. Kan jeg legge dette inn på wikipediasiden når det er opprettet? --Sitcomwiki (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 20:10 (CEST)

Bilder på Wikipedia kan være litt vanskelig, Hjelp:Bilder utdyper, men bildene må bli gitt ut med fri lisens, slik at bildene kan fritt gjenbrukes av andre.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. mai 2016 kl. 20:37 (CEST)

Spørsmål. Espen PA Lervaag har en wikipediaside fra utlandet Espen PA Lervaag Kan denne linkes til MANIAC siden eller må det opprettes en norsk wikipediaside? --Sitcomwiki (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 10:04 (CEST)

Må opprette egen på norsk wikipedia. Skal aldri lenkes til slike sider.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)

skjønner. Og siden jeg er denne personen kan ikke jeg opprette den selv etter hva jeg forstår, men kan jeg fylle inn i etterkant? (nå fyrer jeg bare løs her) --Sitcomwiki (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 15:33 (CEST)

Trykk her og skriv i vei. Telaneo (Diskusjonsside) 20. mai 2016 kl. 16:03 (CEST)

Tror en skal være litt forsiktig med å skrive artikler om seg selv. Skal sa på saken senere i kveld.--Ezzex (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 16:36 (CEST)

Hva er du kredittert med i forbindelse med serien? Producer? Jeg er ikke overbevist om at du er notabel nok ennå (selv om tv-serien "din"(?) tilsynelatende er det). Finnes medioppslag (for eksempel) om hvilke TV-kanaler i utlandet som har vist serien? På wikipedia når det er slettediskusjoner om artikler om en enkeltperson, da holder det ofte ikke å være en mann med jobb. Her er en lenke over den aktuelle listen over artikler som vurderes slettet wikipedia:sletting. 178.232.150.57 20. mai 2016 kl. 17:07 (CEST)

Serien MANAIC har jeg skrevet og spiller hovedrollen. Så det er på en måte "min" serie. Det finnes over 500.000 på artikkler på internett om MANIAC og oppkjøpe i utlandet så der skal det være nok å ta av. Samtidig er serien som nevnt nominert som beste humorserie i Golden Nymph i Monaco. Der er jeg også nominert som beste skuespiller. En rar serie, går under radaren her hjemme, men lever et fint liv i utlandet. Remaken skal lages i 2017 og sendes på NETFLIX. --Sitcomwiki (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 12:09 (CEST)

Takk for svar på det jeg spurte om i går. Vær obs på at artikkelen på en-wiki om serien, teoretisk sett kan bli slettet (etter en diskusjon). Når serien «din» faktisk er blitt sendt på Netflix, da vil du være mere notabel enn nå slik jeg ser det (jeg veit om gyldne løver og gyldne palmer, men Golden Nymph-prisen kjenner ikke jeg til). På wikipedia er man til tider ganske kritiske, så jeg tror at en artikkel om deg vil relativt lett vil kunne bli slettet hvis det ikke er massiv og ellers vesentlig mediedekning om deg og sammenhengen med ditt virke. 178.232.40.115 21. mai 2016 kl. 13:14 (CEST)

Hva mener du med «lever et fint liv i utlandet» ?--Ezzex (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:05 (CEST)

Usikker på om artikkelen om en av flere deltakere i prosjektet «lever et fint liv» på wikipedia. Den artikkelen har jeg foreslått slettet. 46.15.208.7 21. mai 2016 kl. 15:34 (CEST)

jeg mener bare at serien har fått en god motdagelse i utlandet. Uansett, tusen takk for all hjelp. Jeg har lært mer om wikipedia på to dager enn folk gjør et helt liv. --Sitcomwiki (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 16:21 (CEST)

Ukens konkurranse – forslag vedr. illustrasjoner

Forslag: Opplasting av nye illustrasjoner på Commons, med samme kategori som ukens konkurranse (på engelsk, som regel) bør også premieres. Ikke bare når det er illustrasjonskonkurranser. Kjersti L. (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 18:49 (CEST)

• Enig. Noe skjønn bør nok utøves, særlig i geografirelaterte konkurranser. Finn Rindahl (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 18:57 (CEST)

"Other projects" på mobilutgaven

Det er en del som har etterlyst en knapp for «other projects» på mobilutgaven i og med at det finnes en «Les på andre språk» («other languages»).(Tecumseh på mobilutgaven) Denne har nå havnet på «ready to go» (phab:T134897) og blir muligens med på en utrulling en av de neste ukene. — Jeblad 21. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)

Ruter, Skyss, Snelandia, Farte og AtB – hva er de egentlig for noe?

Det er kanskje et rart spørsmål fra den som sannsynligvis skriver flest bussrelaterte artikler her, men det er ikke sånn at jeg ikke vet hva de holder på med. Derimot prøver jeg å finne ut hvilket ord man kan bruke for å definere dem, for jeg føler at språket så langt har kommet litt til kort.

De er omtalt på litt forskjellige måter i ingressene: «bestillerenhet for kollektivtrafikk», «administrasjonsselskap for å samordne og markedsføre kollektiv persontransport», «offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken», osv., og så finnes det en navigasjonsmal som heter {{Offentlige lokaltrafikkselskaper i Norge}}.

Men man må jo se på hva de juridisk sett er. Seks stykker (Agder Kollektivtrafikk, AtB, Brakar, Kolumbus, Ruter og Vestfold Kollektivtrafikk) er aksjeselskap. To stykker (Hedmark Trafikk og Troms fylkestrafikk) er fylkeskommunalt foretak. Skyss er et organisasjonsledd, som jeg da antar vil si er en egen separat etat med egen juridisk entitet eller noe sånt. De åtte siste (Farte (Telemark), Fram (Møre og Romsdal), Kringom (Sogn og Fjordane), Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Opplandstrafikk, Snelandia (Finnmark) og Østfold kollektivtrafikk) har ingen juridisk avgrenset enhet fra fylkeskommunene og er i realiteten bare navn eller begrep som brukes om kollektivtrafikken i fylket. (Nord-Trøndelag og Nordland bruker ingen egne navn.) De er alle organisert i Kollektivtrafikkforeningen, der de omtaler seg selv som «bransjeorganisasjon for offentlige aktører som planlegger, kjøper og markedsfører kollektivtrafikktjenester».

Det virker som de i veldig mange tilfeller omtales som "selskap", men det blir i stor grad feil, når det ikke engang er sånn at flertallet av dem er det, men kanskje først og fremst fordi organisasjonsform er fullstendig likegyldig i forhold til hva de egentlig er der for. Jeg syns også at begrepet "lokaltrafikk" som brukes i malen blir ganske feil, for sånn jeg forstår det begrepet så gjelder det trafikk i byer og tettbygde strøk, mens vi her trenger et begrep som også omfavner langruter, sånn som den 50 mil lange ruta mellom Narvik og Alta som administreres av Troms fylkestrafikk. Jeg faller da ned på at "kollektivtrafikk" (evt. "kollektivtransport") blir det mest riktige for hva de har ansvaret for. I motsetning til i mange andre land har ingen av dem ansvar for veier. Fylkene med de tre største byene har ansvaret for diverse former for skinnegående transport utenom vanlig jernbane, mens Telemark er eneste som har ansvar for persontrafikk på jernbane (Bratsbergbanen siden 2004). Infrastrukturen som de fleste av dem har ansvar for begrenser seg stort sett til busstasjoner og bussgarasjer.

Jeg har etter hvert kommet frem til at "kollektivtrafikkforvalter" er det beste ordet jeg kan komme på som beskriver hva de gjør, men problemet er at det også er et ord jeg har funnet på, for det gir ikke et eneste treff på google. Alternativet "kollektivtransportforvalter" gir tre treff med én kilde [19], men det er ikke mye til utbredelse, selv om kilden faktisk er en stortingsmelding. Jeg har forstått det sånn at vi her på WP helst skal prøve å unngå å lage nyord, så da utgår vel disse. Av de som er i bruk er "bestillerenhet for kollektivtrafikk" det eneste jeg klarer å falle til ro med, men det ekskluderer jo blant annet planlegging og markedsføring, og dessuten er det fryktelig tungt.

For ordens skyld tar jeg med litt fra utlandet, altså på andre språk. På engelsk finnes det ganske enkle og universelle Transportation authority, men man har også de landsspesifikke Passenger transport executive (UK) og Transit district (USA). På svensk har man det flotte ordet trafikhuvudman som greit beskriver rollen, mens forekomstene av disse vanligvis omtales som "länstrafikbolag". På dansk virker de å benevnes som "trafikselskab", uten at jeg har sjekket om alle faktisk er selskaper. På tysk har man Verkehrsverbund.

Så det jeg lurer på er rett og slett om noen har noe formening om hvilket ord som vil være best å bruke? Grunnen til at jeg spør her og ikke blant folk med mer interesse for akkurat dette emnet er fordi det her finnes folk med litt mer peiling på bruk av språk enn det jeg har, og fordi det tross alt er dere som kan si hva som er greit og ikke greit for bruk her inne. Jeg har ingen umiddelbar plan om å lage en egen artikkel om emnet, men ønsker å bruke det først og fremst for kategorier og maler, men også for å kunne gjøre ingressene litt mer likelydende og beskrivende. Bergenga (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:40 (CEST)

Har ikke noe godt svar, men synes du stiller et såpass interessant spørsmål at det i alle fall fortjener en kommentar. Umiddelbart synes jeg «kollektivtransport» er et bedre begrep enn «kollektivtrafikk», uten at jeg kan begrunne det. «Kollektivtransportforvalter» er brukt om fylkeskommunene, for nye lesere tar jeg med setninga fra st.mld. «Som vegeier og kollektivtransportforvalter koordinerer fylkeskommunen transportberedskapen i samarbeid og dialog med Statens vegvesen, transportørene og andre beredskapsaktører i fylket». Her tror jeg Ruter etc er mer å regne som «transportører» enn «forvaltere». Uttrykket "bestillerenhet for kollektivtrafikk" er som du selv skriver fryktelig tungt, og ikke en gang helt utfyllende. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 18:04 (CEST)

Takk for at du tok deg tid til å kommentere i hvert fall! :-) Akkurat det med "kollektivtrafikk" eller "kollektivtransport" har jeg lurt på lenge, og aldri klart å komme frem til hva som er riktig. Grunnen til valget i denne sammenhengen var nok fordi man har Kollektivtrafikkforeningen og den skrivemåten der. Ellers tror jeg nok at jeg bruker de to ordene mye om hverandre uten noen spesiell preferanse. Noen der ute som vet hvilket som er mest riktig? Jeg la også merke til at det der var selve fylkeskommunen som var omtalt som forvalteren, men sånn jeg ser det så er det da et forvaltningsansvar som de igjen har delegert videre til de vi ikke vet hva er. For eksempel har begge Agder-fylkene delegert ansvaret til Agder Kollektivtrafikk, mens Oslo og Akershus har delegert det til Ruter. Er det noe de definitivt ikke er så er det "transportør", under noen som helst omstendighet. De drifter ikke en eneste buss eller båt, og de eier heller ikke materiellet selv. Det er Unibuss, Nettbuss, Nobina, Norgesbuss, Tide Buss osv. som er transportørene, som eier og drifter bussene, og som har sjåfører ansatt hos seg. Det finnes riktignok noen helt spesielle tilfeller, for de fem hydrogenbussene som går i Oslo er formelt eid av Ruter, men det er Unibuss som drifter dem og fungerer som transportør/operatør. Man ser jo stadig både blant vanlige folk og i pressen at det f.eks. skrives om «Ruter sine bussjåfører», men det er fullstendig svada og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Derimot er det blitt en generell misoppfatning på grunn av anbudssystemenes generelle ansvarspulverisering, der kun de mest interesserte vet hvem som har ansvar for hva. Det finnes heldigvis noen steder hvor det selv etter at det ble innført anbud er som i gamle dager der kundene kun forholder seg til busselskapet og ingen andre, bortsett fra ved anskaffelse og påfylling av busskort, sånn er det nemlig i store deler av Telemark. Bergenga (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 18:45 (CEST)

Trafikk er selve forflyttingen, transport er at du forflytter noe. Det er tilsvarende trafikkselskap (selskapet som forflytter) og transportselskap (selskap som transporterer). Transportselskapene har avtaler med operatørselskap som utfører bestillingene, aka trafikkselskap (de som trafikkerer en strekning). Et busselskap er både et transportselskap og et trafikkselskap, men de kan også leie inn andre operatører som trafikkerer for dem. Mange transportselskap har ikke egne biler, de kun leier inn andre. At en buss har samme farger som et busselskap betyr ikke at alle bussene har samme eier. Når fylkeskommunen sier de er «kollektivtransportforvalter» så betyr det ikke annet enn at de kjøper tjenester av transportselskap, som igjen kan være transport av mennesker langs faste bussruter. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 19:34 (CEST)

(red.konfl.)OK, transportører er de ikke da. Så lærte jeg noe nytt i dag også :) I forhold til dette med å ikke finne på navn er jo vitterlig kollektivtransportforvalter et ord som er brukt, og det av selveste regjeringen den norske. Lenket ordet med vilje, for det er ikke uten videre selvforklarende og en fordel vi har på Wikipedia er jo å kunne forklare slike begreper. Mulig oppslagsordet burde være fylkeskommunal kollektivtransportforvalter, finnes det kommunale kollektivtransportforvaltere? Artikkelteksten har du jo allerede bortimot skrevet i tredje avsnitt i det opprinnelige innlegget ditt. Finn Rindahl (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 19:44 (CEST)

Med Jeblads forklaring på begrepene her så ble ting en del klarere. Og jeg innser jo at de faktisk etter den definisjonen er "transportører", men jeg oppfattet det som den som utøver noe. Søker man på "kollektivtransportør" får man opp mange treff som tilsier at jeg ikke er den eneste som oppfatter ordet sånn, så et så tvetydig begrep bør vi vel helst unngå. Skal man dra definisjonen veldig langt så kan man vel nesten si at det er du selv som passasjer som er transportøren, for det er du som bestemmer at du skal ut å reise og bringer deg selv fram til bussen som uansett gikk den veien. Du betaler så en avgift til mellomleddet og reiser med bussen som tilhører trafikkselskapet. Uansett, jeg begynner å bli mer og mer sikker på at "kollektivtransportforvalter" er det riktige ordet å bruke, selv om utbredelsen fram til nå har vært veldig snau, om enn høyst offisiell. Jeg syns ikke vi skal definere det som "fylkeskommunal", for da begrenser vi det umiddelbart til kun å gjelder dagens forhold i Norge. Dette er et fenomen som finnes i mange andre land, og vi trenger derfor å kunne bruke det relativt universelt. Vi har allerede artikler om dem i Sverige (Västtrafik, Skånetrafiken) og Danmark (Movia, Nordjyllands Trafikselskab). Det finnes ellers blant annet i Sverige selskaper som Norrtåg, som er "kollektivtransportforvalter" for jernbanene i de fire nordligste länene. Det er ikke gitt at sånt følger fylkesgrenser eller regiongrenser, og det er også vanlig at storbyer har sitt eget område som eser ut i omkringliggende regioner. Når det gjelder kommunale kollektivtransportforvaltere i Norge så mener jeg at Trondheim faktisk var det for rundt ti år siden, da jeg studerte der. Fulgte aldri med på det, men var noe snakk om at kommunene som en prøveordning hadde overtatt ansvaret for busstrafikken i byen fra fylket, og da hadde billettprisene gått ganske mye ned, mens da fylket senere overtok igjen for å få det ut på anbud (med AtB som vill okse i porselensforretningen) så gikk prisene brått opp en del. Det der kan jeg sikkert finne mer ut av. Det kan sikkert være lurt å skrive en artikkel på emnet ja, som forklarer både norske forhold og i enkelte andre land, men den tror jeg nok jeg skal bruke litt tid på. Derimot vil jeg ta ibruk ordet i kategorier og sånt i løpet av uka om ikke noen protesterer. Bergenga (diskusjon) 17. mai 2016 kl. 20:39 (CEST)

Burde vel lagt til at det er slik jeg husker det, men det er lenge siden jeg var borti dette. Forskjellen mellom de som trafikkerer en strekning, og transportører som bruker disse, er nokså diffus. — Jeblad 17. mai 2016 kl. 20:47 (CEST)

Har tatt i bruk ordet på malen ({{Kollektivtransportforvaltere i Norge}}) og kategori som gjelder de norske (Kategori:Kollektivtransportforvaltere i Norge), i tillegg til aktuell struktur på Wikidata, men stopper inntil videre der inntil jeg har fått satt sammen en ordentlig artikkel om emnet. Siden det er et ord med veldig begrenset utbredelse så må jeg jo nødvendigvis gjøre en del research og finne en del gode kilder, så det skjer ikke helt umiddelbart. (Men før jeg vet ordet av det har jeg mer enn 30 faner oppe i nettleseren med forskjellige kilder og bare må få det ned i en artikkel ...)

I forbindelse med dette hadde det også vært greit å ha en artikkel som på en god måte beskriver anbud i forbindelse med kollektivtransport. De artiklene jeg har funnet som er nesten innom emnet er offentlige anskaffelser og anbudsselskap, men de gir ingen fullgod beskrivelse. Blant annet er det ingen som beskriver forskjellen på viktige ting som nettoanbud og bruttoanbud. (Jeg vet forskjellen på de to, men er ikke i stand til å beskrive det på en leksikalsk måte.) Dette er altfor tungt stoff for meg, men om noen skulle føle seg kallet så hadde jeg absolutt satt pris på om noen gjorde det. Når jeg skriver historikk om busselskaper hadde det vært greit å kunne lenke til en sånn artikkel for å beskrive hvorfor/hvordan ruteområder kommer til eller faller fra. På engelsk finnes artikkelen public service obligation som beskriver noe ala det jeg er ute etter. Den har tydeligvis sine mangler når det gjelder kilder (og det faktum at den ikke nevner at EØS er grunnen til at det også er pålagt i Norge), men jeg har aktivt lenket til den i artikler jeg har skrevet på engelsk. Bergenga (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 23:28 (CEST)

Notabilitet til dette nyordet

Er det utelukket å nevne nyordet hooking på wikipedia foreløpig? (Jeg antar at uttrykket kan defineres omtrent slik: promiskuøs mht seksuelle tjenester uten at betaling er involvert.) Det synes som om ordet også brukes av personer - om seg selv; Dette er merkverdig og kanskje noe oppsiktsvekkende all den tid betydningen til det engelske ordet hooker antas å være velkjent for de som bruker ordet hooking. Jeg tror at ordet kanskje er notabelt nok til å bli nevnt på wikipedia - kanskje til og med i artikkelen om nyord. Hvor mange måneder eller år synes dere at dette ordet må ha vært brukt i media før det kan bli notabelt for wikipedia? 46.15.233.200 21. mai 2016 kl. 12:39 (CEST)

Unødvendig med en egen artikkel; «fenomenet» kan med tiden evt. beskrives i artikkelen om prostitusjon. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 12:42 (CEST)

Prostitusjon gjelder penger eller annen betaling. Jeg er ikke sikker på at ordet hører inn under prostitusjon, siden former for betaling tilsynelatende ikke er involvert. Vedlagt er en lenke [20] som jeg oppfatter som en kritikk av flere ting, og kanskje også en harsellering (som jeg ikke oppfatter som ondsinnet) av bruken av ordet. Jeg er helt i mot en egen artikkel om ordet, men jeg tror at ordet kanskje kan nevnes i en eller annen artikkel med mindre det er unisont på Torget om i dette tilfellet så må man vente minst seks måneder til, for eksempel. 46.15.233.200 21. mai 2016 kl. 12:52 (CEST)

«Hooking» er et engelsk ord, og defineres som en kvinne som bedriver prostitusjon (kilde). -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:32 (CEST)

Kan det være slik at det er mye som tyder på at det norske ordet hooking ikke foregår innen prostitusjon? Hookup culture? 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 14:38 (CEST)

Uansett hvordan man snur og vender på det, så er «fenomenet» såpass snevert, og samtidig såpass relatert til prostitusjon, at det om nødvendig kan nevnes i artikkel om sistnevnte. «Hooking up» (og «hookup») og «hooking» er forøvrig to forskjellige ting. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:41 (CEST)

Jeg er ikke sikker på at du har helt rett. «Uansett hvordan man snur og vender på det, så» det å være løs på tråden er prostitusjon? Omtrent slik oppfatter jeg det du sier. 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 14:47 (CEST)

Jeg tror du misforstår meg, så la meg prøve å være veldig klar. «Hooking» er et engelsk ord, og ikke et norsk ord eller uttrykk, og det henviser til prostitusjon. «Hooking up» (og «hookup») er også to engelske begreper, men de henviser til noe annet, og beskrives godt i hookup culture-artikkelen på den engelske Wikipedia. Du beskriver «hooking» som om det var «hooking up.» -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:52 (CEST)

Også jeg som trodde at ordet hooking var en forseelse i lagspillet ishockey se den svenske ishockey-artikkelen : sv:Ishockey#Förseelser som leder till utvisningsstraff ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:12 (CEST)

Unn deg selv noen ekstrapoeng for den! -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:13 (CEST)

Jeg er slett ikke sikker på at hooking på norsk betyr det samme som på engelsk. Referansen som harsellerer med blant annet hooking, kan tyde på at ordet er kjent av de fleste nordmenn som er i slutten av tenårene; Jeg så vel heller ingenting i den referansen som antydet at begrepet dreier seg om prostitusjon. 46.212.36.121 21. mai 2016 kl. 15:20 (CEST)

Som tenåring kjenner jeg godt til dette ordet hvertfall slik det brukes i Oslo vest og Bærum. Det brukes om å kline med noen på fest og har ingen ting med prostitusjon å gjøre i ungdomsmiljøet, men et ord kan jo ha flere betydninger avhengig av hvem som bruker det. --Tarjeimo (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 15:57 (CEST)

Unn deg selv noen ekstrapoeng for den! 46.212.226.103 21. mai 2016 kl. 17:06 (CEST)

Det er litt skummelt å oversette slang brukt i forskjellige land. Termene kan være like, men har likevel forskjellig betydning. På et nettsted med mange katolske brukere kan termer fort tillegges feil betydning. (Eller stopp litt, katolsk? «Katolsk a2 (gjennom ty. og, lat., fra gr. 'allmenn, universell')»[21]) — Jeblad 21. mai 2016 kl. 16:27 (CEST)

Det passer kanskje best inn under promiskuitet. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 16:45 (CEST)

Kanskje heller under klining. 46.212.22.111 21. mai 2016 kl. 17:00 (CEST)

Ja. «Norsk hooking» har, tydeligvis, ingenting med det engelske begrepet å gjøre. Det fortjener uansett ingen egen artikkel. Det går under flørting, klining, og nevnte promiskuitet. -- Toreau (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 19:03 (CEST)

Her er artikkelen om Hooking (intimitet). Ordet blir også brukt på norsk om networking - når man utvikler sitt nettverk av relasjoner i arbeidslivet/næringslivet. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:44 (CEST)

Artikkelen ble sletta et par minutter etter at artikkel ble oppretta. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:47 (CEST)

Her er kopi av artikkelen som jeg skreiv. Jeg tror at artikkelen er blitt sletta på et feilaktig grunnlag.

«Hooking er et norsk ord som det ble diskutert i 2016 i artikler i Aftenposten og Dagbladet samt nevnt i Morgenbladet og Bergens Tidende .

• I 2016 skreiv Steinar Solås Suvatne i Dagbladet at «Av alle dørgende kjedelige samtaler en kan overhøre i lunsjen, er ingen så meningsløse som småbarnsmødres filosoferende behov for å avdekke om «hooking betyr sex eller bare klining».
• Artikkelen nevner også navnet på en «ungdoms serie» på TV, og la til at «Hvis du er for gammel til å vite hva hooking betyr, så er du også for gammel til å se på den TV-serien».
• Brukt som verb:

En artikkel i Morgenbladet i 2016 nevnte tekster fra årets russelåter, blant annet «Bli med inn i (...), hooker en TØS, jeg vil se deg ­naken, så slipp deg løs».

(stubb) (Kategori: Ord og uttrykk)(Kategori: Nyord)»

• Jeg foreslår at artikkelen blir gjenoppretta. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 15:53 (CEST)

Kan tredjepart ta en kikk på om artikkelen ble hurtigslettet på et uriktig grunnlag? Her er begrunnelsen for slettingen «22. mai 2016 kl. 15:41 Telaneo (diskusjon | bidrag) slettet siden Hooking (intimitet) (Ikke relevant for Wikipedia: Går under flere andre ord. Uansett håpløs form.)». Kanskje vedkommende har gjort en feilvurdering. Et motsatt syn er at man kan legge ned slettediskusjonene, og så kan en person ta seg av agjørelsene om sletting av en artikkel - uten innblanding fra flere personer. 89.8.252.170 22. mai 2016 kl. 16:05 (CEST)

Nyord. Sletta med rette. 46.9.27.162 22. mai 2016 kl. 16:07 (CEST)

Har du noen formening om hvorfor denne artikkelen skal kunne slettes av en person, uten å gå via slettediskusjon? 89.8.248.233 22. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

(marg) Det er vanlig, og overlatt til den enkelte administrators skjønn om noe er hurtigslett. Nyord er ganske vanlig begrunnelse. Ungdomsslang, der betydningen spriker i de grader som dette ordet tilsier, er det noen år for tidlig å legge ordet inn som artikkel. Ikke alle nyheter er umiddelbart Wikiverdige, selv om noen er. Leksika skal være litt sidrumpet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 16:51 (CEST)

Han som sletta er vel ikke administrator? Er det ikke problematisk med en tenåring som ikke er administrator, og som sletter artikler etter eget forgodtbefinnende, uten å sende saken videre til slettediskusjon? 89.8.6.144 22. mai 2016 kl. 17:40 (CEST)

Nå er «nyordet» hooking neppe helt nytt. Riktignok har det fått den norske formen huking eller hukking i mine gode, gamle ordbøker og kan bety blant annet å få på kroken eller å få tak i, og bortsett fra at ordet nå får engelsk form med oo skriftlig, synes betydningsinnholdet å være det samme som før. 91 (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 17:27 (CEST)

Dette er et meget interessant innspill. Er det andre enn meg som tror at hooking kan nevnes i en artikkel om å Få på kroken, i tillegg til å nevnes i artikkel om klining? 89.8.6.144 22. mai 2016 kl. 17:46 (CEST)

• Klining (intimitet) er nå en artikkel, med hooking. 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:14 (CEST)

Slettet per «22. mai 2016 kl. 18:14 Telaneo ... slettet siden Klining (intimitet) (Ikke relevant for Wikipedia: Unnskylding for å få med alt som var på Hooking (intimitet)». 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:16 (CEST)

Artikkelens begynnelse og slutt hadde denne ordlyden «Klining er et norsk ord. I 2007 startet nettstedet diskusjon.no en debatt om «Forskjell på kyssing å klining?» (...)

Ord avledet av klining: Klinebenk er seter som finnes for eksempel i noen kinosaler; Setene har plass til to personer.». 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:21 (CEST)

Klining (bakverk) er en annen betydning av ordet [22]. Kanskje klining bør være en pekerside. 46.212.152.158 22. mai 2016 kl. 18:26 (CEST)

For mange oppslagsord er det utfordrende å skrive artikler fordi begrepene ikke er entydige. En god artikkel om slike, krever derfor svært stor og tidkrevende innsats med mye og grundig for- og etterarbeid. Jeg tar ikke stilling til noen av artiklene som er nevnt her spesifikt og konkret, men hook, hooking, huking og hukking har f.eks historie i skriftlig form tilbake til Henrik Wergelands samlede verker og er ikke et nytt russetidsfenomen. Klining har minst tre svært forskjellige betydninger. For W-artikler er det, slik jeg ser det, ønskelig at hele bildet blir dekket inn, ikke bare de siste tabloide betydningene. Da blir artiklene for snever og ikke god nok, etter min mening. 91 (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:09 (CEST)

Retriever-søk

Er det noen som kunne hjulpet meg med et Retriever-søk på henholdsvis Working Girl og Alien 3? Det ville også vært fint med noen eldre Barbra Streisand-artikler, men det er ikke like «nødvendig». // Mvh Torfilm (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 14:43 (CEST)

Jeg har ikke foretatt Retrieversøket du ber om, men spør: Har du et bibliotek i nærheten? I så fall kan du selv gå inn der og søke på en av bibliotekets maskiner, men det visste du vel allerede. Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 15:49 (CEST)

Og enda bedre: Med et lånekort fra Nasjonalbiblioteket kan en søke i Retriever og flere andre baser fra hjemmemaskin. Veit ikke sikkert om en kan få det uten å møte opp i Oslo. Hilsen GAD (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:26 (CEST) Tilføyelse: Se her for hvordan en kan få lånekort på NB. --GAD (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:29 (CEST)

Nei, det visste jeg ikke! Gjett hva jeg skal gjøre den kommende uken! ;) Takktakk. // Mvh Torfilm (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 19:52 (CEST)

Redigeringskollisjoner som ikke varsles?

Kan det forekomme at redigeringskollisjoner ikke varsles med melding på skjermen? Jeg har nettopp mistet en omfattende redigering i Filmavisen pga redigeringskonflikt. Dette så jeg først etter lagring. Det tok litt tid å lagre, og da lagringen var over - var min redigering slett ikke der. Vanligvis får jeg jo opp melding og de to ulike versjonene osv. ved red.konflikt. Er det noe galt, eller har jeg virkelig klart å overse de to tekstversjonene osv?!? Kjersti L. (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 15:48 (CEST)

Diskusjonssider

Hei, det er noe i veien med flere diskusjonssider nå. En av de er Telaneo sin. Historikken er vekke, og alt er høyrestilla og usignert. Kan noen ordne opp i det der? 193.90.152.210 16. mai 2016 kl. 20:13 (CEST)

Se WP:Flow. Er ikke noe galt, very much intended.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 20:16 (CEST)

Aber das ist schrecklich, Versionsgeschichte ist gewichtig! Muy importante! Det er håpløst dårlig oversiktlig, og historikken er vekk. Hvorfor? Er dette TISA/TIPP som kommer inn her å? 193.90.152.210 16. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Sidene har historikk som før, og alle innlegg postes med brukernavnet til den som har skrevet innlegget. Og jadda, sakene har også egen historikk. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 21:09 (CEST)

(redkol) Ni povas vivi sen tio. Flow-boten som satte opp siden som Flow-side flyttet den gamle diskusjonssiden til en arkivside, vanligvis «Brukerdiskusjon:Bruker/arkiv/1» eller lignende, eventuelt det neste tallet som var ledig i rekken. Jeg flyttet alt innholdet på den gamle diskusjonssiden til arkivene mine. Vet ikke hva andre har gjort. De nye Flow-sidene har sin egen historikk.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

På spesialsiden [Siste endringer] blir disse sidene vist som upatruljert med røde utropstegn. Da de ikke kan patruljeres kan de vel betraktes som støy, og bør vel ikke vises men automatisk markeres som patruljert. Mvh BjørnN (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 10:42 (CEST)

Dette skal fikses snart, tror neste utrulling. Da kan de patruljeres.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 12:29 (CEST)

Kulturnett

Har fått svar fra Kulturrådet, og de har ikke klart å finne noen backup av gamle Kulturnett. De sier imidlertid at vi fritt kan gjenbruke det vi finner på Internet Archive. (Eksempler er Gerd Hennum på [23] og Per Inge Bjørlo på [24].) De aktuelle URL-ene finnes i tidligere slettede lemma-lister, så foreslår at vi henter disse frem og så kjører vi en bot for å komplettere det vi har. Eventuelt kan vi se om tidligere oversikter finnes på IA. Oppslag som vi ikke ønsker å bruke kan vi overføre til Wikidata. Mye av det som kan gjenbrukes er fødselsdata, sjangerdata, kulturtema, og lenking til grupper, band, konserter og utstillinger. — Jeblad 23. mai 2016 kl. 16:16 (CEST)

HASTER! OTRS-person ønskes NU!

Jeg rakk knapt å trykke "lagre" før bruker Elisfkc tapetserte Commons-posten med en Speedy delition-melding. Jeg har nå sendt copyright clearance-mail til info-no@wikipedia.org, og håper en av dere OTRS-ere, hurtig som lynet, kan være så snill å legge inn «OTRS-plasteret» - og helst fjerne den sinte varseltrekanten. Jeg krysser fingre og takker på forhånd! Det gjelder denne filen: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Magasinet_BUNAD_cover_2015%E2%80%932.jpg Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:11 (CEST)

Ok. — Jeblad 23. mai 2016 kl. 21:19 (CEST)

Kjapt ekspedert, takk Jeblad! Finn Rindahl (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:22 (CEST)

Hurra for snille hjelpere! Takk, Jeblad! Takk også til Bruker:TommyG. Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 21:26 (CEST)

Sabbatino de Ursis

Sammenkoblingssystemet (interwiki) er blitt for avansert for meg. Det nekter å åpenbare for meg hvordan Sabbatino de Ursis skal kunne sammenkobles til engelsk artikkel om samme person (den engelske fersjonen staver fornbavnet med en B i fornavnet). Kan noen hjelpe? Ctande (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 22:10 (CEST)

Gjort. Her var det to elementer. Den norske og svenske artikkelen koblet til et element, mens den engelske og noen andre på et annet. Flettet dem sammen.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 22:12 (CEST)

Ukens konkurranse uke 20

Ettersom det vel er de færreste som leser diskusjonssiden for forrige ukes konkurranse, skriver jeg det her også. Bra å ha noe positivt på Torget, fra tid til annen: Det var en fryd å delta i ukens konkurranse i uke 20, ikke minst pga den positive holdningen blant de som deltok. Kreativ, dyktig gjeng, som sto på for å forbedre og utvide artiklene om Norges dokumentarv! Hurra for Tarjeimo som vant med god margin blant oss som drøftet, fant løsninger og redigerte! Håper du får en fin tur med Riksarkivet! Den største vinneren av ukens konkurranse var imidlertid leksikonets brukere! Her ble mye forbedret, og motivasjonen til å fortsette forbedringen innen kategorien Norges dokumentarv er der fortsatt. Kjersti L. (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 09:43 (CEST)

Fine saker. Tommel opp! mvh, --Apple farmer (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 10:01 (CEST)

Det var en god konkurranse, men fortsatt mye arbeid igjen. Synes vi skal satse på å kjøre det igjen en senere uke. Jeg kommer til å kose meg på Riksarkivet! :D Jeg har ikke noe storfamilie på 10 stk, så hvis noen brenner for å få være med er det bare å sende mail. --Tarjeimo (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 14:04 (CEST)

Riksarkivet sier de kan stille med samme premie (privat omvisning) om konkurransen settes opp en senere uke også. Jeg setter den gjerne opp. --WMNOastrid (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 15:15 (CEST)

Fil som ikke vises

Sporet i Phabricator (?)
T136088

Løst, rettet

Noen som begriper hvorfor denne logoen ikke vises? På min databoks kommer det kun et hvitt felt, - både på Commons og i artikkelen der fila brukes. Kimsaka (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 11:16 (CEST)

Kanskje logoen er bare hvit ;-) Det er ikke så lett å sjekke, da det ikke er mulig å komme inn på nettsidene deres heller.... (403 Forbidden) mvh, --Apple farmer (diskusjon)

Nei, den er ikke hvit. Hva som er galt med filen, vet jeg dog ikke. Cocu (d) 24. mai 2016 kl. 11:44 (CEST)

@Cocu: hvis du heller velger åpne bildet i ny fane får du ikke opp noe... Fikk opp samme som deg med "åpne linken i ny fane når man høyreklikker på bildet på Commons altså. --Tarjeimo (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 13:18 (CEST)

Thats a SVG – Scary Veird Graphicks… — Jeblad 24. mai 2016 kl. 15:32 (CEST)

Matmarex fant feilen. Det manglet en mime-type i fila. — Jeblad 24. mai 2016 kl. 15:52 (CEST)

Record & Vigra Rutelag

Når ble Record & Vigra Rutelag innlemmet i Ålesund Bilruter?: Den ene artikkelen kildebelegger årstallet til 1990, mens den andre argumenterer godt for at det skjedde i 1987. Noen som har mer informasjon om dette? Kanskje ‎Bruker:SvB kan hjelpe til her... --Hovde (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 14:51 (CEST)

Bokverket om Møre og Romsdal Fylkesbåtar og samferdsel generelt i fylket (s. 273) nevner oppkjøpet, men ikke eksakt årstall, bare at det skjedde i etterkant av at Ålesundstunnelene sto ferdig i 1987. Ålesunds byhistorie (s. 286) har et sitat fra ei bok om Record & Vigra Rutelags historie, som tydeligvis ikke finnes på Bokhylla.no ennå. Den boka heter Frå færing til tunnel - Rekord og Vigra Rutelag 1913-1926-1990. Jeg gjetter at 1990 da er det rette årstallet. Men lokalkjente folk kan nok gi sikrere svar enn jeg kan. Blue Elf (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 17:31 (CEST)

Takk for innsatsen med å finne kilder. Jeg registrerer imidlertid at du siterer fra ei bok der det står "Rekord og Vigra", med -k-. Betyr dette at navnet er feilstavet i det nåværende oppslagsordet? Bør det flyttes til "Rekord og Vigra Rutelag"? --Hovde (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 18:28 (CEST)

Det ser ut til at de er konsekvente på å skrive det med k, ja, men jeg tør ikke å slå det fast helt sikkert. Blue Elf (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)

Jeg har jo skjønt at den eneste gangbare form for dokumentasjon på Wikipedia i disse dager er hundre tusen treff i Retriever. Allikevel forsøker jeg meg: I følge Foretaksregisteret blei Record og Vigra Rutelag A/S etablert 8.12.1956 og oppløst 9.3.1990. Stavemåten har variert. I Foretaksregisteret er det Record med c, på dette gamle bildet står det Rekord med k. Båtene «Bragd» og «Ny-Vigra» var registrert på Record og Vigra Rutelag A/S i Skipsregistrene fra 1956, da rutelagene ble slått sammen. Før dette var de registrert på respektive Record Rutelag og Vigra Rutelag. «Ny-Vigra» ligger forøvrig ute for salg.

Jeg mener å huske at Ålesund Bilruter tok over kjøring på øyene umiddelbart etter at tunnelene åpnet i 1987, dog med sjåfører fra Record/ Rekord og Vigra. Det er vel noen detaljer med avslutning og sammenslåing av selskaper, vil jeg anta. --Tidligere bruker 22. mai 2016 kl. 20:26 (CEST)

Jeg har ingen eksakte kilder når det gjelder hverken årstall eller navn, men jeg tør komme med noen "kvalifiserte" antakelser. Sannsynligvis er både 1987 og 1990 riktige, for noe man ofte glemmer er at mange selskaper driver med mer enn én ting. Jeg har tilgang på (ufullstendig) liste over busser som var i selskapet og ble med over i Ålesund Bilruter. Ved å sammenligne det med opplysninger man kan få fra Statens Vegvesen er i hvert fall to av bussene registrert på Ålesund Bilruter 31. desember 1987, men det gjelder mest sannsynlig alle sammen, bare det at det ikke er synlig for annet enn siste eier uten å be om full eierhistorikk fra AutoSys. Omregistrering av busser ved overtakelse av virksomhet virker stort sett å skje alt fra noen dager til flere måneder etter at det inntraff. Av nye eiere etter Ålesund Bilruter kan man blant annet finne at en annen er registrert på ny eier i Oslo 12. oktober 1989 og eksportert til Romania i 1995 eller senere, og en er registrert på ny eier i Ørsta 15. februar 1990. Dette er alle busser som er kjent å ha vært brukt hos Ålesund Bilruter med internnummer forskjellig fra det gamle, så alt dette tyder på at busstrafikken faktisk gikk til Ålesund Bilruter høsten 1987, og helt sikkert ikke i 1990. Så da er egentlig spørmålet her; hva drev selskapet faktisk med mellom høsten 1987 og 1990? Mange gamle overtatte busselskaper fortsatte som eiendomsselskaper for de eiendommene de hadde (ofte bussgarasjer, tungbilverksteder og rutebilstasjoner) før sammenslåingen, men når det altså er skrevet en bok om selskapet som nevner 1990, så har det mest sannsynlig vært mer enn bare eiendom. Ellers tror jeg det kunne gjort seg for artikkelen om noen klarte å finne ut hvor navnet "Record" i Record Rutelag opprinnelig kommer fra. Det kan kanskje gi et hint om hva som bør være (mest) riktig skrivemåte. Bergenga (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 22:39 (CEST)

Vel. Record rutelag blei skipa i 1913. Jeg vil bare gjette at skrivemåten "rekord" (med k) blei gjeldende rettskriving med rettskrivingsreforma av 1917. Men jeg finner ikke dette ordet i ordlistene verken fra 1938 eller 1959 - disse ordlistene er da heller ikke veldig omfattende. Dermed er det vel helt naturlig at den gamle skrivemåten har blitt hengende igjen, og at man iallfall ikke har tatt bryet med å forandre foretaksnavnet selv om man gradvis begynte å bruke den nye stavemåten i andre sammenhenger. Men all den tid «Record» - med c - er den formen som er brukt i firmanavnet både i Foretaksregisteret og i skipsregistrene, vil jeg gå ut fra at det er autoritativt.

Men jeg synes nå at en noe snever diskusjon begynner å dra ut. Kan dette heller flyttes til diskusjonssida for artikkelen? --Tidligere bruker 22. mai 2016 kl. 23:41 (CEST)

Jeg antar at Record/Rekord-navnet er et egennavn - og dermed ikke underlagt språknormeringene i de ulike rettskrivingsreformene. Profilen SvB, som jeg kanskje antar er den samme som Bruker:SvB her på Wikipedia, argumenterer i denne debattråden sterkt for at navnet skal være Rekord, med -k-. Boka som Bruker:Blue Elf viser til bruker også "Rekord"-formen, så det er mulig det er det riktigste? --Hovde (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 12:30 (CEST)

Jeg kan bekrefte at det er den samme personen bak navnet SvB begge plasser. Det er bare én i bussmiljøet som bruker det, og jeg pratet med ham sist for et par uker siden. Jeg anser ham som en som har temmelig god peiling på busshistorien i Møre og Romsdal, i hvert fall i det aktuelle tidsrommet. I innlegget på Bergli truckstop ser jeg han nevner 1. januar 1988, og kanskje er det den korrekte datoen. Det hender at omregistrering av større antall kjøretøyer "rigges" til en bestemt dato, og siden 1. januar alltid er en helligdag med stengte kontorer, kan det godt være at 31. desember som jeg har funnet kan være satt som nærmeste dato. Sjekket opp det med Foretaksregisteret, og finner ikke at selskapet ble oppløst 09.03.1990, derimot at det var den datoen det ble registrert i Enhetsregisteret.[25] Det ser derimot ut til at det kan ha blitt oppløst så sent som 31.12.2001,[26] men det syns jeg virker veldig sent, og når man går inn på Enhetsregisteret for å se med org.nr. (915 354 602) får man bare blank side[27] der man vanligvis får opp datoen for når det ble slettet, så her må det være en eller annen feil i registeret. Videre, ser man på opplysninger om boka om rutelaget[28] så er den publisert av Avviklingsstyret for Rekord og Vigra rutelag i 1992. Det får meg til å undre på et par ting. For det første hvis selskapet ble avviklet i 1990 så ville det vel neppe ha et avviklingsstyre som kunne gi ut bok to år senere. Og for det andre om Ålesund Bilruter hadde tatt over hele selskapet så hadde vel boka vært utgitt av dem. Det får meg til å anta at selve selskapet aldri ble overtatt av Ålesund Bilruter, men at kun busstrafikken med medfølgende busser og sjåfører ble det. Et annet selskap som sies å ha vært kjøpt opp av Ålesund Bilruter 01.01.1987, nemlig Spjelkavikruten, vet vi med sikkerhet at kun solgte rutetrafikken og det medhørende. Selve selskapet fortsatte som rent turbusselskap og beholdt turbussene sine og kjøpte senere flere nye. Selskapet ble oppløst i 1999.[29][30]. I boka om samferdsel i Møre og Romsdal står det ellers ganske tydelig at hovedgrunnen til overtakelsen av trafikken var at samferdselsmyndighetene nektet å gi rutelaget ny konsesjon når den gikk ut, og ga den heller til Ålesund Bilruter. Dermed ble man nødt til å selge. Men uansett, det er for mye usikkerheter her til at det egentlig er noe vits å gjøre så mye med artikkelen. Jeg ville selv ventet med å skrive noe til jeg eventuelt fikk tilgang til boka om rutelaget. Bergenga (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 23:08 (CEST)

Enkelte ganger er kildene enklere tilgjengelige enn man skulle tro. På youtube fant jeg flere filmklipp/program under vignetten «Frå færing til tunnel». I del 2 av denne serien vises det originale aksjebrevet for transportselskapet «Record» med c (se min. 3:18 og følgende). Formen med -k- må derfor ha oppstått senere. Disse filmklippene burde antakelig også postes som Eksterne kilder til artikkelen om Record & Vigra Rutelag --Hovde (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 11:31 (CEST)

Tror jeg vil prøve å runde av fra min side her, og lar resten være til de som er interessert i å oppdatere artikkelen. Angående navnet så vet vi nå altså at opprinnelsen hadde c i navnet, og også at selskapet var registrert i Foretaksregisteret med c (altså det formelle navnet), men at selskapet selv og andre i nyere tid omtaler selskapet med k. Basert på tidligere diskusjoner om selskapsnavn så virker det for meg som at det riktige blir å bruke k i artikkelnavnet, mens det nevnes at det fra gammelt av og formelt skrives med c. Det som jeg derimot har lagt merke til er at selskapets navn skrives med "og", og ikke med ampersand. Jeg har ikke sett en eneste pålitelig plass at det skrives med ampersand, selv om jeg sikkert kan ha oversett det. Så det burde i hvert fall rettes på. Ellers har jeg sjekket med AutoSys på alle busser som er kjent å ha vært med fra rutelaget over i Ålesund Bilruter, og det er ingen tvil om at bussene ble overført rundt årsskiftet 1987/1988. (Se forklaring på diskusjonssiden.) Resten har jeg ikke grunnlag for å konkludere noe om. Bergenga (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 11:41 (CEST)

Takk for innsatsen du har gjort med å finne historikken til bussene fra Record og Vigra. Vi er vel ennå ikke helt i mål med når selskapet endelig ble nedlagt? Forskjellige årstall har figurert: 1987, 1990, 1992 og 2001 - kommer vi noe nærmere her? Jeg flyttet artikkelen til Record og Vigra, ettersom firmanavnet ikke kan dokumenteres med ampersand, men var veldig i tvil om jeg skulle flytte det til Rekord og Vigra. Uansett bør det vel være en omdirigeringsside fra navnet med -k- til navnet med -c-. Jeg er kun på nettbrett i skrivende stund, så jeg har litt trøbbel med å gjøre det selv. --Hovde (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 15:15 (CEST)

Bare artig å lete fram litt opplysninger, som jeg har gjort med mange andre busselskaper (både de jeg har skrevet om her på Wikipedia og de jeg tenker å gjøre i framtiden). Fikset omdirigering fra navnet med k. Jeg tror nøkkelen til å finne ut noe mer ligger i boka om selskapet fra 1992. Men inntil videre ønsker jeg å holde meg til andre emner for å ikke rote meg fullstendig bort i uferdige "prosjekter". Bergenga (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 16:28 (CEST)

Alexander Van der Bellen

Det er et par ip-adresser som gjerne vil at det i infoboksen til artikkelen om Alexander Van der Bellen absolutt skal hentes «rådata» fra Wikidata. Dette medfører rent visuelt at universitetet i Innsbruck vises to ganger, uten egentlig å forklare hvorfor. Forklaringen er at han først to gymnasiet der, deretter master og endelig doktorgrad. Jeg klarer ikke å manipulere Wikidata godt nok til å få det til å vises i infoboksen. Nå vet jeg at der mange som vil si «hva sa jeg», men jeg sier hva sier du nå? hvordan skal vi få frem gradene han gikk uten å gjenta lærestedet to ganger, uten ytterligere forklaring? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 18:51 (CEST)

Nå ser det ut som at Innsbruck ikke lenger er nevnt i infoboksen (uten at jeg veit hvem som har gjort hva). 89.8.25.155 25. mai 2016 kl. 03:38 (CEST)

Problemet med utdanning er fjernet, men i medlem av så står det oppført frimureri? Blir ikke frimurer, eller frimurerlosjen bedre. Og hvordan får en i så fall endret det? Synes ikke som det er noen lenke der til oppføringen om han på Wikidata. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 17:09 (CEST)

bokhylla.no – ikke helt i form?

Er det andre enn meg som har problemer med å få opp bøkene i bokhylla.no i dag? Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:17 (CEST)

Ser ut til å fungere greit her. Vinguru (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:27 (CEST)

Takk for svar, Vinguru. Det var greit å få vite. Da skiftet jeg nettleser fra Firefox til Safari og VIPS! Der funker det greit her også. Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 08:55 (CEST)

Har hatt samme problem, og måtte ytterst motvillig fyre opp IE for å få bøkene ut av hylla :) Finn Rindahl (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 11:26 (CEST)

Hjelp:Slett nettleserens mellomlager. Det kan se ut som om [shft]+[R] i Firefox kun laster siden på nytt uten å tømme mellomlageret, mens [shft]+[ctrl]+[R] tømmer mellomlageret og deretter laster på nytt. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 12:03 (CEST)

Hva du vet, Jeblad. Takk for at du deler med oss vankunnige. Dette skal testes. Jeg trives bedre med Firefox! Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 12:17 (CEST)

Bokhylla kan bruke html og flash, og har du valgt det siste så kan du ha kommet til å slå av godkjenning av flash på siden. Prøv å bytte til html, muligens vises bøkene som tidligere. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 14:39 (CEST)

Hva med Google Chrome..? Aldri opplevd problemer med den :) --Tarjeimo (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 12:49 (CEST)

Jada, joda, jeg bruker Chrome av og til. Må vel tilbake til den nå, da. Funka ikke med tømming osv. Firefox var like trassig. Også etter omstart. Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 13:13 (CEST)

Funket ikke? :O Jaja.. Finnes forresten en innstilling for å få en knapp i menyen til venstre: "slett mellomlageret". Den funker riktignok bare på Wikipedia og ikke på bokhylla, da.--Tarjeimo (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 13:28 (CEST)

Ordboka ?

Jeg har over lengre tid registrert en i overkant mengde med røde streker i teksten når jeg skriver. Jeg kan vel være litt slurvete når jeg skriver, men når det strekes under ord som «noe», «noen» og «kinoer» så begynner jeg å lure hva som er på ferde. Denne ordboka er vel utenfor wikipedias system, men er det noen som vet hvorfor så mange røde streker, under tilsynelatende norske ord? (for ordens skyld så er den innstilt på norsk bokmål)--Ezzex (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 18:47 (CEST)

Har også opplevd dette, men har ikke klart å spore det frem. Ende opp med å bare legge til noen av de ordene i ordboken manuelt. Skjer på Firefox 46 (og en del versjoner før det) på OS X El Capitan og Windows 10.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. mai 2016 kl. 18:49 (CEST)

Det er en feil som har kommet med i underlaget til flere elektroniske ordbøker for bokmål, som brukes i enda flere programmer. Tror feilen kom inn for over ett år siden. Vet ikke hvorfor det ikke er rettet. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 19:06 (CEST)

Jeg bruker Chrome, hvor jeg bare høyreklikker på et ord og legger det til ordlista. Har lagt merke til mange ord det er rart blir sett på som feil. Også irriterende at mange elektroniske ordbøker ikke klarer å gjøre som Word, nemlig å godta sammensatte ord du lager.--Simen113 (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 19:26 (CEST)

Prosjektet som lager frie ordbøker finnes på Spell-norwegian. (Sendte en forespørsel, kopi på Hyppige skrivefeil) — Jeblad 25. mai 2016 kl. 19:38 (CEST)

Har ordbok- og stavetjenesten stavet navnet feil i sin egen nettadresse eller leser jeg det feil? (speling/spelling)--Simen113 (diskusjon) 25. mai 2016 kl. 22:24 (CEST)

Du er ikke første som har påpekt denne skrivefeilen. De lager ordbøker, hva bedre enn å bruke et domene med skrivefeil. — Jeblad 25. mai 2016 kl. 23:24 (CEST)

Kan hende det har noe å gjøre med spe-ling, som forkortelse på lingo/linguistics (jf. språkappen Duolingo). Og så skiller de navnet ut fra det vanlige ordet.--Simen113 (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 14:38 (CEST)

Dei er kjende med problemet, men aner ikkje korfor det skjer: http://thread.gmane.org/gmane.comp.internationalization.norwegian/7313/focus=7328 --Unhammer (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 18:40 (CEST)

Dette er en ny feil som oppstod med versjon 2.2 av ordlistene. Den forrige versjonen hadde også en del ordmangler, men da var det snakk om ganske mange ord og helt andre ord enn de som mangler i siste versjonen. Jeg vurderer å manuelt redigere .dic-filen i Firefox-utvidelsen for å legge inn de ordene som mangler. De ordene som mangler er: noe, noen, noengang, noenlunde, noensinne, noensteds og noenting. Disse ordene var med i forrige versjon. Grunnen til at denne feilen ikke oppstår i Chrome er fordi Chrome bruker en mye eldre versjon av ordlistene enn det Firefox bruker. De bruker versjon 2.0.7 som kom ut i 2006.--Havarhen (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 21:23 (CEST)

Dette er diskutert i otrs:9198180 (begrenset tilgang). — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 20:10 (CEST)

Patruljering og nytt diskusjonssystem

Mange av oppføringene på "upatruljerte endringer" er diskusjonsinnlegg på brukernes diskusjonssider. Skaper mye støy i listen. Kan dette forenkles? --Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 15:05 (CEST)

Dette er allerede fikset, vi venter bare på neste utrullibg, da skal det være mulig å patruljere bidragene. Telaneo (Diskusjonsside) 26. mai 2016 kl. 15:10 (CEST)

Utmerket! Mvh Erik d.y. 26. mai 2016 kl. 17:01 (CEST)

Testing av Lua-kode

Har begynt på en portal for spec-type testing på Hjelp:Spec. Det er testing slik det gjøres i RSpec for de som kjenner metoden. Hvis noen har spørsmål så skal jeg svare etter beste evne, men merk at dette er pågående arbeid. — Jeblad 26. mai 2016 kl. 18:36 (CEST)

Bambusskudd

Jeg feilkoblet interwiki for bambusskudd og begriper meg ikke på hva som skal til for å fjerne feilen og koble riktig --> ikke til en "Bamboo Shoots" (det er et band). Hver gang jeg forsøker å rette feilen, ignoreres minbe forsøk. Kan noen hjelpe? Ctande (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 23:28 (CEST)

Utført Til neste gang så må du fjerne interwiki fra det feilaktige elementet på Wikidata, før den kan kobles til et nytt element. Anbefaler å bruke snarveien Wikidata-element fra menyen til venstre når du er på Wikipedia-artikkelen for rask inngang til Wikidata. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 23:44 (CEST)

Bassproblem

Jeg jobber ofte med lenker som går til pekersider. Der har jeg støtt på et problem: Bass. Det er en flertydighet, der mange av band-artiklene har bass nevnt – med blålenke. Men instrumentet bass er minst to: Bassgitar og kontrabass. Der står jeg opprådd: Noen nyere bands har faktisk brukt kontrabass (ståfele) med buestrøk som del av lydbildet. Jeg ser helst at de endringene jeg gjør gir rett adresse, men trenger råd. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 18:41 (CEST)

Tror eneste måten å løse dette på, er å gå hvert enkelt band etter i sømmene. Overgangen mellom kontrabass og elbass er forresten glidende, med kontrabass -> oppmikket kontrabass -> elektrisk (planke)kontrabass -> (og her går skillet pga. at forrige instrument spilles med en litt lengre hals pekende mer eller mindre loddrett, mens neste spilles med en noe kortere hals pekende mer eller mindre vannrett) -> fretless akustisk bassgitar -> akustisk bassgitar med bånd, og/eller fretless elektrisk bassgitar (vanskelig å bestemme seg for rekkefølgen på disse) -> akustisk bassgitar med bånd -> elektrisk bassgitar med bånd. Har sikkert glemt minst to-tre varianter her. Noen bassister veksler mellom de ulike variantene mellom hver låt, så i noen tilfeller kan det nok bli svært vanskelig å bestemme seg for hva man skal lenke til. - Soulkeeper (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 09:56 (CEST)

Går det an å få laget en artikkel om Bass (strengeinstrument) som omtaler alle variantene? Da kan alle banda lenkes vekk fra «bass», uten at noen blir særlig klokere uten å klikke videre.. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 14:54 (CEST)

Kanskje noen kan oversette en:Bass (instrument) - omhandler ikke bare strengeinstrumenter, men kan bli nyttig likevel. - Soulkeeper (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 15:09 (CEST)

Nye artikler bør være velkomne. Problemet for vår versjon, slik jeg ser det, er at det er for lettvint å lenke til bass, noe som er gjort på mere enn 200 artikler. Da legger jeg inn [[bass (strengeinstrument)|bass]], så får de med peil legge bedre adresse til artiklene etterhvert. Der det fremgår (bass i operaer er stemmeleie), går jeg ut fra at det ikke menes kontrabassen i orkestergraven, selv om dette blir POV fra min side. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 15:29 (CEST)

Nå har jeg i hvert fall opprettet en stubb på Bass (instrument). - Soulkeeper (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 12:35 (CEST)

Flott, selv om det mangler noe for blåserne. Kommer vel etterhvert. (;–§D)--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 13:01 (CEST)

Beklager. En Commons-sak igjen

Jeg vet ikke hva galt jeg har gjort med opplasting denne gang, men Bruker:Jarekt truer med å slette sju filer. Det er NTNU UBs bilder, og det står på Commons-posten at jeg har rett til å laste opp osv. Det står vel ikke i klartekst hvem som har opphavsrett, men det står det samme som hver gang jeg laster opp bilder NTNU UB har rettigheter til. Må det gjøres på engelsk nå, eller er Jarekt bare kjøtta? Eller ...? Kan noen hjelpe? lenke til 7 bilder Kjersti L. (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 15:36 (CEST)

Ser ut til at du kan ha glemt å legge på lisens - dvs PD eller lignende. Se på historikken. Kanskje det kan løse saken? Noorse 27. mai 2016 kl. 15:44 (CEST)

Dersom disse bildene skal ha samme lisens som f.eks. fil:Hovedbygningen NTNU 1911 south.jpg legger du bare til {{cc-by-sa-3.0}} under overskriften =={{int:license-header}}==. Det må være du selv som gjør den redigeringen siden tillatelsen er direkte knyttet til din brukerkonto. Mvh Finn Rindahl (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 16:12 (CEST)

Sånn går det, når jeg prøver å bruke den nye(ste) opplastingsveilederen. Nei, gamlemor får holde seg til gamlemåten! Takk, begge to! Kjersti L. (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 17:09 (CEST)

Tanker fra en inklusjonist

Det gjøres svært mye nyttig og nødvendig fra administratorer, patruljører og andre som på eget eller andres initiativ utfører spesielle oppgaver her i wikiland. En av disse oppgavene er å se på artikler og vurdere om de er verdig en plass hos oss, noe som tidvis fører til slettediskusjoner. Jeg merker imidlertid rett som det er en liten personlig irritasjon over den store iveren noen har etter å fjerne stoff jeg mener er kurant. Av og til tar jeg en fait, men som oftest lar jeg det bli med irritasjonen. En må velge sine kamper.

Nå bruker jeg likevel ei ledig pinsestund til å sette noen ord på skjermen, mest for å rydde i eget hode – og egentlig med nokså lite tru på store endringer. Her er noen slettegrunner som irriterer meg:

1. Mann med jobb. Javisst. Menn (og kvinner) har jobber (og verv og hobbyer). Og det er veldig ofte det som gjør dem interessante. Så er det slik at vi har lagd inklusjonskriterier for noen jobber (politikere, forfattere, fotballspillere ...). For sistnevnte gruppe ser det for eksempel ut til å holde å spille en halv fotballkamp i en gitt divisjon, noe som vel trygt kan kalles «mann med jobb» (eller hobby). Hvorfor da denne angsten for menn i andre yrker?
2. Utmerker seg ikke på noe vis. Hvorfor skal noe utmerke seg for å få plass i et leksikon? Og hva vil det si å utmerke seg? Vi har eller kan ha artikler om samtlige stortingsrepresentanter tilbake til 1814 (og vel da i prinsippet alle parlamentarikere i alle land til alle tider) – hvor mange har utmerka seg? Hvorfor holder det ikke å beskrive ting?
3. Passer bedre på Lokalhistoriewiki. Hvorfor er det et argument at noe finnes (eller kan finnes) i andre oppslagsverk? Skal vi slette filmartikler fordi Internet Movie Database finnes? Skal vi ikke ha med artikler om olympiske deltakere fordi det finnes andre som ivaretar behovet?
4. Ordbokstoff. Det er lang leksikonpraksis for å forklare ukjente og uvanlige ord. Rett nok har vi også Wiktionary, men hvor mange veit om det og bruker det? (Både av skribenter og lesere.) Bør ikke stoff finnes der folk leiter? (Eller finnes det ei mulighet til fungerende krysslenking?)
5. Uttrykket er ikke etablert på norsk. Greitt nok at vi ikke skal finne på ord og uttrykk, men det må være mulig å skrive artikler om begrep som det ikke finnes særlig mye om i norsk faglitteratur. Og da bør det være kurant med fornorsking av engelske begrep når det er nokså åpenbart hva tilsvarende på norsk vil bli. (Om for eksempel wikiphobia skulle bli etablert på engelsk, må det være greitt for oss å bruke wikifobi i omtalen av samme fenomen.)

Hilsen GAD (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:30 (CEST)

Bare noen korte tanker: Punkt 5 virker som et dårlig argument, jeg finner det bare nevnt fire ganger, og det ser ikke ut som det har vært avgjørende i de tilfellene. Punkt 4: Hvis folk googler etter et ord finner de Wiktionary, jeg synes det er greit at vi ikke undergraver det prosjektet. Punkt 1 og 3 tenker jeg egentlig ofte handler mye om verifikasjonskravet: Lokalhistoriewiki kan ha primærkilder, det kan ikke Wikipedia. Punkt 1 og 2 har også et vedlikeholdsaspekt – jeg synes det er skummelt å ha BLP-artikler som ingen overvåker (fotballspillerartiklene blir ihvertfall stort sett ikke skrevet av fotballspillerne selv). Men det er mye man kunne sagt om akkurat formuleringen «Mann med jobb», den har liksom satt seg, men er vel egentlig litt slurvete. – Danmichaelo (δ) 16. mai 2016 kl. 11:24 (CEST)

Min første innskytelse nå var å komme med mine egne hjertesukk, men i stedet for å avlede oppmerksomheten vil jeg kommentere dine. Jeg heller i «inklusjonistisk» retning selv. Jeg tenker at ved hjelp av kategoriene kan man ha f.eks. et fotball-leksikon, et filosofileksikon og et Justin Bieber-leksikon i et allment leksikon. Jeg mener at forskjellen i betydning mellom Elvis Presley, Stephen Ackles og trubaduren på den lokale kneipa kan fremgå av artiklenes innhold, ikke om de er med i Wikipedia eller ikke - med sletting kan man jo bare skille ett sted mellom Elvis Presley, Stephen Ackles og trubadur Jan Johansen.

Eksemplene du nevner har med terskelen for å ta med en artikkel å gjøre. Felles for dem er at de brukes så summarisk og noen av dem kan virke nedlatende overfor personen en artikkel handler om.

Jeg er litt uenig i et par av forklaringene fra Danmichaelo. For det første mener jeg at man skal se bort fra vedlikeholdsaspektet. Det påligger ikke en liten gruppe å overvåke Wikipedia. Tanken er at den store mengden mennesker som bruker Wikipedia, skal føre til at informasjon blir oppdatert. Wikipedia vil da alltid se ut som en kladd i mange artikler. Det andre er kanskje ikke uenighet, men en nyansering - beklager hvis den er helt overflødig. Jeg mener at Wikipedia kan bruke primærkilder, i hvert fall på helt prosaiske fakta. Hvis det bare står på en persons egen nettside at vedkommende er født der og der, så mener jeg det kan stå i artikkelen likevel. Det tredje jeg er uenig i, er at Wikipedia skal ta hensyn til Wiktionary. Jeg tror ikke Wiktionary blir undergravd heller, men jeg mener uansett at dette ikke er noe skribentene på Wikipedia skal ta hensyn til.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 12:26 (CEST)

Punkt 3, 4 og 5 kan jeg være enig i at ikke er spesielt gode argumenter for sletting. Punkt 3 er gjerne resultatet av andre problemer, slik som at det er vanskelig å verifisere innholdet med gode kilder (eller kilder i det hele tatt, siden noen «bare vet det»).

Punkt en og to: Når det gjelder å utmerke seg, så vil jeg definere det som at personen/subjektet har gjort noe som helt som er verdt å merke seg. Det er person X var stortingsrepresentant i 18XX er verdt å merke seg, og personen har dermed utmerket seg i den betydning. Hun her derimot, som var daglig leder i et skuespill, eller hun her, mener jeg bare har en jobb, og utmerker seg ikke noe mer enn deg og meg. Så med mindre vi setter terskelen på biografier som kan/skal inkluderes på «er et menneske og har en jobb», så mener jeg dette argumentet fortsatt står. Vi trenger nok bedre og flere inklusjonskriterer, men det er viktig at vi setter grensen et eller annet sted.

Til herr Nilsen her, vi har vel en rettningslinje her et sted som sier at primærkilder skal man være forsiktige med å bruke. Sekundærkilder er å foretrekke. Enig i at man kan bruke primærkilder på rene fakta (person X var født der og der, skolen har XXX elever), men det er gjerne ikke slik de bruker, spesielt i artikler hvor det er vanskelig å finne gode sekundær kilder (som dermed gjerne passer bedre på Lokalhistroriewiki hvis subjektet er av den natur).--Telaneo (Diskusjonsside) 16. mai 2016 kl. 12:57 (CEST)

Snakker om rotete innrykk, tenk om vi hadde Flow her... (Mumle) Er veldig enig med GAD.

1. Argumentet mann/kvinne med jobb er noe av det mest idiotiske jeg ser som argument. Det gir ingen mening. De aller fleste har jobb, og for de som ikke har det så har ikke det hindret de i å bli omtalt. Har en musiker en jobb? Faktisk er de fleste musikere noe helt annet enn musikere. Har fotballspillere en jobb? Kan duha noe som jobb om du spiller i en amatørdivisjon?
2. Utmerker seg på noe vis? Skriver vi et oppslagsverk om kjendiser? Eller beskriver vi verden? Jeg mener vi beskriver verden slik den er, og da spiller det liten rolle hvor kjent noen er. Ideelt sett burde vi ha oppslag som identifiserte alle, men noe slikt klarer vi ikke å vedlikeholde. Ikke minst setter vi begrensinger utfra hva vi klarer å nå over. (Lokalhistorie vurderer å lage oppføringer for alle gårder – slå den!)
3. At andre skriver eller ikke skriver om noe er et veldig dårlig argument for å slette noe her, men det er et veldig godt argument for å beholde noe. Lokalhistorie har et annet fokus, og vil nok være mer detaljorientert enn oss, men at noe er omtalt der er ikke en grunn til å slette noe på nowiki. Faktisk er det slik at vi (Nina og undertegnede) tok kontakt med Lokalhistorisk institutt for å se om noe kunne gjøres for å redde artikler som ble slettet her inne. Etter de diskusjonene oppstod Lokalhistoriewiki. Enkelte her inne tror at det forsvarer sletting av stoff her inne, men det var aldri intensjonen.
4. Ordbokstoff er et tulleargument. Det vi kaller ordbok er et leksikon. Forskjellen består i at det er et leksikon som beskriver ordklasser og grammatikk, der vi beskriver meningen bak ordet. Jeg tror ikke jeg har sett ordklasser og grammatikk beskrevet i en eneste artikkel på slettesiden som har vært omtalt som «ordbokstoff». Det som ofte menes med «ordbokstoff» er at «denne artikkelen vil jeg egentlig slette men den er for stor – og jeg har ikke noe godt argument». Antakelig er det også gjemt et ønske her om å distansere seg fra Caplex og SNL, vi skal ha store encyklopediske artikler. Og så hiver vi ut ungen og vaskevannsfatet når det egentlig bare var en setning eller to som manglet.
5. Uttrykk som ikke er etablert på norsk brukes i flere varianter. Vi beskriver verden, og til det bruker vi ord og fraser. Dette omtales som termer. Ord starter ofte som en frase som trekkes sammen og omformes, før det ender som et ord i vanlig bruk. Jeg husker Tandbergs forklaring på NRK om at «Astronaut» var det samme som «kosmonaut», og at begge to var «romfarere». Hva om NRK den gangen ikke hadde dekt Apollo-programmet fordi uttrykkene ikke var etablert på norsk? Hva med hundesleder, vi har ikke norske uttrykk for flere av dem? Vi har navn for pulk, men hva er en toboggan? Skal vi beskrive norske ord og uttrykk, eller skal vi beskrive verden? Eksisterer ikke ting før de har et navn på norsk?

Joda, er nok enig med GAD. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 14:15 (CEST)

Er også enig med GAD og tenker av og til på om ikke noe av sletteiverenergien kunne vært brukt til å skrive artikler i stedet? Takk allikevel til dem som bruker kruttet sitt på å slette vås og tøv. Mvh. Orphée (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 07:35 (CEST)

Enig med GAD og slik jeg ser det er mye av aktiviteten på slettesiden dobbelt destruktiv. Prosessen er lite effektiv og det kastes bort mye tid på soleklare slettekandidater som burde vært hurtigslettet. Samtidig slettes det artikler som har kilder, men som strider mot våre regler for hva vi vil ha. Prosessen må virke negativ på nye bidragsytere, hvem vil fortsette å bidra når ens første artikkel har blitt slettet?

Mitt syn på slette eller beholde er i konsentrert form å la det stå som er rimelig underbygd med gode kilder («Slette eller beholde», utvidet notat om min mening) mens det som ikke noe kildeunderlag hurtigslettes. Med et slikt grunnlag hadde Den andre baglerkrigen blitt hurtigslettet, mens det aldri hadde blitt noen diskusjon om Cafe Fiasco. Ulf Larsen (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 09:20 (CEST)

Notabilitet til kurdisk politiker som har meldeplikt (etter å ha blitt arrestert på norsk flyplass i januar og fengslet med stadige forlengelser inntil [19. mai] da Moss Tingrett ikke gadd forlenge fengslingen)

Er Utleveringssaken mot Mustafa Sarikaya notabel eller er personen selv notabel?

«Sarikaya har vært holdt fengslet trass i at han har dokumentert sin asylstatus [som er gitt av Kypros] og har reisebevis for flyktninger». (Henriksen, Sissel (26. mai 2016). «Fikk asyl på Kypros etter forfølgelse i Tyrkia *Fengslet i Norge etter tyrkisk etterlysning - Norge følger Tyrkias krav». Klassekampen, s. 20-1)

Er mengden av medieomtale om ham notabel? Har wikipedia artikler der hans sak eller der han kan nevnes? 178.232.142.128 27. mai 2016 kl. 16:42 (CEST)

En start kan uansett være å omtale Sarikaya i artikkelen Demokratik Toplum Partisi / DTP , også skrive om organisasjonen Kurdisk kulturforening--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 05:40 (CEST)

Skrift

Jeg synes det er blitt mindre bokstaver på norsk WP, sammenliknet med den på andre språk. Stemmer det, eller er det bare jeg som har stilt PC-en feil?--Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 19:35 (CEST)

Prøv å trykk ctrl-0 TommyG (d^b) 27. mai 2016 kl. 21:27 (CEST)

@TommyG:Takk, det hjalp! --Trygve W Nodeland (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 14:28 (CEST)

Hjelperommet vs prosjektrommet

Grensene mellom hjelpe- og prosjektrommet er nok nokså flytende, men som en hovedregel ligger alle prosjektregler i prosjektrommet, mens alle sider som er generell hjelp er i hjelperommet. Sagt på en annen måte så er hjelpesider noe som kan flyttes til et annet prosjekt og gjenbrukes der, mens en prosjektside er lokal for dette prosjektet. Fordi mange sider er opprettet i prosjektrommet (eller hjelperommet) og senere flyttet så kan det være nokså uklart hva de enkelte sidene faktisk er. — Jeblad 28. mai 2016 kl. 15:39 (CEST)

Konfucius' etterkommere

Jeg har nedlagt en del arbeid i Konfucius' etterkommere i min naive tro at malene i engelsk Family tree of Confucius in the main line of descent lot seg overføre. Men neida. Kan noen hjelpe? Slik som artikkelen står nå, er den vel egentlig slettekandidat. Men hvis man ved enkle grep han redde alt, så vil ikke wikipesias norske lesere måtte vente alt for lenge på denne vesentlige artikkel som vi jo burde ha hatt på plass forlengst. Ctande (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 17:42 (CEST)

Nokså mye må oversettes; w:en:Template:Chart, w:en:Template:Chart/start, w:en:Template:Chart/end, og w:en:Module:TreeChart. Alle disse har undersider. Det er nok mer enn en kveldsjobb. — Jeblad 28. mai 2016 kl. 17:58 (CEST)

Jeg klarer ikke dette selv. Jeg antar at en slik jobb vil være almennyttig (ikke bare for denne ene artikelen?). Skal leg legge på en kladdeside (men da finner ikke andre den)? Kan andre legge den på kladdeside og ta det i eget tempo? Eller..~ Ctande (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 20:25 (CEST)

@Ctande: Har du prøvd med Mal:Stamtre? --Avilena (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 22:28 (CEST)

Believe it or not så funger det. Fikset det ihvertfall noe, men artikkelen trenger litt mer polering.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. mai 2016 kl. 22:33 (CEST)

Wow! Hvor lang tid brukte du på det? Jeg kan skrive like lenge om et av dine yndlingsemner som takk! Ctande (diskusjon) 28. mai 2016 kl. 23:35 (CEST)

Ikke veldig mye, Notepad++ og CTRL+H hjalp en del. Fortsett heller på dine egne emner .--Telaneo (Diskusjonsside) 28. mai 2016 kl. 23:52 (CEST)

Husk å koble opp maler mot Wikidata. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 01:16 (CEST)

Litt vel lang?

Engelsk Wikipedia fikk en litt overdreven lang artikkel i mars, 1918 New Year Honours, som er i skrivende stund 1 062 939 bytes stor. Over en million bytes. Noen som føler for å oversette? --Telaneo (Diskusjonsside) 28. mai 2016 kl. 21:04 (CEST)

Lenking til element og egenskaper

Det er litt knotete å sette opp lenker til element og egenskaper, så for å forenkle dette har jeg satt opp {{Q}} og {{P}}. Disse lager lenker som for eksempel ser ut som «Norge (Q20)» for et element, og «offisielt navn (P1448)» for en egenskap. Har også satt opp {{etikett}} og {{beskrivelse}} for mer spesielle formål. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 01:11 (CEST)

VisualEditor, fordeler og ulemper

Det er ingen stor hemmelighet at det ikke er så mange av de faste som bruker mw:VisualEditor. Hvis det tas ut en liste fra siste endringer så er det tydelig at med noen få unntak så glimrer etablerte brukere med sitt fravær. Igrunnen er det litt rart, for noen av løsningene i VisualEditor er langt bedre enn de tilsvarende i Wikitekst. Samtidig er det noen «rough edges» som er virkelig skarpe.

Hva mener folk her inne er de viktigste grunnene til å bruke, eventuelt ikke bruke, VisualEditor og tilhørende verktøy? Jeg kan ikke love at det blir gjort noe med det som kommer opp, men jeg får et litt bedre grunnlag for å si hva som er et reelt problem. Det er vel ingen hemmelighet at VisualEditor er en baby det er vanskelig å kritisere.

Jeg har lagt til noen punkt, men det er helt sikkert mange fler. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)

Jeg finner ingen grunn til ikke å bruke VS, for den er en genial innretning. Den har imidlertid enkelte mangler, og det hindrer nok noen fra å begynne med den. Man vil komme i situasjoner der det er nødvendig å bytte til wikitekst, og det kan jo bli litt besværlig. Forøvrig er det vel litt vanens makt også, tror jeg, som hindrer en fra å bytte. Man burde gjøre Torg og Ting om til kun å være tilgjengelig på VS. Da hadde lærekurven blitt bratt for enkelte! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)

Mitt utgangspunkt er nesten motsatt av Trygves. Jeg finner ingen grunn til å skifte til VS, all den tid jeg får dekt mine redigeringsbehov på gammelmåten. Det betyr ikke at det er noe feil med VE. Og ettersom jeg ikke liker referansemaler, men foretrekker å skrive også referansene slik jeg vil de skal se ut, så er heller ikke innovasjonene på det feltet noe som lokker meg over. Hilsen GAD (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 22:32 (CEST)

Når jeg tenker meg om, tror jeg det kommer mest an på hva man har vent seg til å bruke. Med unntak for noe kategorisering, gjør jeg alle redigeringer i wikitekst. Nye artikler skriver jeg i ei tekstfil, og forhåndsviser gjerne flere ganger underveis før jeg legger inn artikkelen. Men jeg har prøvd VisualEditor, og den har blitt mye bedre enn den var i starten. Jeg antar at den dekker de fleste behov nå, hvis man tar seg tid til å bli ordentlig kjent med den. Selv om jeg fremdeles mener det er ganske lett å lære de viktigste tingene man trenger for å redigere i wikitekst, tar det også litt tid å lære den måten å redigere på. Blue Elf (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 23:59 (CEST)

Gammel vane er vond å vende. Tror aldri jeg kommer til å finne en noen gode grunn til å bruke Visual Editor, og jeg har heller aldri lett etter gode grunner til å bruke den. Av og til er det veldig greit å bare ha det akkurat sånn som det har vært siden jeg redigerte her første gang. --TorbjørnS (ʦ) 12. mai 2016 kl. 03:28 (CEST)

Det er fint med alt man kan! Fordelen ved VS er at den likner på det vi ellers driver med, vi som skriver på en PC hele dagen. Jeg skriver ikke i tilsvarende «wikitekst» når jeg skriver brev til en kollega, og jeg er glad for å slippe det når jeg skriver på Wikipedia også. Jeg kan ikke utstå å ta stilling til https og / og < og nspb ditt og datt. Det står for meg helt åpenbart at innføringen av VS vil senke terskelen for å bidra på Wikipedia. Terskelen for å bidra med referanser vil også være lavere jo lettere det er å «høste» dem, altså bruke dem. (Høste er et morsomt ord, jeg er bare litt sikker på om jeg forstår det helt.) Noen vil kanskje mene at de mister kontrollen dersom de forlater wikitekst. Selv er jeg glad for å slippe den. Forøvrig er jeg meget takknemlig for den formidlingstjeneste til «VS-verkstedet» som Jeblad nå utfører. Det er samfunnsnyttig tjeneste. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 11:45 (CEST)

Det er sikkert bra at nye skribenter tar i bruk VisualEditor. Hva som passer best for meg, skal jeg klare å ta ansvar for selv. Spørsmålet blir heller om det har noe å si for Wiki-samfunnet om jeg velger å fortsette som før. Hebue (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:58 (CEST)

Fordeler ved VisualEditor

• Ser hvordan teksten blir med en gang jeg har skrevet noe. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Høsting av referanser gjør at mer blir kildebelagt. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Bruk av referanser er enkelt, men det er kanskje det som menes over. Klipp url'en, lim og trykk enter! --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Enkelt å søke etter illustrasjoner.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Enkelt å søke etter, og ikke minst bruke, og utvide i infobokser. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
• Redigering i tabeller er overlengent bedre enn i Wikitekst, ihvertfall så langt jeg har erfart! Tenk å slippe å sette og telle alle disse |-ene! --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 11:49 (CEST)
• Enklere å lese korrektur når man slipper all kildegrøten. – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)

Ulemper ved VisualEditor

• Lenker respekterer ikke norske bøyninger. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
  • Trailing chars problemet.[31] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Høsting av referanser fungerer ikke på Bokhylla. — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
  • Delvis typeproblemet til citoid.[32] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Referanser med «follow» blir ødelagt.[33] — Jeblad 11. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Kan ikke lage anførselstegn. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
  • Kan muligens bli løst med ULS.[34] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 04:19 (CEST)
• Rekkefølgen av funksjonene på «sett inn-menyen» er uhensiktsmessig. Referanselisten burde stått øverst!--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:01 (CEST)
  • Forslag på [35] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 05:19 (CEST)
• Virker ikke så bra i infobokser. Gjenbruk av referanser virker bare i hovedteksten, dvs den fanger ikke opp evt ref som er satt i infoboks.--Ezzex (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:07 (CEST)
  • Forslag på [36] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 05:07 (CEST)
• Krasjer lagring så mister en alt arbeid.[37] — Jeblad 12. mai 2016 kl. 03:20 (CEST)
• Det er litt tungvint å lage en ny artikkel på VS.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:28 (CEST)
• Noen ganger når en retter lenker er der stolpe i. Det som legges inn etter stolpen kommer som tekst, mens klikk gir en annen adresse enn en forventer. Kan gi morsomme resultater. (Nei, jeg bruker ikke VE, men ser på lenkefiksinger) --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 14:44 (CEST)
• Se til å få byttet siter med referanse. Dette har blitt påpekt mange ganger.--Ezzex (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 20:23 (CEST)
  • Enig. Bra forslag. Iceblock (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 21:37 (CEST)
  • Enig. Når man skal gjøre ting enkelt, bør språket også være det. Anglisismer som sitér virker fremmedgjørende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)
  • Enig, alternativt så må det som et minimum endres fra siter til sitér - å bidra på Wikipedia er vanskelig nok om vi ikke skal forvirre våre bidragsytere med lenker som antyder forbindelse til musikkinstrumenter. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 20:15 (CEST)
• Infobokser settes inn i wikitekst uten linjeskift. Det gjør koden vanskelig å lese. --Avilena (diskusjon) 13. mai 2016 kl. 23:08 (CEST)
  • Når det finnes TemplateData for en mal så kan utlegget bestemmes. Åpne seksjonen for redigering og klikk på «Rediger TemplateData». Under «Foretrukket format for formatering av parametere» er valgene «På linje», «Blokk», og «Uspesifisert». Det vanligste er å bruke «På linje» for alle maler som skal i løpende tekst og bruke «Blokk» på alt utenfor. Vi har vel kun konsensus for «På linje» i løpende tekst, men mange ønsker å bruke «Blokk». Det spiller ingen rolle i VE, men blir det mye referanser i wikitekst så er muligens blokkmodus mer lesbart. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 21:04 (CEST)
• Muligheten for å autogenerere kildehenvisning (feilaktig kalt sitér i VE) er en god ting, men forbausende ofte må man inn og pusse på data som høstes. Og publiseringsdato er svært ofte fraværende selv for nyhetsartikler. Noen ganger bytter jeg redigeringsmodus fordi det er enklere å få ting til å se ut slik jeg vil ha det i kildekoden. – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:19 (CEST)
  • Akkurat dette har jeg også merket og tidligere påpekt. Jeg liker funksjonen, men savner det at den henter opp publiseringsdato på artikler. Pussig nok drar den opp en slags publiseringsdato når man siterer fra leksikonlignede kilder (uten at det gir noen mening). Jeg holder på mye med film. Når jeg siterer fra f.eks Awards på IMDb så står det intet om at referansen kommer fra IMDb. Og da bruker det i tillegg å stå dato når fimen hadde premiere (helt meningsløst). --Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:29 (CEST)
  • Går ut fra at dette ikke nødvendigvis alltid er VEs feil, men at ulike nettsteder har syndet med dataene de legger inn for nettsidene sine. Noen ganger kommer det opplysninger av typen fornavn = The og etternavn = Guardian. Men det er en ulempe når nettadressen benyttes istedenfor et forståelig navn på publikasjonen (f.eks. avisens navn). – Ordensherre (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 21:37 (CEST)
  • Det er på vei en feilfiks for publiseringsdato. Problemet består i at typen sitert nettsted ble feiltolket. Dermed ble ikke publiseringsdato plukket opp, selv om den var tilgjengelig. En god del nettsteder har feil i sine metadata, men det får vi ikke gjort noe med. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 22:47 (CEST)
• Fjern tekst-stil-funksjonen virker ikke alltid som den skal i VE.--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:21 (CEST)
  • Regner med at du mener «fjern tekststil». Ja så nettopp at den ikke fungerer på en maskin her. Vet ikke hvorfor. [Ctrl+M brukes av ULS. Quick fix: Klikk på tannhjulet ved «Språk» i venstremargen, velg «Inndata», klikk «Skru av inndataverktøy».] — Jeblad 15. mai 2016 kl. 23:31 (CEST)
    • Jeg opplevde det nettopp. Har opplevde det flere ganger. Noen ganger hjelper det å sette den merkede teksten i fet eller kursiv format, for så å trykke fjern tekststil igjen.--Ezzex (diskusjon) 15. mai 2016 kl. 23:42 (CEST)
• I store artikler tar det svært lang tid før VS er klar for redigering. Det er som om maskinen har hengt seg opp. Det burde være mulig å redigere et enkelt avsnitt med VS. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)
• Når jeg skal velge gjenbruk av referanser langt nede på en side så viser boksen bare de tre øverste ref, og når jeg prøver å justere den nedover står den bare å rister (slik at de jeg får ikke tak i referanser som er lenger nede på lista). Veldig mye som ikke funker bra med VE. Støter nesten alltid på noe som ikke funker.--Ezzex (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 13:59 (CEST)
• Når jeg redigere tekst i VE så stokker ord og bokstaver seg noen ganger på merkelig vis, uten av jeg skjønner hvorfor. Uforklarlig og snodig. Jeg har opplevde flere ganger. Ord slår seg også sammen når dette skjer.--Ezzex (diskusjon) 26. mai 2016 kl. 02:54 (CEST)

F.eks. endret jeg nettopp denne innledningen i Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa: «en norsk animasjonsfilm fra 2013» til: «en norsk animert eventyrkomedie og familiefilm fra 2013», men når jeg lagret ble det «en norsk animertfeventyrkomedie og familiefilmra 2013». En del ord og bokstaver kom hulter til bulter. Dette har jeg opplevd en rekke ganger og jeg finner det meget merkelig.--Ezzex (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 02:43 (CEST)

Virker å bli slik hvis jeg samtidig gjør endinger i interne lenker.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 21:01 (CEST)

• Det er veldig tungt for PCn å åpne for redigering i store artikler, spesielt når man har den ulempen at VE i praksis åpner hele artikkelen og ikke bare kapitlet man åpner for redigering.--Ezzex (diskusjon) 23. jun. 2016 kl. 00:57 (CEST)

Noen tall

Over en periode på omtrent to døgn (13. mai 16:04 – 15. mai 19:29) ble det gjort 4.588 endringer via redigering i wikitekst, hvorav 1328 med AWB. I samme periode ble det gjort 283 endringer via redigering i VisualEditor, dvs 8,7% av reelle redigeringer. Av disse endringene gjorde Trygve W Nodeland 25, ‎Mycomp 22, Ezzex 16, ‎og Hamsterburger 11. Hele lista er nedenfor. I tillegg er det 91 anonyme (dvs kun IP-adresse). Dette viser at VisualEditor er lite brukt blant Wikipedias faste skribenter.

Hele lista for aktuell periode

25 ‎Trygve W Nodeland 22 ‎Mycomp 16 ‎Ezzex 11 ‎Hamsterburger 9 ‎Macocam 9 ‎Telaneo 8 ‎Ordensherre 5 ‎Hannva 5 ‎Myrvoldmartin 4 ‎Alltidpositiv 4 ‎Bachware 4 ‎M14 4 ‎Natroth 4 ‎Olliw 3 ‎Danmichaelo 3 ‎MertesackerJr 3 ‎Niillas4 3 ‎Vegryt 2 ‎Arild Johan Waagbø 2 ‎ArneOlsen34 2 ‎Helgjen 2 ‎Historikaren 2 ‎JDelma 2 ‎Jogga95 2 ‎Kjartahv 2 ‎Nakiel~nowiki 2 ‎Nevnarion 2 ‎OTHELLO-TRS 2 ‎RagnhildLund 2 ‎Sykkelstyre 1 ‎AkselA 1 ‎Avilena 1 ‎Bardoon 1 ‎Chenspec 1 ‎Crukis 1 ‎Eik Ild 1 ‎Eric.sandnes 1 ‎FarligSaus 1 ‎Fnielsen 1 ‎H4XS 1 ‎Hehellerud 1 ‎HerlofDaykin 1 ‎Ingarfo 1 ‎Ixodesricinus 1 ‎Kst-danske 1 ‎Laerklem 1 ‎Murk 1 ‎Ole norman 1 ‎Reinhardheydt 1 ‎Ronja Årskaug Vallestad 1 ‎Simmel82 1 ‎Soleincitta 1 ‎SpeedTheChange 1 ‎SvB 1 ‎Tom Feilberg 1 ‎ZZzzz

Fraværet av faste skribentene i gruppen som bruker VE tror jeg er noe av grunnen til at enkelte typer redigeringer er blitt unødig komplisert. For eksempel kan sette inn faste konstruksjoner, slik som en referanseseksjon. En må skrive inn «Referanser», velge teksten, formatere den som en seksjon, flytte markøren gå i «Sett inn»-menyen, velge «mer» og sette inn «referanseliste». Dette er eden dølle måten å gjøre dette.

Hvis en er litt sleip så skriver en «==Referanser», slår retur og fortsetter med «Sett inn»-menyen for å sette inn referanselista. Tilsvarende kan en skrive «<ref» for å komme rett inn i Sitér-menyen. Det finnes noen slike snarveier som gjør VisualEditor raskere å jobbe med.

Vi trenger at flere prøver å jobbe litt med VisualEditor for at vi skal vite hvor skoen trykker. Bit i deg at du mener VE er forferdelig, prøv den ut og rapporter det du mener er bra (Veldig viktig!) og det som er dårlig/weird/skrudd og helt på trynet. Vi kan få fikset mange særheter for hver bra ting vi påpeker. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 20:52 (CEST)

Den redigeringen som her beskrives som komplisert er vel ikke det, men det er kanskje litt tungvint. Og man må vite at det skal stå «Referanser» i overskriften. For nye brukere burde den relevante overskrift komme opp som et tilbud med én gang. Så spørsmålet er: kan man løse det, ved å lage en linje på «Sett inn-menyen» som lager overskriften samtidig? (Morsomt å være best i klassen, det er 50 år siden sist!)--Trygve Nodeland (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 10:46 (CEST)

Vi kan lage noen tillegg på samme måte som for WikiToolbar, det er ikke veldig komplisert, men muligens er det vi trenger en slags wizzard som sier hva som skal med? De har noe slikt for biografier på enwiki. Jeg skrev også en slik for noen år siden, men den skapte en del diskusjon. — Jeblad 16. mai 2016 kl. 12:48 (CEST)

The missing jukselapp

Det er utviklere som har skrevet VisualEditor, og det gjør at en del typiske utvikler-ting har sneket seg inn. Når brukere flest ser et verktøy som minner om Word (eller et annet slikt verktøy) så tenker de at «jeg må bruke musa for dette er "visuelt"». Dette er egentlig feil her, for egentlig er dette utviklereslekegrind og du må tenke «jeg må bruke tastaturet for dette er for utviklere». Ikke fortell det til utviklerne, for de er overbevist om at de har laget et visuelt verktøy.

Men tilbake til jukselappen. Lag en ny artikkel og fyll inn teksten med tre avsnitt fra malen Mal:Lipsum. Du trenger ikke lagre, det holder at det lages et utkast. Siden må imidlertid være i et innholdsrom, ellers er ikke VisualEditor tilgjengelig.

Det ser nesten ut som teksten har fått byllepest! :D

Angre og gjøre på nytt

Det er et par taster som er veldig nyttige, og som du må lære deg med en gang. Skriv noe tøys i teksten. Hold deretter Ctrl nede og trykk z og se at tøyset forsvinner. Dette er «angre». Prøv deretter Ctrl og y og se at tøyset er tilbake. Dette er å «gjøre på nytt», eller å angre på en angring. Ok, fjern alt tøyset.

Pile rundt i teksten

Sett markøren foran teksten og trykk → et par ganger. Ganske treig måte å bevege seg rundt i teksten. Prøv nå å hold Ctrl nede samtidig som du trykker →, wow! Da går det mye raskere! Prøv «å pile» oppover og nedover på samme vis, da går du til start og slutt på linja, men går ikke ut av linja.

Velge tekst

Sett foran teksten igjen, hold Ctrl nede og trykk → tre ganger. Hold Shft nede og trykk ← et par ganger, og se at enkeltkarakterer blir valgt. Dette kan vi også sette fart på med Ctrl, hold både Ctrl og Shft nede og trykk ←. Nå blir hele ord valgt og lagt til i det eksisterende utvalget. Hvis du flytter markøren uten å holde Shft nede så blir hele utvalget forkastet.

Formatere tekst

De innledende ordene skal i fet skrift, men hvordan gjør vi det fra tastaturet. Gjør et utvalg med de tre første ordene «Lorem ipsum dolor» ved å pile deg frem til dem, deretter velger du dem. Husk på at fet skrift er bold på engelsk, så etter at tekstene er valgt trykker du Ctrl og b, og dermed er den valgte teksten fet. Det finnes en tilsvarende for kursiv, det vil si italics, som er Ctrl og i. Det finnes flere, men en som kan være nyttig er å fjerne all modifisering. Velg den fete teksten og trykk Ctrl og m. (Denne fungerer ikke som den skal hos meg.) En lenke er forresten Ctrl og k

Kopiere og lime inn

Hvis du har valgt en tekst som tidligere, så kan du kopiere, det vil si copy, den med Ctrl og c og lime inn med Ctrl og v. Tilsvarende kan du klippe ut med Ctrl og x.

Formatere hele avsnitt

Når du er inne i et avsnitt så kan du endre formateringen på hele avsnittet. Trykk Ctrl og 2 for å gjøre det til en overskrift. Det ble kanskje litt mye, men for å lage et vanlig avsnitt (paragrafformatering) er det bare å trykke Ctrl og 0. Husk at vi bruker en H2 inne i artikkelen, ikke en H1, så tallet skal være «2».

Gjenkjent wikitekst

Noen typer wikitekst blir gjenkjent, ikke all slik formatering, men mye. Hvis du trykker Enter og skriver «==» så endres formateringen av det nye avsnittet til en overskrift. Dette fungerer bare på overskrifter av typen H2, men det er denne vi bruker mest. Vi du ha en H3 er det enkelt å trykke Ctrl og 3. Du kan også lage en lenke der du står ved å skrive «[[», men det fungerer best hvis lenka skal settes inn helt fra bunnen av og ikke har noen eksisterende lenketekst. Det er flere typer wikitekst som gjenkjennes. Blant annet «<ref» kjennes igjen, men da sendes du inn i dialogboksen for Citoid.

Den egentlige jukselappen får du opp ved å trykke Ctrl Shft /.

Selv om dette omtales som visuell redigering så er det mer tastatursentrert enn noen gang. Mange av disse tastekombinasjonene er helt standard, de er bare tatt ibruk på en ny måte her inne. Vi kan gjøre veldig mye av den helt vanlige redigerignen i VisualEditor, og tildels raskere enn i wikitekst, men mye er litt annerledes og må læres på nytt. — Jeblad 15. mai 2016 kl. 22:43 (CEST)

Litteraturmessen i Frankfurt

Det har gått meg hus forbi at det 12. mai 2016 ble kunngjort at Norge er hovedland under bokmessen i Frankfurt i 2019, men slik er det altså. Man burde vel ikke bruke disse spalter til å oppfordre til å skrive på noe annet språk enn norsk, men for dette tilfellet kan kan kanskje gjøre et unntak. Hovedartikkelen om norsk litteratur er nemlig ikke på WP på tysk, men det burde det gjøres noe med. Jeg føler meg nok ikke fullt ut kapabel til en slik oppgave, men det er nok de som er det, og som besøker torget. Jeg tror artikkelen vil bli mye lest!--Trygve W Nodeland (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 15:20 (CEST)

Antall redigeringer siste døgn

Tidligere i dag var vi over 4.1k redigeringer i løpet av 24 timer uten at botter ble regnet med. Det er mye i mai-juni, normalt skal vi være godt under det halve. Ifjor var middelverdien på rundt 1.5k red/døgn, men det var med bot-redigeringer. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 17:47 (CEST)

Hvordan regner du redigeringer gjort med AWB o.l.? Noorse 29. mai 2016 kl. 18:14 (CEST)

De regnes med, det finnes ingen pålitelig metode for å ekskludere dem utover å bruke sammendraget. Vi har ikke tall for bruk av AWB fra tidligere år. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 18:31 (CEST)

Da er det ikke umulig at tallet kommer skjevt ut, siden det er flere brukere som nå benytter AWB i tildels høy hastighet og volum. Det kan være du bør se på hva slags redigeringer som foretas, hvorvidt det er rene substitusjoner av reference-tagger f.eks. Tallet virker vel høyt, som du selv sier. Noorse 29. mai 2016 kl. 18:37 (CEST)

Merk at jeg ikke har lagt til noen spesifikk tolking av hva som ligger bak tallene, og heller ikke kommer til å gjøre det. Hvis andre ønsker det så feel free. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 18:44 (CEST)

Noen tanker om sjølris og sjølros

For øyeblikket har jeg en tenkepause. Det innebærer at jeg har en pause der jeg ikke bidrar så mye direkte på Wikipedia, men innimellom tenker jeg heller litt. Og noen tanker bare må ut. I dag har jeg tenkt litt på paradokset at vi er flinke til sjølris (fortelle brukerne om feil og mangler), men at vi er nokså beskjedne med sjølros (fortelle brukerne om hvor flinke vi er).

Sjølrisinga kommer til uttrykk med store og topp-plasserte maler om både den ene og den andre mangelen. Det står at denne artikkelen er liten, at den mangler kilder og at den har dårlig språk. Alt dette bør en oppegående leser kunne oppdage på egen hånd, men det er sikkert best at vi gnir det inn.

På den andre sida har vi et system med kvalitetsvurderte artikler. Får de en stor og tydelig mal? Nei, de får et bittelite symbol – uforståelig for de fleste – oppe i høyre hjørne. Jeg skal gjerne vedgå at jeg ikke alltid er fornøyd med AA/UA/GL-prosessen, og at det nok er en del artikler i det systemet som ikke er på det nivået de burde være. Men det er uansett en veldig ubalanse i forhold til klagemalene. Kan vi merke dem litt tydeligere, om enn ikke nødvendigvis med gullramme.

En annen ting: I wikifamilien har vi ei fantastisk bildesamling, sikkert blant de største i verden, og heilt sikkert den mest tilgjengelige og gjenbrukbare. Vi skjuler den i venstre spalte bak det fullstendig uforståelige navnet «Wikimedia Commons». Joda, vi veit hva dette betyr – og sikkert noen andre. Men hvorfor skal det være så hemmelig. Hvorfor klistrer vi ikke opp en stor mal med «vil du se en bråte fantastiske og fritt gjenbrukbare bilder knytta til emnet i denne artikkelen»? Hvorfor lager ikke noen en mal-dings som kan settes nederst og viser ei filmstripe med alle bilder Commons har i en passende kategori? Jeg synes det ville være en god ide.

Kanskje er jeg den første som har tenkt dette (i blant er jeg ganske genial), og da er det jo ikke så rart om det ikke er gjort. Men nå er i alle fall tanken sluppet laus.

Søndagskveldhilsen, GAD (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 22:34 (CEST)

Vi roser jo med Wikilove og takke-funksjonen, men det er jo ikke spesielt synlig for andre enn bidragsytere. Er vel uansett like viktig å rose andre bidragsytere, ikke bare artikler. Jeg synes begge idéene om litt tydligere UA/AA-merking og Commons-merking er gode. Jeg liker godt artikkelmerker av typen {{nobelprisvinner}} (eks) og {{dokumentarv}} (eks). Kanskje man kunne laget noe sånt for UA/AA/GL? --Tarjeimo (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 22:43 (CEST)

Wikitreff tirsdag 20. september

Da blir første skrivestue (workshop) til høsten tirsdag 20 september, 1700-2000 på Litteraturhuset og tema blir anbefalte artikler og Wikidata. Vi har vært innom dette før, men det er jo stoff som vi vel neppe blir ferdig med på en stund. Det blir jo uansett mulig å ta opp andre emner om noen ønsker det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 13:00 (CEST)

Bra tiltak, jeg har selv gode erfaringer fra et par-tre av de arrangementene som har vært. Men noen skrivestue har jeg heldigvis ikke opplevd. Heldigvis, fordi det nyttige ikke har vært å taste i lag, men derimot å prate i lag - bli litt kjent, dele kunnskap, erfaringer og ta med seg tips å huske når en setter seg ved tastaturet igjen. Mer huskestue enn skrivestue, altså, selv om den betegnelsen heller ikke treffer helt... Det engelske ordet workshop er litt kilent, det norske skrivestue litt misvisende, så kanskje vi skulle gå for wikitreff ...?

Noe av det viktigste jeg har erfart på disse treffene er forøvrig at wikipedianere både er hyggelige (mye triveligere enn man kan få inntrykk av på diskusjonssidene her), sosiale (mye mer omgjengelige enn man kan få inntrykk av på diskusjonssidene her), kunnskapsrike og interessante. Jeg legger ihvertfall tidspunktet inn på høstplanen :-) Kimsaka (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 13:50 (CEST)

Nye møter for Oslo-kretsen.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 14:30 (CEST)

Til Ezzex (og eventuelt andre utenfor Oslo-området): Disse samlingene er i hovedsak et privat initiativ fra Anne-Sophie Ofrim og undertegnede. Vi mottar ingen godtgjørelse for det, derimot har det medført noe planlegging og forhåndssjekk av møtesteder, noe som for min del fort koster noen hundrelapper. Wikimedia Norge (WMNO) dekker utgifter ved selve arrangementet; leie av lokale, noen baguetter, kaffe, te og mineralvann. De som møter bidrar da med sitt, derav navnet workshop - selv om det er mer prat enn arbeid. WMNO støtter slike arrangement og for de som ønsker å arrangere slike samlinger andre steder i landet er det bare å ta kontakt med WMNOastrid så dekkes eventuelle utgifter, selvfølgelig innenfor rimelige grenser.

Til Kimsaka: Mulig det heller bør kalles Wikitreff, men. De erfaringene jeg har hatt med slike treff for noen år tilbake var ikke så bra, uten tilgang på nett og prosjektør så blir det begrenset hva vi kan få til av faglige diskusjoner. Jeg tror derfor formen med en type «arbeidssesjon» på 2-3 timer hvor svar på ulike spørsmål forsøkes vist på skjerm gir et bra grunnlag for en etterfølgende del som er mer sosial samling. Med den synlighet arrangementet nå får i Litteraturhusets katalog så kan vi kanskje også trekke til oss noen utenfor «den harde kjerne» og det hadde jo vært flott, vi trenger så mange som mulig for vår kunnskapsdugnad. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 17:33 (CEST)

Det er ikke utgiftene jeg ville påengtere, men det faktum at nesten hvert eneste wikitreff blir lagt til Oslo og at der dermed blir en samling av wikipedianere bosatt på det sentrale Østlandet. En ikke ubetydelig andel av oss bor på Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det blir fort en 500+ km for oss å reise til Oslo. Ofte over 1000+ km hos dem i Nord-Norge. Når det i praksis blir wikipedianere på det sentrale Østlandet som, gang på gang, møtes til slike sosial samvær så kan man kanskje få en uheldig klikkdannelse. Jeg vil tro at mennesker, som i utgangspunktet har det geografiske og dialektmessige tilfelles, trolig vil styrke båndene med hverandre med disse uformelle treffene. Jeg er usikker på om dette er heldig for prosjektet.--Ezzex (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 17:56 (CEST)

Litt enig med Ezzex. Har mange ganger hatt lyst til å kunne være med på slikt en gang, men å reise til Oslo, med hotellopphold og alle utgifter det ellers ville føre til gjør at noe slikt ville vært uaktuelt med mindre man tilfeldigvis var i Oslo på samme tidspunkt. Nå er jo stort sett flybilletter like dyre enten man flyr til Oslo eller Trondheim (hvis man er heldige), men et wikitreff i f.eks. Trondheim ville kanskje vært noe man kunne vurdert i alle fall - og da kan man alternativt kjøre også fra de fleste kanter av landet... TorbjørnS (ʦ) 29. mai 2016 kl. 18:11 (CEST)

Har ikke villet si noe om dette, men Ezzex har et poeng. Mens jeg holdt på med treff så ble det tydelig at de som traff hverandre ble samkjørt og overkjørte alle andre. Til slutt måtte vi ta det opp på treffene at de kun var sosiale treff, og at ting ikke kunne «vedtas» på dem.

Navnet «wikitreff» er forøvrig det vi er blitt enige om som oversetting av «wikimeetup».

Foreslår at vi begynner å se på streama foredrag om aktuelle tema. Det kan vi gjøre uavhengig av hvem som er hvor i landet. Det kan gjøres litt uformelt som en halv-åpen stream på Youtube, eller som en Hangout, avhengig av antall deltagere. Hangout har en del fordeler ved at en kan se hverandre og stille spørsmål underveis, men fungerer kun med et mindre antall deltagere. Youtube og chatten der fungerer best når det er veldig mange tilstede.

Det jeg har sett tidligere er at en foredragsform med en QA-runde fungerer veldig greit. Det er ofte en fordel at det er flere tilstede der foredragsholderen er, det gjør at vedkommende klarer å holde seg til tema. Blir det for uformelt så sklir det ut. Som et forsøk kan vi kanskje settes opp et par tema og så ser vi om det fungerer? Jeg tror vi kan få langt flere tilhørere enn et ordinært wikitreff om temaet vekker interesse. — Jeblad 29. mai 2016 kl. 18:22 (CEST)

Til Ezzex, TorbjørnS og Jeblad: Som jeg skrev over (og gjentar) så er dette et initiativ fra Anne-Sophie Ofrim og meg. Om noen vil gjøre tilsvarende i Trondheim, Bergen, Tromsø eller hvor det måtte være, så står de fritt til det og slik jeg har forstått WMNOastrid så blir utgifter dekket (igjen innen rimelige grenser). Om Jeblad ønsker å lage noe annet så er det selvfølgelig helt også opp til han å gjøre det.

Jeg vil videre understreke at det er frivillig fremmøte, de mange som har deltatt har altså gjort det av egen fri vilje. Det bør også bemerkes at dato settes opp god tid i forveien (nå rundt 4 måneder før) så også de som bor utenfor Oslo skal ha en mulighet for å delta. Til sist så vil jeg understreke at jeg ikke har noe eierforhold til dette. Det synes som det er grunnlag for et par treff i Oslo i halvåret, om noen andre gjerne vil påta seg å arrangere det så må de gjerne gjøre det for min del, men inntil noen melder seg så kan jeg ta på meg å fortsette med det da det synes å være interesse for slike samlinger. Ulf Larsen (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 18:48 (CEST)

Til Ezzex, TorbjørnS, Jeblad og andre som måtte befinne seg fjernt fra Oslo-gryta: Et Wikitreff trenger jo ikke være så arrangert og formelt. Om en av dere «passerer» hovedstaden i løpet av sommeren, - inviter til treff! Et tidspunkt på en cafe eller pub er alt som trengs. Jeg syns ihvertfall det hadde vært hyggelig med en prat og input fra «wiki-utkantene» i dette lange landet, og det er det sikkert flere som syns! Kimsaka (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 13:32 (CEST)

Hva får deg til å tro at vi jevnlig er i Oslo? Jeg har f.eks. ikke vært der på en 5-6 år og kan vel egentlig ikke se at jeg har noen grunn til å dra dit den nærmeste fremtid. Det er ikke min mening å helle malurt i begeret, men jeg er noe betenkelig til at wikipedianere bosatt på det sentrale Østlandsområdet danner bånd utenfor internett. Jeg synes det stadig arrangeres slike treff på Litteraturhuset i Oslo. Julebordene er også i Oslo. Synes forøvrig det er litt rart at du omtaler alt utfor Oslo som utkant her. Dette er år 2016 og Wikipedia er et ektefødt barn av internett. Det er ikke skapt med tanke på geografiske forhold, men språk--Ezzex (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 18:58 (CEST)

Disse Wikitreffene har dreid seg om mye om opplæring og erfaringsoverføring, sist gang fører det til at et konkret problem ble tatt videre til diskusjon i «full offentlighet». Se saken om Sammenslåing av referanser som ble tatt opp av meg og ført videre her på Torget. Mitt klare inntrykk av at treffene ikke er noe i nærheten av å være noen slags «fora» for å ta avgjørelser i prinsipielle saker, og hadde det i det hele tatt vært slike tendenser ville det vært uakseptabelt.

Wikitreffene synes jeg personlig er motiverende og jeg tror det er styrkende for samholdet blant oss. Dessuten demper det kanskje den til tider noe konfliktorienterte tonene her på Torget. En annen ting er at jeg har et klart inntrykk av Anne-Sophie Ofrim og Ulflarsen som personer med god vurderingsevne og demokratisk sinnelag. Med vennlig hilsen Frankemann

Om møtelokaler så vil jeg nevne Eldorado bokhandel som også kan lånes gratis, og de har projektor. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 17:57 (CEST)

wikistats blir faset ut

For de som liker å sjekke opp statistikker inniblant, så kan det være kjekt å få med seg denne bloggposten fra Erik Zachte (WMF). Kortversjonen er at den gamle statistikken blir lagt ned og nå foregår det en avstemning her for å bestemme hvilke av dump-rapportene som skal overføres til nytt system. -- Stigmj (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 20:04 (CEST)

Brukerdiskusjon låst til Administratorer

Hei. Kan noen låse opp brukerdiskusjonen min? Den er låst til administratorer, da jeg var det sist jeg var aktiv. Tenkte å bli aktiv igjen :D Flums (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 15:20 (CEST)

Gjort. Litt upraktisk med en fullstendig låst diskusjonsside som ikke en gang eieren av kan redigere? Telaneo (Diskusjonsside) 30. mai 2016 kl. 15:24 (CEST)

Takk! --Flums (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 15:27 (CEST)

Kunne noen gjøre meg til patruljør igjen? --Flums (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 19:42 (CEST)

Gjort.--Telaneo (Diskusjonsside) 30. mai 2016 kl. 19:43 (CEST)

Takk :D --Flums (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 19:44 (CEST)

Velkommen tilbake! Blue Elf (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 11:05 (CEST)

Genevernes- , genevsk- eller genfersk- og en sadel på Everest, til besvær

Hei! Jeg har et spørsmål om en sadel - en naturformasjon - på Everest-fjellet. Jeg har ikke oversikt over all norsk litteratur som finnes om denne sadelen. Er det greit å navngi en ny artikkel, med det originale utenlandske navnet, inntil det blir avklart hvilket som er det beste norske navnet. Fint om noen av dere spør eksperter på klatring om det er greit å gi en artikkel navnet -kammen, når det dreier seg om en sadel (en fjellovergang) - og de andre wikipediaene ikke bruker begrepet -kammen i denne sammenhengen. (Formasjonens originale utenlandske navn var -ridesporen, antagelig fordi sadelen har utstikkende steinformasjoner på hver side av saddelen og kan ligne på en ridespore (når man kommer oppover fjellsiden). Sadelen ble oppdaget og navngitt i 1952 - året før toppbestigningen av Everest. En tysk bok kom ut seinere i 1952, og 1955-oversettelsen til engelsk hevdet at formasjonen hadde et mere utbredt navn - the Saddle Rib - som jeg antar kan oversettes med staget til [sykkel]setet. (Sykkelseter med synlige stag, dukker opp når jeg søker på nett, bilder av saddle rib.) Hva er de andre navnene som har vært brukt på norsk om Genfer Sporn, som originalt ble kalt Eperon des Genevois, og som i norske tekster kalles Geneva Spur? Det har nok vært trykket en del norske navn på formasjonen, fra 1952 til internett kom. Etter det - i 2014 så kom en bok på norsk som ellers var ryddig i stedsnavnene på fjellet - Jon Krakauer (2014). I tynn luft. Oslo: Pax. , og i boka kalles formasjonen Geneve-kammen. Finnes notable kilder (før internetts tid) som har kalt formasjonen -sadelen eller -sporen eller -ridesporen? Og hva er den nøyaktige oversettelsen av originalnavnet på fransk eller tysk - er det genevernes- eller genevsk- eller genfersk-? 46.212.155.113 31. mai 2016 kl. 12:54 (CEST)